## Kortfakta

Kleinspitz er en liten, oppmerksom selskaps- og vakthund som gjerne holder seg nær familien og raskt legger merke til det som skjer rundt den. Den passer best hos en eier som setter pris på en aktiv liten hund, trener rolig og konsekvent og kan hjelpe den med å skille vanlige hverdagslyder fra hendelser som faktisk krever oppmerksomhet.

- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Rasetype:** En av fem størrelsesvarianter av tysk spitz
- **Bruksområde:** Selskaps- og vakthund
- **Mankehøyde:** Idealhøyden er 27 cm, med 3 cm tillatt avvik i begge retninger
- **Vekt:** Rasestandarden angir ingen fast vekt. Som en praktisk veiledning veier mange kleinspitz rundt 5–8 kg, men riktig hold og gode proporsjoner er viktigere enn et bestemt tall
- **Pels:** Lang, rett dekkpels med tett, myk underull
- **Typiske trekk:** Oppmerksom, livlig, lærevillig og ofte avventende overfor fremmede

Kleinspitz er en egen, anerkjent størrelsesvariant og ikke en blandingshund. Størrelsesgrensene ligger samtidig nær mittelspitz og pomeranian. I Sverige er enkelte paringer mellom nærliggende varianter tillatt. Valpene registreres først som varianten til den største av foreldrene, og for hunder som senere måles på utstilling, kan den endelige størrelsesvarianten fastsettes fra 15 måneders alder. Den som skal kjøpe valp, bør derfor spørre både om foreldrenes størrelse og hvordan oppdretteren håndterer variantregistreringen.

## Utseende og pels

Kleinspitz skal være kompakt og nesten kvadratisk, med spisst snuteparti, små opprettstående ører og en høyt ansatt hale som bæres over ryggen. Den rikelige pelsen danner en tydelig krage rundt halsen og bukser på bakbeina. Under pelsen skal kroppen fortsatt være velproporsjonert, og bevegelsene skal være flytende og spenstige.

Rasens idealhøyde er 27 cm, og det tillatte spennet er 24–30 cm. Rasestandarden knytter vekten til hundens størrelse i stedet for å angi et bestemt antall kilo. Vurder derfor holdet med hendene og sammen med veterinær ved behov. En stor pels kan både skjule overvekt og få en slank hund til å se tyngre ut enn den er.

Godkjente farger omfatter hvit, svart, brun, oransje og ulvegrå, samt flere klart definerte fargevarianter, blant annet krem, oransje sobel, svart med tan-tegninger og flekket med hvit grunnfarge. Merle inngår ikke i rasestandarden. Farge er et spørsmål om utseende og bør aldri veie tyngre enn helse, mentalitet og en nøye vurdert kombinasjon.

Pelsen består av rett, striere dekkpels og kort, tykk, bomullslignende underull. Børst eller gre helt inn til huden omtrent én gang i uken og oftere i røyteperioder. Vær spesielt oppmerksom bak ørene, i armhulene og under sele eller halsbånd. Pelsen skal ikke rutinemessig formes med omfattende klipping. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan.

## Temperament og personlighet

Kleinspitz er vanligvis livlig, oppmerksom og sterkt orientert mot menneskene sine, men den er ikke automatisk sosial med alle den møter. Rasestandarden beskriver en hund med naturlig skepsis til fremmede, uten å være redd eller aggressiv. I hverdagen kan dette vise seg ved at hunden først vil betrakte en gjest før den søker kontakt.

Tilbøyeligheten til å bjeffe er en viktig del av rasevalget. En kleinspitz reagerer ofte raskt på lyder, bevegelser i oppgangen eller noen som kommer til døren. Målet trenger ikke å være en helt stille hund, men at den kan varsle og deretter falle til ro igjen. Belønn ro, skap avstand til gjentatte triggere og unngå å skynde deg til vinduet sammen med hunden, slik at hvert varsel ikke blir forsterket uten at du mener det.

BPH er en standardisert atferdsbeskrivelse, og resultatene for kleinspitz bygger fortsatt på et lite utvalg der eierne selv har valgt å delta. Gruppen har i gjennomsnitt fremstått som relativt trygg og vist få truende eller aggressive reaksjoner, men heller ikke vært utpreget sosial overfor fremmede. Resultatene beskriver hundene som deltok, ikke hvert individ. Foreldrenes atferd, tidlige erfaringer og oppdretterens miljø gir bedre veiledning om en enkelt valp enn rasenavnet alene.

Rasen beskrives ofte som å ha liten jaktlyst, men det er ingen garanti for sikker innkalling. En kleinspitz kan likevel jage fugler, vilt eller sykler av nysgjerrighet og opphisselse. Tren innkalling trinnvis, og bruk langline der omgivelsene krever det.

## Trening og mosjon

Kleinspitz trenger daglig fysisk aktivitet og mental sysselsetting, men mosjonen skal tilpasses hundens alder, helse og erfaring fremfor et universelt antall minutter. Flere turer, muligheter til å snuse og korte økter med problemløsing passer ofte bedre enn én lang og ensformig tur.

Rasen er lærevillig og rask, noe som gjør belønningsbasert trening effektivt, men også avslører utydelige regler. Tren i små trinn og belønn atferden du ønsker: fire poter i gulvet ved hilsing, kontakt før døren åpnes og stillhet etter et varsel. Harde korrigeringer kan skape frykt eller mer lyd og hører ikke hjemme i moderne hundetrening.

Nesearbeid, triks, balanseøvelser og hverdagslydighet kan gi god variasjon. En frisk voksen kleinspitz kan også sette pris på lengre turer, men kondisjonen må bygges opp gradvis. Valper skal få bevege seg fritt og variert uten tvungne distanser eller gjentatte hopp. Den lille kroppen gjør ikke hunden til en skjør pyntegjenstand, men den trenger beskyttelse mot fall, hardhendt lek og belastning den ikke er klar for.

Venn hunden tidlig til børsting, tannpuss, kloklipp og å bli undersøkt. Korte, positive håndteringsøkter gjør den regelmessige stellet enklere og gir bedre mulighet til å oppdage forandringer i hud, øyne, munn eller bevegelsesmønster.

## Helse

Kleinspitz regnes generelt som en forholdsvis frisk liten rase, men et gjennomtenkt kjøp krever mer enn en generell påstand om friske linjer. Be om å få se de offisielle resultatene for begge foreldredyrene, og spør hvilke problemer som faktisk har forekommet hos nære slektninger.

Den svenske raseklubben anbefaler at avlsdyr har normale kneskåler og øyne uten registrerte anmerkninger. Ved patellaundersøkelse registreres veterinærens funn på en skala fra 0 til 3, og det faktiske resultatet må derfor vurderes. Formuleringer som «patellasjekket» sier ikke hva undersøkelsen viste. En offisiell øyeundersøkelse skal utføres av en autorisert øyelysende veterinær og gir et aktuelt bilde av hundens øyestatus, ikke en livslang garanti.

Anbefalingene om kne- og øyeundersøkelse må ikke forveksles med et sentralt helseprogram eller et eget registreringskrav for kleinspitz. Det som betyr noe for valpekjøperen, er de faktiske resultatene, datoen for undersøkelsene og hvordan oppdretteren bruker dem i avlsplanleggingen.

Vær også forsiktig med brede påstander om DNA-tester for PRA. En test som påviser en bestemt genvariant i en annen rase, utelukker ikke alle former for progressiv retinal atrofi hos kleinspitz. Øyeundersøkelse, familiehistorikk og åpen rapportering av funn kan derfor ikke erstattes av en uspesifisert beskjed om at hundene er «gentestet».

Unormalt pelstap forekommer i beskrivelser av små tyske spitzer, men uttrykk som BSD eller «black skin disease» brukes som et uformelt samlebegrep og er ikke én sikker diagnose. En hund som mister unormalt mye pels, trenger veterinærutredning i stedet for å få en diagnose ut fra rase eller utseende.

Som for andre hunder er vektkontroll og tannpleie en del av det forebyggende arbeidet. Begynn med tannpuss tidlig og gjør det til en rolig hverdagsrutine.

## Historie og opprinnelse

Kleinspitz har sitt moderne raseopphav i Tyskland og tilhører FCI-gruppen for spisshunder og hunder av urhundtype. FCI samler de fem tyske spitzvariantene under samme rasestandard: wolfspitz/keeshond, grosspitz, mittelspitz, kleinspitz og zwergspitz/pomeranian.

Tysk spitz er historisk beskrevet som vakt- og selskapshund. Den internasjonale rasestandarden fikk sin endelige anerkjennelse i 1957, mens dagens tekst og størrelsesregler senere er revidert. Eldre fortellinger knytter tyske spitzer til svært tidlige europeiske hundetyper, men slike opprinnelsesfortellinger bør leses som kynologisk tradisjon og ikke som bevist avstamning for dagens kleinspitz.

Den felles standarden forklarer hvorfor grensene mellom variantene fortsatt har praktisk betydning i avl og registrering. En kleinspitz er altså ikke bare «en liten spisshund» i dagligtale, men størrelsesvarianten som skal ligge innenfor rasestandardens mål og helhetsinntrykk.

## Å leve med rasen

Kleinspitz kan fungere både i leilighet og hus dersom den får aktivitet, hvile og hjelp til å håndtere lyder. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen legges opp. I en lytt leilighet bør en kommende eier likevel ta rasens raske varsling på alvor og planlegge rotrening fra starten av.

Med barn kan rasen bli en engasjert familiehund, men voksne må alltid ta ansvar for samspillet. Hunden skal ha en uforstyrret hvileplass, og barn må lære å ikke forstyrre den når den spiser eller sover. Fordi kleinspitz er liten, må man være ekstra forsiktig ved løft og livlig lek. En hund skal ikke være alene med små barn, uansett rase.

Om den passer sammen med katt eller en annen hund, avgjøres mer av individene og introduksjonen enn av rasenavnet. De første møtene bør være rolige og trinnvise, med mulighet for avstand og separate ressurser. Tidligere erfaring med den andre dyrearten er en fordel, men ingen garanti for at alle kombinasjoner fungerer.

Alenetid må trenes gradvis når hunden er trygg i det nye hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de takler uten stress. Øk tiden i små trinn, og gå tilbake dersom hunden begynner å bjeffe vedvarende, vandre rundt, ødelegge ting eller viser andre tegn på uro.

Kleinspitz passer derfor best for den som ønsker en liten, men aktiv hund, kan leve med regelmessig pelsstell og er forberedt på å arbeide med lyd, sosial trygghet og hverdagsferdigheter. Den er et dårligere valg for den som ønsker en stille, selvstendig hund som nøyer seg med korte lufteturer og kan være alene gjennom lange arbeidsdager.

Kleinspitz

VDH (Verband für das Deutsche Hundewesen)

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

German Spitz – Kleinspitz er en liten, kvadratisk bygget selskapshund med reveaktig hode, tett dobbelt pelslag og krøllet hale. Den er våken, livlig og sterkt knyttet til familien sin, tilpasser seg godt både by- og landliv, trenger jevnlig stell, mosjon og trening, og kan være både vokal og vaktsom.

Norrviddens är en uppfödare av rasen Tysk spets – kleinspitz med bas i Jokkmokk i Sverige.

Norrviddens

## Kortfakta

Yorkshire terrier er en liten britisk terrier som først og fremst holdes som selskapshund, men den skal fortsatt være våken, intelligent og livlig med et stabilt temperament.

- Rasen er anerkjent av FCI som britisk terrier nummer 86, i gruppe 3 og seksjonen for dvergterriere.
- Rasestandarden angir en maksimal vekt på 3,2 kg, men verken minstevekt eller mankehøyde. I praksis er mange hunder tyngre enn standardens maksimum.
- «Teacup» er ikke en offisiell størrelsesklasse for Yorkshire terrier. Betegnelsen er derfor ingen garanti for hundens voksenstørrelse eller helse.
- Pelsen skal være rett, blank, fin og silkeaktig. Lang pels krever mye stell; kortklipping reduserer arbeidet, men gjør ikke pelsen vedlikeholdsfri.
- De tydeligst dokumenterte helseprioriteringene er tennene, gjenværende melketenner og patellaluksasjon, altså løse kneskåler.

## Utseende og pels

Yorkshire terrier skal være kompakt, nett og velproporsjonert, med oppreist holdning og frie bevegelser. Den kan være svært liten, men skal ikke se skjør eller overdrevet forminsket ut.

Maksvekten på 3,2 kg beskriver utstillingsstandardens ideal, ikke et løfte om størrelsen på enhver voksen hund. Standarden oppgir ingen mankehøyde. SKK opplyser at de fleste hundene er rundt 20–25 cm, og at mange veier mer enn standardens maksimum; selv valper i samme kull kan få ulik voksenstørrelse. En valpekjøper bør derfor spørre om de faktiske vektene til foreldrene og voksne slektninger i stedet for å stole på ord som «mini» eller «teacup».

Den voksne standardpelsen er mørkt stålblå over kroppen og klart gyllen tan på blant annet hodet og brystet. Hårene skal være rette og blanke med en fin, silkeaktig struktur, ikke ullaktige. Valper blir født svarte og tanfargede, og den stålblå voksenfargen utvikles gradvis. Hvor raskt farge og struktur modnes, varierer, så valpepelsen viser ikke nøyaktig hvordan den voksne hunden vil se ut.

En lang pels må gres grundig og ofte, helt ned til huden, særlig der hårene utsettes for friksjon. Mange selskapshunder kortklippes for å gjøre hverdagen enklere. Da tar bad, tørking og flokeløsing mindre tid, men hunden trenger fortsatt børsting og må venne seg til håndtering av ansikt, ører, poter og klør. Pelsen har ingen underull, og hunden kan derfor også trenge beskyttelse i kaldt og vått vær.

Yorkshire terrier beskrives noen ganger som allergivennlig fordi den feller få synlige hår. Det er misvisende som garanti: Ingen hunder er allergenfrie, og hundeallergener kommer blant annet fra spytt og hudceller. Den som har eller mistenker pelsdyrallergi, bør søke medisinsk rådgivning før et hundekjøp.

En trefarget Biewer terrier er ikke en egen fargevariant av Yorkshire terrier. I Sverige og de øvrige nordiske landene behandles Biewer terrier som en separat rase, selv om den har et nært historisk slektskap med Yorkshire terrier. Den er derimot ikke anerkjent av FCI.

## Temperament og personlighet

Yorkshire terrier er vanligvis oppmerksom, nysgjerrig og handlekraftig, ikke en passiv skjødehund. Rasestandarden fremhever intelligens, livlighet og stabilt gemytt, men graden av sosialitet, bjeffing og jaktinteresse varierer mellom individer og påvirkes av oppvekst og trening.

Den raske reaksjonen på lyder og bevegelse kan gjøre rasen tilbøyelig til å varsle. Det betyr ikke at alle hunder bjeffer mye. En hund som får undersøke omgivelsene rolig, belønnes for å være stille og lærer å slappe av, har bedre forutsetninger for å håndtere lyder ved døren og bevegelser utenfor vinduet. Å bare avbryte bjeffingen uten å endre årsaken gir sjelden en holdbar hverdag.

Terrierbakgrunnen kan vise seg som interesse for leker, lukter og smådyr. Innkalling og evnen til å avbryte noe spennende må derfor trenes, også hos en hund som er lett å løfte. Samliv med katt eller en annen hund avhenger mer av individet, introduksjonen og hverdagsrutinene enn av et enkelt ja eller nei for rasen.

Med barn er den lille kroppen det viktigste praktiske hensynet. Et barn må kunne la hunden trekke seg unna, leke på gulvnivå og la være å bære eller jage den. Kontakt med små barn bør skje under tilsyn. Den samme forsiktigheten trengs i lek med mye større hunder, fordi vennlig, men fysisk lek fortsatt kan bli for hard for en Yorkshire terrier.

## Trening og mosjon

Yorkshire terrier trenger daglig fysisk og mental aktivitet, men det finnes ikke noe meningsfullt minuttkrav som passer alle individer. En god dag inneholder flere lufteturer, turer med tid til å snuse, lek, enkel problemløsning og trening der hunden kan lykkes.

Tilpass mengde og intensitet etter alder, kondisjon, vær og individ. Det er mer nyttig å se hvordan hunden fungerer i hverdagen og justere én ting om gangen enn å jage et generelt antall minutter.

Belønningsbasert trening passer rasens raske oppfattelsesevne. Prioriter kontakt, innkalling, å gå pent i bånd, en rolig hvileplass og en alternativ atferd når hunden vil varsle. Tren også på pelsstell, tannvisning og kloklipp i små trinn. Det gjør det daglige stellet tryggere og reduserer behovet for å holde hunden fast.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Den trenger rolige, positive erfaringer med mennesker, hunder, underlag, trafikk og lyder i hjemmet uten å bli presset. Rasen kan også like nosework, rallylydighet, spor, triks eller agility tilpasset størrelsen. Den konkrete aktiviteten er mindre viktig enn at hunden får bruke både kropp og hode.

## Helse

Yorkshire terrier er relativt langlivet som populasjon, men tennene og kneleddene fortjener særlig oppmerksomhet. SKK fremhever tannstein, gjenværende melketenner og patellaluksasjon som problemer det er viktig å kjenne til.

En britisk studie publisert i 2025 gjennomgikk journalene til 3 308 Yorkshire terriere ved vanlige veterinærklinikker i 2016. Periodontal sykdom var den vanligste enkeltdiagnosen og ble registrert hos 21,1 prosent i løpet av studieåret. Gjenværende melketenner ble registrert hos 3,57 prosent, og forskerne vurderte også patellaluksasjon som en rasedisposisjon. Tallene beskriver en britisk studiegruppe i en bestemt periode, ikke risikoen for en bestemt svensk hund, men de gjør tannstell til en tydelig prioritet i hverdagen.

Begynn tidlig med å venne valpen til tannpuss. Daglig tannpuss er det beste praktiske vernet mot plakk og tannstein, men treningen skal bygges opp uten tvang. La en veterinær vurdere tannfellingen hvis melketenner blir sittende når de permanente tennene kommer, eller hvis hunden ser ut til å ha vondt i munnen.

Be oppdretteren forklare hva som er kjent om tenner, bitt og kneledd hos foreldrene og nære slektninger. Spør om foreldrene er undersøkt for patellaluksasjon, og be om å få se dokumenterte resultater hvis de finnes. En enkelt test kan redusere usikkerheten, men kan aldri garantere en frisk valp.

Det finnes ikke én universell, fast testpakke for Yorkshire terrier som gjelder i alle kennelklubber og for all fremtid. Kontroller derfor gjeldende svenske registreringsregler og anbefalinger fra SKK og raseklubben før kjøp eller avl, i stedet for å basere deg på en gammel liste på nettet.

I den britiske studien var medianalderen ved død 13,56 år, noe som støtter bildet av en langlivet rase. Dette er et populasjonsmål, ikke en prognose for individet. Hold, munnhelse, bevegelse, endret atferd og regelmessige veterinærkontroller må følges gjennom hele livet.

## Historie og opprinnelse

Yorkshire terrier ble utviklet i Nord-England på 1800-tallet og fikk sin form i Yorkshires tekstildistrikter. Fra 1850-årene avlet vevere og arbeidere i ullfabrikker svært små, mykpelsede terriere som både beholdt terrierens jaktinteresse og ble ettertraktede selskapshunder.

Den nøyaktige oppskriften bak rasen er ikke sikkert dokumentert. Den gamle Black and Tan Terrier samt malteser, Dandie Dinmont terrier og Skye terrier nevnes som sannsynlige bidragsytere. Derfor er det mer korrekt å snakke om sannsynlige forfedre enn å angi en bestemt krysning.

Rasenavnet ble akseptert rundt 1870, og Yorkshire terrier ble anerkjent som rase i 1886. I siste del av 1800-tallet gikk den fra arbeidsmiljøenes små terriere til en moderne selskaps- og utstillingshund. Historien om rottefangere har et rimelig grunnlag i terrierbakgrunnen og rasestandardens beskrivelse av jaktinstinkt, men ikke alle tidlige hunder arbeidet nødvendigvis i en gruve eller fabrikk.

Den elegante pelsen har siden fått stor oppmerksomhet, men rasens årvåkne uttrykk, initiativ og interesse for bevegelse er fortsatt viktige deler av helheten.

## Å leve med rasen

Yorkshire terrier kan fungere godt i leilighet eller hus når den får aktivitet, rotrening og regelmessig stell. Størrelsen på boligen er mindre avgjørende enn om husholdningen kan håndtere lyd, gi hunden tid ute og skape en trygg dagsrytme.

Alenetid må trenes gradvis fra svært korte stunder og tilpasses hundens reaksjon. Den svenske myndigheten Jordbruksverket anbefaler at hunder luftes minst hver sjette time på dagtid, men det betyr ikke at en hund tåler seks timer alene. Valper og eldre hunder trenger hyppigere lufting, og en hund som viser uro, trenger en annen løsning uansett hva klokken er.

Rasen passer best for den som ønsker en liten, men aktiv hund og godtar tre tilbakevendende deler av hverdagen: pels, tenner og trening. I en familie med små barn eller store hunder trengs det dessuten tydelige sikkerhetsrutiner. Kulde og vått vær kan kreve beskyttelse, særlig når pelsen er kortklippet eller hunden står stille.

Før et valpekjøp er det lurt å:

- møte tispen og spørre hvordan foreldrene og voksne slektninger fungerer i hverdagen
- be om de faktiske vektene til foreldrene og voksne slektninger, og ikke stole på løfter om en bestemt «teacup»-størrelse
- gå gjennom dokumentert tann-, bitt- og patellahistorikk samt gjeldende avlsanbefalinger
- bestemme om du vil stelle lang pels eller holde hunden kortklippet, og lære rutinen før kjøpet
- planlegge lufting, alenetrening og hundepass før valpen flytter inn.

I riktig hjem er Yorkshire terrier en liten, nærværende hverdagspartner med tydelig terrierkarakter. Den er lett å ta med, men skal behandles som en aktiv hund, ikke som et tilbehør.

Yorkshire terrier

FCI - Fédération Cynologique Internationale

Deutscher Verband für das Hundewesen (German Kennel Club)

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Yorkshire terrier er en svært liten, selvsikker selskapshund som opprinnelig ble avlet som rottefanger i Nord-England. Den har en fin, silkemyk pels som krever jevnlig stell, og er livlig, intelligent og ofte ganske vokal. Yorkier knytter seg sterkt til familien sin, trenger daglig aktivitet og kan leve et langt og aktivt liv.

Bokellas är en uppfödare av rasen Yorkshireterrier med bas i Årjäng i Sverige. Uppfödningen inleddes 1977 med yorkshireterrier.

Bokellas

## Kortfakta

Australian shepherd er en gjeter- og brukshund som ble utviklet i USA, for mennesker som ønsker å trene og arbeide med hunden hver dag. Den er rask, lydhør og allsidig, men arbeidslysten og vakt- og gjeterinstinktene gjør at den sjelden passer for den som først og fremst ønsker en lite krevende selskapshund.

- Rasen tilhører FCI-gruppe 1 og ble utviklet for arbeid med sau og storfe på gårder og rancher.
- Ønsket mankehøyde er 51–58 cm for hannhunder og 46–53 cm for tisper. Rasestandarden oppgir ingen idealvekt.
- Pelsen er middels lang, værbestandig og har underull. Grunnfargene er blue merle, svart, red merle og rød, med eller uten hvite tegninger og tan-tegninger.
- Halen kan være naturlig lang eller kort. Halekupering er forbudt i Sverige.
- En australian shepherd trenger daglig fysisk aktivitet, problemløsning, samarbeid og mulighet til å finne ro.
- For svenske avlshunder er offisiell HD-status og kjent mental status gjennom MH viktige kontroller. MH beskriver reaksjoner; det er ikke en prøve med bestått eller ikke bestått.

## Utseende og pels

Australian shepherd er en middels stor, velbalansert og bevegelig hund som skal være litt lengre enn høy. Den skal være muskuløs og solid uten å bli tung eller klossete, fordi bygningen skal tillate raske retningsendringer og langvarig arbeid. Standarden angir ønsket mankehøyde, men ingen idealvekt. Vurder derfor en voksen hund ut fra proporsjoner, hold, bevegelser og funksjon i stedet for å stole på et vektintervall som påstås å komme fra standarden.

Pelsen er rett til bølget, middels lang og værbestandig. Mengden underull varierer blant annet med klima og årstid. En korrekt pels trenger regelmessig gjennomkamming og tettere kontroll i røyteperioder, men ikke den samme ukeplanen for alle hunder. Kjenn gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på områder der friksjon lett gir floker, for eksempel bak ørene og i behenget. Kontroller samtidig hud, poter og klør etter arbeid i skog og ulendt terreng.

De fire grunnfargene er blue merle, svart, red merle og rød. Alle kan forekomme med eller uten hvite tegninger og tan-tegninger. Øynene kan være brune, blå eller ravfargede, også i kombinasjoner eller med flekker og marmorering. Ulik øyenfarge er altså tillatt og sier i seg selv ingenting om hundens temperament.

Halen kan være naturlig lang eller naturlig kort. Sistnevnte kalles ofte NBT, natural bobtail, og må ikke forveksles med en kupert hale. Svenska Kennelklubben registrerer rasen med en halebetegnelse som viser om hunden har hellang hale, stumphale, en hale som er kortere enn normalt, ingen hale eller kupert hale. For en valpekjøper er registreringsopplysningen et bedre grunnlag enn å gjette ut fra et fotografi.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal australian shepherd være en intelligent arbeidshund med sterke gjeter- og vaktinstinkter, jevnt temperament og et vennlig vesen. Den kan være avventende ved første møte med ukjente, men rasetypisk nøytralitet er ikke det samme som frykt eller aggresjon. Svenska Australian Shepherdklubben understreker derfor at nøytral er et tydeligere ord enn reservert.

Det er betydelig variasjon mellom individer og familier. Noen hunder arbeider svært intenst i møte med mennesker og omgivelser, mens andre er mer balanserte i hverdagen. Styrken i gjeting, vakthold, lydreaksjoner og sosial interesse kan også variere. Etiketter som arbeidslinje eller utstillingslinje er ikke nok til å forutsi temperamentet til en valp. Se i stedet på foreldrene, voksne nære slektninger, oppdretterens avlsmål, arbeidsmeritter og dokumenterte mentalbeskrivelser.

Som gjeterhund bruker rasen blant annet kroppen og bevegelsene sine til å styre dyr. Det kan gi en sterk interesse for ting som beveger seg. I hverdagen kan hunden ønske å følge, stoppe eller styre løpende barn, sykler, joggere eller andre dyr. Dette er en mulig egenskap hos rasen, ikke noe alle australian shepherd gjør, og ikke en unnskyldning for å la atferden fortsette. Avstand, bånd eller barriere, en innlært alternativ atferd og belønning for kontakt gjør situasjonen tryggere mens ferdigheten trenes.

MH er særlig nyttig når man sammenligner avlshunder og slektninger. Beskrivelsen viser hvordan en hund reagerte på blant annet kontakt, håndtering, lek, overraskelser, lyd og skudd. Den kan ikke alene forutsi hvordan en valp vil utvikle seg, og den måler ikke hele arbeidsevnen. Les hele protokollen og spør hvordan hunden fungerer og henter seg inn igjen i vanlige miljøer.

## Trening og mosjon

Australian shepherd trenger daglig både bevegelse og oppgaver som krever nesearbeid, problemløsning og samarbeid, men et fast antall timer beskriver ikke hva den enkelte hunden trenger. En rolig skogstur, spor eller søk, hverdagslydighet, gjeting, bruksarbeid, agility og annen gjennomtenkt trening belaster på ulike måter. Tilpass mengde og intensitet etter alder, helse, tidligere trening og restitusjon.

En velfungerende hverdag handler om mer enn å gjøre hunden fysisk sliten. Prioriter tidlig:

- kontakt og følgsomhet også når noe beveger seg i omgivelsene,
- innkalling som først trenes i et enkelt miljø og sikres med langline ved behov,
- å gå pent i bånd, håndtering og evnen til å vente,
- en tydelig veksling mellom aktivitet og ro,
- å kunne velge bort å følge eller styre barn, kjøretøy og dyr.

Treningen bør være belønningsbasert, trinnvis og tilpasset individet. Rasen lærer ofte raskt, noe som også betyr at vaner som belønnes ved et uhell, kan feste seg raskt. Gjør riktig atferd lett å velge, øk vanskelighetsgraden gradvis og bruk ikke frykt, trusler eller fysisk straff.

Valper og unghunder trenger bevegelse, miljøerfaring, hvile og korte læringsøkter, ikke belastningen til en voksen hund eller en treningsplan basert på et bestemt antall minutter. Målet er en hund som kan arbeide engasjert, beholde kontakten og deretter finne ro. Hvis aktivitetsmengden øker samtidig som hunden får vanskeligere for å sove, slappe av eller håndtere hverdagsinntrykk, må opplegget vurderes på nytt i stedet for bare å fylles med mer fart.

## Helse

For en svensk valpekjøper er det viktigste å skille bindende registreringsregler fra raseklubbens anbefalinger og frivillige DNA-tester. Etter gjeldende regler fra Svenska Kennelklubben kreves offisiell HD-status før paring og, for svenskboende avlshunder som omfattes av reglene, kjent mental status gjennom en fullstendig MH-beskrivelse. Kjent status betyr ikke automatisk et godt hofteresultat eller en ønsket mental profil; kontroller selve resultatet.

I sin rasespesifikke avlsstrategi anbefaler SASK som hovedregel HD-grad A eller B og øyeundersøkelse av avlshunder. Klubben fremhever også verdien av å kontrollere HD-status hos nære slektninger, fordi rasen ikke har HD-indeks. ED-røntgen er frivillig og er ikke et særskilt registreringskrav for rasen. Be derfor oppdretteren vise hva som faktisk er undersøkt, på hvilken hund, på hvilken dato og med hvilket resultat, i stedet for å nøye deg med ordet helsetestet.

Det finnes DNA-tester for blant annet CEA, HSF4 og MDR1, men SASK oppgir ingen universell testpakke for alle kombinasjoner. Hver test gjelder et bestemt gen eller en risikovariant. Et fritt HSF4-resultat utelukker for eksempel ikke alle former for grå stær og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Relevante tester velges ut fra dokumenterte risikoer i slekten og den planlagte kombinasjonen.

MDR1, også kalt ABCB1, kan påvirke hvordan enkelte legemidler fordeles i kroppen og når hjernen. Statusen til en enkelt hund kan ikke avgjøres ut fra utseendet. Hvis hunden er testet, bør resultatet finnes i veterinærjournalen; valg av legemiddel og dosering hører alltid hjemme hos veterinæren.

To merlefargede hunder skal ikke pares. Kombinasjonen kan gi valper med to kopier av merlevarianten og økt risiko for døvhet og syns- eller øyeavvik. Den naturlig korte NBT-halen har en annen genetisk bakgrunn. SASK anbefaler forsiktighet også ved kombinasjoner der begge foreldrene bærer NBT-varianten, men de to spørsmålene må ikke blandes sammen.

## Historie og opprinnelse

Til tross for navnet ble australian shepherd slik vi kjenner rasen i dag, utviklet i USA. FCI-standarden knytter navnet til baskiske gjetere som kom til USA fra Australia på 1800-tallet. Det nøyaktige bidraget fra eldre gjeterhunder er mindre sikkert. Detaljerte påstander om en bestemt blanding av raser bør derfor behandles som teorier.

Amerikanske saue- og storfebønder fortsatte å velge hunder for allsidighet, selvstendig arbeid, intelligens og gjeterevne. Etter andre verdenskrig økte kjennskapen til rasen da westernridning, rodeo, hesteshow, film og TV nådde et større publikum. Den moderne rasens amerikanske ranchbakgrunn forklarer både paradokset i navnet og hvorfor funksjon fortsatt står sentralt i rasebeskrivelsen.

## Å leve med rasen

Australian shepherd passer best når hverdagen inneholder planlagt aktivitet, læring og restitusjon også i vanlige arbeidsuker. En stor hage erstatter ikke felles oppgaver, og konkurranseambisjoner er ikke nødvendige hvis hunden likevel får et meningsfylt og variert liv. Den som ønsker en hund som hovedsakelig blir med på kortere turer, bør velge en mindre krevende type.

Med barn skal en voksen alltid være til stede, hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og familien må ha en plan for energisk lek. Avbryt og skap avstand før hunden begynner å fiksere på eller styre bevegelsen. Barn bør ikke ha ansvar i situasjoner der en rask og sterk hund kan reagere på omgivelsene.

Samliv med hunder eller katter avgjøres av individene og introduksjonen, ikke av rasenavnet. Finn ut mer om historikken til foreldrene og den aktuelle hunden. Begynn rolig med separate trygge steder, barriere og bånd, gi katten en fri fluktvei, og gå videre først når begge dyrene kan være avslappet. Smådyr kan kreve permanent fysisk adskillelse.

Rasen kan bo i leilighet hvis hunden får nok tid ute, meningsfulle oppgaver og hvile, og eieren kan håndtere reaksjoner på lyd. I et lytt bygg må man kunne hindre at lyder i oppgangen får hunden til å vokte og bjeffe. Alenetid skal trenes gradvis og vurderes ut fra atferden til den enkelte hunden. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid er et råd om lufting, ikke et mål på hvor lenge en hund trives alene.

Før du kjøper valp, bør du be om foreldrenes registreringsnumre, HD-resultater, fullstendige MH-protokoller, datoer og resultater fra øyeundersøkelser samt relevante DNA-resultater. Kontroller også halebetegnelse og arbeidsmeritter, og spør hvordan voksne nære slektninger fungerer med mennesker, lyd, bevegelse, hvile og restitusjon. Disse opplysningene sier mer om hvordan hverdagen med hunden sannsynligvis blir enn farge, øyne eller om oppdretteren kaller hundene arbeidslinje eller utstillingslinje.

Australian shepherd

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Norwegian Kennel Club (NKK)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Australian shepherd er en middels stor, atletisk gjeterhund som er svært intelligent og energisk. Den er lojal og menneskeorientert, knytter sterke bånd til eierne og trenger mye daglig mosjon, trening og mental stimulering. Den vakre, værbestandige pelsen og de ofte forskjellige øyenfargene bidrar til rasens store appell.

Aymik's är en uppfödare av rasen Australian shepherd med bas i Floby i Sverige. Uppfödningen startade 2009 och är inriktad på hundar av ursprunglig arbetstyp med fokus på vall- och bruksegenskaper. En stor del av avelsmaterialet kommer från amerikanska arbetslinjer.

Aymik's

## Kortfakta

Dachshund er en tysk jakthund i FCI-gruppe 4, utviklet for arbeid både under og over bakken. Rasen finnes i ni varianter: standard, dverg og kanin kombinert med korthåret, langhåret eller strihåret pels. Det er derfor klokere å velge dachshund ut fra størrelse, hårlag, oppdretterens avlsmål og hundenes faktiske egenskaper enn ut fra rasenavnet alene.

- **Bruksområder:** hijakt, drivende jakt, ettersøk og selskap.
- **Arbeidsmåte:** utholdende, selvstendig og svært opptatt av å bruke nesen.
- **Størrelse:** avgjøres av brystomkrets, ikke av mankehøyde eller en generell vektangivelse.
- **Pels:** kort-, lang- eller strihåret, med tydelig forskjellige behov for stell.
- **Viktig helsespørsmål:** skivedegenerasjon og skiveprolaps, ofte samlet under betegnelsen IVDD.
- **Passer best for:** den som ønsker en lavstilt jakthund med stor arbeidslyst og kan tilby både daglig mosjon, nesearbeid og konsekvent trening.

Den endelige størrelsesvarianten fastsettes først når hunden er minst 15 måneder. Foreldrene gir en rimelig pekepinn, men valpens endelige variant kan ikke loves før målingen.

## Utseende og pels

Dachshunden skal være lav og langstrakt, men samtidig kompakt, muskuløs og bevegelig. Kroppen er bygd for å kunne arbeide smidig på trange steder, ikke for å være ekstremt lang eller tung. Rasestandarden angir omtrent en tredel av mankehøyden som bakkeklaring og et forhold mellom mankehøyde og kroppslengde på cirka 1:1,7–1,8.

Brystomkretsen måles etter 15 måneders alder, fra mankens høyeste punkt til brystkassens laveste punkt. De gjeldende intervallene er:

- **Standarddachshund:** hannhunder mer enn 37, men høyst 47 cm; tisper mer enn 35, men høyst 45 cm.
- **Dvergdachshund:** hannhunder mer enn 32, men høyst 37 cm; tisper mer enn 30, men høyst 35 cm.
- **Kanindachshund:** hannhunder 27–32 cm; tisper 25–30 cm.

De tre hårlagene er mer enn en forskjell i utseende. Korthåret dachshund har kort, tett og glatt tilliggende pels som vanligvis trenger begrenset, regelmessig stell, men som likevel bør ses over etter opphold i terrenget. Langhåret dachshund har underull og lengre beheng som bør gres der det lett dannes floker, særlig bak ørene og på ben, buk og hale. Strihåret dachshund har dekkhår, underull, skjegg og markerte øyenbryn. En korrekt stri pels trimmes ved behov; klipping gir ikke den samme pelsstrukturen.

Godkjente farger og mønstre avhenger delvis av hårlaget. Rød, svart eller brun med tantegninger, merle og brindle inngår i standarden, mens viltfarger er typiske for strihår. Pelsfarge er ingen snarvei til temperament eller jaktlyst, men enkelte fargekombinasjoner har betydning for helsen. Be oppdretteren forklare både den registrerte fargebetegnelsen og arvegangen hvis valpen er merle.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for dachshund er vennlig og jevnt, uten frykt eller aggresjon, men også energisk, utholdende og selvsikkert. Selvstendigheten kommer fra arbeid der hunden må ta avgjørelser på avstand fra føreren. I hverdagen kan den samme egenskapen merkes ved at dachshunden undersøker om en regel virkelig gjelder hver gang.

Jaktlyst, sosialitet, hvor mye hunden gir lyd, lekelyst og evne til å finne ro varierer mellom individer og slektslinjer. Den svenske analysen av Beteende- och personlighetsbeskrivning hund, BPH, gir et bilde av mange trygge dachshunder, men omfatter mindre enn én prosent av den undersøkte svenskfødte bestanden. Den kan derfor ikke brukes som et løfte om personligheten til en bestemt valp. Påstander om at et bestemt hårlag alltid er roligere, lettere å trene eller mindre jaktinteressert, er også for generelle.

Spør i stedet hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer hjemme, ved besøk, på tur og i nye miljøer. For en jaktdachshund er prøveresultater og praktisk bruk relevant; for en selskapshund er det like viktig å få konkrete eksempler på hvordan hundene roer seg etter aktivitet, hvor mye lyd de lager og hvordan de fungerer ved håndtering. En seriøs oppdretter bør kunne beskrive både styrker og det som krever arbeid.

## Trening og mosjon

Dachshunden trenger daglig fysisk aktivitet og meningsfylt nesearbeid, men ett fast antall minutter passer ikke alle. Alder, kondisjon, underlag, størrelsesvariant, helse og hvordan hunden arbeider, avgjør belastningen. En voksen, frisk dachshund kan være en utholdende tur- og friluftshund, mens en valp skal bygge styrke og koordinasjon gradvis, og en hund med ryggsymptomer trenger en plan fra veterinæren.

Spor, søksøvelser, personspor og nøye plasserte godbitsøk lar dachshunden bruke sin største ressurs: nesen. Korte, tydelige treningsøkter med en belønning hunden virkelig verdsetter, fungerer ofte bedre enn gjentakelser uten et klart mål. Tren tidlig på innkalling, stopp, å følge føreren og å kunne avbryte et luktspor. Jaktlyst forsvinner ikke gjennom lydighet, så langline og gjennomtenkte valg av miljø er viktige når innkallingen ikke er sikker. I Sverige må hunder ikke drive eller forfølge vilt utenom jakt, og mellom 1. mars og 20. august kreves særlig tilsyn der det kan finnes vilt.

Å ta hensyn til ryggen betyr ikke at en frisk dachshund skal leve et stillesittende liv. Det finnes ikke støtte for at et totalforbud mot alle trapper eller hopp opp og ned fra møbler i seg selv forebygger IVDD. Bygg i stedet god grunnkondisjon, hold hunden i normalt hold, reduser faren for å skli hjemme og unngå ukontrollerte høye hopp eller sammenstøt. Tilpass hjelp i trapper og ved løft etter hundens alder, størrelse og helse.

## Helse

Skivedegenerasjon og skiveprolaps er dachshundens viktigste rasespesifikke helseproblem. IVDD betyr at skivene mellom ryggvirvlene forandres og i noen tilfeller trykker mot nerver eller ryggmarg. Oppsøk veterinær raskt hvis dachshunden plutselig får tydelige rygg- eller nakkesmerter, krummer ryggen, nekter å bevege seg, går ustøtt, mister kraft i bena eller får vansker med å kontrollere urin og avføring. Ikke vent på at svake nevrologiske tegn skal gå over av seg selv.

SKKs offisielle ryggrøntgen for dachshund teller forkalkede skiver. Undersøkelsen gjøres fra toårsdagen til dagen før fireårsdagen, og resultatet angis som K0, K1–K2, K3–K4 eller K5–K26. K0 betyr at ingen forkalkninger ble påvist, mens et høyere K-tall betyr flere helt eller delvis forkalkede skiver. Resultatet er et grunnlag for avl og risikovurdering, ikke en garanti for at hunden aldri får eller sikkert kommer til å få kliniske problemer. Opplysninger om skiveprolaps hos foreldre, søsken og tidligere avkom er derfor også viktige.

Ryggscreening og øyelysing er frivillige for dachshund i Sverige. Svenska Taxklubbens rasespesifikke avlsstrategi anbefaler likevel at rygg- og familiehistorikk vurderes, og at avlsdyr øyelyses før avlsdebut og senere i livet. PRA forekommer i rasen. De gjeldende registreringsbestemmelsene for dachshund regulerer blant annet variant, hårlag, farge og endelig størrelsesmåling, men angir ikke rygg- eller øyeundersøkelse som obligatoriske vilkår for registrering. En kjøper bør derfor be om de faktiske resultatene i stedet for å slå seg til ro med uttrykket «helsetestede foreldre».

Følg også med på hundens hold: en midje skal være synlig, og ribbena skal kunne kjennes med lett trykk. Når merle inngår i en kombinasjon, bør oppdretteren kunne redegjøre for fargeanleggene. To merleanlegg kan gi dobbel merle, som hos hund er forbundet med økt risiko for hørsels- og øyeproblemer.

## Historie og opprinnelse

Dachshunden ble utviklet i Tyskland fra lavbente jakthunder for arbeid i hi. Slike hunder er kjent siden middelalderen, mens den organiserte avlen fikk tydeligere form på 1800-tallet. Den tyske dachshundklubben ble grunnlagt i 1888, og avlen kom til å omfatte de tre størrelsene og tre hårlagene som utgjør dagens ni varianter.

Rasens lave format, kraftige front, utholdenhet og selvstendighet har en praktisk forklaring. Dachshunden skulle kunne følge vilt under bakken, men også arbeide som drivende eller støtende hund og hjelpe til ved ettersøk. I Sverige ble den særlig viktig som langsomt drivende hund da rådyrbestanden økte på 1940-tallet. Svenska Taxklubben ble grunnlagt allerede i 1901.

Det historiske bruksområdet merkes fortsatt i hverdagen. En dachshund som aldri skal jakte, trenger likevel utløp for nesearbeid, problemløsning og bevegelse. Det er også derfor en kjøper bør spørre hva oppdretteren faktisk prioriterer: hiarbeid, drivende jakt, ettersøk, utstilling eller først og fremst selskap.

## Å leve med rasen

Dachshund kan bo godt i leilighet hvis den får nok utetid, aktivitet og trening på lyder i oppgangen og utenfor døren. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn innholdet i hverdagen. Planlegg flere lufteturer, mulighet til å snuse i rolig tempo og et sted der hunden får hvile uforstyrret. Alenetid skal læres gradvis; avbryt og gjør øvelsen enklere hvis hunden viser uro. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid handler om lufting, ikke om hvor lenge en bestemt dachshund bør være alene.

Dachshunden kan bli en fin familiehund med barn, men små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede. Barn må lære at de ikke skal forstyrre hunden når den spiser eller hviler. Små barn bør ikke bære dachshunden; en liten hund kan lett gli ut av armene, og rygg og bakpart må støttes ordentlig ved løft. Hunden skal alltid ha et trygt, uforstyrret hvilested.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individ, tidligere erfaring og jaktlyst. Gjør introduksjonen rolig, bruk en barriere og gi begge dyrene separate, trygge steder. En dachshund med sterk jaktlyst blir ikke nødvendigvis pålitelig med kanin, marsvin eller katt bare fordi møter trenes. Sikker fysisk atskillelse kan være den riktige langsiktige løsningen.

Før kjøp bør du be om konkrete svar på følgende:

- Hvilken størrelse og hvilket hårlag forventes valpen å få, og hvor sikkert kan dette anslås?
- Hva brukes foreldrene til, og hvordan fungerer de og nære slektninger i hverdagen?
- Finnes det et offisielt K-resultat og opplysninger om kliniske ryggproblemer hos foreldre, søsken eller tidligere avkom?
- Når ble foreldrene sist øyelyst, og hva viser resultatet?
- Hvilke BPH-, jakt- eller utstillingsresultater er registrert og relevante for akkurat dette kullet?
- Hvordan er valpene blitt vant til håndtering, hverdagslyder, mennesker og korte stunder uten kullsøsknene?

Den beste matchen er ikke automatisk den minste valpen, den roligste under besøket eller fargen du først legger merke til. Velg kombinasjonen der oppdretterens mål, hundenes dokumenterte helse og temperament og din egen hverdag peker i samme retning.

Dachshund

UK Dachshund Club

British Veterinary Association

Dachshund: modig, langrygget, kortbeint jakthund, opprinnelig avlet for jakt på grevling og kanin. Finnes med korthåret, langhåret og strihåret pels, i både standard- og dvergsstørrelse. Hengiven, spornøye, selvstendig og svært vokal. Trenger jevnlig, men skånsom mosjon og god vektkontroll for å beskytte ryggraden.

Cidelott's är en uppfödare av rasen Tax med bas i Älvängen i Sverige. De första registreringarna av tax under kennelnamnet är från 2015.

Cidelott's

## Kortfakta

Borzoi er en stor russisk mynde som forener et rolig vesen hjemme med sterkt jaktinstinkt og svært rask galopp. I Sverige holdes rasen først og fremst som selskapshund, men den opprinnelige arbeidsmåten lever videre i lure coursing, der hunden jager et kunstig bytte under kontrollerte forhold.

- Ønsket mankehøyde er 75–85 cm for hannhunder og 68–78 cm for tisper.
- Rasen er som regel rolig innendørs, selvstendig og nøytral til vennlig overfor mennesker.
- Raske bevegelser på avstand kan utløse jakt; bånd, langline eller et helt inngjerdet område er derfor en sentral del av hverdagen.
- Den lange, silkemyke pelsen trenger regelmessig børsting og kan røyte mye i perioder.
- Borzoi passer best for den som setter pris på en stor, følsom hund og ikke regner med å kunne ha den løs i åpent terreng.

## Utseende og pels

Borzoi er høybeint, smal og noe langstrakt, men skal samtidig være sterk og velmusklet. Det lange, smale hodet, den dype brystkassen, den tydelig opptrukne buklinjen og den mykt buede overlinjen gir rasen dens særpregede silhuett. Beinstammen skal være sterk uten å bli grov. Det typiske travet er langstrakt og lett; under jakt går hunden over i svært rask galopp.

Pelsen er lang, lett og silkemyk. Den kan være bølget eller danne store krøller og er kortere på hodet, ørene og innsiden av beina. Lengre beheng finnes blant annet på halsen, brystet, baksiden av beina og halen. Rasen finnes i mange farger og fargekombinasjoner.

Regn med å børste pelsen et par ganger i uken og oftere under røyting. Arbeid helt inn til huden, særlig bak ørene, i armhulene og gjennom de lange behengene, der floker lett kan skjule seg. Kontroller samtidig klør, poter, ører og munn. Pelsen trenger ikke holdes i utstillingskondisjon for å være velstelt, men floker må ikke få trekke i huden. Borzoi er ikke et godt valg for den som vil slippe hundehår i hjemmet.

## Temperament og personlighet

Borzoi er vanligvis rolig, klok og selvstendig, med stor oppmerksomhet på det som beveger seg i omgivelsene. Rasestandarden beskriver holdningen til mennesker som nøytral til vennlig. Mange individer er reserverte overfor fremmede og bjeffer lite, men det er ikke det samme som frykt eller manglende interesse for familien. En trygg borzoi kan være svært hengiven uten stadig å søke instrukser.

Rasens rolige rykte er ingen garanti for at hvert individ passer med alle barn eller hunder. Tidlig og hensynsfull sosialisering og foreldredyrenes temperament har stor betydning. Små barn og hund skal alltid være sammen under oppsyn av en voksen, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Fordi en borzoi er stor og rask, bør en voksen også ha ansvaret på tur.

Mange borzoier lever godt sammen med andre hunder. En katt som hører til i hjemmet, kan også fungere, særlig etter en gjennomtenkt introduksjon. Det betyr ikke at hunden automatisk er pålitelig i møte med katter som løper, eller andre smådyr utendørs. Den svenske avlsstrategien for rasen fremhever nettopp denne forskjellen: Et dyr som tilhører husstanden, kan bli behandlet helt annerledes enn et dyr som flykter ute.

## Trening og mosjon

Treningen fungerer best som et rolig samarbeid med tydelige belønninger, korte økter og meningsfull variasjon. Borzoi er intelligent, men avlet for å ta raske avgjørelser på avstand. Gjentakelser uten et tydelig formål kan derfor svekke motivasjonen, mens harde metoder kan skade både velferden og forholdet til eieren. Begynn tidlig med kontakt, rolig gange i bånd, stopp ved dører og porter, håndtering og et godt innkallingssignal.

Innkalling er viktig, men må ikke være den eneste sikkerhetsplanen. Når en borzoi ser et mulig bytte, kan beslutningen om å jage komme på et øyeblikk. Bruk derfor bånd eller langline der vilt kan dukke opp, og velg et helt inngjerdet område når hunden skal løpe fritt. I Sverige kan hunder ikke gå løse der det kan finnes vilt mellom 1. mars og 20. august; resten av året må eieren fortsatt hindre hunden i å jage eller forfølge vilt.

En voksen borzoi trenger daglig mosjon som kombinerer turer, mulighet til å snuse og utforske, korte treningsøkter og anledninger til å strekke ordentlig ut i trygge omgivelser. Det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer alle. Tilpass mengden etter alder, helse, underlag og hvor godt hunden henter seg inn. Lure coursing kan gi en frisk og moden hund et kontrollert utløp for rasetypisk atferd.

Valpen vokser raskt og kan komme opp i høy fart tidlig. Øk derfor lengden på turer og trening gradvis, og unngå å presse den gjennom lange, ensformige eller tungt belastende økter. Fri bevegelse i eget tempo på trygt underlag, nok hvile og et gjennomtenkt fôringsopplegg som følges opp med oppdretter og veterinær, gir et bedre grunnlag enn å forsøke å slite ut valpen.

## Helse

Den svenske rasespesifikke avlsstrategien beskriver borzoi som en i hovedsak frisk rase, og det er ikke vurdert som nødvendig med et eget helseprogram. Det betyr ikke at rasen er fri for sykdom, eller at alle linjer er like. Deler av kunnskapsgrunnlaget bygger på eierundersøkelser og eldre forsikringsdata, så prosenttallene kan ikke tolkes som en nøyaktig risiko for en enkelt hund.

I den svenske helseundersøkelsen fra 2021 var mage- og tarmproblemer den vanligste rapporterte kategorien, men diagnoser manglet ofte. Undersøkelsen nevner også osteosarkom, en form for beinkreft, blant kreftdiagnosene i rasen. Ikke spør bare etter en standardpakke med testresultater. Be oppdretteren beskrive helse og levealder hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger, blant annet mage- og tarmproblemer, magedreining, kreft, plutselige dødsfall og temperament.

Magedreining er en akutt og umiddelbart livstruende tilstand som oftest rammer store hunder. Mislykkede brekningsforsøk, uro, raskt oppsvulmet buk og sterke smerter krever at veterinær kontaktes med en gang, og at hunden straks kjøres til klinikk. Diskuter forebyggende rutiner med veterinæren; Svenska Kennelklubben anbefaler blant annet å unngå mosjon rett før fôring og de første timene etterpå.

En DNA-test for degenerativ myelopati, DM, må tolkes med varsomhet. Den svenske avlsstrategien beskriver testen som en risikotest, ikke en diagnose, og flere andre tilstander kan gi lignende symptomer. Et testresultat bør derfor vurderes sammen med familiehistorikk og veterinærfaglig kunnskap, ikke brukes alene som et svar på hvordan hundens fremtid blir.

## Historie og opprinnelse

Borzoi ble utviklet i Russland som en rask, sterk og værbestandig jakthund. FCIs offisielle historikk følger rasens utvikling fra 1400-tallet og beskriver hvordan flere myndetyper og lokale hundetyper bidro til den moderne borzoien. Hundene ble hovedsakelig brukt på hare og rev og i mindre grad på ulv.

På 1700- og 1800-tallet arrangerte den russiske adelen store jakter med mange mynder, drivende hunder og ryttere. Arbeidet krevde at hunden oppdaget bevegelser, akselererte raskt og handlet uten konstant styring fra mennesker. Det forklarer mye av dagens kombinasjon av ro, selvstendighet og sterk reaksjon på synsinntrykk.

I 1888 vedtok Moskvas jaktselskap en felles rasestandard. Hovedtrekkene finnes fortsatt i dagens standard. I Sverige er borzoi nå først og fremst en selskapshund; lure coursing lar rasen bruke deler av sitt naturlige bevegelses- og jaktmønster uten levende bytte.

## Å leve med rasen

Å leve med borzoi krever mer planlegging enn det rolige innelivet først kan gi inntrykk av. Boligen må gi en så stor hund plass til å snu seg, ligge helt utstrakt og bevege seg uten å skli. Leilighet kan fungere hvis det er tatt høyde for trapper, transport, pelsstell, lufting og tilgang til et trygt sted å løpe, men en egen hage erstatter verken turer eller aktivitet. Et vanlig gjerde er heller ikke automatisk en sikker luftegård; vurder høyde, porter og svake punkter ut fra den enkelte hunden.

Alenetid må trenes inn gradvis og vurderes for hver hund. En liten valp skal ikke forlates alene, mens en voksen hund som er trygg på å være alene, kan klare noen timer. Jordbruksverkets råd er at hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid, og at valper og eldre hunder bør luftes oftere. Planlegg hverdagen etter hundens faktiske reaksjoner, ikke ut fra en antakelse om at en stille hund alltid er tilfreds.

Før du kjøper, bør du kunne svare ja på disse spørsmålene:

- Kan jeg sørge for trygg, daglig mosjon og regelmessige muligheter til å løpe i et helt inngjerdet område?
- Godtar jeg at hunden ofte må være i bånd der vilt eller smådyr kan dukke opp?
- Har jeg plass, bil- eller reiseløsning og økonomi til en svært stor hund?
- Kan jeg stelle en lang pels og leve med kraftig røyting?
- Kan oppdretteren beskrive temperament, helse og levealder gjennom flere generasjoner, og ikke bare vise enkeltstående testresultater?

For den som setter pris på et selvstendig samarbeid og kan håndtere jaktinstinkt, størrelse og mosjon i praksis, kan borzoi bli et rolig og nært familiemedlem med imponerende fart når den får riktig utløp.

Borzoi

The Borzoi Club

Svenska Vinthundklubben (Swedish Sighthound Club)

Verein für Deutsche Windhunde (German Sighthound Association)

Borzoi er en høy, elegant russisk mynde med bølgende, silkemyk pels og et langt, smalt hode. Den er rolig, sensitiv og nesten katteaktig innendørs, men kan plutselig sette opp svært høy fart ute og har et sterkt jakt- og jaktlekinstinkt. Den trenger mild, konsekvent trening, god sosialisering og trygge, inngjerdede områder å løpe på.

Velikij är en uppfödare av rasen Borzoi med bas i Göteborg i Sverige. Borzoi registrerades under kennelnamnet under perioden 2003–2024.

Velikij

## Kortfakta

Alaskan malamute er en stor og kraftig sledehund for mennesker som liker et aktivt friluftsliv og kan gi hunden både arbeid, trening og nær sosial kontakt. Rasen ble utviklet for å trekke tunge lass over lange avstander, ikke for å vinne korte fartsløp. En alaskan malamute er sterk, selvstendig og vant til å bruke sitt eget skjønn.

- FCI plasserer rasen i gruppe 5 blant de nordiske sledehundene, med USA som opprinnelsesland.
- Rasestandardens ønskede størrelse for fraktarbeid er 63,5 cm og 38 kg for hannhunder, og 58,5 cm og 34 kg for tisper. Det finnes en naturlig variasjon i størrelse, og funksjon og proporsjoner er viktigere enn nøyaktige mål.
- Alaskan malamute har grove dekkhår og tett, ullen underull som beskytter i hardt klima. Den røyter kraftig under pelsskiftet.
- Raseidealet er vennlig, hengivent og sosialt overfor mennesker. Styrken, jaktinteressen og selvstendigheten krever likevel en kunnskapsrik eier.
- En god hverdag inneholder fysisk og mental aktivitet hver dag, sammen med regelmessige oppgaver der hunden får brukt utholdenheten sin.

Dette er sjelden riktig valg hvis du først og fremst ønsker en føyelig hund for korte turer. Rasen kan passe hvis friluftsliv allerede er en del av hverdagen og du liker langsiktig trening med en hund som ikke følger kommandoer automatisk.

## Utseende og pels

Alaskan malamute skal se ut som den arbeidshunden den er: kraftig og muskuløs, men samtidig bevegelig, balansert og utholdende. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, brystkassen er dyp og potene er store og sterke. Bevegelsene skal være stabile og effektive, ikke tunge eller stive.

Hodet er bredt og uttrykket mildt. Øynene skal være brune og mandelformede; blå øyne er en diskvalifiserende feil etter rasestandarden. Den godt bepelsede halen bæres over ryggen som en løs, vaiende fjærbusk når hunden ikke arbeider. Den skal ikke ligge stramt krøllet mot ryggen.

Pelsen består av grove dekkhår og en tett, oljete og ullen underull som standarden beskriver som omtrent 2,5–5 cm dyp. Den er kort til middels lang langs sidene og lengre rundt halsen og skuldrene, langs ryggen, over bakparten og på halen. Lang, myk pels hører ikke til raseidealet. Vanlige farger går fra lys grå til svart og fra sobel til rød. Hvitt dominerer på undersiden, deler av beina og i hodetegningene; helhvit er den eneste tillatte ensfargede varianten.

I hverdagen handler pelsstellet først og fremst om å kjenne gjennom pelsen og børste ut løs underull før den pakker seg. Under de store sesongfellingene trengs hyppigere gjennomgang. Kontroller samtidig hud, poter, klør og steder der fukt eller rusk kan bli liggende. Rasestandarden sier at pelsen skal vises naturlig og ikke trimmes, bortsett fra en pen kontur rundt potene. Ved medisinske behov skal veterinærens råd veie tyngst.

Den kraftige pelsen gjør planlegging i varmt vær viktig. Legg krevende aktivitet til kjøligere tider, sørg for vann, skygge og god ventilasjon, og følg med på hvordan hunden henter seg inn. Vedvarende pesing, kraftig sikling, røde eller tørre slimhinner, uro, forvirring, svakhet eller kollaps kan være tegn på heteslag og krever rask kontakt med veterinær.

## Temperament og personlighet

Alaskan malamute skal være hengiven og vennlig, men kombinerer det sosiale vesenet sitt med tydelig selvstendighet. Den er ikke avlet som en enmannshund og vil ofte være med på familiens aktiviteter. Vennlighet i rasestandarden er likevel et avlsmål, ikke en garanti for hvordan hvert individ fungerer i enhver situasjon.

Som arbeidende polarhund har malamuten måttet samarbeide uten konstant detaljstyring. Den kan forstå en oppgave raskt og likevel velge noe annet hvis belønningen, vanen eller miljøet frister mer. Treningen fungerer best når reglene er tydelige, belønningene motiverer og samme atferd lønner seg hver gang.

Rasens naturlige jaktinteresse påvirker både muligheten til å gå løs og livet med andre dyr. Noen individer kan leve godt med katt eller en mindre hund etter en grundig introduksjon, mens andre må holdes permanent atskilt fra smådyr. Vurder faktisk historikk og atferd i stedet for å stole på generelle beskrivelser av rasen eller valpens tidlige ro. Raseklubbens avlsstrategi sier at rasen skal fungere sosialt med andre hunder, og at aggressiv atferd er uønsket, men individer og kombinasjoner varierer.

## Trening og mosjon

Alaskan malamute trenger langt mer enn tilgang til en hage: den trenger daglig bevegelse, mental aktivitet og regelmessig arbeid som passer en utholdende sledehund. Riktig mengde avhenger av alder, form, vær, helse og selve aktiviteten. Se derfor på arbeidslyst, bevegelser og restitusjon i stedet for å jage et fast antall minutter.

Trekkarbeid, kløving, lengre turer, løping og sporarbeid kan gi rasen meningsfulle oppgaver. En godt tilpasset trekksele, sikkert utstyr og veiledning fra noen med erfaring fra arbeidende sledehunder er viktig når belastningen øker. En valp trenger først miljøtrening, lek, hverdagsferdigheter og gradvis oppbygging av muskulaturen. Offisielle svenske polarhundprøver er åpne først fra 24 måneders alder. Det er en aldersgrense for prøven, ikke et bevis på at enhver toåring er klar for tungt arbeid.

Tren hverdagsferdigheter i korte og tydelige økter:

- Lær hunden forskjellen mellom trekkarbeid og vanlig tur ved hjelp av forskjellig utstyr, ulike signaler og faste startrutiner.
- Belønn når båndet henger løst, og øv før hunden utvikler sin fulle styrke.
- Bygg opp innkallingen gradvis på et sikkert inngjerdet område eller i langline, men ikke legg opp hverdagen slik at hunden må kunne gå løs der det finnes vilt.
- Tren på pauser og restitusjon like systematisk som på fart og styrke.
- Bruk nesearbeid, problemløsning og nye miljøer som et tillegg til den fysiske aktiviteten.

Hvis hunden begynner å bevege seg dårligere, ikke henter seg inn som normalt eller blir uvillig til å arbeide, må belastningen reduseres og årsaken finnes. At rasen er hardfør, betyr ikke at den skal fortsette å arbeide med smerter eller varmestress.

## Helse

For alaskan malamute er hofter, albuer, øyne og polynevropati de viktigste dokumenterte områdene å kontrollere før valpekjøp. Det avgjørende er å skille Svenska Kennelklubbens registreringskrav fra raseklubbens mer omfattende avlsanbefalinger.

For at et svensk kull skal kunne registreres, må begge foreldredyrene ha offisiell kjent HD-status før paring. Kjent resultat betyr ikke automatisk frie hofter. Raseklubben anbefaler HD-grad A eller B og ED-grad 0 hos begge foreldrene. Den anbefaler også at begge er øyelyst uten arvelig øyesykdom, og at resultatet er høyst 24 måneder gammelt ved paring.

Tallene i den svenske avlsstrategien viser hvorfor hele familiebildet er viktig. Blant hunder som ble HD-røntget i 2020–2023, hadde 78 prosent grad A eller B og 22 prosent grad C eller D. For albuer fikk 95–97 prosent av de undersøkte hundene grad 0. Av 1 240 hunder som ble øyeundersøkt i 1990–2023, hadde 12 prosent katarakt, mens 82 prosent var helt frie for registrert arvelig øyesykdom. Tallene gjelder undersøkte hunder i de oppgitte periodene og beskriver ikke risikoen for en bestemt valp. Be om resultater for foreldre, søsken, tidligere kull og andre nære slektninger, ikke bare to attester.

Polynevropati hos alaskan malamute, AMPN, er en arvelig nevrologisk sykdom. Tidlige tegn kan være hes bjeffing, unormale lyder under pusting og dårlig koordinasjon i bakbeina; sykdommen viser seg vanligvis mellom fire og 14 måneders alder. Den kjente NDRG1-varianten nedarves autosomalt recessivt:

- En fri hund har ikke den testede varianten.
- En bærer har én kopi, blir ikke selv syk av akkurat denne varianten, men kan føre den videre.
- En genetisk affisert hund har to kopier og skal ikke brukes i avl; to bærere skal ikke pares med hverandre.

Raseklubben anbefaler at minst ett foreldredyr er DNA-testet fritt eller dokumentert fritt gjennom foreldrene. Testen gjelder bare NDRG1-varianten og utelukker ikke andre nevrologiske problemer. Kontroller derfor både testresultatene og den bredere helsehistorikken.

## Historie og opprinnelse

Dagens alaskan malamute er en amerikansk rekonstruksjon av den kraftige frakt- og sledehundtypen som fantes i det nordvestlige Alaska. Hunder av malamute-typen hos inuitter ble forbilder for rasen, men det er mer presist å snakke om en rekonstruert rase enn om en helt uforandret linje fra oldtiden.

Gullrushet på slutten av 1800-tallet skapte stor etterspørsel etter sledehunder, og mange hundetyper ble krysset for både transport og løp. På 1920-tallet startet et amerikansk prosjekt for å samle hunder som svarte til bildet av den hardføre, tunge frakthunden. Ifølge den svenske avlsstrategien ble den såkalte Kotzebue-linjen bygget opp med seks eller sju individer. American Kennel Club anerkjente alaskan malamute som rase i 1935.

Rasens funksjon står fortsatt sentralt i standarden og i nordisk avl. Den første dokumenterte importen til Sverige kom i 1976, og trekkprøver brukes fortsatt for å vurdere styrke, utholdenhet og arbeidsvilje. Rasen skal ikke bedømmes bare etter det ulvelignende utseendet eller mengden pels.

## Å leve med rasen

Et godt liv med en alaskan malamute krever planlegging for aktivitet, styrke, jaktinteresse, varmt vær og sosial kontakt. Et hus med hage dekker ikke behovene av seg selv, og leilighet er ikke automatisk umulig. Vurder tilgangen til mosjon og sikker trening, en kjølig hvileplass, håndterbare trapper, lydmiljøet og en plan for de gangene hunden ikke kan være med.

Alenetid må trenes inn gradvis. En liten valp kan ikke være alene, mens en trygg og trent voksen hund kan klare noen timer; den enkelte hundens reaksjon skal styre hvor raskt tiden økes. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid betyr ikke at en hund trives med å være alene like lenge. Ordne hundepass eller en annen løsning hvis arbeidsdagen ikke passer hundens behov.

To enkle regler gjelder rundt barn: En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden skal ha et skjermet hvilested. En voksen må også ta ansvaret for turer og fysisk krevende aktiviteter med en så sterk hund. Lær barna å la hunden være i fred når den spiser, sover eller trekker seg unna.

Hvis hjemmet har katt, smådyr eller flere hunder, må du kunne holde dem fysisk atskilt. Be oppdretteren beskrive foreldrenes jaktinteresse, atferd rundt ressurser og hverdag med andre hunder, og spør hvordan akkurat denne valpen har reagert i ulike situasjoner. Tidlig sosialisering hjelper, men fjerner ikke jaktinstinktet og garanterer ikke at dyrene vil fungere sammen senere.

Kontroller før kjøp:

- SKK-registrering og foreldrenes offisielle HD-resultater.
- HD, ED, øyne og AMPN i tråd med raseklubbens anbefalinger, inkludert datoer og familiehistorikk.
- Hvordan foreldrene arbeider, henter seg inn og fungerer med mennesker og hunder i hverdagen.
- Om minst én av foreldrene har bestått en godkjent trekkprøve, og hvordan oppdretteren bevarer rasens arbeidsevne.
- Hvilken støtte oppdretteren gir når det gjelder trekktrening, helse, fôring og omplassering.

Rasen kan passe for en førstegangseier, men det er lite rom for feil når en selvstendig hund blir fullvoksen og sterk. Praktisk hjelp fra oppdretter, raseklubb og en erfaren instruktør bør være på plass før problemer oppstår. Det beste hjemmet verdsetter rasens arbeid like høyt som utseendet.

Alaskan malamute

The Alaskan Malamute Club of the United Kingdom

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Alaskan malamute er en stor og kraftig arktisk sledehund avlet fram av Mahlemut-inuittene for å trekke tunge lass. Den har en tett, dobbelt pels som røyter mye, et vennlig og sosialt gemytt, sterk jakt- og arbeidslyst, høyt behov for mosjon og kan være selvstendig og krevende å trene.

Tazlinas är en uppfödare av rasen Alaskan malamute med bas i Ludvika i Sverige. Uppfödningen har funnits sedan 2021.

Tazlinas

## Kortfakta

Irsk ulvehund er en svært stor, strihåret mynde fra Irland. Den forener myndens fart og jaktinstinkt med et som regel vennlig vesen, men størrelsen påvirker nesten alle praktiske valg – fra bil og bolig til hvordan valpen skal vokse opp.

- **Rasetype:** Mynde i FCI gruppe 10, opprinnelig brukt til jakt på ulv og annet storvilt.
- **Størrelse:** Standarden angir minst 79 cm og 54 kg for hannhunder og minst 71 cm og 41 kg for tisper. For hannhunder er 81–86 cm oppgitt som ønsket gjennomsnittshøyde; det finnes ingen angitt makshøyde eller maksvekt.
- **Kroppsbygning:** Kraftig og muskuløs, men ikke like massiv som en grand danois. Den skal ha mer substans enn en skotsk hjortehund uten å miste myndens linjer og bevegelighet.
- **Temperament:** Vanligvis vennlig, hengiven og rolig inne. Jaktlysten kan være sterk og varierer fra hund til hund.
- **Aktivitet:** Trenger daglig mosjon, mental aktivisering og trygge muligheter til å strekke ut i fart. Mengden må tilpasses alder, form og restitusjon.
- **Pels:** Stri og hard på kropp, ben og hode, med tydelige øyenbryn og skjegg. Pelsen trenger jevnlig stell, men skal ikke klippes som en myk selskapshundpels.
- **Viktig å vite:** Rasen har kortere forventet levetid enn mange mindre hunder. Hjertehelse, tidlig testing av valper for portosystemisk shunt og sykdom hos nære slektninger er viktige spørsmål før kjøp.

## Utseende og pels

En irsk ulvehund skal være stor og imponerende uten å virke tung eller klossete. Den har lang kropp, dyp brystkasse, muskuløse ben og en lang, lett buet hale. Bevegelsene skal være frie og aktive. Den er mindre massiv enn en grand danois, men skal ha mer tyngde og kraft enn en skotsk hjortehund.

Størrelsestallene blir ofte misforstått. Standarden gir minstemål for begge kjønn og et ønsket gjennomsnitt på 81–86 cm for hannhunder, men ingen offisiell øvre grense. Tispens størrelse og hundens endelige vekt kan derfor ikke leses som et snevert intervall. Proporsjoner, styrke og sunne bevegelser er viktigere enn å avle frem størst mulig hund.

Pelsen skal være stri og hard, særlig over øynene og under kjeven. Godkjente farger er grå, brindle, rød, svart, rent hvit og fawn, i tillegg til fargene som forekommer hos skotsk hjortehund. Gre og børst etter behov, løsne floker og fjern dødt, uryddig hår uten å ta bort den beskyttende dekkpelsen. Kontroller også skjegg, ører, poter, klør og hud. Behovet for bad bestemmes av skitt, hud og hverdagsliv, ikke av en fast kalender.

## Temperament og personlighet

Irsk ulvehund er som regel vennlig og menneskekjær, men en rasebeskrivelse kan ikke garantere personligheten til hver enkelt hund. Tidlig miljøtrening, foreldrenes temperament og hundens egne erfaringer påvirker hvor trygg og sosial den blir. På grunn av størrelsen krever selv en begeistret hilsen, lek eller et plutselig rykk i båndet god kontroll.

Dette er en mynde med bakgrunn som jakthund. En hund som er rolig inne, kan reagere på et øyeblikk når den ser rådyr, hare eller en katt som løper. Frihet uten bånd må derfor vurderes ut fra den enkelte hundens dokumenterte innkalling og omgivelsene, ikke ut fra en antakelse om at et mildt vesen betyr liten jaktlyst. Et sikkert inngjerdet område er ofte det beste stedet for løping i full fart.

Mange lever godt sammen med andre hunder. Samliv med katt og smådyr er mer individuelt: en valp kan lære husets regler uten at jaktreaksjonen utendørs forsvinner. La dyrene bli kjent i rolig tempo, gi katten fluktmuligheter og hold hunden i bånd til samspillet er forutsigbart.

En stabil voksen hund kan være mild og tålmodig med barn, men en voksen må likevel følge aktivt med. Den store kroppen kan velte et lite barn uten å mene det. Lær barnet å la hunden spise og sove i fred, og gi hunden en egen hvileplass der den ikke blir forstyrret.

## Trening og mosjon

Irsk ulvehund trenger konsekvent og vennlig trening som fortsatt fungerer når hunden veier mer enn føreren. Begynn tidlig med kontakt, pent båndarbeid, innkalling, håndtering og rolige passeringer av mennesker, hunder og vilt. Korte, tydelige økter og belønning passer som regel bedre enn harde korrigeringer eller lange, ensformige repetisjoner.

Bygg innkallingen gradvis fra enkle omgivelser til vanskeligere forstyrrelser. Bruk langline på steder som ikke er inngjerdet, så lenge jaktlysten ikke kan håndteres pålitelig. Ingen treningsmetode kan love at en mynde alltid avbryter en jakt. Bånd og gjerde er derfor sikkerhetstiltak, ikke tegn på mislykket trening.

En voksen hund har godt av varierte turer, nesearbeid og muligheter til å bevege seg friere på et trygt sted. Ingen fast minuttsats har faglig støtte for alle hunder. Følg heller med på steget, pusten, arbeidslysten og restitusjonen under og etter aktivitet. Øk belastningen gradvis, og tilpass den i varmt vær, ved sykdom eller svak kondisjon.

Valper vokser raskt og bør få leke og bevege seg i sitt eget tempo. Unngå lange, ensformige strekninger, høye hopp og hard kondisjonstrening før kroppen er moden. Vanlig hverdagsbevegelse, lek på godt underlag, pauser og nye miljøer bygger både kropp og selvtillit. Be om råd som tar utgangspunkt i den enkelte valpens vekst og hold, ikke en generell minuttformel basert på alder.

## Helse

God helseoppfølging begynner med et gjennomtenkt valg av oppdretter og fortsetter gjennom hele livet. Irsk ulvehund har kortere forventet levetid enn mange mindre raser. Svenske og internasjonale kilder trekker særlig frem hjertesykdom, kreft, lungebetennelse og portosystemisk shunt. Enkelthunder kan holde seg friske lenge, men rasens risikoer bør ikke bagatelliseres.

Dilatert kardiomyopati, DCM, og rytmeforstyrrelsen atrieflimmer forekommer i rasen. Atrieflimmer kan være til stede før eieren ser tydelige symptomer, og kan komme før sykdom i hjertemuskelen. Hjerteultralyd viser hjertets struktur og pumpefunksjon, mens EKG vurderer rytmen. Undersøkelsene svarer dermed på ulike spørsmål og kan måtte kombineres. Spør når begge foreldrene sist ble undersøkt, hvilke metoder som ble brukt, og hva man vet om hjertene i tidligere generasjoner. Et normalt resultat reduserer usikkerheten der og da, men kan ikke garantere at hunden aldri utvikler sykdom.

Ved portosystemisk shunt, PSS, ledes blod utenom leveren. For rasen finnes det en etablert tidlig kontroll med gallesyrer, vanligvis når valpene er rundt seks til åtte uker og før levering. Be om å få se resultatene for kullet, og spør hvordan et eventuelt avvik er fulgt opp. Det gir mer konkret informasjon enn en generell forsikring om at linjen er frisk.

Osteosarkom og andre kreftformer samt alvorlig lungebetennelse er blant raseklubbens prioriterte helsetemaer. Vedvarende halthet, smerte eller hevelse bør vurderes av veterinær. Oppsøk også hjelp raskt ved tydelig redusert allmenntilstand eller luftveissymptomer; hos rasen kan lungebetennelse utvikle seg raskt og alvorlig.

Den dype brystkassen innebærer også risiko for magedreining, GDV. Gjentatte brekninger uten at noe kommer opp, raskt oppblåst eller smertefull buk, sterk uro, blekt tannkjøtt, svakhet eller kollaps er akutte faresignaler. Dra rett til veterinær – tilstanden kan ikke behandles hjemme. Snakk med veterinæren om individuell risiko og eventuell forebyggende gastropeksi. Inngrepet reduserer faren for at magesekken vrir seg, men forhindrer ikke all oppblåsthet.

Når du vurderer et kull, må du skille mellom obligatoriske registreringskrav og raseklubbens helseanbefalinger. At et resultat ikke er påkrevd for registrering, betyr ikke at spørsmålet er uviktig. Be om daterte undersøkelsesresultater, valpens PSS-resultat og åpen informasjon om levealder og dødsårsaker hos nære slektninger.

## Historie og opprinnelse

Irsk ulvehund har røtter i Irlands store jakthunder, men dagens rase er resultatet av en dokumentert rekonstruksjon på 1800-tallet – ikke en uforandret linje fra oldtiden. I år 391 skrev en romersk konsul om irske hunder som var sendt til Roma. Slike hunder ble brukt til jakt på ulv og annet storvilt.

Da ulven forsvant fra Irland, avtok behovet for hundene, og typen var nær ved å dø ut mot slutten av 1600-tallet. I siste del av 1800-tallet samlet kaptein George Augustus Graham de gjenværende hundene som ble ansett å representere typen, og bygde rasen opp igjen. Skotsk hjortehund ble brukt i arbeidet, med enkelte innslag av borzoi og grand danois. Rasen ble vist i en egen klasse i 1879, og den irske raseklubben ble stiftet i 1885.

Den moderne historien forklarer både slektskapet med andre store mynder og hvorfor fortellinger om oldtidens ulvehunder ikke kan leses som en fullstendig stamtavle for dagens hunder. Den første irske ulvehunden kom til Sverige i 1931, og Svenska Irländsk Varghund Klubben ble dannet i 1976.

## Å leve med rasen

Å leve med en irsk ulvehund handler først og fremst om plass, sikkerhet og planlegging. Rasen kan bo i leilighet dersom den får passende aktivitet og boligen fungerer i praksis. En svært stor hund trenger likevel gulvplass til å snu seg og hvile, sklisikre underlag og en enkel vei ut. Mange trapper uten heis er spesielt krevende for en valp i vekst eller en skadet voksen hund som ikke kan bæres.

Prøv bilen med en voksen hund i tankene: Den må kunne ligge trygt, komme inn uten farlige hopp og kunne transporteres også når den er syk. Kontroller at porter og gjerder holder en høy og rask hund inne. En støttende seng, stabile mat- og vannskåler og god plass rundt måltidene gjør også hverdagen enklere.

Alenetid må trenes gradvis i korte, trygge etapper. En rolig rase trives ikke automatisk med lange dager alene, og en stor hund med separasjonsstress kan skade både seg selv og hjemmet. Ordne hundepass eller annen hjelp før kjøpet dersom arbeidsdagene regelmessig blir lengre enn hunden mestrer.

Disse spørsmålene er særlig nyttige når du velger oppdretter:

- Kan du møte moren, og hvordan fungerer foreldrene med mennesker, hunder og vanlige miljøer?
- Når ble begge foreldrene sist undersøkt med hjerteultralyd og EKG, og hvilke resultater kjenner man hos nære slektninger?
- Er hele kullet testet for PSS før levering, og får du en kopi av resultatet?
- Hvilken levealder og hvilke dødsårsaker kjenner oppdretteren hos foreldre, søsken og tidligere avkom?
- Hvordan skal du løse trygg mosjon, biltransport, forsikring og hjelp dersom hunden ikke kan gå selv?

Det rette hjemmet trenger ikke å være størst, men det må være praktisk forberedt. Den som setter pris på en vennlig mynde, kan håndtere jaktlysten og har økonomi og plass til en svært stor hund, kan få en særegen følgesvenn. Den som ønsker sikker frihet uten bånd overalt, har en liten bil eller forventer at hunden tåler lange dager alene, bør velge en annen rase.

Irsk ulvehund

Irish Wolfhound Club of Great Britain

Irish Wolfhound Club of Northern Ireland

The Irish Wolfhound Club (Germany)

Irsk ulvehund er en gigantisk, meget høy mynde med en kraftig, men elegant kroppsbygning og en stri, værbestandig pels. Den er rolig, mild og sensitiv, stillferdig innendørs, men trenger jevnlig mosjon og god plass. Rasens helseutfordringer og relativt korte levetid gjør at gjennomtenkt avl og nøye stell er avgjørende.

Åkerö's är en uppfödare av rasen Irländsk varghund med bas i Stora Levene i Sverige.

Åkerö's

## Kortfakta

Labrador retriever er en middels stor til stor apporterende fuglehund med røtter i Newfoundland i Canada. Rasen ble hovedsakelig utviklet i Storbritannia. Den er kjent for samarbeidsvilje og interesse for å bære og hente gjenstander. Samtidig er dette en aktiv brukshund, ikke automatisk en enkel og avslappet familiehund.

- **Mankehøyde:** idealet er 56–57 cm for hannhunder og 54–56 cm for tisper.
- **Vekt:** omtrent 25–36 kg er en grov veiledning for en voksen hund, avhengig av kjønn, kroppsbygning og hold.
- **Forventet levealder:** ofte rundt 10–12 år.
- **Godkjente farger:** svart, gul eller leverbrun. Gult kan variere fra lys kremfarge til reverødt.
- **Pels:** kort og tett, med vannavstøtende underull.
- **Opprinnelig oppgave:** å søke opp og apportere felt vilt etter skuddet.

Labradorer avles med ulike mål. Noen oppdrettere legger mest vekt på jaktegenskaper, andre på eksteriør og selskap, mens mange forsøker å kombinere flere kvaliteter. Betegnelser som «jaktlabrador» og «utstillingslabrador» forteller derfor ikke alt om den enkelte hunden. Se på foreldrene, voksne slektninger, arbeidsmeritter og hvordan oppdretteren faktisk lever og arbeider med hundene sine.

## Utseende og pels

En labrador skal være kraftig bygd, kompakt og bevegelig uten å bli tung eller overvektig. Typiske trekk er et bredt hode, en kraftig kropp, godt vinklede bein og den karakteristiske «oterhalen»: tykk ved roten, avsmalnende mot spissen og dekket av kort, tett pels. Hannhunder har en idealhøyde på 56–57 cm og tisper 54–56 cm. Tallet på vekten er mindre viktig enn en synlig midje og ribbein som lett kan kjennes under huden.

Pelsen består av korte, tette dekkhår og vannavstøtende underull. Den beskytter godt i kaldt og vått vær, men betyr også at labradoren kan røyte mye, særlig når underullen skiftes. Børst ekstra i røyteperioder og bad hunden når den faktisk trenger det. En fast plan for bading eller børsting passer ikke alle hunder.

Kontroller hud, poter og ører regelmessig, spesielt etter bading og svømming. Tørk det ytre øret hvis det er fuktig, men rengjør bare ved behov. Vond lukt, brunlig sekret, rødhet eller gjentatt risting på hodet bør vurderes av veterinær i stedet for å behandles med rutinemessig ørerens.

Rasestandarden godkjenner ensfarget svart, gult eller leverbrunt; en liten hvit flekk på brystet kan forekomme. «Sølv» er ikke en fjerde godkjent farge, men registreres som en farge som avviker fra standarden. Selve fargebetegnelsen gir likevel ikke grunnlag for generelle påstander om helsen til den enkelte hunden.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, intelligent og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren. Mange labradorer søker sosial kontakt, responderer godt på belønningsbasert trening og er entusiastiske i både lek og arbeid. Ingen rasebeskrivelse er likevel en garanti. Temperament påvirkes også av arv, tidlige erfaringer, trening, helse og hverdagsmiljø.

Apporteringslysten viser seg ofte som et ønske om å bære ting i munnen. Gi hunden egnede gjenstander og lær inn et rolig bytte eller en «slipp»-kommando i stedet for å jage den når den tar noe. Det gjør hverdagen tryggere og gir utløp for en naturlig atferd. Mat kan være en sterk belønning, men lek, søksarbeid og muligheten til å hente en gjenstand kan også fungere svært godt.

Forskjellene mellom avlsretninger er reelle, men ikke absolutte. Jaktavlede hunder er ofte valgt for fart, utholdenhet og konsentrert apporteringsarbeid. Hunder fra mer eksteriørrettede linjer kan ha en annen kroppsbygning og arbeidsstil. Det betyr ikke at hver jaktavlet labrador har vanskelig for å roe seg, eller at hver utstillingsavlet labrador er rolig. Be oppdretteren gi konkrete eksempler på foreldrenes energinivå, evne til å koble av, lydnivå, omgjengelighet og arbeidslyst.

En BPH- eller MH-beskrivelse kan gi mer informasjon om hvordan en hund reagerte i standardiserte situasjoner. Resultatet er en beskrivelse, ikke en temperamentstest som hunden består eller stryker på. Vurder det sammen med egne møter med hundene og kunnskap om slekten.

## Trening og mosjon

En labrador trenger daglig bevegelse, men også oppgaver som engasjerer luktesansen, hukommelsen og samarbeidet med føreren. Det finnes ikke et universelt antall timer som passer for en valp, en voksen jakthund, en familiehund og en senior. Tilpass mengde og intensitet til hundens alder, helse, erfaring og restitusjon.

Turer kan kombineres med apportering, personsøk, spor, lydighet, rotrening og enkle søksøvelser. Korte, fokuserte treningsøkter er ofte mer nyttige enn å gjenta den samme øvelsen til hunden mister konsentrasjonen. Hvile og evnen til å roe seg er en del av treningen, ikke et tegn på at hunden har fått for lite å gjøre.

Prioriter tidlig en sikker innkalling, pent båndarbeid, rolig håndtering, selvkontroll og et tydelig signal for å gi fra seg gjenstander. Tren belønningsbasert og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Hvis du bruker mye godbiter i treningen, bør de regnes som en del av hundens daglige fôrmengde.

Interesse for vann er vanlig i rasen, men ikke alle labradorer liker å svømme, og ingen hund er automatisk trygg i vann. Begynn på grunt, rolig vann, la hunden bestemme tempoet og sørg for at den enkelt kan komme seg opp. Hold oppsyn ved strømmende, kaldt eller algepåvirket vann, og unngå å kaste gjenstander så langt at en ivrig hund presses utover det den mestrer.

## Helse

Den viktigste helsekontrollen før et valpekjøp er ikke bare om foreldrene er «testet», men hvilke undersøkelser som er gjort, når de ble utført og hva resultatene var. Labradorens ledd, øyne og hold fortjener særlig oppmerksomhet.

For at et labradorkull skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Et registrert resultat er ikke det samme som hofter uten anmerkning. Svenska Labrador Retrieverklubben anbefaler et strengere utvalg: begge foreldrene bør være røntget for HD og ED uten anmerkning og øyeundersøkt innen to år før paring, uten arvelig øyesykdom med enkelte angitte unntak.

Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller selve resultatet, undersøkelsesdatoen og gjerne opplysninger om søsken, tidligere avkom og andre nære slektninger. Det gir mer informasjon enn en generell formulering om at hundene er helsetestet.

DNA-tester kan være verdifulle når de brukes for riktig sykdom og resultatene til begge foreldrene vurderes sammen. En test for prcd-PRA kan for eksempel bare si noe om nettopp denne formen for netthinnesykdom; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Ved recessive sykdommer som EIC trenger ikke en frisk bærer selv å bli syk, men resultatet til den andre forelderen må være kjent for å unngå at det fødes syke valper. Et stort DNA-panel er derfor ikke et bevis på god helse som helhet.

Overvekt belaster kroppen og bør ikke regnes som et normalt rasetrekk. Kjenn på ribbeina og se etter en tydelig midje ovenfra og fra siden. Vei hunden regelmessig og tilpass porsjoner, tyggeprodukter og treningsbelønninger etter holdet. Forskning har knyttet en variant i POMC-genet hos enkelte labradorer til større matmotivasjon og høyere kroppsvekt, men varianten finnes ikke hos alle, og overvekt er ikke uunngåelig.

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har tidlige røtter ved kysten av Newfoundland i Canada, der hunder av lignende type hjalp fiskere med å hente gjenstander og fangst fra vannet. På 1800-tallet ble slike hunder ført til Storbritannia, der rasen ble utviklet til en spesialisert apporterende fuglehund.

Den britiske kennelklubben anerkjente labrador retriever som rase i 1903. Arbeidet etter skuddet formet flere av egenskapene som fortsatt kjennetegner rasen: interesse for å søke etter, bære og avlevere gjenstander, vilje til å samarbeide på avstand og evne til å arbeide i vann og krevende terreng. I dag brukes labradoren til jakt, hundesport og flere samfunnsoppgaver, men arbeidsbakgrunnen er viktig også for den som først og fremst ønsker en selskapshund.

## Å leve med rasen

Labrador retriever kan passe i mange hjem når eieren ønsker å dele en aktiv hverdag med hunden og har tid til både trening og restitusjon. Hage er ikke et krav, og det kan fungere å bo i leilighet, men boligen erstatter ikke turer, søksarbeid og annen meningsfull aktivitet utendørs. Tren også på at hunden skal være stille og rolig i oppganger og andre fellesområder.

Sammen med barn er voksent tilsyn, tydelige regler og en uforstyrret hvileplass for hunden nødvendig. En ung eller oppspilt labrador er sterk nok til å velte et lite barn uten å mene noe vondt. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere fysisk.

Mange labradorer lever godt sammen med andre hunder og katter, men rasen alene avgjør ikke utfallet. Introduser dyrene gradvis, hindre jaging og trenging, og gi katten høye eller avskjermede fluktmuligheter. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er rolig og forutsigbart.

Alenetid må læres trinnvis. En liten valp skal ikke bare forlates; begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å slappe av. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer, så vurder hundens atferd i stedet for å følge en generell maksimumstid.

Før valpekjøpet bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- Hvilke aktiviteter og hva slags hverdag er kullet avlet for?
- Hvordan arbeider foreldrene, hvordan fungerer de sosialt, og hvordan roer de seg i praksis?
- Hvilke offisielle resultater finnes for HD, ED og øyne, og hva vet man om helsen til nære slektninger?
- Finnes det BPH, jaktprøver eller andre relevante beskrivelser og meritter, og hva viser de?
- Hvordan matcher oppdretteren valpenes ulike egenskaper med livet til kjøperne?

Den beste matchen bygger på mer enn farge, kjønn og en betegnelse på avlslinjen. Velg en oppdretter som kan beskrive hundenes faktiske egenskaper, vise kontrollerbare helseresultater og være ærlig om variasjonen i kullet.

Labrador retriever

Norwegian Kennel Club

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

Birdkeepers är en uppfödare av rasen Labrador retriever med bas i Prässebo i Sverige. Uppfödningen har haft registrerade labradorer under kennelnamnet sedan 2005.

Birdkeepers

## Kortfakta

Cocker spaniel er en britisk støtende og apporterende fuglehund som også passer som aktiv selskapshund. Rasen er gjerne glad, sosial og samarbeidsvillig, men jaktlyst, aktivitetsnivå og evne til å finne ro varierer mellom individer og avlslinjer. Det viktigste valget er derfor ikke bare rase, men også hvilken oppdretter og linje som passer hverdagen din.

- **Størrelse:** hannhunder er vanligvis omkring 39–41 cm i mankehøyde og tisper 38–39 cm. Vekten ligger ofte rundt 13–15 kg.
- **Aktivitetsnivå:** høyt. Rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, trening og tid til å roe ned hver dag.
- **Pelsstell:** pelsen må gres og børstes grundig gjennom hver uke. Trimming omtrent annenhver måned er et nyttig utgangspunkt, men behovet avhenger av pelsen, hverdagen og hvordan den holdes.
- **Forventet levealder:** omkring 11–15 år er et bredt anslag, ikke en garanti for den enkelte hunden.
- **Passer best for:** en eier som vil gjøre ting sammen med hunden, og som har tid til både trening og regelmessig pelsstell.

Noen hunder avles først og fremst for jakt, mens andre hovedsakelig avles med rasestandarden og andre egenskaper for øye. Forskjellen kan merkes på arbeidsmåte, kroppsbygning og pels, men typen alene avgjør ikke hvordan en hund blir. Fortell oppdretteren hvordan du lever, spør hva foreldrene brukes til, og møt gjerne voksne slektninger før du velger valp.

## Utseende og pels

Cocker spaniel er en kompakt, robust og velbalansert hund med lange, lavt ansatte ører og et våkent uttrykk. Pelsen skal være glatt og silkeaktig, med lengre beheng blant annet på ører, bryst, buk og ben. Rasen finnes i mange godkjente farger, både ensfarget og i ulike flerfargede eller skimlete kombinasjoner.

Mankehøyden er omtrent 39–41 cm for hannhunder og 38–39 cm for tisper. En voksen hund veier ofte omkring 13–15 kg. Målene beskriver det som er typisk for rasen, men sier ikke noe sikkert om valpens fremtidige aktivitetsnivå eller om et bestemt individ passer i hjemmet ditt.

Pelsstellet er en reell del av hverdagen. Gre helt ned til huden minst én gang i uken, og vær særlig nøye der floker lett oppstår, for eksempel bak ørene, i armhulene og i behenget på ben og poter. Regelmessige bad og grundig tørking kan gjøre pelsen enklere å holde i orden. Mange trenger hjelp av en dyktig hundefrisør omtrent annenhver måned. En hund med rik utstillingspels kan kreve mer arbeid, mens en kortere eller mer praktisk klipp kan stelles annerledes.

Kontroller samtidig ører, hud, klør og poter. Vond lukt, rødhet, utflod, kløe eller gjentatt risting på hodet er tegn du skal reagere på, ikke noe som bør skjules med en fast renserutine. Be oppdretteren eller en erfaren hundefrisør vise deg hvordan pelsen rundt poter og ører holdes velstelt uten å irritere huden eller øregangen.

## Temperament og personlighet

En cocker spaniel skal være vennlig, hengiven, livlig og nysgjerrig, og mange liker å samarbeide tett med eieren sin. Det gjør rasen morsom å trene og lett å engasjere i felles aktiviteter. Samtidig kan den handle selvstendig når en lukt eller bevegelse blir mer interessant enn føreren. Vennlighet i rasebeskrivelsen er derfor en ønsket egenskap, ikke et løfte om at alle hunder automatisk fungerer i alle miljøer.

Forskjellen mellom jaktavlet og mer utstillingsrettet cocker er viktig, men bør ikke overdrives. Jaktavlede hunder avles med tydelig vekt på arbeid i terrenget. Hunder som hovedsakelig avles mot rasestandarden, kan likevel ha tydelige jaktegenskaper og stort aktivitetsbehov. Hvis du vil jakte, bør du velge dokumenterte brukslinjer. Hvis du først og fremst ønsker en selskapshund, må du fortsatt regne med en aktiv hund og spørre hvordan foreldrene og voksne slektninger fungerer i en vanlig hverdag.

BPH-resultater kan blant annet gi mer informasjon om hunders reaksjoner på mennesker, lek, overraskelser og ulike underlag. BPH er en svensk beskrivelse av atferd i en bestemt situasjon, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent, og den fanger ikke opp alle egenskaper som trengs i jakt. Se resultatet som én del av helheten sammen med oppdretterens mål, foreldrenes hverdagsatferd og eventuelle jakt- eller bruksmeritter.

## Trening og mosjon

Cocker spaniel trenger fysisk aktivitet og mental trening hver dag, men ett fast antall minutter passer ikke for alle hunder. Alder, helse, avlslinje, intensitet og mulighet for restitusjon påvirker behovet. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, nese- og søksarbeid, apportering eller andre samarbeidsøvelser, samt trening på å hvile når ingenting skjer.

Rasens bakgrunn gjør aktiviteter der hunden får søke, finne og samarbeide, spesielt naturlige. Blodspor, spanielarbeid, apportering, nosework, lydighet og agility er eksempler, men enkle hverdagsøvelser fungerer også: å lete etter en gjenstand, følge et kort spor eller hente inn en leke på signal. En jaktavlet cocker kan trenge mer målrettet arbeid enn en vanlig tur gir. Mye aktivitet i høyt tempo uten planlagt restitusjon skaper derimot ikke automatisk en rolig hund.

Begynn tidlig med innkalling, kontakt og impulskontroll. Tren først der forstyrrelsene er små, og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Bruk langline der jaktinteressen kan ta over. Belønningsbasert, tydelig og kort trening passer som regel en rask og engasjert cocker bedre enn harde korrigeringer eller lange, ensformige økter. Bruk også tid på håndtering av ører, poter og pels, slik at det regelmessige stellet blir trygt for både hund og menneske.

## Helse

En cocker spaniel kan leve et langt og aktivt liv, men helse bør vurderes ut fra resultater som kan kontrolleres – ikke bare ut fra at en oppdretter sier at linjen er frisk. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha kjent HD-status. Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnumre, og kontroller resultatene deres i Svenska Kennelklubbens Avelsdata eller Hunddata.

De gjeldende reglene for valpeformidling i den svenske raseklubben Cocker Spanielklubben gir valpekjøperen en konkret svensk sjekkliste, men reglene er frivillige. Resultatene skal være kjent før paring. Begge foreldrene skal ha HD-resultat A, B eller C. Hvis en hund har C, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks ved paring er over 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én av foreldrene skal være DNA-testet fri eller hereditært fri for familiær nefropati, FN. Dette er raseklubbens vilkår for formidling, ikke en garanti for at valpen aldri blir syk.

Ikke spør bare om «alle testene er tatt». Be om å få se nøyaktig resultat, dato og identitet for begge foreldrene. FN og renal dysplasi, RD, er ulike nyresykdommer. Et DNA-resultat for FN utelukker derfor ikke alle nyreproblemer. En DNA-test for prcd-PRA viser status for én bestemt arvelig variant, mens en øyeundersøkelse kan avdekke kliniske forandringer og andre øyediagnoser. Testene utfyller hverandre, men svarer ikke på det samme spørsmålet.

Lange ører og rikelig beheng gjør ørekontroll til en praktisk rutine. Hold ørene tørre etter bad og svømming, og kontakt veterinær ved smerte, lukt, rødhet, utflod eller tilbakevendende kløe. Unngå å behandle hunden på egen hånd bare fordi rasen ofte forbindes med øreproblemer.

## Historie og opprinnelse

Cocker spaniel kommer fra Storbritannia og ble utviklet for å støte og apportere fugl i nært samarbeid med jegeren. Rasen ble anerkjent som atskilt fra field spaniel og springer spaniel kort tid etter at den engelske kennelklubben ble grunnlagt i 1873. Det eldre navnet «cocking spaniel» knyttes til arbeidet med rugde, som heter *woodcock* på engelsk.

Ulike avlsretninger har blitt tydeligere over tid. Jaktavlede hunder er selektert for egenskaper som søk, fart, arbeidslyst og førbarhet i terrenget, mens annen avl i større grad tar utgangspunkt i rasestandarden. Begge tilhører samme rase, men forskjellen forklarer hvorfor to cocker spanieler kan kreve ganske ulik hverdag. Engelsk cocker spaniel må heller ikke forveksles med amerikansk cocker spaniel, som er en egen rase.

## Å leve med rasen

Cocker spaniel kan fungere i en barnefamilie, leilighet eller et hjem med andre dyr, men ingen av delene følger automatisk av rasenavnet. Det avgjørende er individets egenskaper, tidlig trening, hverdagens rutiner og hvordan de voksne tar ansvar.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære ikke å forstyrre hunden når den spiser eller hviler, trekker seg unna eller viser at den vil være i fred. Hunden trenger en trygg hvileplass som barna respekterer. Møt foreldredyrene hvis det er mulig, og spør oppdretteren hvordan de reagerer på håndtering, lyder, besøkende og barn, i stedet for å slå deg til ro med merkelappen «familiehund».

Rasen kan ofte leve med andre hunder, men en katt eller et mindre dyr kan utløse jaktinteresse. Ved en introduksjon bør dyrene først få venne seg til hverandres lukt og deretter møtes under kontroll, med avstand, skillegrind eller bånd. Katten må alltid ha en trygg fluktvei, og hunden skal ikke få øve på å jage. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er stabilt.

En leilighet er ikke et problem i seg selv hvis hunden får nok aktivitet ute og kan roe seg inne. I en bygning der lyder lett høres, må du i tillegg forebygge bjeffing ved lyder og forventning gjennom rolige rutiner og trening på lyder i oppgangen. En hage erstatter ikke turer, nesearbeid eller felles trening.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp kan ikke være alene i starten. Begynn med svært korte stunder når den er trygg, og øk bare så lenge den forblir rolig. Det finnes ingen bestemt tidsgrense som alle cocker spanieler mestrer. Planlegg hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen regelmessig krever mer alenetid enn akkurat din hund håndterer godt.

Før kjøp bør du derfor kontrollere tre ting: hva oppdretteren faktisk prioriterer i avlen, hvordan foreldre og voksne slektninger fungerer, og hvilke registrerte helseresultater som finnes. Når linje, aktivitetsbehov og pelsstell passer husholdningen, har du de beste forutsetningene for det rasen er avlet for – en glad hund som vil arbeide tett sammen med eieren sin.

Cocker spaniel

Svenska Spaniel och Retrieverklubben - SSRK (Sweden)

Dansk Spaniel Klub (Denmark)

American Kennel Club (Provides UK information)

Fédération Cynologique Internationale (FCI), Belgium

Glad, middels stor fuglehund med kraftig bygning, mykt uttrykk og lange, silkemyke ører. Avlet for jakt på rugde, den elsker å snuse, lete og være med på familiens aktiviteter. Følsom og menneskeorientert, den trenger daglig mosjon, mental stimulering og jevnlig pelsstell for å holde seg sunn og fornøyd.

Tripolis är en uppfödare av rasen Cocker spaniel med bas i Alunda i Sverige. Uppfödningen har funnits sedan 1991, då den första kullen föddes.

Tripolis

Hamiltonstøver

The Norwegian Kennel Club

Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA)

Hamiltonstøver er en svensk trefarget støver, middels stor, atletisk og robust. Hjemme er den rolig, vennlig og kjærlig, men den har sterk jaktlyst, kraftig stemme og trenger mye daglig mosjon, trening og mental stimulering. Pelsstellet er enkelt.

Lejonklippans är en uppfödare av rasen Hamiltonstövare med bas i Ramvik i Sverige. Hamiltonstövare har funnits i uppfödningen sedan 2017.

Lejonklippans

## Kortfakta

Griffon bruxellois er en liten belgisk selskapshund med strihåret, rød pels, kort snute og et årvåkent uttrykk. Rasestandarden angir 3,5–6 kg, men ingen mankehøyde. Vurder derfor proporsjoner, bevegelser og funksjon i stedet for å stole på et usikkert centimetertall.

- **Opprinnelse og bruksområde:** Belgia; selskapshund i FCI-gruppe 9.
- **Vekt:** 3,5–6 kg ifølge rasestandarden. Det er ikke angitt noen offisiell mankehøyde.
- **Pels:** Stri med underull, naturlig hard og svakt bølget. Fargen er rød eller rødlig; litt svart på snutepartiet er tillatt.
- **Temperament:** Raseidealet er en balansert, årvåken og oppmerksom hund som verken er sky eller aggressiv. Svenska Kennelklubben beskriver rasen som aktiv, vennlig og lettlært, men hvert individ må vurderes for seg.
- **Viktige helseundersøkelser:** Raseklubben anbefaler undersøkelse av knær og øyne hos avlshunder. RFG-resultater for pustefunksjon har blitt sentralt registrert siden mai 2026, men undersøkelsen er foreløpig ikke et krav før avl.

Griffon bruxellois, griffon belge og petit brabançon er tre separate raser med felles opphav som ifølge SKK kan pares med hverandre. Det gjør ikke en svart, strihåret griffon belge eller en glatthåret petit brabançon til pelsvarianter av griffon bruxellois.

## Utseende og pels

Griffon bruxellois skal være liten, robust og nesten kvadratisk, med god benstamme og lette bevegelser. Hodet er stort i forhold til kroppen, snuten er svært kort og bred, og underkjeven ligger foran overkjeven. En tunge som hele tiden er synlig når munnen er lukket, hører ikke til et korrekt uttrykk.

Pelsen skiller rasen fra de to nære slektningene. Griffon bruxellois har stri pels med underull. Den skal kjennes naturlig hard, kan være svakt bølget, men ikke krøllet, og danner skjegg, bart og lengre øyenbryn. Fargen er rød eller rødlig; litt svart hår på snutepartiet er tillatt. En strihåret hund som er svart eller svart med tantegninger, er griffon belge, mens petit brabançon er glatthåret og kan ha fargene som godtas for de to griffonrasene.

Den strie pelsen skal trimmes slik at døde hår fjernes og strukturen bevares. SKK oppgir to til fire trimminger i året som veiledning, ikke som en plan for alle hunder. Pelsens modning, døde hår og floker avgjør når det er på tide. Kontroller også skjegg og ansikt for matrester, smuss og fukt.

Begynn tidlig med korte, rolige stelløkter på et sklisikkert underlag. Hunden må kunne bli kjemmet, få poter og ansikt undersøkt og stå stille uten å bli redd.

## Temperament og personlighet

En griffon bruxellois skal være årvåken, oppmerksom og trygg, samtidig som den fungerer som en nær selskapshund. Rasestandarden beskriver en balansert og trofast hund som verken skal være sky eller aggressiv. SKK fremhever også hengivenhet, vennlighet, nysgjerrighet, lærevillighet og egenvilje.

Dette er et raseideal, ikke en garanti. Reaksjoner på fremmede, lyder, håndtering og frustrasjon påvirkes av arv, erfaringer og situasjonen. Be om å få møte tispen og gjerne andre voksne slektninger. Se etter nysgjerrighet uten langvarig oppjaget atferd og evne til å hente seg inn igjen.

Betegnelser som «borrelåshund» eller «énmannshund» sier for lite om individet. En sosial hund kan gjerne søke nærhet og likevel hvile på sin egen plass; en annen kan trenge mer støtte når avstanden øker eller nye mennesker kommer til. Spør hvordan foreldrene og tidligere avkom fungerer i hverdagen.

Bjeffing avhenger av individ og miljø. En årvåken hund kan reagere på dører, stemmer og bevegelse utenfor vinduet, men rasen kan verken garanteres å være stille eller bråkete. Belønn ro etter lyder, og kontroller at hunden klarer å falle til ro igjen.

## Trening og mosjon

Griffon bruxellois trenger daglig bevegelse, nesearbeid og læring, men ingen fast tidsmengde passer alle. En god hverdag veksler mellom turer, tid til å utforske lukter, korte treningsøkter, lek og uforstyrret hvile. Tilpass mengden etter alder, kondisjon, hold og vær, og først og fremst etter hvordan hunden puster og henter seg inn.

Rasen lærer lett, men kan ha tydelige egne meninger. Vennlige og lystbetonte metoder som belønner ønsket atferd, gir et bedre grunnlag enn harde korrigeringer. Tren særlig på innkalling, å gå pent i bånd, å slippe gjenstander, ro på en fast plass og frivillig deltakelse ved kontroll av pels, klør, munn og øyne. Hold øktene så korte at hunden fortsatt er engasjert, og øk vanskelighetsgraden trinnvis.

Lengden på turen sier ikke alt. Godbitsøk, et enkelt luktspor eller en ny oppgave gir aktivitet uten hard fysisk belastning. Rasen er robust for størrelsen, men skal ifølge SKK ikke utsettes for mer enn en liten hund tåler. Valper, voksne og eldre hunder trenger ulike opplegg.

Den korte snuten gjør pustefunksjonen til en del av alle aktivitetsvalg. Velg kjøligere tidspunkt på varme dager, hold hunden i godt hold og avbryt før pesingen blir kraftig eller det vanlige bevegelsesmønsteret endres. Tydelige pustelyder, langsom restitusjon eller motvilje mot å bevege seg skal ikke avfeies som normalt for rasen.

## Helse

De viktigste raserelaterte helseundersøkelsene gjelder knær, øyne og pustefunksjon. For en valpekjøper er det avgjørende å skille mellom en anbefaling, et sentralt registrert resultat og et bindende krav, og deretter kontrollere den enkelte hundens identitet, undersøkelsesdato og resultat.

Raseklubben anbefaler kne- og øyeundersøkelse av avlshunder. Den rasespesifikke avlsstrategien angir patellaundersøkelse før første paring og øyeundersøkelse innen ett år før paring som retningslinjer. Det betyr ikke at rasen har et obligatorisk helseprogram. Be oppdretteren vise resultatene for begge foreldrene, og spør hvordan knær og øyne er hos nære slektninger; én attest beskriver ikke en hel familie.

Den korte skallen og snuten øker risikoen for både pustevansker og øyeskader. I Sverige har RFG-resultater for griffon bruxellois blitt registrert sentralt siden mai 2026. RFG er en standardisert vurdering der veterinæren blant annet kontrollerer hundens identitet, hold og nesebor, lytter før belastning og vurderer pusten etter en kort bevegelsestest. For griffon bruxellois er RFG foreløpig ikke et krav før avl. Et resultat gir nyttig informasjon om hunden som er undersøkt, men erstatter ikke observasjon av pusten i hverdagen eller kunnskap om slektningene.

En hund med velfungerende øvre luftveier puster stille. Tydelig snorking eller snøfting i våken tilstand, anstrengt innpust, langsom restitusjon eller dårlig varmetoleranse bør vurderes av veterinær. Symptomene kan først vise seg under aktivitet. Blålig tunge eller tannkjøtt, ustøhet, kollaps eller bevisstløshet er akutte faresignaler.

De store øynene og den korte hodeformen gjør at øynene må kontrolleres nøye. Kontakt veterinær raskt hvis hunden plutselig myser, holder et øye lukket, gnir med poten, blir rød eller får væske fra øyet. Øyesmerter regnes som akutte fordi blant annet sår på hornhinnen kan forverres raskt.

Syringomyeli forekommer i rasen og kan gi sterke smerter, men det er ikke kjent hvor vanlig sykdommen er i Sverige. Uforklarlige smerter, gjentatt intens kløing uten tydelig hudårsak eller endrede bevegelser bør utredes av veterinær. Prosenttall fra utvalgte grupper eller grupper av henviste pasienter skal ikke tolkes som sikker forekomst i hele den svenske rasepopulasjonen.

Før kjøp bør du be om:

- patella- og øyeresultater for begge foreldrene, med identitet og dato,
- eventuelle RFG-resultater og en forklaring på hva den aktuelle graden betyr,
- mulighet til å se foreldre eller voksne slektninger puste i hvile og etter moderat bevegelse,
- ærlige opplysninger om øyeskader, pustevansker, smertetegn og nevrologiske symptomer i familien.

## Historie og opprinnelse

Griffon bruxellois har sitt dokumenterte opphav i en liten strihåret hundetype som ble kalt smousje, og som lenge fantes i området rundt Brussel. På 1800-tallet ble rød king charles spaniel og mops brukt i utviklingen av dagens rasetype.

Rasestandarden forteller forsiktig at de små, årvåkne hundene ble sagt å vokte vogner og holde staller fri for gnagere. Den historiske opplysningen må beholde dette forbeholdet; den beviser ikke at hver moderne griffon har en bestemt vakt- eller jaktatferd.

De første griffon bruxellois som ble ført inn i den belgiske stamboken i 1883, het Topsy og Foxine. Rundt 1900 økte rasenes popularitet, blant annet gjennom dronning Marie-Henriettes interesse, og eksport gjorde dem kjent utenfor Belgia.

Den felles historien forklarer hvorfor griffon bruxellois, griffon belge og petit brabançon ofte omtales sammen. Dagens standard skiller dem likevel tydelig etter hårlag og farge: griffon bruxellois er den strihårede røde rasen.

## Å leve med rasen

Griffon bruxellois kan fungere både i leilighet og hus dersom den får daglig aktivitet, rolig hvile og trening tilpasset individet. Det lille formatet løser ikke hverdagen av seg selv. I en lytt bygård er det viktig at hunden klarer å roe seg etter lyder, og i varme perioder må hjem og turer gi mulighet til å holde den avkjølt.

Med barn er tilsyn fra voksne viktigere enn en generell vurdering av rasen. En griffon er robust for størrelsen, men fortsatt en liten hund som kan skades av fall, klemming eller hardhendt løfting. Lær barn å la hunden komme selv, ikke forstyrre den når den spiser eller sover, og respektere hvileplassen. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede.

Det finnes ingen garanti for at en griffon trives med enhver hund eller katt. Gi katten separate fluktmuligheter, begynn med luktutveksling og møter bak en grind, hold hunden under kontroll og belønn ro. Avbryt jaging og gå et skritt tilbake hvis ett av dyrene blir anspent. To hunder trenger egne spise- og hvileplasser.

Alenetid trenes gradvis, ikke ved at hunden brått blir forlatt en hel arbeidsdag. Begynn når valpen eller den voksne hunden føler seg trygg hjemme, la den være adskilt fra deg i svært korte perioder og øk bare så lenge hunden er rolig. Fremgangen varierer mellom individer. Piping, bjeffing, vandring, pesing eller manglende evne til å hvile viser at treningen har gått for raskt og må gjøres enklere.

Når du velger valp eller voksen hund, bør du kontrollere mer enn farge og et sjarmerende uttrykk. Bekreft at hunden faktisk er registrert som griffon bruxellois, se hvordan voksne slektninger puster og beveger seg, be om patella-, øye- og eventuelle RFG-resultater, og spør hvordan familien fungerer ved håndtering, lyder og korte perioder alene. Den beste matchen bygger på dokumenterte helseopplysninger og atferd du kan observere i hverdagen, ikke på løfter som påstås å gjelde alle hunder av rasen.

Griffon bruxellois

Société Centrale Canine (France)

Deutscher Club für Griffon Bruxellois (Germany)

Griffon bruxellois er en liten, robust selskapshund med menneskelignende, skjeggete ansikt og store, mørke øyne. Den knytter seg sterkt til eieren og er nærmest “klistrete”, og trives best med tett menneskelig kontakt, mild belønningsbasert trening og moderat daglig mosjon. Pelsen kan være strihåret eller glatthåret i dyp rød, svart eller svart med tan.

Diddelinos är en uppfödare av rasen Griffon bruxellois med bas i Tyresö i Sverige. Uppfödningen av griffonraser inleddes 2014, och griffon bruxellois har fötts upp sedan 2016.

Diddelinos

## Kortfakta

King charles spaniel er en liten britisk selskapshund med hvelvet skalle, svært kort snute og et vennlig, men noen ganger reservert vesen. Den er en egen rase og må ikke forveksles med cavalier king charles spaniel. Cavalieren er som regel større og har flatere skalle og lengre snute, mens king charles spaniel er mindre, med mer hvelvet skalle og kortere snute.

- **Opprinnelse og bruksområde:** Storbritannia. Rasen er en dverg- og selskapshund i FCI gruppe 9.
- **Størrelse:** Rasestandarden angir 3,6–6,3 kg, men ingen bestemt mankehøyde. Svenska Kennelklubben oppgir omtrent 30 cm som en praktisk veiledning og påpeker at mange voksne hunder veier mer enn 6,3 kg.
- **Temperament:** Glad, intelligent, vennlig og hengiven. Den kan være avventende overfor ukjente mennesker eller hunder, men skal ikke være redd eller aggressiv.
- **Pels:** Lang og silkemyk, rett eller lett bølget. Pelsen trenger en grundig gjennomgang omtrent én gang i uken, særlig bak ørene og mellom tærne.
- **Aktivitet:** En tilpasningsdyktig tur- og treningskamerat som trenger daglig mosjon og mental aktivisering, men tempoet må tilpasses størrelse, kondisjon og pust.
- **Viktige helseundersøkelser:** Be om dokumenterte hjerte- og øyeresultater. Se også på hvordan hunden puster, beveger seg og henter seg inn igjen. Et RFG-resultat kan gi mer informasjon om pusten.

## Utseende og pels

King charles spaniel skal være kort og kompakt, men samtidig kunne bevege seg fritt og aktivt. Den tydelig hvelvede skallen, de svært lange og lavt ansatte ørene og de store, mørke øynene gir rasen det karakteristiske uttrykket. Snuten er kort og oppsvingt, nesebrusken svart, og neseborene skal være store og åpne. Et lett underbitt hører med til rasestandarden.

Det finnes fire godkjente farger:

- **Black and tan:** skinnende svart med klare mahognibrune tegninger.
- **Tricolor:** perlehvit grunnfarge med svarte flekker og tantegninger.
- **Blenheim:** perlehvit grunnfarge med kastanjerøde flekker.
- **Ruby:** ensfarget, klart kastanjerød.

Pelsen skal være lang, silkemyk og rett. Litt bølger er tillatt, men pelsen skal ikke være krøllete. Ører, ben og hale har rikelig med beheng. En grundig gjennomgang én gang i uken er et godt utgangspunkt, men hunder med mye beheng kan trenge hyppigere kjemming. Løs opp små floker før de blir til tover, særlig bak ørene og under eller mellom tærne. Bad hunden når den faktisk trenger det, og tørk ører og hud godt etterpå.

Et rasetypisk hode må ikke bli et mål i seg selv. Altfor kort snute, utstående øyne, svak brystkasse eller dårlig beinstilling foran pekes ut som risikoområder i rasens særskilte dommeranvisninger. En voksen hund skal kunne puste rolig og bevege seg uten ubehag. Øynene skal ikke være plaget av gjentatt irritasjon.

## Temperament og personlighet

King charles spaniel er i utgangspunktet en glad og hengiven hund som setter pris på menneskers selskap og gjerne er med i hverdagen. Ønsket om kontakt gjør den ofte lett å motivere med små belønninger, lek og vennlig oppmuntring.

Ordet «reservert» i rasestandarden betyr ikke at hunden skal være sky. Et rasetypisk individ kan ønske å se an et nytt menneske eller en hund en stund før det tar kontakt. Gi hunden plass til å nærme seg i eget tempo, i stedet for å la fremmede løfte den eller trenge seg på. Tydelig frykt, aggresjon eller manglende evne til å fungere i hverdagen skal ikke bortforklares som typisk for rasen.

Det kan være store forskjeller mellom individer, særlig i en liten populasjon. Foreldrenes atferd i hverdagen og oppdretterens tidlige sosialisering sier derfor mer enn generelle løfter om at hver king charles spaniel er stille, uredd eller venn med alle dyr. En valp trenger positive erfaringer med mennesker, lyder, underlag, håndtering og rolige hundemøter uten å bli presset.

## Trening og mosjon

King charles spaniel trenger daglige turer, mulighet til å snuse og korte treningsøkter, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer alle. En frisk voksen hund kan like hverdagslydighet, nesearbeid, triks eller tilpasset rallylydighet. Valper, eldre hunder og individer med pustebesvær trenger et roligere opplegg.

La hundens utholdenhet og pust bestemme tempoet. Den skal kunne bevege seg med frie steg, puste uten kraftige ulyder og raskt finne tilbake til rolig pust etter anstrengelse. Avbryt og rådfør deg med veterinær hvis hunden får tydelige pustevansker eller ikke henter seg inn normalt. Kortsnutede hunder kan ha vanskeligere for å regulere kroppstemperaturen, så legg aktivitet til kjøligere tider på varme dager og sørg for vann og hvile.

Treningen fungerer best i korte og tydelige økter. Belønn ønsket atferd og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Harde korrigeringer kan gjøre et følsomt individ mer avventende. Tren på håndtering av ører, poter, munn og øyne fra starten, siden disse områdene må kontrolleres regelmessig.

Det å være alene er noe hunden må lære, ikke en medfødt egenskap. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg og fornøyd, øk langsomt og gå et skritt tilbake hvis den blir urolig. En king charles spaniel bør ikke være alene så lenge at den gjentatte ganger bjeffer, uler, ødelegger ting eller viser andre tegn på stress.

## Helse

De viktigste dokumenterte områdene er hjerte, øyne og problemer som kan følge av den forkortede skallen. Fordi det finnes få hunder i rasen, er helsetall fra eldre undersøkelser mer usikre enn de kan virke. Be derfor om resultatene til de aktuelle foreldredyrene, og spør også hvordan nære slektninger har hatt det som voksne og eldre.

### Hjerte og øyne

I Sverige har king charles spaniel et helseprogram for hjertestatus på nivå 1. Det betyr at undersøkelsesresultatene registreres og offentliggjøres av Svenska Kennelklubben, men klubben krever ikke at avlsdyr skal være hjerteundersøkt. Dette skiller rasen fra cavalier king charles spaniel, som har andre regler. Minstealderen for en offisiell hjerteundersøkelse av king charles spaniel er to år, og en veterinær med godkjent spesialistkompetanse lytter etter bilyder etter Svenska Kennelklubbens metode.

Raseklubben anbefaler mer enn nivå 1 krever: En hund som brukes i avl, bør være hjerteundersøkt i løpet av de siste tolv månedene før paring. Hovedregelen er at en hund med påvist hjertefeil ikke skal brukes i avl. Klubben har et begrenset unntak for en hannhund som hadde en hjerteattest uten anmerkning ved tidligst sju års alder og senere utvikler bilyd. Be om å få se den nyeste attesten, ikke bare en muntlig forsikring om at linjen er frisk.

Raseklubben anbefaler også øyelysing av avlsdyr etter 18 måneders alder og av valper mellom 8 og 15 uker. Den tidlige undersøkelsen kan blant annet avdekke den medfødte øyeforandringen PHTVL/PHPV. Be om å få se både valpens og foreldrenes resultater, og drøft alle funn med veterinær. En gjennomført undersøkelse er ingen garanti mot framtidige plager.

### Pust, øyne og bevegelser

Rasen er omfattet av Breed Specific Instructions, BSI, fordi overdrevne trekk kan påvirke kroppsbygning, snute, øyne og bevegelser. Fra mai 2026 kan resultater fra RFG-Scheme registreres sentralt for king charles spaniel i Sverige. Undersøkelsen graderer hundens pust og kan gjennomføres offisielt fra 24 måneders alder. Tidligere resultater registreres som foreløpige. Testen er for tiden frivillig og ikke et krav før avl.

Se på hunden både i hvile og etter aktivitet. Pusten skal være uanstrengt, neseborene åpne, og hunden skal snart finne tilbake til rolig pust. Øynene skal ikke være så utstående at de lett blir skadet. Gjentatt kniping, rødhet, uklarhet eller kraftig tåreflod bør undersøkes. Et avvikende bevegelsesmønster med hektisk kløing eller tilsynelatende uforklarlig smerte på tur er et varselsignal som må utredes av veterinær.

Slike tegn kan forekomme ved nevrologisk sykdom, men opplysninger om hvor vanlig sykdommen er hos cavalier king charles spaniel, kan ikke uten videre overføres til king charles spaniel. Rasens eldre svenske avlsstrategi beskrev ikke syringomyeli som et påvist problem blant hundene som var undersøkt på det tidspunktet, men understreket samtidig behovet for fortsatt oppmerksomhet. Derfor kan man verken love at risikoen ikke finnes eller hevde at den er like stor som hos cavalier.

## Historie og opprinnelse

King charles spaniel ble utviklet i England fra de små spanielhundene som lenge ble holdt som selskapshunder ved europeiske hoff. Rasenavnet knyttes til kong Charles II, som regjerte England og Skottland fra 1660 til 1685 og var kjent for sine små spanielhunder. Den nøyaktige veien frem til dagens kortsnutede rase er imidlertid ikke sikkert dokumentert, og fortellinger om bestemte krysninger bør derfor behandles som teorier.

En engelsk rasestandard ble skrevet i 1885. I 1902 ble fargevariantene samlet under navnet King Charles Spaniel, og kong Edward VII støttet at raseklubben skulle beholde rasenavnet. Etter andre verdenskrig var det få britiske kenneler igjen. Det bidro til den smale avlsbasen som fortsatt gjør genetisk bredde viktig.

Rasen ble vist på hundeutstilling i Sverige allerede i 1886, og den nåværende typen antas å ha blitt importert året etter. Bestanden har fortsatt å være liten. Derfor er valg av oppdretter, dokumenterte helseundersøkelser og gjennomtenkte kombinasjoner spesielt viktig.

## Å leve med rasen

King charles spaniel kan fungere godt i leilighet, men boligens størrelse erstatter ikke turer, trening og selskap. Tren på ro ved døren, i heisen og ved lyder i oppgangen. Rasen kan være følsom for kaldt og vindfullt vær. Tilpass lengden på turen og bruk dekken når hunden ellers fryser.

Barn og hund skal alltid være under oppsyn av en voksen. Lær barnet å la hunden spise og sove i fred, og gi hunden en skjermet hvileplass. Den lille kroppen og de fremtredende øynene gjør hardhendt lek uegnet. Om hunden kan bo sammen med en annen hund eller katt, avhenger av individenes erfaringer. Begynn med rolige, kontrollerte møter, og hold matplasser, leker og senger adskilt til dyrene er trygge sammen.

Rasen er ikke allergivennlig. Hundeallergener finnes blant annet i hudpartikler og spytt, og reaksjonen kan variere både mellom mennesker og mellom enkelte hunder. Den som har allergi, bør derfor tilbringe tid innendørs med den aktuelle hunden før et kjøp, uten å betrakte møtet som en garanti.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere:

- at oppdretteren kan forklare forskjellen mellom king charles spaniel og cavalier og bruker de riktige helsereglene,
- foreldrenes nyeste hjerteattester og øyeresultater samt valpens øyeundersøkelse,
- eventuelle RFG-resultater og hvordan foreldrene puster og henter seg inn etter aktivitet,
- at øynene ikke viser tegn til irritasjon eller smerte, og at de voksne hundene beveger seg fritt,
- hvordan oppdretteren arbeider med temperament, sosialisering og genetisk bredde i en liten populasjon.

En ansvarlig oppdretter kan vise dokumentene, beskrive både styrker og svakheter i linjen og forklare hvorfor kombinasjonen er valgt. Det er mer verdt enn løfter om at rasen alltid er frisk, lettstelt eller passer i alle hjem.

King charles spaniel

Fédération Cynologique Internationale

Cavalier King Charles Spaniel Club UK

Liten, aristokratisk toyspaniel med kuppelformet hode, kort snute og store, mørke øyne, avlet som en hengiven selskapshund i fanget. Rolig innendørs med moderat behov for mosjon, og trives best med tett menneskelig kontakt. Den lange, silkemyke pelsen krever jevnlig pelsstell; rasen er utsatt for hjerte‑ og øyesykdommer samt typiske problemer knyttet til brachycefali.

Shim Shim Shiree är en uppfödare av rasen King charles spaniel med bas i Kristinehamn i Sverige. Verksamheten med rasen inleddes 2021. Uppfödningen har omfattat färgvarianterna ruby och black and tan.

Shim Shim Shiree

## Kortfakta

Dvergschnauzer er en liten, men robust tysk hunderase med tydelig vaktinstinkt, stor arbeidslyst og en pels som må trimmes. Den er den minste av schnauzerrasene, men ikke bare en mindre utgave av schnauzeren. Dvergschnauzer er en egen rase som ble utviklet for gårdsarbeid i et lite og hendig format.

- **Mankehøyde:** 30–35 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 4–8 kg ifølge rasestandarden
- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Opprinnelig oppgave:** rottefanger og gårdshund
- **Pels:** stri dekkpels med tett underull
- **Farger:** svart, pepper og salt, svart og sølv samt hvit
- **Typiske trekk:** årvåken, utholdende, nysgjerrig og ofte rask til å varsle

Dvergschnauzer passer best for den som vil trene og aktivisere hunden hver dag, og som aksepterer regelmessig pelsstell. Den hendige størrelsen gjør hunden enkel å ta med, men hverdagen krever likevel tydelige rutiner.

## Utseende og pels

Dvergschnauzer skal være kompakt, kraftig og omtrent like lang som den er høy. Skjegget, de buskete øyenbrynene og den strie pelsen gir det velkjente schnauzerpreget. Rasestandarden oppgir samme høyde- og vektspenn for begge kjønn, men hvor en voksen hund ligger innenfor spennene, avhenger blant annet av kroppsbygning og hold.

Pelsen består av tett underull og hard, tilliggende dekkpels. De fire godkjente fargene er helsvart, pepper og salt, svart og sølv samt helhvit. Fargen sier ikke noe om hundens temperament eller hvor godt den passer i et bestemt hjem.

Den strie pelsen må trimmes. Det betyr at modne, døde dekkhår plukkes ut. Svenska Kennelklubben anbefaler trimming minst fire ganger i året og gjennomgang av underullen omtrent hver uke. Hvor ofte den enkelte hunden trenger en full trimming, avhenger av pelskvalitet, vekst og hvor kort pelsen skal holdes. Skjegg, beinpels og mykere partier må kjemmes slik at smuss og floker ikke blir sittende.

Klipping kan passe for en hund som har blitt øm eller har vanskelig for å stå gjennom en trimmeøkt, men metoden endrer pelsstrukturen. Når dekkhårene klippes av i stedet for å plukkes ut, blir pelsen ofte mykere og mer ullen. Spør derfor oppdretteren eller en erfaren hundefrisør hvordan pelsen tidligere har blitt stelt, før du velger metode.

En riktig stelt stri pels røyter vanligvis svært lite, men det gjør ikke dvergschnauzeren allergifri. Lite røyting sier ikke hvordan en person med allergi vil reagere, og ingen hunderase kan garanteres å fungere for alle. Hvis noen i familien har allergi, bør dere snakke med helsepersonell, møte hunder under kontrollerte forhold og ha en plan før kjøpet.

## Temperament og personlighet

Dvergschnauzer er vanligvis oppmerksom, nysgjerrig og utholdende. Den legger raskt merke til lyder, bevegelser og mennesker i nærheten, og kan derfor være en effektiv liten varslingshund. Den samme årvåkenheten kan føre til gjentatt bjeffing ved døren, i oppgangen eller utenfor vinduet hvis hunden ikke får hjelp til å finne roen.

Raseegenskaper beskriver en tendens, ikke hvert individ. De svenske mentalbeskrivelsene kommer fra en for liten andel av oppdretterne til å gi et sikkert bilde av alle dvergschnauzere. Forskjellene mellom familier og individer kan være store. Se derfor på hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. En trygg hund bør kunne hente seg inn etter en overraskelse og slappe av når det ikke skjer noe.

Dvergschnauzere lærer ofte raskt og kan være morsomme å samarbeide med. Eieren må likevel vise tydelig hvilken atferd som lønner seg. Harde korrigeringer kan øke stress og bjeffing. Med rolig, belønningsbasert trening blir det enklere å lære hunden hva den skal gjøre i stedet.

## Trening og mosjon

Dvergschnauzer trenger fysisk aktivitet og oppgaver for nese og hode hver dag. Det finnes ingen nyttig regel om et bestemt antall minutter som passer alle. En frisk, ung voksen hund kan gjerne bli med på lange turer og hundesport, mens en valp, eldre hund eller hund med sykdom trenger en annen belastning.

Varier turer i forskjellige miljøer med korte treningsøkter, søksoppgaver og tid til å undersøke i eget tempo. Rallylydighet, nosework, triksetrening og agility er aktiviteter der rasens hurtighet og samarbeidsvilje kan komme til sin rett. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag. Et bedre tegn er at den kan være aktiv ute og deretter finne roen hjemme.

Begynn tidlig med hverdagsferdigheter: kontakt, innkalling, gå pent i bånd, håndtering av poter og skjegg og ro på en fast plass. Tren på varslingen før den blir en vane. Belønn hunden når den registrerer en lyd og deretter vender oppmerksomheten mot deg, og lær inn en enkel rutine for ringeklokke og besøk. Begrens utsikten hvis hunden stadig øver på å bjeffe ved vinduet. Endre én ting om gangen, og øk vanskelighetsgraden først når hunden er rolig.

Bakgrunnen som rottefanger gjør at enkelte individer gjerne jager små dyr som beveger seg raskt. En sikker innkalling og bånd der vilt kan dukke opp, er derfor fornuftig selv om jaktinteressen varierer.

## Helse

Dvergschnauzer beskrives generelt som en robust rase, men urinstein og øyesykdommer er to dokumenterte områder det er viktig å kjenne til. Svenska Kennelklubben oppgir at urinstein forekommer hos litt over fem prosent av rasen. Raseklubbens helsearbeid følger også blant annet progressiv retinal atrofi, PRA, og grå stær.

Rasen har dessuten en kjent tendens til forhøyede triglyserider i blodet. Det betyr ikke at alle dvergschnauzere blir syke, og en forhøyet verdi forklarer ikke automatisk mageproblemer eller bukspyttkjertelbetennelse. Tilbakevendende oppkast, diaré, magesmerter, urinproblemer eller endret syn bør vurderes av veterinær. Veterinæren avgjør om for eksempel urinprøve, øyeundersøkelse eller en fastende blodprøve er relevant.

Før du kjøper valp, bør du be oppdretteren vise faktiske helseopplysninger, ikke bare si at linjen er frisk. Kontroller foreldrenes registrerte resultater fra øyeundersøkelser, og spør om urinstein, tilbakevendende mageproblemer og øyesykdom hos nære slektninger. Raseklubben publiserer DNA-resultater for flere tilstander det finnes tester for, men en DNA-pakke er ikke en generell friskmelding og dekker ikke alle former for PRA. Spør hvilke tester som er utført, hva resultatene betyr for akkurat denne kombinasjonen, og hvilke gjeldende anbefalinger oppdretteren følger.

Små hunder trenger også regelmessig tannstell. Venn valpen til tannpuss, og følg med i munnen slik at dårlig ånde, ømhet eller vansker med å tygge oppdages tidlig.

## Historie og opprinnelse

Dvergschnauzer ble utviklet i Tyskland rundt forrige århundreskifte. I området rundt Frankfurt am Main fantes det en liten, schnauzerlignende hund som ble kalt strihåret dvergpinscher. Svenska Kennelklubben beskriver hvordan små schnauzere og dvergpinschere ble brukt da rasen tok form gjennom mer planlagt avl.

Den lille gårdshunden skulle holde rotter unna og samtidig varsle om det som skjedde rundt gård og stall. Det historiske arbeidet bidrar til å forklare dagens kombinasjon av hurtighet, årvåkenhet og interesse for små bevegelser. I dag er dvergschnauzer en selskapshund, men den har fortsatt godt av å bruke både kropp og hode.

## Å leve med rasen

Dvergschnauzer kan bo i leilighet, men en liten hund er ikke automatisk enkel å ha tett på naboene. Vurder om du kan håndtere lyder ved dør og vindu, sørge for flere lufteturer og gi hunden daglig aktivitet. Evnen til å slappe av inne er ofte viktigere enn størrelsen på boligen.

Rasen kan fungere fint med barn når en voksen hjelper både barnet og hunden med å omgås rolig. Små barn og hunder skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Det er de voksne som har ansvaret for turer, trening og pelsstell, selv om barna gjerne vil hjelpe til.

Om hunden kan bo med katt, avhenger mer av individene, tidligere erfaringer og introduksjonen enn av rasenavnet. La de første møtene være rolige, skill dyrene med en grind ved behov, og sørg for at katten har rømningsveier. Gnagere og andre smådyr bør holdes trygt atskilt. Den dokumenterte bakgrunnen som rottefanger gjør det uklokt å gå ut fra at jaktinteressen mangler.

Alenetid må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de klarer uten å bli urolige. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk tiden bare så lenge den forblir rolig. Planlegg hverdagen etter individet i stedet for å anta at en bestemt rase kan være alene et fast antall timer.

Velg dvergschnauzer hvis du liker en observant, aktiv hund og vil bruke tid på trening og trimming. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell, en hund som sjelden varsler, eller en sikker løsning når det gjelder allergi og smådyr.

Dvergschnauzer

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Sweden)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)

Kompakte og robuste Dvergschnauzere er kvikke, lærevillige og svært menneskeorienterte. Den strie, lite røytene pelsen krever jevnlig stell. Som årvåkne vakthunder med terrierpreg trenger de daglig mosjon, mental stimulering og tydelig trening, og lever ofte til de blir 12–15 år.

Anhemas är en uppfödare av rasen Dvärgschnauzer med bas i Uppsala i Sverige. Uppfödningen är familjeägd och inriktad på färgvarianten peppar och salt. Arbetet med dvärgschnauzer går tillbaka till 2020.

Anhemas

Vorstehhund

German Shorthaired Pointer Club of Germany (Deutsch-Kurzhaar-Verband)

Norwegian German Shorthaired Pointer Club (Norsk Vorstehhundklubb)

Svenska Vorstehklubben (Swedish Pointing Dog Club)

Den tyske korthårede Vorstehhund er en middels stor, atletisk jakthund med kort, røytene pels og karakteristiske brun‑hvite tegninger. Den er energisk, menneskeorientert og intelligent, og trenger mye daglig mosjon, positiv trening og tett kontakt med familien for å holde seg rolig og tilfreds.

Brevikens är en uppfödare av rasen Vorsteh med bas i Höör i Sverige.

Brevikens

## Kortfakta

Dvergpuddel er en liten, aktiv størrelsesvariant av puddel med stor treningslyst og et tydelig behov for pelsstell. Det er en selskapshund som vanligvis liker å lære og delta i hverdagen, men den passer best for en eier som også vil bruke tid på aktivitet, rotrening og regelmessig pelsstell.

- **Rase og gruppe:** en av puddelens fire størrelsesvarianter, plassert i gruppe 9 for selskapshunder
- **Offisielt hjemland:** Frankrike
- **Mankehøyde:** over 28 til og med 35 cm ifølge rasestandarden
- **Vekt:** rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt; sunt hold er viktigere enn et generelt tall i kilo
- **Pels:** rikelig ullpels eller snorpels som må stelles og klippes
- **Aktivitetsnivå:** daglig fysisk bevegelse og mental aktivisering er nødvendig, men mengden må tilpasses individ, alder og helse
- **Svensk helseprogram:** avlsdyr må ha et registrert prcd-PRA-resultat eller være registrert som arvelig fri før paring

Dvergpuddel ligger mellom toy- og mellompuddel i størrelse. I Sverige kan den endelige størrelsesvarianten fastslås ved offisiell måling først når hunden er minst 15 måneder. En ung hund nær en størrelsesgrense kan derfor være registrert ut fra foreldrenes størrelse før den er endelig målt.

## Utseende og pels

Dvergpuddelen skal se ut som en mindre, velproporsjonert puddel uten dverglignende trekk. Kroppen skal ifølge standarden være litt lengre enn mankehøyden, ikke helt kvadratisk, og helheten skal være harmonisk med lette, frie bevegelser. Hunden skal virke elegant uten å være overdrevent spinkel eller svak.

Pelsen finnes i to strukturer. Ullpelsen er fin, tett, krusete og spenstig med jevne krøller. Snorpelsen er også fin og tett, men danner karakteristiske snorer. De fleste familiehunder holdes i en kortere klipp, men kort pels betyr ikke at behovet for stell forsvinner.

Pelslengde, frisyre, vær og individ avgjør hvor ofte hunden må børstes, bades og klippes. Kontroller særlig steder der pelsen lett floker seg, for eksempel bak ørene, i armhulene, på beina og under sele eller halsbånd. En kam skal kunne føres ned gjennom pelsen uten å sette seg fast. Hvis flokene stadig kommer tilbake til tross for stell, er en kortere frisyre eller hjelp fra en hundefrisør et bedre valg enn å følge et fast tidsskjema som ikke fungerer for hunden.

Venn valpen gradvis til å stå på et sklisikkert underlag, bli kjemmet, få poter og ansikt håndtert og høre en klippemaskin eller hårføner. Belønn ro og gjør hvert trinn forståelig. Det gir bedre forutsetninger for trygt pelsstell resten av livet.

Siden 1. august 2024 har puddelstandarden og de svenske registreringsreglene omfattet 16 fargevarianter. De ensfargede er svart, hvit, brun, grå og aprikosrød. I tillegg finnes godkjente flerfargede varianter, blant annet hvitt kombinert med en annen farge, svart eller brunt med tantegninger, trefarget og brindle. Merle er ikke blant standardfargene, og i Sverige registreres ikke avkom dersom en puddelforelder bærer merleanlegget.

Puddel røyter ikke på samme måte som mange andre hunder, og løse hår kan bli værende i den krusete pelsen til de børstes ut. Det gjør ikke dvergpuddelen allergifri. Hundeallergener kommer først og fremst fra hud og spytt, og reaksjonen kan variere mer mellom individer enn mellom raser. Den som har hundeallergi, bør derfor ikke velge rase bare ut fra pelstype.

## Temperament og personlighet

Dvergpuddelen skal være oppmerksom, aktiv, samarbeidsvillig og lettlært. Et velfungerende individ er ofte raskt til å oppfatte mønstre og liker samarbeid, men rasebeskrivelsen er et ideal og ingen garanti for hvordan hver hund reagerer på lyder, fremmede mennesker, hundemøter eller nye miljøer.

Svenska Pudelklubbens avlsstrategi viser BPH-resultater for 630 mindre pudler. Gruppen omfatter mellom-, dverg- og toypuddel og består for det meste av mellompudler. Resultatene beskriver blant annet ganske energiske hunder, ofte med positiv innstilling og få trussel- eller aggresjonsreaksjoner i de aktuelle testsituasjonene. Det samme materialet understreker både variasjonen innen rasen og at antallet beskrevne hunder er lite i forhold til populasjonen. Resultatene kan derfor si noe om gruppen, men forutsier ikke hvordan en enkelt dvergpuddel blir.

Spør oppdretteren hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. Be om konkrete eksempler på hvordan de henter seg inn etter overraskelser, håndterer berøring, besøk og lyder, møter andre hunder og finner ro. Slike svar sier mer om hvor godt hunden passer enn generelle ord som sosial, smart eller enkel.

## Trening og mosjon

Dvergpuddelen trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men ett bestemt antall minutter passer ikke alle individer. En god hverdag kombinerer turer, mulighet til å snuse og utforske, lek eller annen fysisk aktivitet og oppgaver hunden kan forstå og løse. Belastningen må endres med alder, kondisjon, helse og hvor godt hunden henter seg inn.

Belønningsbasert trening passer rasens vilje til å samarbeide. Vær tydelig på hvilken atferd som lønner seg, øk vanskelighetsgraden i små trinn og tren samme ferdighet i ulike miljøer. Innkalling, samarbeid i hverdagen, rolig håndtering, å kunne vente og å passere mennesker og hunder er viktigere enn mange triks.

Variasjon er ofte mer nyttig enn bare å forlenge turen. Nesearbeid, søksøvelser, apportering, balanse- og kroppskontroll, rallylydighet eller andre ferdigheter kan gi meningsfull aktivisering. Samtidig må hunden kunne hvile uten å bli underholdt hele tiden. Hvis den strever med å finne ro, bør man se på hele døgnet: søvn, miljø, forutsigbarhet, mosjon og treningsnivå. Mer aktivitet er ikke alltid riktig svar.

Valper skal ikke mosjoneres som fullvoksne hunder. Prioriter korte oppdagelsesstunder, trygg miljøtrening, lek på egnet underlag og mye restitusjon. For en voksen hund er riktig nivå det som gir god kondisjon og en fungerende hverdag uten tilbakevendende stivhet, halthet, stress eller langvarig utmattelse.

## Helse

Det viktigste rasespesifikke helsekravet å kontrollere ved valpekjøp er foreldrenes resultat for prcd-PRA. For toy-, dverg- og mellompuddel krever de svenske registreringsreglene at begge foreldredyrene før paring har et offisielt DNA-resultat eller er registrert som arvelig fri.

Prcd-PRA er en arvelig form for progressiv retinal atrofi som bryter ned netthinnens lysfølsomme celler. Mørkesynet påvirkes først, og en rammet hund kan etter hvert bli blind. Arvegangen er autosomalt recessiv: en bærer er ikke det samme som en syk hund, men to bærere må ikke pares. En bærer kan bare brukes sammen med en hund som er DNA-testet fri eller arvelig fri, og en affisert hund skal ikke brukes i avl.

Et fritt prcd-PRA-resultat er ingen generell garanti for friske øyne. Testen gjelder bare prcd-varianten og utelukker ikke andre former for PRA eller andre øyesykdommer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor også øyelysing av avlsdyr og oppfordrer til DNA-test for PRA-varianten rcd4.

Patellaluksasjon, der kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, er et annet relevant avlstema for mindre pudler. Svenska Pudelklubben anbefaler offisiell patellaundersøkelse for dvergpuddel, men dette er ikke det samme obligatoriske registreringskravet som prcd-PRA. Klubben anbefaler at en hund med patellagrad 1 brukes sparsomt og bare sammen med en hund som har resultat 0/0.

Be oppdretteren vise registrerte resultater i stedet for å nøye deg med at foreldrene er «testet». Kontroller prcd-PRA-status, spør etter offisielle resultater fra patella- og øyeundersøkelse og etter kjente problemer hos foreldre, søsken og tidligere kull. DNA-tester, veterinærundersøkelser og en åpen familiehistorikk utfyller hverandre; ingen enkelt test kan love at en valp aldri blir syk.

## Historie og opprinnelse

Puddel er en gammel europeisk hundetype som finnes avbildet på malerier fra 1400-tallet, mens Frankrike er rasens offisielle hjemland. Rasens navn og tidlige bruk er nært knyttet til vann: puddel ble opprinnelig brukt til jakt på vannfugl, og det var først og fremst de større hundene som arbeidet som vannapportører.

De mindre pudlene ble hovedsakelig utviklet som selskapshunder. På 1800-tallet begynte man å forme en dvergvariant fra små eksemplarer av de større variantene. I Sverige ble de mindre pudlene tidlig på 1930-tallet delt i liten puddel og dvergpuddel; den førstnevnte størrelsen fikk senere navnet mellompuddel. Dagens dvergpuddel deler derfor rasens arbeidsbakgrunn og lettlærthet, men den skal ikke beskrives som om hvert individ automatisk er en vann- eller apporteringshund.

De fire moderne størrelsesvariantene har samme grunnleggende rasetype. Størrelsesforskjellene påvirker hverdagen, men gjør ikke dvergpuddelen til en egen blandingsrase eller en miniatyr med avvikende kroppsbygning.

## Å leve med rasen

Dvergpuddel kan fungere i mange typer hjem, også i leilighet, dersom hunden får daglig bevegelse, mental aktivisering, pelsstell, sosial kontakt og trening i å finne ro. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen faktisk ser ut. En liten hund som mangler restitusjon, turer eller trygg alenetrening, får ikke behovene sine dekket bare fordi den tar liten plass.

Alenetid skal læres inn gradvis. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å være rolig. Ta hensyn til alder og tegn på uro; det kan ikke loves at en bestemt dvergpuddel klarer et fast antall timer alene. Planlegg hundepass eller annen hjelp hvis arbeidsdagen er lengre enn hundens trente kapasitet.

Rasen kan leve godt med barn, hunder og katter, men dette avgjøres av individ, erfaringer og introduksjon—ikke av rasenavnet. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Introduser andre dyr gradvis med avstand, grind eller bånd ved behov, separate ressurser og mulighet til å avslutte. Ikke tving frem kontakt.

Den beste matchen er et hjem som liker en lærevillig og deltakende liten hund, men som også aksepterer det praktiske arbeidet. Regn med regelmessig klipping, grundig gjennomgang av pelsen, hverdagstrening og aktivitet året rundt. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell eller en hund som forventes å tilpasse seg uten planlagt trening og selskap.

Dvergpuddel

Dvergpuddel er en liten, atletisk og lite røytene hund med tett, krøllete pels og en kvadratisk, harmonisk kroppsbygning. Den er svært intelligent, sensitiv og menneskeorientert, trives med trening, daglig mosjon og tett selskap, og lever som regel et langt og aktivt liv med god omsorg.

Racingline är en uppfödare av rasen Pudel, dvärg med bas i Forsbacka i Sverige.

Racingline

Morning Breeze är en uppfödare av rasen Pudel, dvärg med bas i Åkersberga i Sverige.

Morning Breeze

## Kortfakta

Miniature american shepherd er en liten, atletisk gjeterhund og en egen internasjonalt anerkjent rase – ikke bare et uformelt navn på en liten australian shepherd. Rasen ble riktignok utviklet fra små australian shepherd-hunder i USA, men har i dag sin egen rasestandard og registreres separat.

- **Opprinnelse og bruk:** USA; utviklet som gårds-, gjeter- og selskapshund.
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 1, bruks-, hyrde- og gjeterhunder.
- **Mankehøyde:** hannhunder 35,5–46 cm og tisper 33–43,5 cm.
- **Vekt:** rasestandarden angir ikke et fast intervall. En sunn vekt avhenger av hundens høyde, kjønn og kroppsbygning.
- **Pels:** middels lang dobbeltpels som kan være rett eller bølget.
- **Aktivitetsnivå:** høyt, med behov for både bevegelse, mental aktivisering og restitusjon.

Dette er en kompakt hund, men ingen enkel snarvei til gjeterhundegenskaper i mindre format. Rasen passer best for den som ønsker å trene, være ute og samtidig lære hunden å finne ro. For en førstegangseier kan rasen fungere dersom det finnes tid, tålmodighet og interesse for belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en ukomplisert hund med lave krav til aktivitet og hverdagstrening.

## Utseende og pels

Miniature american shepherd skal være velbalansert, smidig og sterk uten å virke tung eller overdrevet. Kroppen er litt lengre enn den er høy. Størrelsesforskjellen innenfor de tillatte høydene er tydelig, og derfor blir ett felles vektintervall misvisende. Vurder heller hold, proporsjoner og muskulatur sammen med veterinær enn å sammenligne med ett tall for hele rasen.

Pelsen består av værbestandig dekkhår og underull, der mengden kan variere med årstid og klima. Regelmessig grundig gjennomgreing er ofte tilstrekkelig i hverdagen, men løs underull må tas hånd om oftere i røyteperioder. Bad hunden når den faktisk er skitten. Pelsen skal i hovedsak være naturlig; omfattende forming og klipping hører ikke til rasens normale pelsstell.

Godkjente grunnfarger er svart, rødbrun, blue merle og rødbrun merle, med eller uten tanfargede og hvite tegninger. Hvitt kan forekomme på bestemte områder, men skal ikke dominere hodet eller kroppen. Øynene kan være brune, blå, hasselfargede eller ravfargede, og hunden kan ha ulik farge på øynene eller flere farger i samme øye. En uvanlig øyenfarge er en tillatt utseendevariant, ikke i seg selv et tegn på syn, helse eller mentalitet.

Halen kan være lang eller naturlig kort, såkalt natural bobtail, NBT. En kort hale er derfor ikke automatisk kupert. Kupering er forbudt i Sverige, og den svenske kjøperen bør skille mellom medfødt stumphale og en kirurgisk forkortet hale på en importert hund.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver Miniature american shepherd som intelligent, arbeidsvillig, tilpasningsdyktig og lojal, med gjeter- og vaktinstinkt. Den er ofte oppmerksom på omgivelsene og reagerer raskt. Det kan gi god førbarhet i trening, men også en hund som registrerer bevegelser, lyder og endringer som eieren knapt legger merke til.

Rasen kan være reservert overfor fremmede. Reservasjon betyr at hunden kan vente og observere uten å søke kontakt; det er ikke det samme som å være sky, redd eller truende. Påtvungne hilsener gjør sjelden en avventende hund tryggere. Gi den heller plass, la den observere og belønn rolige initiativ den tar selv.

Svenske BPH-data viser først og fremst at variasjonen innen rasen er stor. Noen hunder hilser gjerne, andre er tydelig uinteresserte, og reaksjoner på overraskelser, lyder og usikkerhet varierer mellom individer. BPH beskriver hundens reaksjoner den aktuelle dagen og gir ikke bestått eller ikke bestått. Ved valg av valp er derfor atferden, restitusjonen og hverdagsfunksjonen til foreldrene og nære slektninger mer opplysende enn en enkelt merkelapp som «typisk mentalitet».

Rasens sterke oppmerksomhet på familien må ikke romantiseres til at hvert individ automatisk blir trygt, sosialt og lett å håndtere. Spør oppdretteren hvordan de voksne hundene fungerer med gjester, nye miljøer, håndtering, lyder og rolige perioder. Be om konkrete eksempler, og se eventuelle BPH-resultater i sammenheng.

## Trening og mosjon

Miniature american shepherd trenger et aktivt liv, men det finnes ingen fast tidsplan som passer alle individer. En god hverdag inneholder turer og fri bevegelse der det er trygt, nesearbeid eller problemløsing, korte treningsøkter og ordentlig hvile. Hundens alder, kondisjon, helse og evne til å hente seg inn skal styre belastningen.

Agility, rallylydighet, spor, nosework, lydighet, søk, gjeting og triksetrening er eksempler på aktiviteter som kan passe. Ingen bestemt hundesport er et krav. Det viktige er at hunden får bruke kroppen og hodet uten at hver dag bygges opp til stadig høyere tempo. Hvis hunden fortsatt har vanskelig for å finne ro etter aktivitet, kan løsningen være tydeligere pauser og bedre tilpasset trening – ikke automatisk mer mosjon.

Belønningsbasert trening med tydelige kriterier passer en rask og lydhør hund. Begynn tidlig med kontakt, innkalling, båndtrening, håndtering og det å kunne vente. Tren også på det som lett blir glemt: å ligge rolig mens familien spiser, avslutte en oppgave, se mennesker eller hunder passere uten å gripe inn og finne tilbake til ro etter lek.

Gjeter- og vaktatferd kan i hverdagen vise seg ved at hunden følger bevegelser, prøver å kontrollere løping eller varsler når noe skjer. Det betyr ikke at alle individer jager barn, gjeter katter eller bjeffer mye. Legg merke til hva som utløser atferden hos den enkelte hunden, og tren inn alternative handlinger før mønsteret blir en vane. Valper skal få korte, positive erfaringer og aldersriktig bevegelse; de skal ikke mosjoneres som fullvoksne hunder.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, forekommer hos Miniature american shepherd, men den svenske populasjonen er ung og grunnlaget for sikre forekomsttall for flere andre tilstander er begrenset. Forsikringskoding, små datamengder og hundenes lave gjennomsnittsalder har gjort eldre oppsummeringer vanskelige å tolke. En lang liste over mulige diagnoser sier derfor mindre enn verifiserte resultater hos valpens foreldre og nære slektninger.

Det er viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringsregler og raseklubbens avlsanbefalinger. Miniature american shepherd har ikke et særskilt rasespesifikt helseprogram markert som registreringskrav i Svenska Kennelklubbens gjeldende registreringsregler. Svenska Miniature American Shepherdklubben anbefaler derimot at begge foreldredyrene før paring har:

- HD-resultat A eller B og ED-resultat 0
- øyeundersøkelse uten anmerkning som ikke er eldre enn 18 måneder
- kjent prcd-PRA-status, der en bærer bare kombineres med en genetisk fri hund
- kjent NAD-status, med kombinasjonen fri med fri eller fri med bærer.

Be om å få se det faktiske resultatet, undersøkelsesdatoen og hvordan foreldredyrenes resultater kombineres. Ordet «helsetestet» er ikke nok. En DNA-test kan dessuten bare svare på varianten testen gjelder, og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse.

MDR1, også kalt ABCB1, er en genvariant som kan påvirke hvordan hunden håndterer enkelte legemidler. Hvis hunden er testet, bør resultatet oppbevares og vises til behandlende veterinær. Verken valg av legemiddel eller dosering skal avgjøres ut fra generelle raseråd på nettet.

Merle skal ikke pares med merle fordi kombinasjonen kan gi valper med doble merleanlegg og dermed økt risiko for alvorlige syns- og hørselsproblemer; en slik paring strider mot Svenska Kennelklubbens grunnregler. Naturlig stumphale er knyttet til NBT-anlegget. Raseklubben oppfordrer til forsiktighet med NBT–NBT-kombinasjoner mens spørsmålet følges opp, og dette skal ikke forveksles med det uttrykkelige forbudet mot merle–merle.

## Historie og opprinnelse

Miniature american shepherd ble utviklet i California på slutten av 1960-tallet gjennom avl på små australian shepherd-hunder. Målet var en mindre, utholdende gjeterhund som blant annet kunne arbeide med sauer og geiter og samtidig passe inn i et mobilt gårds- og hesteliv. Fra 1980 ble navnet Miniature Australian Shepherd brukt i registreringen, før rasen senere fikk sitt nåværende navn.

Den amerikanske raseklubben ble dannet i 1990, og rasen ble tatt inn i American Kennel Clubs utviklingsregister i 2011. Full amerikansk anerkjennelse kom i 2015, og FCI anerkjente rasen i 2019. Det første svenske kullet ble født i 2006, mens svensk registrering som Miniature american shepherd startet i 2017.

I Sverige finnes det også et kontrollert krysningsprogram der australian shepherd kan brukes i henhold til Svenska Kennelklubbens registreringsregler, og avkommet registreres som Miniature american shepherd. Det endrer ikke at hundene tilhører den anerkjente rasen; programmet er et regulert avlsverktøy. For en kjøper gjør dette stamtavlen og oppdretterens mål ekstra relevante, fordi egenskaper og størrelse kan variere også innenfor rasestandarden.

## Å leve med rasen

Miniature american shepherd kan leve godt både i hus og leilighet. Boligens størrelse avgjør mindre enn hvordan hverdagen fungerer: hunden må komme seg ut, bruke sansene, trenes og kunne hvile uten stadig å passe på trappeoppgang, vinduer eller hage. En hage kan være praktisk, men erstatter ikke felles aktivitet eller miljøtrening.

Med barn kreves tilsyn av voksne, tydelige regler og et hvilested der hunden får være i fred. Løping og høye lyder kan vekke interesse hos en bevegelsesfølsom gjeterhund, så rolige møter og pauser før hunden blir for oppjaget er viktigere enn å anta at rasen er «barnevennlig». Barn skal aldri ha ansvaret for å lese eller håndtere en hund som er under press.

Samliv med hund eller katt avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen. La møtene skje gradvis og kontrollert, gi katten fluktmuligheter og egne ressurser, og avbryt fiksering eller jakt tidlig. Rasen har ingen garanti for kompatibilitet, men gjeterbakgrunnen gjør heller ikke problemer uunngåelige.

Alenetrening bygges opp gradvis når hunden er trygg, luftet og mottakelig for hvile. Begynn med svært korte stunder og følg med på hvordan akkurat den hunden reagerer; langvarig bjeffing, vandring eller manglende evne til å spise og hvile viser at treningen har gått for fort. Et lukket bur kan ikke brukes som vanlig oppbevaring eller som løsning på separasjonsproblemer i svenske hjem.

Før valpekjøp bør du kontrollere mer enn registrering og farge. Be om å få se foreldrenes helseresultater og datoer, spør om MDR1 og andre relevante DNA-resultater, undersøk mentalitet og restitusjon i familien og diskuter hvordan oppdretteren prioriterer arbeidslyst, lydreaksjoner, reservasjon og evne til å finne ro. En seriøs matching handler om hvilken hverdag hunden er avlet og oppvokst for – ikke bare om å finne riktig utseende.

Miniature american shepherd

Kompakt, atletisk gjeterhund utviklet i USA som en mindre Australian Shepherd. Intelligent, hengiven og en skikkelig «klisterhund» til familien, ofte reservert overfor fremmede. Trenger jevnlig trening, mentalt arbeid og mosjon. Middels lang, dobbelt pels i ulike farger; generelt sunn med en levealder på 12–15 år.

Sagolika Mas är en uppfödare av rasen Miniature american shepherd med bas i Skepplanda i Sverige. Uppfödningen har en historia med rasen sedan 2023.

Sagolika Mas

Askhults är en uppfödare av rasen Irländsk varghund med bas i Lindome i Sverige. Uppfödningen har haft irländska varghundar under kennelnamnet sedan 2002.

Askhults

## Kortfakta

Chihuahua er en meksikansk selskapshund og verdens minste anerkjente hunderase. Den er liten nok til å bli med nesten overalt, men trenger fortsatt oppdragelse, mosjon og mulighet til å bruke nese og hode som andre hunder.

- **Opprinnelse:** Mexico
- **Bruksområde:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Vekt ifølge rasestandarden:** 1–3 kg, med 1,5–2,5 kg som idealvekt
- **Mankehøyde:** rasestandarden oppgir ikke noe høydeintervall; Chihuahua bedømmes etter vekt
- **Pels:** korthåret eller langhåret
- **Rasetypisk temperament:** kvikk, oppmerksom, livlig og svært modig
- **Viktige helsekontroller:** knær, tenner, bitt, øyne og skallens fontanelle

«Teacup», «mini» og lignende ord er ikke anerkjente størrelser eller egne varianter av Chihuahua. Det finnes bare én vektstandard og to pelsvarianter. I rasestandarden er vekt under 1 kg eller over 3 kg diskvalifiserende. En uvanlig liten hund tilhører fortsatt samme rase, og den lave vekten er ikke i seg selv et bevis på kvalitet eller god helse.

## Utseende og pels

Chihuahua skal være kompakt og noe lengre enn høy, med epleformet hode, store oppstående ører og en høyt båret hale. Uttrykket skal være våkent, men øynene skal ikke være utstående, og snutepartiet må ikke bli overdrevent kort.

Den korthårede varianten har kort, myk og blank pels som ligger tett inntil kroppen. Den langhårede har fin og silkeaktig pels som er rett eller lett bølget, med lengre hår blant annet på ører, hals, ben og hale. Langhåret betyr altså ikke at pelsen skal være tung eller overdrevent fyldig; en altfor rikelig pels er ikke rasetypisk.

Pelsstellet er vanligvis enkelt. Bad hunden når den er skitten, og gre den langhårede varianten omtrent én gang i uken, særlig bak ørene og i de lengre behengene. Den korthårede pelsen kan børstes ved behov. Bruk samtidig rutinene til å venne hunden til kontroll av klør, tenner, ører og øyne.

Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt unntatt merle. Merle er altså ikke en sjelden godkjent farge hos Chihuahua, men uttrykkelig utelukket fra den internasjonale rasestandarden.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk Chihuahua reagerer raskt og er oppmerksom, livlig og modig. Den kan si tydelig fra når noe skjer rundt hjemmet, men frykt, aggressivitet eller uavbrutt bjeffing skal ikke beskrives som uunngåelige raseegenskaper. Den gjeldende rasestandarden godtar verken aggressivitet eller ekstrem skyhet.

Mange individer knytter seg nært til familien og er oppmerksomme på nye mennesker, lyder og hunder. Hvordan dette kommer til uttrykk, påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse og hva hunden har lært. En Chihuahua som alltid bæres bort, får færre muligheter til å øve på rolige møter og bevege seg i ulike miljøer. Samtidig skal en så liten hund ikke tvinges til å hilse eller utsettes for påtrengende lek for å «venne seg til det». God sosialisering betyr korte, trygge erfaringer der hunden kan holde avstand og hente seg inn igjen.

Rasen kan passe for en førstegangseier som vil trene på hverdagsferdigheter og tar den lille størrelsen på alvor. Den passer dårligere for den som ønsker seg et tilbehør eller regner med at en liten kropp automatisk betyr lite ansvar.

## Trening og mosjon

Chihuahua trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer for alle hunder. Alder, kondisjon, underlag, vær og restitusjon gir bedre veiledning enn en generell turplan. En frisk voksen Chihuahua kan sette pris på turer, nesearbeid, triks, hverdagslydighet og tilpassede hundesporter.

Tren trinnvis med belønningsbaserte metoder. Prioriter innkalling, båndtrening, rolig håndtering og at hunden kan avbryte bjeffing og falle til ro. Korte økter kan være praktiske, men avslutt etter hundens konsentrasjon i stedet for etter et fast antall minutter. De samme vennlige og konsekvente reglene skal gjelde for en liten hund som for en stor.

En Chihuahua bør normalt få gå i stedet for å bli båret, slik at den får den bevegelsen og miljøtreningen den trenger. Det er fornuftig å bære hunden i trengsel, ved fare for skade eller når den faktisk trenger hjelp, men bæring skal ikke erstatte mosjon. Valper trenger flere pauser og gradvis belastning; en voksen hund som plutselig ikke vil gå eller blir halt, bør undersøkes i stedet for bare å bli båret videre.

## Helse

De mest nyttige helsekontrollene for Chihuahua gjelder knær, munn og tenner samt en hodeform uten overdrivelser. En lang liste over mulige diagnoser hjelper mindre enn å vite hva som skal kontrolleres hos foreldredyr, valp og voksen hund.

- **Patellaluksasjon:** Kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, og halthet eller et unormalt bevegelsesmønster kan være tegn. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell patellastatus fra en undersøkelse utført tidligst ved ett års alder og før paring. Be om å få se resultatene i Svenska Kennelklubbens register, og kontroller alltid hvilke regler som gjelder ved kjøpet.
- **Tenner:** En britisk studie av veterinærjournaler viser at periodontal sykdom og melketenner som ikke hadde falt ut, var blant de vanligste registrerte problemene hos Chihuahua. Venn valpen til daglig tannpuss, og følg med på tannskiftet. Hvis en melketann sitter igjen når den permanente tannen kommer opp ved siden av, bør munnen vurderes av veterinær.
- **Hode og øyne:** Svenska Kennelklubbens rasespesifikke dommeranvisninger fremhever risiko ved overdreven dvergvekst, altfor kort snuteparti, feil bitt eller kjeve og altfor fremtredende øyne. Spør ikke bare om «eplehode», men se etter et funksjonelt bitt, et snuteparti uten overdrivelser og øyne som ikke buler ut.
- **Fontanelle:** En åpen fontanelle, noen ganger kalt molera, er ikke et ønskelig kjennetegn. Den er en diskvalifiserende feil i dagens rasestandard. En liten grop etter at fontanellen har lukket seg, er noe annet og er ikke diskvalifiserende. En valp eller voksen hund med en mistenkt åpning bør vurderes av veterinær.

Følg også med på hold og bevegelsesmønster. Plutselig halthet, øyesmerter eller problemer med å spise skal tas på alvor.

## Historie og opprinnelse

Chihuahua har Mexico som offisielt opprinnelsesland og har fått navnet sitt etter den meksikanske delstaten Chihuahua. Dette er godt dokumentert, men den nøyaktige veien frem til dagens hund er mindre godt kjent.

Den offisielle rasestandarden gjengir en tradisjon om at små hunder kan ha levd i området på toltekernes tid. Avbildninger av hunder som kalles Techichi i Tula, ligner dagens Chihuahua. Standarden fremstiller dette som en antakelse, ikke som bevis for en ubrutt slektslinje. Fortellinger om en bestemt forhistorisk stamfar eller en bestemt krysning bør derfor beskrives som teorier, ikke som fastslått historie.

## Å leve med rasen

Chihuahua kan trives i leilighet, barnefamilie og hjem med andre dyr når hverdagen er riktig tilrettelagt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn regelmessige turer ut, trening, hvile og mulighet til å unngå situasjoner der den lille kroppen risikerer å bli skadet.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære at hunden skal få være i fred på hvileplassen sin, og at de ikke skal løfte, bære eller jage den. Det betyr ikke at rasen «misliker barn», men er en praktisk sikkerhetsregel for en hund på bare noen få kilo.

Samspillet med hunder og katter avgjøres av individene, ikke bare av rasenavnet. La to hunder møtes rolig på et nøytralt sted, og avbryt lek som blir for fysisk. Ved introduksjon til katt er en grind, separate hvileplasser og skjermede fôringsplasser nyttige. Størrelsesforskjellen er viktig: selv vennlig lek med en betydelig større hund kan skade en Chihuahua, så samværet må overvåkes.

Alenetid skal trenes gradvis først når hunden er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de tåler. Ta utgangspunkt i hundens atferd i stedet for å anta at en Chihuahua alltid får separasjonsangst, eller at alle klarer like lang tid.

I kulde, vind og vått vær kan en hund trenge et velsittende, varmende plagg, men det finnes ingen meningsfull temperaturgrense som gjelder for alle. Tilpass etter pelsvariant, alder, helse, aktivitet og hundens egne tegn på ubehag. Den beste hverdagen kombinerer dermed hensyn til en svært liten kropp med forventningen om at Chihuahua skal få leve som hund.

Chihuahua

The British Chihuahua Club

Chihuahua er en bitteliten, men robust selskapshund som vanligvis veier 1,5–3 kg, med epleformet hode og store øyne. Den finnes både med kort og lang pels i mange farger, og er hengiven, oppmerksom og modig. For å trives trenger den daglige turer, trening, tett menneskelig kontakt og god helse- og tannpleie.

My Little Chi är en uppfödare av rasen Chihuahua med bas i Mölndal i Sverige. Uppfödningen av chihuahua går tillbaka till 2023 och omfattar både korthåriga och långhåriga hundar.

My Little Chi

Princess Leia's är en uppfödare av rasen Pudel, dvärg med bas i Umeå i Sverige. Uppfödningen av dvärgpudel går tillbaka till 2014. Verksamheten omfattar även deltagande i utställningar.

Hundeoppdrettere

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet