Dvergschnauzer til salgs

De er som regel kjærlige, robuste og lekne, noe som gjør dem til et godt valg for mange familier. De fleste liker å være sammen med barn og klarer å henge med i aktiv lek, men de kan være ganske vokale og kan reagere på hardhendt behandling. Tilsyn og å lære barna å respektere hundens grenser er viktig, som hos alle raser.

Denne rasen har en tendens til å være ganske pratsom og vil ofte bjeffe for å varsle eierne om lyder eller bevegelser rundt hjemmet. Systematisk trening, tidlig sosialisering og nok mental og fysisk stimulering kan i stor grad redusere plagsom bjeffing. Å lære inn en tydelig «stille»-kommando og å unngå å belønne bjeffing ved et uhell, er spesielt nyttig.

De er energiske og trenger som regel minst 45–60 minutter med daglig aktivitet, fordelt på turer og lekestunder. I tillegg til fysisk mosjon har de godt av hjernetrim som treningsleker, nesearbeid eller aktivitetsleker. Uten nok mulighet til å få utløp for både energi og intelligens, kan de bli støyende eller krevende.

Den doble pelsen røyter lite, men trenger jevnlig stell for å holde seg sunn og velstelt. De fleste familiehunder klippes hver 6. til 8. uke, og børstes flere ganger i uken for å unngå floker i skjegg, ben og beheng. Øyenbryn og skjegg må også rengjøres ofte, og noen eiere lærer seg trimming med håndstripping for å bevare den strie pelsteksturen.

De røyter svært lite, noe som kan være en fordel for enkelte allergikere, men ingen hund er helt allergivennlig. Flass og spytt kan likevel utløse reaksjoner hos sensitive personer. Det er viktig å tilbringe tid med rasen før man bestemmer seg, og å være nøye med stell og rengjøring i hjemmet for å holde allergiplagene nede.

De har høyere risiko enn mange andre raser for tilstander som pankreatitt, hyperlipidemi, urinsteiner og visse øyesykdommer. De kan også utvikle hormonelle sykdommer som diabetes, og av og til lever- eller hjerteproblemer. Å velge en oppdretter som helsesjekker avlsdyrene, samt å holde hunden i sunn vekt med riktig fôr og jevnlige veterinærkontroller, kan redusere risikoen og bidra til å oppdage problemer tidlig.

Denne rasen har økt risiko for høye blodfetter og pankreatitt, som kan utløses eller forverres av fet, rik mat og matrester fra bordet. Mange veterinærer anbefaler et jevnt, moderat fettinnhold i fôret og å unngå brå fôrskifter. Eiere bør være forsiktige med godbiter og kontakte veterinær ved tegn på oppkast, magesmerter eller nedsatt appetitt.

Den lille størrelsen og det moderate aktivitetsnivået gjør dem godt egnet til leilighetsliv, så lenge behovet for mosjon og mental stimulering blir dekket. Den største utfordringen er tendensen til å bjeffe på lyder i oppgangen eller utenfor. God lydisolasjon, trening for å begrense bjeffing og daglige turer og lek er avgjørende for et harmonisk liv i leilighet.

De er menneskeorienterte og følger ofte gjerne etter eierne sine, men mange kan venne seg til å være alene en del av dagen med riktig trening. Hvis du venner hunden gradvis til alenetid, gir trygge tyggeleker og mental aktivisering og holder en forutsigbar rutine, kan det bidra til å forebygge uro og angst. Hunder som blir stående alene i mange timer hver dag, kan bli rastløse, kjede seg eller begynne å lage mye lyd.

De er intelligente og som regel ivrige etter å gjøre deg til lags, noe som gjør dem mottakelige for positiv, belønningsbasert trening. Samtidig er mange sterke i viljen, til tider sta, og kan teste grenser, spesielt i ungdomsfasen. Konsekvens, klare regler og regelmessige, korte treningsøkter fra tidlig alder bidrar til å forebygge problemer som overdreven bjeffing og påtrengende atferd.