¶Innholdsfortegnelse
¶Kortfakta
Grand danois er en svært stor tysk hunderase som i dag først og fremst holdes som selskapshund. Den forener kraft med en elegant kroppsbygning, og skal ifølge rasestandarden være vennlig, hengiven og trygg. Størrelsen påvirker hele hundeholdet: hverdagslydighet, bil, bolig, veterinærbesøk og kostnader krever mer planlegging enn med en mindre hund.
- Opprinnelsesland: Tyskland
- Rasegruppe: FCI gruppe 2, pinscher-, schnauzer-, molosser- og sennenhunder
- Bruksområde: selskaps-, vakt- og beskyttelseshund ifølge rasestandarden; i dag først og fremst selskapshund
- Mankehøyde: hannhunder minst 80 cm og helst ikke over 90 cm; tisper minst 72 cm og helst ikke over 84 cm
- Pels: svært kort, tett, tilliggende og blank, uten underull
- Temperament: vennlig, kjærlig og trofast; kan være reservert overfor fremmede
- Viktig å spørre oppdretteren om: HD-resultater, hjerteundersøkelser i slekten og forekomst av magedreining
Rasestandarden angir ingen bestemt vekt. Vekttall i raseguider må derfor betraktes som anslag og kan ikke erstatte en vurdering av hundens hold, proporsjoner og helse.
¶Utseende og pels
Grand danois er høy, kraftig og nesten kvadratisk bygd, uten å virke tung eller klossete. Hannhunder skal være særlig nær kvadratiske proporsjoner, mens tisper kan være noe lengre i kroppen. Hodet er langt og tydelig utformet, de naturlige ørene henger, og helheten skal gi et balansert inntrykk av styrke og eleganse.
Den gjeldende rasestandarden deler fargene inn i tre varianter: gul eller tigret; harlekin, merle eller svart; og blå. Merle er altså med i dagens standard, selv om eldre rasebeskrivelser ikke alltid gjenspeiler dette. Hver farge har detaljerte krav, men en valpekjøper bør legge større vekt på helse, temperament og en sunn kroppsbygning enn på bestemte tegninger.
Pelsen er lettstelt, men ikke vedlikeholdsfri. En myk børste eller gummibørste fjerner løse hår, særlig om våren og høsten når røytingen ofte merkes bedre. Bad hunden når den faktisk trenger det, og bruk samtidig anledningen til å kontrollere hud, klør, poter, tenner og hengende ører. Den korte pelsen mangler underull, så hunden kan trenge beskyttelse i kaldt, vindfullt eller vått vær. Vurder individet, aktivitetsnivået og været i stedet for å følge en fast temperaturgrense.
¶Temperament og personlighet
En rasetypisk grand danois skal være vennlig, hengiven, selvsikker og lett å veilede. Den kan være avventende overfor fremmede, men skal ikke være aggressiv. Mange velger rasen på grunn av den nære kontakten med familien, men merkelappen «mild kjempe» er ingen garanti for hvordan en bestemt hund vil opptre.
Størrelsen forsterker både gode og dårlige vaner. En hund som trekker i båndet, hopper opp eller løper mot en besøkende, blir vanskelig å håndtere selv om den er vennlig. Tidlig trening på rolige hilsener, pent båndgående, innkalling, å vente og frivillig håndtering er derfor grunnleggende sikkerhet, ikke bare god folkeskikk. Konsekvent, belønningsbasert trening passer rasens ønskede samarbeidsvilje. Harde metoder kan skape utrygghet og kompenserer ikke for manglende trening.
Temperamentet varierer mellom individer og slektslinjer. Møt helst moren til valpen og andre nære slektninger, spør hvordan de reagerer på fremmede og nye miljøer, og be om å få se resultater fra offisielle mentalbeskrivelser dersom slike finnes. Tidligere hundeerfaring er en fordel, særlig for den som ikke har trent en svært stor hund før.
¶Trening og mosjon
Grand danois trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men mengden må tilpasses alder, helse, kondisjon og restitusjon. Det finnes ingen godt dokumentert minuttregel som passer alle voksne hunder eller valper. Regelmessige turer, mulighet til å snuse og bevege seg i variert terreng og korte treningsøkter gir et bedre grunnlag enn sporadiske, harde økter.
Valpen vokser lenge og skal verken overbelastes eller holdes passiv. La den utvikle koordinasjon og styrke gjennom fri, kontrollert bevegelse og gradvis lengre turer. Begrens gjentatte hopp, brå vendinger, lange løpe- eller sykkelturer og voldsom lek på glatte gulv mens kroppen utvikler seg. Hvor raskt belastningen kan økes, varierer mellom individer. Rådfør deg med veterinær eller hundefysioterapeut hvis valpen halter, er stiv eller restituerer dårlig.
En valp av en svært stor rase trenger et fullverdig fôr beregnet på vekst hos store eller meget store raser. Målet er jevn vekst og en slank, sunn kroppstilstand, ikke at valpen skal vokse så raskt som mulig. Ikke gi ekstra kalsium eller andre mineraler i tillegg til et fullverdig fôr uten råd fra veterinær. Hos svært store raser kan skjelettet fortsatt modnes ved 15–16 måneders alder, men tidspunktet varierer mellom individer.
Prioriter ferdigheter som gjør den voksne hunden trygg og håndterbar: å stå rolig, gå på vekten, godta kloklipp og undersøkelse, gi fra seg gjenstander og passere mennesker og hunder uten å kaste seg frem. Nesearbeid, hverdagslydighet og problemløsing gir mental stimulering uten stor fysisk belastning.
¶Helse
En valpekjøper bør snakke åpent med oppdretteren om flere viktige helserisikoer, særlig magedreining, dilatert kardiomyopati og hofteleddsdysplasi. Grand danois lever også i gjennomsnitt kortere enn mange mindre hunderaser. Tall for levealder beskriver imidlertid en bestemt gruppe hunder og kan ikke forutsi hvor lenge et enkelt individ vil leve.
Magedreining, GDV, er en akutt og livstruende tilstand. Reis straks til veterinær hvis hunden gjentatte ganger forsøker å kaste opp uten at noe kommer, blir urolig, sikler, får oppblåst buk, blir svak eller kollapser. Ikke vent for å se om symptomene går over. Tilstanden har flere årsaker som ikke er fullt ut forstått, så ingen fôringsrutine kan love å forebygge den. Spør om nære slektninger har vært rammet, og bestem på forhånd hvilket dyresykehus som kan ta imot akutt. Forebyggende gastropeksi kan drøftes med veterinær. Inngrepet reduserer risikoen for at magesekken vrir seg, men hindrer ikke at den kan utvide seg.
Dilatert kardiomyopati, DCM, kan være til stede før hunden viser tydelige symptomer. Hjerteultralyd, EKG eller langtids-EKG, og noen ganger blodmarkører, kan inngå i en veterinær hjerteutredning. Et normalt resultat beskriver situasjonen på undersøkelsesdagen og er ingen livslang garanti. Spør hvilke hjerteundersøkelser foreldrene og eldre slektninger har gjennomgått, hvor gamle de var da de ble undersøkt, og om DCM eller plutselige dødsfall forekommer i familien.
De svenske HD-kravene må skilles fra raseklubbens anbefaling. For at valpene skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben (SKK), må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Grand danois kan røntges offisielt fra 18 måneders alder. SKKs generelle regler forbyr avl på hunder med grad E og tillater grad D bare sammen med A eller B. Hunder med kliniske plager som følge av HD skal ikke brukes i avl. Svenska Grand Danois Klubben anbefaler i tillegg at avlshundene er HD-frie. Be derfor om å få se de faktiske resultatene i stedet for å slå deg til ro med betegnelsen «helsetestet».
SKK gjør også oppmerksom på tonsillitt hos rasen. Ved bedømming ser man blant annet på løse øyelokkskanter, svake poter, hvordan for- og bakparten er bygd, overdrevne rasetrekk og temperament. En ansvarlig oppdretter kan forklare både styrker og problemer i linjen, og hvordan eldre slektninger har hatt det.
¶Historie og opprinnelse
Grand danois er en tysk rase til tross for det franskklingende navnet som brukes i Norge, Sverige og flere andre land. I hjemlandet heter den Deutsche Dogge, mens det engelske navnet er Great Dane.
Den offisielle rasehistorien beskriver forgjengere som bullenbeisser og jakt- og villsvinhunder av en type mellom den tunge mastiffen og den raskere mynden. I Berlin i 1878 samlet dommere og oppdrettere seg om å føre de ulike betegnelsene sammen under navnet Deutsche Dogge. Den første rasestandarden ble fastsatt i 1880, og den tyske raseklubben ble stiftet i 1888.
Organisert avl i Sverige begynte i 1908. Eldre fortellinger fører historien mye lenger tilbake, men påstander om for eksempel keltiske krigshunder eller en ubrutt linje fra antikken er langt vanskeligere å dokumentere. De dokumenterte tyske milepælene gir et sikrere bilde av hvordan den moderne rasen ble formet.
¶Å leve med rasen
Grand danois kan bo i leilighet dersom den får riktig mosjon, hvile og trening, men boligen og hverdagen må fungere for en hund i kjempeformat. Et hus med stor hage erstatter ikke turer og samvær, og en liten bolig er ikke automatisk uegnet. Gå heller gjennom de praktiske spørsmålene før du kjøper hund.
Er det plass til en stor, solid hundeseng der hunden kan ligge uforstyrret? Er gulvene sklisikre? Får hunden trygg plass i bilen, og kan den bruke rampe hvis den blir gammel eller skadet? Fungerer hverdagen hvis heisen stanser og dere må bruke trappene? Hvordan får to voksne en syk hund til veterinæren hvis den ikke kan gå selv? Svarene sier mer enn adressen.
Rasen kan fungere i en barnefamilie, men vennlige hensikter fjerner ikke den fysiske risikoen som følger av størrelsen. En ung eller oppspilt grand danois kan velte et lite barn uten å mene det. En voksen skal alltid være til stede når hunder er sammen med små barn, og hunden trenger et hvilested der barna lar den være i fred. En voksen må ta ansvaret for turer og håndtering.
Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Ingen kan love at en bestemt grand danois vil fungere trygt med katt eller andre hunder. La introduksjonene skje gradvis, hindre jaktatferd og for hard lek, og gi katten hundefrie områder og høytliggende steder den kan trekke seg tilbake til. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet er stabilt og trygt.
En voksen hund som er vant til å være alene, kan ofte klare noen timer, men forskjellene mellom individer er store, og en liten valp kan ikke forlates alene. Begynn når valpen er trygg i sitt nye hjem, øk tiden gradvis, og planlegg hundepass eller en annen løsning dersom arbeidsdagen er lengre enn hunden mestrer. Uro hos en hund i kjempeformat merkes raskt i hjemmet, så alenetid må trenes og følges opp – ikke tas for gitt på grunn av rasen.
¶Egenskaper
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Rasetype | Renras |
| Aggressivitet | 2/5 |
| Barnevennlig | 5/5 |
| Energivå | 3/5 |
| Røyting | 3/5 |
| Helse | 2/5 |
| Intelligens | 3/5 |
| Pelspleiebehov | 3/5 |
| Læreevne | 3/5 |
| Bjeffenivå | 2/5 |
| Høyde | 71 – 86 cm |
| Vekt | 49 – 95 kg |
| Forventet levealder | 8 – 10 år |
¶Ofte stilte spørsmål
Er grand danois gode familiehunder og trygge sammen med barn?
De er som regel milde, tålmodige og menneskeorienterte, noe som kan gjøre dem til gode familiehunder. På grunn av størrelsen og styrken kan de ved et uhell velte små barn, så tett oppsyn og grunnleggende trening er viktig. Tidlig sosialisering bidrar til å sikre rolig og pålitelig atferd rundt både barn og besøkende.
Hvor mye plass trenger en grand danois egentlig hjemme?
Til tross for størrelsen trenger de ikke et kjempestort hus, men de trenger nok plass til å kunne bevege seg komfortabelt uten hele tiden å støte borti møbler. Trapper og glatte gulv kan være belastende for leddene deres. De er som regel rolige inne hvis de får nok mosjon, men trange leiligheter uten heis eller lett tilgang til uteområder er sjelden ideelt.
Hvor mye mosjon trenger en grand danois, og kan den jogge sammen med meg?
Voksne trenger vanligvis én til to timer moderat mosjon om dagen, fordelt på turer og rolig lek. Langdistanseløping eller hard hopping kan belaste leddene og bør unngås, spesielt før hunden er fysisk moden, rundt 18–24 måneders alder. Mange liker korte, rolige joggeturer som voksne, men all trening med kraftige støt bør avtales med veterinær på forhånd.
Hva er de vanligste helseproblemene hos grand danois?
De er utsatt for magedreining, kardiomyopati, hofte- og albuedysplasi samt visse typer beinkreft. Den raske veksten kan også gi ortopediske problemer hos unge hunder. Regelmessige veterinærkontroller, riktig fôring og nøye observasjon av små endringer i pust, appetitt eller energinivå er spesielt viktig for denne rasen.
Hvordan kan jeg redusere risikoen for magedreining (oppblåst mage) hos en grand danois?
Å gi flere mindre måltider om dagen, unngå hard trening rundt fôringstidspunktene og bruke en slow feeder kan bidra til å redusere risikoen. Noen eiere velger en forebyggende gastropexi-operasjon, der magen festes for å redusere sjansen for torsjon. Du bør lære deg de tidlige tegnene på utspilt mage (bloat) og alltid behandle det som en akutt nødsituasjon.
Hva er den typiske levealderen for en Grand danois, og hvorfor er den kortere enn hos mange andre raser?
De fleste lever rundt 7 til 9 år, noe som er kortere enn mange mellomstore hunder. Svært store raser eldes raskere og har høyere forekomst av visse sykdommer i hjerte, skjelett og ledd. Ansvarlig avl, god vektkontroll og rask behandling av helseproblemer kan bidra til god livskvalitet, men den naturlige levetiden er likevel relativt begrenset.
Hvor mye spiser grand danois, og hvor dyrt er det å fôre dem?
De trenger store mengder kvalitetsfôr, særlig i vekstperioden, og de månedlige fôrkostnadene er betydelig høyere enn for gjennomsnittlig store hunder. Voksende valper trenger nøye tilpasset fôr for store raser for å unngå for rask vekst og belastning på leddene. Det er viktigere å holde hunden slank enn å fôre ut fra hvor stor den er.
Trenger grand danois mye stell, og røyter de mye?
De har en kort pels som er forholdsvis lett å stelle, men de røyter en del året rundt. En ukentlig børsting og et bad innimellom er som regel nok til å holde pelsen i god stand. Jevnlig klipping av klør er spesielt viktig, fordi for lange klør kan belaste de allerede tunge leddene ytterligere.
Kan en grand danois bo komfortabelt i leilighet?
Det kan være mulig dersom hunden er godt trent, rolig innendørs og får nok daglig mosjon ute. Heis er å foretrekke fremfor mange trapper, siden trapper kan være belastende for leddene over tid. Støy fra bjeffing er som regel et mindre problem enn praktiske ting som plass, bevegelsesmuligheter og tilgang til uteområder.
Hvor raskt vokser grand danois‑valper, og er det noe spesielt man må ta hensyn til når det gjelder leddene deres?
Valper vokser ekstremt raskt det første året og kan nå nesten full voksenhøyde i løpet av noen få måneder. På grunn av denne raske veksten bør de unngå tvungen mosjon som lange løpeturer, mye trappegåing eller hopping, og de trenger et kontrollert fôr som er spesielt tilpasset store raser i vekst. Nøye oppfølging i denne perioden bidrar til å redusere risikoen for utviklingsrelaterte leddsykdommer.¶Sammenligninger med andre raser
Sammenlign Grand danois med andre raser og se forskjeller i temperament, aktivitetsnivå og stell for å ta et trygt valg. Vis alle sammenligninger
