## Kjappe fakta

- Særpreget blå pels som endrer farge etter hvert som hunden blir voksen  
- Opprinnelig avlet fram i Irland som allsidig gårds‑ og jakthund  
- Livlig, intelligent terrier som trives tett på familien sin  
- Lite røyting, krøllete pels som krever jevnlig stell for å unngå toving  
- Modig, temperamentsfull hund som kombinerer klovnete sjarm med målbevisst alvor  


## Utseende og pels

Kerry blue terrier er en middels stor, kraftig bygget terrier med en stolt, nesten aristokratisk silhuett. Det første man legger merke til er det elegante hodet, det karakteristiske skjegget og hårlaget, og selvsagt den berømte blå pelsen. Voksne hannhunder er vanligvis rundt 45–49 cm høye ved manken, tispene noe mindre. Kroppen er kompakt og muskuløs, med rett rygg og dyp brystkasse som vitner om rasens arbeidsbakgrunn. Til tross for den solide bygningen skal en god Kerry aldri virke tung eller klønete. Helhetsinntrykket er en balansert, atletisk hund som kunne arbeide en hel dag ute på markene.

Hodet er langt og rent skåret, uten overdrivelser. Et velstelt skjegg og markerte øyenbryn gir Kerry blue et uttrykksfullt blikk, et sted mellom alvorlig tenker og rampete komiker. Øynene er mørke, ovale og sitter ganske tett, og skal virke våkne og intelligente, aldri harde. Ørene faller fremover i en V‑form og understreker terrieruttrykket. Halen bæres som regel høyt og rett og gir et livlig, oppmerksomt preg.

Pelsen er et av rasens mest kjente kjennetegn. Valper fødes som regel svarte eller svært mørke, og den blå fargen utvikler seg gradvis i løpet av de første leveårene. Mange Kerryer går gjennom «mellomfarger» som stålgrått, skifergrått eller en blanding av blått og svart før de får sin voksne farge. Den ideelle pelsen er myk, tett og bølget, ikke hard eller stri. Den skal danne myke bølger heller enn tette korketrekkere.

Kerry blue terrier har enkel pels (ingen underull) og røyter svært lite, noe som kan være en fordel for dem som ikke liker hundehår i huset. Denne lite‑røytende pelsen krever til gjengjeld jevnlig stell. Uten oppfølging vil den myke pelsen tove og floke seg, særlig bak ørene, under halsbåndet, i skjegget og mellom beina.

Praktiske råd for pelsstell:

- Børst eller kam grundig minst to til tre ganger i uken, helt inn til huden for å løse opp floker. En piggbørste og en metallkam er svært nyttige.  
- Sjekk typiske problemområder som armhuler, lyske, skjegg og bak ørene der små tover raskt kan danne seg.  
- Bad Kerry blue terrieren hver fjerde til sjette uke, eller ved behov, med en mild hundesjampo som ikke avfetter pelsen for hardt. Nøye skylling og god tørk bidrar til en sunn pels.  
- Klipp eller trim pelsen profesjonelt omtrent hver sjette til åttende uke for å bevare den typiske terriersiluetten. Mange eiere lærer å trimme hjemme med veiledning fra oppdrettere eller klippekurs.  

Skjegg og barter krever spesielt stell, siden mat og vann raskt gjør dem skitne. Tørk over skjegget etter måltider og sjekk for matrester og rusk; det gjør hunden mer komfortabel og forebygger vond lukt. Med jevnlig og konsekvent pelsstell blir pelsen myk og luksuriøs – og for mange en av de store gledene ved å leve med denne særpregede terrieren.


## Lynne og personlighet

Kerry blue terrier er en hund med stor personlighet, ofte beskrevet som «en terrier med sans for humor». Den er intelligent, livlig og full av karakter; dette er ingen passiv eller kjedelig rase. Kerryer knytter seg gjerne svært tett til familien sin. De vil gjerne være med på alt som skjer hjemme – hagearbeid, TV‑titting eller bilturer. Mange eiere forteller at hunden følger dem fra rom til rom, alltid klar til å være med eller «hjelpe til» på sin entusiastiske måte.

Overfor mennesker er Kerry blue terrier som regel kjærlig og hengiven. En godt oppdratt Kerry er som oftest fin med barn, særlig med barn som er respektfulle og vet hvordan man oppfører seg rundt hunder. Rasen er leken og kan være en utholdende tur‑ og lekevenn for aktive barn som liker å kaste ball, lære triks eller trene hundesport. Tilsyn er viktig rundt små barn, både for å beskytte barnet mot å bli dyttet over ende og for å sikre at hunden blir behandlet varsomt. Som de fleste terriere liker ikke Kerryer hardhendt behandling og kan protestere hvis de blir ertet eller dratt i.

Kerry blue er kjent for sin selvsikre og tidvis ganske dristige natur. Det gir mye sjarm og utstråling, men gjør også at klare rammer er viktige fra tidlig alder. Mange Kerryer er naturlig årvåkne og vil bjeffe for å varsle familien om besøkende eller uvanlige lyder. De er normalt ikke aggressive vakthunder, men kan være beskyttende overfor hjem og familie hvis de oppfatter noe som en trussel.

Overfor andre hunder, særlig av samme kjønn, kan Kerry blue terrier være bestemt og dominerende. Rasen ble blant annet avlet til jakt og skadedyrkontroll, så en viss hunde‑ og jaktlyst er ikke uventet. God sosialisering fra valpestadiet, med kontrollerte, positive møter med vennlige hunder, hjelper mye. Likevel vil noen voksne Kerryer fortsatt helst slippe å dele plass med ukjente hunder, og de trives ofte best med trygge, erfarne eiere som kan håndtere møter rolig og konsekvent. Å bo sammen med en annen hund er fullt mulig, særlig hvis de introduseres tidlig og personlighetene passer godt sammen.

Når det gjelder andre dyr som katter og smådyr, må man ta Kerryens jakthistorie alvorlig. Noen individer kan leve fredelig med en huskatt de har vokst opp sammen med, under tilsyn, men mange har fortsatt sterk jaktlyst utendørs. Svært små dyr som kaniner og gnagere bør som hovedregel holdes helt adskilt og trygt sikret.

Rasens intelligens og energi kan gi streker og påfunn hvis hunden kjeder seg. En ensom Kerry med lite mental stimulering kan begynne å bjeffe, grave eller finne på egne aktiviteter som ikke alltid passer inn i menneskers hjem. På den positive siden betyr den samme kløktigheten at Kerry blue terrier ofte er svært lærenem i trening, problemløsning og interaktive leker. I et miljø med struktur, varme, og nok aktivitet er Kerry en glad, lojal og svært underholdende følgesvenn.


## Trening og mosjon

Kerry blue terrier er en kvikk og lærenem rase som liker å ha en oppgave. Samtidig har den den typiske terrierstripa av selvstendighet og kan stille spørsmål ved hvorfor en øvelse er nødvendig. Denne kombinasjonen gjør at treningen bør være konsekvent, variert og aldri hardhendt. Positiv forsterkning fungerer best, med belønninger som godbiter, leker, ros og lek. Kerryer responderer godt på trenere som er rolige, trygge og rettferdige.

Tidlig sosialisering er helt avgjørende. Fra ung alder bør valpen eksponeres for ulike synsinntrykk, lyder, underlag og mennesker. Gode valpekurs kan bidra til selvtillit og gode manerer. Vektlegg:

- Sikker innkalling, slik at du kan kalle inn hunden selv når det dukker opp fristende forstyrrelser.  
- Rolig hilseatferd, både på mennesker og andre hunder.  
- Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og å gå pent i bånd.  

Fordi Kerry blue terrier er energisk og ofte svært smidig, liker den gjerne hundesport. Mange hevder seg godt i agility, lydighet, rallylydighet, nose work eller spor. Korte, varierte treningsøkter gir som regel bedre resultat enn lange, ensformige øvelser. Hvis en aktivitet oppleves meningsløs, kan en Kerry ganske enkelt slutte å samarbeide. Gjør treningen til en felles lek, så får du en ivrig medspiller i stedet for en motvillig deltaker.

Når det gjelder mosjon, er ikke Kerry blue en hyperaktiv rase, men definitivt ingen sofagris. De fleste voksne trenger minst én til to timer fysisk og mental aktivitet per dag. Dette behøver ikke komme i én bolk. En typisk dag kan bestå av en rask morgentur, en kortere kveldstur og flere leke‑ eller treningsøkter fordelt utover dagen. Løping løs i trygge, inngjerdede områder er svært verdifullt – da får hunden strekt ut og brukt skikkelig med energi.

Aktiviteter mange Kerryer liker:

- Apportleker, særlig med baller eller myke leker  
- Drakamp med klare regler, som «ta» og «slipp»  
- Nesesøk i hagen, der godbiter eller leker gjemmes for hunden å finne  
- Strukturerte treningsøkter som blander lydighet, triks og problemløsning  

På grunn av sterk jaktlyst og til dels selektiv hørsel bør mange Kerry blue terriere ikke slippes løs nær vei eller i åpne områder før innkallingen er helt pålitelig. En langline kan gi mer frihet mens du bygger opp respons og tillit.

Mental trening er like viktig som fysisk. Aktiviseringsleker, fôrdispensere og enkle «finn‑det»‑oppgaver hjemme kan trette ut hunden mentalt og redusere uønsket atferd. Når hodet får jobbe, er Kerryen som regel roligere og mer fornøyd inne.

Eiere som er villige til å trene vennlig, men bestemt, gi regelmessig mosjon og bruke tid sammen med hunden, vil oppleve Kerry blue terrier som en svært givende partner. De som helst vil ha en hund som stort sett ligger stille det meste av dagen, kan oppleve rasen som krevende – en Kerry blomstrer når den får lære, bevege seg og være del av hverdagslivet.


## Helse

Kerry blue terrier er generelt en robust og langlivet rase, men som alle hunder har den enkelte helseutfordringer som ansvarlige eiere og oppdrettere bør kjenne til. Med god omsorg lever mange Kerryer til tidlig eller midt i tenårene og holder seg aktive langt opp i årene.

Noen helseproblemer som kan forekomme i rasen:

- Hoftedysplasi, en utviklingsforstyrrelse i hofteleddet som kan gi leddgikt og bevegelsesproblemer senere i livet  
- Øyelidelser som entropion, katarakt (grå stær) eller andre arvelige øyesykdommer  
- Enkelte hudproblemer, som kan være knyttet til allergier eller infeksjoner  
- Godartede hudknuter og kuler hos eldre hunder, som alltid bør undersøkes av veterinær  

Seriøse oppdrettere gjennomfører vanligvis anbefalte helsetester før avl. Nøyaktige krav varierer mellom land, men typiske undersøkelser kan være:

- Hofterøntgen eller hoftescore for å redusere risiko for hoftedysplasi hos avkom  
- Øyelysning hos autorisert veterinær øyelyser, gjentatt jevnlig for å avdekke arvelige problemer  
- I enkelte land tilleggstester for spesifikke genfeil etter hvert som forskningen utvikler seg  

Valpekjøpere bør føle seg trygge på å spørre oppdretteren om:

- Hvilke helsetester som er gjort på foreldredyrene  
- Resultatene av disse testene  
- Typisk levealder og helsestatus hos slektninger som besteforeldre og kullsøsken  

Rutinemessig veterinærstell spiller en stor rolle for å holde en Kerry blue terrier frisk. Dette omfatter:

- Regelmessige vaksinasjoner og parasittkontroll (lopper, flått, innvollsorm)  
- Tannstell, som tannpuss eller tyggeprodukter, for å forebygge tannstein og tannkjøttsykdom  
- Vektkontroll for å unngå overvekt, som kan forverre ledd‑ og hjerteproblemer  

Den tette, myke pelsen kan til tider skjule mindre hudirritasjoner, så eiere bør gjøre det til en vane å sjekke huden under pelsstellet. Se etter rødhet, hotspots, mye kløe eller uvanlig lukt, særlig i varme, fuktige områder som armhuler, lyske og mellom tærne. Tidlig behandling av hudproblemer er som regel enklere og mer effektivt.

Som mange middels store raser kan Kerryer være utsatt for ørebetennelser dersom ørene ikke holdes rene og tørre. Regelmessig inspeksjon, skånsom rensing med veterinæranbefalt middel og grundig tørking etter bad eller svømming kan forebygge problemer.

Når Kerryer blir eldre, kan de vise typiske aldringstegn som stivhet etter hvile, nedsatt hørsel eller endret syn. Tilpassing av mosjonsmengde, god og myk liggeplass og eventuelt ramper eller trinn til bil og sofa kan gjøre stor forskjell for livskvaliteten. De fleste Kerryer tilpasser seg et roligere tempo godt, så lenge de fortsatt får være med i familieaktivitetene og får mental stimulering.

Alt i alt er valg av valp fra gjennomtenkt avl med helsetestede foreldre, jevnlig veterinæroppfølging, et fôr av god kvalitet og fornuftig vektkontroll de viktigste verktøyene en eier har for å gi Kerry blue terrieren et langt og sunt liv.


## Historie og opprinnelse

Kerry blue terrier stammer fra Irland, der den i århundrer har vært høyt verdsatt som en allsidig arbeidshund. Som navnet antyder er rasen nært knyttet til County Kerry i sørvest, et område kjent for røft landskap og sterke landbrukstradisjoner. De eksakte røttene er vanskelig å dokumentere, men Kerry blue har sannsynligvis utviklet seg fra lokale terriertyper, kanskje krysset med andre raser som kom til kysten gjennom handel og sjøfart.

Historisk var Kerry blue terrier en allround gårdshund. Den skulle håndtere mange oppgaver: holde rotter og annet skadedyr nede i låver, bistå i jakten på rev og grevling, og til og med apportere fra vann. Det finnes beretninger om Kerryer som ble brukt til å drive sau og storfe, der de brukte vilje og kløkt mer enn styrke og størrelse. Denne bakgrunnen forklarer hvorfor dagens Kerry kombinerer smidighet, mot og sterk jaktlyst med betydelig problemløsningsevne.

Mot slutten av 1800‑tallet og begynnelsen av 1900‑tallet begynte Kerry blue terrier å dukke opp oftere på hundeutstillinger og i mer systematisk avl. Irske nasjonalister så på rasen som et symbol på nasjonal identitet, og den vant raskt popularitet utenfor hjemfylket. Målrettet avl la vekt både på arbeidsbruk og på å forbedre den karakteristiske blå pelsen og den raffinerte terriersiluetten vi kjenner i dag.

Den blå fargen i seg selv er et slående særpreg som skilte Kerryen fra andre terriere. Selv om mange valper er svarte ved fødsel, visste erfarne oppdrettere hvilke linjer som gradvis ville «lysne» til blå eller skiferfarget pels med alderen. Denne fargeendringen er fortsatt typisk for rasen og fascinerer ofte nye eiere når de ser valpens pels forandre seg.

Etter hvert som hundeutstillinger ble populære i Europa og senere resten av verden, spredte Kerry blue terrier seg til Storbritannia, resten av Europa og Nord‑Amerika. Raseklubber ble etablert for å verne og fremme rasen, og offisielle standarder beskrev idealet for utseende og temperament.

I dag brukes Kerry blue terrier sjeldnere som allsidig gårdshund, men arbeidsinstinktene er i høyeste grad bevart. Moderne Kerryer sees ofte innen:

- Utstilling, der deres særpregede utseende og bevegelser bedømmes  
- Hundesporter som agility, lydighet og rally  
- Aktiviteter som utnytter luktesansen, inkludert spor og nose work  

Fremfor alt har Kerry blue terrier blitt en kjær familie‑ og selskaps­hund. Selv om rasen ikke er like tallrik som enkelte mer «motebaserte» raser, jobber en engasjert gruppe oppdrettere og eiere verden over aktivt for å bevare helse, bruksegenskaper og det livlige lynnet. For dem som setter pris på en hund med dype røtter, sterk personlighet og stolt irsk arv, er Kerry blue terrier fortsatt et helt spesielt valg.


## Å leve med rasen

Å leve med en Kerry blue terrier er både givende og krevende. Dette er en rase som vil være en del av livet ditt – ikke bare en hund du ser på én daglig tur. Før du tar en Kerry inn i hjemmet, er det viktig å forstå hvor mye som kreves.

Først og fremst tid. Kerryer trenger daglig kontakt og samvær. De behøver regelmessige turer, lek og mental stimulering – samt ukentlige stellesesjoner. En typisk Kerry‑eier vil bruke:

- Minst én til to timer daglig på tur, trening og aktivt samvær  
- Ekstra tid hver uke på børsting, kamming og klipp, eventuelt turer til profesjonell hundefrisør  

Hvis du er borte hjemmefra lange dager og ikke kan ordne hundelufter, hundebarnehage eller hjelp fra familie, kan en Kerry blue terrier bli frustrert eller kjede seg. Resultatet kan bli bjeffing, tygging eller graving. Dette er ikke tegn på en «slem» hund, men på en hund som ikke får dekket sine behov.

Økonomisk innebærer en Kerry blue terrier vanlige hundeutgifter som fôr, vaksiner og veterinærkontroller, i tillegg til høyere stelleskostnader enn mange korthårede raser. Årlige kostnader varierer mellom land, men du bør sette av penger til:

- Kvalitetsfôr til en aktiv hund av middels størrelse  
- Rutinemessig veterinærstell, vaksinasjoner og parasittkontroll  
- Forsikring eller oppspart buffer til uforutsette helseutgifter  
- Regelmessig profesjonell grooming hvis du ikke klipper selv  

Nyttig utstyr i et Kerry‑hjem omfatter:

- Solid, behagelig halsbånd og en godt tilpasset sele  
- Sterkt bånd i passende lengde, og gjerne en langline til innkallingstrening  
- Bur eller et trygt hvilested der hunden kan slappe av i fred  
- Flere tyggeleker og aktiviseringsleker for mental stimulering  
- Stellutstyr som piggbørste, carde/slicker, metallkam, klotang og ørerens  

Kerryer tilpasser seg som regel ulike bomiljøer så lenge mosjonsbehovene møtes. De kan trives både i hus med hage og i leilighet med god tilgang på uteområder. En trygg, inngjerdet hage er svært nyttig, da gir den fri lek og sikker utforsking. Gjerder bør være solide og tilstrekkelig høye – en bestemt Kerry kan være oppfinnsom når det gjelder å finne fluktveier.

Innendørs vil Kerryen gjerne være der familien er. Mange liker å ligge i sofaen eller ved beina til eieren. De egner seg dårlig som rene utehunder og trives ikke med å isoleres i hagen over lengre tid. Tidlig opplæring i husregler er viktig, enten det handler om hvilke møbler som er lov, eller hvor hundens egen seng skal stå.

Når det gjelder andre dyr i husstanden, er det lurt å planlegge nøye. Noen Kerryer lever fint med en annen hund eller en katt i hjemmet, særlig ved riktig introduksjon og tilsyn. Andre vil helst være eneste hund. En åpen og ærlig prat med oppdrettere, som kjenner linjene og de enkelte valpene, kan hjelpe til med å finne riktig individ til din situasjon.

For familier med barn er opplæring av både hund og barn avgjørende. Kerryer liker gjerne livlig lek, men må også ha mulighet til å trekke seg tilbake til et rolig, trygt sted når de trenger en pause. Barn bør lære å la hunden være i fred når den spiser eller hviler, og røff lek som å dra i skjegget eller klatre på hunden bør unngås.

Hvis du liker trening, friluftsliv og å bruke tid aktivt sammen med hunden, kan det å leve med en Kerry blue terrier gi enorm glede. Du får en lojal, underholdende kamerat som får deg til å le, holder deg i bevegelse og deler hverdagen med ekte entusiasme. Hvis du derimot ønsker en svært lettstelt og rolig hund, vil en annen rase ofte passe bedre. For den rette eieren gjør Kerryens modige sjel og kjærlige vesen den til en virkelig uforglemmelig partner.

Kerry blue terrier

The United Kingdom Kerry Blue Terrier Association

The Kennel Club (UK) - Kerry Blue Terrier

Fédération Cynologique Internationale (FCI) - Kerry Blue Terrier

Dansk Terrier Klub (Denmark)

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Middels stor, atletisk irsk terrier med stolt silhuett og krøllete blå pels som går fra svart til blå med alderen. Livlig, intelligent og sterkt knyttet til familien, og trenger daglig både mental og fysisk aktivitet. Røyter lite, men krever mye pelsstell, med et modig, årvåkent temperament som noen ganger kan være bestemt overfor andre hunder.

## Kjappe fakta

- En kraftig, stor vokterrase fra Kanariøyene, opprinnelig avlet for å drive storfe og beskytte gårder  
- Dypt lojal og kjærlig mot egen familie, men naturlig mistenksom overfor fremmede og svært beskyttende  
- Krever erfarne, trygge eiere som liker å trene hund og sette tydelige regler  
- Kort, lettstelt pels, men et krevende lynne med stort behov for trening og sosialisering  
- Utmerker seg som eiendomsvokter, aktiv turkamerat og i enkelte bruksgrener og hundesporter når den er riktig trent  

## Utseende og pels

Presa canario er en stor, kraftig bygget molossertype med bred, muskuløs kropp og et solid, imponerende uttrykk. Ved første øyekast legger man merke til det massive hodet, den kraftige brystkassen og den grove benstammen, som gir hunden et tydelig arbeids­preg. Dette er ikke en lett eller finbygd rase. Voksne hanner er som regel tyngre og mer substansielle enn tisper, men begge kjønn skal virke atletiske, ikke bulkete eller overvektige.

Hodet er stort og kvadratisk, med bred skalle og ganske kort, bred snute. Stoppen er markert, og kjevene virker ekstremt sterke. Mange beskriver uttrykket hos en Presa canario som rolig og oppmerksom når den er avslappet, og svært intenst når den konsentrerer seg. Øynene er middels store og som oftest mørke, noe som bidrar til det alvorlige og vaktsomme uttrykket. Ørene er naturlig middels store og henger ned langs sidene av hodet. I noen land ser man fortsatt kuperte ører, men mange moderne eiere foretrekker naturlige ører.

Kroppen er litt lengre enn høy, med sterk rygg, velutviklet muskulatur og bredt, dypt bryst. Dette gir rasen utholdenhet og kraft til å flytte buskap og vokte eiendom. Halen er tykk ved roten og smalner mot tuppen, og skal minst rekke ned til haseleddet når hunden er avslappet.

Pelsen hos Presa canario er kort, glatt og ligger tett inntil kroppen. Den har grov tekstur for å beskytte huden og krever svært lite stell. Den har ikke like tett underull som mange nordlige raser, så røyting forekommer, men er som regel håndterbar. Fargene omfatter ulike nyanser av tigret, fra lyse tigerringer til svært mørk, samt fawn (gule) toner fra lys sand til dypere rød. Hvite tegninger kan forekomme på bryst, hals, tær og av og til snuteparti, men skal ikke dominere helhetsinntrykket.

Pelsstellet til en Presa canario er relativt enkelt, noe mange eiere setter pris på, spesielt med tanke på rasens størrelse. Noen praktiske tips:

- Børst en til to ganger i uken med en gummihanske eller en myk børste for å fjerne løs pels og holde huden sunn.  
- Tørk over pelsen med en fuktig klut etter tur hvis hunden har gått gjennom støv eller gjørme, siden den korte pelsen lett viser skitt.  
- Sjekk eventuelle hudfolder rundt hals og hode, særlig på tyngre hunder, for å sikre at de holdes rene og tørre.  
- Kontroller klørne jevnlig – tunge hunder legger mye vekt på potene. Hold klørne korte for å unngå ubehag og belastning på ledd.  

Bading trengs bare av og til, med mindre Presa canario har rullet seg i noe spesielt illeluktende. Når du bader, bruk en mild hundesjampo slik at huden ikke tørker ut. Regelmessig øresjekk og tannpuss fullfører det grunnleggende stellet. Alt i alt er pelspleien enkel, noe som gjør at eieren kan bruke mer tid og energi på trening og mosjon enn på pelsstell.

## Temperament og personlighet

Presa canario er først og fremst en vokterrase, med et gemytt formet gjennom århundrer som gårdsarbeidende hund på Kanariøyene. Hjemme er den ofte rolig, stødig og overraskende kjærlig mot egen familie. Mange eiere beskriver hunden som en stille skygge som følger dem fra rom til rom, alltid nær, alltid observerende. Dette er ikke en hyperaktiv innendørshund. Den sparer heller på kreftene og forholder seg avslappet til det virkelig er grunn til å handle.

Overfor familien er Presa canario som regel dypt lojal og knytter sterke bånd. Den kan være svært følsom for eierens sinnstilstand og stemmebruk. En godt oppdratt Presa søker ofte fysisk kontakt – lener seg mot bena dine, legger det tunge hodet i fanget ditt eller ligger stille ved føttene dine. Denne store, alvorlige vokteren kan være nesten komisk myk og varsom med mennesker den stoler på.

Sammen med barn kan rasen være kjærlig og beskyttende, men med viktige forutsetninger. På grunn av størrelse, styrke og vokterinstinkt passer Presa canario best i hjem med eldre, hundevante barn som forstår respekt og grenser. Små barn kan lett bli veltet i lek. Som med alle raser må barn og hund aldri være alene uten tilsyn, og foreldre bør aktivt lære barna hvordan de skal opptre rundt en så kraftig hund. En Presa som vokser opp med barn og blir godt sosialisert, kan bli en hengiven familie­beskytter, men dette er sjelden et typisk «første­gangs familiehund»-valg.

Overfor fremmede er Presa canario naturlig skeptisk. Rasebeskrivelsen vektlegger en selvsikker, balansert hund, men også en som er våken og mistenksom overfor inntrengere. Det betyr at Presa sjelden er en «alle er vennene mine»-type. Noen individer vil akseptere høflig oppmerksomhet fra gjester etter en nøye introduksjon, mens andre foretrekker å observere på avstand. Tidlig og kontinuerlig sosialisering er helt avgjørende. Uten dette kan en Presa canario bli overdrevent mistenksom eller til og med aggressiv, noe som er farlig med en så fysisk sterk hund.

Forholdet til andre hunder og dyr kan variere. Mange Presaer er ikke spesielt sosiale med ukjente hunder og kan vise samekjønnsaggresjon eller lite toleranse for pågående hunder. Hvis du vil ha mer enn én hund, anbefales nøye introduksjoner, gjerne hunder av motsatt kjønn, og en erfaren tilnærming. Katter og smådyr kan aksepteres hvis Presaen vokser opp sammen med dem, men jaktlyst kan være sterk, særlig i linjer med mye arbeidsinstinkt. God håndtering og trening er viktig hele hundens liv.

Vanlige gemytts­utfordringer inkluderer:

- Territorial atferd og bjeffing ved enhver bevegelse rundt eiendommen  
- Dominerende eller pågående atferd hvis regler ikke er tydelige og konsekvente  
- Vansker med å akseptere nye mennesker eller dyr i hjemmet hvis den ikke er tidlig sosialisert  

For riktig eier er Presa canario en usedvanlig lojal, modig og hengiven hund med en sterk følelse av ansvar for familien sin. For feil eier, uten tid eller erfaring, kan de samme egenskapene raskt bli et problem. Å forstå og respektere rasens vokter­natur er nøkkelen til et harmonisk liv med en Presa.

## Trening og mosjon

Trening av Presa canario krever en gjennomtenkt balanse mellom fasthet, tålmodighet og ekte respekt for hunden. Dette er intelligente og lærevillige hunder, men ikke blindt lydige. Mange eiere sammenligner dem med en selvstendig arbeids­partner heller enn en enkel «følger». Presaen tenker selv og kan stille spørsmål ved kommandoer som virker meningsløse. Det er en del av grunnen til at de historisk var effektive voktere, men kan overraske uerfarne eiere.

Positiv forsterkning fungerer godt, særlig kombinert med tydelig struktur. Godbiter, ros og lek kan alle motivere en Presa canario. Samtidig reagerer de sterkt på kroppsspråk og selvsikkerhet hos føreren. Harde korreksjoner eller fysisk avstraffelse er ikke bare urettferdig, men også mot sin hensikt – de kan ødelegge tilliten og utløse forsvarsreaksjoner. Rolige, konsekvente regler og tydelig lederskap er langt mer effektivt. Hunden må lære at du kontrollerer tilgangen til ressurser som mat, leker og frihet, og at høflig atferd alltid lønner seg.

Viktige trenings­prioriteringer:

- Tidlig sosialisering med mange ulike mennesker, miljøer, lyder og kontrollerte hundemøter  
- Sikkert innlærte grunnkommandoer som sitt, dekk, bli, innkalling, «la være» og gå pent  
- God bånd­oppførsel, siden en voksen Presa lett kan overmanne en uforberedt fører  
- Rolige hilseritualer og impulskontroll rundt besøkende og bud  

Formelle kurs med en instruktør som har erfaring med sterke vokterraser, kan være svært verdifulle. Se etter kurs som vektlegger kontroll, konsentrasjon og stabilitet under forstyrrelser heller enn «show-triks». Mange Presa canario liker mentale utfordringer som søksleker, lydighetsøvelser og problemløsnings­oppgaver. Slike aktiviteter hjelper til å kanalisere arbeids­driften på en konstruktiv måte.

Når det gjelder mosjon, trenger Presa canario et moderat til høyt aktivitetsnivå, men ikke uendelig løping slik som noen hyrdehunder. En typisk voksen Presa trives best med:

- Én til to skikkelige turer om dagen, ofte totalt 60–90 minutter  
- Regelmessig friløp i et sikkert inngjerdet område, der den kan trave, utforske og strekke ut  
- Ekstra mental stimulering gjennom treningsøkter, aktivitets­leker og nesearbeid  

Mange liker strukturerte aktiviteter som spor, lydighet, personbeskyttelse i ansvarlige hender, og til og med trekk eller vognkjøring. Slike aktiviteter må alltid balanseres med stabilt gemytt og god grunntrening. Det er viktig å unngå å oppmuntre til ukontrollert aggresjon eller overtenning.

Valper og unghunder skal ikke overbelastes på harde underlag, fordi leddene fortsatt utvikles. Korte, hyppige turer og rolig lek i trygge områder er bedre enn lange, tvungne løpeturer. Etter hvert som hunden modnes, kan kondisjon og styrke bygges gradvis opp.

En understimulert eller undermosjonert Presa canario kan bli destruktiv, bråkete eller vanskelig å håndtere. En hund som får tilstrekkelig fysisk og mental aktivitet, er som regel fornøyd med å ligge rolig hjemme. Eiere må være forberedt på å legge inn daglig tid og innsats i trening og mosjon. Dette er ikke en hund som trives alene i hagen uten noe å gjøre.

## Helse

Presa canario er på mange måter en relativt robust og hardfør rase, men som alle store hunder er den utsatt for visse helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere jobber for å redusere disse gjennom nøye utvalg og helsetesting. Fremtidige eiere bør snakke åpent om helse med oppdretter og be om å få se relevante testresultater.

Noen av de vanligere helseutfordringene hos Presa canario:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, der leddet ikke passer helt riktig. Over tid kan dette gi smerter, artrose og redusert bevegelighet. Store, tunge hunder er særlig utsatt.  
- Korsbåndsskader i kneet, som kan oppstå hvis hunden vrir seg brått i lek eller lander uheldig etter hopp. God vektkontroll og å unngå mye hopping i ung alder kan hjelpe.  
- Slitasjegikt (artrose), spesielt hos eldre hunder, delvis på grunn av størrelse og vekt.  
- Magedreining (Gastric dilatation volvulus, GDV), ofte kalt «bloat», en livstruende akutt tilstand der magesekken vrir seg. Dypbrystede raser som Presa canario har økt risiko.  
- Enkelte hjertesykdommer forekommer i den bredere molossergruppen. Seriøse oppdrettere følger med på eventuelle urovekkende tendenser i linjene.  
- Øyeproblemer, inkludert entropion og ektropion hos noen individer, der øyelokket ruller inn eller ut og irriterer øyet.  

Anbefalte helsetester kan omfatte:

- Hofte- og albuevurdering gjennom anerkjente røntgesystemer  
- Hjerteundersøkelse hos hjertespesialist (veterinærkardiolog), særlig på avlsdyr  
- Øyeundersøkelse ved mistanke om øyelokks- eller øyeavvik  

Forventet levealder for Presa canario er ofte rundt 9–11 år, med noen individer som lever lenger ved god oppfølging. Som stor rase eldes den raskere enn små hunder, og leddhelse er spesielt viktig i eldre år. Å holde hunden slank, gi fôr av god kvalitet og unngå unødig belastning på ledd kan gi vesentlig bedre komfort med alderen.

Eiere kan støtte hundens helse ved å:

- Gi et balansert, alders­tilpasset fôr, og unngå overfôring i vekstperioden  
- Dele dagsrasjonen i to–tre måltider for å redusere risikoen for magedreining, og unngå tung mosjon rett før og etter fôring  
- Holde en jevn, sunn kroppsvekt i stedet for å la hunden bli overvektig  
- Ha regelmessige veterinærkontroller for å fange opp problemer tidlig, særlig med hjerte og ledd  
- Investere i gode leddtilskudd hvis veterinæren anbefaler det, spesielt hos eldre hunder  

Forsikring anbefales sterkt for en rase av denne størrelsen og styrken. Ortopediske operasjoner, akutte mageproblemer og andre alvorlige tilstander kan raskt bli kostbare. En god oppdretter vil informere om helsesituasjonen i sine linjer og være tilgjengelig for råd gjennom hele hundens liv.

Med ansvarlig avl, forebyggende stell og et tilpasset livsløp lever mange Presa canario et aktivt og komfortabelt liv som beskyttende familiehunder godt opp i seniorårene.

## Historie og opprinnelse

Presa canario, ofte kalt Perro de Presa Canario eller Canary Mastiff, har dype røtter på Kanariøyene, særlig på Tenerife og Gran Canaria. Rasen utviklet seg som en allsidig gårds- og eiendomshund, brukt til å vokte eiendom, arbeide med storfe og håndtere vill- eller løshunder som truet buskapen. Kombinasjonen av styrke, mot og evne til å ta egne avgjørelser var avgjørende i denne rollen.

Historiske kilder fra øyene beskriver sterke, gripende hunder brukt av bønder og slaktere. Disse hundene skulle kontrollere store og til tider aggressive storfe, beskytte åkrer og hjem mot tyver, og holde ville eller løse hunder unna flokker. De var ikke pyntehunder, men seriøse arbeidsdyr som familier var avhengige av for trygghet og levebrød.

Med tiden ble de lokale hundene påvirket av ulike molosser- og mastiff-typer som europeiske handelsmenn og nybyggere tok med seg, inkludert engelske mastiffer og andre store voktere. Resultatet ble en kraftig, men smidig hund som kunne fungere både som buskapshund og eiendomsvokter i et til dels hardt miljø.

På 1900-tallet ble den tradisjonelle rollen til mange gårdshunder i Europa og nærliggende områder mindre viktig etter hvert som landbruket moderniserte seg. Bestanden av Presa canario gikk sterkt tilbake, og på et tidspunkt var rasen truet av å forsvinne. På 1970- og 1980-tallet startet dedikerte oppdrettere på Kanariøyene et arbeid for å gjenreise og standardisere rasen. De samlet de sist gjenlevende hundene som passet til den tradisjonelle typen, valgte for stabilt gemytt og arbeidsdyktighet, og bygget opp et mer formelt avlsprogram.

Disse innsatsene førte etter hvert til nasjonal anerkjennelse i Spania og senere godkjenning av internasjonale kennelklubber. Rasestandarden beskriver en rolig, men årvåken vokterhund, balansert i temperament og sterkt knyttet til hjemterritorium og familie.

I dag er Presa canario fortsatt høyt verdsatt på Kanariøyene og i mange andre land som vokter av hjem, gårder og landlige eiendommer. I noen områder deltar de også i hundesporter som passer deres egenskaper, som lydighet, spor og enkelte beskyttelsesgrener når de håndteres ansvarlig. Vanligst er de som hengivne familie­voktere for erfarne eiere som setter pris på rolig styrke og lojalitet.

På grunn av sin beskyttende natur og fysiske kraft blir Presa canario noen ganger misbrukt eller misforstått, noe som kan føre til lovreguleringer eller særskilte krav i enkelte områder. Ansvarlige oppdrettere og eiere jobber aktivt for å fremme rasens egentlige karakter, med fokus på stabilitet, gode nerver og riktig sosialisering. Den moderne Presa canario er fortsatt et bindeledd til fortidens gårdshunder, med et rustikt, funksjonelt utseende kombinert med den rolige årvåkenheten til en tradisjonell vokter.

## Å leve med rasen

Å leve med en Presa canario er et alvorlig, langsiktig ansvar – både tidsmessig og når det gjelder forpliktelser. Dette er ikke et tilfeldig valg eller et impulskjøp. Før du bringer en slik hund inn i hjemmet, er det lurt å se for seg hverdagen de neste ti årene og spørre om denne kraftige vokteren virkelig passer inn.

Det første mange nye eiere merker, er hvor tett en Presa gjerne holder seg til sine mennesker. Den er sjelden interessert i å vandre rundt for å hilse på fremmede i parken. I stedet retter den oppmerksomheten mot egen familie. Dette kan være svært givende hvis du ønsker et nært forhold til hunden din, men betyr også at den ikke trives med å bli overlatt til seg selv i timevis dag etter dag. En Presa canario som tilbringer mesteparten av tiden isolert i en hage eller kennel, kan bli frustrert, bråkete og potensielt aggressiv.

Innendørs er en godt mosjonert Presa som regel rolig. Den liker å ha en tydelig hvileplass, for eksempel en stor, komfortabel seng eller et bur plassert slik at den kan se familien. Burtrening fra valpestadiet anbefales sterkt, ikke som straff, men som et trygt sted for hvile og kontroll. På grunn av størrelsen trenger den god gulvplass for å kunne bevege seg uten stadig å støte borti møbler eller mennesker.

Når det gjelder bolig, er en sikkert inngjerdet hage eller gårdsplass svært nyttig. Gjerdene må være solide og høye nok til å hindre rømning og forhindre at andre dyr eller mennesker lett kan nå inn. Enkle nettinggjerder eller lave gjerder er ikke tilstrekkelige for en så sterk og målrettet rase. Tette porter med ordentlige låser og klare regler for hvem som får gå inn på eiendommen, er viktig. Mange eiere bruker også grindløsninger innendørs for å styre bevegelse mellom rom ved behov.

Årlige kostnader for en Presa canario er høyere enn for små raser. Bare mat kan være en betydelig utgift, da en stor, muskuløs hund trenger mye fôr av god kvalitet. I tillegg kommer:

- Rutinemessig veterinærstell, vaksiner, ormekur og behandling mot parasitter  
- Forsikring, som sterkt anbefales på grunn av potensielle kostnader ved akutte operasjoner eller ortopedisk behandling  
- Kurs, og eventuelt privattimer hos trener, særlig i unghundtiden  
- Solid utstyr som sterke halsbånd, robuste bånd, sikre seler og holdbare leker som tåler kraftig bitt  

Billig eller skjørt utstyr er en dårlig investering for denne rasen. Et godt tilpasset, solid flatt halsbånd, en trygg sele (front- eller ryggfeste) og et sterkt bånd er basisutstyr. Noen eiere bruker også langline for kontrollert frihet på åpne områder. Til mental stimulering er det lurt å investere i ekstra kraftige tyggeleker, aktivitetsleker og gode godbiter til trening.

Det sosiale livet med en Presa canario vil ofte være annerledes enn med en mer lettvint rase. Du må kanskje være mer selektiv med hvor du tar med hunden, styre unna fulle hundeparker og nøye planlegge introduksjoner til nye hunder og mennesker. Ansvarlig håndtering i det offentlige rom – inkludert å følge lokale regler for båndtvang og eventuell munnkurv – beskytter både hunden din og andre.

Nye eiere bør være forberedt på:

- Kontinuerlig lydighetstrening i hverdagen, ikke bare et par valpekurs  
- Grundig sosialisering, spesielt de to første leveårene  
- En beskyttende hund som reagerer på uvanlige lyder og bevegelser, særlig om natten og rundt hjemmet  
- Et langvarig følelsesmessig bånd, siden rasen gjerne knytter seg svært sterkt til sine mennesker  

Til gjengjeld får de som møter rasens behov ofte en dypt hengiven følgesvenn som vokter hjem og familie med stille intensitet. Presa canario passer ikke for alle, men for erfarne hundeeiere som ønsker en seriøs vokter og er villige til å investere i trening, struktur og ansvarlig håndtering, kan det å leve med denne rasen være en helt unik og svært givende opplevelse.

Presa canario

The United Kingdom Kennel Club

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Presa canario er en stor og kraftig vakthund fra Kanariøyene, med en robust kroppsbygning og kort, lettstelt pels. Den er rolig og kjærlig med familien, men reservert overfor fremmede, og trenger erfaren fører, tidlig sosialisering, tydelig trening og jevnlig mosjon.

Kerry blue terrier vs Presa canario

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser