## Kjappe fakta

- Særpreget sort og tan setter, opprinnelig avlet i Skottland som en utholdende fuglehund i hardt vær og krevende terreng  
- Intelligent, følsom og dypt lojal følgesvenn som knytter seg sterkt til familien og misliker å bli holdt utenfor  
- Høy utholdenhet og sterk arbeidsmoral gjør Gordon setter til en utmerket makker for aktive eiere som liker turer, løping eller hundesport  
- Modnes langsomt både fysisk og mentalt, og forblir ofte valpete og lekne godt inn i tredje, ja til og med fjerde leveår  
- Iøynefallende, silkemyk pels med rike tan–tegninger som er overraskende lettstelt med jevnlig børsting og fornuftig stell  

## Utseende og pels

Gordon setter er den tyngste og mest substansielle av setterrasene, med et edelt og litt alvorlig uttrykk som vitner om rasens intelligens og konsentrasjon. Hannhunder er vanligvis rundt 66 centimeter høye ved skulderen, tispene noe lavere, og vekten ligger som regel mellom 25 og 34 kilo, avhengig av kjønn, bygning og kondisjon. Helhetsinntrykket skal være en atletisk brukshund – kraftfull uten å virke tung og klossete, elegant uten å virke skjør.

Kroppen er litt lengre enn den er høy, noe som hjelper Gordon setteren å bevege seg effektivt over lange distanser i terrenget. Brystkassen er dyp nok til å gi god plass til hjerte og lunger, og ryggen er sterk og rett. Bakparten er gjerne godt utviklet og muskuløs, og gir det skyvet og den utholdenheten rasen er kjent for. Hodet er forholdsvis langt og edelt, med tydelig stopp, mørkebrune øyne og lavt ansatte, lange ører som henger tett inntil hodet med myke beheng.

Pelsen er et av Gordon setterens mest iøynefallende trekk. Den er:

- Myk og rett eller svakt bølget  
- Middels lang på kroppen, med silkemykt beheng på ører, bryst, ben og hale  
- Tilstrekkelig værbestandig til å beskytte hunden under arbeid i regn, vind og kratt  

Fargen er alltid sort med tydelig avgrensede, rike tan–tegninger i kastanjebrun eller mahogni. Disse tan–feltene sitter over øynene som uttrykksfulle «øyenbryn», på sidene av snuten, på hals, bryst, ben og under halen. Det kan forekomme en liten hvit brystflekk, men helhetsinntrykket skal være overveiende sort med varme, blanke tan–tegninger.

Pelsstellet er overkommelig hvis man følger det opp jevnlig. En Gordon setter som børstes grundig to til tre ganger i uken, vil som regel riste av seg skitt og holde seg relativt flokefri. En piggbørste og en metallkam fungerer godt for de fleste hunder. Vær spesielt nøye med beheng på ørene, bak bena og «buksene» på bakparten. Disse områdene kan lett tove seg, særlig hos aktive hunder som liker våte og gjørmete skoger og jorder.

Eiere som går med hunden i tett kratt bør også sjekke pelsen for frø, kvister og klister som har festet seg. Fjerner man dette raskt, reduserer man risikoen for tover og hudirritasjon. Mange familieeiere velger lett trimming hos hundefrisør hver annen til tredje måned, spesielt rundt poter, ører og hale. Det holder hunden mer velstelt og reduserer mengden rusk som dras inn.

Bad er bare nødvendig når hunden er synlig skitten eller lukter tydelig. En mild hundeshampo brukt med noen måneders mellomrom er vanligvis tilstrekkelig. Ørene bør sjekkes ukentlig for voks, rødhet eller vond lukt, siden hengende ører lettere fanger fukt og skitt. Jevnlig kloklipp, tannstell og en rask sjekk for hudklumper eller irritasjon fullfører en fornuftig stellrutine som holder Gordon setteren sunn og ser bra ut.

## Temperament og personlighet

Gordon setter omtales ofte som en «én familie»-hund. De knytter seg svært sterkt til sine mennesker og liker å være nær både fysisk og mentalt. Mange følger eierne fra rom til rom, legger seg ved føttene dine eller lener seg lett mot beinet ditt for trygghet. Denne kjærlige naturen gjør dem til flotte familiehunder, men betyr også at de kan være følsomme for å bli mye alene.

I hverdagen er en veloppdrettet og godt sosialisert Gordon setter som regel:

- Lojal og hengiven mot familien  
- Mild og tolerant med barn når de har lært hvordan man oppfører seg rundt hunder  
- Rolig inne når mosjonsbehovet er dekket  
- Vaktsom og noe reservert overfor fremmede, men ikke aggressiv  

Sammen med barn kan Gordon setteren være svært kjærlig og tålmodig, særlig hvis de vokser opp sammen. Størrelsen og entusiasmen, spesielt i unghundtiden, gjør likevel at tilsyn er viktig rundt små barn. En logrende hale og en ivrig velkomst kan lett velte en smårolling. Ved å lære barna å respektere hundens plass, unngå røff lek og kjenne igjen tegn på tretthet eller stress, legger man til rette for et godt samspill.

Gordon settere kommer ofte godt overens med andre hunder, særlig hvis de introduseres gradvis og sosialisering starter tidlig. De kan være litt mer alvorlige eller stolte enn enkelte andre fuglehundraser, og setter kanskje ikke pris på veldig bråkete eller pågående hundekamerater. Tidlig eksponering for ulike hunder og situasjoner bidrar til å forebygge skyhet eller overbeskyttende adferd senere. Når det gjelder katter og mindre dyr, avhenger mye av individet og hvor tidlig de blir kjent. Som jaktlig anlagt rase med sterk jakt– og jaktlyst, vil mange se raske, små dyr som bytte. En katt som bor i hjemmet fra valpestadiet, aksepteres oftere, mens fremmede katter eller vilt utendørs lettere utløser jakt.

Mentalt er rasen intelligent, reflektert og noe selvstendig. I jaktsituasjoner forventes det at en Gordon leter etter fugl et stykke fra fører og tar selvstendige avgjørelser. Denne selvstendigheten kan hjemme arte seg som en hund som av og til «tenker seg om» før den adlyder, eller som responderer langsommere hvis den ikke ser poenget. De er sjelden sta bare for å være vanskelige, men de trenger konsekvent, rettferdig behandling og tydelige rammer.

Vanlige utfordringer kan være:

- Høyt energinivå og kjedsomhet hvis mosjon og mental stimulering ikke er tilstrekkelig  
- Følsomhet for hard stemmebruk eller straff  
- Utprøving av grenser i unghundperioden, spesielt fra ca. 8 måneder til 2 år  
- Sterk interesse for lukter, som kan føre til at hunden vandrer avgårde hvis innkallingen ikke er godt trent  

En Gordon setter trives best i en familie som liker å være ute og som inkluderer hunden i dagliglivet. Når de fysiske og sosiale behovene er dekket, er de milde, morsomme og dypt lojale følgesvenner som passer godt inn i familielivet og tilfører hjemmet en rolig, trygg tilstedeværelse.

## Trening og mosjon

Å trene en Gordon setter er både givende og tidvis krevende. De er kvikke i hodet og lærer mønstre raskt, men har også et selvstendig preg utviklet gjennom generasjoner som jakthunder. De ble avlet for å søke vilt på egen hånd, markere funn for jegeren og holde seg i ro til de får klarsignal. Denne kombinasjonen av initiativ og selvkontroll gjør at treningen må ta hensyn til intelligensen deres, samtidig som de får en tydelig struktur.

Positiv forsterkning er den klart mest effektive treningsmetoden for denne rasen. Gordon settere responderer svært godt på belønninger – enten det er godbiter, leker eller entusiastisk ros. De kan «stenge ned» eller bli usikre ved hard behandling eller urimelig korreksjon. Korte, fokuserte økter som avsluttes med mestring, holder motivasjonen oppe. Variasjon er også viktig: gjentakelse av samme øvelse på samme måte om og om igjen kan fort kjede en Gordon og gi tregere respons. Ved å blande inn lydighet, søksøvelser og små utfordringer som å finne gjemte gjenstander eller løse aktivitetsleker, holder man hodet i gang.

Viktige treningsområder er:

- Pålitelig innkalling, trent fra valpestadiet i trygge omgivelser før man øker forstyrrelsesnivået  
- Gå pent i bånd, siden entusiasme og styrke ellers fort gir kraftig trekking  
- Rolige hilseritualer for å unngå hopping på besøkende  
- God «bli» og «la være» for sikkerhet rundt vilt, mat eller trafikk  

Mosjonsbehovet er betydelig. En frisk, voksen Gordon setter trenger vanligvis minst 1,5–2 timer variert aktivitet daglig, med både fysisk mosjon og mental stimulering. Det handler ikke bare om lange båndturer. De har stor nytte av å løpe løs i trygge, inngjerdede eller sikre områder, der de kan strekke ut og bruke nesen. Mange eiere opplever at to skikkelige turer om dagen, kombinert med trening og hjernetrim innendørs, gjør hunden fornøyd og rolig hjemme.

Aktiviteter Gordon setter ofte liker spesielt godt, er:

- Lange turer i skog og mark  
- Jogging eller løping med eier når hunden er ferdig utvokst  
- Jakttrening og fuglehundarbeid som utnytter de naturlige anleggene  
- Nesesøk, spor og leker der hunden får bruke luktesansen  
- Canicross, bikejoring i kjølig vær eller andre aktive hundesporter  
- Agility eller rallylydighet, der både fysikk og hode får jobbe  

Valper og unghunder må håndteres med omtanke for å beskytte voksende ledd. Korte, hyppige lekeøkter, kontrollerte båndturer og rikelig hvile er bedre enn lange, harde løpeturer eller hopping ned fra høyder. Velstrukturerte valpekurs med fokus på sosialisering, trygghet og grunnleggende hverdagslydighet gir et godt fundament for videre trening.

En understimulert Gordon setter finner gjerne på egne aktiviteter – som å grave hull, tygge på feil ting eller bjeffe mye på forbipasserende. Eiere som investerer tid i trening, miljøberikelse og variert mosjon, får igjen en samarbeidsvillig, lærevillig turkamerat som kan lykkes på mange arenaer og fungere godt i familien.

## Helse

Gordon settere er gjennomgående robuste og atletiske hunder, men som alle raser har de disposisjon for enkelte helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen gjennom helsetesting, nøye kombinasjoner og god oppfølging av valpene. Fremtidige eiere bør sette seg inn i de viktigste problemstillingene og spørre oppdrettere om helsestatus på begge foreldre.

Noen av de mest omtalte helseutfordringene hos Gordon setter er:

Hofteleddsdysplasi  
En utviklingsforstyrrelse der hofteleddet ikke passer godt nok sammen, noe som over tid kan gi smerter, slitasje og redusert bevegelighet. Seriøse oppdrettere røntger og avleser hofter og bruker hunder med gode resultater i avl. Å holde Gordon setteren slank, unngå for mye hard belastning i vekstperioden og gi fornuftig fôr, bidrar til å beskytte leddene.

Albueleddsdysplasi  
Mindre vanlig enn hofteproblemer, men forekommer i enkelte linjer. Som ved hofter er albueavlesning før avl og god mosjonsstyring hos unghunder viktige tiltak for å redusere risiko for kliniske problemer.

Progressiv retinal atrofi og andre øyesykdommer  
Progressiv retinal atrofi er en arvelig øyelidelse som kan gi gradvis synstap. Øyelysing av avlsdyr hos autorisert øyelyser anbefales sterkt. Enkelte raseklubber anbefaler også DNA–tester der dette finnes, for å kartlegge bærere og unngå risikable kombinasjoner. Katarakt (grå stær) og andre øyeproblemer kan også forekomme, så regelmessige øyekontroller er nyttige, særlig hos eldre hunder.

Hypotyreose  
En hormonell sykdom med for lavt nivå av stoffskiftehormon. Symptomer kan være slapphet, vektøkning, hud– og pelsproblemer og endret adferd. Tilstanden kan vanligvis håndteres godt med daglig medisinering når diagnosen er stilt.

Magedreining (gastro­dilatasjon–volvulus, «bloat»)  
Som mange dypbrystede raser kan Gordon setter være utsatt for magedreining, en livstruende tilstand der magesekken fylles med gass og kan vri seg. Eiere bør lære seg tegnene, som forsøk på brekninger uten at noe kommer opp, oppblåst buk, uro og smerte. Å gi to eller flere mindre måltider i stedet for ett stort, unngå hard aktivitet rett før og etter fôring og dempe «sluking» av mat og vann, er fornuftige tiltak. I noen høyrisikoraser velger enkelte eiere forebyggende operasjon (gastropeksi) etter råd fra veterinær.

Ørebetennelser  
De lange, hengende ørene kan lett samle fukt og skitt. Jevnlige ørekontroller, skånsom rensing ved behov og god tørk etter bading eller svømming bidrar til å forebygge infeksjoner.

Forventet levealder for en Gordon setter ligger som regel mellom 10 og 13 år, med noen individer som blir eldre med god pleie og litt flaks. Idealkroppsvekt, jevnlige veterinærkontroller, vaksiner, parasittkontroll, tannhelse og et fôr tilpasset alder og aktivitetsnivå har stor betydning for helsen på lang sikt.

Ansvarlige oppdrettere bruker gjerne en kombinasjon av tester anbefalt av nasjonale raseklubber. Gode spørsmål til oppdretter kan være:

- Hvilke helsetester er gjort på foreldrene, og kan jeg få se resultatene?  
- Hvor gamle blir hundene i linjene deres vanligvis, og hvilke helseproblemer har dere vært borti?  
- Hvilke råd gir dere nye eiere om fôring, mosjon og forebyggende helsepleie?  

En oppdretter som er åpen, kunnskapsrik og genuint opptatt av rasens velferd, er en viktig medspiller for å gi livet med Gordon setter en best mulig start.

## Historie og opprinnelse

Gordon setter har sine røtter i de karrige landskapene i Skottland, der det var behov for tøffe, værbestandige fuglehunder til jakt på blant annet rype over myr og lyngheier. Settertypene har en felles lang historie, men den varianten som ble til Gordon setter, er særlig knyttet til kennelen til den 4. hertugen av Gordon tidlig på 1800–tallet.

På hertugens gods, Gordon Castle, ble en stamme av sort–tan settere utviklet med nøye utvalg for utholdenhet, god nese og stødig, pålitelig gemytt. Hundene ble verdsatt ikke bare for skjønnheten, men for evnen til å arbeide lange dager under tøffe forhold, dekke store områder i moderat tempo og «sette» fugl ved å fryse i en karakteristisk stilling for å vise jegeren hvor fuglen lå.

Det finnes ulike teorier om opphavet til Gordon setterens farge og bygning. Historiske kilder nevner mulige innslag av collie, blodhund og andre lokale brukshunder, ettersom oppdrettere eksperimenterte for å få en hund som både var tiltalende å se på og fungerte stabilt i arbeid. Over tid utviklet det seg en gjenkjennelig type: tyngre og mer kraftfull enn de andre setterrasene, med rolig besluttsomhet og en dyp sort og tan pels.

Rasen spredte seg etter hvert utenfor Skottland og ble populær i andre deler av Storbritannia, senere også i Europa og Nord–Amerika. De første rasestandardene kom på 1800–tallet, og etter hvert ble Gordon setter anerkjent som egen rase, adskilt fra engelsk og irsk setter. Selv om det fantes regionale forskjeller i foretrukket arbeidstil og detaljer i eksteriøret, var kjernen den samme: en allsidig fuglehund med stort mot og stor utholdenhet.

I dag brukes Gordon setter fortsatt som jakthund i mange land, særlig blant entusiaster som verdsetter tradisjonelt fuglehundarbeid. Samtidig har rasen fått en solid plass som lojal familiehund og deltaker i ulike hundesporter. Mange Gordons hevder seg i jaktprøver, apport– og jaktprøver, lydighet, rally, nesearbeid og agility.

Balansen mellom å bevare bruksegenskapene og å møte forventningene til familiehund er en løpende utfordring for raseklubber og oppdrettere. Raseorganisasjoner i flere land arrangerer jakt– og treningsdager, working tests og informasjonsmøter for å bevare Gordon setterens jaktheritage samtidig som de fremmer ansvarlig hundehold. I dag beundres Gordon setter over hele verden som en vakker, gjennomtenkt og kapabel hund som bærer med seg et stykke skotsk historie inn i moderne hjem og jaktmarker.

## Å leve med rasen

Å leve med en Gordon setter er svært givende for mennesker som ønsker en aktiv, intelligent hund som er tett involvert i hverdagen. Dette er ikke en rase som passer godt til et veldig stillesittende liv eller for eiere som er borte fra hjemmet store deler av dagen, de fleste dager i uken. Før man anskaffer en Gordon setter, er det lurt å vurdere hvor godt rasens behov passer med egne rutiner, boforhold og langsiktige planer.

Tenk først gjennom tid og aktivitetsnivå. En Gordon trenger daglig mosjon uansett vær. Det behøver ikke være hard trening hver dag, men krever en forpliktelse til:

- Minst to skikkelige turer eller lufteturer daglig  
- Muligheter for å løpe løs i trygge områder der regelverket tillater det  
- Jevnlig trening, lek og mentale utfordringer  

Hvis du liker helgeturer i marka, turer på landet, utforsking av skog og strand eller å delta i hundeaktiviteter, kan en Gordon setter være en ideell turkamerat. Leilighetsliv kan fungere for en godt trent, voksen Gordon, men tilgang til trygge uteområder og en tydelig mosjonsplan er helt avgjørende. Hus med inngjerdet hage gjør ting enklere, ettersom mange Gordons har sterk interesse for lukter og gjerne vandrer av gårde om de får sjansen.

Økonomisk bør nye eiere planlegge for mer enn bare kjøpspris eller adopsjonsgebyr. Løpende utgifter inkluderer gjerne:

- Kvalitetsfôr tilpasset en middels stor, aktiv hund  
- Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittkontroll  
- Forsikring eller en spareordning til uforutsette veterinærutgifter  
- Pelspleieutstyr og eventuell profesjonell grooming  
- Kursavgifter, klubbkontingenter og aktivitets– og hjernetrimleker  
- Utskiftning av bånd, halsbånd, seler, senger og annet utstyr etter behov  

Avhengig av land og forsikringsnivå kan de årlige kostnadene bli betydelige, særlig de første årene når man investerer i kurs og utstyr. God planlegging gjør det lettere å ta fornuftige valg senere.

Nyttig utstyr for å bo komfortabelt med en Gordon setter inkluderer en godt tilpasset sele eller et solid halsbånd, et sterkt bånd, en langline for innkallingstrening og en behagelig seng på et rolig sted der hunden får være i fred. Mange eiere opplever at et bur, brukt positivt, hjelper ved renslighetstrening og gir hunden en trygg «hule». I bil er et sikkert bur eller en godkjent bilsele viktig for trygg transport til turer, trening og veterinær.

Innendørs er Gordon setter som oftest rolig og avslappet når den har fått nok aktivitet. Den ligger gjerne i nærheten av familien eller krøller seg sammen på en yndlingsplass. De trives ofte med faste rutiner og kan bli urolige i svært kaotiske hjem. Klare regler fra starten, jevne forventninger og milde, men tydelige grenser forebygger problemer som snoking på kjøkkenbenker, for røff lek eller vedvarende bjeffing ut vinduet.

Sosial kontakt er svært viktig. Gordon settere trives dårlig hvis de stort sett står i kennel eller er alene mesteparten av dagen. Mange kan lære å håndtere en vanlig arbeidsdag hvis de får en god morgentur, litt selskap midt på dagen og aktive kvelder, men de fungerer aller best i hjem der noen er til stede en betydelig del av dagen. Systematisk alenetrening fra valpestadiet, med korte og positive fravær, hjelper til å forebygge separasjonsproblemer.

For eiere som virkelig forstår og verdsetter behovene deres, gir Gordon setteren mye tilbake. De er morsomme og uttrykksfulle hunder med et dypt blikk og en stille måte å søke nærhet på som mange beskriver som nesten menneskelig i varmen. De gir et aktivt friluftsliv, en rolig tilstedeværelse innendørs og et partnerskap som – med god omsorg og forpliktelse – kan vare i mange år og skape minner for livet.

Gordon setter

The Kennel Club (UK)

Gordon Setter Club of the United Kingdom

Deutscher Setter Club e.V. (Germany)

Svenska Gordonsetterklubben (Sweden)

Norsk Gordonsetter Klub (Norway)

Gordon setter er en kraftig, skotsk fuglehund med svart og tan, silkeaktig pels, avlet for utholdenhet i krevende terreng. Den er intelligent, sensitiv og lojal, knytter seg tett til familien, trenger rikelig med daglig mosjon, vennlig og konsekvent trening, jevnlig pelsstell og nøye helsesjekk.

## Kjappe fakta

- Vennlig, menneskekjær selskapshund som ofte elsker både voksne og barn  
- Liten til mellomstor hund som fungerer fint i både leilighet og hus, så lenge den får daglige turer  
- Røyter lite og kan passe i noen hjem med allergikere, men trenger likevel jevnlig pelsstell  
- Ofte lettlært takket være Puddelens intelligens og Malteserens myke, milde vesen  
- Populær familiehund og førstegangshund, men trenger fortsatt tid, struktur og god sosialisering  

## Utseende og pels

Maltipoo er en liten selskapshund med et mykt og sjarmerende utseende. Høyde og vekt varierer med linjer og avl, men de fleste voksne blir rundt 24–35 centimeter høye ved skulderen og veier mellom 3 og 8 kilo. Noen linjer er svært små, mens andre er litt mer robuste. Kroppen er som regel litt lengre enn høy, med en lett, men ikke skjør bygning.  

Hodet er rundt med uttrykksfulle, mørke øyne som gir et veldig «menneskelig» og våkent uttrykk. Ørene henger ned og er dekket av myk pels. Halen bæres vanligvis livlig, og kan krølle seg over ryggen når hunden blir ivrig. Det er ofte en tydelig blanding av trekk fra både Malteser og Puddel, og selv innenfor samme kull kan valpene utvikle seg til litt ulike typer.  

Pelsen er en av hovedgrunnene til at mange blir interessert i Maltipoo. Den er som regel:  

- Myk og fyldig, ofte med bølget eller lett krøllet struktur  
- Enten enkel pels eller med veldig lett underull  
- Middels lang og ganske tett  

Farger kan være blant annet hvit, krem, aprikos, rød, svart, brun og mange nyanser imellom. Noen har flekker eller en litt utvasket eller «frostet» fargetone etter hvert som de vokser. Både pelsfarge og krøllmønster endrer seg ofte noe fra valp til voksen, så nye eiere bør være forberedt på noen overraskelser.  

Selv om Maltipoo ofte beskrives som røytesvak, er ingen hund helt hypoallergen. Hår har en tendens til å bli sittende fast i pelsen i stedet for å falle på møbler, noe som er fint for renhold, men gjør at floker kan bygge seg raskt opp.  

Praktiske tips til pelsstell:  

- Børst minst 3–4 ganger i uken med en myk karde og metallkam  
- Sjekk problemområder som bak ørene, i armhulene, rundt halsbåndet og på innsiden av bakbeina  
- Planlegg profesjonell klipp hver 6.–10. uke for å holde pelsen håndterbar  
- Hold håret rundt øynene kort for å unngå irritasjon  
- Rengjør ørene jevnlig og hold hår i øregangen under kontroll etter råd fra frisør eller veterinær  

Regelmessig pelsstell er en reell forpliktelse med denne blandingen. En enkel «teddybjørnklipp» som følger kroppslinjen er populær og lettere å holde ved like enn lengre utstillingspels.  

<x-quote text="Vår erfaring er at Maltipoo‑pels varierer mye mellom linjer, så nye eiere bør snakke åpent med både oppdrettere og hundefrisører om hva slags pelsstell de må regne med gjennom hundens liv." from="Get a Pet Editorial" />

## Temperament og personlighet

Maltipoo er som regel kjærlig, leken og svært opptatt av å være nær menneskene sine. De er ofte veldig menneskeorienterte og følger gjerne favorittpersonen sin fra rom til rom. Mange eiere beskriver dem som «små skygger» som liker å være med på det som skjer – enten det er TV‑titting, hjemmekontor eller familiespill.  

I familier er en godt sosialisert Maltipoo ofte mild og blid. De trives gjerne med barn som forstår hvordan man håndterer en liten hund forsiktig. På grunn av størrelsen kan de lett bli skadet av røff lek eller hvis de blir mistet i bakken, så tilsyn sammen med helt små barn er viktig. Klare regler, som «ikke løft hunden uten en voksen» og «la hunden gå vekk når den vil hvile», bidrar til at alle holder seg trygge og avslappede.  

Mange Maltipooer går fint sammen med andre hunder og katter når de introduseres rolig og positivt. Den selvsikre siden deres kan noen ganger overraske, særlig når de møter mye større hunder. Tidlig sosialisering, inkludert rolige møter med hunder i alle størrelser, bidrar til å forebygge frykt eller reaktiv bjeffing senere.  

Mulige utfordringer kan være:  

- Sterk tilknytning til eier, som kan gi separasjonsangst  
- Tendens til å bjeffe på lyder i oppgangen, utenfor vinduet eller på besøkende  
- Følsomhet for høylytte stemmer eller uro hjemme  

<x-quote text="Maltipooen vår vil være der vi er, hele tiden. Han er lykkeligst når noen er hjemme, så vi måtte trene på alenetid helt fra starten." from="Sara, førstegangseier" />

Alt i alt passer denne blandingen best for mennesker som liker nærhet og samspill. De egner seg sjelden til å være alene gjennom lange arbeidsdager, spesielt ikke uten god trening og faste rutiner. Når de føler seg trygge, bringer Maltipooer mye varme, humor og kjærlighet inn i hverdagen.  

## Trening og mosjon

De fleste Maltipooer liker å lære. Puddel‑siden gir intelligens og problemløsningsevne, mens Malteser‑siden ofte bidrar med et vennlig, samarbeidsvillig gemytt. Treningen fungerer best når den oppleves som lek, med mange korte, morsomme økter i stedet for lange, ensformige øvelser.  

Positiv forsterkning er helt avgjørende. Denne blandingen responderer som regel svært godt på:  

- Myke stemmer og tydelige signaler  
- Godbiter, spesielt små biter som er lette å svelge  
- Lek og ros som en del av belønningen  

Harde korreksjoner eller roping kan raskt gjøre dem utrygge eller passive. Over tid kan dette øke følsomheten og føre til mer bjeffing eller klenging, så en mild, men konsekvent tilnærming er nøkkelen.  

Mosjonsbehovet er moderat, men ikke minimalt. De fleste voksne trives med:  

- 2–3 turer om dagen, inkludert minst én litt lengre og mer aktiv tur  
- Totalt cirka 45–90 minutter aktivitet, tilpasset alder, helse og størrelse  
- Regelmessige muligheter til å snuse, utforske og oppleve nye miljøer  

I tillegg til fysisk aktivitet er mental stimulering svært viktig. Forslag kan være:  

- Nesearbeid der du gjemmer godbiter rundt i hjemmet  
- Enkle aktiviseringsleker der hunden må jobbe litt for å få tak i mat  
- Grunnleggende lydighet kombinert til små «triks‑program»  
- Lavintensitets agility eller hoopers for moro, ikke konkurranse  

Denne lille selskapshunden er ofte sprek nok til å bli med på turer i skog og mark og til og med jogging når den er ferdig utvokst. Samtidig er de som regel fornøyd med aktiv lek og god hjemmemiljø‑berikelse på travle dager.  

<x-quote text="Mange Maltipooer trives ekstra godt når eierne ser på trening som felles leketid. Denne innstillingen holder motivasjonen oppe og gjør hverdagsferdigheter naturlige i stedet for et ork for både hund og menneske." from="Get a Pet Editorial" />

Konsekvens er spesielt viktig de to første leveårene. En tydelig daglig rytme for turer, fôring, lek og hvile hjelper til å forebygge problematferd, som overtenning og ødeleggende adferd når hunden kjeder seg.  

## Helse

Som en blanding mellom Malteser og Puddel kan Maltipoo arve både styrker og svakheter fra begge sider. Ansvarlig avl forsøker å redusere kjente risikofaktorer gjennom nøye utvalg og helsetesting. Likevel bør alle eiere kjenne til vanlige problemer og tidlige varselsignaler.  

Tilstander som av og til sees hos denne typen hund inkluderer:  

- Tannproblemer som tannstein og tidlig tannløsning, noe som er vanlig hos små raser  
- Patellaluksasjon, der kneskålen kan hoppe ut av ledd og gi halthet  
- Øyeproblemer som tåreflekser, tørre øyne eller grå stær hos eldre hunder  
- Allergier og hudirritasjon, inkludert kløe eller gjentatte ørebetennelser  
- Hjertesykdom senere i livet, særlig hos de aller minste individene  

Gode oppdrettere helsetester vanligvis foreldredyrene for problemer som er kjent hos Malteser og Puddel. Dette kan innebære øyelysning, kontroll av knær og gentester for enkelte arvelige sykdommer som forekommer i Puddel‑linjer. Når du snakker med oppdrettere, bør du spørre tydelig hvilke tester som er gjort og be om dokumentasjon.  

Generelt helsestell for en Maltipoo bør omfatte:  

- Regelmessige veterinærkontroller, helst én gang i året for voksne og oftere for seniorer  
- Tannstell fra valpestadiet, inkludert tannpuss og profesjonell rens ved behov  
- Vektkontroll, siden ekstra kilo belaster både ledd og hjerte  
- Forebygging mot parasitter etter anbefalinger i ditt område  

Forventet levealder er ofte rundt 12–15 år, noen ganger lenger med godt stell og litt flaks. Når de blir eldre, er mange Maltipooer fortsatt lekne, men kan trenge litt kortere turer, mykere liggeplasser og tettere oppfølging av tenner, hjerte og ledd.  

Forsikring kan gjøre det enklere å håndtere kostnader ved uventet sykdom eller skade i et langt hundeliv. Hvis du planlegger valp, kan det lønne seg å sammenligne alternativer tidlig via en tjeneste som [Hundeforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance).  

## Historie og opprinnelse

Maltipoo er en relativt moderne blandingshund, utviklet da folk begynte å se etter små selskapshunder med røytesvak pels og vennlig, tilpasningsdyktig personlighet. I stedet for å bli avlet frem til jakt eller gjeting, har denne blandingen hatt én tydelig hensikt fra starten: å være en kjærlig familiehund.  

Foreldrerase­ne har hver sin sterke historie. Malteser er en eldgammel selskapshund, kjent for sin lange, silkemyke, hvite pels og lange tradisjon som fanghund i middelhavsområdet. Pudler var opprinnelig vannapportører og er i dag kjent over hele verden for sin intelligens og krøllete, røytesvake pels. Å krysse disse to var et naturlig steg da interessen for «designerhunder» og planlagte blandinger økte.  

Maltipoo ble først populær i Nord‑Amerika og senere i mange europeiske land. Sosiale medier og kjendiseiere bidro også, siden deres «teddybjørn‑utseende» gjør seg veldig godt på bilder og appellerer til mange førstegangseiere. I motsetning til etablerte rasehunder finnes det ennå ingen helt fast, felles standard for utseende eller størrelse. Det betyr at det fortsatt er en del variasjon mellom linjer og oppdrettere.  

I dag holdes Maltipoo nesten utelukkende som selskapshund. De har sjelden formelle arbeidsroller, men noen individer besøker skoler, sykehjem eller sykehus som terapihunder takket være sitt milde, menneskefokuserte vesen. Andre deltar i hundesport på hobbybasis, særlig aktiviteter som rallylydighet, triks og nesearbeid, der intelligensen deres virkelig kommer til sin rett.  

Som med mange populære blandinger har økt etterspørsel tiltrukket seg både dedikerte, seriøse oppdrettere og mindre ansvarlige selgere. Alle som vurderer denne blandingen, bør sette av tid til å lære om etisk avl og unngå impulskjøp. Verktøy som [Rasevelger for hund](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) kan hjelpe deg å tenke gjennom om en Maltipoo faktisk passer inn i livsstilen din før du begynner å lete etter valp.  

## Å leve med rasen

Å leve med en Maltipoo er ofte en kombinasjon av kos på sofaen og små, livlige energibølger gjennom dagen. Disse hundene passer som regel godt inn i mange bomiljøer, fra byleiligheter til hus på landet, så lenge de behandles som familiemedlemmer og ikke blir forlatt alene i lange perioder.  

Nye eiere bør være forberedt på:  

- Daglig pelsstell og jevnlig profesjonell klipp  
- Flere turer om dagen, med tid til snusing og mental aktivitet  
- Renslighetstrening som kan ta litt lengre tid på grunn av liten blærekapasitet  
- Å lære inn rolig atferd ved døren og forsiktige introduksjoner til besøkende  

De venner seg som regel fint til bilkjøring og kollektivtransport hvis det introduseres tidlig. På grunn av størrelsen passer de ofte komfortabelt i et sikkert transportbur eller en hundebag, noe som er praktisk i bylivet og på reiser.  

Årlige kostnader varierer med hvor du bor og hvilke tjenester du bruker, men mange familier opplever at faste utgifter inkluderer:  

- Kvalitetsfôr tilpasset små, ofte sensitive hunder  
- Klipp og stell hos hundefrisør hver par måned  
- Vaksiner, helsesjekker og parasittforebygging  
- Forsikringspremie  
- Innimellom kurs, leker, senger og annet utstyr  

Nyttig utstyr til en Maltipoo kan være:  

- En myk, godt tilpasset sele som skåner nakken på tur  
- Lette bånd som passer størrelsen, pluss en lengre line for trygg utforsking  
- Skli­sikre matskåler og vannskåler, eventuelt på stativ for eldre hunder  
- Komfortable senger i mer enn ett rom, siden mange liker å følge etter eieren  
- Aktiviseringsleker og sakteskåler som gir mentale utfordringer  

<x-quote text="Maltipooen vår føles som et familiemedlem som legger merke til hver eneste stemning i huset. Når vi er rolige og strukturerte, er han det også. Når alt blir kaotisk, blir han litt urolig, så rutiner hjelper ham virkelig å slappe av." from="Lina, Maltipoo‑eier" />

For mennesker som liker nærhet og har tid hver dag til tur, lek og pelsstell, kan Maltipoo være et svært givende valg. Hvis du vurderer å skaffe deg en, kan det være lurt å se gjennom aktuelle annonser og snakke med flere oppdrettere før du bestemmer deg. Du kan begynne å utforske via [Dyr til salgs](https://getapet.com/no/listings) og deretter snevre inn søket til Maltipoo‑valper som passer dine ønsker for størrelse, pels og temperament.  

<x-quote text="Å velge en Maltipoo betyr å invitere en veldig menneskefokusert hund inn i livet ditt. Før du bestemmer deg, bør du tenke nøye gjennom ukerytmen din, reisevaner og budsjettet til pelsstell, slik at samarbeidet fungerer godt for dere begge i mange år." from="Get a Pet Editorial" />

Maltipoo

Swedish Kennel Club

Norwegian Kennel Club

British Veterinary Association

Maltipoo: liten, menneskekjær selskapshund (3–8 kg, 24–35 cm) med myk, lite røytene, men svært pelsstellkrevende pels. Som regel kjærlig, lettlært og godt egnet til både leilighet og hus med daglige lufteturer. Trenger mild trening, jevnlig pelsstell, selskap og faste rutiner for å unngå angst og mye bjeffing.

Gordon setter vs Maltipoo

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser