Andrakebyn's

Norsk lundehund

Norwegian Kennel Club

Swedish Kennel Club

Fédération Cynologique Internationale

The Kennel Club (UK)

Dansk Kennel Klub

Norsk lundehund er en sjelden, liten spisshund med minst seks tær på hver fot, svært god bevegelighet og en værbestandig dobbelt pels. Den ble tidligere brukt til jakt på lundefugl i norske klipper, men er nå en aktiv og oppmerksom selskapshund som trenger mild opplæring og jevnlig både mental og fysisk mosjon.

Uppfödning i liten skala, engagerad uppfödare som vill vara med och bidra till rasens överlevnad. Norsk lundehund är en hundras från Norge. Den hör till de nordiska jaktspetsarna, men eftersom jakten på lunnefågel sedan länge upphört är den framförallt sällskapshund, lämplig för olika hundsporter.
Lundehunden är vaksam, intelligent och livlig. Den har lätt till skall och är en glad familjehund som är oerhört flockkär.

Into the wild

Linsholmens hundar

Countrydancers kennel

## Kortfakta

- West highland white terrier, ofte kalt westie, er en liten, men kraftig terrier fra det skotske høylandet.
- Rasen er omtrent 28 centimeter høy ved manken og skal forene styrke, bevegelighet og stor selvtillit i en liten kropp.
- Den hvite dobbeltpelsen skal trimmes, ikke klippes. Regn med profesjonell trimming omtrent fem til seks ganger i året og grundig gjennomkamming hver uke.
- En westie er vanligvis våken, glad, modig og vennlig, men terrierens selvstendighet og jaktbakgrunn merkes ofte i hverdagen.
- Hudproblemer og kløe er rasens viktigste dokumenterte helseutfordring. Spør derfor om hud- og ørehelsen i slekten i stedet for å slå deg til ro med en generell testpakke.
- Mange westier blir 12–15 år, men levealderen varierer med individ, helse og livsvilkår.

## Utseende og pels

West highland white terrier er liten, kompakt og betydelig kraftigere enn den velstelte, hvite silhuetten kan gi inntrykk av. Rasestandarden beskriver en solid bygd hund med dyp brystkasse, rett rygg, muskuløse ben og frie bevegelser. Mankehøyden er omtrent 28 centimeter. Mørke øyne, små ståører og en rett, høyt båret hale gir det karakteristiske, årvåkne uttrykket.

Pelsen består av to tydelige lag. Dekkpelsen skal være rett, stri og omtrent fem centimeter lang, mens underullen skal være kort, myk og tett. Fargen er hvit. Denne strukturen handler ikke bare om utseende: En riktig vedlikeholdt, stri pels avviser mye smuss og slipper forholdsvis lite hår i hjemmet.

For å beholde den strie strukturen skal utvokst dekkhår nappes ut når en westie trimmes. Svenska Kennelklubben fraråder klipping fordi det endrer pelskvaliteten. En kyndig hundefrisør trengs vanligvis fem til seks ganger i året. Mellom besøkene bør pelsen kjemmes grundig én gang i uken, særlig under magen, i armhulene og i lysken, der floker lett oppstår. Kontroller samtidig hud, ører, tenner, poter og klør. En velstelt, stri pels trenger ikke hyppige bad. Når et bad er nødvendig, skal en mild hundesjampo skylles grundig ut.

At rasen feller lite, betyr ikke at den er trygg for allergikere. Hundeallergener finnes blant annet i hudceller, talg, spytt og urin, og mengden kan variere mye mellom to hunder av samme rase. En person med hundeallergi bør derfor ikke velge westie på grunnlag av påstander om en «allergivennlig» pels.

## Temperament og personlighet

En typisk westie er våken, frimodig, vennlig og full av selvtillit. Det er en sosial liten hund, men ikke en hund som automatisk venter på beskjed i enhver situasjon. Bakgrunnen som arbeidende terrier har favorisert initiativ, utholdenhet og mot. I et moderne hjem kan det merkes som sterk nysgjerrighet, bjeffing når den hører noe, eller en umiddelbar interesse for ting i bevegelse.

West highland white terrier kan fungere fint i en barnefamilie når de voksne tar ansvar for samspillet. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. At hunden er robust, betyr ikke at den skal tåle å bli båret, holdt fast eller forstyrret når den spiser eller sover.

Hvordan en westie fungerer med andre hunder og katter, avhenger mer av individet, erfaringene og introduksjonen enn av en enkel regel om rasen. Legg til rette for rolige møter, gi dyrene god plass og avslutt før leken blir for intens. Små kjæledyr krever større forsiktighet. Rasen ble utviklet for å forfølge små byttedyr, så et bur eller tidligere fredelig samvær er ingen garanti når jaktatferden først vekkes.

Se rasebeskrivelsen som et ideal, ikke som et løfte om hver enkelt valp. Spør oppdretteren hvordan foreldrene reagerer på besøk, hundemøter, håndtering og nye miljøer, og om de klarer å roe seg inne. Slike svar er mer nyttige enn merkelapper som «sta», «barnekjær» eller «lettvint».

## Trening og mosjon

West highland white terrier trenger fysisk aktivitet, nesearbeid og samarbeid hver dag, men ingen fast tidsramme passer alle hunder. En frisk voksen hund kan få en god hverdag gjennom varierte turer, tid til å utforske lukter, søksøvelser, lek og korte treningsøkter. Tilpass mengden etter alder, kondisjon, helse og vær. En passe aktivisert hund holder seg i godt hold, beveger seg uten stivhet og klarer å falle til ro hjemme.

Belønningsbasert trening passer både til hverdagsferdigheter og utfordringer som bjeffing eller upålitelig innkalling. Gjør det lett å velge riktig: Skap avstand til en forstyrrelse, belønn kontakt og lær inn et konkret alternativ, som å gå til plassen sin eller vende tilbake til deg. Harde korreksjoner løser ikke årsaken til atferden og kan svekke både velferd og samarbeid.

Innkalling bør bygges opp trinnvis fra enkle til vanskeligere miljøer. Bruk langline der vilt, trafikk eller andre sterke forstyrrelser gjør det farlig å mislykkes. Målet er ikke å bevise at hunden kan gå løs, men å gi den frihet uten å gamble med sikkerheten. Nesesøk, hverdagslydighet, rallylydighet og tilpasset agility kan gi terrieren tydelige oppgaver uten lange, ensformige økter.

Valper skal ikke belastes som voksne hunder. Utvid turer, underlag og nye miljøer gradvis, og gi dem god tid til å hente seg inn.

## Helse

Hudproblemer og kløe er den tydeligste dokumenterte helseutfordringen hos west highland white terrier. I raseklubben WestieAlliansens frivillige helseundersøkelse fra 2019 ble hudproblemer rapportert hos 92 av 535 hunder, omtrent 17 prosent. Undersøkelsen var ikke statistisk standardisert, og tallet skal derfor ikke behandles som en nøyaktig forekomst i hele rasen. Det forklarer likevel hvorfor tilbakevendende kløe, rødhet, slikking på potene og øreproblemer må tas på alvor.

Oppsøk veterinær når kløen kommer tilbake eller ikke går over. Parasitter, infeksjon, allergi og andre årsaker kan gi lignende symptomer, men krever ulike tiltak. I den samme undersøkelsen hadde 59 av 535 hunder øreproblemer mer enn én gang i året, og hud- og øreproblemer forekom noen ganger samtidig. Å bytte fôr, vaske ofte med sjampo eller gi kosttilskudd uten en diagnose kan forsinke riktig behandling.

CMO, kraniomandibulær osteopati, og Legg–Perthes er dokumentert, men ble sjelden rapportert i undersøkelsen: henholdsvis to og fem hunder. CMO kan gi en valp plutselige smerter og hevelse i kjeven. En DNA-test kan være til hjelp i avlsplanleggingen, men raseklubbens RAS-dokument understreker at testen viser et risikonivå, ikke et sikkert svar på om hunden blir syk.

SKK har ikke vedtatt noe helseprogram for rasen. Det finnes derfor ikke et offisielt rasekrav om en generell pakke med for eksempel kne-, hofte- og øyeundersøkelser. Be i stedet oppdretteren beskrive hudproblemer, kløe og tilbakevendende øre- eller mageproblemer hos begge foreldrene, søsknene deres og tidligere avkom. Spør hvordan eldre slektninger har det, og om kullene følges opp ved omtrent ett og tre års alder. Hvis CMO finnes i slekten, bør oppdretteren kunne forklare hvordan opplysningene og eventuelle testresultater påvirket valget av foreldre.

En ansvarlig oppdretter skiller tydelig mellom SKKs regler, raseklubbens anbefalinger og egne frivillige undersøkelser. Be om å få se registrerte resultater og veterinærattester der de finnes, men legg også vekt på konkrete svar om nære slektninger. At rasen mangler et sentralt program, betyr ikke at den er uten arvelige risikoer.

## Historie og opprinnelse

West highland white terrier kommer fra det vestlige skotske høylandet og ble utviklet som en liten, bevegelig arbeidsterrier. Strihårede terriere arbeidet under bakken med blant annet rev og grevling og holdt rotter og andre smådyr under kontroll. Arbeidet krevde mot, hurtighet, sterke kjever og evne til å ta selvstendige valg i vanskelig terreng.

Hvite hunder var lettere å skille fra byttet mot den skotske lyngheien. På 1860-tallet begynte oberst Malcolm of Poltalloch å prioritere hvite terriere, noe som ble viktig for utviklingen av den moderne rasen. Navnet West Highland White Terrier ble etablert i 1905. Krysninger med cairn terrier var fremdeles tillatt frem til 1924, noe som viser hvor nært de skotske terriertypene sto hverandre mens rasen ble dannet.

I dag holdes rasen først og fremst som selskapshund, men den historiske arbeidsmåten kan fortsatt ses i interessen for lukter, hull, bevegelse og egne initiativ. Det er også grunnen til at lydighet, agility og andre aktiviteter ofte passer bedre enn en hverdag som bare består av korte lufteturer.

## Å leve med rasen

West highland white terrier kan bo i leilighet eller hus, men innholdet i hverdagen betyr mer enn størrelsen på boligen. I en blokk må eieren trene hunden til å være rolig rundt lyder og bevegelser ved dører, i fellesarealer og ved vinduer. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, nye lukter og trening sammen.

Alenetid skal læres inn gradvis, med så korte perioder at hunden forblir trygg. Gå et trinn tilbake hvis hunden viser uro eller ubehag. Rådet fra det svenske Jordbruksverket om å lufte hunden minst hver sjette time på dagtid gjelder mosjon og toalettbehov. Det er ikke et løfte om at enhver westie har det bra alene i seks timer. Valper, eldre hunder og urolige individer trenger tettere tilsyn og hyppigere lufting.

For en førstegangseier kan rasen være et godt valg dersom man ønsker å trene, er forberedt på å bruke bånd eller langline og godtar det løpende pelsstellet. Den passer dårligere for den som ønsker en hund som alltid kan gå løs, sjelden gir lyd fra seg og mestrer hele arbeidsdager alene. Ta med regelmessig trimming i både kalenderen og budsjettet før du bestemmer deg.

Før du velger rasen, bør du kunne svare ja på fire spørsmål:

- Er det tid til daglig aktivitet, trening og uforstyrret hvile?
- Finnes det en trygg plan for alenetid og lufting i løpet av arbeidsdagen?
- Kan hunden holdes i bånd eller langline der jaktinteressen gjør det nødvendig?
- Finnes det både tid og budsjett til regelmessig profesjonell trimming?

Hvis svaret er ja og du setter pris på en liten hund med mye initiativ, kan westien bli en morsom og nær følgesvenn i mange år.

West highland white terrier

West Highland White Terrier Club of England

VCA Animal Hospitals

Die Terrierhunde (Germany)

Svenska Terrierklubben (Sweden)

West highland white terrier er en liten, robust skotsk terrier med en stri, hvit pels som røyter lite. Den er selvsikker, vokal og selvstendig, men også kjærlig, og passer både i by- og landlige hjem. Trenger daglige turer, mental stimulering, jevnlig pelsstell og konsekvent, belønningsbasert trening.

Skotsk terrier

Scottish Terrier Club of Great Britain

Société Centrale Canine (France)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Skotsk terrier er en liten, robust og lavstilt hund som opprinnelig ble avlet i Skottland for å jakte skadedyr. Med sitt lange hode, stående ører og strie, doble pels er rasen lett å kjenne igjen. Skotsk terrier er lojal, selvstendig og gjerne litt reservert overfor fremmede. Den trenger jevnlig pelsstell, moderat mosjon og tålmodig, positiv trening.

Sealyham terrier

Sealyham Terrier Club of Great Britain

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Terrier Klub (Denmark)

Kompakt walisisk terrier avlet for jakt, men kjærlig og rolig hjemme. Robust, lav kropp med en karakteristisk hvit dobbeltpels, skjegg og buskete øyenbryn som krever jevnlig pelsstell. Intelligent og selvstendig med et moderat aktivitetsbehov, og passer godt for engasjerte familier; rasen er nå relativt sjelden.

Vi är en liten seriös kennel som föder upp raserna 
Sealyham Terrier, West Highland White Terrier och Skotsk Terrier.
Vi finns i Sollentuna som ligger i norra Stockholm.
Hundarna här lever som familjehundar med oss.
Jag trimmar även alla tre raserna.

HighCastle´s Kennel

Mirrorbox

## Kortfakta

Papillon er en liten, livlig og lettlært selskapshund som ofte passer best for den som vil kombinere nærhet med turer, trening og aktivisering i hverdagen. Rasen tilhører épagneul nain continental, kontinental dvergspaniel. Papillon har stående ører, mens varianten phalène har hengende ører. I Sverige registreres de etter ørestilling, og en hund kan omregistreres hvis ørene utvikler seg annerledes enn først vurdert.

- **Opprinnelse:** Frankrike og Belgia
- **Bruksområde:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Mankehøyde:** omtrent 28 cm ifølge rasestandarden
- **Vekt:** standarden har to vektklasser. Den større går fra 2,5 til 4,5 kg for hannhunder og opptil 5 kg for tisper. Den andre omfatter hunder under 2,5 kg, med 1,5 kg som minstevekt.
- **Pels:** lang, silkeaktig og uten underull
- **Aktivitetsnivå:** liten av størrelse, men ofte livlig, arbeidsvillig og interessert i å lære
- **Levealder:** mange blir gamle; ifølge Svenska Kennelklubben er 15 år ikke uvanlig

Målene i en rasestandard beskriver et ideal, ikke et løfte om nøyaktig størrelse hos hver voksen hund. For en kommende eier er derfor foreldrenes størrelse, hundens hold og en sunn kroppsbygning mer nyttig enn å jakte på et bestemt tall eller et ekstremt lite individ.

## Utseende og pels

Papillon skal være en harmonisk bygd dverghund som er grasiøs, men samtidig robust. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, og bevegelsene skal være frie, lette og elegante. Det lille formatet krever omtanke ved fall og lek med betydelig større hunder, men rasestandarden beskriver ikke papillon som en skjør hund.

De store ørene er rasens tydeligste kjennetegn. Hos papillon står de opp og bæres skrått utover, slik at de minner om vingene til en sommerfugl. Phalène har i stedet bevegelige, hengende ører. Forskjellen gjelder altså ørestillingen; begge er varianter av den samme kontinentale dvergspanielen og kan bli født i samme kull.

Pelsen er enkel, uten underull, og skal være rikelig, glansfull og lett bølget fremfor krøllete. Den er kort på hodet og forsiden av beina, men lengre over kroppen, på ørene, brystet, lårene og halen. Hvitt er grunnfargen, og hvitt skal dominere på kropp og bein. Fargede flekker kan ha ulike farger, mens lepper, øyekanter og nesebrusk skal være godt pigmentert ifølge standarden.

Pelsstellet er som regel overkommelig hvis man forebygger floker. Kjenn gjennom pelsen regelmessig, og gre særlig bak ørene og på innsiden av lårene, der Svenska Kennelklubben opplyser at floker lett kan oppstå. Bad hunden når den er skitten; ingen fast kalender passer alle. Kontroller samtidig klør, poter, ører og hud. Ta utgangspunkt i hundens faktiske pels og hverdag fremfor en fast rutine for bad eller klipp.

## Temperament og personlighet

Papillon er typisk våken, livlig og rask til å lære, med tydelig interesse for mennesker og aktiviteter. Den lille kroppen rommer ofte mer arbeidslyst enn betegnelsen «fanghund» kan antyde. En papillon kan sette pris på både nært selskap og oppgaver som krever konsentrasjon, problemløsning eller kroppskontroll.

Rasebeskrivelser skal likevel ikke leses som en garanti for en bestemt personlighet. BPH-analysen til Svenska Kennelklubben viser stor variasjon blant papillonene som deltok, blant annet i hvor intenst de hilser på fremmede, hvor gjerne de leker og hvor nysgjerrige de er. Resultatene gjelder hundene som ble beskrevet, og viser først og fremst hvorfor individ, slektslinjer, tidlige erfaringer og videre trening har betydning.

Årvåkenheten kan merkes ved at hunden raskt oppfatter lyder, besøkende og bevegelse utenfor hjemmet. Det trenger ikke å bli et stort bjeffeproblem, men det er lurt å belønne ro fra starten, gi hunden en annen oppgave ved døren og unngå at hvert signal fører til opphisselse. Spør oppdretteren hvordan foreldrene fungerer i hverdagen, ikke bare hvordan de oppfører seg på utstilling eller trening.

## Trening og mosjon

Papillon trenger fysisk aktivitet og mental aktivisering hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer alle. En voksen, frisk og veltrent hund kan ofte være med på overraskende lange turer, mens en valp, en eldre hund eller et individ med plager trenger en annen belastning. Tilpass etter alder, kondisjon, vær og hvordan hunden henter seg inn igjen, i stedet for å bruke kroppsstørrelsen som et mål på behovet.

Rasen lærer ofte fort, også ting man ikke hadde tenkt å lære den. Belønningsbasert trening med tydelige kriterier fungerer godt. Varier hverdagslydighet, nesearbeid, balanseøvelser og små problemløsningsoppgaver, og avslutt mens hunden fortsatt klarer å konsentrere seg. Agility, lydighet og andre hundesporter kan passe godt når treningen bygges opp gradvis og underlag, hindre og belastning tilpasses hundens størrelse og modenhet.

En liten hund trenger den samme omtanken rundt innkalling og miljøtrening som en stor hund. Tren på kontakt og på å komme tilbake i trygge omgivelser før hunden får gå løs der trafikk, vilt eller større hunder kan innebære en risiko. Tren også på å slappe av mellom aktivitetene. En papillon som bare får fartsfylte oppgaver, kan bli flink til å gire seg opp, men dårligere til å falle til ro igjen.

## Helse

Svenska Kennelklubben beskriver papillon som en grunnleggende sunn og ofte langlivet rase, men seriøse helseundersøkelser er fortsatt viktige. For svenske valpekull er pap-PRA1 det tydeligste formelle kontrollpunktet. Pap-PRA1 er en arvelig form for progressiv retinal atrofi, PRA, som bryter ned netthinnen. Arvegangen er autosomal recessiv: en bærer har én kopi av genvarianten og blir ikke syk av akkurat denne formen, mens en genetisk affisert hund har arvet varianten fra begge foreldrene.

Registreringsreglene til Svenska Kennelklubben krever at begge foreldredyrene har et offisielt DNA-resultat for pap-PRA1 eller er registrert som fri gjennom dokumentert nedarving. To bærere kan ikke pares med hverandre, og en affisert hund kan ikke brukes i avl. En DNA-test for pap-PRA1 utelukker derimot ikke alle andre genetiske årsaker til PRA eller andre øyesykdommer. En øyeundersøkelse har derfor en annen funksjon. Den svenske raseklubben Papillon-Ringen anbefaler øyelysing etter tre års alder for å følge med på andre øyeforandringer.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan forskyves fra sin normale posisjon, forekommer i rasen. Raseklubben ønsker at avlshunder skal ha kjent og normal patellastatus før paring. Dette er en viktig anbefaling, men i de gjeldende svenske reglene er patellastatus ikke oppført som et eget registreringskrav for papillon. Be derfor om å få se resultatet i stedet for å anta at selve registreringen omfatter det.

I andre land kan flere tester inngå i anbefalte programmer. Britiske Royal Kennel Club oppfører for eksempel NAD-test blant tilleggskontrollene for papillon. Det gjør ikke NAD til et svensk registreringskrav. Be oppdretteren skille mellom obligatoriske svenske resultater, raseklubbens anbefalinger og frivillige tilleggstester.

Munnhelsen fortjener også oppmerksomhet. Små hunderaser rammes oftere av periodontitt, og daglig tannpuss er en enkel måte å redusere risikoen for kraftig tannstein og smertefull periodontitt. Dårlig ånde, blødende tannkjøtt eller motvilje mot å tygge bør vurderes av veterinær.

## Historie og opprinnelse

Papillon har sitt opphav i Frankrike og Belgia og er varianten med stående ører av den kontinentale dvergspanielen. Hundetypen er dokumentert siden 1500-tallet og forekom som selskapshund ved europeiske hoff. Navnet papillon betyr sommerfugl på fransk og viser til de store, skrått bårne ørene med lange hårfrynser. Navnet phalène betyr nattsvermer og brukes om varianten med hengende ører.

FCI anerkjenner rasen som nummer 77 i gruppen for selskaps- og dverghunder. Den moderne standarden omfatter både papillon og phalène. Historien forklarer rollen som selskapshund, men dagens papillon er ikke bare dekorativ: rasens livlighet og lærevillighet kommer til uttrykk i mange moderne hundeaktiviteter.

## Å leve med rasen

Papillon kan fungere godt både i leilighet og hus når den får daglig aktivitet, nærhet og hjelp til å falle til ro. Størrelsen på boligen er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen ser ut. Et hjem der lyder bærer lett, krever ekstra arbeid med ro ved dør, oppgang og vinduer, fordi et våkent individ ellers kan begynne å kommentere hver forandring.

Rasen kan leve godt med barn, men det avhenger av hundens temperament, barnets væremåte og de voksnes tilsyn. Lær barn å la hunden sove og spise uforstyrret, ikke løfte den eller gripe tak i den, og leke på gulvnivå under oppsyn. Dette beskytter både hund og barn og er mer presist enn en generell merkelapp som «barnevennlig».

Den samme individuelle vurderingen er nødvendig med andre dyr. En papillon kan leve med hunder eller katter, men introduksjoner bør skje rolig og gradvis. Gi dyrene separate ressurser og steder å trekke seg tilbake, og følg med på lek når størrelsesforskjellen er stor. En vennlig stor hund kan skade en svært liten hund ved et uhell.

Å være alene er en ferdighet, ikke noe man kan forutsette ut fra rasen. Venn hunden gradvis til korte stunder alene, og øk først når den forblir avslappet. Bjeffing, piping, rastløs vandring, ødeleggende atferd eller at hunden ikke tar imot en belønning den vanligvis setter pris på, kan tyde på at steget var for stort.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere mer enn utseendet. Be om å få se foreldrenes registrerte pap-PRA1-resultater, patellastatus og eventuelle øyeresultater, og spør hvorfor akkurat denne kombinasjonen ble valgt. Møt tispen og legg merke til hvordan hundene henter seg inn etter nye lyder og besøk. For en valp registrert i Svenska Kennelklubben skal du få registreringsbevis, SKK-avtale og en veterinærattest som er høyst sju dager gammel ved levering. Undersøkelser reduserer risiko, men kan aldri garantere en bestemt helse eller personlighet; åpen dokumentasjon og realistiske forventninger er derfor viktigere enn løfter.

Papillon

Papillon Breed Club UK

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

Papillon er en liten, elegant selskapshund med store, sommerfuglaktige ører, en fin, silkeaktig flekkete pels og en buskete hale. Den er livlig, intelligent og svært lærevillig, trives med aktivitet og mental stimulering, er en årvåken vakthund, trenger jevnlig børsting og blir ofte godt opp i tenårene.

Phalene

The Norwegian Kennel Club

The Danish Kennel Club

Verein für Deutsche Spitze und Phalène

The Kennel Club UK

Phalene er en liten, elegant toy-spaniel med hengende ører, lang silkepels og hvit kropp med tegninger i ulike farger. Den er livlig, men sensitiv og svært menneskeorientert, lett å trene, trives med hundesport, moderat daglig mosjon og tett selskap med familien.

Kennel Macollie

## Kortfakta

Schäferhund er en mellomstor, kraftig tysk bruks-, gjeter- og tjenestehund for en eier som ønsker å trene aktivt og systematisk. Rasen er samarbeidsvillig og allsidig, men den store variasjonen innen rasen gjør valget av oppdretter, foreldredyr og kull spesielt viktig.

- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 1, fårehunder og kveghunder
- **Mankehøyde:** hannhund 60–65 cm, tispe 55–60 cm
- **Vekt:** hannhund 30–40 kg, tispe 22–32 kg
- **Pels:** normalhåret dobbeltpels eller lang dobbeltpels, begge med underull
- **Aktivitetsnivå:** høyt; rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, problemløsning og samarbeid
- **Viktig før kjøp:** kontroller helse, mentalitet, arbeidsegenskaper og bevegelser hos foreldre og nære slektninger, ikke bare hva oppdretteren kaller linjen eller hvilke utstillingsmeritter hundene har

En schäferhund kan være en svært dyktig familie- og treningshund når hverdagen passer individets arbeidslyst. Den er derimot sjelden et godt valg for den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund. En førstegangseier må være forberedt på å gå på kurs, trene regelmessig og skaffe hjelp tidlig hvis hunden utvikler frykt, stress, sterk trang til å jage det som beveger seg eller problemer med å roe seg.

## Utseende og pels

Schäferhund skal være kraftig og godt muskulert uten overdrivelser i kroppsbygning eller bevegelser. Kroppen er litt lengre enn den er høy. Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 60–65 cm høye og veie 30–40 kg; tisper skal være 55–60 cm høye og veie 22–32 kg.

Rygg og kryss er ikke det samme. Rasestandarden beskriver en rett rygg som fortsetter over i et lett hellende kryss. En tydelig buet eller fallende lend og et overvinklet, kuhaset eller ustabilt bakparti er ikke rasens ideal. Svenska Kennelklubbens særskilte rasespesifikke dommeranvisninger peker ut overlinje og bakpart som risikoområder og sier at bevegelsene skal vurderes både i skritt og trav.

For en valpekjøper er naturlige bevegelser mer informative enn en ekstrem utstillingsoppstilling. Be om å få se foreldredyrene gå og trave på flatt underlag. Bakbeina skal arbeide stabilt og parallelt sett bakfra, uten at hasene faller innover eller virker ustabile. Se også på voksne slektninger; en valp viser ennå ikke hvordan den ferdig utviklede kroppen vil fungere.

Rasen har to godkjente hårlagsvarianter. Normalhåret schäferhund har tett, grov og tilliggende dobbeltpels. Den langhårede varianten har lengre, mykere dekkhår som ikke ligger like tett. Begge skal ha underull, og begge røyter. Børst og gre ved behov, oftere i røyteperioder, og vær særlig oppmerksom på lengre pels bak ørene og på bein og hale. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden etterstreber en velbalansert, nervefast, selvsikker, oppmerksom og lydhør schäferhund. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, arbeidslyst, omgjengelighet, frykt og evnen til å roe seg kan variere betydelig mellom hunder og slektslinjer innen rasen.

Schäferhunder beskrives ofte som intelligente, lojale eller naturlig beskyttende, men slike merkelapper sier for lite om hverdagen. En hund med stor arbeidslyst kan være fokusert og lydhør i passende arbeid, men krevende uten tydelige oppgaver. Oppmerksomhet på omgivelsene kan gi godt samarbeid med føreren, men også bjeffing eller kraftige reaksjoner hvis hunden er usikker, stresset eller dårlig trent. Rasen bør ikke velges med forventning om at alle individer automatisk er trygge vakthunder eller enkle familiehunder.

I enkelte deler av rasens avl har bruksprøver og tjeneste veid tyngst, mens utstilling har veid tyngre i andre. Merkelapper som «bruk» og «eksteriør» er likevel ikke nok til å forutsi aktivitetsnivå eller egnethet for familieliv. Spør oppdretteren hvordan foreldrene fungerer med fremmede mennesker, hunder, lyder, rolige pauser og nye miljøer. Be også om resultater og beskrivelser av hverdagsatferden til kullsøsken, halvsøsken og tidligere avkom.

På den svenske Mentalbeskrivning Hund, MH, dokumenteres hundens reaksjoner ved blant annet kontakt, lek, forfølgelse, passivitet, overraskelser, trusler og skudd. MH er en beskrivelse, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent. Les derfor hele protokollen og sammenlign flere nære slektninger i stedet for å slå deg til ro med at en hund har «kjent mental status».

## Trening og mosjon

Schäferhund må bruke både kroppen og hodet hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som er riktig for hvert individ. Behovet påvirkes av alder, helse, restitusjon, treningstilstand og hva aktiviteten faktisk inneholder. En ung hund trenger en annen belastning enn en fullvoksen hund i god form.

En velfungerende hverdag kombinerer turer og fri bevegelse på trygge steder med nesearbeid, problemløsning og samarbeidsøvelser. Spor, søk, lydighet, bruksgrener og andre oppgaver der hunden får arbeide konsentrert, passer rasens bakgrunn. Varier underlag og miljø, men øk varighet, vanskelighetsgrad og fysisk belastning gradvis. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag, men å bygge kondisjon, kroppskontroll, selvbeherskelse og evne til å hente seg inn.

Belønningsbasert, individuelt tilpasset trening gjør det tydelig hvilken atferd som lønner seg, uten å bygge samarbeidet på frykt eller ubehag. Start tidlig med innkalling, kontakt, håndtering, å gå pent i bånd, avstand til forstyrrelser og å slippe gjenstander. Tren også den mindre spektakulære ferdigheten å ligge rolig når ingenting skjer. En schäferhund som bare får aktiviteter med høy intensitet, kan bli svært flink til å gire seg opp, men få problemer med å roe seg igjen.

Valper skal ikke mosjoneres som voksne hunder. Korte oppdagelsesturer, lek i eget tempo, hvile og positiv miljøtrening er viktigere enn lange distanser, hopping eller brå vendinger. Øk belastningen gradvis etter hvert som hunden vokser. Hvis hunden blir halt eller stiv, vegrer seg for å bevege seg eller får et endret bevegelsesmønster, bør treningen tilpasses og veterinær kontaktes.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, og albueleddsdysplasi, ED, er de mest sentrale dokumenterte helsekontrollene ved kjøp av en svenskregistrert schäferhund. Svenska Kennelklubben og raseklubbens avlsstrategi prioriterer begge områdene. Hudproblemer og lidelser i bevegelsesapparatet forekommer også, mens den svenske avlsstrategien samtidig påpeker at samlet dokumentasjon mangler for enkelte mye omtalte rygg- og kløeproblemer. Lange sykdomslister uten opplysninger om slektninger sier derfor mindre før valpekjøpet enn verifiserte resultater og helsen til nære slektninger.

Ifølge Svenska Kennelklubbens registreringsregler som gjelder i 2026, må foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Fordi rasen har HD-indeks, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige indeks ved paring er over 100, og hunder med HD-grad D eller E må ikke brukes i avl. For schäferhund kreves også offisiell ED-status; for foreldredyr født 1. januar 2006 eller senere skal resultatet være ED 0. En gjennomsnittlig ED-indeks over 100 er en anbefaling. Reglene kan endres, så kontroller alltid den gjeldende versjonen hos Svenska Kennelklubben.

Ved valpekjøp bør du kontrollere mer enn at begge foreldrene oppfyller minstekravene:

- sammenlign foreldrenes HD- og ED-resultater og gjeldende indekser
- finn ut hvor stor andel av tidligere kull og nære slektninger som er røntget
- spør om hudproblemer, tilbakevendende kløe, bevegelsesproblemer og andre diagnoser i familien
- les MH- eller MT-resultater for foreldre, søsken og tidligere avkom
- se voksne hunder bevege seg naturlig i skritt og trav, og spør hvordan de fungerer i arbeid og hverdag

Ett godt enkeltresultat utelukker ikke risiko. Resultatene i hele kullet og den nære slekten gir et bedre bilde før kjøpet.

## Historie og opprinnelse

Schäferhund ble utviklet i Tyskland som en allsidig gjeter- og brukshund. Etter at den tyske raseforeningen ble stiftet i 1899, startet planlagt avl med gjeterhunder fra det sentrale og sørlige Tyskland. Målet var å forene funksjonell kroppsbygning med temperament og arbeidsevne.

Den første rasestandarden ble skrevet i 1899 etter forslag fra A. Meyer og Max von Stephanitz. Rasens arbeidsevne førte snart til bruksområder utover gjeting. Schäferhund har siden fått en fremtredende rolle som bruks-, konkurranse- og tjenestehund på mange områder.

Historien forklarer hvorfor samarbeidsevne, utholdenhet, nesearbeid og en funksjonell kropp fortsatt står sentralt. Den forklarer også hvorfor rasen ikke bør bedømmes bare etter silhuett eller farge. En sunn schäferhund skal kunne arbeide og bevege seg effektivt; utseendet skal støtte funksjonen.

## Å leve med rasen

Schäferhund kan fungere godt i en familie og også i leilighet, men bare hvis eieren kan tilby trening, restitusjon, plass og trygg kontroll i hverdagen. En hage erstatter ikke aktivitet, og boligformen erstatter ikke planlegging. I en lytt bolig må eieren dessuten forebygge og trene på bjeffing og reaksjoner på lyder i oppgangen eller utenfor vinduene.

En voksen må være til stede sammen med barn, særlig fordi rasen er stor og sterk. Barn skal ikke ha ansvar for turer eller gripe inn i oppjagede situasjoner. Hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og barn og hund skal ikke være alene sammen. Egnethet for familieliv avgjøres av individets mentalitet, erfaringer og trening, ikke av rasenavnet.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. En schäferhund kan bo sammen med en annen hund eller katt, men dette kan ikke loves ut fra rasen. La hunder møtes rolig, helst på nøytralt område. Ved introduksjon til katt skal katten ha hundefrie fluktmuligheter; bruk en barriere og bånd, og hindre jaging fra første møte. Gå videre først når begge dyrene er avslappet, og ha tilsyn til samspillet er stabilt.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, og en trygg voksen hund som er trent på å være alene, klarer normalt noen timer fremfor en hel arbeidsdag. Øk tiden i små trinn, og ordne hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen krever mer alenetid enn individet håndterer rolig.

Det beste hjemmet for en schäferhund har ikke en bestemt adresse. Det har voksne som ønsker å trene, kan lese hundens signaler, følger opp helsen og gir både meningsfull aktivitet og ordentlig hvile gjennom hele hundens liv.

Schäferhund

Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V. (Germany)

Den Danske Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Schäferhund er en middels stor, atletisk brukshundrase som er svært intelligent og lett å trene. Den er lojal og naturlig beskyttende, og trenger mye daglig både mentalt og fysisk aktivitet. Rasen har en tett dobbelt pels som røyter en del, og brukes mye i politi, forsvar samt søk‑ og redningsarbeid.

Toshiba's

Vi som har kenneln heter Mats & Jessica. Vi startade vår uppfödning 1996, då vår första valpkull föddes. Vi höll på aktivt med vår avel i ca 10 år. Vi föder upp Tysk Schäferhund.

Kennel Bizmarks Hof

## Kortfakta

Mops er en liten, kompakt selskapshund som gjerne lever tett på menneskene sine. Rasen passer best for den som ønsker en sosial hund i hverdagen og er forberedt på å kontrollere pust, øyne, hudfolder, tenner og vekt regelmessig.

- **Opprinnelse:** Kina; Storbritannia har ansvaret for rasestandarden
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 9, selskapshunder
- **FCI-nummer:** 253
- **Idealvekt ifølge rasestandarden:** 6,3–8,1 kg
- **Mankehøyde:** rasestandarden oppgir ingen høyde
- **Standardfarger:** sølv, aprikos, fawn og svart
- **Pels:** kort, fin, glatt og myk
- **Typisk rolle:** selskapshund

Idealvekten beskriver hvordan rasen skal være bygget; den er ikke en individuell målvekt for hver hund. En mops skal være muskuløs og kraftig i forhold til størrelsen uten å være overvektig. Vekten må derfor vurderes sammen med hundens kroppsbygning, kjønn og hold.

## Utseende og pels

Mopsen skal være tydelig kvadratisk, kompakt og kraftig bygget, men samtidig kunne bevege seg effektivt. Den høyt ansatte, tett krøllede halen og den mørke masken hos de lysere fargene er karakteristiske trekk. Rasestandarden oppgir en idealvekt, men ingen mankehøyde. Opplysninger om et offisielt høydeintervall bør derfor ikke styre valg av hund.

Et rasetypisk hode må også fungere godt. Neseborene skal være åpne, nesefolden må ikke dekke eller forstyrre nese eller øyne, og øynene skal ikke være utstående. Se på hunden både i hvile og etter at den har beveget seg: fri pust, klare øyne og stødige bevegelser er viktigere enn en ekstra kort snute eller mange rynker.

Den korte pelsen trenger ikke klipping. Børsting fjerner løse hår og gir samtidig anledning til å oppdage forandringer i huden. Hvor mye en mops røyter varierer, og kort pels betyr ikke at rasen er allergivennlig.

Tilpass stellet av hudfoldene til huden på den enkelte hunden i stedet for å følge en rutine som antas å passe alle. Huden skal være tørr og fri for rødhet og sår. Ømhet, væske eller tydelig lukt er grunner til å kontakte veterinær fremfor å prøve forskjellige produkter på egen hånd. Kontroller også klør, ører og munn regelmessig, og venn hunden til håndtering i små steg.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver mopsen som sjarmerende, verdig og intelligent, med et jevnt temperament og et glad og livlig gemytt. Den er avlet som selskapshund og vil ofte være nær og delta i hverdagen. Det passer for den som ønsker å tilbringe mye tid med hunden, men betyr ikke at alle mopser er like.

Foreløpig har for få mopser gjennomført BPH til at man kan trekke sikre, detaljerte konklusjoner om atferden i hele den svenske mopsbestanden. Oppvekst, erfaringer og helse påvirker blant annet trygghet, aktivitetsnivå, hvor mye hunden gir lyd fra seg, og hvordan den møter fremmede. Møt gjerne valpens mor og, hvis mulig, andre voksne slektninger. Se etter hunder som faller til ro igjen etter nye inntrykk og kan være sosiale uten å bli overdrevent oppjaget.

En mops kan leve godt med barn, hunder eller katter, men rasenavnet er ingen garanti. En voksen bør være til stede når barn og hund er sammen, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Introduksjon til andre dyr bør skje rolig og gradvis, med mulighet til å øke avstanden. For en voksen omplasseringshund er dens egne erfaringer ofte mer veiledende enn generelle påstander om rasen.

Ubehag kan også påvirke atferden. En hund som plutselig unngår berøring, blir urolig, mister lysten til å bevege seg eller endrer humør, bør få helsen undersøkt – ikke bare mer trening.

## Trening og mosjon

Mopsen trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ikke ett antall minutter som passer alle. Alder, kondisjon, hold, temperatur og fremfor alt hvor godt hunden puster, avgjør hvor krevende en aktivitet blir. Flere rolige turer, nesearbeid og enkel hverdagstrening kan varieres etter individet.

Belønningsbasert trening egner seg godt for kontakt, innkalling, båndtrening og håndtering. Hold oppgavene tydelige, og legg inn pauser før hunden blir sliten eller frustrert. Mat kan være en praktisk belønning, men regn treningsgodbitene inn i hundens totale fôrmengde, slik at treningen ikke fører til vektøkning.

Se på hvordan hunden fungerer i stedet for å sammenligne lengden på turene. En mops skal kunne bevege seg uten kraftige pustelyder eller tydelig anstrengelse og hente seg inn uten å måtte kjempe lenge for å få luft. Avbryt og ta hunden til et kjølig, rolig sted hvis pusten blir merkbart tyngre, bevegelsene mister kraft eller hunden ikke vil fortsette. Blålige slimhinner, kollaps eller besvimelse er akutte faresignaler.

Varmt og fuktig vær kan gjøre temperaturreguleringen vanskeligere for kortsnutede hunder. Legg aktiviteten til kjøligere tider på døgnet, velg et roligere tempo og unngå hard belastning. Det finnes ingen sikker temperaturgrense som gjelder for alle mopser. La hundens pust, restitusjon og atferd avgjøre.

En valp skal få utforske og utvikle koordinasjonen uten lange, pressede økter. En voksen mops med god pust og kondisjon kan ofte gjøre mer enn korte turer i nærområdet, men øk belastningen gradvis. En hund som stadig begrenses av pusten, trenger en veterinærvurdering. Det skal ikke avfeies som normalt for en kortsnutet hund.

## Helse

Pusten er det viktigste å følge med på hos en mops. BOAS, brakycefalt obstruktivt luftveissyndrom, innebærer at trange øvre luftveier gjør det vanskeligere å puste. Tegn kan være anstrengt eller støyende pust, dårlig restitusjon, følsomhet for varme og mosjon eller forstyrret søvn. Oppstøt kan forekomme sammen med luftveisproblemer. Alvorlig pustebesvær, blålige slimhinner eller kollaps krever umiddelbar veterinærhjelp.

I Sverige omfattes mops av Svenska Kennelklubbens helseprogram for RFG-Scheme. For at et kull skal kunne registreres, må begge foreldrene ha et gyldig offisielt RFG-resultat før paring. Den offisielle undersøkelsen kan gjøres tidligst ved 24 måneders alder, og attesten kan ikke være eldre enn 24 måneder ved paring. Hunder med BOAS grad 2 eller 3, eller kraftig knipte nesebor, skal ikke brukes i avl.

Grad 0 betyr at hunden er klinisk upåvirket og fri for BOAS-relaterte pustevansker ved undersøkelsen. Grad 1 betyr at hunden er klinisk upåvirket, men har milde tegn som ikke påvirker prestasjonen under belastningen. Resultatet beskriver hunden på undersøkelsestidspunktet og er ingen livslang garanti. Når du velger valp, bør du derfor be om å få se begge foreldrenes resultater, undersøkelsesdatoer og vurdering av neseborene. Valpen er for ung til å ha et eget offisielt resultat.

Øynene er et annet viktig område å kontrollere. Utstående øyne er mer utsatt for skader, og feilvoksende hår, innrullede øyelokk eller tørre øyne kan irritere hornhinnen. Kniping med øyet, økt tåreflod, rødhet, uklarhet, misfarging eller at hunden gnir seg i øyet, bør vurderes raskt av veterinær. Et sår på hornhinnen kan være svært smertefullt selv om skaden er vanskelig å se uten spesialfarging.

Hudfolder, munn og hold må følges opp gjennom hele livet. Tørk hudfoldene når de har blitt fuktige, og søk hjelp ved betennelse. Venn valpen til tannpuss, og kontroller tenner og tannkjøtt regelmessig. Be også veterinæren vise hvordan du vurderer hold; overvekt kan belaste både pust og bevegelse.

Den svenske raseklubben MopsOrden anbefaler at begge foreldredyrene har kjent status for patellaluksasjon og for NME/PDE, en betennelsessykdom i hjernen som forekommer hos mops. Dette er raseklubbens anbefalinger og må ikke forveksles med det obligatoriske RFG-kravet for registrering. DNA-testen for NME viser genetisk sårbarhet, ikke om hunden har eller med sikkerhet vil få sykdommen. Be derfor oppdretteren forklare både testresultatene og hvordan kombinasjonen er valgt, uten å tolke en markørtest som en friskmelding.

I en stor britisk studie publisert i 2024 var median levetid for mops 11,6 år. Studien beskriver de britiske hundene som inngikk, og forutsier ikke levetiden til en enkelt svensk hund. Pust, hold, øyne, tenner, øvrig helse og tilgang til veterinærhjelp påvirker hundens livskvalitet gjennom årene.

## Historie og opprinnelse

Mopsens offisielle opprinnelsesland er Kina, mens Storbritannia er rasens hjemland og har ansvaret for standarden. Den tidlige historien er ikke fullstendig dokumentert. Fortellinger om kinesiske palasshunder, nederlandske handelsskip og kongelige bør derfor ses som tradisjoner knyttet til rasen, ikke som en fullt ut dokumentert historie.

Senere finnes det sikrere holdepunkter. Mops er nevnt i en svensk akademisk avhandling fra 1753. Rasen ble vist på hundeutstilling i Storbritannia i 1861, og den engelske raseklubben ble stiftet i 1883. Under utviklingen i Storbritannia fikk mopsen mye av den formen dagens rasestandard beskriver.

Rasens historie forklarer rollen som selskapshund, men eldre idealer skal ikke brukes til å forsvare overdrivelser. Den moderne standarden krever blant annet åpne nesebor, øyne som ikke er utstående, og effektive bevegelser. En rasetypisk mops skal altså også fungere godt i hverdagen.

## Å leve med rasen

Mopsen kan bo i både leilighet og hus. Størrelsen på boligen betyr mindre enn hvordan hundens dager ser ut. Regelmessige lufteturer, aktivitet tilpasset hunden, en kjølig hvileplass og mulighet til å være nær familien uten alltid å stå i sentrum er det viktige. I en bolig der lyder bærer godt, bør man også tidlig trene på å forholde seg rolig til lyder i oppgangen og utenfor døren.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn når hunden er trygg hjemme, øk tiden i små steg og gå tilbake hvis hunden blir urolig. Hvor lenge en voksen mops kan være rolig alene, varierer med individ, erfaring, alder og helse. En valp trenger hyppigere tilsyn og lufting enn en voksen hund.

Før du velger valp, er det særlig nyttig å:

- se foreldredyrene i bevegelse og lytte til pusten deres før og etter aktivitet
- kontrollere begge foreldrenes gjeldende offisielle RFG-resultater og datoer
- spørre om øyne, hud, tenner, patella og NME/PDE i slekten
- se at neseborene er åpne og at nesefolden ikke forstyrrer øyne eller nese
- velge en oppdretter som kan beskrive både styrker og svakheter ved kombinasjonen
- planlegge for veterinærhjelp og oppfølging av pust, øyne, munn, hud og hold

Mops passer best for den som setter pris på en sosial, kompakt selskapshund og lar hundens pust og utholdenhet styre hverdagen. Rasen passer dårligere for den som vil kunne trene hardt i all slags vær, eller som ikke ønsker å bruke tid på helsekontroller og forebyggende stell.

Mops

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Association of Veterinarians for Animal Rights (AVAR) - Germany

Liten, robust selskapshund med rynkete ansikt, krøllet hale og uttrykksfulle øyne, vanligvis 6–8 kg og godt egnet til å bo i byleilighet. Kjærlig, menneskeorientert og leken, trenger moderat og skånsom mosjon, tett kontakt med familien, nøye vektkontroll og ekstra oppfølging i varmt vær på grunn av den korte snuten.

Min kennel är en i en liten skala med 1 till 2 kullar per år i hemmamiljö med hundar och barn.Självklart följer jag skks regler. Mina föräldradjur är sunda, friska och välmeriterade.

Sagagårdens kennel

## Kortfakta

American Staffordshire Terrier, ofte kalt amstaff, er en amerikansk terrier i FCI-gruppe 3. Det er en kompakt og svært sterk hund som i dag først og fremst holdes som selskapshund. Rasen passer best for en eier som liker aktiv trening og er forberedt på ansvaret som følger med en kraftig hund i hverdagen.

- Ønsket mankehøyde er 46–48 cm for hannhunder og 43–46 cm for tisper.
- Rasestandarden angir ingen idealvekt i kilo. Som en grov veiledning oppgir Svenska Kennelklubben 28–33 kg for hannhunder og 19–25 kg for tisper, men sunt hold og gode proporsjoner er viktigere enn ett bestemt tall.
- Pelsen er kort, tett, stiv og blank og krever vanligvis enkelt stell.
- Raseidealet er en oppmerksom, modig og interessert hund. Svenska Kennelklubben beskriver også amstaffen som sosial, aktiv og samarbeidsvillig, men forskjellene mellom individer kan være store.
- Alle som planlegger å reise med hunden, må undersøke reiseruten på forhånd: amstaff omfattes av raseforbud i både Norge og Danmark.

American Staffordshire Terrier er en egen, anerkjent rase med sin egen standard. Det er derfor ikke mulig å fastslå rasen bare ut fra et bredt hode, kort pels og en muskuløs kropp. For en valpekjøper gir en registrert stamtavle og opplysninger om foreldredyrene mer kunnskap enn antakelser basert på utseendet.

## Utseende og pels

Amstaffen skal være sterk i forhold til størrelsen, muskuløs og kompakt, men samtidig bevegelig og smidig. Kroppsbygningen skal være balansert, ikke så tung eller overdrevet at bevegelsene påvirkes. Ønsket mankehøyde er 46–48 cm for hannhunder og 43–46 cm for tisper. Standarden krever at høyde og vekt står i forhold til hverandre, men angir ikke noe vektintervall. Vekttallene fra Svenska Kennelklubben er derfor en grov veiledning i hverdagen, ikke en idealvekt som alle hunder skal nå.

Pelsen ligger tett inntil kroppen og er kort, stiv og blank. En myk børste eller gummibørste er ofte nok til å fjerne løse hår, og hunden kan bades når den faktisk trenger det. Venn valpen rolig til at poter, klør, ører, munn og hud blir undersøkt. Det gjør både vanlig stell og senere veterinærundersøkelser enklere.

Standarden tillater ensfarget, flerfarget og flekket pels. Helhvitt, mer enn 80 prosent hvitt, svart med tantegninger og leverfarge er derimot farger som ikke oppmuntres. Fargen sier ikke noe sikkert om temperament eller helse. Rød hud, kløe, gjentatt slikking på potene eller forandringer i ørene bør vurderes som symptomer, ikke forklares med pelsfargen.

## Temperament og personlighet

En amstaff skal være oppmerksom, nysgjerrig og modig, men rasebeskrivelser viser et ideal og gjennomsnitt – ikke hvordan hver enkelt hund blir. Atferdsdata fra Svenska Kennelklubben viser forholdsvis høy sosialitet og energi på rasenivå, samtidig som variasjonen mellom individer er stor. Oppvekst, erfaringer og trening har betydning, men atferden hos nære slektninger er også relevant når du velger valp.

Be oppdretteren forklare foreldrenes BPH-resultater og, når det finnes, mentalindeks ved hjelp av konkrete eksempler fra hverdagen. Spør hvordan de reagerer på ukjente mennesker, plutselige lyder, nye underlag, håndtering og møter med andre hunder. Møt helst tispen og andre nære slektninger. Ordet «sosial» sier langt mindre enn en beskrivelse av hvor raskt hunden finner roen igjen etter noe uventet.

Rasen er fysisk kraftig og kan være pågående. Rolige, kontrollerte møter er derfor viktigere enn at hunden må hilse på alle. Verken rasenavnet eller kjønnet kan avgjøre om en amstaff vil fungere med en bestemt hund, katt eller et smådyr. Vurder i stedet individets tidligere erfaringer, interesse for å jage eller leke og evne til å avbryte og falle til ro.

Når hunden introduseres for en katt, bør katten ha egne trygge steder og alltid kunne trekke seg unna. Bruk grind eller et annet sikkert skille, hold de første møtene korte og rolige, og hindre jaging fra første stund. Ikke la dyrene være alene sammen før atferden deres er godt kjent, og vær forberedt på at enkelte kombinasjoner aldri blir trygge.

En amstaff kan bo i en familie med barn, men en voksen må alltid ha ansvaret for samspillet. Barn må lære å la hunden spise og hvile i fred, og hunden skal ha sitt eget skjermede sted. På grunn av styrken bør barn ikke håndtere hunden alene i situasjoner der et plutselig rykk eller et hundemøte kan bli vanskelig å kontrollere.

## Trening og mosjon

Amstaffen trenger fysisk aktivitet og mental stimulering hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som passer alle. En unghund, en frisk voksen hund og en hund med smerter eller leddproblemer trenger ulike opplegg. Tilpass nivået etter alder, helse, restitusjon og hvordan hunden fungerer hjemme etter aktiviteten. Målet er en hund i god form som kan veksle mellom aktivitet og hvile, ikke å slite den ut for enhver pris.

Turer kan kombineres med nesearbeid, spor, lydighet og korte problemløsningsoppgaver. Svenska Kennelklubben trekker blant annet frem nosework, spor og lydighet som egnede aktiviteter. Øk varighet og belastning trinnvis, og hold hunden i sunt hold. Hvis hunden plutselig beveger seg annerledes, nøler med å hoppe inn i bilen eller bruker lengre tid på å hente seg inn, bør en veterinær undersøke årsaken. Ikke forsøk å løse endringen med mer trening.

Hverdagstreningen bør begynne tidlig og bygge på belønning, tydelige rutiner og overkommelige trinn. Følgende ferdigheter er særlig nyttige for en sterk amstaff:

- å gå med slakt bånd og kunne snu bort fra et hundemøte;
- en godt innarbeidet innkalling og et signal for å slippe eller gå bort fra noe;
- rolige hilsener uten hopping eller trekking;
- å kunne vente og falle til ro bak en grind eller et annet skille;
- trygg håndtering av poter, klør, ører, munn og kropp.

Trening som bygger på smerte, frykt eller harde korrigeringer, kan skade både tillit og læring. Belønn atferden du ønsker, gjør øvelsen enklere når hunden strever, og få tidlig hjelp av en dyktig instruktør dersom hundens styrke eller reaksjoner blir vanskelige å håndtere.

## Helse

Hofter, albuer, hud og korsbånd er viktige områder å spørre om hos amstaff. Svenska Kennelklubben nevner hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi, korsbåndsproblemer og hudplager som kløe, utslett, røde poter og allergi. Det betyr ikke at alle hunder blir rammet. Be om konkrete opplysninger om foreldre, søsken og tidligere kull i stedet for å slå deg til ro med en generell påstand om «friske linjer».

For svenskregistrert avl skal begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før parring, og for amstaff kreves i tillegg offisiell ED-status. Et registrert resultat betyr bare at undersøkelsen finnes, ikke automatisk at leddet er uten anmerkning. Kontroller derfor de faktiske gradene. Raseklubbens avlsstrategi anbefaler også at det planlagte kullets foreløpige HD- og ED-indeks er over 100. Dette er en avlsanbefaling og må ikke forveksles med registreringsreglene.

NCL-A er en arvelig nevrologisk sykdom som påvirker lillehjernen og kan gi problemer med balanse og koordinasjon, ofte først mellom tre og fem års alder. Tilstanden nedarves autosomalt recessivt med ufullstendig penetrans. DNA-resultater registreres som normal, bærer eller genetisk affisert. En bærer er ikke det samme som en syk hund, men to bærere må ikke pares, og en genetisk affisert hund må ikke brukes i avl. Be om å få se de registrerte resultatene og forstå hvordan kombinasjonen er planlagt.

Når du vurderer et kull, bør du kontrollere:

- foreldrenes nøyaktige HD- og ED-resultater og kullets foreløpige indekser;
- NCL-A-status og hvordan resultatene påvirker parringen;
- BPH og mentalindeks når det finnes, supplert med hverdagsatferd hos nære slektninger;
- hudproblemer, korsbåndsskader og andre tilbakevendende plager hos foreldre, søsken og tidligere avkom.

## Historie og opprinnelse

American Staffordshire Terrier ble utviklet i USA fra bull-and-terrier-hunder som fulgte med immigranter på 1800-tallet. Den amerikanske raseklubben beskriver slike hunder i landet allerede rundt 1870. Historien omfatter en bakgrunn i hundekamper, men den moderne rasens offisielle standard og avlsarbeid må vurderes ut fra dagens krav til funksjon, helse og temperament.

I 1936 tok American Kennel Club hundene inn i stamboken under navnet Staffordshire Terrier. Navnet ble endret til American Staffordshire Terrier fra 1. januar 1972 for å skille rasen fra den da anerkjente Staffordshire Bull Terrier. Den første amstaffen ble registrert hos Svenska Kennelklubben i 1991.

Årstallene forklarer hvorfor navnene er endret, men de gjør ikke alle hunder med lignende utseende til samme rase. For dagens valpekjøper er en kontrollerbar stamtavle, dokumenterte helseopplysninger og kunnskap om nære slektninger mer verdifullt enn løse merkelapper som «pitbulltype».

## Å leve med rasen

En amstaff kan bo i leilighet dersom den får nok aktivitet, restitusjon og trygge rutiner. Størrelsen på boligen er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen fungerer. I en boligblokk må du kunne håndtere hunden trygt i oppganger, heiser og trange passasjer, forebygge forstyrrende lyd og legge opp turene slik at hver tur ikke blir preget av vanskelige hundemøter.

Alenetid må trenes opp gradvis. En liten valp skal ikke være alene, og en trygg voksen hund bør etter tilvenning bare være alene noen timer om gangen. Den svenske regelen om at hunder normalt skal luftes minst hver sjette time på dagtid, er ikke en anbefalt lengde på alenetiden. Planlegg derfor valpetiden, arbeidsdagene og en reserveløsning for pass før hunden flytter inn.

Tenk også gjennom den fysiske kontrollen. Sele eller halsbånd må sitte sikkert, båndet skal gi et stødig grep, og den som går tur med hunden, må kunne holde den dersom noe uventet skjer. Dette er ikke et argument for harde metoder; det er en praktisk følge av rasens styrke. God planlegging, avstand og innlærte alternativer forebygger flere problemer enn sene korrigeringer.

Reiser krever særlig kontroll. American Staffordshire Terrier og blandinger med rasen er forbudt i Norge, og forbudet omfatter innførsel. Danmark forbyr også rasen og blandinger med den ved opphold. Der finnes et begrenset unntak for direkte gjennomreise med bil uten unødvendige stopp, men dette er ikke det samme som å kunne feriere i landet. Tog omfattes ikke av unntaket. Reglene kan endres, så kontroller alltid oppdatert informasjon fra norske Mattilsynet og danske Fødevarestyrelsen før du bestiller en reise eller velger rute.

Rasen passer best for en eier som liker strukturert trening, kan sørge for daglig aktivitet og har kapasitet til en hund som er både sosial og fysisk krevende. Hvis husholdningen ikke har tid til alenetrening, trygge introduksjoner, båndtrening og nøye helseoppfølging, er en mindre kraftig eller mindre krevende rase ofte et bedre valg.

American Staffordshire Terrier

American Staffordshire Terrier: muskuløs, middels stor og menneskeorientert hund med kort, lettstelt pels i mange farger. Kjærlig, energisk og svært trenbar med konsekvent, positiv håndtering. Trenger daglig mosjon, mental stimulering, sosialisering og ansvarlig eierskap.

Kennel Rise Above är en kennel som föder upp American Staffordshire Terrier i hemmiljö.

Vi finns i Marks kommun, på Sveriges Västkust.

Rasen har funnits hos oss sedan 2002 och intresset bara vuxit sig starkare.

Vi föder upp friska och familjekära hundar sedan 2004, där alla valpar väljs vid både

Kennel Rise Above

## Kortfakta

- Samojedhunden er en mellomstor arktisk spisshund fra Nord-Russland og Sibir. Den er fortsatt bygget og preget for et aktivt liv med utholdende arbeid.
- Rasestandarden angir sledehund og selskapshund som bruksområde. Dette er derfor ikke bare en hvit familiehund, men en arbeidende polarhund som trenger å bruke kroppen.
- En voksen hannhund veier omtrent 20–25 kg og en tispe 16–20 kg. Ideell mankehøyde er 57 cm for hannhunder og 53 cm for tisper, med en toleranse på tre centimeter i begge retninger.
- Pelsen er dobbel, fyldig og røyter mye. Regelmessig pelsstell, med ekstra innsats i røyteperiodene, hører med til hverdagen.
- Det rasetypiske temperamentet er vennlig, åpent, oppmerksomt og livlig. Rasen er samtidig selvstendig, og jaktlyst, samarbeid med fører og lydnivå kan variere mye mellom individer og linjer.
- Samojedhunden passer best for den som ønsker å leve aktivt hele året og har tid til trening, pelsstell og en hund som er med i hverdagen.

## Utseende og pels

Samojedhunden skal være en smidig og utholdende arktisk spisshund, atletisk fremfor tung. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, ørene står opp, og den buskete halen bæres over ryggen eller langs siden når hunden er oppmerksom. Rasestandarden angir en ideell høyde på 57 cm for hannhunder og 53 cm for tisper, i begge tilfeller med en toleranse på tre centimeter. Som en grov veiledning veier en voksen hannhund 20–25 kg og en tispe 16–20 kg.

Det såkalte samojedsmilet skapes av de mandelformede øynene og de svakt opptrukne munnvikene. Det beskriver rasens uttrykk, ikke en bestemt personlighet, og det er heller ikke en dokumentert mekanisme mot sikling eller isdannelse.

Pelsen består av kort, myk og tett underull og lengre, rettere og grovere dekkhår. Hannhunder har ofte en tydeligere krage, mens tispens pels gjerne er litt kortere og mykere. Tillatte farger er rent hvit, kremhvit og hvit med noen få kjeksfargede tegninger.

La pelsens tilstand styre stellet i stedet for å følge en fast ukeplan. Arbeid deg gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på steder der fukt og løse hår kan bli liggende. Under røyting trengs hyppigere og grundigere gjennomganger. Bad hunden når den faktisk trenger det, og tørk hele pelsen godt etterpå slik at fukt ikke blir liggende inntil huden. Pelsen bør normalt ikke klippes eller barberes for å gjøre det daglige stellet enklere. Snakk med veterinær hvis klipping er nødvendig av medisinske grunner.

## Temperament og personlighet

En typisk samojedhund er vennlig, sosialt åpen, oppmerksom og livlig. Rasestandarden beskriver den som svært sosial og uegnet som vakthund. Det betyr ikke at alle hunder hilser på samme måte, eller at rasenavnet garanterer trygghet i alle miljøer. Avl, tidlige erfaringer, trening og hundens eget gemytt har stor betydning.

De svenske avlsmålene sier at hundene skal være tilgjengelige, sosialt åpne og omgjengelige med både mennesker og andre hunder. BPH-resultatene fra 2015–2025 følger i hovedsak dette målbildet. De sier likevel ikke hvordan en bestemt valp vil utvikle seg. Se derfor på foreldrene og nære slektninger i hverdagen, ikke bare på en rasebeskrivelse eller et gjennomsnitt.

Selvstendigheten er en del av rasens arbeidsmåte. Samojedhunden skal kunne ta initiativ, holde konsentrasjonen om en fysisk oppgave og arbeide uten å være overdrevent avhengig av føreren. I hverdagen kan de samme egenskapene vise seg som stahet, egne ideer og en hund som ikke alltid velger å følge deg. Treningen går lettere når oppgaven er tydelig, belønningen er verdt innsatsen og gjentakelsene har en hensikt.

Jaktlysten må også vurderes hos den enkelte hund. Rasestandarden beskriver jaktinstinktet som svakt utviklet, mens den svenske kennelklubbens oppdaterte kjøpsveiledning advarer om at sterk jaktlyst fortsatt kan forekomme. Ikke regn med at en samojedhund kan gå trygt løs bare på grunn av rasen.

## Trening og mosjon

Samojedhunden trenger regelmessig fysisk aktivitet og trives som regel best når noe av den har et tydelig formål. Trekkarbeid, fotturer, kløving og annen utholdenhetstrening ligger nær rasens bruksområde. Nesearbeid, hverdagstrening og problemløsing gir variasjon, men erstatter ikke muligheten til å bevege seg og arbeide fysisk.

Svenska Kennelklubben oppgir minst én times daglig tur i tillegg til fysisk trening tre til fire ganger i uken som et vanlig utgangspunkt for en voksen hund. Se dette som en veiledning, ikke en nøyaktig dose. Alder, form, helse, temperatur, underlag og intensitet avgjør hva som passer. Valper og unghunder skal bygge opp muskler og belastning gradvis i stedet for å følge opplegget til en voksen hund.

Hunden kan lære to ulike regler: å ta i og trekke på signal i arbeidsselen, og å gå uten å stramme kobbelet på vanlige turer. Bruk utstyr som er laget for aktiviteten, lær inn tydelige startsignaler og øk distanse, fart og belastning gradvis. Et offisielt resultat fra en polarhundprøve viser at hunden har utført et definert arbeid etter prøvens vilkår. Resultatet sier noe viktig om funksjonen, men beviser ikke at hunden er fri for leddproblemer, hjertesykdom eller redsel i hverdagen.

I varmt vær må belastningen tilpasses forholdene og reaksjonen til den enkelte hunden. Legg hardere økter til kjøligere tider, velg et egnet underlag, sørg for vann og avbryt hvis hunden ikke henter seg inn som normalt. En universell temperaturgrense blir misvisende fordi luftfuktighet, sol, fart, kondisjon og individ påvirker varmebelastningen.

Begynn tidlig med innkalling, men overvurder den aldri. Langline eller et inngjerdet område gir hunden bevegelsesfrihet når omgivelsene er for krevende til at den kan gå trygt løs. Dette er særlig viktig hvis hunden viser jaktlyst eller gjerne velger sin egen vei.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, forekommer hos samojedhund. I rasens nye svenske avlsstrategi hadde omtrent 20–25 prosent av de røntgede hundene født i 2019–2024 resultat C, D eller E. Tallet gjelder undersøkte hunder og kan ikke uten videre regnes som forekomsten i rasen som helhet, men hofteresultatene er verdt å kontrollere ved valpekjøp.

For et kull som skal registreres i Sverige, må begge foreldrene ha offisiell HD-status før paring. Samojedhunden omfattes også av den svenske HD-indeksen: Foreldrenes gjennomsnittlige indeks anbefales å være over 100, og hunder med D eller E kan ikke brukes i avl. Reglene er altså mer nyanserte enn påstanden om at bare hunder med A eller B kan inngå i en kombinasjon. Kontroller begge foreldrenes resultater, indeksen ved paring og resultater hos søsken og tidligere avkom i SKK Avelsdata.

Raseklubben anbefaler også øyelysing fra 18 måneders alder, med resultat uten anmerkning eller bare funn som klassifiseres som ikke-arvelige. Den gjeldende avlsstrategien viser samtidig at bare en liten andel av hundene ble øyelyst i 2021–2024. Be derfor om det registrerte resultatet i stedet for å godta en generell forsikring om at linjen har god øyehelse.

Diabetes mellitus fortjener også oppmerksomhet. En stor svensk forsikringsstudie og senere norsk forskning plasserte begge samojedhund blant rasene med høyest risiko. Studiene beskriver risiko på rasenivå og kan ikke forutsi om en bestemt valp kommer til å bli syk. Spør om diagnoser hos nære slektninger, og ta endringer i hundens helse opp med veterinær.

## Historie og opprinnelse

Samojedhunden kommer fra Nord-Russland og Sibir og har fått navnet sitt etter de samojediske folkene. Hundene ble i ulike områder brukt til jakt, trekkarbeid og senere også reingjeting. De levde tett sammen med mennesker og ble ifølge rasestandarden også brukt som varmekilde i teltene. Dagens rase har sledehund og selskapshund som offisielle bruksområder.

Det lille antallet hunder som ble ført fra Sibir til Vest-Europa, sammen med hunder som ble tatt med av forskningsekspedisjoner, dannet grunnlaget for den vestlige bestanden. Den første samojedhunden ble registrert av Svenska Kennelklubben i 1893. En svensk-norsk standard for nordisk spisshund ble publisert i 1908, og den første engelske rasestandarden for samojedhund ble skrevet i 1909.

Historien forklarer hvorfor dagens avl handler om mer enn hvit pels og et vennlig uttrykk. Svenska Polarhundklubben arbeider for å bevare rasens polare egenskaper og praktiske funksjon som sledehund. Den som velger rasen, bør derfor være interessert i hva hunden er laget for, ikke bare hvordan den ser ut.

## Å leve med rasen

En samojedhund kan bo i leilighet hvis behovene blir dekket utenfor boligen. Størrelsen på boligen er mindre viktig enn muligheten til daglig aktivitet, hvile og regelmessig tid ute. I et bygg med dårlig lydisolasjon bør du også finne ut hvor mye lyd valpens nære slektninger lager hjemme, og begynne tidlig med å trene ro. En hund som lager mye lyd, kan raskt påvirke naboene.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte og rolige fravær når valpen er trygg i hjemmet, og øk først når den klarer å falle til ro. Noen hunder lærer raskt, mens andre trenger betydelig mer tid. Ikke planlegg valpekjøpet ut fra at akkurat din samojedhund automatisk vil klare en hel arbeidsdag alene.

Med barn gjelder de samme sikkerhetsprinsippene som for andre hunder: En voksen skal være til stede med små barn, og hunden skal ha et uforstyrret sted å hvile. Rasens sosiale ideal er positivt, men rasenavnet erstatter ikke tilsyn og respektfull omgang. Vær like forsiktig med katter og andre dyr. Spør hvordan foreldrene fungerer, gjennomfør introduksjoner kontrollert, og ta utgangspunkt i den enkelte hundens jaktlyst og tidligere erfaringer.

Pelsen merkes i hverdagen. Du må akseptere løse hår, sette av tid til pelsstell og kunne tørke en våt pels grundig. Samojedhunden er ikke allergifri: Hundeallergener finnes først og fremst i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme rase. Den som har allergi, bør derfor ikke ta en beslutning på grunnlag av påstander om hvit pels, lite lukt eller lite røyting.

Kontroller opplysningene bak det oppdretteren sier om kvaliteten. Slå opp foreldrenes HD-status og gjeldende indeks, øyeresultater, BPH og eventuelle arbeidsmeritter. Spør hvordan nære slektninger har fungert i trekkarbeid, i hundemøter, hjemme, alene og i varmt vær. Be oppdretteren vise hvordan en voksen pels stelles. En arbeidsmeritt dokumenterer funksjon under en prøve, BPH viser observerte reaksjoner, og helseregistrene viser kjente resultater. Til sammen gir dette et bedre beslutningsgrunnlag, men ingen enkelt opplysning garanterer hvordan valpen vil bli.

Samojedhund

Svenska Polarhundklubben (Swedish Polar Dog Club)

Deutscher Club für Nordische Hunde e.V.

Middels stor, kraftig arktisk spisshund avlet fram av Samojed‑folket for å gjete rein, trekke sleder og dele telt med familien. Kjent for sitt «Samojed‑smil» og tette, lite luktende dobbeltpels. Sosial, energisk, svært vokal og intelligent, den trenger tett menneskelig kontakt, konsekvent, positiv trening og rikelig med mosjon.

Bielkersmils kennel bedriver sedan 2007 uppfödning av samojedhund med inriktning på mentalt och fysiskt friska brukshundar.

Bielkersmils

I Skoghall finns Ramgårdens, en uppfödning av Tysk Schäferhund. Kennelnamnet är dokumenterat i officiella utställningskataloger med hundar födda både 2021 och 2023, och i 2024 års katalog anges uppfödaren i Skoghall. För den som jämför uppfödare visar det en tydlig rasinriktning och att kennelprefixet förekommer över flera årgångar.

Ramgårdens

Tranulökarnas Kleiner Münsterländer

## Kortfakta

Leonberger er en svært stor tysk selskaps- og familiehund. Raseidealet kombinerer rolig selvsikkerhet med rikelig dobbel pels og et tydelig behov for å få være med i familiens hverdag. Størrelsen påvirker nesten alle valg: treningen må begynne tidlig, pelsstellet krever jevnlig tid, og bolig, bil og økonomi må fungere for en kjempehund.

- FCI anerkjenner leonberger som rase nummer 145 i gruppe 2, med Tyskland som opprinnelsesland.
- Hannhunder skal være 72–80 cm i mankehøyde og tisper 65–75 cm. Rasestandarden angir ingen vekt.
- Raseidealet er en trygg, samarbeidsvillig og vennlig familiehund, men temperament og erfaring med barn må alltid vurderes hos den enkelte hunden.
- Pelsen er lang og rikelig, med underull. Leonbergeren røyter mye, særlig i tydelige røyteperioder.
- En leonberger trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, tilpasset alder, helse og restitusjon.
- I Sverige må avlshunder ha offisiell HD-status før paring. Raseklubbens RAS inneholder flere anbefalinger som er viktige å undersøke når du velger valp.

## Utseende og pels

Leonbergeren er en kraftig og muskuløs hund som samtidig skal virke balansert, bevegelig og elegant. Hannhunder er 72–80 cm høye og tisper 65–75 cm. FCI-standarden oppgir derimot ikke noe vektintervall, så et bestemt antall kilo er ikke et offisielt mål på rasetype. Se heller på proporsjoner, kroppskondisjon, bevegelser og hvordan de voksne slektningene er bygget.

Den svarte masken er obligatorisk i rasestandarden. Grunnfargen kan være løvegul, rød, rødbrun eller sandfarget, samt nyanser mellom disse. Pelsen er lang og rikelig, fra middels myk til grov, med tett underull. Den kan være rett eller lett bølget. Særlig hannhunder kan få en tydelig man over hals og bryst, og beina og bakparten har lengre faner.

Sett av tid til en grundig gjennomgang minst én gang i uken og oftere når underullen løsner. Børst små partier helt ned til huden, og kontroller særlig bak ørene, under haken, mellom forbena, i buksepelsen og på halen. Floker blir raskt større i en så tett pels. Etter bad eller våte turer må huden og den tykke underullen få tørke ordentlig.

Leonberger skal ikke formklippes eller trimmes som en rase som skal klippes. Pelsen på og under potene kan holdes i orden, og enkelte lange hår ved ørene kan stusses ved behov. Hvor ofte hunden bades, bør styres av pels, aktivitet og hvor skitten den blir; ingen fast kalender passer for alle. Den som ønsker et nesten hårfritt hjem, bør velge en annen rase.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver en behagelig, samarbeidsvillig og uredd selskapshund med selvtillit, moderat temperament og god evne til å lære og huske. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hver leonberger. Den svenske raseklubbens avlsstrategi understreker derfor at hele resultatet fra mentalbeskrivelsen må vurderes, med særlig oppmerksomhet på frykt og aggresjon.

Leonbergeren forbindes ofte med familieliv og vennlighet mot barn. Tydelig barnevennlighet står også i rasestandarden, men voksne må likevel styre samspillet. En stor unghund kan velte et barn uten å mene noe vondt, og hunden skal alltid ha en fredet hvileplass. Barn må lære å la hunden være i fred når den spiser, sover eller trekker seg unna.

Forholdet til andre hunder, katter og smådyr avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen. Ikke gå ut fra at rasen i seg selv har lav jaktlyst eller automatisk toleranse. Ved introduksjon til katt må katten ha hundefrie områder og rømningsveier, hunden holdes under kontroll og møtene være korte og rolige. Hindre jaging, og ikke la dyrene være alene sammen før atferden deres er stabil og forutsigbar.

Et visst vaktinstinkt kan forekomme, men leonbergeren er ikke ment å være en skarp vakthund. Spør oppdretteren hvordan foreldrene reagerer på gjester, plutselige lyder, ukjente miljøer og håndtering. Det sier mer om den kommende hverdagen enn merkelapper som «snill kjempe».

## Trening og mosjon

Leonbergeren trenger hverdagstrening fra første dag, særlig å gå pent i bånd, komme på innkalling, samarbeide ved håndtering og hilse med alle fire potene i bakken. Det som virker sjarmerende hos en liten valp, kan bli en sikkerhetsrisiko hos en voksen kjempehund. Belønningsbasert trening gir hunden tydelige valg og bør være førstevalget; harde eller skremmende metoder er unødvendige.

Mosjonen skal bygge en funksjonell kropp, ikke følge en rigid minuttformel. Det finnes ikke vitenskapelig støtte for den vanlige regelen om «fem minutter per levemåned». Korte turer, fri lek i valpens eget tempo, miljøtrening og enkle øvelser passer godt, avbrutt av mye søvn. Stopp når valpen blir sliten, mister koordinasjonen eller begynner å henge etter. Øk én ting om gangen, og følg med på hvordan hunden beveger seg og henter seg inn senere samme dag og neste morgen.

Unngå lange strekninger der valpen må følge ditt tempo, samt gjentatte hopp, harde oppbremsinger og løping ved siden av sykkel mens hunden vokser. Det betyr ikke at valpen skal holdes i ro. Variert bevegelse i eget tempo og gradvis lengre turer gir både kroppsbevissthet og selvtillit.

En frisk voksen leonberger har godt av daglige turer og oppgaver som engasjerer hodet. Nesearbeid, spor, hverdagslydighet og rolige utflukter er ofte praktiske valg. Vurder riktig nivå ut fra hundens kondisjon, underlaget, temperaturen og restitusjonen, ikke et generelt antall minutter. En hund som blir stiv, motvillig eller uvanlig sliten, trenger mindre belastning og, hvis tegnene vedvarer, en vurdering hos veterinær.

## Helse

Leonbergerens størrelse gjør helse og levetid til viktige spørsmål allerede før valpekjøpet. I en britisk studie publisert i 2024 var median forventet levetid 10,0 år blant 676 leonbergere. Det er et tall for en populasjon, ikke en prognose for én hund eller et svensk kull. Spør derfor også om alder og dødsårsak hos foreldre, besteforeldre og tidligere avkom.

I Sverige har leonbergeren et helseprogram der begge avlshundene må ha offisiell HD-status før paring for at valpene skal kunne registreres i SKK. For denne rasen tas røntgenbilder tidligst ved 18 måneders alder. Dette må ikke forveksles med gjeldende RAS fra Svenska Leonbergerklubben, som er veiledende og går lenger. Den anbefaler blant annet en kullindeks for HD på minst 100, at hunder med HD D–E eller ED 2–3 ikke brukes i avl, øyelysing før første paring og kjent mental status.

Be oppdretteren vise originalresultatene og forklare både resultatene for de to foreldredyrene og den planlagte kombinasjonen. Et godt beslutningsgrunnlag omfatter:

- offisiell HD-status, gjerne også ED-resultat og gjeldende HD/ED-indekser;
- resultat fra øyelysing og fullstendig protokoll fra BPH eller en annen mentalbeskrivelse;
- DNA-resultater for LPN1, LPN2, LPPN3 og LEMP, riktig tolket for hver variant;
- kjente tilfeller av hjertesykdom, svulster, nevrologiske symptomer og tidlige dødsfall hos nære slektninger.

LPN-variantene og LEMP er nevrologiske sykdommer som kan påvirke bevegelse, muskler, koordinasjon og noen ganger pust. Testene kan ikke erstatte hverandre, og arvegangen er forskjellig: LPN2 er for eksempel dominant, mens LPPN3 og LEMP håndteres som recessive varianter. Ikke slå deg til ro med «DNA-testet»; be om å få se nøyaktig test og resultat, og hvordan kombinasjonen følger raseklubbens gjeldende anbefaling.

Leonbergeren er stor og har dyp brystkasse, en kroppsform som er forbundet med økt risiko for magedreining. Brekninger uten at noe kommer opp, raskt oppblåst buk, uro, pesing og problemer med å legge seg er akutte faresignaler. Kontakt veterinær umiddelbart og dra til klinikken; ikke vent for å se om det går over.

## Historie og opprinnelse

Leonbergeren ble utviklet i Sør-Tyskland på 1800-tallet og har navn etter byen Leonberg nær Stuttgart. Ifølge FCI-standarden krysset byråden Heinrich Essig en svart-hvit newfoundlandstispe med en hund fra klosterhospitset ved Store Sankt Bernhard-passet, og brukte senere også pyreneerhund. Målet var en stor hund med et løvelignende uttrykk, etter løven i byvåpenet.

De første hundene som virkelig ble kalt leonbergere, ble født i 1846. Mot slutten av 1800-tallet ble rasen holdt som gårdshund i Baden-Württemberg, der både vakt- og trekkegenskapene ble verdsatt. Antallet avlshunder falt kraftig under begge verdenskrigene og i etterkrigstiden, men rasen ble bygget opp igjen. FCI anerkjente rasen endelig i 1955, og det første svenske kullet ble født i 1979.

I dag er leonbergeren først og fremst selskaps- og familiehund. Historien forklarer størrelsen, den værbestandige pelsen og en viss vaktsomhet, men den sier ikke hvordan en bestemt hund vil fungere i arbeid, vann eller familieliv.

## Å leve med rasen

Leonbergeren passer best for den som ønsker å dele hverdagen med en svært stor hund og kan løse plass, pelsstell, transport, trening og utgifter til helsehjelp i praksis. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer og samvær. Det kan fungere å bo i leilighet hvis hunden har plass til å ligge og snu seg, men undersøk heis eller trapper, lyder fra oppgangen og naboer, tilgang til en sval hvileplass og hvordan en syk eller skadet hund skal transporteres.

En stor bil eller en annen trygg transportløsning er ofte nødvendig. Hundeseng, grinder, sele og annet utstyr må tåle størrelsen, og fôr, forsikring og veterinærbehandling koster vanligvis mer enn for en liten hund. Planlegg også hvem som kan håndtere hunden hvis du blir syk eller må reise bort.

Alenetid skal trenes gradvis og tilpasses reaksjonene til den enkelte hunden. Jordbruksverkets svenske veiledning sier at hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid, og valper og eldre hunder oftere. Dette angir hvor ofte hunden bør få komme ut, ikke hvor lenge hver leonberger har det bra alene. Film gjerne korte treningsøkter, og gå et skritt tilbake hvis hunden vandrer, peser, bjeffer vedvarende eller ikke klarer å falle til ro.

Rasen er et dårlig valg hvis du ønsker minimalt med røyting, lave løpende kostnader eller vil vente med treningen til et problem oppstår. Den kan passe godt hvis du setter pris på nært samarbeid, har tid til tidlig hverdagstrening og vil tilpasse aktiviteten gjennom hele hundens liv. Møt flere voksne leonbergere og spør om både utfordringer og sterke sider før du bestemmer deg.

Leonberger

Leonberger Club of Great Britain

The Norwegian Leonberger Club

German Leonberger Club

Societé Centrale Canine (France)

Stor, kraftig bygget «snill kjempe» med løvefarget, vannavstøtende dobbel pels og svart maske. Vanligvis rolig, hengiven og svært god med barn og andre dyr når den er godt sosialisert. Trenger jevnlig mosjon, mild og konsekvent trening, grundig pelsstell og nøye oppfølging av helsen.

Bloggen för Garplyckan's i Vara presenterar kenneln med Leonberger och Landseer. Svenska Leonbergerklubbens utställningsarkiv dokumenterar Garplyckan's inom Leonberger 1995, och klubbens tjänstehundsarkiv listar två hundar med kennelnamnet, födda 1995 och 1996. Källorna visar på så sätt både en historisk Leonberger-koppling och den bredare rasprofil som kenneln själv beskriver.

Garplyckan's

## Kortfakta

- Shih tzu er en liten, renraset selskapshund med opprinnelse i Tibet og videre utvikling i Kina; Storbritannia har ansvaret for rasestandarden.
- Rasestandarden angir en maksimal mankehøyde på 27 centimeter og en vekt på 4,5–8 kilo. FCI anerkjenner én shih tzu, ikke egne «mini», «imperial» eller «teacup»-varianter.
- Typiske trekk er et vennlig, men selvstendig vesen, et våkent uttrykk og en solid kropp som er litt lengre enn den er høy.
- Den lange pelsen krever mye stell. En kortere hverdagsklipp reduserer arbeidet, men fjerner ikke behovet for børsting, bading og kontroll av øyne, ører, poter og hud.
- Fri og stille pust, øyne som ikke står ut, og en velfungerende munn er viktigere enn et ekstremt kort snuteparti eller en overdrevet pels.
- Shih tzu kan trives i leilighet, men trenger fortsatt daglig bevegelse, mental aktivisering og sosial kontakt.

## Utseende og pels

Shih tzu er liten, men solid bygd, ikke en spinkel miniatyrhund. Kroppslengden fra manken til haleroten skal være større enn mankehøyden. Brystkassen er bred og dyp, og den høyt ansatte halen bæres i en bue over ryggen. Hodet er bredt og rundt. Snutepartiet er kort og bredt, men neseborene skal være godt åpne og øynene store uten å være utstående.

Rasestandarden angir en maksimal mankehøyde på 27 centimeter og en vekt på 4,5–8 kilo. Rasetype og sunn funksjon skal veie tyngre enn ønsket om en så liten hund som mulig. Betegnelser som «imperial» og «teacup» er derfor ikke anerkjente størrelsesvarianter av rasen.

Pelsen består av lange, tette dekkhår og moderat underull som ikke skal være ullen. Den kan være rett eller svakt bølget, og alle farger er tillatt. Håret på hodet gir det karakteristiske krysantemumlignende uttrykket, men må ikke hindre hundens syn. Pelsen skal heller aldri være så lang eller tung at den begrenser bevegelsene.

En shih tzu med full, lang pels trenger en gjennomtenkt rutine. Svenska Kennelklubben beskriver regelmessige bad, grundig tørking og gjennomkamming for å forebygge floker. Håret rundt ansiktet må holdes borte fra øynene, og pelsen bør gås gjennom helt inn til huden, slik at små floker ikke rekker å bli store og smertefulle.

En kortklipt shih tzu er enklere å stelle, men ikke vedlikeholdsfri. Pelsen fortsetter å vokse og trenger børsting, vask og klipp med et intervall som passer den enkelte pelsen og hverdagen. Rasen bør ikke beskrives som allergivennlig: hvordan et menneske reagerer på en hund, kan ikke avgjøres av pelsens utseende eller mengden synlig hår i hjemmet.

## Temperament og personlighet

Shih tzu skal være vennlig, livlig, våken og selvstendig. Dette er en selskapshund som gjerne deltar i familiens hverdag, men selvstendigheten kan merkes når hunden ikke ser poenget med en oppgave. Det gir rasen personlighet og humor, men gjør ikke alle individer automatisk medgjørlige i enhver situasjon.

Temperamentet varierer mellom individer og påvirkes av avl, tidlige erfaringer og hverdagstrening. Rasens vennlighet er derfor ingen garanti for at enhver shih tzu elsker alle barn, hunder eller katter. Samvær med barn fungerer best når barna kan håndtere hunden rolig, la den hvile i fred og unngå å bære den uten hjelp. Små barn og hunden bør alltid ha en voksen i nærheten.

Møter med andre hunder og katter bør bygges opp trinnvis. En rolig introduksjon og muligheten til å trekke seg unna er viktigere enn forestillingen om at rasen alltid kommer overens med alle. Noen individer er åpne med en gang, mens andre trenger mer tid.

Shih tzu kan varsle om lyder og besøkende med bjeffing, men hvor mye hunden lager lyd, varierer og kan påvirkes gjennom hverdagsrutinene. Belønn ro, gi hunden et alternativ til å løpe mot døren, og unngå å gjøre hvert varselbjeff til en stor hendelse.

## Trening og mosjon

Shih tzu trenger daglig mosjon og mental aktivisering, selv om rasen ikke er bygd for langvarig og hardt arbeid. Flere turer med tid til å snuse, korte lekestunder og små treningsoppgaver gir som regel en bedre hverdag enn én ensformig runde. Hvor langt og intensivt hunden kan bevege seg, må tilpasses alder, kondisjon, vær og pusteevne.

Korte og tydelige treningsøkter passer rasens kombinasjon av intelligens og selvstendighet. Belønn atferden du ønsker, og tren på én ting om gangen: kontakt, innkalling, håndtering, gåing i bånd og å kunne slappe av. Renslighetstreningen blir lettere med hyppige muligheter til å gå ut, forutsigbare rutiner og umiddelbar belønning ute; det finnes ikke støtte for at alle shih tzu er uvanlig enkle eller vanskelige å få stuerene.

Varme og pust skal styre aktivitetsnivået. En shih tzu som puster anstrengt eller støyende, raskt mister tempo eller har vansker med å hente seg inn, skal ikke presses videre. Legg mosjonen til kjøligere deler av dagen når det er varmt, og la en veterinær vurdere tilbakevendende pustelyder eller redusert utholdenhet. Snorking og surklete pust bør ikke avfeies som normalt bare fordi rasen er kortsnutet.

Alenetid trenes gradvis fra svært korte stunder. Øk først når hunden forholder seg rolig, og tilpass opplegget dersom den viser uro eller ubehag. I Sverige skal hunder få daglig fysisk og mental aktivisering og bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger som regel å komme ut oftere.

## Helse

De viktigste helsekontrollene for shih tzu gjelder pust, øyne samt munn og tenner. Rasen kan leve lenge, og en stor britisk studie av veterinærjournaler fant et samlet sykdomsmønster som lå nærmere hunder generelt enn flere andre kortsnutede raser. Det betyr ikke at risikoen forbundet med den korte skallen kan ignoreres.

Shih tzu kan rammes av brachycephalic obstructive airway syndrome, BOAS, på norsk brakycefalt obstruktivt luftveissyndrom. I en britisk studie fra 2026 av 42 shih tzu ble rasen vurdert til å ha moderat risiko for BOAS, og knapt halvparten av hundene fikk grad 0. Utvalget var lite og sier ikke hvordan en enkelt hund har det, men viser at fri pust må kontrolleres i praksis. Åpne nesebor, stille pust i hvile og bevegelse, normal restitusjon og sunt hold er viktige tegn. Studien fant også en sammenheng mellom hold og BOAS-grad hos shih tzu.

RFG Scheme er en standardisert funksjonsvurdering av pusten. Svenska Kennelklubben besluttet i 2026 å innføre sentral registrering av RFG-resultater for shih tzu, men undersøkelsene kan først starte når det finnes utdannede veterinærer og tekniske rutiner. Spør derfor oppdretteren hvilke pustevurderinger som faktisk er gjennomført, og kontroller dagens status hos Svenska Kennelklubben.

Øynene skal være store, men ikke utstående. Svenska Kennelklubbens rasespesifikke instruksjoner peker ut altfor fremtredende øyne som et risikoområde, og britiske helseanbefalinger angir øyeundersøkelse før avl. Oppsøk veterinær raskt dersom hunden plutselig myser, gnir et øye eller får tydelig rødhet, uklarhet eller mye utflod; skader på hornhinnen er smertefulle og må undersøkes.

Munnen er et annet prioritert område fordi de svenske instruksjonene advarer mot smal underkjeve og dårlig tannstatus. I en britisk studie av 11 082 shih tzu var sykdom i tannkjøttet og vevet som støtter tennene, den hyppigst registrerte diagnosen. Den samme studien fremhevet også problemer med analkjertler, ører og øyne. Daglig tannpuss med hundetannkrem er det mest effektive hjemmetiltaket mot plakk; veterinærkontroll er likevel nødvendig ved tannstein, dårlig ånde, blødende tannkjøtt eller vansker med å tygge.

Studien rapporterte en gjennomsnittlig alder ved død på 12,7 år i den undersøkte britiske populasjonen. Det er et mål for en populasjon, ikke et løfte for en enkelt hund.

## Historie og opprinnelse

Shih tzu har sin opprinnelse i Tibet, men ble utviklet som rase i Kina, der hunder av denne typen levde i de keiserlige palassene. FCI oppgir Tibet (Kina) som opprinnelsesland og Storbritannia som landet med ansvar for rasestandarden. Rasen hører til gruppen selskapshunder og har aldri hatt krav om bruksprøve.

Den første dokumenterte importen til Storbritannia fant sted i 1931. Shih tzu ble først vist sammen med lhasa apso, men forskjeller i blant annet hode og type førte til at shih tzu ble anerkjent som egen rase i 1934. Den ble registrert separat av den britiske kennelklubben i 1940. Rasen kom til Skandinavia i løpet av 1930-årene.

Den dokumenterte historien er tydelig uten romantiske tillegg: tibetanske røtter, utvikling i Kina og senere standardisering i Storbritannia. Dagens vennlige, men selvstendige selskapshund gjenspeiler rollen rasen lenge har hatt tett på mennesker.

## Å leve med rasen

Shih tzu passer best for den som ønsker en liten, sosial selskapshund og aksepterer at pels, øyne, tenner og pust krever løpende oppmerksomhet. Rasen kan passe både i leilighet og hus; det avgjørende er ikke størrelsen på boligen, men om hunden får bevegelse, nesearbeid, hvile, selskap og regelmessige muligheter til å gå ut.

Hverdagen blir enklest når pelsstell, tannpuss og håndtering læres inn tidlig i små trinn. En hund som klippes kort, må fortsatt bli trygg på børste, kam, bad, føner, potekontroll og berøring rundt ansiktet. Planlegg også for regelmessig klipp hjemme eller hos hundefrisør.

Før du velger valp, bør du møte tispen og gjerne flere voksne slektninger i normal bevegelse, ikke bare når de sitter stille. Lytt til pusten før og etter en kort tur, se etter åpne nesebor og øyne som ikke er utstående, og spør hvordan oppdretteren følger opp øyne, munn og tenner samt pustefunksjon. Be om å få se undersøkelsesresultatene som finnes, og kontroller dem mot oppdatert informasjon fra Svenska Kennelklubben.

Rasen passer dårligere dersom hunden regelmessig skal være alene i lange dager, dersom daglig pelsstell er urealistisk, eller dersom du ønsker en hund til hard mosjon i varmt vær. For et hjem som setter pris på en nær, men ikke alltid medgjørlig følgesvenn, kan shih tzu derimot være et godt valg, forutsatt at sunn funksjon får gå foran et ekstremt utseende.

Shih tzu

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Liten, robust selskapshund fra tibetanske og kinesiske palasser, 4,5–8 kg, med lang, flytende pels og et krysantemumlignende ansikt. Kjærlig, glad og selvsikker, passer den i mange typer hjem. Trenger moderat mosjon, krevende pelsstell og tålmodig, belønningsbasert trening.

Stjärnhällas

## Kortfakta

Whippet er en britisk, FCI-anerkjent mynde i gruppe 10. Rasen ble utviklet for fart og arbeid, og rasestandarden beskriver en kombinasjon av muskelkraft, styrke og eleganse uten overdrivelser. Det er altså en atletisk bygget hund, ikke bare en slank selskapshund.

Ønsket mankehøyde er 47–51 cm for hannhunder og 44–47 cm for tisper. Rasestandarden angir derimot ingen idealvekt. Vurder derfor vekt og hold ut fra den enkelte hundens størrelse, muskulatur og kondisjon, ikke mot et fast tall.

Før et kjøp bør du særlig ta stilling til trygg mosjon, jaktlyst, kulde og dokumentert helse i familien. Whippet kan være en tilpasningsdyktig selskapshund, men trenger mulighet til å løpe under trygge forhold, gradvis trening på å være alene og forsiktig håndtering rundt vilt og smådyr.

## Utseende og pels

Whippet skal være funksjonelt bygget for fart. Standarden etterspør blant annet en dyp brystkasse, kraft over lenden, sterkt bakparti og frie, lange bevegelser med kraftig fraskyv. Bevegelsene skal være parallelle og verken korte, stive eller overdrevne. En ekstremt tynn eller svak hund er derfor ikke mer rasetypisk enn en tung og uhåndterlig hund.

Forskjellen i ønsket høyde mellom kjønnene er liten, men individer kan likevel ha tydelig ulik kroppsbygning. Siden standarden ikke angir vekt, er ett enkelt tall på vekten et dårlig kriterium for valg av hund eller vurdering av helse. Vurder heller proporsjoner, muskulatur, bevegelser og aktuelt hold sammen med oppdretteren eller en veterinær.

Pelsen skal være fin, kort og tettliggende. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt, bortsett fra merle. Rasestandarden angir ikke om rasen har underull. Vurder derfor den enkelte hundens pelstetthet og toleranse for kulde i stedet for å anta at alle har nøyaktig samme beskyttelse.

Den fine pelsen gir lite beskyttelse mot kulde og fuktighet. Noen whippeter trenger et godt tilpasset dekken på kalde turer, mens vær, aktivitet og individ avgjør når det er nødvendig. Skjelving, lavere tempo eller at hunden tydelig søker varme, er tegn på at turen bør avsluttes eller hunden få mer beskyttelse. Pelsstellet er ellers enkelt, men hud, tredeputer og klør bør kontrolleres etter aktivitet i kratt, skare eller ujevnt terreng.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver rasen som vennlig, hengiven og stabil, med evne til å tilpasse seg både hjemme og i sportslige sammenhenger. Dette er idealet i standarden, ikke en garanti for hvert individ. Avl, tidlige erfaringer, helse og hverdagstrening påvirker hvordan den enkelte hunden fungerer.

Svenske resultater fra atferdsbeskrivelsen BPH gir et mer nyansert bilde. Frem til juli 2024 var 373 whippeter beskrevet. Blant svenskfødte hunder fra 2004–2023 deltok 323 av 8 641 hunder, eller 3,7 prosent. Den beskrevne gruppen var i gjennomsnitt moderat sosial, relativt leken og forholdsvis trygg og nysgjerrig. Samtidig var det større variasjon i blant annet hilsing, nysgjerrighet og lek. Resultatene beskriver deltakerne og må ikke brukes som et løfte om en valp eller hele rasen.

Med barn er rolig håndtering og et uforstyrret hvilested viktigere enn merkelappen «familiehund». En voksen må være til stede, og barn skal ikke forstyrre en hund som spiser eller hviler. Møter med andre hunder bør også introduseres kontrollert, særlig hvis hundene er forskjellige i størrelse, lekestil eller erfaring.

En whippet kan leve med katt, men rasenavnet garanterer ikke at det fungerer. Jaktlyst og reaksjon på raske bevegelser varierer. Begynn med avstand og fysisk avskjerming, hold hunden i bånd, gi katten en trygg fluktvei og følg med til begge dyrene er avslappet. At hunden godtar familiens katt, sier ikke sikkert hvordan den reagerer på fremmede katter eller smådyr ute.

## Trening og mosjon

Whippet trenger daglig fysisk og mental aktivitet, men verken rasestandarden eller svenske myndighetsråd angir et bestemt antall minutter eller krever at hunden løper løs i full fart hver dag. Tilpass belastningen til alder, helse, kondisjon og underlag. Turer, nesearbeid, hverdagslydighet og mulighet til av og til å strekke skikkelig ut på et trygt sted gir en god blanding.

Treningen bør være belønningsbasert, trinnvis og tilpasset individet. Korte økter med et tydelig mål fungerer ofte bedre enn mange repetisjoner. Prioriter innkalling, kontakt rundt ting i bevegelse, rolig venting, håndtering av poter og evnen til å roe seg etter aktivitet. Begynn i enkle miljøer og øk forstyrrelsene når atferden fungerer stabilt.

Jaktlysten er et sikkerhetsspørsmål, ikke en karakterbrist. Rasens bakgrunn gjør at raske bevegelser kan utløse forfølgelse, men styrken i reaksjonen varierer. Innkalling reduserer risikoen uten å gjøre alle åpne områder trygge. Bruk bånd eller langline der vilt, trafikk, syklister eller smådyr kan dukke opp, og velg ordentlig inngjerdede områder når hunden skal løpe fritt.

I svensk natur gjelder det dessuten særlige hensyn til vilt. Fra 1. mars til 20. august skal hunder hindres fra å løpe løse i naturen, og resten av året må du fortsatt kunne hindre hunden i å jage eller forfølge vilt. Lure coursing og andre organiserte myndeaktiviteter kan gi et kontrollert utløp for jakten, men de er muligheter og ikke krav for et godt hundeliv.

## Helse

Whippet inngår ikke i noen av Svenska Kennelklubbens helseprogrammer, og det finnes derfor ingen rasespesifikke helseundersøkelser som må være gjennomført før paring i Sverige. Det betyr ikke at dokumentasjon er uviktig. Svenska Whippetklubbens gjeldende rasespesifikke avlsstrategi anbefaler undersøkelser og oppfølging som en valpekjøper bør spørre konkret om.

Raseklubben anbefaler at avlshunder får hjertet auskultert, det vil si at en veterinær lytter på hjertet med stetoskop. Hvis det høres en bilyd, bør hunden undersøkes videre av en veterinær med spesialistkompetanse i kardiologi. MMVD forekommer i rasen, men en bilyd er et funn og ikke en diagnose i seg selv. Raseklubben anbefaler også øyelysing, atferdsbeskrivelsen BPH og at hunden er minst to år før den brukes i avl. Dette er anbefalinger, ikke svenske registreringskrav for rasen.

Øyehelsen må beskrives like nøyaktig. Et lite antall svenske tilfeller av PRA er dokumentert, samtidig som bare en liten andel av hundene er undersøkt for arvelige øyesykdommer. Problemet kan derfor verken kalles vanlig eller avvises. Be om å få se daterte resultater for foreldredyrene, og spør hvordan oppdretteren bruker resultater fra slektninger.

Skader fortjener mer oppmerksomhet enn en lang liste over mulige sykdommer. I raseklubbens helseundersøkelse fra 2020, som omfattet svar om 367 individer, oppga eierne at 42,7 prosent hadde vært utsatt for en ulykke som krevde veterinærbehandling; sårskader var vanligst. En spørreundersøkelse viser ikke risikoen for hver enkelt hund, men den gir grunn til å kontrollere hud, poter og bevegelser etter aktivitet i høy fart og velge underlag og inngjerdinger med omtanke.

Spør også om testikkelstatus hos hannhunder og om immunmediert sykdom hos nære slektninger. Avlsstrategien beskriver opphopning i familier, men ikke en enkel arvegang som én enkelt DNA-test kan avklare. Opplysninger om foreldre, kullsøsken og eldre slektninger kan derfor være mer nyttige enn en generell påstand om at linjen er helsetestet.

Hjertefunn hos whippet må også tolkes med kunnskap om rasen. Studier av friske whippeter viser at enkelte EKG- og ultralydmål kan avvike fra generelle referanseverdier for hund. Fortell derfor veterinæren at hunden er en whippet og hvordan den trenes. Det kan redusere risikoen for feiltolkning, men må ikke brukes til å avfeie en bilyd, symptomer eller behovet for videre utredning.

## Historie og opprinnelse

Rasens dokumenterte historie begynner i Storbritannia. Whippet ble nevnt i offisiell utstillingssammenheng i England i 1876, og The Kennel Club anerkjente rasen i 1890. Whippetløp er dokumentert fra 1890-årene, mens rasestandarden oppgir at hunden opprinnelig ble brukt til jakt med syn eller lukt.

Rasen forbindes særlig med Nord-England og kappløp, men de tidligste avlsvalgene er ikke fullstendig dokumentert. Greyhound og enkelte terrierraser nevnes ofte som mulige innslag, mens den svenske avlsstrategien konstaterer at skriftlige beretninger fra de første oppdretterne mangler. Slike krysninger bør derfor beskrives som sannsynlige teorier, ikke som en nøyaktig oppskrift.

Rasens tidligere bruk er fortsatt synlig i kroppsbygningen og interessen for bevegelse. Dagens whippet er samtidig en etablert selskaps- og sportshund. Historien bidrar til å forklare fart og jaktlyst, men skal ikke brukes til å hevde at hvert individ må konkurrere eller reagerer likt på vilt.

## Å leve med rasen

Whippet kan fungere i leilighet hvis hverdagen gir nok utetid, aktivitet og mulighet til å finne ro. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn luftemuligheter, lydmiljø og hvor ofte hunden må være alene. For et individ som reagerer på lyder eller har vanskelig for å roe seg, kan en boligblokk med mye lyd mellom leilighetene være mer krevende enn planløsningen tilsier.

Alenetid må trenes gradvis. Begynn når hunden er trygg hjemme, gå ut svært kort og øk bare så lenge hunden forblir rolig. At rasen ofte beskrives som hengiven, betyr ikke at alle whippeter får separasjonsproblemer, og en hund nummer to er ingen sikker løsning. Vurder den enkelte hundens atferd og gå et trinn tilbake i treningen ved tegn på uro.

Planlegg også for varme, hvile og trygg transport. En korthåret hund kan trenge ekstra beskyttelse i kulde, men passform og bevegelsesfrihet er viktigere enn en lang utstyrsliste. En rolig, skjermet soveplass og forsiktig håndtering etter hard aktivitet gjør det samtidig lettere å oppdage sår, ømhet eller endrede bevegelser tidlig.

Før du kjøper valp, bør du be om konkrete opplysninger:

- registrerte opplysninger og daterte resultater for hjerte og øyne hos begge foreldredyrene;
- BPH-resultater eller en tydelig beskrivelse av temperamentet hos foreldre og nære slektninger;
- informasjon om skader, hjertesykdom, øyesykdom, testikkelstatus og immunmediert sykdom i familien;
- oppdretterens plan for sosialisering, miljøtrening og oppfølging etter overtakelsen.

Whippet passer best for den som setter pris på en nær selskapshund og samtidig respekterer at den er en rask mynde. Det avgjørende spørsmålet er ikke om rasen alltid er rolig, enkel eller familievennlig, men om du kan tilby trygg bevegelse, konsekvent trening og rom for variasjonen mellom individer.

Whippet

Middels stor mynde som kombinerer løpshastighet med rolig selskapelighet. Elegant, slank og greyhound‑aktig, med kort, lettstelt pels, men lite beskyttelse mot vær og vind. Følsom, mild og svært menneskeorientert; den trenger vennlig trening, trygge muligheter til å sprinte, myk og varm liggeplass og et stabilt, stille hjem.

Kennel Calling You

Kapriol

Puli

The Kennel Club (UK) - Puli

Svenska Kennelklubben (Sweden) - Puli

Fédération Cynologique Internationale (FCI) - Puli

Deutscher Club für Ungarische Hirtenhunde e.V. (Germany)

Société Centrale Canine (France) - Puli

Puli er en kompakt ungarsk gjeterhund, smidig og atletisk under den karakteristiske tovede, «mopplignende» pelsen. Den er intelligent, selvstendig og livlig, knytter seg sterkt til familien, trenger konsekvent trening, rikelig med mental og fysisk aktivitet, samt dedikert og spesialisert pelsstell.

Runt Trelleborg är Xaida'z kennel inriktad på Puli. Den egna webbplatsen placerar uppfödningen utanför staden och beskriver rasen som kennelns tydliga centrum. Namnets koppling till Puli är också historiskt dokumenterad: i nummer 4 av tidskriften FURIEN från 2003 listas Xaida'z bland Puli-kennlarna, med Trelleborg som ort. Därmed kan både rasprofilen och den lokala förankringen följas i två tidsskilda källor.

Xaida'z kennel

Schapendoes

Schapendoes Club of Great Britain

The Kennel Club (UK) - Schapendoes

Fédération Cynologique Internationale (FCI) - Schapendoes

Swedish Kennel Club - Schapendoes

Dansk Kennel Klub (DKK) - Schapendoes

Glad nederlandsk gjeterhundrase med lang, rufsete pels som røyter lite, men krever mye stell. Middels stor, atletisk og smidig, den trenger daglig mosjon og mental aktivering, men er rolig og kosete inne. Intelligent, følsom og menneskeorientert, og passer best til aktive, engasjerte eiere og allsidige hundesporter.

Hund- og katteoppdrettere i Bromma

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet