¶Innholdsfortegnelse
¶Kortfakta
Irsk setter er en mellomstor, energisk stående fuglehund fra Irland med sterk jaktlyst og et raseideal som legger vekt på hengivenhet. På Get a Pet heter rasen Irsk setter. I Svenska Kennelklubbens rasestandard heter den irsk rød setter; dette er den ensfargede røde rasen, ikke irsk rød og hvit setter, som er en egen rase.
- Rasegruppe: Gruppe 7, stående fuglehunder
- Opprinnelse: Irland
- Opprinnelig oppgave: Å søke etter hønsefugl, ta stand, reise fuglen på ordre og apportere etter skudd
- Mankehøyde: 58–67 cm for hannhunder og 55–62 cm for tisper
- Vekt: Ikke angitt i rasestandarden
- Aktivitetsnivå: Høyt; rasen trenger både fysisk aktivitet og oppgaver som engasjerer nesen og samarbeidsevnen hver dag
- Passer best for: Et aktivt hjem som ønsker å trene regelmessig og kan håndtere jaktlyst, innkalling og et stort behov for bevegelse
Dette er altså ikke først og fremst en selskapshund med en fast mosjonsplan. Rasen er utviklet for arbeid over store områder, og denne bakgrunnen merkes i fart, utholdenhet, selvstendighet og interesse for fuglevitring.
¶Utseende og pels
Irsk setter skal være atletisk, balansert og bygget for rask, utholdende bevegelse – ikke tung eller overdrevent pelsrik. Ifølge standarden skal hannhunder være 58–67 cm i mankehøyde og tisper 55–62 cm. Standarden angir derimot ingen vekt, så passende hold må vurderes på den enkelte hunden.
Fargen er varm kastanjerød uten svart. Mindre hvite tegninger kan være tillatt ifølge standarden, men en irsk setter må ikke forveksles med den separat anerkjente irske røde og hvite setteren.
Pelsen er kort og fin på hodet, forsiden av beina og ørespissene. På resten av kroppen er den middels lang og skal ligge så flatt og fritt for krøller og bølger som mulig. Lengre, silkemyke faner finnes blant annet på ørene og beina. Pelsen skal fremheve en funksjonell hund, ikke skjule kroppslinjene eller hindre bevegelsene.
Pelsstellet bør styres av hundens faktiske behov, ikke av en fast ukeplan. Gå gjennom fanene, pelsen rundt ørene og halsen og håret ved potene etter turer i terrenget. Løs opp begynnende floker før de strammer seg, og fjern frø, kvister og skitt. Rasen er ingen tradisjonell klipperase, men pels som stikker ut eller lett floker seg ved ører, hals og poter, kan stusses forsiktig. Overdreven formklipping hører ikke til rasens funksjonelle uttrykk.
¶Temperament og personlighet
Irsk setter er i raseidealet intens, intelligent, energisk, hengiven og lojal, men den er ikke automatisk enkel bare fordi den er vennlig. Den sterke jaktlysten og evnen til å arbeide på avstand gjør at en ung eller utrent hund kan være rask, lett distrahert og vanskelig å nå når omgivelsene blir mer interessante enn føreren.
Når rasens behov blir dekket, kan den være rolig og behagelig inne og svært intens ute. Det er en nyttig beskrivelse av rasens to sider, men ingen garanti for hvert individ. Arv, oppvekst, restitusjon, trening og hverdagsmiljø påvirker hvordan hunden fungerer hjemme.
En irsk setter kan passe for en engasjert førstegangseier, men ikke for den som ønsker en hund som nøyer seg med vanlige turer i bånd og litt aktivitet i helgene. Eieren må like trening selv når resultatene kommer gradvis, og kunne hindre at jaktlysten blir et sikkerhetsproblem.
Betegnelser som «jaktlinje» og «utstillingslinje» er ikke nok til å forutsi hverdagen. Spør i stedet hvordan foreldrene og voksne nære slektninger fungerer hjemme, hvordan de arbeider ute, hvor lett de roer seg, og hvilke jaktlige eller andre arbeidsmeritter de faktisk har. Det kan være variasjon både mellom og innenfor kull.
¶Trening og mosjon
Irsk setter trenger omfattende daglig aktivitet, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som passer for alle voksne hunder. Alder, helse, kondisjon, individ og innholdet i aktiviteten avgjør belastningen. En rolig tur og et søkearbeid i terrenget kan ta like lang tid, men stille helt forskjellige krav til hunden.
Rasens opprinnelige arbeidsmåte forklarer hva som ofte motiverer den: Hunden søker raskt og systematisk etter fugl, tar stand når den har lokalisert viltet, reiser på førerens ordre og apporterer etter skuddet. En selskapshund trenger ikke brukes til praktisk jakt, men hverdagen bør gi utløp for de samme grunnegenskapene gjennom for eksempel bevegelse i variert terreng, nesearbeid, søkeøvelser, apportering og oppgaver som krever kontakt med føreren.
Bygg opp innkallingen tidlig i rolige omgivelser, og øk forstyrrelsene gradvis. Med rasens jaktlyst er et sikkert inngjerdet område eller en langline et tryggere mellomtrinn enn å ta sjansen på å slippe hunden løs. Langlinen bør festes i en sele og brukes langt fra trafikk. Frihet uten bånd bør først komme når hunden kan avbryte og vende tilbake selv når lukt, fugler eller bevegelse konkurrerer om oppmerksomheten.
For en valp er korte turer, lek, miljøtrening og enkle samarbeidsøvelser bedre byggesteiner enn arbeidsmengden til en voksen hund. Øk belastningen gradvis og gi rom for søvn og restitusjon. Den ofte gjentatte «femminuttersregelen» – fem minutters mosjon per levemåned – har ikke vitenskapelig støtte som en universell modell og bør ikke erstatte en vurdering av valpens størrelse, utvikling og reaksjon på aktiviteten.
¶Helse
For irsk setter er det viktig å skille mellom sykdommer som kan forekomme, formelle svenske avlskrav og testresultater som registreres og vises sentralt. En lang diagnoseliste forteller en valpekjøper mindre enn dokumenterte resultater for foreldrene og en åpen redegjørelse for helsen hos nære slektninger.
- HD: Foreldredyrene skal ha offisiell hoftestatus før paring for at avkommet skal kunne registreres etter Svenska Kennelklubbens regler. Rasen har også HD-indeks. Svenska Kennelklubben anbefaler at foreldrekombinasjonens gjennomsnittlige indeks er over 100 ved paringen, og den rasespesifikke regelen sier at hunder med grad D eller E ikke skal brukes i avl.
- CLAD: Canine leukocyte adhesion deficiency er en alvorlig defekt i de hvite blodcellene og nedarves autosomalt recessivt. Det tidligere kravet om DNA-test eller fri status gjennom avstamning for kullregistrering ble fjernet i 2014, men resultater kan fortsatt registreres sentralt. Raseklubben anbefaler fortsatt testing av utenlandske og importerte avlsdyr med ukjent status.
- rcd4-PRA: Dette er en spesifikk, recessivt nedarvet form av netthinnesykdommen PRA. Etter et vedtak i 2025 registrerer og publiserer Svenska Kennelklubben DNA-resultater for irsk setter i Hunddata og Avelsdata. Testen viser status for akkurat rcd4-mutasjonen; den utelukker ikke andre former for PRA.
Be oppdretteren vise foreldrenes registrerte HD-resultater og forklare kombinasjonens HD-indeks. Be også om dokumentert CLAD- og rcd4-status og en forklaring på hvordan resultatene er tatt med i vurderingen av paringen. Kontroller opplysningene i Svenska Kennelklubbens Hunddata eller Avelsdata i stedet for å nøye deg med muntlige opplysninger. Spør dessuten om gjentakende sykdommer, bevegelsesproblemer, øyeproblemer og levealder hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger. Det gir et mer relevant bilde enn å anta at hvert individ får alt som noen gang er rapportert i rasen.
¶Historie og opprinnelse
Irsk rød setter ble utviklet i Irland som en arbeidende jakthund, og den moderne rasens historie er nært knyttet til fuglejakt. Ifølge rasestandarden stammer den fra irsk rød og hvit setter i kombinasjon med en ukjent ensfarget rød hund. En gjenkjennelig type fantes i Irland på 1700-tallet.
Irish Red Setter Club ble grunnlagt i 1882 og publiserte en rasestandard i 1886. Det bidro til å tydeliggjøre den ensfargede røde rasens identitet og egenskaper. De første importerte hundene kom til Sverige på 1890-tallet, og Svenska Irländsk Setterklubben ble grunnlagt i 1910.
Kjernen i rasestandarden er en funksjonell hund med fart, styrke, utholdenhet og et vennlig uttrykk. Historien er derfor mer enn bakgrunn: Den forklarer hvorfor jaktlyst, bevegelsesbehov og arbeid sammen med en fører fortsatt står sentralt i livet med rasen i dag.
¶Å leve med rasen
Irsk setter passer best i et aktivt hjem som kan tilby daglig bevegelse, trening og restitusjon – uansett om boligen er et hus eller en leilighet. En hage erstatter ikke aktivitet, og en leilighet er ikke automatisk uegnet. I leilighet blir rask tilgang til gode turområder, hverdagslogistikk, lydnivå og hundens evne til å falle til ro ekstra viktig.
Rasen kan bli et varmt og nært familiemedlem, men «barnevennlig» må ikke tolkes som risikofritt. En stor, rask og leken hund kan velte et lite barn uten å mene det. Hund og små barn skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. De voksne må ha ansvaret for turer, mosjon og trening.
Samliv med andre hunder eller katter avgjøres av individene og hvordan introduksjonen gjennomføres. Tidlig tilvenning er ingen garanti, særlig ikke med en hund som er avlet for å reagere på fuglevitring og bevegelse. Ved introduksjon til katt bør dyrene først ha separate, trygge soner, katten må ha frie fluktveier, og de første møtene bør skje rolig med en barriere eller i bånd. Ikke la dem være uten tilsyn før samspillet er godt kjent.
Alenetid må trenes gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og også voksne individer varierer mye i hvor lett de lærer det. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk først når den kan slappe av. Et hjem der hunden regelmessig skal være alene en hel arbeidsdag uten hjelp, passer dårlig.
Før kjøp bør du kunne svare ja på tre spørsmål: Er det plass i hverdagen til meningsfull aktivitet også på mørke, regnfulle arbeidsdager? Kan du trene innkalling og håndtere hunden trygt før den er pålitelig løs? Kan oppdretteren vise helsedata og beskrive foreldrene som individer, ikke bare med en linjebetegnelse? Hvis ett av svarene er nei, er det klokt å velge en mindre krevende rase eller vente.
¶Egenskaper
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Rasetype | Renras |
| Aggressivitet | 1/5 |
| Barnevennlig | 5/5 |
| Energivå | 4/5 |
| Røyting | 3/5 |
| Helse | 5/5 |
| Intelligens | 4/5 |
| Pelspleiebehov | 1/5 |
| Læreevne | 4/5 |
| Bjeffenivå | 2/5 |
| Høyde | 55 – 67 cm |
| Vekt | 24 – 32 kg |
| Forventet levealder | 10 – 15 år |
¶Ofte stilte spørsmål
Hvordan er en irsk setter vanligvis i gemyttet sammen med familie og barn?
De er som regel kjærlige, lekne og svært menneskeorienterte, noe som gjør dem til gode følgesvenner for aktive familier og hensynsfulle barn. Den livlige væremåten deres gjør at de kan være ganske bråkete og ville, særlig som unge, så tilsyn med helt små barn og konsekvent trening er viktig.
Hvor mye mosjon trenger en irsk setter hver dag?
Dette er en svært energisk jakthund som vanligvis trenger minst 1,5–2 timer variert mosjon hver dag, inkludert mulighet til å løpe fritt. Mental stimulering gjennom trening, nesearbeid eller feltarbeid er også viktig, ellers kan den bli rastløs og utvikle uønsket atferd.
Er irsk setter vanskelig å trene på grunn av det høye energinivået?
De er intelligente og ivrige etter å gjøre deg til lags, men det livlige, til tider litt vimsete lynnet kan få dem til å virke trege til å modne og lett distrahert. Trening fungerer best når den er positiv, konsekvent og variert, med korte økter som startes tidlig og fortsetter langt inn i voksen alder.
Hva er de vanligste helseproblemene hos irsk setter?
De har økt risiko for magedreining (oppblåst mage), hoftedysplasi, enkelte øyelidelser og noen arvelige autoimmune eller nevrologiske sykdommer. Ansvarlige oppdrettere tester for kjente genetiske problemer, men eiere bør likevel legge opp til jevnlige veterinærkontroller og være oppmerksomme på tidlige tegn på magedreining og leddsykdom.
Hvor mye stell krever den lange, røde pelsen til en irsk setter?
Den silkemyke pelsen bør børstes flere ganger i uken for å forhindre floker, tover og oppsamling av rusk i behengspelsen. Av og til kan det være nødvendig å trimme litt rundt poter, ører og hale, og jevnlig ørerens hjelper både å holde pelsen pen og redusere risikoen for ørebetennelser.
Er irsk setter et godt valg for leilighetshold?
De passer generelt best i hjem der de kan bevege seg fritt og ha enkel tilgang til uteområde. Å bo i leilighet er mulig bare hvis eieren er svært dedikert til å gi flere lange turer, trygg løping løs og mental stimulering hver eneste dag.
Kan irsk setter være alene hjemme i arbeidstiden?
De er svært menneskeorienterte og kan lett få separasjonsstress hvis de blir forlatt alene i lange perioder jevnlig. Hvis husstanden er borte hele arbeidsdager, vil de som regel trenge en kombinasjon av gradvis alenetrening, pauser midt på dagen, hundelufter eller hundebarnehage for å trives.
Er irsk setter god uten bånd, og har den sterk jakt- eller byttedrift?
De ble avlet for å jobbe på avstand fra føreren og har ofte en sterk interesse for fugler og annet vilt. Pålitelig innkalling kan være krevende og krever nøye, langsiktig trening, og mange eiere bruker inngjerdede områder eller lange liner, med mindre hunden først har vist en svært sikker innkalling i miljøer med lite forstyrrelser.
Hva bør jeg vite om fôring av en irsk setter for å redusere risikoen for magedreining?
Det anbefales som regel å gi to oppmålte måltider om dagen i stedet for ett stort, og å unngå kraftig mosjon i minst en time både før og etter fôring. En rolig og forutsigbar fôringsrutine, samt å snakke med veterinær om forebygging av magedreining – inkludert muligheten for forebyggende gastropexi – er fornuftig for denne rasen.
Når pleier irske settere vanligvis å roe seg ned og bli modne?
De er kjent for å beholde valpepreget lenger enn mange andre raser, og forblir ofte svært livlige i hvert fall til de er 2–3 år gamle. Med jevnlig trening, riktig mosjon og mental stimulering utvikler de fleste bedre impulskontroll som voksne, samtidig som de beholder et aktivt og glad lynne.¶Sammenligninger med andre raser
Sammenlign Irsk setter med andre raser og se forskjeller i temperament, aktivitetsnivå og stell for å ta et trygt valg. Vis alle sammenligninger
