## Kjappe fakta

- Vennlig, menneskekjær retriever som trives best når den får være med i hverdagslivet til familien  
- Middels stor til stor hund med tett, værbestandig pels og den velkjente «myke» munnen  
- Svært lærevillig og samarbeidsvillig, godt egnet til mange hundesporter og som førstegangshund for eiere som er villige til å satse  
- Opprinnelig avlet som apporterende jakthund på land og i vann, elsker fortsatt å svømme og bære på ting  
- Vanlig valg som servicehund, terapihund og redningshund på grunn av stabilt temperament og høy intelligens  


## Utseende og pels

Golden retriever er en middels stor til stor, velbalansert hund med en sterk, men elegant silhuett. Hannhunder er som regel høyere og mer kraftige, mens tisper ofte er litt lettere og mer raffinert bygget. Helhetsinntrykket skal være av en atletisk, kraftfull hund som kan jobbe en hel dag uten å virke tung eller klossete.

Hodet er bredt uten å være grovt, med vennlige, intelligente øyne som gir rasen det karakteristiske myke uttrykket. Ørene er middels store og ligger tett inntil kinnet. Halsen er kraftig og går jevnt over i en rett, muskuløs rygg. Brystet er dypt nok til å gi god plass til hjerte og lunger, noe som er én av grunnene til at Goldens har utholdenhet til lange turer og aktiv lek.

Pelskvaliteten er en av rasens mest gjenkjennelige trekk. Toppelsen er tett og vannavstøtende, enten rett eller med svak bølge. Under sitter en tykk, myk underull som beskytter mot kulde og fukt. Faner på baksiden av bena, under kroppen og på halen gir et flytende, elegant preg uten å hemme bevegelsene.

Pelsfargen skal være i en rik nyanse av gull eller krem, fra lysere til mørkere toner. Svært bleke eller veldig røde farger er som regel ikke ønsket i rasestandardene. Valper er ofte lysere og kan mørkne noe med alderen. Små hvite markeringer er vanligvis begrenset til noen få hår på brystet.

Praktisk pelsstell er viktig. Goldens røyter hele året, ofte ekstra mye vår og høst. For å holde pelsen sunn og redusere løse hår i hjemmet:

- Børst grundig 2–4 ganger i uken, oftere i røyteperioder  
- Bruk en kardebørste til dekkpelsen og en kam til faner og bak ørene  
- Sjekk for floker i armhuler, bak ørene og i fanene på ben og hale  
- Bad etter behov, omtrent hver 1.–2. måned eller når hunden er skitten, med en mild hundesjampo  

Regelmessig stell er også en god anledning til å sjekke ører, klør og hud for rødhet eller irritasjon. En velstelt golden retriever-pels skal føles ren, lett fet av naturlig beskyttelse, og aldri ullen eller overdrevent fluffy.  


## Temperament og personlighet

Golden retriever omtales ofte som «alles venn», og det er ikke langt fra sannheten. De er utadvendte, milde og som regel veldig sosiale hunder som trives tett på mennesker, og som oftest møter besøkende med logrende hale heller enn skepsis. Denne menneskeorienterte naturen er en stor del av sjarmen, men betyr også at de ikke liker å være mye alene over lengre tid.

I familien er Golden som oftest kjærlig, tålmodig og leken. Mange er naturlig forsiktige med barn og virker å tilpasse energinivået til personen de er sammen med. Samtidig er de sterke, ivrige hunder. Særlig unge Goldens kan være sprettne og kan lett velte små barn hvis leken ikke følges opp. Å lære inn rolige hilsener og gode manerer tidlig gjør familielivet mye enklere.

Overfor andre hunder er de fleste Goldens sosiale og avslappede. De liker ofte hundeparker og turer i gruppe, selv om personligheten varierer fra individ til individ. Noen linjer er mer livlige og intense, andre roligere og mykere. Velavlede golden retrievere er sjelden aggressive, men dårlig sosialisering eller hard behandling kan prege selv denne normalt stabile rasen.

Mange eiere beskriver et «evig valp»-preg som varer inn i voksen alder. Goldens beholder ofte en leken, litt tullete side selv som fullt utvokste. De elsker å bære leker, dytte på hender for kos og være med på alt familien gjør. Mental stimulering er viktig, for en kjedet retriever finner lett på egne prosjekter – som å «omdekorere» hagen eller stjele klesvask.

Vanlige utfordringer inkluderer:

- Stor interesse for mat, som kan føre til tigging eller stjeling hvis grenser ikke settes  
- Munnbruk og tygging, spesielt i unghundtiden, fordi de er naturlige apportører  
- Overdreven vennlighet, hopping og trekking mot folk og hunder ute  

Med konsekvent trening, tydelige rutiner og nok aktivitet vil golden retrieverens kjærlige, ivrige temperament som regel komme tydelig frem. For mange er nettopp kombinasjonen av varme, klokskap og emosjonell følsomhet det som gjør rasen så spesiell.

<x-quote text="Vår Golden vil bare være med på alt. Lager vi mat, er han der. Ser vi film, ligger han under føttene våre. Det er som å ha en veldig snill, litt hårete skygge." from="Linn, Golden Retriever-eier" />


## Trening og mosjon

Golden retrievere er intelligente, samarbeidsvillige og svært motiverte av både mat og ros. Denne kombinasjonen gjør dem lettlærte, særlig når treningen oppleves som en morsom lek. De responderer best på positiv forsterkning: belønninger, lek, tydelig veiledning og rolig gjentakelse fremfor straff eller harde korrigeringer.

Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og innkalling bør starte fra dagen valpen flytter inn. Hold øktene korte og positive, spesielt med unge hunder. Goldens kan være sensitive og «stenge av» hvis de føler seg mye kjeftet på eller blir forvirret. Hvis noe ikke fungerer, lønner det seg som regel å gjøre øvelsen enklere, dele den opp i mindre steg og belønne små fremskritt.

Mental aktivitet er like viktig som fysisk mosjon. Mange golden retrievere trives svært godt med:

- Apportleker, særlig med baller eller dummyer  
- Nesejobb, spor og søksleker i hagen eller skogen  
- Lydighet, rallylydighet og agility  
- Triks-trening som utnytter deres naturlige ønske om å samarbeide  

Når det gjelder mosjon, trenger en voksen Golden som regel minst 1,5–2 timer aktivitet fordelt utover dagen. Dette bør være en blanding av turer, fri lek og mentale oppgaver, ikke bare én hard løpetur. Valper skal ikke overbelastes mens leddene utvikler seg. En nyttig tommelfingerregel er noen få korte, kontrollerte turer daglig og rikelig med hvile mellom.

De fleste Goldens elsker vann. Svømming er utmerket, skånsom trening for voksne og eldre hunder, forutsatt at vannet er trygt og hunden venner seg til det gradvis. Følg godt med ved sjø, elver og innsjøer, og skyll pelsen etter bading for å beskytte hud og pels.

Viktige treningsområder for denne rasen inkluderer:

- Gå pent i bånd, siden mange Goldens trekker ivrig  
- Rolige hilsener, slik at den vennlige naturen ikke blir overveldende for andre  
- Sikker innkalling, spesielt hvis hunden elsker å følge spennende lukter eller fugler  
- Å kunne legge seg og slappe av på teppe eller seng, både hjemme og på kafé eller kontor  

<x-quote text="Mange Golden Retrievere blomstrer når deres naturlige apporterings- og problemløsningsevne brukes i treningen. Selv 10 minutter med strukturert lek kan være overraskende slitsomt for både kropp og hode." from="Get a Pet-redaksjonen" />  


## Helse

Golden retrievere er som regel robuste, aktive hunder, men som alle raser har de noen kjente helserisikoer. Ansvarlig avl, gode livsstilsvalg og jevnlig veterinæroppfølging kan redusere mange av disse, selv om ingen hund kan garanteres helt frisk.

Viktige områder å være oppmerksom på:

- **Hofte- og albuedysplasi**  
  Dette er en unormal utvikling av leddene som kan føre til smerter og leddgikt. Avlshunder bør ha offisielle hofte- og albueresultater. Å holde Goldenen slank, unngå ekstrem mosjon i valpetiden og ha sklisikkert underlag hjemme kan bidra til å beskytte leddene.

- **Arvelige øyelidelser**  
  Enkelte øyesykdommer, blant annet katarakt og netthinneproblemer, forekommer i rasen. Ansvarlige oppdrettere bruker øyelysning for å undersøke avlsdyrene.

- **Hjertesykdom**  
  Noen linjer er påvirket av arvelige hjertelidelser. Oppdrettere kan bruke hjerteundersøkelser på avlsdyr, særlig i land der dette anbefales.

- **Kreft**  
  Dessverre har Goldens relativt høyere risiko for visse former for kreft. Et sunt liv, riktig vekt og regelmessige veterinærkontroller er viktige tiltak, men noe av risikoen kan være genetisk.

- **Hud- og øreproblemer**  
  Den tette pelsen og hengende ørene kan holde på fukt. Dette kan gi ørebetennelser eller hudirritasjon, spesielt hos hunder som bader mye eller har allergier.

På rasebasis ligger levealderen ofte rundt 10–13 år, med individuelle variasjoner. Å velge en oppdretter som tester for hofte-, albue- og øyeproblemer og som kan fortelle åpent om helsen i sine linjer, er et viktig første steg. Jevnlige helsesjekker og oppdatert vaksinasjon og parasittkontroll støtter god helse over tid.

Daglig stell som fremmer god helse inkluderer:

- Å holde Goldenen i riktig hold, slik at ribbeina lett kan kjennes under et tynt fettlag  
- Å gi et fôr av høy kvalitet tilpasset alder og aktivitetsnivå  
- Å følge med på endringer i matlyst, tørste, energi eller kuler på og under huden  
- Å rense ørene forsiktig ved behov og tørke dem godt etter bading  

For eiere som ønsker ekstra økonomisk trygghet, kan det være lurt å undersøke [dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) før eller kort tid etter at en Golden retriever flytter inn, slik at uforutsette veterinærutgifter blir lettere å håndtere gjennom hele hundens liv.  


## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i Skottland på 1800-tallet som en spesialisert jakthund for apportering av skutt vilt. Terrenget og klimaet krevde en hund som var sterk, kunne jobbe i ulendt terreng og kaldt vann, og som hadde myk munn for å bære fugl uten å skade den.

De første hundene antas å ha vært gule retrievere fra eksisterende retrieverlinjer, krysset med vannspanieler som var dyktige i myrer og innsjøer. Senere bidro blod fra andre retrievere og trolig settere til å forme en hund som både var funksjonell og vakker. Nøkkelpunktene i avlsarbeidet var tre egenskaper: sikker apportering, trenbart temperament og en pels som tålte det skotske været.

Med tiden begynte Golden retriever å vise seg på jaktprøver og utstillinger i Storbritannia, og fikk anerkjennelse som egen rase tidlig på 1900-tallet. Etter hvert som rasen ble eksportert til andre land, vokste det i noen områder frem to hovedretninger i avlen. Arbeidslinjer prioriterer jaktegenskaper, utholdenhet og konsentrasjon. Utstillings- og selskapshundlinjer legger mer vekt på utseende og gir ofte litt tyngre, mer avslappede hunder. Mange oppdrettere forsøker å finne en balanse mellom disse.

I dag brukes Goldens fortsatt som jakthunder mange steder i verden, spesielt der tradisjonell fuglejakt er vanlig. Samtidig har rollen deres blitt langt bredere. De samme egenskapene som gjorde dem til utmerkede arbeidspartnere, har gjort dem høyt verdsatt som:

- Førerhunder og andre typer assistansehunder  
- Terapihunder og lesehunder i skoler  
- Redningshunder, også i snøskred- og katastrofearbeid  
- Konkurransehunder i lydighet, agility og rallylydighet  
- Trofaste, aktive familiehunder  

Uansett hvor de dukker opp, vekker Golden retrievere ofte oppmerksomhet for kombinasjonen av vennlighet, intelligens og naturlig samarbeidsvilje med mennesker. Rasens historie som målrettet arbeidshund preger fortsatt behovene deres i dag. Selv om din Golden aldri skal jakte, vil den som regel trives best når den får en oppgave – enten det er organisert hundesport, faste apporteringsleker eller å være din faste turkamerat.

<x-quote text="Når vi forstår Golden Retrieverens opprinnelse som arbeidende jakthund, blir det lettere å se hva den trenger i dag: dette er en hund som vil bevege seg, tenke og dele oppgaver med sin person." from="Get a Pet-redaksjonen" />  


## Å leve med rasen

Å leve med en Golden retriever er givende, kjærlig og ofte svært underholdende, men det er også et langsiktig ansvar både tidsmessig og økonomisk. Dette er ikke en «lavterskel»-rase som er fornøyd med en kjapp runde rundt kvartalet og ellers bli oversett.

Hverdagen med en Golden innebærer som regel:

- Morgentur og kveldstur, ofte med ekstra lek eller treningsøkter  
- En del pelsstell flere ganger i uken  
- Deltakelse i familiens aktiviteter, siden de trives best når de får være med  

Den sosiale naturen gjør dem egnet til mange boformer, fra hus med hage til leilighet, så lenge de får nok mosjon og mental stimulering. Et inngjerdet uteområde er en fordel, særlig for løs lek, men erstatter ikke skikkelige turer og samspill. Goldens tilpasser seg ofte godt til byliv hvis de får god trening og mulighet til å løpe og utforske trygge områder.

Økonomisk bør kommende eiere sette av penger til:

- Kvalitetsfôr til en middels stor til stor, aktiv hund  
- Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittforebygging  
- Forsikringspremier eller sparing til uventede veterinærutgifter  
- Pelsstellutstyr, leker, senger, kurs og eventuelt kennel eller hundepass i ferier  

Over et år kan kostnadene bli betydelige, særlig det første året med valpekurs, startutstyr og hyppigere veterinærbesøk. Å planlegge på forhånd og være realistisk om kostnadsnivået er viktig.

Nyttig utstyr til en Golden retriever inkluderer:

- En godt tilpasset sele og solid bånd til daglig bruk  
- En komfortabel seng med plass til å strekke seg ut  
- Mat- og vannskåler som er tunge nok til ikke å velte  
- Gode børster og en kam tilpasset doble pelser  
- Holdbare leker til apportering, tygging og hjernetrim  
- Håndklær og eventuelt tørkedekken til våte, gjørmete dager  

Med sitt store behov for selskap passer Golden retrievere best hos eiere som jobber hjemmefra, kan ta hunden med på jobb, eller kan ordne med hundelufter eller hundebarnehage ved lange arbeidsdager. Å la en Golden være alene regelmessig gjennom lange dager kan føre til stress og uønsket atferd.

Hvis du fortsatt vurderer om en Golden passer inn i livet ditt, kan [Hunderasevelgeren](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) hjelpe deg med å sammenligne behov og egenskaper med andre raser.

<x-quote text="Å leve med en Golden er som å ha en veldig lojal venn som alltid vil være med på planene dine. Det er fantastisk, men det betyr også at du må tenke på hunden i nesten alle avgjørelser du tar." from="Mats, eier av to hunder" />

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

The Kennel Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

## Kjappe fakta

- Sosial, menneskeorientert følgesvenn som ofte knytter seg tett til hele familien  
- Opprinnelig avlet som en krysning mellom Labrador Retriever og Puddel, nå i ferd med å utvikle seg til en mer standardisert type i enkelte klubber  
- Svært lærevillig og intelligent, men kan bli rampete hvis den kjeder seg  
- Pelsen kan variere fra lite røyting og krøllete til mer rufsete og røytene, selv innenfor samme kull  
- Passer best i aktive hjem som kan tilby daglig mental stimulering, ikke bare en kjapp luftetur rundt kvartalet  

## Utseende og pels

En Labradoodle har som regel en middels stor til stor, atletisk kropp som gjenspeiler begge foreldreraseene. Voksne hunder er typisk i middels høyde, med en sterk, velbalansert kroppsbygning, dyp brystkasse og rett rygg. Hodet er ofte lett bredt med uttrykksfulle, mandelformede øyne som kan være brune eller hasselbrune, og ører som henger tett inntil hodet. Helhetsinntrykket er en vennlig, våken hund som ser klar ut for aktivitet uten å virke overdrevent intens.

Fordi Labradoodle fortsatt er en rase i utvikling, finnes det naturlig variasjon i størrelse og kroppsform. Noen hunder ligner mer på Labrador i bygning, med en kraftigere kropp, mens andre er lettere og mer puddelaktige. Ansvarlige oppdrettere gir som regel et realistisk anslag for voksenstørrelse i stedet for å love en «mini» eller «teacup»-hund, som ikke er en formelt anerkjent størrelse.

Pelstype er et av de største diskusjonstemaene. Labradoodle-pelser beskrives ofte i tre hovedkategorier:

- Ullpels: Tette krøller lik en Puddel, ofte med mindre røyting  
- Fleecepels: Myk, bølget eller med løse spiraler, svært populær i barnefamilier  
- Hårpels: Mer rett, lik en Labrador, og som regel mer røyting  

Fargene kan være krem, aprikos, rød, sjokolade, svart, sølv, blå og ulike kombinasjoner. Noen hunder har hvite tegninger eller en gradvis utbleking av fargen etter hvert som de blir voksne.

Regelmessig pelsstell er helt avgjørende, spesielt for fleece- og ullpelser. En god rutine innebærer som oftest:

- Børsting minst 3 ganger i uken, helt inn til huden for å unngå skjulte floker  
- Ekstra oppmerksomhet på friksjonsområder, som bak ørene, under halsbåndet, i armhulene og rundt halen  
- Profesjonell grooming hver 6.–10. uke, avhengig av pelslengde og -type  

Selv Labradoodler som røyter lite trenger jevnlig vedlikehold. Floker kan være smertefulle og gi hudproblemer, så tiden du bruker på pelsstell er like viktig som mosjon. Mange eiere opplever at en kortere, praktisk klipp er enklere å holde ved like, spesielt for aktive hunder som svømmer, går på tur i skog og mark eller leker i gjørmete områder.

<x-quote text="Da vi begynte å børste helt inn til huden og bestille jevnlig time hos hundefrisør, ble pelsstellet på Labradoodlen vår mye mindre stressende." from="Anna, Labradoodle-eier" />

## Temperament og personlighet

De fleste Labradoodler er vennlige, utadvendte og ivrige etter å være med på det familien gjør. De beskrives ofte som «glade» hunder, med logrende hale og en tendens til å hilse folk begeistret. Dette er en del av sjarmen, men betyr også at de sjelden passer i hjem som ønsker en svært rolig eller reservert hund.

Rundt barn er en veloppdrettet og godt sosialisert Labradoodle som regel kjærlig og leken. De elsker ofte å være med på leker i hagen, lære triks og kose på sofaen etterpå. Fordi mange individer er ganske sprettende som unge, trenger de veiledning for å lære skånsomme manerer rundt små barn og eldre familiemedlemmer. Tydelige regler for hopping, høflig godbit-taking og det å gi plass når de blir bedt om det, gjør hverdagen enklere for alle.

Overfor andre hunder er rasen som oftest sosial, spesielt hvis den er vant til det fra ung alder. Mange Labradoodler trives i hundeparker, på skogsturer med andre hunder og i hundebarnehage. Enkelte kan bli overivrige rundt nye hunder og trenger hjelp til å lære roligere hilseadferd i stedet for å storme rett inn i lek. Valpekurs og kontrollert sosialisering tidlig i livet er til stor hjelp her.

Rasens intelligens og sensitivitet er to sider av samme sak. På den positive siden lærer de nye ferdigheter raskt og responderer ofte svært godt på ros, lek og godbiter. På den andre siden kan noen Labradoodler være følsomme for høye stemmer, uro i hjemmet eller uforutsigbare regler. De trives best i stabile, vennlige omgivelser med forutsigbare rutiner.

Mulige utfordringer inkluderer:

- Separasjonsproblemer hvis de blir forlatt alene for lenge uten trening  
- Overentusiastisk hilsing og hopping når gjester kommer  
- Tygging og stjeling av gjenstander hvis de kjeder seg eller får for lite aktivitet  
- Bjeffing for å varsle eller ved frustrasjon, særlig i travle bymiljøer  

En Labradoodle er som oftest lykkeligst når den behandles som et fullverdig familiemedlem, inkluderes i dagliglivet og får oppgaver, enten det er å lære triks, drive med nesearbeid eller bare bære på en leke på tur.

## Trening og mosjon

Trening av en Labradoodle oppleves ofte som veldig positivt, siden de fleste individer er kvikke, nysgjerrige og vil gjerne samarbeide med menneskene sine. De responderer spesielt godt på positiv forsterkning med belønninger som små godbiter, ros, leker eller tilgang til noe de ønsker, som å få gå ut døren eller løpe til et favorittsted. Harde korrigeringer eller fysisk straff slår som regel tilbake og kan skade tilliten.

Tidlig valpetrening bør fokusere på:

- Rolige hilserutiner og å gå pent i bånd  
- Sikker innkalling i trygge, inngjerdede områder  
- Å kunne roe seg på et teppe eller i en seng, selv om det skjer litt rundt  
- Skånsom håndtering av ører, poter, munn og pels som forberedelse til pelsstell  

Fordi Labradoodler er lettlærte, er det lett å undervurdere behovet deres for mental stimulering. Å gjenta «sitt» og «bli» om og om igjen blir raskt kjedelig. Kortere, varierte treningsøkter holder hjernen mer aktiv. Mange eiere bruker:

- Triks-trening, som å snurre rundt, bukke eller rydde bort leker  
- Lukte- og søkeleker, for eksempel å finne godbiter gjemt i rommet  
- Enkle varianter av agility, hoopers eller rallylydighet for moro skyld  
- Aktivitetsleker og fylte KONG-er på dager med mindre utetid  

Mosjonsbehovet er moderat til høyt, avhengig av linjer og alder. Unge voksne trenger ofte minst én skikkelig tur om dagen kombinert med lek og mentale oppgaver. Aktiviteter mange Labradoodler liker, inkluderer:

- Løping løs i trygge områder  
- Svømming, spesielt i den varme årstiden  
- Hentleker, selv om det er lurt å ikke overdrive gjentatt kasting  
- Turer i skog og mark og det å utforske nye omgivelser  

Valper og unghunder bør unngå for mye hard belastning, som lange løpeturer på asfalt, for å beskytte voksende ledd. Godt tilrettelagt aktivitet og kontrollert frihet bidrar til å forebygge både fysisk overbelastning og uønsket adferd som å jage syklister eller joggere.

<x-quote text="Vi oppdaget at etter en kort treningsøkt og noen lukteleker, slappet Labradoodlen vår mye bedre av på kvelden enn etter bare en lang tur." from="Get a Pet-redaksjonen" />

## Helse

Som alle raser kan Labradoodler være utsatt for enkelte helseutfordringer. Siden de stammer fra Labrador Retriever- og Puddel-linjer, legger ansvarlige oppdrettere vekt på testing for sykdommer som finnes hos disse rasene. Gode helsetester garanterer ikke en perfekt frisk hund, men reduserer risiko og bidrar til rasens langsiktige velferd.

Tilstander det kan være grunn til å være oppmerksom på, inkluderer:

- Hofte- og albuedysplasi, som kan føre til leddgikt eller halthet  
- Arvelige øyesykdommer, som PRA (progressiv retinal atrofi) og grå stær  
- Enkelte arvelige tilstander avhengig av linjer, for eksempel visse former for treningsutløst kollaps eller spesifikke puddelrelaterte genetiske problemer  

Anbefalte helsetester for avlshunder inkluderer vanligvis:

- Hofte- og albuerøntgen med offisiell avlesning  
- Øyeundersøkelser hos veterinær-øyelege jevnlig  
- DNA-tester for relevante arvelige sykdommer, avhengig av hvilke linjer som brukes  

Når du snakker med en oppdretter, er det både normalt og klokt å spørre rolig og direkte om disse testene. Oppdrettere som tar helse på alvor, forklarer gjerne hvordan de jobber og viser dokumentasjon.

Forventet levealder ligger ofte på nivå med andre middels store til store selskapshunder, og mange Labradoodler blir godt opp i tenårene med god oppfølging. Som for alle hunder har det stor betydning for både livskvalitet og levealder at hunden holdes i passe hold. Denne rasen elsker ofte mat, så det er lett å overfôre hvis godbiter og matrester ikke regnes inn i den daglige rasjonen.

Rutinemessig forebyggende stell er også viktig:

- Årlige helsesjekker hos veterinær, oftere når hunden blir eldre  
- Vaksiner og parasittbehandling tilpasset området du bor i  
- Regelmessig tannstell, inkludert tannpuss og trygge tyggeprodukter  

Dyreforsikring kan gi økonomisk trygghet ved uventet sykdom eller skade, spesielt med tanke på potensielt høye kostnader ved ortopedisk kirurgi eller langvarig behandling. For mer veiledning om planlegging av helseutgifter kan du lese om [dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance).

## Historie og opprinnelse

Historien om Labradoodle begynte sent på 1900-tallet, da oppdrettere og førerhund-organisasjoner utforsket muligheten for å skape en hund som kombinerte den trenbare, menneskefokuserte naturen til Labrador Retriever med den lite røytene pelsen til Puddel. Et av hovedmålene var å utvikle en førerhund som kunne passe for enkelte personer med allergier, selv om det er viktig å huske at ingen rase er helt allergivennlig for alle.

De tidlige kryssningene vakte oppmerksomhet for sitt temperament og sin allsidighet, og navnet «Labradoodle» ble raskt populært. Etter hvert begynte noen oppdrettere å utvikle linjer over flere generasjoner, med bevisst utvalg for stabilt gemytt, god helse og mer forutsigbar pels. Andre valgte å fokusere på førstegenerasjons- eller senere kryssninger med noe mer variert utseende.

I dag kan Labradoodle være anerkjent på litt ulike måter avhengig av land og register. Noen klubber jobber mot tydeligere rasestandarder, mens den mange steder fortsatt regnes som en blandingshund. Det gjør den ikke mindre verdifull som familiehund – det betyr bare at valpekjøpere bør være ekstra oppmerksomme på praksis og mål hos den enkelte oppdretter, i stedet for å stole blindt på en merkelapp.

Moderne Labradoodler finnes overalt som familiehunder, terapihunder, skolehunder og i enkelte hjelpehund-roller. Deres typiske kombinasjon av sosialt temperament, intelligens og trenbarhet gjør dem godt egnet til slike oppgaver når de er gjennomtenkt avlet og godt trent. Samtidig er de populære i aktive husholdninger som trives ute, fra turer langs kysten til skogsturer.

Som for mange nyere og såkalte «designer»-raser finnes det også en kommersiell side av historien. Etterspørselen etter «søte, krøllete, ikke-røytene» hunder har ført til både svært gode avlsprogrammer og mindre gjennomtenkt, rent profittdrevet avl. Å kjenne til denne historien forklarer hvorfor du kan se så stor variasjon i utseende, størrelse og pels under Labradoodle-betegnelsen.

<x-quote text="Å kjenne til rasens relativt korte historie hjelper valpekjøpere å forstå hvorfor kvaliteten varierer så mye, og hvorfor helse og gemytt er viktigere enn merkelapper og lovnader om pels." from="Get a Pet-redaksjonen" />

## Å leve med rasen

Å leve med en Labradoodle er som regel livlig, kjærlig og til tider litt kaotisk, spesielt i unghundfasen. Disse hundene liker å være nær menneskene sine. Hvis du setter pris på en hund som følger deg fra rom til rom, «hjelper» deg i hagen og ligger ved føttene dine mens du jobber, vil du sannsynligvis trives med selskapet. Hvis du heller ønsker et mer selvstendig eller rolig kjæledyr, kan en annen rase passe bedre.

Nye eiere bør være forberedt på:

- Daglig mosjon som er mer enn en rask dotur  
- Konsekvent trening og tydelige rammer helt fra starten  
- Regelmessige timer hos hundefrisør og pelsstell hjemme  
- At hunden inkluderes i familielivet, også i helger og ferier  

Økonomisk ligger en Labradoodle omtrent på nivå med andre middels store til store hunder med høyere behov for grooming. De viktigste årlige kostnadene er vanligvis:

- Fôr av god kvalitet, tilpasset alder og aktivitetsnivå  
- Rutinemessig veterinæroppfølging og anbefalte vaksiner  
- Dyreforsikring for å håndtere uventede veterinærutgifter  
- Profesjonell grooming flere ganger i året  
- Kurs, hundeutstyr og eventuelt hundebarnehage eller hundelufter  

Grunnutstyr inkluderer ofte en godt tilpasset sele, solid kobbel, en komfortabel seng, mat- og vannskåler, pelstellutstyr som passer til pels typen, leker for tygging og hjernetrim, samt bur eller valpegrind for trygg hvile. Mange eiere opplever at aktivitetsleker og langvarige tyggeprodukter er uvurderlige for å holde en ung Labradoodle positivt opptatt.

Rasen kan tilpasse seg ulike bosituasjoner, også leilighet, så lenge mosjon og mental stimulering er tilstrekkelig og naboene tåler litt hundelyder. Tilgang til trygge uteområder og en livsstil som innebærer regelmessige turer, trening og sosial kontakt er langt viktigere enn å ha en stor hage som hunden blir overlatt til alene.

Hvis du fortsatt vurderer hvilken rase som passer best i livet ditt, kan [Hunderasevelgeren](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) hjelpe deg å sammenligne behov og egenskaper. Å bruke litt tid på å reflektere over timeplan, energinivå og økonomisk beredskap vil gjøre det å leve med en Labradoodle til en mer givende opplevelse – både for deg og hunden.

<x-quote text="Labradoodlen vår er halvparten komiker, halvparten skygge. Livet er definitivt mer hektisk, men også mye mer moro." from="Mikael, hundeeier" />

Labradoodle

UK Labradoodle Association

The Kennel Club (UK)

Labradoodle Club of Great Britain

Norwegian Kennel Club

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Labradoodle er en middels til stor, atletisk krysning mellom Labrador Retriever og Poodle, kjent for sitt vennlige, menneskeorienterte vesen og høye trenbarhet. Pelsen kan variere fra krøllete og lite røyting til striere og mer røyting, og krever jevnlig stell. Passer best til aktive hjem som kan tilby daglig mosjon og mental stimulering.

Golden retriever vs Labradoodle

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser