## Kjappe fakta

- Særpreget sort og tan setter, opprinnelig avlet i Skottland som en utholdende fuglehund i hardt vær og krevende terreng  
- Intelligent, følsom og dypt lojal følgesvenn som knytter seg sterkt til familien og misliker å bli holdt utenfor  
- Høy utholdenhet og sterk arbeidsmoral gjør Gordon setter til en utmerket makker for aktive eiere som liker turer, løping eller hundesport  
- Modnes langsomt både fysisk og mentalt, og forblir ofte valpete og lekne godt inn i tredje, ja til og med fjerde leveår  
- Iøynefallende, silkemyk pels med rike tan–tegninger som er overraskende lettstelt med jevnlig børsting og fornuftig stell  

## Utseende og pels

Gordon setter er den tyngste og mest substansielle av setterrasene, med et edelt og litt alvorlig uttrykk som vitner om rasens intelligens og konsentrasjon. Hannhunder er vanligvis rundt 66 centimeter høye ved skulderen, tispene noe lavere, og vekten ligger som regel mellom 25 og 34 kilo, avhengig av kjønn, bygning og kondisjon. Helhetsinntrykket skal være en atletisk brukshund – kraftfull uten å virke tung og klossete, elegant uten å virke skjør.

Kroppen er litt lengre enn den er høy, noe som hjelper Gordon setteren å bevege seg effektivt over lange distanser i terrenget. Brystkassen er dyp nok til å gi god plass til hjerte og lunger, og ryggen er sterk og rett. Bakparten er gjerne godt utviklet og muskuløs, og gir det skyvet og den utholdenheten rasen er kjent for. Hodet er forholdsvis langt og edelt, med tydelig stopp, mørkebrune øyne og lavt ansatte, lange ører som henger tett inntil hodet med myke beheng.

Pelsen er et av Gordon setterens mest iøynefallende trekk. Den er:

- Myk og rett eller svakt bølget  
- Middels lang på kroppen, med silkemykt beheng på ører, bryst, ben og hale  
- Tilstrekkelig værbestandig til å beskytte hunden under arbeid i regn, vind og kratt  

Fargen er alltid sort med tydelig avgrensede, rike tan–tegninger i kastanjebrun eller mahogni. Disse tan–feltene sitter over øynene som uttrykksfulle «øyenbryn», på sidene av snuten, på hals, bryst, ben og under halen. Det kan forekomme en liten hvit brystflekk, men helhetsinntrykket skal være overveiende sort med varme, blanke tan–tegninger.

Pelsstellet er overkommelig hvis man følger det opp jevnlig. En Gordon setter som børstes grundig to til tre ganger i uken, vil som regel riste av seg skitt og holde seg relativt flokefri. En piggbørste og en metallkam fungerer godt for de fleste hunder. Vær spesielt nøye med beheng på ørene, bak bena og «buksene» på bakparten. Disse områdene kan lett tove seg, særlig hos aktive hunder som liker våte og gjørmete skoger og jorder.

Eiere som går med hunden i tett kratt bør også sjekke pelsen for frø, kvister og klister som har festet seg. Fjerner man dette raskt, reduserer man risikoen for tover og hudirritasjon. Mange familieeiere velger lett trimming hos hundefrisør hver annen til tredje måned, spesielt rundt poter, ører og hale. Det holder hunden mer velstelt og reduserer mengden rusk som dras inn.

Bad er bare nødvendig når hunden er synlig skitten eller lukter tydelig. En mild hundeshampo brukt med noen måneders mellomrom er vanligvis tilstrekkelig. Ørene bør sjekkes ukentlig for voks, rødhet eller vond lukt, siden hengende ører lettere fanger fukt og skitt. Jevnlig kloklipp, tannstell og en rask sjekk for hudklumper eller irritasjon fullfører en fornuftig stellrutine som holder Gordon setteren sunn og ser bra ut.

## Temperament og personlighet

Gordon setter omtales ofte som en «én familie»-hund. De knytter seg svært sterkt til sine mennesker og liker å være nær både fysisk og mentalt. Mange følger eierne fra rom til rom, legger seg ved føttene dine eller lener seg lett mot beinet ditt for trygghet. Denne kjærlige naturen gjør dem til flotte familiehunder, men betyr også at de kan være følsomme for å bli mye alene.

I hverdagen er en veloppdrettet og godt sosialisert Gordon setter som regel:

- Lojal og hengiven mot familien  
- Mild og tolerant med barn når de har lært hvordan man oppfører seg rundt hunder  
- Rolig inne når mosjonsbehovet er dekket  
- Vaktsom og noe reservert overfor fremmede, men ikke aggressiv  

Sammen med barn kan Gordon setteren være svært kjærlig og tålmodig, særlig hvis de vokser opp sammen. Størrelsen og entusiasmen, spesielt i unghundtiden, gjør likevel at tilsyn er viktig rundt små barn. En logrende hale og en ivrig velkomst kan lett velte en smårolling. Ved å lære barna å respektere hundens plass, unngå røff lek og kjenne igjen tegn på tretthet eller stress, legger man til rette for et godt samspill.

Gordon settere kommer ofte godt overens med andre hunder, særlig hvis de introduseres gradvis og sosialisering starter tidlig. De kan være litt mer alvorlige eller stolte enn enkelte andre fuglehundraser, og setter kanskje ikke pris på veldig bråkete eller pågående hundekamerater. Tidlig eksponering for ulike hunder og situasjoner bidrar til å forebygge skyhet eller overbeskyttende adferd senere. Når det gjelder katter og mindre dyr, avhenger mye av individet og hvor tidlig de blir kjent. Som jaktlig anlagt rase med sterk jakt– og jaktlyst, vil mange se raske, små dyr som bytte. En katt som bor i hjemmet fra valpestadiet, aksepteres oftere, mens fremmede katter eller vilt utendørs lettere utløser jakt.

Mentalt er rasen intelligent, reflektert og noe selvstendig. I jaktsituasjoner forventes det at en Gordon leter etter fugl et stykke fra fører og tar selvstendige avgjørelser. Denne selvstendigheten kan hjemme arte seg som en hund som av og til «tenker seg om» før den adlyder, eller som responderer langsommere hvis den ikke ser poenget. De er sjelden sta bare for å være vanskelige, men de trenger konsekvent, rettferdig behandling og tydelige rammer.

Vanlige utfordringer kan være:

- Høyt energinivå og kjedsomhet hvis mosjon og mental stimulering ikke er tilstrekkelig  
- Følsomhet for hard stemmebruk eller straff  
- Utprøving av grenser i unghundperioden, spesielt fra ca. 8 måneder til 2 år  
- Sterk interesse for lukter, som kan føre til at hunden vandrer avgårde hvis innkallingen ikke er godt trent  

En Gordon setter trives best i en familie som liker å være ute og som inkluderer hunden i dagliglivet. Når de fysiske og sosiale behovene er dekket, er de milde, morsomme og dypt lojale følgesvenner som passer godt inn i familielivet og tilfører hjemmet en rolig, trygg tilstedeværelse.

## Trening og mosjon

Å trene en Gordon setter er både givende og tidvis krevende. De er kvikke i hodet og lærer mønstre raskt, men har også et selvstendig preg utviklet gjennom generasjoner som jakthunder. De ble avlet for å søke vilt på egen hånd, markere funn for jegeren og holde seg i ro til de får klarsignal. Denne kombinasjonen av initiativ og selvkontroll gjør at treningen må ta hensyn til intelligensen deres, samtidig som de får en tydelig struktur.

Positiv forsterkning er den klart mest effektive treningsmetoden for denne rasen. Gordon settere responderer svært godt på belønninger – enten det er godbiter, leker eller entusiastisk ros. De kan «stenge ned» eller bli usikre ved hard behandling eller urimelig korreksjon. Korte, fokuserte økter som avsluttes med mestring, holder motivasjonen oppe. Variasjon er også viktig: gjentakelse av samme øvelse på samme måte om og om igjen kan fort kjede en Gordon og gi tregere respons. Ved å blande inn lydighet, søksøvelser og små utfordringer som å finne gjemte gjenstander eller løse aktivitetsleker, holder man hodet i gang.

Viktige treningsområder er:

- Pålitelig innkalling, trent fra valpestadiet i trygge omgivelser før man øker forstyrrelsesnivået  
- Gå pent i bånd, siden entusiasme og styrke ellers fort gir kraftig trekking  
- Rolige hilseritualer for å unngå hopping på besøkende  
- God «bli» og «la være» for sikkerhet rundt vilt, mat eller trafikk  

Mosjonsbehovet er betydelig. En frisk, voksen Gordon setter trenger vanligvis minst 1,5–2 timer variert aktivitet daglig, med både fysisk mosjon og mental stimulering. Det handler ikke bare om lange båndturer. De har stor nytte av å løpe løs i trygge, inngjerdede eller sikre områder, der de kan strekke ut og bruke nesen. Mange eiere opplever at to skikkelige turer om dagen, kombinert med trening og hjernetrim innendørs, gjør hunden fornøyd og rolig hjemme.

Aktiviteter Gordon setter ofte liker spesielt godt, er:

- Lange turer i skog og mark  
- Jogging eller løping med eier når hunden er ferdig utvokst  
- Jakttrening og fuglehundarbeid som utnytter de naturlige anleggene  
- Nesesøk, spor og leker der hunden får bruke luktesansen  
- Canicross, bikejoring i kjølig vær eller andre aktive hundesporter  
- Agility eller rallylydighet, der både fysikk og hode får jobbe  

Valper og unghunder må håndteres med omtanke for å beskytte voksende ledd. Korte, hyppige lekeøkter, kontrollerte båndturer og rikelig hvile er bedre enn lange, harde løpeturer eller hopping ned fra høyder. Velstrukturerte valpekurs med fokus på sosialisering, trygghet og grunnleggende hverdagslydighet gir et godt fundament for videre trening.

En understimulert Gordon setter finner gjerne på egne aktiviteter – som å grave hull, tygge på feil ting eller bjeffe mye på forbipasserende. Eiere som investerer tid i trening, miljøberikelse og variert mosjon, får igjen en samarbeidsvillig, lærevillig turkamerat som kan lykkes på mange arenaer og fungere godt i familien.

## Helse

Gordon settere er gjennomgående robuste og atletiske hunder, men som alle raser har de disposisjon for enkelte helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen gjennom helsetesting, nøye kombinasjoner og god oppfølging av valpene. Fremtidige eiere bør sette seg inn i de viktigste problemstillingene og spørre oppdrettere om helsestatus på begge foreldre.

Noen av de mest omtalte helseutfordringene hos Gordon setter er:

Hofteleddsdysplasi  
En utviklingsforstyrrelse der hofteleddet ikke passer godt nok sammen, noe som over tid kan gi smerter, slitasje og redusert bevegelighet. Seriøse oppdrettere røntger og avleser hofter og bruker hunder med gode resultater i avl. Å holde Gordon setteren slank, unngå for mye hard belastning i vekstperioden og gi fornuftig fôr, bidrar til å beskytte leddene.

Albueleddsdysplasi  
Mindre vanlig enn hofteproblemer, men forekommer i enkelte linjer. Som ved hofter er albueavlesning før avl og god mosjonsstyring hos unghunder viktige tiltak for å redusere risiko for kliniske problemer.

Progressiv retinal atrofi og andre øyesykdommer  
Progressiv retinal atrofi er en arvelig øyelidelse som kan gi gradvis synstap. Øyelysing av avlsdyr hos autorisert øyelyser anbefales sterkt. Enkelte raseklubber anbefaler også DNA–tester der dette finnes, for å kartlegge bærere og unngå risikable kombinasjoner. Katarakt (grå stær) og andre øyeproblemer kan også forekomme, så regelmessige øyekontroller er nyttige, særlig hos eldre hunder.

Hypotyreose  
En hormonell sykdom med for lavt nivå av stoffskiftehormon. Symptomer kan være slapphet, vektøkning, hud– og pelsproblemer og endret adferd. Tilstanden kan vanligvis håndteres godt med daglig medisinering når diagnosen er stilt.

Magedreining (gastro­dilatasjon–volvulus, «bloat»)  
Som mange dypbrystede raser kan Gordon setter være utsatt for magedreining, en livstruende tilstand der magesekken fylles med gass og kan vri seg. Eiere bør lære seg tegnene, som forsøk på brekninger uten at noe kommer opp, oppblåst buk, uro og smerte. Å gi to eller flere mindre måltider i stedet for ett stort, unngå hard aktivitet rett før og etter fôring og dempe «sluking» av mat og vann, er fornuftige tiltak. I noen høyrisikoraser velger enkelte eiere forebyggende operasjon (gastropeksi) etter råd fra veterinær.

Ørebetennelser  
De lange, hengende ørene kan lett samle fukt og skitt. Jevnlige ørekontroller, skånsom rensing ved behov og god tørk etter bading eller svømming bidrar til å forebygge infeksjoner.

Forventet levealder for en Gordon setter ligger som regel mellom 10 og 13 år, med noen individer som blir eldre med god pleie og litt flaks. Idealkroppsvekt, jevnlige veterinærkontroller, vaksiner, parasittkontroll, tannhelse og et fôr tilpasset alder og aktivitetsnivå har stor betydning for helsen på lang sikt.

Ansvarlige oppdrettere bruker gjerne en kombinasjon av tester anbefalt av nasjonale raseklubber. Gode spørsmål til oppdretter kan være:

- Hvilke helsetester er gjort på foreldrene, og kan jeg få se resultatene?  
- Hvor gamle blir hundene i linjene deres vanligvis, og hvilke helseproblemer har dere vært borti?  
- Hvilke råd gir dere nye eiere om fôring, mosjon og forebyggende helsepleie?  

En oppdretter som er åpen, kunnskapsrik og genuint opptatt av rasens velferd, er en viktig medspiller for å gi livet med Gordon setter en best mulig start.

## Historie og opprinnelse

Gordon setter har sine røtter i de karrige landskapene i Skottland, der det var behov for tøffe, værbestandige fuglehunder til jakt på blant annet rype over myr og lyngheier. Settertypene har en felles lang historie, men den varianten som ble til Gordon setter, er særlig knyttet til kennelen til den 4. hertugen av Gordon tidlig på 1800–tallet.

På hertugens gods, Gordon Castle, ble en stamme av sort–tan settere utviklet med nøye utvalg for utholdenhet, god nese og stødig, pålitelig gemytt. Hundene ble verdsatt ikke bare for skjønnheten, men for evnen til å arbeide lange dager under tøffe forhold, dekke store områder i moderat tempo og «sette» fugl ved å fryse i en karakteristisk stilling for å vise jegeren hvor fuglen lå.

Det finnes ulike teorier om opphavet til Gordon setterens farge og bygning. Historiske kilder nevner mulige innslag av collie, blodhund og andre lokale brukshunder, ettersom oppdrettere eksperimenterte for å få en hund som både var tiltalende å se på og fungerte stabilt i arbeid. Over tid utviklet det seg en gjenkjennelig type: tyngre og mer kraftfull enn de andre setterrasene, med rolig besluttsomhet og en dyp sort og tan pels.

Rasen spredte seg etter hvert utenfor Skottland og ble populær i andre deler av Storbritannia, senere også i Europa og Nord–Amerika. De første rasestandardene kom på 1800–tallet, og etter hvert ble Gordon setter anerkjent som egen rase, adskilt fra engelsk og irsk setter. Selv om det fantes regionale forskjeller i foretrukket arbeidstil og detaljer i eksteriøret, var kjernen den samme: en allsidig fuglehund med stort mot og stor utholdenhet.

I dag brukes Gordon setter fortsatt som jakthund i mange land, særlig blant entusiaster som verdsetter tradisjonelt fuglehundarbeid. Samtidig har rasen fått en solid plass som lojal familiehund og deltaker i ulike hundesporter. Mange Gordons hevder seg i jaktprøver, apport– og jaktprøver, lydighet, rally, nesearbeid og agility.

Balansen mellom å bevare bruksegenskapene og å møte forventningene til familiehund er en løpende utfordring for raseklubber og oppdrettere. Raseorganisasjoner i flere land arrangerer jakt– og treningsdager, working tests og informasjonsmøter for å bevare Gordon setterens jaktheritage samtidig som de fremmer ansvarlig hundehold. I dag beundres Gordon setter over hele verden som en vakker, gjennomtenkt og kapabel hund som bærer med seg et stykke skotsk historie inn i moderne hjem og jaktmarker.

## Å leve med rasen

Å leve med en Gordon setter er svært givende for mennesker som ønsker en aktiv, intelligent hund som er tett involvert i hverdagen. Dette er ikke en rase som passer godt til et veldig stillesittende liv eller for eiere som er borte fra hjemmet store deler av dagen, de fleste dager i uken. Før man anskaffer en Gordon setter, er det lurt å vurdere hvor godt rasens behov passer med egne rutiner, boforhold og langsiktige planer.

Tenk først gjennom tid og aktivitetsnivå. En Gordon trenger daglig mosjon uansett vær. Det behøver ikke være hard trening hver dag, men krever en forpliktelse til:

- Minst to skikkelige turer eller lufteturer daglig  
- Muligheter for å løpe løs i trygge områder der regelverket tillater det  
- Jevnlig trening, lek og mentale utfordringer  

Hvis du liker helgeturer i marka, turer på landet, utforsking av skog og strand eller å delta i hundeaktiviteter, kan en Gordon setter være en ideell turkamerat. Leilighetsliv kan fungere for en godt trent, voksen Gordon, men tilgang til trygge uteområder og en tydelig mosjonsplan er helt avgjørende. Hus med inngjerdet hage gjør ting enklere, ettersom mange Gordons har sterk interesse for lukter og gjerne vandrer av gårde om de får sjansen.

Økonomisk bør nye eiere planlegge for mer enn bare kjøpspris eller adopsjonsgebyr. Løpende utgifter inkluderer gjerne:

- Kvalitetsfôr tilpasset en middels stor, aktiv hund  
- Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittkontroll  
- Forsikring eller en spareordning til uforutsette veterinærutgifter  
- Pelspleieutstyr og eventuell profesjonell grooming  
- Kursavgifter, klubbkontingenter og aktivitets– og hjernetrimleker  
- Utskiftning av bånd, halsbånd, seler, senger og annet utstyr etter behov  

Avhengig av land og forsikringsnivå kan de årlige kostnadene bli betydelige, særlig de første årene når man investerer i kurs og utstyr. God planlegging gjør det lettere å ta fornuftige valg senere.

Nyttig utstyr for å bo komfortabelt med en Gordon setter inkluderer en godt tilpasset sele eller et solid halsbånd, et sterkt bånd, en langline for innkallingstrening og en behagelig seng på et rolig sted der hunden får være i fred. Mange eiere opplever at et bur, brukt positivt, hjelper ved renslighetstrening og gir hunden en trygg «hule». I bil er et sikkert bur eller en godkjent bilsele viktig for trygg transport til turer, trening og veterinær.

Innendørs er Gordon setter som oftest rolig og avslappet når den har fått nok aktivitet. Den ligger gjerne i nærheten av familien eller krøller seg sammen på en yndlingsplass. De trives ofte med faste rutiner og kan bli urolige i svært kaotiske hjem. Klare regler fra starten, jevne forventninger og milde, men tydelige grenser forebygger problemer som snoking på kjøkkenbenker, for røff lek eller vedvarende bjeffing ut vinduet.

Sosial kontakt er svært viktig. Gordon settere trives dårlig hvis de stort sett står i kennel eller er alene mesteparten av dagen. Mange kan lære å håndtere en vanlig arbeidsdag hvis de får en god morgentur, litt selskap midt på dagen og aktive kvelder, men de fungerer aller best i hjem der noen er til stede en betydelig del av dagen. Systematisk alenetrening fra valpestadiet, med korte og positive fravær, hjelper til å forebygge separasjonsproblemer.

For eiere som virkelig forstår og verdsetter behovene deres, gir Gordon setteren mye tilbake. De er morsomme og uttrykksfulle hunder med et dypt blikk og en stille måte å søke nærhet på som mange beskriver som nesten menneskelig i varmen. De gir et aktivt friluftsliv, en rolig tilstedeværelse innendørs og et partnerskap som – med god omsorg og forpliktelse – kan vare i mange år og skape minner for livet.

Gordon setter

The Kennel Club (UK)

Gordon Setter Club of the United Kingdom

Deutscher Setter Club e.V. (Germany)

Svenska Gordonsetterklubben (Sweden)

Norsk Gordonsetter Klub (Norway)

Gordon setter er en kraftig, skotsk fuglehund med svart og tan, silkeaktig pels, avlet for utholdenhet i krevende terreng. Den er intelligent, sensitiv og lojal, knytter seg tett til familien, trenger rikelig med daglig mosjon, vennlig og konsekvent trening, jevnlig pelsstell og nøye helsesjekk.

## Kjappe fakta

- Porcelaine er en av de eldste franske støverrasene, høyt verdsatt for eleganse, fart og den klangfulle stemmen på sporet.  
- Navnet kommer fra den glansfulle, porselenshvite pelsen med karakteristiske oransje tegninger.  
- Rasen ble tradisjonelt brukt til jakt på hare og annet småvilt, og er kjent for imponerende utholdenhet og en svært god nese.  
- Dette er en følsom, menneskeorientert hund som knytter sterke bånd til familien og trives dårlig om den blir mye alene.  
- Rasen er fortsatt relativt sjelden utenfor Europa, så det å finne en seriøs oppdretter eller omplasseringshund krever ofte både tid og nøye forarbeid.

## Utseende og pels

Porcelaine er en middels stor støver som umiddelbart skiller seg ut med et aristokratisk preg og elegante bevegelser. Ved første øyekast oppfattes den ofte som en blanding av smidighet og atletisk styrke. Kroppen er litt lenger enn den er høy, med rett rygg, dyp brystkasse og en stram, slank silhuett som vitner om fart og utholdenhet. Hannhunder er gjerne noe større og kraftigere bygget, mens tisper ofte virker litt mer raffinerte, men begge kjønn skal gi inntrykk av styrke og letthet.

Mankehøyden ligger midt i sjiktet for støvere, og helhetsinntrykket skal være en velbalansert atlet – aldri tung eller klossete. Hodet er langt og fint utmeislet med lett hvelvet skalle og en rett, edel snute. Mørke øyne gir et mildt, men våkent uttrykk. Ørene er lange, tynne og lavt ansatte, hengende tett inntil kinnet og med en lett innrulling i tuppen. Når Porcelaine løfter hodet for å lytte eller fange opp en lukt, rammer ørene inn ansiktet vakkert og fremhever det forfinede preget.

Pelsen er et av rasens mest særpregede trekk. Den er kort, fin og ligger tett inntil kroppen, noe som gjør hunden mer strømlinjeformet i tett vegetasjon. Grunnfargen er en meget klar, skinnende hvit, ofte beskrevet som porselensaktig når hunden er i god kondisjon. På denne hvite bakgrunnen finnes oransje tegninger i varierende intensitet. De kan opptre som større felt på hode og kropp, og som små prikker eller “ticking”. Ørene er ofte kraftigere farget, og noen hunder har et mykt oransje slør langs rygg eller ribben.

Til tross for det elegante utseendet er pelsstellet enkelt. Den korte pelsen tover ikke, og skitt faller ofte av når hunden tørker etter en gjørmete tur. En ukentlig gjennomgang med en myk børste eller groominghanske holder vanligvis pelsen ren og huden sunn. I røyteperioder kan børsting to–tre ganger i uken bidra til mindre hår i huset. Siden ørene er lange og hengende, er det viktig å sjekke dem jevnlig, særlig etter jakt og turer på landet. Rens forsiktig yttersiden av øret med egnet ørerens hvis du ser skitt eller mye ørevoks. Dette forebygger infeksjoner, som er vanligere hos raser med hengende ører.

Pelsen gir begrenset beskyttelse mot streng kulde, og Porcelaine kan lett fryse under harde vintre, spesielt ved stillesitting utendørs. En godt tilpasset dekkjakke kan være nyttig på lange, kalde turer i kjølige klima. Samtidig er den hvite fargen en fordel i jaktsesongen, da hunden er lett å få øye på i terrenget. Alt i alt er Porcelaines utseende og pels en praktisk kombinasjon av skjønnhet og funksjon, godt tilpasset et aktivt friluftsliv med beskjedne krav til stell.

## Gemytt og personlighet

Porcelaine er i bunn og grunn en arbeidsstøver med et mildt og hengivent vesen. I hverdagen er den ofte rolig inne når den har fått sitt av aktivitet, men livlig og målrettet ute når den får bruke nesen. Mange eiere beskriver hunden som en ettertenksom, følsom type som er oppmerksom på stemningen hos menneskene sine. Den er kanskje ikke like klovnete og “på” som rene selskapshunder, men viser ofte kjærlighet gjennom nærhet – ved å lene seg inntil et ben eller legge seg rolig i nærheten.

I en familie kan Porcelaine være en svært hengiven og kjærlig følgesvenn. Den går som regel godt overens med barn, spesielt hvis den har vokst opp sammen med dem. Den naturlige mildheten og tålmodigheten kan gjøre den til en fin lekekamerat, men størrelsen og iveren gjør at tilsyn er lurt med de yngste. Barn bør alltid lære hvordan de på en respektfull måte nærmer seg og håndterer en hund. Klare rutiner og rolige, konsekvente regler – som å vente før man går gjennom dører, og å være forsiktig med leker og godbiter – gjør at Porcelaine føler seg trygg og lettere oppfører seg forutsigbart.

Overfor fremmede er mange Porcelaines vennlige eller høflig reserverte, heller enn mistenksomme. De vil oftere møte gjester med nysgjerrighet enn med aggressivitet. Instinktet er først og fremst å spore og jage vilt, ikke å vokte. Likevel kan de bjeffe for å varsle at noen kommer, ikke minst fordi dette er en naturlig vokal rase. Ute på tur er en godt sosialisert Porcelaine som oftest grei med andre hunder, særlig hvis den er introdusert til artsfrender på en positiv og gradvis måte fra ung alder. I en flokk av jakthunder trives de gjerne svært godt og liker fellesskapet.

Samliv med andre kjæledyr kan være mer utfordrende. Porcelaine har et sterkt jaktinstinkt, særlig mot smådyr som kaniner, harer og noen ganger katter. Enkelte individer kan lære å leve fredelig med husets katt hvis de vokser opp sammen og overvåkes nøye i starten, men det finnes ingen garanti. Selv en hund som er vennlig med familiens dyr, kan finne på å jage ukjente smådyr ute. Derfor bør framtidige eiere som allerede har små kjæledyr, drøfte dette grundig med oppdretter eller omplasseringsorganisasjon, og være forberedt på nøye oppfølging.

De vanligste utfordringene henger sammen med støverinstinktet. Porcelaine er intelligent, men også selvstendig. Har den først fått teften av noe interessant, kan innkallingen svikte hvis treningen er mangelfull. Denne tendensen til å følge nesen kan gjøre at hunden vandrer av gårde hvis den får løpe fritt uten sikring. En annen utfordring er lyd. Porcelaine har en vakker, bærende stemme som er uvurderlig på jakt, men som kan oppleves høy i et rolig nabolag. Uten nok mosjon og mental stimulering kan noen hunder begynne å bjeffe eller hyle av kjedsomhet eller frustrasjon.

Likevel opplever mange at Porcelaines varme vesen, lojalitet og naturlige høflighet gjør den til en svært givende hund å leve med. For mennesker som verdsetter en følsom, aktiv hund som liker både turer og rolige kvelder i sofaen, kan Porcelaine være et svært godt valg.

## Trening og mosjon

Porcelaine er en arbeidshund avlet for å tilbringe lange dager i skogen, med nesa i bakken og stor arbeidslyst. Dette preger både treningsbehov og krav til mosjon. Kroppslig er rasen bygget for utholdenhet heller enn korte kraftanstrengelser. En rask luftetur rundt kvartalet er langt fra nok for de fleste voksne hunder. Vanligvis trenger de én til to skikkelige økter om dagen, i tillegg til muligheter til å bruke både nese og hode.

Som tommelfingerregel fungerer dette for mange friske voksne:

- Én lengre tur eller løpetur på 45–60 minutter, helst i naturen  
- Én kortere tur på ca. 30 minutter  
- Flere korte lek- eller snuseseanser i løpet av dagen  

Dette tilpasses selvsagt den enkelte hund. Noen klarer seg godt med raske turer og strukturerte leker, mens andre – særlig de fra rene jaktslinjer – kan trenge mer intensiv aktivitet som canicross, jogging med eier eller frislipp i trygt inngjerdede områder. Aktiviteter der Porcelaine får bruke luktesansen er spesielt verdifulle. Sporarbeid, søksøvelser eller enkle “finn godbiten”-leker i hagen kan gjøre stor forskjell for hvor rolig hunden er hjemme.

Trening krever tålmodighet, mildhet og konsekvens. Porcelaine er lærenem, men har ikke samme “føre var”-innstilling som mange gjeterhunder. Den er avlet til å ta egne avgjørelser ute på jakt. Harde metoder, kjefting eller fysisk straff svekker raskt tilliten og kan gjøre hunden utrygg eller passiv. Positiv forsterkning fungerer langt bedre. Godbiter, rolig ros og en hyggelig stemme holder engasjementet oppe. Korte, varierte økter med avslutning på en suksess gir mer enn lange, monotone øvelser.

Sentrale treningsområder er:

- Sikker innkalling, trent systematisk fra valpestadiet i rolige omgivelser før man gradvis øker forstyrrelsesnivået  
- Gå pent i bånd – en ivrig støver kan dra kraftig når den følger en lukt  
- Rolige møter med mennesker og andre hunder  
- Å kunne legge seg og slappe av på teppe eller seng, både hjemme og på nye steder  

Mange Porcelaines liker organiserte aktiviteter utover vanlig lydighet. Nosework, spor, mantrailing og ulike søksleker passer dem ofte som hånd i hanske, og lar dem bruke sine naturlige evner på en trygg måte. Noen kan også ha glede av canicross, langtur i fjellet eller agility, så lenge belastningen økes gradvis og man tar hensyn til ledd og alder.

En gjenganger er utfordringer med innkalling i åpne områder. Når Porcelaine først har låst seg på et spor, kan det være svært vanskelig å kalle den tilbake. Derfor bruker mange eiere langline ute i åpent terreng til de har en meget god innkalling – og for noen vil langline være en varig løsning for sikkerhets skyld. Å akseptere og planlegge rundt dette er ofte en del av det å være en ansvarlig Porcelaine-eier.

Når mosjons- og aktivitetsbehovet er dekket, er Porcelaine som oftest en rolig og ukomplisert hund inne. Hvis den derimot får for lite fysisk og mental stimulering, kan det gi seg utslag i bjeffing, graving eller rømningstrang. En gjennomtenkt kombinasjon av trening og mosjon er derfor noe av det viktigste du forplikter deg til med denne rasen.

## Helse

Porcelaine regnes generelt som en robust og sunn rase, særlig når den avles seriøst og holdes slank og godt trent. Som arbeidsstøver er den formet gjennom generasjoner av utvalg for hunder som tåler lange jaktdager. Likevel har også denne rasen sine helseutfordringer som eiere og oppdrettere bør kjenne til.

Forventet levealder ligger ofte rundt 11–13 år, men enkeltindivider kan leve kortere eller lengre avhengig av arv, livsstil og veterinæroppfølging. Å holde hunden slank og i god kondisjon er noe av det enkleste og mest effektive man kan gjøre for helsen. Overvekt gir ekstra belastning på ledd og kan forverre mange andre tilstander.

Blant helseproblemer som kan forekomme hos Porcelaine, finner man:

- Ørebetennelser, på grunn av de lange, hengende ørene som gir dårlig lufting. Regelmessige ørekontroller og rens ved behov er viktig, spesielt for hunder som jakter eller bader mye.  
- Muskel- og skjelettskader, som kan oppstå hos aktive hunder som løper i ulendt terreng. Oppvarming, nedtrapping og aldersriktig aktivitet reduserer risikoen.  
- Tannproblemer, særlig hos hunder som ikke tygger mye på egnede tyggegjenstander. Jevnlig tannpuss kan bidra til god munnhygiene.  

Kunnskapen om arvelige sykdommer spesifikt hos Porcelaine er mer begrenset enn hos mange større raser, men seriøse oppdrettere tar like fullt helsearbeid alvorlig. Avhengig av anbefalinger fra nasjonale kennelklubber og raseklubber kan dette innebære:

- Hofterøntgen eller annen vurdering for å redusere forekomst av hoftedysplasi  
- Generelle veterinærundersøkelser av avlsdyr, inkludert hjerte- og øyelysning der det anbefales  
- Nøye oppfølging av linjer for å fange opp eventuelle nye problemer og åpen dialog med valpekjøpere  

Som aktiv, dyptbrystet rase kan Porcelaine også være utsatt for magedreining (GDV), slik mange mellomstore og store raser er. Det betyr ikke at den er mer utsatt enn andre lignende hunder, men eiere bør være bevisste. Fôr gjerne i to eller flere mindre måltider fremfor ett stort, unngå hard trening rett etter mat, og lær deg tidlige symptomer på denne akutte tilstanden.

Forebyggende helsearbeid er sentralt for å holde Porcelaine frisk. Jevnlig vaksinasjon i samråd med veterinær, parasittkontroll og årlige helsesjekker bidrar til å fange opp problemer tidlig. For jakt- og brukshunder kommer i tillegg behovet for å kontrollere små sår, fliser, torner og frø som kan sette seg i hud eller ører etter turer i skog og mark. En rask sjekk med hendene etter hver hard økt gjør at småskader kan oppdages før de utvikler seg.

Den mentale helsen er også en del av helhetsbildet. Porcelaine er en sensitiv og menneskeorientert hund. Langvarig isolasjon, hard behandling eller mangel på meningsfulle aktiviteter kan føre til stress eller angst, som igjen kan gi mageproblemer, slikke- og kloreatferd eller ødeleggende tygging. En stabil hverdag, vennlig trening og mye positiv kontakt med familien bidrar både til trivsel og god helse.

## Historie og opprinnelse

Porcelaine er et ekte barn av den franske jaktradisjonen, med røtter som strekker seg flere hundre år tilbake. Den regnes ofte som en av de eldste franske støverrasene, selv om den tidlige historien er en blanding av skriftlige kilder og nedarvet muntlig tradisjon. Rasen utviklet seg i Øst-Frankrike, særlig i områder rundt Jura, hvor åser, skoger og åpent land gav ideelle forhold for sporjakt.

Historisk ble Porcelaine brukt til jakt på hare og annet småvilt, både alene og i flokk. Jegerne trengte hunder med svært god nese, kraftig stemme og utholdenhet nok til å følge et spor i timevis over variert terreng. Samtidig ønsket de en raffinert og elegant hund, noe som la grunnlaget for dagens karakteristiske porselenshvite pels og edle silhuett. Man antar at rasen stammer fra en kombinasjon av eldre franske støvere og trolig noe italiensk innslag, bevisst krysset for å forene skjønnhet og bruksegenskaper.

Rasen møtte vanskelige tider på 1700- og 1800-tallet, med sosiale omveltninger og endrede jaktformer. Flere ganger var Porcelaine nær ved å forsvinne, og den overlevde i stor grad takket være en liten krets lidenskapelige oppdrettere og jegere. De arbeidet målrettet for å bevare og bygge opp rasen igjen, med vekt på den tradisjonelle hvit-oransje pelsen, den klangfulle stemmen og det jevne, utholdende jakttemperamentet. Etter hvert ble rasestandarden tydeligere definert, og Porcelaine fikk offisiell anerkjennelse hos større kennelorganisasjoner.

Selv om Porcelaine fortsatt er langt sjeldnere enn mange andre støvere, verdsettes den i hjemlandet og nabolandene. Rasen brukes fremdeles på jakt i enkelte områder, hvor den klare stemmen og sikre sporholdingen settes høyt. Samtidig dukker den oftere opp som familiehund hos mennesker som tiltrekkes av kombinasjonen av historie, eleganse og mildt gemytt.

Utenfor Frankrike og noen få europeiske land er Porcelaine fortsatt svært sjelden. Det kan gjøre det vanskeligere å finne valp eller veterinærer med god rasekunnskap, men begrenset antall har også ført til at mange oppdrettere jobber bevisst og langsiktig, med fokus på helse, temperament og bruksegenskaper. For entusiastene kan det å eie en Porcelaine oppleves som å forvalte en liten bit levende historie – en direkte forbindelse til århundrer med tradisjonell jaktkultur og målrettet avl.

I dag handler rasens framtid om å finne balansen mellom å bevare de jakthundpregede egenskapene og å tilpasse seg en moderne tilværelse der flere hunder først og fremst er familiekompanjonger. Mange rasevenner mener det er avgjørende for Porcelaines særpreg at den fortsatt får bruke hodet og nesen – enten gjennom jakt, spor og nosework eller andre aktiviteter som tar vare på den karakteren som har definert denne bemerkelsesverdige støveren gjennom generasjoner.

## Å leve med rasen

Å dele hverdagen med en Porcelaine er svært givende for den rette eieren eller familien, men det krever også gjennomtenkt engasjement. Dette er ikke en hund som trives med å stort sett ligge på sofaen og rusle en kort kveldstur. Porcelaine blomstrer i hjem der dagliglivet inkluderer faste uteturer, mental stimulering og mye tid sammen. Eiere som liker fotturer, skog- og fjelltrimming eller jogging, finner ofte en ivrig turkamerat i denne atleten.

Hjemme roer de fleste seg godt når aktivitetsbehovet er dekket. Mange legger seg gjerne på en myk seng eller ved eierens føtter og nyter en rolig stemning. De liker forutsigbarhet og tydelige rammer. En daglig rytme med faste turer, måltider, korte treningsøkter og hvile skaper trygghet og reduserer uro. Som følsomme og menneskefokuserte hunder trives de dårlig med å være mye alene. Noen timer alene går ofte fint, særlig om det bygges gradvis opp, men lange arbeidsdager alene dag etter dag kan føre til kjedsomhet, bjeffing eller ødeleggelser.

Et ideelt hjem for en Porcelaine innebærer gjerne:

- Tilgang til en godt inngjerdet hage eller luftegård der hunden kan bevege seg trygt løs  
- Nærhet til gode turområder som skog, parker eller mark  
- Daglig tid satt av til reell aktivitet, ikke bare raske tisseturer  

Leilighetsliv er ikke utelukket, men stiller høyere krav til eier. Man må være ekstra konsekvent med flere gode turer hver dag og bevisst på lydnivå, siden Porcelaine har en kraftig stemme.

Årlige kostnader ligger på nivå med andre middels store, aktive raser. Hovedutgiftene er kvalitetsfôr, veterinærutgifter, vaksiner, parasittmidler, forsikring der det er aktuelt og utstyr. Fôrkostnader varierer med merke og om du gir tørt, vått eller kombinasjon, men det er viktig med et balansert, næringsrikt fôr tilpasset en aktiv hund. Mange setter også av penger til jevnlige helsesjekker, eventuelle leddtilskudd til eldre hunder og kurs eller hundesport.

Nyttig utstyr i hverdagen kan være:

- En godt tilpasset sele som fordeler trykk over brystet, særlig gunstig for hunder som drar i bånd  
- Solid bånd og langline for trygg utforsking i åpne områder  
- En komfortabel, støttende seng, gjerne på et rolig sted i huset  
- Slitesterke leker, særlig de som stimulerer snusing, leting og problemløsning  
- Ørerens og en myk børste eller groominghanske til jevnlig stell  

På grunn av jaktinstinktet må sikkerhet tas på alvor. Gjerde bør være tett og høyt nok til å hindre at hunden stikker avgårde etter et spor, og porter må lukkes godt. I nærheten av trafikk er godt båndbruk og oppmerksomhet ekstra viktig. Om du ser for deg mye frislipp i åpent, ikke-inngjerdet terreng, må du være innstilt på å bruke langline og jobbe tålmodig med innkalling – ellers kan denne rasen være en utfordring.

I familier med barn er klare husregler nyttige. Barna bør forstå at hunden skal få være i fred når den sover eller spiser, og at lek må foregå rolig uten å herje. Porcelaine svarer godt på vennlig og respektfull behandling, og knytter ofte sterke bånd til litt eldre barn og ungdom som liker å ta del i turer og enkel trening.

I bunn og grunn passer Porcelaine til mennesker som ønsker et reelt partnerskap med hunden sin. Dette er en rase som vil være med på det du gjør, ikke bare være pynt. Hvis du liker tanken på en følsom, elegant og energisk følgesvenn som blir med deg i skog og mark og som like gjerne slapper av ved siden av deg på kvelden – og du er villig til å møte dens behov for mosjon og aktivitet – kan Porcelaine bli et høyt verdsatt medlem av familien.

Porselen

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Porcelaine er en elegant, middels stor fransk støver med blank, hvit pels og oransje tegninger. Avlet for harejakt har den stor utholdenhet, et svært godt luktesans og en klangfull stemme. Den er sensitiv og sterkt menneskeorientert, trenger rikelig med mosjon, mild og vennlig trening, og mistrives med å være alene over lengre tid.

Gordon setter vs Porselen

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser