¶Innholdsfortegnelse
¶Kortfakta
Drever er en svensk, lavbeint drivende jakthund som først og fremst brukes på hare, rev, rådyr og hjort. Rasen kombinerer sterk jaktlyst og selvstendig arbeid i skogen med et rolig grunntemperament. Den passer best hos en jeger eller i et hjem som kan gi hunden ordentlig nesearbeid og samtidig håndtere stemmen og interessen for spor i hverdagen.
- Bruksområde: en allsidig drivende hund som finner vilt, følger sporet og gir los. Spornøyaktighet, passende fart og evne til å avslutte et langt drev er viktige egenskaper.
- Størrelse: hannhunder skal være 32–38 centimeter i mankehøyde, med 35 centimeter som ideal. Tisper skal være 30–36 centimeter, med 33 centimeter som ideal.
- Mentalitet: rasestandarden beskriver dreveren som oppmerksom og rolig. Aggressivitet, nervøsitet og skyhet hører ikke til ønsket rasetype.
- Aktivitetsnivå: stor arbeidslyst og utholdenhet. Turer i bånd er sjelden nok som eneste aktivitet.
- Pels: grov, rett og tettsittende pels som er forholdsvis enkel å stelle.
- Viktig helsetema: jaktrelatert lungeødem, også kalt jaktødem, er rasens tydeligst dokumenterte særskilte helseproblem.
En drever kan være et fint familiemedlem, men den er ingen ukomplisert selskapshund. Den som ønsker en hund som ofte kan gå løs, sjelden arbeider med nesen og er stille i en boligblokk, bør vurdere en annen rase.
¶Utseende og pels
Dreveren skal være langstrakt og lavbeint, men samtidig sterk, muskuløs og bevegelig. Den er bygd for arbeid i terrenget, ikke for å se overdrevent lang eller tung ut. Bakkeklaringen skal være omtrent 40 prosent av mankehøyden, og bevegelsene skal være jevne, parallelle og jordvinnende.
Rasestandarden angir mankehøyde, men ingen idealvekt. Et tall på vekten sier derfor mindre enn helheten: ribbeina skal være lette å kjenne, midjen skal være synlig, og hunden skal ha muskler til arbeidet sitt. Når du velger valp, er frie bevegelser, velbygde frambein og tilstrekkelig bakkeklaring mer nyttig enn en lovet voksenvekt.
Pelsen er grov, rett og tettsittende. Den er kortere på hodet, ørene og nederst på beina, og litt lengre på halsen, ryggen og baksiden av lårene. På undersiden av halen er den buskete uten å danne fane. Alle farger kombinert med hvite tegninger er tillatt, bortsett fra overveiende hvit, merle og leverbrun. De hvite tegningene skal være synlige fra flere sider.
Pelsstellet er enkelt, men en arbeidende hund trenger mer enn børsting. Børst bort løse hår ved behov, og bad hunden når den er skitten i stedet for etter en fast plan. Etter jakt eller en tur i tett terreng bør du sjekke poter, klør, hud, øyne og ører for sår, rusk og flått. Hold klørne korte nok til at de ikke forstyrrer potenes kontakt med bakken.
¶Temperament og personlighet
Dreveren skal være rolig og oppmerksom, men den er også avlet for å ta egne avgjørelser på avstand fra føreren. Det som kan virke som stahet hjemme, er ofte den samme selvstendigheten som trengs i skogen. Når hunden får ferten av vilt, kan alt annet raskt bli mindre viktig enn sporet.
Med en hverdag som passer rasen, kan dreveren veksle mellom intenst arbeid ute og ro hjemme. Det garanterer ikke at hvert individ blir stille, lett å styre eller sosialt med alle. Arv, erfaringer, trening og balansen mellom aktivitet og hvile har stor betydning.
Med barn gjelder samme grunnregel som for alle hunder: en voksen skal være til stede, og hunden må ha et uforstyrret hvilested. Et rolig rasetemperament erstatter ikke tilsyn, og barn skal ikke ha ansvar for en hund som kan kaste seg etter en lukt på tur.
Om en drever kan bo sammen med andre hunder, katter og smådyr, avhenger av individet. En drever kan lære å leve med en katt, særlig gjennom tidlige og rolige introduksjoner, men jaktlysten gjør at ingen bør love at det vil fungere. Hindre hunden i å jage katten fra første møte, gi katten egne trygge soner, og ikke la dyrene være alene sammen før du vet hvordan de fungerer sammen. Små kjæledyr trenger et område hunden ikke kan nå.
Losmålet er et arbeidsredskap: jegeren skal kunne følge drevet ved å lytte til hunden. Det betyr ikke at alle drevere bjeffer mye inne, men lydnivået må vurderes før kjøp, særlig i leilighet. Gjentatt bjeffing eller uling når hunden er alene, bør ses som et tegn på at opplegget må endres, ikke som en uunngåelig egenskap ved rasen.
¶Trening og mosjon
Dreveren trenes best med tydelige rutiner, belønninger hunden virkelig setter pris på, og en vanskelighetsgrad som økes litt om gangen. Harde korrigeringer skaper ikke en tryggere jakthund. Belønningsbasert trening som tar hensyn til rasens motivasjon, gir et bedre grunnlag for tillit og samarbeid.
Begynn innkallingstreningen på et sted uten forstyrrelser. Belønn raskt, la ofte hunden få gå tilbake til å snuse, og fortsett med langline før du gjør øvelsen vanskeligere. Da betyr ikke innkalling alltid at moroa er over. En godt trent innkalling reduserer risiko, men gjør ikke jaktlysten ufarlig. I områder med mye vilt er langline, inngjerding eller gjennomtenkt jaktlig håndtering ofte tryggere enn å teste om lydigheten holder.
Ingen nøyaktig tidsregel passer for alle drevere. En god hverdag inneholder fysisk aktivitet, nesearbeid, korte treningsøkter og restitusjon. Tilpass mengden til alder, kondisjon, jaktsesong og individ. Bygg opp utholdenheten gradvis før sesongen i stedet for å la en utrent hund gå rett fra rolige uker til en lang jaktdag.
Aktiviteter som passer rasens egenskaper, er blant annet:
- viltspor eller menneskespor med tydelig start og slutt;
- søksøvelser der hunden får arbeide metodisk med nesen;
- turer i variert terreng med tid til å undersøke lukter;
- drevprøver og jakttrening under kyndig veiledning for hunder som skal brukes på jakt.
Jakt er mer enn mosjon. Dreveren skal søke, reise og spornøyaktig drive hare, rev, rådyr eller hjort med hørbar los og et samarbeid som gjør jakten håndterbar. For den som ikke jakter, er oppgaven derfor større enn å legge inn én ekstra lang tur: hunden trenger regelmessig og strukturert arbeid som bruker nesen, utholdenheten og evnen til problemløsning.
¶Helse
Dreveren regnes stort sett som en frisk rase, men jaktrelatert lungeødem er et særskilt problem som alle valpekjøpere og eiere bør kjenne til. Tilstanden gir akutte pustevansker under eller etter jakt. Det er en form for ikke-kardiogent lungeødem, og den nøyaktige bakenforliggende mekanismen er fortsatt ukjent.
Varselsignaler er hoste, unormalt rask eller anstrengt pust og tretthet som ikke står i forhold til arbeidet. En rammet hund kan ha problemer med å legge seg, sitte med hodet og halsen strukket eller bli stille under et pågående drev. Avbryt anstrengelsen og kontakt veterinær hvis hunden får slike symptomer. Ikke vent til neste jakt for å se om det skjer igjen.
Arv har betydning for risikoen, og avlsstrategien til Svenska Dreverklubben har egne retningslinjer for å redusere lungeødem. Be oppdretteren vise hvordan tilfeller på både morens og farens side er vurdert, og hvordan den planlagte kombinasjonen ser ut i DreverData. Spør også hvordan nære slektninger har fungert på jakt; normal pust og restitusjon etter arbeid er viktig informasjon.
Ikke vurder en dreveroppdretter ut fra en generell liste med HD-, AD- og øyeundersøkelser hentet fra andre raser. Bruk gjeldende råd for drever. Kontroller foreldredyrenes identitet, jakt- og utstillingsresultater, mentalitet, sykdomshistorikk og slektskap i registrene til Svenska Kennelklubben og raseklubben. Be også om ærlige svar om problemer som ikke kan avklares med en enkel test.
Godt daglig stell er fortsatt viktig. Hold hunden slank og veltrent, bygg opp kondisjonen gradvis og gi den tid til å roe ned etter hardt arbeid. Sjekk hunden etter jakt og oppsøk veterinær ved skade, smerte, unormale bevegelser eller endret pust. Et løfte om en bestemt levealder sier mindre enn dokumentert helse i slekten og en åpen oppdretter.
¶Historie og opprinnelse
Dreveren er svensk som rase, men har kontinentale røtter. Westfälische dachsbracke ble importert til Sør-Sverige på 1910-tallet, og det første eksemplaret ble registrert av Svenska Kennelklubben i 1913. Dachsbracke-typen bak rasen var blitt utviklet blant annet i Sør-Tyskland, Tyrol og Sveits på 1800-tallet.
I Sverige satte jegerne pris på den lavbeinte hundens måte å drive rådyr og senere også hare, rev og hjort på. Svenska Dachsbrackenklubben ble stiftet i 1944. I 1947 fikk den svenske varianten navnet drever, og klubben skiftet navn til Svenska Dreverklubben. Svenska Kennelklubben anerkjente dreveren som svensk rase i 1953.
Rasen har fortsatt å bli avlet som arbeidende jakthund. Det forklarer både den robuste konstruksjonen og dagens sterke jaktlyst. Dreverens identitet bygger ikke bare på utseendet, men på evnen til å følge spor nøyaktig i svensk terreng, gi tydelig los og holde en fart som passer til drivende jakt.
¶Å leve med rasen
Dreveren passer best når jakt eller regelmessig sporarbeid er en planlagt del av livet, ikke noe man kanskje vil prøve senere. Den kan bo i hus eller leilighet, men boligtypen dekker ikke rasens behov. En leilighetseier må sørge for daglig arbeid ute og forebygge sjenerende lyd; en huseier må likevel trene hunden og sikre porter og tomt.
Gjør denne praktiske sjekken før du kjøper:
- Arbeid: Hvem gir hunden regelmessig nesearbeid og fysisk trening også utenfor jaktsesongen?
- Sikkerhet: Kan dere bruke langline, sikre inngjerdinger og pålitelige rutiner ved dører, bil og jaktterreng?
- Lyd: Tåler boligen en kraftig los, og har dere en plan hvis hunden begynner å bjeffe på grunn av stress eller for lite aktivitet?
- Alenetid: Er det tid til å trene dette i små trinn og ordne hjelp dersom hunden ikke takler arbeidsdagen? En drever skal ikke forventes å være alene en hel arbeidsdag.
- Barn og dyr: Kan barna få tilsyn av en voksen, og kan katter eller smådyr få egne trygge områder?
- Oppdretter: Kan oppdretteren gjøre rede for jaktlige egenskaper, mentalitet, lungeødem i slekten og tankene bak kombinasjonen uten å gi løfter ingen kan holde?
Drever kan være en førstegangshund, men bare for en person som vil lære hvordan en drivende hund arbeider og få støtte fra oppdretter, raseklubb eller en erfaren instruktør. For en jeger som setter pris på en selvstendig hund med rolig grunntemperament, kan rasen bli både en dyktig jaktkamerat og et nært familiemedlem. For den som ønsker en lettstyrt selskapshund, er dreveren sjelden det beste valget.
¶Egenskaper
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Rasetype | Renras |
| Aggressivitet | 3/5 |
| Barnevennlig | 5/5 |
| Energivå | 4/5 |
| Røyting | 3/5 |
| Helse | 4/5 |
| Intelligens | 3/5 |
| Pelspleiebehov | 3/5 |
| Læreevne | 4/5 |
| Bjeffenivå | 4/5 |
| Høyde | 30 – 38 cm |
| Vekt | 14 – 16 kg |
| Forventet levealder | 12 – 16 år |
¶Ofte stilte spørsmål
Hva slags gemytt har en drever vanligvis, spesielt rundt barn og familie?
Denne rasen er som regel vennlig, stødig og veldig menneskeorientert, med sterk tilknytning til familien sin. Mange fungerer fint sammen med respektfulle barn fordi de er tålmodige og ikke altfor skjøre, men de kan også være selvstendige på grunn av bakgrunnen sin som jakthunder. Tidlig sosialisering bidrar til å forebygge skyhet eller overdreven mistenksomhet overfor fremmede.
Er drever et godt valg for førstegangs hundeeiere?
Den kan passe for en engasjert førstegangs-eier som er klar for en aktiv drivende hund med god luktesans og en viss stahet. Trening krever konsekvens og tålmodighet fremfor harde metoder. De som ønsker en hund som kan gå løs og lystrer umiddelbart, kan oppleve denne rasen som krevende, særlig i områder med mye viltlukt.
Hvor mye mosjon trenger en Drever egentlig hver dag?
Til tross for de korte beina er dette en energisk arbeidshund som har behov for minst 60–90 minutter variert aktivitet daglig. Lange, målrettede turer og nesearbeid er spesielt viktige. Uten nok mental og fysisk stimulering kan den bli bråkete, frustrert eller få en tendens til å streife rundt på jakt etter interessante lukter.
Kan en drever trives i leilighet eller et lite hjem?
Leilighetsliv kan fungere dersom hundens daglige behov for mosjon blir dekket, og den har jevnlig tilgang til trygge uteområder. Rasens tendens til å bjeffe for å varsle eller når den er opphisset kan være et problem på liten plass. God lydkontroll, trening og forståelse for hundens jaktinstinkter er avgjørende.
Hvor sterk er jakt- og sporingsinstinktet hos drever, og kan de gå løse uten bånd?
Jaktlysten er som regel svært sterk fordi rasen ble utviklet for sporarbeid på hjort og annet vilt basert på lukt. Mange individer vil følge et spor og ignorere innkalling, særlig i skog eller på landet. Løs aktivitet er tryggest kun i godt inngjerdede områder eller etter omfattende trening på innkalling, og noen vil kanskje aldri bli helt pålitelige.
Hvilke helseproblemer er drever mest utsatt for, og hvor lenge lever de vanligvis?
De er som regel robuste og langlivede, og blir ofte 12–14 år eller mer. Den lange ryggen og de korte beina kan gjøre noen utsatt for rygg- eller leddproblemer, så det er viktig å holde dem slanke og unngå for mye hopping. Ansvarlige oppdrettere tester for arvelige øyeproblemer og andre strukturelle utfordringer.
Krever den langstrakte, kortbeinte kroppsbygningen til dreveren noen spesiell oppfølging eller stell?
Kroppsformen deres gjør at du bør unngå gjentatt trappegåing, høye hopp og røff lek som vrir ryggen. Det er avgjørende å holde idealvekten for å redusere belastningen på rygg og ledd. En støttende seng og varsom håndtering, spesielt ved løfting, bidrar til å beskytte ryggen på lang sikt.
Hvor mye pelsstell trenger en drever, og røyter de mye?
Den korte, tette pelsen er forholdsvis lettstelt og trenger som regel bare en ukentlig børsting for å fjerne løse hår og skitt. De røyter moderat, med økt røyting ved sesongskifte. Regelmessig sjekk av ørene er viktig, fordi hengende ører kombinert med mye utendørs aktivitet kan øke risikoen for øreinfeksjoner.
Er dreveren støylende, og hvordan kan eiere håndtere bjeffing og uling?
Som jaktsorg og sporhund har denne rasen en naturlig tendens til å gi lyd når den er opphisset og når det skjer endringer i omgivelsene hjemme. Tidlig trening på å reagere på et “stille”-signal og å sørge for nok mosjon kan i stor grad redusere problematisk bjeffing. Mental aktivisering, for eksempel nesearbeid, bidrar også til å tilfredsstille instinktene slik at hunden bruker stemmen mer kontrollert.
Hvor godt går drevere overens med andre hunder og husdyr i hjemmet?
De kommer som regel godt overens med andre hunder, spesielt hvis de har vokst opp sammen med dem, siden de er avlet for å samarbeide med jegere og iblant andre jakthunder. Med små kjæledyr må man være forsiktig på grunn av deres sterke jaktinstinkt. Hvor tolerante de er varierer fra individ til individ, så nøye introduksjoner og tilsyn rundt katter og smådyr anbefales.¶Sammenligninger med andre raser
Sammenlign Drever med andre raser og se forskjeller i temperament, aktivitetsnivå og stell for å ta et trygt valg. Vis alle sammenligninger
