Labradoodle

¶Innholdsfortegnelse

¶Kjappe fakta

Sosial, menneskeorientert følgesvenn som ofte knytter seg tett til hele familien
Opprinnelig avlet som en krysning mellom Labrador Retriever og Puddel, nå i ferd med å utvikle seg til en mer standardisert type i enkelte klubber
Svært lærevillig og intelligent, men kan bli rampete hvis den kjeder seg
Pelsen kan variere fra lite røyting og krøllete til mer rufsete og røytene, selv innenfor samme kull
Passer best i aktive hjem som kan tilby daglig mental stimulering, ikke bare en kjapp luftetur rundt kvartalet

¶Utseende og pels

En Labradoodle har som regel en middels stor til stor, atletisk kropp som gjenspeiler begge foreldreraseene. Voksne hunder er typisk i middels høyde, med en sterk, velbalansert kroppsbygning, dyp brystkasse og rett rygg. Hodet er ofte lett bredt med uttrykksfulle, mandelformede øyne som kan være brune eller hasselbrune, og ører som henger tett inntil hodet. Helhetsinntrykket er en vennlig, våken hund som ser klar ut for aktivitet uten å virke overdrevent intens.

Fordi Labradoodle fortsatt er en rase i utvikling, finnes det naturlig variasjon i størrelse og kroppsform. Noen hunder ligner mer på Labrador i bygning, med en kraftigere kropp, mens andre er lettere og mer puddelaktige. Ansvarlige oppdrettere gir som regel et realistisk anslag for voksenstørrelse i stedet for å love en «mini» eller «teacup»-hund, som ikke er en formelt anerkjent størrelse.

Pelstype er et av de største diskusjonstemaene. Labradoodle-pelser beskrives ofte i tre hovedkategorier:

Ullpels: Tette krøller lik en Puddel, ofte med mindre røyting
Fleecepels: Myk, bølget eller med løse spiraler, svært populær i barnefamilier
Hårpels: Mer rett, lik en Labrador, og som regel mer røyting

Fargene kan være krem, aprikos, rød, sjokolade, svart, sølv, blå og ulike kombinasjoner. Noen hunder har hvite tegninger eller en gradvis utbleking av fargen etter hvert som de blir voksne.

Regelmessig pelsstell er helt avgjørende, spesielt for fleece- og ullpelser. En god rutine innebærer som oftest:

Børsting minst 3 ganger i uken, helt inn til huden for å unngå skjulte floker
Ekstra oppmerksomhet på friksjonsområder, som bak ørene, under halsbåndet, i armhulene og rundt halen
Profesjonell grooming hver 6.–10. uke, avhengig av pelslengde og -type

Selv Labradoodler som røyter lite trenger jevnlig vedlikehold. Floker kan være smertefulle og gi hudproblemer, så tiden du bruker på pelsstell er like viktig som mosjon. Mange eiere opplever at en kortere, praktisk klipp er enklere å holde ved like, spesielt for aktive hunder som svømmer, går på tur i skog og mark eller leker i gjørmete områder.

”

Da vi begynte å børste helt inn til huden og bestille jevnlig time hos hundefrisør, ble pelsstellet på Labradoodlen vår mye mindre stressende.

— Anna, Labradoodle-eier

¶Temperament og personlighet

De fleste Labradoodler er vennlige, utadvendte og ivrige etter å være med på det familien gjør. De beskrives ofte som «glade» hunder, med logrende hale og en tendens til å hilse folk begeistret. Dette er en del av sjarmen, men betyr også at de sjelden passer i hjem som ønsker en svært rolig eller reservert hund.

Rundt barn er en veloppdrettet og godt sosialisert Labradoodle som regel kjærlig og leken. De elsker ofte å være med på leker i hagen, lære triks og kose på sofaen etterpå. Fordi mange individer er ganske sprettende som unge, trenger de veiledning for å lære skånsomme manerer rundt små barn og eldre familiemedlemmer. Tydelige regler for hopping, høflig godbit-taking og det å gi plass når de blir bedt om det, gjør hverdagen enklere for alle.

Overfor andre hunder er rasen som oftest sosial, spesielt hvis den er vant til det fra ung alder. Mange Labradoodler trives i hundeparker, på skogsturer med andre hunder og i hundebarnehage. Enkelte kan bli overivrige rundt nye hunder og trenger hjelp til å lære roligere hilseadferd i stedet for å storme rett inn i lek. Valpekurs og kontrollert sosialisering tidlig i livet er til stor hjelp her.

Rasens intelligens og sensitivitet er to sider av samme sak. På den positive siden lærer de nye ferdigheter raskt og responderer ofte svært godt på ros, lek og godbiter. På den andre siden kan noen Labradoodler være følsomme for høye stemmer, uro i hjemmet eller uforutsigbare regler. De trives best i stabile, vennlige omgivelser med forutsigbare rutiner.

Mulige utfordringer inkluderer:

Separasjonsproblemer hvis de blir forlatt alene for lenge uten trening
Overentusiastisk hilsing og hopping når gjester kommer
Tygging og stjeling av gjenstander hvis de kjeder seg eller får for lite aktivitet
Bjeffing for å varsle eller ved frustrasjon, særlig i travle bymiljøer

En Labradoodle er som oftest lykkeligst når den behandles som et fullverdig familiemedlem, inkluderes i dagliglivet og får oppgaver, enten det er å lære triks, drive med nesearbeid eller bare bære på en leke på tur.

¶Trening og mosjon

Trening av en Labradoodle oppleves ofte som veldig positivt, siden de fleste individer er kvikke, nysgjerrige og vil gjerne samarbeide med menneskene sine. De responderer spesielt godt på positiv forsterkning med belønninger som små godbiter, ros, leker eller tilgang til noe de ønsker, som å få gå ut døren eller løpe til et favorittsted. Harde korrigeringer eller fysisk straff slår som regel tilbake og kan skade tilliten.

Tidlig valpetrening bør fokusere på:

Rolige hilserutiner og å gå pent i bånd
Sikker innkalling i trygge, inngjerdede områder
Å kunne roe seg på et teppe eller i en seng, selv om det skjer litt rundt
Skånsom håndtering av ører, poter, munn og pels som forberedelse til pelsstell

Fordi Labradoodler er lettlærte, er det lett å undervurdere behovet deres for mental stimulering. Å gjenta «sitt» og «bli» om og om igjen blir raskt kjedelig. Kortere, varierte treningsøkter holder hjernen mer aktiv. Mange eiere bruker:

Triks-trening, som å snurre rundt, bukke eller rydde bort leker
Lukte- og søkeleker, for eksempel å finne godbiter gjemt i rommet
Enkle varianter av agility, hoopers eller rallylydighet for moro skyld
Aktivitetsleker og fylte KONG-er på dager med mindre utetid

Mosjonsbehovet er moderat til høyt, avhengig av linjer og alder. Unge voksne trenger ofte minst én skikkelig tur om dagen kombinert med lek og mentale oppgaver. Aktiviteter mange Labradoodler liker, inkluderer:

Løping løs i trygge områder
Svømming, spesielt i den varme årstiden
Hentleker, selv om det er lurt å ikke overdrive gjentatt kasting
Turer i skog og mark og det å utforske nye omgivelser

Valper og unghunder bør unngå for mye hard belastning, som lange løpeturer på asfalt, for å beskytte voksende ledd. Godt tilrettelagt aktivitet og kontrollert frihet bidrar til å forebygge både fysisk overbelastning og uønsket adferd som å jage syklister eller joggere.

”

Vi oppdaget at etter en kort treningsøkt og noen lukteleker, slappet Labradoodlen vår mye bedre av på kvelden enn etter bare en lang tur.

— Get a Pet-redaksjonen

¶Helse

Som alle raser kan Labradoodler være utsatt for enkelte helseutfordringer. Siden de stammer fra Labrador Retriever- og Puddel-linjer, legger ansvarlige oppdrettere vekt på testing for sykdommer som finnes hos disse rasene. Gode helsetester garanterer ikke en perfekt frisk hund, men reduserer risiko og bidrar til rasens langsiktige velferd.

Tilstander det kan være grunn til å være oppmerksom på, inkluderer:

Hofte- og albuedysplasi, som kan føre til leddgikt eller halthet
Arvelige øyesykdommer, som PRA (progressiv retinal atrofi) og grå stær
Enkelte arvelige tilstander avhengig av linjer, for eksempel visse former for treningsutløst kollaps eller spesifikke puddelrelaterte genetiske problemer

Anbefalte helsetester for avlshunder inkluderer vanligvis:

Hofte- og albuerøntgen med offisiell avlesning
Øyeundersøkelser hos veterinær-øyelege jevnlig
DNA-tester for relevante arvelige sykdommer, avhengig av hvilke linjer som brukes

Når du snakker med en oppdretter, er det både normalt og klokt å spørre rolig og direkte om disse testene. Oppdrettere som tar helse på alvor, forklarer gjerne hvordan de jobber og viser dokumentasjon.

Forventet levealder ligger ofte på nivå med andre middels store til store selskapshunder, og mange Labradoodler blir godt opp i tenårene med god oppfølging. Som for alle hunder har det stor betydning for både livskvalitet og levealder at hunden holdes i passe hold. Denne rasen elsker ofte mat, så det er lett å overfôre hvis godbiter og matrester ikke regnes inn i den daglige rasjonen.

Rutinemessig forebyggende stell er også viktig:

Årlige helsesjekker hos veterinær, oftere når hunden blir eldre
Vaksiner og parasittbehandling tilpasset området du bor i
Regelmessig tannstell, inkludert tannpuss og trygge tyggeprodukter

Dyreforsikring kan gi økonomisk trygghet ved uventet sykdom eller skade, spesielt med tanke på potensielt høye kostnader ved ortopedisk kirurgi eller langvarig behandling. For mer veiledning om planlegging av helseutgifter kan du lese om dyreforsikring.

¶Historie og opprinnelse

Historien om Labradoodle begynte sent på 1900-tallet, da oppdrettere og førerhund-organisasjoner utforsket muligheten for å skape en hund som kombinerte den trenbare, menneskefokuserte naturen til Labrador Retriever med den lite røytene pelsen til Puddel. Et av hovedmålene var å utvikle en førerhund som kunne passe for enkelte personer med allergier, selv om det er viktig å huske at ingen rase er helt allergivennlig for alle.

De tidlige kryssningene vakte oppmerksomhet for sitt temperament og sin allsidighet, og navnet «Labradoodle» ble raskt populært. Etter hvert begynte noen oppdrettere å utvikle linjer over flere generasjoner, med bevisst utvalg for stabilt gemytt, god helse og mer forutsigbar pels. Andre valgte å fokusere på førstegenerasjons- eller senere kryssninger med noe mer variert utseende.

I dag kan Labradoodle være anerkjent på litt ulike måter avhengig av land og register. Noen klubber jobber mot tydeligere rasestandarder, mens den mange steder fortsatt regnes som en blandingshund. Det gjør den ikke mindre verdifull som familiehund – det betyr bare at valpekjøpere bør være ekstra oppmerksomme på praksis og mål hos den enkelte oppdretter, i stedet for å stole blindt på en merkelapp.

Moderne Labradoodler finnes overalt som familiehunder, terapihunder, skolehunder og i enkelte hjelpehund-roller. Deres typiske kombinasjon av sosialt temperament, intelligens og trenbarhet gjør dem godt egnet til slike oppgaver når de er gjennomtenkt avlet og godt trent. Samtidig er de populære i aktive husholdninger som trives ute, fra turer langs kysten til skogsturer.

Som for mange nyere og såkalte «designer»-raser finnes det også en kommersiell side av historien. Etterspørselen etter «søte, krøllete, ikke-røytene» hunder har ført til både svært gode avlsprogrammer og mindre gjennomtenkt, rent profittdrevet avl. Å kjenne til denne historien forklarer hvorfor du kan se så stor variasjon i utseende, størrelse og pels under Labradoodle-betegnelsen.

”

Å kjenne til rasens relativt korte historie hjelper valpekjøpere å forstå hvorfor kvaliteten varierer så mye, og hvorfor helse og gemytt er viktigere enn merkelapper og lovnader om pels.

— Get a Pet-redaksjonen

¶Å leve med rasen

Å leve med en Labradoodle er som regel livlig, kjærlig og til tider litt kaotisk, spesielt i unghundfasen. Disse hundene liker å være nær menneskene sine. Hvis du setter pris på en hund som følger deg fra rom til rom, «hjelper» deg i hagen og ligger ved føttene dine mens du jobber, vil du sannsynligvis trives med selskapet. Hvis du heller ønsker et mer selvstendig eller rolig kjæledyr, kan en annen rase passe bedre.

Nye eiere bør være forberedt på:

Daglig mosjon som er mer enn en rask dotur
Konsekvent trening og tydelige rammer helt fra starten
Regelmessige timer hos hundefrisør og pelsstell hjemme
At hunden inkluderes i familielivet, også i helger og ferier

Økonomisk ligger en Labradoodle omtrent på nivå med andre middels store til store hunder med høyere behov for grooming. De viktigste årlige kostnadene er vanligvis:

Fôr av god kvalitet, tilpasset alder og aktivitetsnivå
Rutinemessig veterinæroppfølging og anbefalte vaksiner
Dyreforsikring for å håndtere uventede veterinærutgifter
Profesjonell grooming flere ganger i året
Kurs, hundeutstyr og eventuelt hundebarnehage eller hundelufter

Grunnutstyr inkluderer ofte en godt tilpasset sele, solid kobbel, en komfortabel seng, mat- og vannskåler, pelstellutstyr som passer til pels typen, leker for tygging og hjernetrim, samt bur eller valpegrind for trygg hvile. Mange eiere opplever at aktivitetsleker og langvarige tyggeprodukter er uvurderlige for å holde en ung Labradoodle positivt opptatt.

Rasen kan tilpasse seg ulike bosituasjoner, også leilighet, så lenge mosjon og mental stimulering er tilstrekkelig og naboene tåler litt hundelyder. Tilgang til trygge uteområder og en livsstil som innebærer regelmessige turer, trening og sosial kontakt er langt viktigere enn å ha en stor hage som hunden blir overlatt til alene.

Hvis du fortsatt vurderer hvilken rase som passer best i livet ditt, kan Hunderasevelgeren hjelpe deg å sammenligne behov og egenskaper. Å bruke litt tid på å reflektere over timeplan, energinivå og økonomisk beredskap vil gjøre det å leve med en Labradoodle til en mer givende opplevelse – både for deg og hunden.

”

Labradoodlen vår er halvparten komiker, halvparten skygge. Livet er definitivt mer hektisk, men også mye mer moro.

— Mikael, hundeeier

¶Egenskaper

Stor

Egenskap	Verdi
Rasetype	Krysning
Aggressivitet	3/5
Barnevennlig	3/5
Energivå	3/5
Røyting	3/5
Helse	3/5
Intelligens	3/5
Pelspleiebehov	3/5
Læreevne	3/5
Bjeffenivå	3/5
Høyde	43 – 61 cm
Vekt	14 – 30 kg
Forventet levealder	14 – 16 år

¶Ofte stilte spørsmål

Er labradoodler allergivennlige, og røyter de?

Mange røyter lite, spesielt de med mer krøllete, puddelaktig pels, men ingen hund er egentlig helt allergivennlig. Hvor mye de røyter og hvor mye flass de har kan variere mye med genetikken, så noen kan utløse allergier mer enn andre. For familier med allergi er det viktig å møte den enkelte hund og snakke med en kunnskapsrik oppdretter om pelstype.

Hvordan er en typisk labradoodle i gemyttet overfor familier og barn?

De er som regel vennlige, sosiale og menneskeorienterte, noe som gjør dem til populære familiehunder. De fleste trives med å være med på daglige aktiviteter og pleier å være milde mot barn når de er riktig trent og under oppsyn. Begeistringen og energinivået deres kan likevel bli overveldende for veldig små barn hvis ikke gode manerer blir fulgt opp konsekvent.

Hvor mye mosjon trenger en Labradoodle hver dag?

De fleste trenger minst 60 til 90 minutter med fysisk aktivitet hver dag, i tillegg til mental stimulering. Som en blanding av to brukshunder liker de som regel raske turer, lek løs i sikre områder og interaktive leker. Hunder som får for lite mosjon kan bli rastløse og kjede seg, og kan utvikle problematferd som destruktiv tygging eller overdreven bjeffing.

Hvilken pelsstellrutine trenger en Labradoodle?

Pelsen bør ofte børstes flere ganger i uken for å unngå floking, spesielt hos hunder med krøllete eller lengre pels. Profesjonell pelsstell hver 6. til 8. uke er vanlig for å holde pelsen lett å stelle og for å trimme rundt øyne, ører og hygieniske områder. Eierne bør også sjekke og rense ørene jevnlig, siden de hårete, hengende ørene kan holde på fuktighet.

Hvilke helseproblemer er Labradoodler utsatt for?

De kan arve sykdommer som forekommer hos både labrador og puddel, som hofte- og albuedysplasi, øyesykdommer samt visse hud- og øreproblemer. Noen kan også være utsatt for allergier og arvelige lidelser som progressiv retinal atrofi. Å velge en oppdretter som helseundersøker begge foreldredyr, bidrar til å redusere – men ikke fjerne – disse risikoene.

Hvor store blir labradoodler, og hva er forskjellen på mini, medium og standard størrelse?

Størrelsen varierer avhengig av hvilken type puddel som brukes i blandingen. Miniversjoner veier ofte rundt 7–14 kilo, mellomstore hunder rundt 14–20 kilo, og standardvarianter vanligvis 20–32 kilo eller mer. Fordi dette er en blandingsrase, kan det fortsatt være størrelsesforskjeller selv innenfor samme kull.

Er labradoodler et godt valg for førstegangseiere?

De kan passe for førstegangseiere som er forberedt på en energisk og intelligent hund som trenger jevnlig trening og aktivisering. Deres vilje til å gjøre eieren fornøyd gjør dem som regel mottakelige for positiv forsterkning, men den høye energien og tendensen til å bli vilter i unghundtiden kan være krevende. Systematisk trening og faste rutiner er viktig helt fra de er små.

Bjeffer labradoodler mye, eller har de lett for å få separasjonsangst?

Mange er svært knyttet til familien sin og kan få det vanskelig hvis de blir forlatt alene lenge uten trening. Noen individer kan utvikle atferd knyttet til separasjon, som mye lyd, vandring eller tygging, hvis deres behov for både følelsesmessig kontakt og mosjon ikke blir dekket. Tidlig trening på selvstendighet og gradvis tilvenning til å være alene kan bidra til å forebygge slike problemer.

Hva slags trening passer best for en labradoodle?

De responderer som regel veldig godt på belønningsbasert trening med godbiter, leker og ros. Korte, engasjerende økter som utfordrer dem mentalt, hjelper til med å kanalisere intelligensen og entusiasmen deres. Tidlig sosialisering, øvelser i impulskontroll og det å lære dem rolig atferd er spesielt verdifullt for denne aktive og sosiale blandingen.

Er en labradoodle egnet for å bo i leilighet?

Leilighetsliv kan fungere dersom hundens behov for mosjon, trening og mental stimulering blir oppfylt pålitelig hver eneste dag. Rolig oppførsel i fellesarealer bør trenes inn tidlig, siden deres vennlige natur kan føre til ivrige hilserunder og bjeffing i ganger og trapperom. Tilgang til nærliggende parker eller trygge turområder er viktig for å dekke aktivitetsnivået deres.