¶Innholdsfortegnelse
¶Kortfakta
- Nova scotia duck tolling retriever, vanligvis bare kalt toller, er en mellomstor apporterende fuglehund fra Canada og den minste retrieverrasen.
- Tolleren lokker til seg vannfugl ved å løpe og leke synlig langs strandkanten. Når fuglen er skutt, apporterer hunden den på land eller fra vannet.
- Rasen lærer raskt og har stor arbeidslyst. Den passer best for den som vil trene regelmessig, ikke bare gå tur.
- En toller kan være en flott familiehund, men er sjelden det enkleste valget for en uerfaren hundeeier. Det viktige er at du vil lære om hundetrening og kan skape både aktivitet og ro.
- Pelsen er en vannavstøtende dobbeltpels i røde eller oransje nyanser. Hvite tegninger er vanlige, men ikke påkrevd.
- Før du velger valp, bør du kontrollere foreldrenes ledd-, øye- og DNA-resultater samt helse og mentalitet hos nære slektninger.
¶Utseende og pels
Tolleren er en smidig, kompakt og muskuløs hund som skal kunne arbeide utholdende både på land og i kaldt vann. Idealhøyden er 48–51 centimeter for voksne hannhunder og 45–48 centimeter for voksne tisper. Som en veiledning veier hannhunder 20–23 kilo og tisper 17–20 kilo, men vekt og benbygning skal alltid stå i forhold til høyden.
Den rasetypiske pelsen består av middels langt dekkhår og en mykere, tett underull. Den kan være lett bølget over ryggen, men er ellers rett. Fargen går fra rødt til oransje, ofte med lysere beheng. Hvite tegninger kan finnes på halespissen, potene og brystet eller som bliss. En hund uten hvite tegninger er like rasetypisk.
Pelsstellet er forholdsvis enkelt, men dobbeltpelsen røyter og må børstes eller kjemmes regelmessig. Vær særlig nøye med det fine håret rundt ørene og med fanene, der det lettere dannes floker. Pelsen rundt potene kan klippes, spesielt for å hindre at snø fester seg, mens den lange, buskete halen skal være uklippet. Hold også klør og tenner i god stand.
¶Temperament og personlighet
Tolleren er vanligvis leken og energisk og samarbeider og apporterer gjerne. I Svenska Kennelklubbens oppsummering av resultater fra atferds- og personlighetsbeskrivelsen BPH lå de beskrevne tollerne høyt i lekenhet og positiv energi. Sosialitet og trygghet lå nærmere gjennomsnittet, og variasjonen mellom individer var stor. Det er derfor klokere å vurdere foreldredyr og nære slektninger enn å forvente et bestemt temperament bare ut fra rasenavnet.
Mange tollere følger nøye med på føreren og lærer nye øvelser raskt. Den samme læreevnen gjør at de også fanger opp uklare regler, stress og gjentatte aktiviteter som bygger opp forventning. Den svenske raseklubbens avlspolicy fremhever særlig stressfølsomhet, lydfølsomhet og piping. Noen individer lager en lys, gjennomtrengende lyd når de blir svært forventningsfulle, mens andre er langt stillere.
Rasen kan være vennlig, men avventende overfor fremmede. Reservert betyr ikke redd eller truende. En ung hund trenger rolige, positive erfaringer med mennesker, miljøer og håndtering uten at kontakt blir tvunget frem. Spør oppdretteren hvordan foreldrene fungerer i hverdagen: kan de hilse uten å bli overivrige, hente seg inn etter aktivitet og falle til ro i et nytt miljø?
¶Trening og mosjon
En toller må jevnlig få bruke kropp, nese og hode. Behovet kan ikke reduseres til et fast antall minutter som skal passe alle voksne hunder. Vurder i stedet om hunden får en gjennomtenkt blanding av kondisjonstrening, rolige snuseturer, apportering eller søksarbeid, hverdagstrening og restitusjon. Målet er en hund som gjerne arbeider når den blir bedt om det, og som kan hvile etterpå.
Korte, tydelige og belønningsbaserte økter passer ofte rasens raske innlæring. Jaktapportering, tollingjaktprøver, spor, nesearbeid, lydighet og agility kan gi gode utløp, men hunden trenger ikke konkurrere. Hverdagsferdigheter som ro, innkalling, å gå rolig med føreren og å slippe gjenstander er minst like viktige.
Ikke tren bare fart. Veksle mellom opphissende øvelser og pauser, rolige forflytninger og venting på en fast plass. Avslutt mens hunden fortsatt klarer å tenke, og belønn evnen til å roe seg. Hvis hunden piper, blir mindre presis, jager bevegelser eller har problemer med å hvile etter økten, kan intensiteten være for høy selv om den fortsatt vil fortsette.
Valper skal bygge kropp og selvtillit gradvis. Korte oppdagelsesturer, lek på varierte underlag og enkle nese- og kontaktøvelser passer bedre enn lange løpeturer eller gjentatte kast med brå vendinger. Øk belastningen trinnvis, og vær oppmerksom på om valpen blir sliten under eller etter aktiviteten.
¶Helse
Tolleren er i hovedsak en funksjonell rase, men valpekjøperen bør undersøke leddhelse, øyne, immunrelaterte sykdommer og hvordan oppdretteren bruker rasespesifikke DNA-tester. En lang liste med tester er ikke automatisk bedre enn en nøye planlagt kombinasjon. Resultater, familiehistorikk og den svenske raseklubbens gjeldende anbefalinger må vurderes samlet.
Be om å få se registrert status for hofteleddsdysplasi (HD) hos begge foreldrene og kombinasjonens foreløpige HD-indeks. Den svenske Tollarklubben anbefaler en indeks på minst 100. Spør også etter resultater for albueleddsdysplasi (AD) og en aktuell øyeundersøkelse. For progressiv retinal atrofi (prcd-PRA) og den nevrologiske sykdommen degenerativ encefalopati (DEN) anbefaler klubben at minst én av foreldrene er DNA-testet fri eller hereditært fri.
CLAM er en nyere kjent, recessivt nedarvet hjertesykdom som kan føre til tidlig død. Raseklubben anbefaler at minst én av foreldrene er testet fri eller hereditært fri. Det finnes også tester for blant annet juvenil Addisons sykdom (JADD) og CLPS, som kan gi leppe- eller ganespalte og sammenvokste tær. JADD har ufullstendig penetrans, noe som betyr at et DNA-resultat som viser genetisk risiko, ikke er det samme som en sikker sykdomsdiagnose. Ved recessive varianter er hensikten med testingen å unngå en kombinasjon som kan gi syke valper, ikke automatisk å utelukke alle friske bærere fra avl.
Det svenske begrepet «tollersyke» brukes som en samlebetegnelse for to immunrelaterte sykdommer. Steroid-responsiv meningitt-arteritt (SRMA) er en form for hjernehinnebetennelse som oftest rammer unge hunder, vanligvis mellom 6 og 18 måneder, med plutselig feber, nakkesmerter og nedsatt allmenntilstand. Immunmediert revmatisk sykdom (IMRD) rammer oftere hunder mellom to og seks år og kan gi stivhet etter hvile, vekslende halthet og vansker med å reise seg, gå i trapper eller hoppe. Oppsøk veterinær raskt ved slike tegn, og spør oppdretteren om autoimmune diagnoser hos foreldre, søsken og tidligere avkom.
¶Historie og opprinnelse
Nova scotia duck tolling retriever ble utviklet på Nova Scotia-halvøya i Canada tidlig på 1800-tallet. Målet var en hund som både kunne lokke vannfugl nærmere jegeren og apportere skutt fugl. Rasens fulle navn beskriver dermed stedet, arbeidsmåten og oppgaven.
Under tolling arbeider hunden langs vannkanten mens jegeren holder seg skjult. Jegeren kaster små gjenstander som hunden henter; hunden forsvinner ut av fuglenes synsfelt og dukker så opp igjen. Bevegelsene vekker endenes nysgjerrighet og trekker dem nærmere. Etter skuddet sendes den samme hunden ut for å apportere. Lekenhet, arbeidslyst, svømmeevne og sikker apportering er derfor sentrale raseegenskaper.
Kildene beskriver ulikt hvilke hundetyper som inngikk i den tidlige avlen. Det som er dokumentert, er viktigere: tolleren ble utviklet som en kanadisk, arbeidende apportør for vannfugljakt, ikke som en liten variant av golden retriever.
¶Å leve med rasen
Tolleren passer best i et hjem der trening og felles aktiviteter er en del av hverdagen, men der hunden også får uforstyrret søvn og hjelp til å roe seg. Leilighet eller hus er ikke det avgjørende. Viktigere er om du kan gi hunden daglig fysisk og mental aktivitet, har tid til våte turer og pelsstell og kan holde på rutinene også i travle uker.
Med barn gjelder de samme grunnreglene som for andre hunder: En voksen skal være til stede sammen med små barn, og hunden må ha et trygt hvilested der den får være i fred. En ung, energisk toller kan bli voldsom i lek. Det kan fungere å bo med katt og andre hunder, men jaktinteresse, lekestil og tidligere erfaringer varierer. Gjør introduksjonene rolige, bruk avstand og grinder, og ikke la valpen få øve på å jage.
Alenetid skal læres inn gradvis først når hunden føler seg trygg i hjemmet. Begynn med svært korte perioder, og øk bare så lenge hunden kan hvile uten uro, bjeffing eller ødelagte gjenstander. Svenske retningslinjer for dyrevelferd sier dessuten at hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid, og oftere når de er valper eller gamle. En hel arbeidsdag uten organisert lufting og sosial kontakt er derfor ikke en god hverdagsløsning.
Tolleren passer for deg som vil utvikle et langsiktig samarbeid, setter pris på en rask og leken hund og er forberedt på å trene både arbeidslyst og avkobling. Hvis du først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund som er fornøyd med vanlige turer, vil en annen rase sannsynligvis passe bedre.
¶Egenskaper
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Rasetype | Renras |
| Aggressivitet | 3/5 |
| Barnevennlig | 3/5 |
| Energivå | 4/5 |
| Røyting | 3/5 |
| Helse | 4/5 |
| Intelligens | 4/5 |
| Pelspleiebehov | 2/5 |
| Læreevne | 4/5 |
| Bjeffenivå | 2/5 |
| Høyde | 45 – 51 cm |
| Vekt | 17 – 23 kg |
| Forventet levealder | 10 – 14 år |
¶Ofte stilte spørsmål
Hvordan er det typiske gemyttet til en Nova Scotia Duck Tolling Retriever?
De er som regel energiske, intelligente og kjærlige mot familien sin, og knytter ofte et spesielt sterkt bånd til én person. Mange er reserverte eller avmålte overfor fremmede, men som oftest ikke aggressive. Det høye energinivået og den kvikke hjernen gjør at de trives best når de får jevnlig trening, lek og oppgaver å løse.
Hvor mye mosjon trenger en Nova Scotia Duck Tolling Retriever egentlig hver dag?
De fleste voksne trenger minst 60 til 90 minutter fysisk mosjon hver dag, i tillegg til mental stimulering. Dette kan være raske turer, apportleker, svømming og treningsøkter. Uten nok aktivitet kan de bli rastløse, bjeffete og destruktive.
Er Nova Scotia Duck Tolling Retriever en god familiehund, og hvordan er den sammen med barn?
De kan være utmerkede familiehunder for aktive hjem med respektfulle barn som er vant til hunder. De er lekne og robuste, men kan lett bli overivrige, så tilsyn og å lære barna hvordan de skal samhandle riktig med hunden er viktig. Jevnlig trening og tydelige rutiner gjør det lettere for dem å finne ro i en travel familiehverdag.
Går Nova Scotia Duck Tolling Retrievers godt sammen med andre hunder og kjæledyr?
De trives ofte godt sammen med andre vennlige hunder, særlig hvis de har blitt godt sosialisert fra ung alder. Deres sterke jakt- og byttedrift gjør at de ikke alltid er til å stole på sammen med smådyr som kaniner eller fugler. Forsiktige introduksjoner og god oppfølging anbefales i hjem med flere kjæledyr.
Hva er de vanligste helseproblemene hos Nova Scotia Duck Tolling Retriever?
De er utsatt for enkelte autoimmune lidelser, hoftedysplasi, øyesykdommer og noen ganger epilepsi. Noen blodlinjerelaterte problemer, som autoimmun stoffskiftesykdom eller immunmedierte leddplager, kan dukke opp i middelalderen. Helseundersøkte avlsdyr og jevnlige veterinærkontroller er viktige for tidlig oppdagelse og oppfølging.
Hvorfor blir Nova Scotia Duck Tolling Retrievere noen ganger beskrevet som «vokale» eller «høyenergiske»?
De ble avlet som arbeidende jaktretrieverer som bruker bevegelse og lyd for å lokke ender, noe som kan gi seg utslag i mye bjeffing, klynking eller «skriking» når de blir oppspilte. Den sterke arbeidsmoralen og det intense fokuset på apportering gjør at de ofte presser på for mer aktivitet og stimulering enn det som er vanlig at hobbyeiere forventer.
Hvor mye pelsstell trenger en Nova Scotia Duck Tolling Retriever?
De har en dobbel pels som røyter hele året og ekstra mye ved sesongskifter. Ukentlig børsting holder som regel løse hår under kontroll og forebygger floker, men oftere stell trengs i perioder med mye røyting. Av og til bad og jevnlig stell av ører og klør fullfører rutinen.
Kan en Nova Scotia Duck Tolling Retriever bo i leilighet eller et lite hus?
De kan tilpasse seg mindre plass så lenge de får dekket sine behov for mosjon og mental stimulering hver dag. Hyppig aktivitet utendørs, mulighet til å løpe trygt løs og målrettet trening er helt avgjørende. Uten denne innsatsen vil de lett føle seg innestengt og utvikle atferdsproblemer.
Er Nova Scotia Duck Tolling Retriever en lett rase å trene for førstegangshundeeiere?
De er svært lærevillige og lærer fort, men kan også være sensitive og intense, noe som kan overraske nybegynnere. De responderer best på konsekvente, belønningsbaserte metoder og tydelig struktur. Førstegangs hundeeiere som er villige til å bruke tid på kurs og daglig trening, lykkes som regel bedre med rasen.
Hva skiller en Nova Scotia Duck Tolling Retriever fra en Golden Retriever og andre retrievere?
De er som regel mindre, mer smidige og ofte mer reserverte overfor fremmede enn mange større retrievere. Den karakteristiske «tollingen», der de leker og løper langs strandkanten for å lokke vannfugl nærmere, er unik blant jakthunder. Mange har også en mer intens, energisk arbeidstil enn andre, noe som krever et spesielt aktivt hjem.¶Sammenligninger med andre raser
Sammenlign Nova scotia duck tolling retriever med andre raser og se forskjeller i temperament, aktivitetsnivå og stell for å ta et trygt valg. Vis alle sammenligninger
