## Kjappe fakta

- Vennlig, menneskekjær retriever som trives best når den får være med i hverdagslivet til familien  
- Middels stor til stor hund med tett, værbestandig pels og den velkjente «myke» munnen  
- Svært lærevillig og samarbeidsvillig, godt egnet til mange hundesporter og som førstegangshund for eiere som er villige til å satse  
- Opprinnelig avlet som apporterende jakthund på land og i vann, elsker fortsatt å svømme og bære på ting  
- Vanlig valg som servicehund, terapihund og redningshund på grunn av stabilt temperament og høy intelligens  


## Utseende og pels

Golden retriever er en middels stor til stor, velbalansert hund med en sterk, men elegant silhuett. Hannhunder er som regel høyere og mer kraftige, mens tisper ofte er litt lettere og mer raffinert bygget. Helhetsinntrykket skal være av en atletisk, kraftfull hund som kan jobbe en hel dag uten å virke tung eller klossete.

Hodet er bredt uten å være grovt, med vennlige, intelligente øyne som gir rasen det karakteristiske myke uttrykket. Ørene er middels store og ligger tett inntil kinnet. Halsen er kraftig og går jevnt over i en rett, muskuløs rygg. Brystet er dypt nok til å gi god plass til hjerte og lunger, noe som er én av grunnene til at Goldens har utholdenhet til lange turer og aktiv lek.

Pelskvaliteten er en av rasens mest gjenkjennelige trekk. Toppelsen er tett og vannavstøtende, enten rett eller med svak bølge. Under sitter en tykk, myk underull som beskytter mot kulde og fukt. Faner på baksiden av bena, under kroppen og på halen gir et flytende, elegant preg uten å hemme bevegelsene.

Pelsfargen skal være i en rik nyanse av gull eller krem, fra lysere til mørkere toner. Svært bleke eller veldig røde farger er som regel ikke ønsket i rasestandardene. Valper er ofte lysere og kan mørkne noe med alderen. Små hvite markeringer er vanligvis begrenset til noen få hår på brystet.

Praktisk pelsstell er viktig. Goldens røyter hele året, ofte ekstra mye vår og høst. For å holde pelsen sunn og redusere løse hår i hjemmet:

- Børst grundig 2–4 ganger i uken, oftere i røyteperioder  
- Bruk en kardebørste til dekkpelsen og en kam til faner og bak ørene  
- Sjekk for floker i armhuler, bak ørene og i fanene på ben og hale  
- Bad etter behov, omtrent hver 1.–2. måned eller når hunden er skitten, med en mild hundesjampo  

Regelmessig stell er også en god anledning til å sjekke ører, klør og hud for rødhet eller irritasjon. En velstelt golden retriever-pels skal føles ren, lett fet av naturlig beskyttelse, og aldri ullen eller overdrevent fluffy.  


## Temperament og personlighet

Golden retriever omtales ofte som «alles venn», og det er ikke langt fra sannheten. De er utadvendte, milde og som regel veldig sosiale hunder som trives tett på mennesker, og som oftest møter besøkende med logrende hale heller enn skepsis. Denne menneskeorienterte naturen er en stor del av sjarmen, men betyr også at de ikke liker å være mye alene over lengre tid.

I familien er Golden som oftest kjærlig, tålmodig og leken. Mange er naturlig forsiktige med barn og virker å tilpasse energinivået til personen de er sammen med. Samtidig er de sterke, ivrige hunder. Særlig unge Goldens kan være sprettne og kan lett velte små barn hvis leken ikke følges opp. Å lære inn rolige hilsener og gode manerer tidlig gjør familielivet mye enklere.

Overfor andre hunder er de fleste Goldens sosiale og avslappede. De liker ofte hundeparker og turer i gruppe, selv om personligheten varierer fra individ til individ. Noen linjer er mer livlige og intense, andre roligere og mykere. Velavlede golden retrievere er sjelden aggressive, men dårlig sosialisering eller hard behandling kan prege selv denne normalt stabile rasen.

Mange eiere beskriver et «evig valp»-preg som varer inn i voksen alder. Goldens beholder ofte en leken, litt tullete side selv som fullt utvokste. De elsker å bære leker, dytte på hender for kos og være med på alt familien gjør. Mental stimulering er viktig, for en kjedet retriever finner lett på egne prosjekter – som å «omdekorere» hagen eller stjele klesvask.

Vanlige utfordringer inkluderer:

- Stor interesse for mat, som kan føre til tigging eller stjeling hvis grenser ikke settes  
- Munnbruk og tygging, spesielt i unghundtiden, fordi de er naturlige apportører  
- Overdreven vennlighet, hopping og trekking mot folk og hunder ute  

Med konsekvent trening, tydelige rutiner og nok aktivitet vil golden retrieverens kjærlige, ivrige temperament som regel komme tydelig frem. For mange er nettopp kombinasjonen av varme, klokskap og emosjonell følsomhet det som gjør rasen så spesiell.

<x-quote text="Vår Golden vil bare være med på alt. Lager vi mat, er han der. Ser vi film, ligger han under føttene våre. Det er som å ha en veldig snill, litt hårete skygge." from="Linn, Golden Retriever-eier" />


## Trening og mosjon

Golden retrievere er intelligente, samarbeidsvillige og svært motiverte av både mat og ros. Denne kombinasjonen gjør dem lettlærte, særlig når treningen oppleves som en morsom lek. De responderer best på positiv forsterkning: belønninger, lek, tydelig veiledning og rolig gjentakelse fremfor straff eller harde korrigeringer.

Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og innkalling bør starte fra dagen valpen flytter inn. Hold øktene korte og positive, spesielt med unge hunder. Goldens kan være sensitive og «stenge av» hvis de føler seg mye kjeftet på eller blir forvirret. Hvis noe ikke fungerer, lønner det seg som regel å gjøre øvelsen enklere, dele den opp i mindre steg og belønne små fremskritt.

Mental aktivitet er like viktig som fysisk mosjon. Mange golden retrievere trives svært godt med:

- Apportleker, særlig med baller eller dummyer  
- Nesejobb, spor og søksleker i hagen eller skogen  
- Lydighet, rallylydighet og agility  
- Triks-trening som utnytter deres naturlige ønske om å samarbeide  

Når det gjelder mosjon, trenger en voksen Golden som regel minst 1,5–2 timer aktivitet fordelt utover dagen. Dette bør være en blanding av turer, fri lek og mentale oppgaver, ikke bare én hard løpetur. Valper skal ikke overbelastes mens leddene utvikler seg. En nyttig tommelfingerregel er noen få korte, kontrollerte turer daglig og rikelig med hvile mellom.

De fleste Goldens elsker vann. Svømming er utmerket, skånsom trening for voksne og eldre hunder, forutsatt at vannet er trygt og hunden venner seg til det gradvis. Følg godt med ved sjø, elver og innsjøer, og skyll pelsen etter bading for å beskytte hud og pels.

Viktige treningsområder for denne rasen inkluderer:

- Gå pent i bånd, siden mange Goldens trekker ivrig  
- Rolige hilsener, slik at den vennlige naturen ikke blir overveldende for andre  
- Sikker innkalling, spesielt hvis hunden elsker å følge spennende lukter eller fugler  
- Å kunne legge seg og slappe av på teppe eller seng, både hjemme og på kafé eller kontor  

<x-quote text="Mange Golden Retrievere blomstrer når deres naturlige apporterings- og problemløsningsevne brukes i treningen. Selv 10 minutter med strukturert lek kan være overraskende slitsomt for både kropp og hode." from="Get a Pet-redaksjonen" />  


## Helse

Golden retrievere er som regel robuste, aktive hunder, men som alle raser har de noen kjente helserisikoer. Ansvarlig avl, gode livsstilsvalg og jevnlig veterinæroppfølging kan redusere mange av disse, selv om ingen hund kan garanteres helt frisk.

Viktige områder å være oppmerksom på:

- **Hofte- og albuedysplasi**  
  Dette er en unormal utvikling av leddene som kan føre til smerter og leddgikt. Avlshunder bør ha offisielle hofte- og albueresultater. Å holde Goldenen slank, unngå ekstrem mosjon i valpetiden og ha sklisikkert underlag hjemme kan bidra til å beskytte leddene.

- **Arvelige øyelidelser**  
  Enkelte øyesykdommer, blant annet katarakt og netthinneproblemer, forekommer i rasen. Ansvarlige oppdrettere bruker øyelysning for å undersøke avlsdyrene.

- **Hjertesykdom**  
  Noen linjer er påvirket av arvelige hjertelidelser. Oppdrettere kan bruke hjerteundersøkelser på avlsdyr, særlig i land der dette anbefales.

- **Kreft**  
  Dessverre har Goldens relativt høyere risiko for visse former for kreft. Et sunt liv, riktig vekt og regelmessige veterinærkontroller er viktige tiltak, men noe av risikoen kan være genetisk.

- **Hud- og øreproblemer**  
  Den tette pelsen og hengende ørene kan holde på fukt. Dette kan gi ørebetennelser eller hudirritasjon, spesielt hos hunder som bader mye eller har allergier.

På rasebasis ligger levealderen ofte rundt 10–13 år, med individuelle variasjoner. Å velge en oppdretter som tester for hofte-, albue- og øyeproblemer og som kan fortelle åpent om helsen i sine linjer, er et viktig første steg. Jevnlige helsesjekker og oppdatert vaksinasjon og parasittkontroll støtter god helse over tid.

Daglig stell som fremmer god helse inkluderer:

- Å holde Goldenen i riktig hold, slik at ribbeina lett kan kjennes under et tynt fettlag  
- Å gi et fôr av høy kvalitet tilpasset alder og aktivitetsnivå  
- Å følge med på endringer i matlyst, tørste, energi eller kuler på og under huden  
- Å rense ørene forsiktig ved behov og tørke dem godt etter bading  

For eiere som ønsker ekstra økonomisk trygghet, kan det være lurt å undersøke [dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) før eller kort tid etter at en Golden retriever flytter inn, slik at uforutsette veterinærutgifter blir lettere å håndtere gjennom hele hundens liv.  


## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i Skottland på 1800-tallet som en spesialisert jakthund for apportering av skutt vilt. Terrenget og klimaet krevde en hund som var sterk, kunne jobbe i ulendt terreng og kaldt vann, og som hadde myk munn for å bære fugl uten å skade den.

De første hundene antas å ha vært gule retrievere fra eksisterende retrieverlinjer, krysset med vannspanieler som var dyktige i myrer og innsjøer. Senere bidro blod fra andre retrievere og trolig settere til å forme en hund som både var funksjonell og vakker. Nøkkelpunktene i avlsarbeidet var tre egenskaper: sikker apportering, trenbart temperament og en pels som tålte det skotske været.

Med tiden begynte Golden retriever å vise seg på jaktprøver og utstillinger i Storbritannia, og fikk anerkjennelse som egen rase tidlig på 1900-tallet. Etter hvert som rasen ble eksportert til andre land, vokste det i noen områder frem to hovedretninger i avlen. Arbeidslinjer prioriterer jaktegenskaper, utholdenhet og konsentrasjon. Utstillings- og selskapshundlinjer legger mer vekt på utseende og gir ofte litt tyngre, mer avslappede hunder. Mange oppdrettere forsøker å finne en balanse mellom disse.

I dag brukes Goldens fortsatt som jakthunder mange steder i verden, spesielt der tradisjonell fuglejakt er vanlig. Samtidig har rollen deres blitt langt bredere. De samme egenskapene som gjorde dem til utmerkede arbeidspartnere, har gjort dem høyt verdsatt som:

- Førerhunder og andre typer assistansehunder  
- Terapihunder og lesehunder i skoler  
- Redningshunder, også i snøskred- og katastrofearbeid  
- Konkurransehunder i lydighet, agility og rallylydighet  
- Trofaste, aktive familiehunder  

Uansett hvor de dukker opp, vekker Golden retrievere ofte oppmerksomhet for kombinasjonen av vennlighet, intelligens og naturlig samarbeidsvilje med mennesker. Rasens historie som målrettet arbeidshund preger fortsatt behovene deres i dag. Selv om din Golden aldri skal jakte, vil den som regel trives best når den får en oppgave – enten det er organisert hundesport, faste apporteringsleker eller å være din faste turkamerat.

<x-quote text="Når vi forstår Golden Retrieverens opprinnelse som arbeidende jakthund, blir det lettere å se hva den trenger i dag: dette er en hund som vil bevege seg, tenke og dele oppgaver med sin person." from="Get a Pet-redaksjonen" />  


## Å leve med rasen

Å leve med en Golden retriever er givende, kjærlig og ofte svært underholdende, men det er også et langsiktig ansvar både tidsmessig og økonomisk. Dette er ikke en «lavterskel»-rase som er fornøyd med en kjapp runde rundt kvartalet og ellers bli oversett.

Hverdagen med en Golden innebærer som regel:

- Morgentur og kveldstur, ofte med ekstra lek eller treningsøkter  
- En del pelsstell flere ganger i uken  
- Deltakelse i familiens aktiviteter, siden de trives best når de får være med  

Den sosiale naturen gjør dem egnet til mange boformer, fra hus med hage til leilighet, så lenge de får nok mosjon og mental stimulering. Et inngjerdet uteområde er en fordel, særlig for løs lek, men erstatter ikke skikkelige turer og samspill. Goldens tilpasser seg ofte godt til byliv hvis de får god trening og mulighet til å løpe og utforske trygge områder.

Økonomisk bør kommende eiere sette av penger til:

- Kvalitetsfôr til en middels stor til stor, aktiv hund  
- Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittforebygging  
- Forsikringspremier eller sparing til uventede veterinærutgifter  
- Pelsstellutstyr, leker, senger, kurs og eventuelt kennel eller hundepass i ferier  

Over et år kan kostnadene bli betydelige, særlig det første året med valpekurs, startutstyr og hyppigere veterinærbesøk. Å planlegge på forhånd og være realistisk om kostnadsnivået er viktig.

Nyttig utstyr til en Golden retriever inkluderer:

- En godt tilpasset sele og solid bånd til daglig bruk  
- En komfortabel seng med plass til å strekke seg ut  
- Mat- og vannskåler som er tunge nok til ikke å velte  
- Gode børster og en kam tilpasset doble pelser  
- Holdbare leker til apportering, tygging og hjernetrim  
- Håndklær og eventuelt tørkedekken til våte, gjørmete dager  

Med sitt store behov for selskap passer Golden retrievere best hos eiere som jobber hjemmefra, kan ta hunden med på jobb, eller kan ordne med hundelufter eller hundebarnehage ved lange arbeidsdager. Å la en Golden være alene regelmessig gjennom lange dager kan føre til stress og uønsket atferd.

Hvis du fortsatt vurderer om en Golden passer inn i livet ditt, kan [Hunderasevelgeren](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) hjelpe deg med å sammenligne behov og egenskaper med andre raser.

<x-quote text="Å leve med en Golden er som å ha en veldig lojal venn som alltid vil være med på planene dine. Det er fantastisk, men det betyr også at du må tenke på hunden i nesten alle avgjørelser du tar." from="Mats, eier av to hunder" />

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

The Kennel Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

## Kjappe fakta

- Smart, energisk apporterende fuglehund som elsker vann og apporterer med stor iver  
- Særpreget krøllete, leverfarget pels med glatt ansikt og lang «rottestjert»  
- Ofte svært menneskeorientert og knytter gjerne et ekstra sterkt bånd til én hovedperson  
- Trenger daglig både fysisk mosjon og hjernetrim for å være rolig inne  
- En sjeldnere rase i mange land, så gode oppdrettere og treningsstøtte er viktig


## Utseende og pels

Irsk vannspaniel er en av de hundene du kjenner igjen på lang avstand. Den er middels stor til stor og kraftig bygget – en sterk, atletisk spaniel laget for å jobbe hele dagen i kaldt vann og ulendt terreng. Hannhunder er vanligvis rundt 53–59 cm i mankehøyde, tispene noe mindre. Vekten ligger ofte mellom 20 og 30 kg, avhengig av kjønn og bygning. De skal være solide og muskuløse, men aldri se tunge eller klossete ut. En veltrent hund har dyp brystkasse, godt benverk og et lett kvadratisk preg som gir rask og smidig bevegelse.

Hodet er svært karakteristisk. Snuten er kraftig og bred uten å være grov, og selve ansiktet er glatt og kortpelset. På toppen sitter en rund «topplue» av strammere krøller som går over i lange, lavt ansatte ører dekket av rike korketrekkere. Mange sier rasen har et klokt, litt skøyeraktig uttrykk som passer til den klovnaktige væremåten.

Pelsen er et av de mest iøynefallende trekkene. Kroppen er dekket av tette, faste krøller som holder hunden varm og beskyttet i kaldt vann. På strupe og framhals er hårene glattere, og halen er tykk ved roten med krøller, før den smalner inn til en glatt, nesten hårløs «rottestjert» som er svært typisk for rasen. Den eneste godkjente fargen er en dyp lever- eller mørk sjokoladebrun, ofte med et svakt purpuraktig skjær i visse lysforhold.

Pelsstellet er praktisk, men krever jevn innsats. Krøllene skal isolere og beskytte, ikke filte seg. Det innebærer:

- Gre gjennom eller børst pelsen én til to ganger i uken, med en grov kam på kroppen og en karde brukt forsiktig i de strammere krøllene.  
- Sjekk bak ørene, under halsbåndet, i armhulene og rundt haleroten, der floker lettest oppstår.  
- Skyll med rent vann etter bading for å få bort gjørme, salt eller klor, og la pelsen lufttørke når det er mulig.

Profesjonell klipp hver 6.–10. uke er lurt for å holde silhuetten ryddig og pelsen håndterlig. Mange arbeids-/jakthjem velger en praktisk klipp som bevarer isolasjonen, men korter inn beheng på ben og buk. Jevnlig trimming rundt poter og mellom tredeputene gir bedre feste og mindre gjørme innendørs. Klør bør holdes korte, og ørene bør sjekkes ofte – de lange, krøllete ørene kan holde på fukt hvis de ikke tørkes godt etter bading.

Med jevnt stell holder Irsk vannspaniel sine krøller både vakre og funksjonelle – og overraskende røytesvake, noe mange eiere setter pris på i hverdagen.


## Temperament og personlighet

Å leve med en Irsk vannspaniel er litt som å bo med en smart friluftsutøver med mye humor. Disse hundene er intelligente, følsomme og observante. De lærer raskt husets rutiner og virker ofte til å forutse hva som skal skje. Mange eiere beskriver dem som «tenkende hunder» som følger med på omgivelsene og reagerer mer gjennomtenkt enn enkelte andre livlige apporterende raser.

Rasen er som regel kjærlig med sin familie og velger ofte en favorittperson, samtidig som den knytter seg til alle i husstanden. Overfor fremmede kan noen individer være litt reserverte i starten. De er vanligvis ikke redde, men vil ofte bruke et øyeblikk på å vurdere nye mennesker før de slapper av. Tidlig, positiv sosialisering har stor betydning for at en unghund skal bli en trygg voksen.

Sammen med barn kan Irsk vannspaniel være en flott følgesvenn, så lenge både hund og barn kjenner grenser. De trives gjerne med aktive, hensynsfulle barn som liker å kaste ball, være ute i naturen eller øve på triks. Svært små barn bør alltid være under oppsyn, for dette er en sterk og til tider bråkete hund som lett kan velte en smårolling i ren iver.

I møte med andre hunder varierer sosiale ferdigheter med linjer og oppvekst. Mange er vennlige og lekne, spesielt hvis de er godt sosialisert som valper. Noen, særlig ukastrerte hanner, kan være litt pågående eller selektive med hundevenner. De fungerer som regel best med rolige, nøytrale introduksjoner og tydelig veiledning fra eier. Med katter og smådyr avhenger mye av tidlig tilvenning. Noen individer lever fredelig med katt, mens andre kan bli fristet til å jage.

Én ting nesten alle Irske vannspanieler har til felles, er et aktivt hode. Uten nok mental og fysisk stimulering kan de bli kreative på måter eierne ikke setter pris på, for eksempel:

- Tygging på ting i huset  
- Bjeffing på små lyder  
- Graving i hagen  
- Å «finne på leker» som å stjele sko for å få oppmerksomhet  

De trives godt med en rolig, forutsigbar hverdag og klare rammer. Hard håndtering eller kjefting passer dårlig for denne rasen og kan føre til stress eller at hunden «lukker seg». Trygg, tålmodig ledelse kombinert med vennlighet får frem det beste i dem og gjør den livlige naturen til et samarbeid i stedet for konflikt.


## Trening og mosjon

Irsk vannspaniel er i bunn og grunn en arbeidende fuglehund, avlet for å søke opp og apportere vilt både på land og i vann. Dette preger tydelig behovet for trening og mosjon. Det er ikke en sofahund som er fornøyd med en kort runde rundt kvartalet. Daglig aktivitet som kombinerer fysisk mosjon med mentale utfordringer er helt nødvendig.

De fleste unge voksne trenger minst 1,5–2 timer variert aktivitet fordelt utover dagen. Det betyr ikke sammenhengende jogging, men en blanding av:

- Friske turer der hunden får gå i naturlig tempo  
- Løping løs på trygge steder, der regelverket tillater det, så den får strekke ut og snuse  
- Vannarbeid som svømming eller apportering fra sjø, elver og vann i den varmere delen av året  
- Korte treningsøkter flere ganger om dagen, ofte 5–10 minutter hver gang  

Rasen lærer vanligvis raskt, men har også sterk vilje. De lykkes best med positiv forsterkning, der mat, leker eller tilgang til vann brukes som belønning. Treningsleker som utnytter deres naturlige egenskaper er ofte spesielt effektive, for eksempel:

- Apportering av dummyer eller leker i ulike retninger og avstander  
- Enkle søksøvelser, der du gjemmer gjenstander i hagen og lar hunden lete  
- Enkle lydighetssekvenser med sitt, dekk, innkalling og lineføring mellom morsomme apporter  

De har sans for humor og tester av og til hvor grensene går. Konsekvens er helt avgjørende. Hvis en atferd ikke er tillatt, må den aldri belønnes med oppmerksomhet eller latter, selv om det ser morsomt ut der og da. Når en Irsk vannspaniel først har lært at en bestemt rampete handling «fungerer», kan den være krevende å bli kvitt.

<x-quote text="Det som overrasket meg mest, var hvor mye roligere vannspanielen min ble da vi la inn fast rutine: morgentur, hjernetrim midt på dagen, svømming eller apport om kvelden. Uten den strukturen var han urolig, med den er han avslappet hjemme." from="Lina, førstegangs-eier av fuglehund" />

Fordi de er følsomme, bør korrigering være mild og tydelig heller enn hard. Mange individer «kobler ut» eller blir forvirret hvis de føler seg urettferdig behandlet. Hvis du merker at hunden mister interessen under trening, bør du korte ned økten, gjøre neste oppgave enkel og avslutte med en suksess.

Organiserte aktiviteter kan være et utmerket utløp. Irsk vannspaniel trives ofte godt i:

- Arbeidsprøver og fuglehundtrening  
- Agility, takket være sin atletiske kropp  
- Lydighet og rallylydighet, med sin konsentrasjon og klokskap  
- Canicross eller turer i skog og mark, så lenge kondisjonen bygges opp gradvis  

En godt trent og tilstrekkelig mosjonert Irsk vannspaniel er som regel en trivelig innendørs hund som slår seg til ro i nærheten av deg etter en aktiv dag. Uten slike utløp kan det naturlige arbeidsdrivet bli til frustrasjon – og da kommer ofte problematferd.


## Helse

Irsk vannspaniel er generelt en robust rase, men som alle rasehunder kan den ha økt risiko for enkelte helseproblemer. Ansvarsbevisste oppdrettere jobber aktivt for å redusere disse, så det er viktig å velge en oppdretter som prioriterer helsetesting og åpen informasjon.

Noen tilstander som sees i rasen er:

- Hofteleddsdysplasi og albuedysplasi, som kan gi smerter og leddgikt  
- Øyesykdommer som katarakt eller distichiasis i enkelte linjer  
- Autoimmune sykdommer hos et mindretall hunder  
- Ørebetennelser, særlig hos individer som svømmer mye og har tung behengspels på ørene  
- Hudirritasjon eller «hot spots» hvis pelsen filtrer eller blir liggende fuktig mot huden  

Mange nasjonale raseklubber anbefaler helsescreening av avlsdyr, for eksempel:

- Hofterøntgen etter anerkjente systemer  
- Albuevurdering der det kreves  
- Øyelysning hos autorisert veterinær øyeekspert jevnlig  
- Noen ganger tilleggstester som er anbefalt i enkelte land  

Forventet levealder ligger ofte rundt 10–12 år, med enkelte som lever lengre i god helse. Langvarig trivsel påvirkes av flere forhold som eier kan styre:

- Holde hunden slank og i god form for å redusere belastning på ledd  
- Gi jevnlig, moderat mosjon i stedet for brå hard aktivitet etter lange hvileperioder  
- Fôre med et balansert fôr tilpasset alder og aktivitetsnivå  
- Sørge for godt ørestell, spesielt etter bading, ved å tørke forsiktig og sjekke for rødme eller lukt  
- Holde pelsen fri for floker slik at huden får luft  

Fordi dette er en aktiv brukshund som ofte svømmer og løper i all slags vær, er det lurt å ta småskader raskt på alvor. Kutt i potene, såre tredeputer eller muskelstrekk bør hviles og sjekkes av veterinær hvis det ikke bedres raskt. Regelmessige helsesjekker, inkludert tannsjekk, gjør det lettere å oppdage problemer tidlig og holde hunden komfortabel.

<x-quote text="Å velge en oppdretter som åpent deler testresultater og forklarer hva de betyr, er en av de beste måtene å støtte hundens helse på lang sikt." from="Get a Pet-redaksjonen" />

Mange eiere velger også en god [hundeforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) for å håndtere kostnader ved uventet sykdom eller skade gjennom hundens liv.


## Historie og opprinnelse

Irsk vannspaniel har dype røtter i Irlands jakt- og sportstradisjoner. Selv om den nøyaktige utviklingen ikke er fullstendig dokumentert, er hunder som ligner dagens rase beskrevet for flere hundre år siden. De ble høyt verdsatt for evnen til å apportere vilt fra iskalde innsjøer, elver og oversvømte marker, i tillegg til dyktighet i tett vegetasjon på land.

På 1800-tallet tilskrives ofte en oppdretter i Dublin hovedæren for å ha formet den moderne Irske vannspanielen gjennom målrettet avl. Resultatet var en hund som kombinerte styrke, utholdenhet og sterk vannlyst med et svært særpreget utseende. De stramme krøllene, den glatte rottestjerten og den dype leverfargen ble rasens kjennetegn, sammen med et rykte for intelligens og selvstendighet i arbeid.

I hjemlandet og ellers i Europa ble Irsk vannspaniel primært brukt som allsidig fuglehund. Den kunne:

- Apportere skutt fugl fra dypt eller strømmende vann  
- Jobbe i myrer og sivområder der underlaget er usikkert  
- Søke gjennom rufsete beite og skog etter vilt  
- Levere vilt forsiktig i hånd, takket være mykt bitt  

Etter hvert som jakt og hundeavl ble mer formalisert, fikk rasen offisiell anerkjennelse i kennelklubber og dukket opp på utstillinger. Likevel forble den mindre utbredt enn flere andre fuglehundraser, delvis fordi den krevde dedikerte eiere som satte pris på både det sterke lynnet og pelsstellet.

I dag brukes Irsk vannspaniel fortsatt som arbeidende fuglehund i noen land, oftest av entusiaster som verdsetter tradisjonelle ferdigheter og allsidighet. Samtidig lever flere individer som aktive familiehunder som driver med tur, lydighet, agility – eller ganske enkelt blir med familien på uteliv og turer. Rasens sjeldenhet har en positiv side: mange oppdrettere er engasjerte bevarere som legger stor vekt på både helse og bruksegenskaper.

For den som vurderer rasen, forklarer historien mye av dagens atferd. Den sterke konsentrasjonen, vanninteressen og behovet for meningsfullt arbeid kommer direkte fra generasjoner av hunder avlet for krevende jobb i tøffe forhold. Når disse behovene møtes i en moderne hverdag, kommer Irsk vannspaniels arv tydelig frem som et givende samarbeid mellom menneske og hund.


## Å leve med rasen

Å dele hverdagen med en Irsk vannspaniel er svært givende, men det er ingen «lettvint» rase. Disse hundene trenger tid, struktur og aktiv involvering fra menneskene sine. Før du skaffer en, er det lurt å ta en ærlig titt på egen livsstil.

Tid er en nøkkelfaktor. De fleste eiere bør regne med:

- Minst én lengre tur eller treningsøkt daglig, pluss to kortere lufteturer  
- Flere korte mentale økter, som nesearbeid, lydighetsøvelser eller aktivitetsleker  
- Pels- og ørestell én til to ganger i uka, pluss ekstra tørking etter svømmedager  
- Jevnlige timer hos hundefrisør hvis du ikke klipper selv  

Økonomisk ligger kostnadsnivået omtrent på linje med andre mellomstore til store, aktive raser. Årlige utgifter omfatter ofte kvalitetsfôr, rutinemessig veterinærbehandling og vaksiner, grooming, forsikring og kurs eller aktiviteter. Uforutsette veterinærutgifter kan oppstå med alle hunder, så det er fornuftig å sette av penger eller ha forsikring.

Hjemme tilpasser rasen seg ganske bra til ulike boforhold, så lenge mosjonsbehovet dekkes. Hus med inngjerdet hage gjør hverdagen enklere, særlig i unghundtiden når energien er på topp. Leilighet er mulig for en dedikert eier som klarer å gi tilstrekkelig utetid og mental stimulering hver dag – uansett vær.

Nyttig utstyr inkluderer vanligvis:

- En sikker, godt tilpasset sele og solid kobbel  
- Langline som gir trygg frihet før innkallingen er helt på plass  
- En komfortabel seng på et rolig sted i hjemmet  
- Håndklær og eventuelt tørkedekken til våte dager  
- Stelleutstyr til krøller, som grovkam og karde  
- Flytende leker og dummyer til lek og trening på land og i vann  

<x-quote text="Vi lærte fort at hvis vannspanielen vår fikk to skikkelige økter med aktivitet og litt trening, var kveldene rolige. De dagene vi slurvet, minnet han oss på det ved å tusle rundt og plage oss med leker." from="Oskar, familie med aktiv hund" />

Dette er vanligvis ikke den enkleste rasen for en helt uerfaren hundeeier uten støtte. Men en motivert nybegynner som er villig til å gå på kurs, lese seg opp og samarbeide med erfarne instruktører, kan lykkes godt. Verktøy som [Rasevelger for hund](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) kan også hjelpe deg å vurdere hvor godt denne rasen passer til din hverdag.

Å leve med en Irsk vannspaniel betyr gjørmete poteavtrykk, våt hundelukt etter svømmeturer og en del hår på håndklær og stelleutstyr. Til gjengjeld får du en atletisk, klok og underholdende følgesvenn som gjerne blir med på eventyr. For aktive mennesker og familier som liker å være ute året rundt – og som setter pris på en hund med mye personlighet – kan denne rasen være et svært tilfredsstillende valg.

Irsk vannspaniel

The Kennel Club (UK)

Irish Water Spaniel Association (UK)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Irish Water Spaniel Club of Ireland

Mellomstor til stor, atletisk jakthund med karakteristisk krøllete, leverfarget pels, glatt ansikt og avsmalnende “rottestjert”. Smart, vannglad apportør som knytter tette bånd, ofte til én person. Trenger mye daglig mosjon, mentalt arbeid, jevnlig pelsstell og vennlig, konsekvent trening.

Golden retriever vs Irsk vannspaniel

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser