## Kjappe fakta

- Kraftig brasiliansk mastiff utviklet som vokterhund og storviltjeger, kjent for en svært sterk beskyttelsesinstinkt  
- Naturlig reservert og mistenksom overfor fremmede, men dypt hengiven og lojal mot egen familie  
- Imponerende størrelse og løs, tung hud som gir Fila brasileiro sitt karakteristiske, lett “rynkte” utseende  
- Ikke en rase for førstegangs­eiere – den krever trygg føring, nøye sosialisering og ansvarlig håndtering  
- Rolig og overraskende mild i hjemmet, men trenger plass, struktur og tydelige regler for å trives  

## Utseende og pels

Fila brasileiro er en stor, kraftig bygget molosserhund som er umulig å overse. Dette er en massiv hund, men ikke bare tung. Rasen kombinerer tyngde med smidighet og en katteaktig bevegelighet som ofte overrasker folk som forventer en treg, doven mastiff.

Hanner er vanligvis rundt 65–75 centimeter høye ved manken, med tisper bare noe mindre. Vekten varierer med linje og hold, men mange voksne hanner veier godt over 50 kilo. Kroppen er lengre enn den er høy, noe som gir Filaen en rektangulær silhuett sett fra siden. Beinstammen er kraftig og brystet dypt, med sterk rygg og brede, muskuløse bakpart som gir et imponerende fraspark i bevegelse.

Et av de mest iøynefallende trekkene er den løse huden. Den er tykk og rikelig over hals og kropp, og danner en tydelig hakelapp under strupen. Rynker på hode og hals kommer godt frem når hunden er oppmerksom eller senker hodet. Selve hodet er stort og tungt, med bred skalle, markert snute og et alvorlig, nesten melankolsk uttrykk som kler rasens verdige vesen. Ørene er store, hengende og ligger tett inntil kinnene, noe som forsterker det mastiffaktige inntrykket.

Pelsen hos Fila brasileiro er kort, tett og glatt å ta på. Den ligger tett inntil kroppen og gir grunnleggende beskyttelse uten å kreve avansert stell. Godkjente farger omfatter:

- Fawn (gulbrun) i ulike nyanser fra lys til mørk  
- Tigret i forskjellige intensiteter, ofte med tydelig tigerstripet effekt  
- Sort, avhengig av hvilket register hunden er registrert i  

Noen registre tillater en liten hvit flekk på bryst, poter eller haletipp, men store hvite partier eller flekkete (piebald) mønster er som regel uønsket. Mange Filaer har en tydelig sort maske som markerer snute og øyne og gir hunden et alvorlig og våkent uttrykk.

Pelsstellet er enkelt, men bør ikke overses. Ukentlig børsting med en gummihanske eller en myk børste fjerner løs pels og holder huden sunn. I røyteperioder vil hyppigere børsting redusere mengden hår på møbler og klær betydelig. Rutinemessig stell bør også omfatte:

- Regelmessig sjekk og skånsom rensing av ørene, siden tunge, hengende ører lett holder på fukt  
- Kloklipp hver tredje–fjerde uke, spesielt på hunder som hovedsakelig går på mykt underlag  
- Av og til et bad når hunden blir skitten eller får tydelig “hundelukt”  

På grunn av løs hud og tung kropp er det viktig å holde Fila brasileiro slank og godt muskulert. Overvekt belaster leddene og kan gi ubehag, så kontroll av kropps­tilstand er like viktig for utseendet som selve pelsstellet. Med grunnleggende vedlikehold og god ernæring beholder Filaen sitt edle, kraftfulle preg med overraskende lite daglig innsats.

## Temperament og personlighet

Temperamentet til Fila brasileiro er både rasens største styrke og dens største utfordring. Dette er en rase formet gjennom århundrer som vokterhund og storviltjeger, og disse røttene er tydelig synlige i dagens Filaer. Alle som vurderer rasen må forstå at Filaen ikke er ment å oppføre seg som en sosial retriever eller en bekymringsløs selskapshund i miniatyr.

Hjemme, sammen med mennesker den kjenner og stoler på, beskrives Filaen ofte som dypt hengiven, rolig og overraskende mild. Mange eiere sammenligner rasen med en svært stor skygge som følger sin favorittperson fra rom til rom. Filaen knytter sterke bånd til familien sin og kan være spesielt knyttet til én hovedfører. Med riktig oppvekst er den ofte tålmodig og tolerant overfor respektfulle barn, men tett tilsyn er alltid nødvendig på grunn av hundens rene størrelse og styrke. Selv et vennlig dult fra en glad Fila kan velte et lite barn.

Den andre siden av Filaens natur viser seg når fremmede kommer. Tradisjonelt rasetemperament innebærer en sterk, medfødt skepsis til ukjente mennesker. En typisk Fila vil ikke ønske kos fra besøkende og liker sjelden å hilse på fremmede på gaten. I stedet holder den seg reservert, årvåken og klar til å handle hvis den oppfatter en trussel. Dette beskyttelsesinstinktet er kraftig og i stor grad instinktivt, og ansvaret hviler derfor tungt på eieren. Tydelige regler, nøye introduksjoner og konsekvent lederskap er helt avgjørende.

Atferd overfor andre hunder kan variere. Noen Filaer lever fredelig sammen med hunder av motsatt kjønn, særlig hvis de har vokst opp sammen. Andre kan være intolerante, spesielt overfor hunder av samme kjønn eller pågående, ukjente hunder. Dette er ikke en “hund-parken”-rase. Selv en veltrent og stabil Fila trives ofte best med rolige, kontrollerte møter og en forutsigbar krets av dyrevenner. Filaer kan noen ganger leve med katter eller andre smådyr hvis de er oppvokst sammen med dem, men jakthistorikken gjør at tilsyn alltid er viktig, og ikke alle individer vil være trygge med små kjæledyr.

Vanlige utfordringer for nye eiere omfatter:

- Å håndtere hundens reaksjoner på ukjente mennesker  
- Å balansere behovet for tidlig sosialisering med behovet for å unngå overveldende eller truende situasjoner  
- Å akseptere at dette er en vokterrase som sannsynligvis aldri vil oppføre seg som en ubekymret, alle-vennlig hund  

Til tross for disse utfordringene setter mange erfarne eiere enorm pris på Fila brasileiro for dens lojalitet, trygghet i kjente omgivelser og sterke pliktfølelse overfor familien. Når rasen velges med omhu og håndteres ansvarlig, kan den være en enestående vokter og hengiven følgesvenn i rette hender.

## Trening og mosjon

Trening av en Fila brasileiro krever tålmodighet, konsekvens og en rolig, trygg fremtoning. Dette er en kraftig arbeidshund med selvstendig tankesett og naturlig ansvarsfølelse. Filaer er intelligente, men ikke typiske “please”-hunder. De responderer på mennesker de respekterer og stoler på, ikke på hardhendt behandling eller uforutsigbar ledelse.

Positiv forsterkning fungerer svært godt. Det innebærer å belønne ønsket atferd med godbiter, ros, leker eller tilgang til ting hunden liker. Tunge korreksjoner, roping eller fysisk avstraffelse kan lett skade relasjonen og kan trigge forsvarsreaksjoner hos en rase som allerede er følsom for trusler. Fokuser heller på klare rammer, enkle kommandoer og faste rutiner. En Fila som forstår reglene og opplever eieren som en pålitelig leder, vil som regel samarbeide villig.

Tidlig trening bør særlig vektlegge:

- Å gå pent i bånd, også med moderate forstyrrelser rundt  
- Sikker innkalling innenfor trygge, inngjerdede områder  
- Sitt, dekk, bli og “la være”-kommandoer med god pålitelighet  
- Rolig adferd når gjester kommer, styrt med bånd, grinder og “plass”-trening  

Sosialisering er viktig, men må gjøres gjennomtenkt. Målet er ikke at Filaen skal elske alle. I stedet ønsker man å gi valpen kontrollerte, positive erfaringer med ulike mennesker, dyr, underlag og miljøer. Korte, rolige turer der valpen kan observere verden på trygg avstand er langt mer verdifulle enn kaotiske hundeparker eller trange folkemengder der den unge Filaen føler seg presset eller truet. Eiere bør belønne rolig nysgjerrighet forsiktig og aldri tvinge frem kontakt med fremmede.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Fila brasileiro maratonløp, men den trenger jevnlig, meningsfull aktivitet. Daglige turer, lekeøkter og mental stimulering er essensielt. Som stor, voksende rase bør unge Filaer skånes for lange løpeturer og mye trappegåing som kan belaste umodne ledd. Som voksne liker mange:

- Rolige, men jevne turer eller fotturer i bånd  
- Spor- og søkeleker som utnytter den sterke luktesansen  
- Problemløsningsoppgaver, som å finne gjemte leker eller godbiter i hagen  
- Kontrollerte apport- eller drakamper, så lenge reglene er tydelige  

Løs aktivitet bør begrenses til godt inngjerdede områder. Dette er en beskyttende hund, og reaksjonen på en opplevd trussel kan være intens og svært rask. En god innkalling er viktig, men ingen innkalling er feilfri, så ansvarlig håndtering er avgjørende.

Mental trening er like viktig som fysisk aktivitet. Grunnleggende lydighet, nesearbeid og nye “oppgaver” i hjemmet kan holde Filaens hode i arbeid. Noen trives med strukturerte aktiviteter som spor eller lydighet tilpasset vokterraser, så lenge miljøet er kontrollert og tar hensyn til rasens reserverte natur.

En veltrent Fila brasileiro er til slutt rolig, lydhør overfor eieren og bevisst sin rolle. For å komme dit trengs tid, konsekvens og et seriøst treningsarbeid fra valp til voksen hund.

## Helse

Som mange store og gigantiske raser har Fila brasileiro noen spesielle helseutfordringer. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å bedre helsen generelt, men alle som vurderer rasen bør kjenne til hvilke problemer som kan forekomme, og hvilke forebyggende tiltak som faktisk har effekt.

En av de vanligste bekymringene er hofteleddsdysplasi, en arvelig tilstand der hofteleddet ikke utvikles korrekt. Dette kan over tid gi smerter, halthet og leddgikt. Albueleddsdysplasi er et annet leddproblem som kan ramme forbena. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyrene med offisielle hofte- og albuevurderinger, og bruker bare friske dyr i avl. Fremtidige eiere bør alltid be om å få se helse­resultater for begge foreldre.

Andre tilstander som kan forekomme hos Fila inkluderer:

- Magedreining (dilatasjon og volvulus, “bloat”), en potensielt livstruende tilstand der magesekken blåses opp og roterer. Dette ses oftere hos store, dyptbrystede raser. Å gi to–tre mindre måltider daglig, unngå hard mosjon rett etter fôring og lære seg tidlige tegn på magedreining er viktige tiltak.  
- Øyeproblemer som entropion og ektropion, der øyelokket ruller henholdsvis inn eller ut og irriterer øyet. Løs hud i ansiktet kan bidra til slike problemer hos enkelte individer.  
- Hudinfeksjoner i folder hvis huden ikke holdes ren og tørr. Regelmessig sjekk og rask behandling av “hot spots” eller utslett er nyttig.  
- Belastningsskader på skjelettet ved rask vekst, særlig hvis valper fôres for hardt eller får for intens mosjon for tidlig.  

Normal levealder for en Fila brasileiro ligger ofte rundt 9–11 år, men noen lever lenger med god omsorg og litt flaks. Som for de fleste store raser er leddhelse, vektkontroll og hjertehelse nøkkelfaktorer for livskvalitet. Å holde hunden slank og i god muskulær kondisjon kan redusere belastningen på skjelett og ledd betydelig.

Anbefalte helsetester for avlsdyr omfatter vanligvis:

- Offisiell hoftevurdering for hofteleddsdysplasi  
- Vurdering av albueledd for albueleddsdysplasi  
- Øyelysning hos veterinær­oftalmolog, særlig i linjer der øyeproblemer har forekommet  

Rutinemessig veterinæroppfølging er like viktig som genetiske tester. Regelmessige helsesjekker, vaksiner etter lokale anbefalinger, parasittkontroll og tannstell er alle med på å holde en Fila frisk. Mange Filaer har nytte av leddstøttende tilskudd, spesielt med økende alder, men slike tilskudd bør alltid diskuteres med veterinær.

Eiere bør også være realistiske når det gjelder kostnadene ved å holde en stor hund. Alt fra fôr til medisiner og kirurgi blir gjerne dyrere når pasienten veier over 50 kilo. Forsikring eller en fast spareordning kan gi ekstra trygghet.

Ved å velge en ansvarlig oppdretter, stille de riktige helse­spørsmålene og satse på jevnlig veterinær­oppfølging, kan kommende eiere øke sjansen betydelig for å få mange gode år sammen med en sunn Fila brasileiro.

## Historie og opprinnelse

Historien om Fila brasileiro begynner i Brasil, der den utviklet seg som en allsidig arbeidshund på plantasjer, gårder og store landeiendommer. Rasens forfedre var trolig europeiske mastiffer og blodhunder som portugisere og andre kolonister tok med til Sør-Amerika. Over tid ble disse hundene krysset og formet av lokale forhold, og resultatet ble en egen brasiliansk mastifftype som tålte både klimaet og det krevende arbeidet.

Historisk var Filaer altmulighunder for godseiere. De voktet eiendom, buskap og familie mot både mennesker og rovdyr. Motet og besluttsomheten gjorde dem også verdifulle til jakt på stort og farlig vilt som jaguar og villsvin. Rasen trengte en kombinasjon av egenskaper som ved første øyekast kan virke motstridende. Filaen måtte være:

- Fryktløs og villig til å konfrontere trusler  
- Sterk nok til å holde store dyr om nødvendig  
- Lojal og mild mot egen familie  

Denne bakgrunnen forklarer mye av dagens temperament. Den sterke skepsisen til fremmede som er typisk for rasen, henger direkte sammen med rollen som vokterhund. Mens andre gårdshunder kanskje nøyer seg med å varsle med bjeffing, var det forventet at Filaen skulle være et reelt hinder – og ved behov en direkte beskytter.

Gjennom 1800- og tidlig 1900‑tall ble Fila brasileiro godt etablert på brasilianske gårder og rancher. Etter hvert som urbanisering og endrede leveformer tok over, ble rasens rolle som tradisjonell gårdshund mindre. Samtidig begynte entusiaster å standardisere rasen og stille den ut på hundeshow. En formell rasestandard ble utarbeidet for å bevare både utseende og, ikke minst, den særegne arbeidsegenskapen.

I dag er Fila brasileiro anerkjent av flere nasjonale kennelklubber og internasjonale organisasjoner som plasserer den blant molosser- og vokterrasene. Utenfor Brasil er den fortsatt relativt sjelden, både på grunn av det krevende temperamentet og på grunn av lovreguleringer i enkelte land for kraftige vokterhunder. I flere land kan eierskap være regulert eller frarådet, så potensielle eiere må alltid sjekke lokale lover før de skaffer seg en Fila.

I moderne tid er rasens hovedoppgave først og fremst å være vokter av eiendom og familie. Noen Filaer arbeider fortsatt på landeiendommer og gårder, men mange lever som familiehunder hos eiere som verdsetter lojaliteten og alvoret. De kan dukke opp på utstillinger og rasesamlinger, men brukes sjelden i svært sosiale konkurransegrener, da det tradisjonelle temperamentet ikke passer med tett og hyppig kontakt med fremmede mennesker og ukjente hunder.

Kunnskap om rasens arbeidsbakgrunn gjør det lettere å forstå hvorfor Fila brasileiro oppfører seg som den gjør i dag. De samme egenskapene som en gang beskyttet avsidesliggende gårder og jaktfølger, finnes fortsatt i dagens rase. Dette er ikke bare en stor familiehund, men et levende stykke brasiliensk arbeidshundhistorie som krever respekt og gjennomtenkt forvaltning i vår tid.

## Å leve med rasen

Å leve med en Fila brasileiro er et valg som preger nesten alle sider av hverdagen. Dette er ikke en hund som kan behandles som en biinteresse eller en tilfeldig hobby. Før man tar en hjem, er det viktig å vurdere ærlig egen erfaring, livsstil og bomiljø.

Plass er en nøkkelfaktor. Selv om Filaer kan være overraskende rolige inne, er de store og tunge og trenger rom til å bevege seg komfortabelt. Et hus med sikkert inngjerdet hage er som regel langt bedre egnet enn en liten leilighet. Gjerdet må være solid og høyt nok til å holde en bestemt og smidig vokter inne. Filaer er territoriale og vil patruljere grensene sine, så gode naboforhold og tydelige grenser er viktig.

Familieliv med en Fila kan være svært givende. Overfor sine egne er mange kjærlige og milde, ofte liggende under bordet eller hvilende ved eierens føtter. De foretrekker som oftest et stabilt, forutsigbart hjem fremfor et hus med konstant tilstrømming av gjester. Barn må lære å respektere hundens størrelse og personlige rom, og samvær må alltid overvåkes. På grunn av Filaens beskyttelsesinstinkt bør situasjoner der ukjente barn løper, skriker eller herjer rundt hunden, unngås eller håndteres med ekstrem varsomhet – hunden kan feiltolke slik atferd.

Daglig stell innebærer:

- Kvalitetsfôr, med høyere kostnad enn for mindre raser på grunn av størrelsen  
- Regelmessig pelsstell, som går raskt men er viktig for hud og pels  
- Gjennomtenkte mosjonsrutiner som kombinerer moderat fysisk aktivitet med mental stimulering  
- Kontinuerlig trening og bevisst håndtering for å sikre at hunden forblir styrbar og lydhør  

Årlige kostnader vil variere med hvor man bor, men det er lurt å budsjettere med høyere utgifter enn gjennomsnittet. Fôr, veterinær­regninger, doseberegning av medisiner og forsikring øker alle med kroppsvekt. Store hunder trenger også mer robust utstyr. Vanlig grunnutrustning omfatter:

- Solid, godt tilpasset halsbånd og sikkert sele for kontrollert turbruk  
- Kraftig kobbel, gjerne kortere for god kontroll i offentligheten  
- Stor, støttende seng som avlaster ledd og gir plass til å strekke seg ut  
- Tunge, stabile fôr- og vannskåler som ikke lett velter eller sklir  
- Trygge tyggeleker i størrelse og styrke tilpasset kraftige kjever  

På grunn av rasens vokterinstinkt må besøk håndteres med omtanke. Mange Fila-eiere bruker grind, bur eller eget rom når ukjente kommer på besøk. Å lære hunden en pålitelig “plass”-kommando og belønne ro bak en fysisk barriere kan gjøre hverdagen mye enklere. Eiere bør også være innstilt på at enkelte aktiviteter – som avslappede kafébesøk eller åpne hundeparker – rett og slett ikke vil passe denne rasen.

Tidsbruk er en annen faktor. En Fila som overlates mye til seg selv uten mental eller fysisk stimulering, kan bli stresset eller frustrert. Selv om de kan venne seg til å være alene moderate perioder dersom det trenes inn gradvis og de har et trygt sted å være, er de i bunn og grunn familiehunder som helst vil være nær sine mennesker.

For erfarne hundeeiere som virkelig forstår vokterraser og er villige til å investere i riktig trening, sosial styring og helsemessig oppfølging, kan Fila brasileiro være en helt ekstraordinær følgesvenn. Den gir en dybde av lojalitet og hengivenhet mange opplever som unik. For førstegangseiere eller familier som ønsker en lettvint, sosial hund som passer inn “overalt”, vil en annen rase derimot som oftest være et mer harmonisk og passende valg.

Fila brasileiro

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Norwegian Kennel Club

Stor brasiliansk mastiff avlet for vakthold og storviltjakt. En massiv, men smidig hund med løs hud og kort pels. Dypt lojal og mild mot familien, men skeptisk til fremmede. Trenger erfaren og trygg fører, grundig sosialisering, god plass og jevn, strukturert trening.

## Kjappe fakta

- Middels stor, atletisk drivende støver fra Kroatia, opprinnelig avlet for å spore hare, rev og rådyr over lange avstander.  
- Karakteristisk varm rød–hvit, kort pels som er lettstelt og svært synlig i terrenget.  
- Sterkt knyttet til familien, danner ofte et spesielt nært bånd til én person, samtidig som den vanligvis er mild mot barn.  
- Energisk arbeidshund som trenger rikelig med daglig mosjon og mental stimulering for å være rolig og harmonisk hjemme.  
- Fortsatt ganske sjelden utenfor hjemlandet, så det kan kreve både tålmodighet og reising å finne en seriøs oppdretter eller en hund via omplassering.

## Utseende og pels

Posavski gonic, også kjent som Posavac Hound, Posavatz Hound eller Posavac Bracke, er en velbalansert, middels stor hund med et tydelig atletisk, men vennlig uttrykk. Hannhunder er vanligvis 46–56 cm høye ved manken, tisper noe mindre, og de fleste veier mellom 16 og 24 kg. Helhetsinntrykket er en kompakt, muskuløs hund som er bygget for utholdenhet fremfor ren fart, med sterk rygg, god benstamme og dyp brystkasse som gir god lungekapasitet under lange jakter.

Hodet er forholdsvis bredt og edelt uten å virke tungt. Snuten er lang nok til å bære vilt og romme en meget velutviklet luktesans. Ørene er ansatt omtrent i øyenhøyde, henger tett inntil hodet og er avrundet i tuppen. De myke, uttrykksfulle ørene og de mørke, milde øynene gir Posavski gonic et vennlig og intelligent uttrykk som mange faller for umiddelbart. Halen er en naturlig fortsettelse av rygglinjen, ganske tykk ved roten og avsmalnende mot tuppen, og bæres som regel i en myk bue når hunden er oppmerksom eller i bevegelse.

Pelsen er et av rasens mest gjenkjennelige trekk. Den er kort, tett og glattliggende, med rett struktur som beskytter mot vær og vegetasjon uten å kreve omfattende pelsstell. På baksiden av lårene og under halen kan hårene være noe lengre og litt grovere. Fargen ligger alltid i spekteret varm rød til hvetefarget, med tydelig avgrensede hvite tegninger. Typiske mønstre er hvit bliss i ansiktet, hvit brystflekk, hvite bein og hvit haletipp. Noen hunder har en større hvit halsring eller hvite felt på kroppen. Helhetsinntrykket er en hund som synes godt i skog og mark, noe som er svært praktisk under jakt.

Pelsstellet hos Posavski gonic er behagelig enkelt, noe som gjør rasen attraktiv for mange moderne eiere. En ukentlig gjennomgang med en gummihanske eller en myk børste er som regel nok til å fjerne løse hår, fordele hudens naturlige fettstoffer og holde pelsen blank. I røyteperiodene vår og høst kan du børste oftere for å holde hårmengden nede på møbler og klær. Bading er bare nødvendig av og til, for eksempel etter en gjørmete tur eller et spesielt illeluktende eventyr på jordet. Bruk en mild hundesjampo og sørg for at pelsen tørker godt, særlig i kjølig vær.

Regelmessig kontroll av ørene er viktig fordi rasen har hengende ører som lett kan holde på fukt og smuss. Etter turer i høyt gress eller skogsterreng bør du ta en rask sjekk for frø, torner eller små flått rundt ørene, i armhuler, lyske og mellom tærne. Klørne bør klippes ved behov, selv om en aktiv Posavski gonic ofte sliter dem naturlig på hardt underlag. En enkel stellrutine med ukentlig pelsbørsting kombinert med tannpuss, ørekontroll og kloklipp holder Posavski gonic i god form og gjør at den ser velstelt ut uten at det tar mye tid.

## Temperament og personlighet

Posavski gonic er først og fremst en arbeidshund med et godt hjerte. Den er tradisjonelt avlet som flokk- eller flerhundsjegerkamerat, og er vant til tett samarbeid både med mennesker og andre hunder. Dette har formet et lynne som er både sosialt og lojalt. Hjemme er de fleste Posavski gonic kjærlige, rolige og overraskende milde, særlig når mosjonsbehovet er dekket. De liker ofte fysisk nærhet og ligger gjerne ved føttene dine eller i sofaen om de får lov, fornøyde bare ved å få være nær familien.

Posavski gonic knytter seg sterkt til sine mennesker og velger ofte én person som sitt viktigste holdepunkt, samtidig som den som regel er vennlig og varm mot resten av familien. Overfor barn er en godt avlet og godt sosialisert Posavski gonic vanligvis tålmodig og tolerant. De er sjelden røffe eller overdrevent hyperaktive innendørs, noe som kan gjøre dem til gode følgesvenner for fornuftige, hundevante barn. Som med alle hunder er tilsyn viktig, og barn bør lære hvordan de skal oppføre seg respektfullt, spesielt rundt mat, leker eller når hunden hviler.

Overfor andre hunder er Posavski gonic som oftest sosial og samarbeidsvillig. Bakgrunnen som flokkjeger gjør at den er vant til å jobbe side om side med andre hunder. Mange trives godt med hundevenner og er kanskje aller lykkeligst i et hjem med flere hunder eller med faste lekekompiser. Med mindre kjæledyr er situasjonen mer komplisert. Posavski gonic har sterk jaktlyst og svært god luktesans, noe som kan gjøre samvær med katter, kaniner eller smågnagere risikabelt. Noen kan leve fredelig med en katt de har vokst opp sammen med, men selv da bør du være forsiktig og aldri la dem være alene med dyr som har typisk “byttestørrelse”.

I hverdagen er dette en nysgjerrig og målbevisst hund. Ute er nesa som regel i bakken, opptatt med å følge spennende spor. Inne pleier en voksen Posavski gonic som har fått nok aktivitet å falle godt til ro og sette pris på en forutsigbar rutine. De er vanligvis ikke bråkete uten grunn, men mange bruker stemmen for å kommunisere, spesielt når de blir ivrige eller får ferten av noe. Den karakteristiske støverstemmmen, et sted mellom bjeff og sang, kan være sjarmerende for dem som liker slike hunder, men kan overraske naboer i tettbygde strøk.

Vanlige utfordringer ved rasen henger mest sammen med dens bakgrunn som arbeidshund. En understimulert eller undermosjonert Posavski gonic kan bli rastløs, lydelig eller destruktiv. Den selvstendigheten som er en fordel i jakt, kan vise seg som stahet i trening dersom føreren er utydelig eller lite engasjerende. Sporinteressen er dypt instinktiv, så innkalling kan være upålitelig om den ikke trenes grundig fra ung alder. Noen individer kan være reserverte overfor fremmede i starten, men uttalt aggressivitet er uvanlig hos godt sosialisert hund. Tidlig og variert sosialisering på mennesker, steder og situasjoner hjelper Posavski gonic til å bli en trygg, balansert voksenhund som fungerer godt i ulike typer hjem.

## Trening og mosjon

Posavski gonic er en aktiv og intelligent arbeidshund, og trenings- og mosjonsbehovet gjenspeiler dette. Rasen ble avlet for å tilbringe timer med å spore vilt gjennom åkrer, skog og kupert terreng, ofte i krevende vær. Resultatet er en hund med høy utholdenhet og sterk trang til å bruke nesen. En rask runde rundt kvartalet og noen minutter i hagen er ikke nok. For at en Posavski gonic skal være glad og i balanse, bør du legge opp til minst én til to timer daglig aktivitet, fordelt på fysisk mosjon og mentale utfordringer.

Daglig mosjon trenger ikke alltid å bety hard løping. En lang, rask tur med rikelig tid til å snuse og utforske, kombinert med litt løs aktivitet i et trygt, inngjerdet område, er ofte ideelt. Mange Posavski gonic setter pris på aktiviteter som fotturer, canicross, spor, mantrailing eller kurs i nesearbeid, siden dette treffer rasens naturlige anlegg. Er du løper eller friluftsinteressert, kan denne rasen være en flott turkamerat som gjerne blir med i all slags vær.

Treningen av en Posavski gonic krever tålmodighet, tydelighet og en god porsjon humor. De er ikke “roboter” som adlyder hvert ord umiddelbart, men de er verken dumme eller utrenbare. De har snarere en selvstendig arbeidsstil og liker å forstå hvorfor de blir bedt om noe. Positive, belønningsbaserte metoder fungerer best. Belønn ønsket atferd med godbiter, ros og lek, og hold øktene korte, varierte og morsomme. Harde korrigeringer eller røffe metoder slår som regel tilbake på denne følsomme rasen og kan ødelegge tilliten.

Viktige treningsprioriteringer for en Posavski gonic er:

- Sikker innkalling, trent på langline i trygge områder før hunden får full frihet løs.  
- Gå pent i bånd, fordi en sterk støver med nesa klistret til bakken lett kan dra over ende en uforberedt eier.  
- Ro innendørs, inkludert å kunne legge seg på teppe og svare på enkle signaler, slik at hunden klarer å “skru av” etter tur.  
- Trygghet og selvtillit gjennom tidlig sosialisering på mennesker, hunder, trafikk og ulike miljøer.

Fordi de er så luktstyrte, kan mange Posavski gonic synes at gjentatte lydighetsøvelser er kjedelige. Å blande inn nesebaserte leker er svært effektivt. Du kan f.eks. strø deler av måltidet i gresset og la hunden snuse det opp, gjemme godbiter rundt i huset, bruke aktivitetsleker eller legge enkle spor i hagen. Slike aktiviteter trøtter ut hodet, noe som er minst like viktig som å trøtte ut kroppen.

Jakt er fortsatt Posavski gonics tradisjonelle bruksområde, og i land der dette er tillatt, briljerer de når de får bruke sine opprinnelige arbeidsegenskaper. Men selv i ikke-jaktende hjem kan de være svært fornøyde med spor- eller nesearbeid på hobbybasis. Agility eller lydighet kan også være morsomt for enkelte, så lenge stemningen er positiv og hunden ikke tvinges inn i stive mønstre.

For eiere som er villige til å legge tid i jevn, belønningsbasert trening og som trives ute, kan Posavski gonic være en svært givende partner. Uten denne innsatsen kan rasen bli frustrert, fjern eller krevende, så det er viktig å ha realistiske forventninger før man skaffer seg en slik hund.

## Helse

Posavski gonic regnes generelt som en robust og hardfør rase, formet gjennom generasjoner av praktisk bruk i jakt. Bønder og jegere har tradisjonelt valgt hunder som kunne jobbe lange dager i krevende terreng og holde seg friske. Resultatet er at mange Posavski gonic lever et langt og aktivt liv, ofte 12–14 år eller mer med god stell. Som alle raser har den likevel noen helseaspekter fremtidige eiere bør kjenne til.

Fordi rasen er relativt sjelden utenfor hjemlandet, finnes det ikke like omfattende helsestatistikk som for mer vanlige raser. Likevel er det noen forhold det er verdt å nevne. Som middels stor hund kan Posavski gonic være noe utsatt for hofteleddsdysplasi, en utviklingsforstyrrelse der hoften ikke passer perfekt i leddskålen og som kan gi leddproblemer senere i livet. Ansvarlige oppdrettere røntger vanligvis avlsdyrene (hofter, og noen ganger albuer) og deler resultatene med valpekjøpere.

Ørehelse er et annet praktisk punkt. De hengende ørene hos Posavski gonic reduserer lufttilførselen til øregangen, noe som kan gi økt ørevoks eller infeksjoner, særlig hos hunder som svømmer mye eller løper i vått terreng. Regelmessig sjekk og skånsom rensing med et middel godkjent av veterinær forebygger mye. Hvis hunden rister mye på hodet, klør seg på ørene eller det lukter sterkt, bør du oppsøke veterinær.

Som mange andre drivende hunder kan enkelte Posavski gonic ha lett for å legge på seg dersom fôrmengden ikke tilpasses aktivitetsnivået, særlig når de lever som familiehunder og ikke som fulltids jakthunder. Overvekt belaster leddene unødig og øker risikoen for flere sykdommer. Nøkkelen er et balansert fôr, nøye oppmålt porsjonering og daglig mosjon. Magedreining (torsio ventriculi) forekommer hos noen dypbrystede raser. Det finnes ikke sterke holdepunkter for at Posavski gonic er spesielt hardt rammet, men det er lurt å kjenne til symptomer som akutt oppblåst mage, uro, brekninger uten å få opp noe og tegn på smerte – og å oppsøke akutt veterinærhjelp umiddelbart.

Rutinemessig forebyggende helsearbeid er svært viktig for å holde en Posavski gonic frisk. Dette innebærer blant annet:

- Vaksinasjoner etter anbefaling fra veterinær.  
- Regelmessig parasittkontroll mot lopper, flått og innvollsorm, spesielt viktig for hunder som tilbringer mye tid i skog og mark.  
- Tannstell, for eksempel puss med hundetannkrem flere ganger i uken for å forebygge tannstein og tannkjøttsykdom.  
- Årlige eller halvårlige helsesjekker for å fange opp aldersrelaterte forandringer tidlig.

Når du leter etter valp, bør du spørre oppdretter hvilke helseundersøkelser de gjør, og hvor gamle hundene i linjene vanligvis blir. Ideelt sett er begge foreldredyr mentalt stabile, fysisk friske og fri for alvorlige arvelige problemer. Dersom du adopterer en voksen Posavski gonic fra omplassering, er det lurt å bestille en grundig veterinærsjekk så snart som mulig og gå gjennom funnene slik at du kan planlegge videre oppfølging.

Alt i alt virker Posavski gonic å være en sunn og funksjonell rase uten de mest ekstreme kroppsvariasjonene man ser hos noen mer populære hundetyper. Med fornuftig avl, godt fôr, jevn mosjon og rask veterinærhjelp ved behov holder mange individer seg livlige og aktive langt opp i seniorårene.

## Historie og opprinnelse

Posavski gonic har dype røtter i området rundt Sava-elvens dalføre i Kroatia, et landskap preget av lavland, enger og skogkledde områder. Navnet gjenspeiler dette opphavet, da det viser til Posavina – området langs Sava. I århundrer har lokale jegere og bønder vært avhengige av praktiske, effektive drivende hunder som kunne spore vilt stille og utholdende over lange distanser. Posavski gonic utviklet seg i denne sammenhengen som en funksjonell jakthund, ikke som en utstillingshund.

Historiske referanser til lignende rød–hvite hunder i regionen strekker seg flere hundre år tilbake. Gamle dokumenter og tegninger beskriver små, nøysomme hunder brukt til hare- og revejakt, med beskrivelse av farge og kroppsbygning som ligner dagens Posavski gonic. Disse hundene ble først og fremst valgt for sine arbeidskvaliteter. Jegerne beholdt bare dem som viste god nesebruk, tydelig og god jaktstemme, utholdenhet og samarbeidsvillig temperament. Over tid førte dette til en relativt ensartet regional type.

På begynnelsen av 1900-tallet, da hundeavl ble mer organisert, startet kroatiske entusiaster arbeidet med å standardisere Posavski gonic. Den første skriftlige rasestandarden kom på 1920-tallet, og hundene fikk etter hvert oppmerksomhet utenfor sitt nærmiljø. Rasen ble formelt anerkjent av internasjonale kennelorganisasjoner senere på århundret, noe som bidro til å sikre dens status og legge grunnlag for mer strukturert avlsarbeid. Likevel er Posavski gonic, sammenlignet med mange andre støverraser, fortsatt relativt ukjent utenfor Sentral- og Øst-Europa.

Rasens tradisjonelle rolle har alltid vært å fungere som en allsidig drivende hund. Posavski gonic brukes til å følge spor av hare, rev og til tider rådyr, der den bruker nesen til å holde seg på sporet og den klare, melodiske stemmen til å fortelle jegeren hvordan jakten utvikler seg. De brukes gjerne enkeltvis eller i små grupper, avhengig av viltart og terreng. Den moderate størrelsen, smidigheten og den tydelige fargen gjør rasen godt tilpasset tett vegetasjon i hjemlandet.

I dag er Posavski gonic fortsatt høyt verdsatt som jakthund i Kroatia og naboland, hvor mange hunder fortsatt bor hos jegere og tilbringer helgene i skogen. Samtidig holdes et økende antall Posavski gonic primært som familie- og turhunder. Det vennlige lynnet, den moderate størrelsen og det enkle pelsstellet har vekket interesse hos hundeeiere som setter pris på sjeldne og funksjonelle raser.

Utenfor hjemregionen er Posavski gonic fremdeles uvanlig, men det finnes små bestander i ulike europeiske land. Raseklubber og engasjerte entusiaster arbeider for å bevare de tradisjonelle bruksegenskapene, samtidig som de hjelper rasen å tilpasse seg livet som familiehund i mer urbane eller forstadsaktige omgivelser. Balansen mellom å respektere historien og å møte moderne forventninger står sentralt i den pågående historien om Posavski gonic.

## Å leve med rasen

Å leve med en Posavski gonic kan være svært givende for riktig familie, men det krever både engasjement og realistiske forventninger. Dette er ingen sofagris. Selv om mange Posavski gonic er rolige og kjærlige innendørs, trives de best når de får brukt energi og instinkter på en meningsfull måte. Fremtidige eiere bør planlegge hverdagen rundt daglig tid ute og jevn trening, heller enn å håpe at hunden tilpasser seg et veldig stillesittende liv.

Når det gjelder boforhold, kan en Posavski gonic tilpasse seg ulike miljøer. Et hus med en sikker, passe stor hage er ideelt, fordi hunden da får et trygt område å snuse og utforske. En dedikert eier i leilighet kan likevel lykkes godt dersom hunden får nok mosjon og mental stimulering hver eneste dag. Det viktigste er ikke størrelsen på boligen, men hvor mye tid og energi eieren legger i hunden. Gjerder må være sikre og høye nok til at hunden ikke kommer over – en fristende lukt på utsiden kan lett inspirere til fluktforsøk.

Hverdagen med en Posavski gonic vil som regel bestå av:

- Minst én skikkelig tur eller løpetur, pluss kortere lufteturer.  
- Nesearbeid, aktivitetsleker eller enkle treningsøkter.  
- Rolig tid inne sammen med familien, hvor hunden lærer å slappe av.

Kostnadene ved å holde en Posavski gonic er omtrent som for andre mellomstore hunder. Du bør sette av penger til kvalitetsfôr, jevnlig veterinærbesøk, vaksiner, parasittforebygging og mulige akutte hendelser eller helsesjekker. Der det er mulig, kan hundeforsikring være et fornuftig valg for å håndtere uforutsette utgifter. I tillegg kommer kostnader til utstyr, kurs og eventuelt transportbur eller bilsele for sikker kjøring til turer og ferier.

Nyttig utstyr for en Posavski gonic er blant annet en komfortabel og godt tilpasset sele, et solid bånd og en langline som gir kontrollert frihet mens du trener på innkalling. Fordi disse hundene kan dra kraftig når de får ferten av noe, er sele ofte snillere mot nakken enn halsbånd. Et trygt bur eller en fast seng inne gir hunden et eget fristed. Tyggeleker, aktivitetsleker og holdbare leker er nyttige for å forebygge kjedsomhet, særlig hos unge og tenåringshunder.

Rasen er ofte svært menneskeorientert, så det er ikke ideelt å la en Posavski gonic være alene mange timer hver dag over tid. De kan lære å takle fornuftige perioder alene dersom dette bygges opp gradvis, men de trives aller best der noen er hjemme store deler av dagen, eller der hunden kan være med eier på jobb i hundevennlig miljø. En annen hund i husholdningen kan være et godt selskap, men erstatter ikke behovet for menneskelig kontakt.

Pelsstellet er moderat sammenlignet med mange andre raser, noe som er en fordel for travle familier, men dette betyr ikke at rasen totalt sett er “lettvint”. Den største investeringen med en Posavski gonic ligger i mosjon, samspill og trening. For aktive personer eller familier som liker å være ute, setter pris på en hund med reell arbeidshistorie og har tålmodighet med et selvstendig sinn, kan Posavski gonic være en lojal, kjærlig og underholdende følgesvenn i mange år. For dem som foretrekker en lavaktiv hverdag eller ønsker en hund som er pålitelig løs uten særlig trening, er dette kanskje ikke den beste matchen.

Å forstå og respektere Posavski gonics behov – fra den sterke nesa til det milde sinnet – er nøkkelen til et godt samliv. I rett hjem kan denne relativt sjeldne kroatiske støveren skinne både som dyktig brukshund og som høyt verdsatt familiemedlem.

Posavski gonic

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Deutscher Jagdverband (German Hunting Association)

Middels stor, atletisk kroatisk støver med kort rød‑ og hvitflekket pels og et mildt uttrykk. Kjærlig og svært familiekjær, men med sterk jakt- og sporingslyst. Trenger 1–2 timer daglig mosjon i tillegg til mentalt arbeid. Som regel frisk, men sjelden utenfor Kroatia, så oppdrettere kan være vanskelige å finne.

Fila brasileiro vs Posavski gonic

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser