## Kjappe fakta

- Kraftig brasiliansk mastiff utviklet som vokterhund og storviltjeger, kjent for en svært sterk beskyttelsesinstinkt  
- Naturlig reservert og mistenksom overfor fremmede, men dypt hengiven og lojal mot egen familie  
- Imponerende størrelse og løs, tung hud som gir Fila brasileiro sitt karakteristiske, lett “rynkte” utseende  
- Ikke en rase for førstegangs­eiere – den krever trygg føring, nøye sosialisering og ansvarlig håndtering  
- Rolig og overraskende mild i hjemmet, men trenger plass, struktur og tydelige regler for å trives  

## Utseende og pels

Fila brasileiro er en stor, kraftig bygget molosserhund som er umulig å overse. Dette er en massiv hund, men ikke bare tung. Rasen kombinerer tyngde med smidighet og en katteaktig bevegelighet som ofte overrasker folk som forventer en treg, doven mastiff.

Hanner er vanligvis rundt 65–75 centimeter høye ved manken, med tisper bare noe mindre. Vekten varierer med linje og hold, men mange voksne hanner veier godt over 50 kilo. Kroppen er lengre enn den er høy, noe som gir Filaen en rektangulær silhuett sett fra siden. Beinstammen er kraftig og brystet dypt, med sterk rygg og brede, muskuløse bakpart som gir et imponerende fraspark i bevegelse.

Et av de mest iøynefallende trekkene er den løse huden. Den er tykk og rikelig over hals og kropp, og danner en tydelig hakelapp under strupen. Rynker på hode og hals kommer godt frem når hunden er oppmerksom eller senker hodet. Selve hodet er stort og tungt, med bred skalle, markert snute og et alvorlig, nesten melankolsk uttrykk som kler rasens verdige vesen. Ørene er store, hengende og ligger tett inntil kinnene, noe som forsterker det mastiffaktige inntrykket.

Pelsen hos Fila brasileiro er kort, tett og glatt å ta på. Den ligger tett inntil kroppen og gir grunnleggende beskyttelse uten å kreve avansert stell. Godkjente farger omfatter:

- Fawn (gulbrun) i ulike nyanser fra lys til mørk  
- Tigret i forskjellige intensiteter, ofte med tydelig tigerstripet effekt  
- Sort, avhengig av hvilket register hunden er registrert i  

Noen registre tillater en liten hvit flekk på bryst, poter eller haletipp, men store hvite partier eller flekkete (piebald) mønster er som regel uønsket. Mange Filaer har en tydelig sort maske som markerer snute og øyne og gir hunden et alvorlig og våkent uttrykk.

Pelsstellet er enkelt, men bør ikke overses. Ukentlig børsting med en gummihanske eller en myk børste fjerner løs pels og holder huden sunn. I røyteperioder vil hyppigere børsting redusere mengden hår på møbler og klær betydelig. Rutinemessig stell bør også omfatte:

- Regelmessig sjekk og skånsom rensing av ørene, siden tunge, hengende ører lett holder på fukt  
- Kloklipp hver tredje–fjerde uke, spesielt på hunder som hovedsakelig går på mykt underlag  
- Av og til et bad når hunden blir skitten eller får tydelig “hundelukt”  

På grunn av løs hud og tung kropp er det viktig å holde Fila brasileiro slank og godt muskulert. Overvekt belaster leddene og kan gi ubehag, så kontroll av kropps­tilstand er like viktig for utseendet som selve pelsstellet. Med grunnleggende vedlikehold og god ernæring beholder Filaen sitt edle, kraftfulle preg med overraskende lite daglig innsats.

## Temperament og personlighet

Temperamentet til Fila brasileiro er både rasens største styrke og dens største utfordring. Dette er en rase formet gjennom århundrer som vokterhund og storviltjeger, og disse røttene er tydelig synlige i dagens Filaer. Alle som vurderer rasen må forstå at Filaen ikke er ment å oppføre seg som en sosial retriever eller en bekymringsløs selskapshund i miniatyr.

Hjemme, sammen med mennesker den kjenner og stoler på, beskrives Filaen ofte som dypt hengiven, rolig og overraskende mild. Mange eiere sammenligner rasen med en svært stor skygge som følger sin favorittperson fra rom til rom. Filaen knytter sterke bånd til familien sin og kan være spesielt knyttet til én hovedfører. Med riktig oppvekst er den ofte tålmodig og tolerant overfor respektfulle barn, men tett tilsyn er alltid nødvendig på grunn av hundens rene størrelse og styrke. Selv et vennlig dult fra en glad Fila kan velte et lite barn.

Den andre siden av Filaens natur viser seg når fremmede kommer. Tradisjonelt rasetemperament innebærer en sterk, medfødt skepsis til ukjente mennesker. En typisk Fila vil ikke ønske kos fra besøkende og liker sjelden å hilse på fremmede på gaten. I stedet holder den seg reservert, årvåken og klar til å handle hvis den oppfatter en trussel. Dette beskyttelsesinstinktet er kraftig og i stor grad instinktivt, og ansvaret hviler derfor tungt på eieren. Tydelige regler, nøye introduksjoner og konsekvent lederskap er helt avgjørende.

Atferd overfor andre hunder kan variere. Noen Filaer lever fredelig sammen med hunder av motsatt kjønn, særlig hvis de har vokst opp sammen. Andre kan være intolerante, spesielt overfor hunder av samme kjønn eller pågående, ukjente hunder. Dette er ikke en “hund-parken”-rase. Selv en veltrent og stabil Fila trives ofte best med rolige, kontrollerte møter og en forutsigbar krets av dyrevenner. Filaer kan noen ganger leve med katter eller andre smådyr hvis de er oppvokst sammen med dem, men jakthistorikken gjør at tilsyn alltid er viktig, og ikke alle individer vil være trygge med små kjæledyr.

Vanlige utfordringer for nye eiere omfatter:

- Å håndtere hundens reaksjoner på ukjente mennesker  
- Å balansere behovet for tidlig sosialisering med behovet for å unngå overveldende eller truende situasjoner  
- Å akseptere at dette er en vokterrase som sannsynligvis aldri vil oppføre seg som en ubekymret, alle-vennlig hund  

Til tross for disse utfordringene setter mange erfarne eiere enorm pris på Fila brasileiro for dens lojalitet, trygghet i kjente omgivelser og sterke pliktfølelse overfor familien. Når rasen velges med omhu og håndteres ansvarlig, kan den være en enestående vokter og hengiven følgesvenn i rette hender.

## Trening og mosjon

Trening av en Fila brasileiro krever tålmodighet, konsekvens og en rolig, trygg fremtoning. Dette er en kraftig arbeidshund med selvstendig tankesett og naturlig ansvarsfølelse. Filaer er intelligente, men ikke typiske “please”-hunder. De responderer på mennesker de respekterer og stoler på, ikke på hardhendt behandling eller uforutsigbar ledelse.

Positiv forsterkning fungerer svært godt. Det innebærer å belønne ønsket atferd med godbiter, ros, leker eller tilgang til ting hunden liker. Tunge korreksjoner, roping eller fysisk avstraffelse kan lett skade relasjonen og kan trigge forsvarsreaksjoner hos en rase som allerede er følsom for trusler. Fokuser heller på klare rammer, enkle kommandoer og faste rutiner. En Fila som forstår reglene og opplever eieren som en pålitelig leder, vil som regel samarbeide villig.

Tidlig trening bør særlig vektlegge:

- Å gå pent i bånd, også med moderate forstyrrelser rundt  
- Sikker innkalling innenfor trygge, inngjerdede områder  
- Sitt, dekk, bli og “la være”-kommandoer med god pålitelighet  
- Rolig adferd når gjester kommer, styrt med bånd, grinder og “plass”-trening  

Sosialisering er viktig, men må gjøres gjennomtenkt. Målet er ikke at Filaen skal elske alle. I stedet ønsker man å gi valpen kontrollerte, positive erfaringer med ulike mennesker, dyr, underlag og miljøer. Korte, rolige turer der valpen kan observere verden på trygg avstand er langt mer verdifulle enn kaotiske hundeparker eller trange folkemengder der den unge Filaen føler seg presset eller truet. Eiere bør belønne rolig nysgjerrighet forsiktig og aldri tvinge frem kontakt med fremmede.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Fila brasileiro maratonløp, men den trenger jevnlig, meningsfull aktivitet. Daglige turer, lekeøkter og mental stimulering er essensielt. Som stor, voksende rase bør unge Filaer skånes for lange løpeturer og mye trappegåing som kan belaste umodne ledd. Som voksne liker mange:

- Rolige, men jevne turer eller fotturer i bånd  
- Spor- og søkeleker som utnytter den sterke luktesansen  
- Problemløsningsoppgaver, som å finne gjemte leker eller godbiter i hagen  
- Kontrollerte apport- eller drakamper, så lenge reglene er tydelige  

Løs aktivitet bør begrenses til godt inngjerdede områder. Dette er en beskyttende hund, og reaksjonen på en opplevd trussel kan være intens og svært rask. En god innkalling er viktig, men ingen innkalling er feilfri, så ansvarlig håndtering er avgjørende.

Mental trening er like viktig som fysisk aktivitet. Grunnleggende lydighet, nesearbeid og nye “oppgaver” i hjemmet kan holde Filaens hode i arbeid. Noen trives med strukturerte aktiviteter som spor eller lydighet tilpasset vokterraser, så lenge miljøet er kontrollert og tar hensyn til rasens reserverte natur.

En veltrent Fila brasileiro er til slutt rolig, lydhør overfor eieren og bevisst sin rolle. For å komme dit trengs tid, konsekvens og et seriøst treningsarbeid fra valp til voksen hund.

## Helse

Som mange store og gigantiske raser har Fila brasileiro noen spesielle helseutfordringer. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å bedre helsen generelt, men alle som vurderer rasen bør kjenne til hvilke problemer som kan forekomme, og hvilke forebyggende tiltak som faktisk har effekt.

En av de vanligste bekymringene er hofteleddsdysplasi, en arvelig tilstand der hofteleddet ikke utvikles korrekt. Dette kan over tid gi smerter, halthet og leddgikt. Albueleddsdysplasi er et annet leddproblem som kan ramme forbena. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyrene med offisielle hofte- og albuevurderinger, og bruker bare friske dyr i avl. Fremtidige eiere bør alltid be om å få se helse­resultater for begge foreldre.

Andre tilstander som kan forekomme hos Fila inkluderer:

- Magedreining (dilatasjon og volvulus, “bloat”), en potensielt livstruende tilstand der magesekken blåses opp og roterer. Dette ses oftere hos store, dyptbrystede raser. Å gi to–tre mindre måltider daglig, unngå hard mosjon rett etter fôring og lære seg tidlige tegn på magedreining er viktige tiltak.  
- Øyeproblemer som entropion og ektropion, der øyelokket ruller henholdsvis inn eller ut og irriterer øyet. Løs hud i ansiktet kan bidra til slike problemer hos enkelte individer.  
- Hudinfeksjoner i folder hvis huden ikke holdes ren og tørr. Regelmessig sjekk og rask behandling av “hot spots” eller utslett er nyttig.  
- Belastningsskader på skjelettet ved rask vekst, særlig hvis valper fôres for hardt eller får for intens mosjon for tidlig.  

Normal levealder for en Fila brasileiro ligger ofte rundt 9–11 år, men noen lever lenger med god omsorg og litt flaks. Som for de fleste store raser er leddhelse, vektkontroll og hjertehelse nøkkelfaktorer for livskvalitet. Å holde hunden slank og i god muskulær kondisjon kan redusere belastningen på skjelett og ledd betydelig.

Anbefalte helsetester for avlsdyr omfatter vanligvis:

- Offisiell hoftevurdering for hofteleddsdysplasi  
- Vurdering av albueledd for albueleddsdysplasi  
- Øyelysning hos veterinær­oftalmolog, særlig i linjer der øyeproblemer har forekommet  

Rutinemessig veterinæroppfølging er like viktig som genetiske tester. Regelmessige helsesjekker, vaksiner etter lokale anbefalinger, parasittkontroll og tannstell er alle med på å holde en Fila frisk. Mange Filaer har nytte av leddstøttende tilskudd, spesielt med økende alder, men slike tilskudd bør alltid diskuteres med veterinær.

Eiere bør også være realistiske når det gjelder kostnadene ved å holde en stor hund. Alt fra fôr til medisiner og kirurgi blir gjerne dyrere når pasienten veier over 50 kilo. Forsikring eller en fast spareordning kan gi ekstra trygghet.

Ved å velge en ansvarlig oppdretter, stille de riktige helse­spørsmålene og satse på jevnlig veterinær­oppfølging, kan kommende eiere øke sjansen betydelig for å få mange gode år sammen med en sunn Fila brasileiro.

## Historie og opprinnelse

Historien om Fila brasileiro begynner i Brasil, der den utviklet seg som en allsidig arbeidshund på plantasjer, gårder og store landeiendommer. Rasens forfedre var trolig europeiske mastiffer og blodhunder som portugisere og andre kolonister tok med til Sør-Amerika. Over tid ble disse hundene krysset og formet av lokale forhold, og resultatet ble en egen brasiliansk mastifftype som tålte både klimaet og det krevende arbeidet.

Historisk var Filaer altmulighunder for godseiere. De voktet eiendom, buskap og familie mot både mennesker og rovdyr. Motet og besluttsomheten gjorde dem også verdifulle til jakt på stort og farlig vilt som jaguar og villsvin. Rasen trengte en kombinasjon av egenskaper som ved første øyekast kan virke motstridende. Filaen måtte være:

- Fryktløs og villig til å konfrontere trusler  
- Sterk nok til å holde store dyr om nødvendig  
- Lojal og mild mot egen familie  

Denne bakgrunnen forklarer mye av dagens temperament. Den sterke skepsisen til fremmede som er typisk for rasen, henger direkte sammen med rollen som vokterhund. Mens andre gårdshunder kanskje nøyer seg med å varsle med bjeffing, var det forventet at Filaen skulle være et reelt hinder – og ved behov en direkte beskytter.

Gjennom 1800- og tidlig 1900‑tall ble Fila brasileiro godt etablert på brasilianske gårder og rancher. Etter hvert som urbanisering og endrede leveformer tok over, ble rasens rolle som tradisjonell gårdshund mindre. Samtidig begynte entusiaster å standardisere rasen og stille den ut på hundeshow. En formell rasestandard ble utarbeidet for å bevare både utseende og, ikke minst, den særegne arbeidsegenskapen.

I dag er Fila brasileiro anerkjent av flere nasjonale kennelklubber og internasjonale organisasjoner som plasserer den blant molosser- og vokterrasene. Utenfor Brasil er den fortsatt relativt sjelden, både på grunn av det krevende temperamentet og på grunn av lovreguleringer i enkelte land for kraftige vokterhunder. I flere land kan eierskap være regulert eller frarådet, så potensielle eiere må alltid sjekke lokale lover før de skaffer seg en Fila.

I moderne tid er rasens hovedoppgave først og fremst å være vokter av eiendom og familie. Noen Filaer arbeider fortsatt på landeiendommer og gårder, men mange lever som familiehunder hos eiere som verdsetter lojaliteten og alvoret. De kan dukke opp på utstillinger og rasesamlinger, men brukes sjelden i svært sosiale konkurransegrener, da det tradisjonelle temperamentet ikke passer med tett og hyppig kontakt med fremmede mennesker og ukjente hunder.

Kunnskap om rasens arbeidsbakgrunn gjør det lettere å forstå hvorfor Fila brasileiro oppfører seg som den gjør i dag. De samme egenskapene som en gang beskyttet avsidesliggende gårder og jaktfølger, finnes fortsatt i dagens rase. Dette er ikke bare en stor familiehund, men et levende stykke brasiliensk arbeidshundhistorie som krever respekt og gjennomtenkt forvaltning i vår tid.

## Å leve med rasen

Å leve med en Fila brasileiro er et valg som preger nesten alle sider av hverdagen. Dette er ikke en hund som kan behandles som en biinteresse eller en tilfeldig hobby. Før man tar en hjem, er det viktig å vurdere ærlig egen erfaring, livsstil og bomiljø.

Plass er en nøkkelfaktor. Selv om Filaer kan være overraskende rolige inne, er de store og tunge og trenger rom til å bevege seg komfortabelt. Et hus med sikkert inngjerdet hage er som regel langt bedre egnet enn en liten leilighet. Gjerdet må være solid og høyt nok til å holde en bestemt og smidig vokter inne. Filaer er territoriale og vil patruljere grensene sine, så gode naboforhold og tydelige grenser er viktig.

Familieliv med en Fila kan være svært givende. Overfor sine egne er mange kjærlige og milde, ofte liggende under bordet eller hvilende ved eierens føtter. De foretrekker som oftest et stabilt, forutsigbart hjem fremfor et hus med konstant tilstrømming av gjester. Barn må lære å respektere hundens størrelse og personlige rom, og samvær må alltid overvåkes. På grunn av Filaens beskyttelsesinstinkt bør situasjoner der ukjente barn løper, skriker eller herjer rundt hunden, unngås eller håndteres med ekstrem varsomhet – hunden kan feiltolke slik atferd.

Daglig stell innebærer:

- Kvalitetsfôr, med høyere kostnad enn for mindre raser på grunn av størrelsen  
- Regelmessig pelsstell, som går raskt men er viktig for hud og pels  
- Gjennomtenkte mosjonsrutiner som kombinerer moderat fysisk aktivitet med mental stimulering  
- Kontinuerlig trening og bevisst håndtering for å sikre at hunden forblir styrbar og lydhør  

Årlige kostnader vil variere med hvor man bor, men det er lurt å budsjettere med høyere utgifter enn gjennomsnittet. Fôr, veterinær­regninger, doseberegning av medisiner og forsikring øker alle med kroppsvekt. Store hunder trenger også mer robust utstyr. Vanlig grunnutrustning omfatter:

- Solid, godt tilpasset halsbånd og sikkert sele for kontrollert turbruk  
- Kraftig kobbel, gjerne kortere for god kontroll i offentligheten  
- Stor, støttende seng som avlaster ledd og gir plass til å strekke seg ut  
- Tunge, stabile fôr- og vannskåler som ikke lett velter eller sklir  
- Trygge tyggeleker i størrelse og styrke tilpasset kraftige kjever  

På grunn av rasens vokterinstinkt må besøk håndteres med omtanke. Mange Fila-eiere bruker grind, bur eller eget rom når ukjente kommer på besøk. Å lære hunden en pålitelig “plass”-kommando og belønne ro bak en fysisk barriere kan gjøre hverdagen mye enklere. Eiere bør også være innstilt på at enkelte aktiviteter – som avslappede kafébesøk eller åpne hundeparker – rett og slett ikke vil passe denne rasen.

Tidsbruk er en annen faktor. En Fila som overlates mye til seg selv uten mental eller fysisk stimulering, kan bli stresset eller frustrert. Selv om de kan venne seg til å være alene moderate perioder dersom det trenes inn gradvis og de har et trygt sted å være, er de i bunn og grunn familiehunder som helst vil være nær sine mennesker.

For erfarne hundeeiere som virkelig forstår vokterraser og er villige til å investere i riktig trening, sosial styring og helsemessig oppfølging, kan Fila brasileiro være en helt ekstraordinær følgesvenn. Den gir en dybde av lojalitet og hengivenhet mange opplever som unik. For førstegangseiere eller familier som ønsker en lettvint, sosial hund som passer inn “overalt”, vil en annen rase derimot som oftest være et mer harmonisk og passende valg.

Fila brasileiro

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Norwegian Kennel Club

Stor brasiliansk mastiff avlet for vakthold og storviltjakt. En massiv, men smidig hund med løs hud og kort pels. Dypt lojal og mild mot familien, men skeptisk til fremmede. Trenger erfaren og trygg fører, grundig sosialisering, god plass og jevn, strukturert trening.

## Kjappe fakta

- Eldgammel vakthundrase fra Himalaya, tradisjonelt brukt til å beskytte klostre, buskap og avsidesliggende landsbyer.  
- En av de mest selvstendige og viljesterke hunderasene; dypt lojal mot familien, men reservert og avvisende overfor fremmede.  
- Imponerende, løvelignende pels og man, særlig hos hannhunder, som gir naturlig beskyttelse mot hardt vær.  
- Vanligvis rolig og stille innendørs, men svært territoriell og vokal når den vokter eiendom og varsler om alt den oppfatter som uvanlig.  
- Ikke en hund for nybegynnere, best egnet for erfarne eiere som forstår store, beskyttende brukshunder.

## Utseende og pels

Tibetansk mastiff er en stor, kraftig og solid bygget hund, uten å være klossete. Dette er ikke en tung og treg mastifftype, men en robust fjellvokter med overraskende smidighet til størrelsen å være. Hannhunder virker tydelig mer imponerende enn tisper og har ofte en spektakulær man rundt hals og skuldre som forsterker rasens løvelignende preg.

Voksne hunder er vanligvis rundt 61–71 cm høye ved manken, enkelte hannhunder enda høyere, og har en kompakt, muskuløs kropp. Kroppen er svakt lengre enn høy, noe som gir et rektangulært preg med dyp brystkasse og sterk, rett rygg. Hodet er bredt og markant, med tydelig stopp, kraftig snuteparti og sterke kjever. Øynene er middels store, dyptliggende og mørke, ofte med et ettertenksomt, alvorlig uttrykk. Ørene er middels store, trekantede og henger tett inntil hodet. Halen er kraftig behåret og bæres krøllet over ryggen eller til siden når hunden er oppmerksom.

Pelsen er et av de mest karakteristiske trekkene hos tibetansk mastiff. Den er todelt, med tett, ullen underull og en grovere, rett dekkpels. Denne kombinasjonen gir god isolasjon mot kulde, vind og snø, og gjorde rasen godt tilpasset livet i Himalaya. Pelsen rundt hals og skuldre danner en man, særlig hos hannhunder, som gir hunden et nobelt og lett villpreget utseende.

Godkjente farger omfatter typisk:
- Svart  
- Svart og tan  
- Ulike nyanser av gyllen  
- Blå og tan  
- Av og til sobel eller med små hvite tegn på bryst og poter  

Pelsstellet er i utgangspunktet greit, men krever jevn oppfølging, spesielt i røyteperiodene. Underullen slipper gjerne en til to ganger i året. I disse periodene hjelper daglig børsting med stålkarde og grovtannet kam til å fjerne løs pels og hindre floker. Utenom røyting holder det som regel med en grundig gjennomgang et par ganger i uken for å holde pelsen i god stand og fordele de naturlige oljene.

Regelmessig stell bør også omfatte:
- Sjekk og rens av ører, siden hengende ører lettere holder på fukt og smuss  
- Kloklipp hver tredje–fjerde uke for å unngå overgrodde klør og ubehag  
- Tannpuss flere ganger i uken for å støtte god tannhelse  

Bading trenger ikke å være hyppig. Et bad hver noen måneder, eller når hunden er ekstra skitten, er som oftest nok. For mye bading kan fjerne de naturlige oljene i pelsen, så fokuser heller på børsting og generell hygiene. Med jevnlig stell og litt tålmodighet er pelsen til tibetansk mastiff håndterbar – og svært tilfredsstillende å holde i god stand.

## Temperament og personlighet

Å leve med en tibetansk mastiff er en helt spesiell opplevelse. Rasen er formet gjennom århundrer som selvstendig vokter i svært krevende omgivelser, og denne historien preger fortsatt hele væremåten. De er hengivne overfor sin egen familie, tar rollen som beskytter på alvor, og er ofte svært reserverte overfor fremmede. Mange eiere beskriver dem som katteaktige i sin selvstendighet og i måten de selv vurderer om noe er verdt å gjøre.

I hverdagen er tibetansk mastiff vanligvis rolig og relativt lavenergisk innendørs. Den liker gjerne å legge seg på et sted hvor den har oversikt over dører og vinduer, nesten som om den er på vakt. Overfor familien er den gjerne kjærlig på en verdig måte – ikke klengete, men tydelig knyttet. Den trives med å være i nærheten, ofte ved å ligge ved føttene dine eller like utenfor rommet du er i. Den knytter sterke bånd og kan være sensitiv for endringer i rutiner eller miljø.

Med barn i egen familie er mange tibetanske mastiffer milde og tolerante, særlig dersom de har vokst opp sammen med dem. Størrelsen og beskytterinstinktet kan både være en fordel og en utfordring. Hunden kan instinktivt plassere seg mellom barna og det den oppfatter som en trussel, som ukjente gjester, høye lyder eller vill lek. På grunn av størrelse og styrke bør samhandling med små barn alltid være under oppsyn, spesielt i lek. Å lære både hund og barn klare regler, som «ikke dra i hunden, ikke klatre på den og ikke forstyrre når den hviler», gir en tryggere og roligere hverdag for alle.

Overfor andre hunder varierer atferden. Noen tibetanske mastiffer lever fredelig sammen med andre hunder, særlig av motsatt kjønn og dersom de er godt introdusert. Andre kan være dominerende eller lite tolerante overfor fremmede hunder, spesielt på eget territorium. Rasens sterke vokterinstinkt kan omfatte hjemmet, hagen, bilen og av og til til og med familiemedlemmer. Tidlig sosialisering og videre, kontrollert eksponering for både hunder og mennesker er veldig viktig for å forebygge overdreven beskyttelse.

Typiske temperamentstrekk er:
- Sterkt territoriell instinkt, særlig på hjemmebane  
- Distansert eller likegyldig holdning til fremmede  
- Våken, ofte vokal vakt, spesielt om natten  
- Tendens til å tenke selv fremfor blindt å følge kommandoer  

Utfordringer for eiere kan være bjeffing om natten, særlig hvis hunden holdes mye ute, og en generell skepsis til at fremmede går inn på eiendommen. Leveranser, besøk og håndverkere må håndteres bevisst. Eiere som respekterer tibetansk mastiffs naturlige rolle som vokter, samtidig som de setter klare grenser og rutiner, får vanligvis det beste samspillet. Dette er ikke en rase som lever for å gjøre deg til lags, men en rase som gir dyp lojalitet og beskyttelse når tilliten først er etablert.

## Trening og mosjon

Trening av tibetansk mastiff krever tålmodighet, konsekvens og god forståelse for rasens særpreg. Disse hundene er intelligente, men ikke på den måten at de ivrig gjentar kommandoer bare for ros. De har en tendens til å vurdere om det du ber om gir mening – og om de har lyst til å gjøre det. Denne selvstendigheten er en del av det som gjorde dem til effektive, selvstendige voktere, men gjør dem mindre egnet for eiere som ønsker en svært førerorientert, raskt lydig hund.

Positiv, belønningsbasert trening fungerer best. Harde korreksjoner eller fysisk press kan skade relasjonen og utløse motstand. Bruk heller rolig, fast ledelse og tydelige regler. Korte treningsøkter er mer effektive enn lange og ensformige. En tibetansk mastiff responderer ofte bedre når øvelsen har en tydelig hensikt, som å lære å vente ved dører, gå pent i bånd eller legge seg på et teppe når det kommer gjester.

Viktige treningsprioriteringer er:
- Gode båndvaner: Størrelse og styrke gjør trekking i bånd potensielt farlig, så tidlig trening på løs line er avgjørende.  
- Pålitelig innkalling på trygge, inngjerdede områder: Mange tibetanske mastiffer egner seg dårlig for løs løping på åpne områder, særlig der det er husdyr eller ukjente hunder, men en viss innkalling gjør hverdagen enklere.  
- Rolige hilserutiner og impulskontroll: Å lære hunden å sitte eller ligge når det kommer besøk, hjelper med å styre beskytterinstinktet.  
- Trening på bur eller egen trygg plass: Et sikkert sted hvor hunden kan slappe av, er nyttig ved besøk, uvær eller hektisk aktivitet i huset.  

Mosjonsbehovet er moderat sammenlignet med mange bruks- og sportshunder, men de trenger likevel daglig fysisk aktivitet og mental stimulering. Lange, rolige turer, tid til å snuse og utforske, og mulighet til å trave i eget tempo er ofte mer tilfredsstillende enn intens løping eller repeterende kast-og-hent-lek. Mange voksne tibetanske mastiffer trives med én til to gode turer daglig, pluss tid i en sikker hage. Unge hunder kan være mer energiske, men bør ikke overbelastes mens de vokser, da ledd og skjelett er under utvikling.

Mental stimulering er minst like viktig som fysisk aktivitet. Rasen liker:
- Neseaktivitet, som å lete etter godbiter i hage eller hus  
- Enkle problemløsningsleker og solide fôringsleker/puslespill  
- Å lære praktiske kommandoer som «bli», «plassen» og «la være»  

Noen tibetanske mastiffer kan trives med aktiviteter som spor, mantrailing eller rolige, lengre turer i naturen med familien. Konkurranselydighet eller krevende hundesporter passer vanligvis dårligere. De foretrekker oppgaver som harmonerer med deres natur som ettertenksomme, observerende voktere. Nøkkelen er å respektere selvstendigheten samtidig som det er tydelig at det er du som tar de endelige avgjørelsene. Håndtert rettferdig og med forståelse kan de bli veloppdragne, pålitelige følgesvenner.

## Helse

Tibetansk mastiff er generelt en robust og hardfør rase, formet gjennom århundrer med tøffe leveforhold. Som alle store og gigantiske raser har den likevel tilbøyelighet til visse helseutfordringer som ansvarlige eiere og oppdrettere bør kjenne til.

Vanlige problemområder er ledd og skjelett, særlig:
- Hofteleddsdysplasi  
- Albueleddsdysplasi  

Disse tilstandene innebærer unormal leddutvikling, som kan gi smerter, halthet eller leddgikt senere i livet. Ansvarlige oppdrettere røntger avlsdyr for hofter og albuer og benytter kun hunder med akseptable resultater. For eiere er det viktig å holde hunden slank, gi fornuftig mosjon og unngå overdreven hopping eller lange løpeturer hos unghunder for å skåne leddene.

Andre tilstander som kan forekomme hos tibetansk mastiff er:
- Entropion eller ektropion, der øyelokkene ruller inn eller ut og irriterer øyet  
- Visse stoffskifteproblemer, særlig hypotyreose, som kan vise seg som slapphet, pelsforandringer eller vektøkning  
- Enkelte hjertesykdommer, som seriøse oppdrettere følger opp med veterinærkontroller  

Magendreining (torsio ventriculi/oppblåst mage) er en alvorlig akutt tilstand hos mange store, dypbrystede raser. Magen fylles med gass og kan vri seg, og tilstanden krever umiddelbar veterinærbehandling. Eiere kan redusere risikoen ved å gi måltidsfôring i stedet for fri tilgang på mat, unngå hard trening rett før og etter måltider og være oppmerksomme på tegn som utspilt buk, forsøk på brekninger uten at noe kommer opp, eller plutselig uro.

Anbefalte helsetester for avlsdyr omfatter vanligvis:
- Hofte- og albuerøntgen  
- Øyelysning hos veterinær med spesialkompetanse på øyesykdommer  
- Stoffskiftetester (skjoldbruskkjertel)  
- I noen avlslinjer også hjertestatus  

Forventet levealder hos tibetansk mastiff er som regel rundt 10–12 år, noe som er relativt bra for en hund av denne størrelsen. Noen individer blir eldre med god oppfølging, stabil vekt og regelmessige veterinærkontroller. Et fôr av høy kvalitet som støtter ledd og pels, eventuelt tilskudd etter anbefaling fra veterinær, og jevn, moderat mosjon bidrar til et lengre og mer komfortabelt liv.

Rutinemessig stell bør inkludere:
- Årlig helsesjekk og vaksiner i tråd med lokale anbefalinger  
- Regelmessig parasittkontroll tilpasset miljø og livsstil  
- Tannpleie gjennom tannpuss, tyggeprodukter eller profesjonell rens ved behov  

På grunn av den tykke pelsen og hudfoldene rundt halsen bør eiere også følge med på eventuelle «hot spots», hudirritasjoner eller skjulte parasitter. Tidlig oppdagelse og behandling av små problemer forebygger ofte større plager. Et samarbeid med en veterinær som har erfaring med store vokterrasehunder, kan være til stor hjelp når man skal legge en forebyggende helseplan.

## Historie og opprinnelse

Tibetansk mastiff er en av verdens eldste vokterraser, med røtter dypt forankret i historien og kulturen i Himalayaområdet. I århundrer levde disse imponerende hundene i avsidesliggende områder av Tibet, Nepal, Bhutan og omkringliggende fjellstrøk, der de voktet klostre, nomadeleirer og buskap. De ble høyt verdsatt for mot, selvstendighet og evnen til å ta egne avgjørelser i isolerte områder med begrenset menneskelig tilsyn.

Tradisjonelt levde tibetanske mastiffer utendørs, ofte i kjetting eller frittgående langs yttergrensene av leirer og landsbyer om natten. Jobben deres var å holde ulv, leopard, bjørn og menneskelige inntrengere på avstand. På dagtid kunne de virke rolig og døsig, mens de sparte energi i solsteiken, men om natten ble de årvåkne, patruljerte og bjeffet ved tegn til fare. Dette mønsteret med nattlig vaktinstinkt finnes fortsatt hos mange moderne hunder, og forklarer mye av tendensen til å bjeffe mer etter mørkets frembrudd.

I tidlige skriftlige kilder og reisende sine beretninger ble de store tibetanske hundene ofte omtalt med fascinasjon, men mange beskrivelser blandet myter og virkelighet. På grunn av regionens isolasjon og begrenset kontakt med omverdenen fikk rasen utvikle seg relativt uforstyrret i lang tid. Tidlige europeiske besøkende beskrev dem som kraftige, løvelignende hunder, til tider nesten legendariske i størrelse og hissighet, selv om de i praksis var funksjonelle arbeidshunder tilpasset sitt miljø.

De første tibetanske mastiffene kom til Europa på 1800‑tallet, som gaver til kongelige eller som kuriositeter, men mer systematisk avl utenfor hjemlandet tok først fart på 1900‑tallet. I nyere tid har kennelklubber arbeidet med å fastsette tydelige rasestandarder, bevare genetisk variasjon og samtidig ivareta det tradisjonelle voktertemperamentet i en mer moderne hverdag.

I dag er tibetansk mastiff fortsatt relativt sjelden sammenlignet med mange populære selskapshundraser. I enkelte områder av Asia brukes de fremdeles som aktive vakthunder, mens de i Europa og andre deler av verden oftest holdes som familie- og eiendomsvoktere. Seriøse oppdrettere prøver å bevare rasens beskyttende natur og verdige vesen, samtidig som de legger vekt på god helse og stabile temperamenter.

Moderne tibetanske mastiffer finner man på gårdsbruk, i store landlige hjem og enkelte ganger i mer forstadsaktige omgivelser hvor eierne respekterer vokterinstinktet og gir rammen hunden trenger. Selv om de sjelden lenger vokter klostre mot rovdyr, er den innebygde pliktfølelsen og lojaliteten fortsatt sterk. Denne nære forbindelsen til rasens historie er en viktig del av appellen for mange entusiaster som ønsker en hund med et ekte og dypt forankret arbeidsbakgrunn.

## Å leve med rasen

Å velge tibetansk mastiff er et stort og langsiktig valg som ikke bør tas lett. Dette er ikke en «typisk familiehund» som uten videre passer inn i alle livsstiler. Det er en kraftig, selvstendig vokter som trenger en trygg, erfaren eier, et egnet miljø og en tydelig oppgave. For den rette personen eller familien kan belønningen være enorm, men suksess avhenger av realistiske forventninger og god forberedelse.

Først bør du vurdere bosituasjonen din. Tibetansk mastiff trives best i hjem med:
- En sikkert inngjerdet hage eller gårdsplass av tilstrekkelig størrelse  
- Solid og høy nok inngjerding; de kan være overraskende smidige og forsøke å utvide patruljeområdet sitt  
- Naboer som forstår at du har en vokterrase og kan tåle noe bjeffing, særlig nattestid  

Leilighet og tettbygd bymiljø er sjelden en god match. Beskytterinstinktet og vokaliteten kan raskt skape konflikter. De foretrekker også kjøligere klima og kan ha det tungt i varmt og fuktig vær. I varmere strøk trenger de skyggefulle uteområder, rikelig friskt vann og svale innemiljøer. Eventuelle utegårder eller hundegårder må være sikre, romslige og værbeskyttede, men hunden trenger likevel daglig kontakt med familien for å være sosialt velfungerende.

Hverdagen bør ha tydelig struktur. En tibetansk mastiff trenger vanligvis:
- Regelmessig, moderat mosjon som lange turer eller trygg, inngjerdet hagetid  
- Kontinuerlig trening og klare regler fra valpealderen av  
- Fast pelsstell, særlig i røyteperioder  
- Mental stimulering, inkludert sosial eksponering og rolige, kontrollerte møter med gjester  

Økonomisk er det kostbart å eie en stor rase. Fôrutgiftene er betydelige, spesielt ved bruk av kvalitetsfôr tilpasset store, langsomt voksende hunder. I tillegg kommer veterinærutgifter, forsikring, stelleutstyr, kurs og solid utstyr. Du bør regne med høyere årlige kostnader enn for små og mellomstore raser. Uforutsette hendelser som akutte veterinærbesøk eller sykdom kan bli dyre, så det er lurt å planlegge økonomisk.

Nyttig utstyr for eiere av tibetansk mastiff omfatter ofte:
- En sterk og komfortabel sele og et robust bånd som tåler en kraftig hund  
- Et bredt, godt polstret halsbånd med solid lås  
- En stor, støttende hundeseng, gjerne plassert slik at hunden har oversikt over huset  
- Kraftige børster og kammer egnet for tykk dobbeltpels  
- Et sikkert bur eller innendørs grindløsning hvis du ønsker å bruke dette som hvile- og trygghetsplass  

Det sosiale livet med en tibetansk mastiff blir gjerne annerledes enn med en svært sosial og ubekymret rase. Du må kanskje begrense spontane besøk i hundeparker og være selektiv med lekekamerater. Å ha gjester krever planlegging, for eksempel rolig introduksjon i bånd, å gi hunden mulighet til å trekke seg tilbake til et trygt sted og å sørge for at besøkende oppfører seg fornuftig rundt hunden.

Til gjengjeld beskriver mange eiere en dyp følelse av trygghet og fellesskap. Tibetansk mastiff holder gjerne stille oppsyn med hus og familie, ofte fra et utsiktspunkt med oversikt over innganger og uteområder. Kjærligheten vises gjerne mer subtilt enn hos mange andre raser – gjennom rolig øyekontakt, å lene seg forsiktig mot deg, eller bare å følge deg stille fra rom til rom.

Før du skaffer deg en tibetansk mastiff, bør du spørre deg selv ærlig:
- Har jeg tid og tålmodighet til å trene og sosialisere en viljesterk, selvstendig hund?  
- Er hjemmet og nabolaget mitt egnet for en vokal, beskyttende vokterrase?  
- Er jeg forberedt på den økonomiske og følelsesmessige forpliktelsen en stor, relativt langlivet rase innebærer?  

Hvis svaret er ja, og du verdsetter en hund med sterk personlighet, dype historiske røtter og et alvorlig forhold til oppgaven som beskytter, kan livet med en tibetansk mastiff bli et helt spesielt partnerskap som utvikler seg og fordypes gjennom mange år.

Tibetansk mastiff

Fédération Cynologique Internationale (Belgium)

Deutscher Club für Leonberger Hunde e.V. (Germany)

Eldgammel vokterrase fra Himalaya, stor og kraftig men likevel smidig, med tykk, værbestandig pels og løvelignende man. Rolig innendørs, men svært territoriell og vokal når den vokter. Dypt lojal, selvstendig, reservert overfor fremmede og best egnet for erfarne eiere.

Fila brasileiro vs Tibetansk mastiff

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser