## Kjappe fakta

- Særpreget blå pels som endrer farge etter hvert som hunden blir voksen  
- Opprinnelig avlet fram i Irland som allsidig gårds‑ og jakthund  
- Livlig, intelligent terrier som trives tett på familien sin  
- Lite røyting, krøllete pels som krever jevnlig stell for å unngå toving  
- Modig, temperamentsfull hund som kombinerer klovnete sjarm med målbevisst alvor  


## Utseende og pels

Kerry blue terrier er en middels stor, kraftig bygget terrier med en stolt, nesten aristokratisk silhuett. Det første man legger merke til er det elegante hodet, det karakteristiske skjegget og hårlaget, og selvsagt den berømte blå pelsen. Voksne hannhunder er vanligvis rundt 45–49 cm høye ved manken, tispene noe mindre. Kroppen er kompakt og muskuløs, med rett rygg og dyp brystkasse som vitner om rasens arbeidsbakgrunn. Til tross for den solide bygningen skal en god Kerry aldri virke tung eller klønete. Helhetsinntrykket er en balansert, atletisk hund som kunne arbeide en hel dag ute på markene.

Hodet er langt og rent skåret, uten overdrivelser. Et velstelt skjegg og markerte øyenbryn gir Kerry blue et uttrykksfullt blikk, et sted mellom alvorlig tenker og rampete komiker. Øynene er mørke, ovale og sitter ganske tett, og skal virke våkne og intelligente, aldri harde. Ørene faller fremover i en V‑form og understreker terrieruttrykket. Halen bæres som regel høyt og rett og gir et livlig, oppmerksomt preg.

Pelsen er et av rasens mest kjente kjennetegn. Valper fødes som regel svarte eller svært mørke, og den blå fargen utvikler seg gradvis i løpet av de første leveårene. Mange Kerryer går gjennom «mellomfarger» som stålgrått, skifergrått eller en blanding av blått og svart før de får sin voksne farge. Den ideelle pelsen er myk, tett og bølget, ikke hard eller stri. Den skal danne myke bølger heller enn tette korketrekkere.

Kerry blue terrier har enkel pels (ingen underull) og røyter svært lite, noe som kan være en fordel for dem som ikke liker hundehår i huset. Denne lite‑røytende pelsen krever til gjengjeld jevnlig stell. Uten oppfølging vil den myke pelsen tove og floke seg, særlig bak ørene, under halsbåndet, i skjegget og mellom beina.

Praktiske råd for pelsstell:

- Børst eller kam grundig minst to til tre ganger i uken, helt inn til huden for å løse opp floker. En piggbørste og en metallkam er svært nyttige.  
- Sjekk typiske problemområder som armhuler, lyske, skjegg og bak ørene der små tover raskt kan danne seg.  
- Bad Kerry blue terrieren hver fjerde til sjette uke, eller ved behov, med en mild hundesjampo som ikke avfetter pelsen for hardt. Nøye skylling og god tørk bidrar til en sunn pels.  
- Klipp eller trim pelsen profesjonelt omtrent hver sjette til åttende uke for å bevare den typiske terriersiluetten. Mange eiere lærer å trimme hjemme med veiledning fra oppdrettere eller klippekurs.  

Skjegg og barter krever spesielt stell, siden mat og vann raskt gjør dem skitne. Tørk over skjegget etter måltider og sjekk for matrester og rusk; det gjør hunden mer komfortabel og forebygger vond lukt. Med jevnlig og konsekvent pelsstell blir pelsen myk og luksuriøs – og for mange en av de store gledene ved å leve med denne særpregede terrieren.


## Lynne og personlighet

Kerry blue terrier er en hund med stor personlighet, ofte beskrevet som «en terrier med sans for humor». Den er intelligent, livlig og full av karakter; dette er ingen passiv eller kjedelig rase. Kerryer knytter seg gjerne svært tett til familien sin. De vil gjerne være med på alt som skjer hjemme – hagearbeid, TV‑titting eller bilturer. Mange eiere forteller at hunden følger dem fra rom til rom, alltid klar til å være med eller «hjelpe til» på sin entusiastiske måte.

Overfor mennesker er Kerry blue terrier som regel kjærlig og hengiven. En godt oppdratt Kerry er som oftest fin med barn, særlig med barn som er respektfulle og vet hvordan man oppfører seg rundt hunder. Rasen er leken og kan være en utholdende tur‑ og lekevenn for aktive barn som liker å kaste ball, lære triks eller trene hundesport. Tilsyn er viktig rundt små barn, både for å beskytte barnet mot å bli dyttet over ende og for å sikre at hunden blir behandlet varsomt. Som de fleste terriere liker ikke Kerryer hardhendt behandling og kan protestere hvis de blir ertet eller dratt i.

Kerry blue er kjent for sin selvsikre og tidvis ganske dristige natur. Det gir mye sjarm og utstråling, men gjør også at klare rammer er viktige fra tidlig alder. Mange Kerryer er naturlig årvåkne og vil bjeffe for å varsle familien om besøkende eller uvanlige lyder. De er normalt ikke aggressive vakthunder, men kan være beskyttende overfor hjem og familie hvis de oppfatter noe som en trussel.

Overfor andre hunder, særlig av samme kjønn, kan Kerry blue terrier være bestemt og dominerende. Rasen ble blant annet avlet til jakt og skadedyrkontroll, så en viss hunde‑ og jaktlyst er ikke uventet. God sosialisering fra valpestadiet, med kontrollerte, positive møter med vennlige hunder, hjelper mye. Likevel vil noen voksne Kerryer fortsatt helst slippe å dele plass med ukjente hunder, og de trives ofte best med trygge, erfarne eiere som kan håndtere møter rolig og konsekvent. Å bo sammen med en annen hund er fullt mulig, særlig hvis de introduseres tidlig og personlighetene passer godt sammen.

Når det gjelder andre dyr som katter og smådyr, må man ta Kerryens jakthistorie alvorlig. Noen individer kan leve fredelig med en huskatt de har vokst opp sammen med, under tilsyn, men mange har fortsatt sterk jaktlyst utendørs. Svært små dyr som kaniner og gnagere bør som hovedregel holdes helt adskilt og trygt sikret.

Rasens intelligens og energi kan gi streker og påfunn hvis hunden kjeder seg. En ensom Kerry med lite mental stimulering kan begynne å bjeffe, grave eller finne på egne aktiviteter som ikke alltid passer inn i menneskers hjem. På den positive siden betyr den samme kløktigheten at Kerry blue terrier ofte er svært lærenem i trening, problemløsning og interaktive leker. I et miljø med struktur, varme, og nok aktivitet er Kerry en glad, lojal og svært underholdende følgesvenn.


## Trening og mosjon

Kerry blue terrier er en kvikk og lærenem rase som liker å ha en oppgave. Samtidig har den den typiske terrierstripa av selvstendighet og kan stille spørsmål ved hvorfor en øvelse er nødvendig. Denne kombinasjonen gjør at treningen bør være konsekvent, variert og aldri hardhendt. Positiv forsterkning fungerer best, med belønninger som godbiter, leker, ros og lek. Kerryer responderer godt på trenere som er rolige, trygge og rettferdige.

Tidlig sosialisering er helt avgjørende. Fra ung alder bør valpen eksponeres for ulike synsinntrykk, lyder, underlag og mennesker. Gode valpekurs kan bidra til selvtillit og gode manerer. Vektlegg:

- Sikker innkalling, slik at du kan kalle inn hunden selv når det dukker opp fristende forstyrrelser.  
- Rolig hilseatferd, både på mennesker og andre hunder.  
- Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og å gå pent i bånd.  

Fordi Kerry blue terrier er energisk og ofte svært smidig, liker den gjerne hundesport. Mange hevder seg godt i agility, lydighet, rallylydighet, nose work eller spor. Korte, varierte treningsøkter gir som regel bedre resultat enn lange, ensformige øvelser. Hvis en aktivitet oppleves meningsløs, kan en Kerry ganske enkelt slutte å samarbeide. Gjør treningen til en felles lek, så får du en ivrig medspiller i stedet for en motvillig deltaker.

Når det gjelder mosjon, er ikke Kerry blue en hyperaktiv rase, men definitivt ingen sofagris. De fleste voksne trenger minst én til to timer fysisk og mental aktivitet per dag. Dette behøver ikke komme i én bolk. En typisk dag kan bestå av en rask morgentur, en kortere kveldstur og flere leke‑ eller treningsøkter fordelt utover dagen. Løping løs i trygge, inngjerdede områder er svært verdifullt – da får hunden strekt ut og brukt skikkelig med energi.

Aktiviteter mange Kerryer liker:

- Apportleker, særlig med baller eller myke leker  
- Drakamp med klare regler, som «ta» og «slipp»  
- Nesesøk i hagen, der godbiter eller leker gjemmes for hunden å finne  
- Strukturerte treningsøkter som blander lydighet, triks og problemløsning  

På grunn av sterk jaktlyst og til dels selektiv hørsel bør mange Kerry blue terriere ikke slippes løs nær vei eller i åpne områder før innkallingen er helt pålitelig. En langline kan gi mer frihet mens du bygger opp respons og tillit.

Mental trening er like viktig som fysisk. Aktiviseringsleker, fôrdispensere og enkle «finn‑det»‑oppgaver hjemme kan trette ut hunden mentalt og redusere uønsket atferd. Når hodet får jobbe, er Kerryen som regel roligere og mer fornøyd inne.

Eiere som er villige til å trene vennlig, men bestemt, gi regelmessig mosjon og bruke tid sammen med hunden, vil oppleve Kerry blue terrier som en svært givende partner. De som helst vil ha en hund som stort sett ligger stille det meste av dagen, kan oppleve rasen som krevende – en Kerry blomstrer når den får lære, bevege seg og være del av hverdagslivet.


## Helse

Kerry blue terrier er generelt en robust og langlivet rase, men som alle hunder har den enkelte helseutfordringer som ansvarlige eiere og oppdrettere bør kjenne til. Med god omsorg lever mange Kerryer til tidlig eller midt i tenårene og holder seg aktive langt opp i årene.

Noen helseproblemer som kan forekomme i rasen:

- Hoftedysplasi, en utviklingsforstyrrelse i hofteleddet som kan gi leddgikt og bevegelsesproblemer senere i livet  
- Øyelidelser som entropion, katarakt (grå stær) eller andre arvelige øyesykdommer  
- Enkelte hudproblemer, som kan være knyttet til allergier eller infeksjoner  
- Godartede hudknuter og kuler hos eldre hunder, som alltid bør undersøkes av veterinær  

Seriøse oppdrettere gjennomfører vanligvis anbefalte helsetester før avl. Nøyaktige krav varierer mellom land, men typiske undersøkelser kan være:

- Hofterøntgen eller hoftescore for å redusere risiko for hoftedysplasi hos avkom  
- Øyelysning hos autorisert veterinær øyelyser, gjentatt jevnlig for å avdekke arvelige problemer  
- I enkelte land tilleggstester for spesifikke genfeil etter hvert som forskningen utvikler seg  

Valpekjøpere bør føle seg trygge på å spørre oppdretteren om:

- Hvilke helsetester som er gjort på foreldredyrene  
- Resultatene av disse testene  
- Typisk levealder og helsestatus hos slektninger som besteforeldre og kullsøsken  

Rutinemessig veterinærstell spiller en stor rolle for å holde en Kerry blue terrier frisk. Dette omfatter:

- Regelmessige vaksinasjoner og parasittkontroll (lopper, flått, innvollsorm)  
- Tannstell, som tannpuss eller tyggeprodukter, for å forebygge tannstein og tannkjøttsykdom  
- Vektkontroll for å unngå overvekt, som kan forverre ledd‑ og hjerteproblemer  

Den tette, myke pelsen kan til tider skjule mindre hudirritasjoner, så eiere bør gjøre det til en vane å sjekke huden under pelsstellet. Se etter rødhet, hotspots, mye kløe eller uvanlig lukt, særlig i varme, fuktige områder som armhuler, lyske og mellom tærne. Tidlig behandling av hudproblemer er som regel enklere og mer effektivt.

Som mange middels store raser kan Kerryer være utsatt for ørebetennelser dersom ørene ikke holdes rene og tørre. Regelmessig inspeksjon, skånsom rensing med veterinæranbefalt middel og grundig tørking etter bad eller svømming kan forebygge problemer.

Når Kerryer blir eldre, kan de vise typiske aldringstegn som stivhet etter hvile, nedsatt hørsel eller endret syn. Tilpassing av mosjonsmengde, god og myk liggeplass og eventuelt ramper eller trinn til bil og sofa kan gjøre stor forskjell for livskvaliteten. De fleste Kerryer tilpasser seg et roligere tempo godt, så lenge de fortsatt får være med i familieaktivitetene og får mental stimulering.

Alt i alt er valg av valp fra gjennomtenkt avl med helsetestede foreldre, jevnlig veterinæroppfølging, et fôr av god kvalitet og fornuftig vektkontroll de viktigste verktøyene en eier har for å gi Kerry blue terrieren et langt og sunt liv.


## Historie og opprinnelse

Kerry blue terrier stammer fra Irland, der den i århundrer har vært høyt verdsatt som en allsidig arbeidshund. Som navnet antyder er rasen nært knyttet til County Kerry i sørvest, et område kjent for røft landskap og sterke landbrukstradisjoner. De eksakte røttene er vanskelig å dokumentere, men Kerry blue har sannsynligvis utviklet seg fra lokale terriertyper, kanskje krysset med andre raser som kom til kysten gjennom handel og sjøfart.

Historisk var Kerry blue terrier en allround gårdshund. Den skulle håndtere mange oppgaver: holde rotter og annet skadedyr nede i låver, bistå i jakten på rev og grevling, og til og med apportere fra vann. Det finnes beretninger om Kerryer som ble brukt til å drive sau og storfe, der de brukte vilje og kløkt mer enn styrke og størrelse. Denne bakgrunnen forklarer hvorfor dagens Kerry kombinerer smidighet, mot og sterk jaktlyst med betydelig problemløsningsevne.

Mot slutten av 1800‑tallet og begynnelsen av 1900‑tallet begynte Kerry blue terrier å dukke opp oftere på hundeutstillinger og i mer systematisk avl. Irske nasjonalister så på rasen som et symbol på nasjonal identitet, og den vant raskt popularitet utenfor hjemfylket. Målrettet avl la vekt både på arbeidsbruk og på å forbedre den karakteristiske blå pelsen og den raffinerte terriersiluetten vi kjenner i dag.

Den blå fargen i seg selv er et slående særpreg som skilte Kerryen fra andre terriere. Selv om mange valper er svarte ved fødsel, visste erfarne oppdrettere hvilke linjer som gradvis ville «lysne» til blå eller skiferfarget pels med alderen. Denne fargeendringen er fortsatt typisk for rasen og fascinerer ofte nye eiere når de ser valpens pels forandre seg.

Etter hvert som hundeutstillinger ble populære i Europa og senere resten av verden, spredte Kerry blue terrier seg til Storbritannia, resten av Europa og Nord‑Amerika. Raseklubber ble etablert for å verne og fremme rasen, og offisielle standarder beskrev idealet for utseende og temperament.

I dag brukes Kerry blue terrier sjeldnere som allsidig gårdshund, men arbeidsinstinktene er i høyeste grad bevart. Moderne Kerryer sees ofte innen:

- Utstilling, der deres særpregede utseende og bevegelser bedømmes  
- Hundesporter som agility, lydighet og rally  
- Aktiviteter som utnytter luktesansen, inkludert spor og nose work  

Fremfor alt har Kerry blue terrier blitt en kjær familie‑ og selskaps­hund. Selv om rasen ikke er like tallrik som enkelte mer «motebaserte» raser, jobber en engasjert gruppe oppdrettere og eiere verden over aktivt for å bevare helse, bruksegenskaper og det livlige lynnet. For dem som setter pris på en hund med dype røtter, sterk personlighet og stolt irsk arv, er Kerry blue terrier fortsatt et helt spesielt valg.


## Å leve med rasen

Å leve med en Kerry blue terrier er både givende og krevende. Dette er en rase som vil være en del av livet ditt – ikke bare en hund du ser på én daglig tur. Før du tar en Kerry inn i hjemmet, er det viktig å forstå hvor mye som kreves.

Først og fremst tid. Kerryer trenger daglig kontakt og samvær. De behøver regelmessige turer, lek og mental stimulering – samt ukentlige stellesesjoner. En typisk Kerry‑eier vil bruke:

- Minst én til to timer daglig på tur, trening og aktivt samvær  
- Ekstra tid hver uke på børsting, kamming og klipp, eventuelt turer til profesjonell hundefrisør  

Hvis du er borte hjemmefra lange dager og ikke kan ordne hundelufter, hundebarnehage eller hjelp fra familie, kan en Kerry blue terrier bli frustrert eller kjede seg. Resultatet kan bli bjeffing, tygging eller graving. Dette er ikke tegn på en «slem» hund, men på en hund som ikke får dekket sine behov.

Økonomisk innebærer en Kerry blue terrier vanlige hundeutgifter som fôr, vaksiner og veterinærkontroller, i tillegg til høyere stelleskostnader enn mange korthårede raser. Årlige kostnader varierer mellom land, men du bør sette av penger til:

- Kvalitetsfôr til en aktiv hund av middels størrelse  
- Rutinemessig veterinærstell, vaksinasjoner og parasittkontroll  
- Forsikring eller oppspart buffer til uforutsette helseutgifter  
- Regelmessig profesjonell grooming hvis du ikke klipper selv  

Nyttig utstyr i et Kerry‑hjem omfatter:

- Solid, behagelig halsbånd og en godt tilpasset sele  
- Sterkt bånd i passende lengde, og gjerne en langline til innkallingstrening  
- Bur eller et trygt hvilested der hunden kan slappe av i fred  
- Flere tyggeleker og aktiviseringsleker for mental stimulering  
- Stellutstyr som piggbørste, carde/slicker, metallkam, klotang og ørerens  

Kerryer tilpasser seg som regel ulike bomiljøer så lenge mosjonsbehovene møtes. De kan trives både i hus med hage og i leilighet med god tilgang på uteområder. En trygg, inngjerdet hage er svært nyttig, da gir den fri lek og sikker utforsking. Gjerder bør være solide og tilstrekkelig høye – en bestemt Kerry kan være oppfinnsom når det gjelder å finne fluktveier.

Innendørs vil Kerryen gjerne være der familien er. Mange liker å ligge i sofaen eller ved beina til eieren. De egner seg dårlig som rene utehunder og trives ikke med å isoleres i hagen over lengre tid. Tidlig opplæring i husregler er viktig, enten det handler om hvilke møbler som er lov, eller hvor hundens egen seng skal stå.

Når det gjelder andre dyr i husstanden, er det lurt å planlegge nøye. Noen Kerryer lever fint med en annen hund eller en katt i hjemmet, særlig ved riktig introduksjon og tilsyn. Andre vil helst være eneste hund. En åpen og ærlig prat med oppdrettere, som kjenner linjene og de enkelte valpene, kan hjelpe til med å finne riktig individ til din situasjon.

For familier med barn er opplæring av både hund og barn avgjørende. Kerryer liker gjerne livlig lek, men må også ha mulighet til å trekke seg tilbake til et rolig, trygt sted når de trenger en pause. Barn bør lære å la hunden være i fred når den spiser eller hviler, og røff lek som å dra i skjegget eller klatre på hunden bør unngås.

Hvis du liker trening, friluftsliv og å bruke tid aktivt sammen med hunden, kan det å leve med en Kerry blue terrier gi enorm glede. Du får en lojal, underholdende kamerat som får deg til å le, holder deg i bevegelse og deler hverdagen med ekte entusiasme. Hvis du derimot ønsker en svært lettstelt og rolig hund, vil en annen rase ofte passe bedre. For den rette eieren gjør Kerryens modige sjel og kjærlige vesen den til en virkelig uforglemmelig partner.

Kerry blue terrier

The United Kingdom Kerry Blue Terrier Association

The Kennel Club (UK) - Kerry Blue Terrier

Fédération Cynologique Internationale (FCI) - Kerry Blue Terrier

Dansk Terrier Klub (Denmark)

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Middels stor, atletisk irsk terrier med stolt silhuett og krøllete blå pels som går fra svart til blå med alderen. Livlig, intelligent og sterkt knyttet til familien, og trenger daglig både mental og fysisk aktivitet. Røyter lite, men krever mye pelsstell, med et modig, årvåkent temperament som noen ganger kan være bestemt overfor andre hunder.

## Kjappe fakta

- Stor puddel er usedvanlig intelligent og lærevillig, og regnes ofte som en av de mest dresserbare hunderasene i verden.  
- Opprinnelig ble den avlet som vannapportør; dette er en robust, atletisk hund som elsker å svømme og bruke nesen – ikke bare en stilig selskapshund.  
- Pelsen røyter lite og passer ofte godt for allergiutsatte hjem, men den krever jevnlig stell og klipp for å holde seg sunn.  
- Store pudler er allsidige altmulighunder som utmerker seg i hundesport, familieliv, terapihundarbeid og til og med i tradisjonelle jaktsituasjoner.  
- Til tross for et glamorøst rykte er dette en sensitiv, menneskeorientert hund som trives best med tett daglig kontakt og mental stimulering.  


## Utseende og pels

Stor puddel er den største av puddelvariantene og skal gi inntrykk av eleganse kombinert med styrke. De fleste voksne ligger på ca. 45–60 centimeter i skulderhøyde, der hannhunder ofte er i øvre del av skalaen og tisper noe mindre. Kroppen skal være velbalansert og kvadratisk i silhuett, det vil si at kroppslengden fra bryst til halerot er omtrent lik høyden ved skulderen. Denne kvadratiske kroppsformen gir rasen et lett, fjærende steg og en følelse av uanstrengt eleganse i skritt og trav.

Hodet er langt og edelt med lett stopp og rett snuteparti, noe som gir rasen det karakteristiske, nesten aristokratiske uttrykket. Mørke, ovale øyne gir et våkent, intelligent blikk som mange eiere beskriver som nærmest menneskelig i intensitet. Ørene er lange, festet litt under øyelinjen, henger tett inntil hodet og er rikelig kledd med krøllete pels. Halsen er middels lang og stolt båret, og går harmonisk over i en sterk, rett rygg og et dypt bryst som gir god lungekapasitet til en aktiv arbeidshund.

Det som kanskje utmerker stor puddel aller mest, er pelsen. Hårene er tette, krøllete og ullaktige i strukturen og vokser kontinuerlig i stedet for å felles sesongvis som hos mange andre raser. Det er dette som gir puddelens rykte for å røyte lite. Samtidig betyr det at pelsen må klippes jevnlig for å unngå toving og ubehag. Godkjente farger omfatter vanligvis ensfarget svart, hvit, brun, aprikos, blå, sølv, krem og ulike nyanser mellom disse. I mange land er det kun ensfargede hunder som godtas i utstillingsringen, selv om familiepudler kan forekomme i mer varierte mønstre.

Puddelpels kan stelles i ulike klipper. De kjente utstillingsklippene er ofte ganske avanserte, men de fleste familiepudler går i en mer praktisk «pet trim», der pelsen holdes forholdsvis kort og jevn. For vanlige hundeeiere er de viktigste tipsene for pelsstell:

- Børst pelsen grundig minst to til tre ganger i uken for å forebygge floker.  
- Bruk en slicker-børste og en metallkam for å komme helt ned gjennom de tette krøllene til huden.  
- Bestill time hos profesjonell hundefrisør hver 6.–8. uke for klipp og for å holde områder rundt øyne, poter og hygieneområder pene.  
- Innfør pelsstell forsiktig allerede i valpealder, slik at hunden lærer å slappe av på stellebordet og liker å bli håndtert.  

Siden pelsen fanger opp skitt i stedet for å slippe hår, må du også skylle eller bade din store puddel med jevne mellomrom, særlig om dere liker friluftsliv eller bading sammen. God tørk er viktig, da de tette krøllene holder på vann. Mange eiere bruker en hundeføner i kombinasjon med børsting for et luftig og behagelig resultat.

Alt i alt er stor puddels utseende en vakker kombinasjon av atletisk bygning og sofistikert stil. Med jevnlig stell og litt øvelse blir pelsarbeidet en hyggelig del av hverdagen med rasen, snarere enn en byrde – og det gir hver eier mulighet til å finne et uttrykk som passer hundens livsstil.  


## Temperament og personlighet

Stor puddel er først og fremst en menneskehund. Den knytter seg sterkt til familien, søker aktivt menneskelig selskap og velger ofte en favorittperson som den følger etter fra rom til rom. Dette er ikke en rase som trives med å bli oversett eller å være mye alene hver dag. I hverdagen kan du forvente en hund som følger nøye med på alt du gjør, ofte med det nysgjerrige hodet på skakke som gjør dem så sjarmerende.

Fordi stor puddel er så intelligent, lærer den raskt og plukker opp rutiner lett. Mange eiere legger merke til at hunden ser ut til å vite når det er tid for tur, mat eller besøk, lenge før noe faktisk skjer. Det gjør dem til flotte følgesvenner, men kan også skape problemer dersom hunden like lett lærer uønsket atferd. Hvis du for eksempel én gang gir etter for masete bjeffing for å få oppmerksomhet, vil en puddel huske den strategien godt.

I familier er store pudler som regel milde, lekne og kjærlige. De liker ofte å være med på barnas aktiviteter, spesielt lek som innebærer løping, apport eller gjemsel. Siden de er atletiske og forholdsvis store, kan de ved et uhell velte helt små barn, så tilsyn er lurt under livlig lek. En velavlet og godt sosialisert stor puddel skal ikke være hissig mot barn, men som alle hunder trenger den respekt og sitt eget trygge hvilested.

Overfor andre hunder er stor puddel som oftest vennlig og sosial, forutsatt tidlig og god sosialisering. Mange liker selskap av artsfrender og fungerer godt i hjem med flere hunder. Enkelte kan være litt reserverte overfor fremmede hunder i starten, og observerer gjerne før de velger å leke. Når det gjelder katter og mindre dyr, avhenger det mye av tidlige erfaringer. Mange store pudler lærer å leve fredelig sammen med katter og kan bli gode venner med dem, men rasens bakgrunn som apportør gjør at noen individer har tydelig jaktlyst. Forsiktige introduksjoner og klare grenser er til hjelp.

En egenskap som ofte overrasker nye eiere, er rasens sensitivitet. Store pudler er følelsesmessig mottakelige hunder. De registrerer stemninger i hjemmet og kan bli urolige eller nedstemte dersom det stadig er roping og høylytt konflikt. Harde treningsmetoder, kjefting og fysisk straff kan svekke selvtilliten og føre til problemer som skyhet, fryktsomhet eller til og med forsvarsreaksjoner. En rolig, konsekvent og vennlig tilnærming gir de beste resultatene med denne rasen.

Vanlige temperamentutfordringer inkluderer:

- Separasjonsangst dersom hunden er mye alene uten gradvis tilvenning.  
- Overdreven bjeffing hvis den kjeder seg eller får for lite stimulering.  
- Engstelse overfor fremmede dersom den ikke er godt sosialisert som valp.  

Med riktig sosialisering, mental trening og en kjærlig, tydelig ramme er stor puddel likevel som regel en glad, stabil og svært underholdende kompanjong. De har ofte en naturlig sans for humor og kan «spøke» ved for eksempel å trave rundt med en stjålet sokk eller tilby labben i de mest uventede øyeblikk. For mennesker som ønsker en hund som virkelig føles som et fullverdig familiemedlem, er den store puddelens kvikke og kjærlige personlighet en stor del av rasens appell.  


## Trening og mosjon

Stor puddel passer spesielt godt for mennesker som liker å samhandle med hunden gjennom trening og aktiviteter. Takket være intelligensen og lysten til å samarbeide lærer de nye kommandoer svært raskt. Dette er ikke en hund som vil trives med et liv som bare består av korte lufteturer og sofakos. De trenger både fysisk mosjon og mental stimulering for å være tilfredse.

Når det gjelder daglig mosjon, trives de fleste voksne store pudler med minst én til to timers aktivitet fordelt utover dagen. Dette kan være raske turer, løs lek på trygge områder, apportleker og mer strukturerte aktiviteter som lydighetstrening eller agility. Unge valper skal ikke overbelastes mens leddene utvikles; for dem er flere korte, rolige lekestunder bedre enn lange, anstrengende turer.

Treningsmetoder som fungerer best for stor puddel, bygger på positiv forsterkning. Disse hundene responderer svært godt på belønning i form av små godbiter, leker og entusiastisk ros. De oppfatter mønstre raskt, så korte og varierte treningsøkter gir som regel bedre resultater enn lange, ensformige øvelser. For eksempel vil fem til ti minutter med en ny øvelse, etterfulgt av lekepause og så en annen oppgave, ofte holde en puddel fokusert og motivert.

Store pudler utmerker seg i en rekke hundesporter. Mange liker:

- Lydighet, både på vanlig hverdagsnivå og i konkurranser.  
- Agility, der fart og presisjon virkelig kommer til sin rett.  
- Nesearbeid og spor, som tilfredsstiller naturlige jakt- og søksinstinkter.  
- Apportleker, særlig i vann, som gjenspeiler deres opprinnelige rolle som vannapportører.  

En av de største fallgruvene med en så klok hund er kjedsomhet. En stor puddel som får rikelig fysisk mosjon, men lite mental stimulering, kan likevel bli rastløs og finne på egen underholdning. Det kan arte seg som tyveri av gjenstander, graving, bjeffing på den minste lyd eller oppfinnelse av underlige ritualer i hjemmet. For å forebygge dette bør du flette trening og hjernetrim inn i hverdagen. Enkle ideer er å lære inn nye triks, bruke aktivitetsleker, gjemme godbiter rundt i huset eller hagen som hunden får søke opp, og øve selvkontrolløvelser som «bli» og «la være».

Konsekvens er avgjørende. Siden store pudler lærer så raskt, lærer de også smutthull like raskt. Hvis hopping opp i sofaen er lov én dag, men strengt forbudt neste dag, blir hunden naturlig nok forvirret. Klare husregler, gjennomført på en vennlig, men bestemt måte, gjør livet enklere for både mennesker og hund.

Unge store pudler kan være svært livlige og til tider litt rampete. Mange går gjennom en «tenåringsfase» der de tester grenser og tilsynelatende «glemmer» innlærte kommandoer. Tålmodighet, videre trening og rikelige muligheter til å få ut energi på riktige måter gjør at de fleste vokser inn i en moden og pålitelig voksenhund. I bytte mot innsatsen får du en hund som kan samarbeide og kommunisere på imponerende nivå i hverdagen. For aktive familier, hundesport-entusiaster eller alle som liker å lære hunden triks og oppgaver, kan stor puddel være en drømmepartner.  


## Helse

Stor puddel er generelt en robust rase med forholdsvis lang levealder, men som alle renrasede hunder har den visse helseutfordringer som forekommer oftere og krever oppmerksomhet fra ansvarlige oppdrettere og eiere. Forventet levealder ligger ofte mellom 11 og 14 år, og enkelte blir eldre med god omsorg og gjennomtenkt avl.

En av de mest alvorlige helseutfordringene hos stor puddel er hofteleddsdysplasi, en utviklingsforstyrrelse der hofteleddet ikke dannes korrekt. Dette kan gi slitasjegikt og smerter senere i livet. Seriøse oppdrettere røntger og avleser hofter (og ofte også albuer) og avler kun på hunder med gode resultater for å redusere risikoen. Albueleddsdysplasi inngår i noen avlsprogrammer.

En annen viktig problemstilling er arvelige øyesykdommer, som for eksempel progressiv retinal atrofi, som gradvis kan føre til blindhet. Øyelysning hos autoriserte veterinære oftalmologer og genetiske tester brukes av samvittighetsfulle oppdrettere for å redusere forekomsten av slike sykdommer.

Store pudler kan også rammes av flere autoimmune og hormonelle sykdommer. Blant de mer vanlige er:

- Addisons sykdom, en hormonforstyrrelse som rammer binyrene og kroppens evne til å håndtere stress.  
- Hypotyreose, der skjoldbruskkjertelen produserer for lite hormon og kan gi tretthet, pelsproblemer og vektøkning.  
- Sebaceøs adenitt, en betennelsessykdom i talgkjertlene som påvirker pels- og hudkvalitet.  

Magedreining (GDV/bloat), der magesekken blåser seg opp med gass og kan rotere, er en akutt livstruende tilstand som sees hos mange store, dypbrystede raser, inkludert stor puddel. Eiere bør lære seg tegnene, som utspilt buk, fruktløse brekningsforsøk og plutselig uro, og oppsøke veterinær umiddelbart ved mistanke. Noen velger forebyggende operasjon (gastropeksi) etter å ha diskutert dette med veterinær.

Mange raseklubber anbefaler et bestemt sett med helsetester før avl på stor puddel. Disse omfatter typisk:

- Røntgen og avlesning av hofter og ofte albuer.  
- Øyelysning og DNA-tester for kjente arvelige øyesykdommer.  
- DNA-tester for spesifikke rasespesifikke tilstander der dette er relevant i linjen.  

Når du velger valp, be om tydelig dokumentasjon på helsetester for begge foreldrene. En seriøs oppdretter vil gjerne forklare resultatene og hvordan de brukes i avlen. Dette gagner ikke bare din fremtidige valp, men også rasens helse på lang sikt.

Daglig helsestell for en stor puddel bør omfatte:

- Et balansert fôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå.  
- Regelmessig tannstell, for eksempel tannpuss og trygge tyggeprodukter.  
- Kontrollert mosjon i vekstperioden for å skåne utviklende ledd.  
- Rutinemessige veterinærkontroller og vaksiner etter anbefalingene i ditt område.  

Med aktiv helsefokus kan mange store pudler holde seg spreke og livlige langt opp i seniorårene. Eiere beskriver ofte eldre pudler som fortsatt glade i trening, rolige leker og gode turer – et bevis på hvor godt rasen kan eldes når helse prioriteres fra starten av.  


## Historie og opprinnelse

Stor puddel er en av de eldste vannapportørrasene i Europa, og opprinnelsen er langt mer praktisk enn det elegante ytre kan gi inntrykk av. Selv om mange forbinder puddel med Frankrike, omfatter rasens historie flere europeiske områder, blant annet deler av dagens Tyskland og Frankrike. Navnet «poodle» antas å henge sammen med ord knyttet til vannsplashing, og peker på rasens opprinnelige bruk som vannhund.

Historisk ble store pudler brukt av jegere til å apportere skutt fugl fra innsjøer og myrområder. Den tette, krøllete pelsen ga god isolasjon i kaldt vann, mens den sterke, atletiske kroppen gjorde det mulig å svømme kraftfullt og arbeide lenge. Den tradisjonelle puddelklippen, som ofte antas å være rent dekorativ, utviklet seg faktisk med funksjon for øye. Jegerne klipte deler av pelsen kort for å redusere motstand i vannet, men lot beskyttende «dusker» bli igjen over vitale ledd og organer for å holde hunden varm. Hår på hale og bryst ble ofte beholdt for synlighet og ekstra beskyttelse.

Etter hvert fanget puddelens intelligens og stilige framtoning interessen til adel og byborgerskap. De ble populære selskapshunder ved hoff og blant velstående familier. Den gode dresserbarheten førte også til roller i omreisende sirkus og gateforestillinger, der de lærte inn avanserte triks og nummer. Denne historien som «opptredende hund» gjenspeiles fortsatt i rasens treningsglede og evne til å vise seg fram.

Da kennelklubber vokste fram og organiserte hundeutstillinger på 1800- og tidlig 1900-tall, ble puddel standardisert i tre størrelsesvarianter: stor, dvergpuddel og toypuddel. Stor puddel forble nærmest den opprinnelige arbeidshunden i størrelse og funksjon. Raseklubber i en rekke land arbeidet for å bevare ikke bare den vakre pelsen og den elegante silhuetten, men også rasens gode mentalitet, helse og bruksegenskaper.

I dag er stor puddel fortsatt imponerende allsidig. Noen brukes fremdeles som vannapportører og jakthunder, spesielt i miljøer som verdsetter mykt bitt og god nese, men langt flere lever som høyt verdsatte familiehunder. De er aktive innen et bredt spekter av hundesporter som lydighet, agility, spor og nesearbeid. Den rolige tilstedeværelsen og følsomheten for menneskers følelser gjør dem også godt egnet som terapihunder og assistansehunder, for eksempel ved besøk på sykehus og skoler, eller i støttearbeid for personer med spesielle behov.

I dag nyter stor puddel stor popularitet over hele verden, særlig hos mennesker som setter pris på kombinasjonen av intelligens, estetikk og lite røyting. Raseklubber i ulike land jobber for ansvarlig avl, helsetesting og god informasjon til eiere. Dette pågående arbeidet bidrar til å bevare rasens stolte historie samtidig som den tilpasses moderne familier og hundeeieres behov.  


## Å leve med rasen

Å leve med en stor puddel er både givende og krevende. Dette er ikke en rase som passer godt inn i en «lavinnsats-livsstil». De trives i hjem der hunder er aktive familiemedlemmer, og der folk er villige til å bruke tid på pelsstell, trening og daglig samvær. Hvis du liker å være ute, synes det er gøy å lære hunden nye ting og ønsker en firebeint venn som stort sett alltid vil være i nærheten, kan stor puddel være et utmerket valg.

Fremtidige eiere bør særlig vurdere følgende forpliktelser:

- Tid: Mellom mosjon, pelsstell, lek og trening trenger en stor puddel flere timer med oppmerksomhet fordelt gjennom dagen.  
- Pelsstell: Enten du lærer å klippe selv eller bruker hundefrisør hver 6.–8. uke, er pelspleie en fast og ufravikelig del av livet med rasen.  
- Mentale behov: En understimulert puddel blir ofte en problemhund. Du må planlegge for kurs, aktiviteter eller hundesport for å holde det kloke hodet tilfreds.  

Økonomisk kan årlige kostnader for en stor puddel være høyere enn for en del andre raser, hovedsakelig på grunn av pelsstell og godt fôr. Typiske utgifter kan være:

- Profesjonelle klippetimer flere ganger i året, med mindre du investerer i utstyr og kurs for å stelle selv.  
- Fôr av god kvalitet, tilpasset hundens størrelse og aktivitetsnivå.  
- Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner og parasittforebygging.  
- Hundeforsikring eller en egen sparekonto for uforutsette utgifter, særlig siden behandling av større hunder ofte er kostbart.  

Nødvendig utstyr for å leve med en stor puddel inkluderer et solid, justerbart halsbånd eller sele, et sterkt bånd og en komfortabel seng i riktig størrelse for en middels stor til stor hund. Siden mange store pudler elsker vann, kan et godt tørkehåndkle eller en hundeføner være svært nyttig etter bad og svømmeturer. Du vil også ha behov for kloklipper eller -sliper, en egnet ørerens til hund, samt pelsutstyr som slicker-børste og metallkam.

For mental stimulering bør du tilby et variert utvalg av leker, inkludert aktivitetsleker, godbitballer, tyggeleker og myke leker til apport. Ved å rotere lekene hver få dager holder du dem interessante. Godbiter til trening, klikker og eventuelt lett agility- eller treningsutstyr til hagen kan gi ekstra berikelse i hverdagen.

Store pudler tilpasser seg som regel godt til ulike bomiljøer, fra hus med hage til leilighet, så lenge de får tilstrekkelig mosjon ute og mentalt påfyll. En godt inngjerdet hage er ideell for løs lek, men mange byhunder trives fint med hyppige parkbesøk og planlagte utflukter. Siden de er svært menneskeorienterte, vil de helst være inne sammen med familien framfor å bo alene ute.

For nye eiere er det første året spesielt viktig. Valpekurs, grundig sosialisering med ulike mennesker, steder og situasjoner, og etablering av tydelige rutiner legger grunnlaget for en trygg og avbalansert voksenhund. Planlegg også jevnlige pelsstelløkter fra tidlig alder, slik at den store puddelen aksepterer børsting, klipp og kloklipp uten stress. Gode vaner fra starten sparer både hund og eier for mye styr senere.

I dagliglivet beskrives stor puddel av mange som en livsglad, litt komisk følgesvenn som deler både aktive eventyr og rolige stunder i sofakroken. Klarer du å dekke behovene for selskap, pelsstell, mosjon og mental utfordring, får du til gjengjeld en lojal, uttrykksfull hund som virkelig blir en del av familien og beriker livet ditt i mange år.

Stor puddel

The Poodle Club of the United Kingdom

Société Centrale Canine (France)

Swedish Kennel Club

The Kennel Club (United Kingdom)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Stor puddel er en atletisk, lite røytningsbenägen vannapporterende hund med tett, krøllete pels som krever jevnlig stell. Den er svært intelligent og følsom, lærer raskt og utmerker seg i trening, hundesport og som familiehund, og trives best med tett menneskelig kontakt, daglig mosjon og mental stimulering.

Kerry blue terrier vs Stor puddel

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser