## Kortfakta

Flat coated retriever er en anerkjent britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8. Rasen er avlet for å søke etter og hente skutt vilt på land og i vann, så samarbeid, apporteringslyst og evnen til å arbeide i variert terreng er sentrale egenskaper – også hos hunder som hovedsakelig lever som familiehunder.

- Ønsket mankehøyde er 58–61 cm for hannhunder og 56–58 cm for tisper.
- Ønsket vekt i god kondisjon er 27–36 kg for hannhunder og 25–32 kg for tisper. Målene beskriver idealet i rasestandarden, ikke hva alle voksne hunder kommer til å veie eller måle.
- Godkjente farger er svart og leverbrun.
- Raseidealet er en positiv, vennlig, våken og lydhør hund. Energi, intensitet og evne til å finne ro varierer mellom individer og familier.
- En Flat coated retriever trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, problemløsing og samarbeid hver dag. Lange turer alene erstatter ikke meningsfulle oppgaver.
- Svulstsykdommer er et viktig helseproblem i rasen. Ingen enkelt test kan vise at en valp eller avlslinje er fri for fremtidig kreftrisiko.

## Utseende og pels

Flat coated retriever skal være sterk uten å bli tung og spenstig uten å virke spinkel. Funksjonell balanse er viktigere enn kraftig beinstamme, overdreven pels eller høy kroppsvekt. Bevegelsene skal være frie, flytende og regelmessige sett forfra og bakfra.

Hodet er langt og velformet, med flat, moderat bred skalle og bare svakt stopp. Kjevene skal være lange og sterke nok til apporteringsarbeidet. Kroppen har en dyp, ganske bred brystkasse og et kort, kraftig lendeparti. Halen bæres livlig, men ikke høyt over rygglinjen.

Pelsen er tett, fin til middels grov og så flat som mulig. Ben og hale har tydelige faner når hunden er ferdig utviklet. Bare svart og leverbrun er med i standarden; gult forekommer, men er ikke en godkjent utstillingsfarge.

Pelsstellet bør tilpasses hundens faktiske pels og hverdag, ikke følge en fast kalender. Gre gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene og i fanene. Etter bading eller arbeid i vann og tett terreng må hunden tørkes og sjekkes for floker, hudirritasjon, frø, små sår og skadde tredeputer. Ørene skal holdes tørre og kontrolleres ved lukt, rødhet eller kløe. Trimming kan holde poter og faner funksjonelle, men pelsen bør ikke formes til en tung eller overdrevet silhuett.

## Temperament og personlighet

Flat coated retriever skal være tillitvekkende, positiv, vennlig, våken og lydhør, men rasestandarden er et avlsmål – ikke en garanti for hvert individ. En valpekjøper bør derfor vurdere foreldrene, voksne slektninger og hvordan oppdretteren følger hundenes atferd i hverdagen, i stedet for å slå seg til ro med at rasen beskrives som glad.

I Svenska Kennelklubbens BPH-analyse av 209 svenskfødte hunder ble rasen gjennomgående oppfattet som trygg, energisk, nysgjerrig, leken og sosial. Den samme analysen understreker variasjonen i rasen og påpeker at stor nysgjerrighet og raske reaksjoner også kan henge sammen med vansker med å finne ro. Materialet beskriver hundene som deltok, og er ikke en fasit for en valp. Se derfor etter både arbeidslyst og evne til å hente seg inn: Kan de voksne hundene hilse uten å miste all selvkontroll, håndteres rolig og hvile når det ikke skjer noe?

Rasen er ofte sosial, men egnethet med barn, hunder eller katter skal aldri antas ut fra rasenavnet. En sterk og entusiastisk hund kan velte et lite barn uten å mene noe vondt. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en skjermet hvileplass. Introduksjon til hunder og katter bør skje trinnvis. Tidligere erfaring, interesse for å jage og evne til å avbryte på signal betyr mer enn en generell beskrivelse av rasen.

## Trening og mosjon

Flat coated retriever trenger å bruke både kropp og hode hver dag, men det finnes ingen seriøs universell kvote i minutter eller timer. Riktig nivå avhenger av alder, helse, kondisjon, hvor krevende aktiviteten er, og hvordan hunden henter seg inn etterpå. En god dag inneholder en blanding av bevegelse, nesearbeid, apportering, samarbeid og uforstyrret hvile.

Apportering og søk gir ofte mer enn bare å forlenge turen. Dummier, enkle markeringsapporter, nærsøk, spor, jakttrening eller den svenske Funktionsbeskrivning Retriever kan gi utløp for egenskapene rasen er avlet for. Jaktprøver og praktisk jakt passer for den som vil utvikle arbeidet videre, men alle eiere kan lage hverdagsoppgaver der hunden får søke, bære, levere og vente på signal.

Belønningsbasert og trinnvis trening passer en rask og samarbeidsvillig retriever. Prioriter tidlig:

- kontakt og å gå pent i bånd før hunden blir fullvoksen og sterk;
- innkalling og stoppsignal også når noe beveger seg eller lukter spennende;
- rolige hilsener med alle fire poter i bakken;
- å bære og avlevere gjenstander uten konflikt;
- ro, passivitet og evne til å gire ned etter aktivitet;
- frivillig håndtering av poter, ører, munn og pels.

Vannarbeid kan være et godt utløp, men interesse for vann er ikke det samme som å kunne svømme. Begynn på grunt vann, vis hunden en trygg vei opp, unngå strømmende eller svært kaldt vann, og la aldri hunden være uten tilsyn. Hunder i vekst trenger variert belastning som bygges opp gradvis; gjentatte bråstopp, høye hopp og ensidig ballkasting er ingen snarvei til god kondisjon.

## Helse

Svulstsykdommer er det viktigste rasespesifikke helseområdet en valpekjøper må forstå. Svenska Kennelklubben og raseklubben beskriver en overrepresentasjon av flere svulstformer, og Flat coated retriever har blant annet en dokumentert disposisjon for histiocytært sarkom. Det betyr ikke at alle hunder blir syke, men risikoen kan ikke avvises med en DNA-test, en normal veterinærattest eller unge, friske foreldre.

Be om alder og dødsårsak for foreldre, besteforeldre, hel- og halvsøsken og hunder fra tidligere kull. Spør hvilke diagnoser som faktisk er bekreftet av veterinær, og hvordan oppdretteren bruker informasjon om eldre slektninger. Hos din egen hund bør en ny eller voksende kul, vedvarende halthet, uforklarlig vekttap eller en tydelig endring i appetitt og energi vurderes av veterinær. Slike tegn kan ha mange årsaker og skal ikke selvdiagnostiseres som kreft.

For avkom som skal registreres i Sverige, krever Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har offisiell hofteleddsstatus før paring. Kjent status betyr at det finnes et resultat – ikke automatisk at hoftene har grad A eller B. Kontroller derfor selve graden og resultatene hos nære slektninger. ED-røntgen er en viktig kontroll som raseklubben ønsker hos flere hunder, men den er ikke et eget krav for registrering av valper etter reglene fra 2026.

Øyelysing er heller ikke et formelt krav fra Svenska Kennelklubben for rasen. Den gjeldende anbefalingen fra den svenske Flatcoated Retrieverklubben er at avlshunder har en øyelysingsattest som er høyst to år gammel ved paring. Klubben anbefaler også gonioskopi når det er mulig, og at en kjent grad av pektinatligamentdysplasi, PLD, ikke dobles i en kombinasjon. Be om å få se dato, diagnoser og hele resultatet – ordet «øyetestet» er ikke nok.

Renal dysplasi, RD, forekommer i få, men alvorlige tilfeller. Det finnes ingen validert DNA-test for RD hos Flat coated retriever, så et kommersielt testresultat skal ikke brukes som bevis på at en hund eller kombinasjon er fri. Kjent diagnose hos nære slektninger og oppdretterens åpenhet er mer relevant.

## Historie og opprinnelse

Flat coated retriever ble utviklet i Storbritannia som en apporterende fuglehund for arbeid etter skuddet. Oppgaven var å søke etter og hente skutt fugl og småvilt på land og i vann, noe som forklarer rasens kombinasjon av nesearbeid, samarbeidsvilje, bæring og utholdende bevegelse.

FCI anerkjente rasen endelig i 1954 og plasserer den blant retrieverne med arbeidsprøve. Flat coated retriever kom til Sverige på 1960-tallet. Nøyaktige fortellinger om hvilke hundetyper som ble krysset i hvert trinn av utviklingen, varierer mellom historiske kilder. Det sikre og praktisk viktige er at dagens rase fortsatt skal fungere som apportør, ikke bare ha et retrieverlignende utseende.

## Å leve med rasen

Flat coated retriever passer best for noen som vil leve med en aktiv arbeidende retriever og samtidig har tenkt å trene ro. Rasen kan passe for en engasjert førstegangseier, men er ikke automatisk enkel: Størrelse, fart og intense hilsener krever planlegging, og behovet for samarbeid varer hele livet.

Leilighet kan fungere hvis det er enkelt å komme seg ut, hunden får meningsfull aktivitet og man trener på lyder, hilsener i fellesarealer og hvile. En hage erstatter ikke turer eller felles arbeid. Alenetid må bygges gradvis fra korte, trygge stunder; en liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de mestrer. Hvis arbeidsdagen jevnlig innebærer langt fravær, må en fungerende plan for selskap og lufting være klar før kjøpet.

Før du velger valp, bør du kunne få tydelige svar på disse spørsmålene:

- Hva brukes foreldrene til, og hvordan fungerer de under aktivitet, håndtering og hvile?
- Hvilken offisiell HD-grad har hver av foreldrene, og finnes det ED-resultater og leddhistorikk hos nære slektninger?
- Når ble siste øyelysing gjort, hva viste hele attesten, og finnes det resultater fra gonioskopi?
- Hvor gamle ble nære slektninger, hva døde de av, og hvilke svulstdiagnoser eller RD-tilfeller er kjent?
- Hvordan følger oppdretteren helsen, mentaliteten og arbeidsevnen i tidligere kull over tid?

Det rette hjemmet får en arbeidsvillig, sosial og allsidig hund. En feil match oppstår ofte når det vennlige raseidealet tolkes som at hunden på egen hånd vil mestre barn, andre dyr, lange dager alene og et liv uten reelle oppgaver.

Flat coated retriever

The Flatcoated Retriever Society of Great Britain

The Swedish Kennel Club (Svenska Kennelklubben)

The Norwegian Kennel Club (Norsk Kennel Klub)

The Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

The Kennel Club (United Kingdom)

Flat coated retriever er en middels stor, atletisk jakthund med glatt, sort eller leverfarget pels og et vennlig, valpeaktig vesen. Den er energisk, menneskeorientert og svært lærevillig, og trenger rikelig med mosjon, positiv trening, tett familieliv og oppfølging av helsen.

Engsboda är en uppfödare av rasen Flatcoated retriever med bas i Åkersberga i Sverige. Uppfödningen har registrerat hundar under kennelnamnet sedan 2007. Valpköpare erbjuds återkommande kostnadsfri träning från valpnivå till elitnivå. Uppfödningen anordnar årligen ett träningsläger inför Flatmästerskapet samt en kennelträff.

Engsboda

## Kortfakta

Siberian husky er en mellomstor, anerkjent sledehundrase som er utviklet for arbeid i spann: lett last, moderat fart og lange distanser. Det er en vennlig og sosial hundetype, men få individer passer til et liv bare som selskapshund. Rasen passer best for den som virkelig ønsker å gi hunden trekk- eller utholdenhetsarbeid og kan håndtere sterk jaktlyst, stort aktivitetsbehov og mulige problemer med å være alene.

- **Bruksområde:** nordisk sledehund i FCI gruppe 5.
- **Opprinnelse:** hundetypen ble utviklet i det nordøstlige Sibir; rasens offisielle opprinnelsesland er USA.
- **Størrelse:** hannhunder 53,5–60 cm og 20,5–28 kg; tisper 50,5–56 cm og 15,5–23 kg.
- **Typisk temperament:** vennlig, mild, årvåken og utadvendt ifølge rasestandarden.
- **Viktigst i hverdagen:** meningsfylt arbeid, trygg kontroll utendørs, sosialt fellesskap og tidlig trening på hverdagssituasjoner.

En stor tomt erstatter ikke arbeid og turer, og mange turer erstatter ikke automatisk rasens behov for å bruke kroppen sammen med en fører eller et spann. Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke bare hvor aktiv du er, men om du ønsker å leve med en sledehund og legge opp en hverdag som passer til dens opprinnelige oppgave.

## Utseende og pels

Siberian husky skal se ut som en utholdende arbeidshund, ikke som en tung frakthund eller en skjør sprinter. Kroppen er moderat kompakt, litt lengre enn den er høy, og bygget for lette, jevne bevegelser. Godt hold og velutviklet muskulatur er viktigere for funksjonen enn et kraftig eller ekstra lodent inntrykk.

Øynene er mandelformede og kan være brune, blå, ha ulik farge eller være flerfargede. Blå øyne er altså tillatt, men øyenfargen sier ingenting om hundens arbeidsevne, temperament eller om den passer i et bestemt hjem.

Pelsen er en mellomlang dobbeltpels med myk, tett underull og rette dekkhår. Underullen kan mangle i røyteperioden uten at det er unormalt. Tillatte pelsfarger er svart, grå, agouti, sobel, rød og hvit, ensfarget eller i flere nyanser og tegninger. Merle og brindle er derimot ikke godkjente mønstre i rasestandarden.

Børst etter hundens faktiske behov, og arbeid skånsomt gjennom løs underull når den røyter. Det finnes ingen fast rutine som passer alle hunder eller årstider. Rasestandarden tillater klipping mellom tærne og rundt potene, men ikke annen kosmetisk trimming. Klipping av medisinske grunner er selvsagt et veterinærspørsmål, ikke pelsstyling.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk siberian husky er vennlig, mild, oppmerksom og utadvendt, men også selvstendig og sterkt preget av livet i flokk. Den skal ikke være overdrevent mistenksom overfor fremmede, opptre som en vakthund eller være aggressiv mot andre hunder. Dette er en beskrivelse av raseidealet, ikke en garanti for hvert individ.

Flokkinstinktet har gjort rasen dyktig til å arbeide tett sammen med andre hunder. Det betyr ikke at enhver husky automatisk fungerer med alle hunder i et hjem. Lekestil, håndtering av mat og andre ressurser, kjønn, alder, tidligere erfaringer og en rolig introduksjon har fortsatt betydning.

Jaktlysten er en av de viktigste egenskapene å forstå før kjøp. Mange hunder av rasen er vanskelige å ha løse, selv når innkalling er trent grundig. En langline eller et sikkert inngjerdet område gir frihet uten at innkallingen må være det eneste sikkerhetstiltaket. Med katt avhenger utfallet av individet, oppveksten og kattens atferd, men fredelig samliv må aldri tas for gitt. Smådyr og fugler trenger fysisk atskillelse som ikke bygger på at hunden velger å avstå fra jakt.

Rasestandardens vennlige temperament gjør heller ikke hunden automatisk trygg med barn. Barn og hund må lære hverandres signaler, en voksen skal være til stede med små barn, og hunden skal ha en uforstyrret hvileplass.

## Trening og mosjon

Siberian husky trenger mye bevegelse, trening og stimulering, men et universelt antall timer per dag gir et feilaktig bilde. Behovet påvirkes av alder, kondisjon, helse, temperatur, underlag og hvor krevende arbeidet er. Det er viktigere at hunden får arbeide på en måte som passer rasen, hente seg inn og finne ro hjemme enn at det har gått et bestemt antall timer.

Trekk i spann, skigåing med hund og gjennomtenkt barmarksarbeid ligger nær rasens funksjon. Belastning og distanse må bygges opp gradvis. En nybegynner har mye å vinne på å lære om sele, liner, kommandoer, forbikjøringer og vurdering av vær og underlag gjennom en erfaren polarhundklubb. Raseklubbens trekkhundprøver, blant annet DP20+, brukes til å vurdere funksjon, temperament og arbeidsevne som polarhund.

Hunden trenger også rolige turer, nesearbeid, samarbeid og restitusjon i hverdagen. Prioriter tidlig:

- å gå pent i bånd og være rolig når selen tas på;
- stopp, retningskommandoer og evnen til å vente før start;
- sikre rutiner ved dører, bil, porter og hundegård;
- innkalling som en trent ferdighet, uten at den blir eneste vern mot jakt;
- rotrening, håndtering og evnen til å roe seg etter arbeid.

Treningen bør være positiv, tydelig og godt planlagt. Hardere metoder gjør ikke en selvstendig hund mer samarbeidsvillig og kan skade relasjonen. I varmt vær må belastningen reduseres eller flyttes til kjøligere tider. Tykk pels og mosjon øker risikoen for overoppheting; avbryt hvis hunden peser kraftig, blir svak eller ustø, eller er uvanlig sliten. La hundens signaler og forholdene styre, ikke én bestemt temperaturgrense.

## Helse

Den svenske rasespesifikke avlsstrategien beskriver siberian husky som en generelt frisk rase, men dokumentasjonen har en viktig begrensning: relativt få hunder er undersøkt for hofter, albuer og øyne. At de fleste undersøkte hundene har vært friske, beviser derfor ikke at hver linje er fri for arvelige problemer.

Etter SKKs gjeldende registreringsregler er siberian husky ikke en av rasene med et særskilt krav om registrert hoftestatus. Det er derfor feil å beskrive HD-røntgen eller øyelysing som et generelt svensk registreringskrav for rasen. Resultatene kan likevel være nyttige. Be oppdretteren vise hvilke undersøkelser som faktisk er utført, hvorfor de ble valgt, og hvordan resultatene ser ut hos foreldre, søsken og eldre slektninger.

Det finnes også DNA-tester for tre dokumenterte varianter: SHPN1, SPS1 og HUU. SHPN1 er en fremadskridende nevrologisk sykdom som påvirker bevegelsesevnen. Den antas å nedarves recessivt, men ikke alle hunder med to kopier av varianten får tydelige symptomer. Den svenske raseklubben har spesielt gjort oppmerksom på kjente SHPN1-bærere i svenske stamtavler. En bærer er ikke det samme som en syk hund; det viktige er at paringen planlegges med kunnskap om statusen til begge foreldrene. SPS1 gjelder en form for skjelving hos valper, mens HUU innebærer forhøyet urinsyre med risiko for uratstein. At en test finnes, betyr ikke at alle tre er obligatoriske for hvert svensk kull. Spør hvilke tester som er relevante i akkurat denne slekten, og be om å få se de opprinnelige laboratoriesvarene.

Se også på hvordan hundene faktisk tåler arbeid. Spør hvordan eldre slektninger har klart trening, om gjentatt halthet, poteproblemer, nevrologiske symptomer eller urinstein har forekommet, og ved hvilken alder et eventuelt problem begynte. Hold hunden slank, bygg kondisjonen gradvis og undersøk endret ganglag i stedet for å trene videre gjennom det.

## Historie og opprinnelse

Siberian husky ble utviklet som sledehund i det nordøstlige Sibir, mens USA er rasens offisielle opprinnelsesland i FCI-standarden. Den opprinnelige oppgaven var å trekke lett last i moderat fart over lange distanser, en funksjon som fortsatt forklarer rasens størrelse, bevegelser, flokksamarbeid og utholdenhet.

De sibirske hundene vakte oppmerksomhet i Alaska da et spann deltok i All Alaska Sweepstakes i 1909 og kom på tredjeplass. Året etter kom spann med disse hundene på første-, andre- og fjerdeplass. Leonhard Seppala vant løpet tre år på rad fra 1915 til 1917 og ble senere en av kjørerne i serumtransporten til Nome i 1925, der hundespann fraktet difteriserum gjennom Alaska.

American Kennel Club anerkjente siberian husky i 1930. FCI ga rasen endelig anerkjennelse i 1966. Disse årstallene er dokumentert. Det finnes derimot ikke sikkert belegg for populære fortellinger om at temperamentet til alle moderne hunder skyldes at forfedrene deres sov i familienes telt.

## Å leve med rasen

Siberian husky fungerer best i et hjem der sledehundlivet er en del av planen, ikke en aktivitet man kanskje prøver senere. Rasen kan fungere som første hund, men da kreves uvanlig gode forberedelser, støtte fra erfarne hundekjørere og en hverdag som allerede har plass til arbeid, sikker transport, kontroll og restitusjon.

Det kan fungere å bo i leilighet. Størrelsen på boligen er mindre avgjørende enn om hundens behov blir dekket og den klarer å finne ro. I en lytt bygård trenger du dessuten en plan hvis hunden lager lyd når den blir oppspilt eller forlatt. Sikkerheten begynner allerede i oppgangen, heisen og inngangsdøren: bruk bånd og rutiner som hindrer hunden i å komme ut i trafikken eller løpe etter vilt.

Alenetrening skal begynne i svært små trinn når hunden er trygg, og tiden skal bare økes så lenge den klarer å være rolig. Rasen har et sterkt flokkinstinkt, og enkelte individer strever selv etter gjennomtenkt trening. Planlegg derfor på forhånd for hundepass, dagpass for hund eller en hverdag der hunden kan være med. En annen hund kan gi selskap, men er ingen garanti mot problemer med å være alene.

Når du velger oppdretter, er det bedre å vurdere hundene enn å velge etter merkelappen «arbeidslinje» eller «utstillingslinje». Be om å få se foreldrene i hverdagen og i arbeid. Spør hvilke distanser og underlag de trener på, hvordan de restituerer, hvordan de fungerer i spann, og hvordan de håndteres under hvile, transport og møter. Kontroller registrerte trekkmeritter og helseopplysninger i SKK Hunddata og Avelsdata.

Raseklubbens valpeformidling krever medlemskap og SKK-registrering av begge foreldrene. En plass på listen er derfor ikke i seg selv bevis på arbeidsevne eller gjennomførte helsetester. Oppdretteren bør kunne forklare hvorfor kombinasjonen ble valgt og vise konkrete opplysninger om funksjon, temperament, helse og eldre slektninger. Det sier mer om valpens forutsetninger enn pelsfarge, øyenfarge eller hva linjen kalles.

Siberian husky

Siberian Husky Club of Great Britain

The Norwegian Siberian Husky Club

Swedish Kennel Club

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA)

Siberian husky er en middels stor, atletisk sledehund med tykk dobbelt pels og iøynefallende flerfargede øyne. Den er vennlig og energisk, og trenger mye mosjon, godt sikret inngjerding og konsekvent, positiv trening. Rasens hunder er som regel friske og lever lenge, men har tendens til øyeproblemer og røyter mye.

Darkspell's är en uppfödare av rasen Siberian husky med bas i Strängnäs i Sverige.

Darkspell's

Miniature bull terrier

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Kompakt, muskuløs terrier med eggformet hode og trekantede øyne. Modig, klovnete og hengiven, med en sterk vilje som krever konsekvent, positiv trening og tidlig sosialisering. Lettstelt, kort pels, men trenger daglig mosjon, mental stimulering og nøye oppfølging av helsen.

Beyond Heaven är en uppfödare av rasen Miniatyrbullterrier med bas i Västerås i Sverige. Verksamhetens historik inom miniatyrbullterrier går tillbaka till 2025.

Beyond Heaven

## Kortfakta

Welsh corgi pembroke er en liten, men kraftig gjeter- og kveghund som i dag først og fremst holdes som en aktiv selskapshund. Den passer best for noen som vil kombinere turer med hverdagslydighet, nesearbeid eller annen mental aktivisering.

- Mankehøyde: omtrent 25–30 centimeter
- Vekt ifølge rasestandarden: 10–12 kilo for hannhunder og 9–11 kilo for tisper
- Opprinnelsesland: Storbritannia, med rasens brukshistorie i Wales
- Pels: middels lang dobbeltpels som røyter, særlig i tydelige røyteperioder
- Temperament: idealet er en modig, våken og vennlig hund, men det er store forskjeller mellom individene
- Levealder: den svenske raseklubben beskriver at mange hunder blir 12–14 år, men helse og levealder varierer

Pembroke og welsh corgi cardigan er to forskjellige raser, ikke varianter av samme rase. De skiller seg blant annet i størrelse, farger og hale. Velg derfor ikke mellom dem ut fra forenklede påstander om at den ene alltid er roligere eller mer sosial.

## Utseende og pels

Welsh corgi pembroke skal være lavstilt, sterk og robust uten å virke tung eller lite bevegelig. Kroppen er middels lang, brystkassen bred og dyp, og ørene står opp. Til tross for de korte beina skal en frisk pembroke bevege seg fritt og aktivt.

Rasestandarden angir en mankehøyde på omtrent 25–30 centimeter, en vekt på 10–12 kilo for hannhunder og 9–11 kilo for tisper. Tallene er veiledende, ikke riktig målvekt for enhver hund. Hold og muskelmasse må også vurderes.

Pelsen består av rette, middels lange dekkhår og tett underull. Godkjente farger er rød, sobel, fawn og sort med tantegninger. De kan forekomme med eller uten hvitt på bein, bryst og hals. Litt hvitt på hodet og snutepartiet er også tillatt.

Eldre rasebeskrivelser kan gi inntrykk av at alle pembrokes har kort hale. De kan i virkeligheten bli født med lang hale eller naturlig stumphale av ulik lengde. Halekupering er forbudt i Sverige med mindre inngrepet er nødvendig av veterinærmedisinske grunner. En kupert hund er derfor ikke svenskfødt; undersøk opprinnelsen og innførselsdokumentene nøye.

Welsh corgi cardigan er vanligvis litt høyere, har en lang, revelignende hale og flere godkjente farger. Farge eller personlighet er likevel ikke nok til å fastslå rasen; stamtavlen viser hvilken rase hunden tilhører.

Pelsen trenger ikke trimming. Børst regelmessig, og gå grundig gjennom underullen når røytingen øker. Det fjerner løse hår og gjør det lettere å oppdage forandringer i huden. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast plan. Venn valpen rolig til børsting, kloklipp og tannpuss.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en modig, arbeidsvillig, utadvendt og vennlig hund. Samtidig viser Svenska Kennelklubbens aktuelle BPH-analyse av hverdagsatferd stor variasjon blant hundene som har deltatt. Noen hilser svært ivrig på fremmede, mens andre viser langt mindre interesse. En rasebeskrivelse kan derfor ikke forutsi nøyaktig hvordan en bestemt valp vil utvikle seg.

Bakgrunnen som gårds- og kveghund kommer ofte til uttrykk gjennom årvåkenhet, raske reaksjoner og evnen til å ta egne avgjørelser. Mange liker å samarbeide, men noen trenger mer trening for å velge føreren fremfor det som skjer rundt dem. Det gjør rasen morsom å trene, men godt samarbeid i hverdagen kommer ikke nødvendigvis av seg selv.

Svenska Kennelklubben fremhever en mulig tendens til å vokte, bjeffe og nappe etter hæler. Det siste henger sammen med rasens historiske arbeid tett på bakbeina til storfe, men gjeteratferden ser ikke lik ut hos alle hunder. Napping etter løpende barn, føtter eller buksebein bør likevel stoppes tidlig. Belønn heller rolig kontakt, oppmerksomhet og at hunden velger en passende oppgave.

Hvor mye hunden bjeffer, varierer også. En pembroke kan reagere på lyder ved døren, bevegelser utenfor vinduet eller forventning, men rasenavnet avgjør ikke hvor stort problemet blir. Spør hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer hjemme. Legg til rette for ro ved døren, når dere får besøk og når hunden skal hvile.

For en barnefamilie er riktig individ og en godt planlagt hverdag viktigere enn merkelappen «familiehund». Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et eget hvilested der den får være i fred.

## Trening og mosjon

Welsh corgi pembroke trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, men et bestemt antall minutter eller kilometer passer ikke alle. Alder, helse, kondisjon og innholdet i turen påvirker behovet mer enn en standardplan.

En god hverdag inneholder turer med tid til å snuse, korte treningsøkter og en oppgave som krever konsentrasjon, for eksempel godbitsøk, spor eller nye hverdagsferdigheter. Varier rolige aktiviteter med bevegelse og planlagt hvile. En hund som løper mye, men aldri lærer å finne ro, kan fortsatt ha problemer med å slappe av.

Begynn tidlig med innkalling, å gå pent i bånd, impulskontroll og en rolig måte å avbryte bjeffing eller napping på. Belønningsbasert trening gjør det tydelig for hunden hvilket valg som lønner seg. Hold øktene fokuserte, og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert i stedet for å gjenta samme øvelse til interessen forsvinner.

Rasen kan trives med lydighet, rallylydighet, spor, nesearbeid og agility. Velg aktivitet etter hundens kropp og motivasjon. Ikke alle pembrokes har anlegg for gjeting bare fordi rasen tidligere arbeidet med storfe; slike egenskaper må vurderes hos den enkelte hunden.

Korte bein er ingen grunn til å behandle en frisk voksen hund som skjør. Bygg opp kondisjon og muskler gradvis, og sørg for godt feste på glatte gulv. Tilpass belastningen for valper, eldre hunder og hunder som kommer tilbake etter en skade. Plutselige smerter, motvilje mot å bevege seg, halthet eller svakhet skal vurderes av veterinær, ikke møtes med generelle råd om trapper eller ramper.

## Helse

Den svenske avlsstrategien beskriver welsh corgi pembroke som en generelt frisk rase, men kjøperen bør likevel kontrollere hofter, øyne og dokumentert helse i slekten. Skill mellom registreringskrav, raseklubbens råd og DNA-tester som er tilgjengelige på markedet.

Siden januar 2025 har Svenska Kennelklubben krevd at begge foreldrene har offisiell hofteleddsstatus før paring for at valpene skal kunne registreres. Be om å få se resultatene, og spør hvordan oppdretteren har vurdert kombinasjonen. «Røntget» betyr ikke at resultatet er uten anmerkning.

Svenska Welsh Corgi Klubben anbefaler også at avlshunder øyeundersøkes før paring. Spør etter oppdaterte resultater for begge foreldrene og om øyefunn hos nære slektninger. Raseklubben følger dessuten med på halthet og for tidlig lukking av vekstsonen i albuebeinet, såkalt short ulna, som kan føre til feilstilling i frambeinet. En ung hund med en pote som vrir seg stadig mer utover, et bøyd frambein eller halthet bør undersøkes tidlig av veterinær.

DNA-tester for degenerativ myelopati, DM, og von Willebrands sykdom type 1 finnes for rasen, men resultatet må tolkes riktig. Den aktuelle svenske avlsstrategien beskriver DM-testen som en risikotest og anbefaler ikke rutinemessig testing, fordi testen ikke gir hele det kliniske bildet og sykdommen ikke er dokumentert som et større problem blant svenske hunder. For vWD type 1 har raseklubben trukket tilbake sitt tidligere råd om rutinetesting etter en gjennomgang med Svenska Kennelklubbens DNA-gruppe. Et laboratoriesvar beviser altså ikke i seg selv at en hund er syk eller kommer til å bli det. Be oppdretteren forklare hvorfor en test er tatt og hvordan resultatet er vurdert opp mot annen helse og genetisk variasjon.

Hold hunden i normalt hold hele livet. En tydelig midje skal være synlig ovenfra, og ribbeina skal være lette å kjenne med et svakt trykk. Vei hunden regelmessig, men ikke la tallene i rasestandarden erstatte en ordentlig holdvurdering. Kontakt veterinær dersom vekten endrer seg uten en klar grunn, eller hvis hunden trenger et strukturert vektreduksjonsprogram.

## Historie og opprinnelse

Welsh corgi pembroke utviklet seg i Wales som gårds- og gjeterhund, men rasens tidligste opphav er ikke endelig fastslått. Teorier om flamske vevere, nordiske spisshunder og slektskap med svensk vallhund (västgøtaspets) bør derfor behandles som teorier, ikke som sikker historie.

Det dokumenterte arbeidet på walisiske gårder forklarer rasen bedre. Pembrokes hjalp til med å flytte storfe til og fra fjøset, voktet gården og utførte flere andre oppgaver. De drev storfe ved å arbeide tett på dyrenes bakbein. Oppgaven krevde årvåkenhet, bevegelighet og besluttsomhet, i tillegg til både selvstendighet og samarbeid.

Pembroke og cardigan utviklet sine egne særtrekk i Wales, men ble lenge betraktet samlet som welsh corgi. De ble skilt som to raser i 1934. FCI plasserer pembroke som rase nummer 39 i gruppe 1 for gjeter- og kveghunder.

I Sverige lever pembrokes nesten utelukkende som selskapshunder, selv om noen fortsatt gjeter. Arven kommer oftere til uttrykk i hundesport, nesearbeid og en hverdag der hunden får løse oppgaver sammen med eieren.

## Å leve med rasen

En welsh corgi pembroke kan bo i leilighet, rekkehus eller enebolig dersom hverdagen gir nok aktivitet, hvile og selskap. Den lave mankehøyden gjør ikke hunden passiv, og en hage erstatter ikke turer eller trening. I leilighet er det særlig viktig å trene tidlig på rolige reaksjoner på lyder i oppgangen, bevegelser utenfor vinduet og aktivitet ved døren.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden forblir avslappet. Valper og urolige hunder trenger ekstra hensyn. Hunder skal også luftes flere ganger i løpet av dagen, så den som har lange arbeidsdager, må planlegge hjelp med selskap og lufting.

Rasen kan bo sammen med andre hunder eller katter, men om det fungerer, avhenger av individene og introduksjonen. Gi katten hundefrie steder og en fri rømningsvei, hold de første møtene kontrollerte og hindre jaging. Smådyr må beskyttes mot stress og fysisk kontakt. Tidligere erfaring med en annen dyreart er nyttig informasjon, men ingen garanti for at det vil fungere med et nytt dyr.

Pembroke kan passe for en førstegangseier som liker trening og klarer å være konsekvent uten harde metoder. Den passer dårligere for den som ønsker en hund som nøyer seg med svært korte turer, røyter lite eller automatisk er stille og føyelig.

Rasen har blitt betydelig vanligere i Sverige. Når en rase blir populær, er det ekstra viktig å kontrollere opplysningene. Møt oppdretteren og valpens mor, og kontroller registrering, ID-merking, veterinærattest og offisielle helseresultater. Hvis hunden er importert eller har kupert hale, skal opprinnelse og innførselsdokumenter være tydelige. Et godt valg bygger på dokumentasjon, åpne svar og hvordan hundene faktisk fungerer — ikke på bilder eller løfter om et bestemt temperament.

Welsh corgi pembroke

Association Française du Corgi

Welsh corgi pembroke er en liten, robust gjeterhund med korte ben, reveaktig ansikt og en værbestandig dobbelt pels som røyter hele året. Den er intelligent, aktiv og svært menneskeorientert, og trenger daglig mosjon, mental stimulering, vennlig oppdragelse og nøye oppfølging av vekt og rygg.

Borderbroke är en uppfödare av rasen Welsh corgi pembroke med bas i Tystberga i Sverige. Uppfödningen av welsh corgi pembroke inleddes 2018.

Borderbroke

Basset fauve de Bretagne

Société Centrale Canine (France)

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Basset Fauve de Bretagne Club of Great Britain

Dansk Kennel Klub (Denmark)

En glad og energisk fransk støver med lav, kraftig kroppsbygning og stri, gyllenrød pels. Vennlig og kjærlig, flink med både barn og andre hunder, men har sterk jaktlyst. Smart, men selvstendig; trenger tålmodig trening, rikelig med mosjon og jevnlig, men enkel pelsstell.

Edendahls är en uppfödare av rasen Basset fauve de Bretagne med bas i Tyringe i Sverige. Verksamhetens historia med rasen sträcker sig tillbaka till 2020. Hundar från uppfödningen har deltagit i utställningar samt drev- och spårprov.

Edendahls

## Kortfakta

Jack russell terrier er en liten, anerkjent terrierrase med stor arbeidslyst og en tydelig jaktbakgrunn. Den passer best for den som vil trene aktivt, kan håndtere jaktinteresse i hverdagen og samtidig lærer hunden å finne ro. Liten størrelse betyr altså ikke små behov.

- **Opprinnelse:** England; rasen ble videreutviklet i Australia
- **Bruksområde:** hihund og selskapshund
- **Ideell mankehøyde:** 25–30 cm
- **Omtrentlig vekt ifølge rasestandarden:** cirka 5 kg ved 25 cm og 6 kg ved 30 cm
- **Pels:** glatt, broken eller stri; hvitt skal dominere, med svarte og/eller rødgule tegninger
- **Typiske trekk i rasestandarden:** livlig, oppmerksom, aktiv, modig, vennlig og trygg på seg selv
- **Viktig for eieren:** jaktinstinkt, innkalling, ro i hverdagen og meningsfull aktivisering må tas på alvor

Jack russell terrier og parson russell terrier er to forskjellige raser. Parson er høyere og mer kvadratisk bygd, mens Jack russell terrier er lavere og litt lengre i kroppen. Det er derfor bedre å kontrollere hundens registrerte rase enn å vurdere ut fra utseendet eller bruke navnene som synonymer.

## Utseende og pels

Jack russell terrier skal være sterk, smidig og rektangulær – kroppen er litt lengre enn hunden er høy. Idealhøyden er 25–30 cm, og rasestandardens vektangivelse tilsvarer omtrent ett kilo per fem centimeter mankehøyde. Dette er en proporsjon i standarden, ikke en slanketabell: En passende vekt for den enkelte hunden må også vurderes ut fra kroppsbygning, muskelmasse og hold.

Brystkassen skal være dypere enn den er bred og ha en omkrets på cirka 40–43 cm bak albuene. Den relativt smidige brystkassen henger sammen med rasens opprinnelige arbeid under bakken. Helheten skal være funksjonell og bevegelig, ikke tung eller overdrevet.

Rasen har tre pelstyper:

- **Glatt pels** ligger tett inntil kroppen og trenger normalt enkel børsting for å fjerne løse hår og smuss.
- **Broken pels** er en mellomting, med lengre, strie hår på deler av kroppen.
- **Stri pels** har stri dekkpels og underull og må håndstrippes når pelsen er moden.

Broken og stri pels bør trimmes, ikke maskinklippes. Når gamle hår klippes av i stedet for å nappes ut, kan pelsens struktur og beskyttelse mot fuktighet og smuss svekkes. Be en erfaren trimmer vise hvordan akkurat din hunds pels bør stelles; behovet følger pelsens modenhet og kvalitet, ikke en universell ukeplan. Kontroller samtidig klør, poter, ører og tenner regelmessig.

## Temperament og personlighet

Jack russell terrier er i utgangspunktet en livlig, våken og selvsikker arbeidsterrier som også skal være vennlig. Rasen ble avlet for å ta egne beslutninger nær vilt, og den samme selvstendigheten kan i et hjem merkes som initiativ, utholdenhet og raske reaksjoner på bevegelse eller lyd. Jaktinteressen finnes fortsatt hos hunder som bare holdes som selskapshunder.

Rasebeskrivelsen er et ideal, ikke et løfte om hvert individ. Temperament påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse, miljø og trening. Spør derfor ikke bare om foreldrene er «hyggelige». Be om å få møte minst tispen, spør hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på fremmede mennesker, hundemøter, plutselige lyder, håndtering og hvile, og finn ut hva oppdretteren avler for – jakt, hundesport eller hovedsakelig selskap.

BPH kan gi strukturert informasjon om hvordan en enkelt hund reagerte i en standardisert beskrivelse, men det er ingen bestått-eller-ikke-bestått-test og garanterer ikke valpens fremtidige atferd. Eldre svensk rasemateriale bygde dessuten på for få beskrevne Jack russell terriere til at man kunne trekke sikre konklusjoner om hele rasen. For en valpekjøper er resultater for foreldre og slektninger derfor mer nyttige enn generelle påstander om rasens gjennomsnitt.

Rasen kan passe en førstegangseier som ønsker å lære, gå på kurs og arbeide konsekvent med belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en liten, ukomplisert hund som automatisk kan gå løs eller nøyer seg med korte lufteturer.

## Trening og mosjon

En Jack russell terrier trenger daglig bevegelse, nesearbeid, problemløsning og mulighet til å roe ned, men det finnes ikke ett riktig antall minutter som passer alle individer. Alder, helse, kondisjon, miljø og aktivitetens intensitet avgjør belastningen. En rolig skogstur med tid til å snuse, en gjennomtenkt treningsøkt og restitusjon kan gi mer enn langvarig, ensidig ballkasting.

Bygg hverdagen rundt flere typer aktivitet: turer i variert terreng, søk eller spor, korte treningsøkter, kontrollert lek og oppgaver der hunden får bruke nese og kropp. Hundesporter som agility, nosework og viltspor kan passe mange individer, men treningsmengden bør økes gradvis. For valper bør underlag, tempo, lek og hvile tilpasses individet; den ofte gjentatte femminuttersregelen har ingen vitenskapelig støtte.

Prioriter disse ferdighetene tidlig:

- kontakt og samarbeid til tross for lukter og bevegelse
- innkalling og et eget nødstoppsignal
- å slippe gjenstander og avbryte aktivitet
- rolig båndføring og nøytrale passeringer av andre hunder
- håndtering av poter, munn, ører og pels
- å gå til en seng og slappe av
- å være alene, innlært i svært små og trygge trinn

På grunn av jaktinstinktet bør frihet uten bånd aldri bygge på håp. Tren først på et sikkert inngjerdet område, og bruk langline der det er trygt, til hunden kan vende seg bort fra forstyrrelser og svare på signaler med høy pålitelighet. Selv en godt trent hund kan måtte være i bånd nær vilt, trafikk og andre farer. Belønningsbasert trening med tydelige regler forteller hunden hva den skal gjøre og bidrar til å bevare samarbeidet når aktivitetsnivået stiger.

## Helse

Svenska Kennelklubben opplyser at rasen ikke har noen kjente rasesykdommer, men at patellaluksasjon forekommer. Det betyr ikke at alle hunder rammes, eller at rasen er fri for alle andre sykdommer. Det betyr at en seriøs helsegjennomgang bør ta utgangspunkt i dokumenterte resultater og den aktuelle familien, ikke i en lang, usortert liste over diagnoser.

I den svenske rasespesifikke avlsstrategien anbefales det at hunder som brukes i avl, undersøkes for patella og øyelyses. For øyne er anbefalingen undersøkelse før avl, deretter hvert tredje år og én gang etter fylte åtte år. Dette er avlsanbefalinger – de må ikke fremstilles som om hver undersøkelse var et generelt registreringskrav eller en garanti for friske valper.

Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn og numre og selv kontrollere:

- hvem som utførte undersøkelsen
- datoen for patella- og øyeundersøkelsen
- det faktiske resultatet, ikke bare beskjeden «testet»
- om nære slektninger har hatt tilbakevendende kne-, øye- eller andre helseproblemer
- foreldrenes alder og om eldre hunder i familien er fulgt opp

Et normalt resultat reduserer usikkerheten om akkurat det som er undersøkt, men er ingen livslang garanti. Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og kontakt veterinær ved for eksempel gjentatt halthet, smerte, endret syn eller tydelige atferdsendringer.

## Historie og opprinnelse

Jack russell terrier har sin opprinnelse i England på 1800-tallet og forbindes med presten John Russell. Han utviklet foxterriere som kunne følge foxhounds og gå ned i hi for å få rev og annet vilt ut av gjemmestedet. Arbeidsoppgaven krevde en liten, bevegelig, modig og selvstendig hund.

Fra nært beslektede linjer vokste to typer frem. Den høyere og mer kvadratiske typen ble parson russell terrier; den lavere og litt lengre typen ble Jack russell terrier. Rasen har altså engelsk opprinnelse, men Australia er oppført som landet der den ble videreutviklet og der det ble gjort viktig arbeid med standarden. Svenska Kennelklubben godkjente Jack russell terrier i 2001.

Historien forklarer flere egenskaper som fortsatt er merkbare: den funksjonelle størrelsen, den bevegelige kroppen, evnen til å ta egne beslutninger og interessen for å søke etter og følge vilt. Disse egenskapene kan være en ressurs i trening og hundesport, men de må styres i en moderne hverdag.

## Å leve med rasen

Å leve med en Jack russell terrier fungerer best når hjemmet kombinerer aktivitet med tydelige rutiner for hvile, sikkerhet og selvkontroll. Rasen kan bo i leilighet; boligens størrelse er mindre avgjørende enn om hundens behov blir dekket, og om den lærer å ikke reagere på hver lyd i oppgangen eller utenfor vinduet. Tren på ro og nøytralitet overfor lyder før bjeffing har blitt en vane.

Med barn gjelder den samme grunnregelen som for alle hunder: En voksen har ansvar for samspillet, og hunden skal ha en beskyttet hvileplass der den ikke blir forstyrret. Barn skal ikke ta mat eller leker, bære hunden eller følge etter den når den trekker seg unna. Rasens hurtighet og intensitet gjør rolige, korte møter bedre enn voldsom lek uten pauser.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og bør bygges opp gjennom gradvise, kontrollerte introduksjoner. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men fjerner ikke jaktinstinktet. Kaniner, gnagere og andre smådyr må holdes helt og sikkert adskilt; ikke velg rasen ut fra en antakelse om at trening garanterer fredelig sameksistens. Også i et hjem med flere hunder trengs separate hvileplasser og mulighet til å håndtere ressurser uten konkurranse.

Alenetid bør læres inn gradvis når hunden allerede føler seg trygg i hjemmet. Start med svært korte fravær og øk først når hunden klarer å være rolig. I Sverige må et lukket bur ikke brukes som vanlig hvileplass eller til å holde hunden innesperret hjemme. Lag i stedet en behagelig seng eller et tilstrekkelig stort og sikkert område der hunden kan bevege seg og selv velge hvilested.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på tre spørsmål: Kan vi gi hunden meningsfull aktivitet hver dag? Kan vi håndtere jaktinteresse med trening, bånd og sikre miljøer? Kan vi tilby uforstyrret restitusjon og konsekvente regler uten harde metoder? Hvis svaret er ja, kan Jack russell terrier bli en svært engasjert treningspartner og selskapshund – men den blir sjelden en passiv liten hund på sidelinjen av livet.

Jack russell terrier

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Norwegian Kennel Club

Jack russell terrier: liten, robust og energisk revejaktterrier med modig og intelligent væremåte. Trenger 1–2 timer daglig mosjon pluss mentalt arbeid. Overveiende hvit, tre pelstyper, sterk gravetrang og jaktlyst. Kjærlig mot familien, men krevende og lite egnet for svært stillesittende hjem.

Raaw är en uppfödare av rasen Jack russell terrier med bas i Hindås i Sverige. Uppfödningen har meriter inom utställning och lydnad.

Raaw

## Kortfakta

Dachshund er en tysk jakthund i FCI-gruppe 4, utviklet for arbeid både under og over bakken. Rasen finnes i ni varianter: standard, dverg og kanin kombinert med korthåret, langhåret eller strihåret pels. Det er derfor klokere å velge dachshund ut fra størrelse, hårlag, oppdretterens avlsmål og hundenes faktiske egenskaper enn ut fra rasenavnet alene.

- **Bruksområder:** hijakt, drivende jakt, ettersøk og selskap.
- **Arbeidsmåte:** utholdende, selvstendig og svært opptatt av å bruke nesen.
- **Størrelse:** avgjøres av brystomkrets, ikke av mankehøyde eller en generell vektangivelse.
- **Pels:** kort-, lang- eller strihåret, med tydelig forskjellige behov for stell.
- **Viktig helsespørsmål:** skivedegenerasjon og skiveprolaps, ofte samlet under betegnelsen IVDD.
- **Passer best for:** den som ønsker en lavstilt jakthund med stor arbeidslyst og kan tilby både daglig mosjon, nesearbeid og konsekvent trening.

Den endelige størrelsesvarianten fastsettes først når hunden er minst 15 måneder. Foreldrene gir en rimelig pekepinn, men valpens endelige variant kan ikke loves før målingen.

## Utseende og pels

Dachshunden skal være lav og langstrakt, men samtidig kompakt, muskuløs og bevegelig. Kroppen er bygd for å kunne arbeide smidig på trange steder, ikke for å være ekstremt lang eller tung. Rasestandarden angir omtrent en tredel av mankehøyden som bakkeklaring og et forhold mellom mankehøyde og kroppslengde på cirka 1:1,7–1,8.

Brystomkretsen måles etter 15 måneders alder, fra mankens høyeste punkt til brystkassens laveste punkt. De gjeldende intervallene er:

- **Standarddachshund:** hannhunder mer enn 37, men høyst 47 cm; tisper mer enn 35, men høyst 45 cm.
- **Dvergdachshund:** hannhunder mer enn 32, men høyst 37 cm; tisper mer enn 30, men høyst 35 cm.
- **Kanindachshund:** hannhunder 27–32 cm; tisper 25–30 cm.

De tre hårlagene er mer enn en forskjell i utseende. Korthåret dachshund har kort, tett og glatt tilliggende pels som vanligvis trenger begrenset, regelmessig stell, men som likevel bør ses over etter opphold i terrenget. Langhåret dachshund har underull og lengre beheng som bør gres der det lett dannes floker, særlig bak ørene og på ben, buk og hale. Strihåret dachshund har dekkhår, underull, skjegg og markerte øyenbryn. En korrekt stri pels trimmes ved behov; klipping gir ikke den samme pelsstrukturen.

Godkjente farger og mønstre avhenger delvis av hårlaget. Rød, svart eller brun med tantegninger, merle og brindle inngår i standarden, mens viltfarger er typiske for strihår. Pelsfarge er ingen snarvei til temperament eller jaktlyst, men enkelte fargekombinasjoner har betydning for helsen. Be oppdretteren forklare både den registrerte fargebetegnelsen og arvegangen hvis valpen er merle.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for dachshund er vennlig og jevnt, uten frykt eller aggresjon, men også energisk, utholdende og selvsikkert. Selvstendigheten kommer fra arbeid der hunden må ta avgjørelser på avstand fra føreren. I hverdagen kan den samme egenskapen merkes ved at dachshunden undersøker om en regel virkelig gjelder hver gang.

Jaktlyst, sosialitet, hvor mye hunden gir lyd, lekelyst og evne til å finne ro varierer mellom individer og slektslinjer. Den svenske analysen av Beteende- och personlighetsbeskrivning hund, BPH, gir et bilde av mange trygge dachshunder, men omfatter mindre enn én prosent av den undersøkte svenskfødte bestanden. Den kan derfor ikke brukes som et løfte om personligheten til en bestemt valp. Påstander om at et bestemt hårlag alltid er roligere, lettere å trene eller mindre jaktinteressert, er også for generelle.

Spør i stedet hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer hjemme, ved besøk, på tur og i nye miljøer. For en jaktdachshund er prøveresultater og praktisk bruk relevant; for en selskapshund er det like viktig å få konkrete eksempler på hvordan hundene roer seg etter aktivitet, hvor mye lyd de lager og hvordan de fungerer ved håndtering. En seriøs oppdretter bør kunne beskrive både styrker og det som krever arbeid.

## Trening og mosjon

Dachshunden trenger daglig fysisk aktivitet og meningsfylt nesearbeid, men ett fast antall minutter passer ikke alle. Alder, kondisjon, underlag, størrelsesvariant, helse og hvordan hunden arbeider, avgjør belastningen. En voksen, frisk dachshund kan være en utholdende tur- og friluftshund, mens en valp skal bygge styrke og koordinasjon gradvis, og en hund med ryggsymptomer trenger en plan fra veterinæren.

Spor, søksøvelser, personspor og nøye plasserte godbitsøk lar dachshunden bruke sin største ressurs: nesen. Korte, tydelige treningsøkter med en belønning hunden virkelig verdsetter, fungerer ofte bedre enn gjentakelser uten et klart mål. Tren tidlig på innkalling, stopp, å følge føreren og å kunne avbryte et luktspor. Jaktlyst forsvinner ikke gjennom lydighet, så langline og gjennomtenkte valg av miljø er viktige når innkallingen ikke er sikker. I Sverige må hunder ikke drive eller forfølge vilt utenom jakt, og mellom 1. mars og 20. august kreves særlig tilsyn der det kan finnes vilt.

Å ta hensyn til ryggen betyr ikke at en frisk dachshund skal leve et stillesittende liv. Det finnes ikke støtte for at et totalforbud mot alle trapper eller hopp opp og ned fra møbler i seg selv forebygger IVDD. Bygg i stedet god grunnkondisjon, hold hunden i normalt hold, reduser faren for å skli hjemme og unngå ukontrollerte høye hopp eller sammenstøt. Tilpass hjelp i trapper og ved løft etter hundens alder, størrelse og helse.

## Helse

Skivedegenerasjon og skiveprolaps er dachshundens viktigste rasespesifikke helseproblem. IVDD betyr at skivene mellom ryggvirvlene forandres og i noen tilfeller trykker mot nerver eller ryggmarg. Oppsøk veterinær raskt hvis dachshunden plutselig får tydelige rygg- eller nakkesmerter, krummer ryggen, nekter å bevege seg, går ustøtt, mister kraft i bena eller får vansker med å kontrollere urin og avføring. Ikke vent på at svake nevrologiske tegn skal gå over av seg selv.

SKKs offisielle ryggrøntgen for dachshund teller forkalkede skiver. Undersøkelsen gjøres fra toårsdagen til dagen før fireårsdagen, og resultatet angis som K0, K1–K2, K3–K4 eller K5–K26. K0 betyr at ingen forkalkninger ble påvist, mens et høyere K-tall betyr flere helt eller delvis forkalkede skiver. Resultatet er et grunnlag for avl og risikovurdering, ikke en garanti for at hunden aldri får eller sikkert kommer til å få kliniske problemer. Opplysninger om skiveprolaps hos foreldre, søsken og tidligere avkom er derfor også viktige.

Ryggscreening og øyelysing er frivillige for dachshund i Sverige. Svenska Taxklubbens rasespesifikke avlsstrategi anbefaler likevel at rygg- og familiehistorikk vurderes, og at avlsdyr øyelyses før avlsdebut og senere i livet. PRA forekommer i rasen. De gjeldende registreringsbestemmelsene for dachshund regulerer blant annet variant, hårlag, farge og endelig størrelsesmåling, men angir ikke rygg- eller øyeundersøkelse som obligatoriske vilkår for registrering. En kjøper bør derfor be om de faktiske resultatene i stedet for å slå seg til ro med uttrykket «helsetestede foreldre».

Følg også med på hundens hold: en midje skal være synlig, og ribbena skal kunne kjennes med lett trykk. Når merle inngår i en kombinasjon, bør oppdretteren kunne redegjøre for fargeanleggene. To merleanlegg kan gi dobbel merle, som hos hund er forbundet med økt risiko for hørsels- og øyeproblemer.

## Historie og opprinnelse

Dachshunden ble utviklet i Tyskland fra lavbente jakthunder for arbeid i hi. Slike hunder er kjent siden middelalderen, mens den organiserte avlen fikk tydeligere form på 1800-tallet. Den tyske dachshundklubben ble grunnlagt i 1888, og avlen kom til å omfatte de tre størrelsene og tre hårlagene som utgjør dagens ni varianter.

Rasens lave format, kraftige front, utholdenhet og selvstendighet har en praktisk forklaring. Dachshunden skulle kunne følge vilt under bakken, men også arbeide som drivende eller støtende hund og hjelpe til ved ettersøk. I Sverige ble den særlig viktig som langsomt drivende hund da rådyrbestanden økte på 1940-tallet. Svenska Taxklubben ble grunnlagt allerede i 1901.

Det historiske bruksområdet merkes fortsatt i hverdagen. En dachshund som aldri skal jakte, trenger likevel utløp for nesearbeid, problemløsning og bevegelse. Det er også derfor en kjøper bør spørre hva oppdretteren faktisk prioriterer: hiarbeid, drivende jakt, ettersøk, utstilling eller først og fremst selskap.

## Å leve med rasen

Dachshund kan bo godt i leilighet hvis den får nok utetid, aktivitet og trening på lyder i oppgangen og utenfor døren. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn innholdet i hverdagen. Planlegg flere lufteturer, mulighet til å snuse i rolig tempo og et sted der hunden får hvile uforstyrret. Alenetid skal læres gradvis; avbryt og gjør øvelsen enklere hvis hunden viser uro. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid handler om lufting, ikke om hvor lenge en bestemt dachshund bør være alene.

Dachshunden kan bli en fin familiehund med barn, men små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede. Barn må lære at de ikke skal forstyrre hunden når den spiser eller hviler. Små barn bør ikke bære dachshunden; en liten hund kan lett gli ut av armene, og rygg og bakpart må støttes ordentlig ved løft. Hunden skal alltid ha et trygt, uforstyrret hvilested.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individ, tidligere erfaring og jaktlyst. Gjør introduksjonen rolig, bruk en barriere og gi begge dyrene separate, trygge steder. En dachshund med sterk jaktlyst blir ikke nødvendigvis pålitelig med kanin, marsvin eller katt bare fordi møter trenes. Sikker fysisk atskillelse kan være den riktige langsiktige løsningen.

Før kjøp bør du be om konkrete svar på følgende:

- Hvilken størrelse og hvilket hårlag forventes valpen å få, og hvor sikkert kan dette anslås?
- Hva brukes foreldrene til, og hvordan fungerer de og nære slektninger i hverdagen?
- Finnes det et offisielt K-resultat og opplysninger om kliniske ryggproblemer hos foreldre, søsken eller tidligere avkom?
- Når ble foreldrene sist øyelyst, og hva viser resultatet?
- Hvilke BPH-, jakt- eller utstillingsresultater er registrert og relevante for akkurat dette kullet?
- Hvordan er valpene blitt vant til håndtering, hverdagslyder, mennesker og korte stunder uten kullsøsknene?

Den beste matchen er ikke automatisk den minste valpen, den roligste under besøket eller fargen du først legger merke til. Velg kombinasjonen der oppdretterens mål, hundenes dokumenterte helse og temperament og din egen hverdag peker i samme retning.

Dachshund

UK Dachshund Club

British Veterinary Association

FCI - Fédération Cynologique Internationale

Dachshund: modig, langrygget, kortbeint jakthund, opprinnelig avlet for jakt på grevling og kanin. Finnes med korthåret, langhåret og strihåret pels, i både standard- og dvergsstørrelse. Hengiven, spornøye, selvstendig og svært vokal. Trenger jevnlig, men skånsom mosjon og god vektkontroll for å beskytte ryggraden.

Skogshuggarens är en uppfödare av rasen Tax med bas i Bredaryd i Sverige.

Skogshuggarens

Teckelpaws är en uppfödare av rasen Tax med bas i Kungsör i Sverige. Inriktningen är strävhårig dvärg- och kanintax.

Teckelpaws

## Kortfakta

Bichon havanais er en liten FCI-godkjent selskapshund i gruppe 9. FCI oppgir Cuba som opprinnelsesland og beskriver hvordan hundetypen kom dit fra det vestlige middelhavsområdet. Rasestandarden angir en mankehøyde på 23–27 centimeter, med to centimeters toleranse i begge retninger, men ikke noe offisielt vektintervall. Vurder derfor forventet voksenstørrelse ut fra høyde, kroppsbygning, hold og foreldrene fremfor et lovet antall kilo.

Standardens ideal er en oppmerksom, hengiven, glad, vennlig og leken hund. Det er et avlsmål, ikke en garanti for hvordan hvert individ fungerer med barn, fremmede mennesker eller andre dyr. Svenske BPH-data viser tvert imot tydelig atferdsvariasjon innen rasen.

Den lange pelsen er rasens største oppgave i hverdagen. Den må kjemmes helt ned til huden og kan kreve hyppig stell, særlig under overgangen fra valpe- til voksenpels. Lite eller ingen underull gjør ikke Bichon havanais allergifri; allergener fra hunden finnes blant annet i hudpartikler og spytt og varierer mellom individer.

## Utseende og pels

Bichon havanais skal være liten, lavbeint og robust uten å bli tung eller hemmet. Kroppslengden skal forholde seg til mankehøyden omtrent som 4:3. Frambeina skal være rette og parallelle, og bevegelsene lette, spenstige og rettet fremover. Når du vurderer en hund, bør du se fri bevegelse uten tydelig halthet, skjev belastning eller frambein som bøyer seg kraftig utover. Den rikelige pelsen må ikke skjule dårlig funksjon.

Rasestandarden angir 23–27 centimeters mankehøyde. Den oppgitte toleransen utvider det tillatte intervallet til 21–29 centimeter. Standarden angir ingen idealvekt. To hunder med samme høyde kan derfor veie forskjellig på grunn av benstamme, muskelmasse og hold. En hund nær en av yttergrensene er ikke automatisk bedre eller dårligere, men den svenske avlsstrategien beskriver en utvikling mot større og tyngre hunder og understreker at rasen skal beholde sin dverghundkarakter.

Ifølge standarden skal dekkhåret hos en voksen hund være svært langt, omtrent 12–18 centimeter, mykt og rett eller bølget; det kan også danne krøllete lokker. Underullen er svakt utviklet og mangler ofte. Hvitt, fawn, svart, havannabrunt, tobakksbrunt og rødbrunt forekommer, i tillegg til flekker og tantegninger i tillatte farger. Ikke la farge veie tyngre enn helse, mentalitet og god funksjon når du velger valp.

Standarden ønsker pelsen i naturlig stand og tillater ikke at utstillingspelsen klippes til en jevn lengde, med begrensede unntak ved poter, panne og snute. Dette er en regel om rasetypisk utseende, ikke en grunn til å la smertefulle floker sitte. Før en kam gjennom små seksjoner og kontroller spesielt bak ørene, i armhulene, på beina og under sele eller halsbånd. Hvor ofte det trengs, avhenger av pelsens lengde, struktur, fuktighet og hvor lett den floker seg; under pelsbyttet kan daglig gjennomgang være nødvendig.

Venn valpen gradvis til kam, potehåndtering, kloklipp og tannpuss, og ta en pause hvis den blir redd eller stresset. Bad hunden når pelsen trenger rengjøring, og tørk den grundig. Puss tennene daglig med hundetannkrem, siden små hunder oftere får problemer med tannstein og tannløsning.

## Temperament og personlighet

Bichon havanais skal ifølge standarden være oppmerksom, vennlig og leken, men individene møter verden på ulike måter. Standardteksten beskriver et ønsket temperament. Den skal ikke brukes som bevis på at en valp automatisk blir barnevennlig, stille, uredd eller enkel for en førstegangseier.

Svenska Kennelklubbens BPH-analyse fra 2026 omfatter 233 beskrevne bichon havanais. Blant de deltakende hundene var det stor variasjon i hvor intenst de hilste på fremmede, hvor mye de lekte, hvor nysgjerrige de var, og hvordan de reagerte på ustabile underlag. Mange viste liten sosial frykt og truet ikke fremmede, men materialet omfattet bare rundt 1,5 prosent av svenskfødte hunder fra de analyserte fødselsårene. Resultatene beskriver derfor de deltakende hundene, ikke alle bichon havanais.

BPH er en beskrivelse, ikke en prøve som hunden blir godkjent eller underkjent på. Be om å få se hele resultatet til foreldrene og vurder de enkelte reaksjonene. Møt valpens mor i hjemmemiljøet og se om hun kan hilse, velge bort kontakt og hente seg inn etter noe uventet uten langvarig frykt eller stress.

Små barn og hunden trenger tilsyn av en voksen, og hunden trenger et skjermet hvilested. Den lille kroppen kan bli skadet av hardhendt lek selv om hunden selv søker kontakt. Introduksjoner til hunder og katter bør skje gradvis, med avstand, fluktveier og mulighet til å skille dyrene. Tidligere erfaringer og den enkelte hundens sosiale ferdigheter betyr mer enn rasenavnet.

## Trening og mosjon

Bichon havanais trenger daglig bevegelse, mental aktivitet og trening i å finne ro. Det finnes ikke et godt dokumentert antall minutter som passer alle. Tilpass turer, lek og annen belastning til alder, kondisjon, helse, vær og restitusjon.

Rasen ble utviklet for selskap og liker ofte samarbeid. Nesearbeid, triks, hverdagslydighet, rallylydighet og tilpasset agility kan gi god variasjon, men konkurranse er ikke nødvendig. Prioriter innkalling, å gå pent i bånd, vente, slippe gjenstander, la seg undersøke og slappe av mens noe skjer i nærheten. Bruk belønningsbasert trening med tydelige kriterier, og unngå fysisk eller psykisk tvang.

Oppmerksomheten kan vise seg som bjeffing når noen går i trappeoppgangen, eller når hunden forventer aktivitet. Reduser unødvendig vakthold ved vinduer og dører, belønn ro og gi hunden en tydelig alternativ oppgave. Tren også pelsstell og korte stunder alene som egne ferdigheter fra starten. Renslighetstrening bygges med hyppige muligheter til å gå ut, tilsyn og belønning, ikke straff eller en antakelse om at rasen er vanskelig å trene.

## Helse

Den svenske rasspesifikke avlsstrategien beskriver bichon havanais som en relativt frisk rase, men et trygt valpekjøp krever fortsatt kontroll av anbefalinger og faktiske resultater. Gjeldende registreringsregler fra Svenska Kennelklubben har ikke noe rasespesifikt nivå 2- eller 3-krav for patella, øyne eller hjerte hos bichon havanais. Det betyr ikke at undersøkelsene er uviktige. Raseklubbens anbefalinger er mer omfattende og må skilles fra formelle vilkår for å registrere et kull.

Raseklubben anbefaler at avlsdyr patellaundersøkes etter ett års alder og har resultat uten anmerkning. Den anbefaler også øyelysing omtrent årlig fra ett års alder til minst seks år, med et resultat som ikke er eldre enn ett år ved paring, samt hjerteundersøkelse uten anmerkning før paring. Anbefalingene er vilkår for raseklubbens valpeformidling, men er ikke det samme som et SKK-registreringskrav.

Be om hundenes registreringsnumre, og kontroller resultat, dato og faktisk status i SKK Avelsdata. Ordet «helsetestet» er ikke nok. Patellastatus kan registreres fra tolv måneders alder og graderes fra 0, normal, til 3, permanent luksasjon av kneskålen. Selv et godt individuelt resultat bør leses sammen med opplysninger om foreldre, søsken og tidligere avkom, fordi familiebildet gir mer informasjon enn én undersøkelse.

Rette frambein og frie bevegelser er viktig for helsen, ikke bare for utstillingsresultater. Den svenske avlsstrategien fremhever bøyde frambein, enkelte tilfeller av forkortet albuebein, såkalt short ulna, samt ryggsmerter og skiveprolaps. En studie av 355 norske havanais fant en sammenheng mellom en FGF4-variant på kromosom 18 og beinlengde/frambeinsform. Studien viser en sammenheng i den undersøkte populasjonen, men ikke at hver hund med varianten får kliniske problemer, eller at en bestemt DNA-test er et svensk krav.

Se hunden gå og vende, kontroller at den belaster frambeina jevnt, og spør om halthet, smerte, ryggproblemer og operasjoner hos nære slektninger. Spør også om tilbakevendende øyeproblemer, bilyd på hjertet og langvarig kløe eller andre hudproblemer, siden den svenske avlsstrategien tar opp disse områdene. En veterinær skal vurdere symptomer; en oppdretter bør kunne vise hva som faktisk er undersøkt, og hvorfor.

## Historie og opprinnelse

Bichon havanais har en dokumentert forbindelse til både det vestlige middelhavsområdet og Cuba. FCI-standarden beskriver hvordan små selskapshunder utviklet seg langs kysten av Spania og Italia og tidlig ble tatt med til Cuba av italienske sjøkapteiner. Cuba er oppgitt som opprinnelsesland, mens FCI har ansvaret for standarden.

De gamle kubanske blodslinjene forsvant på øya, men etterkommere overlevde i USA og ble brukt til å bygge opp den moderne populasjonen. Den svenske rasspesifikke avlsstrategien beskriver en svært liten grunnleggerpopulasjon, noe som forklarer hvorfor genetisk variasjon og begrenset bruk av enkelte avlsdyr fortsatt er viktige spørsmål. Dette er bedre dokumentert enn påstander om at rasen er Cubas offisielle nasjonalhund eller har et nøyaktig kjent grunnleggingsår.

De første hundene av rasen ble importert og registrert i Sverige i 1988, og de første svenske kullene ble registrert i 1989. Siden da har bichon havanais vokst kraftig i popularitet som selskapshund.

## Å leve med rasen

Bichon havanais kan fungere i mange typer hjem hvis eieren har tid til pelsstell, daglig aktivitet og trening. Leilighet er ikke automatisk et problem, men lyder i trappeoppgangen, avstanden til et lufteområde og muligheten til å trene ro må fungere. En hage erstatter ikke turer, miljøtrening eller selskap.

Alenetid må læres inn gradvis. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den kan hvile uten å bjeffe, vandre rundt eller vise andre tegn på stress. En valp kan ikke være alene på samme vilkår som en voksen hund. Planlegg løsningen for arbeidsdager før kjøpet.

Prøv pelsstellet i praksis før du bestemmer deg. Be oppdretteren vise hvordan kammen føres helt ned til huden, hvor lang tid en full gjennomgang tar, og hvordan pelsen endrer seg i unghundperioden. Hvis familien ikke klarer å holde pelsen fri for floker, trenger hunden en annen stelleplan utarbeidet sammen med en kyndig hundefrisør; rasetypisk utseende må aldri gå foran hundens velferd.

Før kjøp bør du møte valpen sammen med moren der hundene bor og kontrollere registreringsnummer, stamtavle og identitet. Sammenlign foreldrenes patella-, øye- og hjerteresultater med raseklubbens gjeldende anbefalinger, og spør om mentalitet, frambein, rygg og hud hos nære slektninger. En svenskfødt valp skal være minst åtte uker ved levering og ha en veterinærattest som da er høyst sju dager gammel.

Det beste valget er ikke automatisk den minste, mest pelsrike eller mest frampå valpen. Velg en hund fra foreldre som beveger seg uhindret, har dokumenterte undersøkelser, henter seg godt inn og kan håndteres rolig. Det sier mer om den framtidige hverdagen enn farge, en markedsført vekt eller merkelapper som «allergivennlig» og «perfekt familiehund».

Bichon havanais

Bichon havanais er Cubas nasjonale selskapshund, en robust og livlig følgesvenn med lang, silkemyk pels som røyter lite. Den er kjærlig og menneskeorientert, og passer godt til både familier, leiligheter og hus. Den trenger jevnlig pelsstell, daglige turer, lek og mental stimulering, og mistrives med å være lenge alene.

Hedbergs Härliga är en uppfödare av rasen Bichon havanais med bas i Veberöd i Sverige. Uppfödningen av bichon havanais har en registreringshistorik som går tillbaka till 2019.

Hedbergs Härliga

Vorstehhund

German Shorthaired Pointer Club of Germany (Deutsch-Kurzhaar-Verband)

Norwegian German Shorthaired Pointer Club (Norsk Vorstehhundklubb)

Svenska Vorstehklubben (Swedish Pointing Dog Club)

Den tyske korthårede Vorstehhund er en middels stor, atletisk jakthund med kort, røytene pels og karakteristiske brun‑hvite tegninger. Den er energisk, menneskeorientert og intelligent, og trenger mye daglig mosjon, positiv trening og tett kontakt med familien for å holde seg rolig og tilfreds.

Sub Terram är en uppfödare av rasen Vorsteh med bas i Smedstorp i Sverige. Uppfödningen är inriktad på strävhårig vorsteh med fokus på rasens avsedda jaktliga bruksegenskaper. Avelsarbetet koncentreras på tyska linjer, och uppfödaren har sedan länge samarbetat med uppfödare utanför Sverige.

Sub Terram

## Kortfakta

- Saluki er en selvstendig mynde fra Midtøsten, avlet for å jakte ved hjelp av synet og forfølge vilt i høy fart.
- Rasestandarden oppgir 58–71 cm som et gjennomsnittlig høydeintervall og sier at tispene skal være forholdsmessig mindre. Den fastsetter ingen offisiell vekt.
- Det finnes en variant med beheng og en glatthåret variant. Den glatthårede mangler den lengre pelsen på blant annet ben, lår og hale.
- En rasetypisk saluki kan være reservert overfor fremmede, men skal ikke være nervøs eller aggressiv.
- Sterk jaktlyst er vanlig. God innkalling er viktig, men den gjør ikke alle steder trygge for ferdsel uten bånd.
- Rasen trenger mye mosjon, mental stimulering og nøye planlagte muligheter til å løpe fritt uten å kunne forfølge vilt.

## Utseende og pels

Saluki er en langbeint og atletisk mynde som skal forene eleganse med styrke, fart og utholdenhet. Kroppen er omtrent like lang som hunden er høy, og bevegelsene skal være lette og effektive. En slank silhuett betyr ikke at hunden skal se svak ut.

Rasestandarden oppgir et gjennomsnittlig høydeintervall på 58–71 cm og legger til at tispene er forholdsmessig mindre. Den angir ingen offisiell vekt. Hundens proporsjoner, muskulatur og hold sier derfor mer enn et påstått idealtall på vekten. I opprinnelsesområdet utviklet ulike stammer typer som passet lokalt vilt og terreng. Rasestandarden beskriver denne variasjonen som typisk og ønskelig.

Saluki finnes i to pelsvarianter. Varianten med beheng har myk, glatt og silkeaktig kroppspels, med lengre hår på baksiden av ben og lår og på halen. Det kan også være beheng på ørene og noen ganger på strupen. Den glatthårede varianten har samme grunntype, men mangler behenget. Ved svensk registrering betegnes variantene som henholdsvis L og SL. Standarden tillater alle farger og fargekombinasjoner, mens tigret er angitt som uønsket.

Den glatthårede pelsen krever lite arbeid og kan bades ved behov. På varianten med beheng må særlig ører, ben, lår og hale kjemmes regelmessig; Svenska Kennelklubben anbefaler omtrent én gang i uken. Sjekk pelsen etter turer i kratt, høyt gress og søle. Valper og unghunder med beheng kan få en mer ullen valpepels som lett floker seg når den løsner.

Kort eller lettstelt pels gjør ikke rasen allergifri. Det finnes ingen allergifrie hunderaser, og nivået av allergener kan variere mellom individer, også innenfor samme kull. Den som har hundeallergi, bør derfor ta utgangspunkt i sin reaksjon på den enkelte hunden og rådføre seg med helsepersonell, ikke velge saluki ut fra pelslengden.

## Temperament og personlighet

En saluki er ofte verdig, intelligent og selvstendig, med et tydelig, men lavmælt bånd til familien. Overfor ukjente kan den være avventende eller velge bort kontakt. Det er rasetypisk reservasjon så lenge hunden kan håndteres og ikke viser frykt eller aggresjon. En saluki trenger ikke å hilse på alle, men den skal kunne fungere trygt i hverdagen.

Unge hunder kan være langt livligere og mer oppfinnsomme enn beskrivelsen av den voksne rasen tilsier. Gi valpen rolige, positive erfaringer med mennesker, hunder, miljøer og håndtering. Ikke tving frem kontakt med fremmede; gi hunden tid og belønn trygg atferd.

Det finnes ennå ikke nok grunnlag for å beskrive rasens mentalitet gjennom en sikker svensk BPH-profil. Ved utgangen av 2024 hadde 56 salukier gjennomført BPH, mens raseklubbens rasespesifikke avlsstrategi (RAS) oppgir at 200 er nødvendig for en analyse. Møt derfor tispen og andre voksne slektninger. Se hvordan de henter seg inn etter overraskelser, forholder seg til fremmede og veksler mellom aktivitet og hvile.

I samvær med barn betyr samspillet mer enn rasenavnet. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, som må lære å ikke forstyrre en hund som sover eller spiser, klatre på den eller dra i pelsen. En rolig og godt sosialisert saluki kan fungere fint i en barnefamilie når alle har tydelige grenser.

Samspillet med andre hunder varierer. Jaktlysten må vurderes særskilt dersom det finnes katt, kanin, fugl eller andre smådyr i hjemmet. At hunden godtar familiens katt, sier ikke hvordan den reagerer på ukjente katter utendørs. Planlegg rolige introduksjoner og sikkert skille når ingen voksne følger med.

## Trening og mosjon

Saluki trenger mye mosjon og mental stimulering, men det samme antallet minutter passer ikke for alle. En voksen hund trenger daglige turer, mulighet til å utforske omgivelsene og anledninger til å bevege seg i høyere tempo. Tilpass belastningen til alder, kondisjon, underlag, vær og restitusjon. Uro kan også bety at hunden trenger nesearbeid, trening eller bedre hvile.

Treningen fungerer best når den er forståelig og lønner seg for hunden. Bruk belønninger som individet virkelig setter pris på, og bygg opp ferdigheter i små trinn. Innkalling, båndtrening, kontakt, håndtering og evnen til å avbryte en aktivitet er spesielt nyttige. Korte, konsentrerte økter er ofte praktiske, men ingen fast tidsgrense passer for alle salukier.

Jaktlysten er det viktigste sikkerhetsspørsmålet. Svenska Kennelklubben påpeker at de fleste salukier har sterk jaktlyst, og at steder der hunden slippes løs, må velges med omhu selv når grunnlydigheten er god. Vurder hele miljøet: gjerder og porter, avstand til vei, synlig vilt, andre dyr og risikoen for at hunden rekker å få opp farten før du kan reagere. Et inngjerdet område må være sikkert for akkurat den hunden; en vilkårlig gjerdehøyde kan ikke erstatte denne vurderingen.

Lure coursing kan gi et kontrollert utløp for forfølgelsesatferden, men sporten er frivillig. Hunden jager et simulert bytte over en bane, og konkurranse krever lisens gjennom Svenska Vinthundklubben. Andre individer kan sette pris på viltspor, lydighet eller nesearbeid. Velg ut fra hundens motivasjon og fysiske forutsetninger.

En valp i vekst skal ikke styres av en mekanisk femminuttersregel. La den bevege seg variert og i sitt eget tempo, øk nye distanser og underlag gradvis, og avbryt dersom bevegelsene endrer seg eller restitusjonen blir dårligere. Vent med planlagt, gjentatt høy belastning til hunden er fysisk klar. Be veterinær eller hundefysioterapeut om individuell veiledning før lengre løpeturer eller organisert trening; rasenavnet alene kan ikke bestemme en nøyaktig startdato.

## Helse

For saluki er NCL, hjerteundersøkelse og riktig tolkning av prøver fra skjoldbruskkjertelen særlig relevant. Konsentrer deg om dokumenterte diagnoser og kontrollerbare resultater fremfor lange, uspesifikke lister over sykdommer.

NCL, neuronal ceroid lipofuscinose, er en fremadskridende nevrologisk sykdom som også påvirker netthinnen. Varianten som DNA-testen for saluki påviser, nedarves autosomalt recessivt. En bærer blir ikke selv syk, men to bærere skal ikke pares, og en hund med to kopier av sykdomsvarianten skal ikke brukes i avl. Svenska Kennelklubben har registrert resultater sentralt siden 2021. Det er frivillig å registrere resultatet, men dette må ikke forveksles med paringsreglene. Be om kontrollerbare resultater for begge foreldrene og en forklaring på kombinasjonen.

Hjertesykdom forekommer i rasen, men RAS fra 2025 beskriver et fåtall dokumenterte tilfeller av dilatert kardiomyopati, DCM, og sier at medfødte feil er uvanlige. Raseklubben anbefaler hjerteultralyd av avlshunder før paring, og at undersøkelsen ikke er eldre enn tolv måneder. Normale hjertemål hos saluki kan avvike noe fra gjennomsnittshundens, så veterinæren må bruke relevante referanseverdier.

Friske salukier kan ha lavere verdier av skjoldbruskkjertelhormoner enn generelle laboratoriereferanser. Hypotyreose skal derfor ikke fastslås ut fra en lav tyroksinverdi alene; veterinæren må vurdere symptomer sammen med relevante prøver.

Den gjeldende svenske registreringstabellen stiller ingen særskilte krav til hofte-, øye- eller hjerteresultater for saluki; den rasespesifikke posten gjelder pelsvariant. Det betyr ikke at undersøkelser er uten verdi. Raseklubbens råd, frivillig registrerte resultater og obligatoriske krav er forskjellige ting. Sjekk de nyeste reglene og be om å få se dokumentasjonen.

Før kjøp er det fornuftig å spørre om:

- foreldrenes NCL-status og hvorfor kombinasjonen er genetisk trygg,
- aktuell hjerteultralyd av avlshundene i tråd med raseklubbens anbefaling,
- sykdommer og dødsårsaker hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger,
- hvordan eventuelle resultater fra skjoldbruskkjertelprøver er tolket sammen med symptomer,
- hvilke resultater som kan kontrolleres i systemene til Svenska Kennelklubben.

## Historie og opprinnelse

Saluki har sitt opphav i Midtøsten og ble brukt som hetsjakthund i et stort område. Den jaktet ved hjelp av synet og måtte forene fart, utholdenhet og styrke med evnen til å ta egne avgjørelser. Denne bakgrunnen merkes både i kroppsbygningen og temperamentet.

FCIs historikk legger vekt på variasjon fremfor én opprinnelig modell. Ulike stammer holdt hunder som passet til lokalt vilt og landskap. Hundene som kom til Europa, representerte derfor forskjellige terrengtyper og varianter. Ifølge tradisjonen i regionen kunne salukier gis som æresgaver.

Den første offisielle europeiske rasestandarden ble skrevet i Storbritannia i 1923 for å romme de opprinnelige typene. Dette er sikrere historie enn de nøyaktige årstallene, koblingene til faraoer og kongelige titlene som ofte gjentas. Rasens lange historie gjør ikke alle populære opprinnelsesfortellinger sanne.

## Å leve med rasen

Saluki kan bo i leilighet eller hus dersom hverdagen gir nok aktivitet, hvile og sikkerhet. Du må kunne lufte hunden uten risikable slipp, nå egnede aktivitetsområder og håndtere vilt, trafikk og smådyr. En hage erstatter ikke turer, trening eller tid sammen.

Hunden må kunne hvile uforstyrret og venne seg til lydene og rutinene i hjemmet. Velg regn- eller kuldebeskyttelse etter pelsvariant, hold, alder, aktivitet og vær, i stedet for å anta at alle salukier tåler det samme. Sjekk behenget etter turer i krevende terreng.

Alenetid er noe som må trenes, ikke en garantert raseegenskap. En liten valp kan ennå ikke være alene, og treningen bør først begynne når den føler seg trygg i hjemmet. Start med svært korte stunder og følg hundens faktiske reaksjon. En voksen hund som er trent på å være alene, kan vanligvis klare noen timer, men en hel arbeidsdag uten lufting og kontakt er ingen rimelig fast løsning.

Rasen passer best for en eier som setter pris på en hund som samarbeider uten stadig å be om instrukser. Sett tydelige og konsekvente grenser, og godta at sikkerhet noen ganger veier tyngre enn ønsket om å ha hunden løs. Dersom det finnes barn eller smådyr i hjemmet, må alle følge de samme reglene for dører, porter, hvile og tilsyn.

Be oppdretteren vise hvordan de voksne hundene fungerer utenfor utstillingsringen: hjemme, på tur, når de skal roe seg etter aktivitet og i møte med ukjente. Spør hvor hundene deres kan løpe trygt, hvordan de trener hverdagsferdigheter og hvordan de følger opp helse og mentalitet. Svarene sier mer om hunden passer inn hos deg enn generelle merkelapper som «rolig», «følsom» eller «familiehund».

Saluki

Deutscher Windhundzucht- und Rennverband (DWZRV)

Saluki er en eldgammel, elegant mynde kjent for fart, utholdenhet og et rolig, sensitivt gemytt. Den er mild, men selvstendig, og trenger vennlig trening, et sikkert område der den kan løpe fra seg, moderat pelsstell for den fine pelsen og varsom håndtering av dens sterke jakt- og jaktinstinkt.

Ojmanako's Lynette är en uppfödare av rasen Saluki med bas i Vaggeryd i Sverige. Uppfödningen har fött upp saluki av den fransade varianten sedan 2020.

Ojmanako's Lynette

## Kortfakta

- Bedlington terrier er en britisk terrier med tydelig jaktlyst bak det myke, lammeaktige utseendet.
- Rasen er rundt 41 cm høy og veier vanligvis 8–10 kg; tisper kan være litt lavere og hannhunder litt høyere.
- Den er ofte livlig ute og rolig hjemme, men trenger både daglig mosjon og oppgaver som gir mental stimulering.
- Pelsen røyter svært lite, men må kjemmes regelmessig og klippes omtrent hver 6–8 uke.
- Lite røyting gjør ikke rasen allergifri.
- Kobbertoksikose er det viktigste rasespesifikke helsepunktet å undersøke før valpekjøp.
- Rasen kan bo både i leilighet og hus hvis den får nok aktivitet, trygg alenetrening og sikre turer.

## Utseende og pels

Bedlington terrier er en smidig og muskuløs hund med en silhuett som skiller seg fra de fleste andre terriere. Kroppen er litt lengre enn den er høy, lenden er naturlig buet og buklinjen tydelig opptrukket. Hodet er pære- eller kileformet, uten markert stopp, og den lyse, silkeaktige toppen på hodet fremhever det karakteristiske lammeutseendet. Under det elegante ytre finnes en hund som er bygget for fart: Rasestandarden beskriver at den skal kunne galoppere raskt.

Mankehøyden er rundt 41 cm og vekten 8–10 kg. Et lite avvik nedover for tisper og oppover for hannhunder er tillatt. Fargene er blå, leverbrun eller sandfarget, med eller uten tantegninger. Pelsen skal være tykk, stå ut fra huden og ha en tydelig tendens til å tvinne seg, særlig på hodet og i ansiktet. Den skal ikke kjennes stri.

Pelsen etterlater svært lite hår, men er ikke lettstelt. Som en praktisk rettesnor bør den børstes og kjemmes minst én gang i uken og klippes omtrent hver 6–8 uke. Floker kan kreve hyppigere gjennomgang, særlig etter skogsturer og der pelsen utsettes for friksjon. Den tradisjonelle raseklippen krever kunnskap, så spør oppdretteren om en praktisk hverdagsklipp og om en hundefrisør som kjenner Bedlington terrier.

Ørene må følges nøye fordi tett hårvekst og trange øreganger er blitt påpekt i rasen. Se regelmessig etter rødhet, vond lukt, kløe eller tilbakevendende plager, og kontakt veterinær ved symptomer. Klipping og jevnlig kontroll gjør det lettere å oppdage problemer, men erstatter ikke en veterinærundersøkelse.

At Bedlington terrier røyter lite, betyr ikke at den er allergivennlig. Hundeallergener kommer blant annet fra hud og spytt, og mengden varierer fra individ til individ. En person med hundeallergi må derfor vurdere den aktuelle hunden og sin egen reaksjon i stedet for å stole på pelstypen.

## Temperament og personlighet

Bedlington terrier kombinerer et vennlig og hengivent vesen med en terriers mot og jaktinteresse. Raseidealet er en livlig, årvåken og intelligent selskapshund som er mild når den slapper av, men handlekraftig når noe skjer. Det beskriver rasens spennvidde godt: Den samme hunden kan ligge stille i sofaen og like etter ville spurte etter noe som beveger seg.

Mange individer liker nær kontakt med familien og finner roen innendørs når behovene deres er dekket. Noen kan være litt avventende overfor fremmede. Skyhet og nervøsitet hører derimot ikke til raseidealet. Valpens erfaringer, foreldrenes temperament og eierens hverdag påvirker hvordan den voksne hunden utvikler seg, så møt tispen og om mulig andre slektninger av valpen.

Svenske atferdsbeskrivelser og eierundersøkelser gir et nyansert bilde av samvær med andre hunder. En liten gruppe som var beskrevet gjennom BPH, en svensk atferds- og personlighetsbeskrivelse, viste samlet sett lav aggresjon, mens en eierundersøkelse også omtalte individer som slet i hundemøter, særlig enkelte hannhunder. Konklusjonen er ikke at rasen er aggressiv eller problemfri, men at individet og introduksjonen har stor betydning. Velg rolige hundemøter, belønn kontakt med føreren og ikke la trange eller kaotiske situasjoner prege sosialiseringen.

Den sterke jaktlysten er dokumentert i rasestandarden og må tas på alvor. En Bedlington terrier kan reagere raskt på vilt, katter eller andre små dyr. Noen individer kan leve godt med en katt de kjenner, men rasenavnet gir ingen garanti. Planlegg alltid sikker håndtering, og skill hunden fra smådyr når du ikke kan følge med på samspillet.

## Trening og mosjon

Bedlington terrier trenger daglig mosjon, men et fast antall minutter passer ikke alle individer. En god hverdag inneholder turer, mulighet til å løpe trygt og en oppgave som krever konsentrasjon. Alder, helse, kondisjon og hva hunden gjorde dagen før, avgjør hvor mye som er passe. En tilfreds hund skal kunne finne roen hjemme, ikke bare bli mer oppskrudd av stadig lengre turer.

Rasen kan trives med agility, spor, blodspor, rallylydighet eller vanlig hverdagstrening. Aktiviteten er mindre viktig enn at hunden får bruke både kropp og hode sammen med eieren. Søkøvelser, balansearbeid, korte lydighetsøkter og kontrollert lek gir variasjon uten at hver dag må bli et stort treningsprosjekt.

Tren med belønning, tydelige kriterier og korte økter. Bedlington terrier er intelligent og kan lære raskt, men terrierens selvstendighet gjør meningsløse gjentakelser mindre attraktive. Belønn atferden du ønsker i hverdagen: frivillig kontakt, ro ved døren, rolig gange i bånd og evnen til å avbryte jakt på en leke. Harde korrigeringer kan svekke samarbeidet og er ikke nødvendig for å sette tydelige grenser.

Innkalling bør trenes tidlig, men sterk jaktlyst kan overdøve selv et godt innlært signal. Bruk langline der omgivelsene ikke er sikre, og la hunden gå løs bare på steder der en mislykket innkalling ikke kan få alvorlige følger. Målet er ikke å bevise at hunden alltid adlyder, men å bygge mange vellykkede repetisjoner og samtidig bruke langlinen eller et inngjerdet område som sikkerhet.

## Helse

Kobbertoksikose er den viktigste kjente rasespesifikke sykdommen hos Bedlington terrier. Ved den COMMD1-relaterte formen kan en arvelig forandring føre til at kobber hoper seg opp i leveren. Arvegangen er autosomalt recessiv, noe som betyr at hunden må arve den aktuelle genvarianten fra begge foreldrene for å være genetisk affisert.

En COMMD1-test kan gi resultatet fri, bærer eller genetisk affisert. En bærer er ikke syk av varianten testen gjelder, men kan føre den videre. En genetisk affisert hund har to kopier og kan utvikle sykdommen i løpet av livet. Resultatet fri gjelder delesjonen som testen undersøker; det utelukker ikke alle andre mulige årsaker til leversykdom eller kobbertoksikose.

Den skandinaviske bedlingtonklubben krever at foreldredyrene er DNA-testet ved Sveriges lantbruksuniversitet for at et kull skal få stå på klubbens valpeformidling. Klubben har også øyelysing som vilkår for denne formidlingen. Dette er ikke det samme som et særskilt registreringskrav fra Svenska Kennelklubben: I registreringsreglene for 2026 finnes ikke noe eget krav om DNA-test eller øyeundersøkelse for Bedlington terrier. Forskjellen er viktig når du vurderer hva oppdretteren faktisk har gjort.

Be derfor om å få se dokumenter, ikke bare høre at hundene er «testet»:

- identifiserbare COMMD1-resultater for begge foreldrene og en forklaring av hva kombinasjonen innebærer,
- oppdaterte resultater fra øyelysing og hvordan eventuelle funn er vurdert,
- opplysninger om tilbakevendende lever-, øye-, hud- eller øreplager hos nære slektninger,
- oppdretterens plan for å følge valpenes helse etter levering.

Hud og ører er blant områdene den svenske raseklubben følger. Eldre undersøkelser har rapportert kløe, ørebetennelser, mye hårvekst i ørene og trange øreganger, men en spørreundersøkelse sier ikke hvilken risiko hver enkelt valp har. Bruk opplysningene som grunnlag for spørsmål og årvåkenhet, ikke som en diagnose. Tilbakevendende kløe, hoderisting, rødhet eller rennende øyne bør vurderes av veterinær.

## Historie og opprinnelse

Bedlington terrier ble utviklet i Northumberland i Nord-England og forbindes særlig med gruvebyen Bedlington. Den var tidligere kjent som Rothbury terrier. De tidlige hundene måtte være raske, sterke og allsidige, og ble blant annet brukt til jakt på kanin og annet småvilt og skadedyr.

En raseforening ble dannet i 1877, etter at rasestandarden hadde begynt å ta form i siste del av 1800-tallet. Utviklingen fra lokal arbeidsterrier til dagens mer elegante utstillings- og selskapshund er godt dokumentert, men opplysningene om nøyaktig hvilke andre raser som bidro, er mindre sikre. Jaktbakgrunnen og arbeidsterrierens egenskaper er derfor en tryggere del av arven enn én bestemt og omstridt krysning.

Bedlington terrier kom til Sverige tidlig på 1900-tallet. I dag holdes den der først og fremst som selskaps- og utstillingshund, samtidig som fart, mot og anlegg for hundesport fortsatt gjenspeiler opprinnelsen.

## Å leve med rasen

Bedlington terrier kan fungere både i leilighet og hus. Størrelsen på boligen betyr mindre enn hvordan hverdagen er lagt opp: Hunden må få komme ut, bruke hodet og løpe på et trygt sted. En hage erstatter ikke turer, og gjerdet må være pålitelig hvis vilt eller katter beveger seg utenfor.

Med barn gjelder de samme grunnreglene som for andre hunder. En voksen skal være til stede sammen med små barn, og hunden skal ha en egen hvileplass der den får være i fred. Det vennlige raseidealet er ingen garanti mot misforståelser, og barn skal ikke klatre på, forstyrre eller forsøke å løfte hunden.

Alenetid må læres inn gradvis etter at valpen er blitt trygg i sitt nye hjem. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hvor lett de finner roen uten selskap. Bygg treningen i små trinn og planlegg hverdagen etter hunden du faktisk har, ikke etter et fast tall som hevdes å gjelde rasen.

Regn med jevnlig arbeid og kostnader til pelsstell. Den som ikke vil lære en praktisk hverdagsklipp, må finne en hundefrisør med erfaring fra rasen og bestille time omtrent hver 6–8 uke. Ukentlig kjemming, ørekontroll og rolig håndteringstrening bør også bli en del av rutinen fra valpetiden.

Rasen passer best for den som ønsker en nær selskapshund, men samtidig respekterer terrierens jaktlyst og selvstendighet. Før kjøp bør du møte voksne hunder, kontrollere COMMD1- og øyeresultater, spørre hvordan pelsen blir stelt og ha en konkret plan for mosjon, alenetid og eventuelle smådyr i hjemmet. Da blir det lettere å avgjøre om det myke ytre og den handlekraftige innsiden passer inn i samme hverdag.

Bedlington terrier

Association Canine Allemande (VDH - German Kennel Club)

Bedlington terrier er en liten, lammelignende, men likevel atletisk terrier med en slank, buet kropp og en karakteristisk krøllete, lite røytene pels som krever jevnlig stell. Opprinnelig ble rasen avlet for jakt; den er rask, nysgjerrig, sensitiv og en hengiven familiehund med sterk jaktlyst, som har godt av vennlig trening og daglig mosjon.

Toolbox är en uppfödare av rasen Bedlingtonterrier med bas i Österbybruk i Sverige. Uppfödningens historia med bedlingtonterrier går tillbaka till år 2000.

Toolbox

## Kortfakta

Engelsk springer spaniel er en aktiv britisk fuglehund som er avlet for å finne vilt, støte det ut og apportere. Den passer best hos noen som vil gi hunden både fysisk og mental aktivitet hver dag, enten gjennom jakt, hundesport eller et variert friluftsliv.

- **Størrelse:** Rasestandarden oppgir en mankehøyde på cirka 51 centimeter. Den oppgir ingen vekt, så et fast vektintervall er ikke en god målestokk for alle individer.
- **Type:** Det har lenge eksistert ulike avlsretninger, særlig jaktrettede og mer utstillingsrettede hunder. Oppdretterens mål og egenskapene til foreldrene sier mer om hva en valp kan arve enn betegnelsen alene.
- **Temperament:** Raseidealet er en vennlig, glad og samarbeidsvillig hund. Enkeltindivider varierer likevel blant annet i aktivitetsnivå, sosialitet og følsomhet.
- **Aktivisering:** Rasen trenger regelmessig mosjon og mentale oppgaver, men det samme antallet minutter passer ikke for alle hunder.
- **Pels:** Tett, rett og værbestandig, med faner som trenger regelmessig børsting og trimming.
- **Riktig hjem:** Et godt valg for den som vil trene, samarbeide og være mye ute; et dårligere valg dersom hunden ofte forventes å klare seg med korte lufteturer.

## Utseende og pels

Engelsk springer spaniel er en sterk og kompakt hund med en balansert og elegant kroppsbygning. Rasestandarden oppgir en mankehøyde på cirka 51 centimeter, men ikke noe offisielt vektintervall. Ikke vurder hunden opp mot et tilfeldig tall på vekten. Følg heller med på holdet: en tydelig midje skal være synlig, og ribbeina skal kunne kjennes med et lett trykk.

Pelsen skal være tett og rett og beskytte mot vær uten å være grov. Den lengre pelsen på ører, ben og kropp danner moderate faner. Godkjente farger er leverbrun og hvit eller svart og hvit, med eller uten tantegninger.

Grundig børsting omtrent én gang i uken er et fornuftig utgangspunkt for mange hunder, men pelsmengde, årstid og aktivitet avgjør det faktiske behovet. Se ekstra godt over armhuler, lyske, ørefaner og poter etter tur i skogen, bading eller vått vær, siden rusk og floker lett samler seg der. Bad hunden når den faktisk trenger det. Klipping og trimming må gjøres regelmessig, men intervallet bør følge pelsens lengde og kvalitet fremfor en fast kalender.

De hengende, godt behårede ørene trenger jevnlig kontroll. Klipp den lange pelsen på innsiden ved behov, og sjekk ørene etter bading. Vond lukt, rødhet, utflod eller gjentatt kløe er en grunn til å kontakte veterinær, ikke til å fortsette rengjøringen uten å vite hva som er årsaken.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, glad og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren sin. Tydelig skyhet og aggressivitet er ikke ønskelige egenskaper. Dette gjør engelsk springer spaniel til en attraktiv samarbeidspartner, men det er ingen garanti for hvordan hver enkelt hund fungerer med barn, fremmede mennesker eller andre dyr.

Resultater fra atferdsbeskrivelsen BPH viser også at et rasegjennomsnitt ikke gir hele bildet. Hunder av samme rase kan reagere forskjellig i sosiale situasjoner, lek og uventede hendelser. Rasen omfatter dessuten ulike avlsretninger som ikke alltid er vurdert hver for seg. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer i hverdagen, hvilke egenskaper som er prioritert, og om det finnes resultater fra BPH eller andre relevante prøver.

Rasen trenger å få brukt nysgjerrigheten og arbeidslysten sin i hverdagen. Høy aktivitet må samtidig ikke forveksles med at hunden skal være oppjaget hele tiden. Evnen til å veksle mellom arbeid og hvile bør trenes fra starten gjennom tydelige rutiner, rolige pauser og oppgaver med passe vanskelighetsgrad.

## Trening og mosjon

Rasens opprinnelige arbeidsoppgaver – å søke, støte og apportere – forklarer mye av treningsbehovet. Mange individer liker å undersøke bakken og vegetasjonen, bære gjenstander og arbeide tett sammen med føreren. Turene kan derfor bli mer givende når de av og til inneholder nesearbeid, apportering, enkle søksøvelser eller annen trening sammen.

Det er ikke mulig å angi et bestemt antall minutter med mosjon som passer for alle. En voksen, frisk og godt trent hund kan klare langt mer enn en valp, en eldre hund eller en hund som skal bygges opp igjen etter en pause. Ta utgangspunkt i alder, helse, kondisjon og restitusjon. Varier mellom rolige turer, aktivitet i variert terreng, mental trening og hvile i stedet for å prøve å slite ut hunden med høy intensitet hver dag.

Kontaktøvelser, innkalling og evnen til å bli værende til tross for lukt eller bevegelse er spesielt nyttige. Begynn i enkle situasjoner og øk forstyrrelsene gradvis. Positive, belønningsbaserte metoder og korte økter gjør det lettere å bevare trygghet og samarbeidsvilje. En langline kan gi ekstra sikkerhet under treningen, men beviser ikke at hunden senere kan gå løs overalt.

I Sverige har hunder ikke lov til å drive eller forfølge vilt når de ikke deltar i jakt. Mellom 1. mars og 20. august kreves ekstra kontroll på steder der det kan finnes ville dyr. Har hunden sterk interesse for vilt, må eieren kunne hindre den i å sette etter det.

## Helse

Engelsk springer spaniel beskrives i hovedsak som en frisk rase. Ved valpekjøp er det likevel viktig å skille formelle krav fra raseklubbens anbefalinger. En lang liste over alt som noen gang er registrert i rasen, er mindre nyttig enn oppdaterte resultater for de aktuelle foreldrene og familiene deres.

For kull som registreres i Sverige, krever Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har et offisielt HD-resultat før paring. Det betyr at de skal være undersøkt og at resultatet skal foreligge; det betyr ikke at alle grader automatisk er like egnede i avl. Springerklubben har mer detaljerte avlsanbefalinger om HD-resultater og kombinasjoner. Be derfor om å få se de faktiske resultatene til foreldrene, og spør hvordan kombinasjonen følger klubbens gjeldende råd.

Raseklubben anbefaler også at avlshunder undersøkes for øyesykdommer senest ett år før paring. Gonioskopi før hunden brukes i avl første gang inngår i klubbens råd for å vurdere øyets kammervinkel. Kontroller dato, diagnoser og eventuelle råd om oppfølging i attestene; ikke slå deg til ro med opplysningen om at hundene er «testet».

Fukosidose er en recessivt arvelig enzymmangelsykdom som kan påvirke sentralnervesystemet. En bærer blir ikke selv syk av genvarianten, men kan føre den videre. Det finnes en DNA-test, slik at oppdretteren kan dokumentere foreldrenes status og unngå en kombinasjon som kan gi syke valper. Det er viktigere å forstå de bekreftede resultatene enn å kreve den samme testpakken for alle hunder.

I hverdagen bør ørene kontrolleres og holdet følges regelmessig. Gjentatte øreproblemer, forandringer i øynene, halthet eller andre symptomer bør vurderes av veterinær. Ikke gå ut fra at et problem er ufarlig bare fordi noen kaller det «typisk for rasen».

## Historie og opprinnelse

Engelsk springer spaniel stammer fra Storbritannias gamle spanieltradisjon. Hundenes oppgave var å finne og støte opp vilt under jakt med nett, falk eller greyhound. Da jakt med skytevåpen ble utviklet, ble arbeidet å søke foran jegeren, støte viltet og deretter apportere det.

Navnet «springer» viser til måten hunden får viltet til å forlate skjulestedet sitt på. The Kennel Club anerkjente engelsk springer spaniel som egen rase i 1902. Den svenske Springerklubben ble stiftet i 1982.

Avlen har i mange år utviklet seg i ulike retninger. Jaktrettede populasjoner har først og fremst blitt valgt for arbeid, mens andre i større grad har blitt valgt for eksteriør og utstilling. Dette er en viktig historisk og praktisk forskjell, men det skaper ikke to enkle personlighetstyper. Det finnes variasjon innenfor begge retningene, og moderne hunder kan brukes til flere aktiviteter. En kjøper bør derfor vurdere målene til den aktuelle oppdretteren, foreldredyrene og deres nære slektninger fremfor bare å stole på en betegnelse.

## Å leve med rasen

Engelsk springer spaniel kan bo i leilighet dersom den får nok aktivitet, restitusjon og tilgang til natur eller andre gode treningsmiljøer. En hage erstatter ikke turer og aktiviteter sammen med eieren. Det avgjørende er hva hunden får gjøre i løpet av dagen, ikke om hjemmet er et hus eller en leilighet.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte perioder når hunden er trygg og rolig, og øk først når den klarer å slappe av. Individene varierer, så ikke planlegg hverdagen ut fra en antakelse om at rasenavnet garanterer et bestemt antall timer alene.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. At rasestandarden beskriver hunden som vennlig, erstatter aldri tilsyn. Vær like forsiktig med andre dyr. Ved introduksjon til katt bør hunden hindres i å jage, møtene være korte og kontrollerte, og katten ha egne steder å trekke seg tilbake til. Hvor godt en bestemt hund fungerer med katt eller andre hunder, avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen.

Før du kjøper valp, er det særlig nyttig å kontrollere:

- oppdretterens avlsmål og om hundenes arbeidsnivå passer til livet ditt
- de offisielle hofteresultatene til begge foreldrene, ikke bare at de er røntgenfotografert
- dato og fullstendig resultat fra øyeundersøkelser, samt eventuell gonioskopi
- bekreftet status for fukosidose når den er relevant for kombinasjonen
- hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer i hverdagen, gjerne supplert med BPH- eller arbeidsresultater
- hvordan valpene blir vant til håndtering, hvile, ulike miljøer og et vanlig familieliv.

Den beste matchen er en hund der forventet aktivitetsnivå, arbeidslyst og følsomhet passer til eierens faktiske hverdag. For engelsk springer spaniel er denne vurderingen mer verdifull enn løfter om at rasen alltid er enkel, barnevennlig eller lik uansett avlsretning.

Engelsk springer spaniel

Norwegian Kennel Club (Norsk Kennel Klub)

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Engelsk springer spaniel er en middels stor, atletisk stående fuglehund med en behengskledd, værbestandig pels som krever jevnlig stell. Den er glad, kjærlig og svært menneskeorientert, og trenger 1,5–2 timer daglig med både mental og fysisk aktivisering. Som regel en frisk og aktiv rase som passer best i engasjerte, friluftsglade hjem.

Yazzpeak's är en uppfödare av rasen Engelsk springer spaniel med bas i Njurunda i Sverige. Uppfödningen bedrivs i liten skala, och arbetet med rasen går tillbaka till 2017. Uppfödaren har genomgått en uppfödarutbildning och har SKK:s BPH-uppfödardiplom.

Yazzpeak's

## Kortfakta

Miniature american shepherd er en liten, atletisk gjeterhund og en egen internasjonalt anerkjent rase – ikke bare et uformelt navn på en liten australian shepherd. Rasen ble riktignok utviklet fra små australian shepherd-hunder i USA, men har i dag sin egen rasestandard og registreres separat.

- **Opprinnelse og bruk:** USA; utviklet som gårds-, gjeter- og selskapshund.
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 1, bruks-, hyrde- og gjeterhunder.
- **Mankehøyde:** hannhunder 35,5–46 cm og tisper 33–43,5 cm.
- **Vekt:** rasestandarden angir ikke et fast intervall. En sunn vekt avhenger av hundens høyde, kjønn og kroppsbygning.
- **Pels:** middels lang dobbeltpels som kan være rett eller bølget.
- **Aktivitetsnivå:** høyt, med behov for både bevegelse, mental aktivisering og restitusjon.

Dette er en kompakt hund, men ingen enkel snarvei til gjeterhundegenskaper i mindre format. Rasen passer best for den som ønsker å trene, være ute og samtidig lære hunden å finne ro. For en førstegangseier kan rasen fungere dersom det finnes tid, tålmodighet og interesse for belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en ukomplisert hund med lave krav til aktivitet og hverdagstrening.

## Utseende og pels

Miniature american shepherd skal være velbalansert, smidig og sterk uten å virke tung eller overdrevet. Kroppen er litt lengre enn den er høy. Størrelsesforskjellen innenfor de tillatte høydene er tydelig, og derfor blir ett felles vektintervall misvisende. Vurder heller hold, proporsjoner og muskulatur sammen med veterinær enn å sammenligne med ett tall for hele rasen.

Pelsen består av værbestandig dekkhår og underull, der mengden kan variere med årstid og klima. Regelmessig grundig gjennomgreing er ofte tilstrekkelig i hverdagen, men løs underull må tas hånd om oftere i røyteperioder. Bad hunden når den faktisk er skitten. Pelsen skal i hovedsak være naturlig; omfattende forming og klipping hører ikke til rasens normale pelsstell.

Godkjente grunnfarger er svart, rødbrun, blue merle og rødbrun merle, med eller uten tanfargede og hvite tegninger. Hvitt kan forekomme på bestemte områder, men skal ikke dominere hodet eller kroppen. Øynene kan være brune, blå, hasselfargede eller ravfargede, og hunden kan ha ulik farge på øynene eller flere farger i samme øye. En uvanlig øyenfarge er en tillatt utseendevariant, ikke i seg selv et tegn på syn, helse eller mentalitet.

Halen kan være lang eller naturlig kort, såkalt natural bobtail, NBT. En kort hale er derfor ikke automatisk kupert. Kupering er forbudt i Sverige, og den svenske kjøperen bør skille mellom medfødt stumphale og en kirurgisk forkortet hale på en importert hund.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver Miniature american shepherd som intelligent, arbeidsvillig, tilpasningsdyktig og lojal, med gjeter- og vaktinstinkt. Den er ofte oppmerksom på omgivelsene og reagerer raskt. Det kan gi god førbarhet i trening, men også en hund som registrerer bevegelser, lyder og endringer som eieren knapt legger merke til.

Rasen kan være reservert overfor fremmede. Reservasjon betyr at hunden kan vente og observere uten å søke kontakt; det er ikke det samme som å være sky, redd eller truende. Påtvungne hilsener gjør sjelden en avventende hund tryggere. Gi den heller plass, la den observere og belønn rolige initiativ den tar selv.

Svenske BPH-data viser først og fremst at variasjonen innen rasen er stor. Noen hunder hilser gjerne, andre er tydelig uinteresserte, og reaksjoner på overraskelser, lyder og usikkerhet varierer mellom individer. BPH beskriver hundens reaksjoner den aktuelle dagen og gir ikke bestått eller ikke bestått. Ved valg av valp er derfor atferden, restitusjonen og hverdagsfunksjonen til foreldrene og nære slektninger mer opplysende enn en enkelt merkelapp som «typisk mentalitet».

Rasens sterke oppmerksomhet på familien må ikke romantiseres til at hvert individ automatisk blir trygt, sosialt og lett å håndtere. Spør oppdretteren hvordan de voksne hundene fungerer med gjester, nye miljøer, håndtering, lyder og rolige perioder. Be om konkrete eksempler, og se eventuelle BPH-resultater i sammenheng.

## Trening og mosjon

Miniature american shepherd trenger et aktivt liv, men det finnes ingen fast tidsplan som passer alle individer. En god hverdag inneholder turer og fri bevegelse der det er trygt, nesearbeid eller problemløsing, korte treningsøkter og ordentlig hvile. Hundens alder, kondisjon, helse og evne til å hente seg inn skal styre belastningen.

Agility, rallylydighet, spor, nosework, lydighet, søk, gjeting og triksetrening er eksempler på aktiviteter som kan passe. Ingen bestemt hundesport er et krav. Det viktige er at hunden får bruke kroppen og hodet uten at hver dag bygges opp til stadig høyere tempo. Hvis hunden fortsatt har vanskelig for å finne ro etter aktivitet, kan løsningen være tydeligere pauser og bedre tilpasset trening – ikke automatisk mer mosjon.

Belønningsbasert trening med tydelige kriterier passer en rask og lydhør hund. Begynn tidlig med kontakt, innkalling, båndtrening, håndtering og det å kunne vente. Tren også på det som lett blir glemt: å ligge rolig mens familien spiser, avslutte en oppgave, se mennesker eller hunder passere uten å gripe inn og finne tilbake til ro etter lek.

Gjeter- og vaktatferd kan i hverdagen vise seg ved at hunden følger bevegelser, prøver å kontrollere løping eller varsler når noe skjer. Det betyr ikke at alle individer jager barn, gjeter katter eller bjeffer mye. Legg merke til hva som utløser atferden hos den enkelte hunden, og tren inn alternative handlinger før mønsteret blir en vane. Valper skal få korte, positive erfaringer og aldersriktig bevegelse; de skal ikke mosjoneres som fullvoksne hunder.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, forekommer hos Miniature american shepherd, men den svenske populasjonen er ung og grunnlaget for sikre forekomsttall for flere andre tilstander er begrenset. Forsikringskoding, små datamengder og hundenes lave gjennomsnittsalder har gjort eldre oppsummeringer vanskelige å tolke. En lang liste over mulige diagnoser sier derfor mindre enn verifiserte resultater hos valpens foreldre og nære slektninger.

Det er viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringsregler og raseklubbens avlsanbefalinger. Miniature american shepherd har ikke et særskilt rasespesifikt helseprogram markert som registreringskrav i Svenska Kennelklubbens gjeldende registreringsregler. Svenska Miniature American Shepherdklubben anbefaler derimot at begge foreldredyrene før paring har:

- HD-resultat A eller B og ED-resultat 0
- øyeundersøkelse uten anmerkning som ikke er eldre enn 18 måneder
- kjent prcd-PRA-status, der en bærer bare kombineres med en genetisk fri hund
- kjent NAD-status, med kombinasjonen fri med fri eller fri med bærer.

Be om å få se det faktiske resultatet, undersøkelsesdatoen og hvordan foreldredyrenes resultater kombineres. Ordet «helsetestet» er ikke nok. En DNA-test kan dessuten bare svare på varianten testen gjelder, og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse.

MDR1, også kalt ABCB1, er en genvariant som kan påvirke hvordan hunden håndterer enkelte legemidler. Hvis hunden er testet, bør resultatet oppbevares og vises til behandlende veterinær. Verken valg av legemiddel eller dosering skal avgjøres ut fra generelle raseråd på nettet.

Merle skal ikke pares med merle fordi kombinasjonen kan gi valper med doble merleanlegg og dermed økt risiko for alvorlige syns- og hørselsproblemer; en slik paring strider mot Svenska Kennelklubbens grunnregler. Naturlig stumphale er knyttet til NBT-anlegget. Raseklubben oppfordrer til forsiktighet med NBT–NBT-kombinasjoner mens spørsmålet følges opp, og dette skal ikke forveksles med det uttrykkelige forbudet mot merle–merle.

## Historie og opprinnelse

Miniature american shepherd ble utviklet i California på slutten av 1960-tallet gjennom avl på små australian shepherd-hunder. Målet var en mindre, utholdende gjeterhund som blant annet kunne arbeide med sauer og geiter og samtidig passe inn i et mobilt gårds- og hesteliv. Fra 1980 ble navnet Miniature Australian Shepherd brukt i registreringen, før rasen senere fikk sitt nåværende navn.

Den amerikanske raseklubben ble dannet i 1990, og rasen ble tatt inn i American Kennel Clubs utviklingsregister i 2011. Full amerikansk anerkjennelse kom i 2015, og FCI anerkjente rasen i 2019. Det første svenske kullet ble født i 2006, mens svensk registrering som Miniature american shepherd startet i 2017.

I Sverige finnes det også et kontrollert krysningsprogram der australian shepherd kan brukes i henhold til Svenska Kennelklubbens registreringsregler, og avkommet registreres som Miniature american shepherd. Det endrer ikke at hundene tilhører den anerkjente rasen; programmet er et regulert avlsverktøy. For en kjøper gjør dette stamtavlen og oppdretterens mål ekstra relevante, fordi egenskaper og størrelse kan variere også innenfor rasestandarden.

## Å leve med rasen

Miniature american shepherd kan leve godt både i hus og leilighet. Boligens størrelse avgjør mindre enn hvordan hverdagen fungerer: hunden må komme seg ut, bruke sansene, trenes og kunne hvile uten stadig å passe på trappeoppgang, vinduer eller hage. En hage kan være praktisk, men erstatter ikke felles aktivitet eller miljøtrening.

Med barn kreves tilsyn av voksne, tydelige regler og et hvilested der hunden får være i fred. Løping og høye lyder kan vekke interesse hos en bevegelsesfølsom gjeterhund, så rolige møter og pauser før hunden blir for oppjaget er viktigere enn å anta at rasen er «barnevennlig». Barn skal aldri ha ansvaret for å lese eller håndtere en hund som er under press.

Samliv med hund eller katt avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen. La møtene skje gradvis og kontrollert, gi katten fluktmuligheter og egne ressurser, og avbryt fiksering eller jakt tidlig. Rasen har ingen garanti for kompatibilitet, men gjeterbakgrunnen gjør heller ikke problemer uunngåelige.

Alenetrening bygges opp gradvis når hunden er trygg, luftet og mottakelig for hvile. Begynn med svært korte stunder og følg med på hvordan akkurat den hunden reagerer; langvarig bjeffing, vandring eller manglende evne til å spise og hvile viser at treningen har gått for fort. Et lukket bur kan ikke brukes som vanlig oppbevaring eller som løsning på separasjonsproblemer i svenske hjem.

Før valpekjøp bør du kontrollere mer enn registrering og farge. Be om å få se foreldrenes helseresultater og datoer, spør om MDR1 og andre relevante DNA-resultater, undersøk mentalitet og restitusjon i familien og diskuter hvordan oppdretteren prioriterer arbeidslyst, lydreaksjoner, reservasjon og evne til å finne ro. En seriøs matching handler om hvilken hverdag hunden er avlet og oppvokst for – ikke bare om å finne riktig utseende.

Miniature american shepherd

Norwegian Kennel Club (NKK)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Kompakt, atletisk gjeterhund utviklet i USA som en mindre Australian Shepherd. Intelligent, hengiven og en skikkelig «klisterhund» til familien, ofte reservert overfor fremmede. Trenger jevnlig trening, mentalt arbeid og mosjon. Middels lang, dobbelt pels i ulike farger; generelt sunn med en levealder på 12–15 år.

Red Cherry's är en uppfödare av rasen Miniature american shepherd med bas i Spekeröd i Sverige.

Red Cherry's

## Kortfakta

Golden retriever er en britisk apporterende fuglehund i FCI-gruppe 8, utviklet for å søke etter og hente skutt vilt i nært samarbeid med føreren. Bakgrunnen er fortsatt synlig i rasens arbeidslyst, interesse for å bære gjenstander og behov for både fysisk aktivitet og oppgaver å løse.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med dokumentert utvikling i grenseområdet mellom England og Skottland
- **Opprinnelig funksjon:** apportering av fugl på land og i vann
- **Mankehøyde:** 56–61 cm for hannhunder og 51–56 cm for tisper i henhold til rasestandarden
- **Pels:** rett eller bølget dobbeltpels med tett, vannavvisende underull
- **Farge:** nyanser av gull eller krem; rødt og mahogni inngår ikke i standarden
- **Raseideal:** vennlig, tillitsfull, intelligent, samarbeidsvillig og arbeidsvillig
- **Passer best for:** et hjem som vil trene og aktivisere hunden og la den delta i hverdagen

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, aktivitetsnivå og egenskaper i hverdagen påvirkes også av avlsretning, foreldre, oppvekst, helse og trening.

## Utseende og pels

Golden retriever skal være velbalansert, proporsjonal og aktiv, med en kroppsbygning som tåler arbeid uten å bli tung eller overdrevet. Hannhunder er vanligvis større enn tisper, men funksjon, frie bevegelser og en sunn helhet er viktigere enn et kraftig utseende.

Pelsen består av rette eller bølgede dekkhår, mer fyldige faner og tett, vannavvisende underull. Tillatte farger går fra krem til ulike nyanser av gull. Rødt og mahogni er ikke standardfarger, og hvitt er begrenset til noen få hår på brystet. Farge eller kroppsform forteller likevel ikke sikkert hvilket aktivitetsnivå eller hvilken arbeidslyst en enkelt hund vil få.

Dobbeltpelsen røyter og trenger regelmessig gjennomgang, særlig når mer underull løsner. Børst gjennom hele pelsen etter behov, og vær ekstra nøye bak ørene, i armhulene og i fanene på ben og hale, der floker lettere oppstår. En kam hjelper deg å kontrollere at børstingen når gjennom underullen. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast kalender. Etter svømming eller våte turer er det praktisk å gre ut pelsen, la den tørke godt og kontrollere hud og ører hvis hunden viser tegn på irritasjon.

Kloklipp, tannstell og kontroll av hud, ører og poter er en del av det løpende stellet. Det viktigste er å tilpasse rutinen til individets pels, røyting, aktivitet og hvor ofte hunden blir våt eller skitten.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for golden retriever er en vennlig, trygg og samarbeidsvillig hund med naturlig arbeids- og apporteringslyst. Mange søker gjerne kontakt, bærer gjenstander og setter pris på felles oppgaver, men beskrivelsen skal ikke tolkes som at hver golden retriever automatisk er rolig, ukomplisert eller sosial med alle.

Rasen modnes ofte forholdsvis sent. En ung golden retriever kan være fysisk, intens og lett distrahert lenge etter at den har nådd full størrelse. Hverdagsferdigheter som rolige hilsener, følgsomhet, håndtering og evnen til å finne ro må derfor trenes like bevisst som apportering og lydighet.

Oppdrettere har ulike mål, for eksempel jaktlig arbeid, prøver, utstilling eller et bredere selskapshundfokus. Betegnelser som «jaktgolden» og «utstillingsgolden» gir bare en grov pekepinn og forutsier ikke sikkert individets driv, utseende eller evne til å roe ned. Be i stedet oppdretteren beskrive foreldrenes og nære slektningers egenskaper i hverdagen, arbeidslyst, fryktreaksjoner, sosialitet og restitusjon. Arbeids- og mentalbeskrivelser kan gi mer informasjon, men er deler av beslutningsgrunnlaget og ikke garantier.

Rasen kan passe en engasjert førstegangseier, særlig med støtte fra oppdretter og hundekurs. Det krever likevel at man er forberedt på en forholdsvis stor, sterk og ofte livlig unghund som trenger konsekvente rutiner, daglig aktivisering og tid til å modnes.

## Trening og mosjon

Golden retriever trenger daglig fysisk aktivitet, mental problemløsning og mulighet til å hente seg inn, men det finnes ingen fast tidsangivelse som passer alle. Alder, helse, kondisjon, personlighet og avlsretning avgjør hvordan mosjonen bør fordeles og hvor krevende den kan være.

En velfungerende voksenhverdag kan inneholde turer i variert terreng, nesearbeid, søksøvelser, apportering, lydighet og rolig trening i ulike miljøer. Variasjon gir mer enn å forsøke å slite ut hunden med den samme intensive aktiviteten hver dag. Rasen er avlet for samarbeid, så oppgaver med tydelig start, formål og avslutning passer ofte bedre enn ukontrollert ballkasting i høyt tempo.

Valper trenger korte, positive stunder med lek, miljøtrening og bevegelse, med mye hvile mellom aktivitetene. Belastningen skal tilpasses valpens utvikling og underlaget, ikke beregnes ut fra en fast minuttregel. Øk varighet og vanskelighetsgrad gradvis, og la valpens utholdenhet og restitusjon styre neste trinn.

Belønningsbasert trening passer som regel rasens samarbeidsvilje. Prioriter tidlig:

- innkalling og kontakt også rundt mennesker, hunder og lukt av vilt
- å gå pent i bånd og hilse rolig
- å slippe og bytte gjenstander uten konflikt
- ro og venting før apportering eller lek
- et innlært signal for hvile og nedroing

Interesse for vann er vanlig, men ikke alle golden retrievere vil bade, og svømmeferdigheter skal aldri tas for gitt. Introduser vann på et grunt og rolig sted med enkel vei opp, la hunden bestemme tempoet og ha kontinuerlig tilsyn. Strøm, usikker is, algeoppblomstring og kanter som er vanskelige å komme opp fra, krever særlig forsiktighet.

## Helse

Hofter, albuer og øyne er sentrale helseområder i svensk golden retriever-avl. For en valpekjøper er det viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringskrav, raseklubbens anbefalinger og resultatet av en enkelt undersøkelse.

For at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Det betyr ikke at albueundersøkelse, øyelysing og DNA-test er tilsvarende obligatoriske SKK-krav for hvert kull av rasen. Golden retrieverklubbens anbefalinger og vilkår for valpeformidling går lenger: De omfatter blant annet HD- og ED-resultater, en aktuell øyeundersøkelse, GR_PRA1/2-status og visse meritter.

Klubben anbefaler normalt HD A eller B og albuer uten anmerkning. Hunder med HD C eller ED grad 1 bør ifølge anbefalingene bare brukes unntaksvis, og da skal kullets beregnede HD- eller ED-indeks være minst 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én forelder skal være fri eller arvelig fri for både GR_PRA1 og GR_PRA2.

Be om de faktiske resultatene, ikke bare beskjed om at hundene er «testet». Kontroller HD- og ED-grad, indeks når den finnes, dato og resultat for øyeundersøkelsen og DNA-statusen til hver av foreldrene. GR_PRA1 og GR_PRA2 gjelder bestemte mutasjoner. Testene dekker ikke alle genetiske årsaker til PRA og erstatter derfor ikke en klinisk øyeundersøkelse.

Hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og enkelte øyesykdommer forekommer i rasen. Rasens avlsstrategi fremhever også svulstsykdommer som et viktig spørsmål for rasen som helhet. Slike sammenstillinger kan ikke omregnes til en sikker prosent eller prognose for den enkelte valpen. Spør derfor også om helse og levetid hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger. Gode undersøkelsesresultater reduserer usikkerheten, men kan aldri garantere fremtidig helse.

## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i siste del av 1800-tallet i grenseområdet mellom England og Skottland for å apportere skutt vilt både på land og i vann. Endrede jaktformer skapte behov for en hund som kunne søke, markere, vente og arbeide utholdende i nært samarbeid med føreren.

Lord Tweedmouths bevarte avlsnotater dokumenterer den tidlige utviklingen. En gul retriever ble paret med en Tweed water spaniel, og videre utvalg formet egenskapene som forbindes med rasens apportering, vannarbeid og samarbeidsevne. Golden retriever ble anerkjent som egen rase i 1913 og introdusert i Sverige rundt 1950.

Rasens moderne bruksområder er bredere enn praktisk jakt, men bakgrunnen er fortsatt relevant. Søk, interesse for gjenstander, utholdenhet og evnen til å veksle mellom aktivitet og venting er egenskaper som må ivaretas gjennom avl og trening, også hos hunder som først og fremst lever som selskapshunder.

## Å leve med rasen

Golden retriever passer best for mennesker som ønsker en sosial og trenbar hund som får delta i hverdagen. Et vennlig raseideal gjør ikke hverdagsferdigheter medfødte: En ung golden retriever må lære å hilse rolig, gå i bånd, håndtere gjenstander og finne ro selv når det skjer mye rundt den.

Rasen kan fungere godt med barn, men samspillet krever tilsyn av en voksen. Barn skal lære å respektere hundens hvile, mat og signaler, og hunden må trenes til å hilse og leke uten å velte eller trenge seg på. Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Mange golden retrievere lever med hunder eller katter, men introduksjonen bør skje gradvis med kontroll, avstand og et trygt tilfluktssted for katten. Individets tidligere erfaringer og interesse for jakt eller gjenstander spiller en rolle.

Leilighet kan fungere hvis det finnes en realistisk plan for lufting og trening, i tillegg til plass for våt pels og ro innendørs. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, miljøforandring eller felles aktivitet. Rasen er ofte sosial, og alenetid må trenes gradvis fra korte, trygge stunder. Hvor lenge en bestemt hund kan være alene, kan ikke avgjøres ut fra rasenavnet.

Før du kjøper valp, bør du undersøke mer enn farge og foreldrenes titler. Be oppdretteren vise offisielle helseresultater, indekser, datoen for øyeundersøkelsen og DNA-status. Møt helst tispen, spør hvordan nære slektninger fungerer hjemme, og be om konkrete eksempler på aktivitetsnivå, sosialitet, fryktreaksjoner og restitusjon. Velg et kull der dokumenterte egenskaper og oppdretterens mål passer livet du faktisk kan tilby.

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

The Kennel Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

Axa Golden Star's är en uppfödare av rasen Golden retriever med bas i Tibro i Sverige.

Axa Golden Star's

## Kortfakta

Greyhound er en britisk mynde i FCI-gruppe 10. Rasen ble utviklet for å forfølge hare ved hjelp av synet og er bygd for høy fart. I Sverige finnes det først og fremst standard- eller utstillingslinjer og løpslinjer. Alle tilhører samme rase, og en hund fra løpslinjer har ikke nødvendigvis konkurrert selv.

- Ideell mankehøyde i rasestandarden er 71–76 centimeter for hannhunder og 68–71 centimeter for tisper.
- Rasestandarden angir ingen vekt. Som en grov veiledning oppgir Svenska Kennelklubben 30–50 kilo for hannhunder og 28–42 kilo for tisper av standardtype; hunder av løpstype er ofte 10–15 kilo lettere. Linje, kjønn, høyde og hold utgjør derfor en stor forskjell.
- Pelsen er fin, kort og tettsittende. Den krever lite stell, men gir begrenset beskyttelse mot kulde, fuktighet og gnagsår.
- Greyhound reagerer raskt på bevegelse. Tilgang til et romslig og sikkert inngjerdet område er viktigere enn forestillingen om at en god innkalling gjør at hunden kan gå trygt løs overalt.
- Rasestandarden beskriver greyhound som intelligent, vennlig, hengiven og stabil. Hvor rolig, sosial eller jaktinteressert den enkelte hunden er, påvirkes også av linje, oppvekst, erfaringer og helse.

Greyhound passer best for den som ønsker en nær følgesvenn, men samtidig kan håndtere rasens fart og jaktinstinkt. Den som vurderer rasen, må derfor se både på hverdagen innendørs og mulighetene for trygg aktivitet ute.

## Utseende og pels

Greyhound er en høy, sterk og velbalansert hund, ikke bare en svært slank hund. Det lange hodet og den muskuløse halsen går over i godt tilbakelagte skuldre, dyp brystkasse, lett buet lend og et kraftig bakparti. Den opptrukne buklinjen og de lange beina gir den velkjente myndesilhuetten. Helheten forener fart og utholdenhet uten å virke grov.

Standard- og løpslinjer kan se tydelig forskjellige ut. Standardtypen er som regel større og tyngre, mens løpstypen ofte er lettere. Dette er avlsretninger innenfor samme rase, ikke to offisielt atskilte raser. Be derfor oppdretteren vise voksne nære slektninger dersom størrelsen er viktig for boligen, bilen eller hverdagen din.

Pelsen skal være fin og tettsittende. Godkjente farger er svart, hvit, rød, blå, fawn, rødgul og tigret, enten ensfarget eller kombinert med hvitt. Pelsen trenger vanligvis bare børsting når det finnes løse hår, og bad når hunden faktisk er skitten. Den korte pelsen gjør det samtidig enkelt å oppdage sår, gnagsår og endringer i hold.

Velg værbeskyttelse etter individ og situasjon, ikke etter en bestemt temperaturgrense. En slank hund som står stille i kulden eller blir våt, kan trenge dekken, mens en hund i aktivitet kan bli for varm i det samme plagget. Kontroller at halsbånd, sele og dekken ikke gnager på den smale halsen, skuldrene eller armhulene. En myk liggeplass uten trekk er også praktisk for en korthåret hund med benete partier.

## Temperament og personlighet

En greyhound kan være rolig og hengiven hjemme, men uttrykket «sofapotet» er en forenkling, ikke en egenskap du kan regne med hos alle hunder. Noen slapper lett av mellom aktivitetene, mens andre trenger mer støtte for å håndtere lyder, alenetid, besøk eller nye miljøer. Spør hvordan den aktuelle hunden fungerer i virkelige hverdagssituasjoner, i stedet for å basere deg på rasens rykte.

Rasen er avlet for å oppdage og forfølge bevegelse på lang avstand. Jaktlysten kan derfor utløses svært raskt av vilt, en katt eller en liten hund som løper. Det betyr ikke at alle greyhounder er uegnet sammen med andre dyr. Det betyr at samspillet må vurderes individuelt, og at et rolig første møte ikke viser hvordan hunden reagerer når et annet dyr begynner å løpe.

Med barn er hundens trygghet og familiens rutiner viktigere enn en generell merkelapp på rasen. En voksen skal styre samværet, verne om hundens soveplass og hindre barn i å klatre på, holde fast eller overraske hunden når den hviler. Den samme forsiktigheten er nødvendig med små hunder og katter: begynn på avstand med bånd, grind eller annen sikker avskjerming, gi dyrene egne steder å trekke seg tilbake og la dem ikke være sammen uten tilsyn før du kjenner reaksjonene deres godt. Smådyr i bur eller innhegning krever sikker atskillelse.

Vennlig og tydelig håndtering passer rasen bedre enn harde korreksjoner. En greyhound som stopper opp eller trekker seg unna, er ikke nødvendigvis sta; den kan være usikker, overveldet eller ha vondt. Belønn atferden du ønsker, og gjør oppgaven enklere slik at hunden tør å prøve igjen.

## Trening og mosjon

Greyhound trenger daglig bevegelse og mulighet til å bruke kroppen, men det finnes ingen troverdig minuttformel som passer alle. Turer, snusing og hverdagstrening danner grunnlaget. Muligheter til å galoppere kan legges til på et stort og sikkert inngjerdet område når hundens alder, helse, underlaget og formen tillater det. En ung, utrent, eldre eller nylig omplassert hund skal bygges opp gradvis.

Jaktinstinktet er det viktigste sikkerhetsspørsmålet. Hold hunden i bånd nær trafikk og der vilt eller små dyr kan dukke opp. Gjerdet må være helt, høyt nok for individet og uten åpninger som en slank hund kan komme gjennom. Kontroller også bakken før hunden slippes; høy fart på glatt, ujevnt eller forsøplet underlag øker risikoen for skade.

Tren på at hunden reagerer på navnet sitt, søker kontakt, stopper og kommer på innkalling, fordi dette kan redusere risiko og gjøre hverdagen enklere. Innkalling fjerner likevel ikke den medfødte forfølgelsesreaksjonen. En hund som kommer hver gang på treningsplassen, kan velge annerledes når et rådyr plutselig løper opp. En langline kan gi større bevegelsesrom i enkelte miljøer, men den er ikke trygg for ukontrollert galopp i full fart og krever gjennomtenkt bruk.

Korte og forståelige økter med belønning fungerer ofte godt. Tren på det som gjør en praktisk forskjell: å vente rolig ved dører, gå pent i bånd, godta håndtering av poter og munn, vente på signal og slappe av på en fast plass. For en tidligere løpshund kan trapper, glatte gulv, glassdører, lyder i hjemmet og vanlig familieliv være nytt. Finn ut hva akkurat denne hunden allerede kan, og introduser resten i små trinn; ikke gå ut fra at den samme listen gjelder alle omplasserte hunder.

## Helse

Helsen til en greyhound må vurderes ut fra linje og familie, fordi svensk statistikk ofte samler standard- og løpstype selv om risikomønstrene kan være forskjellige. Be om registrerte resultater, spør om helsen til nære slektninger og kontroller at testene er relevante for avlsretningen hunden kommer fra.

For standard- og utstillingslinjer anbefaler den gjeldende svenske rasespesifikke avlsstrategien at avlshunder har kjent status for greyhoundnevropati, GHN. I en studie ble sykdommen knyttet til en recessivt nedarvet forandring i NDRG1-genet hos de undersøkte utstillingsgreyhoundene. Et DNA-resultat må derfor leses sammen med arvegangen og resultatet til den andre forelderen, ikke som et generelt tegn på at enhver bærer er syk.

For løpslinjer anbefaler den samme avlsstrategien DNA-test for progressiv retinal atrofi, PRA, samt øyelysing før hver paring. Anbefalingene er linjespesifikke. Samtidig har greyhound ikke et eget obligatorisk helseprogram i Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026. At det ikke finnes et bindende registreringskrav, betyr altså ikke at helseundersøkelser er uviktige.

Greyhound har også blodverdier som kan avvike fra generelle referanseintervaller for hund. I studier har rasen blant annet hatt flere røde blodceller og høyere hematokrit, mens hvite blodceller og blodplater ofte ligger lavere; også kreatinin- og stoffskifteverdier kan kreve tolkning med hensyn til rasen. Fortell derfor alltid veterinæren at hunden er en greyhound, og be klinikken ta hensyn til rasespesifikke intervaller før et prøveresultat vurderes som unormalt.

Forsinket blødning er rapportert hos enkelte greyhounder ett til fire døgn etter operasjon, selv når vanlige koagulasjonsprøver ikke tydelig forutsa problemet. Før en operasjon eller tannbehandling bør veterinæren kjenne til rasen, eventuell tidligere unormal blødning og tidligere inngrep. Legemidler og forebyggende behandling skal velges av veterinæren; forskningen støtter ikke én enkel standardløsning for alle greyhounder.

En britisk klinisk studie plasserte dessuten greyhound blant rasene med høyere forekomst av osteosarkom i den undersøkte populasjonen. Det forutsier ikke hva som vil skje med den enkelte hunden, men vedvarende uforklarlig halthet, lokal smerte eller hevelse bør undersøkes av veterinær og ikke bare forklares med alder eller en tidligere løpskarriere.

## Historie og opprinnelse

Greyhound har en lang historie, men den blir ofte fortalt med større sikkerhet enn kildene tillater. Den offisielle rasestandarden beskriver en opprinnelse i Midtøsten som omdiskutert og nevner avbildninger av greyhoundlignende hunder i egyptiske graver. Likheten viser at myndetypen er gammel, ikke at hver moderne avstamningslinje kan følges ubrutt tilbake til oldtidens Egypt.

Den ensartede rasen som dagens standard beskriver, ble utviklet på De britiske øyer. Greyhound ble brukt til hetsjakt på hare, der hunden arbeider med synet og fart over åpent terreng. Denne bakgrunnen forklarer både den raske reaksjonen på bevegelse og kroppen som er bygd for galopp.

Da mekaniske løp på ovalbane ble etablert i 1926, vokste det frem en avlsretning med sterkt fokus på konkurransefart. Utstillings- og løpsavl har siden utviklet seg i delvis forskjellige retninger, og i Sverige vises forskjellen blant annet i størrelse og helseanbefalinger. De er fortsatt én rase. I dag finnes greyhound som selskapshund, utstillingshund og i organiserte myndeaktiviteter, mens mange tidligere løpshunder også omplasseres til vanlige hjem.

## Å leve med rasen

Greyhound kan fungere i leilighet eller hus dersom hunden klarer å slappe av inne, kommer ut hver dag og har en trygg løsning for aktivitet. Størrelsen på boligen betyr mindre enn trapper, glatte gulv, lydforhold, enkel tilgang til lufting og hvor godt hunden håndterer lyder og alenetid. Vurder den enkelte hunden i miljøet der den faktisk skal bo.

Alenetid må trenes gradvis. Begynn med svært korte og udramatiske fravær, og øk først når hunden forblir rolig. En omplassert hund bør få lande i de nye rutinene før kravene økes. Vedvarende bjeffing, vandring, ødeleggelser, sikling eller at hunden ikke klarer å ta imot mat, kan vise at trinnet var for stort; gå tilbake i treningen og søk kyndig hjelp dersom problemene fortsetter.

Tilrettelegg hjemmet for en lang og rask hund som kan reagere plutselig på bevegelse. Gi den en myk og uforstyrret soveplass, sklisikre underlag der det trengs og sikre dører og grinder før båndet tas av. Introduser katter og andre hunder gradvis. Selv en hund som lever rolig med familiens katt, kan reagere annerledes på en katt som løper utendørs.

Før kjøp eller omplassering bør du få tydelige svar på følgende:

- Er hunden av standard-/utstillingstype eller løpstype, og hvor store er de nærmeste voksne slektningene?
- Hvilke helsetester er gjort på foreldrene: kjent GHN-status i standardlinjer, eller PRA-test og øyelysing i løpslinjer?
- Hva er kjent om helse og levealder hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger?
- Hvordan reagerer hunden på barn, små hunder, katter, vilt, trafikk, fremmede mennesker og det å være alene?
- Hvilke miljøer og hverdagssituasjoner har hunden faktisk erfaring med?

Gode svar beskriver observasjoner, resultater og unntak i stedet for å love at alle greyhounder er like. Når jaktinstinkt, linje, helse og hjemmemiljø passer sammen, kan en greyhound bli en nær følgesvenn som er god å leve med, uten at man undervurderer sikkerhetsbehovene.

Greyhound

The Greyhound Club of Great Britain

Svenska Vinthundklubben (Swedish Sighthound Club)

Den Danske Greyhound Klub

Høye og slanke Greyhounds er hurtige mynder, bygget for fart, men rolige innendørs. De har en kort, lettstelt pels i mange farger og trenger mykt underlag å ligge på og beskyttelse mot vær og vind. Milde, sensitive og kjærlige passer de for eiere som kan gi faste rutiner, vennlig trening og moderat daglig mosjon.

Jean Dark är en uppfödare av rasen Greyhound med bas i Märsta i Sverige.

Jean Dark

## Kortfakta

Wachtelhund er en utpreget skogsjakthund for den aktive jegeren, ikke en selskapshund som av og til får være med på jakt. Rasen søker etter vilt på egen hånd, driver viltet med godt hørbar los og brukes først og fremst som kortdrivende hund på klovvilt og villsvin. En ferdigtrent hund kan også brukes til ettersøk og apportering på land og i vann.

- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Rasegruppe:** gruppe 8, apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder
- **Størrelse:** hannhunder 48–54 cm og tisper 45–52 cm i mankehøyde
- **Vekt:** omtrent 18–25 kg, avhengig av hundens størrelse
- **Arbeidsmåte:** selvstendig skogssøk, korte drev med los, ettersøk og apportering
- **Passer best for:** en hundevant, aktiv jeger med egnede jaktområder og tid til innjaging
- **Pels:** tett underull og kraftige dekkhår som vanligvis er bølgete

Det viktigste spørsmålet før et kjøp er derfor ikke om familien kan gi hunden mye mosjon, men om den jevnlig får jakte slik rasen er avlet for. Turer, løping og andre aktiviteter kan bygge kondisjon og samarbeid, men de erstatter ikke rasens hovedoppgave.

## Utseende og pels

Wachtelhunden er en middels stor, muskuløs og noe rektangulær hund med kraftig benstamme. Den skal se ut som en utholdende arbeidshund og må ikke virke høystilt. Vekten varierer med størrelsen; tisper er ofte litt lettere enn hannhunder.

Pelsen består av tett underull og kraftige, tettsittende dekkhår. Dekkpelsen er som regel bølgete, men kan være krøllete eller glatt. Ørene, baksiden av beina og undersiden av halen har lengre behåring. Rasestandarden deler fargene i to hovedgrupper: ensfarget brun eller, mer sjelden, rød, og brunskimmel eller, mer sjelden, rødskimmel. Flekkede varianter og tan-tegninger forekommer også i disse fargegruppene.

Pelsen bør børstes og bades ved behov, men skal ikke trimmes. Hår mellom tærne kan av og til trenge å klippes kortere. For en jakthund er kontrollen etter jakten viktigere enn en fast ukeplan: kjenn over hud, bein og poter, fjern frø og kvister, og se etter sår eller flått. Tørk en våt hund og kontroller ørene. Vond lukt, gjentatt hoderisting, brunt sekret eller irritasjon i øret er grunn til å kontakte veterinær, ikke til å prøve sterke rensemidler på egen hånd.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk wachtelhund skal være vennlig, stabil og uten aggresjon mot mennesker, samtidig som den har stor jaktlyst, mot og selvstendighet i skogen. Dette skillet er viktig: viltskarphet under jakt er en arbeidsegenskap og er ikke det samme som aggresjon i hverdagen.

Rasestandarden beskriver en lærenem og tilpasningsdyktig hund, mens raseklubben legger vekt på både selvstendighet og samarbeidsvilje. Det betyr ikke at alle individer er enkle eller rolige hjemme. Jaktlyst, søksbredde, los, skarphet, førbarhet og evne til å finne ro varierer mellom hunder og linjer. Spør derfor hvordan foreldrene fungerer både under praktisk jakt og når arbeidet er avsluttet, og be om opplysninger om søsken og tidligere avkom når dette finnes.

En wachtelhund kan fungere godt i en familie når de voksne tar ansvar for jakt, trening og restitusjon. Små barn skal aldri være alene med hunden; en voksen må alltid være til stede, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Samliv med andre hunder kan fungere, men omgjengelighet må vurderes hos den enkelte hunden. Katt eller smådyr krever en særlig forsiktig introduksjon, og dyrene må holdes atskilt når ingen følger med. Tidlig tilvenning fjerner ikke risikoen som følger med rasens sterke jaktlyst, og garanterer ikke at et bestemt dyrepar kan leve trygt sammen.

## Trening og mosjon

Praktisk jakt og planlagt innjaging er selve kjernen i treningen av en wachtelhund. Rasen passer bare for en aktiv jeger som har tilgang til terreng der en kortdrivende hund kan arbeide på riktig måte. Den trenger også kondisjonstrening og mental aktivisering gjennom hele året; et fast antall minutter per dag passer ikke for alle hunder, dager eller trinn i treningen.

Som kortdrivende hund skal den finne vilt, følge sporet sikkert med pålitelig og godt hørbar los og vende tilbake når viltet forlater såten. Svenska Kennelklubben oppgir ofte 5–30 minutter som et typisk spenn for drevet, men den gjeldende svenske avlsstrategien forklarer at varigheten påvirkes av kontakten med viltet. Hunden kan avbryte drevet tidligere når viltet trekker langt ut, og arbeide lenger når det bukter eller blir stående. Tidsangivelsen er dermed en veiledning, ikke et løfte for hvert drev.

Prioriter tidlig:

- kontakt, innkalling og trygg retur til føreren
- ro og evne til å veksle mellom aktivitet og hvile
- skogssøk tilpasset terreng, vilt og jaktform
- sporarbeid, apportering og vannarbeid bygget opp trinnvis og med god kontroll
- rolig håndtering av poter, ører og kropp etter en jaktdag

Raseklubbens prøver vurderer blant annet sporvilje, skogssøk, los, skuddreaksjon, søks- og drevevne og apportering. Prøveresultater forteller derfor mer om foreldrenes arbeidsegenskaper enn generelle beskrivelser som «jaktlig» eller «lærenem». Utenfor jaktsesongen bør kondisjon, lydighet, spor, apportering og vanntilvenning vedlikeholdes etter en plan som tar hensyn til hundens alder, helse og behov for restitusjon.

## Helse

Den gjeldende svenske avlsstrategien beskriver wachtelhunden som en stort sett sunn rase, men arbeidsmåten gjør jaktrelaterte skader til en viktig praktisk helserisiko. Forsikringsgrunnlaget som omtales der, viser at traumer er den vanligste årsaken til veterinærbesøk. Kontroller derfor hunden etter jakt, og oppsøk veterinær ved halthet, smerter, sår, øyeskade eller endret allmenntilstand.

Hofteleddsdysplasi, HD, og albueleddsdysplasi, ED, følges gjennom røntgen og offisiell avlesning. De gjeldende registreringsreglene til Svenska Kennelklubben krever at begge foreldredyrene har offisiell hofte- og albuestatus før paring. Det beregnes også en HD-indeks. Røntgenresultatet er et avlsverktøy og viser ikke alene om en enkelt hund har eller kommer til å få kliniske plager.

Reglene til Svenska Wachtelhundklubben for valpeformidling går lenger enn kennelklubbens registreringskrav. De angir blant annet HD A eller B, ED 0, jaktprøver og godkjent skuddreaksjon for avlshunder. Regler og anbefalinger kan endres, så kontroller alltid gjeldende versjoner og skill mellom kravene til registrering og kravene raseklubben setter for sin egen formidling.

Opplysningene om allergi og ørebetennelse er ikke entydige. Raseinformasjonen til Svenska Kennelklubben peker på en økning og råder valpekjøpere til å undersøke foreldre og søsken. Samtidig sier den gjeldende avlsstrategien at man ikke har funnet noen sykdom som er særegen for rasen eller klart vanligere enn gjennomsnittet. Spør derfor konkret om tilbakevendende kløe, hudproblemer og øreplager i slekten, uten å gå ut fra at alle wachtelhunder rammes. Kennelklubbens raseinformasjon nevner også et helseprogram for øyne, mens de særskilte registreringsbestemmelsene for rasen uttrykkelig angir HD- og ED-status.

## Historie og opprinnelse

Wachtelhunden kommer fra Tyskland og ble utviklet som en allsidig hund for jakt i skog og vann. Jakthunder av lignende type har vært kjent i flere hundre år, men den stambokførte avlen av dagens rase startet rundt år 1900. Den tidlige avlen bygget opp brune og brunskimlede fargelinjer og holdt jaktegenskapene i sentrum.

Rasen kom til Sverige under andre verdenskrig gjennom kontakter mellom jegere. De første svenske registreringene ble gjort i 1942. Der ble hundene blant annet brukt som skogsjakthunder som drev med los, og som vannapportører. Interessen økte tydelig på 1980-tallet da jegerne etterspurte en effektiv kortdrivende hund, og Svenska Wachtelhundklubben ble stiftet i 1987. Svensk avl har fortsatt å legge stor vekt på praktisk jakt og prøver som beskriver søk, los, drev, skuddreaksjon og allsidighet.

## Å leve med rasen

Wachtelhund passer best i et hjem der en voksen jakter aktivt, har tilgang til egnet terreng og vil bruke mye tid på å utvikle seg som hundefører. Den er sjelden et fornuftig førstevalg for den som ikke har erfaring med krevende jakthunder. En uerfaren, men aktiv jeger vil i så fall trenge tett oppfølging fra oppdretter, raseklubb og kunnskapsrike hundeførere helt fra starten.

Hus og stor hage erstatter ikke arbeid, og det er ikke automatisk umulig å bo med rasen i leilighet. Det avgjørende er om hverdagen gir hunden jakt, trening, utetid og restitusjon, og om man har en plan som hindrer at los eller annen bjeffing plager naboene. Alenetid må trenes inn gradvis, med korte og rolige perioder i starten. Ikke planlegg en hverdag der hunden jevnlig er alene gjennom hele arbeidsdagen.

Be oppdretteren vise og forklare:

- foreldrenes offisielle HD- og ED-resultater og hvordan indeksene for kombinasjonen er vurdert
- jaktprøveresultater, skuddreaksjon og erfaring fra praktisk jakt
- hvordan søk, drevlengde, los, retur og samarbeid fungerer i reelle jaktsituasjoner
- opplysninger om allergi, øreproblemer og andre tilbakevendende plager hos foreldre, søsken og tidligere avkom
- hvilken jaktform og hvilket terreng kullet er planlagt for

Et godt valg handler ikke om å finne den valpen med «mest driv», men om å velge valp etter foreldre med dokumenterte egenskaper som passer til jakten og det førerarbeidet du faktisk kan tilby.

Wachtelhund

German Spaniel Club of Germany (Verein Deutsch Wachtelhund e.V.)

The German Kennel Club (VDH - Verband für das Deutsche Hundewesen)

United Kingdom German Spaniel Club

Svenska Jägareförbundet (Swedish Hunters Association)

Middels stor, robust tysk jaktspringer utviklet for tett vegetasjon, med tykk, værbestandig pels i brun eller brun-hvit. Svært lojal, ofte sterkt knyttet til én person, men samtidig familievennlig. En svært energisk og målbevisst jakthund som krever mye mosjon og meningsfylte oppgaver; fortsatt uvanlig utenfor Tyskland.

Lockfågelns är en uppfödare av rasen Wachtelhund med bas i Sala i Sverige.

Lockfågelns

## Kortfakta

Labrador retriever er en middels stor til stor apporterende fuglehund med røtter i Newfoundland i Canada. Rasen ble hovedsakelig utviklet i Storbritannia. Den er kjent for samarbeidsvilje og interesse for å bære og hente gjenstander. Samtidig er dette en aktiv brukshund, ikke automatisk en enkel og avslappet familiehund.

- **Mankehøyde:** idealet er 56–57 cm for hannhunder og 54–56 cm for tisper.
- **Vekt:** omtrent 25–36 kg er en grov veiledning for en voksen hund, avhengig av kjønn, kroppsbygning og hold.
- **Forventet levealder:** ofte rundt 10–12 år.
- **Godkjente farger:** svart, gul eller leverbrun. Gult kan variere fra lys kremfarge til reverødt.
- **Pels:** kort og tett, med vannavstøtende underull.
- **Opprinnelig oppgave:** å søke opp og apportere felt vilt etter skuddet.

Labradorer avles med ulike mål. Noen oppdrettere legger mest vekt på jaktegenskaper, andre på eksteriør og selskap, mens mange forsøker å kombinere flere kvaliteter. Betegnelser som «jaktlabrador» og «utstillingslabrador» forteller derfor ikke alt om den enkelte hunden. Se på foreldrene, voksne slektninger, arbeidsmeritter og hvordan oppdretteren faktisk lever og arbeider med hundene sine.

## Utseende og pels

En labrador skal være kraftig bygd, kompakt og bevegelig uten å bli tung eller overvektig. Typiske trekk er et bredt hode, en kraftig kropp, godt vinklede bein og den karakteristiske «oterhalen»: tykk ved roten, avsmalnende mot spissen og dekket av kort, tett pels. Hannhunder har en idealhøyde på 56–57 cm og tisper 54–56 cm. Tallet på vekten er mindre viktig enn en synlig midje og ribbein som lett kan kjennes under huden.

Pelsen består av korte, tette dekkhår og vannavstøtende underull. Den beskytter godt i kaldt og vått vær, men betyr også at labradoren kan røyte mye, særlig når underullen skiftes. Børst ekstra i røyteperioder og bad hunden når den faktisk trenger det. En fast plan for bading eller børsting passer ikke alle hunder.

Kontroller hud, poter og ører regelmessig, spesielt etter bading og svømming. Tørk det ytre øret hvis det er fuktig, men rengjør bare ved behov. Vond lukt, brunlig sekret, rødhet eller gjentatt risting på hodet bør vurderes av veterinær i stedet for å behandles med rutinemessig ørerens.

Rasestandarden godkjenner ensfarget svart, gult eller leverbrunt; en liten hvit flekk på brystet kan forekomme. «Sølv» er ikke en fjerde godkjent farge, men registreres som en farge som avviker fra standarden. Selve fargebetegnelsen gir likevel ikke grunnlag for generelle påstander om helsen til den enkelte hunden.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, intelligent og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren. Mange labradorer søker sosial kontakt, responderer godt på belønningsbasert trening og er entusiastiske i både lek og arbeid. Ingen rasebeskrivelse er likevel en garanti. Temperament påvirkes også av arv, tidlige erfaringer, trening, helse og hverdagsmiljø.

Apporteringslysten viser seg ofte som et ønske om å bære ting i munnen. Gi hunden egnede gjenstander og lær inn et rolig bytte eller en «slipp»-kommando i stedet for å jage den når den tar noe. Det gjør hverdagen tryggere og gir utløp for en naturlig atferd. Mat kan være en sterk belønning, men lek, søksarbeid og muligheten til å hente en gjenstand kan også fungere svært godt.

Forskjellene mellom avlsretninger er reelle, men ikke absolutte. Jaktavlede hunder er ofte valgt for fart, utholdenhet og konsentrert apporteringsarbeid. Hunder fra mer eksteriørrettede linjer kan ha en annen kroppsbygning og arbeidsstil. Det betyr ikke at hver jaktavlet labrador har vanskelig for å roe seg, eller at hver utstillingsavlet labrador er rolig. Be oppdretteren gi konkrete eksempler på foreldrenes energinivå, evne til å koble av, lydnivå, omgjengelighet og arbeidslyst.

En BPH- eller MH-beskrivelse kan gi mer informasjon om hvordan en hund reagerte i standardiserte situasjoner. Resultatet er en beskrivelse, ikke en temperamentstest som hunden består eller stryker på. Vurder det sammen med egne møter med hundene og kunnskap om slekten.

## Trening og mosjon

En labrador trenger daglig bevegelse, men også oppgaver som engasjerer luktesansen, hukommelsen og samarbeidet med føreren. Det finnes ikke et universelt antall timer som passer for en valp, en voksen jakthund, en familiehund og en senior. Tilpass mengde og intensitet til hundens alder, helse, erfaring og restitusjon.

Turer kan kombineres med apportering, personsøk, spor, lydighet, rotrening og enkle søksøvelser. Korte, fokuserte treningsøkter er ofte mer nyttige enn å gjenta den samme øvelsen til hunden mister konsentrasjonen. Hvile og evnen til å roe seg er en del av treningen, ikke et tegn på at hunden har fått for lite å gjøre.

Prioriter tidlig en sikker innkalling, pent båndarbeid, rolig håndtering, selvkontroll og et tydelig signal for å gi fra seg gjenstander. Tren belønningsbasert og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Hvis du bruker mye godbiter i treningen, bør de regnes som en del av hundens daglige fôrmengde.

Interesse for vann er vanlig i rasen, men ikke alle labradorer liker å svømme, og ingen hund er automatisk trygg i vann. Begynn på grunt, rolig vann, la hunden bestemme tempoet og sørg for at den enkelt kan komme seg opp. Hold oppsyn ved strømmende, kaldt eller algepåvirket vann, og unngå å kaste gjenstander så langt at en ivrig hund presses utover det den mestrer.

## Helse

Den viktigste helsekontrollen før et valpekjøp er ikke bare om foreldrene er «testet», men hvilke undersøkelser som er gjort, når de ble utført og hva resultatene var. Labradorens ledd, øyne og hold fortjener særlig oppmerksomhet.

For at et labradorkull skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Et registrert resultat er ikke det samme som hofter uten anmerkning. Svenska Labrador Retrieverklubben anbefaler et strengere utvalg: begge foreldrene bør være røntget for HD og ED uten anmerkning og øyeundersøkt innen to år før paring, uten arvelig øyesykdom med enkelte angitte unntak.

Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller selve resultatet, undersøkelsesdatoen og gjerne opplysninger om søsken, tidligere avkom og andre nære slektninger. Det gir mer informasjon enn en generell formulering om at hundene er helsetestet.

DNA-tester kan være verdifulle når de brukes for riktig sykdom og resultatene til begge foreldrene vurderes sammen. En test for prcd-PRA kan for eksempel bare si noe om nettopp denne formen for netthinnesykdom; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Ved recessive sykdommer som EIC trenger ikke en frisk bærer selv å bli syk, men resultatet til den andre forelderen må være kjent for å unngå at det fødes syke valper. Et stort DNA-panel er derfor ikke et bevis på god helse som helhet.

Overvekt belaster kroppen og bør ikke regnes som et normalt rasetrekk. Kjenn på ribbeina og se etter en tydelig midje ovenfra og fra siden. Vei hunden regelmessig og tilpass porsjoner, tyggeprodukter og treningsbelønninger etter holdet. Forskning har knyttet en variant i POMC-genet hos enkelte labradorer til større matmotivasjon og høyere kroppsvekt, men varianten finnes ikke hos alle, og overvekt er ikke uunngåelig.

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har tidlige røtter ved kysten av Newfoundland i Canada, der hunder av lignende type hjalp fiskere med å hente gjenstander og fangst fra vannet. På 1800-tallet ble slike hunder ført til Storbritannia, der rasen ble utviklet til en spesialisert apporterende fuglehund.

Den britiske kennelklubben anerkjente labrador retriever som rase i 1903. Arbeidet etter skuddet formet flere av egenskapene som fortsatt kjennetegner rasen: interesse for å søke etter, bære og avlevere gjenstander, vilje til å samarbeide på avstand og evne til å arbeide i vann og krevende terreng. I dag brukes labradoren til jakt, hundesport og flere samfunnsoppgaver, men arbeidsbakgrunnen er viktig også for den som først og fremst ønsker en selskapshund.

## Å leve med rasen

Labrador retriever kan passe i mange hjem når eieren ønsker å dele en aktiv hverdag med hunden og har tid til både trening og restitusjon. Hage er ikke et krav, og det kan fungere å bo i leilighet, men boligen erstatter ikke turer, søksarbeid og annen meningsfull aktivitet utendørs. Tren også på at hunden skal være stille og rolig i oppganger og andre fellesområder.

Sammen med barn er voksent tilsyn, tydelige regler og en uforstyrret hvileplass for hunden nødvendig. En ung eller oppspilt labrador er sterk nok til å velte et lite barn uten å mene noe vondt. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere fysisk.

Mange labradorer lever godt sammen med andre hunder og katter, men rasen alene avgjør ikke utfallet. Introduser dyrene gradvis, hindre jaging og trenging, og gi katten høye eller avskjermede fluktmuligheter. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er rolig og forutsigbart.

Alenetid må læres trinnvis. En liten valp skal ikke bare forlates; begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å slappe av. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer, så vurder hundens atferd i stedet for å følge en generell maksimumstid.

Før valpekjøpet bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- Hvilke aktiviteter og hva slags hverdag er kullet avlet for?
- Hvordan arbeider foreldrene, hvordan fungerer de sosialt, og hvordan roer de seg i praksis?
- Hvilke offisielle resultater finnes for HD, ED og øyne, og hva vet man om helsen til nære slektninger?
- Finnes det BPH, jaktprøver eller andre relevante beskrivelser og meritter, og hva viser de?
- Hvordan matcher oppdretteren valpenes ulike egenskaper med livet til kjøperne?

Den beste matchen bygger på mer enn farge, kjønn og en betegnelse på avlslinjen. Velg en oppdretter som kan beskrive hundenes faktiske egenskaper, vise kontrollerbare helseresultater og være ærlig om variasjonen i kullet.

Labrador retriever

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

Lisa Lekman är en uppfödare av rasen Labrador retriever med bas i Täby i Sverige.

Lisa Lekman

Laila Teigen är en uppfödare av rasen Golden retriever med bas i Gäddede i Sverige.

Laila Teigen

Ölbobackens är en uppfödare av rasen Tax med bas i Hedesunda i Sverige. Uppfödningen har funnits sedan 2019 och omfattar sedan 2023 strävhårig normaltax.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet