Kangal çoban köpegi til salgs

Denne rasen er som regel rolig, lojal og svært kjærlig overfor sin egen familie, inkludert barn som oppfører seg respektfullt. Overfor fremmede er den naturlig reservert og årvåken heller enn sosial, og vurderer nye mennesker før den slapper av. Vokterinstinktene er sterke, så det er viktig med konsekvent veiledning fra ung alder om hvordan den skal oppføre seg rundt besøkende.

Dette er generelt ikke en rase for nybegynnere, fordi den er stor, kraftig og svært selvstendig. Den har en tendens til å tenke selv og kan ignorere kommandoer hvis den mener den vet bedre, noe som kan bli overveldende for uerfarne eiere. Den som vurderer denne hunden bør være trygg, rolig, konsekvent og helst ha tidligere erfaring med vokterhunder eller andre brukshunder.

Denne rasen trives best i et hjem med en stor, godt inngjerdet hage eller på en eiendom på landet der den kan patruljere og bevege seg fritt. Den egner seg ikke til leilighetsliv eller svært tettbygde bymiljøer på grunn av størrelsen, vokterinstinktene og behovet for å ha oversikt over sitt territorium. Solid inngjerding er helt nødvendig, siden den kan ha tendens til å streife hvis den oppfatter et større område som sitt ansvar.

Daglige, lange turer kombinert med fri bevegelse i et sikkert område er viktig for å holde denne hunden i god form og rolig. Selv om den vanligvis ikke krever veldig hard eller hurtig trening slik som enkelte brukshundraser, har den godt av målrettet aktivitet som vaktrunder, nesearbeid eller gårdsarbeid. Mental stimulering og faste oppgaver bidrar til å forebygge kjedsomhet som ellers kan føre til plagebjeffing eller at den tester grenser.

De er avlet som vokterhunder for husdyr, så de er naturlig beskyttende og kan ta opplevde trusler svært alvorlig. Når de er godt avlet, sosialisert og håndtert, er de ikke vilkårlig aggressive, men vil reagere bestemt hvis de mener at familien eller territoriet er i fare. Ansvarsfullt eierskap, tidlig trening og kontrollert eksponering for ulike situasjoner er avgjørende for å kanalisere vokterinstinktet på en god måte.

De kan leve fredelig sammen med andre dyr de er oppvokst med, særlig hvis de introduseres nøye og i ung alder. Likevel kan de være dominerende eller lite tolerante overfor ukjente hunder, spesielt av samme kjønn, og de trives ofte dårlig i travle hundeparker. De sterke vokterinstinktene kan også omfatte beskyttelse av husets andre dyr, så tilsyn og gjennomtenkte introduksjoner er viktige.

Som mange andre store raser har de risiko for hofteledds- og albuedysplasi, samt leddproblemer knyttet til rask vekst. Enkelte individer kan også være utsatt for mage-tarmvending (bloat), så det anbefales å være nøye med fôringsrutinene. Seriøse oppdrettere tester som regel for ortopediske problemer og jobber for å bevare en sterk, funksjonell kropp heller enn å avle på overdreven størrelse.

De er intelligente og lærevillige, men har en sterk selvstendighet og ble avlet for å kunne ta egne avgjørelser uten menneskelig styring. Treningen må være rolig, bestemt og respektfull, med tydelige grenser og konsekvent oppfølging fremfor harde metoder. De responderer best når de har tillit til føreren og forstår hensikten med det som blir bedt om.

De har en tett, dobbel pels som stort sett er lettstelt gjennom mesteparten av året og som vanligvis bare trenger å børstes én gang i uken. Røytingen øker kraftig én til to ganger i året når de “blåser” pelsen, og da hjelper hyppigere børsting med å holde løse hår under kontroll. Regelmessig klipp av klør, sjekk av ører og tannstell er fortsatt viktig, selv om selve pelsen er ganske praktisk og motstandsdyktig mot vær og vind.

I noen land eller regioner kan voktende husdyrraser, inkludert denne, være begrenset eller underlagt ekstra regler, som krav om registrering eller forsikring. Lokale myndigheter eller utleiere kan være ukjente med rasen og plassere den i samme kategori som andre store vokter- eller vakthunder. Alle som vurderer å skaffe seg en slik hund, bør derfor sjekke lokale lover og boligregler før de kjøper valp eller voksen hund.