## Kjappe fakta

- Særpreget blå pels som endrer farge etter hvert som hunden blir voksen  
- Opprinnelig avlet fram i Irland som allsidig gårds‑ og jakthund  
- Livlig, intelligent terrier som trives tett på familien sin  
- Lite røyting, krøllete pels som krever jevnlig stell for å unngå toving  
- Modig, temperamentsfull hund som kombinerer klovnete sjarm med målbevisst alvor  


## Utseende og pels

Kerry blue terrier er en middels stor, kraftig bygget terrier med en stolt, nesten aristokratisk silhuett. Det første man legger merke til er det elegante hodet, det karakteristiske skjegget og hårlaget, og selvsagt den berømte blå pelsen. Voksne hannhunder er vanligvis rundt 45–49 cm høye ved manken, tispene noe mindre. Kroppen er kompakt og muskuløs, med rett rygg og dyp brystkasse som vitner om rasens arbeidsbakgrunn. Til tross for den solide bygningen skal en god Kerry aldri virke tung eller klønete. Helhetsinntrykket er en balansert, atletisk hund som kunne arbeide en hel dag ute på markene.

Hodet er langt og rent skåret, uten overdrivelser. Et velstelt skjegg og markerte øyenbryn gir Kerry blue et uttrykksfullt blikk, et sted mellom alvorlig tenker og rampete komiker. Øynene er mørke, ovale og sitter ganske tett, og skal virke våkne og intelligente, aldri harde. Ørene faller fremover i en V‑form og understreker terrieruttrykket. Halen bæres som regel høyt og rett og gir et livlig, oppmerksomt preg.

Pelsen er et av rasens mest kjente kjennetegn. Valper fødes som regel svarte eller svært mørke, og den blå fargen utvikler seg gradvis i løpet av de første leveårene. Mange Kerryer går gjennom «mellomfarger» som stålgrått, skifergrått eller en blanding av blått og svart før de får sin voksne farge. Den ideelle pelsen er myk, tett og bølget, ikke hard eller stri. Den skal danne myke bølger heller enn tette korketrekkere.

Kerry blue terrier har enkel pels (ingen underull) og røyter svært lite, noe som kan være en fordel for dem som ikke liker hundehår i huset. Denne lite‑røytende pelsen krever til gjengjeld jevnlig stell. Uten oppfølging vil den myke pelsen tove og floke seg, særlig bak ørene, under halsbåndet, i skjegget og mellom beina.

Praktiske råd for pelsstell:

- Børst eller kam grundig minst to til tre ganger i uken, helt inn til huden for å løse opp floker. En piggbørste og en metallkam er svært nyttige.  
- Sjekk typiske problemområder som armhuler, lyske, skjegg og bak ørene der små tover raskt kan danne seg.  
- Bad Kerry blue terrieren hver fjerde til sjette uke, eller ved behov, med en mild hundesjampo som ikke avfetter pelsen for hardt. Nøye skylling og god tørk bidrar til en sunn pels.  
- Klipp eller trim pelsen profesjonelt omtrent hver sjette til åttende uke for å bevare den typiske terriersiluetten. Mange eiere lærer å trimme hjemme med veiledning fra oppdrettere eller klippekurs.  

Skjegg og barter krever spesielt stell, siden mat og vann raskt gjør dem skitne. Tørk over skjegget etter måltider og sjekk for matrester og rusk; det gjør hunden mer komfortabel og forebygger vond lukt. Med jevnlig og konsekvent pelsstell blir pelsen myk og luksuriøs – og for mange en av de store gledene ved å leve med denne særpregede terrieren.


## Lynne og personlighet

Kerry blue terrier er en hund med stor personlighet, ofte beskrevet som «en terrier med sans for humor». Den er intelligent, livlig og full av karakter; dette er ingen passiv eller kjedelig rase. Kerryer knytter seg gjerne svært tett til familien sin. De vil gjerne være med på alt som skjer hjemme – hagearbeid, TV‑titting eller bilturer. Mange eiere forteller at hunden følger dem fra rom til rom, alltid klar til å være med eller «hjelpe til» på sin entusiastiske måte.

Overfor mennesker er Kerry blue terrier som regel kjærlig og hengiven. En godt oppdratt Kerry er som oftest fin med barn, særlig med barn som er respektfulle og vet hvordan man oppfører seg rundt hunder. Rasen er leken og kan være en utholdende tur‑ og lekevenn for aktive barn som liker å kaste ball, lære triks eller trene hundesport. Tilsyn er viktig rundt små barn, både for å beskytte barnet mot å bli dyttet over ende og for å sikre at hunden blir behandlet varsomt. Som de fleste terriere liker ikke Kerryer hardhendt behandling og kan protestere hvis de blir ertet eller dratt i.

Kerry blue er kjent for sin selvsikre og tidvis ganske dristige natur. Det gir mye sjarm og utstråling, men gjør også at klare rammer er viktige fra tidlig alder. Mange Kerryer er naturlig årvåkne og vil bjeffe for å varsle familien om besøkende eller uvanlige lyder. De er normalt ikke aggressive vakthunder, men kan være beskyttende overfor hjem og familie hvis de oppfatter noe som en trussel.

Overfor andre hunder, særlig av samme kjønn, kan Kerry blue terrier være bestemt og dominerende. Rasen ble blant annet avlet til jakt og skadedyrkontroll, så en viss hunde‑ og jaktlyst er ikke uventet. God sosialisering fra valpestadiet, med kontrollerte, positive møter med vennlige hunder, hjelper mye. Likevel vil noen voksne Kerryer fortsatt helst slippe å dele plass med ukjente hunder, og de trives ofte best med trygge, erfarne eiere som kan håndtere møter rolig og konsekvent. Å bo sammen med en annen hund er fullt mulig, særlig hvis de introduseres tidlig og personlighetene passer godt sammen.

Når det gjelder andre dyr som katter og smådyr, må man ta Kerryens jakthistorie alvorlig. Noen individer kan leve fredelig med en huskatt de har vokst opp sammen med, under tilsyn, men mange har fortsatt sterk jaktlyst utendørs. Svært små dyr som kaniner og gnagere bør som hovedregel holdes helt adskilt og trygt sikret.

Rasens intelligens og energi kan gi streker og påfunn hvis hunden kjeder seg. En ensom Kerry med lite mental stimulering kan begynne å bjeffe, grave eller finne på egne aktiviteter som ikke alltid passer inn i menneskers hjem. På den positive siden betyr den samme kløktigheten at Kerry blue terrier ofte er svært lærenem i trening, problemløsning og interaktive leker. I et miljø med struktur, varme, og nok aktivitet er Kerry en glad, lojal og svært underholdende følgesvenn.


## Trening og mosjon

Kerry blue terrier er en kvikk og lærenem rase som liker å ha en oppgave. Samtidig har den den typiske terrierstripa av selvstendighet og kan stille spørsmål ved hvorfor en øvelse er nødvendig. Denne kombinasjonen gjør at treningen bør være konsekvent, variert og aldri hardhendt. Positiv forsterkning fungerer best, med belønninger som godbiter, leker, ros og lek. Kerryer responderer godt på trenere som er rolige, trygge og rettferdige.

Tidlig sosialisering er helt avgjørende. Fra ung alder bør valpen eksponeres for ulike synsinntrykk, lyder, underlag og mennesker. Gode valpekurs kan bidra til selvtillit og gode manerer. Vektlegg:

- Sikker innkalling, slik at du kan kalle inn hunden selv når det dukker opp fristende forstyrrelser.  
- Rolig hilseatferd, både på mennesker og andre hunder.  
- Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og å gå pent i bånd.  

Fordi Kerry blue terrier er energisk og ofte svært smidig, liker den gjerne hundesport. Mange hevder seg godt i agility, lydighet, rallylydighet, nose work eller spor. Korte, varierte treningsøkter gir som regel bedre resultat enn lange, ensformige øvelser. Hvis en aktivitet oppleves meningsløs, kan en Kerry ganske enkelt slutte å samarbeide. Gjør treningen til en felles lek, så får du en ivrig medspiller i stedet for en motvillig deltaker.

Når det gjelder mosjon, er ikke Kerry blue en hyperaktiv rase, men definitivt ingen sofagris. De fleste voksne trenger minst én til to timer fysisk og mental aktivitet per dag. Dette behøver ikke komme i én bolk. En typisk dag kan bestå av en rask morgentur, en kortere kveldstur og flere leke‑ eller treningsøkter fordelt utover dagen. Løping løs i trygge, inngjerdede områder er svært verdifullt – da får hunden strekt ut og brukt skikkelig med energi.

Aktiviteter mange Kerryer liker:

- Apportleker, særlig med baller eller myke leker  
- Drakamp med klare regler, som «ta» og «slipp»  
- Nesesøk i hagen, der godbiter eller leker gjemmes for hunden å finne  
- Strukturerte treningsøkter som blander lydighet, triks og problemløsning  

På grunn av sterk jaktlyst og til dels selektiv hørsel bør mange Kerry blue terriere ikke slippes løs nær vei eller i åpne områder før innkallingen er helt pålitelig. En langline kan gi mer frihet mens du bygger opp respons og tillit.

Mental trening er like viktig som fysisk. Aktiviseringsleker, fôrdispensere og enkle «finn‑det»‑oppgaver hjemme kan trette ut hunden mentalt og redusere uønsket atferd. Når hodet får jobbe, er Kerryen som regel roligere og mer fornøyd inne.

Eiere som er villige til å trene vennlig, men bestemt, gi regelmessig mosjon og bruke tid sammen med hunden, vil oppleve Kerry blue terrier som en svært givende partner. De som helst vil ha en hund som stort sett ligger stille det meste av dagen, kan oppleve rasen som krevende – en Kerry blomstrer når den får lære, bevege seg og være del av hverdagslivet.


## Helse

Kerry blue terrier er generelt en robust og langlivet rase, men som alle hunder har den enkelte helseutfordringer som ansvarlige eiere og oppdrettere bør kjenne til. Med god omsorg lever mange Kerryer til tidlig eller midt i tenårene og holder seg aktive langt opp i årene.

Noen helseproblemer som kan forekomme i rasen:

- Hoftedysplasi, en utviklingsforstyrrelse i hofteleddet som kan gi leddgikt og bevegelsesproblemer senere i livet  
- Øyelidelser som entropion, katarakt (grå stær) eller andre arvelige øyesykdommer  
- Enkelte hudproblemer, som kan være knyttet til allergier eller infeksjoner  
- Godartede hudknuter og kuler hos eldre hunder, som alltid bør undersøkes av veterinær  

Seriøse oppdrettere gjennomfører vanligvis anbefalte helsetester før avl. Nøyaktige krav varierer mellom land, men typiske undersøkelser kan være:

- Hofterøntgen eller hoftescore for å redusere risiko for hoftedysplasi hos avkom  
- Øyelysning hos autorisert veterinær øyelyser, gjentatt jevnlig for å avdekke arvelige problemer  
- I enkelte land tilleggstester for spesifikke genfeil etter hvert som forskningen utvikler seg  

Valpekjøpere bør føle seg trygge på å spørre oppdretteren om:

- Hvilke helsetester som er gjort på foreldredyrene  
- Resultatene av disse testene  
- Typisk levealder og helsestatus hos slektninger som besteforeldre og kullsøsken  

Rutinemessig veterinærstell spiller en stor rolle for å holde en Kerry blue terrier frisk. Dette omfatter:

- Regelmessige vaksinasjoner og parasittkontroll (lopper, flått, innvollsorm)  
- Tannstell, som tannpuss eller tyggeprodukter, for å forebygge tannstein og tannkjøttsykdom  
- Vektkontroll for å unngå overvekt, som kan forverre ledd‑ og hjerteproblemer  

Den tette, myke pelsen kan til tider skjule mindre hudirritasjoner, så eiere bør gjøre det til en vane å sjekke huden under pelsstellet. Se etter rødhet, hotspots, mye kløe eller uvanlig lukt, særlig i varme, fuktige områder som armhuler, lyske og mellom tærne. Tidlig behandling av hudproblemer er som regel enklere og mer effektivt.

Som mange middels store raser kan Kerryer være utsatt for ørebetennelser dersom ørene ikke holdes rene og tørre. Regelmessig inspeksjon, skånsom rensing med veterinæranbefalt middel og grundig tørking etter bad eller svømming kan forebygge problemer.

Når Kerryer blir eldre, kan de vise typiske aldringstegn som stivhet etter hvile, nedsatt hørsel eller endret syn. Tilpassing av mosjonsmengde, god og myk liggeplass og eventuelt ramper eller trinn til bil og sofa kan gjøre stor forskjell for livskvaliteten. De fleste Kerryer tilpasser seg et roligere tempo godt, så lenge de fortsatt får være med i familieaktivitetene og får mental stimulering.

Alt i alt er valg av valp fra gjennomtenkt avl med helsetestede foreldre, jevnlig veterinæroppfølging, et fôr av god kvalitet og fornuftig vektkontroll de viktigste verktøyene en eier har for å gi Kerry blue terrieren et langt og sunt liv.


## Historie og opprinnelse

Kerry blue terrier stammer fra Irland, der den i århundrer har vært høyt verdsatt som en allsidig arbeidshund. Som navnet antyder er rasen nært knyttet til County Kerry i sørvest, et område kjent for røft landskap og sterke landbrukstradisjoner. De eksakte røttene er vanskelig å dokumentere, men Kerry blue har sannsynligvis utviklet seg fra lokale terriertyper, kanskje krysset med andre raser som kom til kysten gjennom handel og sjøfart.

Historisk var Kerry blue terrier en allround gårdshund. Den skulle håndtere mange oppgaver: holde rotter og annet skadedyr nede i låver, bistå i jakten på rev og grevling, og til og med apportere fra vann. Det finnes beretninger om Kerryer som ble brukt til å drive sau og storfe, der de brukte vilje og kløkt mer enn styrke og størrelse. Denne bakgrunnen forklarer hvorfor dagens Kerry kombinerer smidighet, mot og sterk jaktlyst med betydelig problemløsningsevne.

Mot slutten av 1800‑tallet og begynnelsen av 1900‑tallet begynte Kerry blue terrier å dukke opp oftere på hundeutstillinger og i mer systematisk avl. Irske nasjonalister så på rasen som et symbol på nasjonal identitet, og den vant raskt popularitet utenfor hjemfylket. Målrettet avl la vekt både på arbeidsbruk og på å forbedre den karakteristiske blå pelsen og den raffinerte terriersiluetten vi kjenner i dag.

Den blå fargen i seg selv er et slående særpreg som skilte Kerryen fra andre terriere. Selv om mange valper er svarte ved fødsel, visste erfarne oppdrettere hvilke linjer som gradvis ville «lysne» til blå eller skiferfarget pels med alderen. Denne fargeendringen er fortsatt typisk for rasen og fascinerer ofte nye eiere når de ser valpens pels forandre seg.

Etter hvert som hundeutstillinger ble populære i Europa og senere resten av verden, spredte Kerry blue terrier seg til Storbritannia, resten av Europa og Nord‑Amerika. Raseklubber ble etablert for å verne og fremme rasen, og offisielle standarder beskrev idealet for utseende og temperament.

I dag brukes Kerry blue terrier sjeldnere som allsidig gårdshund, men arbeidsinstinktene er i høyeste grad bevart. Moderne Kerryer sees ofte innen:

- Utstilling, der deres særpregede utseende og bevegelser bedømmes  
- Hundesporter som agility, lydighet og rally  
- Aktiviteter som utnytter luktesansen, inkludert spor og nose work  

Fremfor alt har Kerry blue terrier blitt en kjær familie‑ og selskaps­hund. Selv om rasen ikke er like tallrik som enkelte mer «motebaserte» raser, jobber en engasjert gruppe oppdrettere og eiere verden over aktivt for å bevare helse, bruksegenskaper og det livlige lynnet. For dem som setter pris på en hund med dype røtter, sterk personlighet og stolt irsk arv, er Kerry blue terrier fortsatt et helt spesielt valg.


## Å leve med rasen

Å leve med en Kerry blue terrier er både givende og krevende. Dette er en rase som vil være en del av livet ditt – ikke bare en hund du ser på én daglig tur. Før du tar en Kerry inn i hjemmet, er det viktig å forstå hvor mye som kreves.

Først og fremst tid. Kerryer trenger daglig kontakt og samvær. De behøver regelmessige turer, lek og mental stimulering – samt ukentlige stellesesjoner. En typisk Kerry‑eier vil bruke:

- Minst én til to timer daglig på tur, trening og aktivt samvær  
- Ekstra tid hver uke på børsting, kamming og klipp, eventuelt turer til profesjonell hundefrisør  

Hvis du er borte hjemmefra lange dager og ikke kan ordne hundelufter, hundebarnehage eller hjelp fra familie, kan en Kerry blue terrier bli frustrert eller kjede seg. Resultatet kan bli bjeffing, tygging eller graving. Dette er ikke tegn på en «slem» hund, men på en hund som ikke får dekket sine behov.

Økonomisk innebærer en Kerry blue terrier vanlige hundeutgifter som fôr, vaksiner og veterinærkontroller, i tillegg til høyere stelleskostnader enn mange korthårede raser. Årlige kostnader varierer mellom land, men du bør sette av penger til:

- Kvalitetsfôr til en aktiv hund av middels størrelse  
- Rutinemessig veterinærstell, vaksinasjoner og parasittkontroll  
- Forsikring eller oppspart buffer til uforutsette helseutgifter  
- Regelmessig profesjonell grooming hvis du ikke klipper selv  

Nyttig utstyr i et Kerry‑hjem omfatter:

- Solid, behagelig halsbånd og en godt tilpasset sele  
- Sterkt bånd i passende lengde, og gjerne en langline til innkallingstrening  
- Bur eller et trygt hvilested der hunden kan slappe av i fred  
- Flere tyggeleker og aktiviseringsleker for mental stimulering  
- Stellutstyr som piggbørste, carde/slicker, metallkam, klotang og ørerens  

Kerryer tilpasser seg som regel ulike bomiljøer så lenge mosjonsbehovene møtes. De kan trives både i hus med hage og i leilighet med god tilgang på uteområder. En trygg, inngjerdet hage er svært nyttig, da gir den fri lek og sikker utforsking. Gjerder bør være solide og tilstrekkelig høye – en bestemt Kerry kan være oppfinnsom når det gjelder å finne fluktveier.

Innendørs vil Kerryen gjerne være der familien er. Mange liker å ligge i sofaen eller ved beina til eieren. De egner seg dårlig som rene utehunder og trives ikke med å isoleres i hagen over lengre tid. Tidlig opplæring i husregler er viktig, enten det handler om hvilke møbler som er lov, eller hvor hundens egen seng skal stå.

Når det gjelder andre dyr i husstanden, er det lurt å planlegge nøye. Noen Kerryer lever fint med en annen hund eller en katt i hjemmet, særlig ved riktig introduksjon og tilsyn. Andre vil helst være eneste hund. En åpen og ærlig prat med oppdrettere, som kjenner linjene og de enkelte valpene, kan hjelpe til med å finne riktig individ til din situasjon.

For familier med barn er opplæring av både hund og barn avgjørende. Kerryer liker gjerne livlig lek, men må også ha mulighet til å trekke seg tilbake til et rolig, trygt sted når de trenger en pause. Barn bør lære å la hunden være i fred når den spiser eller hviler, og røff lek som å dra i skjegget eller klatre på hunden bør unngås.

Hvis du liker trening, friluftsliv og å bruke tid aktivt sammen med hunden, kan det å leve med en Kerry blue terrier gi enorm glede. Du får en lojal, underholdende kamerat som får deg til å le, holder deg i bevegelse og deler hverdagen med ekte entusiasme. Hvis du derimot ønsker en svært lettstelt og rolig hund, vil en annen rase ofte passe bedre. For den rette eieren gjør Kerryens modige sjel og kjærlige vesen den til en virkelig uforglemmelig partner.

Kerry blue terrier

The United Kingdom Kerry Blue Terrier Association

The Kennel Club (UK) - Kerry Blue Terrier

Fédération Cynologique Internationale (FCI) - Kerry Blue Terrier

Dansk Terrier Klub (Denmark)

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Middels stor, atletisk irsk terrier med stolt silhuett og krøllete blå pels som går fra svart til blå med alderen. Livlig, intelligent og sterkt knyttet til familien, og trenger daglig både mental og fysisk aktivitet. Røyter lite, men krever mye pelsstell, med et modig, årvåkent temperament som noen ganger kan være bestemt overfor andre hunder.

## Kjappe fakta

- Gammel skandinavisk jakthund utviklet spesielt for å spore og holde storvilt som elg og bjørn  
- Middels stor, kraftig spisshund med tett, værbestandig svart pels og krøllet hale  
- Svært årvåken, vokal og vaktsom, men dypt lojal og sterkt knyttet til sin egen familie  
- Trenger mye daglig mosjon og mental stimulering for å være balansert og fornøyd  
- En relativt sjelden rase utenfor Skandinavia, som appellerer til erfarne og aktive hundeeiere som liker friluftsliv  

## Utseende og pels

Svart norsk elghund er en kompakt, kraftfull og atletisk spisshund, lett gjenkjennelig på den mørke pelsen og den krøllede halen. Sammenlignet med sin mer kjente grå slektning, er den svarte elghunden gjerne litt lettere i bygning og renere tegnet i silhuetten. Hannhunder er vanligvis rundt 47–52 cm høye ved manken, tispene noe mindre. Vekten ligger ofte mellom 18 og 25 kilo, avhengig av kjønn, benstamme og individuell kondisjon. Helhetsinntrykket skal være styrke, smidighet og beredskap til arbeid i krevende nordlig terreng.

Kroppen er litt lengre enn den er høy, med dyp brystkasse og godt hvelvede ribbein som gir god lungekapasitet til lange dager i skogen. Ryggen er sterk og rett, med høyt ansatt hale som ruller tett over ryggen når hunden er i bevegelse eller på alerten. Hodet er kileformet uten å virke grovt, med tydelig stopp, kraftig snute og mørke, uttrykksfulle øyne som gir et våkent, intelligent preg. Ørene er stående, bevegelige og forholdsvis små i forhold til hodet, noe som bidrar til det skarpe, reveaktige uttrykket mange elghundeiere er så glade i.

Pelsen er et av rasens mest karakteristiske kjennetegn. Som navnet sier, er svart norsk elghund alltid svart. Enkelte hunder kan få noen lysere hår innimellom etter hvert som de blir eldre, men idealet er en jevn, dyp svart farge som tydelig fremhever hundens linjer. Pelsen er dobbelt lagd og svært værbestandig. Dekkhårene er grove, rette og ligger nokså tett inntil kroppen, mens underullen er myk, tett og isolerende. Denne strukturen gjør at rasen kan jobbe komfortabelt i snø, regn og vind.

Pelsstellet er enkelt, men må gjøres jevnlig. Selv om pelsen ikke filtet så lett, røyter den tykke underullen kraftig, gjerne én til to ganger i året. I disse periodene hjelper daglig børsting med en god karde eller metallkam til å få ut løs pels og forhindre at den sprer seg over hele huset. Utenom røyteperiodene holder det ofte med en grundig gjennomgang én til to ganger i uken for å holde pelsen sunn og blank. Bading bør gjøres ved behov, ikke for ofte, siden hyppige bad kan fjerne de naturlige oljene som beskytter hud og pels.

Vær spesielt oppmerksom på områder der løs pels ofte samler seg, som bak ørene, under halen og i “buksene” på bakbeina. Klør bør klippes regelmessig, særlig hos hunder som går mye på mykt underlag og lite på grovere flater. Rens ørene ukentlig og sjekk at de er tørre og uten rødhet eller vond lukt. Med disse enkle rutinene er svart norsk elghund forholdsvis lettstelt, til tross for den kraftige nordlige pelsen.

## Temperament og personlighet

Å leve med en svart norsk elghund betyr å dele hverdagen med en livlig, smart og selvstendig hund. Dette er en rase avlet for å jobbe på avstand fra jegeren, ta egne avgjørelser og holde viltet på plass med utholdenhet og mot. Resultatet er at mange svarte elghunder kombinerer sterk lojalitet til sine mennesker med en solid porsjon stahet og godt med selvtillit.

I familien er de som regel kjærlige, hengivne og lekne. De knytter seg ofte særlig sterkt til én person, men trives som del av hele husstanden. Mange eiere beskriver dem som årvåkne, men vennlige – ikke overstrømmende med fremmede, men høflige og nysgjerrige når de har fått studert situasjonen litt. Deres naturlige årvåkenhet og tilbøyelighet til å gi lyd gjør dem til utmerkede vakthunder. De sier tydelig ifra om alt som er uvanlig utenfor huset, enten det er en bil som stopper, en rev i hagen eller en gjest ved porten.

Overfor barn er en godt sosialisert svart norsk elghund som regel snill og tålmodig, særlig hvis den har vokst opp sammen med barn. De liker å være med på familieaktiviteter og blir gjerne med på lek, turer og uteliv. Fordi de er robuste og energiske, passer de ofte best i familier med litt større barn som kan respektere hundens grenser og takle en aktiv, tidvis litt røff lekekamerat. Som for alle raser bør samvær med små barn alltid være under tilsyn, og barna må lære å ikke klatre på eller erte hunden.

Temperamentet overfor andre hunder varierer fra individ til individ. Mange er sosiale og setter pris på hundeselskap, særlig hvis de er godt sosialisert fra starten. Andre kan være mer reserverte eller selektive, spesielt overfor hunder av samme kjønn. Tidlig og positive erfaringer med ulike hundetyper er viktig for å fremme avslappet adferd. Når det gjelder mindre kjæledyr, må man ta hensyn til jaktbakgrunnen. En svart norsk elghund kan se katter, kaniner og andre smådyr som noe som skal jages, spesielt utendørs. Noen individer lærer å leve greit sammen med husets katt, men det er ingen garanti, og introduksjoner må gjøres gradvis og kontrollert.

En vanlig utfordring for eiere er kombinasjonen av høy intelligens og selvstendighet. Rasen lærer raskt, men den velger ikke alltid å adlyde umiddelbart. De liker å tenke selv og kan stille spørsmål ved kommandoer de oppfatter som meningsløse. Bjeffing kan også være et tema, spesielt i mer urbane miljøer. I skogen er en klar og utholdende stemme ønskelig, men i en blokk kan det skape konflikter. Det lønner seg å lære inn en “stille”-kommando tidlig og sørge for nok fysisk og mental aktivitet, slik at bjeffingen holder seg på et tålelig nivå.

For dem som forstår temperamentet, blir svart norsk elghund ofte en rase man virkelig blir glad i. Eiere setter pris på hundens ærlighet, mot og tydelige humor. Dette er ikke en hund som blindt gjør alt den får beskjed om, men en partner med egne meninger, sterke bånd til familien og et genuint ønske om å være en del av flokken sin.

## Trening og mosjon

Svart norsk elghund er en aktiv brukshund som trives best når den får både fysisk mosjon og mentale utfordringer. En kort luftetur rundt kvartalet holder sjelden for de fleste individer. Eiere bør regne med å gi minst én til to timers aktivitet daglig, gjerne fordelt på raske turer, løping løs på trygge områder og målrettet trening eller lek som engasjerer hodet.

På grunn av jaktinstinktet elsker mange svarte elghunder å utforske nye lukter, følge spor og undersøke omgivelsene. Det er både en glede og en utfordring. På den ene siden gjør det dem ivrige på turer i skog og mark og lange fjellturer. På den andre siden kan en sterk jaktlyst gjøre innkalling vanskeligere, særlig når hunden har fått ferten av ferskt vilt. Det er viktig å legge inn tid i god innkallingstrening, og bruke langline der det trengs for sikkerhetens skyld.

I treningen responderer rasen best på tålmodige, konsekvente og positive metoder. Harde korrigeringer og brysk håndtering kan skade tilliten og gjøre hunden mer sta. Bruk heller belønninger som godbiter, ros og lek. Korte, varierte økter holder interessen bedre enn lange, ensformige repetisjoner. Forsøk å blande inn hverdagsnyttige øvelser: tren innkalling og sitt på tur, be hunden vente pent før dere krysser veien, og bruk lydighetskommandoer i daglige rutiner som fôring og dørpassering.

For eiere som vil utnytte rasens naturlige anlegg, kan aktiviteter som:

- Nesejobbing og søksleker hjemme eller i hagen  
- Spor og mantrailing, som ligner den klassiske jaktjobben  
- Tur og canicross, der hunden går i trekksele og får hjelpe til å dra  
- Agility eller rallylydighet, hvis hunden liker mer strukturerte hundesporter  

passe godt.

Selv om den svarte elghunden ikke alltid er like “førervar” som enkelte hyrdehunder, gjør mange det svært bra i hundesport når føreren forstår hvordan hunden motiveres. De liker oppgaver med tydelig mening som lar dem bruke styrker som utholdenhet, problemløsning og luktesans.

Mental stimulering er like viktig som fysisk mosjon. En understimulert elghund finner gjerne egne prosjekter, som overdreven bjeffing, graving eller andre kreative påfunn. Aktiviseringsleker, tyggebein, søk etter godbiter eller leker i hus og hage, og små triksøkter kan være gull verdt. Selv enkle leker, som å gjemme en favorittleke for hunden å finne, er ofte svært tilfredsstillende for rasen.

Unge hunder krever ekstra omtanke. En svart elghundvalp har masse energi, men skjelett og ledd er fortsatt under utvikling. Lange løpeturer eller hard trening på asfalt bør unngås til hunden er utvokst. Fokuser heller på korte, hyppige turer, myk lek og tidlig innlæring av gode vaner som løs line, innkalling og ro inne.

For rette eier er trening og mosjon med en svart norsk elghund ikke en plikt, men en livsstil. Hunden trives aller best når den får være med på uteaktiviteter og får en tydelig rolle i familiens hverdag.

## Helse

Svart norsk elghund er generelt en robust og hardfør rase, formet gjennom generasjoner med arbeid i krevende skandinaviske forhold. De fleste individer er sunne, energiske hunder med levetid på rundt 12–14 år, ofte lenger med god oppfølging. Som alle raser har de likevel noen helseutfordringer man bør være oppmerksom på.

Ortopediske problemer som hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD) kan forekomme. Disse tilstandene påvirker leddene og kan gi smerter, halthet eller nedsatt bevegelighet, særlig hos eldre hunder. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyrene og følger offisielle avlesningsordninger, og bruker bare hunder med akseptable resultater i avl. Som valpekjøper er det viktig å be om innsyn i disse resultatene.

Øyesykdommer forekommer også i enkelte linjer, for eksempel arvelige katarakter og andre tilstander som kan påvirke synet. Mange kennelklubber og raseklubber anbefaler jevnlige øyelysninger hos autorisert øyelyser på avlsdyr. En valp etter øyelyste foreldre har bedre sjanse for god øyehelse, men ingen test kan gi full garanti.

Noen elghunder har lett for å legge på seg, spesielt hvis de lever mer stillesittende enn sine forfedre i aktiv jakt. Ekstra kilo belaster leddene og øker risiko for andre problemer som diabetes og nedsatt utholdenhet. Å holde hunden i slank, god kondisjon med riktig fôring og fast mosjon er noe av det viktigste man kan gjøre for helsa på lang sikt.

Den tette doble pelsen beskytter som regel huden godt, men enkelte kan få hudirritasjoner, “hot spots” eller allergier. Regelmessig stell gjør det enklere å oppdage tidlige tegn som rødhet, mye kløe eller flass. Rasen er ofte ganske tøff og viser ikke alltid tydelig ubehag, så en rask helsesjekk mens du børster kan være nyttig.

Ansvarlige oppdrettere følger som regel anbefalte helseprogram, som kan omfatte:

- Hofte- og albueundersøkelser  
- Øyelysning  
- I noen land eventuelle DNA-tester dersom det er relevant for linjen  

Når du vurderer valp, spør oppdretter om helsehistorikken til foreldredyrene og nære slektninger. En god oppdretter er åpen om både styrker og svakheter i linjene sine, og forklarer hva de gjør for å bevare og forbedre helsa i rasen.

Vanlig veterinæroppfølging er viktig hele livet. Jevnlige helsesjekker, vaksiner etter lokale anbefalinger, ormekur og forebygging mot parasitter bidrar til god allmennhelse. Tannpleie blir ofte oversett hos mellomstore brukshunder, men tannstein og tannkjøttbetennelse kan likevel bli et problem. Daglig eller hyppig tannpuss reduserer risiko for tannrelaterte plager betydelig.

Med gjennomtenkt avl, tilpasset mosjon, godt fôr og regelmessig veterinæroppfølging kan svart norsk elghund leve et langt, aktivt liv og holde seg vital langt opp i årene.

## Historie og opprinnelse

Svart norsk elghund deler mye av bakgrunnen sin med den store familien av nordiske jaktspriss. Disse hundene har lang historie i Skandinavia, der man trengte pålitelige jaktkompiser som kunne jobbe i tett skog og røft klima. Arkeologiske funn tyder på at spisshunder som ligner dagens elghunder har vært i området i flere tusen år, side om side med jegere og nybyggere som fulgte viltet og tilpasset seg skiftende landskap.

Begrepet “elghund” kommer av tradisjonen med å bruke disse hundene til jakt på storvilt, særlig elg. Hunden skulle søke lydløst etter vilt, og når den fant det, holde det på plass ved å bjeffe vedvarende. Den jevne, rytmiske bjeffingen hjalp jegeren med å lokalisere både hund og dyr dypt inne i skogen. Denne jaktformen krevde en hund som var selvstendig, modig og utholdende, med stor stemmebruk og god kondisjon.

Innenfor denne bredere gruppen har det lenge eksistert en mørkere type jaktspriss ved siden av den mer kjente grå. Den svarte varianten ble verdsatt for synligheten i snødekte landskap og den tydelige silhuetten i skogen. Mens grå norsk elghund ble formelt anerkjent tidligere og fikk større utbredelse internasjonalt, forble den svarte varianten mer lokal og mindre vanlig. Etter hvert arbeidet dedikerte oppdrettere i Norge målrettet for å bevare og stabilisere egenskapene til den svarte elghunden som en egen rase.

Til slutt ble svart norsk elghund anerkjent som egen rase med egen standard, både i skandinaviske kennelklubber og internasjonalt. Sammenlignet med den grå beskrives den svarte ofte som noe lettere og mer smidig, med en skarpere silhuett og naturligvis ensfarget svart pels. Til tross for disse forskjellene deler de to rasene mange egenskaper: sterke jaktinstinkter, trofasthet mot føreren og evne til å jobbe selvstendig i krevende terreng.

I dag brukes svart norsk elghund fortsatt som jakthund i hjemlandet, særlig til elgjakt og av og til til annet storvilt. Mange norske og skandinaviske jegere følger lange tradisjoner om høstjakt, der hund og fører jobber tett sammen gjennom hele sesongen. Rasens gode nese, utholdenhet og tydelige bjeffing er fortsatt høyt verdsatte egenskaper.

Utenfor jaktmiljøene har svart norsk elghund etter hvert fått tilhengere som allsidig familie- og bruksras. Den kan delta i flere hundesporter, som spor, nose work, agility og lydighet, selv om den selvstendige naturen gir føreren noen ekstra treningsutfordringer. Enkelte individer brukes også i roller som drar nytte av luktesans og utholdenhet, for eksempel i søk og redning eller som følgesvenn på lange turer.

Rasen er fremdeles relativt sjelden sammenlignet med mer populære hundetyper, men trekker til seg mennesker som setter pris på tilknytningen til nordisk historie og tradisjonell jaktkultur. For mange eiere er det å leve med svart norsk elghund en måte å bevare et lite stykke skandinavisk kulturarv på – samtidig som de får en stolt, kapabel og svært lojal turkamerat.

## Å leve med rasen

Å velge svart norsk elghund innebærer et bevisst valg om en aktiv, utelivsorientert hverdag. Dette er ikke en hund som er fornøyd med å ligge på sofaen fra morgen til kveld, selv om den selvfølgelig liker å slappe av med familien etter en god tur. Fremtidige eiere bør vurdere tid, energi og bosituasjon nøye før de tar en slik hund i hus.

Når det gjelder plass, er rasen forholdsvis tilpasningsdyktig så lenge mosjonsbehovet dekkes. Et hus med inngjerdet hage er ideelt, fordi det gir rom for fri bevegelse og snusing mellom turene. En engasjert eier i leilighet kan likevel lykkes dersom hunden får flere skikkelige turer hver dag, samt mentalt påfyll. Det avgjørende er ikke antall kvadratmeter inne, men planlagt daglig aktivitet og meningsfull kontakt med menneskene sine.

Bjeffing er noe man må ta stilling til i tettbebygde strøk. Svart norsk elghund har en naturlig tendens til å bruke stemmen. Med trening og bevisst håndtering kan man begrense unødvendig bjeffing, men en helt stille elghund er lite realistisk. Bor du veldig lytt eller har særlig lydsensitive naboer, bør du tenke nøye gjennom om dette er en passende rase.

Forpliktelsesnivået er middels til høyt. Hverdagen med denne rasen innebærer som regel:

- Minst én lengre tur eller fjelltur, pluss flere kortere lufteturer  
- Jevnlig trening av hverdagslydighet og mental aktivering  
- Ukentlig pelsstell utenom røyting, daglig når den røyter mye  
- Kontinuerlig miljøtrening for å opprettholde høflig adferd rundt folk og andre hunder  

Økonomisk ligger rasen omtrent som andre mellomstore, aktive hunder. De viktigste kostnadene er kvalitetsfôr, jevnlige veterinærbesøk, forsikring der det er tilgjengelig, stellutstyr, kurs og egnet turutstyr. Årlig budsjett vil typisk omfatte:

- Fôr og godbiter, gjerne fôr tilpasset aktive hunder  
- Rutinemessige vaksiner, parasittbehandling og helsesjekker  
- Forsikringspremier  
- Utskifting av seler, bånd, senger og leker etter hvert som de slites  

Siden svart norsk elghund er spesielt glad i uteliv og arbeid, er visse typer utstyr ekstra nyttige. En godt tilpasset sele er viktig til tur, trekking og canicross. En solid langline gir hunden mer frihet samtidig som du har kontroll i områder der løs hund ikke er trygt. Refleksvest eller sterk farge på halsbånd/sele gjør en mørk hund mer synlig på kveldsturer eller i tett skog.

Hjemme setter rasen pris på en behagelig liggeplass på et rolig sted, men vil samtidig gjerne være der familien er. De fleste trives dårlig med å stå bortgjemt i hundegård eller å være alene store deler av dagen. Har du fulltidsjobb borte fra hjemmet, bør du planlegge med hundepasser, dagpass eller en venn/nabo som kan lufte hunden midt på dagen. En understimulert elghund med mye alene-tid finner gjerne egne prosjekter som overdreven bjeffing eller ødeleggende tygging.

Familier som liker å gå i skog og mark, på fjelltur, telttur eller på ski, opplever ofte svart norsk elghund som en perfekt turkompis. Hunden kan trave i timevis ved siden av deg, bære sin egen kløv når den er utvokst, eller bidra i trekksele. I mer urbane omgivelser kan den også trives, forutsatt at eier prioriterer jevnlige turer til skog og mark og gir nok mental stimulering gjennom trening og lek.

I bunn og grunn handler det å leve med svart norsk elghund om partnerskap. Dette er en hund som vil være med der det skjer, ikke stå på sidelinjen. Gir du tid, tålmodighet og omsorg, får du tilbake en lojal, underholdende og handlekraftig følgesvenn med dype røtter i nordisk tradisjon og mye personlighet pakket inn i en middels stor kropp.

Norsk elghund, sort

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

The Kennel Club (United Kingdom)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Middels stor, kraftig svart spisshund med krøllet hale, avlet i Skandinavia for å spore og holde elg og annet storvilt. Våken, svært vokal og lojal, og trenger rikelig med daglig mosjon og mental stimulering. Robust og værbestandig, passer best for erfarne, aktive eiere og er fortsatt sjelden utenfor hjemlandet.

Kerry blue terrier vs Norsk elghund, sort

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser