## Kjappe fakta

- Svært intelligent blanding av Australian Shepherd og Puddel, ofte omtalt som en “firbeint flinkis”  
- Vanligvis veldig kjærlig og menneskeorientert, knytter seg ofte ekstra sterkt til én person, men elsker gjerne hele familien  
- Finnes i mange ulike pelsvarianter og farger, fra stramme krøller til løse bølger, og fra klassisk merle til ensfargede nyanser  
- Trives best med hjernetrim og et aktivt liv, og er ofte rågod i hundesport som agility, lydighet og triksetrening  
- Røyter lite hos mange individer, men har likevel en pels som krever mye vedlikehold, jevnlig stell, klipp og pleie  

## Utseende og pels

Siden Aussiedoodle er en blandingshund, varierer utseendet mer enn hos mange raserene hunder, men en del trekk går igjen. De fleste Aussiedoodler er middels store, men det finnes også mini- og til og med toy‑varianter når oppdrettere bruker mindre pudler. En typisk standard Aussiedoodle er omtrent 38–51 cm høy ved skulderen og veier alt fra ca. 13 til 30 kg, avhengig av størrelsen på foreldrene. Kroppen er som regel velbalansert og atletisk – den ser klar ut for action heller enn tung eller finbygd. Kroppslinjen er svakt rektangulær, med rett rygglinje, dyp brystkasse og sterke, rette bein som gir smidig bevegelse.

Hodet kombinerer ofte den myke, vennlige uttrykksformen til Australian Shepherd med puddelens eleganse. Ørene er middels lange og sitter høyt nok til å gi et våkent, oppmerksomt uttrykk. De henger som regel inntil hodet, med fjæret eller krøllete pels. Øynene kan være brune, blå eller en miks av begge, og hos merle‑Aussiedoodler er marmorerte eller flerfargede øyne ikke uvanlig. Snuten er vanligvis middels lang – ikke like fin og smal som hos en utstillingspuddel, men mer elegant enn på enkelte brukslinjer av Australian Shepherd.

Det er på pels at Aussiedoodler virkelig skiller seg fra hverandre. Du kan finne:

- Løse, rufsete bølger som er myke, litt “tilfeldige” og gir et typisk “teddybjørn‑preg”  
- Middels krøller som kjennes spenstige ut og gir mer beskyttelse mot vær og vind  
- Tette krøller som ligner sterkt på puddelpels, og som kan passe bedre i allergisensitive hjem  

Fargene varierer mye. Vanlige varianter er blue merle, red merle, svart, rød, krem, sjokolade, parti color og trikolor‑kombinasjoner med hvite tegninger og tan‑fargede punkter. Noen Aussiedoodler beholder de karakteristiske mønstrene til Australian Shepherd, mens andre ser mer ut som ensfargede eller tofargede pudler.

Når det gjelder pelsstell, antar mange at “lite røyting” automatisk betyr “lite jobb”. For Aussiedoodler er det som oftest motsatt. Selv de som røyter lite trenger:

- Børsting minst 3–4 ganger i uken med en slicker‑børste og kam for å hindre tover helt inn mot huden  
- Jevnlig klipp rundt øyne, poter og bakpart for komfort og hygiene  
- Full grooming hver 6.–8. uke, enten hjemme hvis du er trygg på å klippe, eller hos profesjonell hundefrisør  

Uten jevnlig stell kan den vakre pelsen raskt danne tette tover, spesielt bak ørene, i armhulene og under halsbåndet. Disse kan dra i huden og være ubehagelige, så forebygging er viktig. Eiere bør venne valpen til pelsstell tidlig ved å koble det med godbiter, rolig ros og korte, positive økter. Mange familier synes det er mye enklere å holde pelsen i en middels lang “valpeklipp” enn å ha den lang og flytende – særlig på aktive hunder som elsker gjørme, snø og eventyr.

## Temperament og personlighet

Aussiedoodler beskrives ofte som kjærlige, smarte og utrettelig entusiastiske. De arver som regel en blanding av Australian Shepherdens høye energi og fokus, kombinert med puddelens skarpe intelligens og sosiale vesen. Resultatet er en hund som trives best med samspill og meningsfulle aktiviteter. En Aussiedoodle er ikke typen som er fornøyd med å sove hele dagen og kun ta en rolig kveldstur rundt kvartalet. De er “gjørere” og tenkere – ofte problemløsere – som liker å være midt i familielivet.

Med mennesker er Aussiedoodler vanligvis varme og vennlige, noen ganger nesten litt intense. Mange elsker å hilse på nye folk og kan bli sjarmerende mottakere for gjester, forutsatt at de får tydelige grenser. Hos noen merkes gjeterinstinktet som et sterkt ønske om å holde “flokken” samlet. Du kan se at hunden dytter forsiktig i familiemedlemmer, går i små sirkler, eller prøver å “samle inn” barn som løper i ulike retninger. Denne adferden er sjelden aggressiv, men må veiledes slik at hunden lærer høflige, rolige omgangsformer ved mye bevegelse og høy stemning.

Sammen med barn er en godt sosialisert Aussiedoodle som regel leken og lojal. De elsker ofte aktive unger som kan kaste ball, lære inn triks eller løpe rundt i hagen. Samtidig betyr rask reaksjonsevne og høy energi at man alltid bør ha tilsyn, spesielt med små barn. Enkelte Aussiedoodler kan nippe i hæler eller klær i raske leker – et instinkt fra Australian Shepherd‑siden. Jevnlig trening og å kanalisere dette drivet inn i leker og lydighetsøvelser gjør samspillet tryggere og hyggeligere.

Overfor andre dyr er Aussiedoodler ofte sosiale hvis de fra tidlig alder blir vant til dem. De kan trives godt med andre hunder og til og med katter, selv om entusiasmen deres i starten kan bli i overkant for mer følsomme dyr. Noen linjer kan ha tydelig jaktlyst, så rolige, kontrollerte introduksjoner til mindre dyr som kaniner eller fugler er lurt. Tidlig og positiv sosialisering i ulike miljøer er helt avgjørende. Turer til hundevennlige steder, bilturer og besøk i forskjellige hjem og på offentlige steder bygger en trygg og tilpasningsdyktig voksenhund.

Vanlige utfordringer eiere nevner er:

- Følsomhet for stemmebruk – harde korrigeringer kan gjøre hunden engstelig eller stresset  
- Tendens til kjedsomhet, som gjør at de finner på egen underholdning hvis de ikke får hjernetrim  
- Separasjonsstress hos individer som knytter seg ekstremt sterkt til én person  

Fordi de er så menneskeorienterte, kan Aussiedoodler ha det vanskelig hvis de blir etterlatt alene hjemme i lange arbeidsdager uten selskap, oppgaver eller turhjelp. De trives best i hjem der noen er hjemme ofte, eller der hunden i stor grad får være med på daglige rutiner. Til gjengjeld gir de bemerkelsesverdig lojalitet, stor lærevillighet og en smittende livsglede som mange eiere opplever som svært givende.

## Trening og mosjon

Å trene en Aussiedoodle kan oppleves både som en fryd og en utfordring. De lærer fort – ofte etter bare noen få repetisjoner. Samtidig snapper de også opp mønstre du ikke hadde tenkt å lære dem, som lyden av godbitskapet eller hva du kommer til å gjøre før du selv er klar over det. For å få det beste ut av rasen bør treningen være variert, interessant og bygget på tillit.

Positiv forsterkning fungerer nesten alltid best. Aussiedoodler responderer gjerne veldig godt på:

- Godbiter med ulik verdi – vanlig tørrfôr til enkle oppgaver, ekstra gode godbiter til nye eller vanskelige øvelser  
- Lek med favorittleke som belønning for raske innkallinger eller energisk fotarbeid  
- Rolig, tydelig ros som viser at du er fornøyd uten å gire hunden for mye opp  

Måløs gjentakelse uten mening kan fort bli kjedelig. I stedet for å terpe på “sitt” og “bli” i lange økter, kan du veve trening inn i hverdagen. Be om sitt før du åpner dører, dekk før måltid, et raskt “se på meg” før dere krysser veien, og korte bli‑øvelser mens du tar på skoene. Triksetrening er spesielt gøy for denne rasen. Snurr, bukk, gå slalåm mellom beina, hente ulike leker ved navn – alt dette gir flott hjernetrim og styrker båndet mellom dere.

Når det gjelder mosjon, hører Aussiedoodler generelt til de aktive hundene. En kjapp runde rundt kvartalet er sjelden nok. De fleste friske voksne setter pris på minst 60–90 minutter fysisk aktivitet om dagen, fordelt på morgen og kveld. Det kan være raske turer, løs lek i trygge områder, planlagte apportleker eller jogging sammen med en veltrent eier. Mental mosjon er like viktig. Du kan forebygge kjedsomhet og ødeleggende adferd ved å bruke:

- Aktiviseringsleker eller snusematter ved måltider  
- Små spor‑ eller søksleker hjemme, f.eks. gjemme godbiter eller leker som hunden må finne  
- Korte økter med klikkertrening som bare varer noen minutter, men virkelig utfordrer hodet  

Mange Aussiedoodler er naturtalenter i hundesport. Agility passer deres fart og atletiske kropp ypperlig. Lydighet og rally gir rom for fokus og presisjon. Hundedans (canine freestyle) utnytter deres kjærlighet til bevegelse og tett samarbeid med fører. Selv om du aldri vil konkurrere, gir kurs i slike aktiviteter god sosialisering, struktur og moro.

Vær forsiktig med belastning mens hunden vokser. Høypulsaktiviteter og lange løpeturer bør vente til leddene er ferdig utviklet, gjerne 12–18 måneder avhengig av størrelse. I valpetiden er flere korte, rolige turer og mye fri lek på mykt underlag tryggere enn intens hopping, hindertrening eller løping ved sykkel.

Hvis Aussiedoodler ikke får nok fysisk og mental stimulering, kan frustrasjonen vise seg i form av tygging, graving, bjeffing eller at de “gjetere” familen. Med riktige utløp for energien er de derimot ofte mønsterelever som elsker å lære og ser ut til å kose seg med å ha en jobb.

## Helse

Som kryssing mellom to etablerte raser har Aussiedoodlen et bredere genetisk utgangspunkt, men den kan likevel arve ulike helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere prioriterer helse og tester avlsdyrene på både Australian Shepherd‑ og puddel‑siden. Som valpekjøper bør du alltid spørre om dokumentasjon på tester og resultater før du bestemmer deg.

Noen av de mest omtalte helseutfordringene hos Aussiedoodle er:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, som kan gi smerter og senere leddgikt  
- Øyelidelser som progressiv retinal atrofi (PRA), grå stær og collie eye anomaly i enkelte linjer  
- Epilepsi, som gir anfall og krever livslang oppfølging  
- Stoffskifteproblemer (f.eks. lavt stoffskifte) som kan påvirke vekt, energinivå og pels  
- Allergier og hudproblemer, som kan gi kløe, ørebetennelser eller mage/tarm‑plager  

Australian Shepherd kan bære merle‑genet, som gir den karakteristiske marmoreringen i pelsen. Når to merle‑hunder pares, er det risiko for “double merle”‑valper, som kan bli døve, blinde eller få alvorlige øyedefekter. Seriøse Aussiedoodle‑oppdrettere unngår alltid merle x merle‑paringer og kan forklare hvordan de jobber trygt med fargegenetikk.

Anbefalt helsetesting for avlsdyr inkluderer ofte hofte- og albueundersøkelse gjennom anerkjente ordninger, øyelysning hos veterinærspesialist, samt DNA‑tester for sykdommer som finnes i begge foreldreraser. Slike tester kan ikke garantere at alle valper blir hundre prosent friske, men de reduserer risikoen betydelig og viser at oppdretteren tar helse på alvor.

Forventet levealder ligger ofte rundt 11–14 år, og enkelte lever lenger ved godt stell. Vektkontroll er viktig for helsa på lang sikt. Fordi rasen ofte er matmotivert, er det lett å gi for mange godbiter. Å følge med på holdet, gi et balansert fôr og justere porsjoner etter aktivitetsnivå er enkle grep som skåner ledd og organer.

Regelmessig veterinæroppfølging er nødvendig. Årlige helsesjekker, vaksiner etter anbefaling, tannkontroller og parasittforebygging gir bedre livskvalitet. Tannhelse blir ofte oversett, men tannstein og tannkjøttbetennelse kan gi smerter og påvirke den generelle helsen. Å venne Aussiedoodlen til tannpuss fra den er ung, forebygger mange problemer.

Mental helse er også helse. Aussiedoodler er følsomme, og kronisk kjedsomhet eller ensomhet kan føre til stressrelatert atferd. Godt selskap, trening og miljøberikelse reduserer risikoen for angst, overdreven slikking, tygging eller rastløs vandring.

For deg som vurderer valp, er noen viktige helse‑spørsmål til oppdretter:

- Hvilke helsetester er gjort på foreldrene, og kan jeg se kopi av resultatene?  
- Kjenner du til arvelige problemer i linjene dine, og hvordan jobber du for å redusere risikoen?  
- Hvordan sosialiserer du valpene og forbereder dem på nye hjem, også mentalt?  

Med gjennomtenkt avl, forebyggende stell og en aktiv livsstil vil de fleste Aussiedoodler ha mange år som livlige, sosiale familiehunder.

## Historie og opprinnelse

Aussiedoodle er en del av en relativt moderne trend med bevisste blandingshunder, ofte kalt “designer dogs”. Mens Australian Shepherd og puddel har eksistert som raser i lang tid, ble målrettet kryssing av disse to for å skape Aussiedoodle populært først mot slutten av 1900‑tallet og begynnelsen av 2000‑tallet, særlig i Nord‑Amerika. Målet var å kombinere puddelens intelligens, trenbarhet og mer røytesvake pels med Australian Shepherdens gjeterinstinkt, atletiske kropp og sterke lojalitet.

Australian Shepherd har et litt misvisende navn. Til tross for henvisningen til Australia utviklet rasen seg hovedsakelig i USA som en allsidig gårds- og gjeterhund, spesielt i veststatene. Den ble verdsatt for utholdenhet, sterkt gjeterinstinkt og problemløsningsevne, og senere også som livlig og trofast familiehund.

Puddelen forbindes gjerne med elegante utstillinger og forseggjort klipp, men har sin bakgrunn som vannapporterende jakthund. Enten den opprinnelig kommer fra Tyskland eller Frankrike, ble puddel avlet fram som en smart og samarbeidsvillig hund som kunne hente vilt fra vann. Over tid gjorde den allergivennlige, krøllete pelsen og skarpe hjernen rasen populær som selskapshund og sportshund, og tre størrelser ble anerkjent: standard, dverg og toy.

Ved å kombinere disse to rasene håpet oppdrettere på en familievennlig hund som:

- Røyter mindre enn en typisk Australian Shepherd  
- Beholder arbeidslyst og kroppsbygning som egner seg for sport og friluftsliv  
- Har svært høy intelligens og trenbarhet  

Etter hvert som interessen økte, fikk Aussiedoodle tilhengere ikke bare i Nord‑Amerika, men også i Europa og andre deler av verden. Siden det er en blandingshund, er Aussiedoodle ikke formelt anerkjent som rase av de store kennelklubbene, og typen varierer fortsatt i både størrelse og pels. Noen oppdrettere satser på førstegenerasjonskryss (ren Australian Shepherd x ren puddel). Andre jobber med flergenerasjonslinjer og selekterer for spesifikke egenskaper som pels, gemytt eller størrelse.

I dag holdes Aussiedoodler hovedsakelig som selskapshunder og aktive familiehunder. Kombinasjonen av skarp hjerne og samarbeidsvilje gjør dem populære i lydighets- og agilitymiljøet, og noen fungerer som terapihunder takket være den intuitive, menneskefokuserte personligheten. Du kan møte Aussiedoodler på besøk i omsorgsboliger, i leseprosjekter med barn, eller sammen med mennesker som har nytte av emosjonell støtte.

Fordi rasen fortsatt er i utvikling, spiller eiere og oppdrettere en viktig rolle i hvordan den vil se ut fremover. Ansvarlig avl, åpenhet om helse og temperament, og nøye valg av egnede hjem bidrar til en mer stabil og forutsigbar Aussiedoodle‑populasjon over tid. Foreløpig er Aussiedoodlen en dynamisk, i stadig utvikling blanding som kombinerer to høyt verdsatte brukshunder til en moderne, menneskenær følgesvenn.

## Å leve med rasen

Å leve med en Aussiedoodle beskrives ofte som å dele hverdagen med en glad, energisk venn som aldri går tom for ideer. De vil gjerne være med på alt – fra morgenrutiner til helgeturer. Dette er fantastisk for mennesker som ønsker en interaktiv kompanjong, men det krever også en reell investering i tid, oppmerksomhet og ressurser.

Nye eiere bør være forberedt på en valp som både er smart og livlig. Det første året vil du bruke mye tid på grunntrening, sosialisering og passe mengde mosjon. Hverdagen med en ung Aussiedoodle kan innebære:

- Flere korte treningsøkter fordelt utover dagen  
- Overvåket lek for å kanalisere energi og hindre tygging på møbler eller sko  
- Regelmessig pelsstelltrening for å etablere gode rutiner  

En voksen Aussiedoodle trenger som oftest en ganske fast struktur i hverdagen. Mange fungerer best med aktivitet om morgenen, litt hjernetrim i løpet av dagen og en ny runde mosjon eller lek på kvelden. Hvis du er borte mange timer hver dag, bør du vurdere hundelufter, hundebarnehage eller fleksible jobbordninger. Dette er sjelden en hund som trives som “hagehund” med minimalt sosialt samvær.

Økonomisk kan en Aussiedoodle ligge på nivå med – eller noe over – andre middels store, aktive raser, særlig på grunn av pelsstell. Årlige kostnader kan omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset størrelse og aktivitetsnivå  
- Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner, parasittmidler og eventuelt forsikring  
- Profesjonell grooming hver 6.–8. uke hvis du ikke steller pelsen selv  
- Treningskurs eller hundesport, spesielt de første årene  

Utstyr som ofte fungerer godt for Aussiedoodler er en godt tilpasset sele til tur, et sterkt men lett bånd, og en komfortabel seng i et rolig hjørne. Fordi de liker mentale utfordringer, er et utvalg aktiviseringsleker, interaktive matskåler og solide tyggeleker gull verdt. Mange investerer også i lange treningsliner for trygg innkallingstrening og refleks/lysutstyr til turer i mørket – Aussiedoodler har ofte energi nok også på kveldstid.

Når det gjelder boforhold, kan Aussiedoodler tilpasse seg mye – fra hus med hage til godt organiserte leiligheter – så lenge mosjon og stimulering tas på alvor. En trygg inngjerdet uteplass er ideelt for fri lek, men erstatter ikke turer og planlagte aktiviteter. Inne vil de vanligvis være der familien er, heller enn å ligge isolert i et annet rom.

Familier som vurderer Aussiedoodle bør være ærlige med seg selv om livsstil. Hvis du liker friluftsliv, trening og å inkludere hunden i mye av hverdagen, kan dette være en fantastisk partner. Hvis du ønsker en rolig, lite krevende sofahund, kan en Aussiedoodle fort bli “for mye”. De kommer med entusiasme, humor og masse kjærlighet – men også med gjørmete labber, leker strødd utover gulvet og et våkent blikk som følger med på alt du gjør.

For de rette hjemmene er det svært givende å leve med en Aussiedoodle. Lærevilligheten, den ofte litt tullete humoren og den dype tilknytningen til menneskene sine gir et helt spesielt forhold. Med investering i trening, pelsstell, helse og mange felles aktiviteter får du som regel mange år sammen med en hund som ser oppriktig fornøyd ut med å dele livet ditt.

Aussiedoodle

The Kennel Club (UK)

Swedish Kennel Club

Norwegian Kennel Club

Aussiedoodle er en smart og atletisk blanding av Australian Shepherd og puddel. Den er kjærlig, menneskekjær og trives med trening, hundesport og daglig mental og fysisk aktivisering. Pelsen kan variere i krøll og farge, røyter lite og krever hyppig stel­l for å unngå floker.

## Kjappe fakta

- Blid, kjærlig fuglehund som elsker å være med på alt familien gjør  
- Middels stor, robust kropp med lange, silkeaktige ører og et mykt, uttrykksfullt ansikt  
- Opprinnelig avlet til jakt på rugde, har fortsatt en svært god nese og stor glede av å snuse og lete  
- Trenger jevnlig mental stimulering og mosjon for å unngå kjedebjeffing og destruktiv atferd  
- Pelsen krever jevnlig stell og klipp for å holdes sunn, flokefri og behagelig  



## Utseende og pels

Cocker spaniel er en kompakt, atletisk hund, vanligvis 36–41 cm høy ved manken, med en solid, litt kvadratisk kropp og godt utviklede muskler. Den beskrives ofte som «liten, men kraftig». Dette er ingen spinkel selskapshund for fanget, men en ekte arbeidende fuglehund i en håndterlig størrelse. Bevegelsene skal være lette, energiske og målrettede, med godt fraspark bak og en logrende hale som nesten aldri står stille.

Hodet er en av rasens mest sjarmerende trekk. Cockerens skalle er lett avrundet, med myke, mørke øyne og et vennlig uttrykk som gjør at mange forelsker seg ved første blikk. De lange, behengte ørene henger tett inntil hodet og er lavt ansatte, omtrent i høyde med øynene. Snuten er kraftig nok til å apportere vilt, og kjevene møtes i et korrekt saksebitt.

Pelsen er et av Cocker spanielens tydeligste kjennetegn. Den er:

- Middels lang og flat eller svakt bølget  
- Silkeaktig i strukturen, aldri ullen eller sterkt krøllet  
- Kort og glatt på hodet, med beheng på ører, bryst, buk, ben og hale  

Fargene varierer mye. Avhengig av land og linjer kan du se:

- Ensfargede hunder som svart, leverbrun, rød eller gyllen, noen ganger med en liten hvit brystflekk  
- Partifarget, for eksempel svart og hvit, oransje og hvit eller leverbrun og hvit, ofte med flekking eller skimming  
- Tricolour som kombinerer svart eller leverbrun med hvitt og tan-tegninger  
- Blåskimlet, orangeskimlet, leverbrun skimlet og andre skimlede varianter som er særlig populære  

På grunn av alt behenget er pelsstell en viktig del av hverdagen med Cocker spaniel. Daglig, eller i hvert fall flere ganger i uken, børsting er vanligvis nødvendig for å unngå floker, spesielt:

- Bak ørene  
- I armhulene  
- Rundt hale og bakpart  
- I behenget på bena  

Mange eiere velger profesjonell grooming hver 6.–10. uke. En typisk rutine kan omfatte:

- Bading med en mild hundesjampo  
- Klipp eller tynning av overflødig beheng, særlig under buken og rundt potene  
- Kort pels rundt baken av hensyn til hygiene  
- Ørerens for å redusere risikoen for ørebetennelser  

En velstelt Cocker spaniel kjennes myk og ren å ta på og er langt mer komfortabel på tur i vått gress, skog eller snø. Regelmessig pelsstell gjør det også lettere å oppdage kuler, flått eller hudirritasjoner tidlig.



## Temperament og personlighet

Cocker spaniel beskrives ofte som glad, vennlig og ivrig etter å gjøre eieren til lags. Mange eiere snakker om den berømte «Cocker-wiggle», der hele kroppen logrer av glede når du kommer hjem eller inviterer til tur. De knytter seg som regel svært sterkt til familien og følger ofte «sine» mennesker fra rom til rom.

Overfor barn er en godt avlet og godt sosialisert Cocker som oftest kjærlig og leken. Den liker gjerne å være med på familieaktiviteter, delta i lek i hagen eller kose på sofaen. Fordi rasen er sensitiv, kan den bli overveldet av veldig røff behandling, så barn bør lære å være forsiktige og å la hunden få fred når den hviler eller spiser.

Med andre hunder er de fleste Cockere sosiale hvis de har fått møte ulike hunder fra valpestadiet. Mange trives godt med en vennlig hundekamerat i huset. Når det gjelder katter og smådyr, kan mange leve fredelig sammen hvis de introduseres riktig og holdes under oppsyn, men jakthistorikken gjør at enkelte individer alltid vil ha lyst til å jage.

Følelsesmessig er dette en sensitiv rase. Den tar ofte inn eierens sinnstilstand og kan bli stresset av høyrøstede krangler, hard stemmebruk eller uforutsigbare omgivelser. Typiske personlighetstrekk er blant annet:

- Sterkt behov for selskap og misnøye med å være alene mange timer  
- Høy følsomhet for tonefall og ansiktsuttrykk  
- En leken, til tider litt klovnaktig side, særlig når den er trygg og avslappet med folk den kjenner  
- Tendens til å bli overstimulert hvis den ikke får tydelig struktur og rolige rutiner  

Utfordringer kan omfatte:

- Separasjonsrelatert atferd som piping, bjeffing eller tygging hvis den ikke gradvis læres opp til å være alene  
- Bjeffing ved kjedsomhet eller for lite mosjon  
- Ressursforsvar rundt mat eller leker i enkelte linjer, særlig hvis grenser er uklare eller hunden føler seg utrygg  
- Skyhet eller nervøsitet hvis sosialiseringen er dårlig eller opplevelsene blir for overveldende  

<x-quote text="Vår Cocker vil være med på alt vi gjør. Hvis vi holder hodet og kroppen hennes i gang, er hun rolig og kosete, men hopper vi over turer, sier hun tydelig ifra med små bjeff og løper rundt i huset." from="Lina, Cocker spaniel-eier" />

For mange familier gjør kombinasjonen av hengivenhet, lekenhet og intelligens Cocker spaniel til en svært givende følgesvenn, så lenge de sosiale og følelsesmessige behovene tas på alvor helt fra starten.



## Trening og mosjon

Cocker spaniel er en smart, lettlært hund som trives best med vennlig, belønningsbasert trening. Historien som arbeidende fuglehund betyr at den er innstilt på å følge føreren, lese kroppsspråk og jobbe i moderat avstand mens den holder kontakten. Dette er en stor fordel hvis du liker hundesport eller friluftsliv.

De fleste Cockere elsker:

- Nesesøk og luktleker i hage eller skog  
- Apport av leker eller dummyer, både på land og i grunt vann  
- Agility, rallylydighet eller generell lydighetstrening der de får brukt både hode og kropp  
- Lange turer der de kan snuse og utforske på en trygg måte  

Når det gjelder fysisk aktivitet, kan du ta sikte på:

- Voksne hunder: som regel 1–2 timer variert aktivitet om dagen, inkludert tur og lek  
- Valper: flere korte, rolige økter fremfor lange turer, med rikelig hvile for voksende ledd  

En typisk dag kan inneholde en morgentur med tid til snusing og litt enkel trening, en lek- eller treningsøkt midt på dagen og en kveldstur kombinert med litt apport eller nesearbeid. Dette er ikke ekstrematleter, men heller ikke sofagriser. Hvis mosjonsbehovet stadig overses, kan du få:

- Rastløshet og vandring frem og tilbake  
- Bjeffing på alle lyder og forbipasserende  
- Tygging på møbler eller graving i hagen  

Treningsmetoder bør fokusere på:

- Positiv forsterkning med godbiter, leker og ros  
- Korte, varierte økter for å unngå kjedsomhet  
- Klare, konsekvente regler som alle i familien følger  
- Rolig håndtering, siden harde korreksjoner gjerne gjør dem usikre eller får dem til å «stenge ned»  

Fordi jaktdriften kan være sterk, er innkallingstrening svært viktig. Start tidlig med:

- Rause belønninger når valpen kommer på innkalling  
- Bruk av langline ute i miljøer med mye forstyrrelser  
- Innkallingsleker hjemme og på trygge, inngjerdede områder  

<x-quote text="Mange Cockere blomstrer når de får en ‘jobb’ å gjøre. Selv enkle daglige rutiner som å lete etter gjemt tørrfôr eller bære posten fra porten til huset kan hjelpe å kanalisere arbeidsinstinktene." from="Get a Pet-redaksjonen" />

Når trening og mosjon er godt balansert, blir Cocker spaniel som oftest en samarbeidsvillig, entusiastisk partner det er lett å leve med.



## Helse

Cocker spaniel er gjennomgående livlig og robust, men som alle raser har den enkelte helseutfordringer som potensielle eiere og oppdrettere bør kjenne til. En realistisk forståelse av disse temaene gjør det lettere å ta gode valg og gi hunden forebyggende omsorg.

Noen av de vanligste helseområdene i rasen er:

- Øreproblemer: De lange, tunge ørene og hårete øregangene kan holde på fuktighet og redusere lufttilførselen, noe som kan gi ørebetennelser. Regelmessig rens, nøye tørking etter bading eller svømming og klipp av overflødig hår rundt øreåpningen kan hjelpe.  
- Øyesykdommer: Katarakt, progressiv retinal atrofi (PRA) og andre arvelige øyelidelser forekommer i rasen. Jevnlige øyelysninger hos veterinær med øyespesialkompetanse anbefales sterkt, særlig for avlsdyr.  
- Hofte- og leddproblemer: Hoftedysplasi kan forekomme, særlig i linjer som ikke er godt nok røntget. Det er viktig å holde hunden slank og gi alders- og belastningstilpasset mosjon for å ta vare på leddene.  
- Autoimmune sykdommer og hudproblemer: Noen Cockere kan være utsatt for allergier, hudinfeksjoner eller autoimmune lidelser. Tidlig veterinærhjelp ved vedvarende kløe, tilbakevendende «hotspots» eller uvanlig tretthet er viktig.  
- Hjertesykdom: Enkelte hjertelidelser kan dukke opp, spesielt hos eldre hunder. Regelmessige helsesjekker gjør at veterinæren kan lytte etter bilyder og foreslå videre undersøkelser ved behov.  

Ansvarsfulle oppdrettere tester vanligvis avlsdyrene sine med undersøkelser som:

- Hofterøntgen eller annen vurdering for hoftedysplasi  
- DNA-tester for spesifikke arvelige sykdommer der slike finnes  
- Offisielle øyelysninger jevnlig  

Hvis du vurderer valp, bør du spørre hvilke helsetester oppdretter gjør og be om å få se resultatene. Du kan også bruke [Rådgiver for hunderaser](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) for å tenke gjennom hva som er viktig for deg før du bestemmer deg.

Gjennomsnittlig levealder er ofte rundt 12–14 år når hunden får godt fôr, passende mosjon og forebyggende veterinæroppfølging. For å støtte helsen på lang sikt, legger mange eiere vekt på:

- Å holde normal kroppsvekt hele livet  
- Å velge fôr av god kvalitet tilpasset alder og aktivitetsnivå  
- Regelmessig tannstell, inkludert tannpuss  
- Rutinemessig vaksinering og forebygging mot parasitter  
- Årlige eller halvårlige helsesjekker, særlig når hunden blir eldre  

<x-quote text="Helseundersøkelser er ingen garanti, men de er et av de viktigste verktøyene vi har for å redusere risikoen for alvorlige arvelige problemer hos fremtidige generasjoner av Cocker spaniel." from="Get a Pet-redaksjonen" />

Å kjenne til de viktigste helseutfordringene i rasen hjelper deg å stille bedre spørsmål, velge valp eller voksenhund med omhu og gi din Cocker best mulig sjanse til et langt og aktivt liv.



## Historie og opprinnelse

Cocker spaniel tilhører den større spaniel-familien, som har en lang historie i Europa som støtende og apporterende jakthunder. I århundrer ble spanieler avlet først og fremst for arbeidskapasitet, ikke for helhetlig likt utseende. De ble brukt til å finne og støte opp fugl fra tett vegetasjon slik at jegeren kunne skyte, og deretter til å apportere viltet.

Navnet «Cocker» antas å komme fra rugda (woodcock), en viltfugl som disse mindre spanielene var spesielt flinke til å finne. Med tiden utviklet det seg ulike størrelser og typer spanieler tilpasset forskjellige terreng og viltarter. Etter hvert ble Cocker spaniel anerkjent som en egen rase, kjent for sin gode luktesans, utholdenhet i tett kratt og et blidt, samarbeidsvillig temperament.

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet begynte dedikerte oppdrettere å standardisere rasen i utstillingsringen, samtidig som de fortsatt verdsatte arbeidsegenskapene. I noen land utviklet det seg et skille mellom jaktlinjer, avlet primært for jaktprestasjon, og utstillingslinjer, avlet mer for utseende og selskap. Begge har felles opphav, selv om de kan skille seg noe i pels, bygning og energinivå.

Cocker spaniel ble etter hvert populær også utenfor jaktmiljøet, ettersom folk falt for størrelsen, utseendet og personligheten. Gradvis ble rasen en yndet familiehund mange steder i verden. I enkelte regioner brukes betegnelsen «Cocker spaniel» spesifikt om den engelske typen, mens American Cocker Spaniel regnes som en egen, men beslektet rase med noe annerledes hodeform og pels.

I dag deltar rasen fortsatt i:

- Jaktprøver og praktisk jakt  
- Lydighet, rallylydighet, agility og spor  
- Redningsarbeid i noen land  
- Besøkshund- og terapihundtjenester i skoler, sykehus og institusjoner  

<x-quote text="Dagens Cocker spaniel balanserer historien som ivrig liten fuglehund med en sterk rolle som familiehund, og mange oppdrettere ønsker å bevare denne tosidige funksjonen." from="Get a Pet-redaksjonen" />

Å forstå denne arbeidsbakgrunnen forklarer hvorfor Cocker spaniel er en aktiv, luktdrevet og menneskeorientert hund, og hvorfor trening og mental stimulering er så viktig for trivselen.



## Å leve med rasen

Å leve med en Cocker spaniel er som regel en svært interaktiv opplevelse. Dette er en hund som vil delta i hverdagslivet, ikke stå på sidelinjen. Den trives ofte best i hjem der noen er hjemme store deler av dagen, og der jevnlige turer og lek naturlig inngår i rutinen.

Nye eiere bør være forberedt på:

- Daglig pelsstell: Selv om du bruker profesjonell groomer, vil du sannsynligvis børste hunden flere ganger i uken og sjekke ører, poter og beheng for floker og rusk.  
- Systematisk trening: Start tidlig med høflige hilserutiner, rolig innendørsatferd og sikker innkalling. Cockere svarer godt når du er tålmodig og tydelig.  
- Følelsesmessig sensitivitet: Unngå roping og hardhendt behandling. Disse hundene trives best i rolige, forutsigbare hjem der de føler seg trygge.  
- Behov for selskap: De fleste liker dårlig å være alene hele dagen. Hundebarnehage, hundelufter eller fleksibel arbeidstid kan være til stor hjelp.  

Typiske årlige kostnader varierer med land og livsstil, men omfatter ofte:

- Fôr av god kvalitet tilpasset størrelse og aktivitetsnivå  
- Regelmessig pelsstell, profesjonelt eller hjemme  
- Rutinemessige veterinærkontroller, vaksiner og parasittbehandling  
- Dyreforsikring for å dekke uforutsette veterinærutgifter  
- Erstatning av leker, kobler, senger og annet utstyr  

Du kan se nærmere på [dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) hvis du ønsker økonomisk sikkerhet ved sykdom eller skade gjennom hundens liv.

Nyttig utstyr i et Cocker spaniel-hjem kan være:

- En godt tilpasset sele og et solid bånd  
- En langline til trygg innkallingstrening på åpne områder  
- En myk børste, en karde og en kam til daglig pelspleie  
- Ørerensemiddel anbefalt av veterinær  
- Aktiviseringsleker eller snusematter for mental stimulering  
- En behagelig seng i et rolig hjørne der hunden kan trekke seg tilbake og hvile  

<x-quote text="Vår Cocker passer best inn i dager som er aktive, men ikke kaotiske. Et par gode turer, noen treningsleker, og så er hun helt fornøyd med å snorke mellom oss på sofaen om kvelden." from="Oskar, hundeeier" />

For det rette hjemmet byr Cocker spaniel på en kombinasjon av mild hengivenhet, smittende livsglede og allsidige arbeidsegenskaper. Hvis du liker å være ute, trives med å trene og aktivisere hunden din, og er villig til å legge ned jevn innsats i pelsstell, kan denne rasen bli en svært givende følgesvenn i mange år.

Cocker spaniel

Svenska Spaniel och Retrieverklubben - SSRK (Sweden)

Dansk Spaniel Klub (Denmark)

American Kennel Club (Provides UK information)

Fédération Cynologique Internationale (FCI), Belgium

Glad, middels stor fuglehund med kraftig bygning, mykt uttrykk og lange, silkemyke ører. Avlet for jakt på rugde, den elsker å snuse, lete og være med på familiens aktiviteter. Følsom og menneskeorientert, den trenger daglig mosjon, mental stimulering og jevnlig pelsstell for å holde seg sunn og fornøyd.

Aussiedoodle vs Cocker spaniel

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser