## Kjappe fakta

- Kraftig brasiliansk mastiff utviklet som vokterhund og storviltjeger, kjent for en svært sterk beskyttelsesinstinkt  
- Naturlig reservert og mistenksom overfor fremmede, men dypt hengiven og lojal mot egen familie  
- Imponerende størrelse og løs, tung hud som gir Fila brasileiro sitt karakteristiske, lett “rynkte” utseende  
- Ikke en rase for førstegangs­eiere – den krever trygg føring, nøye sosialisering og ansvarlig håndtering  
- Rolig og overraskende mild i hjemmet, men trenger plass, struktur og tydelige regler for å trives  

## Utseende og pels

Fila brasileiro er en stor, kraftig bygget molosserhund som er umulig å overse. Dette er en massiv hund, men ikke bare tung. Rasen kombinerer tyngde med smidighet og en katteaktig bevegelighet som ofte overrasker folk som forventer en treg, doven mastiff.

Hanner er vanligvis rundt 65–75 centimeter høye ved manken, med tisper bare noe mindre. Vekten varierer med linje og hold, men mange voksne hanner veier godt over 50 kilo. Kroppen er lengre enn den er høy, noe som gir Filaen en rektangulær silhuett sett fra siden. Beinstammen er kraftig og brystet dypt, med sterk rygg og brede, muskuløse bakpart som gir et imponerende fraspark i bevegelse.

Et av de mest iøynefallende trekkene er den løse huden. Den er tykk og rikelig over hals og kropp, og danner en tydelig hakelapp under strupen. Rynker på hode og hals kommer godt frem når hunden er oppmerksom eller senker hodet. Selve hodet er stort og tungt, med bred skalle, markert snute og et alvorlig, nesten melankolsk uttrykk som kler rasens verdige vesen. Ørene er store, hengende og ligger tett inntil kinnene, noe som forsterker det mastiffaktige inntrykket.

Pelsen hos Fila brasileiro er kort, tett og glatt å ta på. Den ligger tett inntil kroppen og gir grunnleggende beskyttelse uten å kreve avansert stell. Godkjente farger omfatter:

- Fawn (gulbrun) i ulike nyanser fra lys til mørk  
- Tigret i forskjellige intensiteter, ofte med tydelig tigerstripet effekt  
- Sort, avhengig av hvilket register hunden er registrert i  

Noen registre tillater en liten hvit flekk på bryst, poter eller haletipp, men store hvite partier eller flekkete (piebald) mønster er som regel uønsket. Mange Filaer har en tydelig sort maske som markerer snute og øyne og gir hunden et alvorlig og våkent uttrykk.

Pelsstellet er enkelt, men bør ikke overses. Ukentlig børsting med en gummihanske eller en myk børste fjerner løs pels og holder huden sunn. I røyteperioder vil hyppigere børsting redusere mengden hår på møbler og klær betydelig. Rutinemessig stell bør også omfatte:

- Regelmessig sjekk og skånsom rensing av ørene, siden tunge, hengende ører lett holder på fukt  
- Kloklipp hver tredje–fjerde uke, spesielt på hunder som hovedsakelig går på mykt underlag  
- Av og til et bad når hunden blir skitten eller får tydelig “hundelukt”  

På grunn av løs hud og tung kropp er det viktig å holde Fila brasileiro slank og godt muskulert. Overvekt belaster leddene og kan gi ubehag, så kontroll av kropps­tilstand er like viktig for utseendet som selve pelsstellet. Med grunnleggende vedlikehold og god ernæring beholder Filaen sitt edle, kraftfulle preg med overraskende lite daglig innsats.

## Temperament og personlighet

Temperamentet til Fila brasileiro er både rasens største styrke og dens største utfordring. Dette er en rase formet gjennom århundrer som vokterhund og storviltjeger, og disse røttene er tydelig synlige i dagens Filaer. Alle som vurderer rasen må forstå at Filaen ikke er ment å oppføre seg som en sosial retriever eller en bekymringsløs selskapshund i miniatyr.

Hjemme, sammen med mennesker den kjenner og stoler på, beskrives Filaen ofte som dypt hengiven, rolig og overraskende mild. Mange eiere sammenligner rasen med en svært stor skygge som følger sin favorittperson fra rom til rom. Filaen knytter sterke bånd til familien sin og kan være spesielt knyttet til én hovedfører. Med riktig oppvekst er den ofte tålmodig og tolerant overfor respektfulle barn, men tett tilsyn er alltid nødvendig på grunn av hundens rene størrelse og styrke. Selv et vennlig dult fra en glad Fila kan velte et lite barn.

Den andre siden av Filaens natur viser seg når fremmede kommer. Tradisjonelt rasetemperament innebærer en sterk, medfødt skepsis til ukjente mennesker. En typisk Fila vil ikke ønske kos fra besøkende og liker sjelden å hilse på fremmede på gaten. I stedet holder den seg reservert, årvåken og klar til å handle hvis den oppfatter en trussel. Dette beskyttelsesinstinktet er kraftig og i stor grad instinktivt, og ansvaret hviler derfor tungt på eieren. Tydelige regler, nøye introduksjoner og konsekvent lederskap er helt avgjørende.

Atferd overfor andre hunder kan variere. Noen Filaer lever fredelig sammen med hunder av motsatt kjønn, særlig hvis de har vokst opp sammen. Andre kan være intolerante, spesielt overfor hunder av samme kjønn eller pågående, ukjente hunder. Dette er ikke en “hund-parken”-rase. Selv en veltrent og stabil Fila trives ofte best med rolige, kontrollerte møter og en forutsigbar krets av dyrevenner. Filaer kan noen ganger leve med katter eller andre smådyr hvis de er oppvokst sammen med dem, men jakthistorikken gjør at tilsyn alltid er viktig, og ikke alle individer vil være trygge med små kjæledyr.

Vanlige utfordringer for nye eiere omfatter:

- Å håndtere hundens reaksjoner på ukjente mennesker  
- Å balansere behovet for tidlig sosialisering med behovet for å unngå overveldende eller truende situasjoner  
- Å akseptere at dette er en vokterrase som sannsynligvis aldri vil oppføre seg som en ubekymret, alle-vennlig hund  

Til tross for disse utfordringene setter mange erfarne eiere enorm pris på Fila brasileiro for dens lojalitet, trygghet i kjente omgivelser og sterke pliktfølelse overfor familien. Når rasen velges med omhu og håndteres ansvarlig, kan den være en enestående vokter og hengiven følgesvenn i rette hender.

## Trening og mosjon

Trening av en Fila brasileiro krever tålmodighet, konsekvens og en rolig, trygg fremtoning. Dette er en kraftig arbeidshund med selvstendig tankesett og naturlig ansvarsfølelse. Filaer er intelligente, men ikke typiske “please”-hunder. De responderer på mennesker de respekterer og stoler på, ikke på hardhendt behandling eller uforutsigbar ledelse.

Positiv forsterkning fungerer svært godt. Det innebærer å belønne ønsket atferd med godbiter, ros, leker eller tilgang til ting hunden liker. Tunge korreksjoner, roping eller fysisk avstraffelse kan lett skade relasjonen og kan trigge forsvarsreaksjoner hos en rase som allerede er følsom for trusler. Fokuser heller på klare rammer, enkle kommandoer og faste rutiner. En Fila som forstår reglene og opplever eieren som en pålitelig leder, vil som regel samarbeide villig.

Tidlig trening bør særlig vektlegge:

- Å gå pent i bånd, også med moderate forstyrrelser rundt  
- Sikker innkalling innenfor trygge, inngjerdede områder  
- Sitt, dekk, bli og “la være”-kommandoer med god pålitelighet  
- Rolig adferd når gjester kommer, styrt med bånd, grinder og “plass”-trening  

Sosialisering er viktig, men må gjøres gjennomtenkt. Målet er ikke at Filaen skal elske alle. I stedet ønsker man å gi valpen kontrollerte, positive erfaringer med ulike mennesker, dyr, underlag og miljøer. Korte, rolige turer der valpen kan observere verden på trygg avstand er langt mer verdifulle enn kaotiske hundeparker eller trange folkemengder der den unge Filaen føler seg presset eller truet. Eiere bør belønne rolig nysgjerrighet forsiktig og aldri tvinge frem kontakt med fremmede.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Fila brasileiro maratonløp, men den trenger jevnlig, meningsfull aktivitet. Daglige turer, lekeøkter og mental stimulering er essensielt. Som stor, voksende rase bør unge Filaer skånes for lange løpeturer og mye trappegåing som kan belaste umodne ledd. Som voksne liker mange:

- Rolige, men jevne turer eller fotturer i bånd  
- Spor- og søkeleker som utnytter den sterke luktesansen  
- Problemløsningsoppgaver, som å finne gjemte leker eller godbiter i hagen  
- Kontrollerte apport- eller drakamper, så lenge reglene er tydelige  

Løs aktivitet bør begrenses til godt inngjerdede områder. Dette er en beskyttende hund, og reaksjonen på en opplevd trussel kan være intens og svært rask. En god innkalling er viktig, men ingen innkalling er feilfri, så ansvarlig håndtering er avgjørende.

Mental trening er like viktig som fysisk aktivitet. Grunnleggende lydighet, nesearbeid og nye “oppgaver” i hjemmet kan holde Filaens hode i arbeid. Noen trives med strukturerte aktiviteter som spor eller lydighet tilpasset vokterraser, så lenge miljøet er kontrollert og tar hensyn til rasens reserverte natur.

En veltrent Fila brasileiro er til slutt rolig, lydhør overfor eieren og bevisst sin rolle. For å komme dit trengs tid, konsekvens og et seriøst treningsarbeid fra valp til voksen hund.

## Helse

Som mange store og gigantiske raser har Fila brasileiro noen spesielle helseutfordringer. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å bedre helsen generelt, men alle som vurderer rasen bør kjenne til hvilke problemer som kan forekomme, og hvilke forebyggende tiltak som faktisk har effekt.

En av de vanligste bekymringene er hofteleddsdysplasi, en arvelig tilstand der hofteleddet ikke utvikles korrekt. Dette kan over tid gi smerter, halthet og leddgikt. Albueleddsdysplasi er et annet leddproblem som kan ramme forbena. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyrene med offisielle hofte- og albuevurderinger, og bruker bare friske dyr i avl. Fremtidige eiere bør alltid be om å få se helse­resultater for begge foreldre.

Andre tilstander som kan forekomme hos Fila inkluderer:

- Magedreining (dilatasjon og volvulus, “bloat”), en potensielt livstruende tilstand der magesekken blåses opp og roterer. Dette ses oftere hos store, dyptbrystede raser. Å gi to–tre mindre måltider daglig, unngå hard mosjon rett etter fôring og lære seg tidlige tegn på magedreining er viktige tiltak.  
- Øyeproblemer som entropion og ektropion, der øyelokket ruller henholdsvis inn eller ut og irriterer øyet. Løs hud i ansiktet kan bidra til slike problemer hos enkelte individer.  
- Hudinfeksjoner i folder hvis huden ikke holdes ren og tørr. Regelmessig sjekk og rask behandling av “hot spots” eller utslett er nyttig.  
- Belastningsskader på skjelettet ved rask vekst, særlig hvis valper fôres for hardt eller får for intens mosjon for tidlig.  

Normal levealder for en Fila brasileiro ligger ofte rundt 9–11 år, men noen lever lenger med god omsorg og litt flaks. Som for de fleste store raser er leddhelse, vektkontroll og hjertehelse nøkkelfaktorer for livskvalitet. Å holde hunden slank og i god muskulær kondisjon kan redusere belastningen på skjelett og ledd betydelig.

Anbefalte helsetester for avlsdyr omfatter vanligvis:

- Offisiell hoftevurdering for hofteleddsdysplasi  
- Vurdering av albueledd for albueleddsdysplasi  
- Øyelysning hos veterinær­oftalmolog, særlig i linjer der øyeproblemer har forekommet  

Rutinemessig veterinæroppfølging er like viktig som genetiske tester. Regelmessige helsesjekker, vaksiner etter lokale anbefalinger, parasittkontroll og tannstell er alle med på å holde en Fila frisk. Mange Filaer har nytte av leddstøttende tilskudd, spesielt med økende alder, men slike tilskudd bør alltid diskuteres med veterinær.

Eiere bør også være realistiske når det gjelder kostnadene ved å holde en stor hund. Alt fra fôr til medisiner og kirurgi blir gjerne dyrere når pasienten veier over 50 kilo. Forsikring eller en fast spareordning kan gi ekstra trygghet.

Ved å velge en ansvarlig oppdretter, stille de riktige helse­spørsmålene og satse på jevnlig veterinær­oppfølging, kan kommende eiere øke sjansen betydelig for å få mange gode år sammen med en sunn Fila brasileiro.

## Historie og opprinnelse

Historien om Fila brasileiro begynner i Brasil, der den utviklet seg som en allsidig arbeidshund på plantasjer, gårder og store landeiendommer. Rasens forfedre var trolig europeiske mastiffer og blodhunder som portugisere og andre kolonister tok med til Sør-Amerika. Over tid ble disse hundene krysset og formet av lokale forhold, og resultatet ble en egen brasiliansk mastifftype som tålte både klimaet og det krevende arbeidet.

Historisk var Filaer altmulighunder for godseiere. De voktet eiendom, buskap og familie mot både mennesker og rovdyr. Motet og besluttsomheten gjorde dem også verdifulle til jakt på stort og farlig vilt som jaguar og villsvin. Rasen trengte en kombinasjon av egenskaper som ved første øyekast kan virke motstridende. Filaen måtte være:

- Fryktløs og villig til å konfrontere trusler  
- Sterk nok til å holde store dyr om nødvendig  
- Lojal og mild mot egen familie  

Denne bakgrunnen forklarer mye av dagens temperament. Den sterke skepsisen til fremmede som er typisk for rasen, henger direkte sammen med rollen som vokterhund. Mens andre gårdshunder kanskje nøyer seg med å varsle med bjeffing, var det forventet at Filaen skulle være et reelt hinder – og ved behov en direkte beskytter.

Gjennom 1800- og tidlig 1900‑tall ble Fila brasileiro godt etablert på brasilianske gårder og rancher. Etter hvert som urbanisering og endrede leveformer tok over, ble rasens rolle som tradisjonell gårdshund mindre. Samtidig begynte entusiaster å standardisere rasen og stille den ut på hundeshow. En formell rasestandard ble utarbeidet for å bevare både utseende og, ikke minst, den særegne arbeidsegenskapen.

I dag er Fila brasileiro anerkjent av flere nasjonale kennelklubber og internasjonale organisasjoner som plasserer den blant molosser- og vokterrasene. Utenfor Brasil er den fortsatt relativt sjelden, både på grunn av det krevende temperamentet og på grunn av lovreguleringer i enkelte land for kraftige vokterhunder. I flere land kan eierskap være regulert eller frarådet, så potensielle eiere må alltid sjekke lokale lover før de skaffer seg en Fila.

I moderne tid er rasens hovedoppgave først og fremst å være vokter av eiendom og familie. Noen Filaer arbeider fortsatt på landeiendommer og gårder, men mange lever som familiehunder hos eiere som verdsetter lojaliteten og alvoret. De kan dukke opp på utstillinger og rasesamlinger, men brukes sjelden i svært sosiale konkurransegrener, da det tradisjonelle temperamentet ikke passer med tett og hyppig kontakt med fremmede mennesker og ukjente hunder.

Kunnskap om rasens arbeidsbakgrunn gjør det lettere å forstå hvorfor Fila brasileiro oppfører seg som den gjør i dag. De samme egenskapene som en gang beskyttet avsidesliggende gårder og jaktfølger, finnes fortsatt i dagens rase. Dette er ikke bare en stor familiehund, men et levende stykke brasiliensk arbeidshundhistorie som krever respekt og gjennomtenkt forvaltning i vår tid.

## Å leve med rasen

Å leve med en Fila brasileiro er et valg som preger nesten alle sider av hverdagen. Dette er ikke en hund som kan behandles som en biinteresse eller en tilfeldig hobby. Før man tar en hjem, er det viktig å vurdere ærlig egen erfaring, livsstil og bomiljø.

Plass er en nøkkelfaktor. Selv om Filaer kan være overraskende rolige inne, er de store og tunge og trenger rom til å bevege seg komfortabelt. Et hus med sikkert inngjerdet hage er som regel langt bedre egnet enn en liten leilighet. Gjerdet må være solid og høyt nok til å holde en bestemt og smidig vokter inne. Filaer er territoriale og vil patruljere grensene sine, så gode naboforhold og tydelige grenser er viktig.

Familieliv med en Fila kan være svært givende. Overfor sine egne er mange kjærlige og milde, ofte liggende under bordet eller hvilende ved eierens føtter. De foretrekker som oftest et stabilt, forutsigbart hjem fremfor et hus med konstant tilstrømming av gjester. Barn må lære å respektere hundens størrelse og personlige rom, og samvær må alltid overvåkes. På grunn av Filaens beskyttelsesinstinkt bør situasjoner der ukjente barn løper, skriker eller herjer rundt hunden, unngås eller håndteres med ekstrem varsomhet – hunden kan feiltolke slik atferd.

Daglig stell innebærer:

- Kvalitetsfôr, med høyere kostnad enn for mindre raser på grunn av størrelsen  
- Regelmessig pelsstell, som går raskt men er viktig for hud og pels  
- Gjennomtenkte mosjonsrutiner som kombinerer moderat fysisk aktivitet med mental stimulering  
- Kontinuerlig trening og bevisst håndtering for å sikre at hunden forblir styrbar og lydhør  

Årlige kostnader vil variere med hvor man bor, men det er lurt å budsjettere med høyere utgifter enn gjennomsnittet. Fôr, veterinær­regninger, doseberegning av medisiner og forsikring øker alle med kroppsvekt. Store hunder trenger også mer robust utstyr. Vanlig grunnutrustning omfatter:

- Solid, godt tilpasset halsbånd og sikkert sele for kontrollert turbruk  
- Kraftig kobbel, gjerne kortere for god kontroll i offentligheten  
- Stor, støttende seng som avlaster ledd og gir plass til å strekke seg ut  
- Tunge, stabile fôr- og vannskåler som ikke lett velter eller sklir  
- Trygge tyggeleker i størrelse og styrke tilpasset kraftige kjever  

På grunn av rasens vokterinstinkt må besøk håndteres med omtanke. Mange Fila-eiere bruker grind, bur eller eget rom når ukjente kommer på besøk. Å lære hunden en pålitelig “plass”-kommando og belønne ro bak en fysisk barriere kan gjøre hverdagen mye enklere. Eiere bør også være innstilt på at enkelte aktiviteter – som avslappede kafébesøk eller åpne hundeparker – rett og slett ikke vil passe denne rasen.

Tidsbruk er en annen faktor. En Fila som overlates mye til seg selv uten mental eller fysisk stimulering, kan bli stresset eller frustrert. Selv om de kan venne seg til å være alene moderate perioder dersom det trenes inn gradvis og de har et trygt sted å være, er de i bunn og grunn familiehunder som helst vil være nær sine mennesker.

For erfarne hundeeiere som virkelig forstår vokterraser og er villige til å investere i riktig trening, sosial styring og helsemessig oppfølging, kan Fila brasileiro være en helt ekstraordinær følgesvenn. Den gir en dybde av lojalitet og hengivenhet mange opplever som unik. For førstegangseiere eller familier som ønsker en lettvint, sosial hund som passer inn “overalt”, vil en annen rase derimot som oftest være et mer harmonisk og passende valg.

Fila brasileiro

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Norwegian Kennel Club

Stor brasiliansk mastiff avlet for vakthold og storviltjakt. En massiv, men smidig hund med løs hud og kort pels. Dypt lojal og mild mot familien, men skeptisk til fremmede. Trenger erfaren og trygg fører, grundig sosialisering, god plass og jevn, strukturert trening.

## Kjappe fakta

- Vennlig retrieverrase kjent for sitt stabile, menneskeorienterte gemytt  
- Middels stor til stor hund med kraftig, atletisk bygning og svært gode svømmeegenskaper  
- Intelligent, samarbeidsvillig og som regel svært matmotivert, noe som gjør trening enklere  
- Allsidig brukshund brukt til assistansearbeid, jakt, søk og som høyt verdsatt familiehund  
- Kort, tett, vannavstøtende pels som røyter hele året og finnes i gult, svart eller lever / sjokolade  

## Utseende og pels

Labrador retriever er en middels stor til stor, kraftig bygget hund med bredt hode og milde, intelligente øyne. Hannhunder er ofte litt større og tyngre enn tisper, men begge kjønn skal fremstå balanserte og atletiske heller enn tunge. Voksne tisper er vanligvis ca. 54–57 cm høye ved manken, mens hannhunder ligger rundt 56–57 cm. Vekten ligger ofte mellom ca. 25 og 36 kg avhengig av kjønn, genetikk og hold.

En typisk Labrador har:

- Bred skalle med tydelig stopp og forholdsvis bred snute  
- Middels store, hengende ører som ligger tett inntil hodet  
- Dyp brystkasse og sterk, rett rygg  
- Kraftig benstamme, rette bein og runde, «katteaktige» poter  
- Den karakteristiske «otterhalen», tykk ved roten, gradvis avsmalnende og tett kledd med pels  

Halen er ikke bare et synlig kjennetegn. I vann fungerer den som et ror og bidrar til at Labradoren er en trygg og effektiv svømmer.

Pelsen er kort, tett og ligger inntil kroppen. Den har en myk, isolerende underull og en noe grovere dekkpels som støter vann og beskytter hunden mot kulde og røft terreng. Denne værbestandige pelsen er en av grunnene til at rasen har lykkes så godt som apporterende hund i nordlige klima.

Godkjente farger er:

- Svart  
- Gul, fra svært lys krem til mørkere rødrevnyanser  
- Lever / sjokolade i ulike brune toner  

Hvite tegninger er som regel begrenset til en liten flekk på brystet hvis de forekommer i det hele tatt.

Stell er som oftest enkelt. En ukentlig gjennomgang med gummistrigle eller en fast børste hjelper til med å fjerne løs pels og stimulere huden. I røyteperiodene vår og høst kan daglig børsting gjøre stor forskjell på mengden hår på møbler og klær. Bad er kun nødvendig når hunden er skitten eller lukter vondt. Velg en mild hundesjampo og sørg for å skylle godt, og tørk pelsen slik at underullen ikke forblir fuktig.

Vær spesielt oppmerksom på:

- Ører, som bør sjekkes og renses skånsomt jevnlig, særlig hos hunder som bader mye  
- Klør, som kan trenge å klippes hver tredje–fjerde uke hvis de ikke slites naturlig  
- Tenner, som har god nytte av regelmessig tannpuss og trygge tyggealternativer  

En velstelt pels skal kjennes tett og lett «fjærende» ut, aldri lang, bølgete eller åpen.

## Gemytt og personlighet

Labrador retriever er blitt en av verdens mest populære familiehunder med god grunn. På sitt beste er dette en vennlig, stabil og svært menneskefokusert rase. De fleste elsker å hilse på besøkende, trives midt i familiens aktiviteter og er aller lykkeligst når de får ta del i hverdagen sammen med menneskene sine.

Dette er en sosial rase som vanligvis:

- Går svært godt overens med barn når den er godt sosialisert og samhandling overvåkes  
- Liker andre hunder og ofte kan leve harmonisk med andre kjæledyr, spesielt ved tidlig introduksjon  
- Tilpasser seg ulike miljøer så lenge behovet for mosjon og selskap blir dekket  

Mange Labradore er milde og tålmodige med barn, og ofte overbærende med klønete klemmer og lek. Samtidig er de gjerne livlige og sterke i ung alder. En ung Labrador med logrende otterhale kan lett velte et lite barn uten å mene det. Det er viktig å lære både hund og barn hvordan de skal oppføre seg rundt hverandre.

Som tidligere apporterende arbeidshund har rasen ofte et sterkt behov for å bære og hente ting. De plukker gjerne opp leker, sko eller hva enn de finner. Noen kanaliserer dette over i tygging, særlig i unghundperioden. God ledelse, rikelig med egnede tyggeleker og mental stimulering er avgjørende.

Vanlige personlighetstrekk:

- Svært matmotivert, noe som er en stor fordel i trening, men kan gi vektproblemer hvis porsjoner ikke kontrolleres  
- Som regel trygg og selvsikker fremfor sky, selv om individer varierer  
- Ofte leken og «valpete» i flere år  
- Sterk tilknytning til familien og en tendens til å følge folk fra rom til rom  

Mulige utfordringer kan være:

- Overentusiasme og hopp på folk i hilsesituasjoner  
- Trekking i bånd hvis den ikke lærer å gå pent  
- Kjedsomhetsrelaterte problemer som graving, bjeffing eller tygging hvis den er alene for lenge  

Med tydelige, konsekvente rammer og jevnlig samvær blir de fleste Labradore pålitelige, hengivne følgesvenner som trives både med aktive turer og rolige kvelder hjemme.

<x-quote text="Labradorer vil bli med på alt, fra lange fotturer til å se på TV, og hvis du inkluderer dem i hverdagen gir de som regel sitt aller beste tilbake" from="Emma, Labrador retriever‑eier" />

## Trening og mosjon

Labrador retriever er en intelligent, arbeidsvillig rase som i rette hender er en fornøyelse å trene. Den naturlige lysten til å samarbeide og den sterke matmotivasjonen gjør rasen svært mottakelig for belønningsbasert trening. De trives med tydelig veiledning, mild håndtering og rikelig med positiv tilbakemelding.

Fordi mange Labradore modnes sent, er det viktig å være tålmodig. Mange forblir svært lekne og energiske til minst treårsalderen. Konsekvens er mer effektivt enn harde korrigeringer. Ha fokus på å:

- Belønne ro og selvkontroll  
- Lære inn en sikker innkalling fra tidlig alder  
- Øve på løs line‑gåing før hunden får full styrke  
- Introdusere grunnleggende kommandoer som sitt, dekk, bli og «la være» i korte, morsomme økter  

Mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon. Treningsleker, nesearbeid og aktiviseringsleker/puslespill passer rasen godt. Å bruke nese og apporteringsinstinkt kan gjøre dem behagelig slitne på en god måte.

Mosjonsbehovet varierer med alder og individuell energi, men de fleste friske voksne trenger minst én til to timer aktivitet daglig. Dette bør omfatte:

- Friske turer med mulighet til å småtrave fritt der det er trygt og lovlig  
- Muligheter til å løpe og leke løs i sikre områder  
- Apportleker som å hente ball eller dummy  
- Svømming, som mange Labradore elsker og som er skånsomt for leddene  

Valper og unghunder skal ikke overtrenes, spesielt ikke på harde underlag eller mange trapper, siden leddene fortsatt er i utvikling. Korte, hyppige turer, kontrollert lek og trygge sosialiseringserfaringer er bedre enn lange fjellturer det første året.

Strukturerte aktiviteter mange Labradore liker inkluderer:

- Lydighet og rallylydighet  
- Bruksarbeid, jaktprøver eller praktisk jakt  
- Agility, særlig for lettere, mer atletisk bygde individer  
- Søk og redning eller sporarbeid  
- Assistans- og terapihundarbeid for godt utvalgte, stabile hunder  

En understimulert Labrador har betydelig større risiko for å utvikle problematferd. Når behovet for bevegelse og mental jobb dekkes, slår de fleste seg fint til ro hjemme og er enkle å leve med.

## Helse

Labrador retriever er generelt en robust rase, men som alle raser har den visse helseutfordringer den er mer utsatt for. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen for arvelige sykdommer og for å bevare sunn bygning og godt gemytt.

Noen av de vanligste helseproblemene man snakker om i rasen er:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, som kan gi smerter og halthet  
- Visse øyesykdommer, som katarakt og progressiv retinal atrofi (PRA)  
- Exercise induced collapse (EIC) i enkelte linjer  
- Ulike hud- og øreproblemer, ofte knyttet til allergier eller fukt i ørene  
- Overvekt, som dessverre er svært vanlig og forverrer ledd- og hjerteproblemer  

Friske avlsdyr blir vanligvis undersøkt med:

- Røntgen av hofter og albuer vurdert etter offisielt system  
- Øyelysning hos veterinær øyespesialist med jevne mellomrom  
- DNA‑tester for relevante arvelige sykdommer der dette finnes og anbefales  

Hvis du vurderer valp, spør oppdretter hvilke tester de utfører og hvordan de velger avlsdyr. En seriøs oppdretter skal kunne forklare helseresultater på en tydelig og ærlig måte.

Vektkontroll er trolig den viktigste daglige helseutfordringen for mange familie‑Labradore. Rasen er ofte ekstremt matglad og legger lett på seg hvis fôrmengden ikke måles. For mange godbiter, matrester fra bordet eller et svært energirikt fôr kombinert med lite mosjon gir raskt ekstra kilo. Dette belaster ledd, øker risikoen for blant annet diabetes, hjertebelastning og dårligere livskvalitet.

Praktiske helsetips:

- Kjenn over ribbeina jevnlig og juster fôrmengden hvis laget av fett øker  
- Bestill årlige veterinærkontroller, inkludert vaksineoppdatering og sjekk av tenner  
- Hold ørene rene og tørre, spesielt etter bading  
- Innfør tannpuss tidlig og vurder tannsnacks som passer din hund  
- Legg gjerne til rette for sklisikre gulv hjemme, for å skåne ledd og forebygge skader  

Forventet levealder ligger ofte rundt 10–13 år. Godt avlede Labradore som holdes slanke, får tilstrekkelig mosjon og jevnlig veterinæroppfølging, kan ha et aktivt, godt liv langt opp i seniorårene.

<x-quote text="Å velge en oppdretter som prioriterer helsesjekker og stabile gemytt gir deg et mye bedre utgangspunkt, men langsiktig helse avhenger også av daglig stell, vektkontroll og riktig mosjon" from="Get a Pet‑redaksjonen" />

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har sine røtter på øya Newfoundland i Canada. Der brukte lokale fiskere middels store, korthårede vannhunder til å hjelpe med å dra inn garn, apportere fisk og bringe beskjeder mellom båter og land. Disse tidlige hundene ble ofte kalt St. John’s‑hunder eller mindre Newfoundlandshunder, og de ble verdsatt for styrke, svømmeegenskaper og samarbeidsvilje.

På 1800‑tallet la britiske sportsjegere som besøkte Newfoundland merke til disse dyktige arbeidshundene og tok noen med seg tilbake til Storbritannia. Der ble de videreutviklet som apportører for skutt vilt, særlig vannfugl. Oppdretterne valgte ut hunder med sterkt apporteringsinstinkt, mykt grep som ikke skadet viltet, og et temperament som kombinerte ro med stor arbeidslyst.

Etter hvert ble typen mer standardisert, og Labrador retriever vokste frem som en egen rase, adskilt fra andre retrievere. The Kennel Club i Storbritannia anerkjente rasen formelt tidlig på 1900‑tallet, og raseklubber begynte å finjustere både arbeidsegenskaper og eksteriør etter en skriftlig rasestandard.

Historisk ble Labradore først og fremst brukt som apporterende jakthunder. De fulgte jegere, ventet rolig i skjul og ble sendt ut for å hente skutte fugler både på land og i vann. Den tette, vannavstøtende pelsen og den kraftige halen gjorde dem spesielt egnet for kalde våtmarker og røffe forhold.

I dag er rasen fortsatt en høyt ansett brukshund i jakt og jaktprøver. Samtidig har den fått mange nye roller, blant annet som:

- Førerhund for personer med synsnedsettelser  
- Assistansehund ved ulike typer funksjonsnedsettelse  
- Redningshund på land og i vann  
- Søkshund for toll, politi og forsvar  
- Terapihund i skoler, sykehus og omsorgsinstitusjoner  

Til tross for dette brede bruksområdet har Labradoren også blitt en av de mest populære familiehundene. Kombinasjonen av solid arbeidsbakgrunn og vennlig, menneskekjær natur er kjernen i det som gjør rasen så spesiell.

## Å leve med rasen

Å dele hverdagen med en Labrador retriever er både givende og krevende. Dette er normalt ikke en lavenergisk sofahund. De fleste individer trenger reelt engasjement fra eierne sine når det gjelder tid, trening og aktivitet.

Dagligliv med en Labrador innebærer som regel:

- Regelmessige turer og løsslipp der det er trygt og tillatt  
- En form for mental aktivisering som trening, nesearbeid eller aktivitetsleker  
- Sosial kontakt og selskap store deler av dagen  
- Håndtering av entusiasmen, spesielt når gjester kommer eller noe spennende skjer  

Disse hundene trives best i hjem der noen er mye til stede, eller der man kan ordne med hundelufter eller hundebarnehage. Lange dager alene uten stimulering kan føre til frustrasjon og destruktiv atferd.

Nye eiere bør være forberedt på:

- En livlig valpetid med biting, munnbruk og stor interesse for alt spiselig  
- En energisk, tidvis sta unghundperiode der konsekvent trening er helt nødvendig  
- Behovet for å følge nøye med på vekten gjennom hele livet  

Omtrentlige årskostnader kan omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset alder, aktivitetsnivå og eventuelle helsemessige behov  
- Rutinemessig veterinærpleie som vaksiner, parasittbehandling og av og til blodprøver  
- Forsikringspremier, som kan gjøre uforutsette veterinærutgifter lettere å håndtere  
- Utskifting av utstyr, kursavgifter og eventuelt hundebarnehage eller luftertjenester  

Du kan se nærmere på muligheter for å dekke veterinærutgifter gjennom [dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) hvis du ønsker mer økonomisk forutsigbarhet.

Nyttig utstyr til en Labrador:

- Solid, justerbart halsbånd eller godt tilpasset sele  
- Sterkt bånd og eventuelt en lengre sporline til innkallingstrening  
- Mat- og vannskåler som er enkle å rengjøre  
- En komfortabel seng og eventuelt bur eller valpegrind for trygge hvilepauser  
- Trygge tyggeleker, apporteringsdummies og slitesterke baller  
- En god børste for kort dobbeltpels og gode håndklær til å tørke etter bading  

Leilighetsliv er mulig hvis mosjons- og aktivitetsbehov blir skikkelig dekket, men direkte tilgang til trygge uteområder gjør hverdagen enklere. En godt inngjerdet hage eller gårdsplass er ideelt, siden mange Labradore elsker å være ute, snuse, utforske og ta seg en lur i frisk luft.

Som takk for tiden og omsorgen du legger ned, vil en godt oppdratt Labrador som regel gi deg mange år med trofast selskap, ekte entusiasme for det du holder på med og en stødig tilstedeværelse som passer til mange livsfaser.

<x-quote text="Labradoren vår legger seg fornøyd ved pulten min etter en morgentur og litt trening, men hvis vi hopper over den mentale biten finner han fort på egne aktiviteter som å tømme skittentøyskurven" from="Jonas, hundeeier" />

Labrador retriever

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

Fila brasileiro vs Labrador retriever

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser