¶Innholdsfortegnelse
¶Kortfakta
Nederlandsk schapendoes er en lettbygd nederlandsk gjeterhund som kombinerer arbeidslyst, fart og selvstendighet med sterk hengivenhet overfor mennesker den kjenner. Den passer best for noen som ønsker å trene og være aktiv sammen med hunden, og som har tid til en lang pels, særlig mens unghunden skifter pels.
- Rasegruppe: Gruppe 1, bruks-, hyrde- og gjeterhunder
- Opprinnelse: Nederland
- Opprinnelig oppgave: Gjeting av sau
- Mankehøyde: Hannhunder 43–50 cm, tisper 40–47 cm
- Vekt: Rasestandarden angir ikke et fast vektspenn
- Pels: Lang og tett dobbeltpels med fin, tørr og lett bølget struktur
- Aktivitetsnivå: Energisk gjeterhund som trenger både bevegelse og meningsfulle oppgaver
Rasen kalles ofte bare schapendoes. Under den rufsete pelsen finnes en smidig arbeidshund som skal kunne galoppere, hoppe og vende raskt.
¶Utseende og pels
Nederlandsk schapendoes skal være lettbygd og litt lengre enn høy. Bevegelsene skal være frie og fjærende. Den rikelige pelsen får hunden til å se større ut enn kroppen faktisk er.
Hannhunder skal være 43–50 cm og tisper 40–47 cm. Standarden angir ingen idealvekt. Høyde, lett konstruksjon, muskelmasse og hold gir bedre veiledning enn et generelt vektspenn.
Halen er lang og rikt behåret, men skal ikke alltid bæres i samme stilling. I ro henger den ned. I trav kan den bæres ganske høyt og svinge lett fra side til side, i galopp strekkes den ut, og under hopp fungerer den som et ror. En oppmerksom hund kan løfte halen høyt, men den skal ikke bæres stivt over ryggen.
Pelsen har tett underull og lange dekkhår, minst 7 cm over bakparten. Hårstråene skal være fine, tørre og lett bølgete og stå ut i tufser. Tydelig krøllete, kruset eller silkemyk pels stemmer ikke med standarden. Den fyldige hårtoppen, barten og skjegget gir det karakteristiske uttrykket.
Alle farger er tillatt, men standarden foretrekker blågrått til svart.
Pelsstellet endrer seg etter hvert som hunden vokser. Valpepelsen kan være forholdsvis enkel, mens overgangen til voksenpels ofte gir en mykere overgangspels som lettere floker seg. Den voksne pelsen utvikles gradvis og kan være ferdig først når hunden er omtrent to til tre år. I overgangsperioden trenger noen hunder gjennomkamming langt oftere enn en voksen hund med ferdig pels.
En grundig gjennomgang omtrent én gang i uken er et fornuftig utgangspunkt, men pelsens tilstand skal avgjøre. Del pelsen i mindre partier, og kontroller med kam helt ned til huden, særlig bak ørene, i skjegget og kragen, under frambeina, på magen og rundt bakparten. Hvis kammen ikke glir gjennom uten motstand, må pelsen redes ut.
Pelsen kan samle grus, kvister, frø, gjørme og snø. Underull løsner også med jevne mellomrom, selv om håret ikke alltid havner på gulvet på samme måte som hos en korthåret hund. Det gjør ikke rasen allergivennlig. Hundeallergi skyldes først og fremst allergener fra hud og spytt, og ingen hunderase kan garanteres å være trygg for en allergiker.
¶Temperament og personlighet
Rasestandarden beskriver schapendoes som oppmerksom, modig, intelligent, vaktsom, glad, livlig og vennlig. Overfor mennesker den kjenner, skal den være hengiven og trofast. Gjeterhundbakgrunnen merkes ofte ved at hunden raskt registrerer bevegelse og forandringer.
Dette er raseidealet, ikke en garanti for hvert individ. I den svenske rasespesifikke avlsstrategien, som bygger på eldre mentalbeskrivelser til og med 2015, ble det registrert flukt- og fryktreaksjoner ved lyder og overraskelser, samt lav vilje hos enkelte hunder til å undersøke det som hadde skremt dem. Grunnlaget er begrenset og historisk, men gjør trygghet og evne til å hente seg inn viktige spørsmål. Be oppdretteren gi konkrete eksempler på hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på fremmede, plutselige lyder, håndtering og nye miljøer, og be om å få se BPH- eller MH-resultater når slike finnes.
Vaktsomheten kan bety at hunden varsler når noen kommer, eller når noe forandrer seg utenfor hjemmet. Tren tidlig på at et kort varsel skal etterfølges av ro. Skjerm av en vindusplass hvis den utløser bjeffing, belønn stillhet og lær hunden å gå til en bestemt plass når det ringer på døren.
En schapendoes kan fungere godt med barn når hunden er trygg og en voksen leder samspillet. Barn skal ikke dra i pelsen, forstyrre hunden når den hviler eller leke med den uten tilsyn. Lekelyst og raske bevegelser kan også føre til sammenstøt eller sirkling som minner om gjeting. Med hunder, katter og smådyr avhenger samlivet av individ, erfaring og introduksjon. Gjeterhundbakgrunn er ingen garanti for et problemfritt forhold.
¶Trening og mosjon
Nederlandsk schapendoes trenger bevegelse og mental aktivisering hver dag, men et fast antall timer passer ikke for alle. Tilpass belastningen etter alder, helse, kondisjon og evnen til å finne ro. Varier turer, muligheter til å bruke nesen og konsentrasjonsoppgaver med uforstyrret hvile.
Rasen kan like agility, rallylydighet, lydighet, freestyle, nesearbeid, spor, ettersøk og gjeting. Man trenger ikke å konkurrere, men hunden har godt av oppgaver som kombinerer raske avgjørelser, kroppskontroll og samarbeid. Fartsfylt aktivitet må balanseres med ro og hvile.
Selvstendig arbeid var en del av rasens opprinnelige funksjon. I treningen kan det merkes som egne initiativer eller tapt interesse ved gjentakelser. Hold øktene korte, varier belønningene og øk vanskelighetsgraden gradvis. Belønningsbasert trening gir tydelig informasjon uten frykt eller smerte.
Prioriter tidlig:
- innkalling og kontakt selv med bevegelse, mennesker og andre hunder i nærheten
- ro ved dører og vinduer og ved lyder i oppgangen
- pent båndgående og passering uten forsøk på å gjete eller kaste seg inn i lek
- trygg håndtering av pels, ører, poter, munn og hele kroppen
- kroppskontroll før høye hopp og krevende agilitytrening
- et tydelig signal om at aktiviteten er slutt og det er tid for hvile
Valper og unge hunder skal ikke trenes som ferdige idrettshunder. Bygg balanse og koordinasjon gjennom variert bevegelse, og vent med gjentatt høy belastning til kroppen er moden.
¶Helse
Be om å få se oppdaterte øye- og gPRA-resultater samt tilgjengelig informasjon om hofter, albuer og mentalitet. Kontroller hundenes identitet og datoene for undersøkelsene.
gPRA er en form for progressiv retinal atrofi som hos schapendoes er knyttet til en mutasjon i genet CCDC66. Sykdommen bryter gradvis ned netthinnens lysfølsomme celler og kan føre til nattblindhet, økende synstap og til slutt blindhet. Det finnes en direkte DNA-test for den rasespesifikke mutasjonen.
DNA-testen viser om hunden er genetisk fri, bærer eller har to kopier av sykdomsvarianten:
- En genetisk fri hund har ikke den testede sykdomsvarianten.
- En bærer har én kopi. Den skal ikke forveksles med en hund som har to kopier, men kan føre varianten videre.
- En hund med to kopier har risiko for å utvikle den testede formen for gPRA.
Nedarvingen er enkelt autosomalt recessiv. En kjent bærer skal derfor bare pares med en hund som er genetisk fri eller dokumentert fri gjennom avstamning. Valpene kan da ikke få to kopier av akkurat denne testede varianten, selv om noen kan bli bærere. Det avgjørende er at kombinasjonen er trygg og at resultatene kan kontrolleres.
DNA-testen og en klinisk øyelysing svarer på ulike spørsmål. DNA-testen gjelder den kjente CCDC66-varianten, mens øyelysing kan påvise synlige forandringer på undersøkelsestidspunktet. Et fritt DNA-resultat utelukker derfor ikke alle mulige øyesykdommer, og en øyelysing uten anmerkning viser ikke hundens genetiske status for gPRA.
Den publiserte svenske rasespesifikke avlsstrategien, revidert i 2016, angir gPRA-test og øyelysing for avlshunder og anbefaler i tillegg hofte- og albueundersøkelse. Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 stiller derimot ikke noe rasespesifikt krav om undersøkelse av hofter eller albuer, øyelysing eller gPRA-test for å registrere et schapendoeskull. En valp registrert hos Svenska Kennelklubben har derfor ikke automatisk foreldre med disse resultatene. Klubbens generelle regel for alvorlige sykdommer med enkel recessiv nedarving gjelder likevel når et DNA-resultat er kjent: En bærer kan bare kombineres med en fri hund, og en hund med to kopier av sykdomsvarianten skal ikke brukes i avl.
Be oppdretteren vise:
- gPRA-resultatet for hver av foreldrene eller dokumentasjon på fri status gjennom avstamning
- oppdaterte resultater fra øyelysing med fullstendig vurdering
- offisielle hofte- og albueresultater dersom hundene er undersøkt
- informasjon om syn, ledd, bevegelighet og frykt hos eldre nære slektninger
¶Historie og opprinnelse
Nederlandsk schapendoes utviklet seg som gjeterhund i Nederland og fantes der det var hedeområder, gjetere og saueflokker på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Hundene trengte utholdenhet, bevegelighet, fart og evnen til å ta avgjørelser på avstand fra gjeteren.
P. M. C. Toepoel regnes som rasens grunnlegger. Mellom 1940 og 1945 ble hunder av den nesten forsvunne typen samlet inn for videre avl. Den nederlandske raseklubben ble stiftet i 1947, Raad van Beheer ga en foreløpig godkjenning i 1952, og i 1954 ble det utarbeidet en standard og opprettet en stambok.
Året 1971 står i standardens historiske sammendrag som rasens endelige anerkjennelse. FCIs egen raseoversikt oppgir derimot 17. mai 1991 som datoen for endelig FCI-anerkjennelse. Året 1971 bør derfor ikke omtales som datoen for endelig FCI-anerkjennelse uten en forklaring. Den gjeldende offisielle standarden ble godkjent av FCI i 1992 og publisert i 1999.
Standarden plasserer schapendoes blant langhårede europeiske gjeterhunder som bearded collie, puli, polski owczarek nizinny, old english sheepdog, briard og bergamasco. Det er en beskrivelse av historisk slektskap, ikke en nyere blanding av disse rasene.
¶Å leve med rasen
En schapendoes kan bo i leilighet eller hus hvis den får aktivitet, hvile og trening rundt lyder. I et lytt leilighetsbygg må mennesker i oppgangen, heisdører og bevegelser utenfor vinduet bli hverdagslige hendelser, ikke grunner til langvarig varsling. En hage erstatter ikke turer eller felles aktiviteter.
Regn med at pelsen tar med seg naturen inn. Etter en skogstur kan du måtte fjerne kvister og frø, løse opp fuktige partier og kontrollere poter og hud. Pelsstellet under unghundens pelsskifte kan ta betydelig mer tid enn hos en voksen hund med ferdig pels. Lær valpen å godta systematisk pelsstell på et sklisikkert underlag.
Rasen vil gjerne være nær familien, så alenetid må trenes i små trinn når hunden er trygg og har fått luftet seg. Begynn med svært korte perioder, og øk først når hunden kan hvile. Vedvarende bjeffing, vandring, pesing eller ødeleggende atferd betyr at trinnet var for vanskelig, ikke at hunden må være alene lenger for å «venne seg til det».
Nederlandsk schapendoes passer for deg som ønsker en rask, glad og engasjert treningskamerat og setter pris på en hund som tar egne initiativer. Den passer dårligere hvis svært lavt aktivitetsbehov, minimalt pelsstell eller en hund som av seg selv er stille og trygg overalt, er avgjørende. Velg oppdretter ut fra verifiserte gPRA- og øyeresultater, åpen informasjon om ledd og mentalitet og hvordan de voksne hundene fungerer i hverdagen.
¶Egenskaper
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Rasetype | Renras |
| Aggressivitet | 3/5 |
| Barnevennlig | 4/5 |
| Energivå | 3/5 |
| Røyting | 3/5 |
| Helse | 4/5 |
| Intelligens | 3/5 |
| Pelspleiebehov | 2/5 |
| Læreevne | 3/5 |
| Bjeffenivå | 4/5 |
| Høyde | 40 – 50 cm |
| Vekt | 12 – 20 kg |
| Forventet levealder | 12 – 15 år |
¶Ofte stilte spørsmål
Hva slags temperament har Nederlands schapendoes overfor familie og fremmede?
Dette er en glad, menneskeorientert gjeterhund som knytter seg tett til familien sin og som vanligvis er kjærlig og leken hjemme. Overfor fremmede er den ofte tilbakeholden eller forsiktig heller enn utadvendt, men den skal ikke være redd eller aggressiv når den er godt sosialisert. Mange beholder en livlig sans for humor og kan være riktig så klovneaktige når de føler seg trygge.
Hvor mye mosjon trenger en Dutch Schapendoes egentlig hver dag?
Opprinnelig avlet som en utholdende sauegjeter, trenger denne rasen minst 60–90 minutter fysisk mosjon daglig, i tillegg til mentale utfordringer. Løping løs i trygge områder, gjeterleker, agility eller lange fotturer passer dem svært godt. Uten tilstrekkelige muligheter til å få utløp for energien kan de bli bråkete, rastløse eller utvikle uønsket atferd.
Er nederlandsk schapendoes egnet for leilighet eller byliv?
Den kan tilpasse seg leilighet- eller byliv dersom behovene for mosjon og mental stimuli blir fulgt svært konsekvent. Daglige, lange turer, aktiv lek og jevnlig løs-trening i sikre områder er helt nødvendig. Fordi den ofte er årvåken og lydhør, er lydisolering og god trening på rolig adferd viktig i bygg der man bor tett på andre.
Hvor krevende er pelsstellet på en Schapendoes, og hvor ofte bør den børstes?
Den lange, strie pelsen er laget for å være værbestandig og skal se naturlig ut, ikke frisert, men den krever jevnlig stell. De fleste eiere må børste grundig to til tre ganger i uken for å unngå floker, med særlig fokus på ører, armhuler og bakpart. Skitt faller som regel av når pelsen tørker, og hyppig bading er ikke nødvendig med mindre hunden er veldig skitten.
Røyter Dutch Schapendoes mye?
Røytingen er moderat og ofte mindre merkbar enn hos mange korthårede raser, fordi løse hår blir sittende fast i den lange pelsen til de børstes ut. Regelmessig pelsstell gjør røytingen lettere å håndtere og forebygger floker. Ved sesongskifter kan røytingen øke i noen uker i året.
Hvilke helseproblemer er vanligst hos nederlandsk schapendoes?
Alt i alt regnes dette som en relativt frisk rase, men den kan rammes av problemer som hofteleddsdysplasi, øyesykdommer og enkelte autoimmune lidelser. Ansvarsbevisste oppdrettere tester som regel for hofte- og øyeproblemer og følger med på familielinjene for eventuelle nye helseutfordringer. Regelmessige veterinærkontroller, vektkontroll og tilpasset mosjon er viktig for å holde ledd og øyne sunne over tid.
Hvor godt går en Dutch Schapendoes overens med barn og andre hunder?
De fleste er vennlige og lekne med barn, særlig når de har vokst opp sammen og barna respekterer hundens grenser. Bakgrunnen som gjeterhund kan noen ganger føre til forsøk på å dytte til eller sirkle rundt løpende barn, noe som bør styres med trening. De går som regel godt overens med andre hunder når de er godt sosialisert, selv om noen kan være litt skeptiske i starten.
Er nederlandsk schapendoes veldig vokal eller bjeffer den mye?
Denne rasen varsler gjerne raskt og kan være ganske vokal dersom den kjeder seg eller får for lite stimulering. Tidlig trening på å reagere på «stille»-signal og å sørge for nok aktivitet reduserer unødig bjeffing. Dens naturlige vaktinstinkt er en del av rasepreget, så helt stille hunder er urealistisk for de fleste individer.
Hvor intelligent er hollandsk schapendoes, og hva slags trening fungerer best?
Det er en intelligent, lettlært gjeter som liker å løse problemer og ofte forutser hva føreren ønsker. Positive, belønningsbaserte metoder med variasjon og korte, motiverende økter fungerer best, siden ensformige øvelser lett kan føre til kjedsomhet og mer selvstendig atferd. Mental stimulering som nesearbeid, triks- og klikkertrening eller leker inspirert av gjeting hjelper til med å bruke den store arbeidskapasiteten på en konstruktiv måte.
Hva slags eier eller hjem passer best for en Dutch Schapendoes?
Denne rasen passer best til aktive eiere som liker friluftsliv og er villige til å bruke tid hver dag på trening og samvær. Den trives i hjem der den får være en del av familiens hverdag, og ikke holdes i kennel eller blir liggende alene i mange timer. Mennesker som setter pris på en litt selvstendig, smart hund med et røft utseende, opplever den ofte som en svært givende følgesvenn.¶Sammenligninger med andre raser
Sammenlign Nederlandsk schapendoes med andre raser og se forskjeller i temperament, aktivitetsnivå og stell for å ta et trygt valg. Vis alle sammenligninger
