Dachshund til salgs

De har en lang rygg og korte bein, noe som øker risikoen for skiveprolaps i ryggen. Du kan redusere risikoen ved å holde dem slanke, unngå mye trappegåing og høye hopp, og støtte ryggen når du løfter dem. Det hjelper også å bruke ramper opp til møbler og å velge moderat, jevnlig mosjon fremfor aktiviteter med mye hard belastning. Selv med god oppfølging vil likevel noen individer få ryggproblemer, så det er lurt med dyreforsikring og tidlige veterinærkontroller.

De er små, men ble opprinnelig avlet for jakt, så de fleste har mer energi enn folk forventer. Vanligvis trenger de et par raske turer om dagen, pluss lek og tid til å snuse, ikke bare en kjapp tur ut i hagen. Mental trening som søkeleker og lydighet er minst like viktig som fysisk aktivitet. For mye mosjon på unge valper eller å tvinge dem til lange løpeturer kan belaste ledd og rygg, så det handler om å finne en god balanse.

De kan være fantastiske familiehunder, men passer ikke alltid like godt i svært røffe eller støyende hjem. Mange er kjærlige og lekne, men de liker ikke å bli håndtert hardt og kan nappe hvis et barn drar i dem, klemmer for hardt eller overser tydelige advarselssignaler. Tilsyn og det å lære barna hvordan de skal være milde og respektfulle i samspill med hunden, er helt avgjørende. Familier som respekterer hundens behov for eget rom og tar hensyn til hvor skjør den kan være, har som regel et godt forhold til denne rasen.

De ble avlet for å jobbe selvstendig under bakken, noe som gjør at de liker å ta egne avgjørelser. Dette kan oppfattes som stahet, særlig når det gjelder innkalling og renslighetstrening. Konsekvente regler, korte og positive økter og svært attraktive belønninger fungerer som regel bedre enn korrigeringer. Mange blir riktig flinke til å trene når eieren er tålmodig, kreativ og veldig konsekvent.

Mange er naturlig vokale vakthunder og vil bjeffe på lyder, forbipasserende og andre dyr. Tidlig trening for å lære en «stille»-kommando og nøye håndtering av triggere kan holde bjeffingen på et fornuftig nivå. Kjedsomhet og mangel på mosjon gjør det verre, så mental aktivisering er viktig. Folk som bor i leilighet eller tett på naboer bør legge en plan for å jobbe med dette fra dag én.

Korthårede hunder er som regel enklest å stelle, men de røyter likevel og trenger jevnlig børsting. Langhårede hunder har ofte et litt mykere, noen ganger roligere lynne og må børstes ofte for å unngå floker og tover. Strihårede hunder har gjerne et mer røft, terrieraktig temperament og trenger jevnlig røyting eller klipping i tillegg til vanlig børsting. Enkelte linjer og hvor godt hunden er sosialisert betyr mer enn pelslengden, men pelstype gir likevel noen generelle tendenser.

Den lille størrelsen gjør dem godt egnet for leiligheter, så lenge de får nok fysisk og mental stimulering. De største utfordringene er bjeffing og følsomhet for lyder i oppgangen. God lydisolering, daglige turer og tidlig trening på lyder ved dører og vinduer er viktig. De bør ikke være alene gjennom veldig lange arbeidsdager uten selskap eller pauser.

Mange lever fredelig sammen med katter og andre hunder dersom de vokser opp sammen og introduseres på en gjennomtenkt måte. De har imidlertid en sterk jaktinstinkt, så små kjæledyr som gnagere eller kaniner er ofte ikke trygge rundt dem. Selv vennlige individer kan sette etter noe som løper. Sikkre bur/innhegninger og tilsyn ved samvær er helt nødvendig hvis du har smådyr i hjemmet.

Korthårede hunder trenger ukentlig børsting, klipping av klør, rengjøring av ører og et bad innimellom. Langhårede og ruhårede typer må børstes oftere for å unngå floker, og noen ruhårede trenger i tillegg profesjonell pelsstell eller håndstripping. Alle typer har lett for å få skitne ører og tannproblemer, så ørepleie og tannpuss er viktig. Regelmessig stell er også en fin anledning til å sjekke etter hudproblemer og kuler.

De lever ofte 12 til 16 år, noen ganger lenger med god stell. I tillegg til ryggproblemer er vanlige helseutfordringer overvekt, tannsykdommer, hjertesykdommer og i enkelte linjer øyesykdommer og epilepsi. Å holde dem slanke, gi et egnet fôr og ha jevnlige veterinærkontroller kan bidra til å oppdage mange problemer tidlig. Å velge en ansvarlig oppdretter som tester for arvelige sykdommer reduserer den samlede risikoen.