Schnauzer til salgs

De er som regel kjærlige og hengivne overfor familien sin, og knytter ofte et sterkt bånd til én hovedperson. Overfor fremmede er de gjerne reserverte og årvåkne heller enn umiddelbart vennlige, noe som gjenspeiler historien deres som vakthund. God sosialisering bidrar til å hindre at de blir for mistenksomme eller distanserte.

Dette er en energisk brukshundrase som vanligvis trenger minst 60–90 minutter fysisk aktivitet om dagen, i tillegg til litt mental stimulering. Mange trives best med en kombinasjon av raske turer, løping løs i trygge områder og organiserte aktiviteter som lydighet eller nesearbeid. Uten nok aktivitet kan de bli urolige, bjeffete eller ødeleggende.

De er som regel flinke med respektfulle, hundevante barn, særlig hvis de vokser opp sammen og får tydelige grenser. Overfor andre hunder kan de være selvsikre og av og til litt sjefete, så tidlig sosialisering og trening i gode manerer er viktig. Konflikter mellom hunder av samme kjønn kan forekomme i enkelte linjer, så nøye introduksjoner og tilsyn anbefales.

Den strie ytterpelsen og skjegget må børstes og gres flere ganger i uken for å hindre floker, spesielt rundt bena og i ansiktet. Mange eiere velger å klippe pelsen hver 6. til 8. uke, mens utstillingspels vedlikeholdes ved trimming (handstripping) for å bevare strukturen. Skjegget må også rengjøres ofte, siden det samler opp mat, vann og rusk.

De røyter lite, særlig hvis de blir stelt jevnlig, og løs pels blir som regel liggende i pelsen til den blir børstet ut. Noen allergikere synes de er lettere å tåle enn raser som røyter mye, men ingen hund er helt allergivennlig. Det tryggeste er å tilbringe tid sammen med voksne hunder av denne rasen før du bestemmer deg, for å se hvordan du reagerer.

Generelt regnes de som en forholdsvis robust rase, men de kan være utsatt for hofteleddsdysplasi, enkelte øyesykdommer og av og til kreft senere i livet. Noen linjer kan også ha problemer som blæresteiner eller autoimmune sykdommer. Det er viktig å velge en oppdretter som gjennomfører anbefalte helsetester og fører gode helseregistre for å redusere risikoen.

De kan trives fint i leilighet hvis de får rikelig med daglig mosjon og mental stimulering, og læres opp til å ikke bjeffe for mye. En inngjerdet hage er nyttig for fri løping og lek, men kan ikke erstatte planlagte turer og målrettet trening. Den middels store størrelsen og lite røyting kan passe godt i byboliger, så lenge energinivået deres som brukshund blir tatt på alvor.

De er intelligente og lærer raskt, men har også en selvstendig side og kan teste grenser, spesielt i ungdomsperioden. Konsekvent og rettferdig trening med klare regler og varierte, motiverende oppgaver fungerer som regel bedre enn ensformige øvelser. En engasjert førstegangseier som er villig til å bruke tid på trening og tydelig struktur kan lykkes godt, men svært laidbacke eiere kan oppleve dem som krevende.

De ble historisk brukt som vakthunder og gårdsvoktere, så de fleste har en naturlig tendens til å varsle om alt som virker uvanlig. De bjeffer som regel for å advare og vurdere en situasjon, ikke for å vise uprovosert aggresjon. Tidlig sosialisering og trening på å reagere på en «stille»-kommando bidrar til å holde vokterinstinktet under kontroll og på et passende nivå.

De har godt av jevnlig problemløsende aktiviteter som nesearbeid, avansert lydighet, triks‑trening eller interaktive matsøk og hjerneleker. Siden de er avlet som allsidige gårds- og brukshunder, trives de med oppgaver som krever at de tenker og samarbeider med føreren sin. Uten nok mental stimulering kan de finne på egne «jobber», som å bjeffe, grave eller prøve å gjete familiemedlemmer.