## Kjappe fakta

- Kraftig brasiliansk mastiff utviklet som vokterhund og storviltjeger, kjent for en svært sterk beskyttelsesinstinkt  
- Naturlig reservert og mistenksom overfor fremmede, men dypt hengiven og lojal mot egen familie  
- Imponerende størrelse og løs, tung hud som gir Fila brasileiro sitt karakteristiske, lett “rynkte” utseende  
- Ikke en rase for førstegangs­eiere – den krever trygg føring, nøye sosialisering og ansvarlig håndtering  
- Rolig og overraskende mild i hjemmet, men trenger plass, struktur og tydelige regler for å trives  

## Utseende og pels

Fila brasileiro er en stor, kraftig bygget molosserhund som er umulig å overse. Dette er en massiv hund, men ikke bare tung. Rasen kombinerer tyngde med smidighet og en katteaktig bevegelighet som ofte overrasker folk som forventer en treg, doven mastiff.

Hanner er vanligvis rundt 65–75 centimeter høye ved manken, med tisper bare noe mindre. Vekten varierer med linje og hold, men mange voksne hanner veier godt over 50 kilo. Kroppen er lengre enn den er høy, noe som gir Filaen en rektangulær silhuett sett fra siden. Beinstammen er kraftig og brystet dypt, med sterk rygg og brede, muskuløse bakpart som gir et imponerende fraspark i bevegelse.

Et av de mest iøynefallende trekkene er den løse huden. Den er tykk og rikelig over hals og kropp, og danner en tydelig hakelapp under strupen. Rynker på hode og hals kommer godt frem når hunden er oppmerksom eller senker hodet. Selve hodet er stort og tungt, med bred skalle, markert snute og et alvorlig, nesten melankolsk uttrykk som kler rasens verdige vesen. Ørene er store, hengende og ligger tett inntil kinnene, noe som forsterker det mastiffaktige inntrykket.

Pelsen hos Fila brasileiro er kort, tett og glatt å ta på. Den ligger tett inntil kroppen og gir grunnleggende beskyttelse uten å kreve avansert stell. Godkjente farger omfatter:

- Fawn (gulbrun) i ulike nyanser fra lys til mørk  
- Tigret i forskjellige intensiteter, ofte med tydelig tigerstripet effekt  
- Sort, avhengig av hvilket register hunden er registrert i  

Noen registre tillater en liten hvit flekk på bryst, poter eller haletipp, men store hvite partier eller flekkete (piebald) mønster er som regel uønsket. Mange Filaer har en tydelig sort maske som markerer snute og øyne og gir hunden et alvorlig og våkent uttrykk.

Pelsstellet er enkelt, men bør ikke overses. Ukentlig børsting med en gummihanske eller en myk børste fjerner løs pels og holder huden sunn. I røyteperioder vil hyppigere børsting redusere mengden hår på møbler og klær betydelig. Rutinemessig stell bør også omfatte:

- Regelmessig sjekk og skånsom rensing av ørene, siden tunge, hengende ører lett holder på fukt  
- Kloklipp hver tredje–fjerde uke, spesielt på hunder som hovedsakelig går på mykt underlag  
- Av og til et bad når hunden blir skitten eller får tydelig “hundelukt”  

På grunn av løs hud og tung kropp er det viktig å holde Fila brasileiro slank og godt muskulert. Overvekt belaster leddene og kan gi ubehag, så kontroll av kropps­tilstand er like viktig for utseendet som selve pelsstellet. Med grunnleggende vedlikehold og god ernæring beholder Filaen sitt edle, kraftfulle preg med overraskende lite daglig innsats.

## Temperament og personlighet

Temperamentet til Fila brasileiro er både rasens største styrke og dens største utfordring. Dette er en rase formet gjennom århundrer som vokterhund og storviltjeger, og disse røttene er tydelig synlige i dagens Filaer. Alle som vurderer rasen må forstå at Filaen ikke er ment å oppføre seg som en sosial retriever eller en bekymringsløs selskapshund i miniatyr.

Hjemme, sammen med mennesker den kjenner og stoler på, beskrives Filaen ofte som dypt hengiven, rolig og overraskende mild. Mange eiere sammenligner rasen med en svært stor skygge som følger sin favorittperson fra rom til rom. Filaen knytter sterke bånd til familien sin og kan være spesielt knyttet til én hovedfører. Med riktig oppvekst er den ofte tålmodig og tolerant overfor respektfulle barn, men tett tilsyn er alltid nødvendig på grunn av hundens rene størrelse og styrke. Selv et vennlig dult fra en glad Fila kan velte et lite barn.

Den andre siden av Filaens natur viser seg når fremmede kommer. Tradisjonelt rasetemperament innebærer en sterk, medfødt skepsis til ukjente mennesker. En typisk Fila vil ikke ønske kos fra besøkende og liker sjelden å hilse på fremmede på gaten. I stedet holder den seg reservert, årvåken og klar til å handle hvis den oppfatter en trussel. Dette beskyttelsesinstinktet er kraftig og i stor grad instinktivt, og ansvaret hviler derfor tungt på eieren. Tydelige regler, nøye introduksjoner og konsekvent lederskap er helt avgjørende.

Atferd overfor andre hunder kan variere. Noen Filaer lever fredelig sammen med hunder av motsatt kjønn, særlig hvis de har vokst opp sammen. Andre kan være intolerante, spesielt overfor hunder av samme kjønn eller pågående, ukjente hunder. Dette er ikke en “hund-parken”-rase. Selv en veltrent og stabil Fila trives ofte best med rolige, kontrollerte møter og en forutsigbar krets av dyrevenner. Filaer kan noen ganger leve med katter eller andre smådyr hvis de er oppvokst sammen med dem, men jakthistorikken gjør at tilsyn alltid er viktig, og ikke alle individer vil være trygge med små kjæledyr.

Vanlige utfordringer for nye eiere omfatter:

- Å håndtere hundens reaksjoner på ukjente mennesker  
- Å balansere behovet for tidlig sosialisering med behovet for å unngå overveldende eller truende situasjoner  
- Å akseptere at dette er en vokterrase som sannsynligvis aldri vil oppføre seg som en ubekymret, alle-vennlig hund  

Til tross for disse utfordringene setter mange erfarne eiere enorm pris på Fila brasileiro for dens lojalitet, trygghet i kjente omgivelser og sterke pliktfølelse overfor familien. Når rasen velges med omhu og håndteres ansvarlig, kan den være en enestående vokter og hengiven følgesvenn i rette hender.

## Trening og mosjon

Trening av en Fila brasileiro krever tålmodighet, konsekvens og en rolig, trygg fremtoning. Dette er en kraftig arbeidshund med selvstendig tankesett og naturlig ansvarsfølelse. Filaer er intelligente, men ikke typiske “please”-hunder. De responderer på mennesker de respekterer og stoler på, ikke på hardhendt behandling eller uforutsigbar ledelse.

Positiv forsterkning fungerer svært godt. Det innebærer å belønne ønsket atferd med godbiter, ros, leker eller tilgang til ting hunden liker. Tunge korreksjoner, roping eller fysisk avstraffelse kan lett skade relasjonen og kan trigge forsvarsreaksjoner hos en rase som allerede er følsom for trusler. Fokuser heller på klare rammer, enkle kommandoer og faste rutiner. En Fila som forstår reglene og opplever eieren som en pålitelig leder, vil som regel samarbeide villig.

Tidlig trening bør særlig vektlegge:

- Å gå pent i bånd, også med moderate forstyrrelser rundt  
- Sikker innkalling innenfor trygge, inngjerdede områder  
- Sitt, dekk, bli og “la være”-kommandoer med god pålitelighet  
- Rolig adferd når gjester kommer, styrt med bånd, grinder og “plass”-trening  

Sosialisering er viktig, men må gjøres gjennomtenkt. Målet er ikke at Filaen skal elske alle. I stedet ønsker man å gi valpen kontrollerte, positive erfaringer med ulike mennesker, dyr, underlag og miljøer. Korte, rolige turer der valpen kan observere verden på trygg avstand er langt mer verdifulle enn kaotiske hundeparker eller trange folkemengder der den unge Filaen føler seg presset eller truet. Eiere bør belønne rolig nysgjerrighet forsiktig og aldri tvinge frem kontakt med fremmede.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Fila brasileiro maratonløp, men den trenger jevnlig, meningsfull aktivitet. Daglige turer, lekeøkter og mental stimulering er essensielt. Som stor, voksende rase bør unge Filaer skånes for lange løpeturer og mye trappegåing som kan belaste umodne ledd. Som voksne liker mange:

- Rolige, men jevne turer eller fotturer i bånd  
- Spor- og søkeleker som utnytter den sterke luktesansen  
- Problemløsningsoppgaver, som å finne gjemte leker eller godbiter i hagen  
- Kontrollerte apport- eller drakamper, så lenge reglene er tydelige  

Løs aktivitet bør begrenses til godt inngjerdede områder. Dette er en beskyttende hund, og reaksjonen på en opplevd trussel kan være intens og svært rask. En god innkalling er viktig, men ingen innkalling er feilfri, så ansvarlig håndtering er avgjørende.

Mental trening er like viktig som fysisk aktivitet. Grunnleggende lydighet, nesearbeid og nye “oppgaver” i hjemmet kan holde Filaens hode i arbeid. Noen trives med strukturerte aktiviteter som spor eller lydighet tilpasset vokterraser, så lenge miljøet er kontrollert og tar hensyn til rasens reserverte natur.

En veltrent Fila brasileiro er til slutt rolig, lydhør overfor eieren og bevisst sin rolle. For å komme dit trengs tid, konsekvens og et seriøst treningsarbeid fra valp til voksen hund.

## Helse

Som mange store og gigantiske raser har Fila brasileiro noen spesielle helseutfordringer. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å bedre helsen generelt, men alle som vurderer rasen bør kjenne til hvilke problemer som kan forekomme, og hvilke forebyggende tiltak som faktisk har effekt.

En av de vanligste bekymringene er hofteleddsdysplasi, en arvelig tilstand der hofteleddet ikke utvikles korrekt. Dette kan over tid gi smerter, halthet og leddgikt. Albueleddsdysplasi er et annet leddproblem som kan ramme forbena. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyrene med offisielle hofte- og albuevurderinger, og bruker bare friske dyr i avl. Fremtidige eiere bør alltid be om å få se helse­resultater for begge foreldre.

Andre tilstander som kan forekomme hos Fila inkluderer:

- Magedreining (dilatasjon og volvulus, “bloat”), en potensielt livstruende tilstand der magesekken blåses opp og roterer. Dette ses oftere hos store, dyptbrystede raser. Å gi to–tre mindre måltider daglig, unngå hard mosjon rett etter fôring og lære seg tidlige tegn på magedreining er viktige tiltak.  
- Øyeproblemer som entropion og ektropion, der øyelokket ruller henholdsvis inn eller ut og irriterer øyet. Løs hud i ansiktet kan bidra til slike problemer hos enkelte individer.  
- Hudinfeksjoner i folder hvis huden ikke holdes ren og tørr. Regelmessig sjekk og rask behandling av “hot spots” eller utslett er nyttig.  
- Belastningsskader på skjelettet ved rask vekst, særlig hvis valper fôres for hardt eller får for intens mosjon for tidlig.  

Normal levealder for en Fila brasileiro ligger ofte rundt 9–11 år, men noen lever lenger med god omsorg og litt flaks. Som for de fleste store raser er leddhelse, vektkontroll og hjertehelse nøkkelfaktorer for livskvalitet. Å holde hunden slank og i god muskulær kondisjon kan redusere belastningen på skjelett og ledd betydelig.

Anbefalte helsetester for avlsdyr omfatter vanligvis:

- Offisiell hoftevurdering for hofteleddsdysplasi  
- Vurdering av albueledd for albueleddsdysplasi  
- Øyelysning hos veterinær­oftalmolog, særlig i linjer der øyeproblemer har forekommet  

Rutinemessig veterinæroppfølging er like viktig som genetiske tester. Regelmessige helsesjekker, vaksiner etter lokale anbefalinger, parasittkontroll og tannstell er alle med på å holde en Fila frisk. Mange Filaer har nytte av leddstøttende tilskudd, spesielt med økende alder, men slike tilskudd bør alltid diskuteres med veterinær.

Eiere bør også være realistiske når det gjelder kostnadene ved å holde en stor hund. Alt fra fôr til medisiner og kirurgi blir gjerne dyrere når pasienten veier over 50 kilo. Forsikring eller en fast spareordning kan gi ekstra trygghet.

Ved å velge en ansvarlig oppdretter, stille de riktige helse­spørsmålene og satse på jevnlig veterinær­oppfølging, kan kommende eiere øke sjansen betydelig for å få mange gode år sammen med en sunn Fila brasileiro.

## Historie og opprinnelse

Historien om Fila brasileiro begynner i Brasil, der den utviklet seg som en allsidig arbeidshund på plantasjer, gårder og store landeiendommer. Rasens forfedre var trolig europeiske mastiffer og blodhunder som portugisere og andre kolonister tok med til Sør-Amerika. Over tid ble disse hundene krysset og formet av lokale forhold, og resultatet ble en egen brasiliansk mastifftype som tålte både klimaet og det krevende arbeidet.

Historisk var Filaer altmulighunder for godseiere. De voktet eiendom, buskap og familie mot både mennesker og rovdyr. Motet og besluttsomheten gjorde dem også verdifulle til jakt på stort og farlig vilt som jaguar og villsvin. Rasen trengte en kombinasjon av egenskaper som ved første øyekast kan virke motstridende. Filaen måtte være:

- Fryktløs og villig til å konfrontere trusler  
- Sterk nok til å holde store dyr om nødvendig  
- Lojal og mild mot egen familie  

Denne bakgrunnen forklarer mye av dagens temperament. Den sterke skepsisen til fremmede som er typisk for rasen, henger direkte sammen med rollen som vokterhund. Mens andre gårdshunder kanskje nøyer seg med å varsle med bjeffing, var det forventet at Filaen skulle være et reelt hinder – og ved behov en direkte beskytter.

Gjennom 1800- og tidlig 1900‑tall ble Fila brasileiro godt etablert på brasilianske gårder og rancher. Etter hvert som urbanisering og endrede leveformer tok over, ble rasens rolle som tradisjonell gårdshund mindre. Samtidig begynte entusiaster å standardisere rasen og stille den ut på hundeshow. En formell rasestandard ble utarbeidet for å bevare både utseende og, ikke minst, den særegne arbeidsegenskapen.

I dag er Fila brasileiro anerkjent av flere nasjonale kennelklubber og internasjonale organisasjoner som plasserer den blant molosser- og vokterrasene. Utenfor Brasil er den fortsatt relativt sjelden, både på grunn av det krevende temperamentet og på grunn av lovreguleringer i enkelte land for kraftige vokterhunder. I flere land kan eierskap være regulert eller frarådet, så potensielle eiere må alltid sjekke lokale lover før de skaffer seg en Fila.

I moderne tid er rasens hovedoppgave først og fremst å være vokter av eiendom og familie. Noen Filaer arbeider fortsatt på landeiendommer og gårder, men mange lever som familiehunder hos eiere som verdsetter lojaliteten og alvoret. De kan dukke opp på utstillinger og rasesamlinger, men brukes sjelden i svært sosiale konkurransegrener, da det tradisjonelle temperamentet ikke passer med tett og hyppig kontakt med fremmede mennesker og ukjente hunder.

Kunnskap om rasens arbeidsbakgrunn gjør det lettere å forstå hvorfor Fila brasileiro oppfører seg som den gjør i dag. De samme egenskapene som en gang beskyttet avsidesliggende gårder og jaktfølger, finnes fortsatt i dagens rase. Dette er ikke bare en stor familiehund, men et levende stykke brasiliensk arbeidshundhistorie som krever respekt og gjennomtenkt forvaltning i vår tid.

## Å leve med rasen

Å leve med en Fila brasileiro er et valg som preger nesten alle sider av hverdagen. Dette er ikke en hund som kan behandles som en biinteresse eller en tilfeldig hobby. Før man tar en hjem, er det viktig å vurdere ærlig egen erfaring, livsstil og bomiljø.

Plass er en nøkkelfaktor. Selv om Filaer kan være overraskende rolige inne, er de store og tunge og trenger rom til å bevege seg komfortabelt. Et hus med sikkert inngjerdet hage er som regel langt bedre egnet enn en liten leilighet. Gjerdet må være solid og høyt nok til å holde en bestemt og smidig vokter inne. Filaer er territoriale og vil patruljere grensene sine, så gode naboforhold og tydelige grenser er viktig.

Familieliv med en Fila kan være svært givende. Overfor sine egne er mange kjærlige og milde, ofte liggende under bordet eller hvilende ved eierens føtter. De foretrekker som oftest et stabilt, forutsigbart hjem fremfor et hus med konstant tilstrømming av gjester. Barn må lære å respektere hundens størrelse og personlige rom, og samvær må alltid overvåkes. På grunn av Filaens beskyttelsesinstinkt bør situasjoner der ukjente barn løper, skriker eller herjer rundt hunden, unngås eller håndteres med ekstrem varsomhet – hunden kan feiltolke slik atferd.

Daglig stell innebærer:

- Kvalitetsfôr, med høyere kostnad enn for mindre raser på grunn av størrelsen  
- Regelmessig pelsstell, som går raskt men er viktig for hud og pels  
- Gjennomtenkte mosjonsrutiner som kombinerer moderat fysisk aktivitet med mental stimulering  
- Kontinuerlig trening og bevisst håndtering for å sikre at hunden forblir styrbar og lydhør  

Årlige kostnader vil variere med hvor man bor, men det er lurt å budsjettere med høyere utgifter enn gjennomsnittet. Fôr, veterinær­regninger, doseberegning av medisiner og forsikring øker alle med kroppsvekt. Store hunder trenger også mer robust utstyr. Vanlig grunnutrustning omfatter:

- Solid, godt tilpasset halsbånd og sikkert sele for kontrollert turbruk  
- Kraftig kobbel, gjerne kortere for god kontroll i offentligheten  
- Stor, støttende seng som avlaster ledd og gir plass til å strekke seg ut  
- Tunge, stabile fôr- og vannskåler som ikke lett velter eller sklir  
- Trygge tyggeleker i størrelse og styrke tilpasset kraftige kjever  

På grunn av rasens vokterinstinkt må besøk håndteres med omtanke. Mange Fila-eiere bruker grind, bur eller eget rom når ukjente kommer på besøk. Å lære hunden en pålitelig “plass”-kommando og belønne ro bak en fysisk barriere kan gjøre hverdagen mye enklere. Eiere bør også være innstilt på at enkelte aktiviteter – som avslappede kafébesøk eller åpne hundeparker – rett og slett ikke vil passe denne rasen.

Tidsbruk er en annen faktor. En Fila som overlates mye til seg selv uten mental eller fysisk stimulering, kan bli stresset eller frustrert. Selv om de kan venne seg til å være alene moderate perioder dersom det trenes inn gradvis og de har et trygt sted å være, er de i bunn og grunn familiehunder som helst vil være nær sine mennesker.

For erfarne hundeeiere som virkelig forstår vokterraser og er villige til å investere i riktig trening, sosial styring og helsemessig oppfølging, kan Fila brasileiro være en helt ekstraordinær følgesvenn. Den gir en dybde av lojalitet og hengivenhet mange opplever som unik. For førstegangseiere eller familier som ønsker en lettvint, sosial hund som passer inn “overalt”, vil en annen rase derimot som oftest være et mer harmonisk og passende valg.

Fila brasileiro

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Norwegian Kennel Club

Stor brasiliansk mastiff avlet for vakthold og storviltjakt. En massiv, men smidig hund med løs hud og kort pels. Dypt lojal og mild mot familien, men skeptisk til fremmede. Trenger erfaren og trygg fører, grundig sosialisering, god plass og jevn, strukturert trening.

## Kjappe fakta

- En av de minste terrierrasene, men full av selvtillit og personlighet.  
- Avlet som en hardtarbeidende rottejeger på gårder og i staller, og elsker derfor fortsatt å jakte og utforske.  
- Kjennetegnes av stående ører og et lett revaktig uttrykk som gir et våkent og oppmerksomt blikk.  
- Værbestandig, «vask og bruk»-pels med stri struktur som trenger jevnlig stell og rydding, men ikke tung pelspleie.  
- Som regel robust og langlivet, og ofte leken og livlig langt opp i seniorårene.  


## Utseende og pels

Norwich terrier er en liten, kompakt hund, men mange blir overrasket over hvor tung og solid den føles når de løfter den. Ideell høyde er rundt 25–26 centimeter over manken, med en vekt som vanligvis ligger mellom 5 og 6 kilo, selv om noen friske hunder kan ligge litt utenfor dette. Kroppen er kort og godt sammensatt, med god benstamme og substans. Ingenting ved en Norwich skal virke spinkelt eller fintbygget. Den er avlet som arbeidsterrier, så helhetsinntrykket skal være en liten, men kapabel hund som kan komme inn på trange steder, men likevel har tyngde nok til å hevde seg.

Hodet er en av rasens mest sjarmerende trekk. Norwich terrier har lett avrundet skalle, kraftig snuteparti og tydelig stopp. De mørke, ovale øynene er uttrykksfulle og kvikke, ofte med et nysgjerrig og litt rampete blikk. De stående, middels store ørene sitter godt fra hverandre og bæres rett opp, noe som forsterker det våkne, litt revaktige uttrykket mange eiere forelsker seg i. Halen er som regel middels lang, høyt ansatt og bæres muntert når hunden er i bevegelse, men ikke krøllet over ryggen.

Pelsen er en viktig del av rasens særpreg. Norwich terrier har en stri, rett, værbestandig dekkpels med tett, mykere underull. Kroppspelsen skal kjennes tett og nesten ståltrådaktig, aldri myk eller lodden. Rundt hals og skuldre er det ofte en kraftigere krage som gir et lett «løvepreg», mens hårene på hode og ører er kortere og jevnere, med nok pels på snuten til å danne myke værhår, men ikke et fullskjegg.

Godkjente farger er:

- Rød, fra lys hvete til dyp, rik rød  
- Sort og tan  
- Grizzle  
- Wheaten (hvete)  

Hvite tegninger er ikke typisk og blir generelt ikke ønsket i utstillingsringen, men en liten hvit flekk er ikke uvanlig hos familiehunder.

Pelsstellet på en Norwich terrier er overkommelig sammenlignet med mange andre raser, men det er viktig å bevare riktig pelsstruktur. Regelmessig børsting, omtrent to til tre ganger i uken, hjelper til med å fjerne løse hår og forebygge floker, spesielt rundt kragen og bakparten. En slicker-børste og en metallkam fungerer som oftest godt. Mange eiere lærer seg også enkel håndstripping, altså å nappe død dekkpels forsiktig ut for hånd eller med strippingkniv. Dette holder pelsen stri og værbestandig. Klipping er mulig på rene familiehunder, men har lett for å mykne pelsen og kan gjøre den mer utsatt for toving og at den trekker til seg skitt.

Bading bør bare gjøres ved behov, siden hyppige bad kan fjerne de naturlige oljene som beskytter hud og pels. Et mildt hundesjampo, etterfulgt av grundig skylling og tørk, er vanligvis tilstrekkelig. Sjekk ørene jevnlig for voks og smuss, klipp klørne hver tredje–fjerde uke, og følg med på tannhelsen. Den lille munnen kan være utsatt for tannstein, så regelmessig tannpuss er svært nyttig. Med fornuftig pelsstell og oppmerksomhet på struktur forblir Norwich terrieren en nett, praktisk liten hund som alltid ser klar ut for nye oppgaver.  


## Temperament og personlighet

Livet med en Norwich terrier er sjelden kjedelig. Dette er en stor personlighet i en liten kropp, ofte beskrevet som fryktløs, arbeidsvillig og full av glede. Samtidig er en godt oppdrettet og godt sosialisert Norwich kjent for å være mer omgjengelig og mindre skarp enn enkelte andre terrierraser. De knytter seg tett til familien og vil helst være med på alt som skjer, ikke bare stå på sidelinjen.

Hjemme følger Norwich terrieren ofte folkene sine fra rom til rom, alltid interessert i hva som foregår. Mange eiere beskriver dem som «skygger med gjørmete labber». De elsker å krølle seg sammen i sofaen etter en god tur eller lekestund, og selv om de absolutt er aktive, er energinivået som regel håndterbart så lenge de får nok mosjon og mental stimulering. Innendørs kan de være relativt rolige, men de slår over i full «vakthundmodus» idet det ringer på døren eller en ekorn våger seg over hagen.

Med barn er Norwich terrier som oftest kjærlig og leken, særlig hvis de har vokst opp sammen. Den solide kroppen og trygge naturen gjør dem ofte mer tolerante for støy og hektisk familieliv enn enkelte små selskapsraser. Men de er fortsatt små hunder og skal behandles med respekt. Små barn må lære å håndtere dem forsiktig, og samvær bør alltid være under tilsyn for å unngå uhell som hardhendt grabbing eller at noen faller over hunden. Når de behandles pent, blir mange Norwich flotte barndomskamerater som gjerne er med på lek og elsker å være en del av familiens rutiner.

Overfor andre hunder kan Norwich terrier være sosiale hvis de introduseres riktig og sosialiseres godt fra valpestadiet. De er terriere, så de trekker seg ikke nødvendigvis tilbake hvis de blir utfordret, men de fleste er ikke naturlig stridige. Forsiktighet rundt mye større og veldig bråkete hunder er fornuftig for å unngå skader. Overfor katter og smådyr kan den sterke jaktlysten være en utfordring. Noen Norwich lever fredelig med en huskatt de har vokst opp sammen med, men ville dyr og små kjæledyr som hamster eller kanin vil lett trigge jaktinstinktet.

Typiske utfordringer henger ofte sammen med denne terrierarven. Norwich terrier liker å varsle når det kommer besøk eller de hører interessante lyder, noe som gjør dem til gode små vakthunder, men som kan skape nabokonflikter hvis det ikke styres tidlig. De kan grave i hagen på jakt etter innbilte byttedyr, og nysgjerrigheten kan friste dem til å følge en spennende lukt under et gjerde. Et godt inngjerdet område og tilsyn i hagen er derfor viktig. Separasjonsangst kan oppstå hos hunder som blir forlatt alene i mange timer, siden de trives best med nær kontakt. En Norwich terrier er lykkeligst når den får dele hverdagen tett med sine mennesker, ikke når den behandles som en pynteting.  


## Trening og mosjon

Norwich terrier er intelligente og lærevillige, men har også en dose terrier-selvstendighet. Vellykket trening kombinerer som regel tålmodighet, konsekvens og en god porsjon humor. De responderer svært godt på positiv forsterkning med bruk av godbiter, leker og ros som belønning. Harde korrigeringer eller «tung hånd» kan skade tilliten og gjøre dem sta eller usikre fremfor samarbeidsvillige.

Grunnleggende lydighetstrening bør starte tidlig, helst fra den dagen valpen flytter inn. Korte, varierte økter fungerer best, siden Norwich fort kan miste interessen hvis øvelsene blir for ensformige. Enkle signaler som «sitt», «dekk», «kom» og «la være» er viktige, og en sikker innkalling er helt sentral. På grunn av jaktinstinktet mot smådyr er nettopp innkalling en av de mest verdifulle ferdighetene du kan lære hunden. Mange eiere har god nytte av en langline ute i læringsfasen – da får hunden litt frihet, samtidig som alle er trygge.

Mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon. Norwich terrier liker å løse oppgaver, så lek og trening som får dem til å bruke hodet er svært tilfredsstillende. De trives ofte godt med:

- Klikkertrening av triks og morsomme øvelser  
- Nesesøk, for eksempel å lete etter gjemte godbiter eller leker  
- Interaktive aktivitetsleker og slow feeder-skåler  
- Nybegynnernivå i agility eller rallylydighet  

Formelle hundesporter er ikke noe krav, men kan være en flott kanal for en energisk Norwich og en fin måte å styrke båndet mellom hund og eier på.

Når det gjelder mosjon, er Norwich terrier mer aktiv enn størrelsen tilsier. De fleste voksne trenger rundt én til halvannen time daglig aktivitet fordelt på turer, lek og fri utforskning. En typisk dag kan inneholde en rask morgentur, litt lek eller treningsøvelser på ettermiddagen, og en kortere kveldstur. De liker ofte å løpe løs i sikre, inngjerdede områder. Mange Norwich elsker å hente ball og leke drakamp, og noen liker å vasse eller svømme i trygt vann når de er forsiktig introdusert for det.

Unge valper skal ikke overtrenes, siden skjelett og ledd fortsatt er i utvikling. Korte, hyppige turer og rolig lek er bedre enn lange fjellturer. Etter hvert som hunden blir voksen kan lengde og intensitet gradvis økes. Voksne Norwich terriere liker ofte lengre skog– og markaturer og kan holde imponerende godt følge, men det er lurt å bygge opp formen gradvis og være ekstra oppmerksom i sterk varme, da små, kompakte kropper kan bli overopphetet raskere enn større og mer langlemmede raser.

Fordi de er kloke og til tider litt vel selvsikre, vil Norwich terrier utnytte utydelige regler. Klare grenser og faste rutiner hjelper dem å forstå hva som gjelder. Bestem for eksempel tidlig om hunden får være i sofaen eller i sengen – og hold fast ved det. Mange eiere har god nytte av burtrening for å styre hvileperioder og skape et trygt fristed, spesielt i valpetiden. Når treningen er morsom, variert og rettferdig, blir Norwich terrieren som regel en glad og ivrig partner som elsker å vise hva den kan.  


## Helse

Norwich terrier regnes generelt som en robust og sunn rase, særlig sammenlignet med enkelte større eller mer ekstremt bygde raser. Den moderate kroppsbygningen, naturlige halen og funksjonelle anatomien bevarer mye av sunnheten man forventer av en arbeidsterrier. Mange Norwich blir godt opp i tenårene, og 12–14 år er vanlig med god omsorg, sunt fôr og fornuftig mosjon.

Som alle raser har Norwich terrier noen helseproblemer som forekommer oftere enn i hundebestanden generelt. Ansvarlige oppdrettere jobber for å redusere risikoen gjennom helsetesting, nøye kombinasjonsvalg og tett oppfølging av linjene sine.

Noen tilstander som er kjent i rasen:

- Pustevansker som øvre luftveisproblemer og en tilstand kjent som Norwich Terrier Upper Airway Syndrome, som hos rammede hunder kan gi støyende pust, brekninger eller dårligere utholdenhet  
- Øyelidelser, inkludert katarakt (grå stær) og andre arvelige øyesykdommer  
- Patellaluksasjon, der kneskålen hopper ut av ledd og kan gi halthet eller en særegen «trippende» gange  
- Hofteleddsdysplasi, mindre vanlig i denne lille rasen enn hos store hunder, men likevel overvåket i flere land  
- Tannproblemer, som hos mange små raser, inkludert tannstein og tidvis trang tannstilling  

Anbefalinger for helsetesting kan variere mellom land og kennelklubber, men kan omfatte øyelysning, patellasjekk og i noen regioner vurdering av luftveier og hofterøntgen. Valpekjøpere bør føle seg trygge på å spørre oppdrettere hvilke tester de gjør og hvordan de bruker resultatene i avlsplanleggingen. En seriøs oppdretter er åpen om både styrker og svakheter i linjene og forklarer hvordan de jobber for å forbedre helse og temperament i framtidige generasjoner.

Rutinemessig veterinæroppfølging har stor betydning for å holde en Norwich terrier frisk. Regelmessige helsesjekker, vaksinasjoner eller titer-testing etter lokale retningslinjer, samt forebygging mot lopper, flått og innvollsorm er viktig. Forebyggende tannpleie er spesielt verdifullt. Å pusse tennene flere ganger i uken med hundetannkrem kan kraftig redusere risikoen for tannkjøttsykdom, som igjen påvirker den generelle helsen, inkludert hjerte og nyrer.

Vektkontroll fortjener ekstra oppmerksomhet. Fordi Norwich terrier er liten og kompakt, utgjør bare én ekstra kilo en stor andel av kroppsvekten. Overvekt kan belaste ledd, forverre pustevansker og redusere energinivået. Et godt, balansert fôr tilpasset alder, aktivitetsnivå og eventuelle særskilte behov, kombinert med porsjonskontroll og regelmessig mosjon, hjelper hunden å holde ideell kroppsform.

Eiere bør være oppmerksomme på tidlige tegn på mulige helseproblemer, som endret pustelyd, dårligere utholdenhet, vedvarende hoste, uklarheter i øynene, endret bevegelsesmønster eller motvilje mot å hoppe. Tidlig veterinærundersøkelse gir som oftest bedre prognose. Med gjennomtenkt avl og oppmerksom livslang oppfølging får de fleste Norwich terriere mange år som aktive, hengivne familievenner.  


## Historie og opprinnelse

Norwich terrier stammer fra det historiske grevskapet Norfolk i Øst-England, et område kjent for gårder, staller og travle markedssentre. Rasen utviklet seg på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet som en liten, smidig arbeidsterrier med hovedoppgave å holde rotter og annet skadedyr nede. Bønder, stallkarer og hestefolk satte pris på en hund som kunne komme inn på trange steder, hadde mot til å møte sta skadedyr og likevel var vennlig og håndterlig rundt mennesker og andre hunder.

Den tidlige Norwich-typen oppsto trolig ved å krysse forskjellige små terriere som var vanlige i området på den tiden, blant annet røde og hvetefargede arbeidsterriere som hadde likhetstrekk med dagens cairn og irsk terrier. Disse små hundene ble lokalt av og til kalt «Cantab»-terriere, særlig rundt Cambridge, der de ble populære blant studenter som holdt dem både som selskap og som rottejegere på hybler og i staller.

Opprinnelig ble både stående (prick) og hengende (drop) ører regnet som samme rase. Etter hvert begynte entusiastene å fokusere mer nøye på type og standard. I 1932 ble rasen offisielt anerkjent under navnet Norwich terrier, oppkalt etter byen Norwich. I mange år ble begge ørevariantene registrert sammen. Med tiden ble forskjellene i utseende og avl tydeligere, og det kom et formelt skille. På 1960-tallet anerkjente kennelklubber i flere land hundene med stående ører som Norwich terrier, mens de med hengende ører ble godkjent som en egen, men nært beslektet rase: Norfolk terrier.

Til tross for den beskjedne størrelsen beholdt Norwich terrier sitt arbeidspreg. De ble brukt ikke bare i gårder og staller, men også av og til til å støte rev ut av hi, selv om de aldri var store nok til å ta slikt bytte direkte. Mot, utholdenhet og kompakt bygning gjorde dem verdifulle der skadedyr var et problem.

Etter hvert som 1900-tallet skred frem og behovet for profesjonelle rottehunder avtok, gikk Norwich terrier gradvis over til å bli selskapshund og utstillingshund. Den glade væremåten, den hendige størrelsen og den lettstelte pelsen bidro til å gi rasen tilhengere i Storbritannia, Skandinavia og Nord-Amerika, og senere i resten av verden. Raseklubber ble dannet for å beskytte og fremme Norwich terrier, med fokus på å bevare sunn bygning, stabilt temperament og den harde, værbestandige pelsen som vitner om rasens arbeidende fortid.

I dag brukes Norwich terrier sjelden som profesjonell rottejeger, men instinktene er der fortsatt. Mange liker gruvesport/earthdog-aktiviteter, spor- og søksleker og andre øvelser som etterligner det opprinnelige arbeidet. Framfor alt er de høyt verdsatt som livlige, kjærlige familiehunder som bringer et snev av gammeldags gårdsliv inn i moderne hjem. Historien som praktisk, hardtarbeidende terrier preger fortsatt rasens karakter og gjør Norwich terrier til en liten hund med ekte substans og stor viljestyrke.  


## Å leve med rasen

Å ta en Norwich terrier inn i hjemmet innebærer å forplikte seg til en engasjert, energisk følgesvenn som vil være fullt ut delaktig i hverdagen. Dette er ikke en rase som trives med å være alene hjemme gjennom lange arbeidsdager uten selskap eller stimulering. De kan passe inn i mange typer husholdninger, fra aleneboere i leilighet til aktive familier i hus med hage, så lenge de får dekket sine behov for sosial kontakt og fysisk/mental aktivitet.

Når det gjelder plass, tilpasser Norwich terrier seg godt til mindre boliger, forutsatt at de får nok utetid og hjernetrim. En sikkert inngjerdet hage er ideell, men ikke en absolutt nødvendighet hvis du kan tilby flere gode turer hver dag. På grunn av jaktinstinktene er et trygt uteområde viktig. Glipper under gjerder, løse plank eller lette rømningsveier kan friste en nysgjerrig Norwich. Mange eiere velger solide gjerder fremfor lave pyntestakitt, og noen har tilsyn med all hagetid for å hindre graving eller småekspedisjoner.

Den daglige rutinen med en Norwich terrier består ofte av en blanding av turer, lek og hvile. De setter pris på struktur. Morgen- og kveldsturer omtrent til samme tid hver dag, faste måltider og konsekvente regler gir trygghet. De trives spesielt når de får være med på familiens aktiviteter, som bilturer, besøk på hundevennlige kafeer eller å være med og se på fotballkamp i parken. Jo mer de inkluderes, desto lykkeligere pleier de å være.

Økonomisk innebærer det å eie en Norwich terrier omtrent de samme kostnadene som for andre små rasehunder. Startkostnadene omfatter kjøpesum, vaksiner, ID-merking, eventuell kastrering/sterilisering, bur eller seng, matskåler, stelleutstyr, sele eller halsbånd, kobbel, leker og eventuelt forsikring. Løpende årlige kostnader omfatter vanligvis:

- Kvalitetsfôr  
- Rutinemessig veterinæroppfølging og vaksiner  
- Forebygging mot parasitter  
- Pelsstell, spesielt hvis du bruker profesjonell trimmer til stripping  
- Dyreforsikring eller egen buffer for uforutsette veterinærutgifter  

Pelsstellkostnader varierer med om du lærer deg å strippe selv eller går regelmessig til trimmer. Mange velger en kombinasjon, med enkelt vedlikehold hjemme og noen profesjonelle timer i året.

Nyttig utstyr for en Norwich terrier inkluderer en godt tilpasset sele til turbruk, siden små hunder lett kan belaste nakken hvis de trekker i halsbånd. Et bur eller en rolig «huleplass» hjelper til med renslighetstrening og gir et trygt tilfluktssted. Fordi de liker å tygge og leke, er det lurt med ulike holdbare leker: tyggeleker, små baller som trygt får plass i munnen, og myke leker til innendørslek. Aktivitetsleker eller godbitdispensere er svært gode for å holde det kvikke hodet i arbeid, spesielt når du selv er opptatt.

Nye eiere bør være forberedt på å bruke tid på tidlig sosialisering. Å introdusere valpen for mange ulike mennesker, vennlige hunder, lyder og miljøer på en positiv måte bidrar til å forme en trygg voksen Norwich terrier. Valpekurs med erfarne instruktører kan være til stor hjelp. Tydelige grenser og rolig, konsekvent ledelse bidrar til å forebygge vanlige atferdsproblemer som overdreven barking eller ressursforsvar over leker.

Å leve med en Norwich terrier gir rikelig tilbake for den innsatsen. Du får en lojal, livlig liten hund som som regel er klar for tur, lek eller å ligge ved siden av deg i sofaen. Størrelsen gjør dem lette å ta med på reise, og den robuste mentaliteten gjør at de ofte er gode til å tilpasse seg nye steder. Med god planlegging og en realistisk forståelse av hvor mye tid og energi som kreves, vil en Norwich terrier passe godt inn i mange moderne livsstiler og tilføre hverdagene selskap, entusiasme og en god porsjon terrier-ånd.

Norwich terrier

Norwich Terrier Club of Great Britain

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Den Norske Kenneklub (Norwegian Kennel Club)

Norwich terrier er en liten, robust og selvsikker terrier med stående ører, et reveaktig, våkent uttrykk og en stri, værbestandig pels. Den ble opprinnelig avlet som gårdshund for å fange rotter, og er fortsatt en livlig og nysgjerrig jeger som trenger jevnlig mosjon, mental stimulering og moderat pelsstell, og den blir som regel forholdsvis gammel.

Fila brasileiro vs Norwich terrier

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser