## Kjappe fakta

- Særpreget blå pels som endrer farge etter hvert som hunden blir voksen  
- Opprinnelig avlet fram i Irland som allsidig gårds‑ og jakthund  
- Livlig, intelligent terrier som trives tett på familien sin  
- Lite røyting, krøllete pels som krever jevnlig stell for å unngå toving  
- Modig, temperamentsfull hund som kombinerer klovnete sjarm med målbevisst alvor  


## Utseende og pels

Kerry blue terrier er en middels stor, kraftig bygget terrier med en stolt, nesten aristokratisk silhuett. Det første man legger merke til er det elegante hodet, det karakteristiske skjegget og hårlaget, og selvsagt den berømte blå pelsen. Voksne hannhunder er vanligvis rundt 45–49 cm høye ved manken, tispene noe mindre. Kroppen er kompakt og muskuløs, med rett rygg og dyp brystkasse som vitner om rasens arbeidsbakgrunn. Til tross for den solide bygningen skal en god Kerry aldri virke tung eller klønete. Helhetsinntrykket er en balansert, atletisk hund som kunne arbeide en hel dag ute på markene.

Hodet er langt og rent skåret, uten overdrivelser. Et velstelt skjegg og markerte øyenbryn gir Kerry blue et uttrykksfullt blikk, et sted mellom alvorlig tenker og rampete komiker. Øynene er mørke, ovale og sitter ganske tett, og skal virke våkne og intelligente, aldri harde. Ørene faller fremover i en V‑form og understreker terrieruttrykket. Halen bæres som regel høyt og rett og gir et livlig, oppmerksomt preg.

Pelsen er et av rasens mest kjente kjennetegn. Valper fødes som regel svarte eller svært mørke, og den blå fargen utvikler seg gradvis i løpet av de første leveårene. Mange Kerryer går gjennom «mellomfarger» som stålgrått, skifergrått eller en blanding av blått og svart før de får sin voksne farge. Den ideelle pelsen er myk, tett og bølget, ikke hard eller stri. Den skal danne myke bølger heller enn tette korketrekkere.

Kerry blue terrier har enkel pels (ingen underull) og røyter svært lite, noe som kan være en fordel for dem som ikke liker hundehår i huset. Denne lite‑røytende pelsen krever til gjengjeld jevnlig stell. Uten oppfølging vil den myke pelsen tove og floke seg, særlig bak ørene, under halsbåndet, i skjegget og mellom beina.

Praktiske råd for pelsstell:

- Børst eller kam grundig minst to til tre ganger i uken, helt inn til huden for å løse opp floker. En piggbørste og en metallkam er svært nyttige.  
- Sjekk typiske problemområder som armhuler, lyske, skjegg og bak ørene der små tover raskt kan danne seg.  
- Bad Kerry blue terrieren hver fjerde til sjette uke, eller ved behov, med en mild hundesjampo som ikke avfetter pelsen for hardt. Nøye skylling og god tørk bidrar til en sunn pels.  
- Klipp eller trim pelsen profesjonelt omtrent hver sjette til åttende uke for å bevare den typiske terriersiluetten. Mange eiere lærer å trimme hjemme med veiledning fra oppdrettere eller klippekurs.  

Skjegg og barter krever spesielt stell, siden mat og vann raskt gjør dem skitne. Tørk over skjegget etter måltider og sjekk for matrester og rusk; det gjør hunden mer komfortabel og forebygger vond lukt. Med jevnlig og konsekvent pelsstell blir pelsen myk og luksuriøs – og for mange en av de store gledene ved å leve med denne særpregede terrieren.


## Lynne og personlighet

Kerry blue terrier er en hund med stor personlighet, ofte beskrevet som «en terrier med sans for humor». Den er intelligent, livlig og full av karakter; dette er ingen passiv eller kjedelig rase. Kerryer knytter seg gjerne svært tett til familien sin. De vil gjerne være med på alt som skjer hjemme – hagearbeid, TV‑titting eller bilturer. Mange eiere forteller at hunden følger dem fra rom til rom, alltid klar til å være med eller «hjelpe til» på sin entusiastiske måte.

Overfor mennesker er Kerry blue terrier som regel kjærlig og hengiven. En godt oppdratt Kerry er som oftest fin med barn, særlig med barn som er respektfulle og vet hvordan man oppfører seg rundt hunder. Rasen er leken og kan være en utholdende tur‑ og lekevenn for aktive barn som liker å kaste ball, lære triks eller trene hundesport. Tilsyn er viktig rundt små barn, både for å beskytte barnet mot å bli dyttet over ende og for å sikre at hunden blir behandlet varsomt. Som de fleste terriere liker ikke Kerryer hardhendt behandling og kan protestere hvis de blir ertet eller dratt i.

Kerry blue er kjent for sin selvsikre og tidvis ganske dristige natur. Det gir mye sjarm og utstråling, men gjør også at klare rammer er viktige fra tidlig alder. Mange Kerryer er naturlig årvåkne og vil bjeffe for å varsle familien om besøkende eller uvanlige lyder. De er normalt ikke aggressive vakthunder, men kan være beskyttende overfor hjem og familie hvis de oppfatter noe som en trussel.

Overfor andre hunder, særlig av samme kjønn, kan Kerry blue terrier være bestemt og dominerende. Rasen ble blant annet avlet til jakt og skadedyrkontroll, så en viss hunde‑ og jaktlyst er ikke uventet. God sosialisering fra valpestadiet, med kontrollerte, positive møter med vennlige hunder, hjelper mye. Likevel vil noen voksne Kerryer fortsatt helst slippe å dele plass med ukjente hunder, og de trives ofte best med trygge, erfarne eiere som kan håndtere møter rolig og konsekvent. Å bo sammen med en annen hund er fullt mulig, særlig hvis de introduseres tidlig og personlighetene passer godt sammen.

Når det gjelder andre dyr som katter og smådyr, må man ta Kerryens jakthistorie alvorlig. Noen individer kan leve fredelig med en huskatt de har vokst opp sammen med, under tilsyn, men mange har fortsatt sterk jaktlyst utendørs. Svært små dyr som kaniner og gnagere bør som hovedregel holdes helt adskilt og trygt sikret.

Rasens intelligens og energi kan gi streker og påfunn hvis hunden kjeder seg. En ensom Kerry med lite mental stimulering kan begynne å bjeffe, grave eller finne på egne aktiviteter som ikke alltid passer inn i menneskers hjem. På den positive siden betyr den samme kløktigheten at Kerry blue terrier ofte er svært lærenem i trening, problemløsning og interaktive leker. I et miljø med struktur, varme, og nok aktivitet er Kerry en glad, lojal og svært underholdende følgesvenn.


## Trening og mosjon

Kerry blue terrier er en kvikk og lærenem rase som liker å ha en oppgave. Samtidig har den den typiske terrierstripa av selvstendighet og kan stille spørsmål ved hvorfor en øvelse er nødvendig. Denne kombinasjonen gjør at treningen bør være konsekvent, variert og aldri hardhendt. Positiv forsterkning fungerer best, med belønninger som godbiter, leker, ros og lek. Kerryer responderer godt på trenere som er rolige, trygge og rettferdige.

Tidlig sosialisering er helt avgjørende. Fra ung alder bør valpen eksponeres for ulike synsinntrykk, lyder, underlag og mennesker. Gode valpekurs kan bidra til selvtillit og gode manerer. Vektlegg:

- Sikker innkalling, slik at du kan kalle inn hunden selv når det dukker opp fristende forstyrrelser.  
- Rolig hilseatferd, både på mennesker og andre hunder.  
- Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og å gå pent i bånd.  

Fordi Kerry blue terrier er energisk og ofte svært smidig, liker den gjerne hundesport. Mange hevder seg godt i agility, lydighet, rallylydighet, nose work eller spor. Korte, varierte treningsøkter gir som regel bedre resultat enn lange, ensformige øvelser. Hvis en aktivitet oppleves meningsløs, kan en Kerry ganske enkelt slutte å samarbeide. Gjør treningen til en felles lek, så får du en ivrig medspiller i stedet for en motvillig deltaker.

Når det gjelder mosjon, er ikke Kerry blue en hyperaktiv rase, men definitivt ingen sofagris. De fleste voksne trenger minst én til to timer fysisk og mental aktivitet per dag. Dette behøver ikke komme i én bolk. En typisk dag kan bestå av en rask morgentur, en kortere kveldstur og flere leke‑ eller treningsøkter fordelt utover dagen. Løping løs i trygge, inngjerdede områder er svært verdifullt – da får hunden strekt ut og brukt skikkelig med energi.

Aktiviteter mange Kerryer liker:

- Apportleker, særlig med baller eller myke leker  
- Drakamp med klare regler, som «ta» og «slipp»  
- Nesesøk i hagen, der godbiter eller leker gjemmes for hunden å finne  
- Strukturerte treningsøkter som blander lydighet, triks og problemløsning  

På grunn av sterk jaktlyst og til dels selektiv hørsel bør mange Kerry blue terriere ikke slippes løs nær vei eller i åpne områder før innkallingen er helt pålitelig. En langline kan gi mer frihet mens du bygger opp respons og tillit.

Mental trening er like viktig som fysisk. Aktiviseringsleker, fôrdispensere og enkle «finn‑det»‑oppgaver hjemme kan trette ut hunden mentalt og redusere uønsket atferd. Når hodet får jobbe, er Kerryen som regel roligere og mer fornøyd inne.

Eiere som er villige til å trene vennlig, men bestemt, gi regelmessig mosjon og bruke tid sammen med hunden, vil oppleve Kerry blue terrier som en svært givende partner. De som helst vil ha en hund som stort sett ligger stille det meste av dagen, kan oppleve rasen som krevende – en Kerry blomstrer når den får lære, bevege seg og være del av hverdagslivet.


## Helse

Kerry blue terrier er generelt en robust og langlivet rase, men som alle hunder har den enkelte helseutfordringer som ansvarlige eiere og oppdrettere bør kjenne til. Med god omsorg lever mange Kerryer til tidlig eller midt i tenårene og holder seg aktive langt opp i årene.

Noen helseproblemer som kan forekomme i rasen:

- Hoftedysplasi, en utviklingsforstyrrelse i hofteleddet som kan gi leddgikt og bevegelsesproblemer senere i livet  
- Øyelidelser som entropion, katarakt (grå stær) eller andre arvelige øyesykdommer  
- Enkelte hudproblemer, som kan være knyttet til allergier eller infeksjoner  
- Godartede hudknuter og kuler hos eldre hunder, som alltid bør undersøkes av veterinær  

Seriøse oppdrettere gjennomfører vanligvis anbefalte helsetester før avl. Nøyaktige krav varierer mellom land, men typiske undersøkelser kan være:

- Hofterøntgen eller hoftescore for å redusere risiko for hoftedysplasi hos avkom  
- Øyelysning hos autorisert veterinær øyelyser, gjentatt jevnlig for å avdekke arvelige problemer  
- I enkelte land tilleggstester for spesifikke genfeil etter hvert som forskningen utvikler seg  

Valpekjøpere bør føle seg trygge på å spørre oppdretteren om:

- Hvilke helsetester som er gjort på foreldredyrene  
- Resultatene av disse testene  
- Typisk levealder og helsestatus hos slektninger som besteforeldre og kullsøsken  

Rutinemessig veterinærstell spiller en stor rolle for å holde en Kerry blue terrier frisk. Dette omfatter:

- Regelmessige vaksinasjoner og parasittkontroll (lopper, flått, innvollsorm)  
- Tannstell, som tannpuss eller tyggeprodukter, for å forebygge tannstein og tannkjøttsykdom  
- Vektkontroll for å unngå overvekt, som kan forverre ledd‑ og hjerteproblemer  

Den tette, myke pelsen kan til tider skjule mindre hudirritasjoner, så eiere bør gjøre det til en vane å sjekke huden under pelsstellet. Se etter rødhet, hotspots, mye kløe eller uvanlig lukt, særlig i varme, fuktige områder som armhuler, lyske og mellom tærne. Tidlig behandling av hudproblemer er som regel enklere og mer effektivt.

Som mange middels store raser kan Kerryer være utsatt for ørebetennelser dersom ørene ikke holdes rene og tørre. Regelmessig inspeksjon, skånsom rensing med veterinæranbefalt middel og grundig tørking etter bad eller svømming kan forebygge problemer.

Når Kerryer blir eldre, kan de vise typiske aldringstegn som stivhet etter hvile, nedsatt hørsel eller endret syn. Tilpassing av mosjonsmengde, god og myk liggeplass og eventuelt ramper eller trinn til bil og sofa kan gjøre stor forskjell for livskvaliteten. De fleste Kerryer tilpasser seg et roligere tempo godt, så lenge de fortsatt får være med i familieaktivitetene og får mental stimulering.

Alt i alt er valg av valp fra gjennomtenkt avl med helsetestede foreldre, jevnlig veterinæroppfølging, et fôr av god kvalitet og fornuftig vektkontroll de viktigste verktøyene en eier har for å gi Kerry blue terrieren et langt og sunt liv.


## Historie og opprinnelse

Kerry blue terrier stammer fra Irland, der den i århundrer har vært høyt verdsatt som en allsidig arbeidshund. Som navnet antyder er rasen nært knyttet til County Kerry i sørvest, et område kjent for røft landskap og sterke landbrukstradisjoner. De eksakte røttene er vanskelig å dokumentere, men Kerry blue har sannsynligvis utviklet seg fra lokale terriertyper, kanskje krysset med andre raser som kom til kysten gjennom handel og sjøfart.

Historisk var Kerry blue terrier en allround gårdshund. Den skulle håndtere mange oppgaver: holde rotter og annet skadedyr nede i låver, bistå i jakten på rev og grevling, og til og med apportere fra vann. Det finnes beretninger om Kerryer som ble brukt til å drive sau og storfe, der de brukte vilje og kløkt mer enn styrke og størrelse. Denne bakgrunnen forklarer hvorfor dagens Kerry kombinerer smidighet, mot og sterk jaktlyst med betydelig problemløsningsevne.

Mot slutten av 1800‑tallet og begynnelsen av 1900‑tallet begynte Kerry blue terrier å dukke opp oftere på hundeutstillinger og i mer systematisk avl. Irske nasjonalister så på rasen som et symbol på nasjonal identitet, og den vant raskt popularitet utenfor hjemfylket. Målrettet avl la vekt både på arbeidsbruk og på å forbedre den karakteristiske blå pelsen og den raffinerte terriersiluetten vi kjenner i dag.

Den blå fargen i seg selv er et slående særpreg som skilte Kerryen fra andre terriere. Selv om mange valper er svarte ved fødsel, visste erfarne oppdrettere hvilke linjer som gradvis ville «lysne» til blå eller skiferfarget pels med alderen. Denne fargeendringen er fortsatt typisk for rasen og fascinerer ofte nye eiere når de ser valpens pels forandre seg.

Etter hvert som hundeutstillinger ble populære i Europa og senere resten av verden, spredte Kerry blue terrier seg til Storbritannia, resten av Europa og Nord‑Amerika. Raseklubber ble etablert for å verne og fremme rasen, og offisielle standarder beskrev idealet for utseende og temperament.

I dag brukes Kerry blue terrier sjeldnere som allsidig gårdshund, men arbeidsinstinktene er i høyeste grad bevart. Moderne Kerryer sees ofte innen:

- Utstilling, der deres særpregede utseende og bevegelser bedømmes  
- Hundesporter som agility, lydighet og rally  
- Aktiviteter som utnytter luktesansen, inkludert spor og nose work  

Fremfor alt har Kerry blue terrier blitt en kjær familie‑ og selskaps­hund. Selv om rasen ikke er like tallrik som enkelte mer «motebaserte» raser, jobber en engasjert gruppe oppdrettere og eiere verden over aktivt for å bevare helse, bruksegenskaper og det livlige lynnet. For dem som setter pris på en hund med dype røtter, sterk personlighet og stolt irsk arv, er Kerry blue terrier fortsatt et helt spesielt valg.


## Å leve med rasen

Å leve med en Kerry blue terrier er både givende og krevende. Dette er en rase som vil være en del av livet ditt – ikke bare en hund du ser på én daglig tur. Før du tar en Kerry inn i hjemmet, er det viktig å forstå hvor mye som kreves.

Først og fremst tid. Kerryer trenger daglig kontakt og samvær. De behøver regelmessige turer, lek og mental stimulering – samt ukentlige stellesesjoner. En typisk Kerry‑eier vil bruke:

- Minst én til to timer daglig på tur, trening og aktivt samvær  
- Ekstra tid hver uke på børsting, kamming og klipp, eventuelt turer til profesjonell hundefrisør  

Hvis du er borte hjemmefra lange dager og ikke kan ordne hundelufter, hundebarnehage eller hjelp fra familie, kan en Kerry blue terrier bli frustrert eller kjede seg. Resultatet kan bli bjeffing, tygging eller graving. Dette er ikke tegn på en «slem» hund, men på en hund som ikke får dekket sine behov.

Økonomisk innebærer en Kerry blue terrier vanlige hundeutgifter som fôr, vaksiner og veterinærkontroller, i tillegg til høyere stelleskostnader enn mange korthårede raser. Årlige kostnader varierer mellom land, men du bør sette av penger til:

- Kvalitetsfôr til en aktiv hund av middels størrelse  
- Rutinemessig veterinærstell, vaksinasjoner og parasittkontroll  
- Forsikring eller oppspart buffer til uforutsette helseutgifter  
- Regelmessig profesjonell grooming hvis du ikke klipper selv  

Nyttig utstyr i et Kerry‑hjem omfatter:

- Solid, behagelig halsbånd og en godt tilpasset sele  
- Sterkt bånd i passende lengde, og gjerne en langline til innkallingstrening  
- Bur eller et trygt hvilested der hunden kan slappe av i fred  
- Flere tyggeleker og aktiviseringsleker for mental stimulering  
- Stellutstyr som piggbørste, carde/slicker, metallkam, klotang og ørerens  

Kerryer tilpasser seg som regel ulike bomiljøer så lenge mosjonsbehovene møtes. De kan trives både i hus med hage og i leilighet med god tilgang på uteområder. En trygg, inngjerdet hage er svært nyttig, da gir den fri lek og sikker utforsking. Gjerder bør være solide og tilstrekkelig høye – en bestemt Kerry kan være oppfinnsom når det gjelder å finne fluktveier.

Innendørs vil Kerryen gjerne være der familien er. Mange liker å ligge i sofaen eller ved beina til eieren. De egner seg dårlig som rene utehunder og trives ikke med å isoleres i hagen over lengre tid. Tidlig opplæring i husregler er viktig, enten det handler om hvilke møbler som er lov, eller hvor hundens egen seng skal stå.

Når det gjelder andre dyr i husstanden, er det lurt å planlegge nøye. Noen Kerryer lever fint med en annen hund eller en katt i hjemmet, særlig ved riktig introduksjon og tilsyn. Andre vil helst være eneste hund. En åpen og ærlig prat med oppdrettere, som kjenner linjene og de enkelte valpene, kan hjelpe til med å finne riktig individ til din situasjon.

For familier med barn er opplæring av både hund og barn avgjørende. Kerryer liker gjerne livlig lek, men må også ha mulighet til å trekke seg tilbake til et rolig, trygt sted når de trenger en pause. Barn bør lære å la hunden være i fred når den spiser eller hviler, og røff lek som å dra i skjegget eller klatre på hunden bør unngås.

Hvis du liker trening, friluftsliv og å bruke tid aktivt sammen med hunden, kan det å leve med en Kerry blue terrier gi enorm glede. Du får en lojal, underholdende kamerat som får deg til å le, holder deg i bevegelse og deler hverdagen med ekte entusiasme. Hvis du derimot ønsker en svært lettstelt og rolig hund, vil en annen rase ofte passe bedre. For den rette eieren gjør Kerryens modige sjel og kjærlige vesen den til en virkelig uforglemmelig partner.

Kerry blue terrier

The United Kingdom Kerry Blue Terrier Association

The Kennel Club (UK) - Kerry Blue Terrier

Fédération Cynologique Internationale (FCI) - Kerry Blue Terrier

Dansk Terrier Klub (Denmark)

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Middels stor, atletisk irsk terrier med stolt silhuett og krøllete blå pels som går fra svart til blå med alderen. Livlig, intelligent og sterkt knyttet til familien, og trenger daglig både mental og fysisk aktivitet. Røyter lite, men krever mye pelsstell, med et modig, årvåkent temperament som noen ganger kan være bestemt overfor andre hunder.

## Kjappe fakta

- Liten selskapshund med stor, livlig personlighet, ofte kalt «Little Lion Dog»
- Den karakteristiske løveklippen framhever den stolte holdningen og lekre, lekne elegansen  
- Som regel vennlig mot barn og andre dyr når den er godt sosialisert  
- Røyter lite til moderat, men pelsen trenger jevnlig stell for å holde seg flokefri  
- Tilpasningsdyktig til både byleiligheter og hus på landet, så lenge den får være nær menneskene sine  

## Utseende og pels

Löwchen er en liten, velbalansert selskapshund som kjennes overraskende solid ut i armene. Den er ikke et skjørt pynteobjekt, men en kompakt, robust liten hund som er bygget for å nyte livet ved siden av deg. De fleste voksne er rundt 25–33 centimeter høye ved skulderen og veier som regel mellom 4 og 8 kilo. Kroppen skal virke litt lenger enn høy, med god benstamme, rett rygglinje og en stolt reisning som kler kallenavnet som liten løve.

Hodet er kort og ganske bredt, med flat skalle og en snute som verken er spiss eller tung. Mørke, runde øyne gir Löwchen et søtt, intelligent uttrykk som mange eiere faller pladask for. Ørene er hengende, satt ganske lavt og ligger tett inntil kinnene med godt hårlag. Halen bæres høyt med en fjæraktig pels dusk som buer elegant over ryggen når hunden er oppmerksom eller i bevegelse.

Pelsen er et av de mest særpregede trekkene ved Löwchen. Den er lang, bølget og myk i strukturen, uten å være ullen eller sterkt krøllet. Den flytende pelsen bidrar til rasens elegante silhuett, særlig når den er klippet i den tradisjonelle løveklippen. I denne klippen barberes bakparten fra like bak siste ribbein og ned til hasen, mens det beholdes «mansjetter» av pels nederst på bena og en full dusk på halen. Forparten av kroppen, inkludert hals og bryst, beholdes i full pels, noe som gir inntrykk av en løvemanke.

Löwchen-pelser finnes i et bredt spekter av farger og kombinasjoner. Du kan se ensfarget svart, hvit, krem, sjokolade eller ulike nyanser av gull og sitron, samt flerfargede hunder, flekkmønstre og forskjellige tegninger. Rasestandardene aksepterer som regel alle farger og blandinger, noe som gir både oppdrettere og eiere mye variasjon uten å påvirke hundens temperament eller helse.

Selv om Löwchen røyter lite sammenlignet med mange andre raser, krever pelsen jevnlig stell. Uten oppfølging kan den myke, bølgede pelsen lett få floker og tover, spesielt bak ørene, under albuene og rundt bakbena. De fleste eiere opplever at en grundig gjennom børsting minst tre til fire ganger i uken er nødvendig, og mange foretrekker daglig børsting på hunder i full pels. En god rutine inkluderer:

- En kost med stålstifter (pin brush) eller en slicker-børste for å gå gjennom hele pelslengden  
- En metallkam for å sjekke skjulte floker og løsne små knuter  
- Skånsom flokeløsende spray hvis pelsen er tørr eller lett tover seg  

Hvis du vil holde din Löwchen i tradisjonell løveklipp, vil du også trenge jevnlig klipping hver fjerde til åttende uke, avhengig av hvor fort pelsen vokser og hvor nøyaktig du ønsker silhuetten. Mange familieeiere velger en mindre dramatisk «pet trim» som holder kroppen noe kortere for enklere stell, men likevel bevarer rasens karakteristiske uttrykk. Regelmessig bading hver tredje til sjette uke bidrar til å holde pelsen myk og ren, men unngå for hyppig bading med sterke sjampoer, da dette kan tørke ut huden.

Kloklipp, ørerens og tannstell er like viktig som pelsarbeidet. Löwchen kan ha lett for å få tannstein, så å venne hunden til tannpuss allerede som valp vil lønne seg på sikt. Med jevne rutiner for pels- og kroppsstell bevarer Löwchen et slående ytre og god komfort, og stellestundene kan bli en rolig, hyggelig tid som styrker båndet mellom hund og eier.

## Temperament og personlighet

Löwchen er først og fremst en selskapshund. Denne rasen har i århundrer vært avlet for å leve tett på mennesker, og det merkes på den kjærlige og menneskeorienterte naturen. De trives med nærhet og vil gjerne være der familien er – enten det betyr å følge deg fra rom til rom, slappe av ved siden av deg i sofaen eller bli med på familieutflukter. En Löwchen er som regel ikke en hund som trives med å bli etterlatt alene i lange strekk hver eneste dag.

Personlighetsmessig er Löwchen livlig, utadvendt og leken, ofte med et snev av klovnete sjarm. Mange eiere beskriver dem som «glade, små skygger» som liker å underholde menneskene sine. De er som regel ganske årvåkne og varsler gjerne med bjeff når noen kommer eller når de hører uvante lyder, men er vanligvis ikke aggressive. En godt sosialisert Löwchen vil heller møte gjester med nysgjerrighet og vennlighet, når den først er trygg på at alt er i orden.

Sammen med barn kan Löwchen være herlige følgesvenner. Den solide, lille kroppen og det som oftest milde gemyttet gjør at rasen passer godt i familier, særlig med skolebarn som har lært å behandle små hunder med respekt. Som med alle raser er tilsyn viktig rundt helt små barn for å unngå utilsiktede dytt eller hardhendt lek. Å lære barna å klappe rolig, ikke løfte hunden uten skikkelig støtte, og å la hunden være i fred når den spiser eller sover, legger grunnlaget for et godt forhold.

Löwchens vennlige natur strekker seg ofte også til andre dyr. Mange lever fredelig sammen med andre hunder og kan også gå godt sammen med katter, særlig hvis de introduseres gradvis og positivt. Lekestilen er vanligvis spretten og entusiastisk, men ikke like røff som hos enkelte mer bråkete raser. Tidlig sosialisering spiller en stor rolle her. Ved å introdusere en Löwchen-valp for ulike mennesker, dyr, underlag og miljøer på en rolig og positiv måte, legger du grunnlag for en trygg voksen hund.

Til tross for sitt milde vesen har Löwchen gjerne et kvikt, tidvis sta innslag. De er intelligente og følsomme, og legger fort merke til mønstre i oppførselen din. Gir du alltid etter når den tigger ved bordet, vil hunden raskt lære at dette er en effektiv måte å få det som den vil på. Tydelige og konsekvente grenser, satt med vennlighet, gir svært gode resultater hos denne rasen. De responderer dårlig på harde korreksjoner og kjefting, som kan gjøre dem utrygge eller få dem til å «lukke seg».

Vanlige utfordringer kan være:

- Bjeffing når de kjeder seg eller får for lite stimulering  
- At de blir klengende eller urolige hvis de ikke lærer å slappe av alene  
- At de bruker intelligensen sin til å «trene» eierne hvis reglene ikke er konsekvente  

Likevel er de fleste problemer milde og håndterbare med tidlig trening og struktur. Löwchens vilje til å samarbeide og den sterke kontakten de har med menneskene sine veier som regel tyngre enn eventuelle sta øyeblikk. De blir ofte beskrevet som «store hunder i små kropper», med en kombinasjon av mot, kløkt og kjærlighet i et lite, lett håndterlig format. For dem som ønsker en glad, aktiv følgesvenn som virkelig deltar i familielivet, er Löwchens personlighet vanskelig å motstå.

## Trening og mosjon

Selv om Löwchen er en liten toy-ras, er den ikke en skjør fanghund som vil ligge stille hele dagen. Dette er en livlig, nysgjerrig og intelligent liten hund som liker både mental og fysisk stimulering. Behovet er ikke like stort som hos mange større brukshunder, men det er mer enn bare en kort tur ut i hagen.

En voksen Löwchen vil som regel trives godt med rundt 45–60 minutter fysisk aktivitet fordelt utover dagen. Dette kan for eksempel bestå av:

- To til tre korte til middels lange turer  
- Lekestunder i en sikker hage eller innendørs  
- Korte, morsomme treningsøkter eller hjernetrim  

De er smidige og overraskende raske, og liker ofte aktiviteter som apportlek, forsiktig drakamp og å jage myke leker. Mange gjør det svært bra i hundesporter tilpasset små raser, som agility, rallylydighet, lydighet eller triks. Slik aktivitet styrker båndet mellom hund og eier og holder Löwchens skarpe hode i arbeid.

Når det gjelder trening, svarer Löwchen best på positiv forsterkning. Belønningsbaserte metoder med godbiter, ros, leker eller tilgang til favorittaktiviteter fungerer svært godt. De liker å samarbeide og lærer nye øvelser raskt, spesielt når øktene er korte og lystbetonte. Flere femminuttersøkter i løpet av dagen er langt mer effektive enn én lang og kjedelig økt.

Viktige punkter i treningen av en Löwchen:

- Start tidlig med grunnleggende lydighet som sitt, dekk, innkalling og å gå pent i bånd  
- Sosialiser valpen nøye med nye synsinntrykk, lyder, mennesker og dyr  
- Bruk milde, konsekvente regler slik at hunden forstår hva som forventes  
- Unngå harde straffer og kjeft, som kan svekke tilliten  

Renslighetstrening går som oftest greit hvis du er tålmodig og konsekvent. Hyppige turer ut etter søvn, lek og måltider, kombinert med rikelig ros når hunden gjør fra seg på riktig sted, gjør at de fleste Löwchen-valper lærer raskt. Burtrening kan også være nyttig, både som et trygt, behagelig hvilested og som hjelp i renslighetstreningen.

Fordi Löwchen er våkne og observante, kan de lett bli varslere som bjeffer mye. Dette kan håndteres ved å lære hunden et «stille»-signal og belønne rolig atferd. Tilstrekkelig daglig mosjon og mental stimulering reduserer også kjedebjeffing. Enkle berikelsesaktiviteter kan være:

- Matleker og aktivitetsballer  
- Lukteleker, for eksempel å gjemme godbiter i et rom som hunden får lete etter  
- Å rotere leker, slik at det alltid er noe «nytt» å utforske  

Selv om Löwchen er intelligente, er de også individer. Noen er svært motiverte og elsker å lære avanserte triks, mens andre er mer avslappet. Det viktigste er å tilpasse trening og aktivitet til akkurat din hund, og å holde det variert og hyggelig. Med rettferdighet og tålmodighet er Löwchen en fryd å trene og vil belønne innsatsen med gode manerer og et nært, samarbeidende forhold.

## Helse

Löwchen regnes generelt som en sunn og robust rase med en forventet levealder på omtrent 12–15 år, og mange lever enda lenger med god omsorg. Den lille størrelsen kombinert med solid kropp bidrar til lang levetid. Som alle raser har de likevel noen helseutfordringer det er lurt at oppdrettere og eiere kjenner til.

Vanlig omtalte helseproblemer hos Löwchen inkluderer:

- Patellaluksasjon, der kneskålen kan hoppe ut av ledd og gi halthet eller ubehag  
- Hofteleddsdysplasi, mindre utbredt enn hos store raser, men overvåkes i enkelte populasjoner  
- Øyelidelser, blant annet katarakt eller andre degenerative forandringer i enkelte linjer  
- Tannproblemer som tannstein og tidlig tannfelling, typisk for mange små raser  

Ansvarlige oppdrettere jobber for å redusere slike risikoer gjennom nøye utvalg og helsetesting. Når du ser etter valp, er det lurt å spørre hvilke helseundersøkelser som anbefales i ditt land. Disse kan omfatte:

- Patella-undersøkelse for å kontrollere stabiliteten i kneskålene  
- Hofterøntgen eller scoring, særlig hvis raseklubben anbefaler det  
- Øyeundersøkelse hos sertifisert veterinær øyelyser  

Ikke alle land eller kennelklubber krever de samme testene, men en oppdretter som er åpen om helsen til hundene sine, viser testresultater og snakker ærlig om både styrker og svakheter i linjene, er som regel et godt tegn.

I hverdagen er rutinemessig veterinæroppfølging like viktig som genetisk testing. Regelmessige helsesjekker, vanligvis én gang årlig for friske voksne og oftere for seniorer, gjør at man kan oppdage problemer tidlig. Vaksinasjoner, parasittkontroll, tannkontroller og jevnlig vektoppfølging bidrar alle til et langt og friskt liv.

Vektkontroll er særlig viktig for Löwchen. Fordi de er små, kan selv noen få ekstra hekto legge belastning på leddene og bidra til problemer som patellaluksasjon eller tidlig leddgikt. Du skal lett kunne kjenne ribbeina under et tynt lag med fett, og hunden skal ha tydelig midje sett ovenfra. Å måle opp fôrmengden, begrense matrester fra bordet og bruke deler av den daglige fôrrasjonen som treningsbelønning, hjelper til med å holde idealvekten.

Tannstell er et annet nøkkelpunkt. Små hunder får ofte plakk og tannstein raskere enn store raser, noe som kan føre til tannkjøttsykdom, tanntap og til og med infeksjoner andre steder i kroppen. Å pusse tennene flere ganger i uken med en hundetannkrem, kombinert med egnede tygg eller tannfôr, beskytter både munnhelse og allmenntilstand.

Siden Löwchens pels vokser kontinuerlig, henger pelsstell og helse sammen. Tovete pels kan holde på fuktighet og skitt mot huden og av og til føre til irritasjon eller «hot spots». Ved å holde pelsen ren og gjennom børstet, og samtidig sjekke huden jevnlig, kan du oppdage kuler, sår eller irritasjoner tidlig. Pels og hud i og rundt ørene bør også følges med på for rødme eller vond lukt som kan tyde på infeksjon.

De fleste Löwchen forblir aktive og engasjerte langt opp i seniorårene. Etter hvert som de blir eldre, kan leddtilskudd, mykere liggeunderlag og tilpasning av mosjonen bidra til at de holder seg komfortable. Regelmessig dialog med veterinæren om endrede behov, fôr og eventuell smertebehandling sikrer at din lille løve har god livskvalitet gjennom alle livsfaser.

## Historie og opprinnelse

Löwchen har en lang og delvis mystisk historie, preget av både romantikk og legender. Navnet betyr «liten løve» på tysk, en henvisning ikke bare til den tradisjonelle løveklippen, men også til den stolte holdningen og livlige sjelen i rasen. Lignende løvelignende småhunder finnes avbildet i europeisk kunst helt tilbake til senmiddelalderen og renessansen, særlig i malerier og kobberstikk fra Frankrike, Tyskland og nærliggende områder.

På mange av disse kunstverkene ser man små hunder med barberte bakpartier og lange, flytende maner ligge ved føttene til adelige damer eller plassert på puter i elegante rom. Disse småhundene var selskapshunder for aristokratiske familier, verdsatt for sitt kjærlige vesen og sin munterhet. I motsetning til jakthunder eller vakthunder ble ikke Löwchen-typene forventet å arbeide ute på markene eller vokte eiendom. Hovedoppgaven var å varme fanget, dele hverdagen og kanskje fungere som levende symboler på status og raffinement.

Noen romantiske historier hevder at løveklippen oppsto av praktiske grunner, for eksempel for å holde bakparten kjøligere i varmt klima, samtidig som man beholdt varme rundt bryst og vitale organer. Andre knytter løvemotivet til heraldikk og symbolikk, der løven står for mot og adel. Uansett de nøyaktige årsakene ble uttrykket etter hvert sterkt forbundet med rasen.

På 1800- og tidlig 1900-tall endret motebildet for små selskapshunder seg, og andre raser som Puddel og Bichon ble mer populære. Antallet Löwchen sank dramatisk, og midt på 1900-tallet var rasen i enkelte områder nær ved å dø ut. Engasjerte oppdrettere på kontinentet, spesielt i Frankrike og senere i andre land, arbeidet målbevisst for å bygge opp bestanden igjen fra en svært liten base.

Gjennom nøye utvalg og innsatsen til en håndfull entusiaster overlevde rasen. Etter hvert fikk Löwchen offisiell anerkjennelse i flere kennelklubber, og ble gradvis spredt utover sine opprinnelige kjerneområder. Den moderne Löwchen er fortsatt relativt sjelden sammenlignet med mer kjente selskapshunder, men bestanden er stabilisert, og rasen har en trofast tilhengerskare over hele verden.

I dag holdes Löwchen nesten utelukkende som selskapshund og utstillingshund. I utstillingsringen vekker løveklippen og den livlige, frie bevegelsen oppmerksomhet, mens de hjemme er kjærlige familiehunder. Noen brukes også i lydighet, rally, agility og terapihundarbeid, der den milde naturen og lille størrelsen er klare fordeler. På mange måter skiller ikke dagens Löwchen seg mye i funksjon fra forfedrene i renessansens Europa – fortsatt er den viktigste rollen å dele hverdagen med menneskene den er glad i.

## Å leve med rasen

Å dele hjemmet med en Löwchen betyr å slippe inn en liten, glad personlighet som ønsker å være fullt ut deltakende i livet ditt. Dette er ikke en rase som trives med å «gli inn i bakgrunnen». Hvis du liker en interaktiv følgesvenn som følger etter deg, sjekker inn ofte og alltid er klar for neste aktivitet, kan Löwchen passe svært godt.

I det daglige tilpasser Löwchen seg ulike bosituasjoner så lenge de grunnleggende behovene dekkes. De egner seg godt til leilighetsliv, siden de ikke krever store arealer, men de setter også pris på et hus med hage hvor de kan leke. Jevnlige turer, lek og treningsøkter er viktigere enn størrelsen på hjemmet. Mental stimulering er også sentralt. Matleker, treningsspill og noen minutters triks-trening kan gjøre mye for trivselen.

Fordi de kan være vokale og reagerer på lyder, bør leilighetseiere bruke tid tidlig på å lære rolig atferd og håndtere bjeffing. Å belønne stille øyeblikk, gi nok aktivitet når du er borte, og unngå å selv bli oppjaget hver gang hunden bjeffer, bidrar til å holde lydnivået nede.

Tidsbruken på pelsstell er en avgjørende faktor. En Löwchen i full eller nesten full pels vil trenge børsting og gjennomkamming flere ganger i uken, i tillegg til profesjonell grooming hver måned eller annenhver måned. Selv i kortere «pet trim» kan du ikke overse pelsstellet. Mange eiere trives med stell og gjør det til en hyggelig rutine med rolig stemmebruk og godbiter. Andre foretrekker å bruke profesjonell hundefrisør mer. Uansett hva du velger, bør du planlegge både tid og budsjett til løpende pelsstell.

Økonomisk ligner det å ha en Löwchen på andre små, pels krevende selskapshunder. Årlige kostnader kan omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå  
- Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner og parasittforebygging  
- Groomingkostnader hvis du bruker profesjonell hundefrisør  
- Dyreforsikring, som kan hjelpe ved uventede veterinærutgifter  
- Leker, kurs, senger, stelleutstyr og annet utstyr  

Nøyaktige beløp varierer mellom land og livsstil, men det er lurt å budsjettere både for faste utgifter og for mulige nødsituasjoner og spesialistbehandling.

Før du tar en Löwchen inn i hjemmet, er det nyttig å forberede noe grunnutstyr. Praktiske ting kan være:

- En komfortabel, vaskbar seng i et rolig hjørne  
- Et sikkert bur eller transportkasse, nyttig til reiser og renslighetstrening  
- Flatt halsbånd eller godt tilpasset sele, samt et solid bånd  
- Mat- og vannskåler som er enkle å rengjøre  
- Et utvalg trygge leker, inkludert tyggeleker og aktivitetsleker  
- Pin-børste, metallkam, klotang og hundesjampo  

Löwchens sosiale natur gjør at de som regel ikke trives med å være alene mange timer hver dag. Hvis du jobber fullt borte fra hjemmet, kan det være lurt å vurdere løsninger som hundepasser, hjelp fra familie eller hundebarnehage noen dager i uken, forutsatt at miljøet egner seg for en liten hund. Å lære valpen fra starten av at det er trygt å hvile alene korte perioder, gjerne med et spesielt tyggebein eller en leke, reduserer risikoen for separasjonsstress.

I bytte for din innsats tilbyr en Löwchen mange år med trofast selskap, lekenhet og stille hengivenhet. De er små nok til å være lett å ha med på reiser, glade for å krølle seg sammen i fanget, og energiske nok til å henge med på familiens aktiviteter. For mennesker som er villige til å investere tid i pelsstell, trening og å dele hverdagen med en smart og sosial liten hund, kan Löwchen være et svært givende valg.

Løwchen

American Kennel Club (AKC)

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Løwchen er en liten, robust selskapshund kjent for sin løveaktige klipp, lange bølgete pels og stolte, livlige væremåte. Den er kjærlig, oppmerksom og svært menneskeorientert, passer i mange ulike hjem, og trenger regelmessig pelsstell, moderat daglig mosjon, vennlig trening og tett deltakelse i familielivet.

Kerry blue terrier vs Løwchen

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser