## Kortfakta

- Shih tzu er en liten, renraset selskapshund med opprinnelse i Tibet og videre utvikling i Kina; Storbritannia har ansvaret for rasestandarden.
- Rasestandarden angir en maksimal mankehøyde på 27 centimeter og en vekt på 4,5–8 kilo. FCI anerkjenner én shih tzu, ikke egne «mini», «imperial» eller «teacup»-varianter.
- Typiske trekk er et vennlig, men selvstendig vesen, et våkent uttrykk og en solid kropp som er litt lengre enn den er høy.
- Den lange pelsen krever mye stell. En kortere hverdagsklipp reduserer arbeidet, men fjerner ikke behovet for børsting, bading og kontroll av øyne, ører, poter og hud.
- Fri og stille pust, øyne som ikke står ut, og en velfungerende munn er viktigere enn et ekstremt kort snuteparti eller en overdrevet pels.
- Shih tzu kan trives i leilighet, men trenger fortsatt daglig bevegelse, mental aktivisering og sosial kontakt.

## Utseende og pels

Shih tzu er liten, men solid bygd, ikke en spinkel miniatyrhund. Kroppslengden fra manken til haleroten skal være større enn mankehøyden. Brystkassen er bred og dyp, og den høyt ansatte halen bæres i en bue over ryggen. Hodet er bredt og rundt. Snutepartiet er kort og bredt, men neseborene skal være godt åpne og øynene store uten å være utstående.

Rasestandarden angir en maksimal mankehøyde på 27 centimeter og en vekt på 4,5–8 kilo. Rasetype og sunn funksjon skal veie tyngre enn ønsket om en så liten hund som mulig. Betegnelser som «imperial» og «teacup» er derfor ikke anerkjente størrelsesvarianter av rasen.

Pelsen består av lange, tette dekkhår og moderat underull som ikke skal være ullen. Den kan være rett eller svakt bølget, og alle farger er tillatt. Håret på hodet gir det karakteristiske krysantemumlignende uttrykket, men må ikke hindre hundens syn. Pelsen skal heller aldri være så lang eller tung at den begrenser bevegelsene.

En shih tzu med full, lang pels trenger en gjennomtenkt rutine. Svenska Kennelklubben beskriver regelmessige bad, grundig tørking og gjennomkamming for å forebygge floker. Håret rundt ansiktet må holdes borte fra øynene, og pelsen bør gås gjennom helt inn til huden, slik at små floker ikke rekker å bli store og smertefulle.

En kortklipt shih tzu er enklere å stelle, men ikke vedlikeholdsfri. Pelsen fortsetter å vokse og trenger børsting, vask og klipp med et intervall som passer den enkelte pelsen og hverdagen. Rasen bør ikke beskrives som allergivennlig: hvordan et menneske reagerer på en hund, kan ikke avgjøres av pelsens utseende eller mengden synlig hår i hjemmet.

## Temperament og personlighet

Shih tzu skal være vennlig, livlig, våken og selvstendig. Dette er en selskapshund som gjerne deltar i familiens hverdag, men selvstendigheten kan merkes når hunden ikke ser poenget med en oppgave. Det gir rasen personlighet og humor, men gjør ikke alle individer automatisk medgjørlige i enhver situasjon.

Temperamentet varierer mellom individer og påvirkes av avl, tidlige erfaringer og hverdagstrening. Rasens vennlighet er derfor ingen garanti for at enhver shih tzu elsker alle barn, hunder eller katter. Samvær med barn fungerer best når barna kan håndtere hunden rolig, la den hvile i fred og unngå å bære den uten hjelp. Små barn og hunden bør alltid ha en voksen i nærheten.

Møter med andre hunder og katter bør bygges opp trinnvis. En rolig introduksjon og muligheten til å trekke seg unna er viktigere enn forestillingen om at rasen alltid kommer overens med alle. Noen individer er åpne med en gang, mens andre trenger mer tid.

Shih tzu kan varsle om lyder og besøkende med bjeffing, men hvor mye hunden lager lyd, varierer og kan påvirkes gjennom hverdagsrutinene. Belønn ro, gi hunden et alternativ til å løpe mot døren, og unngå å gjøre hvert varselbjeff til en stor hendelse.

## Trening og mosjon

Shih tzu trenger daglig mosjon og mental aktivisering, selv om rasen ikke er bygd for langvarig og hardt arbeid. Flere turer med tid til å snuse, korte lekestunder og små treningsoppgaver gir som regel en bedre hverdag enn én ensformig runde. Hvor langt og intensivt hunden kan bevege seg, må tilpasses alder, kondisjon, vær og pusteevne.

Korte og tydelige treningsøkter passer rasens kombinasjon av intelligens og selvstendighet. Belønn atferden du ønsker, og tren på én ting om gangen: kontakt, innkalling, håndtering, gåing i bånd og å kunne slappe av. Renslighetstreningen blir lettere med hyppige muligheter til å gå ut, forutsigbare rutiner og umiddelbar belønning ute; det finnes ikke støtte for at alle shih tzu er uvanlig enkle eller vanskelige å få stuerene.

Varme og pust skal styre aktivitetsnivået. En shih tzu som puster anstrengt eller støyende, raskt mister tempo eller har vansker med å hente seg inn, skal ikke presses videre. Legg mosjonen til kjøligere deler av dagen når det er varmt, og la en veterinær vurdere tilbakevendende pustelyder eller redusert utholdenhet. Snorking og surklete pust bør ikke avfeies som normalt bare fordi rasen er kortsnutet.

Alenetid trenes gradvis fra svært korte stunder. Øk først når hunden forholder seg rolig, og tilpass opplegget dersom den viser uro eller ubehag. I Sverige skal hunder få daglig fysisk og mental aktivisering og bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger som regel å komme ut oftere.

## Helse

De viktigste helsekontrollene for shih tzu gjelder pust, øyne samt munn og tenner. Rasen kan leve lenge, og en stor britisk studie av veterinærjournaler fant et samlet sykdomsmønster som lå nærmere hunder generelt enn flere andre kortsnutede raser. Det betyr ikke at risikoen forbundet med den korte skallen kan ignoreres.

Shih tzu kan rammes av brachycephalic obstructive airway syndrome, BOAS, på norsk brakycefalt obstruktivt luftveissyndrom. I en britisk studie fra 2026 av 42 shih tzu ble rasen vurdert til å ha moderat risiko for BOAS, og knapt halvparten av hundene fikk grad 0. Utvalget var lite og sier ikke hvordan en enkelt hund har det, men viser at fri pust må kontrolleres i praksis. Åpne nesebor, stille pust i hvile og bevegelse, normal restitusjon og sunt hold er viktige tegn. Studien fant også en sammenheng mellom hold og BOAS-grad hos shih tzu.

RFG Scheme er en standardisert funksjonsvurdering av pusten. Svenska Kennelklubben besluttet i 2026 å innføre sentral registrering av RFG-resultater for shih tzu, men undersøkelsene kan først starte når det finnes utdannede veterinærer og tekniske rutiner. Spør derfor oppdretteren hvilke pustevurderinger som faktisk er gjennomført, og kontroller dagens status hos Svenska Kennelklubben.

Øynene skal være store, men ikke utstående. Svenska Kennelklubbens rasespesifikke instruksjoner peker ut altfor fremtredende øyne som et risikoområde, og britiske helseanbefalinger angir øyeundersøkelse før avl. Oppsøk veterinær raskt dersom hunden plutselig myser, gnir et øye eller får tydelig rødhet, uklarhet eller mye utflod; skader på hornhinnen er smertefulle og må undersøkes.

Munnen er et annet prioritert område fordi de svenske instruksjonene advarer mot smal underkjeve og dårlig tannstatus. I en britisk studie av 11 082 shih tzu var sykdom i tannkjøttet og vevet som støtter tennene, den hyppigst registrerte diagnosen. Den samme studien fremhevet også problemer med analkjertler, ører og øyne. Daglig tannpuss med hundetannkrem er det mest effektive hjemmetiltaket mot plakk; veterinærkontroll er likevel nødvendig ved tannstein, dårlig ånde, blødende tannkjøtt eller vansker med å tygge.

Studien rapporterte en gjennomsnittlig alder ved død på 12,7 år i den undersøkte britiske populasjonen. Det er et mål for en populasjon, ikke et løfte for en enkelt hund.

## Historie og opprinnelse

Shih tzu har sin opprinnelse i Tibet, men ble utviklet som rase i Kina, der hunder av denne typen levde i de keiserlige palassene. FCI oppgir Tibet (Kina) som opprinnelsesland og Storbritannia som landet med ansvar for rasestandarden. Rasen hører til gruppen selskapshunder og har aldri hatt krav om bruksprøve.

Den første dokumenterte importen til Storbritannia fant sted i 1931. Shih tzu ble først vist sammen med lhasa apso, men forskjeller i blant annet hode og type førte til at shih tzu ble anerkjent som egen rase i 1934. Den ble registrert separat av den britiske kennelklubben i 1940. Rasen kom til Skandinavia i løpet av 1930-årene.

Den dokumenterte historien er tydelig uten romantiske tillegg: tibetanske røtter, utvikling i Kina og senere standardisering i Storbritannia. Dagens vennlige, men selvstendige selskapshund gjenspeiler rollen rasen lenge har hatt tett på mennesker.

## Å leve med rasen

Shih tzu passer best for den som ønsker en liten, sosial selskapshund og aksepterer at pels, øyne, tenner og pust krever løpende oppmerksomhet. Rasen kan passe både i leilighet og hus; det avgjørende er ikke størrelsen på boligen, men om hunden får bevegelse, nesearbeid, hvile, selskap og regelmessige muligheter til å gå ut.

Hverdagen blir enklest når pelsstell, tannpuss og håndtering læres inn tidlig i små trinn. En hund som klippes kort, må fortsatt bli trygg på børste, kam, bad, føner, potekontroll og berøring rundt ansiktet. Planlegg også for regelmessig klipp hjemme eller hos hundefrisør.

Før du velger valp, bør du møte tispen og gjerne flere voksne slektninger i normal bevegelse, ikke bare når de sitter stille. Lytt til pusten før og etter en kort tur, se etter åpne nesebor og øyne som ikke er utstående, og spør hvordan oppdretteren følger opp øyne, munn og tenner samt pustefunksjon. Be om å få se undersøkelsesresultatene som finnes, og kontroller dem mot oppdatert informasjon fra Svenska Kennelklubben.

Rasen passer dårligere dersom hunden regelmessig skal være alene i lange dager, dersom daglig pelsstell er urealistisk, eller dersom du ønsker en hund til hard mosjon i varmt vær. For et hjem som setter pris på en nær, men ikke alltid medgjørlig følgesvenn, kan shih tzu derimot være et godt valg, forutsatt at sunn funksjon får gå foran et ekstremt utseende.

Shih tzu

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Liten, robust selskapshund fra tibetanske og kinesiske palasser, 4,5–8 kg, med lang, flytende pels og et krysantemumlignende ansikt. Kjærlig, glad og selvsikker, passer den i mange typer hjem. Trenger moderat mosjon, krevende pelsstell og tålmodig, belønningsbasert trening.

Jag är ägare till 3 shih tzu,Contessa ad Acte,Elister Adrimar Asta och Gabbie -dotters Elister (Tigger) och Rozrywkowa Romualda Astarte Gold (Lara) alla mina hundar har stamtavlor registrerade i SKK.

Liten Lejon

Dandie dinmont terrier

Dandie Dinmont Terrier Club (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI) (Belgium)

Svenska Terrierklubben (Swedish Terrier Club)

Verein für Deutsche Terrier (German Terrier Club)

En liten, langstrakt terrier med en karakteristisk silketopp. Dandie dinmont terrier er rolig og kjærlig hjemme, men modig og målbevisst ute. Den ble opprinnelig avlet for jakt på otere og grevling, har en lite røytene, men svært stellekrevende pels, og er sjelden, noe som gjør ansvarlig avl svært viktig.

## Kortfakta

Papillon er en liten, livlig og lettlært selskapshund som ofte passer best for den som vil kombinere nærhet med turer, trening og aktivisering i hverdagen. Rasen tilhører épagneul nain continental, kontinental dvergspaniel. Papillon har stående ører, mens varianten phalène har hengende ører. I Sverige registreres de etter ørestilling, og en hund kan omregistreres hvis ørene utvikler seg annerledes enn først vurdert.

- **Opprinnelse:** Frankrike og Belgia
- **Bruksområde:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Mankehøyde:** omtrent 28 cm ifølge rasestandarden
- **Vekt:** standarden har to vektklasser. Den større går fra 2,5 til 4,5 kg for hannhunder og opptil 5 kg for tisper. Den andre omfatter hunder under 2,5 kg, med 1,5 kg som minstevekt.
- **Pels:** lang, silkeaktig og uten underull
- **Aktivitetsnivå:** liten av størrelse, men ofte livlig, arbeidsvillig og interessert i å lære
- **Levealder:** mange blir gamle; ifølge Svenska Kennelklubben er 15 år ikke uvanlig

Målene i en rasestandard beskriver et ideal, ikke et løfte om nøyaktig størrelse hos hver voksen hund. For en kommende eier er derfor foreldrenes størrelse, hundens hold og en sunn kroppsbygning mer nyttig enn å jakte på et bestemt tall eller et ekstremt lite individ.

## Utseende og pels

Papillon skal være en harmonisk bygd dverghund som er grasiøs, men samtidig robust. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, og bevegelsene skal være frie, lette og elegante. Det lille formatet krever omtanke ved fall og lek med betydelig større hunder, men rasestandarden beskriver ikke papillon som en skjør hund.

De store ørene er rasens tydeligste kjennetegn. Hos papillon står de opp og bæres skrått utover, slik at de minner om vingene til en sommerfugl. Phalène har i stedet bevegelige, hengende ører. Forskjellen gjelder altså ørestillingen; begge er varianter av den samme kontinentale dvergspanielen og kan bli født i samme kull.

Pelsen er enkel, uten underull, og skal være rikelig, glansfull og lett bølget fremfor krøllete. Den er kort på hodet og forsiden av beina, men lengre over kroppen, på ørene, brystet, lårene og halen. Hvitt er grunnfargen, og hvitt skal dominere på kropp og bein. Fargede flekker kan ha ulike farger, mens lepper, øyekanter og nesebrusk skal være godt pigmentert ifølge standarden.

Pelsstellet er som regel overkommelig hvis man forebygger floker. Kjenn gjennom pelsen regelmessig, og gre særlig bak ørene og på innsiden av lårene, der Svenska Kennelklubben opplyser at floker lett kan oppstå. Bad hunden når den er skitten; ingen fast kalender passer alle. Kontroller samtidig klør, poter, ører og hud. Ta utgangspunkt i hundens faktiske pels og hverdag fremfor en fast rutine for bad eller klipp.

## Temperament og personlighet

Papillon er typisk våken, livlig og rask til å lære, med tydelig interesse for mennesker og aktiviteter. Den lille kroppen rommer ofte mer arbeidslyst enn betegnelsen «fanghund» kan antyde. En papillon kan sette pris på både nært selskap og oppgaver som krever konsentrasjon, problemløsning eller kroppskontroll.

Rasebeskrivelser skal likevel ikke leses som en garanti for en bestemt personlighet. BPH-analysen til Svenska Kennelklubben viser stor variasjon blant papillonene som deltok, blant annet i hvor intenst de hilser på fremmede, hvor gjerne de leker og hvor nysgjerrige de er. Resultatene gjelder hundene som ble beskrevet, og viser først og fremst hvorfor individ, slektslinjer, tidlige erfaringer og videre trening har betydning.

Årvåkenheten kan merkes ved at hunden raskt oppfatter lyder, besøkende og bevegelse utenfor hjemmet. Det trenger ikke å bli et stort bjeffeproblem, men det er lurt å belønne ro fra starten, gi hunden en annen oppgave ved døren og unngå at hvert signal fører til opphisselse. Spør oppdretteren hvordan foreldrene fungerer i hverdagen, ikke bare hvordan de oppfører seg på utstilling eller trening.

## Trening og mosjon

Papillon trenger fysisk aktivitet og mental aktivisering hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer alle. En voksen, frisk og veltrent hund kan ofte være med på overraskende lange turer, mens en valp, en eldre hund eller et individ med plager trenger en annen belastning. Tilpass etter alder, kondisjon, vær og hvordan hunden henter seg inn igjen, i stedet for å bruke kroppsstørrelsen som et mål på behovet.

Rasen lærer ofte fort, også ting man ikke hadde tenkt å lære den. Belønningsbasert trening med tydelige kriterier fungerer godt. Varier hverdagslydighet, nesearbeid, balanseøvelser og små problemløsningsoppgaver, og avslutt mens hunden fortsatt klarer å konsentrere seg. Agility, lydighet og andre hundesporter kan passe godt når treningen bygges opp gradvis og underlag, hindre og belastning tilpasses hundens størrelse og modenhet.

En liten hund trenger den samme omtanken rundt innkalling og miljøtrening som en stor hund. Tren på kontakt og på å komme tilbake i trygge omgivelser før hunden får gå løs der trafikk, vilt eller større hunder kan innebære en risiko. Tren også på å slappe av mellom aktivitetene. En papillon som bare får fartsfylte oppgaver, kan bli flink til å gire seg opp, men dårligere til å falle til ro igjen.

## Helse

Svenska Kennelklubben beskriver papillon som en grunnleggende sunn og ofte langlivet rase, men seriøse helseundersøkelser er fortsatt viktige. For svenske valpekull er pap-PRA1 det tydeligste formelle kontrollpunktet. Pap-PRA1 er en arvelig form for progressiv retinal atrofi, PRA, som bryter ned netthinnen. Arvegangen er autosomal recessiv: en bærer har én kopi av genvarianten og blir ikke syk av akkurat denne formen, mens en genetisk affisert hund har arvet varianten fra begge foreldrene.

Registreringsreglene til Svenska Kennelklubben krever at begge foreldredyrene har et offisielt DNA-resultat for pap-PRA1 eller er registrert som fri gjennom dokumentert nedarving. To bærere kan ikke pares med hverandre, og en affisert hund kan ikke brukes i avl. En DNA-test for pap-PRA1 utelukker derimot ikke alle andre genetiske årsaker til PRA eller andre øyesykdommer. En øyeundersøkelse har derfor en annen funksjon. Den svenske raseklubben Papillon-Ringen anbefaler øyelysing etter tre års alder for å følge med på andre øyeforandringer.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan forskyves fra sin normale posisjon, forekommer i rasen. Raseklubben ønsker at avlshunder skal ha kjent og normal patellastatus før paring. Dette er en viktig anbefaling, men i de gjeldende svenske reglene er patellastatus ikke oppført som et eget registreringskrav for papillon. Be derfor om å få se resultatet i stedet for å anta at selve registreringen omfatter det.

I andre land kan flere tester inngå i anbefalte programmer. Britiske Royal Kennel Club oppfører for eksempel NAD-test blant tilleggskontrollene for papillon. Det gjør ikke NAD til et svensk registreringskrav. Be oppdretteren skille mellom obligatoriske svenske resultater, raseklubbens anbefalinger og frivillige tilleggstester.

Munnhelsen fortjener også oppmerksomhet. Små hunderaser rammes oftere av periodontitt, og daglig tannpuss er en enkel måte å redusere risikoen for kraftig tannstein og smertefull periodontitt. Dårlig ånde, blødende tannkjøtt eller motvilje mot å tygge bør vurderes av veterinær.

## Historie og opprinnelse

Papillon har sitt opphav i Frankrike og Belgia og er varianten med stående ører av den kontinentale dvergspanielen. Hundetypen er dokumentert siden 1500-tallet og forekom som selskapshund ved europeiske hoff. Navnet papillon betyr sommerfugl på fransk og viser til de store, skrått bårne ørene med lange hårfrynser. Navnet phalène betyr nattsvermer og brukes om varianten med hengende ører.

FCI anerkjenner rasen som nummer 77 i gruppen for selskaps- og dverghunder. Den moderne standarden omfatter både papillon og phalène. Historien forklarer rollen som selskapshund, men dagens papillon er ikke bare dekorativ: rasens livlighet og lærevillighet kommer til uttrykk i mange moderne hundeaktiviteter.

## Å leve med rasen

Papillon kan fungere godt både i leilighet og hus når den får daglig aktivitet, nærhet og hjelp til å falle til ro. Størrelsen på boligen er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen ser ut. Et hjem der lyder bærer lett, krever ekstra arbeid med ro ved dør, oppgang og vinduer, fordi et våkent individ ellers kan begynne å kommentere hver forandring.

Rasen kan leve godt med barn, men det avhenger av hundens temperament, barnets væremåte og de voksnes tilsyn. Lær barn å la hunden sove og spise uforstyrret, ikke løfte den eller gripe tak i den, og leke på gulvnivå under oppsyn. Dette beskytter både hund og barn og er mer presist enn en generell merkelapp som «barnevennlig».

Den samme individuelle vurderingen er nødvendig med andre dyr. En papillon kan leve med hunder eller katter, men introduksjoner bør skje rolig og gradvis. Gi dyrene separate ressurser og steder å trekke seg tilbake, og følg med på lek når størrelsesforskjellen er stor. En vennlig stor hund kan skade en svært liten hund ved et uhell.

Å være alene er en ferdighet, ikke noe man kan forutsette ut fra rasen. Venn hunden gradvis til korte stunder alene, og øk først når den forblir avslappet. Bjeffing, piping, rastløs vandring, ødeleggende atferd eller at hunden ikke tar imot en belønning den vanligvis setter pris på, kan tyde på at steget var for stort.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere mer enn utseendet. Be om å få se foreldrenes registrerte pap-PRA1-resultater, patellastatus og eventuelle øyeresultater, og spør hvorfor akkurat denne kombinasjonen ble valgt. Møt tispen og legg merke til hvordan hundene henter seg inn etter nye lyder og besøk. For en valp registrert i Svenska Kennelklubben skal du få registreringsbevis, SKK-avtale og en veterinærattest som er høyst sju dager gammel ved levering. Undersøkelser reduserer risiko, men kan aldri garantere en bestemt helse eller personlighet; åpen dokumentasjon og realistiske forventninger er derfor viktigere enn løfter.

Papillon

Papillon Breed Club UK

Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

Papillon er en liten, elegant selskapshund med store, sommerfuglaktige ører, en fin, silkeaktig flekkete pels og en buskete hale. Den er livlig, intelligent og svært lærevillig, trives med aktivitet og mental stimulering, er en årvåken vakthund, trenger jevnlig børsting og blir ofte godt opp i tenårene.

Chadyline är en uppfödare av raserna Dandie dinmont terrier och Papillon med bas i Järfälla i Sverige.

Chadyline

## Kortfakta

Pomeranian er den minste størrelsesvarianten av tysk spitz: en svært liten, men livlig selskapshund med tett dobbeltpels, stor årvåkenhet og ofte lett for å bjeffe. Den passer best for den som ønsker å trene og aktivisere en ordentlig hund i lite format, ikke for den som først og fremst vil ha en hund som skal bæres.

- **Rase og opprinnelse:** tysk spitz, pomeranian/zwergspitz, med opprinnelse i Tyskland og senere videreutvikling i England
- **Størrelse:** vanligvis 18–23 cm i mankehøyde og rundt 2–3 kg; rasestandarden angir 21 cm med tillatt variasjon og at vekten skal stå i forhold til hundens størrelse
- **Forventet levealder:** omtrent 12–16 år er en veiledning, ikke et løfte for den enkelte hunden
- **Temperament:** ofte årvåken, glad, hengiven og lærevillig, men individ, oppvekst og hverdag har stor betydning
- **Aktivisering:** daglige turer, nesearbeid og korte treningsøkter, med tid til ro og restitusjon
- **Pelsstell:** grundig gjennomgang omtrent hver annen uke og oftere i røyteperioder
- **Vær oppmerksom på:** bjeffing, tannstell, patellastatus og trygg håndtering rundt små barn og betydelig større hunder

«Teacup Pomeranian» og «mini Pomeranian» er ikke egne, godkjente størrelsesvarianter. Dette er markedsføringsord som ikke gir en sikrere prognose for voksen størrelse, helse eller temperament. Den offisielle varianten heter Pomeranian eller Zwergspitz. Vurder derfor foreldrene, voksne slektninger, helseopplysninger og oppdretterens avlsmål i stedet for å stole på en salgsbetegnelse.

## Utseende og pels

Pomeranian er kompakt og kvadratisk bygget, med et lite, spisst hode, små stående ører og en fyldig hale som bæres høyt over ryggen. Den rikelige pelsen gir hunden en rundere silhuett enn kroppen under pelsen.

Rasen har dobbeltpels. Dekkhårene skal være lange, rette og stå ut fra kroppen, mens underullen er kort, tett og myk. Pelsen danner en tydelig krage rundt halsen, bukser på bakbeina og en buskete hale. Standarden beskriver en naturlig pels som ikke skal se formklippet ut. Godkjente farger omfatter blant annet hvit, svart, brun, oransje og gråsjattert, i tillegg til flere andre definerte farger og kombinasjoner.

En grundig gjennomgang omtrent hver annen uke er et godt utgangspunkt ifølge Svenska Kennelklubben, men mange hunder trenger hyppigere børsting når de røyter. Arbeid gjennom pelsen helt ned til huden i stedet for bare å glatte overflaten. Øk pelsstellet så snart små floker begynner å danne seg. Hvor ofte hunden bør børstes, må følge pelsen, årstiden og hverdagen; én fast plan passer ikke for alle individer.

Pelskvaliteten er viktigere enn størst mulig volum. En korrekt dobbeltpels inneholder både dekkhår og underull. Mye underull kombinert med manglende dekkhår er et kjent problem i rasen og kan gjøre pelsen vanskelig å stelle. Når du møter en oppdretter, er det derfor nyttig å se voksne hunder, ikke bare valpens myke valpepels.

## Temperament og personlighet

Pomeranian er ofte årvåken, livlig og sterkt knyttet til menneskene sine. Rasestandarden beskriver en glad, hengiven og lærevillig hund uten utpreget jaktlyst, men dette er et avlsideal og ingen garanti for hvordan hvert individ fungerer med fremmede, barn eller andre dyr.

Spisshundens årvåkenhet gjør at den raskt kan reagere på lyder, bevegelse utenfor vinduet eller noen som kommer til døren. Bjeffingen har bakgrunn i rasens rolle som varsler. Målet trenger derfor ikke være en hund som aldri sier fra, men en hund som kan avbryte, søke støtte hos føreren og falle til ro igjen. Begrens muligheten til å øve på lange bjeffeserier, belønn pauser og tren inn en rolig rutine rundt tilbakevendende utløsere.

Sosialisering er verdifullt, men gir ikke løfte om et bestemt temperament. La valpen møte mennesker, miljøer og stabile hunder i et tempo der den fortsatt kan tenke, søke kontakt og hente seg inn. Mer eksponering er ikke nødvendigvis bedre hvis hunden blir overveldet.

En BPH-atferdsbeskrivelse kan vise hvordan den beskrevne hunden reagerte i standardiserte øvelser, men resultatet er ikke bestått eller ikke bestått og forutsier ikke alt. Datagrunnlaget for Pomeranian er dessuten begrenset. Se et eventuelt BPH-resultat i sammenheng med foreldrenes hverdagsatferd og det oppdretteren kan fortelle om voksne slektninger.

## Trening og mosjon

Pomeranian trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke et universelt antall minutter som passer for alle hunder. En god hverdag kombinerer turer i hundens tempo med nesearbeid, samarbeid, lek og uforstyrret hvile. Vurder balansen ut fra hundens hold, bevegelser, konsentrasjon og evne til å falle til ro, ikke bare hvor langt den har gått.

Rasen kan trives med nosework, rallylydighet og agility når oppgavene og miljøet tilpasses hundens størrelse og erfaring. Kontaktøvelser, innkalling, triks og søk etter mat eller gjenstander gir også meningsfull aktivisering. La hundens engasjement styre lengden på øktene i stedet for en fast plan på fem eller ti minutter.

Belønningsbasert trening hjelper hunden med å forstå hva som lønner seg, uten å gjøre den mer usikker. Prioriter dette tidlig:

- rolig håndtering av poter, munn og pels
- kontakt og innkalling selv når noe beveger seg eller lager lyd
- å kunne trekke seg unna og hvile
- en innlært pause etter at hunden har lagt merke til en lyd
- trygghet på ulike underlag og under transport i hverdagen

Den lille kroppen krever trygghet, ikke inaktivitet. Løft hunden når situasjonen faktisk innebærer en risiko, men la den også gå, snuse og løse enkle oppgaver selv. Forebygg fall fra møbler eller armer, og avbryt hard lek med betydelig større hunder før størrelsesforskjellen blir et problem.

## Helse

Ved kjøp av valp i Sverige er foreldrenes registrerte patellastatus, opplysninger om tenner og bitt samt informasjon om pelsproblemer hos voksne slektninger spesielt nyttige. Identifiserte hunder, registrerte resultater og åpne svar sier mer enn en lang liste over mulige sykdommer.

Patellaluksasjon forekommer hos Pomeranian og andre små hunderaser. I Sverige er patellaundersøkelse ikke et obligatorisk helseprogram for rasen, men den svenske raseklubben anbefaler at avlshunder undersøkes. Klubben anbefaler at hunder med grad 2 eller 3 ikke brukes i avl, og at grad 1 bare kombineres med grad 0. Dette er en avlsanbefaling, ikke en garanti for valpens fremtidige helse.

Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnummer, og kontroller resultatene i Svenska Kennelklubbens databaser Hunddata eller Avelsdata. Kontroller hundens identitet, undersøkelsesdato og status for begge foreldrene. Formuleringen «foreldrene er testet» er ikke nok hvis identitet og resultat ikke kan spores.

Hårtap omtales noen ganger som «black skin disease», BSD eller alopecia X. Rasens gjeldende svenske avlsstrategi understreker at BSD verken er en sykdom i seg selv eller en vitenskapelig diagnose, men et hverdagslig samlebegrep for flere tilstander som kan gi pelstap. Uforklarlig hårtap trenger derfor en veterinærvurdering. Spør hvordan pelsen har utviklet seg hos foreldrene og eldre slektninger, men ikke krev sikre løfter om arvelighet når årsakene er uklare.

Tenner, kjever og bitt er også viktige i rasen. Venn valpen til at munnen blir undersøkt, og start tidlig med tannpuss; helst bør tennene børstes daglig. Søk hjelp hvis hunden har smerter, vansker med å spise eller hvis bittet ser ut til å skade bløtvev i munnen.

## Historie og opprinnelse

Pomeranian har sin opprinnelse i Tyskland og tilhører familien tysk spitz. Zwergspitz betyr dvergspitz, mens Pomeranian er det internasjonalt kjente navnet på den samme offisielle størrelsesvarianten.

Rasens moderne type ble videreutviklet i England. Der ble Pomeranian Club stiftet i 1891, og en tidlig rasestandard ble utarbeidet. Den dokumenterte historien oppsummeres derfor best som en tysk spitzbakgrunn med viktig videreutvikling i England, ikke som en sikker og ubrutt fortelling om én bestemt forhistorisk hundetype.

Rasens tidligere varslerrolle er med på å forklare dagens årvåkenhet og tendens til å bjeffe. I dag holdes Pomeranian først og fremst som selskapshund, men den har beholdt spisshundens oppmerksomhet og liker ofte oppgaver der den får samarbeide og bruke nesen.

## Å leve med rasen

Pomeranian kan fungere med barn, andre dyr og i leilighet, men bare når de voksne tilpasser miljøet til en svært liten, årvåken hund. Verken rasenavnet eller tidlig sosialisering gjør samspillet automatisk trygt.

Små barn og hunder skal alltid ha en voksen i nærheten. Barnet bør sitte under kos, la hunden gå unna og aldri bære den uten hjelp. Hunden trenger et uforstyrret hvilested. En Pomeranian er ikke et leketøy, og et fall fra noens armer eller et høyt møbel kan få alvorlige følger selv om rasen er livlig og robust for størrelsen.

Med andre hunder er kontrollerte møter viktigere enn mange møter. Velg rolige individer, tren på rolig kontakt på avstand og avbryt ujevn fysisk lek. En katt bør introduseres gradvis, gjerne først gjennom lukt og en barriere. Katten skal ha sin egen fluktvei, og jaging må ikke bli en innlært atferd. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet er stabilt.

Det kan fungere å bo i leilighet når hunden får aktivitet ute og klarer å slappe av inne. Den avgjørende utfordringen er ofte lyd, ikke boligens størrelse. I et lytt bygg må eieren forebygge vakthold ved vindu og dør, trene rolige rutiner og ta hensyn til naboene.

Pomeranian beskrives ofte som sterkt knyttet til menneskene sine og bør gradvis lære å være alene. En valp kan ikke forlates alene fra starten. Begynn med svært korte stunder i trygge omgivelser, og øk bare mens hunden forblir rolig. Hvis den begynner å bjeffe vedvarende, vandre, klore eller ikke klarer å falle til ro, har øvelsen blitt for vanskelig og må gjøres enklere.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere mer enn farge og lovet voksenvekt:

- møt tispen og gjerne andre voksne slektninger
- spør hvordan de reagerer på lyder, fremmede, håndtering og hvile
- kontroller identiteten og patellaresultatet til begge foreldrene
- spør om tenner, bitt og varig pelstap i familien
- be oppdretteren forklare målet med kombinasjonen og hvordan tidligere avkom har utviklet seg
- avvis salgsargumenter som gjør «teacup» eller «mini» til en helsegaranti

En god match er en Pomeranian med et forventet temperament og stellbehov som passer hverdagen din, fra en oppdretter som viser dokumentasjon, kjenner de voksne hundene sine og kan snakke like åpent om variasjon og risiko som om rasens sjarm.

Pomeranian

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Deutscher Spitz Club (Germany)

Liten, reveaktig spisshund med tett, fluffy dobbelt pels i mange farger. Med en vekt på 2–3,5 kg er Pomeranians livlige, årvåkne og svært menneskeorienterte selskaps­hunder som også er gode vakthunder. De trenger jevnlig pelsstell, mild og positiv trening, daglige turer, mentale utfordringer, tannstell og beskyttelse av de små leddene sine.

My's Änglar är en uppfödare av rasen Pomeranian med bas i åkersberga i Sverige.

My’s Änglar

## Kortfakta

Labrador retriever er en middels stor til stor apporterende fuglehund med røtter i Newfoundland i Canada. Rasen ble hovedsakelig utviklet i Storbritannia. Den er kjent for samarbeidsvilje og interesse for å bære og hente gjenstander. Samtidig er dette en aktiv brukshund, ikke automatisk en enkel og avslappet familiehund.

- **Mankehøyde:** idealet er 56–57 cm for hannhunder og 54–56 cm for tisper.
- **Vekt:** omtrent 25–36 kg er en grov veiledning for en voksen hund, avhengig av kjønn, kroppsbygning og hold.
- **Forventet levealder:** ofte rundt 10–12 år.
- **Godkjente farger:** svart, gul eller leverbrun. Gult kan variere fra lys kremfarge til reverødt.
- **Pels:** kort og tett, med vannavstøtende underull.
- **Opprinnelig oppgave:** å søke opp og apportere felt vilt etter skuddet.

Labradorer avles med ulike mål. Noen oppdrettere legger mest vekt på jaktegenskaper, andre på eksteriør og selskap, mens mange forsøker å kombinere flere kvaliteter. Betegnelser som «jaktlabrador» og «utstillingslabrador» forteller derfor ikke alt om den enkelte hunden. Se på foreldrene, voksne slektninger, arbeidsmeritter og hvordan oppdretteren faktisk lever og arbeider med hundene sine.

## Utseende og pels

En labrador skal være kraftig bygd, kompakt og bevegelig uten å bli tung eller overvektig. Typiske trekk er et bredt hode, en kraftig kropp, godt vinklede bein og den karakteristiske «oterhalen»: tykk ved roten, avsmalnende mot spissen og dekket av kort, tett pels. Hannhunder har en idealhøyde på 56–57 cm og tisper 54–56 cm. Tallet på vekten er mindre viktig enn en synlig midje og ribbein som lett kan kjennes under huden.

Pelsen består av korte, tette dekkhår og vannavstøtende underull. Den beskytter godt i kaldt og vått vær, men betyr også at labradoren kan røyte mye, særlig når underullen skiftes. Børst ekstra i røyteperioder og bad hunden når den faktisk trenger det. En fast plan for bading eller børsting passer ikke alle hunder.

Kontroller hud, poter og ører regelmessig, spesielt etter bading og svømming. Tørk det ytre øret hvis det er fuktig, men rengjør bare ved behov. Vond lukt, brunlig sekret, rødhet eller gjentatt risting på hodet bør vurderes av veterinær i stedet for å behandles med rutinemessig ørerens.

Rasestandarden godkjenner ensfarget svart, gult eller leverbrunt; en liten hvit flekk på brystet kan forekomme. «Sølv» er ikke en fjerde godkjent farge, men registreres som en farge som avviker fra standarden. Selve fargebetegnelsen gir likevel ikke grunnlag for generelle påstander om helsen til den enkelte hunden.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, intelligent og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren. Mange labradorer søker sosial kontakt, responderer godt på belønningsbasert trening og er entusiastiske i både lek og arbeid. Ingen rasebeskrivelse er likevel en garanti. Temperament påvirkes også av arv, tidlige erfaringer, trening, helse og hverdagsmiljø.

Apporteringslysten viser seg ofte som et ønske om å bære ting i munnen. Gi hunden egnede gjenstander og lær inn et rolig bytte eller en «slipp»-kommando i stedet for å jage den når den tar noe. Det gjør hverdagen tryggere og gir utløp for en naturlig atferd. Mat kan være en sterk belønning, men lek, søksarbeid og muligheten til å hente en gjenstand kan også fungere svært godt.

Forskjellene mellom avlsretninger er reelle, men ikke absolutte. Jaktavlede hunder er ofte valgt for fart, utholdenhet og konsentrert apporteringsarbeid. Hunder fra mer eksteriørrettede linjer kan ha en annen kroppsbygning og arbeidsstil. Det betyr ikke at hver jaktavlet labrador har vanskelig for å roe seg, eller at hver utstillingsavlet labrador er rolig. Be oppdretteren gi konkrete eksempler på foreldrenes energinivå, evne til å koble av, lydnivå, omgjengelighet og arbeidslyst.

En BPH- eller MH-beskrivelse kan gi mer informasjon om hvordan en hund reagerte i standardiserte situasjoner. Resultatet er en beskrivelse, ikke en temperamentstest som hunden består eller stryker på. Vurder det sammen med egne møter med hundene og kunnskap om slekten.

## Trening og mosjon

En labrador trenger daglig bevegelse, men også oppgaver som engasjerer luktesansen, hukommelsen og samarbeidet med føreren. Det finnes ikke et universelt antall timer som passer for en valp, en voksen jakthund, en familiehund og en senior. Tilpass mengde og intensitet til hundens alder, helse, erfaring og restitusjon.

Turer kan kombineres med apportering, personsøk, spor, lydighet, rotrening og enkle søksøvelser. Korte, fokuserte treningsøkter er ofte mer nyttige enn å gjenta den samme øvelsen til hunden mister konsentrasjonen. Hvile og evnen til å roe seg er en del av treningen, ikke et tegn på at hunden har fått for lite å gjøre.

Prioriter tidlig en sikker innkalling, pent båndarbeid, rolig håndtering, selvkontroll og et tydelig signal for å gi fra seg gjenstander. Tren belønningsbasert og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Hvis du bruker mye godbiter i treningen, bør de regnes som en del av hundens daglige fôrmengde.

Interesse for vann er vanlig i rasen, men ikke alle labradorer liker å svømme, og ingen hund er automatisk trygg i vann. Begynn på grunt, rolig vann, la hunden bestemme tempoet og sørg for at den enkelt kan komme seg opp. Hold oppsyn ved strømmende, kaldt eller algepåvirket vann, og unngå å kaste gjenstander så langt at en ivrig hund presses utover det den mestrer.

## Helse

Den viktigste helsekontrollen før et valpekjøp er ikke bare om foreldrene er «testet», men hvilke undersøkelser som er gjort, når de ble utført og hva resultatene var. Labradorens ledd, øyne og hold fortjener særlig oppmerksomhet.

For at et labradorkull skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Et registrert resultat er ikke det samme som hofter uten anmerkning. Svenska Labrador Retrieverklubben anbefaler et strengere utvalg: begge foreldrene bør være røntget for HD og ED uten anmerkning og øyeundersøkt innen to år før paring, uten arvelig øyesykdom med enkelte angitte unntak.

Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller selve resultatet, undersøkelsesdatoen og gjerne opplysninger om søsken, tidligere avkom og andre nære slektninger. Det gir mer informasjon enn en generell formulering om at hundene er helsetestet.

DNA-tester kan være verdifulle når de brukes for riktig sykdom og resultatene til begge foreldrene vurderes sammen. En test for prcd-PRA kan for eksempel bare si noe om nettopp denne formen for netthinnesykdom; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Ved recessive sykdommer som EIC trenger ikke en frisk bærer selv å bli syk, men resultatet til den andre forelderen må være kjent for å unngå at det fødes syke valper. Et stort DNA-panel er derfor ikke et bevis på god helse som helhet.

Overvekt belaster kroppen og bør ikke regnes som et normalt rasetrekk. Kjenn på ribbeina og se etter en tydelig midje ovenfra og fra siden. Vei hunden regelmessig og tilpass porsjoner, tyggeprodukter og treningsbelønninger etter holdet. Forskning har knyttet en variant i POMC-genet hos enkelte labradorer til større matmotivasjon og høyere kroppsvekt, men varianten finnes ikke hos alle, og overvekt er ikke uunngåelig.

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har tidlige røtter ved kysten av Newfoundland i Canada, der hunder av lignende type hjalp fiskere med å hente gjenstander og fangst fra vannet. På 1800-tallet ble slike hunder ført til Storbritannia, der rasen ble utviklet til en spesialisert apporterende fuglehund.

Den britiske kennelklubben anerkjente labrador retriever som rase i 1903. Arbeidet etter skuddet formet flere av egenskapene som fortsatt kjennetegner rasen: interesse for å søke etter, bære og avlevere gjenstander, vilje til å samarbeide på avstand og evne til å arbeide i vann og krevende terreng. I dag brukes labradoren til jakt, hundesport og flere samfunnsoppgaver, men arbeidsbakgrunnen er viktig også for den som først og fremst ønsker en selskapshund.

## Å leve med rasen

Labrador retriever kan passe i mange hjem når eieren ønsker å dele en aktiv hverdag med hunden og har tid til både trening og restitusjon. Hage er ikke et krav, og det kan fungere å bo i leilighet, men boligen erstatter ikke turer, søksarbeid og annen meningsfull aktivitet utendørs. Tren også på at hunden skal være stille og rolig i oppganger og andre fellesområder.

Sammen med barn er voksent tilsyn, tydelige regler og en uforstyrret hvileplass for hunden nødvendig. En ung eller oppspilt labrador er sterk nok til å velte et lite barn uten å mene noe vondt. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere fysisk.

Mange labradorer lever godt sammen med andre hunder og katter, men rasen alene avgjør ikke utfallet. Introduser dyrene gradvis, hindre jaging og trenging, og gi katten høye eller avskjermede fluktmuligheter. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er rolig og forutsigbart.

Alenetid må læres trinnvis. En liten valp skal ikke bare forlates; begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å slappe av. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer, så vurder hundens atferd i stedet for å følge en generell maksimumstid.

Før valpekjøpet bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- Hvilke aktiviteter og hva slags hverdag er kullet avlet for?
- Hvordan arbeider foreldrene, hvordan fungerer de sosialt, og hvordan roer de seg i praksis?
- Hvilke offisielle resultater finnes for HD, ED og øyne, og hva vet man om helsen til nære slektninger?
- Finnes det BPH, jaktprøver eller andre relevante beskrivelser og meritter, og hva viser de?
- Hvordan matcher oppdretteren valpenes ulike egenskaper med livet til kjøperne?

Den beste matchen bygger på mer enn farge, kjønn og en betegnelse på avlslinjen. Velg en oppdretter som kan beskrive hundenes faktiske egenskaper, vise kontrollerbare helseresultater og være ærlig om variasjonen i kullet.

Labrador retriever

Norwegian Kennel Club

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

## Kortfakta

- **Opprinnelse:** Nederlandse kooikerhondje kommer fra Nederland og tilhører FCI-gruppen for apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder.
- **Størrelse:** Idealhøyden er 40 cm for hannhunder og 38 cm for tisper. Rasestandarden tillater 38–42 cm for hannhunder og 35–40 cm for tisper, men angir ingen vekt.
- **Opprinnelig arbeid:** Hunden lokket ender gjennom et nederlandsk fangstanlegg, en eendenkooi. Den jaktet ikke på endene, men vekket nysgjerrigheten deres ved å vise seg mellom skjermer og vifte med den hvite halen.
- **Temperament:** Rasen skal være livlig, oppmerksom, vennlig og arbeidsvillig. Mange knytter seg tett til familien, men er avventende overfor fremmede, og variasjonen mellom individer er stor.
- **Aktivitetsbehov:** Dette er en liten sportshund med raske reaksjoner. Den trenger varierte turer, oppgaver for nese og hjerne og trening i å falle til ro.
- **Pels:** Pelsen er middels lang, hvit med tydelige oransjerøde flekker og skal vises naturlig, uten trimming. Svarte hårspisser på ørene er ønskelig, men ikke et krav.
- **Viktig ved valpekjøp:** Be om å få se foreldredyrenes faktiske resultater for patella, øyne, von Willebrands sykdom, ENM og polymyositt. Spør også hvordan oppdretteren har vurdert kombinasjonens mentalitet, helse og slektskap.

## Utseende og pels

Nederlandse kooikerhondje er en liten, smidig sportshund med nesten kvadratisk kropp og lette bevegelser. Idealhøyden er 40 cm for hannhunder og 38 cm for tisper. Tillatt spenn er henholdsvis 38–42 cm og 35–40 cm. Den offisielle rasestandarden angir ingen vekt, så vanlige vekttall i raseguider er veiledende og ikke en del av standarden. Hold, kroppsbygning og muskelmasse sier mer om den enkelte hunden enn et generelt tall på vekten.

Pelsen er middels lang, tett, rett eller lett bølget og har underull. Grunnfargen er hvit med klart avgrensede oransjerøde flekker. Hodet har farge rundt øyne og kinn og et hvitt bliss. Ørene ligger inntil kinnene og har faner; lange, svarte hårspisser, de såkalte øredobbene, er ønskelige, men ikke påkrevd. Den godt behengte halen har en hvit fane.

Pelsen skal beholde sitt naturlige uttrykk og trenger normalt verken forming eller helklipp. Gå gjennom fanene bak ørene, på beina og under halen med fingrene, en kam eller en børste. Børst når du kjenner begynnende floker, etter turer der frø og kvister har festet seg, og oftere når hunden røyter. Dette er mer nyttig enn en fast ukeplan, siden pelsmengde, aktivitet og årstid varierer.

Bad hunden når den er skitten, og la ører og pels tørke godt etter bading og svømming. Kontroller samtidig klør, poter, hud og ører. Rød hud, tydelig lukt, ømhet eller tilbakevendende kløe bør vurderes av veterinær.

Rasen røyter og kan ikke beskrives som allergivennlig. Allergiske reaksjoner skyldes ikke bare pels, og ingen hunderase kan garanteres å fungere for en bestemt allergiker. Den som er usikker, bør møte flere voksne hunder i hjemmemiljøet før beslutningen tas.

## Temperament og personlighet

Nederlandse kooikerhondje er som regel rask, oppmerksom og svært interessert i det som skjer rundt den. Rasestandarden beskriver en livlig, smidig, selvsikker og utholdende hund som er vennlig og årvåken uten å være unødig høylytt. Dette er et ideal, ikke et løfte om hvert individ. Svenske og nederlandske raseklubber beskriver tydelig variasjon: Noen hunder hilser gjerne på nye mennesker, mens andre foretrekker å se dem an på avstand først.

Å være reservert er ikke det samme som å være redd eller aggressiv. En trygg, avventende hund skal få slippe å hilse. Be besøkende om å overse hunden i begynnelsen, og la den selv velge om den vil ta kontakt. En hund som føler seg trengt, kan prøve å verne om avstanden sin, så påtvungne hilsesituasjoner er sjelden god sosialisering. Aggresjon og overdreven skyhet hører ikke hjemme i raseidealet.

Mange kooikerhondjer registrerer bevegelser, stemmer og skiftninger i stemningen svært raskt. Harde korrigeringer eller en uforutsigbar hverdag kan derfor skape usikkerhet. Tydelige rutiner, vennlige grenser og belønning for riktig atferd gir bedre veiledning. Sosialisering handler om trygge erfaringer og mulighet til å hente seg inn igjen, ikke om at valpen skal hilse på flest mulig mennesker og hunder.

I møte med andre hunder kan en kooikerhondje være sosial, selektiv eller tydelig på egen avstand. Velg stabile lekekamerater. Be om å få møte moren, og spør hvordan voksne slektninger reagerer på fremmede, uventede lyder, håndtering og hundemøter. BPH-resultater kan gi mer informasjon, men BPH er ingen bestått-eller-ikke-bestått-test og kan ikke forutsi valpens fremtid.

## Trening og mosjon

Nederlandse kooikerhondje trenger både fysisk aktivitet og oppgaver som krever konsentrasjon. En frisk voksen hund kan trives med lengre turer, variert terreng, nesearbeid, apportering og hundesporter som agility, rallylydighet eller lydighet. Det finnes ikke et troverdig antall minutter som passer alle. Alder, helse, kondisjon og intensiteten den aktuelle dagen avgjør hva som er passe.

Vurder helheten i hverdagen. En hund som kan arbeide konsentrert, falle til ro etterpå og bevege seg fritt neste dag, har sannsynligvis fått en rimelig belastning. Uro kan også skyldes for mange intense aktiviteter eller manglende trening på å slappe av. Stivhet, halthet eller tydelig endring i utholdenhet skal utredes, ikke trenes bort.

La oppgavens vanskelighetsgrad og hundens konsentrasjon styre lengden på treningsøkten. Belønn med mat, lek eller tilgang til en aktivitet hunden setter pris på, og veksle mellom presisjonsarbeid og enklere oppgaver der hunden lykkes. Innkalling, rolig gange i bånd, trygg håndtering, venting og en rolig hvileplass er særlig nyttige ferdigheter i hverdagen.

Valpen trenger å utforske, utvikle koordinasjon og få mange pauser. Unngå planer som beregner turlengden bare ut fra alder; underlag, tempo, lekens intensitet og valpens egen tretthet betyr like mye. Gjentatte brå vendinger, høye hopp og ensidig ballkasting kan vente til hunden har utviklet mer styrke og kroppskontroll.

Rasen kan reagere raskt på bevegelse og omgivelsene. Tren kontakt og innkalling med langline før hunden får større frihet, og velg sted etter hvor god kontroll den enkelte hunden har. Det historiske arbeidet med å holde skadedyr unna gjør det fornuftig å være forsiktig rundt smådyr, men jaktinteressen varierer og må ikke antas å være like sterk hos alle.

## Helse

En valpekjøper bør først og fremst kontrollere dokumenterte resultater og forstå hva de betyr for den aktuelle kombinasjonen. Patella, øyne, von Willebrands sykdom type III, arvelig nekrotiserende myelopati og polymyositt er viktige temaer for Nederlandse kooikerhondje. Hofteresultater kan også inngå i anbefalingene fra den svenske raseklubben. At en undersøkelse er utført, er ikke det samme som et godt resultat, og en anbefaling fra raseklubben er ikke nødvendigvis et bindende registreringskrav.

**Patellaluksasjon** betyr at kneskålen kan forskyves fra sin normale stilling. I april 2026 opplyste Svenska Kennelklubben at rasens helseprogram var redusert fra nivå 2 til sentral registrering. Sentral registrering betyr at undersøkelsen er frivillig, men at resultatet registreres hos SKK når undersøkelsen følger organisasjonens rutiner. Eldre regeltekster og nettsider kan fremdeles vise det tidligere kravet. Be derfor om begge foreldrenes aktuelle patellaresultater, og kontroller hvilke regler som gjaldt da paringen fant sted, fremfor å slå deg til ro med at hundene er «testet».

**Von Willebrands sykdom type III, VWD**, er en alvorlig arvelig blødersykdom som har forekommet i rasen. Det finnes en DNA-test, og SKK kan registrere godkjente resultater sentralt. Sentral registrering fastsetter ikke i seg selv en bestemt kombinasjon av foreldredyr. Be om å få se DNA-statusen til begge foreldrene eller et etterprøvbart bevis på at en hund er fri gjennom avstamning. Oppdretteren skal kunne forklare hvorfor kombinasjonen ikke kan gi syke valper.

**Arvelig nekrotiserende myelopati, ENM**, er en fremadskridende nevrologisk sykdom. Hos rammede unghunder kan de første tegnene være lett ukoordinerte bakbein, ofte mellom seks og femten måneders alder, før gangvanskene tiltar. Det finnes en DNA-test, og tilstanden håndteres som en enkel recessiv egenskap: En bærer blir ikke syk av genvarianten, men to risikokopier kan møtes hos en valp dersom foreldrene kombineres feil. Be om verifisert status for begge foreldrene og en tydelig forklaring på kombinasjonen.

**Arvelig polymyositt** er mer komplisert. Sykdommen kan gi muskelsvakhet, stiv gange og redusert utholdenhet, problemer med å spise, drikke eller svelge, eller begge symptombildene samtidig. Forskning har knyttet sykdommen til en DNA-variant med lav penetrans. Det betyr at varianten øker risikoen, men ikke avgjør om hunden blir syk. Resultatet kan derfor ikke forenkles til «fri, bærer eller syk», og et DNA-resultat er ingen diagnose. Oppdretteren bør kunne forklare hvordan foreldrenes resultater og helsen i slekten påvirket valget av kombinasjon.

Be også om resultater fra øyeundersøkelser, og spør hvilke diagnoser som finnes hos nære slektninger. En seriøs oppdretter viser originalresultater eller oppføringer i et etterprøvbart register, beskriver både styrker og risikoer og forklarer paringen. Kontroller gjeldende SKK-regler og raseklubbens anbefalinger ved kjøp; begge deler kan endres.

## Historie og opprinnelse

Nederlandse kooikerhondje ble utviklet i Nederland for en uvanlig oppgave ved en eendenkooi, et anlegg med dam, skjermer og stadig smalere fangarmer. Hunden beveget seg rolig inn og ut mellom skjermene, slik at den hvite, vaiende halen syntes i korte glimt. Tamender fulgte hunden fordi de forbandt den med mat, og villender lot seg lokke med av nysgjerrighet. Da fuglene hadde kommet langt nok inn i fangarmen, tok kooikeren, mannen som drev anlegget, over. Hunden skulle altså lokke endene, ikke jage eller apportere dem.

På gården kunne hunden holde skadedyr unna, være følgesvenn og varsle. Arbeidet bidrar til å forklare rasens kombinasjon av hurtighet, selvstendighet og samarbeid med føreren, men avgjør ikke hvordan hver moderne hund oppfører seg.

Hunder som ligner dagens rase, er avbildet i eldre nederlandsk kunst, men den dokumenterte gjenoppbyggingen av den moderne rasen begynte på 1940-tallet. Baronessen van Hardenbroek van Ammerstol lette etter hunder av den gamle typen, og tispen Tommie ble en viktig stamhund. Den nederlandske kennelklubben vedtok en foreløpig standard i 1966 og anerkjente rasen offisielt i 1971.

Den første nederlandse kooikerhondjen kom til Sverige i 1994, og det første svenske kullet ble født i 1996. Rasens smale avlsgrunnlag og den internasjonale utvekslingen av avlsdyr er viktig bakgrunn for dagens arbeid med dokumenterte helsedata og genetisk variasjon. Derfor er det særlig verdifullt at oppdretteren kan drøfte hele kombinasjonen, ikke bare vise ett enkelt testresultat.

## Å leve med rasen

Hverdagen med en nederlandse kooikerhondje fungerer best når både aktivitet og hvile har en tydelig plass. En hage erstatter ikke felles turer, nye miljøer og trening. Hvis hunden blir oppjaget av lyder i oppgangen eller bevegelser utenfor vinduet, bør du arbeide med avstand, skjerming, en trygg hvileplass og belønning av ro før bjeffingen begynner.

Rasen kan bo i leilighet dersom den får mosjon, nesearbeid og trening i å falle til ro. Boligens størrelse betyr mindre enn lydisolasjonen, muligheten til å komme seg ut og eierens hverdag. En svært lydsensitiv hund eller en hund som varsler mye, kan få det vanskelig i en bygård med dårlig lydisolasjon. Spør oppdretteren hvordan foreldrene og tidligere avkom fungerer i lignende miljøer.

Med barn trengs tilsyn fra voksne, varsom håndtering og en fredet hvileplass. Barn skal ikke følge etter hunden, forstyrre den når den spiser eller sover eller klemme den når den prøver å gå unna. En kooikerhondje som er trygg på barn, kan bli en god familiehund, men rasenavnet garanterer ikke toleranse for brå bevegelser og høye lyder. Be oppdretteren hjelpe til med å velge valp ut fra husholdningen og atferden hos voksne slektninger.

Introduser andre dyr like rolig. Mange kooikerhondjer lever godt med hunder eller katter når dyrene har mulighet til å trekke seg unna. Smådyr bør beskyttes med en fysisk barriere og aldri brukes til å «teste» hundens jaktinteresse. Ikke la dyrene være alene sammen for tidlig, selv om det første møtet gikk bra.

Alenetid må trenes gradvis. Begynn med svært korte stunder, og øk først når hunden kan hvile uten uro. Et kamera kan vise tidlige tegn som vandring, pesing eller vedvarende lyd. Det finnes ikke et antall timer som gjelder hele rasen, og en hund som får panikk, skal ikke forlates lenger i håp om at den «venner seg til det».

Rasen krever ikke en erfaren hundefører, men er sjelden et bekymringsfritt førstevalg for den som ønsker en hund som automatisk elsker alle og bare følger med uten gjennomtenkt trening. En førstegangseier kan lykkes godt med støtte fra en kunnskapsrik oppdretter og en belønningsbasert instruktør. Det avgjørende er om du setter pris på en rask hund med tydelig personlighet og er villig til å arbeide med både kapasiteten og behovet dens for avstand.

Nederlandse kooikerhondje

The Nederlandse Kooikerhondje (UK) Club

Raad van Beheer (Dutch Kennel Club)

Societé Centrale Canine (French Kennel Club)

FCI (Fédération Cynologique Internationale)

Middels liten nederlandsk apportør med oransje-rød og hvit pels, svarte spisser på ørene og en busket, hvit hale. Hengiven mot familien, litt reservert overfor fremmede, intelligent og følsom. Trenger daglig mosjon, trening og selskap; generelt sunn, men med enkelte arvelige lidelser som følges opp.

Våra hundar föds upp i hemmiljö med mycket social träning. Föräldradjur väljs först efter godkända hälsotester , mentaltest (BPH) samt merit.
Vi har någon kull om året och alternerar mellan de två olika typer av Labrador Retriever, utställningsavlad - mer Dual Purpose bruna och ev. svarta samt mer jaktavlade svarta eller gula och en linje med mörkt gula sk Fox.
Emellanåt har vi även någon kull med Nederlandse Kooikerhondje.

Playwaters

Belgisk fårehund, tervueren

Belgian Shepherd Dog Association of Great Britain

Société Royale Saint-Hubert (Belgium)

The Norwegian Kennel Club

Belgisk fårehund, tervueren er en intelligent, middels stor gjeterhund med rik, lang pels og en våken, elegant bygning. Den er lojal og menneskeorientert, og trenger daglig fysisk og mental aktivering, jevnlig børsting og vennlig, konsekvent trening for å trives som en aktiv familiehund.

eldsjälens är en uppfödare av rasen Belgisk vallhund – Tervueren med bas i Västerhaninge i Sverige.

eldsjälens

## Kortfakta

Fransk bulldog er en liten, kraftig og sosial selskapshund fra Frankrike. Den skal være livlig og aktiv, men det korte kraniet og snutepartiet medfører risiko for pusteproblemer og dårligere temperaturregulering. Den som vurderer rasen, bør derfor bedømme funksjon og dokumentert helse like nøye som temperament og utseende.

- **Rasegruppe og bruksområde:** FCI gruppe 9, selskapshund
- **Mankehøyde:** hannhunder 27–35 cm, tisper 24–32 cm
- **Vekt:** hannhunder 9–14 kg, tisper 8–13 kg
- **Pels:** kort, glatt og uten underull
- **Farger i rasestandarden:** fawn, tigret og pied, med tegningene som er beskrevet i standarden
- **Ideelt temperament:** sosial, livlig, leken og hengiven
- **Viktig svensk helseundersøkelse:** RFG-Scheme har vært obligatorisk før avl innen SKK siden 1. januar 2025

Rasen er ikke et opplagt valg for den som ønsker en hund med lite behov for oppfølging. En fransk bulldog skal kunne bevege seg fritt og puste fritt også under bevegelse. Hørbar eller anstrengt pust er ikke et sjarmerende eller normalt rasetrekk.

## Utseende og pels

Fransk bulldog skal være kompakt og muskuløs uten å bli tung, ubevegelig eller overdrevet. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, hodet er bredt og de opprettstående såkalte flaggermusørene er et tydelig kjennetegn. Helheten skal fungere i bevegelse: åpne nesebor, tilstrekkelig snutelengde, frie bevegelser og en kropp som ikke hindrer hunden i å være aktiv, er viktigere enn et ekstremt utseende.

Rasestandarden angir ulike mål for kjønnene. Hannhunder skal være 27–35 cm høye og veie 9–14 kg, mens tisper skal være 24–32 cm og veie 8–13 kg. Tallene er ikke en målvekt for hvert individ. Passende hold vurderes ut fra hundens bygning, muskelmasse og fettlag; overvekt belaster pust, ledd og rygg.

Pelsen er kort, glatt, myk og blank og mangler underull. Røyting kan normalt håndteres med enkel børsting etter behov. Kontroller samtidig klør, poter, ører, tenner og hud. Ansiktsfolder skal holdes rene og tørre, men stellet bør styres av hvordan huden faktisk ser ut. Rødhet, lukt, væske, kløe eller ømhet er grunn til å søke råd, ikke bare til å rengjøre oftere.

Rasestandardens farger er fawn, tigret og pied. Blått og merle er ikke godkjente farger. En valp som markedsføres med «sjelden farge», bør vurderes ut fra det samme viktige underlaget som alle andre: registrering, pustefunksjon, foreldredyr og oppdretterens avlsarbeid.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal fransk bulldog være sosial, livlig, leken og hengiven. Mange individer søker gjerne kontakt og liker å delta i familiens hverdag. Rasen kan lære raskt, men selvstendighet og stahet gjør at tydelige rutiner og gode belønninger ofte fungerer bedre enn gjentakelser og harde korrigeringer.

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke hver hund. Arv, tidlige erfaringer, helse, smerte, miljø og trening påvirker hvordan et individ oppfører seg. En hund som har vansker med å puste eller er plaget i hud, rygg eller ledd, kan også ha mindre tålmodighet og dårligere restitusjon. Temperament bør derfor vurderes sammen med fysisk funksjon.

BPH viser hvordan en bestemt hund reagerte under en standardisert atferdsbeskrivelse. Det er ikke en bestått-eller-ikke-bestått-test og ingen garanti for valpens fremtidige personlighet. Den eldre svenske BPH-analysen omfattet bare en liten andel av de svenskfødte hundene. For en valpekjøper er det derfor mer verdifullt å møte tispen og spørre hvordan foreldre og nære slektninger håndterer fremmede mennesker, hundemøter, uventede lyder, kroppshåndtering, aktivitet og hvile.

Rasen kan passe for en godt forberedt førstegangseier som er innstilt på belønningsbasert trening, daglig aktivitet og mulige veterinærbehov. Den passer dårligere når valget hovedsakelig bygger på liten størrelse, et bestemt utseende eller antakelsen om at en kortsnutet hund automatisk trenger svært lite mosjon.

## Trening og mosjon

En fransk bulldog trenger daglige turer, nesearbeid, lek og hverdagstrening, men det finnes ingen mengde mosjon i minutter som passer alle. Alder, kondisjon, vær og fremfor alt hundens pust og restitusjon avgjør hva som er passende. Avkjøling gjennom pesing er mindre effektiv hos kortsnutede hunder, så den samme aktiviteten kan være lett en kjølig dag og uegnet i varme.

Planlegg heller flere overkommelige aktiviteter enn én lang økt som må fullføres. La hunden snuse, gå rolig i variert terreng og bruke hodet gjennom søk og enkel problemløsning. Bygg opp kondisjonen gradvis og følg med på hunden under hele aktiviteten. Senk tempoet eller avbryt hvis pusten blir tydelig støyende eller anstrengt, neseborene trekkes sammen, hunden bruker magen kraftig for å puste, blir hengende etter eller ikke henter seg inn normalt. Uttalt pustebesvær, blålige slimhinner, ustøhet, kollaps eller bevisstløshet krever umiddelbar veterinærkontakt.

På varme dager må turene legges til kjøligere tidspunkter, tempoet reduseres og hunden ha tilgang til skygge, vann og et kjølig hvilested. La aldri hunden være i en varm bil eller et annet lukket rom. En hund som gjentatte ganger får problemer ved moderat aktivitet eller varme, trenger en veterinærvurdering; løsningen er ikke bare å unngå all mosjon.

Prioriter kontakt, rolig båndføring, innkalling, å avslutte lek, å finne ro og å akseptere kontroll av munn, ører, ansiktsfolder, poter og klør. Tren på å være alene i svært små trinn når hunden allerede er trygg hjemme. Belønningsbaserte metoder gjør oppgaven tydelig og letter nødvendig håndtering.

## Helse

Det viktigste helseproblemet å forstå hos fransk bulldog er BOAS, obstruktivt luftveissyndrom hos kortsnutede hunder. Det oppstår når det ikke er nok plass til bløtvevet i den forkortede nesen og svelget. Følgene kan være støyende eller anstrengt pust, dårlig utholdenhet, søvnforstyrrelser og vansker med å regulere kroppstemperaturen.

RFG-Scheme er en veterinærundersøkelse som vurderer pustefunksjonen før og etter tre minutters rask bevegelse og graderer resultatet fra 0 til 3. Innen SKK har fransk bulldog siden 1. januar 2025 vært omfattet av et helseprogram på nivå 2: hunder som brukes i avl, skal ha et resultat før paring. Et offisielt resultat kan registreres fra 24 måneders alder og kan ikke være eldre enn to år ved paringen. Grad 0 anbefales; hunder med grad 2 eller 3 skal ikke brukes i avl etter SKKs regler. En hund som er operert i luftveiene, kan ikke undersøkes innen programmet.

Et RFG-resultat beskriver hundens tilstand på undersøkelsestidspunktet og fjerner ikke behovet for egne observasjoner. Det er ingen livslang garanti og sier heller ikke alt om andre helserisikoer. Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn, undersøkelsesdatoer og faktiske RFG-grader. Se helst foreldredyrene både i hvile og etter normal bevegelse: pusten skal være fri, restitusjonen rimelig og neseborene åpne. Ikke godta «testet» eller «veterinærkontrollert» som erstatning for det registrerte resultatet.

Andre dokumenterte risikoområder er allergi og hudproblemer, problemer i rygg, skjelett og ledd, inkludert patellaluksasjon, samt skader på de fremtredende øynene. Det betyr ikke at hver hund blir rammet. Spør om tilbakevendende hudproblemer, halthet, ryggsmerter og øyeskader hos foreldre og nære slektninger. Den svenske raseklubben anbefaler også at valpekjøpere spør om patella, hjerte og de voksne hundenes pust; dette skal skilles fra det formelle RFG-kravet.

Kontakt veterinær ved tilbakevendende pustelyder, tydelig intoleranse for mosjon eller varme, søvnproblemer på grunn av pusten, hud som lukter eller gjør vondt, tilbakevendende halthet, ryggsmerter eller et rødt, rennende eller smertefullt øye. Tidlig vurdering er bedre enn å vente på at et problem skal bli «typisk for rasen».

## Historie og opprinnelse

Fransk bulldog ble formet som rase i Paris på slutten av 1800-tallet. Den første raseklubben ble dannet i Paris i 1880, den første hunden ble registrert i 1885 og den første rasestandarden ble fastsatt i 1898. Samme år anerkjente den franske kennelklubben rasen.

Rasen ble utviklet som selskapshund og fikk den kompakte kroppen, det brede hodet og de opprettstående flaggermusørene som fortsatt kjennetegner standarden. Fransk bulldog ble vist i Sverige første gang i 1913. Den historiske typen forklarer dagens utseende, men moderne avl skal ikke forsterke trekk så langt at pust, øyne, rygg, hale eller bevegelser påvirkes negativt.

## Å leve med rasen

Fransk bulldog kan bo i leilighet eller hus fordi boligens størrelse i seg selv ikke avgjør om hverdagen fungerer. Det avgjørende er at hunden får daglig aktivitet, kan hvile uforstyrret og har et trygt, kjølig miljø. I leilighet bør lyder i oppgangen og utenfor vinduer håndteres med tidlig trening, og tilgang til heis eller mange trapper kan få praktisk betydning hvis hunden har smerter eller pustevansker.

Med barn gjelder den samme sikkerhetsregelen som for alle hunder: en voksen har ansvaret for samspillet. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser eller hviler, klatre på den eller fortsette når den prøver å gå unna. Lag et beskyttet hvilested, og lær både barn og hund rolige former for samvær. Liten kropp og lekent temperament gjør ikke automatisk et individ trygt med barn.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og erfaringene deres. Gjør introduksjonene gradvis, med mulighet for å skille dyrene og uten å tvinge frem nærkontakt. Sosialisering kan bedre forutsetningene, men garanterer ikke at alle kombinasjoner fungerer. Vær spesielt oppmerksom på stress, ressursforsvar og om den andre hundens lek blir for fysisk for et individ med begrenset pustekapasitet.

Alenetid må trenes inn gradvis, med svært korte stunder i starten. Øk først når hunden kan være rolig, og bruk gjerne kamera for å oppdage uro eller bjeffing som ikke merkes når du kommer hjem. Rasen bør ikke velges med en plan om regelmessig å la hunden være alene størstedelen av dagen.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på disse spørsmålene:

- Kan vi velge fri pust og god funksjon fremfor et ekstremt utseende eller en uvanlig farge?
- Kan vi kontrollere foreldrenes identitet, RFG-grader og undersøkelsesdatoer i stedet for å stole på muntlige forsikringer?
- Kan vi tilpasse aktiviteten til varme og dagsform uten å gjøre hunden inaktiv?
- Har vi tid og økonomi til å håndtere veterinærbehovene som kan følge med rasens kroppsform?

Hvis svarene er ja og oppdretteren kan vise kontrollerbare resultater, kan fransk bulldog være en livlig og nær selskapshund. Det viktigste valget er ikke det mest ekstreme hodet eller den sjeldneste fargen, men en hund som kan puste, bevege seg, hente seg inn og leve et aktivt hverdagsliv.

Fransk bulldog

The French Bulldog Club of England

Société Centrale Canine (France)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

The Kennel Club (United Kingdom)

Fransk bulldog er en liten, muskuløs selskapshund med kort pels og store, flaggermuslignende ører. Den er kjærlig, menneskeorientert og leken, men likevel rolig innendørs, og passer godt til leilighetsliv. Den trenger moderat, nøye tilpasset mosjon, regelmessig stell av hud, ører og klør, samt oppfølging av pust og vekt.

Barottfrans är en uppfödare av rasen Fransk bulldogg med bas i Enhörna i Sverige. Kennelnamnet togs över 2025. Namnet hade tidigare använts för fransk bulldogg, med kullar registrerade under åren 2022–2024.

Barottfrans

## Kortfakta

- English Toy Terrier er en liten britisk selskapshund med tydelig terrierpreg.
- Rasestandarden angir **ideell mankehøyde på 25–30 cm** og **idealvekt på 2,7–3,6 kg**. Målene beskriver idealet, ikke alle friske voksne hunder.
- Pelsen er kort, tett, glatt og blank. Fargen er svart med tydelig avgrensede tanfargede tegninger.
- Rasen er aktiv, årvåken og ofte rask til å varsle med bjeffing, men åpenhet overfor mennesker, tendens til å bjeffe og stresstoleranse varierer mellom individer og linjer.
- Den tynne pelsen gir lite beskyttelse mot kulde. Et godt tilpasset dekken kan være nødvendig på kalde nordiske dager.
- Små gnagere kan vekke jaktlysten. Barn og større hunder bør være sammen med hunden under rolig tilsyn for å redusere skaderisikoen.
- Legg større vekt på dokumentert helse, mentalitet og slektskap enn på en lang liste med uspesifiserte gentester.

## Utseende og pels

English Toy Terrier skal være elegant, kompakt og velbalansert, med fine linjer uten å virke svak. Hodet og beina skal stå i forhold til kroppen, og bevegelsene skal være frie, jevne og presise. De tynne, høyt ansatte ørene har en karakteristisk form som minner om flammen på et stearinlys, og skal være helt oppreiste fra ni måneders alder.

Rasestandarden beskriver uttrykkelig 25–30 cm og 2,7–3,6 kg som idealmål. De er verken et generelt normalområde eller det eneste målet på om en hund er sunn. Se også på hold, balanse, bevegelser og hvordan hunden fungerer i hverdagen. En hund som ligger utenfor idealvekten, er ikke automatisk over- eller undervektig.

Den eneste godkjente fargen er svart med tanfargede tegninger på bestemte deler av hodet, brystet, beina og undersiden. Grensen mellom svart og tan skal være tydelig. Pelsen skal være kort, tett, glatt og blank. Den krever vanligvis lite arbeid: tørk bort smuss og bruk en myk børste eller klut ved behov. Kontroller samtidig hud, poter, klør, ører, øyne og munn.

Den korte pelsen mangler et varmt lag med underull. Tilpass derfor tiden ute etter været, aktivitetsnivået og den enkelte hunden. Et dekken kan være fornuftig i kulde, men hunden trenger fortsatt mosjon og daglige turer utendørs. Skyll og tørk potene etter kontakt med veisalt, og begynn tidlig med rolig kloklipp og tannpuss.

## Temperament og personlighet

English Toy Terrier er normalt en årvåken og aktiv selskapshund, men en rasebeskrivelse kan ikke erstatte en vurdering av den enkelte hunden. Standarden krever et våkent temperament uten ugrunnet nervøsitet. Svenske rasedokumenter beskriver mange hunder som nysgjerrige, hengivne og ivrige etter å delta, men viser også stor variasjon i eiernes erfaringer.

Rasen kan være avventende overfor fremmede, og enkelte individer bjeffer raskt når noen kommer på døren. Det betyr ikke at alle English Toy Terriere er reserverte eller bråkete. En valpekjøper bør møte tispen og, når det er mulig, hannhunden eller andre voksne slektninger. Se hvordan de reagerer på ukjente mennesker, lyder og forsiktig håndtering, og hvor raskt de henter seg inn etter noe uventet.

Det svenske BPH-grunnlaget gir ingen sikker atferdsprofil for rasen. I den rasespesifikke avlsstrategien fra 2022 inngikk bare 21 påbegynte BPH-beskrivelser, og det publiserte rasegjennomsnittet bygget på kun 11 svenskfødte hunder. Den lille gruppen viste tegn til usikkerhet og lavere trygghet i møte med fremmede, men utvalget er for lite til å beskrive alle hunder. Spør derfor om mentalitet gjennom flere generasjoner, og velg bort tydelig sky, nervøse eller lett stressede foreldredyr.

Historien som rottefanger viser seg hos enkelte hunder som interesse for små dyr i rask bevegelse. Mus, hamstere og marsvin bør derfor holdes trygt atskilt. Samliv med katt eller en annen hund avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen; rasenavnet gir ingen garanti. Lek med betydelig større hunder må være kontrollert, fordi en liten, finlemmet hund kan bli skadet selv om begge hundene er vennlige.

## Trening og mosjon

English Toy Terrier trenger fysisk aktivitet og mental stimulering hver dag, men et fast antall minutter passer ikke alle hunder. Alder, helse, vær, tempo og hva hunden faktisk gjør, er viktigere enn et generelt tidsmål. Varier lufteturer og lengre turer med nesearbeid, lek, enkle søksøvelser, triks og rolige pauser. En voksen hund kan ofte klare mer aktivitet enn størrelsen tilsier, mens en valp trenger kortere økter, fri bevegelse og mye hvile.

Belønningsbasert, trinnvis trening passer rasens raske og oppmerksomme væremåte. Hold øktene korte og tydelige. Legg særlig vekt på kontakt, innkalling, å gå pent i bånd og å kunne vende oppmerksomheten bort fra ting som beveger seg. Bruk et inngjerdet område eller langline til innkallingen fungerer også når omgivelsene frister.

For å forebygge vedvarende bjeffing ved døren kan hunden lære å gå til plassen sin et stykke fra gangen. Belønn den når den går dit og roer seg, og be besøkende vente med kontakt til hunden er avslappet. Målet er ikke fullstendig stillhet, men et tydelig alternativ til å fortsette å varsle.

Venn valpen tidlig og forsiktig til at noen ser på tenner og ører, tar på bein og poter og løfter den på en trygg måte. Treningen skal være frivillig, positiv og delt opp i små trinn. Det gjør daglig stell, veterinærbesøk og det å bli undersøkt på et bord under hundeutstillinger enklere.

## Helse

For English Toy Terrier er det viktig å skille mellom anbefalte helseundersøkelser, tester som bare er relevante for bestemte stamtavler, og bindende registreringskrav. Den svenske rasespesifikke avlsstrategien anbefaler øyelysing og kontroll av patella og hjerte. Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 har derimot ingen obligatorisk rasespesifikk helseundersøkelse for English Toy Terrier. En undersøkelse kan likevel være verdifull selv om den ikke er pålagt.

Det svenske helsegrunnlaget er lite. Avlsstrategien omtaler blant annet bilyd på hjertet i en begrenset spørreundersøkelse og et beskjedent antall hunder undersøkt for øyne og patella. Tallene gir grunn til spørsmål og kontroller, men kan ikke fastslå hvor vanlig en tilstand er i hele rasen. Be om å få se daterte resultater for begge foreldrene, og spør om diagnoser hos søsken, foreldre og tidligere avkom.

Den svenske avlsstrategien nevner tre DNA-tester for avlshunder med amerikanske eller kanadiske hunder i stamtavlen: juvenil dilatert kardiomyopati (JDCM), xantinuri og von Willebrands sykdom type 1. Den gjeldende britiske helsestandarden anbefaler JDCM, xantinuri type II og øyeundersøkelse for rasen, men har ikke med vWD1. Det er en god grunn til å kontrollere stamtavlen og de aktuelle nasjonale anbefalingene før man bestiller en bred testpakke uten et klart formål.

JDCM er en alvorlig hjertesykdom som kan vise seg tidlig i livet. Xantinuri type II kan føre til xantinkrystaller i urinveiene og nyreskade. Begge beskrives som autosomalt recessive: en hund med én endret genkopi er bærer og forventes ikke å utvikle sykdommen, mens to endrede kopier innebærer sykdomsrisiko. En bærer trenger derfor ikke automatisk å utelukkes fra avl; kombinasjonen må planlegges slik at valpene ikke arver to endrede kopier, samtidig som den genetiske variasjonen ivaretas.

Før du kjøper valp, bør du be om tydelige svar på disse spørsmålene:

- Hvilke øye-, patella- og hjerteundersøkelser er gjort, når ble de utført og hva var resultatene?
- Finnes det amerikanske eller kanadiske hunder i stamtavlen, og hvilke DNA-tester er derfor relevante?
- Hva vet man om helse og mentalitet hos nære slektninger, ikke bare foreldredyrene?
- Hvordan unngår oppdretteren nære paringer og at enkelte avlshunder brukes for mye?

## Historie og opprinnelse

English Toy Terrier er en britisk dverghund med røtter i Black and Tan Terrier. Under urbaniseringen på 1800-tallet ble små terriere brukt til å bekjempe rotter, og det foregikk også blodige rottekonkurranser på puber. Denne historien bidrar til å forklare terrierpreget, men bør ikke romantiseres.

I Storbritannia var rasen kjent under flere navn, blant annet Miniature Black and Tan Terrier og Black and Tan Toy Terrier. The Kennel Club endret navnet til English Toy Terrier (Black and Tan) i 1960. Den første dokumenterte importen til Sverige kom fra USA i 1958.

Nordamerikanske Toy Manchester Terriere har senere blitt brukt for å utvide den lille genbasen og kan forekomme i svenske og andre nordiske stamtavler. Det gjør ikke de to rasestandardene identiske. Den svenske avlsstrategien peker blant annet på forskjeller i hodeform og overlinje. For en valpekjøper er stamtavlen viktig både for å forstå hundens bakgrunn og for å avgjøre hvilke DNA-tester som kan være relevante.

## Å leve med rasen

English Toy Terrier kan fungere godt i leilighet dersom den får komme ut, bruke både kropp og hode og lærer å slappe av til tross for lyder i bygningen. Boligens størrelse erstatter ikke turer, og en hage erstatter heller ikke daglig aktivitet. Begynn tidlig med å trene ro ved døren, heisen og i oppgangen dersom det er lytt.

Alenetid må læres inn gradvis. En liten valp skal ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de mestrer. Start med svært korte stunder når hunden er trygg og rolig, øk tiden sakte og gå et skritt tilbake hvis den viser uro. Planlegg hjelp i løpet av arbeidsdagen i stedet for å gå ut fra at en liten hund kan være alene lenge.

Rasen kan bo med barn, men en voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og barn skal ikke løfte, bære eller jage den. Den samme forsiktigheten gjelder voldsom lek med større hunder. English Toy Terrier er finlemmet, men ingen pyntegjenstand: den trenger trygg fysisk aktivitet samtidig som familien forebygger fall, klemskader og hardhendt behandling.

Rasen passer best for den som setter pris på en liten, men aktiv hund, kan gi daglig selskap og trening og er villig til å vurdere individet fremfor å stole på stereotypier. En god beslutning bygger på møter med voksne slektninger, dokumenterte helseopplysninger og en plan for hverdagen som også fungerer i kaldt vær eller når hunden ikke kan være med.

English Toy Terrier

English Toy Terrier Club (UK)

Verein für Deutsche Spitze e.V. (Germany)

Liten, elegant svart/tan toyterrier med fin, men atletisk kroppsbygning og lettstelt, kort pels. Loajal og menneskeorientert, knytter seg ofte spesielt sterkt til én person. Livlig, intelligent og sensitiv, trenger daglig mosjon, mental stimulering og beskyttelse mot store temperaturforskjeller.

Waggs är en uppfödare av rasen English toy terrier med bas i Täby i Sverige.

Waggs

## Kortfakta

Finsk lapphund er en finsk gjeter- og vakthund med bakgrunn fra reindriften, men i dag lever de fleste som aktive selskapshunder. Rasen passer best for den som liker å være mye ute, tilbyr variert trening og samtidig kan lære hunden å finne ro. Et vennlig vesen er typisk, men sier ikke hvor sosial den enkelte valpen blir, hvor mye lyd den bruker eller hvor lett den blir stresset.

- **Opprinnelsesland:** Finland
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 5, spisshunder og hunder av urhundtype
- **Opprinnelig oppgave:** gjete og vokte rein
- **Ideell mankehøyde:** 49 cm for hannhunder og 44 cm for tisper, med 3 cm tillatt avvik i begge retninger
- **Pels:** lange, grove dekkhår og myk, tett underull
- **Farge:** alle farger er tillatt, men grunnfargen skal dominere
- **Passer best for:** et aktivt hjem som setter pris på samarbeid, friluftsliv og en oppmerksom hund
- **Viktig å vurdere:** bjeffing og annen lyd, evnen til å finne ro, foreldredyrenes mentalitet og dokumenterte helseundersøkelser

Rasestandarden angir ingen offisiell vekt. Høyden er også en veiledning for rasetypen, ikke et løfte om nøyaktig størrelse; standarden understreker at typen er viktigere enn målet.

## Utseende og pels

Finsk lapphund er litt under middels stor, kraftig bygd i forhold til størrelsen og noe lengre enn den er høy. Hodet er forholdsvis bredt, ørene er stående eller halvstående, og den rikt behårede halen bæres over ryggen eller til siden når hunden beveger seg. I ro kan halen henge.

Den doble pelsen består av lange, grove dekkhår over en myk, tett underull. Hannhunder har ofte en tydeligere krage. Alle farger er tillatt så lenge én grunnfarge dominerer, og derfor kan to rasetypiske finske lapphunder se ganske forskjellige ut.

Pelsen må børstes jevnlig og oftere når hunden røyter mye. Arbeid helt ned til underullen, særlig bak ørene, i armhulene og der sele eller halsbånd ligger mot pelsen. Bad hunden ved behov. Vanlig pelsstell bygger på børsting fremfor å klippe pelsen kort; dersom klipping er nødvendig av medisinske grunner, bør veterinærens råd følges.

Mengden pels og røyting varierer mellom individer og gjennom året. Den som ønsker et hjem uten hundehår eller forventer én fast børstedag i uken, bør derfor tenke annerledes: kjenn gjennom pelsen med hendene og bruk kam, og tilpass stellet til den enkelte hunden.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal finsk lapphund være intelligent, modig, rolig, føyelig, vennlig og hengiven. I hverdagen merkes ofte en kombinasjon av arbeidslyst, oppmerksomhet og evne til å være tett på familien. Det er likevel en gjeter- og vakthund av spisstype, ikke en hund som automatisk er stille eller enkel i alle miljøer.

Rasen bruker gjerne stemmen. Noen individer varsler på lyder, mennesker utenfor boligen eller bevegelser i omgivelsene, mens andre er betydelig roligere. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldredyrene reagerer på ringeklokken, besøk, hundemøter og hvile innendørs. Det gir mer veiledning enn en generell påstand om at rasen bjeffer mye.

Svenska Kennelklubbens BPH-analyse fra 2019 gir et nyttig, men begrenset bilde. Grunnlaget omfattet 229 beskrevne hunder, og de 212 svenskfødte deltakerne utgjorde bare rundt tre prosent av de svenskfødte hundene i de oppgitte årskullene. Analysen viser blant annet moderat hilsing på fremmede som gjennomsnitt for rasen, men også stor variasjon fra hunder som nesten ikke hilste, til hunder som hilste svært intenst. Et rasegjennomsnitt kan beskrive en populasjon, men kan aldri forutsi hvordan en bestemt valp blir.

Se gjerne på foreldrenes BPH- eller MH-resultater, men les hele beskrivelsen og spør hvordan hundene fungerer i hverdagen. God evne til å hente seg inn etter overraskelser, håndterbar lydbruk og evne til å slappe av er ofte viktigere for familielivet enn hvor ivrig hunden hilser.

## Trening og mosjon

Finsk lapphund trenger jevnlig fysisk aktivitet, mental stimulering og en pålitelig av-knapp, men ingen bestemt tidsregel passer for alle. En god uke inneholder turer i variert terreng, muligheter til å snuse og utforske, korte samarbeidsøvelser og rolige dager der hunden får hente seg inn. Spor, nosework, lydighet, rallylydighet, agility og gjennomtenkt gjeting er eksempler på aktiviteter som kan passe ulike individer.

Vurder balansen ut fra hundens atferd. En hund som får passende aktivitet, kan arbeide engasjert og deretter finne ro. Rastløs vandring, konstant overvåking, søvnvansker eller stadig sterkere krav om aktivitet kan bety at hunden trenger mer restitusjon og tydeligere rolige rutiner, ikke bare lengre økter.

Belønningsbasert trening passer rasens følsomme og samarbeidsvillige natur. Begynn tidlig med kontakt, innkalling og å velge bort forstyrrelser. Tren først på god avstand, og bruk langline der innkallingen ennå ikke er sikker. Gjeterbakgrunnen kan gjøre bevegelse interessant, men jakt- og gjeterlyst varierer; ta utgangspunkt i hunden du har foran deg.

Ved trening på bjeffing er målet ikke å straffe varslingen, men å gjøre situasjonen forståelig. Vis at du har registrert det hunden reagerer på, belønn en pause og lær hunden å gå til en rolig plass borte fra vindu eller dør. Begrens muligheten til å øve på uavbrutt vakthold. Hvis bjeffingen skyldes redsel, problemer med å være alene eller høyt stressnivå, må årsaken håndteres fremfor bare å dempe lyden.

## Helse

I rasens avlsstrategi beskrives finsk lapphund som en rase uten store overordnede problemer med den fysiske helsen, men flere arvelige tilstander må likevel tas hensyn til i avlen. For en valpekjøper gjelder de viktigste kontrollene hofter, øyne og riktig tolkede DNA-resultater; albueresultater og mentalbeskrivelse gir ytterligere informasjon.

Det er viktig å skille formelle regler fra raseklubbens strengere kriterier. Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 krever at begge foreldredyrene har offisiell hoftestatus før paring. For at et kull skal formidles gjennom den svenske raseklubben for finsk lapphund, gjelder i tillegg blant annet godkjente hofteresultater, øyelysing innen 24 måneder og en gjennomtenkt DNA-kombinasjon. Hvis foreldrene er albuerøntget, skal resultatene være uten anmerkning. Det betyr ikke at øyelysing, albuerøntgen og alle DNA-tester er identiske formelle krav fra Svenska Kennelklubben for å registrere kullet.

Prcd-PRA er en form for progressiv netthinnesykdom, mens Pompes sykdom, GSDII, er en alvorlig glykogenlagringssykdom. Begge nedarves autosomalt recessivt. En bærer er ikke det samme som en syk hund og kan pares med en genetisk fri eller hereditært fri partner uten at valpene blir syke av den aktuelle mutasjonen. To bærere skal derimot ikke kombineres. En prcd-PRA-test sier bare noe om denne bestemte PRA-varianten, ikke om alle øyesykdommer, og derfor er et aktuelt øyelysingsresultat fortsatt relevant.

Be oppdretteren vise originaler eller registrerte resultater som kan kontrolleres, og undersøk:

- begge foreldrenes offisielle HD-resultater og gjerne kombinasjonens beregnede HD-indeks
- dato og resultat for øyelysing
- kombinasjonens prcd-PRA- og GSDII-status, ikke bare ordet «testet»
- ED-resultater dersom hundene er røntget
- BPH eller MH og hvordan foreldredyrene fungerer hjemme, ved lyder og etter overraskelser
- hvilke helseproblemer som har forekommet hos nære slektninger

Ingen liste over undersøkelser kan garantere en frisk valp. Den kan derimot vise om oppdretteren har gjort relevante kontroller, forstått resultatene og valgt en kombinasjon som reduserer kjente risikoer uten unødvendig å ta friske bærere ut av avlen.

## Historie og opprinnelse

Den moderne rasehistorien til finsk lapphund begynner i Finland. Rasestandarden forteller at samene i århundrer brukte hunder som lignet finsk lapphund, til å gjete og vokte rein i de nordlige delene av Fennoskandia og Russland. Formuleringen «hunder som lignet» er viktig: Den dokumenterer en eldre arbeidsoppgave og hundetype, men beviser ikke en ubrutt stamtavle fra forhistoriske hunder til dagens rase.

Den moderne utviklingen har tydeligere milepæler. Den finske kennelklubben fastsatte den første rasestandarden for lapsk vallhund i 1945. Navnet ble endret til lapphund i 1967, rasetypen stabiliserte seg i løpet av 1970-årene, og rasen fikk navnet finsk lapphund i 1993. Under denne utviklingen ble den mer langhårede lapphundtypen skilt fra den mer langstrakte og korthårede lapske vallhunden.

Arven fra reindriften bidrar til å forklare hvorfor rasestandarden kombinerer oppmerksomhet og mot med ro og føyelighet. En arbeidende hund måtte reagere på bevegelse og holde kontakt med føreren uten å skape unødig uro i flokken. I dag ses den samme allsidigheten i rollen som aktiv selskapshund og i flere hundesporter, selv om få individer arbeider med rein.

## Å leve med rasen

Finsk lapphund kan bli en svært trivelig familiehund når husholdningen er komfortabel med aktivitet, pels, lyd og tett samarbeid. Rasen passer dårligere for den som ønsker en gjennomgående stille hund, minst mulig hundehår eller en hund som nøyer seg med korte lufteturer uten annen aktivitet.

Med barn gjelder de samme sikkerhetsreglene som for alle hunder: En voksen skal være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en skjermet hvileplass der den får være i fred. Selv en vennlig hund kan føle seg presset når den sover, spiser eller prøver å trekke seg unna. Lær derfor både barn og hund hvordan rolige møter skal foregå.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individet, tidlige erfaringer og introduksjonen. Ikke regn med at rasenavnet garanterer liten jaktlyst eller umiddelbart vennskap. Spør hvordan foreldrene og valpen har fungert med andre dyr, sørg for avstand og en enkel mulighet til å avbryte de første møtene, og gi hvert dyr egne ressurser og hvileplasser.

Det kan fungere å bo i leilighet hvis hunden får nok variert aktivitet ute og eieren arbeider aktivt med varsling i oppgang, heis og ved vinduer. Boligens størrelse løser verken aktivitetsbehovet eller bjeffingen; hverdagsrutinene og lydmiljøet er viktigere.

Alenetid må trenes gradvis når valpen føler seg trygg hjemme. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden klarer å være rolig. Voksne hunder varierer mye i hva de mestrer, og en hund til er ingen sikker løsning på problemer med å være alene. Hvis hunden ikke klarer å finne ro når den blir forlatt, bør treningen tas et steg tilbake og profesjonell hjelp vurderes.

Et godt kjøpsvalg bygger derfor på mer enn rasens vennlige rykte. Møt voksne slektninger hvis det er mulig, legg merke til hvordan de reagerer på hverdagslyder, se om de klarer å finne ro, og be oppdretteren forklare både helsedata og mentalitet. Da blir det lettere å avgjøre om finsk lapphund passer i akkurat ditt hjem.

Finsk lapphund

The Finnish Lapphund Club Of Great Britain

Suomen Kennelliitto (The Finnish Kennel Club)

Verein für Finnische Lapphunde Deutschland e.V.

Finsk lapphund er en middels stor, robust arktisk spisshund med tett, dobbel pels og et vennlig, årvåkent vesen. Den er avlet som reinsdyrgjeter, er svært menneskeorientert, intelligent og bjeffete, og trives best med daglig mosjon, mental stimulering og tett samvær med familien.

Samerajerna's

## Kortfakta

Spansk vannhund er en mellomstor spansk arbeidshund med stor læreevne, årvåkenhet og behov for både fysisk og mental aktivitet. Den passer best for en engasjert eier som ønsker å trene regelmessig, kan bruke tid på rolig miljøtrening fra tidlig alder og er forberedt på å lære rasens spesielle pelsstell.

- **Opprinnelse:** Spania, med den største historiske bestanden i Andalucía.
- **Bruksområde:** Vannhund, jakthund og gjeterhund; i Sverige først og fremst aktiv selskapshund og hundesportpartner.
- **Størrelse:** Hannhunder 44–50 cm og 18–22 kg; tisper 40–46 cm og 14–18 kg.
- **Egenskaper:** Trofast, arbeidsvillig, årvåken, lærevillig og tilpasningsdyktig ifølge rasestandarden, men sosialitet og frykt varierer tydelig mellom individer.
- **Pels:** Alltid krøllet og ullen; den børstes ikke, men holdes ved like med jevn klipping og forsiktig deling av krøller eller snorer.
- **Krav i hverdagen:** Regn med et høyt, skarpt bjeff, stort behov for oppgaver og en hund som må lære både aktivitet og ro.

Det krøllete utseendet kan gi inntrykk av en enkel familiehund, men arbeidsbakgrunnen er viktigere enn frisyren. En spansk vannhund som bare får rutineturer, kan begynne å finne på egne oppgaver, for eksempel å vokte vinduet eller reagere på lyder.

## Utseende og pels

Spansk vannhund er rustikk, atletisk og litt lengre enn den er høy. Hannhunder og tisper har ulike standardmål: Hannhunder skal være 44–50 cm og veie 18–22 kg, mens tisper skal være 40–46 cm og veie 14–18 kg. Et avvik på inntil to centimeter i begge retninger kan tolereres dersom hunden fortsatt er velproporsjonert.

Pelsen skal alltid være krøllet og ha ullen struktur. Kort pels danner krøller, mens lang pels kan danne snorer. Pelsen kan klippes, men hele kroppen skal da klippes jevnt i stedet for å formes til en dekorativ frisyre. Pelskvalitet og mengde underull varierer mellom hunder, så to spanske vannhunder kan trenge ganske forskjellig stell.

Pelsen skal ikke børstes eller kammes som en vanlig lang pels. Krøller og snorer deles forsiktig med fingrene. Hvis pelsen har tovet seg tett inntil huden, bør den klippes ned fordi filten trekker og kan gjøre vondt. Kontroller særlig armhuler, lyske, poter, området under halsbånd eller sele og de hengende ørene. Bad hunden når den er skitten, og klipp når lengde eller tovedannelse gjør det nødvendig. Én fast plan passer ikke alle pelstyper.

Godkjente farger er ensfarget hvit, svart eller kastanjebrun samt tofarget hvit og svart eller hvit og kastanjebrun. Trefarget, svart og tan samt brunt og tan er ikke tillatt etter standarden.

Halen kan være full lengde eller naturlig kort i flere forskjellige lengder. I Sverige registreres rasens hale som manglende, stubb, kort, full lengde eller kupert. Halekupering er forbudt i Sverige, selv om den internasjonale standarden fortsatt beskriver det. En kort hale på en svenskfødt valp skal derfor være medfødt, ikke endret av hensyn til utseendet.

Rasen slipper normalt svært lite løs pels, men det gjør den ikke allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i hudpartikler og spytt, og mennesker reagerer ulikt. Den som har allergi, bør derfor møte den aktuelle hunden flere ganger i stedet for å velge rase bare ut fra pelstypen.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver spansk vannhund som trofast, lydig, glad, arbeidsvillig, årvåken, velbalansert og usedvanlig lærevillig. Dette er en nyttig beskrivelse av avlsmålet, men ikke et løfte om at hver hund er enkel, uredd eller sosial med alle.

Rasen er ofte avventende eller bare moderat interessert i fremmede. Reservasjon er ikke det samme som frykt: En trygg hund kan la være å hilse og likevel godta håndtering når det er nødvendig. Vedvarende flukt, sterk uro, langsom restitusjon eller truende reaksjoner skal derimot ikke bortforklares som rasetypisk.

Den svenske avlsstrategien beskriver store forskjeller i mentalitet og har som mål at færre hunder skal vise frykt. Svenske BPH-data viser også variasjon i hilsing, lek, nysgjerrighet og reaksjoner på overraskelser. I en finsk studie av 5 932 hunder var spansk vannhund blant rasene med mest frykt for fremmede, og mindre sosialisering mellom sju og seksten ukers alder hang sammen med større risiko. Dette er et resultat på gruppenivå, ikke en fasit for hver hund, men det understreker verdien av tidlig og rolig miljøtrening.

Siden 2024 har Sverige hatt en mentalindeks for rasen som omfatter sosialitet, lekenhet, miljøtrygghet og truende atferd. Den er et avlsverktøy og godkjenner ikke en enkelt hund. Se på foreldrenes BPH og indeks sammen med egne møter: Hvordan henter de seg inn etter en overraskelse, fungerer håndteringen, og hvordan oppfører de seg i vanlige hverdagssituasjoner?

Årvåkenheten merkes ofte som en høy og ganske skarp bjeffing. Tren derfor tidlig på at hunden kan registrere en lyd og deretter slippe den. Det er urealistisk å prøve å fjerne all vaktsomhet, men hunden skal kunne roe seg og følge førerens beskjed.

## Trening og mosjon

Spansk vannhund trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men et fast timetall sier mindre enn innholdet og hundens restitusjon. En god uke inneholder variert bevegelse, nesearbeid, problemløsing, samarbeid og bevisst trening på å hvile.

Rasen lærer raskt, også ting du ikke hadde tenkt å lære den. Belønningsbasert trening i små trinn passer læreevnen og reduserer risikoen for konflikt med en følsom eller årvåken hund. Prioriter å gå pent i bånd, innkalling, å slippe gjenstander, ro ved dører og vinduer, håndtering av poter og ører og et tydelig signal for å legge seg på plassen sin.

Miljøtrening betyr ikke at valpen skal utsettes for mest mulig på kort tid. La den i stedet møte mennesker, lyder, underlag, trafikk, vann og andre hunder på en avstand der den fortsatt kan tenke, ta imot belønning og hente seg inn. Ikke tving frem hilsing. Én god opplevelse er mer verdifull enn mange overveldende møter.

Nesearbeid, personspor, viltspor, spesialsøk, nosework, lydighet, rallylydighet og agility er eksempler på aktiviteter som kan passe rasen. Vannarbeid kan fungere svært godt, men rasenavnet garanterer ikke at alle individer ønsker å svømme. Introduser vann gradvis og la hundens trygghet styre tempoet.

En voksen hund trenger ordentlige turer og oppgaver som krever konsentrasjon. Vurder nivået etter hold, kondisjon, søvn, evne til å roe seg og hvordan hunden virker neste dag. En oppjaget hund trenger ikke alltid mer fart; noen ganger mangler den nesearbeid eller innlært ro. En valp skal få korte oppdagelsesturer, fri lek, enkle øvelser og mye hvile. Øk lengre strekninger, hopping og høy belastning gradvis.

## Helse

Den tydeligste bindende svenske raseregelen gjelder hoftene: Begge foreldredyrene må ha offisiell HD-status før paring for at valpene skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben. Raseklubben går lenger og anbefaler at gjennomsnittlig HD-indeks for svenskfødte foreldre er over 100 ved paring.

Klubben anbefaler også BPH, en aktuell øyeundersøkelse og DNA-dokumentasjon for prcd-PRA og neuroaxonal dystrofi, NAD. Disse anbefalingene må ikke forveksles med det formelle HD-kravet. Be oppdretteren vise resultater, datoer og hvordan foreldrene er kombinert, i stedet for bare å si at hundene er «helsetestet».

Prcd-PRA er en arvelig netthinnesykdom som kan føre til blindhet. DNA-testen viser bare prcd-varianten; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter derfor ikke en klinisk øyeundersøkelse. Svenska Kennelklubben kan sentralt registrere prcd-PRA-resultater for rasen, men denne registreringen er ikke i seg selv et eget rasespesifikt krav for kullregistrering. En bærer kan pares med en fri hund uten at syke valper forventes, mens to bærere ikke skal pares og en genetisk affisert hund ikke skal brukes i avl.

NAD er en alvorlig nevrologisk sykdom som i dokumenterte tilfeller har begynt i hundens første leveår og påvirket gange, koordinasjon og atferd. Forskning på rasen har identifisert en TECPR2-variant og støtte for recessiv nedarving. Raseklubben anbefaler frie hunder, eller bærere bare i kombinasjon med en fri hund. NAD-resultater registreres ikke av Svenska Kennelklubben, så be om å få se laboratoriesertifikatet og kontroller begge foreldrene.

Den svenske avlsstrategien bygger blant annet på en helseundersøkelse med 871 fullstendige svar fra eiere. En slik undersøkelse gir oversikt, men er ikke det samme som veterinærdiagnostisert forekomst. Spør derfor om dokumenterte resultater og sykdom hos foreldre, søsken og tidligere avkom i stedet for å stole på en lang, generell diagnoseliste.

Et oppgitt spenn for levealder kan ikke forutsi livet til den enkelte hunden. Sunn avl, passende hold, god bevegelighet, smertefri hud og rask veterinærkontakt ved symptomer er mer nyttig når du velger og tar vare på en spansk vannhund.

## Historie og opprinnelse

Spansk vannhund har vært på Den iberiske halvøy i lang tid. FCI-standarden beskriver et felles opphav med den eldre franske vannhundtypen barbet og den store andalusiske bestanden, der hundene var kjent som «tyrkiske hunder». Den nøyaktige tidlige historien er likevel omdiskutert, og den svenske avlsstrategien omtaler også flere teorier.

Arbeidsoppgavene varierte mellom regionene. Standarden beskriver gjeting, jakt og hjelp til fiskere, særlig i områder der den ullne pelsen beskyttet i både fuktig og tørt klima. Det finnes derimot ikke godt nok belegg for alle detaljene som ofte gjentas om garn, meldinger mellom båter eller én bestemt vei hundene kom til Spania.

Den moderne rasen tok form da entusiaster fra 1975 begynte å velge ut hunder og utarbeide en standard. De tre tradisjonelle typene kalles Nord, Sierra og Marismeño, men dagens bestand er blandet og utgjør én rase. FCI ga foreløpig godkjenning i 1989 og endelig godkjenning i 1999. De første hundene kom til Sverige i 1997; opplysningene spriker om nøyaktig hvor mange de var.

## Å leve med rasen

Spansk vannhund kan bli en nær og morsom familiehund, men den trenger mer enn å få løpt fra seg. Hverdagen må romme trening, restitusjon, kontroll av pels og ører og gjennomtenkt håndtering av vaktsomhet og nye miljøer.

Med barn er voksen tilstedeværelse og et uforstyrret hvilested grunnregler. En livlig hund kan velte eller forsøke å styre et løpende barn uten aggressiv hensikt, og barn skal ikke trekke i krøllene eller forstyrre hunden når den spiser eller hviler. Vurder foreldrenes trygghet og restitusjon i stedet for å anta at rasenavnet garanterer at hunden passer i familien.

Rasen kan leve med andre hunder og katter, men forholdet avgjøres av individ, erfaring og introduksjon. La møtene være rolige, hindre jaging og gi katten trygge fluktveier. Smådyr trenger separate, sikre områder; rasens bakgrunn som gjeter-, jakt- og vakthund gjør det uklokt å love at alle spanske vannhunder blir pålitelige med alle dyr.

Leilighet kan fungere hvis hunden får riktig aktivitet og kan slappe av, men den høye bjeffingen og mulig følsomhet for mennesker, lyder og bevegelse gjør en lytt eller svært travel bolig mer krevende. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, oppgaver eller miljøtrening.

Alenetid skal læres inn i svært små trinn etter at valpen er blitt trygg hjemme. Hvis hunden følger eieren overalt og aldri øver på å hvile bak en grind eller i et annet rom, kan lengre fravær bli unødvendig vanskelig. Planlegg annen omsorg hvis arbeidsdagen regelmessig innebærer mange timer borte.

Rasen passer for deg som ønsker et aktivt liv med en smart, rask og årvåken treningspartner og er forberedt på å følge pels og helse nøye. Den passer dårligere hvis du ønsker en automatisk sosial hund, en svært stille hverdag, minimal trening eller en krøllet pels som kan børstes på vanlig måte.

Spansk vannhund

Verein für Deutsche Wachtelhunde e.V. (Germany)

Spansk vannhund er en middels stor, krøllete arbeidshund fra Spania, brukt til gjeting og arbeid i vann. Den er lojal og knytter seg ofte sterkt til én person, er energisk, intelligent, tilbakeholden overfor fremmede og en naturlig vakthund som trenger mye mosjon, trening og spesifikk pelsstell.

Perro Rizado är en uppfödare av rasen Perro de Agua Espanol med bas i Stockholm i Sverige.

Perro Rizado

## Kortfakta

Welsh springer spaniel er en egen britisk hunderase, ikke en rød-hvit variant av engelsk springer spaniel. Den ble utviklet som støtende og apporterende jakthund og passer best for den som vil kombinere et nært familieliv med jevnlig trening og friluftsliv.

- Rasen er mellomstor og kompakt. Mankehøyden er omtrent 48 cm for hannhunder og 46 cm for tisper.
- Rasestandarden tillater bare dyp rød og hvit. Pelsen skal være rett eller glatt, silkeaktig og tett, med moderat beheng.
- En typisk welsh springer spaniel er vennlig, glad, arbeidsvillig og aktiv, men temperamentet varierer fra hund til hund.
- Rasen trenger mer enn turer rundt kvartalet. Nesearbeid, samarbeid og mulighet til å bevege seg i variert terreng er viktige deler av hverdagen.
- I Sverige må begge foreldrene ha offisiell HD-status før paring for at valpene skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben. Kjent status betyr ikke automatisk at hoftene er frie.
- Liv med barn, andre hunder og katter kan fungere godt, men rasenavnet er ingen garanti. Individet, oppveksten, introduksjonene og de voksnes tilsyn har stor betydning.

Dette er først og fremst en rase for den som liker å gjøre ting sammen med hunden. En welsh må også lære å hvile, vente og takle korte perioder alene. Høy aktivitet uten evne til å roe seg gir ikke en balansert hverdag.

## Utseende og pels

Welsh springer spaniel er en sterk, symmetrisk og bevegelig spaniel som er bygd for utholdende arbeid. Kroppen er kompakt uten å være tung, og bevegelsene skal være kraftfulle og jordvinnende. Hannhunder er rundt 48 cm i mankehøyde og tisper rundt 46 cm, men en funksjonell helhet er viktigere enn at en enkelt hund treffer målet på centimeteren.

Fargen skiller rasen tydelig fra andre spanielraser: Standarden tillater bare dyp rød og hvit. Pelsen skal ligge rett eller glatt mot kroppen og være silkeaktig og tett. For- og bakbein, ører og hale har beheng, men mengden skal være moderat. En svært rik, krøllete pels som lett floker seg, er ikke den funksjonelle pelstypen standarden beskriver.

Pelsstellet er overkommelig hjemme, men det bør bli en fast vane. Vær spesielt oppmerksom på:

- ører og beheng etter skogsturer, bading og turer i høyt gress
- armhuler, lysker og området bak ørene, der floker lett kan begynne
- poter og hår mellom tredeputene, særlig i våte eller snørike perioder
- hud og ører hvis hunden begynner å klø, riste på hodet eller lukte annerledes

Børst når pelsen begynner å samle løse hår eller danne floker, og fjern rusk før det setter seg fast. Tørk ører og pels etter bading, men ikke rens en frisk øregang rutinemessig uten behov. Svenska Kennelklubben oppgir tre til fire trimmeøkter i året som en grov veiledning, mens raseklubben understreker at behovet er individuelt. La derfor pelsvekst, godt fotfeste og lufting rundt ørene avgjøre tidspunktet. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast kalender.

## Temperament og personlighet

Welsh springer spaniel skal være vennlig, munter og svært aktiv uten å være aggressiv eller nervøs. Som arbeidende spaniel forventes den å ville samarbeide, holde kontakt og kunne veksle mellom aktivitet og ro. Det gjør rasen morsom å trene, men ikke automatisk enkel i alle hjem.

Mange welsh springer spaniels holder seg tett på menneskene sine og vil delta i hverdagen. Noen møter fremmede åpent, mens andre trenger tid før de søker kontakt. Overdreven redsel, konstant stress eller manglende evne til å falle til ro bør ikke bortforklares som typisk for rasen. Raseklubben påpeker samtidig at få hunder er formelt atferdsbeskrevet, så bastante påstander om temperamentet i hele rasen blir misvisende.

Når du møter en oppdretter, bør du se lenger enn uttrykket «vennlig familiehund». Be om å få møte tispen i en vanlig hverdagssituasjon, og spør hvordan foreldre, søsken og tidligere avkom reagerer på nye steder, mennesker, lyder, hvile og alenetid. En hund som raskt henter seg inn etter noe uventet og klarer å roe seg igjen, gir mer nyttig informasjon om hverdagen enn meritter eller et entusiastisk første møte alene.

De samme sikkerhetsreglene gjelder med barn som for andre hunder. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en skjermet hvileplass der den får være i fred. En ung og ivrig welsh kan hilse fysisk og bære ting i munnen selv om hensikten er vennlig. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser, sover eller vil trekke seg unna.

## Trening og mosjon

En welsh springer spaniel trenger fysisk aktivitet, nesearbeid og samarbeid hver dag, men det finnes ikke noe autoritativt timetall som passer alle hunder. En god plan gir hunden nok å gjøre uten at den blir overgiret, støl eller får problemer med å hente seg inn.

Rasens opprinnelige arbeid forklarer treningsbehovene. En spaniel søker gjennom terrenget foran føreren, støter vilt slik at det oppstår en skuddsjanse, og apporterer deretter. I hverdagen viser de samme egenskapene seg som interesse for lukter, bevegelse og gjenstander. Prioriter derfor:

- innkalling og frivillig kontakt, først i enkle miljøer og deretter med større forstyrrelser
- langline der hunden ennå ikke kan gå trygt løs
- ro og selvkontroll: å kunne vente når noe beveger seg eller andre hunder arbeider
- å gi fra seg og bære gjenstander uten konflikt
- et tydelig pausesignal og et rolig sted der hunden kan koble av

Varier turene med søksoppgaver, blodspor, apportering eller annet arbeid som bruker både nese og samarbeid. Agility, rallylydighet og lydighet kan også passe den enkelte hunden. Målet er ikke å samle flest mulig aktiviteter, men å finne en blanding der hunden kan arbeide konsentrert og deretter hvile.

Valper og unghunder trenger korte økter, fri bevegelse på egnet underlag og gradvis økende belastning. Ikke prøv å gjøre dem slitne med lange, ensformige distanser eller mange hopp. For en voksen hund bør mengden tilpasses kondisjon, helse, temperatur og aktiviteten dagen før. Stivhet, uvanlig lang restitusjon, uro etter aktivitet eller dårligere søvn viser at opplegget bør justeres.

## Helse

Welsh springer spaniel regnes som en forholdsvis frisk rase, men en valpekjøper bør særlig undersøke hofter og øyne og spørre om hud- og øreproblemer hos nære slektninger. Helseundersøkelser reduserer usikkerheten, men kan ikke garantere at en enkelt hund holder seg frisk.

I Sverige omfattes rasen av nivå 2 i Svenska Kennelklubbens helseprogram for hofteleddsdysplasi. Begge foreldrene må ha et offisielt HD-resultat før paring for at avkommet skal kunne registreres. Be om å få se de faktiske resultatene, og spør også om søsken og tidligere avkom. «HD-røntgenundersøkt» forteller bare at undersøkelsen er gjennomført, ikke hvilket resultat hunden fikk.

Øyehelse må holdes adskilt fra den svenske HD-regelen. De svenske registreringsreglene krever ikke et øyeresultat for denne rasen, men Welsh Springer Spanielklubben anbefaler gonioskopi av avlsdyr. Undersøkelsen vurderer øyets kammervinkel og brukes i arbeidet mot glaukom, en alvorlig øyesykdom som raseklubben følger spesielt med på. Spør om aktuell øyeundersøkelse og gonioskopi, funn hos nære slektninger og hvordan oppdretteren har vurdert resultatene i kombinasjonen.

Raseklubbens helseundersøkelse peker også på ører, kløe, hud og øyne som områder det er viktig å følge med på. Det betyr ikke at alle welsh springer spaniels får problemer. Kontroller hunden etter bading og turer i vått eller tett terreng, og kontakt veterinær ved tilbakevendende kløe, rødhet, vond lukt, hoderisting, smerter eller synsforandringer.

## Historie og opprinnelse

Welsh springer spaniel utviklet seg fra rød-hvite spanielhunder i Wales og ble anerkjent som egen rase i Storbritannia i 1902. Skriftlige opplysninger om rød-hvite spaniels i Wales går tilbake til 1300-tallet, men eldre fortellinger om opphavet bør ikke gjøres mer presise enn kildene tillater.

Hundene ble hovedsakelig brukt til jakt. Ordet «springer» viser til oppgaven med å støte vilt ut av dekning, ikke til at rasen skulle være en variant av engelsk springer spaniel. Den moderne rasens arbeid omfatter søk, støyting og apportering i nært samarbeid mellom hund og fører.

Rasen kom til Sverige i 1963, og det første svenske kullet ble født i 1965. Welsh Springer Spanielklubben ble stiftet i 1980. I dag brukes rasen både til jakt og blodspor og som aktiv selskaps- og sportshund, men jaktfunksjonen er fortsatt nøkkelen til å forstå behovene og atferden dens.

## Å leve med rasen

Welsh springer spaniel kan bo i hus eller leilighet dersom hverdagen gir nok aktivitet, restitusjon og tilgang til gode turområder. En stor hage erstatter ikke felles trening, og en leilighet er ikke et problem i seg selv. Du må likevel regne med våt pels, grus, plantedeler og gjørmete poter etter et aktivt uteliv.

Alenetid skal trenes gradvis, fra svært korte stunder når hunden er trygg og har falt til ro. En liten valp skal ikke forlates alene, og selv en godt trent voksen hund takler normalt bare noen få timer alene per dag. Svenske råd om at hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid, beskriver et lufteintervall, ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene. Skaff hjelp hvis arbeidsdager eller reiser gjør at du er borte lenger enn hunden takler rolig.

Rasen kan bo sammen med andre hunder, men tilpass samvær og introduksjoner til individene. Med katter og smådyr kreves større forsiktighet fordi en støtende jakthund kan reagere på brå bevegelse. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men ikke overlat sikkerheten til en antakelse om at dette er en «snill rase». Bruk grinder, separate hvileplasser og møter under tilsyn til du vet hvordan dyrene fungerer sammen.

Før du kjøper valp, bør du kunne få tydelige svar på disse spørsmålene:

- Hvilke HD-resultater har begge foreldrene og deres nære slektninger?
- Er foreldrene øyeundersøkt og gonioskopert, og hvilke funn finnes i familien?
- Hvordan fungerer de på nye steder, med nye mennesker, under hvile og i korte perioder alene?
- Hvilken jaktlyst, førerorientering og evne til å roe seg har tidligere avkom vist?
- Hvilket pelsstell og hvilke aktiviteter inngår i hverdagen til oppdretterens egne hunder?

Welsh springer spaniel passer best for den som ønsker en aktiv samarbeidspartner, ikke en hund som nøyer seg med å følge passivt med. Kan du tilby nesearbeid, tydelig trening, rolig restitusjon og mye tid sammen, får rasens arbeidsvilje en konstruktiv plass i familielivet.

Welsh springer spaniel

The Welsh Springer Spaniel Club of UK

Middels stor, atletisk rød–hvit spaniel fra Wales, avlet som stødig jakthund. Kjærlig, menneskeorientert og knytter seg ofte sterkt til én person. Trenger mye daglig mosjon, trening og mentalt arbeid. Følsom, gjennomgående sunn, med en værbestandig pels som elsker både gjørme og vann.

Welford är en uppfödare av rasen Welsh springer spaniel med bas i Upplands väsby i Sverige.

Welford

## Kortfakta

Chihuahua er en meksikansk selskapshund og verdens minste anerkjente hunderase. Den er liten nok til å bli med nesten overalt, men trenger fortsatt oppdragelse, mosjon og mulighet til å bruke nese og hode som andre hunder.

- **Opprinnelse:** Mexico
- **Bruksområde:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Vekt ifølge rasestandarden:** 1–3 kg, med 1,5–2,5 kg som idealvekt
- **Mankehøyde:** rasestandarden oppgir ikke noe høydeintervall; Chihuahua bedømmes etter vekt
- **Pels:** korthåret eller langhåret
- **Rasetypisk temperament:** kvikk, oppmerksom, livlig og svært modig
- **Viktige helsekontroller:** knær, tenner, bitt, øyne og skallens fontanelle

«Teacup», «mini» og lignende ord er ikke anerkjente størrelser eller egne varianter av Chihuahua. Det finnes bare én vektstandard og to pelsvarianter. I rasestandarden er vekt under 1 kg eller over 3 kg diskvalifiserende. En uvanlig liten hund tilhører fortsatt samme rase, og den lave vekten er ikke i seg selv et bevis på kvalitet eller god helse.

## Utseende og pels

Chihuahua skal være kompakt og noe lengre enn høy, med epleformet hode, store oppstående ører og en høyt båret hale. Uttrykket skal være våkent, men øynene skal ikke være utstående, og snutepartiet må ikke bli overdrevent kort.

Den korthårede varianten har kort, myk og blank pels som ligger tett inntil kroppen. Den langhårede har fin og silkeaktig pels som er rett eller lett bølget, med lengre hår blant annet på ører, hals, ben og hale. Langhåret betyr altså ikke at pelsen skal være tung eller overdrevent fyldig; en altfor rikelig pels er ikke rasetypisk.

Pelsstellet er vanligvis enkelt. Bad hunden når den er skitten, og gre den langhårede varianten omtrent én gang i uken, særlig bak ørene og i de lengre behengene. Den korthårede pelsen kan børstes ved behov. Bruk samtidig rutinene til å venne hunden til kontroll av klør, tenner, ører og øyne.

Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt unntatt merle. Merle er altså ikke en sjelden godkjent farge hos Chihuahua, men uttrykkelig utelukket fra den internasjonale rasestandarden.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk Chihuahua reagerer raskt og er oppmerksom, livlig og modig. Den kan si tydelig fra når noe skjer rundt hjemmet, men frykt, aggressivitet eller uavbrutt bjeffing skal ikke beskrives som uunngåelige raseegenskaper. Den gjeldende rasestandarden godtar verken aggressivitet eller ekstrem skyhet.

Mange individer knytter seg nært til familien og er oppmerksomme på nye mennesker, lyder og hunder. Hvordan dette kommer til uttrykk, påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse og hva hunden har lært. En Chihuahua som alltid bæres bort, får færre muligheter til å øve på rolige møter og bevege seg i ulike miljøer. Samtidig skal en så liten hund ikke tvinges til å hilse eller utsettes for påtrengende lek for å «venne seg til det». God sosialisering betyr korte, trygge erfaringer der hunden kan holde avstand og hente seg inn igjen.

Rasen kan passe for en førstegangseier som vil trene på hverdagsferdigheter og tar den lille størrelsen på alvor. Den passer dårligere for den som ønsker seg et tilbehør eller regner med at en liten kropp automatisk betyr lite ansvar.

## Trening og mosjon

Chihuahua trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer for alle hunder. Alder, kondisjon, underlag, vær og restitusjon gir bedre veiledning enn en generell turplan. En frisk voksen Chihuahua kan sette pris på turer, nesearbeid, triks, hverdagslydighet og tilpassede hundesporter.

Tren trinnvis med belønningsbaserte metoder. Prioriter innkalling, båndtrening, rolig håndtering og at hunden kan avbryte bjeffing og falle til ro. Korte økter kan være praktiske, men avslutt etter hundens konsentrasjon i stedet for etter et fast antall minutter. De samme vennlige og konsekvente reglene skal gjelde for en liten hund som for en stor.

En Chihuahua bør normalt få gå i stedet for å bli båret, slik at den får den bevegelsen og miljøtreningen den trenger. Det er fornuftig å bære hunden i trengsel, ved fare for skade eller når den faktisk trenger hjelp, men bæring skal ikke erstatte mosjon. Valper trenger flere pauser og gradvis belastning; en voksen hund som plutselig ikke vil gå eller blir halt, bør undersøkes i stedet for bare å bli båret videre.

## Helse

De mest nyttige helsekontrollene for Chihuahua gjelder knær, munn og tenner samt en hodeform uten overdrivelser. En lang liste over mulige diagnoser hjelper mindre enn å vite hva som skal kontrolleres hos foreldredyr, valp og voksen hund.

- **Patellaluksasjon:** Kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, og halthet eller et unormalt bevegelsesmønster kan være tegn. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell patellastatus fra en undersøkelse utført tidligst ved ett års alder og før paring. Be om å få se resultatene i Svenska Kennelklubbens register, og kontroller alltid hvilke regler som gjelder ved kjøpet.
- **Tenner:** En britisk studie av veterinærjournaler viser at periodontal sykdom og melketenner som ikke hadde falt ut, var blant de vanligste registrerte problemene hos Chihuahua. Venn valpen til daglig tannpuss, og følg med på tannskiftet. Hvis en melketann sitter igjen når den permanente tannen kommer opp ved siden av, bør munnen vurderes av veterinær.
- **Hode og øyne:** Svenska Kennelklubbens rasespesifikke dommeranvisninger fremhever risiko ved overdreven dvergvekst, altfor kort snuteparti, feil bitt eller kjeve og altfor fremtredende øyne. Spør ikke bare om «eplehode», men se etter et funksjonelt bitt, et snuteparti uten overdrivelser og øyne som ikke buler ut.
- **Fontanelle:** En åpen fontanelle, noen ganger kalt molera, er ikke et ønskelig kjennetegn. Den er en diskvalifiserende feil i dagens rasestandard. En liten grop etter at fontanellen har lukket seg, er noe annet og er ikke diskvalifiserende. En valp eller voksen hund med en mistenkt åpning bør vurderes av veterinær.

Følg også med på hold og bevegelsesmønster. Plutselig halthet, øyesmerter eller problemer med å spise skal tas på alvor.

## Historie og opprinnelse

Chihuahua har Mexico som offisielt opprinnelsesland og har fått navnet sitt etter den meksikanske delstaten Chihuahua. Dette er godt dokumentert, men den nøyaktige veien frem til dagens hund er mindre godt kjent.

Den offisielle rasestandarden gjengir en tradisjon om at små hunder kan ha levd i området på toltekernes tid. Avbildninger av hunder som kalles Techichi i Tula, ligner dagens Chihuahua. Standarden fremstiller dette som en antakelse, ikke som bevis for en ubrutt slektslinje. Fortellinger om en bestemt forhistorisk stamfar eller en bestemt krysning bør derfor beskrives som teorier, ikke som fastslått historie.

## Å leve med rasen

Chihuahua kan trives i leilighet, barnefamilie og hjem med andre dyr når hverdagen er riktig tilrettelagt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn regelmessige turer ut, trening, hvile og mulighet til å unngå situasjoner der den lille kroppen risikerer å bli skadet.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære at hunden skal få være i fred på hvileplassen sin, og at de ikke skal løfte, bære eller jage den. Det betyr ikke at rasen «misliker barn», men er en praktisk sikkerhetsregel for en hund på bare noen få kilo.

Samspillet med hunder og katter avgjøres av individene, ikke bare av rasenavnet. La to hunder møtes rolig på et nøytralt sted, og avbryt lek som blir for fysisk. Ved introduksjon til katt er en grind, separate hvileplasser og skjermede fôringsplasser nyttige. Størrelsesforskjellen er viktig: selv vennlig lek med en betydelig større hund kan skade en Chihuahua, så samværet må overvåkes.

Alenetid skal trenes gradvis først når hunden er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de tåler. Ta utgangspunkt i hundens atferd i stedet for å anta at en Chihuahua alltid får separasjonsangst, eller at alle klarer like lang tid.

I kulde, vind og vått vær kan en hund trenge et velsittende, varmende plagg, men det finnes ingen meningsfull temperaturgrense som gjelder for alle. Tilpass etter pelsvariant, alder, helse, aktivitet og hundens egne tegn på ubehag. Den beste hverdagen kombinerer dermed hensyn til en svært liten kropp med forventningen om at Chihuahua skal få leve som hund.

Chihuahua

The British Chihuahua Club

Chihuahua er en bitteliten, men robust selskapshund som vanligvis veier 1,5–3 kg, med epleformet hode og store øyne. Den finnes både med kort og lang pels i mange farger, og er hengiven, oppmerksom og modig. For å trives trenger den daglige turer, trening, tett menneskelig kontakt og god helse- og tannpleie.

Melzaki är en uppfödare av rasen Chihuahua med bas i åkersberga i Sverige. Uppfödningen har även anknytning till den långhåriga varianten av chihuahua.

Melzaki

## Kortfakta

Dvergschnauzer er en liten, men robust tysk hunderase med tydelig vaktinstinkt, stor arbeidslyst og en pels som må trimmes. Den er den minste av schnauzerrasene, men ikke bare en mindre utgave av schnauzeren. Dvergschnauzer er en egen rase som ble utviklet for gårdsarbeid i et lite og hendig format.

- **Mankehøyde:** 30–35 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 4–8 kg ifølge rasestandarden
- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Opprinnelig oppgave:** rottefanger og gårdshund
- **Pels:** stri dekkpels med tett underull
- **Farger:** svart, pepper og salt, svart og sølv samt hvit
- **Typiske trekk:** årvåken, utholdende, nysgjerrig og ofte rask til å varsle

Dvergschnauzer passer best for den som vil trene og aktivisere hunden hver dag, og som aksepterer regelmessig pelsstell. Den hendige størrelsen gjør hunden enkel å ta med, men hverdagen krever likevel tydelige rutiner.

## Utseende og pels

Dvergschnauzer skal være kompakt, kraftig og omtrent like lang som den er høy. Skjegget, de buskete øyenbrynene og den strie pelsen gir det velkjente schnauzerpreget. Rasestandarden oppgir samme høyde- og vektspenn for begge kjønn, men hvor en voksen hund ligger innenfor spennene, avhenger blant annet av kroppsbygning og hold.

Pelsen består av tett underull og hard, tilliggende dekkpels. De fire godkjente fargene er helsvart, pepper og salt, svart og sølv samt helhvit. Fargen sier ikke noe om hundens temperament eller hvor godt den passer i et bestemt hjem.

Den strie pelsen må trimmes. Det betyr at modne, døde dekkhår plukkes ut. Svenska Kennelklubben anbefaler trimming minst fire ganger i året og gjennomgang av underullen omtrent hver uke. Hvor ofte den enkelte hunden trenger en full trimming, avhenger av pelskvalitet, vekst og hvor kort pelsen skal holdes. Skjegg, beinpels og mykere partier må kjemmes slik at smuss og floker ikke blir sittende.

Klipping kan passe for en hund som har blitt øm eller har vanskelig for å stå gjennom en trimmeøkt, men metoden endrer pelsstrukturen. Når dekkhårene klippes av i stedet for å plukkes ut, blir pelsen ofte mykere og mer ullen. Spør derfor oppdretteren eller en erfaren hundefrisør hvordan pelsen tidligere har blitt stelt, før du velger metode.

En riktig stelt stri pels røyter vanligvis svært lite, men det gjør ikke dvergschnauzeren allergifri. Lite røyting sier ikke hvordan en person med allergi vil reagere, og ingen hunderase kan garanteres å fungere for alle. Hvis noen i familien har allergi, bør dere snakke med helsepersonell, møte hunder under kontrollerte forhold og ha en plan før kjøpet.

## Temperament og personlighet

Dvergschnauzer er vanligvis oppmerksom, nysgjerrig og utholdende. Den legger raskt merke til lyder, bevegelser og mennesker i nærheten, og kan derfor være en effektiv liten varslingshund. Den samme årvåkenheten kan føre til gjentatt bjeffing ved døren, i oppgangen eller utenfor vinduet hvis hunden ikke får hjelp til å finne roen.

Raseegenskaper beskriver en tendens, ikke hvert individ. De svenske mentalbeskrivelsene kommer fra en for liten andel av oppdretterne til å gi et sikkert bilde av alle dvergschnauzere. Forskjellene mellom familier og individer kan være store. Se derfor på hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. En trygg hund bør kunne hente seg inn etter en overraskelse og slappe av når det ikke skjer noe.

Dvergschnauzere lærer ofte raskt og kan være morsomme å samarbeide med. Eieren må likevel vise tydelig hvilken atferd som lønner seg. Harde korrigeringer kan øke stress og bjeffing. Med rolig, belønningsbasert trening blir det enklere å lære hunden hva den skal gjøre i stedet.

## Trening og mosjon

Dvergschnauzer trenger fysisk aktivitet og oppgaver for nese og hode hver dag. Det finnes ingen nyttig regel om et bestemt antall minutter som passer alle. En frisk, ung voksen hund kan gjerne bli med på lange turer og hundesport, mens en valp, eldre hund eller hund med sykdom trenger en annen belastning.

Varier turer i forskjellige miljøer med korte treningsøkter, søksoppgaver og tid til å undersøke i eget tempo. Rallylydighet, nosework, triksetrening og agility er aktiviteter der rasens hurtighet og samarbeidsvilje kan komme til sin rett. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag. Et bedre tegn er at den kan være aktiv ute og deretter finne roen hjemme.

Begynn tidlig med hverdagsferdigheter: kontakt, innkalling, gå pent i bånd, håndtering av poter og skjegg og ro på en fast plass. Tren på varslingen før den blir en vane. Belønn hunden når den registrerer en lyd og deretter vender oppmerksomheten mot deg, og lær inn en enkel rutine for ringeklokke og besøk. Begrens utsikten hvis hunden stadig øver på å bjeffe ved vinduet. Endre én ting om gangen, og øk vanskelighetsgraden først når hunden er rolig.

Bakgrunnen som rottefanger gjør at enkelte individer gjerne jager små dyr som beveger seg raskt. En sikker innkalling og bånd der vilt kan dukke opp, er derfor fornuftig selv om jaktinteressen varierer.

## Helse

Dvergschnauzer beskrives generelt som en robust rase, men urinstein og øyesykdommer er to dokumenterte områder det er viktig å kjenne til. Svenska Kennelklubben oppgir at urinstein forekommer hos litt over fem prosent av rasen. Raseklubbens helsearbeid følger også blant annet progressiv retinal atrofi, PRA, og grå stær.

Rasen har dessuten en kjent tendens til forhøyede triglyserider i blodet. Det betyr ikke at alle dvergschnauzere blir syke, og en forhøyet verdi forklarer ikke automatisk mageproblemer eller bukspyttkjertelbetennelse. Tilbakevendende oppkast, diaré, magesmerter, urinproblemer eller endret syn bør vurderes av veterinær. Veterinæren avgjør om for eksempel urinprøve, øyeundersøkelse eller en fastende blodprøve er relevant.

Før du kjøper valp, bør du be oppdretteren vise faktiske helseopplysninger, ikke bare si at linjen er frisk. Kontroller foreldrenes registrerte resultater fra øyeundersøkelser, og spør om urinstein, tilbakevendende mageproblemer og øyesykdom hos nære slektninger. Raseklubben publiserer DNA-resultater for flere tilstander det finnes tester for, men en DNA-pakke er ikke en generell friskmelding og dekker ikke alle former for PRA. Spør hvilke tester som er utført, hva resultatene betyr for akkurat denne kombinasjonen, og hvilke gjeldende anbefalinger oppdretteren følger.

Små hunder trenger også regelmessig tannstell. Venn valpen til tannpuss, og følg med i munnen slik at dårlig ånde, ømhet eller vansker med å tygge oppdages tidlig.

## Historie og opprinnelse

Dvergschnauzer ble utviklet i Tyskland rundt forrige århundreskifte. I området rundt Frankfurt am Main fantes det en liten, schnauzerlignende hund som ble kalt strihåret dvergpinscher. Svenska Kennelklubben beskriver hvordan små schnauzere og dvergpinschere ble brukt da rasen tok form gjennom mer planlagt avl.

Den lille gårdshunden skulle holde rotter unna og samtidig varsle om det som skjedde rundt gård og stall. Det historiske arbeidet bidrar til å forklare dagens kombinasjon av hurtighet, årvåkenhet og interesse for små bevegelser. I dag er dvergschnauzer en selskapshund, men den har fortsatt godt av å bruke både kropp og hode.

## Å leve med rasen

Dvergschnauzer kan bo i leilighet, men en liten hund er ikke automatisk enkel å ha tett på naboene. Vurder om du kan håndtere lyder ved dør og vindu, sørge for flere lufteturer og gi hunden daglig aktivitet. Evnen til å slappe av inne er ofte viktigere enn størrelsen på boligen.

Rasen kan fungere fint med barn når en voksen hjelper både barnet og hunden med å omgås rolig. Små barn og hunder skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Det er de voksne som har ansvaret for turer, trening og pelsstell, selv om barna gjerne vil hjelpe til.

Om hunden kan bo med katt, avhenger mer av individene, tidligere erfaringer og introduksjonen enn av rasenavnet. La de første møtene være rolige, skill dyrene med en grind ved behov, og sørg for at katten har rømningsveier. Gnagere og andre smådyr bør holdes trygt atskilt. Den dokumenterte bakgrunnen som rottefanger gjør det uklokt å gå ut fra at jaktinteressen mangler.

Alenetid må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de klarer uten å bli urolige. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk tiden bare så lenge den forblir rolig. Planlegg hverdagen etter individet i stedet for å anta at en bestemt rase kan være alene et fast antall timer.

Velg dvergschnauzer hvis du liker en observant, aktiv hund og vil bruke tid på trening og trimming. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell, en hund som sjelden varsler, eller en sikker løsning når det gjelder allergi og smådyr.

Dvergschnauzer

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Sweden)

Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)

Kompakte og robuste Dvergschnauzere er kvikke, lærevillige og svært menneskeorienterte. Den strie, lite røytene pelsen krever jevnlig stell. Som årvåkne vakthunder med terrierpreg trenger de daglig mosjon, mental stimulering og tydelig trening, og lever ofte til de blir 12–15 år.

Vi har med stolthet fött upp Dvärgschnauzer svart/silver, och ibland har vi även vita dvärgschnauzrar. Vår kennel är byggd på ett genuint intresse för friskt avelsarbete och utveckling av denna fantastiska ras. Vi strävar efter att bevara och förbättra dvärgschnauzerns unika egenskaper och utseende i varje kull vi planerar.

Om ni känner att ni vill dela er vardag med en dvärgschnauzer, är ni hjärtligt välkomna att kontakta oss. 🐾💖

fobecos

Baloo är en uppfödare av rasen Pomeranian med bas i Rönninge i Sverige.

Baloo

## Kortfakta

- Belgisk fårehund, groenendael er den langhårede, svarte varianten av belgisk fårehund. FCI regner groenendael, tervueren, malinois og laekenois som fire varianter av én rase.
- Ideell mankehøyde er 62 cm for hannhunder og 58 cm for tisper. Standarden tillater to centimeter under og fire centimeter over idealet. Omtrentlig vekt er 25–30 kg for hannhunder og 20–25 kg for tisper.
- Groenendael er en mellomstor, kvadratisk og atletisk brukshund som reagerer raskt. Den trenger både meningsfylt aktivitet og evnen til å roe seg.
- Raseidealet er årvåkent, aktivt, selvsikkert og arbeidsvillig, men også rolig og modig uten aggresjon. Arv, tidlige erfaringer og trening påvirker den enkelte hunden i stor grad.
- Den lange dobbeltpelsen er ensfarget svart. Litt hvitt er tillatt på forbrystet og tærne.
- Rasen passer for den som vil trene regelmessig, kan lese en hund med raske reaksjoner og velger oppdretter ut fra mentalitet og helse, ikke bare den svarte pelsen.

## Utseende og pels

Groenendael skal forene eleganse og kraft uten å virke tung. Kroppen er omtrent like lang som mankehøyden, brystkassen når ned til albuene, og hodet bæres høyt. Ørene er små, trekantede og stående. Bevegelsene skal være frie, lette og livlige, og hunden skal kunne skifte retning raskt uten å miste balansen.

Alle de fire variantene av belgisk fårehund skal ha den samme grunnleggende kroppsbygningen. De skilles først og fremst av pelslengde, struktur og farge. Groenendael og tervueren er langhårede, mens groenendael skal være ensfarget svart. En liten hvit flekk på forbrystet og litt hvitt på tærne tolereres.

Pelsen har tett, ullen underull og rikelige, beskyttende dekkhår. Håret er kortere på hodet, utsiden av ørene og den nederste delen av beina. Lengre hår danner krage og brystbeheng, faner på frambeina, bukser på lårene og en fane på halen.

La kammen og huden avgjøre hvor ofte pelsen må stelles. Gå gjennom kragen, bak ørene, armhulene, buksene og halen med fingrene og en kam. Hvis kammen setter seg fast eller underullen ligger tett mot huden, trengs en grundigere børsting. Det kan være ofte under røyting og langt sjeldnere mellom røyteperiodene. Bad hunden når den er skitten, og tørk pelsen helt inn til huden. Kontroller samtidig klør, ører, hud og tenner.

## Temperament og personlighet

Groenendael er en rask og oppmerksom hund som kan registrere bevegelser, lyder og endringer før eieren gjør det. FCI beskriver belgisk fårehund som årvåken, aktiv og full av energi, alltid klar til å handle. Den samme standarden krever selvsikkerhet, ro og mot uten aggresjon. Høy aktivitet og stabilitet er ikke motsetninger.

Hvor åpen hunden er overfor mennesker, varierer. Den trenger ikke å ville hilse på alle, men skal kunne oppholde seg blant mennesker uten å bli redd eller truende. Tren på å passere folk, ta imot besøk og la seg håndtere uten at hvert menneske blir en ny oppgave. Gi hunden avstand når den trenger det, og belønn rolige valg.

Eldre svenske resultater fra MH-beskrivelser viser hvorfor et rasegjennomsnitt ikke er nok. Resultatene var ulike mellom variantene, og håndtering og reaksjon på skudd har vært blant områdene raseklubben ønsket å forbedre hos groenendael. Opplysningene gjelder eldre årskull og kan ikke forutsi hvordan en valp vil bli i dag.

Be om å få se foreldrenes fullstendige MH-diagrammer, ikke bare en bekreftelse på at de har «kjent mental status». Spør også om helsøsken og tidligere avkom: Hvordan henter de seg inn etter overraskelser, takler kroppshåndtering og reagerer på lyder, fremmede mennesker og hunder? En tittel eller gjennomført prøve erstatter ikke denne kunnskapen fra hverdagen.

## Trening og mosjon

Groenendael trenger daglig fysisk aktivitet, nesearbeid, læring og restitusjon, men ingen fast mengde timer passer for alle. En voksen hund kan trives med turer i variert terreng, spor, søk, lydighet, gjeting eller andre oppgaver som bruker både kropp og hode. Velg aktivitet etter hundens motivasjon, helse og evne til å falle til ro etterpå.

Tidlig trening bør prioritere ferdighetene som gjør en hund med raske reaksjoner trygg i hverdagen:

- å gå i slakt bånd og kunne snu rolig bort fra forstyrrelser
- kontakt og innkalling i trygge omgivelser
- å vente ved dører, bilen og treningsområdet
- å kunne se mennesker, hunder og bevegelse uten straks å handle
- rolig og frivillig håndtering av poter, munn, ører og pels
- en innlært hvileplass og evnen til å sove etter aktivitet

Belønningsbasert trening gir tydelig informasjon uten unødige konflikter. Groenendael lærer ofte raskt, og uønsket atferd kan læres like fort. Belønn det du vil se før hunden rekker å kaste seg fram, bjeffe eller bli overivrig. Mat, lek, snusing, større avstand og tilgang til en aktivitet kan alle være gode belønninger.

Mer trening er ikke alltid svaret på høy aktivitet. En hund som går stadig høyere opp i tempo, blir mer høylytt eller ikke klarer å sove etter en økt, kan trenge enklere oppgaver, lengre pauser og færre inntrykk. Valper og unghunder skal bevege seg variert uten lange løpeturer, tung fysisk belastning eller mange gjentatte hopp. Halthet, stivhet eller motvilje mot å bevege seg bør vurderes av veterinær.

## Helse

Flere bindende svenske avlsvilkår gjelder for belgisk fårehund. Begge foreldrene må ha et offisielt resultat for hofteleddsdysplasi, HD. Hunder med HD C, D eller E skal ikke brukes i avl for denne rasen; avkom etter en slik hund får en permanent avlssperre. Kontroller derfor at begge foreldrene har HD A eller B, ikke bare at de er røntget.

Begge foreldrene må også ha et offisielt resultat for albueleddsdysplasi, ED. Det betyr ikke automatisk grad 0. Svenska Kennelklubben anbefaler generelt ED 0; hunder med ED 2 eller 3 skal ikke brukes i avl, mens ED 1 bare bør brukes sparsomt og sammen med ED 0. Be om å få se den nøyaktige hofte- og albuegraden og datoen for undersøkelsen.

Avlshunder som bor i Sverige og er født i 2000 eller senere, må også ha «kjent mental status». For hunder født fra 2016 betyr det en fullstendig MH-beskrivelse med registrering i alle 33 posisjoner. En avbrutt MH teller ikke, men hunden får kjent status selv om føreren velger bort skuddmomentet. Kjent mental status bekrefter derfor at beskrivelsen er gjennomført, ikke at hunden «bestod» enhver situasjon.

Epilepsi er en dokumentert problemstilling, særlig i de langhårede variantene groenendael og tervueren. En eldre dansk studie og en svensk spørreundersøkelse kan ikke brukes som oppdaterte svenske forekomsttall, men de viser hvorfor slektshistorien er viktig. Det finnes ikke ett enkelt DNA-resultat som friskmelder en hel familie. Spør om kramper eller epilepsilignende anfall hos foreldrene, hel- og halvsøsken, tidligere avkom og eldre slektninger, også når anfallene først kom etter at hunden var brukt i avl.

Magekreft er en annen tilstand det er viktig å undersøke. En nederlandsk studie publisert i 2024 fant både økt forekomst og en tydelig arvelig komponent hos groenendael og tervueren i den undersøkte bestanden. Resultatene er ikke svenske forekomsttall, og det finnes ennå ingen gentest som kan friskmelde en hund. Spør oppdretteren om magekreft hos eldre nære slektninger. Gjentatt oppkast, nedsatt appetitt, vekttap eller langvarige mageproblemer bør vurderes av veterinær.

Øyeundersøkelse er ikke et bindende rasespesifikt krav i de svenske registreringsreglene for 2026, men øyesykdom inngår i rasens helsearbeid. Spør om oppdaterte øyeresultater og diagnoser i slekten. Be om den faktiske dokumentasjonen: «alle tester er utført» sier ingenting om resultatene.

## Historie og opprinnelse

Belgisk fårehund ble utviklet fra de ulike gjeterhundtypene som fantes i Belgia på slutten av 1800-tallet. Club du Chien de Berger Belge ble stiftet i Brussel 29. september 1891. Den 15. november samme år samlet professor A. Reul 117 hunder i Cureghem for å kartlegge typen og velge egnede avlsdyr.

Den første detaljerte rasestandarden ble skrevet 3. april 1892 og beskrev én rase med tre pelsvarianter. De første belgiske fårehundene ble registrert i den belgiske stamboken i 1901. Ifølge FCI var rasetype og temperament i hovedsak etablert omkring 1910.

Reglene for farger og pelsvarianter fortsatte å endre seg. Etter at bestanden falt kraftig under andre verdenskrig, ble rasen bygget opp igjen, og i 1974 ble de fire variantene som brukes i dag, fastsatt: groenendael, tervueren, malinois og laekenois. Groenendael var den første varianten av belgisk fårehund som kom til Sverige, tidlig på 1950-tallet.

## Å leve med rasen

Groenendael kan fungere i mange typer hjem, men passer dårlig til en hverdag med korte lufteturer og få felles aktiviteter. Eieren må hjelpe hunden med å veksle mellom arbeid og hvile. Det er viktigere enn om boligen er hus eller leilighet.

Aktivt tilsyn fra en voksen er nødvendig rundt barn. En rask hund kan velte et barn eller bli overivrig av løping og roping uten å være aggressiv. Barn må aldri forstyrre hunden mens den spiser, sover eller trekker seg unna. Vurder voksne slektningers faktiske atferd rundt barn i stedet for å stole på merkelappen «familiehund».

Samvær med en annen hund, katt eller et mindre dyr må vurderes individuelt. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men erstatter ikke grinder, separate hvileplasser og kontrollerte introduksjoner. En hund som fungerer godt med katten hjemme, kan likevel reagere på en katt som løper utendørs.

Det kan fungere å bo i leilighet hvis hunden får gode muligheter til aktivitet, trange møter kan håndteres og den lærer å hvile selv om det er lyder utenfor. Tren på å være alene gradvis, fra korte stunder. Øk først når hunden kan spise, hvile og finne ro igjen; uro, vandring eller vedvarende lyd betyr at steget var for stort.

En godt forberedt førstegangseier kan lykkes med støtte fra oppdretter og en kunnskapsrik trener, men rasen passer dårlig for den som ønsker en hund som lett overser det som skjer rundt den. Møt tispen og helst flere voksne slektninger, se dem i hverdag og trening, og kontroller HD-, ED- og MH-resultatene selv. Spør om epilepsi, magekreft, øyne og temperament i slekten. Velg valp ut fra hvordan de voksne hundene passer til livet ditt, ikke bare den svarte pelsen.

Belgisk fårehund, groenendael

The Belgian Shepherd Dog Association of Great Britain

Svenska Brukshundklubben (Swedish Working Dog Club)

Société Royale Saint-Hubert (Royal Saint Hubert Society of Belgium)

Verein für Deutsche Schäferhunde (German Shepherd Association)

Middels stor til stor, kvadratisk bygget belgisk gjeterhund med lang, tett, ensfarget svart pels. Intelligent, energisk og svært lærevillig, og utmerker seg både i hundesport og i ulike arbeidsoppgaver. Svært lojal, oppmerksom og menneskeorientert, og har behov for daglig mosjon, mental stimulering og jevnlig pelsstell.

Breakpoint är en uppfödare av rasen Belgisk vallhund – Groenendael med bas i Saltsjö-boo i Sverige.

Breakpoint

## Kortfakta

Finsk spets er en finsk, nordisk jakthund som først og fremst er utviklet for jakt på skogsfugl. Hunden søker selvstendig, får fuglen på vingene og markerer den med los når den setter seg i et tre, mens jegeren nærmer seg. Losen er dermed en del av arbeidet, ikke bare en hverdagsatferd som enkelt kan trenes bort.

- **Opprinnelsesland:** Finland
- **Rasegruppe:** spisshunder og primitive raser
- **Opprinnelig bruksområde:** skjellende fuglehund, hovedsakelig til skogsfugl
- **Størrelse:** hannhund 44–50 cm og tispe 39–45 cm i mankehøyde
- **Helhetsinntrykk:** litt mindre enn middels stor, lettbygd og nesten kvadratisk
- **Pels:** dobbel pels med tett underull og rød eller gyllenrød dekkpels
- **Typiske trekk:** livlig, målbevisst, selvstendig og svært tilbøyelig til å bruke stemmen

Rasen passer best for en som virkelig vil gi arbeidslysten et utløp, gjerne gjennom jakt eller gjennomtenkte søks- og lukteoppgaver. Den som ønsker en stille selskapshund eller en hund som alltid holder seg nær føreren når den går løs, bør tenke seg nøye om før valget tas.

## Utseende og pels

Finsk spets er bygd for smidig arbeid i skogen. Kroppslengden skal være omtrent den samme som mankehøyden, og helheten skal virke lett, fast og nesten kvadratisk. Gjeldende FCI-standard angir 44–50 cm for hannhunder, med 47 cm som ideal, og 39–45 cm for tisper, med 42 cm som ideal. Standarden angir ingen vekt. Vekttall som oppgis andre steder, er derfor veiledende og ikke et offisielt standardkrav. Hold, kroppsbygning og arbeidsform sier mer om den enkelte hunden.

Hodet er tørt og kileformet, ørene er små, spisse og oppstående, og den buskete halen bæres bøyd fremover over ryggen. Bevegelsene skal være lette og frie. Dette er funksjonelle trekk hos en utholdende arbeidshund, ikke bare detaljer for utstillingsringen.

Pelsen består av myk, tett og lys underull og rettere, striere dekkhår. Dekkpelsen står mer ut fra kroppen over hals, nakke og rygg, mens den er kortere på hodet og beina. Buksene på lårene og halen har mer pels. Fargen skal være rød eller gyllenrød, med lysere nyanser blant annet på brystet, buken, innsiden av beina og undersiden av halen. En liten hvit flekk på brystet og litt hvitt på potene er tillatt.

Gre gjennom pelsen ofte nok til å oppdage løs underull og floker, særlig i røyteperiodene, da mengden løse hår kan øke tydelig. Hvor ofte det trengs, avhenger av årstid, pelsmengde og hundens hverdag. Bad hunden når den er skitten fremfor å følge en fast tidsplan, og benytt samtidig anledningen til å sjekke hud, klør, ører og poter. Finsk spets er ikke et sikkert valg for en allergiker: Det finnes ingen allergifrie hunderaser, og mengden allergener varierer mellom individer uavhengig av hvor mye de røyter.

## Temperament og personlighet

Finsk spets skal være livlig, energisk, modig og målbevisst. Den kan være reservert overfor fremmede, men skal ikke være aggressiv. I hverdagen merkes dette ofte som en årvåken hund som raskt registrerer bevegelser og lyder og gjerne kommenterer dem med stemmen.

Selvstendigheten kommer fra jakten. Hunden må kunne søke ut, ta egne avgjørelser og fortsette å arbeide uten stadig styring, samtidig som den samarbeider med jegeren. Det betyr ikke at hvert individ er vanskelig å trene. Det betyr at føreren må gjøre kontakt og samarbeid verdifullt, i stedet for å stole på gjentatte kommandoer.

Hvordan en finsk spets fungerer sammen med barn, andre hunder eller katter, avhenger av individet, erfaringene og hvordan møtene legges opp. En godt sosialisert hund kan fungere fint i en familie, men rasenavnet er ingen garanti. Barn og hund skal alltid ha rolige regler for samvær og tilsyn av en voksen. Små dyr som beveger seg raskt, kan vekke jaktinteressen. Introduksjoner må derfor skje kontrollert, og dyrene må kunne holdes atskilt når ingen følger med.

Spør oppdretteren hvordan foreldredyrene oppfører seg hjemme, overfor ukjente mennesker og under jakt. Møt om mulig den voksne tispen, og se hvordan hun faller til ro igjen etter aktivitet og uventede hendelser. Slik informasjon sier mer enn en generell påstand om at rasen er «familievennlig».

## Trening og mosjon

Finsk spets trenger regelmessig fysisk aktivitet og oppgaver som engasjerer nesen, søkslysten og evnen til problemløsning. Det finnes ikke et meningsfullt antall turminutter som passer for alle. Vurder heller om hunden klarer å konsentrere seg, falle til ro etter aktivitet og holde et jevnt hold uten at hverdagen preges av uro eller overtrøtthet.

Jakt og jakttrening ligger nærmest rasens opprinnelige arbeid. Hunder som ikke jakter, trenger likevel målrettede oppgaver i hverdagen, for eksempel søk i skogen, spor, feltsøk, godbitsøk eller korte treningsøkter der hunden får bruke både nese og hode. Fysisk aktivitet i høyt tempo alene gir ikke alltid den samme tilfredsstillelsen som en søksoppgave med et tydelig mål og en tydelig avslutning.

Belønningsbasert og konsekvent trening passer en hund som gjerne vil se hensikten med oppgaven. Begynn tidlig med kontakt, innkalling, båndtrening, håndtering og et rolig signal for å avslutte bjeffingen. Belønn frivillig kontakt og at hunden vender seg bort fra forstyrrelser. Tren først der sjansen for å lykkes er stor, og øk vanskelighetsgraden trinnvis.

Innkalling bør ikke behandles som en garanti når jaktinteressen er vekket. Bruk langline der det er tillatt og trygt, og slipp bare hunden der lovverk, vilt, trafikk og treningen til den aktuelle hunden gjør det forsvarlig. Et inngjerdet område er det tryggere valget når hunden skal få bevegelsesfrihet uten at du setter en usikker innkalling på prøve.

En valp trenger bevegelse, miljøtrening og mulighet til å utforske, men ikke lange, ensformige økter eller en fast minuttregel. Varier underlag og aktivitet, la valpen holde sitt eget tempo, og øk belastningen gradvis. Hvis valpen sakker farten underveis eller er uvanlig utslått etterpå, var økten for krevende. Hvile og evnen til å falle til ro er en del av treningen helt fra starten.

## Helse

Finsk spets omtales som en i utgangspunktet sunn rase, men det er tre klare områder du bør spørre om før du kjøper valp: epilepsi, patellaluksasjon og manglende tenner. Det er mer nyttig enn å ramse opp alle sykdommer som kan forekomme hos hunder generelt.

Epileptiske anfall er dokumentert i rasen, og den svenske raseklubben bruker familieopplysninger og en egen EP-indeks i avlsarbeidet. En indeks er et verktøy for risikovurdering, ikke en diagnose eller en garanti for en enkelt valp. Be oppdretteren forklare hvordan indeksen for den planlagte kombinasjonen og kjente anfall i slekten er vurdert. Kramper eller anfallslignende symptomer hos en hund skal alltid vurderes av veterinær.

Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan forskyves fra sin normale stilling. Raseklubben anbefaler at avlsdyr har et registrert resultat fra en veterinær som er godkjent for undersøkelsen. Be om resultatene for begge foreldrene, ikke bare en muntlig forsikring om at knærne er fine. Manglende tenner, særlig premolarer, forekommer også. Be om dokumentert tannstatus og spør om kjente manglende tenner hos nære slektninger.

Det er viktig å skille mellom en anbefaling og et formelt krav. I Svenska Kennelklubbens gjeldende registreringsregler har finsk spets ingen egen markering for et rasespesifikt helseprogram og ingen særskilte registreringsvilkår for HD-, patella- eller øyeundersøkelse. Det betyr ikke at helseundersøkelser er uten verdi. Det betyr at kjøperen må undersøke hvilke kontroller som faktisk er utført, og hvordan raseklubbens gjeldende råd er fulgt, i stedet for å anta at registreringen automatisk omfatter dem.

En praktisk sjekkliste før kjøpet er derfor:

- be om registrerte patellaresultater for begge foreldrene;
- spør etter tannstatus og kjente manglende tenner hos nære slektninger;
- be oppdretteren redegjøre for epilepsiopplysninger, EP-indeks og kjente anfall i familien;
- gå gjennom veterinærattest og forsikringsvilkår før kontrakten signeres;
- spør hvilke helseopplysninger oppdretteren ønsker at du melder tilbake når hunden blir eldre.

## Historie og opprinnelse

Finsk spets er utviklet fra den opprinnelige finske hundestammen og er nært knyttet til skogsfugljakt. Den første rasestandarden ble skrevet i 1892, og samme år ble den første utstillingen for rasen arrangert. Den første jaktprøven for skjellende fuglehunder ble avholdt i 1897. Finland utnevnte finsk spets til nasjonalhund i 1979.

Arbeidsmåten forklarer mye av rasens form og temperament. Hunden søker i skogen, lokaliserer fuglen og bruker vedvarende los for å markere hvor den sitter og rette jegerens oppmerksomhet mot riktig tre. Evnen til å arbeide selvstendig, bevege seg smidig i terrenget og bruke stemmen er derfor bevart som sentrale raseegenskaper.

I 2006 ble karelo-finsk laika slått sammen med finsk spets under samme FCI-standard. Dette er en dokumentert del av rasens moderne organisasjonshistorie, men det endrer ikke kjøperens viktigste spørsmål: hvordan dagens oppdretter balanserer jaktegenskaper, temperament, helse og genetisk variasjon i det planlagte kullet.

## Å leve med rasen

Hverdagen med en finsk spets fungerer best når jaktlysten og bjeffingen behandles som reelle egenskaper, ikke som overraskelser etter kjøpet. Rasen kan bo både i hus og leilighet, men adressen betyr mindre enn lydmiljøet, turmulighetene og tilgangen til meningsfull aktivitet. I en lytt leilighet kreves en gjennomtenkt plan for lyder ved døren, vakthold i vinduet, hvile og hensynet til naboene. Ingen ansvarlig plan kan love at et individ blir helt stille.

Alenetid må trenes inn gradvis, med svært korte stunder i starten når hunden er rolig og har spist, vært ute og fått gjort fra seg. Ikke øk varigheten bare etter klokken; gå et skritt tilbake hvis hunden begynner å vandre, bjeffe, forsøke å komme seg ut eller har vansker med å falle til ro. Valper skal ikke etterlates for å «venne seg til det» gjennom langvarig uro.

Trygge rutiner gjør hverdagen enklere: bruk bånd eller langline der vilt og trafikk gjør det uforsvarlig å gå løs, sørg for en trygg hvileplass, skjerme for synsinntrykk som utløser bjeffing når det er nødvendig, og gi hunden regelmessige oppgaver der den får søke og lykkes. Etter aktivitet skal hunden kunne roe seg ned. Hvis stadig mer mosjon bare gjør den mer oppskrudd, bør balansen mellom intensitet, nesearbeid og restitusjon endres.

Finsk spets passer godt hos en jeger eller aktiv fører som setter pris på en selvstendig og uttrykksfull samarbeidspartner. Den passer dårligere for en som trenger en stille hund, forventer at den trygt kan gå løs uten omfattende trening, eller ønsker en rolig selskapshund med lite behov for aktivisering. Det er nettopp ærlighet om disse forskjellene som gjør det mulig å velge rasen av de riktige grunnene.

Finsk spets

The Finnish Spitz Club of Great Britain

The Finnish Spitz Club (UK)

Denmark Kennel Club

Finsk spets er Finlands nasjonalhund, en middels stor, reveaktig spisshund med gyllenrød pels som er avlet for jakt ved såkalt «bjeffemarkering». Den er livlig, intelligent, svært vokal og kjærlig mot familien, men reservert overfor fremmede. Rasen trenger jevnlig mosjon og mental stimulering, og blir vanligvis 13–15 år.

Tetrao-Urogallus är en uppfödare av rasen Finsk spets med bas i Rönninge i Sverige.

Tetrao-Urogallus

Pinscher

Deutscher Pinscher-Schnauzer-Klub 1895 e.V. (Germany)

Fédération Cynologique Internationale (Belgium)

Royal Canin (UK)

Middels stor, atletisk tysk gårdshund med glatt, lettstelt pels i svart og tan eller rød. Intelligent, årvåken, lojal og beskyttende, men reserverte overfor fremmede. Trenger rikelig med mosjon, mental stimulering, tydelig og positiv trening og tett involvering i familien; generelt robust og langlivet.

Care of canashi's kennel är en uppfödare av rasen Pinscher med bas i Huddinge i Sverige.

Care of canashi’s kennel

## Kortfakta

Whippet er en britisk, FCI-anerkjent mynde i gruppe 10. Rasen ble utviklet for fart og arbeid, og rasestandarden beskriver en kombinasjon av muskelkraft, styrke og eleganse uten overdrivelser. Det er altså en atletisk bygget hund, ikke bare en slank selskapshund.

Ønsket mankehøyde er 47–51 cm for hannhunder og 44–47 cm for tisper. Rasestandarden angir derimot ingen idealvekt. Vurder derfor vekt og hold ut fra den enkelte hundens størrelse, muskulatur og kondisjon, ikke mot et fast tall.

Før et kjøp bør du særlig ta stilling til trygg mosjon, jaktlyst, kulde og dokumentert helse i familien. Whippet kan være en tilpasningsdyktig selskapshund, men trenger mulighet til å løpe under trygge forhold, gradvis trening på å være alene og forsiktig håndtering rundt vilt og smådyr.

## Utseende og pels

Whippet skal være funksjonelt bygget for fart. Standarden etterspør blant annet en dyp brystkasse, kraft over lenden, sterkt bakparti og frie, lange bevegelser med kraftig fraskyv. Bevegelsene skal være parallelle og verken korte, stive eller overdrevne. En ekstremt tynn eller svak hund er derfor ikke mer rasetypisk enn en tung og uhåndterlig hund.

Forskjellen i ønsket høyde mellom kjønnene er liten, men individer kan likevel ha tydelig ulik kroppsbygning. Siden standarden ikke angir vekt, er ett enkelt tall på vekten et dårlig kriterium for valg av hund eller vurdering av helse. Vurder heller proporsjoner, muskulatur, bevegelser og aktuelt hold sammen med oppdretteren eller en veterinær.

Pelsen skal være fin, kort og tettliggende. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt, bortsett fra merle. Rasestandarden angir ikke om rasen har underull. Vurder derfor den enkelte hundens pelstetthet og toleranse for kulde i stedet for å anta at alle har nøyaktig samme beskyttelse.

Den fine pelsen gir lite beskyttelse mot kulde og fuktighet. Noen whippeter trenger et godt tilpasset dekken på kalde turer, mens vær, aktivitet og individ avgjør når det er nødvendig. Skjelving, lavere tempo eller at hunden tydelig søker varme, er tegn på at turen bør avsluttes eller hunden få mer beskyttelse. Pelsstellet er ellers enkelt, men hud, tredeputer og klør bør kontrolleres etter aktivitet i kratt, skare eller ujevnt terreng.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver rasen som vennlig, hengiven og stabil, med evne til å tilpasse seg både hjemme og i sportslige sammenhenger. Dette er idealet i standarden, ikke en garanti for hvert individ. Avl, tidlige erfaringer, helse og hverdagstrening påvirker hvordan den enkelte hunden fungerer.

Svenske resultater fra atferdsbeskrivelsen BPH gir et mer nyansert bilde. Frem til juli 2024 var 373 whippeter beskrevet. Blant svenskfødte hunder fra 2004–2023 deltok 323 av 8 641 hunder, eller 3,7 prosent. Den beskrevne gruppen var i gjennomsnitt moderat sosial, relativt leken og forholdsvis trygg og nysgjerrig. Samtidig var det større variasjon i blant annet hilsing, nysgjerrighet og lek. Resultatene beskriver deltakerne og må ikke brukes som et løfte om en valp eller hele rasen.

Med barn er rolig håndtering og et uforstyrret hvilested viktigere enn merkelappen «familiehund». En voksen må være til stede, og barn skal ikke forstyrre en hund som spiser eller hviler. Møter med andre hunder bør også introduseres kontrollert, særlig hvis hundene er forskjellige i størrelse, lekestil eller erfaring.

En whippet kan leve med katt, men rasenavnet garanterer ikke at det fungerer. Jaktlyst og reaksjon på raske bevegelser varierer. Begynn med avstand og fysisk avskjerming, hold hunden i bånd, gi katten en trygg fluktvei og følg med til begge dyrene er avslappet. At hunden godtar familiens katt, sier ikke sikkert hvordan den reagerer på fremmede katter eller smådyr ute.

## Trening og mosjon

Whippet trenger daglig fysisk og mental aktivitet, men verken rasestandarden eller svenske myndighetsråd angir et bestemt antall minutter eller krever at hunden løper løs i full fart hver dag. Tilpass belastningen til alder, helse, kondisjon og underlag. Turer, nesearbeid, hverdagslydighet og mulighet til av og til å strekke skikkelig ut på et trygt sted gir en god blanding.

Treningen bør være belønningsbasert, trinnvis og tilpasset individet. Korte økter med et tydelig mål fungerer ofte bedre enn mange repetisjoner. Prioriter innkalling, kontakt rundt ting i bevegelse, rolig venting, håndtering av poter og evnen til å roe seg etter aktivitet. Begynn i enkle miljøer og øk forstyrrelsene når atferden fungerer stabilt.

Jaktlysten er et sikkerhetsspørsmål, ikke en karakterbrist. Rasens bakgrunn gjør at raske bevegelser kan utløse forfølgelse, men styrken i reaksjonen varierer. Innkalling reduserer risikoen uten å gjøre alle åpne områder trygge. Bruk bånd eller langline der vilt, trafikk, syklister eller smådyr kan dukke opp, og velg ordentlig inngjerdede områder når hunden skal løpe fritt.

I svensk natur gjelder det dessuten særlige hensyn til vilt. Fra 1. mars til 20. august skal hunder hindres fra å løpe løse i naturen, og resten av året må du fortsatt kunne hindre hunden i å jage eller forfølge vilt. Lure coursing og andre organiserte myndeaktiviteter kan gi et kontrollert utløp for jakten, men de er muligheter og ikke krav for et godt hundeliv.

## Helse

Whippet inngår ikke i noen av Svenska Kennelklubbens helseprogrammer, og det finnes derfor ingen rasespesifikke helseundersøkelser som må være gjennomført før paring i Sverige. Det betyr ikke at dokumentasjon er uviktig. Svenska Whippetklubbens gjeldende rasespesifikke avlsstrategi anbefaler undersøkelser og oppfølging som en valpekjøper bør spørre konkret om.

Raseklubben anbefaler at avlshunder får hjertet auskultert, det vil si at en veterinær lytter på hjertet med stetoskop. Hvis det høres en bilyd, bør hunden undersøkes videre av en veterinær med spesialistkompetanse i kardiologi. MMVD forekommer i rasen, men en bilyd er et funn og ikke en diagnose i seg selv. Raseklubben anbefaler også øyelysing, atferdsbeskrivelsen BPH og at hunden er minst to år før den brukes i avl. Dette er anbefalinger, ikke svenske registreringskrav for rasen.

Øyehelsen må beskrives like nøyaktig. Et lite antall svenske tilfeller av PRA er dokumentert, samtidig som bare en liten andel av hundene er undersøkt for arvelige øyesykdommer. Problemet kan derfor verken kalles vanlig eller avvises. Be om å få se daterte resultater for foreldredyrene, og spør hvordan oppdretteren bruker resultater fra slektninger.

Skader fortjener mer oppmerksomhet enn en lang liste over mulige sykdommer. I raseklubbens helseundersøkelse fra 2020, som omfattet svar om 367 individer, oppga eierne at 42,7 prosent hadde vært utsatt for en ulykke som krevde veterinærbehandling; sårskader var vanligst. En spørreundersøkelse viser ikke risikoen for hver enkelt hund, men den gir grunn til å kontrollere hud, poter og bevegelser etter aktivitet i høy fart og velge underlag og inngjerdinger med omtanke.

Spør også om testikkelstatus hos hannhunder og om immunmediert sykdom hos nære slektninger. Avlsstrategien beskriver opphopning i familier, men ikke en enkel arvegang som én enkelt DNA-test kan avklare. Opplysninger om foreldre, kullsøsken og eldre slektninger kan derfor være mer nyttige enn en generell påstand om at linjen er helsetestet.

Hjertefunn hos whippet må også tolkes med kunnskap om rasen. Studier av friske whippeter viser at enkelte EKG- og ultralydmål kan avvike fra generelle referanseverdier for hund. Fortell derfor veterinæren at hunden er en whippet og hvordan den trenes. Det kan redusere risikoen for feiltolkning, men må ikke brukes til å avfeie en bilyd, symptomer eller behovet for videre utredning.

## Historie og opprinnelse

Rasens dokumenterte historie begynner i Storbritannia. Whippet ble nevnt i offisiell utstillingssammenheng i England i 1876, og The Kennel Club anerkjente rasen i 1890. Whippetløp er dokumentert fra 1890-årene, mens rasestandarden oppgir at hunden opprinnelig ble brukt til jakt med syn eller lukt.

Rasen forbindes særlig med Nord-England og kappløp, men de tidligste avlsvalgene er ikke fullstendig dokumentert. Greyhound og enkelte terrierraser nevnes ofte som mulige innslag, mens den svenske avlsstrategien konstaterer at skriftlige beretninger fra de første oppdretterne mangler. Slike krysninger bør derfor beskrives som sannsynlige teorier, ikke som en nøyaktig oppskrift.

Rasens tidligere bruk er fortsatt synlig i kroppsbygningen og interessen for bevegelse. Dagens whippet er samtidig en etablert selskaps- og sportshund. Historien bidrar til å forklare fart og jaktlyst, men skal ikke brukes til å hevde at hvert individ må konkurrere eller reagerer likt på vilt.

## Å leve med rasen

Whippet kan fungere i leilighet hvis hverdagen gir nok utetid, aktivitet og mulighet til å finne ro. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn luftemuligheter, lydmiljø og hvor ofte hunden må være alene. For et individ som reagerer på lyder eller har vanskelig for å roe seg, kan en boligblokk med mye lyd mellom leilighetene være mer krevende enn planløsningen tilsier.

Alenetid må trenes gradvis. Begynn når hunden er trygg hjemme, gå ut svært kort og øk bare så lenge hunden forblir rolig. At rasen ofte beskrives som hengiven, betyr ikke at alle whippeter får separasjonsproblemer, og en hund nummer to er ingen sikker løsning. Vurder den enkelte hundens atferd og gå et trinn tilbake i treningen ved tegn på uro.

Planlegg også for varme, hvile og trygg transport. En korthåret hund kan trenge ekstra beskyttelse i kulde, men passform og bevegelsesfrihet er viktigere enn en lang utstyrsliste. En rolig, skjermet soveplass og forsiktig håndtering etter hard aktivitet gjør det samtidig lettere å oppdage sår, ømhet eller endrede bevegelser tidlig.

Før du kjøper valp, bør du be om konkrete opplysninger:

- registrerte opplysninger og daterte resultater for hjerte og øyne hos begge foreldredyrene;
- BPH-resultater eller en tydelig beskrivelse av temperamentet hos foreldre og nære slektninger;
- informasjon om skader, hjertesykdom, øyesykdom, testikkelstatus og immunmediert sykdom i familien;
- oppdretterens plan for sosialisering, miljøtrening og oppfølging etter overtakelsen.

Whippet passer best for den som setter pris på en nær selskapshund og samtidig respekterer at den er en rask mynde. Det avgjørende spørsmålet er ikke om rasen alltid er rolig, enkel eller familievennlig, men om du kan tilby trygg bevegelse, konsekvent trening og rom for variasjonen mellom individer.

Whippet

Swedish Kennel Club

Middels stor mynde som kombinerer løpshastighet med rolig selskapelighet. Elegant, slank og greyhound‑aktig, med kort, lettstelt pels, men lite beskyttelse mot vær og vind. Følsom, mild og svært menneskeorientert; den trenger vennlig trening, trygge muligheter til å sprinte, myk og varm liggeplass og et stabilt, stille hjem.

Sagalyckans är en uppfödare av rasen Whippet med bas i Sorunda i Sverige.

Sagalyckans

Jemmic's är en uppfödare av rasen Chihuahua med bas i Rö i Sverige. Uppfödningen omfattar korthårig chihuahua.

Jemmic's

The Dark Opal är en uppfödare av rasen Chihuahua med bas i Hässelby i Sverige.

The Dark Opal

## Kortfakta

American bully er en moderne amerikansk hund som først og fremst er utviklet som selskapshund. United Kennel Club, UKC, anerkjente rasen i 2013, men Svenska Kennelklubben, SKK, anerkjenner den ikke, og en American bully kan derfor ikke registreres hos SKK. Kontroller derfor hvilket register en oppdretter viser til, og hvilke dokumenter som faktisk tilhører hunden.

Pocket, Standard, Classic og XL er ikke fire separate raser. Det er størrelses- eller typebetegnelser som brukes av registre med delvis ulike regler. UKC grupperer dem som Pocket, Standard/Classic og XL og definerer dem hovedsakelig etter mankehøyde og kroppsbygning, ikke etter en bestemt vekt. Classic har samme høyde som Standard, men lettere benstamme og mindre kroppsmasse. En «XL»-betegnelse sier derfor mindre enn foreldrenes mankehøyde, kroppsbygning og dokumenterte voksenstørrelse.

Rasestandardens ideal er en trygg, vennlig og livlig selskapshund i en kraftfull kropp. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvert individ. Hundens funksjon, mentalitet og håndterbarhet er viktigere enn et ekstremt hode, bredest mulig bryst eller høy kroppsvekt.

## Utseende og pels

American bully skal være kompakt og svært muskuløs, men samtidig aktiv, smidig og velkoordinert. Ifølge UKC er omtrentlig mankehøyde for Pocket 36 til under 43 centimeter for hannhunder og 33 til under 41 centimeter for tisper. Standard ligger rundt 43–51 centimeter for hannhunder og 41–48 centimeter for tisper. XL ligger over 51 og opptil cirka 58 centimeter for hannhunder, og over 48 og opptil cirka 56 centimeter for tisper. Classic måler som Standard, men er lettere bygget. Andre registre, som American Bully Kennel Club, deler inn variantene og grensene noe annerledes. Finn derfor ut hvilket register størrelsesbetegnelsen kommer fra.

UKC angir ikke et vektspenn som avgjør hvilken størrelsesklasse hunden tilhører. To hunder med samme mankehøyde kan veie forskjellig på grunn av benstamme, muskelmasse og hold. Se på begge foreldrene og gjerne voksne slektninger i stedet for å stole på en lovet sluttvekt.

Kroppsbygningen skal fungere i bevegelse. Hunden skal kunne gå og trave uten at beina krysser hverandre, brystet hindrer frambeina eller massen gjør stegene tunge. UKC regner en snute som er så kort at den forstyrrer normal pust, et bryst som er så bredt at det hemmer bevegelsen, og kraftig bøyde frambein som alvorlige eksteriørfeil. Når du vurderer hunden, bør frie bevegelser, åpne nesebor og uanstrengt pust veie tyngre enn et overdrevet utseende.

Pelsen er kort, glatt og tettliggende. Børst ved behov for å fjerne løse hår. Kontroller også hudfolder, poter, klør, ører og tenner; bad hunden når den er skitten i stedet for etter en fast plan.

Fargereglene avhenger også av hvilket register som brukes. UKC godtar mange farger, men diskvalifiserer merle; andre registre kan ha andre regler. Den amerikanske UKC-standarden tillater både naturlige og kuperte ører, men ørekupering er forbudt i Sverige hvis det ikke er medisinsk nødvendig. Naturlige ører er derfor det normale svenske valget.

## Temperament og personlighet

American bully skal ifølge UKCs ideal være selvsikker, mild og vennlig mot mennesker, og aggressivitet mot mennesker beskrives som atypisk. Ordene beskriver hvordan registeret ønsker at rasen skal være. De kan ikke erstatte en vurdering av den enkelte hunden, foreldrene, oppveksten og erfaringene dens.

Møt valpens mor i hjemmemiljøet og observer hvordan hun reagerer på besøk, håndtering og hverdagslyder. Spør hvordan begge foreldrene reagerer etter at de blir overrasket: klarer de å roe seg og søke støtte, eller vedvarer stress og redsel? En voksen hund skal kunne avledes og håndteres uten at eieren må stole på fysisk styrke.

En American bully kan fungere godt i en barnefamilie, men rasenavnet gir ingen garanti. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass der barna ikke følger etter. En voksen bør holde båndet hvis hunden er sterkere enn barnet. Vurder også hvordan hunden reagerer når noen nærmer seg mat, leker eller soveplass, og søk hjelp tidlig hvis atferden vekker bekymring.

Det samme individfokuset gjelder andre dyr. Tidligere erfaring, jaktinteresse, opphisselsesnivå og sosiale ferdigheter varierer. Introduser hunder på et nøytralt sted med god avstand og slakke bånd. Mellom hund og katt trengs barrierer, fluktveier og korte, kontrollerte møter. Ikke la dem være sammen uten tilsyn før atferden har vært stabil over tid.

## Trening og mosjon

American bully trenger daglig fysisk aktivitet, mental stimulering og trening i å finne ro. Det finnes ikke et godt dokumentert antall mosjonstimer som passer alle. Alder, størrelsesvariant, hold, ledd, pust, vær og individets restitusjon avgjør hvordan turer og annen belastning bør doseres.

Prioriter hverdagsferdigheter som gjør en sterk hund enkel å leve med: å gå pent i bånd, innkalling, kontakt til tross for forstyrrelser, vente ved dører, slippe gjenstander, la seg undersøke og slappe av på en bestemt plass. Bruk belønningsbasert trening med tydelige kriterier, og unngå fysisk eller psykisk tvang.

Varier rolige turer med nesearbeid, problemløsning og korte treningsøkter. Bygg opp mer aktiv trening gradvis. Avslutt og la hunden hente seg inn hvis gangen blir tung, pusten fortsatt er anstrengt etter en pause, eller hunden søker skygge og ikke klarer å roe seg.

Varme krever ekstra omtanke hos et tungt eller kortsnutet individ. Legg aktiviteten til kjøligere tider, ta med vann og tilpass intensiteten etter hvordan hunden puster. Hørbar eller anstrengt pust i hvile, tydelig varmeintoleranse eller kollaps er ikke normale rasetrekk man skal trene seg gjennom, men grunner til å la en veterinær vurdere hunden.

## Helse

American bully har ikke et svensk SKK-program som kan brukes som en ferdig sjekkliste ved kjøp. Kjøperen må derfor gjennomgå resultatene til hvert avlsdyr og spørre hvordan oppdretteren har valgt tester ut fra hundenes kropp, slekt og tidligere avkom. Formuleringen «helsetestet» er ikke nok. Be om dokumenter som viser hundens identitet, undersøkelsesdato, metode, resultat og utstedende organisasjon, og kontroller at opplysningene gjelder riktig hund.

Be spesielt om faktiske hofte- og albueresultater når slike finnes. British Veterinary Association publiserte i 2024 statistikk med 101 hofteresultater og 88 albueresultater for American Bully. Det viser at det finnes offisielt vurderte resultater å gjennomgå. Tallene beskriver likevel en begrenset gruppe undersøkte hunder i et britisk system; de viser ikke hvor vanlig et problem er i hele populasjonen, og de er ikke et svensk SKK-krav. Vurder foreldrenes resultater innenfor riktig bedømmingssystem, og spør om samme problem går igjen hos nære slektninger.

Vurder også funksjon, ikke bare dokumenter. En avlshund bør kunne puste stille og uanstrengt i hvile og etter moderat aktivitet, ha åpne nesebor, regulere kroppstemperaturen og bevege seg uten halthet eller mekaniske hindringer. Svært kort snute, uforholdsmessig stort hode, overdreven masse, ekstrem brystbredde og beinstilling som forstyrrer gangen, er varselsignaler. Ikke godta snorking eller anstrengt pust i våken tilstand som «typisk for rasen».

Spør om veterinærutredninger, bevegelses- og pustevansker og tidlige dødsfall hos foreldre, søsken og tidligere kull. Familiehistorikken og funnene ved undersøkelse av individet bør styre hvilke ekstra kontroller som trengs. Svenske avlsregler krever at foreldredyr er i god fysisk og mental helse, og at en kombinasjon ikke forventes å øke risikoen for lidelse eller arvelig funksjonsnedsettelse.

## Historie og opprinnelse

American bully ble utviklet i USA fra amerikanske bull- og terrierhunder. UKC beskriver rasen som en videreutvikling av American Pit Bull Terrier med mindre innflytelse fra American Bulldog, English Bulldog og Olde English Bulldogge. Målet ble en egen, kraftigere selskapshund fremfor en kopi av én bestemt forfedretype. UKC anerkjente American Bully 15. juli 2013.

Historien forklarer hvorfor ord som «pitbull», «bully» og «bullterrier» noen ganger blandes i dagligtalen, men de er ikke utskiftbare rasenavn. Spør hvilket register og hvilken standard som ligger bak en stamtavle eller størrelsesbetegnelse. UKC, ABKC og andre registre kan ha ulike inndelinger, fargeregler og dokumentkrav.

I Sverige er forskjellen særlig viktig: American bully er ikke en SKK-anerkjent rase og kan ikke registreres hos SKK. Et bevis fra et annet register er derfor ikke et SKK-bevis og dokumenterer ikke i seg selv god helse eller mentalitet. Kontroller utstederen og hundens identitet.

## Å leve med rasen

American bully passer best hos en eier som kan håndtere en sterk hund rolig, trene regelmessig og velge funksjon framfor et ekstremt utseende. Leilighet er ikke automatisk et hinder, men gulvplass, trapper eller heis, vei til lufteområde, nabostøy og muligheten til å gå ut ofte må fungere for hundens størrelse. Et svært stort individ kan være upraktisk på liten plass selv om det er rolig innendørs.

Alenetid må trenes gradvis. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den kan hvile uten stress. En valp kan ikke være alene på samme vilkår som en voksen hund. Planlegg hverdagen etter individets atferd og behov for lufting i stedet for å anta at rasen klarer et bestemt antall timer.

Før kjøp bør du møte valpen sammen med moren der hundene bor, kontrollere morens identitet i Jordbruksverkets sentrale hunderegister og be om å få se originaler eller verifiserbare kopier av helseresultater. En svenskfødt valp skal være minst åtte uker ved levering og ha en veterinærattest som da er høyst sju dager gammel. Chipnummer, kjøpekontrakt og andre dokumenter skal stemme overens. Kuperte ører på en hund som oppgis å være svenskfødt, er en tydelig grunn til å stanse opp og kontrollere opprinnelse og innførsel.

Sverige har ikke forbud mot enkelte hunderaser, men eieren har alltid ansvar for tilsyn og for at hunden ikke forårsaker skade eller alvorlig ulempe. Ved reise, flytting eller transitt må reglene kontrolleres på nytt. Andre land kan ha særregler for hunder av bulltype, og enkelte juridiske definisjoner bygger på hundens fysiske type og høyde fremfor navnet i et register.

Det beste kjøpsvalget bygger derfor på mer enn betegnelsen American bully. Velg en hund som puster fritt, beveger seg uhindret, henter seg godt inn, har håndterbare foreldre og kan knyttes til tydelig helse- og opprinnelsesdokumentasjon. Det sier mer om den framtidige hverdagen enn farge, hodestørrelse eller en lovet vektklasse.

American bully

American bully er en kompakt, muskuløs selskapshund fra USA, utviklet fra pitbull-typer og avlet for et stabilt, vennlig temperament. Den finnes i flere størrelser, har et kraftig hode, kort lettstelt pels og trives med tett kontakt med familien, trening og sosialisering.

Valhalla.Bullys är en uppfödare av rasen American bully med bas i Almunge i Sverige.

Hund- og katteoppdrettere i Bromma

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet