## Kjappe fakta

- Kraftig brasiliansk mastiff utviklet som vokterhund og storviltjeger, kjent for en svært sterk beskyttelsesinstinkt  
- Naturlig reservert og mistenksom overfor fremmede, men dypt hengiven og lojal mot egen familie  
- Imponerende størrelse og løs, tung hud som gir Fila brasileiro sitt karakteristiske, lett “rynkte” utseende  
- Ikke en rase for førstegangs­eiere – den krever trygg føring, nøye sosialisering og ansvarlig håndtering  
- Rolig og overraskende mild i hjemmet, men trenger plass, struktur og tydelige regler for å trives  

## Utseende og pels

Fila brasileiro er en stor, kraftig bygget molosserhund som er umulig å overse. Dette er en massiv hund, men ikke bare tung. Rasen kombinerer tyngde med smidighet og en katteaktig bevegelighet som ofte overrasker folk som forventer en treg, doven mastiff.

Hanner er vanligvis rundt 65–75 centimeter høye ved manken, med tisper bare noe mindre. Vekten varierer med linje og hold, men mange voksne hanner veier godt over 50 kilo. Kroppen er lengre enn den er høy, noe som gir Filaen en rektangulær silhuett sett fra siden. Beinstammen er kraftig og brystet dypt, med sterk rygg og brede, muskuløse bakpart som gir et imponerende fraspark i bevegelse.

Et av de mest iøynefallende trekkene er den løse huden. Den er tykk og rikelig over hals og kropp, og danner en tydelig hakelapp under strupen. Rynker på hode og hals kommer godt frem når hunden er oppmerksom eller senker hodet. Selve hodet er stort og tungt, med bred skalle, markert snute og et alvorlig, nesten melankolsk uttrykk som kler rasens verdige vesen. Ørene er store, hengende og ligger tett inntil kinnene, noe som forsterker det mastiffaktige inntrykket.

Pelsen hos Fila brasileiro er kort, tett og glatt å ta på. Den ligger tett inntil kroppen og gir grunnleggende beskyttelse uten å kreve avansert stell. Godkjente farger omfatter:

- Fawn (gulbrun) i ulike nyanser fra lys til mørk  
- Tigret i forskjellige intensiteter, ofte med tydelig tigerstripet effekt  
- Sort, avhengig av hvilket register hunden er registrert i  

Noen registre tillater en liten hvit flekk på bryst, poter eller haletipp, men store hvite partier eller flekkete (piebald) mønster er som regel uønsket. Mange Filaer har en tydelig sort maske som markerer snute og øyne og gir hunden et alvorlig og våkent uttrykk.

Pelsstellet er enkelt, men bør ikke overses. Ukentlig børsting med en gummihanske eller en myk børste fjerner løs pels og holder huden sunn. I røyteperioder vil hyppigere børsting redusere mengden hår på møbler og klær betydelig. Rutinemessig stell bør også omfatte:

- Regelmessig sjekk og skånsom rensing av ørene, siden tunge, hengende ører lett holder på fukt  
- Kloklipp hver tredje–fjerde uke, spesielt på hunder som hovedsakelig går på mykt underlag  
- Av og til et bad når hunden blir skitten eller får tydelig “hundelukt”  

På grunn av løs hud og tung kropp er det viktig å holde Fila brasileiro slank og godt muskulert. Overvekt belaster leddene og kan gi ubehag, så kontroll av kropps­tilstand er like viktig for utseendet som selve pelsstellet. Med grunnleggende vedlikehold og god ernæring beholder Filaen sitt edle, kraftfulle preg med overraskende lite daglig innsats.

## Temperament og personlighet

Temperamentet til Fila brasileiro er både rasens største styrke og dens største utfordring. Dette er en rase formet gjennom århundrer som vokterhund og storviltjeger, og disse røttene er tydelig synlige i dagens Filaer. Alle som vurderer rasen må forstå at Filaen ikke er ment å oppføre seg som en sosial retriever eller en bekymringsløs selskapshund i miniatyr.

Hjemme, sammen med mennesker den kjenner og stoler på, beskrives Filaen ofte som dypt hengiven, rolig og overraskende mild. Mange eiere sammenligner rasen med en svært stor skygge som følger sin favorittperson fra rom til rom. Filaen knytter sterke bånd til familien sin og kan være spesielt knyttet til én hovedfører. Med riktig oppvekst er den ofte tålmodig og tolerant overfor respektfulle barn, men tett tilsyn er alltid nødvendig på grunn av hundens rene størrelse og styrke. Selv et vennlig dult fra en glad Fila kan velte et lite barn.

Den andre siden av Filaens natur viser seg når fremmede kommer. Tradisjonelt rasetemperament innebærer en sterk, medfødt skepsis til ukjente mennesker. En typisk Fila vil ikke ønske kos fra besøkende og liker sjelden å hilse på fremmede på gaten. I stedet holder den seg reservert, årvåken og klar til å handle hvis den oppfatter en trussel. Dette beskyttelsesinstinktet er kraftig og i stor grad instinktivt, og ansvaret hviler derfor tungt på eieren. Tydelige regler, nøye introduksjoner og konsekvent lederskap er helt avgjørende.

Atferd overfor andre hunder kan variere. Noen Filaer lever fredelig sammen med hunder av motsatt kjønn, særlig hvis de har vokst opp sammen. Andre kan være intolerante, spesielt overfor hunder av samme kjønn eller pågående, ukjente hunder. Dette er ikke en “hund-parken”-rase. Selv en veltrent og stabil Fila trives ofte best med rolige, kontrollerte møter og en forutsigbar krets av dyrevenner. Filaer kan noen ganger leve med katter eller andre smådyr hvis de er oppvokst sammen med dem, men jakthistorikken gjør at tilsyn alltid er viktig, og ikke alle individer vil være trygge med små kjæledyr.

Vanlige utfordringer for nye eiere omfatter:

- Å håndtere hundens reaksjoner på ukjente mennesker  
- Å balansere behovet for tidlig sosialisering med behovet for å unngå overveldende eller truende situasjoner  
- Å akseptere at dette er en vokterrase som sannsynligvis aldri vil oppføre seg som en ubekymret, alle-vennlig hund  

Til tross for disse utfordringene setter mange erfarne eiere enorm pris på Fila brasileiro for dens lojalitet, trygghet i kjente omgivelser og sterke pliktfølelse overfor familien. Når rasen velges med omhu og håndteres ansvarlig, kan den være en enestående vokter og hengiven følgesvenn i rette hender.

## Trening og mosjon

Trening av en Fila brasileiro krever tålmodighet, konsekvens og en rolig, trygg fremtoning. Dette er en kraftig arbeidshund med selvstendig tankesett og naturlig ansvarsfølelse. Filaer er intelligente, men ikke typiske “please”-hunder. De responderer på mennesker de respekterer og stoler på, ikke på hardhendt behandling eller uforutsigbar ledelse.

Positiv forsterkning fungerer svært godt. Det innebærer å belønne ønsket atferd med godbiter, ros, leker eller tilgang til ting hunden liker. Tunge korreksjoner, roping eller fysisk avstraffelse kan lett skade relasjonen og kan trigge forsvarsreaksjoner hos en rase som allerede er følsom for trusler. Fokuser heller på klare rammer, enkle kommandoer og faste rutiner. En Fila som forstår reglene og opplever eieren som en pålitelig leder, vil som regel samarbeide villig.

Tidlig trening bør særlig vektlegge:

- Å gå pent i bånd, også med moderate forstyrrelser rundt  
- Sikker innkalling innenfor trygge, inngjerdede områder  
- Sitt, dekk, bli og “la være”-kommandoer med god pålitelighet  
- Rolig adferd når gjester kommer, styrt med bånd, grinder og “plass”-trening  

Sosialisering er viktig, men må gjøres gjennomtenkt. Målet er ikke at Filaen skal elske alle. I stedet ønsker man å gi valpen kontrollerte, positive erfaringer med ulike mennesker, dyr, underlag og miljøer. Korte, rolige turer der valpen kan observere verden på trygg avstand er langt mer verdifulle enn kaotiske hundeparker eller trange folkemengder der den unge Filaen føler seg presset eller truet. Eiere bør belønne rolig nysgjerrighet forsiktig og aldri tvinge frem kontakt med fremmede.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Fila brasileiro maratonløp, men den trenger jevnlig, meningsfull aktivitet. Daglige turer, lekeøkter og mental stimulering er essensielt. Som stor, voksende rase bør unge Filaer skånes for lange løpeturer og mye trappegåing som kan belaste umodne ledd. Som voksne liker mange:

- Rolige, men jevne turer eller fotturer i bånd  
- Spor- og søkeleker som utnytter den sterke luktesansen  
- Problemløsningsoppgaver, som å finne gjemte leker eller godbiter i hagen  
- Kontrollerte apport- eller drakamper, så lenge reglene er tydelige  

Løs aktivitet bør begrenses til godt inngjerdede områder. Dette er en beskyttende hund, og reaksjonen på en opplevd trussel kan være intens og svært rask. En god innkalling er viktig, men ingen innkalling er feilfri, så ansvarlig håndtering er avgjørende.

Mental trening er like viktig som fysisk aktivitet. Grunnleggende lydighet, nesearbeid og nye “oppgaver” i hjemmet kan holde Filaens hode i arbeid. Noen trives med strukturerte aktiviteter som spor eller lydighet tilpasset vokterraser, så lenge miljøet er kontrollert og tar hensyn til rasens reserverte natur.

En veltrent Fila brasileiro er til slutt rolig, lydhør overfor eieren og bevisst sin rolle. For å komme dit trengs tid, konsekvens og et seriøst treningsarbeid fra valp til voksen hund.

## Helse

Som mange store og gigantiske raser har Fila brasileiro noen spesielle helseutfordringer. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å bedre helsen generelt, men alle som vurderer rasen bør kjenne til hvilke problemer som kan forekomme, og hvilke forebyggende tiltak som faktisk har effekt.

En av de vanligste bekymringene er hofteleddsdysplasi, en arvelig tilstand der hofteleddet ikke utvikles korrekt. Dette kan over tid gi smerter, halthet og leddgikt. Albueleddsdysplasi er et annet leddproblem som kan ramme forbena. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyrene med offisielle hofte- og albuevurderinger, og bruker bare friske dyr i avl. Fremtidige eiere bør alltid be om å få se helse­resultater for begge foreldre.

Andre tilstander som kan forekomme hos Fila inkluderer:

- Magedreining (dilatasjon og volvulus, “bloat”), en potensielt livstruende tilstand der magesekken blåses opp og roterer. Dette ses oftere hos store, dyptbrystede raser. Å gi to–tre mindre måltider daglig, unngå hard mosjon rett etter fôring og lære seg tidlige tegn på magedreining er viktige tiltak.  
- Øyeproblemer som entropion og ektropion, der øyelokket ruller henholdsvis inn eller ut og irriterer øyet. Løs hud i ansiktet kan bidra til slike problemer hos enkelte individer.  
- Hudinfeksjoner i folder hvis huden ikke holdes ren og tørr. Regelmessig sjekk og rask behandling av “hot spots” eller utslett er nyttig.  
- Belastningsskader på skjelettet ved rask vekst, særlig hvis valper fôres for hardt eller får for intens mosjon for tidlig.  

Normal levealder for en Fila brasileiro ligger ofte rundt 9–11 år, men noen lever lenger med god omsorg og litt flaks. Som for de fleste store raser er leddhelse, vektkontroll og hjertehelse nøkkelfaktorer for livskvalitet. Å holde hunden slank og i god muskulær kondisjon kan redusere belastningen på skjelett og ledd betydelig.

Anbefalte helsetester for avlsdyr omfatter vanligvis:

- Offisiell hoftevurdering for hofteleddsdysplasi  
- Vurdering av albueledd for albueleddsdysplasi  
- Øyelysning hos veterinær­oftalmolog, særlig i linjer der øyeproblemer har forekommet  

Rutinemessig veterinæroppfølging er like viktig som genetiske tester. Regelmessige helsesjekker, vaksiner etter lokale anbefalinger, parasittkontroll og tannstell er alle med på å holde en Fila frisk. Mange Filaer har nytte av leddstøttende tilskudd, spesielt med økende alder, men slike tilskudd bør alltid diskuteres med veterinær.

Eiere bør også være realistiske når det gjelder kostnadene ved å holde en stor hund. Alt fra fôr til medisiner og kirurgi blir gjerne dyrere når pasienten veier over 50 kilo. Forsikring eller en fast spareordning kan gi ekstra trygghet.

Ved å velge en ansvarlig oppdretter, stille de riktige helse­spørsmålene og satse på jevnlig veterinær­oppfølging, kan kommende eiere øke sjansen betydelig for å få mange gode år sammen med en sunn Fila brasileiro.

## Historie og opprinnelse

Historien om Fila brasileiro begynner i Brasil, der den utviklet seg som en allsidig arbeidshund på plantasjer, gårder og store landeiendommer. Rasens forfedre var trolig europeiske mastiffer og blodhunder som portugisere og andre kolonister tok med til Sør-Amerika. Over tid ble disse hundene krysset og formet av lokale forhold, og resultatet ble en egen brasiliansk mastifftype som tålte både klimaet og det krevende arbeidet.

Historisk var Filaer altmulighunder for godseiere. De voktet eiendom, buskap og familie mot både mennesker og rovdyr. Motet og besluttsomheten gjorde dem også verdifulle til jakt på stort og farlig vilt som jaguar og villsvin. Rasen trengte en kombinasjon av egenskaper som ved første øyekast kan virke motstridende. Filaen måtte være:

- Fryktløs og villig til å konfrontere trusler  
- Sterk nok til å holde store dyr om nødvendig  
- Lojal og mild mot egen familie  

Denne bakgrunnen forklarer mye av dagens temperament. Den sterke skepsisen til fremmede som er typisk for rasen, henger direkte sammen med rollen som vokterhund. Mens andre gårdshunder kanskje nøyer seg med å varsle med bjeffing, var det forventet at Filaen skulle være et reelt hinder – og ved behov en direkte beskytter.

Gjennom 1800- og tidlig 1900‑tall ble Fila brasileiro godt etablert på brasilianske gårder og rancher. Etter hvert som urbanisering og endrede leveformer tok over, ble rasens rolle som tradisjonell gårdshund mindre. Samtidig begynte entusiaster å standardisere rasen og stille den ut på hundeshow. En formell rasestandard ble utarbeidet for å bevare både utseende og, ikke minst, den særegne arbeidsegenskapen.

I dag er Fila brasileiro anerkjent av flere nasjonale kennelklubber og internasjonale organisasjoner som plasserer den blant molosser- og vokterrasene. Utenfor Brasil er den fortsatt relativt sjelden, både på grunn av det krevende temperamentet og på grunn av lovreguleringer i enkelte land for kraftige vokterhunder. I flere land kan eierskap være regulert eller frarådet, så potensielle eiere må alltid sjekke lokale lover før de skaffer seg en Fila.

I moderne tid er rasens hovedoppgave først og fremst å være vokter av eiendom og familie. Noen Filaer arbeider fortsatt på landeiendommer og gårder, men mange lever som familiehunder hos eiere som verdsetter lojaliteten og alvoret. De kan dukke opp på utstillinger og rasesamlinger, men brukes sjelden i svært sosiale konkurransegrener, da det tradisjonelle temperamentet ikke passer med tett og hyppig kontakt med fremmede mennesker og ukjente hunder.

Kunnskap om rasens arbeidsbakgrunn gjør det lettere å forstå hvorfor Fila brasileiro oppfører seg som den gjør i dag. De samme egenskapene som en gang beskyttet avsidesliggende gårder og jaktfølger, finnes fortsatt i dagens rase. Dette er ikke bare en stor familiehund, men et levende stykke brasiliensk arbeidshundhistorie som krever respekt og gjennomtenkt forvaltning i vår tid.

## Å leve med rasen

Å leve med en Fila brasileiro er et valg som preger nesten alle sider av hverdagen. Dette er ikke en hund som kan behandles som en biinteresse eller en tilfeldig hobby. Før man tar en hjem, er det viktig å vurdere ærlig egen erfaring, livsstil og bomiljø.

Plass er en nøkkelfaktor. Selv om Filaer kan være overraskende rolige inne, er de store og tunge og trenger rom til å bevege seg komfortabelt. Et hus med sikkert inngjerdet hage er som regel langt bedre egnet enn en liten leilighet. Gjerdet må være solid og høyt nok til å holde en bestemt og smidig vokter inne. Filaer er territoriale og vil patruljere grensene sine, så gode naboforhold og tydelige grenser er viktig.

Familieliv med en Fila kan være svært givende. Overfor sine egne er mange kjærlige og milde, ofte liggende under bordet eller hvilende ved eierens føtter. De foretrekker som oftest et stabilt, forutsigbart hjem fremfor et hus med konstant tilstrømming av gjester. Barn må lære å respektere hundens størrelse og personlige rom, og samvær må alltid overvåkes. På grunn av Filaens beskyttelsesinstinkt bør situasjoner der ukjente barn løper, skriker eller herjer rundt hunden, unngås eller håndteres med ekstrem varsomhet – hunden kan feiltolke slik atferd.

Daglig stell innebærer:

- Kvalitetsfôr, med høyere kostnad enn for mindre raser på grunn av størrelsen  
- Regelmessig pelsstell, som går raskt men er viktig for hud og pels  
- Gjennomtenkte mosjonsrutiner som kombinerer moderat fysisk aktivitet med mental stimulering  
- Kontinuerlig trening og bevisst håndtering for å sikre at hunden forblir styrbar og lydhør  

Årlige kostnader vil variere med hvor man bor, men det er lurt å budsjettere med høyere utgifter enn gjennomsnittet. Fôr, veterinær­regninger, doseberegning av medisiner og forsikring øker alle med kroppsvekt. Store hunder trenger også mer robust utstyr. Vanlig grunnutrustning omfatter:

- Solid, godt tilpasset halsbånd og sikkert sele for kontrollert turbruk  
- Kraftig kobbel, gjerne kortere for god kontroll i offentligheten  
- Stor, støttende seng som avlaster ledd og gir plass til å strekke seg ut  
- Tunge, stabile fôr- og vannskåler som ikke lett velter eller sklir  
- Trygge tyggeleker i størrelse og styrke tilpasset kraftige kjever  

På grunn av rasens vokterinstinkt må besøk håndteres med omtanke. Mange Fila-eiere bruker grind, bur eller eget rom når ukjente kommer på besøk. Å lære hunden en pålitelig “plass”-kommando og belønne ro bak en fysisk barriere kan gjøre hverdagen mye enklere. Eiere bør også være innstilt på at enkelte aktiviteter – som avslappede kafébesøk eller åpne hundeparker – rett og slett ikke vil passe denne rasen.

Tidsbruk er en annen faktor. En Fila som overlates mye til seg selv uten mental eller fysisk stimulering, kan bli stresset eller frustrert. Selv om de kan venne seg til å være alene moderate perioder dersom det trenes inn gradvis og de har et trygt sted å være, er de i bunn og grunn familiehunder som helst vil være nær sine mennesker.

For erfarne hundeeiere som virkelig forstår vokterraser og er villige til å investere i riktig trening, sosial styring og helsemessig oppfølging, kan Fila brasileiro være en helt ekstraordinær følgesvenn. Den gir en dybde av lojalitet og hengivenhet mange opplever som unik. For førstegangseiere eller familier som ønsker en lettvint, sosial hund som passer inn “overalt”, vil en annen rase derimot som oftest være et mer harmonisk og passende valg.

Fila brasileiro

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Norwegian Kennel Club

Stor brasiliansk mastiff avlet for vakthold og storviltjakt. En massiv, men smidig hund med løs hud og kort pels. Dypt lojal og mild mot familien, men skeptisk til fremmede. Trenger erfaren og trygg fører, grundig sosialisering, god plass og jevn, strukturert trening.

## Kjappe fakta

- Sjarmerende selskapshund fra Brussel med et rampete «apefjes» og store, uttrykksfulle øyne  
- Finnes i både strihåret og glatthåret variant, i dype farger som rød, black and tan og svart  
- Svært knyttet til sine mennesker og ofte beskrevet som «små skygger» som følger deg overalt  
- Overraskende modig og årvåken til å være så liten, en oppmerksom liten varsler uten å virke truende  
- Følsom, intelligent og emosjonell av natur, trives best med mild trening og rikelig med kos  

## Utseende og pels

Griffon belge er en liten, solid selskapshund som ofte overrasker folk med hvor tung og kompakt den føles når man løfter den. Selv om den er liten, er den ingen skjør pyntehund. En voksen hund er vanligvis rundt 18–20 centimeter høy ved manken, med en kompakt, kvadratisk kropp som virker velbalansert, ikke spinkel. Du skal se en hund med god benstamme i forhold til størrelsen, en rett overlinje og en stolt, lett buet hals som gir den et våkent, nesten viktig uttrykk.

Hodet er rasens kjennemerke. Mange forelsker seg i Griffon belge nettopp på grunn av det menneskelignende, uttrykksfulle ansiktet. Hodet er forholdsvis stort i forhold til kroppen, med kort snute, bred panne og store, runde øyne som ser deg rett i ansiktet. Uttrykket skal være våkent, nysgjerrig og litt rampete. Ørene er små, høyt ansatte og bæres som regel halvt oppreist eller lett hengende. Snuten er kort, men ikke så ekstrem at den skal gi pusteproblemer hos en sunn, godt avlet hund.

I den større griffon-familien finnes det to pelstyper. Griffon belge har en hard, stri, ru pels. Den danner et tydelig skjegg, bart og buskete øyenbryn som gir ansiktet det karakteristiske «apefjeset». Pelsen på kroppen er tett og ganske hard å ta på, aldri silkeaktig eller ullen. I kontrast er Petit Brabançon glattpelset, selv om den er nært beslektet. Mange blander disse, så når du leter etter valp, er det lurt å være tydelig på at du vil ha den strihårede Griffon belge.

Godkjente farger hos Griffon belge er svart, black and tan og av og til svart med noe rødskjær. Dype, rike farger foretrekkes. I motsetning til enkelte andre toy-raser skal Griffon belge ikke friseres i overdrevne, «pene» frisyrer. Den naturlige silhuetten er en del av sjarmen.

Strihåret Griffon belge krever jevnlig pelsstell. For å bevare den grove strukturen blir pelsen tradisjonelt håndstrippet, det vil si at man napper ut døde hår for hånd eller med trimmingkniv i stedet for å klippe. Klipping er enklere, og mange familiehunder klippes, men over tid kan det gjøre pelsen mykere og fargen noe mattere. Hvis du vil bevare det mer tradisjonelle uttrykket, kan du:

- Børste grundig én til to ganger i uken med en kardebørste og metallkam  
- Få pelsen håndstrippet hver noen måneder hos en hundefrisør som kan strihårstyper (som terriere)  
- Forsiktig stelle håret rundt øynene og under halen for å holde hunden komfortabel og ren  

Glatthårede slektninger røyter mer jevnt og trenger som regel bare ukentlig børsting med en myk børste eller stellehanske, pluss et bad innimellom. For alle varianter gjelder at du bør sjekke ørene jevnlig, klippe klør hver tredje–fjerde uke, og følge ekstra godt med på håret rundt munnen, slik at det ikke samler matrester. En rask vask av «skjegget» etter måltider gjør hunden mer behagelig å leve med og reduserer eventuell lukt.

Selv om du ikke planlegger å stille ut hunden din, vil et fast stelleregime holde pelsen sunn og huden i god kondisjon. Hvis du begynner med pelsstell allerede mens hunden er valp, venner den seg til håndtering, og stellet blir en koselig stund og en fin måte å bygge relasjon på – i stedet for en kamp når hunden er voksen.

## Temperament og personlighet

Griffon belge er en av de rasene som lett overbeviser eierne om at den er mer menneske enn hund. Den er svært sosial, sterkt menneskeorientert og knytter ofte dype bånd til «sine» personer. Mange eiere beskriver den som følsom, nesten som et lite barn som «leser rommet» og reagerer på stemningen i huset. Er du trist, vil en Griffon belge som regel legge seg tett inntil deg, følge med på ansiktet ditt og prøve å trøste.

I hverdagen er dette en livlig, nysgjerrig liten hund som vil være med på det meste du gjør. Den er lykkeligst når den kan følge deg fra rom til rom, «hjelpe» til med husarbeidet eller krølle seg sammen ved siden av deg mens du sitter ved pulten. Den egner seg dårlig som kennelhund eller som hund som tilbringer lange dager alene. En Griffon belge som overlates for mye til seg selv, kan bli engstelig, bjeffete eller ødeleggende av frustrasjon.

I familier med barn er rasen som regel kjærlig og leken, men den trives best der barna er gamle nok til å respektere hundens grenser. Småbarn som griper, faller over hunden eller vifter leker rett i ansiktet på den, kan bli for mye for en følsom griffon. Med rolige, hundevante barn som forstår hvordan man håndterer en liten hund forsiktig, kan Griffon belge være en fryd. De liker enkle leker, forsiktig apport innendørs, og finner ofte på egne, teite påfunn bare for å få familien til å le.

Overfor andre hunder er mange Griffon belge sosiale og glade, særlig hvis de vokser opp sammen med andre hunder. Men de har ofte en stor personlighet i en liten kropp. Noen kan være litt sjefete overfor større hunder, eller bli defensive hvis de føler seg trengt opp i et hjørne. Gode introduksjoner og tidlig sosialisering er viktig. Med katter kan de leve fredelig, spesielt hvis de introduseres gradvis og under oppsyn i starten. Bakgrunnen som liten rottehund gjør likevel at de kan være svært interessert i små, raske dyr som hamstere og lignende, så disse skal alltid oppbevares trygt og utilgjengelig.

En av rasens store sjarmer er den årvåkne mentaliteten. De legger merke til alt. En fremmed ved døren, en ny gjenstand i rommet eller en uvant lyd i hagen vil ofte utløse oppmerksomhet og en kort bjeffeseanse. De er for små til å være vakthunder i fysisk forstand, men som varsler er de effektive og raske til å gi beskjed. Med konsekvent trening kan de fleste lære en «stille»-kommando, slik at varslingen ikke glir over i konstant bjeffing.

Det finnes noen vanlige utfordringer. Dette er en følsom rase som ikke tåler hard behandling eller kjefting særlig godt. De kan bli nervøse eller trekke seg unna hvis de behandles røft. De misliker også sterkt å bli ignorert, og kan utvikle klam atferd eller separasjonsangst hvis de emosjonelle behovene ikke møtes. På den andre siden: Hvis du ønsker en nært knyttet, uttrykksfull følgesvenn som virkelig vil dele livet ditt, byr Griffon belge på en enorm mengde kjærlighet pakket inn i en liten kropp.

## Trening og mosjon

Selv om Griffon belge er en toy-rasestørrelse, er den intelligent, lærevillig og som regel ivrig etter å gjøre eieren til lags. Den kombinerer våkenheten og nysgjerrigheten til en liten terrier med følsomheten til en typisk selskapshund. Denne kombinasjonen gjør at rasen responderer veldig godt på positiv forsterkning. Belønning i form av små godbiter, begeistret ros og korte lekeøkter virker nesten alltid bedre enn noen form for straff.

Nøkkelen til god trening er korte, varierte og morsomme økter. Lange, ensformige øvelser kjeder dem fort. Derimot kan tre–fire økter på fem minutter i løpet av dagen gi svært gode resultater. De lærer raskt grunnleggende kommandoer som sitt, dekk, innkalling og bli, og mange synes triks er ekstra gøy. Enkle triks som snurre rundt, gi labb eller «vinke» passer denne rasen godt, fordi det gir hjernetrim og lar dem få vise seg frem.

Renslighetstrening kan av og til ta litt lengre tid hos små raser, og Griffon belge er intet unntak. Liten blære kombinert med et følsomt lynne betyr at tålmodighet, rutine og konsekvens er avgjørende. Hyppige turer ut – spesielt etter søvn, lek eller måltid – kombinert med raus skryt når de gjør fra seg ute, vil fremskynde prosessen. Unngå straff ved uhell inne; det kan gjøre en følsom hund redd for å tisse når du ser på.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Griffon belge maratonøkter, men det er heller ikke en «veskehunde»-rase som kan klare seg uten turer. En voksen hund vil som regel trives godt med:

- To–tre korte til moderate turer per dag, på rundt 20–30 minutter hver  
- Lek i en sikker hage eller innendørs, som myk apportlek eller forsiktige dralek  
- Mental aktivisering som fôrleker, snusematter eller enkle søkeleker  

De er smidige og liker ofte aktiviteter som innendørs agility for små hunder, lydighet eller rallylydighet. Selv om de ikke har råfarten til større raser, gjør entusiasmen og lysten til å samarbeide dem til artige treningspartnere. Mange Griffon belge trives også godt med luktdrevne aktiviteter, som å finne godbiter gjemt rundt i et rom.

Det er viktig å ikke overdrive mosjon når hunden fortsatt er valp. Voksende ledd har best av kontrollert, aldersadekvat aktivitet fremfor lange fjellturer eller mye hopping ned fra møbler. Som voksne kan de ofte bli med på litt lengre turer i kjølig vær, men sunn fornuft bør styre. På grunn av kort snute og liten kropp kan de bli mer påvirket av varme enn enkelte andre raser. På varme dager bør turene legges til tidlig morgen eller sen kveld, og hunden skal alltid ha tilgang til friskt vann og skygge.

Sosialisering bør ses som en del av treningsplanen. Fra ung alder bør Griffon belge få møte ulike mennesker, vennlige hunder, forskjellige underlag, lyder og miljøer. En godt sosialisert griffon er som regel mer trygg og mindre tilbøyelig til å bli redd eller svært bjeffete i nye situasjoner. Valpekurs som bruker milde, positive metoder er en utmerket måte å kombinere sosialisering og grunntrening på.

Med riktig tilnærming kan Griffon belge bli en høflig og trivelig følgesvenn som går pent i bånd, tar imot besøk rolig og er velkommen i mange miljøer. Den sterke trangen til å være nær sine mennesker er en stor treningsfordel for den som vil legge inn tid og gi jevn, mild veiledning.

## Helse

Griffon belge er generelt en robust liten hund, men som alle raser har den enkelte helseutfordringer den kan være disponert for. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen gjennom nøye avl og helsetesting, så å velge en valp fra godt testede foreldre er et viktig første steg.

Et vanlig fokusområde i rasen er hodets og ansiktets oppbygning. Griffon belge har kort snute, og selv om rasestandarden ikke etterspør et ekstremt flatt ansikt, kan noen linjer være mer brachycephale enn andre. Hunder med svært kort snute og trange nesebor kan ha økt risiko for pustevansker, særlig i varmt eller fuktig vær. Når du vurderer valp, se etter foreldre som puster stille både i hvile og etter moderat aktivitet, og unngå individer som snorker kraftig eller sliter tydelig i varme.

Øyehelse er et annet viktig punkt. De store, fremtredende øynene som gir rasen så mye karakter, er også mer utsatt for skader, sår eller irritasjon. Ansvarlige oppdrettere lar ofte hundene undersøke av veterinær med øyespesialist. Som eier bør du følge med på tegn som rødhet, skjeling, lysskyhet, tåreflod eller at hunden gnir seg i ansiktet. Rask veterinærhjelp kan hindre at små problemer utvikler seg.

Som mange små raser kan Griffon belge være utsatt for:

- Patellaluksasjon (løse kneskåler)  
- Tannproblemer på grunn av liten kjeve og tettstilte tenner  
- Tidlig tannstein og tannkjøttsykdom hvis tennene ikke holdes rene  

Regelmessige veterinærkontroller, inkludert vurdering av knær, anbefales, og seriøse oppdrettere bruker kun avlsdyr med sunne knær og så god bitt- og tannstilling som mulig. Hjemme er tannstell helt avgjørende. Daglig eller nesten daglig tannpuss med hundetannkrem kan ha stor betydning for pust, komfort og generell helse.

I enkelte linjer finnes det også risiko for nevrologiske tilstander som syringomyeli eller Chiari-lignende misdannelser, særlig hos hunder med veldig hvelvet hodeform. I noen land benytter seriøse oppdrettere avansert diagnostikk som MRI avlsscreening for å redusere forekomsten. Når du snakker med oppdretter, bør du uten å nøle spørre hvilke helsetester de bruker på avlshundene og hvordan de tolker resultatene.

Rutinemessig forebyggende helsearbeid er minst like viktig som rasespesifikke tester. En frisk Griffon belge bør få:

- Vaksinasjoner etter anbefaling fra lokal veterinær  
- Årlige eller halvårlige helsesjekker for å fange opp problemer tidlig  
- Forebygging mot innvollsorm, lopper og flått  
- Jevnlig vektkontroll – selv små mengder overvekt kan belaste ledd og pust  

Forventet levealder ligger ofte rundt 12–15 år, og mange lever lenger ved godt stell. Å holde hunden slank, gi moderat daglig mosjon og fôre med et kvalitetsfôr tilpasset alder og aktivitetsnivå, bidrar alle til et lengre og sunnere liv.

På grunn av den sosiale naturen er psykisk helse også viktig. Kronisk stress fra lange perioder alene kan vise seg som mage-/tarmproblemer, overdreven slikking eller andre stressrelaterte atferder. Godt selskap, faste rutiner og mild håndtering støtter både den mentale og den fysiske helsen.

Et tett samarbeid med en veterinær som har erfaring med små raser, og å holde en åpen dialog med oppdretteren, gir de beste forutsetningene for mange friske og lykkelige år sammen med din Griffon belge.

## Historie og opprinnelse

Griffon belge har sine røtter i bygatene og stallene i Brussel, lenge før den ble en høyt verdsatt selskapshund i elegante salonger. På 1800-tallet ble små, strihårede terrierlignende hunder holdt i stallene for å bekjempe rotter og mus. Disse små arbeiderne var livlige, tøffe og raske, verdsatt for evnen til å beskytte kornlager og holde skadedyrbestanden nede. Med tiden ble disse lokale hundene krysset med importerte toy-raser, trolig blant annet mops og ulike spanieltyper.

Fra mopsen arvet de tidlige griffonene kortere snute, store, uttrykksfulle øyne og et utadvendt vesen. Toy-spanielene bidro sannsynligvis til rikere farger og mer silkepreg i enkelte linjer. Gradvis foredlet oppdrettere i Brussel disse kryssningene til en egen type som kombinerte mot og arbeidsvilje hos stallhunden med sjarmen og selskapsegenskapene hos toy-rasene. Denne nye, lille hunden med apeaktig ansikt begynte etter hvert å dukke opp ikke bare i stallene, men også i hjemmene til folk som beundret det spesielle utseendet og personligheten.

Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde rasen fanget interessen til både adel og overklasse i Belgia og andre land. Belgisk kongehusinteresse bidro til økt popularitet. Samtidens kunstnere og forfattere lot seg også fascinere av de uttrykksfulle små ansiktene, og hundene dukket opp i malerier og litteratur. Tre nært beslektede varianter utviklet seg i Belgia: den rødstrihårede Brussels Griffon, den strihårede svarte eller black and tan Griffon belge, og den korthårede Petit Brabançon. Selv om pels og farge skiller variantene, deler de felles opphav og svært likt temperament.

Griffon belge ble anerkjent av ulike kennelklubber og den internasjonale hundeorganisasjonen som en egen variant, med egen standard som vektlegger den strie, pigmentsterke pelsen og de mørkere fargene. Til tross for denne anerkjennelsen har rasen aldri blitt veldig vanlig utenfor hjemlandet. I mange land er den fortsatt relativt sjelden sammenlignet med andre toy-raser.

I dag er den opprinnelige jobben som rottefanger nesten helt erstattet av et liv som selskapshund. Griffon belge holdes som kjære familiemedlemmer, utstillingshunder og av og til deltakere i småhundsport. Det som henger igjen fra arbeidsfortiden, er den livlige, våkne naturen og den overraskende dristigheten i forhold til størrelse. De er fortsatt små voktere av hjemmet, klare til å slå alarm hvis noe uvanlig skjer, og fortsatt fulle av nysgjerrighet på hver krok av omgivelsene.

Moderne oppdrettere jobber for å bevare både det særpregede utseendet og det stabile, kjærlige lynnet som gjorde Griffon belge elsket i utgangspunktet. Selv om de ikke lenger ofte finnes i stallene, har de rykket opp til sofaer og senger, der de utfører sin nye «jobb» som hengivne, underholdende følgesvenner med stor iver.

## Å leve med rasen

Å leve med en Griffon belge er en ganske altoppslukende opplevelse. Dette er ikke en hund som stille trekker seg i bakgrunnen. I stedet får du en liten følgesvenn som vil være med på nesten alt du foretar deg. For mange er dette nettopp rasens store appell, men det krever også en bestemt livsstil og vilje til å følge opp.

Griffon belge trives best i hjem der noen er til stede store deler av dagen, eller der hunden kan bli med eieren på jobb. De egner seg godt i leilighet, så lenge de får nok mosjon og mental stimulering. Et par gode turer, litt lek og daglig samvær med familien er som regel nok. De trenger ikke stor hage, men uteområdet må være godt inngjerdet, for de er nysgjerrige og kan forsøke å presse seg gjennom små åpninger.

Potensielle eiere bør være forberedt på:

- Jevnlig pelsstell for strihårede Griffon belge, inkludert børsting og profesjonell klipp eller håndstripping  
- Konsekvent trening og sosialisering, særlig med tanke på bjeffekontroll og høflig hilseadferd  
- En hund som følger deg fra rom til rom og sjelden er fornøyd med å bli helt oversett  

Økonomisk vil årskostnaden ved å ha en Griffon belge variere med land og livsstil, men du bør beregne utgifter til kvalitetsfôr, pelsstell, rutinemessig veterinæroppfølging, vaksinasjoner, parasittbehandling og eventuelt forsikring. Små raser spiser mindre enn store hunder, men utgifter til pelsstell og veterinær kan være tilsvarende. Et realistisk budsjett bør også ta høyde for ekstrautgifter som kurs, kennel eller hundepasser i ferier, samt utskifting av leker, senger og utstyr.

Nyttig utstyr til en Griffon belge inkluderer en komfortabel og godt tilpasset sele som avlaster nakken – særlig viktig for små hunder med kort snute. Et lett bånd, myk liggeplass og et utvalg små, trygge leker er også essensielt. Mange eiere liker å ha et bur eller en hulelignende seng der hunden kan trekke seg tilbake og hvile, spesielt i travle hjem med barn. Fordi pelsen lett kan ta til seg skitt og fukt, er det praktisk å ha noen hundehåndklær og en mild hundesjampo tilgjengelig.

Tid og oppmerksomhet er minst like viktig som økonomi. En Griffon belge som får daglig samspill, kjærlig håndtering og tydelig, rolig struktur, er som regel en glad og morsom huskamerat. Uten dette kan den bli engstelig, svært vokal eller klam på måter som er vanskeligere å håndtere. Rasen knytter seg ofte spesielt sterkt til én eller to personer, men kan være vennlig mot en større omgangskrets hvis den er godt sosialisert.

For aktive eldre, enslige eller familier med større barn som ønsker tett selskap og liker å inkludere hunden i dagliglivet, kan Griffon belge være et svært godt valg. De elsker å ligge på fanget, sitte trygt fastspent i bil, eller bare være i nærheten mens du slapper av hjemme. De er små nok til å reise enkelt med, og tilpasser seg som regel nye miljøer godt når de får trygghet fra sine mennesker.

Før du skaffer deg en Griffon belge, er det lurt å møte flere i virkeligheten om mulig. Snakk med erfarne oppdrettere og eiere om hvordan det faktisk er å leve med en så følsom og menneskefokusert rase. Hvis du ønsker en lojal, uttrykksfull følgesvenn som deler sofaen din, «lytter» til historiene dine og møter deg med ekte glede hver dag – og du er klar for pelsstell, trening og den emosjonelle forpliktelsen som følger med – kan livet med en Griffon belge være usedvanlig givende.

Griffon belge

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Liten, robust selskapshund fra Brussel med et menneskelignende «apeansikt» og store øyne. Har en stri, ru pels i svart eller sort/tan. Dypt knyttet til sine eiere, følsom og svært menneskeorientert, er den livlig, intelligent og en oppmerksom vakthund som trives med mild trening, tett selskap og jevnlig stell.

Fila brasileiro vs Griffon belge

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser