## Kjappe fakta

- Liten selskapshund med stor, livlig personlighet, ofte kalt «Little Lion Dog»
- Den karakteristiske løveklippen framhever den stolte holdningen og lekre, lekne elegansen  
- Som regel vennlig mot barn og andre dyr når den er godt sosialisert  
- Røyter lite til moderat, men pelsen trenger jevnlig stell for å holde seg flokefri  
- Tilpasningsdyktig til både byleiligheter og hus på landet, så lenge den får være nær menneskene sine  

## Utseende og pels

Löwchen er en liten, velbalansert selskapshund som kjennes overraskende solid ut i armene. Den er ikke et skjørt pynteobjekt, men en kompakt, robust liten hund som er bygget for å nyte livet ved siden av deg. De fleste voksne er rundt 25–33 centimeter høye ved skulderen og veier som regel mellom 4 og 8 kilo. Kroppen skal virke litt lenger enn høy, med god benstamme, rett rygglinje og en stolt reisning som kler kallenavnet som liten løve.

Hodet er kort og ganske bredt, med flat skalle og en snute som verken er spiss eller tung. Mørke, runde øyne gir Löwchen et søtt, intelligent uttrykk som mange eiere faller pladask for. Ørene er hengende, satt ganske lavt og ligger tett inntil kinnene med godt hårlag. Halen bæres høyt med en fjæraktig pels dusk som buer elegant over ryggen når hunden er oppmerksom eller i bevegelse.

Pelsen er et av de mest særpregede trekkene ved Löwchen. Den er lang, bølget og myk i strukturen, uten å være ullen eller sterkt krøllet. Den flytende pelsen bidrar til rasens elegante silhuett, særlig når den er klippet i den tradisjonelle løveklippen. I denne klippen barberes bakparten fra like bak siste ribbein og ned til hasen, mens det beholdes «mansjetter» av pels nederst på bena og en full dusk på halen. Forparten av kroppen, inkludert hals og bryst, beholdes i full pels, noe som gir inntrykk av en løvemanke.

Löwchen-pelser finnes i et bredt spekter av farger og kombinasjoner. Du kan se ensfarget svart, hvit, krem, sjokolade eller ulike nyanser av gull og sitron, samt flerfargede hunder, flekkmønstre og forskjellige tegninger. Rasestandardene aksepterer som regel alle farger og blandinger, noe som gir både oppdrettere og eiere mye variasjon uten å påvirke hundens temperament eller helse.

Selv om Löwchen røyter lite sammenlignet med mange andre raser, krever pelsen jevnlig stell. Uten oppfølging kan den myke, bølgede pelsen lett få floker og tover, spesielt bak ørene, under albuene og rundt bakbena. De fleste eiere opplever at en grundig gjennom børsting minst tre til fire ganger i uken er nødvendig, og mange foretrekker daglig børsting på hunder i full pels. En god rutine inkluderer:

- En kost med stålstifter (pin brush) eller en slicker-børste for å gå gjennom hele pelslengden  
- En metallkam for å sjekke skjulte floker og løsne små knuter  
- Skånsom flokeløsende spray hvis pelsen er tørr eller lett tover seg  

Hvis du vil holde din Löwchen i tradisjonell løveklipp, vil du også trenge jevnlig klipping hver fjerde til åttende uke, avhengig av hvor fort pelsen vokser og hvor nøyaktig du ønsker silhuetten. Mange familieeiere velger en mindre dramatisk «pet trim» som holder kroppen noe kortere for enklere stell, men likevel bevarer rasens karakteristiske uttrykk. Regelmessig bading hver tredje til sjette uke bidrar til å holde pelsen myk og ren, men unngå for hyppig bading med sterke sjampoer, da dette kan tørke ut huden.

Kloklipp, ørerens og tannstell er like viktig som pelsarbeidet. Löwchen kan ha lett for å få tannstein, så å venne hunden til tannpuss allerede som valp vil lønne seg på sikt. Med jevne rutiner for pels- og kroppsstell bevarer Löwchen et slående ytre og god komfort, og stellestundene kan bli en rolig, hyggelig tid som styrker båndet mellom hund og eier.

## Temperament og personlighet

Löwchen er først og fremst en selskapshund. Denne rasen har i århundrer vært avlet for å leve tett på mennesker, og det merkes på den kjærlige og menneskeorienterte naturen. De trives med nærhet og vil gjerne være der familien er – enten det betyr å følge deg fra rom til rom, slappe av ved siden av deg i sofaen eller bli med på familieutflukter. En Löwchen er som regel ikke en hund som trives med å bli etterlatt alene i lange strekk hver eneste dag.

Personlighetsmessig er Löwchen livlig, utadvendt og leken, ofte med et snev av klovnete sjarm. Mange eiere beskriver dem som «glade, små skygger» som liker å underholde menneskene sine. De er som regel ganske årvåkne og varsler gjerne med bjeff når noen kommer eller når de hører uvante lyder, men er vanligvis ikke aggressive. En godt sosialisert Löwchen vil heller møte gjester med nysgjerrighet og vennlighet, når den først er trygg på at alt er i orden.

Sammen med barn kan Löwchen være herlige følgesvenner. Den solide, lille kroppen og det som oftest milde gemyttet gjør at rasen passer godt i familier, særlig med skolebarn som har lært å behandle små hunder med respekt. Som med alle raser er tilsyn viktig rundt helt små barn for å unngå utilsiktede dytt eller hardhendt lek. Å lære barna å klappe rolig, ikke løfte hunden uten skikkelig støtte, og å la hunden være i fred når den spiser eller sover, legger grunnlaget for et godt forhold.

Löwchens vennlige natur strekker seg ofte også til andre dyr. Mange lever fredelig sammen med andre hunder og kan også gå godt sammen med katter, særlig hvis de introduseres gradvis og positivt. Lekestilen er vanligvis spretten og entusiastisk, men ikke like røff som hos enkelte mer bråkete raser. Tidlig sosialisering spiller en stor rolle her. Ved å introdusere en Löwchen-valp for ulike mennesker, dyr, underlag og miljøer på en rolig og positiv måte, legger du grunnlag for en trygg voksen hund.

Til tross for sitt milde vesen har Löwchen gjerne et kvikt, tidvis sta innslag. De er intelligente og følsomme, og legger fort merke til mønstre i oppførselen din. Gir du alltid etter når den tigger ved bordet, vil hunden raskt lære at dette er en effektiv måte å få det som den vil på. Tydelige og konsekvente grenser, satt med vennlighet, gir svært gode resultater hos denne rasen. De responderer dårlig på harde korreksjoner og kjefting, som kan gjøre dem utrygge eller få dem til å «lukke seg».

Vanlige utfordringer kan være:

- Bjeffing når de kjeder seg eller får for lite stimulering  
- At de blir klengende eller urolige hvis de ikke lærer å slappe av alene  
- At de bruker intelligensen sin til å «trene» eierne hvis reglene ikke er konsekvente  

Likevel er de fleste problemer milde og håndterbare med tidlig trening og struktur. Löwchens vilje til å samarbeide og den sterke kontakten de har med menneskene sine veier som regel tyngre enn eventuelle sta øyeblikk. De blir ofte beskrevet som «store hunder i små kropper», med en kombinasjon av mot, kløkt og kjærlighet i et lite, lett håndterlig format. For dem som ønsker en glad, aktiv følgesvenn som virkelig deltar i familielivet, er Löwchens personlighet vanskelig å motstå.

## Trening og mosjon

Selv om Löwchen er en liten toy-ras, er den ikke en skjør fanghund som vil ligge stille hele dagen. Dette er en livlig, nysgjerrig og intelligent liten hund som liker både mental og fysisk stimulering. Behovet er ikke like stort som hos mange større brukshunder, men det er mer enn bare en kort tur ut i hagen.

En voksen Löwchen vil som regel trives godt med rundt 45–60 minutter fysisk aktivitet fordelt utover dagen. Dette kan for eksempel bestå av:

- To til tre korte til middels lange turer  
- Lekestunder i en sikker hage eller innendørs  
- Korte, morsomme treningsøkter eller hjernetrim  

De er smidige og overraskende raske, og liker ofte aktiviteter som apportlek, forsiktig drakamp og å jage myke leker. Mange gjør det svært bra i hundesporter tilpasset små raser, som agility, rallylydighet, lydighet eller triks. Slik aktivitet styrker båndet mellom hund og eier og holder Löwchens skarpe hode i arbeid.

Når det gjelder trening, svarer Löwchen best på positiv forsterkning. Belønningsbaserte metoder med godbiter, ros, leker eller tilgang til favorittaktiviteter fungerer svært godt. De liker å samarbeide og lærer nye øvelser raskt, spesielt når øktene er korte og lystbetonte. Flere femminuttersøkter i løpet av dagen er langt mer effektive enn én lang og kjedelig økt.

Viktige punkter i treningen av en Löwchen:

- Start tidlig med grunnleggende lydighet som sitt, dekk, innkalling og å gå pent i bånd  
- Sosialiser valpen nøye med nye synsinntrykk, lyder, mennesker og dyr  
- Bruk milde, konsekvente regler slik at hunden forstår hva som forventes  
- Unngå harde straffer og kjeft, som kan svekke tilliten  

Renslighetstrening går som oftest greit hvis du er tålmodig og konsekvent. Hyppige turer ut etter søvn, lek og måltider, kombinert med rikelig ros når hunden gjør fra seg på riktig sted, gjør at de fleste Löwchen-valper lærer raskt. Burtrening kan også være nyttig, både som et trygt, behagelig hvilested og som hjelp i renslighetstreningen.

Fordi Löwchen er våkne og observante, kan de lett bli varslere som bjeffer mye. Dette kan håndteres ved å lære hunden et «stille»-signal og belønne rolig atferd. Tilstrekkelig daglig mosjon og mental stimulering reduserer også kjedebjeffing. Enkle berikelsesaktiviteter kan være:

- Matleker og aktivitetsballer  
- Lukteleker, for eksempel å gjemme godbiter i et rom som hunden får lete etter  
- Å rotere leker, slik at det alltid er noe «nytt» å utforske  

Selv om Löwchen er intelligente, er de også individer. Noen er svært motiverte og elsker å lære avanserte triks, mens andre er mer avslappet. Det viktigste er å tilpasse trening og aktivitet til akkurat din hund, og å holde det variert og hyggelig. Med rettferdighet og tålmodighet er Löwchen en fryd å trene og vil belønne innsatsen med gode manerer og et nært, samarbeidende forhold.

## Helse

Löwchen regnes generelt som en sunn og robust rase med en forventet levealder på omtrent 12–15 år, og mange lever enda lenger med god omsorg. Den lille størrelsen kombinert med solid kropp bidrar til lang levetid. Som alle raser har de likevel noen helseutfordringer det er lurt at oppdrettere og eiere kjenner til.

Vanlig omtalte helseproblemer hos Löwchen inkluderer:

- Patellaluksasjon, der kneskålen kan hoppe ut av ledd og gi halthet eller ubehag  
- Hofteleddsdysplasi, mindre utbredt enn hos store raser, men overvåkes i enkelte populasjoner  
- Øyelidelser, blant annet katarakt eller andre degenerative forandringer i enkelte linjer  
- Tannproblemer som tannstein og tidlig tannfelling, typisk for mange små raser  

Ansvarlige oppdrettere jobber for å redusere slike risikoer gjennom nøye utvalg og helsetesting. Når du ser etter valp, er det lurt å spørre hvilke helseundersøkelser som anbefales i ditt land. Disse kan omfatte:

- Patella-undersøkelse for å kontrollere stabiliteten i kneskålene  
- Hofterøntgen eller scoring, særlig hvis raseklubben anbefaler det  
- Øyeundersøkelse hos sertifisert veterinær øyelyser  

Ikke alle land eller kennelklubber krever de samme testene, men en oppdretter som er åpen om helsen til hundene sine, viser testresultater og snakker ærlig om både styrker og svakheter i linjene, er som regel et godt tegn.

I hverdagen er rutinemessig veterinæroppfølging like viktig som genetisk testing. Regelmessige helsesjekker, vanligvis én gang årlig for friske voksne og oftere for seniorer, gjør at man kan oppdage problemer tidlig. Vaksinasjoner, parasittkontroll, tannkontroller og jevnlig vektoppfølging bidrar alle til et langt og friskt liv.

Vektkontroll er særlig viktig for Löwchen. Fordi de er små, kan selv noen få ekstra hekto legge belastning på leddene og bidra til problemer som patellaluksasjon eller tidlig leddgikt. Du skal lett kunne kjenne ribbeina under et tynt lag med fett, og hunden skal ha tydelig midje sett ovenfra. Å måle opp fôrmengden, begrense matrester fra bordet og bruke deler av den daglige fôrrasjonen som treningsbelønning, hjelper til med å holde idealvekten.

Tannstell er et annet nøkkelpunkt. Små hunder får ofte plakk og tannstein raskere enn store raser, noe som kan føre til tannkjøttsykdom, tanntap og til og med infeksjoner andre steder i kroppen. Å pusse tennene flere ganger i uken med en hundetannkrem, kombinert med egnede tygg eller tannfôr, beskytter både munnhelse og allmenntilstand.

Siden Löwchens pels vokser kontinuerlig, henger pelsstell og helse sammen. Tovete pels kan holde på fuktighet og skitt mot huden og av og til føre til irritasjon eller «hot spots». Ved å holde pelsen ren og gjennom børstet, og samtidig sjekke huden jevnlig, kan du oppdage kuler, sår eller irritasjoner tidlig. Pels og hud i og rundt ørene bør også følges med på for rødme eller vond lukt som kan tyde på infeksjon.

De fleste Löwchen forblir aktive og engasjerte langt opp i seniorårene. Etter hvert som de blir eldre, kan leddtilskudd, mykere liggeunderlag og tilpasning av mosjonen bidra til at de holder seg komfortable. Regelmessig dialog med veterinæren om endrede behov, fôr og eventuell smertebehandling sikrer at din lille løve har god livskvalitet gjennom alle livsfaser.

## Historie og opprinnelse

Löwchen har en lang og delvis mystisk historie, preget av både romantikk og legender. Navnet betyr «liten løve» på tysk, en henvisning ikke bare til den tradisjonelle løveklippen, men også til den stolte holdningen og livlige sjelen i rasen. Lignende løvelignende småhunder finnes avbildet i europeisk kunst helt tilbake til senmiddelalderen og renessansen, særlig i malerier og kobberstikk fra Frankrike, Tyskland og nærliggende områder.

På mange av disse kunstverkene ser man små hunder med barberte bakpartier og lange, flytende maner ligge ved føttene til adelige damer eller plassert på puter i elegante rom. Disse småhundene var selskapshunder for aristokratiske familier, verdsatt for sitt kjærlige vesen og sin munterhet. I motsetning til jakthunder eller vakthunder ble ikke Löwchen-typene forventet å arbeide ute på markene eller vokte eiendom. Hovedoppgaven var å varme fanget, dele hverdagen og kanskje fungere som levende symboler på status og raffinement.

Noen romantiske historier hevder at løveklippen oppsto av praktiske grunner, for eksempel for å holde bakparten kjøligere i varmt klima, samtidig som man beholdt varme rundt bryst og vitale organer. Andre knytter løvemotivet til heraldikk og symbolikk, der løven står for mot og adel. Uansett de nøyaktige årsakene ble uttrykket etter hvert sterkt forbundet med rasen.

På 1800- og tidlig 1900-tall endret motebildet for små selskapshunder seg, og andre raser som Puddel og Bichon ble mer populære. Antallet Löwchen sank dramatisk, og midt på 1900-tallet var rasen i enkelte områder nær ved å dø ut. Engasjerte oppdrettere på kontinentet, spesielt i Frankrike og senere i andre land, arbeidet målbevisst for å bygge opp bestanden igjen fra en svært liten base.

Gjennom nøye utvalg og innsatsen til en håndfull entusiaster overlevde rasen. Etter hvert fikk Löwchen offisiell anerkjennelse i flere kennelklubber, og ble gradvis spredt utover sine opprinnelige kjerneområder. Den moderne Löwchen er fortsatt relativt sjelden sammenlignet med mer kjente selskapshunder, men bestanden er stabilisert, og rasen har en trofast tilhengerskare over hele verden.

I dag holdes Löwchen nesten utelukkende som selskapshund og utstillingshund. I utstillingsringen vekker løveklippen og den livlige, frie bevegelsen oppmerksomhet, mens de hjemme er kjærlige familiehunder. Noen brukes også i lydighet, rally, agility og terapihundarbeid, der den milde naturen og lille størrelsen er klare fordeler. På mange måter skiller ikke dagens Löwchen seg mye i funksjon fra forfedrene i renessansens Europa – fortsatt er den viktigste rollen å dele hverdagen med menneskene den er glad i.

## Å leve med rasen

Å dele hjemmet med en Löwchen betyr å slippe inn en liten, glad personlighet som ønsker å være fullt ut deltakende i livet ditt. Dette er ikke en rase som trives med å «gli inn i bakgrunnen». Hvis du liker en interaktiv følgesvenn som følger etter deg, sjekker inn ofte og alltid er klar for neste aktivitet, kan Löwchen passe svært godt.

I det daglige tilpasser Löwchen seg ulike bosituasjoner så lenge de grunnleggende behovene dekkes. De egner seg godt til leilighetsliv, siden de ikke krever store arealer, men de setter også pris på et hus med hage hvor de kan leke. Jevnlige turer, lek og treningsøkter er viktigere enn størrelsen på hjemmet. Mental stimulering er også sentralt. Matleker, treningsspill og noen minutters triks-trening kan gjøre mye for trivselen.

Fordi de kan være vokale og reagerer på lyder, bør leilighetseiere bruke tid tidlig på å lære rolig atferd og håndtere bjeffing. Å belønne stille øyeblikk, gi nok aktivitet når du er borte, og unngå å selv bli oppjaget hver gang hunden bjeffer, bidrar til å holde lydnivået nede.

Tidsbruken på pelsstell er en avgjørende faktor. En Löwchen i full eller nesten full pels vil trenge børsting og gjennomkamming flere ganger i uken, i tillegg til profesjonell grooming hver måned eller annenhver måned. Selv i kortere «pet trim» kan du ikke overse pelsstellet. Mange eiere trives med stell og gjør det til en hyggelig rutine med rolig stemmebruk og godbiter. Andre foretrekker å bruke profesjonell hundefrisør mer. Uansett hva du velger, bør du planlegge både tid og budsjett til løpende pelsstell.

Økonomisk ligner det å ha en Löwchen på andre små, pels krevende selskapshunder. Årlige kostnader kan omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå  
- Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner og parasittforebygging  
- Groomingkostnader hvis du bruker profesjonell hundefrisør  
- Dyreforsikring, som kan hjelpe ved uventede veterinærutgifter  
- Leker, kurs, senger, stelleutstyr og annet utstyr  

Nøyaktige beløp varierer mellom land og livsstil, men det er lurt å budsjettere både for faste utgifter og for mulige nødsituasjoner og spesialistbehandling.

Før du tar en Löwchen inn i hjemmet, er det nyttig å forberede noe grunnutstyr. Praktiske ting kan være:

- En komfortabel, vaskbar seng i et rolig hjørne  
- Et sikkert bur eller transportkasse, nyttig til reiser og renslighetstrening  
- Flatt halsbånd eller godt tilpasset sele, samt et solid bånd  
- Mat- og vannskåler som er enkle å rengjøre  
- Et utvalg trygge leker, inkludert tyggeleker og aktivitetsleker  
- Pin-børste, metallkam, klotang og hundesjampo  

Löwchens sosiale natur gjør at de som regel ikke trives med å være alene mange timer hver dag. Hvis du jobber fullt borte fra hjemmet, kan det være lurt å vurdere løsninger som hundepasser, hjelp fra familie eller hundebarnehage noen dager i uken, forutsatt at miljøet egner seg for en liten hund. Å lære valpen fra starten av at det er trygt å hvile alene korte perioder, gjerne med et spesielt tyggebein eller en leke, reduserer risikoen for separasjonsstress.

I bytte for din innsats tilbyr en Löwchen mange år med trofast selskap, lekenhet og stille hengivenhet. De er små nok til å være lett å ha med på reiser, glade for å krølle seg sammen i fanget, og energiske nok til å henge med på familiens aktiviteter. For mennesker som er villige til å investere tid i pelsstell, trening og å dele hverdagen med en smart og sosial liten hund, kan Löwchen være et svært givende valg.

Løwchen

American Kennel Club (AKC)

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Løwchen er en liten, robust selskapshund kjent for sin løveaktige klipp, lange bølgete pels og stolte, livlige væremåte. Den er kjærlig, oppmerksom og svært menneskeorientert, passer i mange ulike hjem, og trenger regelmessig pelsstell, moderat daglig mosjon, vennlig trening og tett deltakelse i familielivet.

## Kjappe fakta

- Våken, oppmerksom og lettlært – Dvergschnauzeren er en av de mest menneskeorienterte terriertypene.  
- Liten av størrelse, men solid bygget, og tilpasser seg godt både byleiligheter og aktive familiehjem.  
- Den strie, lite røyende pelsen er populær blant eiere med allergiutfordringer, men krever jevnlig pelsstell for å se pen ut.  
- Med sine markerte øyenbryn og skjegg ser Dvergschnauzeren ofte ut som en liten, alvorlig professor – med en leken side.  
- Opprinnelig avlet som liten gårdsvokter og rottjeger, og har fortsatt sterk vaktinstinkt og gir tydelig beskjed om alt den syns er uvanlig.  


## Utseende og pels

Dvergschnauzer er den minste av de tre schnauzervariantene, men skal aldri se skjør eller leketøyaktig ut. Dette er en liten, solid og kvadratisk bygget hund med sterk, rett rygg og et selvsikkert, målrettet bevegelsemønster. Voksne hanner og tisper er vanligvis rundt 30–36 centimeter høye ved skulderen, og vekten ligger som regel mellom 6 og 8 kilo, avhengig av bygning og kondisjon. Helhetsinntrykket skal være en kompakt, muskuløs hund som er kraftig uten å virke tung.

Et av de mest karakteristiske trekkene hos Dvergschnauzer er hodet. Det er rektangulært og kraftig, med flat skalle og tydelig stopp. De typiske øyenbrynene, skjegget og behåringen på bena gir rasen sitt særegne uttrykk. De buskete brynene rammer inn mørke, ovale øyne som ser våkne og intelligente ut, ofte med et uttrykk av at hunden rolig vurderer alt som skjer. Ørene er som regel V-formede og ligger pent brettet til siden av hodet, noe som forsterker det oppmerksomme uttrykket.

Pelsen hos Dvergschnauzer er to-lags. Toppelsen er hard, stri og værbestandig, mens underullen er mykere og tettere. Denne pelstypen beskytter hunden mot regn, kulde og røff vegetasjon, noe som gjenspeiler bakgrunnen som arbeidende gårdshund. Godkjente farger omfatter vanligvis:

- Pepper/salt  
- Sort/sølv  
- Ensfarget sort  
- I noen land er også hvit godkjent  

Hver farge skal være klar og tydelig avgrenset. For pepper/salt er idealet en jevn blanding av sorte og hvite hår som gir et stålgrått inntrykk, med lysere behåring på ben, skjegg og øyenbryn. Sort/sølv-hunder har en kullsort kropp med tydelig markerte sølv- eller hvite øyenbryn, skjegg, bryst og tegninger på bena.

Pelsstell er en viktig del av livet med Dvergschnauzer. Selv om mange beskriver rasen som lite røytene, betyr ikke det at den er lettstelt. Tradisjonell pelspleie for utstillingskvalitet innebærer håndstripping av den strie dekkpelsen for å bevare korrekt struktur og farge. Familiehunder blir ofte klippet i stedet, noe som er enklere å vedlikeholde, men som gjør pelsen mykere over tid.

For å holde hunden velstelt og komfortabel, bør du sikte mot:

- Profesjonell grooming hver 6.–8. uke, enten klipp eller håndstripping  
- Børsting 2–3 ganger i uken for å hindre floker i skjegg, øyenbryn og benbehåring  
- Jevnlig trimming og rengjøring av skjegget for å unngå oppsamling av matrester og skitt  
- Kontroll og napping eller klipp av hår i ørene dersom hundefrisør eller veterinær anbefaler det  

Fordi pelsen lett fanger støv, frø og skitt, særlig på tur i naturen, kan en rask gjennomkamming etter uteaktiviteter redusere floker og holde behåringen renere. Eiere som legger litt arbeid i pelsstell, får igjen i form av en svært velstelt, nesten skulpturert hund med en silhuett som er like særpreget som personligheten.  


## Temperament og personlighet

Dvergschnauzer beskrives ofte som en stor personlighet i liten kropp. Rasen kombinerer terrierens dristighet med en overraskende menneskeorientert natur. Mange eiere opplever Dvergschnauzeren mer som en klok, egenrådig venn enn “bare” et kjæledyr. Den knytter seg gjerne sterkt til familien og liker å være med i hverdagen, enten det er å ligge ved føttene dine mens du jobber, “passe på” i hagen eller lykkelig trave med på familieturer.

I hjemmet er en godt sosialisert Dvergschnauzer som regel livlig, nysgjerrig og kjærlig. Den vil gjerne følge med på alt som skjer og undersøker raskt nye lyder eller gjenstander. Det naturlige vaktinstinktet gjør at den ofte bjeffer når noen nærmer seg døren, eller når noe uventet skjer utenfor. Dette kan være en nyttig egenskap, men krever tidlig trening slik at varsling ikke blir til konstant støy. Mange Dvergschnauzere kan lære en “takk, stille”-kommando slik at de roer seg når de har sagt ifra.

Overfor familie og barn er Dvergschnauzeren vanligvis vennlig og leken, forutsatt at den behandles med respekt. Den liker ofte leker, triks og litt forsiktig “tøffing”, men på grunn av den lille, men robuste kroppen, passer den gjerne best i hjem med litt større barn som forstår hvordan man håndterer en hund på en snill måte. Tilsyn er alltid viktig, som med alle raser, for å unngå uhell som knuffing, lugging i skjegg eller riv i behåringen.

Terrierbakgrunnen gir ofte en selvsikker, til tider sta side. Dvergschnauzeren liker å tenke selv og kan teste grenser innimellom. Samtidig er den svært lærevillig og som regel både mat- og ros-motivert. Den responderer godt på tydelige regler og konsekvent, vennlig lederskap. Den trives best når eierne behandler den som en intelligent samarbeidspartner, ikke bare gir kommandoer uten forklaring eller belønning.

Mange Dvergschnauzere er sosiale og utadvendte med andre hunder, spesielt dersom de er godt sosialisert fra valpestadiet. Noen individer kan likevel være litt sjefete eller pratsomme overfor fremmede hunder. Tidlige, positive erfaringer med rolige, vennlige hunder i ulike størrelser hjelper på gode manerer. På grunn av den historiske rollen som rottjeger, kan de ha lyst til å jage smådyr utendørs. Mange kan leve fredelig med husets katt hvis de introduseres nøye, men rundt små kjæledyr som gnagere eller fugler må man være ekstra forsiktig og ha tett tilsyn.

Vanlige utfordringer for nye eiere inkluderer:

- Bjeffing på lyder, mennesker eller hunder som passerer  
- Forsøk på å “ta styringen” hvis grenser er uklare  
- Kjedsomhet og rampestreker hvis den blir overlatt til seg selv i lange perioder  
- Separasjonsangst hvis den aldri lærer å være rolig alene  

De fleste av disse problemene kan håndteres med trening, mental stimulering og en fast, forutsigbar rutine. Når den aktive hjernen og den kjærlige naturen får gode utløp, blir Dvergschnauzeren en lojal, blid følgesvenn som tilfører mye personlighet til ethvert hjem.  


## Trening og mosjon

Dvergschnauzere er energiske, intelligente hunder som trives med både oppgaver og rutiner. De har ikke den ekstreme utholdenheten til enkelte større brukshunder, men trenger likevel en god del daglig aktivitet for å være i balanse. Manglende mosjon og mental stimulering kan føre til kjedsomhet, bjeffing eller kreative påfunn som eierne ikke alltid setter pris på.

En voksen Dvergschnauzer har som tommelfingerregel godt av rundt 60–90 minutter fysisk aktivitet om dagen. Dette kan fordeles på turer, lek i hagen og korte trenings- eller hjernetrimøkter inne. Mange klarer seg godt med to raske turer morgen og kveld, kombinert med interaktiv lek som apport eller dralek. De er ofte mer hardføre enn størrelsen tilsier og liker gjerne turer i skog og mark, nye stier og lek i trygge, åpne områder.

På grunn av sin problemløsende natur responderer Dvergschnauzeren veldig godt på belønningsbasert trening. Positiv forsterkning med godbiter, leker og entusiastisk ros virker som regel langt bedre enn harde korreksjoner. Disse hundene liker å forstå hva som gir uttelling, og vil gjerne gjenta atferd som fører til suksess. Korte, morsomme og varierte treningsøkter hindrer at de blir lei eller ukonsentrerte.

Nyttige treningsferdigheter for Dvergschnauzer inkluderer:

- Sikker innkalling, spesielt viktig fordi mange har sterk lyst til å jage smådyr  
- En pålitelig “stille”-kommando for å håndtere bjeffing  
- Gå pent i bånd, siden noen kan trekke når de blir oppspilte  
- Rolige hilseritualer med mennesker og hunder for å unngå hopping og overtenning  

Allsidigheten gjør rasen godt egnet til mange hundesporter og aktiviteter. Mange Dvergschnauzere lykkes godt innen:

- Agility, der de raske reaksjonene og smidige kroppene kommer til sin rett  
- Lydighet og rallylydighet, takket være lærevillighet og førerfokus  
- Nese- og søksarbeid, som utnytter de naturlige jaktinstinktene  
- Triks-trening, en morsom måte å styrke båndet og holde hodet aktivt på  

Valper og unghunder trenger ekstra hensyn. Inntil skjelett og ledd er ferdig utviklet, bør man unngå for mye hopping eller svært lange løpeturer. Fokuser heller på kortere, alderspassede turer, grunnleggende hverdagslydighet og trygge, positive erfaringer som bygger selvtillit. Enkle aktivitetsleker, snusematter og gjemsel med godbiter er ideelle tidlige øvelser som gir stimuli uten å belaste kroppen for mye.

Mental trening er minst like viktig som fysisk mosjon for denne rasen. En Dvergschnauzer som har fått brukt hodet, er ofte mer tilfreds enn en som bare har løpt fra seg. Å rotere mellom forskjellige leker, bruke fôringsleker og jevnlig lære inn nye triks bidrar til å holde hjernen skjerpet. Selv små hverdagsrutiner, som å be om “sitt” før matskålen settes ned, eller å trene kort innkalling på tur, kan gjøre stor forskjell.

Når eierne gir en kombinasjon av struktur, trening og moro, utvikler Dvergschnauzeren seg som regel til en veloppdragen, oppmerksom kompanjong som er hyggelig å både bo og jobbe sammen med. Viljen til å lære og gleden av å delta i familielivet gjør rasen særlig givende for de som liker aktiv omgang med hunden sin.  


## Helse

Dvergschnauzeren er generelt en robust liten hund, men som alle raser har den enkelte disposisjoner det er viktig at ansvarlige oppdrettere og eiere kjenner til. Kunnskap om disse gjør det lettere å velge en sunn valp og ta godt vare på hunden gjennom hele livet.

Normal levealder for Dvergschnauzer er ofte 12–15 år, og mange blir eldre enn dette med godt fôr, passende mosjon og regelmessig veterinærkontroll. Særlig når hunden blir eldre, er det viktig med jevnlige helsesjekker for å oppdage eventuelle problemer tidlig.

Noen helseutfordringer som forekommer i rasen:

- Øyesykdommer som katarakt og progressiv retinal atrofi (PRA), som kan svekke synet over tid  
- Arvelige hjerteproblemer i enkelte linjer, derfor er hjertesjekk viktig på avlsdyr  
- Urinsteiner, særlig hos hannhunder, som kan gi smertefulle blokkeringer hvis de ikke behandles  
- Bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt), ofte knyttet til fet mat eller “snacking” på usunt  
- Hudproblemer eller allergier, noen ganger relatert til miljø eller fôr  

Siden rasen kan være utsatt for urinsteiner, bør hunden alltid ha tilgang på friskt vann, og tegn som vansker med å urinere, blod i urinen eller hyppige småskvettinger må tas på alvor og vurderes som akutt. Et balansert fôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå bidrar også til å skåne fordøyelse og bukspyttkjertel. Mange eiere unngår svært fet menneskemat for å redusere risikoen for pankreatitt.

Gode oppdrettere følger anbefalt helsetesting før avl. Avhengig av land og kennelklubb kan dette innebære øyelysing hos spesialist, hjertesjekk og andre undersøkelser som inngår i lokale avlsprogram. Når du snakker med oppdrettere, bør du uten å nøle spørre hvilke tester som er gjort og be om å få se resultatene.

Rutinemessig helsestell er også en del av ansvarlig hundehold. Dette inkluderer:

- Regelmessige vaksiner og forebygging mot parasitter  
- Årlig veterinærsjekk, gjerne to ganger i året for eldre hunder  
- Tannstell, for eksempel tannpuss eller egnede tyggeprodukter, siden små raser lett får tannstein  
- Vektkontroll, fordi selv litt overvekt kan belaste ledd og organer hos en kompakt hund  

Pelsen og huden til Dvergschnauzer bør jevnlig sjekkes for irritasjon, kuler eller infeksjon, spesielt i skjegget og rundt ørene der det lett samler seg fukt. Å holde skjegget tørt etter drikking og å fjerne matrester bidrar til å forebygge lukt og hudirritasjon.

Mental helse er også en del av helheten. Dvergschnauzere som er kronisk understimulerte, under-mosjonerte eller ofte alene, kan utvikle stressrelatert atferd som overdreven bjeffing, gnaging eller rastløs vandring. En stabil dagsrytme, mental aktivering og nok samvær med mennesker støtter både den psykiske og fysiske helsen.

Ved å velge en seriøs oppdretter som prioriterer helse, følge opp veterinærbesøk og gi en fornuftig livsstil, vil de fleste Dvergschnauzere kunne leve mange aktive og gode år. Den generelt solide konstitusjonen er en av grunnene til at rasen er så populær blant både familier og aktive enkeltpersoner.  


## Historie og opprinnelse

Dvergschnauzeren deler opphav med Riesenschnauzer og mellomschnauzer, der særlig Standard Schnauzer er en gammel, tysk gårdshund. Ordet “Schnauzer” viser trolig til det karakteristiske, skjeggprydede snutepartiet. Opprinnelig ble Standard Schnauzer brukt som allsidig gårdshund til å vokte eiendom, drive dyr og holde bestanden av skadedyr nede. Etter hvert så bønder og byfolk nytten av en mindre, mer hendig variant som kunne spesialisere seg på rottejakt og fungere som selskapshund på mindre areal.

Dvergschnauzeren ble utviklet mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ved å krysse små Standard Schnauzere med andre raser som Affenpinscher og trolig mindre spisshundtyper. Målet var å bevare den robuste karakteren, den strie pelsen og det våkne temperamentet til den større gårdshunden, men i en mindre utgave. Resultatet ble en kompakt, tøff liten terriertype med en særegen stil og personlighet.

I motsetning til mange terrierraser som primært ble avlet til graving og arbeid under bakken, var Dvergschnauzeren mer en allsidig, liten arbeidshund. Den utmerket seg som rottjeger i stall, låve og kornlager, der den bidro til å beskytte matforråd og husdyr mot sykdomsspredende gnagere. Samtidig var den høyt verdsatt som modig, men lojal husvokter som varslet eierne om besøkende eller inntrengere.

Rasens popularitet spredte seg raskt utenfor Tyskland. Med økt handel og reisevirksomhet i Europa begynte Dvergschnauzeren å dukke opp i naboland og etter hvert i Storbritannia og Nord-Amerika. Kennelklubber anerkjente den som en egen variant atskilt fra Standard Schnauzer, og i noen land ble den plassert sammen med terriere, i andre under brukshunder eller selskapshunder – et bilde på både blandet bakgrunn og allsidig bruksområde.

Gjennom 1900-tallet gikk Dvergschnauzeren fra å være først og fremst brukshund til å bli en ettertraktet familiehund. Den tilpasset seg lett et mer urbant liv, der den håndterbare størrelsen og den lite røytene pelsen ble høyt verdsatt. Samtidig gjorde livlig temperament og høy intelligens rasen til en favoritt i lydighetsringen og, senere, i agility og andre hundesporter.

I dag er Dvergschnauzeren en av de mest populære småhundrasene i mange land. Selv om den sjelden jobber som gårds-rottejeger lenger, er instinktene tydelige når den ivrig jager en leke eller undersøker det minste rasl i gresset. I moderne tid er den først og fremst selskapshund, utstillingshund og sportspartner, verdsatt for sitt skjeggete uttrykk, livlige blikk og sjarmerende personlighet.

Reisen fra tyske gårdstun til familiens sofa viser hvor tilpasningsdyktig Dvergschnauzeren er. Til tross for alle endringene har rasen beholdt sin karakteristiske kombinasjon av robusthet, sjarm og skarp observasjonsevne – egenskaper som fortsatt begeistrer hundevenner verden over.  


## Å leve med rasen

Å dele hjemmet med en Dvergschnauzer er både givende og underholdende. Dette er en rase som vil være nær menneskene sine mest mulig. Den er gjerne lykkeligst når den kan følge deg fra rom til rom, “overvåke” dagens gjøremål og delta i familiens aktiviteter. Hvis du liker å ha en hund tett på og involvere den i hverdagen, vil Dvergschnauzer ofte være et svært godt valg.

Nye eiere bør være forberedt på en våken og ofte pratsom hund. Dvergschnauzeren er en utmerket vakthund og vil ofte være den første til å merke seg besøkende, budbiler eller dyr nær hagen. Tidlig trening på å styre bjeffingen, kombinert med praktiske tiltak som å trekke for gardiner mot travle gater eller bruke bakgrunnslyd, kan hjelpe til å holde støynivået nede – særlig i leilighet.

Daglig tidsbruk er moderat, men krever jevn innsats. I tillegg til turer og lek kommer pelsstell som en fast oppgave. For de fleste eiere er det realistisk å sette av budsjett til profesjonell grooming omtrent annenhver måned, for å holde øyenbryn, skjegg og behåring i god form – dette kan være krevende å få pent til på egen hånd i starten. Lærer du deg litt grunnleggende hjemmepleie, som børsting, kaming og enkel klipp rundt poter, kan du forlenge tiden mellom full klipp og samtidig styrke båndet til hunden.

Økonomisk ligger Dvergschnauzer gjerne i mellomsjiktet. Startkostnader omfatter:

- Kjøpesum eller adopsjonsgebyr  
- Vaksiner, ID-merking og tidlige veterinærkontroller  
- Grunnutstyr som seng, bur, matskåler, halsbånd, sele, bånd og leker  

Løpende årlige kostnader inkluderer kvalitetsfôr, veterinærutgifter, parasittforebygging, forsikring hvis ønsket, grooming og utskifting av slitte bånd, leker og senger. Beløpene varierer etter land og livsstil, men det er lurt å planlegge for både faste utgifter og enten en bufferkonto eller forsikring til uforutsette veterinærregninger.

Nyttig utstyr i hverdagen med Dvergschnauzer er blant annet:

- En komfortabel, godt tilpasset sele til turer, som avlaster nakken hvis hunden trekker  
- Et solid bur eller avgrenset hvileplass, som gir et trygt og rolig “hule”-område hjemme og på reise  
- Et utvalg interaktive leker som aktivitetsballer, fôringsleker og tyggeleker  
- En god kardebørste og metallkam til å holde behåringen flokefri  
- En mild hundesjampo og håndklær, siden skjegget av og til trenger en kjapp vask  

Når det gjelder bomiljø, tilpasser Dvergschnauzeren seg svært godt. Den kan trives godt i leilighet, så lenge mosjons- og aktivitetsbehovet ivaretas. Den fungerer også fint i hus med hage, men gjerdet må være sikkert – mange elsker å utforske og kan prøve å presse seg gjennom små åpninger. Siden rasen er relativt liten og lett å ha med seg, passer den også godt inn i aktive liv med reiser, hundesport eller kafé- og parkbesøk på hundevennlige steder.

Alenetid bør bygges opp gradvis. Mange Dvergschnauzere lærer å slappe av alene noen timer, men rasen passer sjelden godt til hjem der alle er borte hele dagen, hver dag, uten hundelufter eller noen som ser innom. De er sosiale hunder og kan bli stresset hvis de jevnlig overlates til seg selv uten selskap eller stimuli.

Når du investerer tid i trening, pelsstell og samvær, vil livet med en Dvergschnauzer ofte være en kilde til glede i mange år. Kombinasjonen av intelligens, humor og lojalitet skaper et sterkt bånd til familien. For eiere som setter pris på en engasjert, uttrykksfull og litt egenrådig liten hund, kan Dvergschnauzeren bli en helt spesiell følgesvenn.

Dvergschnauzer

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Sweden)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)

Kompakte og robuste Dvergschnauzere er kvikke, lærevillige og svært menneskeorienterte. Den strie, lite røytene pelsen krever jevnlig stell. Som årvåkne vakthunder med terrierpreg trenger de daglig mosjon, mental stimulering og tydelig trening, og lever ofte til de blir 12–15 år.

Løwchen vs Dvergschnauzer

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser