Australian shepherd til salgs

De kan være utmerkede familiehunder når de får dekket behovet sitt for mosjon og mental stimulering. Energinivået og gjeterinstinktet deres kan bli overveldende i hjem med veldig lavt aktivitetsnivå, spesielt med små barn som kan bli jaget eller smånappet i. Aktive familier som liker trening, turer i naturen og hundesport opplever som regel at rasen passer dem bedre. Tydelige rammer og tidlig trening er viktig uansett hvilket hjem de kommer til.

De fleste voksne hunder av denne rasen trenger minst 1–2 timer fysisk aktivitet hver dag, i tillegg til jevnlig mental trening som lydighet, søks- og nesearbeid eller gjeterlignende aktiviteter. En liten luftetur er ikke nok for denne rasen. Uten tilstrekkelig aktivitet får de ofte atferdsproblemer som mye bjeffing, tygging eller tvangspreget oppførsel.

De røyter moderat til mye, og den sesongbaserte røytingen kan være ganske kraftig. Børsting flere ganger i uken hjelper å fjerne løs pels og forebygge floker, spesielt i beheng bak ørene, under beina og langs baken. Bad kan tas innimellom dersom pelsen børstes jevnlig. Klippingen begrenses som regel til poter og hygieniske områder, ikke full klipp av hele kroppen.

De kan bo i leilighet, men bare hvis de får mye daglig mosjon og strukturert aktivitet utenfor hjemmet. En hage er nyttig for korte lekeøkter, men erstatter ikke skikkelig fysisk trening eller mental stimulering. Uten dette er det større sjanse for at de blir bråkete, urolige eller destruktive på små flater.

Rasen er utsatt for flere arvelige problemer, blant annet hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi, enkelte øyesykdommer og epilepsi. Mange linjer bærer også MDR1-genmutasjonen, som påvirker hvordan de tåler enkelte medisiner. Ansvarlige oppdrettere undersøker ledd, øyne og genetiske forhold, og vil informere om konkrete risikoer i sine linjer. Regelmessige veterinærkontroller og en slank kroppshold bidrar til å redusere belastningen fra ledd- og stoffskifteproblemer.

MDR1 er en genetisk mutasjon som påvirker hvordan enkelte gjeterhundraser tåler visse legemidler, blant annet noen ormekurer og medisiner som brukes mot diaré eller i kreftbehandling. Hunder med denne mutasjonen kan få alvorlige, i verste fall livstruende, reaksjoner på vanlige doser. En enkel DNA-test kan fastslå status, og eiere bør dele resultatet med veterinæren slik at valg av medisiner og dosering kan tilpasses på en trygg måte.

De har økt risiko for flere øyesykdommer, blant annet arvelige katarakter, Collie eye anomaly og progressiv retinal atrofi. Ikke alle hunder vil bli rammet, men disse sykdommene kan føre til nedsatt syn eller blindhet. Avlshunder bør få jevnlige øyeundersøkelser hos en veterinær oftalmolog, og eiere bør raskt melde fra om uklarhet på øyet, myssing eller endringer i synet.

De kan være sosiale og lekne med andre hunder, særlig hvis de er godt sosialisert fra ung alder. Noen individer viser gjeteratferd som å sirkle rundt, jage eller dulte borti andre kjæledyr, noe ikke alle dyr setter pris på. Gode introduksjoner, tilsyn og treningssignaler for å avbryte overdreven gjetering er viktig. Med smådyr bør man være forsiktig og ha nøye oppfølging og kontroll.

Gjeterinstinktet er ofte sterkt og kan vise seg som jaging, sirkling, småbiting i hælene eller at hunden går fysisk i veien for bevegelse. Rundt løpende barn kan dette lett misforstås som aggresjon eller uhell som fører til at noen faller. Tidlig trening for å styre denne energien over i passende atferd, kombinert med strukturert lek og tydelige regler, gjør en stor forskjell. Barn bør også læres opp til å bevege seg rolig og samhandle respektfullt.

Merle er et vanlig og attraktivt fargemønster i rasen, men å pare to merle-hunder med hverandre øker kraftig risikoen for valper som blir født døve, blinde eller med alvorlige øyedefekter. Seriøse oppdrettere unngår merle–merle-kombinasjoner og kan forklare genetikken bak avlsvalgene sine. Eiere av merle-hunder bør også være klar over at enkelte øye- og hørselproblemer kan dukke opp senere i livet, og bør følge med på subtile tegn.