## Kjappe fakta

- Blid, kjærlig fuglehund som elsker å være med på alt familien gjør  
- Middels stor, robust kropp med lange, silkeaktige ører og et mykt, uttrykksfullt ansikt  
- Opprinnelig avlet til jakt på rugde, har fortsatt en svært god nese og stor glede av å snuse og lete  
- Trenger jevnlig mental stimulering og mosjon for å unngå kjedebjeffing og destruktiv atferd  
- Pelsen krever jevnlig stell og klipp for å holdes sunn, flokefri og behagelig  



## Utseende og pels

Cocker spaniel er en kompakt, atletisk hund, vanligvis 36–41 cm høy ved manken, med en solid, litt kvadratisk kropp og godt utviklede muskler. Den beskrives ofte som «liten, men kraftig». Dette er ingen spinkel selskapshund for fanget, men en ekte arbeidende fuglehund i en håndterlig størrelse. Bevegelsene skal være lette, energiske og målrettede, med godt fraspark bak og en logrende hale som nesten aldri står stille.

Hodet er en av rasens mest sjarmerende trekk. Cockerens skalle er lett avrundet, med myke, mørke øyne og et vennlig uttrykk som gjør at mange forelsker seg ved første blikk. De lange, behengte ørene henger tett inntil hodet og er lavt ansatte, omtrent i høyde med øynene. Snuten er kraftig nok til å apportere vilt, og kjevene møtes i et korrekt saksebitt.

Pelsen er et av Cocker spanielens tydeligste kjennetegn. Den er:

- Middels lang og flat eller svakt bølget  
- Silkeaktig i strukturen, aldri ullen eller sterkt krøllet  
- Kort og glatt på hodet, med beheng på ører, bryst, buk, ben og hale  

Fargene varierer mye. Avhengig av land og linjer kan du se:

- Ensfargede hunder som svart, leverbrun, rød eller gyllen, noen ganger med en liten hvit brystflekk  
- Partifarget, for eksempel svart og hvit, oransje og hvit eller leverbrun og hvit, ofte med flekking eller skimming  
- Tricolour som kombinerer svart eller leverbrun med hvitt og tan-tegninger  
- Blåskimlet, orangeskimlet, leverbrun skimlet og andre skimlede varianter som er særlig populære  

På grunn av alt behenget er pelsstell en viktig del av hverdagen med Cocker spaniel. Daglig, eller i hvert fall flere ganger i uken, børsting er vanligvis nødvendig for å unngå floker, spesielt:

- Bak ørene  
- I armhulene  
- Rundt hale og bakpart  
- I behenget på bena  

Mange eiere velger profesjonell grooming hver 6.–10. uke. En typisk rutine kan omfatte:

- Bading med en mild hundesjampo  
- Klipp eller tynning av overflødig beheng, særlig under buken og rundt potene  
- Kort pels rundt baken av hensyn til hygiene  
- Ørerens for å redusere risikoen for ørebetennelser  

En velstelt Cocker spaniel kjennes myk og ren å ta på og er langt mer komfortabel på tur i vått gress, skog eller snø. Regelmessig pelsstell gjør det også lettere å oppdage kuler, flått eller hudirritasjoner tidlig.



## Temperament og personlighet

Cocker spaniel beskrives ofte som glad, vennlig og ivrig etter å gjøre eieren til lags. Mange eiere snakker om den berømte «Cocker-wiggle», der hele kroppen logrer av glede når du kommer hjem eller inviterer til tur. De knytter seg som regel svært sterkt til familien og følger ofte «sine» mennesker fra rom til rom.

Overfor barn er en godt avlet og godt sosialisert Cocker som oftest kjærlig og leken. Den liker gjerne å være med på familieaktiviteter, delta i lek i hagen eller kose på sofaen. Fordi rasen er sensitiv, kan den bli overveldet av veldig røff behandling, så barn bør lære å være forsiktige og å la hunden få fred når den hviler eller spiser.

Med andre hunder er de fleste Cockere sosiale hvis de har fått møte ulike hunder fra valpestadiet. Mange trives godt med en vennlig hundekamerat i huset. Når det gjelder katter og smådyr, kan mange leve fredelig sammen hvis de introduseres riktig og holdes under oppsyn, men jakthistorikken gjør at enkelte individer alltid vil ha lyst til å jage.

Følelsesmessig er dette en sensitiv rase. Den tar ofte inn eierens sinnstilstand og kan bli stresset av høyrøstede krangler, hard stemmebruk eller uforutsigbare omgivelser. Typiske personlighetstrekk er blant annet:

- Sterkt behov for selskap og misnøye med å være alene mange timer  
- Høy følsomhet for tonefall og ansiktsuttrykk  
- En leken, til tider litt klovnaktig side, særlig når den er trygg og avslappet med folk den kjenner  
- Tendens til å bli overstimulert hvis den ikke får tydelig struktur og rolige rutiner  

Utfordringer kan omfatte:

- Separasjonsrelatert atferd som piping, bjeffing eller tygging hvis den ikke gradvis læres opp til å være alene  
- Bjeffing ved kjedsomhet eller for lite mosjon  
- Ressursforsvar rundt mat eller leker i enkelte linjer, særlig hvis grenser er uklare eller hunden føler seg utrygg  
- Skyhet eller nervøsitet hvis sosialiseringen er dårlig eller opplevelsene blir for overveldende  

<x-quote text="Vår Cocker vil være med på alt vi gjør. Hvis vi holder hodet og kroppen hennes i gang, er hun rolig og kosete, men hopper vi over turer, sier hun tydelig ifra med små bjeff og løper rundt i huset." from="Lina, Cocker spaniel-eier" />

For mange familier gjør kombinasjonen av hengivenhet, lekenhet og intelligens Cocker spaniel til en svært givende følgesvenn, så lenge de sosiale og følelsesmessige behovene tas på alvor helt fra starten.



## Trening og mosjon

Cocker spaniel er en smart, lettlært hund som trives best med vennlig, belønningsbasert trening. Historien som arbeidende fuglehund betyr at den er innstilt på å følge føreren, lese kroppsspråk og jobbe i moderat avstand mens den holder kontakten. Dette er en stor fordel hvis du liker hundesport eller friluftsliv.

De fleste Cockere elsker:

- Nesesøk og luktleker i hage eller skog  
- Apport av leker eller dummyer, både på land og i grunt vann  
- Agility, rallylydighet eller generell lydighetstrening der de får brukt både hode og kropp  
- Lange turer der de kan snuse og utforske på en trygg måte  

Når det gjelder fysisk aktivitet, kan du ta sikte på:

- Voksne hunder: som regel 1–2 timer variert aktivitet om dagen, inkludert tur og lek  
- Valper: flere korte, rolige økter fremfor lange turer, med rikelig hvile for voksende ledd  

En typisk dag kan inneholde en morgentur med tid til snusing og litt enkel trening, en lek- eller treningsøkt midt på dagen og en kveldstur kombinert med litt apport eller nesearbeid. Dette er ikke ekstrematleter, men heller ikke sofagriser. Hvis mosjonsbehovet stadig overses, kan du få:

- Rastløshet og vandring frem og tilbake  
- Bjeffing på alle lyder og forbipasserende  
- Tygging på møbler eller graving i hagen  

Treningsmetoder bør fokusere på:

- Positiv forsterkning med godbiter, leker og ros  
- Korte, varierte økter for å unngå kjedsomhet  
- Klare, konsekvente regler som alle i familien følger  
- Rolig håndtering, siden harde korreksjoner gjerne gjør dem usikre eller får dem til å «stenge ned»  

Fordi jaktdriften kan være sterk, er innkallingstrening svært viktig. Start tidlig med:

- Rause belønninger når valpen kommer på innkalling  
- Bruk av langline ute i miljøer med mye forstyrrelser  
- Innkallingsleker hjemme og på trygge, inngjerdede områder  

<x-quote text="Mange Cockere blomstrer når de får en ‘jobb’ å gjøre. Selv enkle daglige rutiner som å lete etter gjemt tørrfôr eller bære posten fra porten til huset kan hjelpe å kanalisere arbeidsinstinktene." from="Get a Pet-redaksjonen" />

Når trening og mosjon er godt balansert, blir Cocker spaniel som oftest en samarbeidsvillig, entusiastisk partner det er lett å leve med.



## Helse

Cocker spaniel er gjennomgående livlig og robust, men som alle raser har den enkelte helseutfordringer som potensielle eiere og oppdrettere bør kjenne til. En realistisk forståelse av disse temaene gjør det lettere å ta gode valg og gi hunden forebyggende omsorg.

Noen av de vanligste helseområdene i rasen er:

- Øreproblemer: De lange, tunge ørene og hårete øregangene kan holde på fuktighet og redusere lufttilførselen, noe som kan gi ørebetennelser. Regelmessig rens, nøye tørking etter bading eller svømming og klipp av overflødig hår rundt øreåpningen kan hjelpe.  
- Øyesykdommer: Katarakt, progressiv retinal atrofi (PRA) og andre arvelige øyelidelser forekommer i rasen. Jevnlige øyelysninger hos veterinær med øyespesialkompetanse anbefales sterkt, særlig for avlsdyr.  
- Hofte- og leddproblemer: Hoftedysplasi kan forekomme, særlig i linjer som ikke er godt nok røntget. Det er viktig å holde hunden slank og gi alders- og belastningstilpasset mosjon for å ta vare på leddene.  
- Autoimmune sykdommer og hudproblemer: Noen Cockere kan være utsatt for allergier, hudinfeksjoner eller autoimmune lidelser. Tidlig veterinærhjelp ved vedvarende kløe, tilbakevendende «hotspots» eller uvanlig tretthet er viktig.  
- Hjertesykdom: Enkelte hjertelidelser kan dukke opp, spesielt hos eldre hunder. Regelmessige helsesjekker gjør at veterinæren kan lytte etter bilyder og foreslå videre undersøkelser ved behov.  

Ansvarsfulle oppdrettere tester vanligvis avlsdyrene sine med undersøkelser som:

- Hofterøntgen eller annen vurdering for hoftedysplasi  
- DNA-tester for spesifikke arvelige sykdommer der slike finnes  
- Offisielle øyelysninger jevnlig  

Hvis du vurderer valp, bør du spørre hvilke helsetester oppdretter gjør og be om å få se resultatene. Du kan også bruke [Rådgiver for hunderaser](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) for å tenke gjennom hva som er viktig for deg før du bestemmer deg.

Gjennomsnittlig levealder er ofte rundt 12–14 år når hunden får godt fôr, passende mosjon og forebyggende veterinæroppfølging. For å støtte helsen på lang sikt, legger mange eiere vekt på:

- Å holde normal kroppsvekt hele livet  
- Å velge fôr av god kvalitet tilpasset alder og aktivitetsnivå  
- Regelmessig tannstell, inkludert tannpuss  
- Rutinemessig vaksinering og forebygging mot parasitter  
- Årlige eller halvårlige helsesjekker, særlig når hunden blir eldre  

<x-quote text="Helseundersøkelser er ingen garanti, men de er et av de viktigste verktøyene vi har for å redusere risikoen for alvorlige arvelige problemer hos fremtidige generasjoner av Cocker spaniel." from="Get a Pet-redaksjonen" />

Å kjenne til de viktigste helseutfordringene i rasen hjelper deg å stille bedre spørsmål, velge valp eller voksenhund med omhu og gi din Cocker best mulig sjanse til et langt og aktivt liv.



## Historie og opprinnelse

Cocker spaniel tilhører den større spaniel-familien, som har en lang historie i Europa som støtende og apporterende jakthunder. I århundrer ble spanieler avlet først og fremst for arbeidskapasitet, ikke for helhetlig likt utseende. De ble brukt til å finne og støte opp fugl fra tett vegetasjon slik at jegeren kunne skyte, og deretter til å apportere viltet.

Navnet «Cocker» antas å komme fra rugda (woodcock), en viltfugl som disse mindre spanielene var spesielt flinke til å finne. Med tiden utviklet det seg ulike størrelser og typer spanieler tilpasset forskjellige terreng og viltarter. Etter hvert ble Cocker spaniel anerkjent som en egen rase, kjent for sin gode luktesans, utholdenhet i tett kratt og et blidt, samarbeidsvillig temperament.

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet begynte dedikerte oppdrettere å standardisere rasen i utstillingsringen, samtidig som de fortsatt verdsatte arbeidsegenskapene. I noen land utviklet det seg et skille mellom jaktlinjer, avlet primært for jaktprestasjon, og utstillingslinjer, avlet mer for utseende og selskap. Begge har felles opphav, selv om de kan skille seg noe i pels, bygning og energinivå.

Cocker spaniel ble etter hvert populær også utenfor jaktmiljøet, ettersom folk falt for størrelsen, utseendet og personligheten. Gradvis ble rasen en yndet familiehund mange steder i verden. I enkelte regioner brukes betegnelsen «Cocker spaniel» spesifikt om den engelske typen, mens American Cocker Spaniel regnes som en egen, men beslektet rase med noe annerledes hodeform og pels.

I dag deltar rasen fortsatt i:

- Jaktprøver og praktisk jakt  
- Lydighet, rallylydighet, agility og spor  
- Redningsarbeid i noen land  
- Besøkshund- og terapihundtjenester i skoler, sykehus og institusjoner  

<x-quote text="Dagens Cocker spaniel balanserer historien som ivrig liten fuglehund med en sterk rolle som familiehund, og mange oppdrettere ønsker å bevare denne tosidige funksjonen." from="Get a Pet-redaksjonen" />

Å forstå denne arbeidsbakgrunnen forklarer hvorfor Cocker spaniel er en aktiv, luktdrevet og menneskeorientert hund, og hvorfor trening og mental stimulering er så viktig for trivselen.



## Å leve med rasen

Å leve med en Cocker spaniel er som regel en svært interaktiv opplevelse. Dette er en hund som vil delta i hverdagslivet, ikke stå på sidelinjen. Den trives ofte best i hjem der noen er hjemme store deler av dagen, og der jevnlige turer og lek naturlig inngår i rutinen.

Nye eiere bør være forberedt på:

- Daglig pelsstell: Selv om du bruker profesjonell groomer, vil du sannsynligvis børste hunden flere ganger i uken og sjekke ører, poter og beheng for floker og rusk.  
- Systematisk trening: Start tidlig med høflige hilserutiner, rolig innendørsatferd og sikker innkalling. Cockere svarer godt når du er tålmodig og tydelig.  
- Følelsesmessig sensitivitet: Unngå roping og hardhendt behandling. Disse hundene trives best i rolige, forutsigbare hjem der de føler seg trygge.  
- Behov for selskap: De fleste liker dårlig å være alene hele dagen. Hundebarnehage, hundelufter eller fleksibel arbeidstid kan være til stor hjelp.  

Typiske årlige kostnader varierer med land og livsstil, men omfatter ofte:

- Fôr av god kvalitet tilpasset størrelse og aktivitetsnivå  
- Regelmessig pelsstell, profesjonelt eller hjemme  
- Rutinemessige veterinærkontroller, vaksiner og parasittbehandling  
- Dyreforsikring for å dekke uforutsette veterinærutgifter  
- Erstatning av leker, kobler, senger og annet utstyr  

Du kan se nærmere på [dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) hvis du ønsker økonomisk sikkerhet ved sykdom eller skade gjennom hundens liv.

Nyttig utstyr i et Cocker spaniel-hjem kan være:

- En godt tilpasset sele og et solid bånd  
- En langline til trygg innkallingstrening på åpne områder  
- En myk børste, en karde og en kam til daglig pelspleie  
- Ørerensemiddel anbefalt av veterinær  
- Aktiviseringsleker eller snusematter for mental stimulering  
- En behagelig seng i et rolig hjørne der hunden kan trekke seg tilbake og hvile  

<x-quote text="Vår Cocker passer best inn i dager som er aktive, men ikke kaotiske. Et par gode turer, noen treningsleker, og så er hun helt fornøyd med å snorke mellom oss på sofaen om kvelden." from="Oskar, hundeeier" />

For det rette hjemmet byr Cocker spaniel på en kombinasjon av mild hengivenhet, smittende livsglede og allsidige arbeidsegenskaper. Hvis du liker å være ute, trives med å trene og aktivisere hunden din, og er villig til å legge ned jevn innsats i pelsstell, kan denne rasen bli en svært givende følgesvenn i mange år.

Cocker spaniel

The Kennel Club (UK)

Svenska Spaniel och Retrieverklubben - SSRK (Sweden)

Dansk Spaniel Klub (Denmark)

American Kennel Club (Provides UK information)

Fédération Cynologique Internationale (FCI), Belgium

Glad, middels stor fuglehund med kraftig bygning, mykt uttrykk og lange, silkemyke ører. Avlet for jakt på rugde, den elsker å snuse, lete og være med på familiens aktiviteter. Følsom og menneskeorientert, den trenger daglig mosjon, mental stimulering og jevnlig pelsstell for å holde seg sunn og fornøyd.

## Kjappe fakta

- Eldgammel selskapshund som i århundrer har sjarmert adel og handelsfolk rundt Middelhavet  
- Liten, men robust selskapshund med lang, hvit, silkeaktig pels uten underull  
- Kjærlig og svært menneskeorientert, ofte beskrevet som en «borrelåshund» som elsker å være tett på eieren  
- Tilpasningsdyktig til både leilighet og hus, så lenge den får daglige turer og mental stimulering  
- Trenger jevnlig pelsstell og tannstell, men har som regel lang levetid når den blir godt ivaretatt  

## Utseende og pels

Malteser er en liten selskapshund, men det er mer substans i denne hunden enn mange forventer ved første øyekast. Under den lange, flytende hvite pelsen skjuler det seg en kompakt, velbalansert liten kropp med god bygning og overraskende smidighet. Voksne Maltesere er vanligvis rundt 20–25 centimeter høye ved manken, med bare små forskjeller mellom hannhunder og tisper. De skal aldri se skjøre eller spinkle ut. En godt avlet Malteser kjennes solid ut når du løfter den, med rett rygg, velansatt hale og et velproporsjonert hode.

Hodet er en av rasens store sjarmer. Skallen er lett avrundet med et mykt markert stopp, mørke, runde øyne og en sort nesespeil som trer tydelig fram mot den hvite pelsen. Uttrykket er våkent, mildt og intelligent. Ørene er hengende og kledd i lang pels som går i ett med resten av pelsen. Snuten skal ikke være ekstremt kort, noe som bidrar til bedre pust og tannhelse.

Pelsen er en av hovedgrunnene til at mange forelsker seg i Malteseren. Den er lang, glatt og silkeaktig i strukturen, uten ullen underull. Rasesanden beskriver pelsen som rent hvit, selv om svakt sitrongule eller elfenbensfargede nyanser av og til kan forekomme på ørene. Fordi rasen mangler underull, opplever mange eiere med allergi Malteseren som mer tålelig enn røytehunder, selv om ingen hund kan garanteres å være allergivennlig.

I full pels kan håret nå helt ned til bakken og flyte vakkert rundt hunden, særlig i utstillingsringen. Hjemme velger likevel mange eiere en kortere «valpeklipp» for enklere stell. Full pels krever daglig oppfølging. Det innebærer vanligvis:

- Skånsom børsting og greing hver dag for å unngå floker  
- Å sjekke bak ørene, under beina og rundt halen, der tover lett danner seg  
- Bruk av flokeløsende spray for å unngå at de fine hårstråene brekker  

Regelmessig bading er viktig, gjerne hver første til tredje uke, avhengig av livsstil. Skyll alltid grundig og tørk pelsen helt for å unngå hudirritasjon. Fordi pelsen rundt øynene er hvit, kan tåreflod gi misfarging. Mange eiere tørker derfor øyepartiet forsiktig daglig med en fuktig klut og holder hårene korte for å redusere irritasjon. Hårene under potene og rundt tredeputene bør også klippes, noe som gir bedre feste og hindrer at skitt dras rundt i huset.

Selv om utstillingspelsen er spektakulær, skal du ikke ha dårlig samvittighet om du foretrekker en pen, lettstelt klipp. En velstelt Malteser i kortere pels er ofte langt mer komfortabel for travle familier. Det viktigste er at pelsen er ren, fri for tover og børstes ofte nok til at hunden er komfortabel og huden holder seg sunn.

## Temperament og personlighet

Malteseren er i århundrer avlet som selskapshund, og dette merkes godt i hverdagen. Dette er en hund som oppriktig trives best sammen med mennesker. De fleste Maltesere vil helst sitte på fanget, følge deg fra rom til rom og sove i nærheten om natten. De knytter svært sterke bånd til eierne sine og kan være overraskende følsomme for endringer i humør eller rutiner.

I en familie er Malteseren ofte en lystig og livlig tilstedeværelse. Mange forblir lekne langt opp i alderdommen og liker rolige leker og korte økter med «zooming» rundt i stua. Med barn kan de være kjærlige og tålmodige, men den lille størrelsen gjør at tilsyn er helt nødvendig. Små barn må lære hvordan man håndterer en liten hund forsiktig. Røff lek, kasting eller å slippe hunden kan lett føre til skader. I familier der barna er rolige og respektfulle, er Malteseren som regel en hengiven liten venn som gjerne er med både på lesestund i sofaen og stille lek på gulvet.

Overfor fremmede kan rasen variere fra utadvendt og sosial til litt reservert. En godt sosialisert Malteser hilser gjerne besøkende med logrende hale og nysgjerrighet. Andre holder seg litt i bakgrunnen, bjeffer for å varsle eierne og varmer så gradvis opp. Tidlig eksponering for ulike mennesker, lyder og miljøer bidrar til økt trygghet. Til tross for størrelsen er mange Maltesere overraskende gode vakthunder og gir tydelig beskjed om at det kommer besøk, ofte med en lys og klar bjeff.

Sammen med andre dyr går Maltesere som oftest fint overens når de introduseres på riktig måte. De liker ofte selskapet til andre små hunder og kan fungere godt med større hunder som er rolige og forsiktige. Samtidig kan motet deres gi problemer hvis de utfordrer store, bråkete hunder. Når det gjelder katter, lever mange Maltesere fredelig sammen med dem, særlig hvis de har vokst opp sammen. Den lekne naturen kan enten glede en sosial katt eller irritere en som ønsker å være i fred, så innføring bør skje gradvis.

En av de vanligste utfordringene med rasen er separasjonsangst. Fordi de er så knyttet til menneskene sine, kan Maltesere bli stresset når de er alene lenge. Dette kan vise seg som bjeffing, klynking, tygging på ting eller at de gjør fra seg inne. Det hjelper å trene på selvstendighet fra valpestadiet. Korte, positive fravær, trygge tyggeleker og rolige avskjeder og gjensyn er nyttige tiltak.

Et annet problem noen eiere opplever, er overdreven bjeffing. Malteseren er våken og oppmerksom, noe som lett kan utvikle seg til mye piping og bjeffing hvis det ikke styres. Å lære inn en «stille»-kommando, gi nok mental stimulering og unngå å belønne bjeffing (for eksempel ved å løpe bort til hunden hver gang den lager lyd) er viktige strategier. Til tross for disse utfordringene beskriver de fleste som lever med en Malteser rasen som morsom, kjærlig, smart og uendelig lojal. De er små hunder med store personligheter, og de trives best i hjem der de følelsesmessige behovene deres blir tatt på alvor.

## Trening og mosjon

Selv om Malteseren er en selskapshund i liten størrelse, må den aldri behandles som en leke eller et tilbehør. Dette er en intelligent hund som har stort utbytte av trening og jevnlig mosjon. Heldigvis gjør størrelsen og viljen til å samarbeide Malteseren veldig takknemlig å trene, også for førstegangseiere, så lenge metodene er milde og konsekvente.

Malteseren responderer best på positiv forsterkning, altså bruk av godbiter, ros, leker og lek fremfor harde korrigeringer. De kan være ganske følsomme, og høy stemmebruk eller røff håndtering vil som regel få dem til å trekke seg unna eller bli urolige. Korte, morsomme treningsøkter fungerer best. Mange eiere opplever at tre til fem minutter flere ganger om dagen gir bedre resultat enn én lang økt. Siden Maltesere ofte er matmotiverte, kan små godbiter være kraftige belønninger, men porsjonene bør være små for å unngå overvekt.

Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, innkalling og å gå pent i bånd bør læres fra tidlig alder. Renslighetstrening kan kreve ekstra tålmodighet hos små raser, fordi blæren er liten og de må ut ofte. En jevn rutine og tett oppsyn inne gjør en stor forskjell. Noen eiere bruker valpeunderlag innendørs i starten og går gradvis over til dobesøk ute etter hvert som hunden modnes. Å holde roen og unngå straff ved uhell hjelper hunden å lære raskere.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Malteseren lange løpeturer, men den er heller ikke fornøyd med å bæres rundt hele dagen. De fleste voksne trives med en til to moderate turer om dagen, kombinert med lek og mental aktivisering. En typisk dag kan for eksempel bestå av:

- En tur på 20–30 minutter om morgenen i hundens eget tempo  
- Korte treningsøkter eller hjernetrim i løpet av dagen  
- En ny, kortere tur eller lekeøkt på kvelden  

De liker ofte interaktive leker som å hente en myk leke, lete etter godbiter gjemt rundt i rommet eller lære enkle triks. Mange Maltesere gjør det godt i grener som rallylydighet, heelwork to music og til og med agility, så lenge utstyret er tilpasset størrelsen. Slike aktiviteter styrker båndet mellom hund og eier og gir verdifull mental trening.

På grunn av den lille kroppen bør man unngå for røff eller hard belastning. Hopping ned fra møbler, mye trappeløping eller å hoppe ut av armene kan gi skader. Trapper eller ramper til sofa og seng kan være til stor hjelp. Turer på variert underlag, som gress, grus og skogsstier, kan styrke muskulaturen og holde leddene sunne uten for mye belastning.

I varmt vær bør turene være korte og legges utenom den varmeste tiden på dagen, spesielt hvis Malteseren har full pels. I kaldt eller vått vær kan den sette pris på et lett, vanntett dekken for å holde seg komfortabel. Nøkkelen er at Malteseren skal være aktiv og engasjert, men alltid innenfor trygge rammer for størrelsen. En Malteser som får brukt både kropp og hode, er som regel roligere, lykkeligere og enklere å leve med.

## Helse

Malteseren er generelt en langlivet rase, og mange individer blir godt opp i tenårene med riktig stell. Som alle raser har den likevel enkelte helseutfordringer potensielle eiere bør kjenne til. Ansvarlige oppdrettere jobber målrettet for å redusere risikoen gjennom nøye utvalg av avlsdyr og relevante helsetester.

En vanlig utfordring hos små raser er tannsykdom. Den lille munnen og tettstilte tennene hos Malteseren gjør at tannstein, tannkjøttbetennelse og tanntap lett kan oppstå hvis det ikke forebygges. Daglig, eller i det minste hyppig, tannpuss med hundetannkrem anbefales sterkt. Regelmessige tannkontroller hos veterinær og profesjonell tannrens ved behov reduserer risikoen for mer alvorlige problemer, som infeksjoner som kan påvirke hjerte, nyrer eller lever.

Patellaluksasjon, der kneskålen hopper ut av ledd, er en annen tilstand som forekommer i rasen. Dette kan gi periodisk halthet, at hunden hopper over steg eller virker ubehagelig i bevegelse. I milde tilfeller kan vektkontroll og tilpasset mosjon være tilstrekkelig. Mer alvorlige tilfeller kan kreve kirurgisk behandling. Oppdrettere kan få hundenes knær undersøkt og gradert for å redusere forekomsten.

Noen Maltesere kan også være disponer for:

- Legg-Calvé-Perthes sykdom, som rammer hofteleddet hos unge småhunder  
- Øyeproblemer som tåreflod med misfarging, tørre øyne eller grå stær hos eldre hunder  
- Kollaps i luftrøret (trachealkollaps), der luftrøret svekkes og gir hoste eller pustevansker  

God avlspraksis og regelmessig veterinæroppfølging reduserer risikoen og konsekvensene av slike tilstander. Det er viktig at nye eiere velger oppdrettere som er åpne om helsesituasjonen i linjene og som følger anbefalte testprotokoller der de finnes. Det kan variere mellom land, men undersøkelser som patellavurdering, øyelysning og generell helsesjekk av avlsdyr er vanlig.

Å holde en sunn kroppsvekt er avgjørende for Malteseren. Ekstra kilo belaster både ledd og hjerte unødvendig. Å måle opp fôr, begrense godbiter og holde hunden i jevn aktivitet er enkle, men effektive tiltak. Et fôr av god kvalitet tilpasset alder og størrelse, samt fri tilgang til friskt vann, støtter den generelle helsen.

Rutinemessig forebyggende helsepleie bør ikke oversees. Dette inkluderer vaksinasjoner etter lokale retningslinjer, parasittforebygging og jevnlige helsesjekker. Fordi Malteseren ofte lever lenge, blir senioroppfølging viktig i eldre år. Årlige eller halvårlige veterinærbesøk med blodprøver, tannkontroll og vurdering av bevegelighet gjør det lettere å fange opp problemer tidlig, når de som regel er enklere å behandle.

Med oppmerksomt stell kan mange Maltesere leve et langt og komfortabelt liv fra valp til senior. Eiere som er villige til å investere tid i pelsstell, tannhelse, vektkontroll og veterinærbesøk, opplever ofte at deres lille følgesvenn forblir aktiv, våken og full av personlighet langt inn i alderdommen.

## Historie og opprinnelse

Malteseren er en av de eldste kjente selskapshundrasene, og den tidlige historien er en blanding av fakta, handelsruter og legender. Det som fremstår tydeligst, er at små, hvite fanghunder har eksistert rundt Middelhavet i mange århundrer. De var særlig knyttet til havner og handelssteder der varer og ideer ble utvekslet mellom kulturer. Navnet antyder en forbindelse til øya Malta, men betegnelsen har historisk også tidvis blitt brukt mer generelt om deler av Middelhavsområdet.

Gamle skrifter og kunstverk fra sivilisasjoner som grekerne og romerne viser små, forfinede hunder som ligner sterkt på dagens Malteser. Disse hundene ble ofte holdt av adelskvinner og rike familier. De ble verdsatt for sitt vakre utseende, milde gemytt og evne til å gi varme og trøst. Noen beskrivelser forteller til og med at de ble båret i ermer eller kapper, et tegn på den høye statusen de hadde i hjem hvor luksus og eleganse var viktig.

Med tiden spredte disse små hundene seg over Europa, ofte som gaver mellom overklassen. De dukker opp på malerier i adelige hjem, gjerne avbildet på puter eller i fanget til elegant kledde damer. Rollen deres var tydelig: De var selskapshunder, ikke brukshunder. Mens andre raser ble utviklet for gjeting, jakt eller vakt, ble Malteseren foredlet spesielt for å være en behagelig og tiltalende hushund.

Da hundeavl ble mer systematisk på 1800- og tidlig 1900-tall, ble ulike små, hvite selskapshunder skilt ut som egne raser. Malteseren fikk sin moderne form gjennom nøye utvalg for størrelse, pels og temperament. Raseklubber og kennelklubber bidro til å fastsette standarden og bevare rasetypen. Den lange, hvite, silkeaktige pelsen ble et kjennetegn, sammen med det milde uttrykket og det vennlige vesenet.

Gjennom alle disse endringene har Malteserens hovedoppgave vært den samme. Dette har aldri vært en rase avlet for feltarbeid eller tunge oppgaver. Malteseren har alltid vært verdsatt for det nære båndet til mennesker, den livlige sjarmer og rollen som kilde til trøst og selskap. I dag finnes rasen i hjem over hele verden. Den vises fortsatt i utstillingsringen, der oppdrettere viser fram arbeidet sitt med å bevare type og kvalitet. Samtidig lever utallige Maltesere som høyt elskede familiehunder i både by og bygd.

I moderne tid passer Malteseren godt inn i mange ulike livssituasjoner. De er populære blant eldre eiere som setter pris på en håndterlig størrelse og et mildt temperament, og hos familier som ønsker en liten hund som liker å delta i hverdagslivet. Fra antikkens middelhavshavner til moderne leiligheter har Malteseren beholdt sin identitet som en sjarmerende, menneskefokusert selskapshund.

## Å leve med rasen

Å dele livet med en Malteser er svært givende, men innebærer også et ansvar potensielle eiere bør forstå på forhånd. Dette er ikke en rase som trives med å være alene store deler av dagen eller behandles som en pyntegjenstand. En Malteser vil være med i rutinene dine – enten det er å sitte ved siden av deg mens du jobber, bli med på tur eller kose i sofaen en rolig kveld.

Tidsbruken er betydelig, spesielt til pelsstell og sosialt samvær. Selv om du velger en kortere selskapsklipp i stedet for full utstillingspels, trenger Malteseren fortsatt jevnlig børsting, bading og pelspleie. Du bør regne med å bruke tid hver dag på å sjekke pelsen, tørke øyne og forsikre deg om at det ikke er floker. Ukentlig eller annenhver ukes bading, klipp av klør, rens av ører og tannpuss krever også innsats. Mange eiere bestiller i tillegg jevnlig time hos profesjonell hundefrisør hver fjerde til åttende uke, avhengig av pelslengde og livsstil.

Økonomisk er ikke Malteseren blant de dyreste rasene å fôre, på grunn av den lille størrelsen, men det er faste kostnader å ta hensyn til. Årlige utgifter kan blant annet omfatte:

- Fôr av god kvalitet tilpasset små hunder  
- Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittforebygging  
- Eventuelle tannrens under narkose  
- Pelspleieutstyr og kostnader hos hundefrisør  
- Hundeforsikring, som mange velger for ekstra trygghet  

Nøyaktige beløp varierer mellom land, men det er lurt å budsjettere både for daglig stell og uforutsette veterinærbesøk. Små hunder kan lettere skade seg, og forsikring eller en oppspart buffer kan gjøre vanskelige valg mindre belastende.

I hverdagen er Malteseren som regel svært godt egnet til leilighetsliv eller hjem uten stor hage, så lenge den får jevnlige turer og lek. Fordi den er lett og liten, er den enkel å ha med på reise, både i bil og med kollektivtransport. Mange eiere setter pris på å kunne ta med Malteseren på ferier eller dagsturer. Seler, gode transportbager og myke tepper bidrar til en trygg og behagelig reisefølelse.

Hjemme er det fornuftig å tilpasse miljøet til en liten hund. Hundetrapper eller ramper til sofa og seng kan hindre skader fra hopping. Grind kan begrense tilgang til trapper eller rom der hunden kan være utsatt. Små raser fryser ofte lettere, så en god, lun seng, myke tepper og eventuelt et varmt dekken til vinterturene er fornuftige investeringer.

Mentalt trenger Malteseren like mye oppfølging som fysisk. Disse hundene er ofte lykkeligst når de har en form for «jobb», selv om det bare er å vise fram triks, være med på kurs eller fungere som din lille skygge i hverdagsoppgaver. Interaktive leker, aktivitetsleker med fôr og rolige lekeøkter hjelper mot kjedsomhet. Får de for lite stimulering, kan det utvikle seg til bjeffing, klenging eller destruktiv atferd.

Nye eiere bør være forberedt på å sette grenser vennlig, men tydelig helt fra starten. Det er lett å la en søt Malteservalp slippe unna med atferd man aldri ville godtatt hos en større hund, som konstant bjeffing, hopping eller vokting av fanget. Tidlig trening og klare rutiner forebygger slike vaner. Husk at liten størrelse ikke betyr «mindre hund». En Malteser vil være lykkeligere og tryggere når den forstår hva som forventes og føler seg sikker på plassen sin i familien.

For mennesker som kan tilby tid, kjærlighet og jevnt, godt stell, er livet med en Malteser ofte svært tilfredsstillende. Deres lojalitet, lekne natur og sterke ønske om nærhet skaper et tett bånd. Mange eiere sier at når de først har hatt en Malteser, er det vanskelig å forestille seg et liv uten den milde, men livlige lille følgesvennen ved sin side.

Malteser

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Malteser er en liten, robust selskapshund med lang, hvit silkepels og uttrykksfulle, mørke øyne. Den er kjærlig og menneskeorientert, og tilpasser seg godt til leilighetsliv med daglige turer. Den trenger jevnlig pelsstell, tannpleie og mild trening, og lever ofte et langt og aktivt liv.

Cocker spaniel vs Malteser

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser