## Kjappe fakta

- Svært intelligent blanding av Australian Shepherd og Puddel, ofte omtalt som en “firbeint flinkis”  
- Vanligvis veldig kjærlig og menneskeorientert, knytter seg ofte ekstra sterkt til én person, men elsker gjerne hele familien  
- Finnes i mange ulike pelsvarianter og farger, fra stramme krøller til løse bølger, og fra klassisk merle til ensfargede nyanser  
- Trives best med hjernetrim og et aktivt liv, og er ofte rågod i hundesport som agility, lydighet og triksetrening  
- Røyter lite hos mange individer, men har likevel en pels som krever mye vedlikehold, jevnlig stell, klipp og pleie  

## Utseende og pels

Siden Aussiedoodle er en blandingshund, varierer utseendet mer enn hos mange raserene hunder, men en del trekk går igjen. De fleste Aussiedoodler er middels store, men det finnes også mini- og til og med toy‑varianter når oppdrettere bruker mindre pudler. En typisk standard Aussiedoodle er omtrent 38–51 cm høy ved skulderen og veier alt fra ca. 13 til 30 kg, avhengig av størrelsen på foreldrene. Kroppen er som regel velbalansert og atletisk – den ser klar ut for action heller enn tung eller finbygd. Kroppslinjen er svakt rektangulær, med rett rygglinje, dyp brystkasse og sterke, rette bein som gir smidig bevegelse.

Hodet kombinerer ofte den myke, vennlige uttrykksformen til Australian Shepherd med puddelens eleganse. Ørene er middels lange og sitter høyt nok til å gi et våkent, oppmerksomt uttrykk. De henger som regel inntil hodet, med fjæret eller krøllete pels. Øynene kan være brune, blå eller en miks av begge, og hos merle‑Aussiedoodler er marmorerte eller flerfargede øyne ikke uvanlig. Snuten er vanligvis middels lang – ikke like fin og smal som hos en utstillingspuddel, men mer elegant enn på enkelte brukslinjer av Australian Shepherd.

Det er på pels at Aussiedoodler virkelig skiller seg fra hverandre. Du kan finne:

- Løse, rufsete bølger som er myke, litt “tilfeldige” og gir et typisk “teddybjørn‑preg”  
- Middels krøller som kjennes spenstige ut og gir mer beskyttelse mot vær og vind  
- Tette krøller som ligner sterkt på puddelpels, og som kan passe bedre i allergisensitive hjem  

Fargene varierer mye. Vanlige varianter er blue merle, red merle, svart, rød, krem, sjokolade, parti color og trikolor‑kombinasjoner med hvite tegninger og tan‑fargede punkter. Noen Aussiedoodler beholder de karakteristiske mønstrene til Australian Shepherd, mens andre ser mer ut som ensfargede eller tofargede pudler.

Når det gjelder pelsstell, antar mange at “lite røyting” automatisk betyr “lite jobb”. For Aussiedoodler er det som oftest motsatt. Selv de som røyter lite trenger:

- Børsting minst 3–4 ganger i uken med en slicker‑børste og kam for å hindre tover helt inn mot huden  
- Jevnlig klipp rundt øyne, poter og bakpart for komfort og hygiene  
- Full grooming hver 6.–8. uke, enten hjemme hvis du er trygg på å klippe, eller hos profesjonell hundefrisør  

Uten jevnlig stell kan den vakre pelsen raskt danne tette tover, spesielt bak ørene, i armhulene og under halsbåndet. Disse kan dra i huden og være ubehagelige, så forebygging er viktig. Eiere bør venne valpen til pelsstell tidlig ved å koble det med godbiter, rolig ros og korte, positive økter. Mange familier synes det er mye enklere å holde pelsen i en middels lang “valpeklipp” enn å ha den lang og flytende – særlig på aktive hunder som elsker gjørme, snø og eventyr.

## Temperament og personlighet

Aussiedoodler beskrives ofte som kjærlige, smarte og utrettelig entusiastiske. De arver som regel en blanding av Australian Shepherdens høye energi og fokus, kombinert med puddelens skarpe intelligens og sosiale vesen. Resultatet er en hund som trives best med samspill og meningsfulle aktiviteter. En Aussiedoodle er ikke typen som er fornøyd med å sove hele dagen og kun ta en rolig kveldstur rundt kvartalet. De er “gjørere” og tenkere – ofte problemløsere – som liker å være midt i familielivet.

Med mennesker er Aussiedoodler vanligvis varme og vennlige, noen ganger nesten litt intense. Mange elsker å hilse på nye folk og kan bli sjarmerende mottakere for gjester, forutsatt at de får tydelige grenser. Hos noen merkes gjeterinstinktet som et sterkt ønske om å holde “flokken” samlet. Du kan se at hunden dytter forsiktig i familiemedlemmer, går i små sirkler, eller prøver å “samle inn” barn som løper i ulike retninger. Denne adferden er sjelden aggressiv, men må veiledes slik at hunden lærer høflige, rolige omgangsformer ved mye bevegelse og høy stemning.

Sammen med barn er en godt sosialisert Aussiedoodle som regel leken og lojal. De elsker ofte aktive unger som kan kaste ball, lære inn triks eller løpe rundt i hagen. Samtidig betyr rask reaksjonsevne og høy energi at man alltid bør ha tilsyn, spesielt med små barn. Enkelte Aussiedoodler kan nippe i hæler eller klær i raske leker – et instinkt fra Australian Shepherd‑siden. Jevnlig trening og å kanalisere dette drivet inn i leker og lydighetsøvelser gjør samspillet tryggere og hyggeligere.

Overfor andre dyr er Aussiedoodler ofte sosiale hvis de fra tidlig alder blir vant til dem. De kan trives godt med andre hunder og til og med katter, selv om entusiasmen deres i starten kan bli i overkant for mer følsomme dyr. Noen linjer kan ha tydelig jaktlyst, så rolige, kontrollerte introduksjoner til mindre dyr som kaniner eller fugler er lurt. Tidlig og positiv sosialisering i ulike miljøer er helt avgjørende. Turer til hundevennlige steder, bilturer og besøk i forskjellige hjem og på offentlige steder bygger en trygg og tilpasningsdyktig voksenhund.

Vanlige utfordringer eiere nevner er:

- Følsomhet for stemmebruk – harde korrigeringer kan gjøre hunden engstelig eller stresset  
- Tendens til kjedsomhet, som gjør at de finner på egen underholdning hvis de ikke får hjernetrim  
- Separasjonsstress hos individer som knytter seg ekstremt sterkt til én person  

Fordi de er så menneskeorienterte, kan Aussiedoodler ha det vanskelig hvis de blir etterlatt alene hjemme i lange arbeidsdager uten selskap, oppgaver eller turhjelp. De trives best i hjem der noen er hjemme ofte, eller der hunden i stor grad får være med på daglige rutiner. Til gjengjeld gir de bemerkelsesverdig lojalitet, stor lærevillighet og en smittende livsglede som mange eiere opplever som svært givende.

## Trening og mosjon

Å trene en Aussiedoodle kan oppleves både som en fryd og en utfordring. De lærer fort – ofte etter bare noen få repetisjoner. Samtidig snapper de også opp mønstre du ikke hadde tenkt å lære dem, som lyden av godbitskapet eller hva du kommer til å gjøre før du selv er klar over det. For å få det beste ut av rasen bør treningen være variert, interessant og bygget på tillit.

Positiv forsterkning fungerer nesten alltid best. Aussiedoodler responderer gjerne veldig godt på:

- Godbiter med ulik verdi – vanlig tørrfôr til enkle oppgaver, ekstra gode godbiter til nye eller vanskelige øvelser  
- Lek med favorittleke som belønning for raske innkallinger eller energisk fotarbeid  
- Rolig, tydelig ros som viser at du er fornøyd uten å gire hunden for mye opp  

Måløs gjentakelse uten mening kan fort bli kjedelig. I stedet for å terpe på “sitt” og “bli” i lange økter, kan du veve trening inn i hverdagen. Be om sitt før du åpner dører, dekk før måltid, et raskt “se på meg” før dere krysser veien, og korte bli‑øvelser mens du tar på skoene. Triksetrening er spesielt gøy for denne rasen. Snurr, bukk, gå slalåm mellom beina, hente ulike leker ved navn – alt dette gir flott hjernetrim og styrker båndet mellom dere.

Når det gjelder mosjon, hører Aussiedoodler generelt til de aktive hundene. En kjapp runde rundt kvartalet er sjelden nok. De fleste friske voksne setter pris på minst 60–90 minutter fysisk aktivitet om dagen, fordelt på morgen og kveld. Det kan være raske turer, løs lek i trygge områder, planlagte apportleker eller jogging sammen med en veltrent eier. Mental mosjon er like viktig. Du kan forebygge kjedsomhet og ødeleggende adferd ved å bruke:

- Aktiviseringsleker eller snusematter ved måltider  
- Små spor‑ eller søksleker hjemme, f.eks. gjemme godbiter eller leker som hunden må finne  
- Korte økter med klikkertrening som bare varer noen minutter, men virkelig utfordrer hodet  

Mange Aussiedoodler er naturtalenter i hundesport. Agility passer deres fart og atletiske kropp ypperlig. Lydighet og rally gir rom for fokus og presisjon. Hundedans (canine freestyle) utnytter deres kjærlighet til bevegelse og tett samarbeid med fører. Selv om du aldri vil konkurrere, gir kurs i slike aktiviteter god sosialisering, struktur og moro.

Vær forsiktig med belastning mens hunden vokser. Høypulsaktiviteter og lange løpeturer bør vente til leddene er ferdig utviklet, gjerne 12–18 måneder avhengig av størrelse. I valpetiden er flere korte, rolige turer og mye fri lek på mykt underlag tryggere enn intens hopping, hindertrening eller løping ved sykkel.

Hvis Aussiedoodler ikke får nok fysisk og mental stimulering, kan frustrasjonen vise seg i form av tygging, graving, bjeffing eller at de “gjetere” familen. Med riktige utløp for energien er de derimot ofte mønsterelever som elsker å lære og ser ut til å kose seg med å ha en jobb.

## Helse

Som kryssing mellom to etablerte raser har Aussiedoodlen et bredere genetisk utgangspunkt, men den kan likevel arve ulike helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere prioriterer helse og tester avlsdyrene på både Australian Shepherd‑ og puddel‑siden. Som valpekjøper bør du alltid spørre om dokumentasjon på tester og resultater før du bestemmer deg.

Noen av de mest omtalte helseutfordringene hos Aussiedoodle er:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, som kan gi smerter og senere leddgikt  
- Øyelidelser som progressiv retinal atrofi (PRA), grå stær og collie eye anomaly i enkelte linjer  
- Epilepsi, som gir anfall og krever livslang oppfølging  
- Stoffskifteproblemer (f.eks. lavt stoffskifte) som kan påvirke vekt, energinivå og pels  
- Allergier og hudproblemer, som kan gi kløe, ørebetennelser eller mage/tarm‑plager  

Australian Shepherd kan bære merle‑genet, som gir den karakteristiske marmoreringen i pelsen. Når to merle‑hunder pares, er det risiko for “double merle”‑valper, som kan bli døve, blinde eller få alvorlige øyedefekter. Seriøse Aussiedoodle‑oppdrettere unngår alltid merle x merle‑paringer og kan forklare hvordan de jobber trygt med fargegenetikk.

Anbefalt helsetesting for avlsdyr inkluderer ofte hofte- og albueundersøkelse gjennom anerkjente ordninger, øyelysning hos veterinærspesialist, samt DNA‑tester for sykdommer som finnes i begge foreldreraser. Slike tester kan ikke garantere at alle valper blir hundre prosent friske, men de reduserer risikoen betydelig og viser at oppdretteren tar helse på alvor.

Forventet levealder ligger ofte rundt 11–14 år, og enkelte lever lenger ved godt stell. Vektkontroll er viktig for helsa på lang sikt. Fordi rasen ofte er matmotivert, er det lett å gi for mange godbiter. Å følge med på holdet, gi et balansert fôr og justere porsjoner etter aktivitetsnivå er enkle grep som skåner ledd og organer.

Regelmessig veterinæroppfølging er nødvendig. Årlige helsesjekker, vaksiner etter anbefaling, tannkontroller og parasittforebygging gir bedre livskvalitet. Tannhelse blir ofte oversett, men tannstein og tannkjøttbetennelse kan gi smerter og påvirke den generelle helsen. Å venne Aussiedoodlen til tannpuss fra den er ung, forebygger mange problemer.

Mental helse er også helse. Aussiedoodler er følsomme, og kronisk kjedsomhet eller ensomhet kan føre til stressrelatert atferd. Godt selskap, trening og miljøberikelse reduserer risikoen for angst, overdreven slikking, tygging eller rastløs vandring.

For deg som vurderer valp, er noen viktige helse‑spørsmål til oppdretter:

- Hvilke helsetester er gjort på foreldrene, og kan jeg se kopi av resultatene?  
- Kjenner du til arvelige problemer i linjene dine, og hvordan jobber du for å redusere risikoen?  
- Hvordan sosialiserer du valpene og forbereder dem på nye hjem, også mentalt?  

Med gjennomtenkt avl, forebyggende stell og en aktiv livsstil vil de fleste Aussiedoodler ha mange år som livlige, sosiale familiehunder.

## Historie og opprinnelse

Aussiedoodle er en del av en relativt moderne trend med bevisste blandingshunder, ofte kalt “designer dogs”. Mens Australian Shepherd og puddel har eksistert som raser i lang tid, ble målrettet kryssing av disse to for å skape Aussiedoodle populært først mot slutten av 1900‑tallet og begynnelsen av 2000‑tallet, særlig i Nord‑Amerika. Målet var å kombinere puddelens intelligens, trenbarhet og mer røytesvake pels med Australian Shepherdens gjeterinstinkt, atletiske kropp og sterke lojalitet.

Australian Shepherd har et litt misvisende navn. Til tross for henvisningen til Australia utviklet rasen seg hovedsakelig i USA som en allsidig gårds- og gjeterhund, spesielt i veststatene. Den ble verdsatt for utholdenhet, sterkt gjeterinstinkt og problemløsningsevne, og senere også som livlig og trofast familiehund.

Puddelen forbindes gjerne med elegante utstillinger og forseggjort klipp, men har sin bakgrunn som vannapporterende jakthund. Enten den opprinnelig kommer fra Tyskland eller Frankrike, ble puddel avlet fram som en smart og samarbeidsvillig hund som kunne hente vilt fra vann. Over tid gjorde den allergivennlige, krøllete pelsen og skarpe hjernen rasen populær som selskapshund og sportshund, og tre størrelser ble anerkjent: standard, dverg og toy.

Ved å kombinere disse to rasene håpet oppdrettere på en familievennlig hund som:

- Røyter mindre enn en typisk Australian Shepherd  
- Beholder arbeidslyst og kroppsbygning som egner seg for sport og friluftsliv  
- Har svært høy intelligens og trenbarhet  

Etter hvert som interessen økte, fikk Aussiedoodle tilhengere ikke bare i Nord‑Amerika, men også i Europa og andre deler av verden. Siden det er en blandingshund, er Aussiedoodle ikke formelt anerkjent som rase av de store kennelklubbene, og typen varierer fortsatt i både størrelse og pels. Noen oppdrettere satser på førstegenerasjonskryss (ren Australian Shepherd x ren puddel). Andre jobber med flergenerasjonslinjer og selekterer for spesifikke egenskaper som pels, gemytt eller størrelse.

I dag holdes Aussiedoodler hovedsakelig som selskapshunder og aktive familiehunder. Kombinasjonen av skarp hjerne og samarbeidsvilje gjør dem populære i lydighets- og agilitymiljøet, og noen fungerer som terapihunder takket være den intuitive, menneskefokuserte personligheten. Du kan møte Aussiedoodler på besøk i omsorgsboliger, i leseprosjekter med barn, eller sammen med mennesker som har nytte av emosjonell støtte.

Fordi rasen fortsatt er i utvikling, spiller eiere og oppdrettere en viktig rolle i hvordan den vil se ut fremover. Ansvarlig avl, åpenhet om helse og temperament, og nøye valg av egnede hjem bidrar til en mer stabil og forutsigbar Aussiedoodle‑populasjon over tid. Foreløpig er Aussiedoodlen en dynamisk, i stadig utvikling blanding som kombinerer to høyt verdsatte brukshunder til en moderne, menneskenær følgesvenn.

## Å leve med rasen

Å leve med en Aussiedoodle beskrives ofte som å dele hverdagen med en glad, energisk venn som aldri går tom for ideer. De vil gjerne være med på alt – fra morgenrutiner til helgeturer. Dette er fantastisk for mennesker som ønsker en interaktiv kompanjong, men det krever også en reell investering i tid, oppmerksomhet og ressurser.

Nye eiere bør være forberedt på en valp som både er smart og livlig. Det første året vil du bruke mye tid på grunntrening, sosialisering og passe mengde mosjon. Hverdagen med en ung Aussiedoodle kan innebære:

- Flere korte treningsøkter fordelt utover dagen  
- Overvåket lek for å kanalisere energi og hindre tygging på møbler eller sko  
- Regelmessig pelsstelltrening for å etablere gode rutiner  

En voksen Aussiedoodle trenger som oftest en ganske fast struktur i hverdagen. Mange fungerer best med aktivitet om morgenen, litt hjernetrim i løpet av dagen og en ny runde mosjon eller lek på kvelden. Hvis du er borte mange timer hver dag, bør du vurdere hundelufter, hundebarnehage eller fleksible jobbordninger. Dette er sjelden en hund som trives som “hagehund” med minimalt sosialt samvær.

Økonomisk kan en Aussiedoodle ligge på nivå med – eller noe over – andre middels store, aktive raser, særlig på grunn av pelsstell. Årlige kostnader kan omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset størrelse og aktivitetsnivå  
- Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner, parasittmidler og eventuelt forsikring  
- Profesjonell grooming hver 6.–8. uke hvis du ikke steller pelsen selv  
- Treningskurs eller hundesport, spesielt de første årene  

Utstyr som ofte fungerer godt for Aussiedoodler er en godt tilpasset sele til tur, et sterkt men lett bånd, og en komfortabel seng i et rolig hjørne. Fordi de liker mentale utfordringer, er et utvalg aktiviseringsleker, interaktive matskåler og solide tyggeleker gull verdt. Mange investerer også i lange treningsliner for trygg innkallingstrening og refleks/lysutstyr til turer i mørket – Aussiedoodler har ofte energi nok også på kveldstid.

Når det gjelder boforhold, kan Aussiedoodler tilpasse seg mye – fra hus med hage til godt organiserte leiligheter – så lenge mosjon og stimulering tas på alvor. En trygg inngjerdet uteplass er ideelt for fri lek, men erstatter ikke turer og planlagte aktiviteter. Inne vil de vanligvis være der familien er, heller enn å ligge isolert i et annet rom.

Familier som vurderer Aussiedoodle bør være ærlige med seg selv om livsstil. Hvis du liker friluftsliv, trening og å inkludere hunden i mye av hverdagen, kan dette være en fantastisk partner. Hvis du ønsker en rolig, lite krevende sofahund, kan en Aussiedoodle fort bli “for mye”. De kommer med entusiasme, humor og masse kjærlighet – men også med gjørmete labber, leker strødd utover gulvet og et våkent blikk som følger med på alt du gjør.

For de rette hjemmene er det svært givende å leve med en Aussiedoodle. Lærevilligheten, den ofte litt tullete humoren og den dype tilknytningen til menneskene sine gir et helt spesielt forhold. Med investering i trening, pelsstell, helse og mange felles aktiviteter får du som regel mange år sammen med en hund som ser oppriktig fornøyd ut med å dele livet ditt.

Aussiedoodle

The Kennel Club (UK)

Swedish Kennel Club

Norwegian Kennel Club

Aussiedoodle er en smart og atletisk blanding av Australian Shepherd og puddel. Den er kjærlig, menneskekjær og trives med trening, hundesport og daglig mental og fysisk aktivisering. Pelsen kan variere i krøll og farge, røyter lite og krever hyppig stel­l for å unngå floker.

## Kjappe fakta

- Vennlig, menneskekjær retriever som trives best når den får være med i hverdagslivet til familien  
- Middels stor til stor hund med tett, værbestandig pels og den velkjente «myke» munnen  
- Svært lærevillig og samarbeidsvillig, godt egnet til mange hundesporter og som førstegangshund for eiere som er villige til å satse  
- Opprinnelig avlet som apporterende jakthund på land og i vann, elsker fortsatt å svømme og bære på ting  
- Vanlig valg som servicehund, terapihund og redningshund på grunn av stabilt temperament og høy intelligens  


## Utseende og pels

Golden retriever er en middels stor til stor, velbalansert hund med en sterk, men elegant silhuett. Hannhunder er som regel høyere og mer kraftige, mens tisper ofte er litt lettere og mer raffinert bygget. Helhetsinntrykket skal være av en atletisk, kraftfull hund som kan jobbe en hel dag uten å virke tung eller klossete.

Hodet er bredt uten å være grovt, med vennlige, intelligente øyne som gir rasen det karakteristiske myke uttrykket. Ørene er middels store og ligger tett inntil kinnet. Halsen er kraftig og går jevnt over i en rett, muskuløs rygg. Brystet er dypt nok til å gi god plass til hjerte og lunger, noe som er én av grunnene til at Goldens har utholdenhet til lange turer og aktiv lek.

Pelskvaliteten er en av rasens mest gjenkjennelige trekk. Toppelsen er tett og vannavstøtende, enten rett eller med svak bølge. Under sitter en tykk, myk underull som beskytter mot kulde og fukt. Faner på baksiden av bena, under kroppen og på halen gir et flytende, elegant preg uten å hemme bevegelsene.

Pelsfargen skal være i en rik nyanse av gull eller krem, fra lysere til mørkere toner. Svært bleke eller veldig røde farger er som regel ikke ønsket i rasestandardene. Valper er ofte lysere og kan mørkne noe med alderen. Små hvite markeringer er vanligvis begrenset til noen få hår på brystet.

Praktisk pelsstell er viktig. Goldens røyter hele året, ofte ekstra mye vår og høst. For å holde pelsen sunn og redusere løse hår i hjemmet:

- Børst grundig 2–4 ganger i uken, oftere i røyteperioder  
- Bruk en kardebørste til dekkpelsen og en kam til faner og bak ørene  
- Sjekk for floker i armhuler, bak ørene og i fanene på ben og hale  
- Bad etter behov, omtrent hver 1.–2. måned eller når hunden er skitten, med en mild hundesjampo  

Regelmessig stell er også en god anledning til å sjekke ører, klør og hud for rødhet eller irritasjon. En velstelt golden retriever-pels skal føles ren, lett fet av naturlig beskyttelse, og aldri ullen eller overdrevent fluffy.  


## Temperament og personlighet

Golden retriever omtales ofte som «alles venn», og det er ikke langt fra sannheten. De er utadvendte, milde og som regel veldig sosiale hunder som trives tett på mennesker, og som oftest møter besøkende med logrende hale heller enn skepsis. Denne menneskeorienterte naturen er en stor del av sjarmen, men betyr også at de ikke liker å være mye alene over lengre tid.

I familien er Golden som oftest kjærlig, tålmodig og leken. Mange er naturlig forsiktige med barn og virker å tilpasse energinivået til personen de er sammen med. Samtidig er de sterke, ivrige hunder. Særlig unge Goldens kan være sprettne og kan lett velte små barn hvis leken ikke følges opp. Å lære inn rolige hilsener og gode manerer tidlig gjør familielivet mye enklere.

Overfor andre hunder er de fleste Goldens sosiale og avslappede. De liker ofte hundeparker og turer i gruppe, selv om personligheten varierer fra individ til individ. Noen linjer er mer livlige og intense, andre roligere og mykere. Velavlede golden retrievere er sjelden aggressive, men dårlig sosialisering eller hard behandling kan prege selv denne normalt stabile rasen.

Mange eiere beskriver et «evig valp»-preg som varer inn i voksen alder. Goldens beholder ofte en leken, litt tullete side selv som fullt utvokste. De elsker å bære leker, dytte på hender for kos og være med på alt familien gjør. Mental stimulering er viktig, for en kjedet retriever finner lett på egne prosjekter – som å «omdekorere» hagen eller stjele klesvask.

Vanlige utfordringer inkluderer:

- Stor interesse for mat, som kan føre til tigging eller stjeling hvis grenser ikke settes  
- Munnbruk og tygging, spesielt i unghundtiden, fordi de er naturlige apportører  
- Overdreven vennlighet, hopping og trekking mot folk og hunder ute  

Med konsekvent trening, tydelige rutiner og nok aktivitet vil golden retrieverens kjærlige, ivrige temperament som regel komme tydelig frem. For mange er nettopp kombinasjonen av varme, klokskap og emosjonell følsomhet det som gjør rasen så spesiell.

<x-quote text="Vår Golden vil bare være med på alt. Lager vi mat, er han der. Ser vi film, ligger han under føttene våre. Det er som å ha en veldig snill, litt hårete skygge." from="Linn, Golden Retriever-eier" />


## Trening og mosjon

Golden retrievere er intelligente, samarbeidsvillige og svært motiverte av både mat og ros. Denne kombinasjonen gjør dem lettlærte, særlig når treningen oppleves som en morsom lek. De responderer best på positiv forsterkning: belønninger, lek, tydelig veiledning og rolig gjentakelse fremfor straff eller harde korrigeringer.

Grunnleggende lydighet som sitt, dekk, bli og innkalling bør starte fra dagen valpen flytter inn. Hold øktene korte og positive, spesielt med unge hunder. Goldens kan være sensitive og «stenge av» hvis de føler seg mye kjeftet på eller blir forvirret. Hvis noe ikke fungerer, lønner det seg som regel å gjøre øvelsen enklere, dele den opp i mindre steg og belønne små fremskritt.

Mental aktivitet er like viktig som fysisk mosjon. Mange golden retrievere trives svært godt med:

- Apportleker, særlig med baller eller dummyer  
- Nesejobb, spor og søksleker i hagen eller skogen  
- Lydighet, rallylydighet og agility  
- Triks-trening som utnytter deres naturlige ønske om å samarbeide  

Når det gjelder mosjon, trenger en voksen Golden som regel minst 1,5–2 timer aktivitet fordelt utover dagen. Dette bør være en blanding av turer, fri lek og mentale oppgaver, ikke bare én hard løpetur. Valper skal ikke overbelastes mens leddene utvikler seg. En nyttig tommelfingerregel er noen få korte, kontrollerte turer daglig og rikelig med hvile mellom.

De fleste Goldens elsker vann. Svømming er utmerket, skånsom trening for voksne og eldre hunder, forutsatt at vannet er trygt og hunden venner seg til det gradvis. Følg godt med ved sjø, elver og innsjøer, og skyll pelsen etter bading for å beskytte hud og pels.

Viktige treningsområder for denne rasen inkluderer:

- Gå pent i bånd, siden mange Goldens trekker ivrig  
- Rolige hilsener, slik at den vennlige naturen ikke blir overveldende for andre  
- Sikker innkalling, spesielt hvis hunden elsker å følge spennende lukter eller fugler  
- Å kunne legge seg og slappe av på teppe eller seng, både hjemme og på kafé eller kontor  

<x-quote text="Mange Golden Retrievere blomstrer når deres naturlige apporterings- og problemløsningsevne brukes i treningen. Selv 10 minutter med strukturert lek kan være overraskende slitsomt for både kropp og hode." from="Get a Pet-redaksjonen" />  


## Helse

Golden retrievere er som regel robuste, aktive hunder, men som alle raser har de noen kjente helserisikoer. Ansvarlig avl, gode livsstilsvalg og jevnlig veterinæroppfølging kan redusere mange av disse, selv om ingen hund kan garanteres helt frisk.

Viktige områder å være oppmerksom på:

- **Hofte- og albuedysplasi**  
  Dette er en unormal utvikling av leddene som kan føre til smerter og leddgikt. Avlshunder bør ha offisielle hofte- og albueresultater. Å holde Goldenen slank, unngå ekstrem mosjon i valpetiden og ha sklisikkert underlag hjemme kan bidra til å beskytte leddene.

- **Arvelige øyelidelser**  
  Enkelte øyesykdommer, blant annet katarakt og netthinneproblemer, forekommer i rasen. Ansvarlige oppdrettere bruker øyelysning for å undersøke avlsdyrene.

- **Hjertesykdom**  
  Noen linjer er påvirket av arvelige hjertelidelser. Oppdrettere kan bruke hjerteundersøkelser på avlsdyr, særlig i land der dette anbefales.

- **Kreft**  
  Dessverre har Goldens relativt høyere risiko for visse former for kreft. Et sunt liv, riktig vekt og regelmessige veterinærkontroller er viktige tiltak, men noe av risikoen kan være genetisk.

- **Hud- og øreproblemer**  
  Den tette pelsen og hengende ørene kan holde på fukt. Dette kan gi ørebetennelser eller hudirritasjon, spesielt hos hunder som bader mye eller har allergier.

På rasebasis ligger levealderen ofte rundt 10–13 år, med individuelle variasjoner. Å velge en oppdretter som tester for hofte-, albue- og øyeproblemer og som kan fortelle åpent om helsen i sine linjer, er et viktig første steg. Jevnlige helsesjekker og oppdatert vaksinasjon og parasittkontroll støtter god helse over tid.

Daglig stell som fremmer god helse inkluderer:

- Å holde Goldenen i riktig hold, slik at ribbeina lett kan kjennes under et tynt fettlag  
- Å gi et fôr av høy kvalitet tilpasset alder og aktivitetsnivå  
- Å følge med på endringer i matlyst, tørste, energi eller kuler på og under huden  
- Å rense ørene forsiktig ved behov og tørke dem godt etter bading  

For eiere som ønsker ekstra økonomisk trygghet, kan det være lurt å undersøke [dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) før eller kort tid etter at en Golden retriever flytter inn, slik at uforutsette veterinærutgifter blir lettere å håndtere gjennom hele hundens liv.  


## Historie og opprinnelse

Golden retriever ble utviklet i Skottland på 1800-tallet som en spesialisert jakthund for apportering av skutt vilt. Terrenget og klimaet krevde en hund som var sterk, kunne jobbe i ulendt terreng og kaldt vann, og som hadde myk munn for å bære fugl uten å skade den.

De første hundene antas å ha vært gule retrievere fra eksisterende retrieverlinjer, krysset med vannspanieler som var dyktige i myrer og innsjøer. Senere bidro blod fra andre retrievere og trolig settere til å forme en hund som både var funksjonell og vakker. Nøkkelpunktene i avlsarbeidet var tre egenskaper: sikker apportering, trenbart temperament og en pels som tålte det skotske været.

Med tiden begynte Golden retriever å vise seg på jaktprøver og utstillinger i Storbritannia, og fikk anerkjennelse som egen rase tidlig på 1900-tallet. Etter hvert som rasen ble eksportert til andre land, vokste det i noen områder frem to hovedretninger i avlen. Arbeidslinjer prioriterer jaktegenskaper, utholdenhet og konsentrasjon. Utstillings- og selskapshundlinjer legger mer vekt på utseende og gir ofte litt tyngre, mer avslappede hunder. Mange oppdrettere forsøker å finne en balanse mellom disse.

I dag brukes Goldens fortsatt som jakthunder mange steder i verden, spesielt der tradisjonell fuglejakt er vanlig. Samtidig har rollen deres blitt langt bredere. De samme egenskapene som gjorde dem til utmerkede arbeidspartnere, har gjort dem høyt verdsatt som:

- Førerhunder og andre typer assistansehunder  
- Terapihunder og lesehunder i skoler  
- Redningshunder, også i snøskred- og katastrofearbeid  
- Konkurransehunder i lydighet, agility og rallylydighet  
- Trofaste, aktive familiehunder  

Uansett hvor de dukker opp, vekker Golden retrievere ofte oppmerksomhet for kombinasjonen av vennlighet, intelligens og naturlig samarbeidsvilje med mennesker. Rasens historie som målrettet arbeidshund preger fortsatt behovene deres i dag. Selv om din Golden aldri skal jakte, vil den som regel trives best når den får en oppgave – enten det er organisert hundesport, faste apporteringsleker eller å være din faste turkamerat.

<x-quote text="Når vi forstår Golden Retrieverens opprinnelse som arbeidende jakthund, blir det lettere å se hva den trenger i dag: dette er en hund som vil bevege seg, tenke og dele oppgaver med sin person." from="Get a Pet-redaksjonen" />  


## Å leve med rasen

Å leve med en Golden retriever er givende, kjærlig og ofte svært underholdende, men det er også et langsiktig ansvar både tidsmessig og økonomisk. Dette er ikke en «lavterskel»-rase som er fornøyd med en kjapp runde rundt kvartalet og ellers bli oversett.

Hverdagen med en Golden innebærer som regel:

- Morgentur og kveldstur, ofte med ekstra lek eller treningsøkter  
- En del pelsstell flere ganger i uken  
- Deltakelse i familiens aktiviteter, siden de trives best når de får være med  

Den sosiale naturen gjør dem egnet til mange boformer, fra hus med hage til leilighet, så lenge de får nok mosjon og mental stimulering. Et inngjerdet uteområde er en fordel, særlig for løs lek, men erstatter ikke skikkelige turer og samspill. Goldens tilpasser seg ofte godt til byliv hvis de får god trening og mulighet til å løpe og utforske trygge områder.

Økonomisk bør kommende eiere sette av penger til:

- Kvalitetsfôr til en middels stor til stor, aktiv hund  
- Rutinemessig veterinærbehandling, vaksiner og parasittforebygging  
- Forsikringspremier eller sparing til uventede veterinærutgifter  
- Pelsstellutstyr, leker, senger, kurs og eventuelt kennel eller hundepass i ferier  

Over et år kan kostnadene bli betydelige, særlig det første året med valpekurs, startutstyr og hyppigere veterinærbesøk. Å planlegge på forhånd og være realistisk om kostnadsnivået er viktig.

Nyttig utstyr til en Golden retriever inkluderer:

- En godt tilpasset sele og solid bånd til daglig bruk  
- En komfortabel seng med plass til å strekke seg ut  
- Mat- og vannskåler som er tunge nok til ikke å velte  
- Gode børster og en kam tilpasset doble pelser  
- Holdbare leker til apportering, tygging og hjernetrim  
- Håndklær og eventuelt tørkedekken til våte, gjørmete dager  

Med sitt store behov for selskap passer Golden retrievere best hos eiere som jobber hjemmefra, kan ta hunden med på jobb, eller kan ordne med hundelufter eller hundebarnehage ved lange arbeidsdager. Å la en Golden være alene regelmessig gjennom lange dager kan føre til stress og uønsket atferd.

Hvis du fortsatt vurderer om en Golden passer inn i livet ditt, kan [Hunderasevelgeren](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) hjelpe deg med å sammenligne behov og egenskaper med andre raser.

<x-quote text="Å leve med en Golden er som å ha en veldig lojal venn som alltid vil være med på planene dine. Det er fantastisk, men det betyr også at du må tenke på hunden i nesten alle avgjørelser du tar." from="Mats, eier av to hunder" />

Golden retriever

The Golden Retriever Club UK

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

The Kennel Club UK

Vennlig, middels stor retriever med tett, vannavstøtende gyllen pels og mykt bitt. Svært lærevillig, menneskeorientert og leken, som trenger daglig sosialt samvær, pelsstell og 1,5–2 timer variert mosjon. Avlet som jakthund, nå vanlig som familiehund, servicehund og terapihund.

Aussiedoodle vs Golden retriever

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser