## Kjappe fakta

- Svært intelligent blanding av Australian Shepherd og Puddel, ofte omtalt som en “firbeint flinkis”  
- Vanligvis veldig kjærlig og menneskeorientert, knytter seg ofte ekstra sterkt til én person, men elsker gjerne hele familien  
- Finnes i mange ulike pelsvarianter og farger, fra stramme krøller til løse bølger, og fra klassisk merle til ensfargede nyanser  
- Trives best med hjernetrim og et aktivt liv, og er ofte rågod i hundesport som agility, lydighet og triksetrening  
- Røyter lite hos mange individer, men har likevel en pels som krever mye vedlikehold, jevnlig stell, klipp og pleie  

## Utseende og pels

Siden Aussiedoodle er en blandingshund, varierer utseendet mer enn hos mange raserene hunder, men en del trekk går igjen. De fleste Aussiedoodler er middels store, men det finnes også mini- og til og med toy‑varianter når oppdrettere bruker mindre pudler. En typisk standard Aussiedoodle er omtrent 38–51 cm høy ved skulderen og veier alt fra ca. 13 til 30 kg, avhengig av størrelsen på foreldrene. Kroppen er som regel velbalansert og atletisk – den ser klar ut for action heller enn tung eller finbygd. Kroppslinjen er svakt rektangulær, med rett rygglinje, dyp brystkasse og sterke, rette bein som gir smidig bevegelse.

Hodet kombinerer ofte den myke, vennlige uttrykksformen til Australian Shepherd med puddelens eleganse. Ørene er middels lange og sitter høyt nok til å gi et våkent, oppmerksomt uttrykk. De henger som regel inntil hodet, med fjæret eller krøllete pels. Øynene kan være brune, blå eller en miks av begge, og hos merle‑Aussiedoodler er marmorerte eller flerfargede øyne ikke uvanlig. Snuten er vanligvis middels lang – ikke like fin og smal som hos en utstillingspuddel, men mer elegant enn på enkelte brukslinjer av Australian Shepherd.

Det er på pels at Aussiedoodler virkelig skiller seg fra hverandre. Du kan finne:

- Løse, rufsete bølger som er myke, litt “tilfeldige” og gir et typisk “teddybjørn‑preg”  
- Middels krøller som kjennes spenstige ut og gir mer beskyttelse mot vær og vind  
- Tette krøller som ligner sterkt på puddelpels, og som kan passe bedre i allergisensitive hjem  

Fargene varierer mye. Vanlige varianter er blue merle, red merle, svart, rød, krem, sjokolade, parti color og trikolor‑kombinasjoner med hvite tegninger og tan‑fargede punkter. Noen Aussiedoodler beholder de karakteristiske mønstrene til Australian Shepherd, mens andre ser mer ut som ensfargede eller tofargede pudler.

Når det gjelder pelsstell, antar mange at “lite røyting” automatisk betyr “lite jobb”. For Aussiedoodler er det som oftest motsatt. Selv de som røyter lite trenger:

- Børsting minst 3–4 ganger i uken med en slicker‑børste og kam for å hindre tover helt inn mot huden  
- Jevnlig klipp rundt øyne, poter og bakpart for komfort og hygiene  
- Full grooming hver 6.–8. uke, enten hjemme hvis du er trygg på å klippe, eller hos profesjonell hundefrisør  

Uten jevnlig stell kan den vakre pelsen raskt danne tette tover, spesielt bak ørene, i armhulene og under halsbåndet. Disse kan dra i huden og være ubehagelige, så forebygging er viktig. Eiere bør venne valpen til pelsstell tidlig ved å koble det med godbiter, rolig ros og korte, positive økter. Mange familier synes det er mye enklere å holde pelsen i en middels lang “valpeklipp” enn å ha den lang og flytende – særlig på aktive hunder som elsker gjørme, snø og eventyr.

## Temperament og personlighet

Aussiedoodler beskrives ofte som kjærlige, smarte og utrettelig entusiastiske. De arver som regel en blanding av Australian Shepherdens høye energi og fokus, kombinert med puddelens skarpe intelligens og sosiale vesen. Resultatet er en hund som trives best med samspill og meningsfulle aktiviteter. En Aussiedoodle er ikke typen som er fornøyd med å sove hele dagen og kun ta en rolig kveldstur rundt kvartalet. De er “gjørere” og tenkere – ofte problemløsere – som liker å være midt i familielivet.

Med mennesker er Aussiedoodler vanligvis varme og vennlige, noen ganger nesten litt intense. Mange elsker å hilse på nye folk og kan bli sjarmerende mottakere for gjester, forutsatt at de får tydelige grenser. Hos noen merkes gjeterinstinktet som et sterkt ønske om å holde “flokken” samlet. Du kan se at hunden dytter forsiktig i familiemedlemmer, går i små sirkler, eller prøver å “samle inn” barn som løper i ulike retninger. Denne adferden er sjelden aggressiv, men må veiledes slik at hunden lærer høflige, rolige omgangsformer ved mye bevegelse og høy stemning.

Sammen med barn er en godt sosialisert Aussiedoodle som regel leken og lojal. De elsker ofte aktive unger som kan kaste ball, lære inn triks eller løpe rundt i hagen. Samtidig betyr rask reaksjonsevne og høy energi at man alltid bør ha tilsyn, spesielt med små barn. Enkelte Aussiedoodler kan nippe i hæler eller klær i raske leker – et instinkt fra Australian Shepherd‑siden. Jevnlig trening og å kanalisere dette drivet inn i leker og lydighetsøvelser gjør samspillet tryggere og hyggeligere.

Overfor andre dyr er Aussiedoodler ofte sosiale hvis de fra tidlig alder blir vant til dem. De kan trives godt med andre hunder og til og med katter, selv om entusiasmen deres i starten kan bli i overkant for mer følsomme dyr. Noen linjer kan ha tydelig jaktlyst, så rolige, kontrollerte introduksjoner til mindre dyr som kaniner eller fugler er lurt. Tidlig og positiv sosialisering i ulike miljøer er helt avgjørende. Turer til hundevennlige steder, bilturer og besøk i forskjellige hjem og på offentlige steder bygger en trygg og tilpasningsdyktig voksenhund.

Vanlige utfordringer eiere nevner er:

- Følsomhet for stemmebruk – harde korrigeringer kan gjøre hunden engstelig eller stresset  
- Tendens til kjedsomhet, som gjør at de finner på egen underholdning hvis de ikke får hjernetrim  
- Separasjonsstress hos individer som knytter seg ekstremt sterkt til én person  

Fordi de er så menneskeorienterte, kan Aussiedoodler ha det vanskelig hvis de blir etterlatt alene hjemme i lange arbeidsdager uten selskap, oppgaver eller turhjelp. De trives best i hjem der noen er hjemme ofte, eller der hunden i stor grad får være med på daglige rutiner. Til gjengjeld gir de bemerkelsesverdig lojalitet, stor lærevillighet og en smittende livsglede som mange eiere opplever som svært givende.

## Trening og mosjon

Å trene en Aussiedoodle kan oppleves både som en fryd og en utfordring. De lærer fort – ofte etter bare noen få repetisjoner. Samtidig snapper de også opp mønstre du ikke hadde tenkt å lære dem, som lyden av godbitskapet eller hva du kommer til å gjøre før du selv er klar over det. For å få det beste ut av rasen bør treningen være variert, interessant og bygget på tillit.

Positiv forsterkning fungerer nesten alltid best. Aussiedoodler responderer gjerne veldig godt på:

- Godbiter med ulik verdi – vanlig tørrfôr til enkle oppgaver, ekstra gode godbiter til nye eller vanskelige øvelser  
- Lek med favorittleke som belønning for raske innkallinger eller energisk fotarbeid  
- Rolig, tydelig ros som viser at du er fornøyd uten å gire hunden for mye opp  

Måløs gjentakelse uten mening kan fort bli kjedelig. I stedet for å terpe på “sitt” og “bli” i lange økter, kan du veve trening inn i hverdagen. Be om sitt før du åpner dører, dekk før måltid, et raskt “se på meg” før dere krysser veien, og korte bli‑øvelser mens du tar på skoene. Triksetrening er spesielt gøy for denne rasen. Snurr, bukk, gå slalåm mellom beina, hente ulike leker ved navn – alt dette gir flott hjernetrim og styrker båndet mellom dere.

Når det gjelder mosjon, hører Aussiedoodler generelt til de aktive hundene. En kjapp runde rundt kvartalet er sjelden nok. De fleste friske voksne setter pris på minst 60–90 minutter fysisk aktivitet om dagen, fordelt på morgen og kveld. Det kan være raske turer, løs lek i trygge områder, planlagte apportleker eller jogging sammen med en veltrent eier. Mental mosjon er like viktig. Du kan forebygge kjedsomhet og ødeleggende adferd ved å bruke:

- Aktiviseringsleker eller snusematter ved måltider  
- Små spor‑ eller søksleker hjemme, f.eks. gjemme godbiter eller leker som hunden må finne  
- Korte økter med klikkertrening som bare varer noen minutter, men virkelig utfordrer hodet  

Mange Aussiedoodler er naturtalenter i hundesport. Agility passer deres fart og atletiske kropp ypperlig. Lydighet og rally gir rom for fokus og presisjon. Hundedans (canine freestyle) utnytter deres kjærlighet til bevegelse og tett samarbeid med fører. Selv om du aldri vil konkurrere, gir kurs i slike aktiviteter god sosialisering, struktur og moro.

Vær forsiktig med belastning mens hunden vokser. Høypulsaktiviteter og lange løpeturer bør vente til leddene er ferdig utviklet, gjerne 12–18 måneder avhengig av størrelse. I valpetiden er flere korte, rolige turer og mye fri lek på mykt underlag tryggere enn intens hopping, hindertrening eller løping ved sykkel.

Hvis Aussiedoodler ikke får nok fysisk og mental stimulering, kan frustrasjonen vise seg i form av tygging, graving, bjeffing eller at de “gjetere” familen. Med riktige utløp for energien er de derimot ofte mønsterelever som elsker å lære og ser ut til å kose seg med å ha en jobb.

## Helse

Som kryssing mellom to etablerte raser har Aussiedoodlen et bredere genetisk utgangspunkt, men den kan likevel arve ulike helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere prioriterer helse og tester avlsdyrene på både Australian Shepherd‑ og puddel‑siden. Som valpekjøper bør du alltid spørre om dokumentasjon på tester og resultater før du bestemmer deg.

Noen av de mest omtalte helseutfordringene hos Aussiedoodle er:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, som kan gi smerter og senere leddgikt  
- Øyelidelser som progressiv retinal atrofi (PRA), grå stær og collie eye anomaly i enkelte linjer  
- Epilepsi, som gir anfall og krever livslang oppfølging  
- Stoffskifteproblemer (f.eks. lavt stoffskifte) som kan påvirke vekt, energinivå og pels  
- Allergier og hudproblemer, som kan gi kløe, ørebetennelser eller mage/tarm‑plager  

Australian Shepherd kan bære merle‑genet, som gir den karakteristiske marmoreringen i pelsen. Når to merle‑hunder pares, er det risiko for “double merle”‑valper, som kan bli døve, blinde eller få alvorlige øyedefekter. Seriøse Aussiedoodle‑oppdrettere unngår alltid merle x merle‑paringer og kan forklare hvordan de jobber trygt med fargegenetikk.

Anbefalt helsetesting for avlsdyr inkluderer ofte hofte- og albueundersøkelse gjennom anerkjente ordninger, øyelysning hos veterinærspesialist, samt DNA‑tester for sykdommer som finnes i begge foreldreraser. Slike tester kan ikke garantere at alle valper blir hundre prosent friske, men de reduserer risikoen betydelig og viser at oppdretteren tar helse på alvor.

Forventet levealder ligger ofte rundt 11–14 år, og enkelte lever lenger ved godt stell. Vektkontroll er viktig for helsa på lang sikt. Fordi rasen ofte er matmotivert, er det lett å gi for mange godbiter. Å følge med på holdet, gi et balansert fôr og justere porsjoner etter aktivitetsnivå er enkle grep som skåner ledd og organer.

Regelmessig veterinæroppfølging er nødvendig. Årlige helsesjekker, vaksiner etter anbefaling, tannkontroller og parasittforebygging gir bedre livskvalitet. Tannhelse blir ofte oversett, men tannstein og tannkjøttbetennelse kan gi smerter og påvirke den generelle helsen. Å venne Aussiedoodlen til tannpuss fra den er ung, forebygger mange problemer.

Mental helse er også helse. Aussiedoodler er følsomme, og kronisk kjedsomhet eller ensomhet kan føre til stressrelatert atferd. Godt selskap, trening og miljøberikelse reduserer risikoen for angst, overdreven slikking, tygging eller rastløs vandring.

For deg som vurderer valp, er noen viktige helse‑spørsmål til oppdretter:

- Hvilke helsetester er gjort på foreldrene, og kan jeg se kopi av resultatene?  
- Kjenner du til arvelige problemer i linjene dine, og hvordan jobber du for å redusere risikoen?  
- Hvordan sosialiserer du valpene og forbereder dem på nye hjem, også mentalt?  

Med gjennomtenkt avl, forebyggende stell og en aktiv livsstil vil de fleste Aussiedoodler ha mange år som livlige, sosiale familiehunder.

## Historie og opprinnelse

Aussiedoodle er en del av en relativt moderne trend med bevisste blandingshunder, ofte kalt “designer dogs”. Mens Australian Shepherd og puddel har eksistert som raser i lang tid, ble målrettet kryssing av disse to for å skape Aussiedoodle populært først mot slutten av 1900‑tallet og begynnelsen av 2000‑tallet, særlig i Nord‑Amerika. Målet var å kombinere puddelens intelligens, trenbarhet og mer røytesvake pels med Australian Shepherdens gjeterinstinkt, atletiske kropp og sterke lojalitet.

Australian Shepherd har et litt misvisende navn. Til tross for henvisningen til Australia utviklet rasen seg hovedsakelig i USA som en allsidig gårds- og gjeterhund, spesielt i veststatene. Den ble verdsatt for utholdenhet, sterkt gjeterinstinkt og problemløsningsevne, og senere også som livlig og trofast familiehund.

Puddelen forbindes gjerne med elegante utstillinger og forseggjort klipp, men har sin bakgrunn som vannapporterende jakthund. Enten den opprinnelig kommer fra Tyskland eller Frankrike, ble puddel avlet fram som en smart og samarbeidsvillig hund som kunne hente vilt fra vann. Over tid gjorde den allergivennlige, krøllete pelsen og skarpe hjernen rasen populær som selskapshund og sportshund, og tre størrelser ble anerkjent: standard, dverg og toy.

Ved å kombinere disse to rasene håpet oppdrettere på en familievennlig hund som:

- Røyter mindre enn en typisk Australian Shepherd  
- Beholder arbeidslyst og kroppsbygning som egner seg for sport og friluftsliv  
- Har svært høy intelligens og trenbarhet  

Etter hvert som interessen økte, fikk Aussiedoodle tilhengere ikke bare i Nord‑Amerika, men også i Europa og andre deler av verden. Siden det er en blandingshund, er Aussiedoodle ikke formelt anerkjent som rase av de store kennelklubbene, og typen varierer fortsatt i både størrelse og pels. Noen oppdrettere satser på førstegenerasjonskryss (ren Australian Shepherd x ren puddel). Andre jobber med flergenerasjonslinjer og selekterer for spesifikke egenskaper som pels, gemytt eller størrelse.

I dag holdes Aussiedoodler hovedsakelig som selskapshunder og aktive familiehunder. Kombinasjonen av skarp hjerne og samarbeidsvilje gjør dem populære i lydighets- og agilitymiljøet, og noen fungerer som terapihunder takket være den intuitive, menneskefokuserte personligheten. Du kan møte Aussiedoodler på besøk i omsorgsboliger, i leseprosjekter med barn, eller sammen med mennesker som har nytte av emosjonell støtte.

Fordi rasen fortsatt er i utvikling, spiller eiere og oppdrettere en viktig rolle i hvordan den vil se ut fremover. Ansvarlig avl, åpenhet om helse og temperament, og nøye valg av egnede hjem bidrar til en mer stabil og forutsigbar Aussiedoodle‑populasjon over tid. Foreløpig er Aussiedoodlen en dynamisk, i stadig utvikling blanding som kombinerer to høyt verdsatte brukshunder til en moderne, menneskenær følgesvenn.

## Å leve med rasen

Å leve med en Aussiedoodle beskrives ofte som å dele hverdagen med en glad, energisk venn som aldri går tom for ideer. De vil gjerne være med på alt – fra morgenrutiner til helgeturer. Dette er fantastisk for mennesker som ønsker en interaktiv kompanjong, men det krever også en reell investering i tid, oppmerksomhet og ressurser.

Nye eiere bør være forberedt på en valp som både er smart og livlig. Det første året vil du bruke mye tid på grunntrening, sosialisering og passe mengde mosjon. Hverdagen med en ung Aussiedoodle kan innebære:

- Flere korte treningsøkter fordelt utover dagen  
- Overvåket lek for å kanalisere energi og hindre tygging på møbler eller sko  
- Regelmessig pelsstelltrening for å etablere gode rutiner  

En voksen Aussiedoodle trenger som oftest en ganske fast struktur i hverdagen. Mange fungerer best med aktivitet om morgenen, litt hjernetrim i løpet av dagen og en ny runde mosjon eller lek på kvelden. Hvis du er borte mange timer hver dag, bør du vurdere hundelufter, hundebarnehage eller fleksible jobbordninger. Dette er sjelden en hund som trives som “hagehund” med minimalt sosialt samvær.

Økonomisk kan en Aussiedoodle ligge på nivå med – eller noe over – andre middels store, aktive raser, særlig på grunn av pelsstell. Årlige kostnader kan omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset størrelse og aktivitetsnivå  
- Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner, parasittmidler og eventuelt forsikring  
- Profesjonell grooming hver 6.–8. uke hvis du ikke steller pelsen selv  
- Treningskurs eller hundesport, spesielt de første årene  

Utstyr som ofte fungerer godt for Aussiedoodler er en godt tilpasset sele til tur, et sterkt men lett bånd, og en komfortabel seng i et rolig hjørne. Fordi de liker mentale utfordringer, er et utvalg aktiviseringsleker, interaktive matskåler og solide tyggeleker gull verdt. Mange investerer også i lange treningsliner for trygg innkallingstrening og refleks/lysutstyr til turer i mørket – Aussiedoodler har ofte energi nok også på kveldstid.

Når det gjelder boforhold, kan Aussiedoodler tilpasse seg mye – fra hus med hage til godt organiserte leiligheter – så lenge mosjon og stimulering tas på alvor. En trygg inngjerdet uteplass er ideelt for fri lek, men erstatter ikke turer og planlagte aktiviteter. Inne vil de vanligvis være der familien er, heller enn å ligge isolert i et annet rom.

Familier som vurderer Aussiedoodle bør være ærlige med seg selv om livsstil. Hvis du liker friluftsliv, trening og å inkludere hunden i mye av hverdagen, kan dette være en fantastisk partner. Hvis du ønsker en rolig, lite krevende sofahund, kan en Aussiedoodle fort bli “for mye”. De kommer med entusiasme, humor og masse kjærlighet – men også med gjørmete labber, leker strødd utover gulvet og et våkent blikk som følger med på alt du gjør.

For de rette hjemmene er det svært givende å leve med en Aussiedoodle. Lærevilligheten, den ofte litt tullete humoren og den dype tilknytningen til menneskene sine gir et helt spesielt forhold. Med investering i trening, pelsstell, helse og mange felles aktiviteter får du som regel mange år sammen med en hund som ser oppriktig fornøyd ut med å dele livet ditt.

Aussiedoodle

The Kennel Club (UK)

Swedish Kennel Club

Norwegian Kennel Club

Aussiedoodle er en smart og atletisk blanding av Australian Shepherd og puddel. Den er kjærlig, menneskekjær og trives med trening, hundesport og daglig mental og fysisk aktivisering. Pelsen kan variere i krøll og farge, røyter lite og krever hyppig stel­l for å unngå floker.

## Kjappe fakta

- Kraftig brasiliansk mastiff utviklet som vokterhund og storviltjeger, kjent for en svært sterk beskyttelsesinstinkt  
- Naturlig reservert og mistenksom overfor fremmede, men dypt hengiven og lojal mot egen familie  
- Imponerende størrelse og løs, tung hud som gir Fila brasileiro sitt karakteristiske, lett “rynkte” utseende  
- Ikke en rase for førstegangs­eiere – den krever trygg føring, nøye sosialisering og ansvarlig håndtering  
- Rolig og overraskende mild i hjemmet, men trenger plass, struktur og tydelige regler for å trives  

## Utseende og pels

Fila brasileiro er en stor, kraftig bygget molosserhund som er umulig å overse. Dette er en massiv hund, men ikke bare tung. Rasen kombinerer tyngde med smidighet og en katteaktig bevegelighet som ofte overrasker folk som forventer en treg, doven mastiff.

Hanner er vanligvis rundt 65–75 centimeter høye ved manken, med tisper bare noe mindre. Vekten varierer med linje og hold, men mange voksne hanner veier godt over 50 kilo. Kroppen er lengre enn den er høy, noe som gir Filaen en rektangulær silhuett sett fra siden. Beinstammen er kraftig og brystet dypt, med sterk rygg og brede, muskuløse bakpart som gir et imponerende fraspark i bevegelse.

Et av de mest iøynefallende trekkene er den løse huden. Den er tykk og rikelig over hals og kropp, og danner en tydelig hakelapp under strupen. Rynker på hode og hals kommer godt frem når hunden er oppmerksom eller senker hodet. Selve hodet er stort og tungt, med bred skalle, markert snute og et alvorlig, nesten melankolsk uttrykk som kler rasens verdige vesen. Ørene er store, hengende og ligger tett inntil kinnene, noe som forsterker det mastiffaktige inntrykket.

Pelsen hos Fila brasileiro er kort, tett og glatt å ta på. Den ligger tett inntil kroppen og gir grunnleggende beskyttelse uten å kreve avansert stell. Godkjente farger omfatter:

- Fawn (gulbrun) i ulike nyanser fra lys til mørk  
- Tigret i forskjellige intensiteter, ofte med tydelig tigerstripet effekt  
- Sort, avhengig av hvilket register hunden er registrert i  

Noen registre tillater en liten hvit flekk på bryst, poter eller haletipp, men store hvite partier eller flekkete (piebald) mønster er som regel uønsket. Mange Filaer har en tydelig sort maske som markerer snute og øyne og gir hunden et alvorlig og våkent uttrykk.

Pelsstellet er enkelt, men bør ikke overses. Ukentlig børsting med en gummihanske eller en myk børste fjerner løs pels og holder huden sunn. I røyteperioder vil hyppigere børsting redusere mengden hår på møbler og klær betydelig. Rutinemessig stell bør også omfatte:

- Regelmessig sjekk og skånsom rensing av ørene, siden tunge, hengende ører lett holder på fukt  
- Kloklipp hver tredje–fjerde uke, spesielt på hunder som hovedsakelig går på mykt underlag  
- Av og til et bad når hunden blir skitten eller får tydelig “hundelukt”  

På grunn av løs hud og tung kropp er det viktig å holde Fila brasileiro slank og godt muskulert. Overvekt belaster leddene og kan gi ubehag, så kontroll av kropps­tilstand er like viktig for utseendet som selve pelsstellet. Med grunnleggende vedlikehold og god ernæring beholder Filaen sitt edle, kraftfulle preg med overraskende lite daglig innsats.

## Temperament og personlighet

Temperamentet til Fila brasileiro er både rasens største styrke og dens største utfordring. Dette er en rase formet gjennom århundrer som vokterhund og storviltjeger, og disse røttene er tydelig synlige i dagens Filaer. Alle som vurderer rasen må forstå at Filaen ikke er ment å oppføre seg som en sosial retriever eller en bekymringsløs selskapshund i miniatyr.

Hjemme, sammen med mennesker den kjenner og stoler på, beskrives Filaen ofte som dypt hengiven, rolig og overraskende mild. Mange eiere sammenligner rasen med en svært stor skygge som følger sin favorittperson fra rom til rom. Filaen knytter sterke bånd til familien sin og kan være spesielt knyttet til én hovedfører. Med riktig oppvekst er den ofte tålmodig og tolerant overfor respektfulle barn, men tett tilsyn er alltid nødvendig på grunn av hundens rene størrelse og styrke. Selv et vennlig dult fra en glad Fila kan velte et lite barn.

Den andre siden av Filaens natur viser seg når fremmede kommer. Tradisjonelt rasetemperament innebærer en sterk, medfødt skepsis til ukjente mennesker. En typisk Fila vil ikke ønske kos fra besøkende og liker sjelden å hilse på fremmede på gaten. I stedet holder den seg reservert, årvåken og klar til å handle hvis den oppfatter en trussel. Dette beskyttelsesinstinktet er kraftig og i stor grad instinktivt, og ansvaret hviler derfor tungt på eieren. Tydelige regler, nøye introduksjoner og konsekvent lederskap er helt avgjørende.

Atferd overfor andre hunder kan variere. Noen Filaer lever fredelig sammen med hunder av motsatt kjønn, særlig hvis de har vokst opp sammen. Andre kan være intolerante, spesielt overfor hunder av samme kjønn eller pågående, ukjente hunder. Dette er ikke en “hund-parken”-rase. Selv en veltrent og stabil Fila trives ofte best med rolige, kontrollerte møter og en forutsigbar krets av dyrevenner. Filaer kan noen ganger leve med katter eller andre smådyr hvis de er oppvokst sammen med dem, men jakthistorikken gjør at tilsyn alltid er viktig, og ikke alle individer vil være trygge med små kjæledyr.

Vanlige utfordringer for nye eiere omfatter:

- Å håndtere hundens reaksjoner på ukjente mennesker  
- Å balansere behovet for tidlig sosialisering med behovet for å unngå overveldende eller truende situasjoner  
- Å akseptere at dette er en vokterrase som sannsynligvis aldri vil oppføre seg som en ubekymret, alle-vennlig hund  

Til tross for disse utfordringene setter mange erfarne eiere enorm pris på Fila brasileiro for dens lojalitet, trygghet i kjente omgivelser og sterke pliktfølelse overfor familien. Når rasen velges med omhu og håndteres ansvarlig, kan den være en enestående vokter og hengiven følgesvenn i rette hender.

## Trening og mosjon

Trening av en Fila brasileiro krever tålmodighet, konsekvens og en rolig, trygg fremtoning. Dette er en kraftig arbeidshund med selvstendig tankesett og naturlig ansvarsfølelse. Filaer er intelligente, men ikke typiske “please”-hunder. De responderer på mennesker de respekterer og stoler på, ikke på hardhendt behandling eller uforutsigbar ledelse.

Positiv forsterkning fungerer svært godt. Det innebærer å belønne ønsket atferd med godbiter, ros, leker eller tilgang til ting hunden liker. Tunge korreksjoner, roping eller fysisk avstraffelse kan lett skade relasjonen og kan trigge forsvarsreaksjoner hos en rase som allerede er følsom for trusler. Fokuser heller på klare rammer, enkle kommandoer og faste rutiner. En Fila som forstår reglene og opplever eieren som en pålitelig leder, vil som regel samarbeide villig.

Tidlig trening bør særlig vektlegge:

- Å gå pent i bånd, også med moderate forstyrrelser rundt  
- Sikker innkalling innenfor trygge, inngjerdede områder  
- Sitt, dekk, bli og “la være”-kommandoer med god pålitelighet  
- Rolig adferd når gjester kommer, styrt med bånd, grinder og “plass”-trening  

Sosialisering er viktig, men må gjøres gjennomtenkt. Målet er ikke at Filaen skal elske alle. I stedet ønsker man å gi valpen kontrollerte, positive erfaringer med ulike mennesker, dyr, underlag og miljøer. Korte, rolige turer der valpen kan observere verden på trygg avstand er langt mer verdifulle enn kaotiske hundeparker eller trange folkemengder der den unge Filaen føler seg presset eller truet. Eiere bør belønne rolig nysgjerrighet forsiktig og aldri tvinge frem kontakt med fremmede.

Når det gjelder mosjon, trenger ikke Fila brasileiro maratonløp, men den trenger jevnlig, meningsfull aktivitet. Daglige turer, lekeøkter og mental stimulering er essensielt. Som stor, voksende rase bør unge Filaer skånes for lange løpeturer og mye trappegåing som kan belaste umodne ledd. Som voksne liker mange:

- Rolige, men jevne turer eller fotturer i bånd  
- Spor- og søkeleker som utnytter den sterke luktesansen  
- Problemløsningsoppgaver, som å finne gjemte leker eller godbiter i hagen  
- Kontrollerte apport- eller drakamper, så lenge reglene er tydelige  

Løs aktivitet bør begrenses til godt inngjerdede områder. Dette er en beskyttende hund, og reaksjonen på en opplevd trussel kan være intens og svært rask. En god innkalling er viktig, men ingen innkalling er feilfri, så ansvarlig håndtering er avgjørende.

Mental trening er like viktig som fysisk aktivitet. Grunnleggende lydighet, nesearbeid og nye “oppgaver” i hjemmet kan holde Filaens hode i arbeid. Noen trives med strukturerte aktiviteter som spor eller lydighet tilpasset vokterraser, så lenge miljøet er kontrollert og tar hensyn til rasens reserverte natur.

En veltrent Fila brasileiro er til slutt rolig, lydhør overfor eieren og bevisst sin rolle. For å komme dit trengs tid, konsekvens og et seriøst treningsarbeid fra valp til voksen hund.

## Helse

Som mange store og gigantiske raser har Fila brasileiro noen spesielle helseutfordringer. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å bedre helsen generelt, men alle som vurderer rasen bør kjenne til hvilke problemer som kan forekomme, og hvilke forebyggende tiltak som faktisk har effekt.

En av de vanligste bekymringene er hofteleddsdysplasi, en arvelig tilstand der hofteleddet ikke utvikles korrekt. Dette kan over tid gi smerter, halthet og leddgikt. Albueleddsdysplasi er et annet leddproblem som kan ramme forbena. Seriøse oppdrettere røntger avlsdyrene med offisielle hofte- og albuevurderinger, og bruker bare friske dyr i avl. Fremtidige eiere bør alltid be om å få se helse­resultater for begge foreldre.

Andre tilstander som kan forekomme hos Fila inkluderer:

- Magedreining (dilatasjon og volvulus, “bloat”), en potensielt livstruende tilstand der magesekken blåses opp og roterer. Dette ses oftere hos store, dyptbrystede raser. Å gi to–tre mindre måltider daglig, unngå hard mosjon rett etter fôring og lære seg tidlige tegn på magedreining er viktige tiltak.  
- Øyeproblemer som entropion og ektropion, der øyelokket ruller henholdsvis inn eller ut og irriterer øyet. Løs hud i ansiktet kan bidra til slike problemer hos enkelte individer.  
- Hudinfeksjoner i folder hvis huden ikke holdes ren og tørr. Regelmessig sjekk og rask behandling av “hot spots” eller utslett er nyttig.  
- Belastningsskader på skjelettet ved rask vekst, særlig hvis valper fôres for hardt eller får for intens mosjon for tidlig.  

Normal levealder for en Fila brasileiro ligger ofte rundt 9–11 år, men noen lever lenger med god omsorg og litt flaks. Som for de fleste store raser er leddhelse, vektkontroll og hjertehelse nøkkelfaktorer for livskvalitet. Å holde hunden slank og i god muskulær kondisjon kan redusere belastningen på skjelett og ledd betydelig.

Anbefalte helsetester for avlsdyr omfatter vanligvis:

- Offisiell hoftevurdering for hofteleddsdysplasi  
- Vurdering av albueledd for albueleddsdysplasi  
- Øyelysning hos veterinær­oftalmolog, særlig i linjer der øyeproblemer har forekommet  

Rutinemessig veterinæroppfølging er like viktig som genetiske tester. Regelmessige helsesjekker, vaksiner etter lokale anbefalinger, parasittkontroll og tannstell er alle med på å holde en Fila frisk. Mange Filaer har nytte av leddstøttende tilskudd, spesielt med økende alder, men slike tilskudd bør alltid diskuteres med veterinær.

Eiere bør også være realistiske når det gjelder kostnadene ved å holde en stor hund. Alt fra fôr til medisiner og kirurgi blir gjerne dyrere når pasienten veier over 50 kilo. Forsikring eller en fast spareordning kan gi ekstra trygghet.

Ved å velge en ansvarlig oppdretter, stille de riktige helse­spørsmålene og satse på jevnlig veterinær­oppfølging, kan kommende eiere øke sjansen betydelig for å få mange gode år sammen med en sunn Fila brasileiro.

## Historie og opprinnelse

Historien om Fila brasileiro begynner i Brasil, der den utviklet seg som en allsidig arbeidshund på plantasjer, gårder og store landeiendommer. Rasens forfedre var trolig europeiske mastiffer og blodhunder som portugisere og andre kolonister tok med til Sør-Amerika. Over tid ble disse hundene krysset og formet av lokale forhold, og resultatet ble en egen brasiliansk mastifftype som tålte både klimaet og det krevende arbeidet.

Historisk var Filaer altmulighunder for godseiere. De voktet eiendom, buskap og familie mot både mennesker og rovdyr. Motet og besluttsomheten gjorde dem også verdifulle til jakt på stort og farlig vilt som jaguar og villsvin. Rasen trengte en kombinasjon av egenskaper som ved første øyekast kan virke motstridende. Filaen måtte være:

- Fryktløs og villig til å konfrontere trusler  
- Sterk nok til å holde store dyr om nødvendig  
- Lojal og mild mot egen familie  

Denne bakgrunnen forklarer mye av dagens temperament. Den sterke skepsisen til fremmede som er typisk for rasen, henger direkte sammen med rollen som vokterhund. Mens andre gårdshunder kanskje nøyer seg med å varsle med bjeffing, var det forventet at Filaen skulle være et reelt hinder – og ved behov en direkte beskytter.

Gjennom 1800- og tidlig 1900‑tall ble Fila brasileiro godt etablert på brasilianske gårder og rancher. Etter hvert som urbanisering og endrede leveformer tok over, ble rasens rolle som tradisjonell gårdshund mindre. Samtidig begynte entusiaster å standardisere rasen og stille den ut på hundeshow. En formell rasestandard ble utarbeidet for å bevare både utseende og, ikke minst, den særegne arbeidsegenskapen.

I dag er Fila brasileiro anerkjent av flere nasjonale kennelklubber og internasjonale organisasjoner som plasserer den blant molosser- og vokterrasene. Utenfor Brasil er den fortsatt relativt sjelden, både på grunn av det krevende temperamentet og på grunn av lovreguleringer i enkelte land for kraftige vokterhunder. I flere land kan eierskap være regulert eller frarådet, så potensielle eiere må alltid sjekke lokale lover før de skaffer seg en Fila.

I moderne tid er rasens hovedoppgave først og fremst å være vokter av eiendom og familie. Noen Filaer arbeider fortsatt på landeiendommer og gårder, men mange lever som familiehunder hos eiere som verdsetter lojaliteten og alvoret. De kan dukke opp på utstillinger og rasesamlinger, men brukes sjelden i svært sosiale konkurransegrener, da det tradisjonelle temperamentet ikke passer med tett og hyppig kontakt med fremmede mennesker og ukjente hunder.

Kunnskap om rasens arbeidsbakgrunn gjør det lettere å forstå hvorfor Fila brasileiro oppfører seg som den gjør i dag. De samme egenskapene som en gang beskyttet avsidesliggende gårder og jaktfølger, finnes fortsatt i dagens rase. Dette er ikke bare en stor familiehund, men et levende stykke brasiliensk arbeidshundhistorie som krever respekt og gjennomtenkt forvaltning i vår tid.

## Å leve med rasen

Å leve med en Fila brasileiro er et valg som preger nesten alle sider av hverdagen. Dette er ikke en hund som kan behandles som en biinteresse eller en tilfeldig hobby. Før man tar en hjem, er det viktig å vurdere ærlig egen erfaring, livsstil og bomiljø.

Plass er en nøkkelfaktor. Selv om Filaer kan være overraskende rolige inne, er de store og tunge og trenger rom til å bevege seg komfortabelt. Et hus med sikkert inngjerdet hage er som regel langt bedre egnet enn en liten leilighet. Gjerdet må være solid og høyt nok til å holde en bestemt og smidig vokter inne. Filaer er territoriale og vil patruljere grensene sine, så gode naboforhold og tydelige grenser er viktig.

Familieliv med en Fila kan være svært givende. Overfor sine egne er mange kjærlige og milde, ofte liggende under bordet eller hvilende ved eierens føtter. De foretrekker som oftest et stabilt, forutsigbart hjem fremfor et hus med konstant tilstrømming av gjester. Barn må lære å respektere hundens størrelse og personlige rom, og samvær må alltid overvåkes. På grunn av Filaens beskyttelsesinstinkt bør situasjoner der ukjente barn løper, skriker eller herjer rundt hunden, unngås eller håndteres med ekstrem varsomhet – hunden kan feiltolke slik atferd.

Daglig stell innebærer:

- Kvalitetsfôr, med høyere kostnad enn for mindre raser på grunn av størrelsen  
- Regelmessig pelsstell, som går raskt men er viktig for hud og pels  
- Gjennomtenkte mosjonsrutiner som kombinerer moderat fysisk aktivitet med mental stimulering  
- Kontinuerlig trening og bevisst håndtering for å sikre at hunden forblir styrbar og lydhør  

Årlige kostnader vil variere med hvor man bor, men det er lurt å budsjettere med høyere utgifter enn gjennomsnittet. Fôr, veterinær­regninger, doseberegning av medisiner og forsikring øker alle med kroppsvekt. Store hunder trenger også mer robust utstyr. Vanlig grunnutrustning omfatter:

- Solid, godt tilpasset halsbånd og sikkert sele for kontrollert turbruk  
- Kraftig kobbel, gjerne kortere for god kontroll i offentligheten  
- Stor, støttende seng som avlaster ledd og gir plass til å strekke seg ut  
- Tunge, stabile fôr- og vannskåler som ikke lett velter eller sklir  
- Trygge tyggeleker i størrelse og styrke tilpasset kraftige kjever  

På grunn av rasens vokterinstinkt må besøk håndteres med omtanke. Mange Fila-eiere bruker grind, bur eller eget rom når ukjente kommer på besøk. Å lære hunden en pålitelig “plass”-kommando og belønne ro bak en fysisk barriere kan gjøre hverdagen mye enklere. Eiere bør også være innstilt på at enkelte aktiviteter – som avslappede kafébesøk eller åpne hundeparker – rett og slett ikke vil passe denne rasen.

Tidsbruk er en annen faktor. En Fila som overlates mye til seg selv uten mental eller fysisk stimulering, kan bli stresset eller frustrert. Selv om de kan venne seg til å være alene moderate perioder dersom det trenes inn gradvis og de har et trygt sted å være, er de i bunn og grunn familiehunder som helst vil være nær sine mennesker.

For erfarne hundeeiere som virkelig forstår vokterraser og er villige til å investere i riktig trening, sosial styring og helsemessig oppfølging, kan Fila brasileiro være en helt ekstraordinær følgesvenn. Den gir en dybde av lojalitet og hengivenhet mange opplever som unik. For førstegangseiere eller familier som ønsker en lettvint, sosial hund som passer inn “overalt”, vil en annen rase derimot som oftest være et mer harmonisk og passende valg.

Fila brasileiro

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Stor brasiliansk mastiff avlet for vakthold og storviltjakt. En massiv, men smidig hund med løs hud og kort pels. Dypt lojal og mild mot familien, men skeptisk til fremmede. Trenger erfaren og trygg fører, grundig sosialisering, god plass og jevn, strukturert trening.

Aussiedoodle vs Fila brasileiro

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser