## Kjappe fakta

- Svært intelligent blanding av Australian Shepherd og Puddel, ofte omtalt som en “firbeint flinkis”  
- Vanligvis veldig kjærlig og menneskeorientert, knytter seg ofte ekstra sterkt til én person, men elsker gjerne hele familien  
- Finnes i mange ulike pelsvarianter og farger, fra stramme krøller til løse bølger, og fra klassisk merle til ensfargede nyanser  
- Trives best med hjernetrim og et aktivt liv, og er ofte rågod i hundesport som agility, lydighet og triksetrening  
- Røyter lite hos mange individer, men har likevel en pels som krever mye vedlikehold, jevnlig stell, klipp og pleie  

## Utseende og pels

Siden Aussiedoodle er en blandingshund, varierer utseendet mer enn hos mange raserene hunder, men en del trekk går igjen. De fleste Aussiedoodler er middels store, men det finnes også mini- og til og med toy‑varianter når oppdrettere bruker mindre pudler. En typisk standard Aussiedoodle er omtrent 38–51 cm høy ved skulderen og veier alt fra ca. 13 til 30 kg, avhengig av størrelsen på foreldrene. Kroppen er som regel velbalansert og atletisk – den ser klar ut for action heller enn tung eller finbygd. Kroppslinjen er svakt rektangulær, med rett rygglinje, dyp brystkasse og sterke, rette bein som gir smidig bevegelse.

Hodet kombinerer ofte den myke, vennlige uttrykksformen til Australian Shepherd med puddelens eleganse. Ørene er middels lange og sitter høyt nok til å gi et våkent, oppmerksomt uttrykk. De henger som regel inntil hodet, med fjæret eller krøllete pels. Øynene kan være brune, blå eller en miks av begge, og hos merle‑Aussiedoodler er marmorerte eller flerfargede øyne ikke uvanlig. Snuten er vanligvis middels lang – ikke like fin og smal som hos en utstillingspuddel, men mer elegant enn på enkelte brukslinjer av Australian Shepherd.

Det er på pels at Aussiedoodler virkelig skiller seg fra hverandre. Du kan finne:

- Løse, rufsete bølger som er myke, litt “tilfeldige” og gir et typisk “teddybjørn‑preg”  
- Middels krøller som kjennes spenstige ut og gir mer beskyttelse mot vær og vind  
- Tette krøller som ligner sterkt på puddelpels, og som kan passe bedre i allergisensitive hjem  

Fargene varierer mye. Vanlige varianter er blue merle, red merle, svart, rød, krem, sjokolade, parti color og trikolor‑kombinasjoner med hvite tegninger og tan‑fargede punkter. Noen Aussiedoodler beholder de karakteristiske mønstrene til Australian Shepherd, mens andre ser mer ut som ensfargede eller tofargede pudler.

Når det gjelder pelsstell, antar mange at “lite røyting” automatisk betyr “lite jobb”. For Aussiedoodler er det som oftest motsatt. Selv de som røyter lite trenger:

- Børsting minst 3–4 ganger i uken med en slicker‑børste og kam for å hindre tover helt inn mot huden  
- Jevnlig klipp rundt øyne, poter og bakpart for komfort og hygiene  
- Full grooming hver 6.–8. uke, enten hjemme hvis du er trygg på å klippe, eller hos profesjonell hundefrisør  

Uten jevnlig stell kan den vakre pelsen raskt danne tette tover, spesielt bak ørene, i armhulene og under halsbåndet. Disse kan dra i huden og være ubehagelige, så forebygging er viktig. Eiere bør venne valpen til pelsstell tidlig ved å koble det med godbiter, rolig ros og korte, positive økter. Mange familier synes det er mye enklere å holde pelsen i en middels lang “valpeklipp” enn å ha den lang og flytende – særlig på aktive hunder som elsker gjørme, snø og eventyr.

## Temperament og personlighet

Aussiedoodler beskrives ofte som kjærlige, smarte og utrettelig entusiastiske. De arver som regel en blanding av Australian Shepherdens høye energi og fokus, kombinert med puddelens skarpe intelligens og sosiale vesen. Resultatet er en hund som trives best med samspill og meningsfulle aktiviteter. En Aussiedoodle er ikke typen som er fornøyd med å sove hele dagen og kun ta en rolig kveldstur rundt kvartalet. De er “gjørere” og tenkere – ofte problemløsere – som liker å være midt i familielivet.

Med mennesker er Aussiedoodler vanligvis varme og vennlige, noen ganger nesten litt intense. Mange elsker å hilse på nye folk og kan bli sjarmerende mottakere for gjester, forutsatt at de får tydelige grenser. Hos noen merkes gjeterinstinktet som et sterkt ønske om å holde “flokken” samlet. Du kan se at hunden dytter forsiktig i familiemedlemmer, går i små sirkler, eller prøver å “samle inn” barn som løper i ulike retninger. Denne adferden er sjelden aggressiv, men må veiledes slik at hunden lærer høflige, rolige omgangsformer ved mye bevegelse og høy stemning.

Sammen med barn er en godt sosialisert Aussiedoodle som regel leken og lojal. De elsker ofte aktive unger som kan kaste ball, lære inn triks eller løpe rundt i hagen. Samtidig betyr rask reaksjonsevne og høy energi at man alltid bør ha tilsyn, spesielt med små barn. Enkelte Aussiedoodler kan nippe i hæler eller klær i raske leker – et instinkt fra Australian Shepherd‑siden. Jevnlig trening og å kanalisere dette drivet inn i leker og lydighetsøvelser gjør samspillet tryggere og hyggeligere.

Overfor andre dyr er Aussiedoodler ofte sosiale hvis de fra tidlig alder blir vant til dem. De kan trives godt med andre hunder og til og med katter, selv om entusiasmen deres i starten kan bli i overkant for mer følsomme dyr. Noen linjer kan ha tydelig jaktlyst, så rolige, kontrollerte introduksjoner til mindre dyr som kaniner eller fugler er lurt. Tidlig og positiv sosialisering i ulike miljøer er helt avgjørende. Turer til hundevennlige steder, bilturer og besøk i forskjellige hjem og på offentlige steder bygger en trygg og tilpasningsdyktig voksenhund.

Vanlige utfordringer eiere nevner er:

- Følsomhet for stemmebruk – harde korrigeringer kan gjøre hunden engstelig eller stresset  
- Tendens til kjedsomhet, som gjør at de finner på egen underholdning hvis de ikke får hjernetrim  
- Separasjonsstress hos individer som knytter seg ekstremt sterkt til én person  

Fordi de er så menneskeorienterte, kan Aussiedoodler ha det vanskelig hvis de blir etterlatt alene hjemme i lange arbeidsdager uten selskap, oppgaver eller turhjelp. De trives best i hjem der noen er hjemme ofte, eller der hunden i stor grad får være med på daglige rutiner. Til gjengjeld gir de bemerkelsesverdig lojalitet, stor lærevillighet og en smittende livsglede som mange eiere opplever som svært givende.

## Trening og mosjon

Å trene en Aussiedoodle kan oppleves både som en fryd og en utfordring. De lærer fort – ofte etter bare noen få repetisjoner. Samtidig snapper de også opp mønstre du ikke hadde tenkt å lære dem, som lyden av godbitskapet eller hva du kommer til å gjøre før du selv er klar over det. For å få det beste ut av rasen bør treningen være variert, interessant og bygget på tillit.

Positiv forsterkning fungerer nesten alltid best. Aussiedoodler responderer gjerne veldig godt på:

- Godbiter med ulik verdi – vanlig tørrfôr til enkle oppgaver, ekstra gode godbiter til nye eller vanskelige øvelser  
- Lek med favorittleke som belønning for raske innkallinger eller energisk fotarbeid  
- Rolig, tydelig ros som viser at du er fornøyd uten å gire hunden for mye opp  

Måløs gjentakelse uten mening kan fort bli kjedelig. I stedet for å terpe på “sitt” og “bli” i lange økter, kan du veve trening inn i hverdagen. Be om sitt før du åpner dører, dekk før måltid, et raskt “se på meg” før dere krysser veien, og korte bli‑øvelser mens du tar på skoene. Triksetrening er spesielt gøy for denne rasen. Snurr, bukk, gå slalåm mellom beina, hente ulike leker ved navn – alt dette gir flott hjernetrim og styrker båndet mellom dere.

Når det gjelder mosjon, hører Aussiedoodler generelt til de aktive hundene. En kjapp runde rundt kvartalet er sjelden nok. De fleste friske voksne setter pris på minst 60–90 minutter fysisk aktivitet om dagen, fordelt på morgen og kveld. Det kan være raske turer, løs lek i trygge områder, planlagte apportleker eller jogging sammen med en veltrent eier. Mental mosjon er like viktig. Du kan forebygge kjedsomhet og ødeleggende adferd ved å bruke:

- Aktiviseringsleker eller snusematter ved måltider  
- Små spor‑ eller søksleker hjemme, f.eks. gjemme godbiter eller leker som hunden må finne  
- Korte økter med klikkertrening som bare varer noen minutter, men virkelig utfordrer hodet  

Mange Aussiedoodler er naturtalenter i hundesport. Agility passer deres fart og atletiske kropp ypperlig. Lydighet og rally gir rom for fokus og presisjon. Hundedans (canine freestyle) utnytter deres kjærlighet til bevegelse og tett samarbeid med fører. Selv om du aldri vil konkurrere, gir kurs i slike aktiviteter god sosialisering, struktur og moro.

Vær forsiktig med belastning mens hunden vokser. Høypulsaktiviteter og lange løpeturer bør vente til leddene er ferdig utviklet, gjerne 12–18 måneder avhengig av størrelse. I valpetiden er flere korte, rolige turer og mye fri lek på mykt underlag tryggere enn intens hopping, hindertrening eller løping ved sykkel.

Hvis Aussiedoodler ikke får nok fysisk og mental stimulering, kan frustrasjonen vise seg i form av tygging, graving, bjeffing eller at de “gjetere” familen. Med riktige utløp for energien er de derimot ofte mønsterelever som elsker å lære og ser ut til å kose seg med å ha en jobb.

## Helse

Som kryssing mellom to etablerte raser har Aussiedoodlen et bredere genetisk utgangspunkt, men den kan likevel arve ulike helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere prioriterer helse og tester avlsdyrene på både Australian Shepherd‑ og puddel‑siden. Som valpekjøper bør du alltid spørre om dokumentasjon på tester og resultater før du bestemmer deg.

Noen av de mest omtalte helseutfordringene hos Aussiedoodle er:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, som kan gi smerter og senere leddgikt  
- Øyelidelser som progressiv retinal atrofi (PRA), grå stær og collie eye anomaly i enkelte linjer  
- Epilepsi, som gir anfall og krever livslang oppfølging  
- Stoffskifteproblemer (f.eks. lavt stoffskifte) som kan påvirke vekt, energinivå og pels  
- Allergier og hudproblemer, som kan gi kløe, ørebetennelser eller mage/tarm‑plager  

Australian Shepherd kan bære merle‑genet, som gir den karakteristiske marmoreringen i pelsen. Når to merle‑hunder pares, er det risiko for “double merle”‑valper, som kan bli døve, blinde eller få alvorlige øyedefekter. Seriøse Aussiedoodle‑oppdrettere unngår alltid merle x merle‑paringer og kan forklare hvordan de jobber trygt med fargegenetikk.

Anbefalt helsetesting for avlsdyr inkluderer ofte hofte- og albueundersøkelse gjennom anerkjente ordninger, øyelysning hos veterinærspesialist, samt DNA‑tester for sykdommer som finnes i begge foreldreraser. Slike tester kan ikke garantere at alle valper blir hundre prosent friske, men de reduserer risikoen betydelig og viser at oppdretteren tar helse på alvor.

Forventet levealder ligger ofte rundt 11–14 år, og enkelte lever lenger ved godt stell. Vektkontroll er viktig for helsa på lang sikt. Fordi rasen ofte er matmotivert, er det lett å gi for mange godbiter. Å følge med på holdet, gi et balansert fôr og justere porsjoner etter aktivitetsnivå er enkle grep som skåner ledd og organer.

Regelmessig veterinæroppfølging er nødvendig. Årlige helsesjekker, vaksiner etter anbefaling, tannkontroller og parasittforebygging gir bedre livskvalitet. Tannhelse blir ofte oversett, men tannstein og tannkjøttbetennelse kan gi smerter og påvirke den generelle helsen. Å venne Aussiedoodlen til tannpuss fra den er ung, forebygger mange problemer.

Mental helse er også helse. Aussiedoodler er følsomme, og kronisk kjedsomhet eller ensomhet kan føre til stressrelatert atferd. Godt selskap, trening og miljøberikelse reduserer risikoen for angst, overdreven slikking, tygging eller rastløs vandring.

For deg som vurderer valp, er noen viktige helse‑spørsmål til oppdretter:

- Hvilke helsetester er gjort på foreldrene, og kan jeg se kopi av resultatene?  
- Kjenner du til arvelige problemer i linjene dine, og hvordan jobber du for å redusere risikoen?  
- Hvordan sosialiserer du valpene og forbereder dem på nye hjem, også mentalt?  

Med gjennomtenkt avl, forebyggende stell og en aktiv livsstil vil de fleste Aussiedoodler ha mange år som livlige, sosiale familiehunder.

## Historie og opprinnelse

Aussiedoodle er en del av en relativt moderne trend med bevisste blandingshunder, ofte kalt “designer dogs”. Mens Australian Shepherd og puddel har eksistert som raser i lang tid, ble målrettet kryssing av disse to for å skape Aussiedoodle populært først mot slutten av 1900‑tallet og begynnelsen av 2000‑tallet, særlig i Nord‑Amerika. Målet var å kombinere puddelens intelligens, trenbarhet og mer røytesvake pels med Australian Shepherdens gjeterinstinkt, atletiske kropp og sterke lojalitet.

Australian Shepherd har et litt misvisende navn. Til tross for henvisningen til Australia utviklet rasen seg hovedsakelig i USA som en allsidig gårds- og gjeterhund, spesielt i veststatene. Den ble verdsatt for utholdenhet, sterkt gjeterinstinkt og problemløsningsevne, og senere også som livlig og trofast familiehund.

Puddelen forbindes gjerne med elegante utstillinger og forseggjort klipp, men har sin bakgrunn som vannapporterende jakthund. Enten den opprinnelig kommer fra Tyskland eller Frankrike, ble puddel avlet fram som en smart og samarbeidsvillig hund som kunne hente vilt fra vann. Over tid gjorde den allergivennlige, krøllete pelsen og skarpe hjernen rasen populær som selskapshund og sportshund, og tre størrelser ble anerkjent: standard, dverg og toy.

Ved å kombinere disse to rasene håpet oppdrettere på en familievennlig hund som:

- Røyter mindre enn en typisk Australian Shepherd  
- Beholder arbeidslyst og kroppsbygning som egner seg for sport og friluftsliv  
- Har svært høy intelligens og trenbarhet  

Etter hvert som interessen økte, fikk Aussiedoodle tilhengere ikke bare i Nord‑Amerika, men også i Europa og andre deler av verden. Siden det er en blandingshund, er Aussiedoodle ikke formelt anerkjent som rase av de store kennelklubbene, og typen varierer fortsatt i både størrelse og pels. Noen oppdrettere satser på førstegenerasjonskryss (ren Australian Shepherd x ren puddel). Andre jobber med flergenerasjonslinjer og selekterer for spesifikke egenskaper som pels, gemytt eller størrelse.

I dag holdes Aussiedoodler hovedsakelig som selskapshunder og aktive familiehunder. Kombinasjonen av skarp hjerne og samarbeidsvilje gjør dem populære i lydighets- og agilitymiljøet, og noen fungerer som terapihunder takket være den intuitive, menneskefokuserte personligheten. Du kan møte Aussiedoodler på besøk i omsorgsboliger, i leseprosjekter med barn, eller sammen med mennesker som har nytte av emosjonell støtte.

Fordi rasen fortsatt er i utvikling, spiller eiere og oppdrettere en viktig rolle i hvordan den vil se ut fremover. Ansvarlig avl, åpenhet om helse og temperament, og nøye valg av egnede hjem bidrar til en mer stabil og forutsigbar Aussiedoodle‑populasjon over tid. Foreløpig er Aussiedoodlen en dynamisk, i stadig utvikling blanding som kombinerer to høyt verdsatte brukshunder til en moderne, menneskenær følgesvenn.

## Å leve med rasen

Å leve med en Aussiedoodle beskrives ofte som å dele hverdagen med en glad, energisk venn som aldri går tom for ideer. De vil gjerne være med på alt – fra morgenrutiner til helgeturer. Dette er fantastisk for mennesker som ønsker en interaktiv kompanjong, men det krever også en reell investering i tid, oppmerksomhet og ressurser.

Nye eiere bør være forberedt på en valp som både er smart og livlig. Det første året vil du bruke mye tid på grunntrening, sosialisering og passe mengde mosjon. Hverdagen med en ung Aussiedoodle kan innebære:

- Flere korte treningsøkter fordelt utover dagen  
- Overvåket lek for å kanalisere energi og hindre tygging på møbler eller sko  
- Regelmessig pelsstelltrening for å etablere gode rutiner  

En voksen Aussiedoodle trenger som oftest en ganske fast struktur i hverdagen. Mange fungerer best med aktivitet om morgenen, litt hjernetrim i løpet av dagen og en ny runde mosjon eller lek på kvelden. Hvis du er borte mange timer hver dag, bør du vurdere hundelufter, hundebarnehage eller fleksible jobbordninger. Dette er sjelden en hund som trives som “hagehund” med minimalt sosialt samvær.

Økonomisk kan en Aussiedoodle ligge på nivå med – eller noe over – andre middels store, aktive raser, særlig på grunn av pelsstell. Årlige kostnader kan omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset størrelse og aktivitetsnivå  
- Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner, parasittmidler og eventuelt forsikring  
- Profesjonell grooming hver 6.–8. uke hvis du ikke steller pelsen selv  
- Treningskurs eller hundesport, spesielt de første årene  

Utstyr som ofte fungerer godt for Aussiedoodler er en godt tilpasset sele til tur, et sterkt men lett bånd, og en komfortabel seng i et rolig hjørne. Fordi de liker mentale utfordringer, er et utvalg aktiviseringsleker, interaktive matskåler og solide tyggeleker gull verdt. Mange investerer også i lange treningsliner for trygg innkallingstrening og refleks/lysutstyr til turer i mørket – Aussiedoodler har ofte energi nok også på kveldstid.

Når det gjelder boforhold, kan Aussiedoodler tilpasse seg mye – fra hus med hage til godt organiserte leiligheter – så lenge mosjon og stimulering tas på alvor. En trygg inngjerdet uteplass er ideelt for fri lek, men erstatter ikke turer og planlagte aktiviteter. Inne vil de vanligvis være der familien er, heller enn å ligge isolert i et annet rom.

Familier som vurderer Aussiedoodle bør være ærlige med seg selv om livsstil. Hvis du liker friluftsliv, trening og å inkludere hunden i mye av hverdagen, kan dette være en fantastisk partner. Hvis du ønsker en rolig, lite krevende sofahund, kan en Aussiedoodle fort bli “for mye”. De kommer med entusiasme, humor og masse kjærlighet – men også med gjørmete labber, leker strødd utover gulvet og et våkent blikk som følger med på alt du gjør.

For de rette hjemmene er det svært givende å leve med en Aussiedoodle. Lærevilligheten, den ofte litt tullete humoren og den dype tilknytningen til menneskene sine gir et helt spesielt forhold. Med investering i trening, pelsstell, helse og mange felles aktiviteter får du som regel mange år sammen med en hund som ser oppriktig fornøyd ut med å dele livet ditt.

Aussiedoodle

The Kennel Club (UK)

Swedish Kennel Club

Norwegian Kennel Club

Aussiedoodle er en smart og atletisk blanding av Australian Shepherd og puddel. Den er kjærlig, menneskekjær og trives med trening, hundesport og daglig mental og fysisk aktivisering. Pelsen kan variere i krøll og farge, røyter lite og krever hyppig stel­l for å unngå floker.

## Kjappe fakta

- Eldgammel selskapshund som i århundrer har sjarmert adel og handelsfolk rundt Middelhavet  
- Liten, men robust selskapshund med lang, hvit, silkeaktig pels uten underull  
- Kjærlig og svært menneskeorientert, ofte beskrevet som en «borrelåshund» som elsker å være tett på eieren  
- Tilpasningsdyktig til både leilighet og hus, så lenge den får daglige turer og mental stimulering  
- Trenger jevnlig pelsstell og tannstell, men har som regel lang levetid når den blir godt ivaretatt  

## Utseende og pels

Malteser er en liten selskapshund, men det er mer substans i denne hunden enn mange forventer ved første øyekast. Under den lange, flytende hvite pelsen skjuler det seg en kompakt, velbalansert liten kropp med god bygning og overraskende smidighet. Voksne Maltesere er vanligvis rundt 20–25 centimeter høye ved manken, med bare små forskjeller mellom hannhunder og tisper. De skal aldri se skjøre eller spinkle ut. En godt avlet Malteser kjennes solid ut når du løfter den, med rett rygg, velansatt hale og et velproporsjonert hode.

Hodet er en av rasens store sjarmer. Skallen er lett avrundet med et mykt markert stopp, mørke, runde øyne og en sort nesespeil som trer tydelig fram mot den hvite pelsen. Uttrykket er våkent, mildt og intelligent. Ørene er hengende og kledd i lang pels som går i ett med resten av pelsen. Snuten skal ikke være ekstremt kort, noe som bidrar til bedre pust og tannhelse.

Pelsen er en av hovedgrunnene til at mange forelsker seg i Malteseren. Den er lang, glatt og silkeaktig i strukturen, uten ullen underull. Rasesanden beskriver pelsen som rent hvit, selv om svakt sitrongule eller elfenbensfargede nyanser av og til kan forekomme på ørene. Fordi rasen mangler underull, opplever mange eiere med allergi Malteseren som mer tålelig enn røytehunder, selv om ingen hund kan garanteres å være allergivennlig.

I full pels kan håret nå helt ned til bakken og flyte vakkert rundt hunden, særlig i utstillingsringen. Hjemme velger likevel mange eiere en kortere «valpeklipp» for enklere stell. Full pels krever daglig oppfølging. Det innebærer vanligvis:

- Skånsom børsting og greing hver dag for å unngå floker  
- Å sjekke bak ørene, under beina og rundt halen, der tover lett danner seg  
- Bruk av flokeløsende spray for å unngå at de fine hårstråene brekker  

Regelmessig bading er viktig, gjerne hver første til tredje uke, avhengig av livsstil. Skyll alltid grundig og tørk pelsen helt for å unngå hudirritasjon. Fordi pelsen rundt øynene er hvit, kan tåreflod gi misfarging. Mange eiere tørker derfor øyepartiet forsiktig daglig med en fuktig klut og holder hårene korte for å redusere irritasjon. Hårene under potene og rundt tredeputene bør også klippes, noe som gir bedre feste og hindrer at skitt dras rundt i huset.

Selv om utstillingspelsen er spektakulær, skal du ikke ha dårlig samvittighet om du foretrekker en pen, lettstelt klipp. En velstelt Malteser i kortere pels er ofte langt mer komfortabel for travle familier. Det viktigste er at pelsen er ren, fri for tover og børstes ofte nok til at hunden er komfortabel og huden holder seg sunn.

## Temperament og personlighet

Malteseren er i århundrer avlet som selskapshund, og dette merkes godt i hverdagen. Dette er en hund som oppriktig trives best sammen med mennesker. De fleste Maltesere vil helst sitte på fanget, følge deg fra rom til rom og sove i nærheten om natten. De knytter svært sterke bånd til eierne sine og kan være overraskende følsomme for endringer i humør eller rutiner.

I en familie er Malteseren ofte en lystig og livlig tilstedeværelse. Mange forblir lekne langt opp i alderdommen og liker rolige leker og korte økter med «zooming» rundt i stua. Med barn kan de være kjærlige og tålmodige, men den lille størrelsen gjør at tilsyn er helt nødvendig. Små barn må lære hvordan man håndterer en liten hund forsiktig. Røff lek, kasting eller å slippe hunden kan lett føre til skader. I familier der barna er rolige og respektfulle, er Malteseren som regel en hengiven liten venn som gjerne er med både på lesestund i sofaen og stille lek på gulvet.

Overfor fremmede kan rasen variere fra utadvendt og sosial til litt reservert. En godt sosialisert Malteser hilser gjerne besøkende med logrende hale og nysgjerrighet. Andre holder seg litt i bakgrunnen, bjeffer for å varsle eierne og varmer så gradvis opp. Tidlig eksponering for ulike mennesker, lyder og miljøer bidrar til økt trygghet. Til tross for størrelsen er mange Maltesere overraskende gode vakthunder og gir tydelig beskjed om at det kommer besøk, ofte med en lys og klar bjeff.

Sammen med andre dyr går Maltesere som oftest fint overens når de introduseres på riktig måte. De liker ofte selskapet til andre små hunder og kan fungere godt med større hunder som er rolige og forsiktige. Samtidig kan motet deres gi problemer hvis de utfordrer store, bråkete hunder. Når det gjelder katter, lever mange Maltesere fredelig sammen med dem, særlig hvis de har vokst opp sammen. Den lekne naturen kan enten glede en sosial katt eller irritere en som ønsker å være i fred, så innføring bør skje gradvis.

En av de vanligste utfordringene med rasen er separasjonsangst. Fordi de er så knyttet til menneskene sine, kan Maltesere bli stresset når de er alene lenge. Dette kan vise seg som bjeffing, klynking, tygging på ting eller at de gjør fra seg inne. Det hjelper å trene på selvstendighet fra valpestadiet. Korte, positive fravær, trygge tyggeleker og rolige avskjeder og gjensyn er nyttige tiltak.

Et annet problem noen eiere opplever, er overdreven bjeffing. Malteseren er våken og oppmerksom, noe som lett kan utvikle seg til mye piping og bjeffing hvis det ikke styres. Å lære inn en «stille»-kommando, gi nok mental stimulering og unngå å belønne bjeffing (for eksempel ved å løpe bort til hunden hver gang den lager lyd) er viktige strategier. Til tross for disse utfordringene beskriver de fleste som lever med en Malteser rasen som morsom, kjærlig, smart og uendelig lojal. De er små hunder med store personligheter, og de trives best i hjem der de følelsesmessige behovene deres blir tatt på alvor.

## Trening og mosjon

Selv om Malteseren er en selskapshund i liten størrelse, må den aldri behandles som en leke eller et tilbehør. Dette er en intelligent hund som har stort utbytte av trening og jevnlig mosjon. Heldigvis gjør størrelsen og viljen til å samarbeide Malteseren veldig takknemlig å trene, også for førstegangseiere, så lenge metodene er milde og konsekvente.

Malteseren responderer best på positiv forsterkning, altså bruk av godbiter, ros, leker og lek fremfor harde korrigeringer. De kan være ganske følsomme, og høy stemmebruk eller røff håndtering vil som regel få dem til å trekke seg unna eller bli urolige. Korte, morsomme treningsøkter fungerer best. Mange eiere opplever at tre til fem minutter flere ganger om dagen gir bedre resultat enn én lang økt. Siden Maltesere ofte er matmotiverte, kan små godbiter være kraftige belønninger, men porsjonene bør være små for å unngå overvekt.

Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, innkalling og å gå pent i bånd bør læres fra tidlig alder. Renslighetstrening kan kreve ekstra tålmodighet hos små raser, fordi blæren er liten og de må ut ofte. En jevn rutine og tett oppsyn inne gjør en stor forskjell. Noen eiere bruker valpeunderlag innendørs i starten og går gradvis over til dobesøk ute etter hvert som hunden modnes. Å holde roen og unngå straff ved uhell hjelper hunden å lære raskere.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Malteseren lange løpeturer, men den er heller ikke fornøyd med å bæres rundt hele dagen. De fleste voksne trives med en til to moderate turer om dagen, kombinert med lek og mental aktivisering. En typisk dag kan for eksempel bestå av:

- En tur på 20–30 minutter om morgenen i hundens eget tempo  
- Korte treningsøkter eller hjernetrim i løpet av dagen  
- En ny, kortere tur eller lekeøkt på kvelden  

De liker ofte interaktive leker som å hente en myk leke, lete etter godbiter gjemt rundt i rommet eller lære enkle triks. Mange Maltesere gjør det godt i grener som rallylydighet, heelwork to music og til og med agility, så lenge utstyret er tilpasset størrelsen. Slike aktiviteter styrker båndet mellom hund og eier og gir verdifull mental trening.

På grunn av den lille kroppen bør man unngå for røff eller hard belastning. Hopping ned fra møbler, mye trappeløping eller å hoppe ut av armene kan gi skader. Trapper eller ramper til sofa og seng kan være til stor hjelp. Turer på variert underlag, som gress, grus og skogsstier, kan styrke muskulaturen og holde leddene sunne uten for mye belastning.

I varmt vær bør turene være korte og legges utenom den varmeste tiden på dagen, spesielt hvis Malteseren har full pels. I kaldt eller vått vær kan den sette pris på et lett, vanntett dekken for å holde seg komfortabel. Nøkkelen er at Malteseren skal være aktiv og engasjert, men alltid innenfor trygge rammer for størrelsen. En Malteser som får brukt både kropp og hode, er som regel roligere, lykkeligere og enklere å leve med.

## Helse

Malteseren er generelt en langlivet rase, og mange individer blir godt opp i tenårene med riktig stell. Som alle raser har den likevel enkelte helseutfordringer potensielle eiere bør kjenne til. Ansvarlige oppdrettere jobber målrettet for å redusere risikoen gjennom nøye utvalg av avlsdyr og relevante helsetester.

En vanlig utfordring hos små raser er tannsykdom. Den lille munnen og tettstilte tennene hos Malteseren gjør at tannstein, tannkjøttbetennelse og tanntap lett kan oppstå hvis det ikke forebygges. Daglig, eller i det minste hyppig, tannpuss med hundetannkrem anbefales sterkt. Regelmessige tannkontroller hos veterinær og profesjonell tannrens ved behov reduserer risikoen for mer alvorlige problemer, som infeksjoner som kan påvirke hjerte, nyrer eller lever.

Patellaluksasjon, der kneskålen hopper ut av ledd, er en annen tilstand som forekommer i rasen. Dette kan gi periodisk halthet, at hunden hopper over steg eller virker ubehagelig i bevegelse. I milde tilfeller kan vektkontroll og tilpasset mosjon være tilstrekkelig. Mer alvorlige tilfeller kan kreve kirurgisk behandling. Oppdrettere kan få hundenes knær undersøkt og gradert for å redusere forekomsten.

Noen Maltesere kan også være disponer for:

- Legg-Calvé-Perthes sykdom, som rammer hofteleddet hos unge småhunder  
- Øyeproblemer som tåreflod med misfarging, tørre øyne eller grå stær hos eldre hunder  
- Kollaps i luftrøret (trachealkollaps), der luftrøret svekkes og gir hoste eller pustevansker  

God avlspraksis og regelmessig veterinæroppfølging reduserer risikoen og konsekvensene av slike tilstander. Det er viktig at nye eiere velger oppdrettere som er åpne om helsesituasjonen i linjene og som følger anbefalte testprotokoller der de finnes. Det kan variere mellom land, men undersøkelser som patellavurdering, øyelysning og generell helsesjekk av avlsdyr er vanlig.

Å holde en sunn kroppsvekt er avgjørende for Malteseren. Ekstra kilo belaster både ledd og hjerte unødvendig. Å måle opp fôr, begrense godbiter og holde hunden i jevn aktivitet er enkle, men effektive tiltak. Et fôr av god kvalitet tilpasset alder og størrelse, samt fri tilgang til friskt vann, støtter den generelle helsen.

Rutinemessig forebyggende helsepleie bør ikke oversees. Dette inkluderer vaksinasjoner etter lokale retningslinjer, parasittforebygging og jevnlige helsesjekker. Fordi Malteseren ofte lever lenge, blir senioroppfølging viktig i eldre år. Årlige eller halvårlige veterinærbesøk med blodprøver, tannkontroll og vurdering av bevegelighet gjør det lettere å fange opp problemer tidlig, når de som regel er enklere å behandle.

Med oppmerksomt stell kan mange Maltesere leve et langt og komfortabelt liv fra valp til senior. Eiere som er villige til å investere tid i pelsstell, tannhelse, vektkontroll og veterinærbesøk, opplever ofte at deres lille følgesvenn forblir aktiv, våken og full av personlighet langt inn i alderdommen.

## Historie og opprinnelse

Malteseren er en av de eldste kjente selskapshundrasene, og den tidlige historien er en blanding av fakta, handelsruter og legender. Det som fremstår tydeligst, er at små, hvite fanghunder har eksistert rundt Middelhavet i mange århundrer. De var særlig knyttet til havner og handelssteder der varer og ideer ble utvekslet mellom kulturer. Navnet antyder en forbindelse til øya Malta, men betegnelsen har historisk også tidvis blitt brukt mer generelt om deler av Middelhavsområdet.

Gamle skrifter og kunstverk fra sivilisasjoner som grekerne og romerne viser små, forfinede hunder som ligner sterkt på dagens Malteser. Disse hundene ble ofte holdt av adelskvinner og rike familier. De ble verdsatt for sitt vakre utseende, milde gemytt og evne til å gi varme og trøst. Noen beskrivelser forteller til og med at de ble båret i ermer eller kapper, et tegn på den høye statusen de hadde i hjem hvor luksus og eleganse var viktig.

Med tiden spredte disse små hundene seg over Europa, ofte som gaver mellom overklassen. De dukker opp på malerier i adelige hjem, gjerne avbildet på puter eller i fanget til elegant kledde damer. Rollen deres var tydelig: De var selskapshunder, ikke brukshunder. Mens andre raser ble utviklet for gjeting, jakt eller vakt, ble Malteseren foredlet spesielt for å være en behagelig og tiltalende hushund.

Da hundeavl ble mer systematisk på 1800- og tidlig 1900-tall, ble ulike små, hvite selskapshunder skilt ut som egne raser. Malteseren fikk sin moderne form gjennom nøye utvalg for størrelse, pels og temperament. Raseklubber og kennelklubber bidro til å fastsette standarden og bevare rasetypen. Den lange, hvite, silkeaktige pelsen ble et kjennetegn, sammen med det milde uttrykket og det vennlige vesenet.

Gjennom alle disse endringene har Malteserens hovedoppgave vært den samme. Dette har aldri vært en rase avlet for feltarbeid eller tunge oppgaver. Malteseren har alltid vært verdsatt for det nære båndet til mennesker, den livlige sjarmer og rollen som kilde til trøst og selskap. I dag finnes rasen i hjem over hele verden. Den vises fortsatt i utstillingsringen, der oppdrettere viser fram arbeidet sitt med å bevare type og kvalitet. Samtidig lever utallige Maltesere som høyt elskede familiehunder i både by og bygd.

I moderne tid passer Malteseren godt inn i mange ulike livssituasjoner. De er populære blant eldre eiere som setter pris på en håndterlig størrelse og et mildt temperament, og hos familier som ønsker en liten hund som liker å delta i hverdagslivet. Fra antikkens middelhavshavner til moderne leiligheter har Malteseren beholdt sin identitet som en sjarmerende, menneskefokusert selskapshund.

## Å leve med rasen

Å dele livet med en Malteser er svært givende, men innebærer også et ansvar potensielle eiere bør forstå på forhånd. Dette er ikke en rase som trives med å være alene store deler av dagen eller behandles som en pyntegjenstand. En Malteser vil være med i rutinene dine – enten det er å sitte ved siden av deg mens du jobber, bli med på tur eller kose i sofaen en rolig kveld.

Tidsbruken er betydelig, spesielt til pelsstell og sosialt samvær. Selv om du velger en kortere selskapsklipp i stedet for full utstillingspels, trenger Malteseren fortsatt jevnlig børsting, bading og pelspleie. Du bør regne med å bruke tid hver dag på å sjekke pelsen, tørke øyne og forsikre deg om at det ikke er floker. Ukentlig eller annenhver ukes bading, klipp av klør, rens av ører og tannpuss krever også innsats. Mange eiere bestiller i tillegg jevnlig time hos profesjonell hundefrisør hver fjerde til åttende uke, avhengig av pelslengde og livsstil.

Økonomisk er ikke Malteseren blant de dyreste rasene å fôre, på grunn av den lille størrelsen, men det er faste kostnader å ta hensyn til. Årlige utgifter kan blant annet omfatte:

- Fôr av god kvalitet tilpasset små hunder  
- Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittforebygging  
- Eventuelle tannrens under narkose  
- Pelspleieutstyr og kostnader hos hundefrisør  
- Hundeforsikring, som mange velger for ekstra trygghet  

Nøyaktige beløp varierer mellom land, men det er lurt å budsjettere både for daglig stell og uforutsette veterinærbesøk. Små hunder kan lettere skade seg, og forsikring eller en oppspart buffer kan gjøre vanskelige valg mindre belastende.

I hverdagen er Malteseren som regel svært godt egnet til leilighetsliv eller hjem uten stor hage, så lenge den får jevnlige turer og lek. Fordi den er lett og liten, er den enkel å ha med på reise, både i bil og med kollektivtransport. Mange eiere setter pris på å kunne ta med Malteseren på ferier eller dagsturer. Seler, gode transportbager og myke tepper bidrar til en trygg og behagelig reisefølelse.

Hjemme er det fornuftig å tilpasse miljøet til en liten hund. Hundetrapper eller ramper til sofa og seng kan hindre skader fra hopping. Grind kan begrense tilgang til trapper eller rom der hunden kan være utsatt. Små raser fryser ofte lettere, så en god, lun seng, myke tepper og eventuelt et varmt dekken til vinterturene er fornuftige investeringer.

Mentalt trenger Malteseren like mye oppfølging som fysisk. Disse hundene er ofte lykkeligst når de har en form for «jobb», selv om det bare er å vise fram triks, være med på kurs eller fungere som din lille skygge i hverdagsoppgaver. Interaktive leker, aktivitetsleker med fôr og rolige lekeøkter hjelper mot kjedsomhet. Får de for lite stimulering, kan det utvikle seg til bjeffing, klenging eller destruktiv atferd.

Nye eiere bør være forberedt på å sette grenser vennlig, men tydelig helt fra starten. Det er lett å la en søt Malteservalp slippe unna med atferd man aldri ville godtatt hos en større hund, som konstant bjeffing, hopping eller vokting av fanget. Tidlig trening og klare rutiner forebygger slike vaner. Husk at liten størrelse ikke betyr «mindre hund». En Malteser vil være lykkeligere og tryggere når den forstår hva som forventes og føler seg sikker på plassen sin i familien.

For mennesker som kan tilby tid, kjærlighet og jevnt, godt stell, er livet med en Malteser ofte svært tilfredsstillende. Deres lojalitet, lekne natur og sterke ønske om nærhet skaper et tett bånd. Mange eiere sier at når de først har hatt en Malteser, er det vanskelig å forestille seg et liv uten den milde, men livlige lille følgesvennen ved sin side.

Malteser

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Malteser er en liten, robust selskapshund med lang, hvit silkepels og uttrykksfulle, mørke øyne. Den er kjærlig og menneskeorientert, og tilpasser seg godt til leilighetsliv med daglige turer. Den trenger jevnlig pelsstell, tannpleie og mild trening, og lever ofte et langt og aktivt liv.

Aussiedoodle vs Malteser

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser