## Kjappe fakta

- En kraftig, stor vokterrase fra Kanariøyene, opprinnelig avlet for å drive storfe og beskytte gårder  
- Dypt lojal og kjærlig mot egen familie, men naturlig mistenksom overfor fremmede og svært beskyttende  
- Krever erfarne, trygge eiere som liker å trene hund og sette tydelige regler  
- Kort, lettstelt pels, men et krevende lynne med stort behov for trening og sosialisering  
- Utmerker seg som eiendomsvokter, aktiv turkamerat og i enkelte bruksgrener og hundesporter når den er riktig trent  

## Utseende og pels

Presa canario er en stor, kraftig bygget molossertype med bred, muskuløs kropp og et solid, imponerende uttrykk. Ved første øyekast legger man merke til det massive hodet, den kraftige brystkassen og den grove benstammen, som gir hunden et tydelig arbeids­preg. Dette er ikke en lett eller finbygd rase. Voksne hanner er som regel tyngre og mer substansielle enn tisper, men begge kjønn skal virke atletiske, ikke bulkete eller overvektige.

Hodet er stort og kvadratisk, med bred skalle og ganske kort, bred snute. Stoppen er markert, og kjevene virker ekstremt sterke. Mange beskriver uttrykket hos en Presa canario som rolig og oppmerksom når den er avslappet, og svært intenst når den konsentrerer seg. Øynene er middels store og som oftest mørke, noe som bidrar til det alvorlige og vaktsomme uttrykket. Ørene er naturlig middels store og henger ned langs sidene av hodet. I noen land ser man fortsatt kuperte ører, men mange moderne eiere foretrekker naturlige ører.

Kroppen er litt lengre enn høy, med sterk rygg, velutviklet muskulatur og bredt, dypt bryst. Dette gir rasen utholdenhet og kraft til å flytte buskap og vokte eiendom. Halen er tykk ved roten og smalner mot tuppen, og skal minst rekke ned til haseleddet når hunden er avslappet.

Pelsen hos Presa canario er kort, glatt og ligger tett inntil kroppen. Den har grov tekstur for å beskytte huden og krever svært lite stell. Den har ikke like tett underull som mange nordlige raser, så røyting forekommer, men er som regel håndterbar. Fargene omfatter ulike nyanser av tigret, fra lyse tigerringer til svært mørk, samt fawn (gule) toner fra lys sand til dypere rød. Hvite tegninger kan forekomme på bryst, hals, tær og av og til snuteparti, men skal ikke dominere helhetsinntrykket.

Pelsstellet til en Presa canario er relativt enkelt, noe mange eiere setter pris på, spesielt med tanke på rasens størrelse. Noen praktiske tips:

- Børst en til to ganger i uken med en gummihanske eller en myk børste for å fjerne løs pels og holde huden sunn.  
- Tørk over pelsen med en fuktig klut etter tur hvis hunden har gått gjennom støv eller gjørme, siden den korte pelsen lett viser skitt.  
- Sjekk eventuelle hudfolder rundt hals og hode, særlig på tyngre hunder, for å sikre at de holdes rene og tørre.  
- Kontroller klørne jevnlig – tunge hunder legger mye vekt på potene. Hold klørne korte for å unngå ubehag og belastning på ledd.  

Bading trengs bare av og til, med mindre Presa canario har rullet seg i noe spesielt illeluktende. Når du bader, bruk en mild hundesjampo slik at huden ikke tørker ut. Regelmessig øresjekk og tannpuss fullfører det grunnleggende stellet. Alt i alt er pelspleien enkel, noe som gjør at eieren kan bruke mer tid og energi på trening og mosjon enn på pelsstell.

## Temperament og personlighet

Presa canario er først og fremst en vokterrase, med et gemytt formet gjennom århundrer som gårdsarbeidende hund på Kanariøyene. Hjemme er den ofte rolig, stødig og overraskende kjærlig mot egen familie. Mange eiere beskriver hunden som en stille skygge som følger dem fra rom til rom, alltid nær, alltid observerende. Dette er ikke en hyperaktiv innendørshund. Den sparer heller på kreftene og forholder seg avslappet til det virkelig er grunn til å handle.

Overfor familien er Presa canario som regel dypt lojal og knytter sterke bånd. Den kan være svært følsom for eierens sinnstilstand og stemmebruk. En godt oppdratt Presa søker ofte fysisk kontakt – lener seg mot bena dine, legger det tunge hodet i fanget ditt eller ligger stille ved føttene dine. Denne store, alvorlige vokteren kan være nesten komisk myk og varsom med mennesker den stoler på.

Sammen med barn kan rasen være kjærlig og beskyttende, men med viktige forutsetninger. På grunn av størrelse, styrke og vokterinstinkt passer Presa canario best i hjem med eldre, hundevante barn som forstår respekt og grenser. Små barn kan lett bli veltet i lek. Som med alle raser må barn og hund aldri være alene uten tilsyn, og foreldre bør aktivt lære barna hvordan de skal opptre rundt en så kraftig hund. En Presa som vokser opp med barn og blir godt sosialisert, kan bli en hengiven familie­beskytter, men dette er sjelden et typisk «første­gangs familiehund»-valg.

Overfor fremmede er Presa canario naturlig skeptisk. Rasebeskrivelsen vektlegger en selvsikker, balansert hund, men også en som er våken og mistenksom overfor inntrengere. Det betyr at Presa sjelden er en «alle er vennene mine»-type. Noen individer vil akseptere høflig oppmerksomhet fra gjester etter en nøye introduksjon, mens andre foretrekker å observere på avstand. Tidlig og kontinuerlig sosialisering er helt avgjørende. Uten dette kan en Presa canario bli overdrevent mistenksom eller til og med aggressiv, noe som er farlig med en så fysisk sterk hund.

Forholdet til andre hunder og dyr kan variere. Mange Presaer er ikke spesielt sosiale med ukjente hunder og kan vise samekjønnsaggresjon eller lite toleranse for pågående hunder. Hvis du vil ha mer enn én hund, anbefales nøye introduksjoner, gjerne hunder av motsatt kjønn, og en erfaren tilnærming. Katter og smådyr kan aksepteres hvis Presaen vokser opp sammen med dem, men jaktlyst kan være sterk, særlig i linjer med mye arbeidsinstinkt. God håndtering og trening er viktig hele hundens liv.

Vanlige gemytts­utfordringer inkluderer:

- Territorial atferd og bjeffing ved enhver bevegelse rundt eiendommen  
- Dominerende eller pågående atferd hvis regler ikke er tydelige og konsekvente  
- Vansker med å akseptere nye mennesker eller dyr i hjemmet hvis den ikke er tidlig sosialisert  

For riktig eier er Presa canario en usedvanlig lojal, modig og hengiven hund med en sterk følelse av ansvar for familien sin. For feil eier, uten tid eller erfaring, kan de samme egenskapene raskt bli et problem. Å forstå og respektere rasens vokter­natur er nøkkelen til et harmonisk liv med en Presa.

## Trening og mosjon

Trening av Presa canario krever en gjennomtenkt balanse mellom fasthet, tålmodighet og ekte respekt for hunden. Dette er intelligente og lærevillige hunder, men ikke blindt lydige. Mange eiere sammenligner dem med en selvstendig arbeids­partner heller enn en enkel «følger». Presaen tenker selv og kan stille spørsmål ved kommandoer som virker meningsløse. Det er en del av grunnen til at de historisk var effektive voktere, men kan overraske uerfarne eiere.

Positiv forsterkning fungerer godt, særlig kombinert med tydelig struktur. Godbiter, ros og lek kan alle motivere en Presa canario. Samtidig reagerer de sterkt på kroppsspråk og selvsikkerhet hos føreren. Harde korreksjoner eller fysisk avstraffelse er ikke bare urettferdig, men også mot sin hensikt – de kan ødelegge tilliten og utløse forsvarsreaksjoner. Rolige, konsekvente regler og tydelig lederskap er langt mer effektivt. Hunden må lære at du kontrollerer tilgangen til ressurser som mat, leker og frihet, og at høflig atferd alltid lønner seg.

Viktige trenings­prioriteringer:

- Tidlig sosialisering med mange ulike mennesker, miljøer, lyder og kontrollerte hundemøter  
- Sikkert innlærte grunnkommandoer som sitt, dekk, bli, innkalling, «la være» og gå pent  
- God bånd­oppførsel, siden en voksen Presa lett kan overmanne en uforberedt fører  
- Rolige hilseritualer og impulskontroll rundt besøkende og bud  

Formelle kurs med en instruktør som har erfaring med sterke vokterraser, kan være svært verdifulle. Se etter kurs som vektlegger kontroll, konsentrasjon og stabilitet under forstyrrelser heller enn «show-triks». Mange Presa canario liker mentale utfordringer som søksleker, lydighetsøvelser og problemløsnings­oppgaver. Slike aktiviteter hjelper til å kanalisere arbeids­driften på en konstruktiv måte.

Når det gjelder mosjon, trenger Presa canario et moderat til høyt aktivitetsnivå, men ikke uendelig løping slik som noen hyrdehunder. En typisk voksen Presa trives best med:

- Én til to skikkelige turer om dagen, ofte totalt 60–90 minutter  
- Regelmessig friløp i et sikkert inngjerdet område, der den kan trave, utforske og strekke ut  
- Ekstra mental stimulering gjennom treningsøkter, aktivitets­leker og nesearbeid  

Mange liker strukturerte aktiviteter som spor, lydighet, personbeskyttelse i ansvarlige hender, og til og med trekk eller vognkjøring. Slike aktiviteter må alltid balanseres med stabilt gemytt og god grunntrening. Det er viktig å unngå å oppmuntre til ukontrollert aggresjon eller overtenning.

Valper og unghunder skal ikke overbelastes på harde underlag, fordi leddene fortsatt utvikles. Korte, hyppige turer og rolig lek i trygge områder er bedre enn lange, tvungne løpeturer. Etter hvert som hunden modnes, kan kondisjon og styrke bygges gradvis opp.

En understimulert eller undermosjonert Presa canario kan bli destruktiv, bråkete eller vanskelig å håndtere. En hund som får tilstrekkelig fysisk og mental aktivitet, er som regel fornøyd med å ligge rolig hjemme. Eiere må være forberedt på å legge inn daglig tid og innsats i trening og mosjon. Dette er ikke en hund som trives alene i hagen uten noe å gjøre.

## Helse

Presa canario er på mange måter en relativt robust og hardfør rase, men som alle store hunder er den utsatt for visse helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere jobber for å redusere disse gjennom nøye utvalg og helsetesting. Fremtidige eiere bør snakke åpent om helse med oppdretter og be om å få se relevante testresultater.

Noen av de vanligere helseutfordringene hos Presa canario:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, der leddet ikke passer helt riktig. Over tid kan dette gi smerter, artrose og redusert bevegelighet. Store, tunge hunder er særlig utsatt.  
- Korsbåndsskader i kneet, som kan oppstå hvis hunden vrir seg brått i lek eller lander uheldig etter hopp. God vektkontroll og å unngå mye hopping i ung alder kan hjelpe.  
- Slitasjegikt (artrose), spesielt hos eldre hunder, delvis på grunn av størrelse og vekt.  
- Magedreining (Gastric dilatation volvulus, GDV), ofte kalt «bloat», en livstruende akutt tilstand der magesekken vrir seg. Dypbrystede raser som Presa canario har økt risiko.  
- Enkelte hjertesykdommer forekommer i den bredere molossergruppen. Seriøse oppdrettere følger med på eventuelle urovekkende tendenser i linjene.  
- Øyeproblemer, inkludert entropion og ektropion hos noen individer, der øyelokket ruller inn eller ut og irriterer øyet.  

Anbefalte helsetester kan omfatte:

- Hofte- og albuevurdering gjennom anerkjente røntgesystemer  
- Hjerteundersøkelse hos hjertespesialist (veterinærkardiolog), særlig på avlsdyr  
- Øyeundersøkelse ved mistanke om øyelokks- eller øyeavvik  

Forventet levealder for Presa canario er ofte rundt 9–11 år, med noen individer som lever lenger ved god oppfølging. Som stor rase eldes den raskere enn små hunder, og leddhelse er spesielt viktig i eldre år. Å holde hunden slank, gi fôr av god kvalitet og unngå unødig belastning på ledd kan gi vesentlig bedre komfort med alderen.

Eiere kan støtte hundens helse ved å:

- Gi et balansert, alders­tilpasset fôr, og unngå overfôring i vekstperioden  
- Dele dagsrasjonen i to–tre måltider for å redusere risikoen for magedreining, og unngå tung mosjon rett før og etter fôring  
- Holde en jevn, sunn kroppsvekt i stedet for å la hunden bli overvektig  
- Ha regelmessige veterinærkontroller for å fange opp problemer tidlig, særlig med hjerte og ledd  
- Investere i gode leddtilskudd hvis veterinæren anbefaler det, spesielt hos eldre hunder  

Forsikring anbefales sterkt for en rase av denne størrelsen og styrken. Ortopediske operasjoner, akutte mageproblemer og andre alvorlige tilstander kan raskt bli kostbare. En god oppdretter vil informere om helsesituasjonen i sine linjer og være tilgjengelig for råd gjennom hele hundens liv.

Med ansvarlig avl, forebyggende stell og et tilpasset livsløp lever mange Presa canario et aktivt og komfortabelt liv som beskyttende familiehunder godt opp i seniorårene.

## Historie og opprinnelse

Presa canario, ofte kalt Perro de Presa Canario eller Canary Mastiff, har dype røtter på Kanariøyene, særlig på Tenerife og Gran Canaria. Rasen utviklet seg som en allsidig gårds- og eiendomshund, brukt til å vokte eiendom, arbeide med storfe og håndtere vill- eller løshunder som truet buskapen. Kombinasjonen av styrke, mot og evne til å ta egne avgjørelser var avgjørende i denne rollen.

Historiske kilder fra øyene beskriver sterke, gripende hunder brukt av bønder og slaktere. Disse hundene skulle kontrollere store og til tider aggressive storfe, beskytte åkrer og hjem mot tyver, og holde ville eller løse hunder unna flokker. De var ikke pyntehunder, men seriøse arbeidsdyr som familier var avhengige av for trygghet og levebrød.

Med tiden ble de lokale hundene påvirket av ulike molosser- og mastiff-typer som europeiske handelsmenn og nybyggere tok med seg, inkludert engelske mastiffer og andre store voktere. Resultatet ble en kraftig, men smidig hund som kunne fungere både som buskapshund og eiendomsvokter i et til dels hardt miljø.

På 1900-tallet ble den tradisjonelle rollen til mange gårdshunder i Europa og nærliggende områder mindre viktig etter hvert som landbruket moderniserte seg. Bestanden av Presa canario gikk sterkt tilbake, og på et tidspunkt var rasen truet av å forsvinne. På 1970- og 1980-tallet startet dedikerte oppdrettere på Kanariøyene et arbeid for å gjenreise og standardisere rasen. De samlet de sist gjenlevende hundene som passet til den tradisjonelle typen, valgte for stabilt gemytt og arbeidsdyktighet, og bygget opp et mer formelt avlsprogram.

Disse innsatsene førte etter hvert til nasjonal anerkjennelse i Spania og senere godkjenning av internasjonale kennelklubber. Rasestandarden beskriver en rolig, men årvåken vokterhund, balansert i temperament og sterkt knyttet til hjemterritorium og familie.

I dag er Presa canario fortsatt høyt verdsatt på Kanariøyene og i mange andre land som vokter av hjem, gårder og landlige eiendommer. I noen områder deltar de også i hundesporter som passer deres egenskaper, som lydighet, spor og enkelte beskyttelsesgrener når de håndteres ansvarlig. Vanligst er de som hengivne familie­voktere for erfarne eiere som setter pris på rolig styrke og lojalitet.

På grunn av sin beskyttende natur og fysiske kraft blir Presa canario noen ganger misbrukt eller misforstått, noe som kan føre til lovreguleringer eller særskilte krav i enkelte områder. Ansvarlige oppdrettere og eiere jobber aktivt for å fremme rasens egentlige karakter, med fokus på stabilitet, gode nerver og riktig sosialisering. Den moderne Presa canario er fortsatt et bindeledd til fortidens gårdshunder, med et rustikt, funksjonelt utseende kombinert med den rolige årvåkenheten til en tradisjonell vokter.

## Å leve med rasen

Å leve med en Presa canario er et alvorlig, langsiktig ansvar – både tidsmessig og når det gjelder forpliktelser. Dette er ikke et tilfeldig valg eller et impulskjøp. Før du bringer en slik hund inn i hjemmet, er det lurt å se for seg hverdagen de neste ti årene og spørre om denne kraftige vokteren virkelig passer inn.

Det første mange nye eiere merker, er hvor tett en Presa gjerne holder seg til sine mennesker. Den er sjelden interessert i å vandre rundt for å hilse på fremmede i parken. I stedet retter den oppmerksomheten mot egen familie. Dette kan være svært givende hvis du ønsker et nært forhold til hunden din, men betyr også at den ikke trives med å bli overlatt til seg selv i timevis dag etter dag. En Presa canario som tilbringer mesteparten av tiden isolert i en hage eller kennel, kan bli frustrert, bråkete og potensielt aggressiv.

Innendørs er en godt mosjonert Presa som regel rolig. Den liker å ha en tydelig hvileplass, for eksempel en stor, komfortabel seng eller et bur plassert slik at den kan se familien. Burtrening fra valpestadiet anbefales sterkt, ikke som straff, men som et trygt sted for hvile og kontroll. På grunn av størrelsen trenger den god gulvplass for å kunne bevege seg uten stadig å støte borti møbler eller mennesker.

Når det gjelder bolig, er en sikkert inngjerdet hage eller gårdsplass svært nyttig. Gjerdene må være solide og høye nok til å hindre rømning og forhindre at andre dyr eller mennesker lett kan nå inn. Enkle nettinggjerder eller lave gjerder er ikke tilstrekkelige for en så sterk og målrettet rase. Tette porter med ordentlige låser og klare regler for hvem som får gå inn på eiendommen, er viktig. Mange eiere bruker også grindløsninger innendørs for å styre bevegelse mellom rom ved behov.

Årlige kostnader for en Presa canario er høyere enn for små raser. Bare mat kan være en betydelig utgift, da en stor, muskuløs hund trenger mye fôr av god kvalitet. I tillegg kommer:

- Rutinemessig veterinærstell, vaksiner, ormekur og behandling mot parasitter  
- Forsikring, som sterkt anbefales på grunn av potensielle kostnader ved akutte operasjoner eller ortopedisk behandling  
- Kurs, og eventuelt privattimer hos trener, særlig i unghundtiden  
- Solid utstyr som sterke halsbånd, robuste bånd, sikre seler og holdbare leker som tåler kraftig bitt  

Billig eller skjørt utstyr er en dårlig investering for denne rasen. Et godt tilpasset, solid flatt halsbånd, en trygg sele (front- eller ryggfeste) og et sterkt bånd er basisutstyr. Noen eiere bruker også langline for kontrollert frihet på åpne områder. Til mental stimulering er det lurt å investere i ekstra kraftige tyggeleker, aktivitetsleker og gode godbiter til trening.

Det sosiale livet med en Presa canario vil ofte være annerledes enn med en mer lettvint rase. Du må kanskje være mer selektiv med hvor du tar med hunden, styre unna fulle hundeparker og nøye planlegge introduksjoner til nye hunder og mennesker. Ansvarlig håndtering i det offentlige rom – inkludert å følge lokale regler for båndtvang og eventuell munnkurv – beskytter både hunden din og andre.

Nye eiere bør være forberedt på:

- Kontinuerlig lydighetstrening i hverdagen, ikke bare et par valpekurs  
- Grundig sosialisering, spesielt de to første leveårene  
- En beskyttende hund som reagerer på uvanlige lyder og bevegelser, særlig om natten og rundt hjemmet  
- Et langvarig følelsesmessig bånd, siden rasen gjerne knytter seg svært sterkt til sine mennesker  

Til gjengjeld får de som møter rasens behov ofte en dypt hengiven følgesvenn som vokter hjem og familie med stille intensitet. Presa canario passer ikke for alle, men for erfarne hundeeiere som ønsker en seriøs vokter og er villige til å investere i trening, struktur og ansvarlig håndtering, kan det å leve med denne rasen være en helt unik og svært givende opplevelse.

Presa canario

The United Kingdom Kennel Club

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Presa canario er en stor og kraftig vakthund fra Kanariøyene, med en robust kroppsbygning og kort, lettstelt pels. Den er rolig og kjærlig med familien, men reservert overfor fremmede, og trenger erfaren fører, tidlig sosialisering, tydelig trening og jevnlig mosjon.

## Kjappe fakta

- Nederlandsk rase utviklet ved å krysse en Schäferhund med en europeisk ulv, noe som ga en svært naturlig, ulvelignende følgesvenn.  
- Ekstremt sensitiv og reservert overfor fremmede, men dypt lojal og knyttet til “sine” mennesker.  
- Ikke en hund for førstegangseiere og generelt lite egnet til hektisk byliv eller små leiligheter.  
- Trenger mye sikkert uteareal, mental stimulering og tålmodig, positiv trening for å trives.  
- Passer best til erfarne eiere som verdsetter selvstendige, primitive hundetyper og kan forplikte seg til grundig sosialisering.

## Utseende og pels

Saarloos wolfhond er en iøynefallende, atletisk hund som umiddelbart fanger blikket med sitt tydelig ulvelignende uttrykk og sin naturlige eleganse. Ved første øyekast ser du et harmonisk, lettbygd dyr, aldri tungt eller overdrevent. Kroppen er litt lengre enn den er høy, med en rett, sterk rygg og et dypt, men ikke for bredt bryst. Alt ved Saarloos wolfhond signaliserer utholdenhet, smidighet og evne til å bevege seg over lange avstander uten å bli sliten.

Hanner er som regel tydelig større og kraftigere enn tisper. Høyde og vekt kan variere, men du kan forvente en høy, middels stor til stor hund. Tisper virker ofte litt mer elegante og feminine i hode og kropp. Hodet er kileformet, med lett hvelvet skalle, svakt markert stopp og relativt lang snute. Øynene er mandelformede, svakt skråstilte og ofte gule eller ravfargede, noe som i stor grad forsterker det ulvelignende uttrykket. Ørene er middels store, trekantede og båret stående, høyt ansatt, men ikke for store.

Pelsen hos Saarloos wolfhond er dobbelt og værbestandig. Toppelsen er rett, tettliggende og ganske stri å ta på. Under ligger en tett, myk underull som tilpasser seg klimaet. Om vinteren blir underullen svært fyldig for å beskytte mot kulde og fuktighet, mens den om sommeren blir tynnere og mer sparsom. Rundt halsen, skuldrene og bak på lårene ser man ofte mer pels, som danner en svak krage og “bukser”.

Vanlige farger er:

- Ulvegrå  
- Brunskygget sobel  
- Krem eller lyse, utvaskede varianter av disse fargene  

Hvite tegninger kan forekomme, men skal ikke dominere. Fargen er ofte sjattert, med mørkere hår over lysere, noe som gir et naturlig, vilt preg likt ulvens. Nesespeilet er sterkt pigmentert og tilpasset pelstypen, vanligvis svart eller brunt.

Pelsstellet er relativt enkelt, men krever rutiner. Saarloos wolfhond røyter kraftig i røyteperioder, ofte to ganger i året. I disse periodene hjelper daglig børsting med karde eller stålbørste til å fjerne løs underull og begrense hår i huset. Utenom røyteperiodene holder det som regel med en grundig børsting én til to ganger i uken. Bading bør være sjeldent og kun ved behov, siden hyppig sjamponering kan fjerne de naturlige oljene som gjør pelsen vannavstøtende og beskytter huden. De fleste eiere opplever at en grundig skylling i rent vann etter en gjørmete tur som oftest er tilstrekkelig.

Regelmessig sjekk av ører, tenner og klør er viktig. De stående ørene gir god lufting, men trenger likevel jevnlig inspeksjon og skånsom rengjøring. Klørne bør holdes på en fornuftig lengde for å sikre god bevegelse, særlig hvis hunden ikke sliter dem naturlig på grovt underlag. Totalt sett er vedlikeholdsnivået moderat til høyt for en stor hund, men du må være forberedt på perioder med svært kraftig røyting.

## Temperament og personlighet

Å leve med en Saarloos wolfhond er ganske annerledes enn å leve med mange typiske selskapshunder. Dette er en sensitiv, intelligent og selvstendig hund som fortsatt bærer tydelige trekk fra sin ulvearv. Den typiske Saarloos wolfhond er reservert, oppmerksom og forsiktig med fremmede, men ikke naturlig aggressiv. I stedet for å konfrontere det den opplever som truende, vil mange heller holde avstand eller trekke seg unna. Denne tendensen til å unngå konflikt er en viktig del av rasens karakter og må forstås og respekteres.

Overfor egen familie er Saarloos wolfhond ofte dypt knyttet, mild og til tider overraskende kjærlig på sin stille måte. De kan følge eieren fra rom til rom, ligge ved føttene eller hvile der de har oversikt. Mange er svært følsomme for menneskelige følelser og reagerer sterkt på spenning, høye stemmer eller kaotiske omgivelser. De trives best i rolige, forutsigbare hjem med klare rutiner.

Sammen med barn kan en veloppdrettet, godt sosialisert Saarloos wolfhond være snill og tolerant, men det er ikke en røff, uendelig tålmodig “barnepikehund”. De passer oftest bedre sammen med eldre, respektfulle barn som forstår hvordan man oppfører seg rolig og hensynsfullt rundt dyr. Vill lek, mye støy eller brå klemmer kan lett bli for mye for dem. Nøye tilsyn er viktig, og barn må lære å la hunden få gå unna og få fred når den trekker seg.

Overfor andre hunder fungerer rasen ofte godt, særlig hvis den er vant til dem fra ung alder. Saarloos wolfhond kan sette pris på selskap av artsfrender og andre stabile, høflige hunder. De kommuniserer gjerne subtilt, med kroppsspråk og unnvikelser heller enn åpen konflikt. Likevel kan det oppstå konflikter, særlig med pågående eller svært dominerende hunder som ikke “leser” signalene deres. Gradvis og gjennomtenkt introduksjon er viktig. Overfor mindre dyr, som katter eller kaniner, kan jaktinstinktet være en utfordring. Noen individer kan leve fredelig med katter de vokser opp sammen med, mens andre alltid vil se små dyr som noe som skal jages. Potensielle eiere bør tenke seg nøye om hvis de har frittgående smådyr.

Typiske utfordringer er:

- Skyhet eller sterk reserverthet overfor ukjente mennesker og miljøer  
- Tendens til å flykte eller unngå heller enn å konfrontere når de blir redde  
- Sterk selvstendighet, som lett kan oppfattes som stahet i trening  
- Stor følsomhet for straff, harde stemmer og urolige hjem  

En Saarloos wolfhond er ikke et ideelt valg for den som ønsker en svært sosial, utadvendt hund som elsker alle fremmede. Den passer heller ikke i hjem der man forventer umiddelbar lydighet eller konstant kosing. For mennesker som derimot setter pris på en ettertenksom, observant og nesten “vill” sjel som følgesvenn, kan Saarloos wolfhond være svært givende. De trenger tillit, tid og trygghet, og i bytte gir de dype og varige bånd.

## Trening og mosjon

Trening av en Saarloos wolfhond krever tålmodighet, konsekvens og en spesiell innstilling. Dette er ikke en hund som blindt følger kommandoer for å gjøre eieren til lags. Den tenker selv og vil ofte “vurdere” hvorfor den skal gjøre noe før den responderer. Den er svært lærenem, men motivasjonen må håndteres med omtanke.

Positiv forsterkning er helt avgjørende. Godbiter, rolig ros og mulighet til å bevege seg eller utforske er sterke belønninger for denne rasen. Korte, varierte økter fungerer langt bedre enn lange, gjentagende øvelser. Mange eiere opplever at strenge, tradisjonelle lydighetsmetoder som bygger på fysiske korreksjoner eller hevede stemmer raskt undergraver tilliten. Saarloos wolfhond er svært følsom for spenning og urettferdig behandling. Når tilliten først er skadet, kan det være vanskelig å få den fullt tilbake.

En god treningsstrategi innebærer:

- Tidlig, gjennomtenkt sosialisering til mennesker, steder, underlag og lyder  
- Belønningsbasert trening med godbiter, leker eller tilgang til spennende miljøer  
- Tydelige, enkle signaler og forutsigbare rutiner  
- God tid til å observere og bearbeide nye inntrykk i stedet for å bli presset  

Sosialisering må gjøres spesielt varsomt. For en Saarloos wolfhond-valp er kvalitet viktigere enn kvantitet. Å overvelde en ung hund med folkemengder eller å tvinge den til kontakt med mange fremmede kan slå tilbake og øke usikkerheten. La heller valpen observere på trygg avstand og selv velge å nærme seg når den føler seg sikker. Rolige, hundevante besøkende som ignorerer valpen til den selv vil hilse, er ofte svært nyttige.

Mosjonsbehovet er betydelig. Rasen er avlet for utholdenhet snarere enn fart. Daglige lange turer og mulighet til å trave jevnt ved siden av deg bidrar til å holde hunden balansert og rolig. En voksen, godt trent Saarloos wolfhond vil vanligvis sette pris på:

- En eller to lengre turer eller fjellturer hver dag  
- Tid til å utforske naturen i langline eller i et sikkert inngjerdet område  
- Nesearbeid, spor eller søk etter gjemte gjenstander  
- Aktiviteter som stimulerer nysgjerrighet, som problemløysingsleker eller duftbaner  

Selv om de er energiske, er de som regel ikke hyperaktive inne dersom de får nok fysisk og mental stimulering. De er ofte rolige og tilfredse med å hvile etter dagens aktiviteter. Uten tilstrekkelige utfordringer kan de derimot bli rastløse, engstelige eller destruktive. Sikkert gjerde er helt nødvendig, da mange Saarloos wolfhond er flinke til å finne svakheter, presse seg gjennom hull eller klatre hvis de føler for å stikke av.

Noen individer trives med strukturerte aktiviteter som mantrailing, sporarbeid eller canicross. Tradisjonell konkurranselydighet eller beskyttelsesarbeid passer som regel dårligere på grunn av deres selvstendighet og myke natur. De responderer langt bedre på samarbeidsorienterte aktiviteter som lar dem bruke sanser og naturlige egenskaper, framfor øvelser som krever intens førerfokus og høyt press.

Oppsummert handler trening av Saarloos wolfhond om å bygge et respektfullt partnerskap. Ser du på hunden som en lagkamerat snarere enn en underordnet, og sørger for nok fysisk aktivitet og mental stimulering, vil du oppdage en usedvanlig intelligent og mottakelig følgesvenn.

## Helse

Saarloos wolfhond er generelt en robust og hardfør rase, men som alle hunder har den enkelte helseutfordringer som ansvarlige eiere og oppdrettere må ta på alvor. Fordi rasen ble grunnlagt på et begrenset antall hunder, inkludert én ulv og noen få Schäferhunder, er arbeid med genetisk variasjon et viktig og pågående tema i avlen.

Ortopediske problemer er blant de viktigste bekymringene. Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi forekommer, hvor leddene utvikles feil og kan gi smerte, halthet og leddgikt over tid. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyr for hofter og albuer etter offisielle ordninger og avler kun på hunder med tilfredsstillende resultater. Valpekjøpere bør alltid be om å få se disse resultatene for begge foreldredyr og ikke nøye seg med muntlige forsikringer.

Øyehelse er et annet område å følge med på. Arvelige øyelidelser, inkludert katarakt eller netthinneproblemer, kan forekomme i enkelte linjer. Regelmessige øyelysninger hos autorisert øyelyser anbefales på det sterkeste for avlsdyr. Noen klubber og nasjonale raseorganisasjoner fører helseregistre med oversikt over testede hunder og resultater, noe som hjelper oppdrettere å ta informerte valg.

Degenerativ myelopati, en progressiv nevrologisk sykdom som angriper ryggmargen, er påvist i beslektede raser som Schäferhund og overvåkes også hos Saarloos wolfhond. Det finnes DNA-tester som identifiserer bærere. Ansvarlige avlsprogrammer bruker disse testene for å unngå å produsere syke valper samtidig som de forsøker å bevare mest mulig genetisk bredde.

Typiske helsetester som anbefales for Saarloos wolfhond er:

- Hofteleddsdysplasi (HD)  
- Albueleddsdysplasi (AD)  
- Øyelysing hos sertifisert øyelyser  
- DNA-tester for kjente arvelige lidelser der det finnes  

Forventet levetid ligger ofte rundt 10–13 år, og enkelte blir eldre. Som en relativt naturlig og atletisk rase holder mange seg aktive langt opp i seniorårene dersom de holdes slanke og får tilpasset mosjon.

Forebyggende helsepleie spiller en stor rolle for trivselen. Et balansert fôr, regelmessige helsesjekker hos veterinær og parasittkontroll bidrar til god langtidshelse. Fordi Saarloos wolfhond kan være sensitiv og lett stresset, er det en fordel å velge veterinær som forstår den forsiktige naturen. Tvangshåndtering, støyende venterom og hastige undersøkelser kan øke angsten, så rolige, stressreduserende metoder er ideelt.

Eiere bør være observante på subtile tegn på ubehag, som motvilje mot å hoppe, stivhet etter hvile, endret bevegelsesmønster eller mindre lyst til aktivitet. Dette kan være tidlige tegn på leddproblemer eller annen sykdom. Regelmessig kontroll av kroppsvekt er viktig, da overvekt gir unødvendig belastning på ledd og reduserer livskvaliteten.

Ansvarlig avl er avgjørende for denne sjeldne rasen. Engasjerte oppdrettere samarbeider ofte tett med raseklubber og helsekomiteer for å planlegge kombinasjoner som balanserer temperament, eksteriør og helse. Når du ser etter valp, bør du velge oppdrettere som åpent diskuterer helse, viser dokumentasjon på tester og forklarer hvordan de velger avlsdyr. Dette bidrar til å sikre rasens langsiktige helse og bærekraft.

## Historie og opprinnelse

Saarloos wolfhond ble skapt i Nederland i første halvdel av 1900-tallet av Leendert Saarloos, en nederlandsk hundeoppdretter med en dyp fascinasjon for ulver og brukshunder. Saarloos mente at moderne hunder, spesielt Schäferhunder, hadde mistet noe av den naturlige styrken og robustheten han satte pris på. Han ønsket å “fornye” dem ved å tilføre gjennomtenkt ulveblod.

I 1932 krysset han en hann-Schäferhund, kjent for trenbarhet og arbeidsvilje, med en europeisk ulvetispe fra en dyrehage. Ut fra dette grunnlaget valgte han ut avkom som viste de egenskaper og den helsen han ønsket, og fortsatte avlsarbeidet over mange generasjoner. Målet var ikke bare å lage en ulvehybrid, men å utvikle en stabil rase som kombinerte ulvens naturlige instinkter, gode helse og utholdenhet med den tamme hundens pålitelighet.

Innledningsvis ble disse hundene prøvd som førerhunder for blinde. De viste lovende intelligens og utholdenhet, men deres forsiktige, selvstendige natur og naturlige tendens til å unngå travle, urbane miljøer gjorde dem mindre egnet til det krevende arbeidet. De ble også testet i politi- og militærtjeneste, men igjen begrenset deres motvilje mot direkte konfrontasjon og følsomhet for press nytteverdien i slike roller.

Med tiden ble det tydelig at Saarloos wolfhond hadde en helt egen karakter som ikke alltid passet i tradisjonelle bruksroller. I stedet fant de sin plass som følgesvenner for erfarne eiere som verdsatte en mer primitiv hundetype. Rasen fikk offisiell anerkjennelse i Nederland og ble senere oppkalt etter sin skaper som en hyllest til hans livsverk.

Fédération Cynologique Internationale (FCI) anerkjente Saarloos wolfhond som egen rase og plasserte den i gruppe 1, sammen med gjeter- og brukshunder, selv om Saarloos wolfhond i dag sjelden brukes som gjeterhund. I hjemlandet og flere andre europeiske land ble det dannet raseklubber for å ivareta både de fysiske og mentale egenskapene og sikre ansvarlig avl.

Moderne Saarloos wolfhond er fortsatt sjelden utenfor det kontinentale Europa, selv om interessen sakte har økt i andre regioner. De holdes hovedsakelig som familie- og turhunder av erfarne eiere som kan dekke deres spesielle behov. Noen deltar i aktiviteter som spor, søksleker eller enkle friluftssporter som fremhever utholdenhet og skarpe sanser. Deres rolle er likevel først og fremst som naturlige følgesvenner, ikke som spesialiserte brukshunder.

Gjennom utviklingen har oppdrettere og klubber lagt stor vekt på å bevare rasens naturlige utseende, atletiske bygning og reserverte, men ikke-aggressive temperament. Målrettet seleksjon og kontrollert avl har ført Saarloos wolfhond langt forbi de tidlige eksperimentelle kryssingene og gjort den til en etablert og tydelig definert rase, med rasestandard og en engasjert gruppe entusiaster.

## Å leve med rasen

Å dele livet med en Saarloos wolfhond er en langsiktig forpliktelse som påvirker nesten alle sider av hverdagen. Dette er ikke en hund som uten videre tilpasser seg alle miljøer eller livsstiler. Før du tar en slik hund inn i hjemmet, er det viktig å være ærlig om tid, plass og erfaring.

Det ideelle hjemmet for en Saarloos wolfhond er rolig og stabilt, med rikelig tilgang til sikkert uteareal. En stor, godt inngjerdet hage er en stor fordel. Gjerdet må være solid og høyt nok til å hindre hopping og klatring, og godt sikret nederst slik at graving under blir vanskelig. Mange Saarloos wolfhond er nysgjerrige oppdagere, og uten skikkelig sikring kan de finne på å dra på egne eventyr.

Byliv er krevende for denne rasen. Konstant støy, folkemengder og tett trafikk kan være svært stressende, spesielt for naturlig forsiktige individer. Et landlig eller halvlandlig miljø, eller i det minste en stille forstad med god tilgang til natur, passer dem langt bedre. Daglig tilgang til jorder, skog eller rolige turstier gjør det lettere for dem å slappe av og oppføre seg naturlig.

Tidsbruk er en annen nøkkelfaktor. En Saarloos wolfhond trenger:

- Flere daglige turer, ofte til sammen flere timer med bevegelse og utforskning  
- Jevnlig mental stimulering, som nesearbeid, treningsleker og problemløsningsleker  
- Tålmodig sosialisering, spesielt de to første leveårene  

De passer dårlig i hjem der alle er borte lange dager og hunden blir overlatt til seg selv i mange timer. Selv om de kan trenes til å være alene moderate perioder, er de sterkt knyttet til familien og kan bli stresset, ulykkelige eller destruktive hvis de jevnlig får for lite selskap og aktivitet.

Økonomisk må man være forberedt på de vanlige kostnadene ved en stor hund: kvalitetsfôr, rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner, parasittmidler og forsikring der det er tilgjengelig. Fordi helsetesting og ansvarlig avl er så viktig i denne sjeldne rasen, vil valper fra seriøse oppdrettere ofte koste mer enn valper fra mer vanlige raser. I tillegg kan det komme ekstrautgifter til solide gjerder, god kvalitet på utstyr og eventuelt samarbeid med trener som har erfaring med primitive raser eller ulvehundtyper.

Nyttig utstyr omfatter gjerne:

- En solid, rømningssikker sele og sikker halsbånd  
- Langline for trygg utforskning i åpne områder  
- Slitesterke bånd, eventuelt dobbelt bånd for ekstra kontroll  
- Stødig, komfortabel liggeplass i et rolig, skjermet område  
- Berikelsesleker som fôrpuslespill, slow feeders og luktsøk  

Burtrening kan være nyttig, men må innføres gradvis og skånsomt slik at hunden opplever buret som et trygt hi, ikke som straff. Mange Saarloos wolfhond setter pris på å ha et rolig hjørne eller et eget rom å trekke seg tilbake til når det blir mye aktivitet i huset.

Sosiale forventninger er også viktig. Besøkende må forstå at hunden kanskje ikke ønsker å bli klappet eller oppsøkt med en gang. Noen Saarloos wolfhond vil forbli reserverte overfor gjester hele livet. Dette er normalt for rasen og bør respekteres i stedet for å “trenes bort”. Å lære venner og familie å ignorere hunden til den selv velger å nærme seg, gir som regel mer avslappede møter.

Å leve med en Saarloos wolfhond er ikke alltid enkelt, men det kan være dypt meningsfullt. Du deler hjemmet med et tenkende, følende dyr som ofte reagerer på omverdenen på en svært naturlig måte. Er du tålmodig, respektfull og villig til å forstå deres særegne behov, kan Saarloos wolfhond bli en lojal, observant og stille hengiven følgesvenn som bringer et snev av villmark inn i hverdagen.

Saarloos wolfhond

Saarloos Wolfhond Club Nederland

The Kennel Club (UK)

Saarloos wolfhond er en nederlandsk, ulvelignende rase skapt ved å krysse schäferhund og europeisk ulv. Den er sensitiv, forsiktig med fremmede og dypt lojal, og trenger god plass, et rolig hjem, nøye sosialisering, positiv trening og rikelig med mosjon, og passer derfor bare for erfarne hundeeiere.

Presa canario vs Saarloos wolfhond

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser