¶Innholdsfortegnelse
¶Kjappe fakta
- Hannhunder har en mankehøyde på 65–72 cm og tisper 60–68 cm ifølge FCI-standarden.
- Daglige turer og regelmessige arbeidsoppgaver tilpasset hundens alder og fysiske form.
- Børst den tette pelsen med underull regelmessig, særlig i røyteperiodene.
- 8–11 år, ifølge AKCs anslag for rasen.
- En aktiv eier med tid og plass til en stor, vaktsom brukshund.
¶Utseende og pels
Grosser schweizer sennenhund er den største av de fire sveitsiske sennenhundrasene. Den ble brukt som trekkhund, gjeterhund for storfe og vakthund på gården. Den har en kraftig benbygning og effektive bevegelser. Rasen knytter seg tett til familien og trenger tidlig trening for å bli enkel å håndtere i hverdagen.
Hunden er stor og kraftig, med dyp brystkasse, sterke ben og velutviklet muskulatur. Den tette pelsen har svart grunnfarge, rødbrune tegninger over øynene og på kinnene og bena, samt hvite tegninger blant annet på brystet og i ansiktet. Under dekkpelsen ligger et tykt lag underull.
Børst oftere når hunden røyter underull. Venn valpen til kloklipp, tannpuss og kontroll av potene. En stor hund som står rolig, gjør det regelmessige stellet enklere.
¶Temperament og personlighet
En grosser schweizer sennenhund er ofte svært knyttet til familien og følger oppmerksomt med når det kommer folk, eller når aktivitetsnivået rundt den endrer seg. Gi hunden positive erfaringer med vanlige hverdagssituasjoner, og øv inn rolige rutiner når dere får besøk. Spør oppdretteren hvordan voksne slektninger reagerer på fremmede.
¶Trening og mosjon
Turer og trening som bygger på samarbeid, passer godt for en frisk, voksen hund. Spor og lydighet gir variasjon. Trekkarbeid gjenspeiler rasens opprinnelige oppgave. Lær av en erfaren instruktør, og øk belastningen gradvis når hunden er fullt utvokst. Begynn tidlig med å trene på å gå med slakt bånd, innkalling og rolige passeringer.
¶Helse
Svenska Kennelklubben trekker frem blant annet hofte- og albueleddsdysplasi, osteokondrose i skulderen, epilepsi og magedreining som helseutfordringer. Be om å få se dokumenterte resultater fra foreldrenes leddundersøkelser, og spør hvordan det har gått med eldre slektninger. Den svenske raseklubbens avlsstrategi gir bakgrunnsinformasjon om oppfølgingen av rasens helse. Helseopplysninger fra flere hunder i slekten gir et bredere bilde enn ett enkelt undersøkelsesresultat.
¶Historie og opprinnelse
Sveitsiske bønder og håndverkere trengte en hund som kunne trekke lass, drive storfe og holde vakt på gården. På en utstilling i 1908 identifiserte Albert Heim to hunder som representanter for en eldre brukshundtype. Den sveitsiske kennelklubben anerkjente rasen som en egen rase i 1909. FCI publiserte den første rasestandarden i 1939.
¶Å leve med rasen
Vurder hvordan en stor hund vil komme seg frem i trapper, i bilen og gjennom passasjer hjemme, og om hvileplassene er store nok. Planlegg hvordan du kan transportere og hjelpe hunden hvis den blir syk eller gammel. Gi den et rolig sted å hvile når dere har besøk. Voksne bør følge med på samspillet mellom hunden og små barn, særlig der det er trangt om plassen. En vennlig og ivrig hund av denne størrelsen kan lett komme borti noen.
¶Egenskaper
¶Ofte stilte spørsmål
¶Sammenligninger med andre raser
Sammenlign Grosser schweizer sennenhund med andre raser og se forskjeller i temperament, aktivitetsnivå og stell for å ta et trygt valg. Vis alle sammenligninger

