Broholmer

¶Innholdsfortegnelse

¶Kjappe fakta

Stor, rolig dansk molossertype, opprinnelig avlet som gårds- og jakthund og vokter
Dypt hengiven familiehund som knytter sterke bånd til både folk og hjem
Naturlig årvåken og beskyttende, men som oftest mild og stødig i hverdagen
Moderat mosjonsbehov til å være så stor, men trenger mye mental stimulering og sosialt samvær
Sjeldsynt utenfor Skandinavia, med gjennomtenkt avl der helse, gemytt og stabile nerver står i sentrum

¶Utseende og pels

Broholmeren er en stor, kraftig hund som umiddelbart gir inntrykk av rolig styrke og soliditet. Ved første øyekast kan den minne om en mastiff eller en stor labrador, men broholmeren har et helt eget, særpreget uttrykk. Kroppen er rektangulær – litt lengre enn høy – med bred, dyp brystkasse og sterk, rett rygg. Beinstammen er kraftig uten å virke tung eller klossete, og helhetsinntrykket skal være en funksjonell arbeidshund som beveger seg lett, ikke en tung utstillingshund.

Voksne hanner er imponerende store, mens tispene er noe mindre og ofte litt mer edle i uttrykket. Til tross for størrelsen skal en godt bygget broholmer bevege seg overraskende smidig, med rolige, uanstrengte bevegelser. I skritt og trav bæres hodet ofte ganske lavt, noe som gir hunden et rolig, litt alvorlig preg. Når den er oppmerksom, løftes hodet og hele silhuetten blir mer majestetisk.

Hodet er bredt og rektangulært, med kraftig snuteparti som er noe kortere enn skallen. Stoppen er tydelig, men ikke skarp. Ørene er middels store, trekantede og henger tett inntil kinnene, slik at de rammer inn ansiktet mykt. De mørke, uttrykksfulle øynene er et av rasens mest sjarmerende trekk. Blikket skal være mildt og ettertenksomt, aldri skarpt eller nervøst. Halen er tykk ved roten og bæres vanligvis hengende i hvile. Når hunden er interessert eller i bevegelse, løftes halen i en myk bue, men den skal ikke legges over ryggen.

Pelsen er kort, tett og ligger forholdsvis glatt inntil kroppen, med en fyldig underull som gir god beskyttelse mot vind og vær. Den er verken lang eller fluffy, men isolerer overraskende godt i ulike klima. Vanlige farger er:

Gult i ulike nyanser, ofte med sort maske
Rød eller rødbrun
Tigret, der mørke striper ligger over lysere bunnfarge

Små hvite tegninger kan forekomme på bryst, poter og haletipp og er tillatt i rasestandarden. Mange hunder har tydelig mørk maske og skygger i ansiktet, noe som forsterker det alvorlige, nesten løveaktige uttrykket.

Pelsstellet på en broholmer er ganske enkelt – heldigvis, med tanke på størrelsen. En grundig børsting én gang i uken, for eksempel med en gummistrigle eller en mild slicker-børste, holder som regel for å fjerne løs pels og gi glans. I røyteperiodene vår og høst kan det være behov for hyppigere børsting for å holde underullen i sjakk. Broholmeren røyter, og hårene vil samle seg på gulv og møbler, så eiere som liker et helt hårfritt hjem må både ha god støvsuger og en avslappet innstilling.

Bading bør gjøres ved behov, ikke for ofte. For hyppig vask kan fjerne de naturlige oljene i hud og pels. Et bad med lunkent vann og mild hundesjampo et par–tre ganger i året – eller når hunden har rullet seg i noe udelikat – er som regel nok. Følg med på ørene og området rundt leppene, der fukt og smuss lett kan samle seg. Regelmessige øresjekker og forsiktig rengjøring kan forebygge infeksjoner.

På grunn av vekten er det viktig å holde klørne godt trimmet. For lange klør påvirker både bevegelsesmønster og belastning og kan gi ubehag. Sjekk klør hver annen til tredje uke og klipp ved behov. Følg også med på huden mellom tærne, særlig i våte og sølete perioder, og tørk potene godt etter lange turer for å unngå irritasjon.

¶Lynne og personlighet

Broholmeren er først og fremst en familievokter med et svært stødig og jordnært gemytt. Hjemme beskrives den ofte som rolig, verdig og stillferdig kjærlig. Den knytter seg sterkt til sine mennesker og vil gjerne være i nærheten. Mange broholmere er rene “skygger” – de følger eieren fra rom til rom og legger seg der familien er. Til tross for størrelsen forsøker de ofte å rulle seg sammen ved føttene dine, eller hvile det tunge hodet i fanget for å ta imot rolig kos.

Med barn er en godt oppdratt broholmer vanligvis tålmodig, tolerant og beskyttende. Det rolige sinnet gjør at den sjeldnere blir overtent rundt barn enn mer høyaktiverte raser. Samtidig gjør størrelsen at tilsyn alltid er viktig, spesielt med små barn som kan være brå eller ustø. Broholmeren vil sjelden reagere aggressivt om et barn er klønete, men det er alltid de voksnes ansvar å lære barna respektfull behandling og å lese hundens signaler. Når barn lærer å være snille og hensynsfulle, vil broholmeren ofte bli en pålitelig, våken følgesvenn som helst ligger i nærheten og holder øye med “sine” unger.

I hverdagen kan man se på broholmeren som en rolig observatør. Den er verken hyperaktiv eller nervøs av natur. Fremmede blir ofte møtt med stille reservasjon. På egen eiendom er den naturlig beskyttende uten å trenge spesifikk vakttrening. En typisk broholmerreaksjon på noe uvanlig er å stille seg mellom familien og det som skjer, observere nøye og eventuelt varsle med et dypt, bærende bjeff. Den handler sjelden overilt – ettertenksomhet og selvkontroll er en viktig del av rasens karakter. Trygghet og stabilitet er helt grunnleggende egenskaper, og seriøse oppdrettere legger stor vekt på dette.

Med gjester som er ønsket inn, roer broholmeren seg vanligvis når den ser at alt er under kontroll. Noen forblir reserverte og rolige rundt fremmede, og liker ikke nødvendigvis mye oppmerksomhet, mens andre blir ganske sosiale etter en ordentlig introduksjon. Dette handler ofte både om individets personlighet og om tidlig sosialisering. Det den aldri skal være, er grunnløst redd eller aggressiv.

Overfor andre hunder er broholmere ofte høflige, men ikke spesielt lekne, særlig når de er voksne. Hanner kan være bestemte overfor andre store hanner dersom sosialiseringen har vært mangelfull, og størrelsen gjør at konflikter fort blir alvorlige. Gode introduksjoner, valpekurs og jevnt over positive erfaringer med andre hunder bidrar til en balansert voksenhund. Mange broholmere lever utmerket sammen med en annen hund i huset, særlig når temperamentene stemmer og eier er tydelig på regler.

Forholdet til katter og smådyr varierer. Noen broholmere lever fredelig med katter de har vokst opp sammen med og ignorerer dem nærmest. Andre har mer utpreget jaktlyst og vil jage. Planlegger du en husholdning med flere arter, må introduksjonen være gradvis og godt overvåket, og man kan aldri automatisk forvente at en stor vokterrase vil være snill med små dyr.

Typiske utfordringer for eiere handler ofte om størrelse og det sterke behovet for nærhet. Dette er ikke en rase som trives med lange dager alene. En broholmer som kjeder seg, er ensom eller får for lite stimulering, kan bli bråkete, destruktiv eller stresset. Bjeffet er dypt og kraftig, så det er viktig å forstå og trene på bjeffkontroll. Rasen kan også være litt sta – ikke på en dramatisk måte, men ved at den rolig overser kommandoer som virker meningsløse for den. Mild konsekvens og tydelige rammer fra tidlig alder er avgjørende. Får du først hundens respekt og tillit, får du en hengiven, stødig følgesvenn med en lojalitet som gjør stort inntrykk.

¶Trening og mosjon

Å trene en broholmer handler like mye om relasjon som om kommandoer. Hunden er intelligent, men ikke en “arbeidsmaskin” som trenger kontinuerlige oppgaver. Tanken er mer rolig og ettertenksom. Den responderer best på trygg, rolig ledelse og tydelig struktur i hverdagen. Harde metoder, kjefting og fysisk avstraffelse er unødvendig og kan ødelegge tilliten som er helt sentral for denne rasen.

Positiv forsterkning er nøkkelen. De fleste broholmere er matmotiverte og jobber gjerne for godbiter, mild ros og fysisk kontakt. Korte, fokuserte økter fra valpestadiet legger grunnlaget for en veloppdragen voksenhund. Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli, innkalling og pent i bånd bør innføres så snart valpen kommer i hus. Siden de vokser raskt, er det spesielt viktig å lære gode båndvaner tidlig. En voksen broholmer som drar, er svært tung å håndtere – selv for en sterk person.

Tidlig sosialisering er like viktig som lydighet. En broholmervalp bør møte et bredt utvalg mennesker, miljøer og kontrollerte situasjoner på en positiv måte. Tur til rolige utekafeer, små byturer i ulike nabolag og vennlige møter med veloppdragne hunder bidrar til en trygg, stabil voksen. Målet er ikke at den skal elske alle, men at den lærer at verden er ufarlig – og at du som eier har kontroll.

Når det gjelder mosjon, har broholmeren moderate behov til å være så stor. Du skal ikke løpe maraton, men det er heller ikke en ren sofahund. En voksen broholmer trives ofte med:

To til tre rolige turer daglig, à ca. 30–45 minutter
Jevnlige muligheter til å trave fritt i trygt, inngjerdet område
Korte lekestunder, som mild apport eller enkle søksleker

Som valp og unghund er det avgjørende å skåne leddene i vekstperioden. Broholmeren er tung, og for mye hopping, trappeløping eller langdistanseløp kan overbelaste hofter og albuer. En god tommelfingerregel er flere korte, alderspassede turer og masse mental stimulering fremfor lange, harde økter. La valpen hvile når den vil, og unngå å “trene trøtt”.

Voksne broholmere liker særlig aktiviteter som gir både hode- og kroppstrim. For eksempel:

Nesesøk, som å gjemme godbiter eller leker i hage eller hus
Enkle sporøvelser, der hunden følger et spor lagt av et familiemedlem
Hverdagslydighet i praktiske situasjoner – f.eks. å trene ro og selvkontroll i bymiljø
Skånsomme hundeaktiviteter med kontrollert bevegelse, avhengig av individet

De fleste kan være med på korte løpeturer, særlig i kjølig vær, men bygning og vekt passer dårlig til hard jogging eller sykkelturer over lengre distanser. Svømming kan være flott, skånsom trening om hunden liker vann og blir introdusert på en trygg måte.

Konsekvens er selve grunnregelen i treningen. Denne rasen trives best med klare regler og faste rutiner. Vil du ikke ha 60–70 kilo hund i sofaen, må regelen gjelde fra dag én. Lar du den tigge ved bordet “bare denne ene gangen”, kommer broholmeren til å huske det – og fortsette å prøve. Mange eiere har god nytte av å lære et solid “gå på plassen din” og “vent” for å håndtere hunden i en travel hverdag.

Med riktig blanding av mental trening og moderat fysisk aktivitet blir en broholmer som regel en rolig, avslappet tilstedeværelse i hjemmet. En understimulert broholmer vil derimot finne på sin egen underholdning – alt fra hageombygging til møbeltygging. Trening bør derfor ikke ses på som en plikt, men som en pågående dialog som holder hunden fornøyd og i balanse.

¶Helse

Broholmeren regnes som en robust rase, men som alle store og gigantiske hunder har den noen helseutfordringer som ansvarlige eiere og oppdrettere må være bevisste på. God avl, jevnlige veterinærkontroller og fornuftig daglig stell betyr mye for å ivareta helsen til disse imponerende hundene.

Leddhelse er et hovedtema, særlig hofteleddsdysplasi og albuedysplasi. Dette er utviklingsforstyrrelser i leddene som kan gi smerter, halthet og senere leddgikt. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyrene for hofter og albuer, og viser åpent resultatene til valpekjøpere. Som eier kan du bidra ved å styre mosjonen for en ung hund, holde den slank og unngå glatte gulv som kan føre til fall og overbelastning.

En annen alvorlig tilstand som ofte rammer store, dypbrystede raser er magedreining (gastrointestinal dilatasjon og torsjon – “bloat”). Da fylles magesekken med gass og kan vri seg, slik at blodtilførselen kuttes. Tilstanden er livstruende og krever øyeblikkelig operasjon. For å redusere risikoen følger mange eiere disse rådene:

Gi to–tre mindre måltider om dagen i stedet for ett stort
Unngå hard aktivitet rett før og etter måltid
Bruk hevede matskåler kun etter anbefaling fra veterinær – meningene er delte
Lær deg tidlige symptomer på bloat: forsøk på brekninger uten å få opp noe, oppblåst buk, uro, smerte

Noen broholmere kan også være utsatt for hjertesykdommer, som dilatert kardiomyopati (DCM), slik man ser hos flere store molosseraser, men forekomsten varierer mellom linjer. Hjertescreening av avlsdyr med ultralyd der det er mulig, er derfor viktig. Jevnlige helsesjekker av voksne hunder gjør at man kan oppdage tidlige tegn. Som eier bør du være oppmerksom på redusert utholdenhet, hoste eller uvanlig tretthet og ta det opp med veterinær.

Som mange store raser kan broholmeren få slitasjelidelser i ledd og rygg med alderen. Å holde hunden slank er blant det viktigste du kan gjøre for å skåne både ledd og hjerte. Overvekt gir ekstra belastning på skjelett, ledd og organer. Et godt fôr tilpasset store raser, spesielt i vekstperioden, støtter riktig utvikling. Oppdretter og veterinær kan gi råd om passende fôr og fôringsrutiner.

Vanlige helseundersøkelser som seriøse oppdrettere benytter, omfatter:

Hofte- og albuerøntgen gjennom offisielle programmer
Hjerteundersøkelse hos hjertespesialist, ofte inkludert ultralyd
Øyelysning hvis rasemiljøet anbefaler dette
Systematisk vurdering av gemytt og mentalitet – mental stabilitet regnes som en del av helheten hos rasen

Forventet levealder på broholmer er rundt 8–10 år, som er relativt normalt for en så stor hund. Enkelte blir eldre med god pleie og litt flaks. Eiere kan bidra til lengre og bedre liv ved å prioritere forebyggende helse: regelmessig parasittkontroll, årlige helsesjekker, tannstell, og å ta halthet eller atferdsendringer på alvor og oppsøke hjelp tidlig.

Også miljø og daglige rutiner spiller inn. På grunn av vekten bør broholmere ha myke, støttende liggeplasser. Harde gulv kan gi liggesår på albuer og haser, særlig hos eldre hunder. Antisklimatter i utsatte områder i huset reduserer risiko for fall. I varmt vær er de utsatt for overoppheting, så turer bør legges til kjølige tidspunkt på dagen, med skygge og rikelig tilgang på friskt vann.

Gjennom bevisst avl, gjennomtenkt valg av oppdretter og samvittighetsfullt daglig stell kan mange helseproblemer reduseres eller håndteres. Som valpekjøper bør du stille spørsmål om helseundersøkelser, levealder i linjene og eventuelle kjente utfordringer. En ansvarlig oppdretter er åpen og ærlig – og vil være en ressurs gjennom hele hundens liv.

¶Historie og opprinnelse

Broholmeren er en av Danmarks nasjonalskatter, med røtter flere hundre år tilbake i tid. Den tilhører familien av store molossere som fantes over store deler av Europa, brukt som voktere på gods og gårder, og tidvis til jakt på storvilt. I Danmark utviklet disse hundene seg til en egen type, knyttet til adelige slekter og større eiendommer.

Rasen har navn etter godset Broholm på Fyn. På 17- og 1800-tallet spilte lensgreve Niels Frederik Bernhard Sehested en nøkkelrolle i utviklingen og konsolideringen av det som senere ble kjent som broholmer. Han samlet store hunder fra hele landet og avlet målrettet for bestemte egenskaper. Målet var en kraftig, men behersket vokter som kunne beskytte eiendom, være med på jakt på hjort og annet storvilt, og likevel være håndterlig i dagliglivet.

De tidlige broholmerne ble verdsatt for mot, sterk vaktinstinkt og rolig oppførsel overfor kjente. De var et vanlig syn på herregårder og større gårdsbruk, hvor de passet porter, tun og buskap. Rollen var å være et tydelig, avskrekkende nærvær og å stå imot ved behov. Samtidig levde de tett på både familie og gårdsfolk, så et stødig gemytt var helt avgjørende.

Som for mange tradisjonelle brukshunder endret alt seg i takt med samfunnsutviklingen. Industrialisering, to verdenskriger og endringer i landbruk og eiendomsforhold gjorde at de store vokterhundene forsvant fra mange steder. Midt på 1900-tallet var broholmeren så sjelden at den ble regnet som nærmest utdødd. Bare noen få hunder som minnet om den gamle typen, fantes igjen på landsbygda.

På 1970-tallet startet en gruppe engasjerte danske hundefolk, i samarbeid med Dansk Kennel Klub, et målrettet arbeid for å rekonstruere og redde rasen. De reiste rundt i landet på jakt etter hunder som stemte med gamle beskrivelser og bilder. Målrettet avl, strenge kriterier og nøye dokumentasjon lå til grunn for gjenoppbyggingen av bestanden. Den nystartede raseklubben fikk en sentral rolle i å sikre både helse og gemytt.

Målet var ikke å skape en moderne moteriktig utstillingshund, men å bevare et stykke dansk kulturarv. Fokus lå på de opprinnelige kvalitetene: stor, men funksjonell kropp, et rolig og stabilt vesen, og et medfødt instinkt for å vokte hjem og familie. Etter hvert ble broholmeren igjen godkjent som offisiell rase, med en standard som speiler disse historiske røttene.

I dag er broholmeren fortsatt relativt sjelden utenfor Skandinavia, men det finnes mindre populasjoner i flere europeiske land og enkelte andre steder i verden. Moderne broholmere er først og fremst familiehunder og voktere. Noen deltar også i aktiviteter som lydighet, spor og mentaltester som viser deres bruksegenskaper. I Danmark har rasen en spesiell plass som symbol på tradisjonelt landsbyliv og nasjonal historie.

Gjennom tidene har én ting vært konstant: kjernen i broholmerens karakter. Enten den står ved porten til et gammelt gods eller ligger på stuegulvet i et moderne hjem, er hovedoppgaven den samme – å passe på, være til stede og dele livet tett med sine mennesker. Forstår man denne bakgrunnen, blir det tydelig hvorfor rasen er så sterkt knyttet til familien, og hvorfor ro, stabilitet og selvkontroll er helt sentralt i rasestandarden.

¶Å leve med rasen

Å leve med en broholmer er en rik opplevelse, men også et stort ansvar som ikke bør tas lett på. Dette er ikke en leilighetshund for førstegangseier som “bare vil ha en stor og tøff hund”. Det ideelle hjemmet er et sted der man setter pris på den rolige tilstedeværelsen, respekterer behovene til en vokterrase og er villig til å håndtere en stor og sterk hund på en ansvarlig måte.

Plass er en viktig faktor. En broholmer kan tilpasse seg ulike boforhold så lenge behovene dekkes, men vil ha det best i et hjem med nok rom til å bevege seg naturlig. Hus med inngjerdet hage er ideelt, slik at hunden kan patruljere litt, slappe av ute og strekke på beina. Gjerdene må være høye og solide nok til en hund av denne størrelsen. Usynlige gjerder anbefales sjelden til vokterraser, da de ikke hindrer folk eller dyr i å komme inn på eiendommen.

Innendørs velger broholmeren gjerne et sentralt sted der den har oversikt over familien. Du bør planlegge for:

En stor, tykk seng eller madrass på et rolig, men sentralt sted
God gulvplass så hunden kan snu seg og legge seg komfortabelt
Antiskli-underlag eller tepper for bedre fotfeste, særlig når hunden blir eldre

Rasen er svært menneskeorientert. En broholmer som står alene hjemme hele arbeidsdager fem dager i uken, vil ofte bli stresset og utvikle uønsket atferd. Har du travel hverdag, bør du tenke gjennom løsninger som hundelufter, dagpass som kjenner store vokterraser, eller å fordele ansvaret i familien. En broholmer vil være en del av det daglige livet, ikke en pynt i hagen.

Økonomisk er det dyrere å holde en stor hund enn mange forestiller seg. Du bør budsjettere for:

Kvalitetsfôr til stor rase – de spiser en god del
Regelmessig veterinærtilsyn, vaksiner og forebyggende behandlinger
Mulige ekstrautgifter til spesialundersøkelser av ledd eller hjerte
Solid utstyr: brede halsbånd, kraftige kobbel, sikre seler
Store senger, eventuelt bur og sikre transportløsninger som bilbur eller bagasjeromsgrind
Ofte høyere priser på kennel/passetjenester, pga. størrelse

Der det er tilgjengelig, er forsikring ofte en god investering for en så stor rase – særlig fordi behandling av for eksempel magedreining kan være kostbar.

Hverdagen med en godt oppdratt broholmer er stort sett rolig og forutsigbar. Dagen kan begynne med en jevn tur i nærområdet, der den hilser nøkternt på kjente. På dagtid hviler den mens du kanskje jobber hjemme, tar en runde i hagen innimellom, eller legger seg ved siden av skrivebordet. Senere på dagen kan dere ta en ny tur, trene litt på hverdagslydighet, eller leke en økt med søk. Kvelden tilbringes gjerne i nærheten av familien, lyttende og observerende heller enn krevende.

Man bør imidlertid være forberedt på unghundperioden, som kan være krevende. Fra cirka 6 måneder til 2 år vokser broholmere voldsomt og kan teste grenser. En ung hund som ikke helt skjønner sin egen størrelse, kan velte ting, dulte inn i folk og dra i båndet. Dette er perioden der konsekvent trening, tålmodighet og litt humor er helt nødvendig. De som legger ned arbeidet i denne fasen, får igjen en voksen hund som er en sann fornøyelse å leve med.

Besøk og sosiale situasjoner må også planlegges. Ikke alle synes det er behagelig å få en stor, våken hund rett i døra. God håndtering kan være å lære hunden å gå på plassen sin når det ringer på, bruke grind for å skille hund og gjester i starten, og sørge for rolige, kontrollerte introduksjoner. Du har alltid ansvaret for at både din hund og andre mennesker føler seg trygge.

Reising og ferie krever mer planlegging enn med en liten hund. Ikke alle hoteller, utleiesteder eller kollektivtransportløsninger tar imot store raser, og enkelte land eller regioner har restriksjoner på molossetyper. God innkalling, pene båndvaner og evne til å slappe av på nye steder gjør det langt enklere å ta hunden med på tur.

I bunn og grunn handler livet med en broholmer om et sterkt partnerskap. Dette er en hund som stille følger deg gjennom hverdagen, vokter hjemmet ditt og leser sinnsstemningen din bedre enn du tror. Til gjengjeld forventer den tid, lederskap og omsorg. For den rette personen eller familien – som ønsker en rolig, hengiven vokter mer enn en hyperaktiv sportshund – kan broholmeren bli en helt enestående følgesvenn og et dypt verdsatt familiemedlem.

¶Egenskaper

Barnevennlig

Stille

Kjempestor

Egenskap	Verdi
Rasetype	Renras
Aggressivitet	3/5
Barnevennlig	4/5
Energivå	3/5
Røyting	3/5
Helse	4/5
Intelligens	3/5
Pelspleiebehov	3/5
Læreevne	3/5
Bjeffenivå	2/5
Høyde	65 – 75 cm
Vekt	40 – 70 kg
Forventet levealder	10 – 13 år

¶Ofte stilte spørsmål

Hva slags temperament har Broholmeren overfor familie og fremmede?

Dette er som regel en rolig, trygg og svært hengiven familiehund som knytter sterke bånd til husstanden sin. Den er ofte mer reservert og årvåken overfor fremmede enn utadvendt, noe som gjenspeiler dens tradisjonelle rolle som vakthund. God sosialisering fra ung alder er viktig for å forebygge at den blir for beskyttende.

Er Broholmer et godt valg for førstegangs hundeeiere?

Det stabile lynnet gjør at rasen ofte tåler en del, men størrelse, styrke og beskyttelsesinstinkt kan være krevende for eiere uten erfaring med store hunder. Førstegangseiere må være forberedt på å legge ned tid i konsekvent trening, tidlig sosialisering og tydelige regler. Det er spesielt viktig å samarbeide med en seriøs oppdretter og en erfaren hundetrener.

Hvor mye mosjon trenger en Broholmer, og hvilken type passer best?

Selv om dette er en stor hund, er den ikke spesielt energisk, men den trenger jevnlig, moderat mosjon for å holde seg i form og mentalt balansert. Daglige turer kombinert med litt fri bevegelse i et trygt, inngjerdet område er som regel tilstrekkelig. Høyt belastende aktiviteter som gjentatt hopping eller tvungen løping bør begrenses, spesielt mens hunden fortsatt vokser.

Hva er de vanligste helseproblemene hos broholmere?

Som mange andre gigantiske raser er de utsatt for hofte- og albuedysplasi og kan være i risiko for magedreining, også kalt oppblåst mage (bloat). Noen linjer kan også ha hjerteproblemer og leddplager på grunn av rask vekst. Helseundersøkte foreldre, nøye vektkontroll og riktig mosjon kan bidra til å redusere disse risikoene.

Hvor mye pelsstell trenger en Broholmer, og røyter de mye?

Den korte, tette pelsen er forholdsvis lettstelt og trenger som regel bare en ukentlig børsting for å fjerne løse hår og fordele hudens naturlige oljer. De røyter sesongvis og kan miste betydelige mengder hår i røyteperiodene. Regelmessig klipping av klør, sjekk av ører og tannstell er fortsatt viktig på grunn av størrelsen og den lange levealderen.

Kan en Broholmer bo i leilighet eller et lite hus?

Størrelsen er den største utfordringen, ikke aktivitetsnivået. En stor, rolig hund som dette kan tilpasse seg leilighet så lenge det er nok gulvplass, trygg tilgang til heis eller trapper, og en forutsigbar rutine med turer utendørs. Mange individer vil likevel trives bedre i et hjem med enkel tilgang til en sikkert inngjerdet hage.

Hvor beskyttende er broholmeren, og egner den seg som vakthund?

Rasen ble historisk brukt som vakthund og eiendomsverner, så en naturlig beskyttelsesinstinkt er vanlig. De fleste individer er ikke aggressive av natur, men de er årvåkne, imponerende og vil reagere hvis de oppfatter en reell trussel. Tydelig trening og god sosialisering er avgjørende, slik at de lærer å skille vanlige situasjoner fra reell fare.

Hva bør jeg vite om Broholmer-valper og veksten deres?

Valper vokser veldig raskt og blir tunge, kraftige voksne, noe som belaster leddene som fortsatt er i utvikling. De bør holdes slanke, få et fôr som er tilpasset store raser, og beskyttes mot for mye hopping og trappegåing det første leveåret for å skåne hofter og albuer. Kontrollert, jevn vekst er sunnere enn å presse for å oppnå maksimal størrelse.

Er broholmere gode med barn og andre kjæledyr?

Mange er tålmodige og milde med barn i egen familie, så lenge samværet skjer under tilsyn og på en respektfull måte. Den store størrelsen gjør at de lett kan velte små barn ved et uhell, så tilsyn er alltid viktig. Med riktige introduksjoner og god trening lever de som regel godt sammen med andre hunder og kjæledyr, selv om noen kan være litt tilbakeholdne overfor fremmede dyr.

Hvor sjelden er broholmeren, og hvordan påvirker det muligheten til å finne valp?

Den er fortsatt en relativt sjelden rase utenfor hjemregionen sin, med en liten verdensbestand og begrensede avlsprogrammer. Dette kan bety ventelister, høyere reisekostnader og at du må være fleksibel med både tidspunkt og sted når du leter etter valp. Det er spesielt viktig å velge en oppdretter som prioriterer helsetesting og et stabilt gemytt i en liten genpool.