## Kortfakta

- Samojedhunden er en mellomstor arktisk spisshund fra Nord-Russland og Sibir. Den er fortsatt bygget og preget for et aktivt liv med utholdende arbeid.
- Rasestandarden angir sledehund og selskapshund som bruksområde. Dette er derfor ikke bare en hvit familiehund, men en arbeidende polarhund som trenger å bruke kroppen.
- En voksen hannhund veier omtrent 20–25 kg og en tispe 16–20 kg. Ideell mankehøyde er 57 cm for hannhunder og 53 cm for tisper, med en toleranse på tre centimeter i begge retninger.
- Pelsen er dobbel, fyldig og røyter mye. Regelmessig pelsstell, med ekstra innsats i røyteperiodene, hører med til hverdagen.
- Det rasetypiske temperamentet er vennlig, åpent, oppmerksomt og livlig. Rasen er samtidig selvstendig, og jaktlyst, samarbeid med fører og lydnivå kan variere mye mellom individer og linjer.
- Samojedhunden passer best for den som ønsker å leve aktivt hele året og har tid til trening, pelsstell og en hund som er med i hverdagen.

## Utseende og pels

Samojedhunden skal være en smidig og utholdende arktisk spisshund, atletisk fremfor tung. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, ørene står opp, og den buskete halen bæres over ryggen eller langs siden når hunden er oppmerksom. Rasestandarden angir en ideell høyde på 57 cm for hannhunder og 53 cm for tisper, i begge tilfeller med en toleranse på tre centimeter. Som en grov veiledning veier en voksen hannhund 20–25 kg og en tispe 16–20 kg.

Det såkalte samojedsmilet skapes av de mandelformede øynene og de svakt opptrukne munnvikene. Det beskriver rasens uttrykk, ikke en bestemt personlighet, og det er heller ikke en dokumentert mekanisme mot sikling eller isdannelse.

Pelsen består av kort, myk og tett underull og lengre, rettere og grovere dekkhår. Hannhunder har ofte en tydeligere krage, mens tispens pels gjerne er litt kortere og mykere. Tillatte farger er rent hvit, kremhvit og hvit med noen få kjeksfargede tegninger.

La pelsens tilstand styre stellet i stedet for å følge en fast ukeplan. Arbeid deg gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på steder der fukt og løse hår kan bli liggende. Under røyting trengs hyppigere og grundigere gjennomganger. Bad hunden når den faktisk trenger det, og tørk hele pelsen godt etterpå slik at fukt ikke blir liggende inntil huden. Pelsen bør normalt ikke klippes eller barberes for å gjøre det daglige stellet enklere. Snakk med veterinær hvis klipping er nødvendig av medisinske grunner.

## Temperament og personlighet

En typisk samojedhund er vennlig, sosialt åpen, oppmerksom og livlig. Rasestandarden beskriver den som svært sosial og uegnet som vakthund. Det betyr ikke at alle hunder hilser på samme måte, eller at rasenavnet garanterer trygghet i alle miljøer. Avl, tidlige erfaringer, trening og hundens eget gemytt har stor betydning.

De svenske avlsmålene sier at hundene skal være tilgjengelige, sosialt åpne og omgjengelige med både mennesker og andre hunder. BPH-resultatene fra 2015–2025 følger i hovedsak dette målbildet. De sier likevel ikke hvordan en bestemt valp vil utvikle seg. Se derfor på foreldrene og nære slektninger i hverdagen, ikke bare på en rasebeskrivelse eller et gjennomsnitt.

Selvstendigheten er en del av rasens arbeidsmåte. Samojedhunden skal kunne ta initiativ, holde konsentrasjonen om en fysisk oppgave og arbeide uten å være overdrevent avhengig av føreren. I hverdagen kan de samme egenskapene vise seg som stahet, egne ideer og en hund som ikke alltid velger å følge deg. Treningen går lettere når oppgaven er tydelig, belønningen er verdt innsatsen og gjentakelsene har en hensikt.

Jaktlysten må også vurderes hos den enkelte hund. Rasestandarden beskriver jaktinstinktet som svakt utviklet, mens den svenske kennelklubbens oppdaterte kjøpsveiledning advarer om at sterk jaktlyst fortsatt kan forekomme. Ikke regn med at en samojedhund kan gå trygt løs bare på grunn av rasen.

## Trening og mosjon

Samojedhunden trenger regelmessig fysisk aktivitet og trives som regel best når noe av den har et tydelig formål. Trekkarbeid, fotturer, kløving og annen utholdenhetstrening ligger nær rasens bruksområde. Nesearbeid, hverdagstrening og problemløsing gir variasjon, men erstatter ikke muligheten til å bevege seg og arbeide fysisk.

Svenska Kennelklubben oppgir minst én times daglig tur i tillegg til fysisk trening tre til fire ganger i uken som et vanlig utgangspunkt for en voksen hund. Se dette som en veiledning, ikke en nøyaktig dose. Alder, form, helse, temperatur, underlag og intensitet avgjør hva som passer. Valper og unghunder skal bygge opp muskler og belastning gradvis i stedet for å følge opplegget til en voksen hund.

Hunden kan lære to ulike regler: å ta i og trekke på signal i arbeidsselen, og å gå uten å stramme kobbelet på vanlige turer. Bruk utstyr som er laget for aktiviteten, lær inn tydelige startsignaler og øk distanse, fart og belastning gradvis. Et offisielt resultat fra en polarhundprøve viser at hunden har utført et definert arbeid etter prøvens vilkår. Resultatet sier noe viktig om funksjonen, men beviser ikke at hunden er fri for leddproblemer, hjertesykdom eller redsel i hverdagen.

I varmt vær må belastningen tilpasses forholdene og reaksjonen til den enkelte hunden. Legg hardere økter til kjøligere tider, velg et egnet underlag, sørg for vann og avbryt hvis hunden ikke henter seg inn som normalt. En universell temperaturgrense blir misvisende fordi luftfuktighet, sol, fart, kondisjon og individ påvirker varmebelastningen.

Begynn tidlig med innkalling, men overvurder den aldri. Langline eller et inngjerdet område gir hunden bevegelsesfrihet når omgivelsene er for krevende til at den kan gå trygt løs. Dette er særlig viktig hvis hunden viser jaktlyst eller gjerne velger sin egen vei.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, forekommer hos samojedhund. I rasens nye svenske avlsstrategi hadde omtrent 20–25 prosent av de røntgede hundene født i 2019–2024 resultat C, D eller E. Tallet gjelder undersøkte hunder og kan ikke uten videre regnes som forekomsten i rasen som helhet, men hofteresultatene er verdt å kontrollere ved valpekjøp.

For et kull som skal registreres i Sverige, må begge foreldrene ha offisiell HD-status før paring. Samojedhunden omfattes også av den svenske HD-indeksen: Foreldrenes gjennomsnittlige indeks anbefales å være over 100, og hunder med D eller E kan ikke brukes i avl. Reglene er altså mer nyanserte enn påstanden om at bare hunder med A eller B kan inngå i en kombinasjon. Kontroller begge foreldrenes resultater, indeksen ved paring og resultater hos søsken og tidligere avkom i SKK Avelsdata.

Raseklubben anbefaler også øyelysing fra 18 måneders alder, med resultat uten anmerkning eller bare funn som klassifiseres som ikke-arvelige. Den gjeldende avlsstrategien viser samtidig at bare en liten andel av hundene ble øyelyst i 2021–2024. Be derfor om det registrerte resultatet i stedet for å godta en generell forsikring om at linjen har god øyehelse.

Diabetes mellitus fortjener også oppmerksomhet. En stor svensk forsikringsstudie og senere norsk forskning plasserte begge samojedhund blant rasene med høyest risiko. Studiene beskriver risiko på rasenivå og kan ikke forutsi om en bestemt valp kommer til å bli syk. Spør om diagnoser hos nære slektninger, og ta endringer i hundens helse opp med veterinær.

## Historie og opprinnelse

Samojedhunden kommer fra Nord-Russland og Sibir og har fått navnet sitt etter de samojediske folkene. Hundene ble i ulike områder brukt til jakt, trekkarbeid og senere også reingjeting. De levde tett sammen med mennesker og ble ifølge rasestandarden også brukt som varmekilde i teltene. Dagens rase har sledehund og selskapshund som offisielle bruksområder.

Det lille antallet hunder som ble ført fra Sibir til Vest-Europa, sammen med hunder som ble tatt med av forskningsekspedisjoner, dannet grunnlaget for den vestlige bestanden. Den første samojedhunden ble registrert av Svenska Kennelklubben i 1893. En svensk-norsk standard for nordisk spisshund ble publisert i 1908, og den første engelske rasestandarden for samojedhund ble skrevet i 1909.

Historien forklarer hvorfor dagens avl handler om mer enn hvit pels og et vennlig uttrykk. Svenska Polarhundklubben arbeider for å bevare rasens polare egenskaper og praktiske funksjon som sledehund. Den som velger rasen, bør derfor være interessert i hva hunden er laget for, ikke bare hvordan den ser ut.

## Å leve med rasen

En samojedhund kan bo i leilighet hvis behovene blir dekket utenfor boligen. Størrelsen på boligen er mindre viktig enn muligheten til daglig aktivitet, hvile og regelmessig tid ute. I et bygg med dårlig lydisolasjon bør du også finne ut hvor mye lyd valpens nære slektninger lager hjemme, og begynne tidlig med å trene ro. En hund som lager mye lyd, kan raskt påvirke naboene.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte og rolige fravær når valpen er trygg i hjemmet, og øk først når den klarer å falle til ro. Noen hunder lærer raskt, mens andre trenger betydelig mer tid. Ikke planlegg valpekjøpet ut fra at akkurat din samojedhund automatisk vil klare en hel arbeidsdag alene.

Med barn gjelder de samme sikkerhetsprinsippene som for andre hunder: En voksen skal være til stede med små barn, og hunden skal ha et uforstyrret sted å hvile. Rasens sosiale ideal er positivt, men rasenavnet erstatter ikke tilsyn og respektfull omgang. Vær like forsiktig med katter og andre dyr. Spør hvordan foreldrene fungerer, gjennomfør introduksjoner kontrollert, og ta utgangspunkt i den enkelte hundens jaktlyst og tidligere erfaringer.

Pelsen merkes i hverdagen. Du må akseptere løse hår, sette av tid til pelsstell og kunne tørke en våt pels grundig. Samojedhunden er ikke allergifri: Hundeallergener finnes først og fremst i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme rase. Den som har allergi, bør derfor ikke ta en beslutning på grunnlag av påstander om hvit pels, lite lukt eller lite røyting.

Kontroller opplysningene bak det oppdretteren sier om kvaliteten. Slå opp foreldrenes HD-status og gjeldende indeks, øyeresultater, BPH og eventuelle arbeidsmeritter. Spør hvordan nære slektninger har fungert i trekkarbeid, i hundemøter, hjemme, alene og i varmt vær. Be oppdretteren vise hvordan en voksen pels stelles. En arbeidsmeritt dokumenterer funksjon under en prøve, BPH viser observerte reaksjoner, og helseregistrene viser kjente resultater. Til sammen gir dette et bedre beslutningsgrunnlag, men ingen enkelt opplysning garanterer hvordan valpen vil bli.

Samojedhund

The Kennel Club (UK)

Fédération Cynologique Internationale

Svenska Polarhundklubben (Swedish Polar Dog Club)

Deutscher Club für Nordische Hunde e.V.

Société Centrale Canine (France)

Middels stor, kraftig arktisk spisshund avlet fram av Samojed‑folket for å gjete rein, trekke sleder og dele telt med familien. Kjent for sitt «Samojed‑smil» og tette, lite luktende dobbeltpels. Sosial, energisk, svært vokal og intelligent, den trenger tett menneskelig kontakt, konsekvent, positiv trening og rikelig med mosjon.

Furbulous Collection

## Kortfakta

Pomeranian er den minste størrelsesvarianten av tysk spitz: en svært liten, men livlig selskapshund med tett dobbeltpels, stor årvåkenhet og ofte lett for å bjeffe. Den passer best for den som ønsker å trene og aktivisere en ordentlig hund i lite format, ikke for den som først og fremst vil ha en hund som skal bæres.

- **Rase og opprinnelse:** tysk spitz, pomeranian/zwergspitz, med opprinnelse i Tyskland og senere videreutvikling i England
- **Størrelse:** vanligvis 18–23 cm i mankehøyde og rundt 2–3 kg; rasestandarden angir 21 cm med tillatt variasjon og at vekten skal stå i forhold til hundens størrelse
- **Forventet levealder:** omtrent 12–16 år er en veiledning, ikke et løfte for den enkelte hunden
- **Temperament:** ofte årvåken, glad, hengiven og lærevillig, men individ, oppvekst og hverdag har stor betydning
- **Aktivisering:** daglige turer, nesearbeid og korte treningsøkter, med tid til ro og restitusjon
- **Pelsstell:** grundig gjennomgang omtrent hver annen uke og oftere i røyteperioder
- **Vær oppmerksom på:** bjeffing, tannstell, patellastatus og trygg håndtering rundt små barn og betydelig større hunder

«Teacup Pomeranian» og «mini Pomeranian» er ikke egne, godkjente størrelsesvarianter. Dette er markedsføringsord som ikke gir en sikrere prognose for voksen størrelse, helse eller temperament. Den offisielle varianten heter Pomeranian eller Zwergspitz. Vurder derfor foreldrene, voksne slektninger, helseopplysninger og oppdretterens avlsmål i stedet for å stole på en salgsbetegnelse.

## Utseende og pels

Pomeranian er kompakt og kvadratisk bygget, med et lite, spisst hode, små stående ører og en fyldig hale som bæres høyt over ryggen. Den rikelige pelsen gir hunden en rundere silhuett enn kroppen under pelsen.

Rasen har dobbeltpels. Dekkhårene skal være lange, rette og stå ut fra kroppen, mens underullen er kort, tett og myk. Pelsen danner en tydelig krage rundt halsen, bukser på bakbeina og en buskete hale. Standarden beskriver en naturlig pels som ikke skal se formklippet ut. Godkjente farger omfatter blant annet hvit, svart, brun, oransje og gråsjattert, i tillegg til flere andre definerte farger og kombinasjoner.

En grundig gjennomgang omtrent hver annen uke er et godt utgangspunkt ifølge Svenska Kennelklubben, men mange hunder trenger hyppigere børsting når de røyter. Arbeid gjennom pelsen helt ned til huden i stedet for bare å glatte overflaten. Øk pelsstellet så snart små floker begynner å danne seg. Hvor ofte hunden bør børstes, må følge pelsen, årstiden og hverdagen; én fast plan passer ikke for alle individer.

Pelskvaliteten er viktigere enn størst mulig volum. En korrekt dobbeltpels inneholder både dekkhår og underull. Mye underull kombinert med manglende dekkhår er et kjent problem i rasen og kan gjøre pelsen vanskelig å stelle. Når du møter en oppdretter, er det derfor nyttig å se voksne hunder, ikke bare valpens myke valpepels.

## Temperament og personlighet

Pomeranian er ofte årvåken, livlig og sterkt knyttet til menneskene sine. Rasestandarden beskriver en glad, hengiven og lærevillig hund uten utpreget jaktlyst, men dette er et avlsideal og ingen garanti for hvordan hvert individ fungerer med fremmede, barn eller andre dyr.

Spisshundens årvåkenhet gjør at den raskt kan reagere på lyder, bevegelse utenfor vinduet eller noen som kommer til døren. Bjeffingen har bakgrunn i rasens rolle som varsler. Målet trenger derfor ikke være en hund som aldri sier fra, men en hund som kan avbryte, søke støtte hos føreren og falle til ro igjen. Begrens muligheten til å øve på lange bjeffeserier, belønn pauser og tren inn en rolig rutine rundt tilbakevendende utløsere.

Sosialisering er verdifullt, men gir ikke løfte om et bestemt temperament. La valpen møte mennesker, miljøer og stabile hunder i et tempo der den fortsatt kan tenke, søke kontakt og hente seg inn. Mer eksponering er ikke nødvendigvis bedre hvis hunden blir overveldet.

En BPH-atferdsbeskrivelse kan vise hvordan den beskrevne hunden reagerte i standardiserte øvelser, men resultatet er ikke bestått eller ikke bestått og forutsier ikke alt. Datagrunnlaget for Pomeranian er dessuten begrenset. Se et eventuelt BPH-resultat i sammenheng med foreldrenes hverdagsatferd og det oppdretteren kan fortelle om voksne slektninger.

## Trening og mosjon

Pomeranian trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke et universelt antall minutter som passer for alle hunder. En god hverdag kombinerer turer i hundens tempo med nesearbeid, samarbeid, lek og uforstyrret hvile. Vurder balansen ut fra hundens hold, bevegelser, konsentrasjon og evne til å falle til ro, ikke bare hvor langt den har gått.

Rasen kan trives med nosework, rallylydighet og agility når oppgavene og miljøet tilpasses hundens størrelse og erfaring. Kontaktøvelser, innkalling, triks og søk etter mat eller gjenstander gir også meningsfull aktivisering. La hundens engasjement styre lengden på øktene i stedet for en fast plan på fem eller ti minutter.

Belønningsbasert trening hjelper hunden med å forstå hva som lønner seg, uten å gjøre den mer usikker. Prioriter dette tidlig:

- rolig håndtering av poter, munn og pels
- kontakt og innkalling selv når noe beveger seg eller lager lyd
- å kunne trekke seg unna og hvile
- en innlært pause etter at hunden har lagt merke til en lyd
- trygghet på ulike underlag og under transport i hverdagen

Den lille kroppen krever trygghet, ikke inaktivitet. Løft hunden når situasjonen faktisk innebærer en risiko, men la den også gå, snuse og løse enkle oppgaver selv. Forebygg fall fra møbler eller armer, og avbryt hard lek med betydelig større hunder før størrelsesforskjellen blir et problem.

## Helse

Ved kjøp av valp i Sverige er foreldrenes registrerte patellastatus, opplysninger om tenner og bitt samt informasjon om pelsproblemer hos voksne slektninger spesielt nyttige. Identifiserte hunder, registrerte resultater og åpne svar sier mer enn en lang liste over mulige sykdommer.

Patellaluksasjon forekommer hos Pomeranian og andre små hunderaser. I Sverige er patellaundersøkelse ikke et obligatorisk helseprogram for rasen, men den svenske raseklubben anbefaler at avlshunder undersøkes. Klubben anbefaler at hunder med grad 2 eller 3 ikke brukes i avl, og at grad 1 bare kombineres med grad 0. Dette er en avlsanbefaling, ikke en garanti for valpens fremtidige helse.

Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnummer, og kontroller resultatene i Svenska Kennelklubbens databaser Hunddata eller Avelsdata. Kontroller hundens identitet, undersøkelsesdato og status for begge foreldrene. Formuleringen «foreldrene er testet» er ikke nok hvis identitet og resultat ikke kan spores.

Hårtap omtales noen ganger som «black skin disease», BSD eller alopecia X. Rasens gjeldende svenske avlsstrategi understreker at BSD verken er en sykdom i seg selv eller en vitenskapelig diagnose, men et hverdagslig samlebegrep for flere tilstander som kan gi pelstap. Uforklarlig hårtap trenger derfor en veterinærvurdering. Spør hvordan pelsen har utviklet seg hos foreldrene og eldre slektninger, men ikke krev sikre løfter om arvelighet når årsakene er uklare.

Tenner, kjever og bitt er også viktige i rasen. Venn valpen til at munnen blir undersøkt, og start tidlig med tannpuss; helst bør tennene børstes daglig. Søk hjelp hvis hunden har smerter, vansker med å spise eller hvis bittet ser ut til å skade bløtvev i munnen.

## Historie og opprinnelse

Pomeranian har sin opprinnelse i Tyskland og tilhører familien tysk spitz. Zwergspitz betyr dvergspitz, mens Pomeranian er det internasjonalt kjente navnet på den samme offisielle størrelsesvarianten.

Rasens moderne type ble videreutviklet i England. Der ble Pomeranian Club stiftet i 1891, og en tidlig rasestandard ble utarbeidet. Den dokumenterte historien oppsummeres derfor best som en tysk spitzbakgrunn med viktig videreutvikling i England, ikke som en sikker og ubrutt fortelling om én bestemt forhistorisk hundetype.

Rasens tidligere varslerrolle er med på å forklare dagens årvåkenhet og tendens til å bjeffe. I dag holdes Pomeranian først og fremst som selskapshund, men den har beholdt spisshundens oppmerksomhet og liker ofte oppgaver der den får samarbeide og bruke nesen.

## Å leve med rasen

Pomeranian kan fungere med barn, andre dyr og i leilighet, men bare når de voksne tilpasser miljøet til en svært liten, årvåken hund. Verken rasenavnet eller tidlig sosialisering gjør samspillet automatisk trygt.

Små barn og hunder skal alltid ha en voksen i nærheten. Barnet bør sitte under kos, la hunden gå unna og aldri bære den uten hjelp. Hunden trenger et uforstyrret hvilested. En Pomeranian er ikke et leketøy, og et fall fra noens armer eller et høyt møbel kan få alvorlige følger selv om rasen er livlig og robust for størrelsen.

Med andre hunder er kontrollerte møter viktigere enn mange møter. Velg rolige individer, tren på rolig kontakt på avstand og avbryt ujevn fysisk lek. En katt bør introduseres gradvis, gjerne først gjennom lukt og en barriere. Katten skal ha sin egen fluktvei, og jaging må ikke bli en innlært atferd. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet er stabilt.

Det kan fungere å bo i leilighet når hunden får aktivitet ute og klarer å slappe av inne. Den avgjørende utfordringen er ofte lyd, ikke boligens størrelse. I et lytt bygg må eieren forebygge vakthold ved vindu og dør, trene rolige rutiner og ta hensyn til naboene.

Pomeranian beskrives ofte som sterkt knyttet til menneskene sine og bør gradvis lære å være alene. En valp kan ikke forlates alene fra starten. Begynn med svært korte stunder i trygge omgivelser, og øk bare mens hunden forblir rolig. Hvis den begynner å bjeffe vedvarende, vandre, klore eller ikke klarer å falle til ro, har øvelsen blitt for vanskelig og må gjøres enklere.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere mer enn farge og lovet voksenvekt:

- møt tispen og gjerne andre voksne slektninger
- spør hvordan de reagerer på lyder, fremmede, håndtering og hvile
- kontroller identiteten og patellaresultatet til begge foreldrene
- spør om tenner, bitt og varig pelstap i familien
- be oppdretteren forklare målet med kombinasjonen og hvordan tidligere avkom har utviklet seg
- avvis salgsargumenter som gjør «teacup» eller «mini» til en helsegaranti

En god match er en Pomeranian med et forventet temperament og stellbehov som passer hverdagen din, fra en oppdretter som viser dokumentasjon, kjenner de voksne hundene sine og kan snakke like åpent om variasjon og risiko som om rasens sjarm.

Pomeranian

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Deutscher Spitz Club (Germany)

Liten, reveaktig spisshund med tett, fluffy dobbelt pels i mange farger. Med en vekt på 2–3,5 kg er Pomeranians livlige, årvåkne og svært menneskeorienterte selskaps­hunder som også er gode vakthunder. De trenger jevnlig pelsstell, mild og positiv trening, daglige turer, mentale utfordringer, tannstell og beskyttelse av de små leddene sine.

En familjär kennel där vi började med huskys men senare gick över till Pomeranian

Mellosch

## Kortfakta

Rhodesian ridgeback er en stor og atletisk hund fra det sørlige Afrika, mest kjent for hårstripen langs ryggen der pelsen vokser i motsatt retning. Rasen passer best for den som har mye tid til både fysisk aktivitet og trening, og som kan håndtere en selvstendig hund med bakgrunn fra jakt og vakthold.

- **Opprinnelse:** det sørlige Afrika. Sør-Afrika og Zimbabwe har ansvaret for rasestandarden.
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 6, drivende hunder samt søk- og sporhunder.
- **Mankehøyde:** ønsket høyde er 63–69 cm for hannhunder og 61–66 cm for tisper.
- **Ønsket vekt:** cirka 36,5 kg for hannhunder og 32 kg for tisper ifølge rasestandarden.
- **Pels:** kort, tett og glatt, fra lys hvetefarge til rød hvetefarge.
- **Temperament:** raseidealet er verdig og intelligent, med en viss tilbakeholdenhet overfor fremmede, men uten aggresjon eller frykt.
- **Aktivitetsnivå:** høyt. En rhodesian ridgeback trenger variert bevegelse, mentale oppgaver og tid til å falle til ro.

Rasebeskrivelsen er ikke et løfte om den enkelte hunden. Foreldre, nære slektninger, oppvekst og trening forteller mer om valpen du møter.

## Utseende og pels

Rhodesian ridgeback skal være kraftig og muskuløs, men samtidig bevegelig og balansert, ikke tung eller massiv. Standarden angir 63–69 cm og omkring 36,5 kg som ønsket for hannhunder, og 61–66 cm og omkring 32 kg for tisper. Dette er idealmål for rasen, ikke et løfte om den endelige vekten til hver voksen hund.

Ridgen er rasens tydeligste kjennetegn. Den skal begynne bak skuldrene, smalne mot hoftebeina og være symmetrisk. Standarden krever to like virvler, såkalte kroner, plassert rett overfor hverandre. Feil antall kroner er en eksteriørfeil, og en hund uten ridge kan ikke premieres etter standarden. Det avgjør likevel ikke hvordan hunden fungerer i hverdagen. Utseendet på ridgen og undersøkelsen for dermoid sinus er to forskjellige spørsmål.

Pelsen skal være kort, tett, glatt og blank, verken ullen eller silkeaktig. Fargen går fra lys hvetefarge til rød hvetefarge. Litt hvitt på bryst og tær er tillatt, det samme er mørk maske og mørke ører, mens store hvite partier og mye svart hår er uønsket. Nesebrusken kan være svart eller brun, og øyenfargen skal harmonere med pels- og nesefargen.

Den korte pelsen krever ingen avansert frisering. Børst og bad ved behov, hold klørne passe korte og kontroller hud, ører og poter. Tilpass stellet til den enkelte hunden og hverdagen fremfor å følge en fast ukeplan.

## Temperament og personlighet

En typisk rhodesian ridgeback er selvstendig, oppmerksom og tilbakeholden overfor mennesker den ikke kjenner. Tilbakeholdenhet betyr at hunden kan velge å se an situasjonen; det er ikke det samme som frykt. Rasestandarden beskriver verken skyhet eller aggresjon som ønskelig, mens raseklubbens mentalitetsmateriale viser at sosial trygghet, reaksjoner og evne til å hente seg inn varierer mellom individer.

Rasen har bakgrunn fra både jakt og vakthold. Jaktinteresse, årvåkenhet og egne valg kan derfor merkes i hverdagen, men styrken varierer fra hund til hund. En hund som varsler om besøkende, er ikke automatisk en pålitelig vakthund, og lavt lydnivå i en mentalbeskrivelse garanterer ikke en stille hund hjemme.

Den svenske mentalbeskrivelsen BPH kan gi nyttig informasjon om hvordan en hund reagerer i en bestemt testsituasjon. Beskrivelsen er ikke en prøve hunden består eller stryker på. Les hele resultatet i Svenska Kennelklubbens Avelsdata, og se særlig på sosial trygghet, frykt og evne til å hente seg inn. Be også om å få møte tispen og gjerne flere voksne slektninger. Atferden deres i vanlige situasjoner gir et bedre beslutningsgrunnlag enn ord som «familievennlig» eller «stabil» i en annonse.

En rhodesian ridgeback kan fungere godt i en barnefamilie, men rasenavnet er ingen sikkerhetsgaranti. En voksen skal alltid ha kontroll på samspillet, og hunden må få spise, sove og trekke seg tilbake uten å bli forstyrret. Velg individ og oppdretter ut fra den faktiske familiesituasjonen, ikke en generell merkelapp.

## Trening og mosjon

En rhodesian ridgeback trenger mye fysisk og mental aktivitet, men ett bestemt antall minutter passer ikke for alle hunder. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, mulighet til å bevege seg friere på sikre steder, nesearbeid og oppgaver der hunden får samarbeide, etterfulgt av tid til å falle til ro.

Spor, søksøvelser og annet luktbasert arbeid gjør god bruk av rasens egenskaper. Styrke, tempo og utholdenhet må bygges opp gradvis, særlig hos en unghund i vekst. Tilpass belastningen etter kropp, underlag og restitusjon fremfor å følge en enkel aldersformel.

Selvstendigheten gjør ikke rasen umulig å trene, men den stiller krav til motivasjon og tydelighet. Belønningsbaserte og varierte økter fungerer bedre enn lange repetisjoner eller harde konfrontasjoner. Tren kontakt, lineføring og innkalling tidlig. Hvis hunden gjerne følger vilt, bør du bruke langline eller et godt inngjerdet område helt til innkallingen også sitter med forstyrrelser.

La valpen møte mennesker, hunder, steder og lyder i et tempo der den fortsatt kan ta kontakt og hente seg inn. Målet er ikke å hilse på alle, men å føle seg trygg i hverdagen.

## Helse

Før du kjøper valp, er offisielle resultater for hofter og albuer samt en dokumentert undersøkelse av valpen for dermoid sinus sentrale kontroller. Kontroller at alle opplysningene gjelder de riktige hundene, og skill mellom Svenska Kennelklubbens registreringsregler og raseklubbens strengere vilkår for valpeformidling.

For at et rhodesian ridgeback-kull skal kunne registreres, krever Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har et offisielt HD-resultat før paring. Rasen har i tillegg et eget krav om offisiell ED-status. Nordiske avlshunder som omfattes av regelen, kan ikke brukes hvis de har ED grad 2 eller 3, eller har fått klinisk påvist eller er operert for albueleddsdysplasi. Et kjent resultat er ikke automatisk et godt resultat, så les selve graden og spør hvordan kombinasjonen er planlagt.

Vilkårene for valpeformidling hos Svenska Rhodesian Ridgeback Sällskapet går lenger enn grunnkravene. De omfatter blant annet foreldrenes alder, HD-grader og kombinasjoner, ED grad 0 og mental dokumentasjon for enkelte hunder. Hvis et kull markedsføres gjennom valpeformidlingen, bør du kontrollere hva det innebar for akkurat denne paringen. Hvis kullet ikke står der, kan du spørre hvilket vilkår som ikke er oppfylt; betegnelsen alene gir ikke hele helsebildet.

Dermoid sinus, ofte forkortet DS, er en medfødt utviklingsfeil der huden og underliggende vev ikke har skilt seg fullstendig under fosterutviklingen. Forandringen kan danne en kanal med varierende dybde. Valper skal derfor undersøkes grundig av noen med riktig erfaring, og kjøperen bør få vite hvem som utførte kontrollen og hva som ble dokumentert.

Forskning har knyttet den genetiske forandringen som gir ridge, til høyere risiko for DS, men en ridge-test er ikke en diagnostisk test for dermoid sinus. Raseklubben understreker at hele den genetiske årsaken til DS ikke er fastslått, og fraråder en nyere kommersiell risikotest som mangler publisert validering. En synlig korrekt ridge kan derfor aldri erstatte en fysisk undersøkelse av valpen.

DNA-tester for blant annet juvenil myoklonisk epilepsi, JME, og degenerativ myelopati, DM, skal ikke behandles som en obligatorisk standardpakke for enhver svensk kombinasjon. Raseklubben anbefaler en vurdering ut fra slektskap og kjente resultater. Be oppdretteren forklare hvorfor en bestemt test er valgt, hvilken hund resultatet gjelder og hvordan det påvirket paringen. Det forteller mer enn en uspesifisert opplysning om at hundene er «DNA-testet».

Hold også hunden i funksjonelt hold. Følg med på vekt, midje, hvor lett du kjenner ribbeina og hundens utholdenhet over tid. La veterinæren vurdere endringer eller symptomer fremfor å trekke konklusjoner fra en generell sykdomsliste.

## Historie og opprinnelse

Rhodesian ridgeback ble utviklet i det sørlige Afrika og er den eneste internasjonalt anerkjente hunderasen med denne opprinnelsen. I Kappkolonien ble hundene til de tidlige nybyggerne krysset med lokale, delvis domestiserte jakthunder som hadde ridge. Den offisielle historien gir ingen sikker liste over alle europeiske raser bak dagens hund, så nøyaktige oppskrifter blir spekulasjon.

Rasens opprinnelige arbeid har gitt opphav til navnet «løvehund», men betegnelsen trenger en forklaring. Hundene skulle spore særlig løver og ved hjelp av bevegelighet holde dyret på avstand til jegeren kom. De arbeidet ofte i par eller grupper på tre; oppgaven var ikke å drepe en løve på egen hånd.

F.R. Barnes utformet den første rasestandarden i Bulawayo i daværende Rhodesia i 1922, med dalmatinerstandarden som forbilde. Standarden ble anerkjent av den sørafrikanske kennelorganisasjonen i 1926. Dagens standard forvaltes av Sør-Afrika og Zimbabwe og beskriver fortsatt en utholdende, rask og funksjonell hund fremfor en tung kroppstype.

## Å leve med rasen

Rhodesian ridgeback passer best i et hjem som kan gi den nær kontakt, daglig aktivitet, konsekvent trening og tydelige muligheter for hvile. Boligens størrelse avgjør ikke alene om livet fungerer. Det kan gå fint å bo i leilighet hvis hundens behov dekkes utenfor hjemmet og den kan slappe av inne; en stor hage erstatter verken turer, nesearbeid eller samarbeid.

Alenetid må trenes gradvis, uten at valpen forlates før den er klar. Begynn med svært korte og udramatiske stunder, og øk bare så lenge hunden er trygg. Det finnes ingen rasebasert timegrense som passer alle voksne individer. Planlegg derfor hverdagen rundt hunden du faktisk har, og skaff hjelp hvis den viser uro, lager lyd, ødelegger eller har vansker med å falle til ro.

Hvordan rasen fungerer med andre hunder eller katter, avhenger av individ, tidligere erfaringer og introduksjon. Hold de første møtene kontrollerte, gi dyrene hver sin trygge plass og forhindre jakt. En valp som vokser opp med katt, kan få gode vaner, men det sier ikke sikkert hvordan den vil reagere på ukjente smådyr ute.

Før kjøp er disse kontrollene mer verdifulle enn generelle løfter:

- kontroller foreldrenes identitet og offisielle HD- og ED-resultater i SKK Avelsdata;
- spør om kullet oppfyller SRRS' vilkår for valpeformidling, og hva eventuelle avvik betyr;
- be om dokumentasjon på valpens undersøkelse for dermoid sinus;
- les BPH-resultatene til foreldre og nære slektninger som beskrivelser, ikke karakterer;
- spør hvorfor eventuelle DNA-tester er utført, og hvordan resultatene påvirket kombinasjonen;
- møt voksne slektninger og vurder trygghet, restitusjon, jaktinteresse og evne til å falle til ro i hverdagen;
- vær ærlig om hvor mye tid du har til trening, mosjon, hundepass og gradvis trening på alenetid.

Den rette hunden skal ikke bare oppfylle rasestandarden. Den bør komme fra foreldre med godt dokumentert helse og ha egenskaper som passer til livet du kan tilby.

Rhodesian ridgeback

Verein für Deutsche Doggen (Germany)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Rhodesian Ridgeback Club of Great Britain

Rhodesian ridgeback er en kraftfull, atletisk afrikansk jakthund med en karakteristisk ås av hår som vokser motsatt vei langs ryggen. Den er lojal og kjærlig mot familien, men reservert overfor fremmede, trenger rikelig med daglig mosjon, konsekvent positiv trening og passer best til aktive, erfarne eiere.

En liten familjär kennel mitt i Skåne som föder upp en kull med några års mellanrum. För oss är det viktigt med att hinna utvärdera hälsa och mentalitet mellan våra kullar.

Vackra Vilda

## Kortfakta

Malteser er en liten selskapshund for deg som ønsker en nær og våken følgesvenn, og som har god tid til pelsstell. Rasen kan sette pris på lange turer og lek, men også rolige stunder på fanget. Den lille kroppen betyr ikke at hunden bare vil bæres, selv om størrelsen krever skånsom håndtering.

- **Opprinnelse og hjemland:** det sentrale middelhavsområdet og Italia
- **Rasegruppe:** gruppe 9, selskapshunder
- **Størrelse:** hannhunder 21–25 cm og tisper 20–23 cm i mankehøyde
- **Vekt:** 3–4 kg ifølge rasestandarden
- **Pels:** lang, rett, hvit og silkeaktig, uten underull
- **Passer for deg som:** ønsker en livlig liten følgesvenn og er forberedt på jevnlig stell av pels, tenner og resten av kroppen

En malteser kan passe for en førstegangseier, men en ny hundeeier må likevel være forberedt på å lære pelsstell og trene hunden i å være alene, bli husren og følge gode hverdagsvaner fra starten. Før du velger rasen, bør du særlig tenke gjennom om du faktisk ønsker å stelle pelsen nesten hver dag i mange år.

## Utseende og pels

Malteseren er liten og elegant, med en kropp som er lengre enn den er høy. En full utstillingspels faller lang og rett langs kroppen. Rasestandarden beskriver pelsen som tett, blank og silkeaktig, uten underull. Fargen skal være helt hvit, men et svakt elfenbensskjær er tillatt.

En lang malteserpels må kjemmes og børstes hver dag, eller minst annenhver dag, slik at små floker ikke utvikler seg til tover. Den hvite pelsen trenger også jevnlige bad, men riktig intervall avhenger av pelslengde, hverdag og hvor skitten hunden blir. Gå systematisk gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på områder der friksjon lett skaper floker.

Mange familiehunder klippes kortere enn utstillingsidealet. Kortere hår kan gjøre pelsstellet raskere, men fjerner ikke behovet for å kontrollere hud, øyne, ører, klør og tenner. Be oppdretteren vise hvordan akkurat denne hundens pels bør kjemmes, vaskes og tørkes. Venn valpen gradvis til å stå stille, bli håndtert og få undersøkt poter, munn og ansikt. Da blir stellet mindre stressende for både hund og eier.

Malteser omtales noen ganger som allergivennlig fordi pelsen mangler underull. Det er misvisende: Det finnes ingen allergifrie hunder, og hundens allergener finnes først og fremst i hud og spytt. Reaksjonen kan også variere mellom individer, selv innenfor samme rase. Den som har allergi, bør derfor ikke stole på rasenavnet eller pelstypen, men vurdere sin egen situasjon sammen med helsepersonell.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en livlig, hengiven, avbalansert og intelligent selskapshund. Mange maltesere følger godt med på eieren, liker å lære små oppgaver og veksler gjerne mellom aktivitet og nærhet. Det gjør rasen til en engasjert følgesvenn, ikke en pyntegjenstand uten egne behov.

En rasebeskrivelse kan likevel ikke garantere hvordan den enkelte hunden reagerer på fremmede, andre hunder eller nye miljøer. I den svenske raseklubbens eierundersøkelse deltok 247 hunder, og svarene viser at de sosiale reaksjonene varierer. Bare 13 maltesere hadde gjennomført den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen BPH i den rapporterte perioden. Det er for få til å trekke sikre slutninger om rasens atferd som helhet.

Ikke regn med at alle maltesere automatisk er stille, åpne overfor alle eller enkle sammen med andre dyr. Spør oppdretteren hvordan valpens foreldre fungerer i hverdagen: med besøkende, i hundemøter, under håndtering, rundt lyder og når de skal hvile. Rolige møter med ulike mennesker og miljøer, sammen med tydelige hverdagsrutiner, sier mer enn generelle merkelapper som «bjeffete» eller «alltid vennlig».

## Trening og mosjon

Malteser trenger fysisk aktivitet og mental stimulering hver dag, men samme antall minutter passer ikke for alle. En frisk voksen hund kan sette pris på lengre turer, nesearbeid, triksetrening og lek. Tilpass lengde og tempo etter alder, kondisjon, vær og restitusjon. Bygg opp en valp gradvis. Hvis hunden blir stiv, halt eller uvanlig sliten, må den få ta det roligere. Ved vedvarende plager bør den undersøkes av veterinær.

Når hunden lærer noe nytt, er det lurt å avslutte mens den fortsatt klarer å konsentrere seg, i stedet for å følge en fast tidsplan. Belønn ønsket atferd, og tren på ferdigheter som gjør hverdagen enklere: innkalling, å gå pent i bånd, ro på en fast plass, håndtering og å bli stille når du har registrert det som fikk hunden til å varsle.

Å bli husren er noe hunden må lære, ikke en prøve på rasens intelligens eller stahet. Ta valpen ofte ut, særlig etter søvn, mat og lek, og belønn når den gjør fra seg ute. Det å være alene må også læres gradvis når valpen er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og hvor lenge en voksen hund mestrer det, avhenger av trening og individ. Begynn med svært korte, udramatiske fravær, og øk bare mens hunden fortsatt er rolig.

## Helse

Malteser beskrives generelt som en frisk rase, men patellaluksasjon og navlebrokk kan forekomme. Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan flytte seg ut av normal stilling. Halthet eller at hunden gjentatte ganger hopper over enkelte steg, bør vurderes av veterinær.

Den svenske raseklubbens avlsstrategi oppgir 40 registrerte patellaundersøkelser i perioden 2012–2021. Dette er et lite og selektert utvalg og viser ikke hvor vanlig tilstanden er blant alle maltesere. Be heller oppdretteren om å vise eventuelle offisielle patellaresultater for foreldredyrene og fortelle om kneproblemer eller navlebrokk hos nære slektninger. Malteser har ikke noe eget krav om helseundersøkelse i Svenska Kennelklubbens særskilte registreringsregler for 2026. Et frivillig resultat kan likevel gi verdifull informasjon; frivillig betyr ikke uviktig.

Rennende øyne og misfarging under øynene, ofte kalt tåreflekker, ble rapportert for mange hunder i raseklubbens eierundersøkelse. Rapporten beskriver misfargingen som kosmetisk, samtidig som årsaken ikke er fastslått. Fargen i seg selv er derfor ingen diagnose. Hold området rent og tørt, men oppsøk veterinær hvis øyet blir rødt, hunden myser eller gnir seg, eller det kommer puss eller en annen tydelig ny forandring.

Kontroller øyne, bevegelser, hud og munn jevnlig. Begynn med tannpuss mens hunden er ung, og gjør all håndtering rolig og forutsigbar. En lang liste over mulige sykdommer hos små hunder sier mindre enn dokumenterte resultater, hundens egne symptomer og det man faktisk vet om helsen til nære slektninger.

## Historie og opprinnelse

Navnet malteser beviser ikke at rasen kommer fra øya Malta. Den offisielle standarden oppgir det sentrale middelhavsområdet som opprinnelse og Italia som hjemland. Navnet knyttes der til et semittisk ord for havn eller tilfluktssted, som finnes i flere stedsnavn rundt Middelhavet.

Rasens forløpere levde i havner og kystbyer, der de jaktet på rotter og mus i lagerbygninger og lasterom. Små hunder kalt *canes melitenses* er omtalt fra Aristoteles' tid. Lignende hunder ble senere verdsatte selskapshunder i antikkens Roma og er avbildet ved siden av fornemme personer i renessansemalerier. Historien omfatter altså både praktisk arbeid i havnemiljøer og en lang rolle som selskapshund.

Den første dokumenterte malteseren i Sverige var en tispe som ble importert fra England i 1910 og vist i Stockholm i 1911. I dag er rasen først og fremst selskapshund, selv om enkelte hunder kan trives med for eksempel lydighet, spor eller agility på et passende nivå.

## Å leve med rasen

Malteser kan trives godt i leilighet hvis den får turer, mental aktivitet, selskap og trening på lyder i omgivelsene. Boligens størrelse erstatter ikke de daglige behovene, og en liten hund bør ikke tilbringe dagen i armene. Den må få gå, snuse, velge hvilested og bruke kroppen på en trygg måte.

Når hunden er sammen med barn, er det viktig at en voksen følger med. Hunden veier bare 3–4 kg, så lek på gulvet, forsiktige løft og en egen liggeplass der hunden får være i fred, reduserer faren for både redsel og uhell. Barn må la hunden være i fred når den spiser eller sover. Om en malteser fungerer sammen med andre hunder, katter eller smådyr, avhenger av individ, tidligere erfaringer og introduksjonen. Rasen alene gir ingen garanti.

Gjør en ærlig vurdering av hverdagen før kjøp:

- Kan noen stelle pelsen nesten hver dag og starte med tannpuss og håndtering med en gang?
- Hvordan fungerer foreldredyrene med besøk, hundemøter, hvile og korte perioder alene?
- Finnes det offisielle patellaresultater, og hva vet oppdretteren om knær, navlebrokk og øyeplager i familien?
- Får du se registreringspapirene og møte tispen i hennes vanlige miljø?
- Kan du ordne tilsyn mens valpen ennå er for ung til å være alene?

Malteser passer best hos den som setter pris på kombinasjonen av nærhet, livlighet og lærelyst, og samtidig godtar det omfattende stellet og variasjonen mellom individer bak det elegante, hvite utseendet.

Malteser

Malteser er en liten, robust selskapshund med lang, hvit silkepels og uttrykksfulle, mørke øyne. Den er kjærlig og menneskeorientert, og tilpasser seg godt til leilighetsliv med daglige turer. Den trenger jevnlig pelsstell, tannpleie og mild trening, og lever ofte et langt og aktivt liv.

Puppies paradise

## Kortfakta

Miniature american shepherd er en liten, atletisk gjeterhund og en egen internasjonalt anerkjent rase – ikke bare et uformelt navn på en liten australian shepherd. Rasen ble riktignok utviklet fra små australian shepherd-hunder i USA, men har i dag sin egen rasestandard og registreres separat.

- **Opprinnelse og bruk:** USA; utviklet som gårds-, gjeter- og selskapshund.
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 1, bruks-, hyrde- og gjeterhunder.
- **Mankehøyde:** hannhunder 35,5–46 cm og tisper 33–43,5 cm.
- **Vekt:** rasestandarden angir ikke et fast intervall. En sunn vekt avhenger av hundens høyde, kjønn og kroppsbygning.
- **Pels:** middels lang dobbeltpels som kan være rett eller bølget.
- **Aktivitetsnivå:** høyt, med behov for både bevegelse, mental aktivisering og restitusjon.

Dette er en kompakt hund, men ingen enkel snarvei til gjeterhundegenskaper i mindre format. Rasen passer best for den som ønsker å trene, være ute og samtidig lære hunden å finne ro. For en førstegangseier kan rasen fungere dersom det finnes tid, tålmodighet og interesse for belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en ukomplisert hund med lave krav til aktivitet og hverdagstrening.

## Utseende og pels

Miniature american shepherd skal være velbalansert, smidig og sterk uten å virke tung eller overdrevet. Kroppen er litt lengre enn den er høy. Størrelsesforskjellen innenfor de tillatte høydene er tydelig, og derfor blir ett felles vektintervall misvisende. Vurder heller hold, proporsjoner og muskulatur sammen med veterinær enn å sammenligne med ett tall for hele rasen.

Pelsen består av værbestandig dekkhår og underull, der mengden kan variere med årstid og klima. Regelmessig grundig gjennomgreing er ofte tilstrekkelig i hverdagen, men løs underull må tas hånd om oftere i røyteperioder. Bad hunden når den faktisk er skitten. Pelsen skal i hovedsak være naturlig; omfattende forming og klipping hører ikke til rasens normale pelsstell.

Godkjente grunnfarger er svart, rødbrun, blue merle og rødbrun merle, med eller uten tanfargede og hvite tegninger. Hvitt kan forekomme på bestemte områder, men skal ikke dominere hodet eller kroppen. Øynene kan være brune, blå, hasselfargede eller ravfargede, og hunden kan ha ulik farge på øynene eller flere farger i samme øye. En uvanlig øyenfarge er en tillatt utseendevariant, ikke i seg selv et tegn på syn, helse eller mentalitet.

Halen kan være lang eller naturlig kort, såkalt natural bobtail, NBT. En kort hale er derfor ikke automatisk kupert. Kupering er forbudt i Sverige, og den svenske kjøperen bør skille mellom medfødt stumphale og en kirurgisk forkortet hale på en importert hund.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver Miniature american shepherd som intelligent, arbeidsvillig, tilpasningsdyktig og lojal, med gjeter- og vaktinstinkt. Den er ofte oppmerksom på omgivelsene og reagerer raskt. Det kan gi god førbarhet i trening, men også en hund som registrerer bevegelser, lyder og endringer som eieren knapt legger merke til.

Rasen kan være reservert overfor fremmede. Reservasjon betyr at hunden kan vente og observere uten å søke kontakt; det er ikke det samme som å være sky, redd eller truende. Påtvungne hilsener gjør sjelden en avventende hund tryggere. Gi den heller plass, la den observere og belønn rolige initiativ den tar selv.

Svenske BPH-data viser først og fremst at variasjonen innen rasen er stor. Noen hunder hilser gjerne, andre er tydelig uinteresserte, og reaksjoner på overraskelser, lyder og usikkerhet varierer mellom individer. BPH beskriver hundens reaksjoner den aktuelle dagen og gir ikke bestått eller ikke bestått. Ved valg av valp er derfor atferden, restitusjonen og hverdagsfunksjonen til foreldrene og nære slektninger mer opplysende enn en enkelt merkelapp som «typisk mentalitet».

Rasens sterke oppmerksomhet på familien må ikke romantiseres til at hvert individ automatisk blir trygt, sosialt og lett å håndtere. Spør oppdretteren hvordan de voksne hundene fungerer med gjester, nye miljøer, håndtering, lyder og rolige perioder. Be om konkrete eksempler, og se eventuelle BPH-resultater i sammenheng.

## Trening og mosjon

Miniature american shepherd trenger et aktivt liv, men det finnes ingen fast tidsplan som passer alle individer. En god hverdag inneholder turer og fri bevegelse der det er trygt, nesearbeid eller problemløsing, korte treningsøkter og ordentlig hvile. Hundens alder, kondisjon, helse og evne til å hente seg inn skal styre belastningen.

Agility, rallylydighet, spor, nosework, lydighet, søk, gjeting og triksetrening er eksempler på aktiviteter som kan passe. Ingen bestemt hundesport er et krav. Det viktige er at hunden får bruke kroppen og hodet uten at hver dag bygges opp til stadig høyere tempo. Hvis hunden fortsatt har vanskelig for å finne ro etter aktivitet, kan løsningen være tydeligere pauser og bedre tilpasset trening – ikke automatisk mer mosjon.

Belønningsbasert trening med tydelige kriterier passer en rask og lydhør hund. Begynn tidlig med kontakt, innkalling, båndtrening, håndtering og det å kunne vente. Tren også på det som lett blir glemt: å ligge rolig mens familien spiser, avslutte en oppgave, se mennesker eller hunder passere uten å gripe inn og finne tilbake til ro etter lek.

Gjeter- og vaktatferd kan i hverdagen vise seg ved at hunden følger bevegelser, prøver å kontrollere løping eller varsler når noe skjer. Det betyr ikke at alle individer jager barn, gjeter katter eller bjeffer mye. Legg merke til hva som utløser atferden hos den enkelte hunden, og tren inn alternative handlinger før mønsteret blir en vane. Valper skal få korte, positive erfaringer og aldersriktig bevegelse; de skal ikke mosjoneres som fullvoksne hunder.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, forekommer hos Miniature american shepherd, men den svenske populasjonen er ung og grunnlaget for sikre forekomsttall for flere andre tilstander er begrenset. Forsikringskoding, små datamengder og hundenes lave gjennomsnittsalder har gjort eldre oppsummeringer vanskelige å tolke. En lang liste over mulige diagnoser sier derfor mindre enn verifiserte resultater hos valpens foreldre og nære slektninger.

Det er viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringsregler og raseklubbens avlsanbefalinger. Miniature american shepherd har ikke et særskilt rasespesifikt helseprogram markert som registreringskrav i Svenska Kennelklubbens gjeldende registreringsregler. Svenska Miniature American Shepherdklubben anbefaler derimot at begge foreldredyrene før paring har:

- HD-resultat A eller B og ED-resultat 0
- øyeundersøkelse uten anmerkning som ikke er eldre enn 18 måneder
- kjent prcd-PRA-status, der en bærer bare kombineres med en genetisk fri hund
- kjent NAD-status, med kombinasjonen fri med fri eller fri med bærer.

Be om å få se det faktiske resultatet, undersøkelsesdatoen og hvordan foreldredyrenes resultater kombineres. Ordet «helsetestet» er ikke nok. En DNA-test kan dessuten bare svare på varianten testen gjelder, og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse.

MDR1, også kalt ABCB1, er en genvariant som kan påvirke hvordan hunden håndterer enkelte legemidler. Hvis hunden er testet, bør resultatet oppbevares og vises til behandlende veterinær. Verken valg av legemiddel eller dosering skal avgjøres ut fra generelle raseråd på nettet.

Merle skal ikke pares med merle fordi kombinasjonen kan gi valper med doble merleanlegg og dermed økt risiko for alvorlige syns- og hørselsproblemer; en slik paring strider mot Svenska Kennelklubbens grunnregler. Naturlig stumphale er knyttet til NBT-anlegget. Raseklubben oppfordrer til forsiktighet med NBT–NBT-kombinasjoner mens spørsmålet følges opp, og dette skal ikke forveksles med det uttrykkelige forbudet mot merle–merle.

## Historie og opprinnelse

Miniature american shepherd ble utviklet i California på slutten av 1960-tallet gjennom avl på små australian shepherd-hunder. Målet var en mindre, utholdende gjeterhund som blant annet kunne arbeide med sauer og geiter og samtidig passe inn i et mobilt gårds- og hesteliv. Fra 1980 ble navnet Miniature Australian Shepherd brukt i registreringen, før rasen senere fikk sitt nåværende navn.

Den amerikanske raseklubben ble dannet i 1990, og rasen ble tatt inn i American Kennel Clubs utviklingsregister i 2011. Full amerikansk anerkjennelse kom i 2015, og FCI anerkjente rasen i 2019. Det første svenske kullet ble født i 2006, mens svensk registrering som Miniature american shepherd startet i 2017.

I Sverige finnes det også et kontrollert krysningsprogram der australian shepherd kan brukes i henhold til Svenska Kennelklubbens registreringsregler, og avkommet registreres som Miniature american shepherd. Det endrer ikke at hundene tilhører den anerkjente rasen; programmet er et regulert avlsverktøy. For en kjøper gjør dette stamtavlen og oppdretterens mål ekstra relevante, fordi egenskaper og størrelse kan variere også innenfor rasestandarden.

## Å leve med rasen

Miniature american shepherd kan leve godt både i hus og leilighet. Boligens størrelse avgjør mindre enn hvordan hverdagen fungerer: hunden må komme seg ut, bruke sansene, trenes og kunne hvile uten stadig å passe på trappeoppgang, vinduer eller hage. En hage kan være praktisk, men erstatter ikke felles aktivitet eller miljøtrening.

Med barn kreves tilsyn av voksne, tydelige regler og et hvilested der hunden får være i fred. Løping og høye lyder kan vekke interesse hos en bevegelsesfølsom gjeterhund, så rolige møter og pauser før hunden blir for oppjaget er viktigere enn å anta at rasen er «barnevennlig». Barn skal aldri ha ansvaret for å lese eller håndtere en hund som er under press.

Samliv med hund eller katt avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen. La møtene skje gradvis og kontrollert, gi katten fluktmuligheter og egne ressurser, og avbryt fiksering eller jakt tidlig. Rasen har ingen garanti for kompatibilitet, men gjeterbakgrunnen gjør heller ikke problemer uunngåelige.

Alenetrening bygges opp gradvis når hunden er trygg, luftet og mottakelig for hvile. Begynn med svært korte stunder og følg med på hvordan akkurat den hunden reagerer; langvarig bjeffing, vandring eller manglende evne til å spise og hvile viser at treningen har gått for fort. Et lukket bur kan ikke brukes som vanlig oppbevaring eller som løsning på separasjonsproblemer i svenske hjem.

Før valpekjøp bør du kontrollere mer enn registrering og farge. Be om å få se foreldrenes helseresultater og datoer, spør om MDR1 og andre relevante DNA-resultater, undersøk mentalitet og restitusjon i familien og diskuter hvordan oppdretteren prioriterer arbeidslyst, lydreaksjoner, reservasjon og evne til å finne ro. En seriøs matching handler om hvilken hverdag hunden er avlet og oppvokst for – ikke bare om å finne riktig utseende.

Miniature american shepherd

Norwegian Kennel Club (NKK)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Kompakt, atletisk gjeterhund utviklet i USA som en mindre Australian Shepherd. Intelligent, hengiven og en skikkelig «klisterhund» til familien, ofte reservert overfor fremmede. Trenger jevnlig trening, mentalt arbeid og mosjon. Middels lang, dobbelt pels i ulike farger; generelt sunn med en levealder på 12–15 år.

Labolina's

## Kortfakta

Boston terrier er en liten amerikansk selskapshund som ifølge rasestandarden skal være vennlig, livlig og intelligent. Den er ofte sosial og arbeidsvillig, men den korte snuten gjør pust og temperaturregulering til viktige forhold å undersøke både ved valpekjøp og i den daglige mosjonen.

- **Opprinnelse og bruksområde:** USA; selskapshund i FCI-gruppe 9.
- **Størrelse:** Rasestandarden deler hundene inn i tre vektklasser: under 6,8 kg, 6,8–9 kg og 9–11,3 kg. Den oppgir ingen offisiell mankehøyde.
- **Pels:** Kort, glatt og lettstelt.
- **Aktivitet:** En kvikk hund som trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, men mengden må tilpasses den enkelte hundens pust, alder, kondisjon og været.
- **Viktig før kjøp:** Be om å få se foreldrenes resultater fra undersøkelser av pustefunksjon, øyne og patella samt DNA-status for tidlig juvenil katarakt.

## Utseende og pels

Boston terrier skal være kompakt, velbalansert og bevege seg fritt, uten overdrevne trekk. Hodet er kort, men ifølge rasestandarden skal snutepartiet ikke være lengre enn en tredel av skallelengden. Neseborene skal være åpne, øynene skal ikke være overdrevent fremtredende, og den korte halen skal være medfødt.

Godkjente farger er brindle, seal eller sort med hvite tegninger. De hvite tegningene er en viktig del av rasens uttrykk, men farge og symmetri sier ingenting om helsen. Funksjon er viktigere: Hunden skal kunne puste uhindret, bevege seg fritt og lukke øyelokkene ordentlig.

Den korte, tilliggende pelsen krever vanligvis lite arbeid. Børst og bad ved behov, og kontroller klør, tenner, ører og øyne regelmessig.

## Temperament og personlighet

Boston terrier skal være vennlig, livlig og intelligent, og mange individer søker gjerne kontakt med mennesker og vil være med i hverdagen. Det er likevel ingen garanti for at alle hunder er trygge sammen med barn, ukjente hunder eller i nye miljøer.

Arv, tidlige erfaringer, helse og trening påvirker hvordan den enkelte hunden blir. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldredyrene fungerer i hverdagen: hvordan de henter seg inn etter noe uventet, møter mennesker, omgås andre hunder og finner ro hjemme. Møt om mulig tispen og se hvordan hun oppfører seg i en vanlig situasjon, ikke bare når valpene er oppspilte.

Rasen kan være både leken og konsentrert. Belønningsbasert trening med tydelige pauser passer som regel bedre enn harde korrigeringer eller lange, gjentakende økter. Lær tidlig inn ro, håndtering rundt øyne og poter, innkalling og det å kunne vente uten å gire seg opp.

## Trening og mosjon

En boston terrier trenger bevegelse og mentale oppgaver hver dag, men det finnes ikke et bestemt antall minutter som er trygt for alle. Varier turer med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og rolig restitusjon. En frisk hund med god pustefunksjon kan trives med flere hundesporter, mens en hund som lager pustelyder eller må arbeide hardt for å puste, trenger veterinærvurdering og tilpasset aktivitet.

Vurder mosjonen ut fra hvordan hunden puster og henter seg inn, ikke hvor gjerne den vil fortsette. Avbryt og ta hunden til et kjølig sted hvis pusten blir tydelig støyende eller anstrengt, hvis den senker tempoet, bruker lang tid på å hente seg inn eller virker uvanlig varm. Blålige slimhinner, svakhet, kollaps eller uttalt pustebesvær krever akutt veterinærhjelp.

Kortsnutede hunder er ekstra følsomme for varme fordi pesing kjøler dem mindre effektivt. Legg mosjonen til kjøligere deler av dagen, tilby vann og unngå hard aktivitet i varmt eller fuktig vær. Overvekt belaster luftveier og ledd mer, så følg med på hundens hold i stedet for bare tallet på vekten.

## Helse

De viktigste helsekontrollene hos boston terrier gjelder pustefunksjon, øyne, patella og tidlig juvenil katarakt. Be om faktiske undersøkelsesresultater for begge foreldredyrene; et energisk inntrykk eller stille pust under et kort møte erstatter ikke dokumentasjon.

BOAS er en samlebetegnelse for pustebesvær som kan oppstå når en kort snute og bløtvevet i nese og svelg begrenser luftstrømmen. Snorking skal derfor ikke automatisk avfeies som et ufarlig rasetrekk. Vær oppmerksom på pustelyder i hvile, anstrengt innpust, dårlig utholdenhet, lang restitusjon, forstyrret søvn, varmeintoleranse eller besvimelse.

RFG Scheme er en standardisert veterinærundersøkelse av pustefunksjonen. Hunden vurderes før og etter tre minutters bevegelse i raskt tempo og får en grad fra 0 til 3. Grad 0 betyr at hunden for øyeblikket er klinisk upåvirket, mens grad 2 og 3 innebærer kliniske plager. Resultater fra hunder som er minst 24 måneder gamle, registreres sentralt, mens resultater fra yngre hunder registreres som foreløpige.

Siden mai 2026 kan RFG-resultater for boston terrier registreres sentralt hos Svenska Kennelklubben, men undersøkelsen er per i dag ikke et krav før avl for rasen. Dette må ikke forveksles med kennelklubbens generelle avlsanbefaling, som i første rekke angir grad 0, eller med raseklubbens vilkår for valpeformidling.

Øynene er forholdsvis store og eksponerte. Kontakt veterinær raskt hvis hunden plutselig myser, holder ett øye lukket, gnir med poten eller får et rødt, rennende eller uklart øye; smerter i øyet regnes som akutt. Tidlig juvenil katarakt er en recessivt arvelig sykdom som rammer begge øyne og kan føre til blindhet tidlig i livet. En DNA-test kan vise om hunden er fri for sykdomsanlegget, bærer ett sykdomsanlegg eller har arvet anlegget fra begge foreldrene. En paring mellom to bærere kan gi genetisk rammede valper og bør derfor unngås.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan gli ut av stilling, forekommer også i rasen. Når et kull skal formidles gjennom valpeformidlingen, ber Svenska Bostonterrierklubben om opplysninger om foreldrenes siste øyelysing, patellaresultater og DNA-test eller dokumentasjon på at hunden er fri for sykdomsanlegget gjennom avstamning. Dette er verdifull informasjon for en kjøper, men skal ikke omtales som bindende registreringskrav for alle kull.

## Historie og opprinnelse

Boston terrier ble utviklet i og rundt Boston i Massachusetts i siste del av 1800-tallet. Målrettet avl tok form omtrent mellom 1870 og 1890, men de tidligste krysningene er ikke fullstendig dokumentert. Rasen kan derfor beskrives som utviklet fra datidens bulldogg- og terriertyper, men det er ikke mulig å angi en nøyaktig blanding med sikkerhet.

American Kennel Club anerkjente rasen i 1893. Over tid utviklet den seg fra tyngre forløpere til den mindre, elegante selskapshunden dagens rasestandard beskriver. Boston terrier er nå en internasjonalt anerkjent rase med USA som opprinnelsesland.

## Å leve med rasen

Boston terrier kan fungere i både leilighet og hus, men størrelsen på boligen avgjør ikke om hverdagen blir god. Hunden trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, et skjermet sted å hvile og trening i å finne ro når ingenting skjer. Bjeffing og følsomhet for lyder varierer mellom individer; spør hvordan foreldredyrene fungerer hjemme hvis et stille bomiljø er viktig.

Det å være alene må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer også mye i hvor lenge de klarer seg uten å bli urolige. Start med svært korte, rolige adskillelser og øk tiden bare så lenge hunden klarer å slappe av. For hunder som holdes i Sverige, sier Jordbruksverket at de skal aktiviseres fysisk og mentalt hver dag og bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder må ut oftere.

Sammen med barn er tilsyn fra en voksen og et fredet hvilested viktigere enn rasens rykte som familiehund. Barn skal ikke løfte hunden, dra den i ørene eller gå bort til den mens den spiser eller sover. Introduksjon til katter og andre hunder bør skje rolig og kontrollert. Tidligere erfaringer og individets atferd veier tyngre enn rasenavnet.

Før kjøp bør du be oppdretteren vise:

- begge foreldrenes RFG-resultater og hvor gamle de var ved undersøkelsen;
- siste øyelysing og patellaresultater;
- registrert DNA-status for tidlig juvenil katarakt og hvordan denne lå til grunn for paringen;
- hvordan nære slektninger fungerer når det gjelder pust, øyne, knær og temperament i hverdagen;
- hvordan valpene venner seg til håndtering, hvile, forskjellige underlag, mennesker og vanlige lyder.

Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag enn løfter om at rasen alltid er enkel, stille eller problemfri.

Boston terrier

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Boston terrier er en liten, robust og menneskekjær selskapshund med kvadratisk kroppsbygning og kort pels i smokingmønster. Den er livlig, hengiven og tilpasningsdyktig, og trives både med lek og rolige stunder sammen med familien. Pelsstellet er enkelt, men den korte snuten og de store, fremtredende øynene krever ekstra oppfølging for helsen.

## Kortfakta

Boxer er en sosial, energisk og fysisk sterk brukshund som trives best når den får være en aktiv del av familiens hverdag. Rasen passer for deg som ønsker å bruke tid på felles mosjon, trening og lek hver dag, og som setter pris på en uttrykksfull hund med stort behov for nærhet og mye initiativ.

- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Bruksområde:** Bruks-, selskaps- og vakthund
- **Størrelse:** hannhunder 57–63 cm og rundt 30 kg; tisper 53–59 cm og rundt 25 kg
- **Pels:** svært kort, gul eller tigret med svart maske; hvite tegninger kan forekomme
- **Aktivitetsnivå:** høyt, med behov for både fysisk mosjon og meningsfulle oppgaver
- **Levetid:** omtrent 9–11 år er en grov pekepinn

Det viktigste er ikke om du liker utseendet til boxeren, men om du ønsker å leve med en livlig og kraftig hund som trenger veiledning. I en aktiv hverdag kan boxeren bli en nær, leken og arbeidsvillig følgesvenn. Den passer dårligere for den som ønsker en lite aktiv og selvstendig hund.

## Utseende og pels

Boxeren er en mellomstor, kompakt hund med kvadratisk kroppsform, kraftig benbygning og tydelig muskulatur. Den skal se atletisk ut uten å virke tung eller klumpete. Hodet er rasetypisk med et bredt snuteparti, svart maske og naturlig underbitt. Snuten er kort, men proporsjonene skal være balanserte og neseborene åpne; et ekstremt kort snuteparti er ikke målet.

Hannhunder er vanligvis 57–63 cm i mankehøyde og veier rundt 30 kg. Tisper er 53–59 cm og veier rundt 25 kg. Det er en stor nok hund til at trekking i båndet, hopping og ivrige hilsener blir vanskelige å håndtere hvis treningen utsettes.

Pelsen er kort, hard, blank og ligger tett inntil kroppen. Grunnfargen er gul i ulike nyanser eller tigret, alltid med svart maske. Mindre hvite tegninger kan forekomme. Helt eller overveiende hvite hunder finnes, men hvit er ikke en godkjent farge i rasestandarden. Når du velger hund, er helse og temperament viktigere enn tegningene.

Pelsstellet er enkelt. Børst i perioder med mer røyting, bad ved behov og tørk potene etter våte turer. Den korte pelsen gjør det lett å se huden, så se etter rødhet, kløe, sår og nye kuler. Kontroller også ører, klør og tenner regelmessig. Klørne skal klippes når de blir for lange, og vedvarende hud- eller øreplager bør vurderes av veterinær.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk boxer er sosial, våken, nysgjerrig og leken. Den søker gjerne kontakt og vil være der familien er, samtidig som den har årvåkenheten og selvsikkerheten som hører til en brukshund. Mange beholder en ungdommelig og fysisk lekestil langt inn i voksen alder.

Boxeren kan fungere svært godt i en aktiv barnefamilie, men «god med barn» er aldri en garanti for en enkelt hund. Rasen er sterk, rask og ofte voldsom når den blir glad. Små barn kan veltes ved et uhell, og lek mellom hund og barn skal alltid overvåkes av en voksen. Tren tidlig på rolige hilsener, å gå til plassen sin og å kunne avslutte lek.

Forholdet til andre hunder varierer. Svenska Kennelklubben påpeker at aggresjon mot andre hunder forekommer i rasen, og hundemøter er en utfordring i hverdagen for noen boxereiere. Det betyr ikke at boxere generelt er usosiale. Det betyr at kontrollert sosial trening, båndhåndtering og evnen til å velge bort andre hunder må tas på alvor. Velg lekekamerater etter individ og lekestil; boxerens fysiske lek kan bli for intens for små eller forsiktige hunder.

Noen boxere er åpne overfor fremmede, mens andre er mer tilbakeholdne. Tidlig og gjennomtenkt miljøtrening gir hunden erfaring med mennesker, steder, underlag og hverdagslyder uten at hvert møte må bli en hilsen. Målet er en trygg hund som kan være nøytral når situasjonen krever det.

## Trening og mosjon

Boxeren trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag. Korte lufteturer alene er ikke nok for en frisk voksen hund, men det samme tidsmålet passer ikke for alle. Alder, kondisjon, temperatur, pust og helse skal styre belastningen. En god uke inneholder en blanding av turer i varierte omgivelser, fri bevegelse på et trygt område, lek og oppgaver som spor, søk, lydighet eller andre hundesporter.

Bruk belønningsbaserte metoder. Belønn atferden du ønsker å se mer av med mat, lek eller sosial kontakt, og legg opp øvelsen slik at hunden kan lykkes. Harde eller skremmende metoder er unødvendige. Korte, fokuserte økter fungerer ofte godt for en livlig hund, men variasjon og en tydelig hverdagsrutine er viktigst.

Prioriter ferdigheter som gjør en sterk hund enkel å leve med:

- gå i bånd uten å trekke
- komme på innkalling og kunne avbryte lek
- passere hunder og mennesker med oppmerksomhet på føreren
- hilse med alle fire poter på bakken
- slippe eller la ting ligge og vente ved dører
- veksle mellom aktivitet og ro på en fast plass

Å gå pent i bånd, innkalling, hundemøter og ivrige hilsener gikk igjen som utfordringer i Svenska Boxerklubbens eierundersøkelse fra 2025. Et valpe- eller unghundkurs kan derfor gi praktisk hjelp tidlig. Tilpass mosjonen mens hunden vokser, og øk varighet og intensitet gradvis i stedet for å gjøre unghunden til løpe- eller sykkelpartner med en gang.

## Helse

Når du velger boxer og oppdretter, må du undersøke helsen grundig. I rasen forekommer blant annet hofteleddsdysplasi, spondylose, renal dysplasi, kneproblemer hos eldre hunder samt hudplager og allergier. Hjertesykdom og tumorsykdommer er også viktige områder i rasens avlsarbeid. En svensk studie av forsikrede hunder fant dessuten en tydelig forhøyet risiko for mastcelletumor hos boxer.

Boxeren er kortsnutet, men ikke alle boxere har luftveissykdommen BOAS. Tydelige pustelyder, anstrengt pust, dårlig restitusjon eller varmeintoleranse bør likevel ikke regnes som normal variasjon i rasen. Rasen omfattes av særskilte utstillingsanvisninger som retter oppmerksomheten mot pust, snutelengde og hud. Siden mai 2026 kan boxer også ta den standardiserte pustetesten RFG-S i Sverige. Testen kan gi mer informasjon om hundens pust, men er ikke et generelt obligatorisk avlskrav for boxer.

Be oppdretteren forklare resultatene, ikke bare si at foreldrene er «testet»:

- Kontroller foreldrenes offisielle HD-resultater, og spør hvordan den planlagte kombinasjonens HD-indeks ser ut. Svenska Boxerklubbens strategi viser til Svenska Kennelklubbens anbefaling om at kullets beregnede indeks bør være over 100.
- Se foreldrenes MH-resultater, og spør hvordan nære slektninger fungerer i hverdagen.
- Spør etter hjerteundersøkelse. Raseklubben anbefaler auskultasjon utført av spesialist eller doppler/ultralyd på begge foreldredyrene.
- Spør etter spondyloserøntgen tatt etter 24 måneders alder, slik raseklubben anbefaler.
- Spør om RFG-S er gjennomført, og lytt selv til hundenes pust i hvile og etter lett aktivitet.
- Be oppdretteren fortelle om kreft, nyresykdom, hudproblemer, knær og levetid hos nære slektninger.

Hold hunden slank og bygg opp kondisjonen gradvis. Oppsøk veterinær ved tilbakevendende kløe, uvanlig sterk tørste eller urinering, nye eller forandrede kuler og tydelige pustevansker. Tidlige undersøkelser kan ikke fjerne den genetiske risikoen, men de gir bedre mulighet til å oppdage problemer raskt.

## Historie og opprinnelse

Boxeren ble utviklet i Tyskland fra lokale hundetyper på 1800-tallet. Den nærmeste dokumenterte forløperen er Brabanter Bullenbeisser, en tysk bulldoggtype som arbeidet sammen med jegere. Hundens oppgave var å gripe og holde fast vilt som var drevet frem, til jegeren kom, noe som forklarer betydningen av det brede snutepartiet og de kraftige kjevene.

Den moderne boxeren ble en allsidig bruks-, vakt- og selskapshund. Den første rasestandarden ble utgitt i 1902. Opprinnelsen til navnet boxer er derimot ikke sikkert fastslått, så forklaringen om at navnet kommer av hvordan hunden bruker forlabbene i lek, bør betraktes som en fortelling og ikke som et dokumentert faktum.

Rasens bakgrunn merkes fortsatt i arbeidslyst, årvåkenhet og vilje til å samarbeide. En moderne boxer trenger ikke å trene en bestemt gren, men har godt av å løse oppgaver sammen med føreren regelmessig.

## Å leve med rasen

Boxeren kan bo i leilighet, rekkehus eller enebolig; planen for hverdagen er viktigere enn gulvarealet. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, trening og varierte omgivelser. Inne må hunden lære å slappe av. Ellers kan familien få en stor og oppjaget hund som stadig finner på egne aktiviteter.

Alenetid må trenes gradvis. Svenska Kennelklubben nevner at noen boxere har vanskelig for å være alene, så planlegg hundepass eller annen hjelp hvis arbeidsdagene er lange. Jordbruksverkets generelle råd er at voksne hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger å komme ut oftere. Seks timer er tidsintervallet i rådet, ikke et løfte om at alle boxere har det bra alene så lenge.

Planlegg også etter været. Boxerens korte pels gir begrenset beskyttelse i kulde, mens den korte snuten krever ekstra oppmerksomhet i varme. Hunder med BOAS kan ha vanskeligere for å regulere kroppstemperaturen. Legg derfor tyngre aktivitet til kjøligere tider på varme dager, sørg for vann og skygge, og avbryt hvis pusten eller restitusjonen avviker fra det normale. I kulde bør du se på hvordan hunden beveger seg, om pelsen er våt og om den viser ubehag når du vurderer om den trenger dekken.

Boxeren passer best når familien kan svare ja på fire spørsmål: Vil vi aktivisere hunden hver dag? Kan vi trene ro og hverdagslydighet konsekvent? Har vi en holdbar løsning for alenetid? Er vi klare til å undersøke helse og pust like nøye som temperament og utseende? Hvis svaret er ja, kan rasens energi, humor og sterke kontaktbehov bli dens største styrker i hverdagen.

Boxer

The Boxer Club UK

Boxer Klub e.V. Germany

Svenska Boxerklubben (Swedish Boxer Club)

Boxer er en middels stor, atletisk hund med kort pels og et uttrykksfullt, bredt hode. Den er livlig, leken og svært menneskekjær, knytter sterke bånd til familien og er ofte mild mot barn. Energisk og beskyttende trenger den jevnlig trening, daglig mosjon og mental stimulering.

Lilla lileos

## Kortfakta

Schnauzer er en mellomstor, aktiv og årvåken hund fra Tyskland. Her viser navnet til den mellomstore rasen schnauzer, som heter Standard Schnauzer på engelsk. Det er altså ikke en samlebetegnelse for dvergschnauzer, schnauzer og riesenschnauzer; de er tre forskjellige raser med egne standarder og delvis ulike helseutfordringer.

- FCI plasserer schnauzeren i gruppe 2 og oppgir Tyskland som opprinnelsesland.
- Standarden angir 45–50 cm i høyde og 14–20 kg i vekt for både hannhunder og tisper.
- Kroppen er kraftig, kompakt og omtrent kvadratisk.
- De godkjente fargene er ren svart med svart underull samt pepper og salt.
- Pelsen er dobbel, tett og stri og trenger regelmessig kjemming og trimming.
- Raseidealet kombinerer et livlig temperament med ettertenksom ro, lekenhet, trofasthet og årvåkenhet.

Schnauzeren passer best hos noen som vil trene og gjøre ting sammen med hunden, men som også kan lære den å finne ro. En førstegangseier kan lykkes godt dersom hverdagen rommer belønningsbasert trening, pelsstell og tydelige rutiner. Rasenavnet er likevel ingen garanti for hvor enkel en bestemt hund blir. Foreldrenes atferd og hvordan voksne slektninger fungerer i hverdagen, forteller mer.

## Utseende og pels

Schnauzeren er tydelig mellomstor: 45–50 cm og 14–20 kg gjelder for begge kjønn. Den skal være mer kompakt enn spinkel, med mankehøyde og kroppslengde som omtrent tilsvarer hverandre. Det langstrakte hodet, skjegget og de buskete øyenbrynene gir rasen det typiske uttrykket.

Pelsen består av tett underull og et hardt, tilliggende dekkhår. Dekkhåret skal være stritt, ikke mykt, bølgete eller silkeaktig. En svart schnauzer skal være ren svart, også i underullen. Pepper og salt kan gå fra mørk jerngrå til sølvgrå, men skal ha en harmonisk mørk maske. Tydelig lyse tegninger på hode, bryst eller bein er ikke ønskelige i standarden.

Pelsstell er en fast del av hverdagen. Som en praktisk rettesnor oppgir Svenska Kennelklubben trimming omtrent fire ganger i året og gjennomkjemming minst én gang i uken. Ved trimming nappes gammelt dekkhår ut slik at den strie strukturen kan bevares. Den som i stedet klipper pelsen, må fremdeles gre ut skjegg, øyenbryn, mage og beinpels og holde huden fri for floker. Be oppdretteren vise hvordan hundene i akkurat den linjen stelles; praktisk veiledning er mer verdifull enn en generell tidsplan.

En velstelt, trimmet schnauzer røyter ofte lite, men rasen er ikke allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i hudceller, spytt, urin og stoffer fra talgkjertlene. Lite røyting sier derfor ikke hvordan en person med allergi vil reagere. Be om råd fra helsepersonell før hundekjøpet i stedet for å stole på påstander basert på rasen alene.

## Temperament og personlighet

Schnauzeren skal være livlig, godmodig, leken og årvåken, men samtidig kunne være rolig. Den er ofte oppmerksom på mennesker, lyder og bevegelser rundt hjemmet. Den historiske rollen som gårds- og vakthund er derfor tydeligere hos enkelte individer enn hos andre.

Svenska Kennelklubbens oppdaterte BPH-analyse, utarbeidet etter at rasen passerte 200 beskrivelser, er spesielt nyttig fordi den viser variasjonen bak rasebeskrivelsen. Materialet omfatter 284 schnauzere som har gjennomført BPH, men bare rundt 12 prosent av de svenskfødte hundene født i 2010–2023 deltok. Resultatene beskriver altså de deltakende hundene, ikke alle schnauzere. I gruppen finnes både hunder som ikke hilser på en fremmed, og hunder som hilser intenst. Også lekelysten varierer mye. Få viste truende atferd mot en fremmed person, mens spredningen ble større når en utkledd person nærmet seg på en uvanlig måte.

For en valpekjøper er konklusjonen praktisk: Ikke spør bare om foreldrene er «hyggelige». Be om å få se hvordan de tar imot besøk, godtar håndtering, henter seg inn etter en overraskelse og går fra aktivitet til hvile. Les gjerne BPH- eller MH-resultatene deres, men husk at BPH er en beskrivelse, ikke en prøve med godkjent eller ikke godkjent.

Rasestandarden sier at schnauzeren skal være årvåken uten å være støyende. Det er et avlsmål, ikke et løfte om stillhet. I en lytt bolig er det lurt å belønne ro ved dør, oppgang og vinduer helt fra starten og lære hunden hva den skal gjøre etter at den har registrert en lyd.

## Trening og mosjon

Schnauzeren trenger fysisk aktivitet og oppgaver for hodet hver dag, men behovet kan ikke regnes ut med en fast minuttformel. En god hverdag veksler mellom turer, fri bevegelse på et sikkert sted, nesearbeid, hverdagstrening, lek og restitusjon. Vurder resultatet: Hunden skal kunne arbeide med glede, beholde kontakten og deretter falle til ro, ikke bare bli stadig mer oppskrudd.

Treningen bør være positiv, belønningsbasert og trinnvis. Gjør det tydelig hvilken atferd som lønner seg, og tilpass belønningen til individet; mat, lek og muligheten til å snuse kan ha ulik verdi. Korte økter kan være praktiske når en ung hund mister konsentrasjonen, men det finnes ingen universell tidsgrense. Øk vanskelighetsgraden først når hunden lykkes i den enklere situasjonen.

Bakgrunnen som rottefanger gjør det fornuftig å ta reaksjoner på bevegelse og jaktlyst på alvor. Den betyr likevel ikke at alle schnauzere jager like mye eller får en bestemt «poengsum» på innkalling. Tren innkalling med gradvis sterkere forstyrrelser, og bruk langline eller inngjerdet område til du vet hvordan akkurat din hund reagerer på vilt, katter, syklister og joggere. Et sikkerhetstiltak er ikke et treningsnederlag.

Nesearbeid, spor, rallylydighet og andre samarbeidsrettede aktiviteter kan passe godt, men velg aktivitet etter hundens kropp, motivasjon og evne til å hente seg inn. Målet er en holdbar hverdag, ikke å fylle planen med så mange aktiviteter som mulig.

## Helse

Schnauzeren beskrives som en stort sett sunn rase, men en valpekjøper bør først og fremst undersøke hofter, diagnoser hos nære slektninger og hvor åpen oppdretteren er. Den nåværende svenske avlsstrategien følger også mage- og tarmproblemer, jursvulster, hudsvulster og kloskader.

Hofteleddsdysplasi, HD, har en sammensatt bakgrunn der både arv og miljø spiller inn. A og B betyr normale hofter, C mild dysplasi, D moderat og E alvorlig dysplasi. Et røntgenbilde viser leddets utseende, ikke automatisk om hunden har smerter. Også to hunder med A eller B kan få avkom med HD, særlig dersom andre nære slektninger har dårligere hofter.

Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 har ikke et eget krav om kjent HD-status for schnauzer. Dette må ikke forveksles med at rasens avlsstrategi følger HD-utviklingen og ønsker at flere hunder røntges. Be derfor om foreldrenes offisielle resultater, og se også på søsken og tidligere avkom. Da får du et bredere grunnlag for vurderingen uten å omtale en anbefaling som et registreringskrav.

Helseundersøkelsene som ligger til grunn for deler av avlsstrategien, fikk henholdsvis 121 og 303 svar. De viser hvilke spørsmål klubben må følge, men gir ikke sikre sannsynligheter for hele rasen. Be oppdretteren fortelle om diagnostiserte mage- og tarmlidelser, jur- eller hudsvulster og gjentatte kloskader hos foreldre, søsken og tidligere kull. Det er mer relevant enn en lang liste over øye-, hjerte- eller DNA-tester hentet fra dverg- eller riesenschnauzer.

Opplysninger om mentalitet hører også med i helhetsbildet. Et BPH-resultat kan gi en pekepinn om en av foreldrene, men bør leses sammen med hverdagsatferd, slektninger og oppdretterens mål.

## Historie og opprinnelse

Schnauzeren ble utviklet i Sør-Tyskland som en robust gårds- og stallhund. Den trivdes rundt hester, voktet omgivelsene og var en rask rottefanger. Det ga hundetypen det folkelige navnet «Rattler». Da pinscher-schnauzerklubben ble stiftet i 1895, ble rasen registrert som strihåret pinscher.

Den svenske avlsstrategien oppgir at ordet «schnauzer» forekommer i litteratur fra 1842 og trolig viser til den karakteristiske barten. Navnene har senere skiftet. I den svenske stamboken ble rasen kalt tysk strihåret pinscher i 1913, schnauzer fra 1928 og mellanschnauzer fra 1942. I 2003 gikk det svenske rasenavnet tilbake til schnauzer.

Dette er det som er sikkert dokumentert. Det finnes flere fortellinger om rasens fortid, men de er dårligere belagt og er ikke nødvendige for å forstå dagens schnauzer.

## Å leve med rasen

Schnauzeren kan bo både i hus og leilighet dersom den får daglig aktivitet, hvile og hjelp til å håndtere omgivelsene. I leilighet er lydmiljøet viktigere enn antall kvadratmeter: Legg merke til hvordan hunden reagerer på inngangsdør, heis og naboer, og tren inn et rolig alternativ til vedvarende varsling. Enkel og trygg tilgang til gode turområder gjør hverdagen betydelig lettere.

En voksen må følge med når hunden er sammen med barn. Barn og hund skal ikke være alene sammen, og hunden trenger et hvilested der den får være i fred. En robust kropp betyr ikke at hunden må tåle klenging, avbrutt søvn eller hardhendt lek.

Alenetid trenes gradvis når hunden er trygg. En liten valp kan ikke være alene, mens en voksen hund som er trent på det, kan klare noen timer. Øk tiden etter hundens atferd, og gå et steg tilbake dersom den viser uro eller ikke finner ro. Rasenavnet kan ikke gi en sikker tidsgrense.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Bakgrunnen som rottefanger gjør at små dyr i rask bevegelse kan være vanskelige for enkelte individer. Ved introduksjon til katt bør hunden hindres i å jage, møtene holdes korte og katten alltid ha fluktmuligheter. Hvor raskt dyrene kan få mer frihet, avgjøres av hvor rolige de er sammen, ikke av hvor lenge de har bodd under samme tak.

Før kjøpet er det særlig nyttig å kontrollere:

- at råd om størrelse, helse og hverdag gjelder schnauzer og ikke en annen schnauzerrase;
- foreldrenes registreringsnumre, offisielle HD-resultater og helsen hos nære slektninger;
- BPH- eller MH-beskrivelser sammen med foreldrenes atferd i hverdagen;
- hvordan oppdretteren arbeider med sosialitet, årvåkenhet, restitusjon og samarbeid;
- hvilket pelsstell valpen er vant til, og hvem som kan lære deg det;
- hvordan mageproblemer, svulster og kloskader er fulgt opp i tidligere kull.

En god match er et hjem som setter pris på en observant og arbeidsvillig hund, har tid til pelsstellet og kan balansere aktivitet med ro. Den som ønsker en hund som garantert er stille, allergitrygg eller ukomplisert, bør se forbi schnauzerens flotte skjegg.

Schnauzer

The Schnauzer Club of Great Britain

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Swedish Schnauzer Club)

Pinscher Schnauzer Klub (Germany)

Middels stor, robust gårdshund med stri, lite røytene pels i pepper‑og‑salt eller svart. Intelligent, årvåken og beskyttende, men samtidig kjærlig og leken. Trenger daglig mosjon, mental stimulering, tidlig sosialisering og jevnlig stell; generelt frisk og langlivet.

Jag föder upp schnauzer med fokus på trygga, arbetsvilliga hundar som gillar samarbete och träning. 

Valparna får en stabil start med miljöträning, närhet och hantering. Som utbildad hundinstruktör finns jag här för dig från valp till senior – du får inte bara en valp, utan också mitt stöd genom hela hundens liv. 

Välkommen till Ekotuvans kennel – en liten kennel med stort engagemang!

Ekotuvan's

Uppfödning av rasen sedan 1992 - helt enkelt för att vi inte hittar någon bättre ras! 
År 2025 föddes valpkull nr 33.
Våra valpar hanteras hundlogiskt och får vara utomhus så mycket som möjligt, så att din valp får bästa tänkbara start i livet. 
Vi strävar efter att förvalta, bevara och förbättra denna fantastiska, friska ras.
Kennelns motto är "schnauzer p&s för show, skog och soffa!"

Pognos

## Kortfakta

Welsh springer spaniel er en egen britisk hunderase, ikke en rød-hvit variant av engelsk springer spaniel. Den ble utviklet som støtende og apporterende jakthund og passer best for den som vil kombinere et nært familieliv med jevnlig trening og friluftsliv.

- Rasen er mellomstor og kompakt. Mankehøyden er omtrent 48 cm for hannhunder og 46 cm for tisper.
- Rasestandarden tillater bare dyp rød og hvit. Pelsen skal være rett eller glatt, silkeaktig og tett, med moderat beheng.
- En typisk welsh springer spaniel er vennlig, glad, arbeidsvillig og aktiv, men temperamentet varierer fra hund til hund.
- Rasen trenger mer enn turer rundt kvartalet. Nesearbeid, samarbeid og mulighet til å bevege seg i variert terreng er viktige deler av hverdagen.
- I Sverige må begge foreldrene ha offisiell HD-status før paring for at valpene skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben. Kjent status betyr ikke automatisk at hoftene er frie.
- Liv med barn, andre hunder og katter kan fungere godt, men rasenavnet er ingen garanti. Individet, oppveksten, introduksjonene og de voksnes tilsyn har stor betydning.

Dette er først og fremst en rase for den som liker å gjøre ting sammen med hunden. En welsh må også lære å hvile, vente og takle korte perioder alene. Høy aktivitet uten evne til å roe seg gir ikke en balansert hverdag.

## Utseende og pels

Welsh springer spaniel er en sterk, symmetrisk og bevegelig spaniel som er bygd for utholdende arbeid. Kroppen er kompakt uten å være tung, og bevegelsene skal være kraftfulle og jordvinnende. Hannhunder er rundt 48 cm i mankehøyde og tisper rundt 46 cm, men en funksjonell helhet er viktigere enn at en enkelt hund treffer målet på centimeteren.

Fargen skiller rasen tydelig fra andre spanielraser: Standarden tillater bare dyp rød og hvit. Pelsen skal ligge rett eller glatt mot kroppen og være silkeaktig og tett. For- og bakbein, ører og hale har beheng, men mengden skal være moderat. En svært rik, krøllete pels som lett floker seg, er ikke den funksjonelle pelstypen standarden beskriver.

Pelsstellet er overkommelig hjemme, men det bør bli en fast vane. Vær spesielt oppmerksom på:

- ører og beheng etter skogsturer, bading og turer i høyt gress
- armhuler, lysker og området bak ørene, der floker lett kan begynne
- poter og hår mellom tredeputene, særlig i våte eller snørike perioder
- hud og ører hvis hunden begynner å klø, riste på hodet eller lukte annerledes

Børst når pelsen begynner å samle løse hår eller danne floker, og fjern rusk før det setter seg fast. Tørk ører og pels etter bading, men ikke rens en frisk øregang rutinemessig uten behov. Svenska Kennelklubben oppgir tre til fire trimmeøkter i året som en grov veiledning, mens raseklubben understreker at behovet er individuelt. La derfor pelsvekst, godt fotfeste og lufting rundt ørene avgjøre tidspunktet. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast kalender.

## Temperament og personlighet

Welsh springer spaniel skal være vennlig, munter og svært aktiv uten å være aggressiv eller nervøs. Som arbeidende spaniel forventes den å ville samarbeide, holde kontakt og kunne veksle mellom aktivitet og ro. Det gjør rasen morsom å trene, men ikke automatisk enkel i alle hjem.

Mange welsh springer spaniels holder seg tett på menneskene sine og vil delta i hverdagen. Noen møter fremmede åpent, mens andre trenger tid før de søker kontakt. Overdreven redsel, konstant stress eller manglende evne til å falle til ro bør ikke bortforklares som typisk for rasen. Raseklubben påpeker samtidig at få hunder er formelt atferdsbeskrevet, så bastante påstander om temperamentet i hele rasen blir misvisende.

Når du møter en oppdretter, bør du se lenger enn uttrykket «vennlig familiehund». Be om å få møte tispen i en vanlig hverdagssituasjon, og spør hvordan foreldre, søsken og tidligere avkom reagerer på nye steder, mennesker, lyder, hvile og alenetid. En hund som raskt henter seg inn etter noe uventet og klarer å roe seg igjen, gir mer nyttig informasjon om hverdagen enn meritter eller et entusiastisk første møte alene.

De samme sikkerhetsreglene gjelder med barn som for andre hunder. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en skjermet hvileplass der den får være i fred. En ung og ivrig welsh kan hilse fysisk og bære ting i munnen selv om hensikten er vennlig. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser, sover eller vil trekke seg unna.

## Trening og mosjon

En welsh springer spaniel trenger fysisk aktivitet, nesearbeid og samarbeid hver dag, men det finnes ikke noe autoritativt timetall som passer alle hunder. En god plan gir hunden nok å gjøre uten at den blir overgiret, støl eller får problemer med å hente seg inn.

Rasens opprinnelige arbeid forklarer treningsbehovene. En spaniel søker gjennom terrenget foran føreren, støter vilt slik at det oppstår en skuddsjanse, og apporterer deretter. I hverdagen viser de samme egenskapene seg som interesse for lukter, bevegelse og gjenstander. Prioriter derfor:

- innkalling og frivillig kontakt, først i enkle miljøer og deretter med større forstyrrelser
- langline der hunden ennå ikke kan gå trygt løs
- ro og selvkontroll: å kunne vente når noe beveger seg eller andre hunder arbeider
- å gi fra seg og bære gjenstander uten konflikt
- et tydelig pausesignal og et rolig sted der hunden kan koble av

Varier turene med søksoppgaver, blodspor, apportering eller annet arbeid som bruker både nese og samarbeid. Agility, rallylydighet og lydighet kan også passe den enkelte hunden. Målet er ikke å samle flest mulig aktiviteter, men å finne en blanding der hunden kan arbeide konsentrert og deretter hvile.

Valper og unghunder trenger korte økter, fri bevegelse på egnet underlag og gradvis økende belastning. Ikke prøv å gjøre dem slitne med lange, ensformige distanser eller mange hopp. For en voksen hund bør mengden tilpasses kondisjon, helse, temperatur og aktiviteten dagen før. Stivhet, uvanlig lang restitusjon, uro etter aktivitet eller dårligere søvn viser at opplegget bør justeres.

## Helse

Welsh springer spaniel regnes som en forholdsvis frisk rase, men en valpekjøper bør særlig undersøke hofter og øyne og spørre om hud- og øreproblemer hos nære slektninger. Helseundersøkelser reduserer usikkerheten, men kan ikke garantere at en enkelt hund holder seg frisk.

I Sverige omfattes rasen av nivå 2 i Svenska Kennelklubbens helseprogram for hofteleddsdysplasi. Begge foreldrene må ha et offisielt HD-resultat før paring for at avkommet skal kunne registreres. Be om å få se de faktiske resultatene, og spør også om søsken og tidligere avkom. «HD-røntgenundersøkt» forteller bare at undersøkelsen er gjennomført, ikke hvilket resultat hunden fikk.

Øyehelse må holdes adskilt fra den svenske HD-regelen. De svenske registreringsreglene krever ikke et øyeresultat for denne rasen, men Welsh Springer Spanielklubben anbefaler gonioskopi av avlsdyr. Undersøkelsen vurderer øyets kammervinkel og brukes i arbeidet mot glaukom, en alvorlig øyesykdom som raseklubben følger spesielt med på. Spør om aktuell øyeundersøkelse og gonioskopi, funn hos nære slektninger og hvordan oppdretteren har vurdert resultatene i kombinasjonen.

Raseklubbens helseundersøkelse peker også på ører, kløe, hud og øyne som områder det er viktig å følge med på. Det betyr ikke at alle welsh springer spaniels får problemer. Kontroller hunden etter bading og turer i vått eller tett terreng, og kontakt veterinær ved tilbakevendende kløe, rødhet, vond lukt, hoderisting, smerter eller synsforandringer.

## Historie og opprinnelse

Welsh springer spaniel utviklet seg fra rød-hvite spanielhunder i Wales og ble anerkjent som egen rase i Storbritannia i 1902. Skriftlige opplysninger om rød-hvite spaniels i Wales går tilbake til 1300-tallet, men eldre fortellinger om opphavet bør ikke gjøres mer presise enn kildene tillater.

Hundene ble hovedsakelig brukt til jakt. Ordet «springer» viser til oppgaven med å støte vilt ut av dekning, ikke til at rasen skulle være en variant av engelsk springer spaniel. Den moderne rasens arbeid omfatter søk, støyting og apportering i nært samarbeid mellom hund og fører.

Rasen kom til Sverige i 1963, og det første svenske kullet ble født i 1965. Welsh Springer Spanielklubben ble stiftet i 1980. I dag brukes rasen både til jakt og blodspor og som aktiv selskaps- og sportshund, men jaktfunksjonen er fortsatt nøkkelen til å forstå behovene og atferden dens.

## Å leve med rasen

Welsh springer spaniel kan bo i hus eller leilighet dersom hverdagen gir nok aktivitet, restitusjon og tilgang til gode turområder. En stor hage erstatter ikke felles trening, og en leilighet er ikke et problem i seg selv. Du må likevel regne med våt pels, grus, plantedeler og gjørmete poter etter et aktivt uteliv.

Alenetid skal trenes gradvis, fra svært korte stunder når hunden er trygg og har falt til ro. En liten valp skal ikke forlates alene, og selv en godt trent voksen hund takler normalt bare noen få timer alene per dag. Svenske råd om at hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid, beskriver et lufteintervall, ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene. Skaff hjelp hvis arbeidsdager eller reiser gjør at du er borte lenger enn hunden takler rolig.

Rasen kan bo sammen med andre hunder, men tilpass samvær og introduksjoner til individene. Med katter og smådyr kreves større forsiktighet fordi en støtende jakthund kan reagere på brå bevegelse. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men ikke overlat sikkerheten til en antakelse om at dette er en «snill rase». Bruk grinder, separate hvileplasser og møter under tilsyn til du vet hvordan dyrene fungerer sammen.

Før du kjøper valp, bør du kunne få tydelige svar på disse spørsmålene:

- Hvilke HD-resultater har begge foreldrene og deres nære slektninger?
- Er foreldrene øyeundersøkt og gonioskopert, og hvilke funn finnes i familien?
- Hvordan fungerer de på nye steder, med nye mennesker, under hvile og i korte perioder alene?
- Hvilken jaktlyst, førerorientering og evne til å roe seg har tidligere avkom vist?
- Hvilket pelsstell og hvilke aktiviteter inngår i hverdagen til oppdretterens egne hunder?

Welsh springer spaniel passer best for den som ønsker en aktiv samarbeidspartner, ikke en hund som nøyer seg med å følge passivt med. Kan du tilby nesearbeid, tydelig trening, rolig restitusjon og mye tid sammen, får rasens arbeidsvilje en konstruktiv plass i familielivet.

Welsh springer spaniel

The Welsh Springer Spaniel Club of UK

Middels stor, atletisk rød–hvit spaniel fra Wales, avlet som stødig jakthund. Kjærlig, menneskeorientert og knytter seg ofte sterkt til én person. Trenger mye daglig mosjon, trening og mentalt arbeid. Følsom, gjennomgående sunn, med en værbestandig pels som elsker både gjørme og vann.

Heddychlon

## Kortfakta

Mops er en liten, kompakt selskapshund som gjerne lever tett på menneskene sine. Rasen passer best for den som ønsker en sosial hund i hverdagen og er forberedt på å kontrollere pust, øyne, hudfolder, tenner og vekt regelmessig.

- **Opprinnelse:** Kina; Storbritannia har ansvaret for rasestandarden
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 9, selskapshunder
- **FCI-nummer:** 253
- **Idealvekt ifølge rasestandarden:** 6,3–8,1 kg
- **Mankehøyde:** rasestandarden oppgir ingen høyde
- **Standardfarger:** sølv, aprikos, fawn og svart
- **Pels:** kort, fin, glatt og myk
- **Typisk rolle:** selskapshund

Idealvekten beskriver hvordan rasen skal være bygget; den er ikke en individuell målvekt for hver hund. En mops skal være muskuløs og kraftig i forhold til størrelsen uten å være overvektig. Vekten må derfor vurderes sammen med hundens kroppsbygning, kjønn og hold.

## Utseende og pels

Mopsen skal være tydelig kvadratisk, kompakt og kraftig bygget, men samtidig kunne bevege seg effektivt. Den høyt ansatte, tett krøllede halen og den mørke masken hos de lysere fargene er karakteristiske trekk. Rasestandarden oppgir en idealvekt, men ingen mankehøyde. Opplysninger om et offisielt høydeintervall bør derfor ikke styre valg av hund.

Et rasetypisk hode må også fungere godt. Neseborene skal være åpne, nesefolden må ikke dekke eller forstyrre nese eller øyne, og øynene skal ikke være utstående. Se på hunden både i hvile og etter at den har beveget seg: fri pust, klare øyne og stødige bevegelser er viktigere enn en ekstra kort snute eller mange rynker.

Den korte pelsen trenger ikke klipping. Børsting fjerner løse hår og gir samtidig anledning til å oppdage forandringer i huden. Hvor mye en mops røyter varierer, og kort pels betyr ikke at rasen er allergivennlig.

Tilpass stellet av hudfoldene til huden på den enkelte hunden i stedet for å følge en rutine som antas å passe alle. Huden skal være tørr og fri for rødhet og sår. Ømhet, væske eller tydelig lukt er grunner til å kontakte veterinær fremfor å prøve forskjellige produkter på egen hånd. Kontroller også klør, ører og munn regelmessig, og venn hunden til håndtering i små steg.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver mopsen som sjarmerende, verdig og intelligent, med et jevnt temperament og et glad og livlig gemytt. Den er avlet som selskapshund og vil ofte være nær og delta i hverdagen. Det passer for den som ønsker å tilbringe mye tid med hunden, men betyr ikke at alle mopser er like.

Foreløpig har for få mopser gjennomført BPH til at man kan trekke sikre, detaljerte konklusjoner om atferden i hele den svenske mopsbestanden. Oppvekst, erfaringer og helse påvirker blant annet trygghet, aktivitetsnivå, hvor mye hunden gir lyd fra seg, og hvordan den møter fremmede. Møt gjerne valpens mor og, hvis mulig, andre voksne slektninger. Se etter hunder som faller til ro igjen etter nye inntrykk og kan være sosiale uten å bli overdrevent oppjaget.

En mops kan leve godt med barn, hunder eller katter, men rasenavnet er ingen garanti. En voksen bør være til stede når barn og hund er sammen, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Introduksjon til andre dyr bør skje rolig og gradvis, med mulighet til å øke avstanden. For en voksen omplasseringshund er dens egne erfaringer ofte mer veiledende enn generelle påstander om rasen.

Ubehag kan også påvirke atferden. En hund som plutselig unngår berøring, blir urolig, mister lysten til å bevege seg eller endrer humør, bør få helsen undersøkt – ikke bare mer trening.

## Trening og mosjon

Mopsen trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ikke ett antall minutter som passer alle. Alder, kondisjon, hold, temperatur og fremfor alt hvor godt hunden puster, avgjør hvor krevende en aktivitet blir. Flere rolige turer, nesearbeid og enkel hverdagstrening kan varieres etter individet.

Belønningsbasert trening egner seg godt for kontakt, innkalling, båndtrening og håndtering. Hold oppgavene tydelige, og legg inn pauser før hunden blir sliten eller frustrert. Mat kan være en praktisk belønning, men regn treningsgodbitene inn i hundens totale fôrmengde, slik at treningen ikke fører til vektøkning.

Se på hvordan hunden fungerer i stedet for å sammenligne lengden på turene. En mops skal kunne bevege seg uten kraftige pustelyder eller tydelig anstrengelse og hente seg inn uten å måtte kjempe lenge for å få luft. Avbryt og ta hunden til et kjølig, rolig sted hvis pusten blir merkbart tyngre, bevegelsene mister kraft eller hunden ikke vil fortsette. Blålige slimhinner, kollaps eller besvimelse er akutte faresignaler.

Varmt og fuktig vær kan gjøre temperaturreguleringen vanskeligere for kortsnutede hunder. Legg aktiviteten til kjøligere tider på døgnet, velg et roligere tempo og unngå hard belastning. Det finnes ingen sikker temperaturgrense som gjelder for alle mopser. La hundens pust, restitusjon og atferd avgjøre.

En valp skal få utforske og utvikle koordinasjonen uten lange, pressede økter. En voksen mops med god pust og kondisjon kan ofte gjøre mer enn korte turer i nærområdet, men øk belastningen gradvis. En hund som stadig begrenses av pusten, trenger en veterinærvurdering. Det skal ikke avfeies som normalt for en kortsnutet hund.

## Helse

Pusten er det viktigste å følge med på hos en mops. BOAS, brakycefalt obstruktivt luftveissyndrom, innebærer at trange øvre luftveier gjør det vanskeligere å puste. Tegn kan være anstrengt eller støyende pust, dårlig restitusjon, følsomhet for varme og mosjon eller forstyrret søvn. Oppstøt kan forekomme sammen med luftveisproblemer. Alvorlig pustebesvær, blålige slimhinner eller kollaps krever umiddelbar veterinærhjelp.

I Sverige omfattes mops av Svenska Kennelklubbens helseprogram for RFG-Scheme. For at et kull skal kunne registreres, må begge foreldrene ha et gyldig offisielt RFG-resultat før paring. Den offisielle undersøkelsen kan gjøres tidligst ved 24 måneders alder, og attesten kan ikke være eldre enn 24 måneder ved paring. Hunder med BOAS grad 2 eller 3, eller kraftig knipte nesebor, skal ikke brukes i avl.

Grad 0 betyr at hunden er klinisk upåvirket og fri for BOAS-relaterte pustevansker ved undersøkelsen. Grad 1 betyr at hunden er klinisk upåvirket, men har milde tegn som ikke påvirker prestasjonen under belastningen. Resultatet beskriver hunden på undersøkelsestidspunktet og er ingen livslang garanti. Når du velger valp, bør du derfor be om å få se begge foreldrenes resultater, undersøkelsesdatoer og vurdering av neseborene. Valpen er for ung til å ha et eget offisielt resultat.

Øynene er et annet viktig område å kontrollere. Utstående øyne er mer utsatt for skader, og feilvoksende hår, innrullede øyelokk eller tørre øyne kan irritere hornhinnen. Kniping med øyet, økt tåreflod, rødhet, uklarhet, misfarging eller at hunden gnir seg i øyet, bør vurderes raskt av veterinær. Et sår på hornhinnen kan være svært smertefullt selv om skaden er vanskelig å se uten spesialfarging.

Hudfolder, munn og hold må følges opp gjennom hele livet. Tørk hudfoldene når de har blitt fuktige, og søk hjelp ved betennelse. Venn valpen til tannpuss, og kontroller tenner og tannkjøtt regelmessig. Be også veterinæren vise hvordan du vurderer hold; overvekt kan belaste både pust og bevegelse.

Den svenske raseklubben MopsOrden anbefaler at begge foreldredyrene har kjent status for patellaluksasjon og for NME/PDE, en betennelsessykdom i hjernen som forekommer hos mops. Dette er raseklubbens anbefalinger og må ikke forveksles med det obligatoriske RFG-kravet for registrering. DNA-testen for NME viser genetisk sårbarhet, ikke om hunden har eller med sikkerhet vil få sykdommen. Be derfor oppdretteren forklare både testresultatene og hvordan kombinasjonen er valgt, uten å tolke en markørtest som en friskmelding.

I en stor britisk studie publisert i 2024 var median levetid for mops 11,6 år. Studien beskriver de britiske hundene som inngikk, og forutsier ikke levetiden til en enkelt svensk hund. Pust, hold, øyne, tenner, øvrig helse og tilgang til veterinærhjelp påvirker hundens livskvalitet gjennom årene.

## Historie og opprinnelse

Mopsens offisielle opprinnelsesland er Kina, mens Storbritannia er rasens hjemland og har ansvaret for standarden. Den tidlige historien er ikke fullstendig dokumentert. Fortellinger om kinesiske palasshunder, nederlandske handelsskip og kongelige bør derfor ses som tradisjoner knyttet til rasen, ikke som en fullt ut dokumentert historie.

Senere finnes det sikrere holdepunkter. Mops er nevnt i en svensk akademisk avhandling fra 1753. Rasen ble vist på hundeutstilling i Storbritannia i 1861, og den engelske raseklubben ble stiftet i 1883. Under utviklingen i Storbritannia fikk mopsen mye av den formen dagens rasestandard beskriver.

Rasens historie forklarer rollen som selskapshund, men eldre idealer skal ikke brukes til å forsvare overdrivelser. Den moderne standarden krever blant annet åpne nesebor, øyne som ikke er utstående, og effektive bevegelser. En rasetypisk mops skal altså også fungere godt i hverdagen.

## Å leve med rasen

Mopsen kan bo i både leilighet og hus. Størrelsen på boligen betyr mindre enn hvordan hundens dager ser ut. Regelmessige lufteturer, aktivitet tilpasset hunden, en kjølig hvileplass og mulighet til å være nær familien uten alltid å stå i sentrum er det viktige. I en bolig der lyder bærer godt, bør man også tidlig trene på å forholde seg rolig til lyder i oppgangen og utenfor døren.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn når hunden er trygg hjemme, øk tiden i små steg og gå tilbake hvis hunden blir urolig. Hvor lenge en voksen mops kan være rolig alene, varierer med individ, erfaring, alder og helse. En valp trenger hyppigere tilsyn og lufting enn en voksen hund.

Før du velger valp, er det særlig nyttig å:

- se foreldredyrene i bevegelse og lytte til pusten deres før og etter aktivitet
- kontrollere begge foreldrenes gjeldende offisielle RFG-resultater og datoer
- spørre om øyne, hud, tenner, patella og NME/PDE i slekten
- se at neseborene er åpne og at nesefolden ikke forstyrrer øyne eller nese
- velge en oppdretter som kan beskrive både styrker og svakheter ved kombinasjonen
- planlegge for veterinærhjelp og oppfølging av pust, øyne, munn, hud og hold

Mops passer best for den som setter pris på en sosial, kompakt selskapshund og lar hundens pust og utholdenhet styre hverdagen. Rasen passer dårligere for den som vil kunne trene hardt i all slags vær, eller som ikke ønsker å bruke tid på helsekontroller og forebyggende stell.

Mops

Association of Veterinarians for Animal Rights (AVAR) - Germany

Liten, robust selskapshund med rynkete ansikt, krøllet hale og uttrykksfulle øyne, vanligvis 6–8 kg og godt egnet til å bo i byleilighet. Kjærlig, menneskeorientert og leken, trenger moderat og skånsom mosjon, tett kontakt med familien, nøye vektkontroll og ekstra oppfølging i varmt vær på grunn av den korte snuten.

Rock It Pops

Clumber spaniel

Clumber Spaniel Club (UK)

Svenska Spaniel och Retrieverklubben (Sweden)

American Kennel Club - UK Extension (UK)

Robust, lav og kraftfull er Clumber spaniel en stor, tung spaniel med tett, hvit pels og sitrongule eller oransje tegninger. Den er rolig, mild og svært familiekjær, og elsker sporarbeid og rolige turer. Den røyter og sikler mye og trenger jevnlig pelsstell, trening og moderat mosjon.

Haft rasen sedan 1991
Uppfödare sedan 2004

Mingla's kennel

Ohanastars

## Kortfakta

Mellompuddel er den mellomstore av puddelens fire anerkjente størrelsesvarianter. Det er en oppmerksom og treningsvillig selskapshund med en pels som krever mye stell.

- **Størrelse:** Mankehøyden skal være over 35 og høyst 45 centimeter. Rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt, så vurder en voksen hund ut fra kroppsbygning og hold i stedet for et generelt vektintervall.
- **Størrelsesvariant:** En puddel som ennå ikke er sluttmålt, kan bytte størrelsesvariant etter en offisiell måling. I Sverige kan sluttmåling gjøres fra 15 måneders alder.
- **Temperament:** Raseidealet er en positiv, sosial og lærevillig hund, men sosial trygghet, aktivitetsnivå og reaksjoner på lyd varierer mellom individer og slektslinjer.
- **Aktivisering:** Mellompuddelen trenger fysisk aktivitet og mental sysselsetting hver dag. Et fast antall minutter passer ikke for alle.
- **Pels:** Pelsen kan være krøllet eller danne snorer og røyter ofte svært lite, men den krever grundig kjemming, bading, tørking og klipping.
- **Helsekontroll i avl:** Før paring skal begge foreldredyrene ha et gyldig offisielt resultat for prcd-PRA, enten fra en DNA-test eller gjennom godkjent status som hereditært fri.

## Utseende og pels

Mellompuddelen er harmonisk bygget, og kroppen er litt lengre enn mankehøyden. Den skal gi et våkent og aktivt inntrykk uten å virke tung eller lavstilt. Mankehøyden skiller varianten fra dvergpuddel og storpuddel.

Den tette pelsen kan være krøllet eller danne snorer. Den fortsetter å vokse og må klippes, men hvor ofte avhenger av pelslengde, frisyre, hverdagen og hvor lett pelsen floker seg. En kort og praktisk frisyre reduserer ofte arbeidet, men fjerner ikke behovet for pelsstell.

Kjem helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom bak ørene, under sele eller halsbånd, i armhulene og rundt beina. Løs opp små floker før de blir stramme, og kontroller samtidig hud, ører og klør. Venn valpen til å stå stille og bli berørt i korte, rolige økter med belønning. Det gjør både pelsstell hjemme og besøk hos hundefrisør enklere.

Unngå et fast skjema for bading og klipping. Se i stedet etter om kammen går gjennom hele pelsen, huden holder seg ren og tørr, og hunden kan bevege seg fritt. Den tette pelsen må tørkes grundig etter bad eller svømming. La en veterinær vurdere rødhet, vond lukt eller tilbakevendende hud- eller øreproblemer i stedet for rutinemessig å nappe hår eller bruke sterke produkter.

Etter at den nye rasestandarden trådte i kraft i 2024, registrerer Svenska Kennelklubben 16 fargevarianter, både ensfargede og flerfargede. Det betyr ikke at merle er en godkjent avlsfarge. Etter de svenske registreringsreglene kan avkom etter en merlebærende forelder ikke registreres, og en slik kombinasjon fører til avlssperrer.

Mellompuddelen røyter ofte svært lite i hjemmet fordi løse hårstrå kan bli sittende i krøllene til pelsen kjemmes. Det er likevel misvisende å kalle rasen røytefri eller allergivennlig. Ingen hunderase er allergenfri, og en person med allergi kan reagere ulikt på forskjellige hunder. Den som har allergi, bør derfor undersøke sin egen reaksjon før kjøp og ikke stole på rasenavnet.

## Temperament og personlighet

Raseidealet beskriver mellompuddelen som vennlig, sosial, livlig og lett å trene. Mange tiltrekkes av kombinasjonen av samarbeidsvilje og praktisk mellomstørrelse. Idealet er likevel ingen garanti for at hver hund er trygg med barn, fremmede, andre hunder eller ukjente miljøer.

Den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen for hund (BPH) gir bedre grunnlag enn påstander om at rasen alltid er enkel. I Svenska Pudelklubbens sammenstilling for mellompuddel fra februar 2026 hadde 565 hunder startet. BPH er ikke en prøve med bestått eller ikke bestått og forteller ikke alt om individet. Den viser derimot reaksjoner på kontakt, lek, overraskelser, lyder og en person som nærmer seg på en uvanlig måte.

Be oppdretteren sette resultatene i sammenheng. Hvordan oppfører foreldrene og nære slektninger seg i hverdagen? Søker de kontakt uten å bli påtrengende? Klarer de å roe seg, håndtere plutselige lyder og hente seg inn igjen etter noe uventet? Er flere slektninger beskrevet, eller bygger vurderingen på én hund? Slike spørsmål sier mer enn merkelapper som «smart», «barnevennlig» eller «perfekt for førstegangseiere».

En mellompuddel kan være rask til å legge merke til bevegelser og lyder, men tendensen til å bjeffe varierer. Se på foreldredyrenes reaksjoner på lyd, og lær hunden å forlate vinduet eller døren og legge seg på et rolig sted. Aktivitet kombinert med hjelp til å roe ned gir bedre forutsetninger i en lytt bolig.

## Trening og mosjon

Mellompuddelen trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men behovet kan ikke reduseres til et bestemt antall turminutter. Alder, helse, kondisjon, miljø og den enkelte hundens evne til å finne ro avgjør et fornuftig nivå. En god hverdag inneholder turer med tid til å snuse, korte treningsøkter og en oppgave der hunden får tenke eller søke.

Belønningsbasert trening passer rasens samarbeidsvilje og gjør læringen tydelig uten å skape frykt. Begynn med kontakt, innkalling, å holde seg nær deg, håndtering og hvile på en fast plass. Øk vanskelighetsgraden trinnvis, og bruk noe hunden setter pris på som belønning: mat, lek, kontakt eller å få fortsette å undersøke noe.

Nosework, spor, apportering, triks, lydighet, rallylydighet og agility er mulige aktiviteter, ikke krav. Varier fysisk aktivitet, problemløsing og hvile. En valp trenger kortere og enklere økter, mens en frisk voksen hund gradvis kan bygges opp for lengre turer eller mer krevende sport.

Vurder balansen i hverdagen, ikke bare mengden aktivitet. Hvis hunden kan konsentrere seg, hente seg inn og hvile etterpå, er belastningen ofte bedre tilpasset enn når den stadig er oppjaget. Rastløshet kan bety at hunden trenger en oppgave, men også at den trenger hjelp til å senke tempoet. Gi derfor ro, søvn og trening på passivitet like bevisst plass som nye triks.

## Helse

Det formelle helsekravet for mellompuddel i svensk avl gjelder prcd-PRA, en arvelig form for progressiv retinal atrofi. Før paring skal begge foreldredyrene ha offisiell status gjennom en DNA-test eller en gyldig registrering som hereditært fri. En bærer kan bare pares med en hund som er testet fri eller hereditært fri. En genetisk syk hund kan ikke brukes i avl.

Et prcd-PRA-resultat gjelder bare denne genetiske varianten. Det utelukker ikke andre former for PRA eller andre øyeproblemer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor også gjentatte øyeundersøkelser av avlshunder. Klubben ønsker dessuten at flere mellompudler blir hofterøntget, og anbefaler at en hund med HD-grad C brukes sparsomt og bare med en HD-fri partner. Dette er anbefalinger, ikke det bindende prcd-PRA-kravet.

Be om å få se daterte, offisielle resultater og kontroller hundenes identitet, i stedet for bare å godta at et kull er «helsetestet». Spør om sykdom, bevegelsesproblemer, øyeplager og mentalitet hos foreldre, helsøsken, tidligere avkom og eldre slektninger. Ett fritt testresultat oppsummerer ikke helsen til hele familien.

Før du kjøper valp, kan du be oppdretteren forklare:

- hvilken prcd-PRA-status begge foreldrene har, og hvorfor kombinasjonen følger reglene
- når foreldrene sist ble øyeundersøkt, og hvilke hofteresultater som finnes
- hvilke andre offisielle resultater, for eksempel BPH, som finnes for hundene og deres nære slektninger
- hvilke helseproblemer som faktisk har forekommet i familien, også når det ikke finnes en DNA-test

Fordi rasestandarden ikke oppgir noen idealvekt, bør en voksen hunds hold vurderes både med hendene og blikket. Du skal kunne kjenne ribbeina og se en midje som passer til kroppsbygningen. Rask vektendring, halthet, endret syn eller tilbakevendende hud- og øreproblemer er grunner til å rådføre seg med veterinær.

## Historie og opprinnelse

FCI oppgir Frankrike som puddelens opprinnelsesland. I standardens historikk knyttes rasens franske navn, *caniche*, til det franske ordet for en hunnand, og pudler ble brukt under jakt på vannfugl. Standarden beskriver også rasen som en etterkommer av barbet, en eldre fransk vannhund. Dette er den dokumenterte kjernen; teorier om én nøyaktig utviklingsvei gjennom Europa bør behandles med forsiktighet.

Puddelen utviklet seg med tiden i fire størrelser som deler samme grunntype. I Sverige ble pudlene delt i en stor og en liten variant i 1932. Den mindre varianten fikk navnet mellompuddel i 1952, før dvergpuddel og senere toypuddel ble etablert som egne størrelsesvarianter. Mellompuddelen er derfor ikke en krysning eller en moderne blandingshund, men en anerkjent størrelsesvariant innen puddelrasen.

Arven som vannhund er fortsatt synlig i rasens historie og kan inspirere til apportering og svømming for hunder som liker det. Det betyr ikke at alle mellompudler automatisk liker vann eller må trenes til jakt. Dagens rase hører til selskapshundene, og interessen til den enkelte hunden bør styre aktiviteten.

## Å leve med rasen

Å leve med en mellompuddel innebærer nært selskap, daglig aktivisering og pelsstell som må gjentas jevnlig. Rasen kan bo i både leilighet og hus, men boligens størrelse betyr mindre enn hundens evne til å roe seg, håndtere lyder og få behovene dekket utenfor hjemmet.

I en barnefamilie må en voksen ta ansvar for samspillet. Barn skal lære å ikke forstyrre hunden når den spiser eller hviler, og hunden trenger et eget sted der den får være i fred. Velg individ og oppdretter ut fra dokumentert trygghet, ikke ut fra en antakelse om at mellomstørrelsen automatisk gjør hunden robust eller trygg med barn.

Alenetid må trenes i små trinn når hunden føler seg trygg. Begynn med svært korte perioder og øk først når hunden er rolig. Ikke planlegg at en valp eller utrent voksen hund straks skal klare en hel arbeidsdag alene. Arbeidstid, lufting og hjelp ved behov må være ordnet før hunden flytter inn.

Det samme individuelle synet gjelder andre dyr. Når hunden introduseres for en katt, bør katten ha et trygt tilfluktssted, hunden hindres i å jage, og møtene holdes korte og kontrollerte. Ikke la dem være alene sammen før begge er avslappet og samspillet har vært stabilt over tid. Samliv med andre hunder eller smådyr avhenger av erfaring, jakt- og lekelyst og måten introduksjonen gjennomføres på, ikke bare av rasen.

Før kjøp bør du vurdere tre ting du må prioritere over tid: tid til trening og selskap, en plan for pelsstellet og kostnaden ved profesjonell klipping eller eget utstyr. Besøk voksne slektninger hvis det er mulig, be om å få se hvordan de finner ro og lar seg håndtere, og kontroller de offisielle helseresultatene. Da velger du ut fra hundene i den faktiske familien og din egen hverdag, ikke et idealisert bilde av mellompuddelen.

Mellompuddel

The Poodle Club of UK

Svenska Pudelklubben (Swedish Poodle Club)

Verein für Deutsche Spitze e.V.

Mellompuddel er en middels stor, atletisk hund med krøllete pels som røyter lite, men krever jevnlig stell. Den er svært intelligent og lettlært, livlig ute, men rolig inne. Kjærlig, menneskeorientert og allsidig trives den godt i familieliv og utmerker seg i mange hundesporter.

Beritas

## Kortfakta

Stor puddel er den største av puddelens fire offisielle størrelser og en aktiv selskapshund med stort behov for både samarbeid og pelsstell. Navnet **kungspudel** brukes noen ganger i svensk dagligtale, men det er ikke en egen rase eller størrelsesvariant. På svensk heter varianten offisielt **Pudel, stor**; på denne norske siden er navnet **Stor puddel**.

- **Rasetype:** anerkjent puddelvariant i FCI gruppe 9, selskapshunder
- **Mankehøyde:** over 45 til og med 60 cm; rasestandarden tillater 2 cm toleranse oppover
- **Vekt:** rasestandarden angir ingen offisiell vekt
- **Pels:** rikelig, krøllet ullpels eller pels som danner snorer
- **Ideelt temperament:** våken, aktiv, samarbeidsvillig og lett å trene
- **Behov i hverdagen:** daglig fysisk aktivitet, mental stimulering, hvile og regelmessig pelsstell
- **Svensk helseprogram:** offisiell HD-status kreves for foreldredyrene før paring

En stor puddel kan passe for en engasjert førstegangseier, men rasen er ikke lettstelt bare fordi den er samarbeidsvillig. En kommende eier må like å trene hverdagsferdigheter, gi hunden meningsfull aktivitet og stelle pelsen også når været er vått og kalenderen er full.

## Utseende og pels

Den store puddelen skal være harmonisk og atletisk, med en kropp som er litt lengre enn mankehøyden – ikke helt kvadratisk. Den offisielle høyden er over 45 til og med 60 cm, med 2 cm toleranse oppover. Toleransen betyr ikke at 62 cm er den normale målhøyden. Siden rasestandarden ikke angir noen vekt, bør en voksen hund vurderes ut fra proporsjoner og kroppshold, ikke mot et påstått offisielt antall kilo.

Standarden anerkjenner to pelsstrukturer. Ullpuddelen har tett, fin, ullen og krøllet pels, mens snorpuddelen har pels som formes til lange, tydelige snorer. Selskapshunder holdes ofte i en praktisk, kortere frisyre, men en kort frisyre fjerner ikke behovet for bading, gjennomgang av pelsen og klipping.

De godkjente puddelfargene er flere enn mange eldre rasebeskrivelser gir inntrykk av. I tillegg til ensfarget svart, hvit, brun, grå og aprikosrød godkjenner dagens standard flere bestemte flerfargede mønstre. Disse omfatter blant annet hvitt kombinert med svart, grått, brunt eller aprikosrødt, samt tantegninger, trefarget og brindle pels. De flerfargede alternativene ble innført i den internasjonale standarden som trådte i kraft i Sverige i 2024. Eldre påstander om at en puddel alltid må være ensfarget, er derfor utdaterte.

Pelsen vokser kontinuerlig og krever en plan. Hvor ofte den må gres ut, bades og klippes, avhenger av pelslengde, frisyre, aktivitet og hvor lett pelsen floker seg. Kontroller helt ned til huden i stedet for bare å børste overflaten. Venn valpen rolig til kam, klippemaskin, føner, håndtering av poter og det å stå stille; det gjør fremtidig stell enklere.

Stor puddel beskrives ofte som en rase som røyter lite, men lite røyting er ikke det samme som allergifrihet. Hundeallergener finnes blant annet i hud og spytt, og reaksjonen kan variere mellom enkeltindivider – også mellom kullsøsken. En person med allergi bør derfor ikke velge stor puddel bare på grunn av rasenavnet eller et løfte om «hypoallergen» pels.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal stor puddel være våken, aktiv, trofast og lett å lære og trene. I hverdagen viser dette seg ofte som en hund som raskt oppfatter mønstre, søker kontakt og gjerne deltar i det familien gjør. Den samme oppmerksomheten gjør også at hunden raskt kan lære uønskede rutiner når regler, belønninger og forventninger er uklare.

At rasen er lettlært, betyr ikke at alle store pudler har samme temperament, og en intelligensrangering forklarer ikke hvordan en hund fungerer i hverdagen. Resultater fra BPH-beskrevne pudler kan vise fellestrekk, men de beskriver hundene som deltok – ikke alle store pudler. Sosial trygghet, aktivitetsnivå, lydfølsomhet, jaktinteresse og evne til å roe seg kan variere med arv, tidlige erfaringer og trening.

Møt om mulig valpens mor og gjerne voksne slektninger. Legg mindre vekt på om hundene kan et triks, og mer på hvordan de henter seg inn etter en overraskelse, hilser uten å bli værende i høyt stress og klarer å roe seg når ingenting skjer. Spør oppdretteren hvilke egenskaper som faktisk går igjen i familien, og hvordan den planlagte kombinasjonen er tenkt å fungere i et vanlig hjem.

En stor puddel kan være et godt valg for en førstegangseier som liker trening og er forberedt på pelsstellet. Den passer dårligere for den som først og fremst ønsker en selvstendig hund eller en stor hund med minimalt behov for daglig kontakt og aktivisering.

## Trening og mosjon

Stor puddel trenger fysisk bevegelse og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke et universelt antall minutter som passer alle individer. Alder, helse, form, vær, underlag og restitusjon avgjør hvordan et godt opplegg ser ut. En balansert hverdag inneholder både turer og muligheter til å snuse, utforske, samarbeide og hvile uforstyrret.

Rasen setter ofte pris på trening der den får forstå en oppgave: båndtrening, innkalling, apportering, nesearbeid, kroppskontroll eller andre hundesporter. Korte, tydelige økter kan kombineres med ferdigheter i virkelige miljøer. Målet er ikke å holde hunden i aktivitet hele tiden, men å utvikle en hund som kan veksle mellom aktivitet og ro.

For en valp er kvalitet og gradvis tilvenning viktigere enn en mekanisk minuttregel. La valpen bevege seg i eget tempo på varierte, men trygge underlag, gi pauser og øk belastningen trinnvis. Tilpass neste økt etter hvordan valpen beveger seg, holder konsentrasjonen og finner roen etterpå.

Puddelens historie som vannapporterende hund forklarer hvorfor vann og apportering ofte nevnes i rasebeskrivelser. Den garanterer likevel ikke at enhver stor puddel ønsker å svømme. Introduser vann uten tvang, velg trygge steder og lær hunden å gå uti og opp igjen på signal.

## Helse

Det viktigste kontrollerbare helsekravet i svensk avl av stor puddel gjelder HD-status: Begge foreldredyrene må ha et offisielt hofteresultat før paring for at avkommet skal kunne registreres etter reglene til Svenska Kennelklubben. En opplysning om at foreldrene er «helsetestet», er altså ikke nok – spør hvilke undersøkelser som er utført, og kontroller resultatene.

HD graderes fra A til E. A og B regnes som normale hofter, og det svenske programmet for stor puddel tillater også grad C i avl. Strategien til Svenska Pudelklubben er at hunder med D eller E ikke skal brukes. Resultatet for én hund er likevel bare en del av bildet, fordi både arv og miljø påvirker utviklingen av hofteleddene.

Stor puddel har også HD-indeks. Indeksen kombinerer hundens eget resultat med informasjon fra slektninger; verdien 100 tilsvarer rasens gjennomsnittlige beregnede avlsverdi på beregningstidspunktet. Svenska Pudelklubben anbefaler en beregnet kullindeks på minst 97 for en planlagt kombinasjon. Dette er en avlsanbefaling og bør ses sammen med foreldrenes grader, resultater i familien, øvrig helse og genetisk variasjon – ikke som en frittstående kvalitetskarakter på valpen.

Det er lett å blande sammen helsereglene for puddelens fire størrelser. Det formelle svenske DNA-kravet for prcd-PRA gjelder toy-, dverg- og mellompuddel, ikke stor puddel. Svenska Pudelklubben oppmuntrer likevel til DNA-testing for øyesykdommen rcd4 hos alle størrelser og anbefaler øyeundersøkelse. Et DNA-resultat gjelder bare den bestemte genvarianten testen omfatter, og erstatter verken en øyeundersøkelse eller en bred vurdering av hundens helse.

Før kjøp er disse spørsmålene mer nyttige enn en lang, generell sykdomsliste:

- Hvilke offisielle HD-resultater har begge foreldrene, og hva er kombinasjonens beregnede HD-indeks?
- Finnes det HD-resultater fra voksne søsken og andre nære slektninger?
- Er foreldrene øyeundersøkt, og hvilke DNA-tester er utført? Be om testens nøyaktige navn og resultat.
- Hvilke tilbakevendende diagnoser, bevegelsesproblemer eller andre helseplager kjenner oppdretteren til i familien?
- Hvor gamle er de eldre slektningene, og hvordan har funksjon og helse utviklet seg?

## Historie og opprinnelse

Puddelens dokumenterte bakgrunn er europeisk, og Frankrike er oppført som rasens hjemland i den internasjonale standarden. Standarden beskriver et opphav nært rasen barbet og tidlig bruk under jakt på vannfugl. Også historien bak rasenavnet er knyttet til vann og ender.

Den store puddelvarianten lå nærmest det opprinnelige arbeidet i vann før puddelen utviklet seg videre som selskaps- og utstillingshund i flere størrelser. Rasehistorikken til Svenska Pudelklubben forklarer den klassiske løveklippen som en funksjonell vannklipp: Pels ble beholdt på utsatte områder, mens andre partier ble barbert for å gjøre bevegelse i vann lettere. Dagens frisyrer har først og fremst praktiske formål og utstillingsformål, men forbindelsen gjør den karakteristiske silhuetten lettere å forstå.

Puddellignende hunder finnes avbildet i europeisk kunst fra 1400-tallet. Den moderne standardiseringen av rasen kom langt senere, og dagens store puddel bedømmes som selskapshund – ikke som om hvert individ allerede var en ferdigtrent vannapportør.

## Å leve med rasen

Livet med en stor puddel fungerer best når familien planlegger for tre ting samtidig: tett samarbeid, daglig aktivitet og pelsstell som aldri tar helt pause. En hund som får bruke både kropp og hode, men også lærer å hvile, er som regel enklere å leve med enn en hund som bare får stadig mer intens mosjon.

Stor puddel kan bo i leilighet dersom eieren sørger for gode lufte- og turrutiner, aktivitet og ro innendørs. En hage kan være praktisk, men erstatter ikke turer, miljøtrening eller tid sammen. Bjeffing og uro bør ikke avfeies som uunngåelige raseegenskaper; vurder heller situasjonen, hva som belønnes, stress, mangel på passende aktivitet og hundens mulighet til å finne ro.

Alenetid må læres gradvis, med korte perioder der hunden fortsatt er trygg. Hvor raskt treningen kan økes, varierer fra individ til individ. Planlegg allerede før kjøpet for valpetid, arbeidsdager og hjelp ved behov, i stedet for å anta at en lettlært hund automatisk kan være alene i et bestemt antall timer.

Rasen kan fungere godt med barn, andre hunder og katter, men rasenavnet er ingen garanti. Barn og hund trenger tilsyn av en voksen, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. Møter med katt eller en annen hund bør skje rolig og kontrollert, med mulighet til å skape avstand. Valpens tidligere erfaringer, de voksne dyrenes atferd og eierens introduksjon betyr mer enn et generelt ja eller nei i en rasetabell.

Be til slutt oppdretteren vise en vanlig pelsstelløkt og forklare hvilken frisyre hundene har hjemme. Kombiner den praktiske demonstrasjonen med kontrollerbare HD-resultater, tydelig informasjon om øyne og DNA-tester og en ærlig beskrivelse av temperamentet hos voksne slektninger. Da bygger valget av stor puddel på hunden du faktisk kan få – ikke på løfter som ingen rase kan garantere.

Stor puddel

The Poodle Club of the United Kingdom

Swedish Kennel Club

The Kennel Club (United Kingdom)

Stor puddel er en atletisk, lite røytningsbenägen vannapporterende hund med tett, krøllete pels som krever jevnlig stell. Den er svært intelligent og følsom, lærer raskt og utmerker seg i trening, hundesport og som familiehund, og trives best med tett menneskelig kontakt, daglig mosjon og mental stimulering.

Niktas fusion

Griffon fauve de bretagne

The British Kennel Club

Association Of L'Epagneul Breton (UK)

Verband für das Deutsche Hundewesen (Germany)

Mellomstor fransk støver med stri, gyllen til rødbrun farget pels, mørke, uttrykksfulle øyne og en kraftig, atletisk kroppsbygning. Avlet for jakt på villsvin; den er energisk, nysgjerrig, sosial og mild hjemme, og trenger mye mosjon utendørs, godt inngjerdet område og jevnlig, men enkel pelsstell.

Bocksjöns

## Kortfakta

Irish softcoated wheaten terrier er en mellomstor, aktiv terrier fra Irland. Rasen ble utviklet som en allsidig gårdshund og holdes i dag først og fremst som selskapshund. Den beskrives gjerne som livlig, hengiven, intelligent og oppfinnsom, men også som selvstendig. Dette er derfor en hund for den som vil bruke tid på trening, mosjon og pelsstell.

- **Rasegruppe:** Gruppe 3, terriere
- **Opprinnelse:** Irland
- **Tidligere bruksområde:** Gårdsarbeid, skadedyrbekjempelse og jakt
- **Størrelse:** Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 46–48 cm høye og veie omtrent 18–20,5 kg; tisper skal være noe mindre
- **Pels:** Enkel, myk og silkeaktig, i hvetefargede nyanser
- **Aktivitetsnivå:** Aktiv; trenger fysisk og mental aktivitet hver dag
- **Pelsstell:** Omfattende og regelmessig

Rasen passer best for en eier som setter pris på en sosial hund med tydelig terrierpreg, og som kan tilby hverdagstrening, variert aktivitet og grundig pelsstell. Den passer dårligere hvis du ønsker en hund som er fornøyd med korte turer, trenger svært lite stell eller er enkel å trene i alle situasjoner.

## Utseende og pels

Irish softcoated wheaten terrier er kompakt og velbygd uten å være tung. Kroppen er omtrent like lang som hunden er høy, og helheten skal gi inntrykk av både styrke og smidighet. Små fremoverfoldede ører, mørke øyne, skjegg og pels over pannen gir rasen det karakteristiske uttrykket.

Den voksne pelsen er rasens tydeligste kjennetegn. Den skal bestå av ett pelslag; underull er bare tillatt på ørene. Strukturen skal føles myk og silkeaktig, ikke stri eller ullen. Fargen varierer fra lys hvete til en varmere gyllen, rødlig nyanse. Pelsen kan være bølgete eller løst krøllet.

En wheatenvalp trenger ikke å ligne den voksne hunden. Valpepelsen kan være rødlig eller grålig, eller ha mørk maske og mørke hårspisser. Både farge og struktur endrer seg gjennom flere stadier, og den ferdige voksenpelsen utvikles som regel først mellom 18 måneders og to og et halvt års alder. Det er derfor ikke mulig å avgjøre nøyaktig hvordan voksenpelsen blir bare ved å se på valpens farge eller mykhet.

Pelsen etterlater ofte mindre løse hår i hjemmet enn hos raser med tydelig sesongrøyting, men den steller ikke seg selv. Løse hår kan bli sittende i pelsen og bidra til floker. For mange voksne hunder er en grundig gjennombørsting én gang i uken et rimelig utgangspunkt, mens pelsskiftet kan kreve stell flere ganger i uken. Raseklubbens og den svenske kennelklubbens råd anbefaler også regelmessige bad og klipping flere ganger i året. Hvor ofte det trengs, avhenger av pelsens struktur og lengde samt av hva hunden gjør i hverdagen.

Rasen skal ikke omtales som allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme rase. Den som har hundeallergi, bør derfor få allergien vurdert og møte den aktuelle hunden flere ganger før et kjøp vurderes.

## Temperament og personlighet

En typisk irish softcoated wheaten terrier er livlig, sosial med familien og rask til å engasjere seg i det som skjer. Rasestandarden beskriver den som sporty, hengiven, lojal og intelligent. Samtidig kan den selvstendige terriersiden komme frem når noe i omgivelsene virker mer interessant enn eierens plan.

Temperamentet varierer mellom individer og linjer. Blant hundene som har deltatt i svenske mentalbeskrivelser, viser de fleste lave nivåer av aggressive reaksjoner, men resultatene viser også tydelig variasjon innenfor rasen. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene reagerer på fremmede mennesker, andre hunder, plutselige lyder, håndtering og hvordan de henter seg inn etter overraskelser. Hvis foreldredyrene har gjennomført BPH eller MH, kan resultatene gi mer konkret informasjon enn generelle påstander om rasen.

Rasen kan fungere godt med barn når både hund og barn lærer å respektere hverandres grenser. Små barn og hunder skal alltid være under oppsyn av en voksen, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Hvordan et individ fungerer med andre hunder eller andre dyrearter, varierer. Tidlige, rolige introduksjoner og gjennomtenkte rutiner i hverdagen er viktigere enn å anta at alle individer fungerer likt.

## Trening og mosjon

Irish softcoated wheaten terrier trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag. Det finnes ingen fast mengde mosjon som passer alle individer. En unghund, en veltrent voksen og en eldre hund tåler ulik belastning, og aktiviteten bør tilpasses kondisjon, helse og restitusjon.

Rasen kan trives med for eksempel nesearbeid, spor, rallylydighet, agility og vanlig hverdagstrening. Variasjon gir ofte mer enn bare å forlenge turen. Søksoppgaver, samarbeidsøvelser, kroppskontroll og korte problemløsningsøkter kan bidra til en bedre balanse mellom aktivitet og hvile.

Begynn tidlig med innkalling, båndtrening, håndtering og evnen til å finne ro. Svenska Kennelklubben påpeker at rasen kan være nysgjerrig og dra på egne utflukter, så en hage må være sikkert inngjerdet. Tren innkalling systematisk, men bruk bånd eller langline på steder der en mislykket innkalling kan bli farlig.

Belønningsbasert trening passer godt for en intelligent og selvstendig hund: belønn atferden du ønsker, gjør oppgaven tydelig og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Harde korrigeringer er unødvendige og kan gjøre hunden stresset og svekke samarbeidet. Korte, engasjerende økter med tydelige pauser er som regel lettere å lykkes med enn lange repetisjoner.

## Helse

Mange irish softcoated wheaten terriere lever et aktivt liv langt opp i årene, men rasen har helserisikoer som en valpekjøper bør kjenne til. Svenske rasedokumenter fremhever særlig nyre- og mage-tarmproblemer samt enkelte hud- og øreplager. At en risiko finnes i rasen, betyr ikke at hver hund blir rammet.

To viktige begreper er PLN og PLE. **PLN**, protein-losing nephropathy, innebærer at protein tapes gjennom nyrene. **PLE**, protein-losing enteropathy, er en samlebetegnelse for proteintap gjennom tarmen. Tilstandene kan være alvorlige og utvikles noen ganger først i voksen alder. Det finnes en DNA-test for risikovarianter knyttet til PLN, men resultatet er ikke en enkel diagnose: hunder med risikovarianter blir ikke nødvendigvis syke, og andre faktorer spiller også inn. Det finnes ingen tilsvarende gentest for PLE.

Gjentatt diaré eller oppkast, uforklarlig vekttap, hevelser, økt tørste eller økt urinering bør vurderes av veterinær. Slike symptomer kan ha mange årsaker og beviser ikke at hunden har PLE eller PLN, men de bør ikke avfeies hos en hund av en rase med kjent risiko.

Den svenske raseklubbens avlsanbefalinger omfatter blant annet kjent hoftestatus og kjent DNA-status for mikroftalmi. Mikroftalmi er en tilstand der øyet ikke har utviklet seg normalt. Klubben har også egne anbefalinger om nære slektninger av hunder som er rammet av nyredysplasi, PLE eller PLN. I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 finnes det derimot ikke noe rasespesifikt krav om offisiell hoftestatus for å registrere valper av rasen. At en valp er registrert i Svenska Kennelklubben, betyr derfor ikke automatisk at alle undersøkelsene raseklubben anbefaler, er gjennomført.

Be oppdretteren vise:

- foreldrenes offisielle hofteresultater
- DNA-resultater for mikroftalmi
- PLN-resultater, hvis testen er utført, sammen med en nyansert forklaring av hva resultatet betyr
- kjent forekomst av PLE, PLN eller nyredysplasi blant nære slektninger
- hvordan helsen til foreldrene og eldre slektninger har utviklet seg over tid

## Historie og opprinnelse

Irish softcoated wheaten terrier kommer fra Irland og er en av landets fire terrierraser. Den nøyaktige tidlige historien er ikke fullt dokumentert. Det finnes skriftlige henvisninger til mykpelsede hunder fra omtrent 200 år tilbake, men påstander om en mer presis eller eldre avstamning bør regnes som usikre.

Småbønder brukte disse terrierne til flere oppgaver på gården, blant annet til å holde skadedyr nede og hjelpe til med gårdsarbeidet. Hundene ble også brukt i jakt på grevling og oter. Den irske kennelklubben anerkjente rasen i 1937, og FCI ga den endelig anerkjennelse i 1957.

Rasen kom til Sverige i 1965, og det første svenske kullet ble født i 1967. Der har den først og fremst blitt en selskaps- og aktivitetshund, selv om arbeidslysten fortsatt kommer til uttrykk i blant annet spor, nesearbeid, lydighet og agility.

## Å leve med rasen

Å leve med en irish softcoated wheaten terrier innebærer en aktiv og sosial hverdag. Den kan bo i leilighet eller hus så lenge den får mosjon, mental aktivisering, regelmessig lufting og nok hvile. Størrelsen på boligen betyr mindre enn hvordan hundens dager faktisk ser ut.

Sett av tid til pelsstell hver uke, og regn med mer arbeid i periodene da unghundpelsen endrer seg. Be oppdretteren vise i praksis hvordan pelsen skal kjemmes, bades og klippes. Vær særlig oppmerksom på skjegg, bein, armhuler, lyske og området bak ørene, der fukt og friksjon lett kan føre til floker.

Alenetid må trenes gradvis når hunden føler seg trygg i hjemmet. En voksen hund som er godt trent på å være alene, kan vanligvis være for seg selv noen timer, men individene varierer mye, og en liten valp skal ikke forlates alene. Planlegg derfor for mye tilstedeværelse i valpetiden og for en hverdag der hunden får være en del av familielivet.

Rasen passer for deg som ønsker en glad, initiativrik terrier og ser på trening og pelsstell som en del av hundeholdet. Den passer dårligere hvis minimalt stell, lange perioder alene eller en hund som alltid prioriterer samarbeid fremfor sin egen nysgjerrighet, er avgjørende krav. Velg oppdretter ut fra dokumentert helse, stabilt temperament og åpen informasjon om slekten – ikke bare valpens farge eller et løfte om at rasen er lettstelt eller allergivennlig.

Irish softcoated wheaten terrier

Irish Soft Coated Wheaten Terrier Club of Great Britain

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Norsk Terrier Klub (Norway)

Irish softcoated wheaten terrier er en middels stor, atletisk irsk gårdsterrier som har blitt en familiehund, kjent for sin silkeaktige, lite røyting hvete­fargede pels, sitt glade og menneskekjære vesen, sitt betydelige behov for pelsstell, sitt livlige men trenbare temperament og gjennomgående robuste helse med noen rasespesifikke risikofaktorer.

Hübinettans

## Kortfakta

- Shetland sheepdog, ofte kalt sheltie, er en liten britisk selskaps- og gjeterhund med bakgrunn som gårdshund på Shetlandsøyene.
- Rasestandarden beskriver en aktiv, oppmerksom, vennlig og intelligent hund som følger godt med på eieren. Reservasjon overfor fremmede er tillatt, men ikke nervøsitet.
- Ideell mankehøyde er 37 cm for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Rasestandarden angir ingen idealvekt.
- Den lange dobbeltpelsen må stelles helt inn til huden, særlig bak ørene og under røyting, men skal ikke trenge rutinemessig helklipp.
- Rasen passer best for den som vil kombinere daglig mosjon med trening, nesearbeid eller annen mental aktivisering, og som kan arbeide rolig med lyder, miljøer og alenetid.
- Ved valg av valp er dokumenterte øyeresultater, temperamentet hos nære slektninger og kunnskap om MDR1 og merle viktigere enn generelle løfter om at rasen alltid er frisk eller enkel å leve med.

## Utseende og pels

Shetland sheepdog er en liten, lett og bevegelig hund som skal være litt lengre enn den er høy. Rasestandardens ideal er 37 cm i mankehøyde for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Et avvik på mer enn 2,5 cm i hver retning er svært uønsket etter standarden. Dette er idealer for bedømming av rasen, ikke en garanti for hvert individ. Standarden angir ingen idealvekt, så hold og kroppsbygning er bedre veiledning enn ett bestemt tall på vekten.

Hodet skal danne en lang, butt kile. Skallen og snutepartiet skal være like lange, med midtpunktet ved indre øyekrok. Øynene er mandelformede og vanligvis mørkebrune. Hos blue merle kan de være helt eller delvis blå. De små ørene bæres bakover i hvile og fremover med bøyde spisser når hunden er oppmerksom.

Pelsen er dobbel: dekkhårene er lange, rette og noe grove, mens underullen er kort, myk og tett. En grundig gjennomgang omtrent hver uke passer for mange hunder, med hyppigere stell under røyting. Gre helt inn til huden og vær særlig oppmerksom bak ørene. Hår rundt potene og på hasene kan trimmes ved behov. Etter et bad må pelsen tørke helt inn til huden.

Godkjente farger er sobel, trikolor, blue merle, svart og hvit samt svart med tantegninger, selv om den siste ikke ses i moderne tid. Blue merle skal gi et sølvblått helhetsinntrykk med svart marmorering. Hvite tegninger kan finnes blant annet som bliss og på krage, bryst, ben og halespiss. Hvite flekker på kroppen er derimot svært uønsket etter standarden. Fargestandarden og de genetiske reglene for merle er to forskjellige spørsmål.

## Temperament og personlighet

En typisk Shetland sheepdog er oppmerksom, vennlig, intelligent og sterkt orientert mot eieren, men individene varierer tydelig i sosialitet, lydfølsomhet og selvsikkerhet. En hund kan være avmålt overfor fremmede uten å ville hilse, men frykt skal ikke bortforklares som normal reservasjon.

Svenska Kennelklubbens BPH-analyse viser hvorfor et gjennomsnitt ikke er nok når man velger hund. De beskrevne sheltiene viste lite frykt i flere testsituasjoner, men variasjonen var tydelig blant annet ved møter og overraskelser. Analysen gjelder deltakerne og kan ikke forutsi hvordan en valp blir. Spør derfor hvordan foreldre og nære slektninger reagerer på fremmede, lyder og nye miljøer, og hvor raskt de henter seg inn igjen.

Rasen hadde historisk som oppgave å være oppmerksom og varsle. Det kan gjøre bjeffing til en viktig hverdagssak, men betyr ikke at alle sheltier bjeffer mye. At få hunder bjeffet eller pep der lyd ikke var forventet under BPH, betyr ikke at rasen alltid er stille hjemme når noen går i oppgangen. Vurder individet og oppvekstmiljøet du faktisk velger.

Sheltier beskrives som hunder som typisk kan omgås andre hunder uten konflikt, men det er ingen garanti for alle møter eller for samliv med katt og smådyr. Tidlige erfaringer, individets atferd og kontrollerte introduksjoner har stor betydning.

## Trening og mosjon

Shetland sheepdog trenger fysisk aktivitet og oppgaver for hjernen hver dag, men det finnes ikke noe seriøst minuttall som passer for alle individer. En god hverdag veksler mellom turer med mulighet til å snuse, korte treningsøkter, lek og hvile. Agility, rallylydighet, lydighet, nesearbeid og triksetrening kan passe rasens hurtighet og samarbeidsvilje, men hundesport er ikke nødvendig dersom hverdagen allerede gir variert bevegelse og problemløsing.

Tren belønningsbasert og trinnvis, med hensyn til hundens følsomhet. Harde stemmer kan øke usikkerheten. Gjør heller situasjonen enklere og belønn atferden du ønsker. For en hund som reagerer på lyder ved døren, bevegelse utenfor vinduet eller besøkende, kan du:

- øke avstanden eller skjerme for utløseren slik at hunden fortsatt klarer å tenke;
- belønne at hunden vender oppmerksomheten tilbake til deg og finner ro på en fast plass;
- trene med svake, forutsigbare lyder før du øker vanskelighetsgraden;
- gi hunden en pause hvis den ikke klarer å ta imot belønning eller roe seg.

Målet er ikke å stoppe all kommunikasjon, men at hunden kan avbryte, hente seg inn og finne ro. Hvis akkurat din hund begynner å jage, sirkle rundt eller nappe etter løpende barn, sykler eller annen rask bevegelse, skal det håndteres som et konkret sikkerhets- og treningsproblem, ikke unnskyldes med rasens bakgrunn. Bruk bånd eller avstand mens dere trener inn et trygt alternativ.

Valper trenger korte, positive erfaringer og mye restitusjon. Øk belastning og vanskelighetsgrad i takt med hundens alder, kondisjon og trygghet. Hos en voksen hund er evnen til å hvile mellom aktivitetene minst like viktig som hvor langt den kan gå.

## Helse

Shetland sheepdog har flere godt dokumenterte helseutfordringer, særlig knyttet til øynene, og et godt valpekjøp begynner med etterprøvbare resultater fremfor uttrykket «friske linjer». Be oppdretteren vise registrerte undersøkelser og forklare hvorfor akkurat denne kombinasjonen av foreldre er valgt.

CEA, collie eye anomaly, er en medfødt forandring i øyets utvikling. Den mildere forandringen CRD regnes normalt ikke for å påvirke synet, mens kolobom kan gjøre det. Noen CEA-forandringer ses lettest ved øyeundersøkelse av en ung valp og kan senere skjules av pigment. PRA er derimot en fremadskridende netthinnesykdom som kan føre til blindhet. En DNA-test viser om hunden har en bestemt testet genetisk variant, men viser ikke alle øyeforandringer. Rasen har mer enn én form for PRA og også andre netthinnesykdommer, så DNA-test og klinisk øyeundersøkelse svarer på ulike spørsmål.

Det tidligere svenske helseprogrammet som krevde en øyeattest som var høyst ett år gammel før avl, ble avsluttet i 2017. Raseklubbens rasespesifikke avlsstrategi, RAS, anbefaler øyeundersøkelse av valper, undersøkelse etter ett års alder før avl og oppfølging av eldre avlshunder. Anbefalinger er ikke det samme som registreringskrav. Kontroller Svenska Kennelklubbens nyeste regler og registrerte resultater før kjøp eller avl.

MDR1, også kalt ABCB1, påvirker et transportprotein som blant annet beskytter hjernen mot visse stoffer. Mutasjonen er påvist hos Shetland sheepdog og kan øke risikoen for alvorlige bivirkninger av enkelte legemidler. Bare en individuell DNA-test viser statusen til den enkelte hunden. Ta vare på prøvesvaret og vis det til veterinæren. Endre aldri dose eller behandling ut fra en liste på nettet.

Skader i hasen og annen leddproblematikk er også dokumentert i rasens svenske avlsstrategi. Spør om halthet, hasproblemer og leddresultater hos foreldre og eldre slektninger, men ikke tolk ett enkelt røntgenresultat som en fullstendig garanti.

Blue merle er en godkjent farge, men to hunder som bærer merleanlegg, skal ikke pares. Dobling av anlegget medfører risiko for alvorlige defekter, blant annet i syn og hørsel. Svenska Kennelklubben har registreringsforbud for avkom etter to merlefargede sheltier og egne regler for skjult merle hos sobelfarget avkom.

## Historie og opprinnelse

Shetland sheepdog kommer fra Shetlandsøyene og utviklet seg fra små gårdshunder. Det er dokumentert at collie ble krysset inn, mens mye annet om de tidlige forfedrene bygger på antakelser.

På øyene ble hundene blant annet brukt til å holde sauer unna dyrket mark og til å varsle på gården. De beskrives derfor ikke først og fremst som spesialiserte gjeterhunder av moderne type. Den lille størrelsen og den værbestandige pelsen passet et hardt, vindfullt og fuktig klima der ressursene var begrensede.

På 1800- og 1900-tallet ble rasen formet mot en mer ensartet type. Den britiske kennelklubben anerkjente Shetland sheepdog i 1914, og det første individet kom til Sverige i 1930. Sheltien er en egen FCI-anerkjent rase med sin egen standard, størrelse og utvikling.

## Å leve med rasen

Shetland sheepdog kan fungere i en barnefamilie, sammen med andre dyr og i leilighet, men bare når temperamentet til den enkelte hunden passer med hverdagen i hjemmet. Størrelsen gjør rasen praktisk, mens oppmerksomhet på lyder, behov for samarbeid og variasjon i selvsikkerhet kan være viktigere enn boligens størrelse.

En voksen skal alltid føre tilsyn med samspillet i en barnefamilie. Barn må la hunden spise, sove og trekke seg tilbake i fred. Ikke velg rasen bare fordi den omtales som «god med barn». Spør om hundens erfaringer og foreldrenes temperament.

Introduksjon til katt eller en annen hund skal være kontrollert, med mulighet for avstand og separate hvileplasser. Belønn rolig atferd og hindre jakt eller trenging mens forholdet bygges opp. Smådyr krever fysisk sikring selv om hunden virker vennlig.

Leilighetsliv kan fungere hvis hunden får daglig aktivitet og kan hvile til tross for oppgang, heis og naboer. Vurder lydmiljøet og spør hvilke valper som raskt henter seg inn etter nye inntrykk. En hage erstatter ikke turer, trening eller samvær.

Alenetid må trenes gradvis først når valpen føler seg trygg i hjemmet. Begynn med svært korte, udramatiske stunder og øk bare så lenge hunden forblir rolig. En voksen hund som er trent på å være alene, kan klare noen timer, men de individuelle forskjellene er store og en liten valp skal ikke forlates alene. Hvis hunden bjeffer, går rastløst rundt, peser eller ikke finner ro, må treningen tas et steg tilbake og hverdagen ordnes slik at hunden ikke forlates lenger enn den mestrer.

Rasen er et godt valg for den som setter pris på en oppmerksom, trenbar hund og er forberedt på pelsstell, lydtrening og mental aktivisering. Den passer dårligere for den som ønsker en helt selvstendig hund, en garantert stille hverdag eller må la hunden være alene gjennom lange arbeidsdager.

Shetland sheepdog

Shetland Sheepdog Club of the UK

Norwegian Kennel Club

Shetland sheepdog er en liten til middels stor, smidig gjeterhund med tett dobbelt pels og iøynefallende farger. Den er intelligent, følsom og svært menneskeorientert, knytter sterke bånd til familien, er reserver t overfor fremmede, utmerker seg i hundesport og trenger jevnlig pelsstell, daglige turer og mental aktivisering.

## Kortfakta

Papillon er en liten, livlig og lettlært selskapshund som ofte passer best for den som vil kombinere nærhet med turer, trening og aktivisering i hverdagen. Rasen tilhører épagneul nain continental, kontinental dvergspaniel. Papillon har stående ører, mens varianten phalène har hengende ører. I Sverige registreres de etter ørestilling, og en hund kan omregistreres hvis ørene utvikler seg annerledes enn først vurdert.

- **Opprinnelse:** Frankrike og Belgia
- **Bruksområde:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Mankehøyde:** omtrent 28 cm ifølge rasestandarden
- **Vekt:** standarden har to vektklasser. Den større går fra 2,5 til 4,5 kg for hannhunder og opptil 5 kg for tisper. Den andre omfatter hunder under 2,5 kg, med 1,5 kg som minstevekt.
- **Pels:** lang, silkeaktig og uten underull
- **Aktivitetsnivå:** liten av størrelse, men ofte livlig, arbeidsvillig og interessert i å lære
- **Levealder:** mange blir gamle; ifølge Svenska Kennelklubben er 15 år ikke uvanlig

Målene i en rasestandard beskriver et ideal, ikke et løfte om nøyaktig størrelse hos hver voksen hund. For en kommende eier er derfor foreldrenes størrelse, hundens hold og en sunn kroppsbygning mer nyttig enn å jakte på et bestemt tall eller et ekstremt lite individ.

## Utseende og pels

Papillon skal være en harmonisk bygd dverghund som er grasiøs, men samtidig robust. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, og bevegelsene skal være frie, lette og elegante. Det lille formatet krever omtanke ved fall og lek med betydelig større hunder, men rasestandarden beskriver ikke papillon som en skjør hund.

De store ørene er rasens tydeligste kjennetegn. Hos papillon står de opp og bæres skrått utover, slik at de minner om vingene til en sommerfugl. Phalène har i stedet bevegelige, hengende ører. Forskjellen gjelder altså ørestillingen; begge er varianter av den samme kontinentale dvergspanielen og kan bli født i samme kull.

Pelsen er enkel, uten underull, og skal være rikelig, glansfull og lett bølget fremfor krøllete. Den er kort på hodet og forsiden av beina, men lengre over kroppen, på ørene, brystet, lårene og halen. Hvitt er grunnfargen, og hvitt skal dominere på kropp og bein. Fargede flekker kan ha ulike farger, mens lepper, øyekanter og nesebrusk skal være godt pigmentert ifølge standarden.

Pelsstellet er som regel overkommelig hvis man forebygger floker. Kjenn gjennom pelsen regelmessig, og gre særlig bak ørene og på innsiden av lårene, der Svenska Kennelklubben opplyser at floker lett kan oppstå. Bad hunden når den er skitten; ingen fast kalender passer alle. Kontroller samtidig klør, poter, ører og hud. Ta utgangspunkt i hundens faktiske pels og hverdag fremfor en fast rutine for bad eller klipp.

## Temperament og personlighet

Papillon er typisk våken, livlig og rask til å lære, med tydelig interesse for mennesker og aktiviteter. Den lille kroppen rommer ofte mer arbeidslyst enn betegnelsen «fanghund» kan antyde. En papillon kan sette pris på både nært selskap og oppgaver som krever konsentrasjon, problemløsning eller kroppskontroll.

Rasebeskrivelser skal likevel ikke leses som en garanti for en bestemt personlighet. BPH-analysen til Svenska Kennelklubben viser stor variasjon blant papillonene som deltok, blant annet i hvor intenst de hilser på fremmede, hvor gjerne de leker og hvor nysgjerrige de er. Resultatene gjelder hundene som ble beskrevet, og viser først og fremst hvorfor individ, slektslinjer, tidlige erfaringer og videre trening har betydning.

Årvåkenheten kan merkes ved at hunden raskt oppfatter lyder, besøkende og bevegelse utenfor hjemmet. Det trenger ikke å bli et stort bjeffeproblem, men det er lurt å belønne ro fra starten, gi hunden en annen oppgave ved døren og unngå at hvert signal fører til opphisselse. Spør oppdretteren hvordan foreldrene fungerer i hverdagen, ikke bare hvordan de oppfører seg på utstilling eller trening.

## Trening og mosjon

Papillon trenger fysisk aktivitet og mental aktivisering hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer alle. En voksen, frisk og veltrent hund kan ofte være med på overraskende lange turer, mens en valp, en eldre hund eller et individ med plager trenger en annen belastning. Tilpass etter alder, kondisjon, vær og hvordan hunden henter seg inn igjen, i stedet for å bruke kroppsstørrelsen som et mål på behovet.

Rasen lærer ofte fort, også ting man ikke hadde tenkt å lære den. Belønningsbasert trening med tydelige kriterier fungerer godt. Varier hverdagslydighet, nesearbeid, balanseøvelser og små problemløsningsoppgaver, og avslutt mens hunden fortsatt klarer å konsentrere seg. Agility, lydighet og andre hundesporter kan passe godt når treningen bygges opp gradvis og underlag, hindre og belastning tilpasses hundens størrelse og modenhet.

En liten hund trenger den samme omtanken rundt innkalling og miljøtrening som en stor hund. Tren på kontakt og på å komme tilbake i trygge omgivelser før hunden får gå løs der trafikk, vilt eller større hunder kan innebære en risiko. Tren også på å slappe av mellom aktivitetene. En papillon som bare får fartsfylte oppgaver, kan bli flink til å gire seg opp, men dårligere til å falle til ro igjen.

## Helse

Svenska Kennelklubben beskriver papillon som en grunnleggende sunn og ofte langlivet rase, men seriøse helseundersøkelser er fortsatt viktige. For svenske valpekull er pap-PRA1 det tydeligste formelle kontrollpunktet. Pap-PRA1 er en arvelig form for progressiv retinal atrofi, PRA, som bryter ned netthinnen. Arvegangen er autosomal recessiv: en bærer har én kopi av genvarianten og blir ikke syk av akkurat denne formen, mens en genetisk affisert hund har arvet varianten fra begge foreldrene.

Registreringsreglene til Svenska Kennelklubben krever at begge foreldredyrene har et offisielt DNA-resultat for pap-PRA1 eller er registrert som fri gjennom dokumentert nedarving. To bærere kan ikke pares med hverandre, og en affisert hund kan ikke brukes i avl. En DNA-test for pap-PRA1 utelukker derimot ikke alle andre genetiske årsaker til PRA eller andre øyesykdommer. En øyeundersøkelse har derfor en annen funksjon. Den svenske raseklubben Papillon-Ringen anbefaler øyelysing etter tre års alder for å følge med på andre øyeforandringer.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan forskyves fra sin normale posisjon, forekommer i rasen. Raseklubben ønsker at avlshunder skal ha kjent og normal patellastatus før paring. Dette er en viktig anbefaling, men i de gjeldende svenske reglene er patellastatus ikke oppført som et eget registreringskrav for papillon. Be derfor om å få se resultatet i stedet for å anta at selve registreringen omfatter det.

I andre land kan flere tester inngå i anbefalte programmer. Britiske Royal Kennel Club oppfører for eksempel NAD-test blant tilleggskontrollene for papillon. Det gjør ikke NAD til et svensk registreringskrav. Be oppdretteren skille mellom obligatoriske svenske resultater, raseklubbens anbefalinger og frivillige tilleggstester.

Munnhelsen fortjener også oppmerksomhet. Små hunderaser rammes oftere av periodontitt, og daglig tannpuss er en enkel måte å redusere risikoen for kraftig tannstein og smertefull periodontitt. Dårlig ånde, blødende tannkjøtt eller motvilje mot å tygge bør vurderes av veterinær.

## Historie og opprinnelse

Papillon har sitt opphav i Frankrike og Belgia og er varianten med stående ører av den kontinentale dvergspanielen. Hundetypen er dokumentert siden 1500-tallet og forekom som selskapshund ved europeiske hoff. Navnet papillon betyr sommerfugl på fransk og viser til de store, skrått bårne ørene med lange hårfrynser. Navnet phalène betyr nattsvermer og brukes om varianten med hengende ører.

FCI anerkjenner rasen som nummer 77 i gruppen for selskaps- og dverghunder. Den moderne standarden omfatter både papillon og phalène. Historien forklarer rollen som selskapshund, men dagens papillon er ikke bare dekorativ: rasens livlighet og lærevillighet kommer til uttrykk i mange moderne hundeaktiviteter.

## Å leve med rasen

Papillon kan fungere godt både i leilighet og hus når den får daglig aktivitet, nærhet og hjelp til å falle til ro. Størrelsen på boligen er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen ser ut. Et hjem der lyder bærer lett, krever ekstra arbeid med ro ved dør, oppgang og vinduer, fordi et våkent individ ellers kan begynne å kommentere hver forandring.

Rasen kan leve godt med barn, men det avhenger av hundens temperament, barnets væremåte og de voksnes tilsyn. Lær barn å la hunden sove og spise uforstyrret, ikke løfte den eller gripe tak i den, og leke på gulvnivå under oppsyn. Dette beskytter både hund og barn og er mer presist enn en generell merkelapp som «barnevennlig».

Den samme individuelle vurderingen er nødvendig med andre dyr. En papillon kan leve med hunder eller katter, men introduksjoner bør skje rolig og gradvis. Gi dyrene separate ressurser og steder å trekke seg tilbake, og følg med på lek når størrelsesforskjellen er stor. En vennlig stor hund kan skade en svært liten hund ved et uhell.

Å være alene er en ferdighet, ikke noe man kan forutsette ut fra rasen. Venn hunden gradvis til korte stunder alene, og øk først når den forblir avslappet. Bjeffing, piping, rastløs vandring, ødeleggende atferd eller at hunden ikke tar imot en belønning den vanligvis setter pris på, kan tyde på at steget var for stort.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere mer enn utseendet. Be om å få se foreldrenes registrerte pap-PRA1-resultater, patellastatus og eventuelle øyeresultater, og spør hvorfor akkurat denne kombinasjonen ble valgt. Møt tispen og legg merke til hvordan hundene henter seg inn etter nye lyder og besøk. For en valp registrert i Svenska Kennelklubben skal du få registreringsbevis, SKK-avtale og en veterinærattest som er høyst sju dager gammel ved levering. Undersøkelser reduserer risiko, men kan aldri garantere en bestemt helse eller personlighet; åpen dokumentasjon og realistiske forventninger er derfor viktigere enn løfter.

Papillon

Papillon Breed Club UK

Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

Papillon er en liten, elegant selskapshund med store, sommerfuglaktige ører, en fin, silkeaktig flekkete pels og en buskete hale. Den er livlig, intelligent og svært lærevillig, trives med aktivitet og mental stimulering, er en årvåken vakthund, trenger jevnlig børsting og blir ofte godt opp i tenårene.

Anro Hoglas

## Kortfakta

Engelsk springer spaniel er en aktiv britisk fuglehund som er avlet for å finne vilt, støte det ut og apportere. Den passer best hos noen som vil gi hunden både fysisk og mental aktivitet hver dag, enten gjennom jakt, hundesport eller et variert friluftsliv.

- **Størrelse:** Rasestandarden oppgir en mankehøyde på cirka 51 centimeter. Den oppgir ingen vekt, så et fast vektintervall er ikke en god målestokk for alle individer.
- **Type:** Det har lenge eksistert ulike avlsretninger, særlig jaktrettede og mer utstillingsrettede hunder. Oppdretterens mål og egenskapene til foreldrene sier mer om hva en valp kan arve enn betegnelsen alene.
- **Temperament:** Raseidealet er en vennlig, glad og samarbeidsvillig hund. Enkeltindivider varierer likevel blant annet i aktivitetsnivå, sosialitet og følsomhet.
- **Aktivisering:** Rasen trenger regelmessig mosjon og mentale oppgaver, men det samme antallet minutter passer ikke for alle hunder.
- **Pels:** Tett, rett og værbestandig, med faner som trenger regelmessig børsting og trimming.
- **Riktig hjem:** Et godt valg for den som vil trene, samarbeide og være mye ute; et dårligere valg dersom hunden ofte forventes å klare seg med korte lufteturer.

## Utseende og pels

Engelsk springer spaniel er en sterk og kompakt hund med en balansert og elegant kroppsbygning. Rasestandarden oppgir en mankehøyde på cirka 51 centimeter, men ikke noe offisielt vektintervall. Ikke vurder hunden opp mot et tilfeldig tall på vekten. Følg heller med på holdet: en tydelig midje skal være synlig, og ribbeina skal kunne kjennes med et lett trykk.

Pelsen skal være tett og rett og beskytte mot vær uten å være grov. Den lengre pelsen på ører, ben og kropp danner moderate faner. Godkjente farger er leverbrun og hvit eller svart og hvit, med eller uten tantegninger.

Grundig børsting omtrent én gang i uken er et fornuftig utgangspunkt for mange hunder, men pelsmengde, årstid og aktivitet avgjør det faktiske behovet. Se ekstra godt over armhuler, lyske, ørefaner og poter etter tur i skogen, bading eller vått vær, siden rusk og floker lett samler seg der. Bad hunden når den faktisk trenger det. Klipping og trimming må gjøres regelmessig, men intervallet bør følge pelsens lengde og kvalitet fremfor en fast kalender.

De hengende, godt behårede ørene trenger jevnlig kontroll. Klipp den lange pelsen på innsiden ved behov, og sjekk ørene etter bading. Vond lukt, rødhet, utflod eller gjentatt kløe er en grunn til å kontakte veterinær, ikke til å fortsette rengjøringen uten å vite hva som er årsaken.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, glad og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren sin. Tydelig skyhet og aggressivitet er ikke ønskelige egenskaper. Dette gjør engelsk springer spaniel til en attraktiv samarbeidspartner, men det er ingen garanti for hvordan hver enkelt hund fungerer med barn, fremmede mennesker eller andre dyr.

Resultater fra atferdsbeskrivelsen BPH viser også at et rasegjennomsnitt ikke gir hele bildet. Hunder av samme rase kan reagere forskjellig i sosiale situasjoner, lek og uventede hendelser. Rasen omfatter dessuten ulike avlsretninger som ikke alltid er vurdert hver for seg. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer i hverdagen, hvilke egenskaper som er prioritert, og om det finnes resultater fra BPH eller andre relevante prøver.

Rasen trenger å få brukt nysgjerrigheten og arbeidslysten sin i hverdagen. Høy aktivitet må samtidig ikke forveksles med at hunden skal være oppjaget hele tiden. Evnen til å veksle mellom arbeid og hvile bør trenes fra starten gjennom tydelige rutiner, rolige pauser og oppgaver med passe vanskelighetsgrad.

## Trening og mosjon

Rasens opprinnelige arbeidsoppgaver – å søke, støte og apportere – forklarer mye av treningsbehovet. Mange individer liker å undersøke bakken og vegetasjonen, bære gjenstander og arbeide tett sammen med føreren. Turene kan derfor bli mer givende når de av og til inneholder nesearbeid, apportering, enkle søksøvelser eller annen trening sammen.

Det er ikke mulig å angi et bestemt antall minutter med mosjon som passer for alle. En voksen, frisk og godt trent hund kan klare langt mer enn en valp, en eldre hund eller en hund som skal bygges opp igjen etter en pause. Ta utgangspunkt i alder, helse, kondisjon og restitusjon. Varier mellom rolige turer, aktivitet i variert terreng, mental trening og hvile i stedet for å prøve å slite ut hunden med høy intensitet hver dag.

Kontaktøvelser, innkalling og evnen til å bli værende til tross for lukt eller bevegelse er spesielt nyttige. Begynn i enkle situasjoner og øk forstyrrelsene gradvis. Positive, belønningsbaserte metoder og korte økter gjør det lettere å bevare trygghet og samarbeidsvilje. En langline kan gi ekstra sikkerhet under treningen, men beviser ikke at hunden senere kan gå løs overalt.

I Sverige har hunder ikke lov til å drive eller forfølge vilt når de ikke deltar i jakt. Mellom 1. mars og 20. august kreves ekstra kontroll på steder der det kan finnes ville dyr. Har hunden sterk interesse for vilt, må eieren kunne hindre den i å sette etter det.

## Helse

Engelsk springer spaniel beskrives i hovedsak som en frisk rase. Ved valpekjøp er det likevel viktig å skille formelle krav fra raseklubbens anbefalinger. En lang liste over alt som noen gang er registrert i rasen, er mindre nyttig enn oppdaterte resultater for de aktuelle foreldrene og familiene deres.

For kull som registreres i Sverige, krever Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har et offisielt HD-resultat før paring. Det betyr at de skal være undersøkt og at resultatet skal foreligge; det betyr ikke at alle grader automatisk er like egnede i avl. Springerklubben har mer detaljerte avlsanbefalinger om HD-resultater og kombinasjoner. Be derfor om å få se de faktiske resultatene til foreldrene, og spør hvordan kombinasjonen følger klubbens gjeldende råd.

Raseklubben anbefaler også at avlshunder undersøkes for øyesykdommer senest ett år før paring. Gonioskopi før hunden brukes i avl første gang inngår i klubbens råd for å vurdere øyets kammervinkel. Kontroller dato, diagnoser og eventuelle råd om oppfølging i attestene; ikke slå deg til ro med opplysningen om at hundene er «testet».

Fukosidose er en recessivt arvelig enzymmangelsykdom som kan påvirke sentralnervesystemet. En bærer blir ikke selv syk av genvarianten, men kan føre den videre. Det finnes en DNA-test, slik at oppdretteren kan dokumentere foreldrenes status og unngå en kombinasjon som kan gi syke valper. Det er viktigere å forstå de bekreftede resultatene enn å kreve den samme testpakken for alle hunder.

I hverdagen bør ørene kontrolleres og holdet følges regelmessig. Gjentatte øreproblemer, forandringer i øynene, halthet eller andre symptomer bør vurderes av veterinær. Ikke gå ut fra at et problem er ufarlig bare fordi noen kaller det «typisk for rasen».

## Historie og opprinnelse

Engelsk springer spaniel stammer fra Storbritannias gamle spanieltradisjon. Hundenes oppgave var å finne og støte opp vilt under jakt med nett, falk eller greyhound. Da jakt med skytevåpen ble utviklet, ble arbeidet å søke foran jegeren, støte viltet og deretter apportere det.

Navnet «springer» viser til måten hunden får viltet til å forlate skjulestedet sitt på. The Kennel Club anerkjente engelsk springer spaniel som egen rase i 1902. Den svenske Springerklubben ble stiftet i 1982.

Avlen har i mange år utviklet seg i ulike retninger. Jaktrettede populasjoner har først og fremst blitt valgt for arbeid, mens andre i større grad har blitt valgt for eksteriør og utstilling. Dette er en viktig historisk og praktisk forskjell, men det skaper ikke to enkle personlighetstyper. Det finnes variasjon innenfor begge retningene, og moderne hunder kan brukes til flere aktiviteter. En kjøper bør derfor vurdere målene til den aktuelle oppdretteren, foreldredyrene og deres nære slektninger fremfor bare å stole på en betegnelse.

## Å leve med rasen

Engelsk springer spaniel kan bo i leilighet dersom den får nok aktivitet, restitusjon og tilgang til natur eller andre gode treningsmiljøer. En hage erstatter ikke turer og aktiviteter sammen med eieren. Det avgjørende er hva hunden får gjøre i løpet av dagen, ikke om hjemmet er et hus eller en leilighet.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte perioder når hunden er trygg og rolig, og øk først når den klarer å slappe av. Individene varierer, så ikke planlegg hverdagen ut fra en antakelse om at rasenavnet garanterer et bestemt antall timer alene.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. At rasestandarden beskriver hunden som vennlig, erstatter aldri tilsyn. Vær like forsiktig med andre dyr. Ved introduksjon til katt bør hunden hindres i å jage, møtene være korte og kontrollerte, og katten ha egne steder å trekke seg tilbake til. Hvor godt en bestemt hund fungerer med katt eller andre hunder, avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen.

Før du kjøper valp, er det særlig nyttig å kontrollere:

- oppdretterens avlsmål og om hundenes arbeidsnivå passer til livet ditt
- de offisielle hofteresultatene til begge foreldrene, ikke bare at de er røntgenfotografert
- dato og fullstendig resultat fra øyeundersøkelser, samt eventuell gonioskopi
- bekreftet status for fukosidose når den er relevant for kombinasjonen
- hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer i hverdagen, gjerne supplert med BPH- eller arbeidsresultater
- hvordan valpene blir vant til håndtering, hvile, ulike miljøer og et vanlig familieliv.

Den beste matchen er en hund der forventet aktivitetsnivå, arbeidslyst og følsomhet passer til eierens faktiske hverdag. For engelsk springer spaniel er denne vurderingen mer verdifull enn løfter om at rasen alltid er enkel, barnevennlig eller lik uansett avlsretning.

Engelsk springer spaniel

Norwegian Kennel Club (Norsk Kennel Klub)

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Engelsk springer spaniel er en middels stor, atletisk stående fuglehund med en behengskledd, værbestandig pels som krever jevnlig stell. Den er glad, kjærlig og svært menneskeorientert, og trenger 1,5–2 timer daglig med både mental og fysisk aktivisering. Som regel en frisk og aktiv rase som passer best i engasjerte, friluftsglade hjem.

## Kortfakta

Cocker spaniel er en britisk støtende og apporterende fuglehund som også passer som aktiv selskapshund. Rasen er gjerne glad, sosial og samarbeidsvillig, men jaktlyst, aktivitetsnivå og evne til å finne ro varierer mellom individer og avlslinjer. Det viktigste valget er derfor ikke bare rase, men også hvilken oppdretter og linje som passer hverdagen din.

- **Størrelse:** hannhunder er vanligvis omkring 39–41 cm i mankehøyde og tisper 38–39 cm. Vekten ligger ofte rundt 13–15 kg.
- **Aktivitetsnivå:** høyt. Rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, trening og tid til å roe ned hver dag.
- **Pelsstell:** pelsen må gres og børstes grundig gjennom hver uke. Trimming omtrent annenhver måned er et nyttig utgangspunkt, men behovet avhenger av pelsen, hverdagen og hvordan den holdes.
- **Forventet levealder:** omkring 11–15 år er et bredt anslag, ikke en garanti for den enkelte hunden.
- **Passer best for:** en eier som vil gjøre ting sammen med hunden, og som har tid til både trening og regelmessig pelsstell.

Noen hunder avles først og fremst for jakt, mens andre hovedsakelig avles med rasestandarden og andre egenskaper for øye. Forskjellen kan merkes på arbeidsmåte, kroppsbygning og pels, men typen alene avgjør ikke hvordan en hund blir. Fortell oppdretteren hvordan du lever, spør hva foreldrene brukes til, og møt gjerne voksne slektninger før du velger valp.

## Utseende og pels

Cocker spaniel er en kompakt, robust og velbalansert hund med lange, lavt ansatte ører og et våkent uttrykk. Pelsen skal være glatt og silkeaktig, med lengre beheng blant annet på ører, bryst, buk og ben. Rasen finnes i mange godkjente farger, både ensfarget og i ulike flerfargede eller skimlete kombinasjoner.

Mankehøyden er omtrent 39–41 cm for hannhunder og 38–39 cm for tisper. En voksen hund veier ofte omkring 13–15 kg. Målene beskriver det som er typisk for rasen, men sier ikke noe sikkert om valpens fremtidige aktivitetsnivå eller om et bestemt individ passer i hjemmet ditt.

Pelsstellet er en reell del av hverdagen. Gre helt ned til huden minst én gang i uken, og vær særlig nøye der floker lett oppstår, for eksempel bak ørene, i armhulene og i behenget på ben og poter. Regelmessige bad og grundig tørking kan gjøre pelsen enklere å holde i orden. Mange trenger hjelp av en dyktig hundefrisør omtrent annenhver måned. En hund med rik utstillingspels kan kreve mer arbeid, mens en kortere eller mer praktisk klipp kan stelles annerledes.

Kontroller samtidig ører, hud, klør og poter. Vond lukt, rødhet, utflod, kløe eller gjentatt risting på hodet er tegn du skal reagere på, ikke noe som bør skjules med en fast renserutine. Be oppdretteren eller en erfaren hundefrisør vise deg hvordan pelsen rundt poter og ører holdes velstelt uten å irritere huden eller øregangen.

## Temperament og personlighet

En cocker spaniel skal være vennlig, hengiven, livlig og nysgjerrig, og mange liker å samarbeide tett med eieren sin. Det gjør rasen morsom å trene og lett å engasjere i felles aktiviteter. Samtidig kan den handle selvstendig når en lukt eller bevegelse blir mer interessant enn føreren. Vennlighet i rasebeskrivelsen er derfor en ønsket egenskap, ikke et løfte om at alle hunder automatisk fungerer i alle miljøer.

Forskjellen mellom jaktavlet og mer utstillingsrettet cocker er viktig, men bør ikke overdrives. Jaktavlede hunder avles med tydelig vekt på arbeid i terrenget. Hunder som hovedsakelig avles mot rasestandarden, kan likevel ha tydelige jaktegenskaper og stort aktivitetsbehov. Hvis du vil jakte, bør du velge dokumenterte brukslinjer. Hvis du først og fremst ønsker en selskapshund, må du fortsatt regne med en aktiv hund og spørre hvordan foreldrene og voksne slektninger fungerer i en vanlig hverdag.

BPH-resultater kan blant annet gi mer informasjon om hunders reaksjoner på mennesker, lek, overraskelser og ulike underlag. BPH er en svensk beskrivelse av atferd i en bestemt situasjon, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent, og den fanger ikke opp alle egenskaper som trengs i jakt. Se resultatet som én del av helheten sammen med oppdretterens mål, foreldrenes hverdagsatferd og eventuelle jakt- eller bruksmeritter.

## Trening og mosjon

Cocker spaniel trenger fysisk aktivitet og mental trening hver dag, men ett fast antall minutter passer ikke for alle hunder. Alder, helse, avlslinje, intensitet og mulighet for restitusjon påvirker behovet. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, nese- og søksarbeid, apportering eller andre samarbeidsøvelser, samt trening på å hvile når ingenting skjer.

Rasens bakgrunn gjør aktiviteter der hunden får søke, finne og samarbeide, spesielt naturlige. Blodspor, spanielarbeid, apportering, nosework, lydighet og agility er eksempler, men enkle hverdagsøvelser fungerer også: å lete etter en gjenstand, følge et kort spor eller hente inn en leke på signal. En jaktavlet cocker kan trenge mer målrettet arbeid enn en vanlig tur gir. Mye aktivitet i høyt tempo uten planlagt restitusjon skaper derimot ikke automatisk en rolig hund.

Begynn tidlig med innkalling, kontakt og impulskontroll. Tren først der forstyrrelsene er små, og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Bruk langline der jaktinteressen kan ta over. Belønningsbasert, tydelig og kort trening passer som regel en rask og engasjert cocker bedre enn harde korrigeringer eller lange, ensformige økter. Bruk også tid på håndtering av ører, poter og pels, slik at det regelmessige stellet blir trygt for både hund og menneske.

## Helse

En cocker spaniel kan leve et langt og aktivt liv, men helse bør vurderes ut fra resultater som kan kontrolleres – ikke bare ut fra at en oppdretter sier at linjen er frisk. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha kjent HD-status. Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnumre, og kontroller resultatene deres i Svenska Kennelklubbens Avelsdata eller Hunddata.

De gjeldende reglene for valpeformidling i den svenske raseklubben Cocker Spanielklubben gir valpekjøperen en konkret svensk sjekkliste, men reglene er frivillige. Resultatene skal være kjent før paring. Begge foreldrene skal ha HD-resultat A, B eller C. Hvis en hund har C, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks ved paring er over 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én av foreldrene skal være DNA-testet fri eller hereditært fri for familiær nefropati, FN. Dette er raseklubbens vilkår for formidling, ikke en garanti for at valpen aldri blir syk.

Ikke spør bare om «alle testene er tatt». Be om å få se nøyaktig resultat, dato og identitet for begge foreldrene. FN og renal dysplasi, RD, er ulike nyresykdommer. Et DNA-resultat for FN utelukker derfor ikke alle nyreproblemer. En DNA-test for prcd-PRA viser status for én bestemt arvelig variant, mens en øyeundersøkelse kan avdekke kliniske forandringer og andre øyediagnoser. Testene utfyller hverandre, men svarer ikke på det samme spørsmålet.

Lange ører og rikelig beheng gjør ørekontroll til en praktisk rutine. Hold ørene tørre etter bad og svømming, og kontakt veterinær ved smerte, lukt, rødhet, utflod eller tilbakevendende kløe. Unngå å behandle hunden på egen hånd bare fordi rasen ofte forbindes med øreproblemer.

## Historie og opprinnelse

Cocker spaniel kommer fra Storbritannia og ble utviklet for å støte og apportere fugl i nært samarbeid med jegeren. Rasen ble anerkjent som atskilt fra field spaniel og springer spaniel kort tid etter at den engelske kennelklubben ble grunnlagt i 1873. Det eldre navnet «cocking spaniel» knyttes til arbeidet med rugde, som heter *woodcock* på engelsk.

Ulike avlsretninger har blitt tydeligere over tid. Jaktavlede hunder er selektert for egenskaper som søk, fart, arbeidslyst og førbarhet i terrenget, mens annen avl i større grad tar utgangspunkt i rasestandarden. Begge tilhører samme rase, men forskjellen forklarer hvorfor to cocker spanieler kan kreve ganske ulik hverdag. Engelsk cocker spaniel må heller ikke forveksles med amerikansk cocker spaniel, som er en egen rase.

## Å leve med rasen

Cocker spaniel kan fungere i en barnefamilie, leilighet eller et hjem med andre dyr, men ingen av delene følger automatisk av rasenavnet. Det avgjørende er individets egenskaper, tidlig trening, hverdagens rutiner og hvordan de voksne tar ansvar.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære ikke å forstyrre hunden når den spiser eller hviler, trekker seg unna eller viser at den vil være i fred. Hunden trenger en trygg hvileplass som barna respekterer. Møt foreldredyrene hvis det er mulig, og spør oppdretteren hvordan de reagerer på håndtering, lyder, besøkende og barn, i stedet for å slå deg til ro med merkelappen «familiehund».

Rasen kan ofte leve med andre hunder, men en katt eller et mindre dyr kan utløse jaktinteresse. Ved en introduksjon bør dyrene først få venne seg til hverandres lukt og deretter møtes under kontroll, med avstand, skillegrind eller bånd. Katten må alltid ha en trygg fluktvei, og hunden skal ikke få øve på å jage. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er stabilt.

En leilighet er ikke et problem i seg selv hvis hunden får nok aktivitet ute og kan roe seg inne. I en bygning der lyder lett høres, må du i tillegg forebygge bjeffing ved lyder og forventning gjennom rolige rutiner og trening på lyder i oppgangen. En hage erstatter ikke turer, nesearbeid eller felles trening.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp kan ikke være alene i starten. Begynn med svært korte stunder når den er trygg, og øk bare så lenge den forblir rolig. Det finnes ingen bestemt tidsgrense som alle cocker spanieler mestrer. Planlegg hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen regelmessig krever mer alenetid enn akkurat din hund håndterer godt.

Før kjøp bør du derfor kontrollere tre ting: hva oppdretteren faktisk prioriterer i avlen, hvordan foreldre og voksne slektninger fungerer, og hvilke registrerte helseresultater som finnes. Når linje, aktivitetsbehov og pelsstell passer husholdningen, har du de beste forutsetningene for det rasen er avlet for – en glad hund som vil arbeide tett sammen med eieren sin.

Cocker spaniel

Svenska Spaniel och Retrieverklubben - SSRK (Sweden)

Dansk Spaniel Klub (Denmark)

American Kennel Club (Provides UK information)

Fédération Cynologique Internationale (FCI), Belgium

Glad, middels stor fuglehund med kraftig bygning, mykt uttrykk og lange, silkemyke ører. Avlet for jakt på rugde, den elsker å snuse, lete og være med på familiens aktiviteter. Følsom og menneskeorientert, den trenger daglig mosjon, mental stimulering og jevnlig pelsstell for å holde seg sunn og fornøyd.

Accounts

## Kortfakta

Jämthund er en stor svensk jaktspiss, først og fremst avlet for å finne elg og holde viltet på plass med stålos. Det er en utholdende, modig og selvstendig arbeidshund – ikke en rase som primært er utviklet for et liv kun som selskapshund.

- **Opprinnelse:** Sverige
- **Rasegruppe:** Spisshunder og hunder av urhundtype
- **Bruksområde:** Stillende jakthund, hovedsakelig til elgjakt
- **Mankehøyde:** 57–65 cm for hannhunder og 52–60 cm for tisper
- **Pels:** Tett dobbeltpels i mørkere eller lysere gråtoner
- **Typiske trekk:** Sterk jaktlyst, utholdenhet, mot, selvstendighet og vilje til samarbeid
- **Passer best for:** En jeger eller et aktivt hjem som kan gi hunden et reelt utløp for de jaktlige egenskapene

En jämthund kan være rolig og hengiven hjemme når behovene er dekket, men vanlig hverdagsmosjon erstatter ikke alltid arbeidet rasen er avlet for. Det viktigste spørsmålet før et kjøp er derfor ikke bare om du liker å være ute, men om du kan gi en svært selvstendig og utholdende jakthund en meningsfylt oppgave.

## Utseende og pels

Jämthund er en stor, sterk og bevegelig spisshund med rektangulær kroppsform. Kroppen skal være litt lengre enn mankehøyden uten å virke tung eller langstrakt. Hannhunder er 57–65 cm høye, med 61 cm som ideal, mens tisper er 52–60 cm, med 56 cm som ideal. Rasestandarden oppgir ingen bestemt vekt, så hold og proporsjoner er bedre holdepunkter enn et generelt vektintervall.

Hodet er langstrakt, med stående ører og et oppmerksomt uttrykk. Halen er høyt ansatt og bæres løst ringlet i en lav bue mot låret, ikke hardt ringlet over ryggen.

Pelsen består av forholdsvis tilliggende dekkhår og en kort, myk og lys underull. Fargen er mørkere eller lysere grå. Lysegrå eller kremfargede partier finnes blant annet på snuten, kinnene, strupen, brystet, buken, beina og undersiden av halen.

Pelsstellet er som regel enkelt. Bad hunden når den faktisk trenger det, og børst pelsen grundig i røyteperiodene. Etter arbeid i skog og ulendt terreng bør du kontrollere poter, klør, hud og pels for sår, rusk og flått. Hvor ofte det er nødvendig, avhenger av årstid og hvordan hunden brukes, ikke av en fast ukeplan.

## Temperament og personlighet

Jämthund skal være modig og energisk, men samtidig rolig og stabil. Under jakt arbeider den selvstendig på avstand, søker etter vilt og må ta egne avgjørelser. Samtidig skal den holde kontakt med føreren og kunne samarbeide. Denne kombinasjonen forklarer hvorfor rasen ofte lærer raskt, men ikke nødvendigvis følger instruksjoner mekanisk.

Treningen fungerer best når den er tydelig, konsekvent og belønningsbasert. Harde metoder kan skade tilliten uten å skape bedre samarbeid. Belønn kontakt, innkalling og rolige valg fra starten, og tren på de samme ferdighetene i miljøene der de faktisk skal fungere.

Losmålet er et arbeidsredskap. Jämthunden er avlet for å markere vilt med vedvarende stålos, og anlegget kan også merkes i hverdagen. Det betyr ikke at alle individer bjeffer mye innendørs, men den som bor i et lytt leilighetsbygg, bør ta lyd på alvor og trene på ro ved dører, besøk og aktivitet utenfor hjemmet.

Individer og avlslinjer varierer. Be derfor oppdretteren beskrive hvordan foreldrene fungerer både under jakt, i hvile, blant mennesker og i nye miljøer. Jaktresultater forteller mye om arbeidsegenskapene, men ikke alt om hundens atferd i hverdagen.

## Trening og mosjon

Jämthunden trenger mer enn vanlige turer i bånd: Den trenger kondisjonstrening, nesearbeid, samarbeid og oppgaver som gir jaktlysten et godt utløp. Det finnes ingen offisiell dagskvote i timer eller kilometer som passer alle. Riktig nivå avhenger av hundens alder, form, helse, årstid og hvor krevende arbeidet er.

For en voksen hund kombinerer et godt opplegg regelmessig fysisk trening med søk, spor og kontaktarbeid. Jakt og jakttrening er rasens mest naturlige bruksområde. Utenfor jaktsesongen trengs planlagt kondisjonstrening og mentalt krevende oppgaver, men også hvile og restitusjon. En hund som har arbeidet lenge i terrenget, kan trenge en roligere dag etterpå selv om den fortsatt virker arbeidsvillig.

Innkalling er viktig, men den fjerner ikke jaktlysten. Bygg treningen gradvis opp med langline og nøye valgte forstyrrelser, og ikke slipp hunden der et stort søk kan utsette vilt, trafikk eller hunden selv for fare. GPS er et sikkerhetshjelpemiddel under jakt, ikke en erstatning for grunntrening og godt skjønn.

Valpen skal få utforske, leke, utvikle kroppsbeherskelse og lære å følge føreren i korte, positive økter. Øk avstand og belastning gradvis etter den enkelte hundens utvikling. Rasens avlsstrategi advarer mot hard jakttrening før hunden er ferdig utviklet. Unngå derfor å jage tidlige resultater med lange, ensidige eller tvungne økter. En veterinær eller hundefysioterapeut kan hjelpe med en plan hvis du er bekymret for bevegelsene eller leddene til hunden i vekst.

## Helse

Jämthund regnes generelt som en sunn og funksjonell rase, men hofteleddsdysplasi og epilepsi forekommer. Rasens avlsstrategi retter også oppmerksomhet mot diabetes og øyesykdommen progressiv retinal atrofi, PRA. En grundig kontroll før valpekjøp bør derfor omfatte både registrerte undersøkelsesresultater og sykdomshistorikken hos nære slektninger.

For at jämthundkull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha offisiell HD-status før paring. Rasen har HD-indeks, og Svenska Kennelklubben anbefaler at foreldrenes gjennomsnittlige indeks er over 100. Hunder med HD-grad D eller E kan ikke brukes i avl i rasens indeksprogram.

Anbefalingene i rasens RAS går lenger: Foreldrene bør ha hofter gradert A eller B, albuer uten anmerkning, en øyeundersøkelse som ikke er eldre enn tolv måneder, samt jaktprøvepremiering på løshundprøve for elg. Det er viktig å skille disse anbefalingene fra de særskilte registreringsvilkårene. Resultater for albuer og øyne og jaktmeritter er likevel relevante kvalitetsopplysninger når du sammenligner kull.

Spør oppdretteren om:

- foreldrenes HD- og AD-resultater og aktuelle HD-indekser
- dato og resultat for øyeundersøkelsen
- epilepsi, diabetes og PRA hos foreldre, søsken og tidligere avkom
- jaktprøveresultater og hvordan hundene arbeider i praksis
- hvordan tidligere avkom har utviklet seg fysisk og mentalt

Epilepsi og diabetes kan ikke vurderes med én enkel friskattest. Åpen informasjon om slekten er derfor særlig verdifull. Dårlig syn i dempet lys, gjentatte krampeanfall, uvanlig sterk tørste eller tydelig økt urinering skal vurderes av veterinær, men slike symptomer kan ha flere årsaker og bør ikke selvdiagnostiseres.

## Historie og opprinnelse

Jämthund er en svensk rase fra tradisjonen med store jaktspisser i det nordlige barskogbeltet. Den ble anerkjent som egen rase i 1946. Før dette ble den større jämthundtypen og den mindre grå elghunden lenge bedømt som samme rase. Det er en viktig forklaring på at jämthunden fikk sin egen standard forholdsvis sent.

Eldre kilder beskriver store, ulvelignende jakthunder i Jämtland og områdene rundt, men det kan ikke bevises en ubrutt linje fra oldtidens hunder til dagens registrerte rase. Det sikre er at den moderne jämthunden er formet gjennom målrettet avl for arbeid i nordisk skog.

Elgjakt har vært rasens dominerende bruksområde. Hundens oppgave er å søke selvstendig, få elgen til å bli stående og deretter markere posisjonen med stålos, slik at føreren kan nærme seg. Jämthund har også vært brukt til jakt på blant annet bjørn og villsvin, men identiteten og avlsmålet er sterkest knyttet til arbeidet som stillende elghund.

## Å leve med rasen

Livet med en jämthund fungerer best når arbeid, restitusjon og hverdagsliv planlegges som en helhet. En stor tomt er praktisk, men erstatter verken trening eller meningsfylt aktivitet. Det er ikke umulig å bo i leilighet, men det stiller store krav til tilgang på egnede områder, praktisk oppbevaring av utstyr, trening på ro og en hverdag der hunden kommer seg ut ofte.

Rasen kan fungere i en barnefamilie, men det skjer ikke automatisk. En voksen skal alltid følge med når hunden er sammen med små barn, ta ansvar for mosjonen og sørge for at hunden har en uforstyrret hvileplass. En sterk og ivrig unghund kan velte et lite barn ved et uhell selv om den er vennlig.

Sterk jaktlyst påvirker livet med andre dyr. En jämthund som blir rolig og kontrollert introdusert for en katt, kan lære å bo sammen med den, men det garanterer ikke samme reaksjon på ukjente katter utendørs. Smådyr må holdes trygt atskilt på en måte som ikke er avhengig av lydighet. Møter med andre hunder påvirkes av individet, erfaringene og introduksjonen; påstander om at et bestemt kjønn alltid eller aldri fungerer sammen, blir for enkle.

Alenetid må trenes gradvis når hunden er trygg i hjemmet. Voksne hunder varierer mye i hvor lett de finner roen alene, og en valp kan ikke behandles som en ferdigtrent voksen hund. Planlegg tilsyn, lufting og selskap i hverdagen i stedet for å gå ut fra at mye mosjon automatisk gjør hunden fornøyd med lange perioder alene.

Velg oppdretter og kull ut fra det livet du faktisk kan tilby. Be om å få se dokumenterte helseresultater, spør om sykdommer i slekten og finn ut hvordan foreldrene jakter og fungerer hjemme. For den som ønsker en utholdende jaktkamerat og liker tett samarbeid med en selvstendig hund, kan jämthunden passe svært godt. For den som først og fremst søker en ukomplisert selskapshund, finnes det raser med langt bedre forutsetninger.

Jämthund

Fédération Cynologique Internationale (FCI) - Member Countries

Jämthund er en stor, ulvelignende skandinavisk spisshund avlet for elgjakt i barske nordiske skoger. Den har en tykk, grå dobbeltpels, krøllet hale og et rolig, lojalt gemytt. Den er intelligent og selvstendig, og trenger en erfaren eier, mye daglig mosjon og jevnlig mental stimulering.

## Kortfakta

Akita er en stor japansk spisshund som i dag først og fremst holdes som selskapshund. Den er selvstendig, oppmerksom og ofte rolig hjemme, men trenger en eier som trener tålmodig og kan håndtere en sterk hund i møte med omverdenen.

- **Opprinnelse:** Japan
- **Rasegruppe:** Gruppe 5, spisshunder og raser av urhundtype
- **Mankehøyde ifølge rasestandarden:** 67 cm for hannhunder og 61 cm for tisper, med 3 cm avvik i begge retninger
- **Vekt:** FCIs rasestandard oppgir ingen offisiell vekt
- **Pels:** rett og stri dekkpels med myk og tett underull
- **Vanlige aktiviteter:** selskap, utstilling, spor, søk og annen hverdagsaktivisering

Akita og american akita er to separate raser. Den japanske akitaen er lettere og har et tydeligere spisshundpreg, med et snevrere utvalg av godkjente farger. American akita er kraftigere bygd og har en annen rasestandard. Opplysninger, helseresultater og stamtavler må derfor alltid kontrolleres for riktig rase.

Rasen passer best for den som setter pris på en selvstendig hund og kan planlegge hundemøter, innkalling og tidlig miljøtrening. Den er sjelden riktig valg hvis målet er en hund som vil hilse på alle eller gjenta den samme øvelsen mange ganger.

## Utseende og pels

Akita skal være stor, robust og velbalansert, med ståører og en tykk hale som bæres tydelig ringlet over ryggen. Rasestandarden angir 67 cm for hannhunder og 61 cm for tisper; begge kan avvike 3 cm opp eller ned. Standarden angir derimot ingen vekt, så tall fra andre steder bør ikke behandles som et offisielt vektintervall for rasen.

Godkjente farger er rød fawn, sesam, brindle og hvit. Sesam betyr rød fawn med svarte hårspisser. Alle farger unntatt hvit skal ha **urajiro**: hvitaktig pels på blant annet sidene av snutepartiet, kinnene, undersiden av kroppen og halen samt innsiden av bena. Svart maske og flekker på hvit bunn inngår ikke i standarden for japansk akita. Slike trekk kan finnes i fargespekteret til american akita, og er enda en grunn til ikke å blande rasene.

Pelsen består av strie, rette dekkhår og myk, tett underull. Den er litt lengre over manken og bakparten og lengst på halen. Akita røyter vanligvis mye underull omtrent to ganger i året. Da må pelsen gres grundig og ofte nok til at løs underull ikke pakker seg. Mellom røyteperiodene tilpasses børstingen den enkelte hundens pels, og hunden bades ved behov.

Venn valpen tidlig og rolig til børsting, kloklipp, tannkontroll og at noen undersøker poter, ører og hud. Det er særlig nyttig for en stor og selvstendig hund. Frivillig håndtering som belønnes, gjør både daglig stell og veterinærbesøk enklere.

## Temperament og personlighet

Akita beskrives som rolig, trofast og mottakelig, men også som selvsikker og selvstendig. Det betyr ikke at alle individer oppfører seg likt. Avl, tidlige erfaringer, trening og hundens egen personlighet påvirker hvordan den fungerer med mennesker og dyr.

Mange akitaer knytter sterke bånd til familien og liker å følge med på det som skjer hjemme. Enkelte kan være avventende overfor fremmede. Målet bør ikke være at hunden må godta fysisk kontakt med alle, men at den kan forholde seg rolig og trygt til besøkende, forbipasserende og nye miljøer.

Svenska Kennelklubben påpeker at rasen kan få problemer med andre hunder, særlig av samme kjønn. Se dette som en risiko det må planlegges for, ikke som en fasit for hver enkelt akita. Bruk kontrollerte introduksjoner, unngå påtvungne hilsesituasjoner og lær deg å oppdage tidlige tegn på anspenthet. Spør oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer med hunder av begge kjønn.

Bakgrunnen som jakt- og vakthund betyr også at sikkerhet rundt smådyr og det å gå løs må vurderes individuelt. En akita som har vokst opp med en katt, kan fungere godt med akkurat den katten, men det sier ikke hvordan hunden reagerer på et dyr som løper ute. Bruk bånd eller langline til innkallingen er grundig prøvd der hunden skal gå løs.

Akita kan bo med barn, men rasenavnet er ingen garanti for trygghet. Små barn og hund skal alltid være sammen med en voksen til stede, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Fordi en voksen akita er stor og sterk, skal en voksen også ha ansvaret for turer og krevende hundemøter.

## Trening og mosjon

Akita trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke et autoritativt, fast antall minutter med mosjon som passer alle individer. Alder, helse, kondisjon og hvor krevende aktiviteten er, avgjør hva som er passe. Turer bør kombineres med oppgaver der hunden får tenke og bruke nesen.

Spor, søk, nesearbeid og varierte turer passer rasens dokumenterte interesse for lukt og spor. Lydighet og agility kan også fungere når opplegget tilpasses individet. Svenska Kennelklubben påpeker at akita kan gå lei av ensformig trening. Korte og tydelige økter med en belønning hunden setter pris på, fungerer derfor ofte bedre enn mange mekaniske repetisjoner.

Tren med trygghet, konsekvens og positiv innlæring. Belønn atferden du ønsker, og øk vanskelighetsgraden gradvis. Harde fysiske korrigeringer løser ikke selvstendighet og kan skade tilliten. Prioriter særlig:

- kontakt og samarbeid med slakt bånd
- å passere andre hunder rolig og kunne øke avstanden ved behov
- innkalling først i miljøer med få forstyrrelser og deretter med langline
- en godt innlært plass der hunden kan slappe av når dere får besøk
- frivillig håndtering av poter, munn, ører og pels

Et sikkert inngjerdet område er det tryggeste stedet å løpe fritt til innkallingen fungerer også med forstyrrelser. Selv en godt trent akita kan ta selvstendige valg. Om hunden skal gå løs, må derfor avgjøres ut fra individets atferd og risikoen på stedet, ikke ut fra en generell rasebeskrivelse.

## Helse

Akita regnes generelt som en forholdsvis frisk rase, men den svenske raseklubbens avlsstrategi peker på autoimmune sykdommer, hofteleddsdysplasi og øyediagnoser som områder som må følges. Et godt valpekjøp handler derfor både om registrerte undersøkelsesresultater og åpen informasjon om sykdom i slekten.

To diagnoser som har fått særlig oppmerksomhet, er sebaceous adenitis, **SA**, og Vogt–Koyanagi–Harada-lignende syndrom, ofte kalt **VKH** eller **UDS** hos hund. SA er en betennelse som skader talgkjertlene og kan gi hud- og pelsproblemer. VKH/UDS kan gi endret pigmentering og alvorlige øyeproblemer. Et lite antall svenske akitaer fikk disse diagnosene i raseklubbens oversikt for 2000–2020, men tallene skal ikke leses som en aktuell risikoprosent. Klubbens strategi sier at hunder med diagnostisert SA eller VKH ikke skal brukes i avl, og at helsen til slektningene skal vurderes.

For hofter er det viktig å skille mellom regler og anbefalinger. Ifølge Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status for at et akitakull skal kunne registreres. Kravet betyr at et resultat må være registrert; det betyr ikke i seg selv at alle tillatte kombinasjoner har foreldre med grad A eller B. Raseklubbens avlsstrategi går lenger og sier at hunder med HD-grad D eller E ikke skal brukes i avl.

Øyelysing er ikke et registreringskrav for akita etter de svenske reglene for 2026. Raseklubben beskriver undersøkelsen som frivillig, men ønskelig én gang i livet for hunder som skal brukes i avl. Også et frivillig resultat kan gi verdifull informasjon når du sammenligner oppdrettere.

Be oppdretteren vise og forklare:

- de offisielle HD-resultatene til begge foreldrene i Svenska Kennelklubbens registre
- om foreldrene er øyelyst, og hvilke resultater som finnes hos nære slektninger
- om SA, VKH/UDS eller andre diagnostiserte hud- og øyesykdommer forekommer hos nære slektninger
- hvordan helse, temperament og genetisk variasjon er veid opp mot hverandre i den planlagte kombinasjonen

Kontakt veterinær ved vedvarende hudforandringer, tydelig hårtap, pigmenttap, smerter eller rødhet i øynene eller en plutselig synsendring. Slike symptomer kan ha flere årsaker og kan ikke vurderes sikkert ut fra rasen eller informasjon på nettet.

## Historie og opprinnelse

Akita kommer fra Japan og har navn etter Akita-regionen. FCIs historikk beskriver Akita Matagi som mellomstore bjørnehunder. Fra 1603 ble de også brukt i hundekamper, og fra 1868 ble de krysset med tosa og mastiff. Hundekamper ble forbudt i 1908, og i 1931 ble ni fremragende akitaer utpekt som japanske naturminner.

Andre verdenskrig rammet rasen hardt. Etter krigen fantes det tre tydelige typer: matagi-akita, kamphund-akita og hunder med innslag av schäfer. Japanske oppdrettere arbeidet deretter for å gjenopprette den opprinnelige spisshundtypen ved å bruke matagi-akita og redusere innflytelsen fra utenlandske raser. Det arbeidet formet dagens japanske akita.

Den amerikanske linjen utviklet seg i en annen retning. Hunder av den tyngre etterkrigstypen ble tatt med til USA, der american akita utviklet seg. I Sverige ble populasjonen delt i 2000, og ifølge rasens avlsstrategi er dagens svenske akitaavl basert på japanske linjer. Akita og american akita er derfor ikke to navn på samme hund, men separate raser med egne standarder.

## Å leve med rasen

Akita kan bo i leilighet hvis hverdagen gir nok lufting, passende aktivitet og et uforstyrret sted å hvile. Boligens størrelse avgjør ikke alene om hundeholdet fungerer. Det er viktigere at en stor hund kan passere oppganger og trange områder rolig, at hundemøter kan håndteres, og at det finnes gode turområder i nærheten.

Alenetid må trenes gradvis. En trygg voksen hund som er trent til å være alene, kan ofte være for seg selv noen timer, mens en valp ikke kan forlates på samme måte. Fremgangen varierer fra hund til hund. Ikke øk tiden når hunden viser uro. Skaff i stedet hundepass, hundebarnehage eller en annen løsning hvis hverdagen krever lengre fravær enn hunden mestrer.

I et hjem med andre hunder må du ta hensyn til kjønn, hvordan individene fungerer med hunder, og om de kan holdes adskilt. Gi mat og tyggebein hver for seg hvis det er fare for konkurranse, og lag flere uforstyrrede hvileplasser. Med katt eller smådyr trengs kontrollerte introduksjoner og mulighet til å skille dyrene med grind eller dør. Tidligere rolig samvær gjør ikke alle fremtidige situasjoner risikofrie.

Før du kjøper valp, bør du møte voksne hunder fra oppdretterens linjer og be om konkrete eksempler fremfor generelle raseord. Spør hvordan hundene fungerer i hundemøter, med besøkende, ved håndtering, alene og i nye miljøer. Sammenlign svarene med det faktiske livet ditt: Hvem tar turene, hvordan løser dere besøk, hvor kan hunden få ro, og hva gjør dere hvis den ikke kan gå løs eller bo fritt sammen med familiens andre hund? Den gjennomgangen sier mer om hvor godt dere passer sammen enn en beskrivelse av akita som bare lojal, rolig eller selvstendig.

Akita

American Kennel Club (AKC) - Akita Breed Overview

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Stor, kraftig japansk spisshundrase med bredt hode, krøllet hale og tett dobbelt pels som røyter mye. Rolig, selvstendig og reservert overfor fremmede, men dypt lojal mot familien og en naturlig vakthund. Intelligent, men egenrådig, og passer best for erfarne eiere som er konsekvente.

## Kortfakta

Golden retriever er en britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8, utviklet for å søke etter og hente skutt vilt i nært samarbeid med føreren. Bakgrunnen er fortsatt synlig i rasens arbeidslyst, interesse for å bære gjenstander og behov for både fysisk aktivitet og oppgaver å løse.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med dokumentert utvikling i grenseområdet mellom England og Skottland
- **Opprinnelig funksjon:** apportering av fugl på land og i vann
- **Mankehøyde:** 56–61 cm for hannhunder og 51–56 cm for tisper i henhold til rasestandarden
- **Pels:** rett eller bølget dobbeltpels med tett, vannavvisende underull
- **Farge:** nyanser av gull eller krem; rødt og mahogni inngår ikke i standarden
- **Raseideal:** vennlig, tillitsfull, intelligent, samarbeidsvillig og arbeidsvillig
- **Passer best for:** et hjem som vil trene og aktivisere hunden og la den delta i hverdagen

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, aktivitetsnivå og egenskaper i hverdagen påvirkes også av avlsretning, foreldre, oppvekst, helse og trening.

## Utseende og pels

Golden retriever skal være velbalansert, proporsjonal og aktiv, med en kroppsbygning som tåler arbeid uten å bli tung eller overdrevet. Hannhunder er vanligvis større enn tisper, men funksjon, frie bevegelser og en sunn helhet er viktigere enn et kraftig utseende.

Pelsen består av rette eller bølgede dekkhår, mer fyldige faner og tett, vannavvisende underull. Tillatte farger går fra krem til ulike nyanser av gull. Rødt og mahogni er ikke standardfarger, og hvitt er begrenset til noen få hår på brystet. Farge eller kroppsform forteller likevel ikke sikkert hvilket aktivitetsnivå eller hvilken arbeidslyst en enkelt hund vil få.

Dobbeltpelsen røyter og trenger regelmessig gjennomgang, særlig når mer underull løsner. Børst gjennom hele pelsen etter behov, og vær ekstra nøye bak ørene, i armhulene og i fanene på ben og hale, der floker lettere oppstår. En kam hjelper deg å kontrollere at børstingen når gjennom underullen. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast kalender. Etter svømming eller våte turer er det praktisk å gre ut pelsen, la den tørke godt og kontrollere hud og ører hvis hunden viser tegn på irritasjon.

Kloklipp, tannstell og kontroll av hud, ører og poter er en del av det løpende stellet. Det viktigste er å tilpasse rutinen til individets pels, røyting, aktivitet og hvor ofte hunden blir våt eller skitten.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for golden retriever er en vennlig, trygg og samarbeidsvillig hund med naturlig arbeids- og apporteringslyst. Mange søker gjerne kontakt, bærer gjenstander og setter pris på felles oppgaver, men beskrivelsen skal ikke tolkes som at hver golden retriever automatisk er rolig, ukomplisert eller sosial med alle.

Rasen modnes ofte forholdsvis sent. En ung golden retriever kan være fysisk, intens og lett distrahert lenge etter at den har nådd full størrelse. Hverdagsferdigheter som rolige hilsener, følgsomhet, håndtering og evnen til å finne ro må derfor trenes like bevisst som apportering og lydighet.

Oppdrettere har ulike mål, for eksempel jaktlig arbeid, prøver, utstilling eller et bredere selskapshundfokus. Betegnelser som «jaktgolden» og «utstillingsgolden» gir bare en grov pekepinn og forutsier ikke sikkert individets driv, utseende eller evne til å roe ned. Be i stedet oppdretteren beskrive foreldrenes og nære slektningers egenskaper i hverdagen, arbeidslyst, fryktreaksjoner, sosialitet og restitusjon. Arbeids- og mentalbeskrivelser kan gi mer informasjon, men er deler av beslutningsgrunnlaget og ikke garantier.

Rasen kan passe en engasjert førstegangseier, særlig med støtte fra oppdretter og hundekurs. Det krever likevel at man er forberedt på en forholdsvis stor, sterk og ofte livlig unghund som trenger konsekvente rutiner, daglig aktivisering og tid til å modnes.

## Trening og mosjon

Golden retriever trenger daglig fysisk aktivitet, mental problemløsning og mulighet til å hente seg inn, men det finnes ingen fast tidsangivelse som passer alle. Alder, helse, kondisjon, personlighet og avlsretning avgjør hvordan mosjonen bør fordeles og hvor krevende den kan være.

En velfungerende voksenhverdag kan inneholde turer i variert terreng, nesearbeid, søksøvelser, apportering, lydighet og rolig trening i ulike miljøer. Variasjon gir mer enn å forsøke å slite ut hunden med den samme intensive aktiviteten hver dag. Rasen er avlet for samarbeid, så oppgaver med tydelig start, formål og avslutning passer ofte bedre enn ukontrollert ballkasting i høyt tempo.

Valper trenger korte, positive stunder med lek, miljøtrening og bevegelse, med mye hvile mellom aktivitetene. Belastningen skal tilpasses valpens utvikling og underlaget, ikke beregnes ut fra en fast minuttregel. Øk varighet og vanskelighetsgrad gradvis, og la valpens utholdenhet og restitusjon styre neste trinn.

Belønningsbasert trening passer som regel rasens samarbeidsvilje. Prioriter tidlig:

- innkalling og kontakt også rundt mennesker, hunder og lukt av vilt
- å gå pent i bånd og hilse rolig
- å slippe og bytte gjenstander uten konflikt
- ro og venting før apportering eller lek
- et innlært signal for hvile og nedroing

Interesse for vann er vanlig, men ikke alle golden retrievere vil bade, og svømmeferdigheter skal aldri tas for gitt. Introduser vann på et grunt og rolig sted med enkel vei opp, la hunden bestemme tempoet og ha kontinuerlig tilsyn. Strøm, usikker is, algeoppblomstring og kanter som er vanskelige å komme opp fra, krever særlig forsiktighet.

## Helse

Hofter, albuer og øyne er sentrale helseområder i svensk golden retriever-avl. For en valpekjøper er det viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringskrav, raseklubbens anbefalinger og resultatet av en enkelt undersøkelse.

For at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Det betyr ikke at albueundersøkelse, øyelysing og DNA-test er tilsvarende obligatoriske SKK-krav for hvert kull av rasen. Golden retrieverklubbens anbefalinger og vilkår for valpeformidling går lenger: De omfatter blant annet HD- og ED-resultater, en aktuell øyeundersøkelse, GR_PRA1/2-status og visse meritter.

Klubben anbefaler normalt HD A eller B og albuer uten anmerkning. Hunder med HD C eller ED grad 1 bør ifølge anbefalingene bare brukes unntaksvis, og da skal kullets beregnede HD- eller ED-indeks være minst 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én forelder skal være fri eller arvelig fri for både GR_PRA1 og GR_PRA2.

Be om de faktiske resultatene, ikke bare beskjed om at hundene er «testet». Kontroller HD- og ED-grad, indeks når den finnes, dato og resultat for øyeundersøkelsen og DNA-statusen til hver av foreldrene. GR_PRA1 og GR_PRA2 gjelder bestemte mutasjoner. Testene dekker ikke alle genetiske årsaker til PRA og erstatter derfor ikke en klinisk øyeundersøkelse.

Hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og enkelte øyesykdommer forekommer i rasen. Rasens avlsstrategi fremhever også svulstsykdommer som et viktig spørsmål for rasen som helhet. Slike sammenstillinger kan ikke omregnes til en sikker prosent eller prognose for den enkelte valpen. Spør derfor også om helse og levetid hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger. Gode undersøkelsesresultater reduserer usikkerheten, men kan aldri garantere fremtidig helse.

## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i siste del av 1800-tallet i grenseområdet mellom England og Skottland for å apportere skutt vilt både på land og i vann. Endrede jaktformer skapte behov for en hund som kunne søke, markere, vente og arbeide utholdende i nært samarbeid med føreren.

Lord Tweedmouths bevarte avlsnotater dokumenterer den tidlige utviklingen. En gul retriever ble paret med en Tweed water spaniel, og videre utvalg formet egenskapene som forbindes med rasens apportering, vannarbeid og samarbeidsevne. Golden retriever ble anerkjent som egen rase i 1913 og introdusert i Sverige rundt 1950.

Rasens moderne bruksområder er bredere enn praktisk jakt, men bakgrunnen er fortsatt relevant. Søk, interesse for gjenstander, utholdenhet og evnen til å veksle mellom aktivitet og venting er egenskaper som må ivaretas gjennom avl og trening, også hos hunder som først og fremst lever som selskapshunder.

## Å leve med rasen

Golden retriever passer best for mennesker som ønsker en sosial og trenbar hund som får delta i hverdagen. Et vennlig raseideal gjør ikke hverdagsferdigheter medfødte: En ung golden retriever må lære å hilse rolig, gå i bånd, håndtere gjenstander og finne ro selv når det skjer mye rundt den.

Rasen kan fungere godt med barn, men samspillet krever tilsyn av en voksen. Barn skal lære å respektere hundens hvile, mat og signaler, og hunden må trenes til å hilse og leke uten å velte eller trenge seg på. Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Mange golden retrievere lever med hunder eller katter, men introduksjonen bør skje gradvis med kontroll, avstand og et trygt tilfluktssted for katten. Individets tidligere erfaringer og interesse for jakt eller gjenstander spiller en rolle.

Leilighet kan fungere hvis det finnes en realistisk plan for lufting og trening, i tillegg til plass for våt pels og ro innendørs. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, miljøforandring eller felles aktivitet. Rasen er ofte sosial, og alenetid må trenes gradvis fra korte, trygge stunder. Hvor lenge en bestemt hund kan være alene, kan ikke avgjøres ut fra rasenavnet.

Før du kjøper valp, bør du undersøke mer enn farge og foreldrenes titler. Be oppdretteren vise offisielle helseresultater, indekser, datoen for øyeundersøkelsen og DNA-status. Møt helst tispen, spør hvordan nære slektninger fungerer hjemme, og be om konkrete eksempler på aktivitetsnivå, sosialitet, fryktreaksjoner og restitusjon. Velg et kull der dokumenterte egenskaper og oppdretterens mål passer livet du faktisk kan tilby.

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

The Kennel Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

Vi föder upp Jämthundar och Japansk Akita. 
Vi går jaktprov, ställer ut och hälsotestar våra djur , dvs hd/ed röntgar och ögonlyser.
Vi tycker det är väldigt viktigt med socialisering och bra temperament på hundarna.

Eldsjöns Kennel

## Kortfakta

- Chinese crested er en liten selskapshund med to hårlagsvarianter: hårløs og powder puff. Begge kan bli født i samme kull.
- Ideell mankehøyde er 28–33 cm for hannhunder og 23–30 cm for tisper. Den gjeldende rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt.
- Den hårløse varianten har en hårtopp på hodet, såkalte sokker på potene og en lang hårdusk på halen. Powder puff har lang, myk pels over hele kroppen.
- Raseidealet er en glad hund som aldri skal være aggressiv. Samtidig er det tydelige individuelle forskjeller i omgjengelighet, nysgjerrighet, lydnivå og trygghet.
- Hud- eller pelsstell, tannpuss og beskyttelse tilpasset været må være en del av hverdagen fra starten av.
- Ved valg av valp er øyeresultater, PLL-status, tannstatus samt helse og mentalitet hos nære slektninger viktigere enn generelle løfter om rasen.

## Utseende og pels

Chinese crested er liten, bevegelig og elegant uten nødvendigvis å være skjør. Rasen finnes både som en elegant hjortetype og som en noe kraftigere cobbytype. Kroppen skal være middels lang til lang, ryggen rett og bevegelsene lange, flytende og frie. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt.

Hannhunder har en ideell mankehøyde på 28–33 cm og tisper på 23–30 cm. Den gjeldende rasestandarden oppgir ingen vekt, så en grense på 5,4 kg skal ikke brukes som dagens ideal. Vurder i stedet en voksen hund ut fra proporsjoner, muskulatur og hold.

Hos den hårløse varianten skal kroppen i hovedsak være naken, med lange hår på hodet, potene og halen. Mengden hår på kroppen varierer likevel fra individ til individ. Be om å få se valpen før den er trimmet, og be oppdretteren vise hvordan akkurat denne hundens hud og beheng skal stelles. Huden skal være fin, myk og varm å ta på.

Powder puff har en tynn underull med et slør av langt, mykt hår over. Pelsen skal være lett og bevegelig, ikke tung eller ullen. Del pelsen og gre helt ned til huden. Se særlig etter begynnende floker der håret er tett eller utsettes for friksjon. En ukentlig rutine med bading og gjennomgang kan være et utgangspunkt, men pelsens tilstand avgjør hvor ofte den må gres ut, vaskes og tørkes grundig.

Den hårløse huden må i stedet undersøkes for gnagsår, rødhet, kviser og tørrhet. Unge hunder kan få hudormer og kviser i perioder med hormonelle endringer, men omfanget varierer mye. Beskytt hunden med skygge og egnede klær når sol, vind, regn eller kulde gjør det nødvendig. En powder puff kan også trenge beskyttelse mot været, fordi den tynne pelsen gir relativt lite varme og ikke er særlig vannavstøtende. Hvis huden forblir betent eller klør, eller får sår som ikke gror, bør en veterinær vurdere årsaken og hjelpe med valg av produkter.

Verken den hårløse varianten eller powder puff er allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i hudceller, talg, spytt og urin, og mengden varierer også mellom hunder av samme rase. Lite løst hår er derfor ingen garanti for en familie med allergi.

## Temperament og personlighet

Chinese crested skal være glad og ikke aggressiv, men rasen rommer mange ulike personligheter. I det svenske BPH-materialet fremstår de beskrevne hundene som relativt trygge og moderat nysgjerrige, uten noen generell tendens til mye lyd eller aggresjon. Det samme materialet viser stor variasjon i hvordan hundene hilser på fremmede, leker og reagerer på uventede hendelser.

Det er mer nyttig enn merkelapper som «borrelåshund» eller «enpersonshund». Ett individ kan søke mye kroppskontakt, mens et annet kan være mer selvstendig. Noen hilser raskt på besøkende, andre vil observere først. Spør oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer ved håndtering, møte med nye mennesker, lyder, hvile og korte perioder alene. Se etter en valp som kan utforske i sitt eget tempo og hente seg inn igjen etter noe uventet.

Rasen kan være oppmerksom og varsle når noe skjer, men det betyr ikke at alle hunder bjeffer mye. I en bolig der lyder bærer lett, er det lurt å belønne ro ved dører, vinduer og lyder i oppgangen helt fra starten. Finn også ut om hunden klarer å roe seg når ingenting skjer. Evnen til å hvile er like viktig som lekelyst.

I møte med barn betyr samspillet mer enn rasen. Den lille størrelsen krever ekstra forsiktighet hvis barn vil løfte eller bære hunden, men det finnes ingen generell regel om at rasen bare passer med større barn. Små barn og hund skal alltid være sammen med en voksen, og hunden trenger et uforstyrret hvilested.

## Trening og mosjon

Chinese crested trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ingen godt begrunnet tidsformel som passer alle. En god dag kan inneholde turer med tid til å snuse, lek, en kort ferdighetsøkt og rolig restitusjon. Et aktivt individ kan sette pris på lengre turer, agility, rallylydighet, freestyle eller spor, mens et annet trives best med mindre krevende aktiviteter.

Tilpass varighet og intensitet etter alder, kondisjon, vær, hvordan hunden beveger seg og hvor godt den henter seg inn. En hårløs hund som spenner seg i kulden, har ikke en god tur bare fordi en bestemt varighet er nådd. Velg beskyttelse og omgivelser etter forholdene, og suppler med innendørstrening ved behov.

Belønningsbasert trening egner seg godt når hunden skal lære hverdagsferdigheter. Begynn med innkalling, å gå i bånd, å finne ro på en fast plass, å slippe gjenstander og å kunne avbryte en aktivitet. Tren også på frivillig håndtering av munn, poter, hud, pels og ører. Det gjør tannpuss, bading, klipping og veterinærbesøk mindre stressende.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. La den heller møte forskjellige mennesker, hunder, underlag, lyder og miljøer på en avstand der den fortsatt kan spise, tenke og velge kontakt. Hvis den blir redd, gjør situasjonen enklere og gi den tid til å hente seg inn. Det bygger mer trygghet enn å presse frem et møte.

## Helse

Det finnes ingen rasespesifikke helsetester som må være gjennomført før et kull med Chinese crested kan registreres hos Svenska Kennelklubben, SKK. Raseklubben har derimot tydelige avlsanbefalinger. Forskjellen er viktig når du vurderer et kull: En anbefaling kan være svært relevant uten å være bindende.

Raseklubben sier at begge foreldrene skal være øyelyst tidligst ved 18 måneders alder, og at attesten ikke skal være eldre enn ett år ved paring. Den sier også at begge skal ha kjent DNA-status for primær linseluksasjon, PLL. I tillegg anbefales kjent DNA-status for prcd-PRA og kjent patellastatus undersøkt tidligst ved 12 måneders alder. Patellaundersøkelse er dermed et viktig kontrollpunkt, men ikke et eget registreringskrav for rasen. Veterinær auskultasjon av hjertet før avl omtales som ønskelig, ikke som et formelt skal- eller bør-krav.

Be om å få se selve resultatet, datoen og hundens identitet. En DNA-test gjelder bare mutasjonen som er undersøkt, og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. En frisk bærer av en enkelt recessiv sykdom trenger ikke automatisk tas ut av avl, men skal pares med en genetisk fri hund slik at det ikke blir født syke valper. En genetisk affisert hund skal ikke brukes i avl.

Øyeproblemene som vies oppmerksomhet i rasen, omfatter PLL, ulike former for PRA eller retinopati og tørre øyne. Spør også om øyeresultater og symptomer hos eldre slektninger. Raseklubbens helseoversikt omtaler dessuten hjerteproblemer som først og fremst viser seg i høyere alder, og tegn på ryggproblemer. Det gir grunn til å spørre om eldre slektninger og tidlige bilyder på hjertet eller ryggsymptomer, ikke til å anta at alle hunder blir syke.

Hårløshet og tannsett henger sammen gjennom en variant i FOXI3-genet, som påvirker utviklingen av både hår og tenner. Hårløse hunder kan derfor mangle permanente tenner eller ha tenner med en annen form eller retning. Powder puff mangler denne spesifikke genetiske effekten og skal normalt ha et komplett saksebitt. Medfødt tannmangel er ikke det samme som periodontitt, men begge varianter trenger daglig tannpuss for å begrense plakk og tannkjøttsykdom. Følg tannfellingen, og la en veterinær vurdere melketenner som ikke løsner, smerter, dårlig ånde eller problemer med å tygge.

I en stor britisk studie var median levealder 13,4 år blant 928 Chinese crested. Konfidensintervallet for medianen var 13,0–13,8 år. Resultatet beskriver populasjonen som ble undersøkt, ikke hvor lenge én bestemt hund vil leve.

## Historie og opprinnelse

Rasens tidlige historie er usikker. Kina er oppført som opprinnelsesland, og Storbritannia har ansvar for rasestandarden, men det er ikke mulig å følge en ubrutt linje fra gamle kinesiske nakenhunder til dagens rase. Fortellinger om hunder på handelsskip, rottefangst og livet under Han-dynastiet bør derfor behandles som teorier, ikke som sikre fakta.

De dokumenterte moderne milepælene er tydeligere. Chinese crested ble stilt ut i USA mellom 1885 og 1926 og var deretter knapt å se i nesten 50 år. Organisert britisk avl ble bygget opp igjen med importer fra USA i perioden 1965–1968. De første hundene kom til Sverige i 1972, det første svenske kullet ble født samme år, og hundene ble registrert hos SKK i 1973. Chinese Crested Club Sverige ble stiftet i 1990.

## Å leve med rasen

Boligtypen avgjør ikke alene om en Chinese crested trives. Både leilighet og hus kan fungere hvis hunden får aktivitet, hvile og gradvis alenetrening. Vurder hjemmet ut fra lydmiljø, muligheter for lufting og hvor lett hunden kan komme unna trekk, sterk sol og uro. En liten kropp betyr ikke små behov.

En liten valp skal ikke være alene. Når valpen er trygg hjemme, kan treningen begynne med at den slapper av mens du beveger deg på den andre siden av en grind eller forlater rommet svært kort. Øk først når hunden fortsatt er rolig. En voksen hund som er blitt trent gradvis, kan ofte være alene i noen timer, men forskjellene mellom individer er store. Et kamera kan hjelpe deg med å oppdage vandring, pesing, bjeffing eller at hunden ikke finner ro.

Katter og andre hunder kan fungere godt sammen med rasen, men lav jaktlyst eller problemfritt samliv kan ikke loves ut fra rasen alene. Gjør introduksjonene gradvis, hindre jaging og gi katten en trygg fluktvei og egne ressurser. Tilpass leken etter hundenes størrelse og måte å kommunisere på. Smådyr bør holdes sikkert atskilt med mindre du er helt sikker på at du kan kontrollere situasjonen.

Det rette hjemmet må være forberedt på forskjellen mellom de to hårlagsvariantene, daglig tannstell og en hund som trenger både nærhet og trygghet på egen hånd. Møt voksne slektninger hvis det er mulig, se valpen før den er trimmet og kontroller dokumenterte helseresultater. Det sier langt mer enn løfter om at alle hunder av rasen er stille, allergivennlige eller automatisk enkle familiehunder.

Chinese crested

Chinese crested er en småvokst toyhund med fine ben, som enten er hårløs med silkemyk hårkam og beheng, eller Powder Puff med en myk, fyldig pels. Den er kjærlig og svært menneskeorientert, trenes lett med milde metoder, trenger beskyttelse og stell av hud eller pels, og et moderat nivå av daglig mosjon.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

For selgere

Hunder

Katter

Verktøy

Get a Pet