¶Innholdsfortegnelse
¶Kortfakta
Alpe dachsbracke er en liten, men kraftig østerriksk jakthund for ettersøk og drivende jakt. Det er en godkjent rase i FCI gruppe 6, ikke en krysning mellom dachshund og støver. Rasen er utviklet gjennom utvalg blant sentraleuropeiske jakthunder.
- Bruksområde: ettersøk på skadet klovvilt og drivende jakt, særlig etter hare og rev ifølge rasestandarden. I Sverige brukes rasen også som kortdrivende hund på flere viltarter.
- Mankehøyde: 34–42 cm. Idealhøyden er 37–38 cm for hannhunder og 36–37 cm for tisper.
- Vekt: FCIs rasestandard oppgir ingen vekt. Vurder derfor voksen størrelse, hold og arbeidsevne sammen med oppdretteren i stedet for å ta utgangspunkt i en vekt som ikke finnes i standarden.
- Pels: kort og svært tett dobbel pels med kraftige dekkhår og tykk underull.
- Temperament: raseidealet er uredd, rolig og arbeidsvillig, med et klokt og vennlig uttrykk.
- Viktig helsekontroll: begge foreldredyrene må ha offisiell NCL8-status før paring for at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben (SKK).
- Passer best for: en jeger som faktisk trenger en hund til ettersøk og/eller en kortdrivende hund, og som vil bruke tid på jaktlig utdanning.
Alpe dachsbracke bør ikke velges først og fremst som selskapshund. Raseklubbens avlsstrategi beskriver den som en ren jakthund. Turer og nesearbeid erstatter ikke målrettet jaktarbeid.
¶Utseende og pels
Alpe dachsbracke skal være lavstilt og langstrakt, men samtidig robust, sterk og bevegelig. Forholdet mellom mankehøyde og kroppslengde skal være omtrent 2:3. Brystkassen er dyp, beinbygningen kraftig og muskulaturen fast. Hunden skal kunne arbeide i krevende terreng, og korte bein skal derfor ikke gi en ekstrem eller tung kroppsbygning. Bevegelsene skal være jordvinnende og ikke trippende.
Pelsen består av svært tette, kraftige dekkhår og tett underull som ligger inntil hele kroppen. De to godkjente fargene er mørk hjorterød, med eller uten et lett innslag av svarte hår, og svart med tydelig avgrensede rødbrune tegninger blant annet på hode, bryst, bein, poter og undersiden av halen. En hvit stjerne på brystet er tillatt. Hvite tær eller større hvite tegninger inngår derimot ikke i standardens beskrivelse.
Den korte pelsen trenger ikke klipping. Børst under røyting og bad ved behov. Etter jakt bør hud, poter, klør, ører og øyne kontrolleres for sår, gressfrø, flått og annet fra terrenget.
Rasestandarden oppgir ingen idealvekt. Følg i stedet med på hold og muskelkondisjon. En tydelig midje skal være synlig ovenfra, og ribbeina skal kunne kjennes med lett trykk. En arbeidende hund trenger god muskulatur uten å bli tung. Både overvekt og for lavt hold svekker utholdenhet og bevegelse.
¶Temperament og personlighet
Alpe dachsbracke skal være modig, rolig og arbeidsvillig, men den sterke jaktlysten og selvstendigheten merkes også i hverdagen. Rasen er utviklet for å løse oppgaver på spor, ta egne avgjørelser og arbeide på avstand fra føreren. I riktige hender kan dette gi en trygg og fokusert jakthund. Uklare rutiner kan derimot skape problemer i hverdagen, og et viltspor kan veie tyngre enn førerens innkalling.
SKK beskriver rasen som et vennlig familiemedlem som kan være noe reservert overfor fremmede. Dette er et raseideal og beskriver ikke hvert individ. Raseklubbens nyeste avlsstrategi omtalte bare 43 hunder som hadde startet på den svenske atferdsbeskrivelsen BPH, og ønsker et betydelig større grunnlag. Materialet er derfor ikke tilstrekkelig til sikre løfter om hvordan rasen møter mennesker, reagerer i skremmende situasjoner eller viser skarphet.
En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden skal ha en skjermet hvileplass. Lær barna å ikke forstyrre hunden når den spiser, sover eller har noe den setter pris på. Rasen kan leve med andre hunder, men individ, sosial erfaring og hvordan mat, hvileplasser og verdifulle ting håndteres, veier tyngre enn rasenavnet.
Katt og smådyr krever forsiktighet fordi jaktlysten er sentral. Spør hvordan foreldrene fungerer med andre dyr. Introduser dem med fysisk avgrensning og bånd, og gi katten sikre fluktmuligheter. Selv en rolig introduksjon gir ingen garanti for at en voksen jakthund er trygg sammen med smådyr.
¶Trening og mosjon
Alpe dachsbracke trenger jaktlig utdanning, kontakt i hverdagen og fysisk kondisjon – ikke et generelt antall minutter med mosjon. Belastningen avhenger av alder, helse, årstid og terreng. Spornøyaktighet, søk, tilbakekomst og evnen til å veksle mellom arbeid og hvile er viktigere enn antall kilometer.
Begynn tidlig med kontakt, respons på navnet, innkalling og rolig håndtering. Belønn hunden når den frivillig kommer tilbake, og øk forstyrrelsene gradvis. En langline gjør det mulig å trene uten at hunden belønner seg selv ved å følge vilt. Harde korrigeringer og metoder som bygger på frykt, kan skade både tilliten og arbeidsroen.
Enkel sportrening kan introduseres tidlig. Målet er et rolig, sikkert og nøyaktig arbeid. Å utvikle en kortdrivende hund krever planlagt innjaging og en fører som kan tolke los, søk og tilbakekomst. Søk hjelp hos oppdretteren, raseklubben eller en erfaren jakthundinstruktør.
Å gå løs må vurderes ut fra jaktlyst, innkalling, sted og lovverk. Mellom 1. mars og 20. august skal hunder hindres i å løpe løse der det finnes vilt. I praksis betyr det som regel bånd. Også ellers kreves kontroll slik at hunden ikke forstyrrer eller forfølger vilt. GPS erstatter ikke trening eller dømmekraft.
Bygg opp unghundens kondisjon gradvis, og veksle mellom arbeid og restitusjon. En voksen jakthund trenger både utholdenhet og styrke, mens en hund i vekst ikke skal følge et ferdig program for voksne. Etter hver økt bør bevegelse, poter og allmenntilstand avgjøre hva hunden er klar for neste gang.
¶Helse
Det viktigste å kontrollere på papiret for alpe dachsbracke er foreldrenes offisielle NCL8-status. NCL8 er en arvelig, fremadskridende nevrologisk sykdom knyttet til CLN8-genet. Arvegangen er autosomalt recessiv: en fri hund mangler den aktuelle genvarianten, mens en bærer har én kopi, men blir ikke selv syk av NCL8. En hund med to kopier regnes som genetisk affisert og kan forventes å utvikle sykdommen.
Siden 1. januar 2025 har rasen vært omfattet av SKKs helseprogram på nivå 2. Før paring må foreldrene være offisielt DNA-testet ved et godkjent laboratorium eller registrert som hereditært fri, det vil si fri gjennom dokumenterte foreldre. To bærere skal ikke pares. En bærer kan bare pares med en hund som er testet fri eller hereditært fri, og en genetisk affisert hund skal ikke brukes i avl. Be om å få se resultatet i Hunddata eller Avelsdata. «DNA-testet» sier ikke om hunden er fri, bærer eller genetisk affisert.
SKK oppgir at hofteleddsdysplasi (HD) forekommer. Avlsstrategien beskriver samtidig få røntgede hunder, utenlandske avlsdyr uten resultater og ingen registrerte kliniske HD-problemer i materialet. HD kan derfor verken avvises eller beskrives som et omfattende klinisk problem. Spør om resultater, funksjon og symptomer hos foreldrene og deres nære voksne slektninger.
Raseklubben følger med på short ulna, et forkortet albuebein, og andre feilstillinger, særlig i forbeina. Det betyr ikke at hver hund har et ortopedisk problem. Se på foreldrenes beinstilling, poter og bevegelser, og spør om voksne slektninger. Sår og andre jaktrelaterte skader skal vurderes ved behov.
Den svenske bestanden er liten og avhengig av internasjonalt avlssamarbeid. Be derfor oppdretteren forklare slektskap, tidligere kombinasjoner, helsen hos eldre slektninger og hvordan utenlandske opplysninger er kontrollert.
¶Historie og opprinnelse
Alpe dachsbracke ble utviklet i de sentraleuropeiske fjellområdene som en funksjonell jakt- og ettersøkshund. Raseklubbens historikk oppgir at rasen ble selektert fra de såkalte Seguriske støverne og ikke ble skapt gjennom innkrysning av dachshund eller andre raser. Den lave kroppen og ordet «dachs» i navnet dokumenterer altså ikke en dachshundkrysning.
FCIs historiske sammendrag forteller at kronprins Rudolf av Habsburg tok med slike hunder på jaktturer i 1881 og 1885. I 1932 ble hundetypen godkjent i Østerrike som den tredje rasen for ettersøk på skadet vilt. Navnet ble endret til alpenländische dachsbracke i 1975, da FCI også fastsatte Østerrike som hjemland. I 1991 ble rasen plassert i den nåværende seksjonen innen gruppe 6.
De første dokumenterte importene til Sverige kom i 1998 og 1999. Den svenske bruken har siden vært bygget rundt ettersøk, kortdrivende jakt og jaktprøver. Rasens utvikling forklares av praktisk arbeidsevne: rolig sporarbeid, jaktlyst, hørbart losmål og kontakt med føreren.
¶Å leve med rasen
Alpe dachsbracke passer best der jakt er en reell del av året og noen ønsker å utdanne og føre hunden. En stor tomt eller lange turer er ikke nok. Før kjøpet bør du vite hvilken jaktform hunden skal brukes til, og hvem som har ansvar for utdanning, kondisjon og sikkerhet.
Rasen kan roe seg med familien når arbeid, hverdagsregler og restitusjon fungerer. Planlegg for søle etter turer i terrenget, kraftig losmål og sikker oppbevaring av vilt, fôr og utstyr. En leilighet kan fungere for et individ som får riktig jaktarbeid og er rolig inne, men naboer og lyd må tas med i vurderingen. Boligen gjør ikke rasen egnet som ren selskapshund.
Det å være alene er ikke en fast raseegenskap. Begynn når valpen er trygg, la den være alene svært kort og øk bare når den klarer å roe seg. Gå et trinn tilbake og søk hjelp dersom hunden blir urolig, uler, bjeffer eller prøver å komme seg ut.
Be oppdretteren vise og forklare:
- foreldrenes offisielle NCL8-resultater og hvordan den planlagte kombinasjonen følger reglene,
- jaktlige meritter og hvordan foreldrene arbeider, vender tilbake og samarbeider i praksis,
- HD-resultater der de finnes, samt helse og bevegelser hos nære voksne slektninger,
- beinstilling, poter og eventuelle rapporterte problemer med forbeina i familien,
- slektskapet i kombinasjonen og hvordan importerte eller utenlandske avlsdyr er fulgt opp,
- foreldrenes atferd i hverdagen med mennesker, hunder og dyrene som finnes i hjemmet ditt.
Riktig match er viktigere enn å falle for hundens kompakte utseende. For en jeger som trenger dens særlige kombinasjon av spornøyaktighet, mot og kortdrivende arbeid, kan alpe dachsbracke være et gjennomtenkt valg. For den som først og fremst ønsker en liten og ukomplisert familiehund, finnes det mer egnede raser.
¶Egenskaper
| Egenskap | Verdi |
|---|---|
| Rasetype | Renras |
| Aggressivitet | 3/5 |
| Barnevennlig | 3/5 |
| Energivå | 4/5 |
| Røyting | 3/5 |
| Helse | 4/5 |
| Intelligens | 3/5 |
| Pelspleiebehov | 3/5 |
| Læreevne | 4/5 |
| Bjeffenivå | 4/5 |
| Høyde | 34 – 42 cm |
| Vekt | 15 – 18 kg |
| Forventet levealder | 12 – 14 år |
¶Ofte stilte spørsmål
Hva slags temperament har Alpine Dachsbracke, spesielt i omgang med familie og barn?
Denne rasen er vanligvis stødig, lojal og kjærlig mot familien sin, også overfor barn som oppfører seg respektfullt. Den er mer reservert overfor fremmede og har et sterkt jaktinstinkt, så den kan virke alvorlig ute, men avslappet og kosete hjemme. God tidlig sosialisering bidrar til å holde det naturlig rolige og selvsikre temperamentet i balanse.
Hvor mye mosjon trenger en alpen-dachsbracke egentlig sammenlignet med andre små hunder?
Selv om den er kortbeint, er dette en aktiv drivende jakthund utviklet for å jobbe i mange timer i krevende terreng. Den trenger som regel minst 1–2 timer daglig aktivitet, inkludert raske turer og løs trening i sikre områder. Mentalt arbeid som sporleker eller sportrening er viktig for å forebygge kjedsomhet og uro.
Er Alpine Dachsbracke egnet for leilighet eller byliv?
Den kan tilpasse seg livet i leilighet hvis den får nok mosjon ute og mental stimulering hver dag. Likevel trives den som regel best i hjem med enkel tilgang til natur, der den kan følge spor og bevege seg fritt i trygge omgivelser. I bymiljøer er lyddemping og trening nyttig, siden den kan bjeffe når den fanger opp spennende lukter eller lyder.
Hva er de vanligste helseproblemene hos alpin dachsbracke?
Alt i alt regnes dette som en forholdsvis robust brukshundrase, men den lange ryggen og de korte beina kan gjøre den utsatt for rygg- og leddproblemer hvis den blir overvektig eller overbelastet. Ørebetennelser kan forekomme på grunn av de hengende ørene og rasens forkjærlighet for arbeid utendørs, spesielt i våte forhold. Ansvarlige oppdrettere tester for arvelige sykdommer der det er mulig, og legger vekt på god og funksjonell bygning.
Hvor sterkt er jakt- og sporingsinstinktet hos Alpenländische Dachsbracke, og kan den leve sammen med katter eller små kjæledyr?
Instinktet for å spore er svært sterkt, siden den er avlet for å følge kalde spor etter hjort og hare i fjellet. Mange individer kan leve trygt sammen med katter hvis de introduseres tidlig og følges opp, men små, hurtigbevegende kjæledyr kan utløse jaktlyst. En godt inngjerdet hage og pålitelig innkalling er helt avgjørende, siden den lett kan følge et luktspor og vandre av gårde.
Hvor vanskelig er det å trene en alpenländische dachsbracke, tatt i betraktning at det er en drivende jakthund?
Denne rasen er intelligent og lærer kommandoer lett, men kan være selvstendig og mer opptatt av lukter enn av føreren. Korte, varierte økter med klare regler og rikelig med belønning fungerer best. Jevnlig trening på innkalling er svært viktig, siden mange vil følge nesen sin hvis de får sjansen.
Hva slags pelsstell trenger en Alpenländische Dachsbracke, og hvor mye røyter den?
Den har en tett, værbestandig dobbelt pels som røyter moderat gjennom hele året og mer ved sesongskifter. Ukentlig børsting er som regel nok til å fjerne løse hår og smuss, med hyppigere stell i perioder med pelsskifte. Ørene bør sjekkes og rengjøres jevnlig på grunn av den hengende formen og mye utendørs aktivitet.
Er Alpine Dachsbracke gode tur- og friluftskamerater til tross for de korte beina?
De er utholdende og sikre på foten i ulendt terreng, og ble opprinnelig avlet for arbeid i alpine områder. Mange blir gjerne med eierne sine på lange turer, så lenge de trenes opp gradvis og holdes på en sunn vekt. Ryggen og leddene deres bør beskyttes mot gjentatt hopping fra høyder eller langvarig løping på harde underlag.
Hva slags hjemmemiljø passer best for en alpen-dachsbracke?
Den trives som regel best i et aktivt hjem som setter pris på utetid og planlagte aktiviteter som fotturer, sporing eller annet nesearbeid. En godt inngjerdet hage er en fordel, siden denne støveren lett kan følge spor langt utenfor tomtegrensen. Den er som oftest lykkeligst når den får bo tett på familien sin, i stedet for å bli holdt i kennel eller isolert utendørs.
Hvordan skiller Alpenländische Dachsbracke seg fra en dachshund når det gjelder størrelse og atferd?
Den er som regel tyngre, mer robust og kraftigere bygget enn de fleste dachshunder, med en mer kompakt kropp som egner seg til arbeid i fjellet. Temperamentet er ofte jevnere og roligere innendørs, med en svært sterk spor- og jaktlyst utendørs. Begge har den samme langstrakte ryggen og korte beina, så man må ta like mye hensyn for å unngå for mye hopping og overvekt.¶Sammenligninger med andre raser
Sammenlign Alpe dachsbracke med andre raser og se forskjeller i temperament, aktivitetsnivå og stell for å ta et trygt valg. Vis alle sammenligninger
