¶Innholdsfortegnelse
¶Kortfakta
- Sankt bernhardshund er en sveitsisk kjemperase som i dag først og fremst holdes som selskaps-, vakt- og gårdshund. Rasen brukes også til spor- og søksarbeid.
- Ifølge rasestandarden skal hannhunder ha en mankehøyde på 70–90 cm og tisper 65–80 cm. Svenska Kennelklubben oppgir cirka 60–100 kg som en grov rettesnor, men vekt er ikke angitt i selve rasestandarden.
- Rasen finnes i en kort- og en langhåret variant. Begge har rikelig underull.
- Rasestandarden beskriver temperamentet som vennlig, vaktsomt og rolig til livlig. Det er et ideal, ikke en garanti for hvert enkelt individ.
- Den store kroppen preger hele hverdagen: plass, transport, trening, fôr og veterinærbehandling krever mer planlegging enn for en mindre hund.
¶Utseende og pels
Sankt bernhardshunden skal være stor og kraftig, men samtidig harmonisk og bevegelig. Standarden angir en maksimal mankehøyde på 90 cm for hannhunder og 80 cm for tisper, men en høyere hund kan godtas dersom helheten er proporsjonal og bevegelsene er korrekte. Dette betyr ikke at rasen mangler maksmål, eller at størst mulig hund er idealet. Når du møter voksne hunder, bør du derfor se etter om de bærer vekten sin uten besvær og beveger seg stabilt og ledig.
Den korthårede varianten har tett, blankt og tilliggende dekkhår med rikelig underull. Den langhårede har rett, middels langt dekkhår, også med rikelig underull. Pelsen kan være lett bølget over krysset og hoftene og danner faner på beina. Grunnfargen er hvit med røde flekker eller en rød mantel over rygg og flanker. Nyansene kan gå fra klar til mørk rød, og en mørk maske er ønskelig.
Pelsstellet bør følge hårlaget og pelsens faktiske tilstand. Den langhårede varianten må børstes grundig minst én gang i uken for å unngå floker, og oftere når underullen løsner eller pelsen er blitt våt og skitten. Den korte pelsen må også gås over, slik at løs underull, hudforandringer og ømme områder blir oppdaget. Vær særlig oppmerksom på tette partier og steder der halsbånd eller sele ligger inntil. Bad hunden når den faktisk er skitten, i stedet for å følge en fast plan.
Noen individer sikler mye, mens andre sikler betydelig mindre. Møt derfor voksne slektninger dersom mengden sikling påvirker rasevalget ditt. Et håndkle ved vannskålen er som regel mer realistisk enn å forvente en hund som alltid er tørr rundt munnen.
¶Temperament og personlighet
En rasetypisk sankt bernhardshund skal være vennlig og vaktsom, med et temperament som kan variere fra rolig til forholdsvis livlig. Svenska Kennelklubben beskriver rasen som harmonisk og familieorientert, men betegnelsen «barnevakthund» er misvisende. Ingen hund skal forventes å tåle at barn klatrer på den, gir harde klemmer eller forstyrrer den mens den spiser eller hviler.
Rundt barn er hundens størrelse like viktig som temperamentet. En ansvarlig voksen må alltid styre samspillet, lære barnet å la hunden trekke seg unna og hindre voldsom lek der noen kan bli slått over ende. Et rolig individ kan fungere svært godt i en barnefamilie, men vurder den faktiske hunden og ikke bare rasens rykte.
Den samme varsomheten trengs rundt andre hunder og katter. Rasestandarden gir ingen garanti for at hunden går sammen med andre dyrearter. La dyrene møtes under kontrollerte forhold, gi dem separate hvileplasser og avbryt lek som blir for fysisk. Selv vennlig lek kan være risikabel for en liten hund eller katt på grunn av størrelsesforskjellen. Spør oppdretteren hvordan foreldrene oppfører seg overfor ukjente hunder, besøkende, håndtering og uventede lyder. Det forteller mer enn generelle påstander om at rasen alltid er sosial, stille eller beskyttende.
¶Trening og mosjon
Treningen bør starte mens sankt bernhardshunden fortsatt er fysisk håndterbar. Prioriter å gå i løst bånd, hilse rolig med alle fire potene i bakken, komme på innkalling og kunne vente. Venn også valpen til at du kan se den i munnen, ta på potene og undersøke kroppen. Tidlig sosialisering, båndtrening og valpekurs er særlig verdifullt for en hund som blir så stor. Tren i små trinn og belønn den rolige atferden du ønsker å se igjen.
Rasen trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men et bestemt antall minutter passer ikke alle. Hvor lange og krevende turer, søksoppgaver og sporøkter bør være, avhenger av hundens alder, helse og kondisjon samt været. Et rolig tempo betyr ikke at hunden kan klare seg uten bevegelse. God muskulatur og trygge hverdagsvaner er viktige for en så tung kropp.
Valpen vokser raskt. Svenska Kennelklubben anbefaler å unngå lange turer det første året. La i stedet valpen bevege seg i kortere økter, oppleve ulike miljøer og hvile mellom aktivitetene. Øk lengde og vanskelighetsgrad gradvis ut fra den enkelte hundens utvikling, ikke en fast alder som skal passe alle.
Vær ekstra forsiktig i varmt vær. Hunder med tykk pels er blant dem som kan være mer følsomme for varme. Legg mosjonen til kjøligere deler av dagen, sørg for vann og avbryt dersom hunden peser vedvarende, sikler uvanlig mye, får tørre og røde slimhinner, virker forvirret eller blir svak. Mistanke om heteslag krever nedkjøling med kjølig, ikke iskaldt, vann og rask kontakt med veterinær.
¶Helse
I Sverige bør du særlig sjekke leddresultater og sunn kroppsbygning, og kjenne igjen tegnene på magedreining. Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, vanligvis forkortet HD og ED, forekommer i rasen. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha offisiell HD- og ED-status før paring, og offisiell HD-røntgen av sankt bernhardshund utføres tidligst ved 18 måneders alder. Kjent status betyr at et resultat er registrert; det betyr ikke automatisk at hunden er fri for dysplasi. Be derfor om å få se de faktiske gradene, ikke bare et utsagn om at foreldrene er «testet». Hunder med ED grad 2 eller 3, klinisk ED eller tidligere ED-operasjon er utelukket fra avl etter gjeldende regler hos Svenska Kennelklubben.
Rasen er også omfattet av Svenska Kennelklubbens Breed Specific Instructions, BSI. Her fremheves et overdimensjonert og for tungt hode, for mye ansiktshud, løse leppelommer og øyelokk som er løse, for store eller rullet innover. Dette gir en valpekjøper konkrete ting å se etter: Øynene bør se friske ut, huden skal ikke være irritert, munn og tenner skal fungere, og hunden skal kunne bevege seg kraftfullt uten besvær. Et imponerende utseende må aldri veie tyngre enn funksjon.
En veterinærstudie har vist økt risiko for magedreining hos sankt bernhardshund. Dette er en akutt og livstruende tilstand der tiden er avgjørende. Gjentatte forsøk på å kaste opp uten å få opp noe, en buk som raskt blir oppblåst, uro, pesing, magesmerter og vansker med å legge seg krever umiddelbar kontakt med veterinær. Ikke vent for å se om symptomene går over. Ingen enkel rutine hjemme kan redusere risikoen til null. Snakk med veterinæren om den enkelte hundens risiko og mulige forebyggende tiltak.
Den raskt voksende valpen trenger et fôr og en fôrmengde som passer veksten. Følg rådene fra oppdretter og veterinær, og følg med på hold og bevegelser over tid i stedet for å forsøke å få valpen til å vokse så raskt som mulig.
¶Historie og opprinnelse
Den dokumenterte historien til sankt bernhardshunden begynner ved Store Sankt Bernhard-passet mellom Sveits og Italia. Et hospits ble grunnlagt der på 1000-tallet. Fra midten av 1600-tallet holdt hospitset store fjellhunder til beskyttelse og vakthold. Hundene finnes avbildet fra 1695 og nevnes i hospitsets opptegnelser fra 1707. Senere fulgte de reisende og lette etter mennesker som hadde gått seg bort i snø og tåke.
Barry, som levde fra 1800 til 1814, ble rasens mest kjente redningshund og tilskrives mer enn 40 redninger i sveitsiske historiske fremstillinger. Dette er en historisk opplysning, ikke moderne dokumentasjon av hver enkelt redningsaksjon. Den lille brennevinstønnen rundt halsen hører først og fremst til bildene og fortellingene om rasen. Opprinnelsen er omstridt, og kilder innen Svenska Kennelklubben beskriver tønnen som en myte snarere enn utstyr som ble brukt i virkelige redningsoppdrag.
I 1867 begynte Heinrich Schumacher å føre stambok over hundene sine. Da den sveitsiske hundestamboken ble åpnet i 1884, var sankt bernhardshunden Leon den første registreringen, og den sveitsiske raseklubben ble stiftet samme år. I 1887 ble rasestandarden vedtatt, og sankt bernhardshunden ble offisielt erklært som en sveitsisk hunderase. Dagens hunder lever hovedsakelig som selskaps- og gårdshunder, selv om spor- og søksarbeid fortsatt knytter dem til historien.
¶Å leve med rasen
Å leve med en sankt bernhardshund betyr at du må planlegge etter hundens størrelse. En leilighet er ikke automatisk uegnet, men hunden må kunne snu seg, hvile og bevege seg gjennom hjemmet uten at det blir trangt. Tenk gjennom trapper, hva du gjør hvis heisen stanser, hvordan hunden skal komme inn i bilen, og hvordan du kan hjelpe en syk eller gammel hund. Fôr, solid utstyr, transport og veterinærbehandling koster også ofte mer enn for en mindre hund, selv om det ikke er mulig å angi et fast beløp.
Ikke regn med at en sankt bernhardshund kan være alene gjennom en hel arbeidsdag. En liten valp kan ikke forlates alene, og en voksen hund må først lære gradvis å være for seg selv. Start med svært korte fravær når hunden er trygg og har falt til ro, og øk bare tiden så lenge den fortsatt er rolig. En voksen hund som har fått god alenetrening, kan klare noen timer, men ingen bestemt tidsgrense passer alle individer.
Før du kjøper, bør du kontrollere tre ting:
- Be om foreldrenes nøyaktige offisielle HD- og ED-resultater, og spør om nære slektninger har hatt ledd- eller bevegelsesproblemer.
- Møt helst voksne hunder og se på temperament, øyne, hud, munn, bevegelser og hvordan de lar seg håndtere — ikke bare størrelse og hodetype.
- Lag en realistisk plan for plass, bil, varmt vær, alenetid, hverdagstrening og hjelp dersom hunden en dag ikke kan gå uten støtte.
Rasen passer best for den som setter pris på en svært stor hund, men prioriterer funksjon, rolige vaner og et felles hverdagsliv fremfor maksimal masse eller romantiske myter om redningshunder.
¶Egenskaper
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Rasetype | Renras |
| Aggressivitet | 2/5 |
| Barnevennlig | 5/5 |
| Energivå | 3/5 |
| Røyting | 5/5 |
| Helse | 3/5 |
| Intelligens | 3/5 |
| Pelspleiebehov | 4/5 |
| Læreevne | 3/5 |
| Bjeffenivå | 3/5 |
| Høyde | 65 – 90 cm |
| Vekt | 60 – 100 kg |
| Forventet levealder | 8 – 10 år |
¶Ofte stilte spørsmål
Er sanktbernhardshunder gode familiehunder, og hvordan er de sammen med barn?
De er vanligvis milde, tålmodige og tolerante, noe som gjør dem godt egnet for familier med hensynsfulle barn. Størrelsen deres er den største bekymringen, siden en ivrig hund lett kan komme til å velte et lite barn ved et uhell. Tidlig trening og tilsyn rundt små barn er viktig. Når de er godt sosialisert, er de som regel kjærlige og beskyttende uten å være aggressive.
Hvor mye mosjon trenger en sanktbernhard egentlig?
Til tross for størrelsen er de ikke utholdende hunder og har ikke behov for svært hard trening. De fleste klarer seg fint med én til to moderate turer om dagen og litt rolig lek, særlig når det er kjøligere ute. For mye mosjon hos en ung hund kan belaste leddene som fortsatt er i vekst, så aktivitetsnivået bør kontrolleres hos valper og unghunder. Mental stimulering og selskap er minst like viktig som fysisk aktivitet.
Sikler Sankt Bernhardshunder mye, og går det an å gjøre noe med det?
Mange sikler mye, spesielt etter at de har drukket, spist eller når de er oppspilte eller varme. De løse leppene og de kraftige kinnene som er typiske for rasen, gjør sikling uunngåelig hos de fleste hunder. Eiere har ofte absorberende kluter lett tilgjengelig og kan venne hunden til å bli tørket rundt munnen etter måltider. Å velge individer fra linjer med litt strammere lepper kan noen ganger redusere, men ikke fjerne, siklingen.
Hva er de vanligste helseproblemene hos sanktbernharder?
De er utsatt for ortopediske problemer som hofte- og albuedysplasi, samt korsbåndsskader på grunn av den store størrelsen. Hjertesykdom, enkelte krefttyper, magedreining og øyelidelser som entropion er også bekymringsfulle. Ansvarlige oppdrettere tester for disse problemene og unngår å avle på hunder som er rammet. Å holde hunden slank og unngå for rask vekst hos valper kan bidra til å redusere noen av risikoene.
Kan en sanktbernhardshund trives i en liten bolig eller leilighet?
De kan tilpasse seg mindre bomiljøer hvis de får nok daglige turer og har et behagelig sted å hvile. At de er rolige innendørs er en fordel, men størrelse, røyting og sikling gjør at eierne må være realistiske med tanke på rot og hvor mye plass de faktisk tar. Tilgang til heis eller trapper som er lette å håndtere blir viktig etter hvert som de blir eldre og leddene blir svakere. God kjøling og ventilasjon er også avgjørende, særlig i varme klima.
Hvordan takler sankt bernhardshunder varme?
De egner seg mye bedre i kjølige eller kalde klima og kan ha det vanskelig i varme. Den tunge pelsen og den store kroppsvekten gjør dem utsatt for overoppheting, så i varme perioder bør de holdes i aircondition eller i skygge med konstant tilgang på vann. Mosjon bør begrenses i dagens varmeste timer, og de bør følges nøye med tanke på tegn til heteslag. En kortere sommerklipp kan hjelpe, men pelsen bør aldri barberes helt ned til huden.
Hva slags pelsstell trenger en sankt bernhard, og røyter de mye?
De røyter kraftig, spesielt under pelsskiftet om våren og høsten. Både korthårede og langhårede varianter trenger jevnlig børsting flere ganger i uken for å fjerne løs pels og unngå floker. Rutinemessig rens av ører, klipping av klør og kontroll av hudfolder rundt munn og hals er viktig for å forebygge infeksjoner. Eiere må være forberedt på synlige mengder hår og sikling på gulv og møbler.
Hvor mye koster det å fôre en Sankt Bernhard, og hva bør de spise?
Matkostnadene er betydelige på grunn av størrelsen deres, ofte flere ganger høyere enn for en mellomstor hund. De bør få et fôr av høy kvalitet beregnet på store eller gigantiske raser, som støtter leddhelse og bidrar til å hindre for rask vekst hos valper. Måltidene deles som regel opp i to eller flere mindre porsjoner om dagen for å redusere risikoen for oppblåst mage (bloat). Det er viktigere å holde dem slanke enn å prøve å få dem så store som mulig.
Er sanktbernhardshunder lett å trene, og hvor intelligente er de?
De er intelligente og som regel ivrige etter å gjøre deg til lags, men kan bruke lang tid på å bli voksne og være litt sta. Korte, jevnlige treningsøkter med belønningsbaserte metoder fungerer best. På grunn av størrelsen deres er grunnleggende lydighet og gode båndvaner helt nødvendig å starte med allerede i ung alder. De liker som oftest å jobbe tett sammen med familien sin, heller enn å gjøre intense, ensformige øvelser om og om igjen.
Hva var Saint Bernards opprinnelige bruksområde, og påvirker det atferden deres i dag?
De ble utviklet som rednings- og selskapshunder i de sveitsiske Alpene, der de hjalp til med å finne og bistå reisende som hadde gått seg vill i snøen. Denne bakgrunnen forklarer deres sterke tilknytning til mennesker, årvåkne vesen og vilje til å tåle tøffe forhold for familiens skyld. Mange har fortsatt en instinktiv trang til å holde seg nær og passe på familiemedlemmene i huset. De er som regel mer omsorgsfulle og beskyttende enn preget av høy jaktlyst eller selvstendighet.¶Sammenligninger med andre raser
Sammenlign Sankt bernhardshund med andre raser og se forskjeller i temperament, aktivitetsnivå og stell for å ta et trygt valg. Vis alle sammenligninger
