## Kjappe fakta

- Svært intelligent blanding av Australian Shepherd og Puddel, ofte omtalt som en “firbeint flinkis”  
- Vanligvis veldig kjærlig og menneskeorientert, knytter seg ofte ekstra sterkt til én person, men elsker gjerne hele familien  
- Finnes i mange ulike pelsvarianter og farger, fra stramme krøller til løse bølger, og fra klassisk merle til ensfargede nyanser  
- Trives best med hjernetrim og et aktivt liv, og er ofte rågod i hundesport som agility, lydighet og triksetrening  
- Røyter lite hos mange individer, men har likevel en pels som krever mye vedlikehold, jevnlig stell, klipp og pleie  

## Utseende og pels

Siden Aussiedoodle er en blandingshund, varierer utseendet mer enn hos mange raserene hunder, men en del trekk går igjen. De fleste Aussiedoodler er middels store, men det finnes også mini- og til og med toy‑varianter når oppdrettere bruker mindre pudler. En typisk standard Aussiedoodle er omtrent 38–51 cm høy ved skulderen og veier alt fra ca. 13 til 30 kg, avhengig av størrelsen på foreldrene. Kroppen er som regel velbalansert og atletisk – den ser klar ut for action heller enn tung eller finbygd. Kroppslinjen er svakt rektangulær, med rett rygglinje, dyp brystkasse og sterke, rette bein som gir smidig bevegelse.

Hodet kombinerer ofte den myke, vennlige uttrykksformen til Australian Shepherd med puddelens eleganse. Ørene er middels lange og sitter høyt nok til å gi et våkent, oppmerksomt uttrykk. De henger som regel inntil hodet, med fjæret eller krøllete pels. Øynene kan være brune, blå eller en miks av begge, og hos merle‑Aussiedoodler er marmorerte eller flerfargede øyne ikke uvanlig. Snuten er vanligvis middels lang – ikke like fin og smal som hos en utstillingspuddel, men mer elegant enn på enkelte brukslinjer av Australian Shepherd.

Det er på pels at Aussiedoodler virkelig skiller seg fra hverandre. Du kan finne:

- Løse, rufsete bølger som er myke, litt “tilfeldige” og gir et typisk “teddybjørn‑preg”  
- Middels krøller som kjennes spenstige ut og gir mer beskyttelse mot vær og vind  
- Tette krøller som ligner sterkt på puddelpels, og som kan passe bedre i allergisensitive hjem  

Fargene varierer mye. Vanlige varianter er blue merle, red merle, svart, rød, krem, sjokolade, parti color og trikolor‑kombinasjoner med hvite tegninger og tan‑fargede punkter. Noen Aussiedoodler beholder de karakteristiske mønstrene til Australian Shepherd, mens andre ser mer ut som ensfargede eller tofargede pudler.

Når det gjelder pelsstell, antar mange at “lite røyting” automatisk betyr “lite jobb”. For Aussiedoodler er det som oftest motsatt. Selv de som røyter lite trenger:

- Børsting minst 3–4 ganger i uken med en slicker‑børste og kam for å hindre tover helt inn mot huden  
- Jevnlig klipp rundt øyne, poter og bakpart for komfort og hygiene  
- Full grooming hver 6.–8. uke, enten hjemme hvis du er trygg på å klippe, eller hos profesjonell hundefrisør  

Uten jevnlig stell kan den vakre pelsen raskt danne tette tover, spesielt bak ørene, i armhulene og under halsbåndet. Disse kan dra i huden og være ubehagelige, så forebygging er viktig. Eiere bør venne valpen til pelsstell tidlig ved å koble det med godbiter, rolig ros og korte, positive økter. Mange familier synes det er mye enklere å holde pelsen i en middels lang “valpeklipp” enn å ha den lang og flytende – særlig på aktive hunder som elsker gjørme, snø og eventyr.

## Temperament og personlighet

Aussiedoodler beskrives ofte som kjærlige, smarte og utrettelig entusiastiske. De arver som regel en blanding av Australian Shepherdens høye energi og fokus, kombinert med puddelens skarpe intelligens og sosiale vesen. Resultatet er en hund som trives best med samspill og meningsfulle aktiviteter. En Aussiedoodle er ikke typen som er fornøyd med å sove hele dagen og kun ta en rolig kveldstur rundt kvartalet. De er “gjørere” og tenkere – ofte problemløsere – som liker å være midt i familielivet.

Med mennesker er Aussiedoodler vanligvis varme og vennlige, noen ganger nesten litt intense. Mange elsker å hilse på nye folk og kan bli sjarmerende mottakere for gjester, forutsatt at de får tydelige grenser. Hos noen merkes gjeterinstinktet som et sterkt ønske om å holde “flokken” samlet. Du kan se at hunden dytter forsiktig i familiemedlemmer, går i små sirkler, eller prøver å “samle inn” barn som løper i ulike retninger. Denne adferden er sjelden aggressiv, men må veiledes slik at hunden lærer høflige, rolige omgangsformer ved mye bevegelse og høy stemning.

Sammen med barn er en godt sosialisert Aussiedoodle som regel leken og lojal. De elsker ofte aktive unger som kan kaste ball, lære inn triks eller løpe rundt i hagen. Samtidig betyr rask reaksjonsevne og høy energi at man alltid bør ha tilsyn, spesielt med små barn. Enkelte Aussiedoodler kan nippe i hæler eller klær i raske leker – et instinkt fra Australian Shepherd‑siden. Jevnlig trening og å kanalisere dette drivet inn i leker og lydighetsøvelser gjør samspillet tryggere og hyggeligere.

Overfor andre dyr er Aussiedoodler ofte sosiale hvis de fra tidlig alder blir vant til dem. De kan trives godt med andre hunder og til og med katter, selv om entusiasmen deres i starten kan bli i overkant for mer følsomme dyr. Noen linjer kan ha tydelig jaktlyst, så rolige, kontrollerte introduksjoner til mindre dyr som kaniner eller fugler er lurt. Tidlig og positiv sosialisering i ulike miljøer er helt avgjørende. Turer til hundevennlige steder, bilturer og besøk i forskjellige hjem og på offentlige steder bygger en trygg og tilpasningsdyktig voksenhund.

Vanlige utfordringer eiere nevner er:

- Følsomhet for stemmebruk – harde korrigeringer kan gjøre hunden engstelig eller stresset  
- Tendens til kjedsomhet, som gjør at de finner på egen underholdning hvis de ikke får hjernetrim  
- Separasjonsstress hos individer som knytter seg ekstremt sterkt til én person  

Fordi de er så menneskeorienterte, kan Aussiedoodler ha det vanskelig hvis de blir etterlatt alene hjemme i lange arbeidsdager uten selskap, oppgaver eller turhjelp. De trives best i hjem der noen er hjemme ofte, eller der hunden i stor grad får være med på daglige rutiner. Til gjengjeld gir de bemerkelsesverdig lojalitet, stor lærevillighet og en smittende livsglede som mange eiere opplever som svært givende.

## Trening og mosjon

Å trene en Aussiedoodle kan oppleves både som en fryd og en utfordring. De lærer fort – ofte etter bare noen få repetisjoner. Samtidig snapper de også opp mønstre du ikke hadde tenkt å lære dem, som lyden av godbitskapet eller hva du kommer til å gjøre før du selv er klar over det. For å få det beste ut av rasen bør treningen være variert, interessant og bygget på tillit.

Positiv forsterkning fungerer nesten alltid best. Aussiedoodler responderer gjerne veldig godt på:

- Godbiter med ulik verdi – vanlig tørrfôr til enkle oppgaver, ekstra gode godbiter til nye eller vanskelige øvelser  
- Lek med favorittleke som belønning for raske innkallinger eller energisk fotarbeid  
- Rolig, tydelig ros som viser at du er fornøyd uten å gire hunden for mye opp  

Måløs gjentakelse uten mening kan fort bli kjedelig. I stedet for å terpe på “sitt” og “bli” i lange økter, kan du veve trening inn i hverdagen. Be om sitt før du åpner dører, dekk før måltid, et raskt “se på meg” før dere krysser veien, og korte bli‑øvelser mens du tar på skoene. Triksetrening er spesielt gøy for denne rasen. Snurr, bukk, gå slalåm mellom beina, hente ulike leker ved navn – alt dette gir flott hjernetrim og styrker båndet mellom dere.

Når det gjelder mosjon, hører Aussiedoodler generelt til de aktive hundene. En kjapp runde rundt kvartalet er sjelden nok. De fleste friske voksne setter pris på minst 60–90 minutter fysisk aktivitet om dagen, fordelt på morgen og kveld. Det kan være raske turer, løs lek i trygge områder, planlagte apportleker eller jogging sammen med en veltrent eier. Mental mosjon er like viktig. Du kan forebygge kjedsomhet og ødeleggende adferd ved å bruke:

- Aktiviseringsleker eller snusematter ved måltider  
- Små spor‑ eller søksleker hjemme, f.eks. gjemme godbiter eller leker som hunden må finne  
- Korte økter med klikkertrening som bare varer noen minutter, men virkelig utfordrer hodet  

Mange Aussiedoodler er naturtalenter i hundesport. Agility passer deres fart og atletiske kropp ypperlig. Lydighet og rally gir rom for fokus og presisjon. Hundedans (canine freestyle) utnytter deres kjærlighet til bevegelse og tett samarbeid med fører. Selv om du aldri vil konkurrere, gir kurs i slike aktiviteter god sosialisering, struktur og moro.

Vær forsiktig med belastning mens hunden vokser. Høypulsaktiviteter og lange løpeturer bør vente til leddene er ferdig utviklet, gjerne 12–18 måneder avhengig av størrelse. I valpetiden er flere korte, rolige turer og mye fri lek på mykt underlag tryggere enn intens hopping, hindertrening eller løping ved sykkel.

Hvis Aussiedoodler ikke får nok fysisk og mental stimulering, kan frustrasjonen vise seg i form av tygging, graving, bjeffing eller at de “gjetere” familen. Med riktige utløp for energien er de derimot ofte mønsterelever som elsker å lære og ser ut til å kose seg med å ha en jobb.

## Helse

Som kryssing mellom to etablerte raser har Aussiedoodlen et bredere genetisk utgangspunkt, men den kan likevel arve ulike helseproblemer. Ansvarlige oppdrettere prioriterer helse og tester avlsdyrene på både Australian Shepherd‑ og puddel‑siden. Som valpekjøper bør du alltid spørre om dokumentasjon på tester og resultater før du bestemmer deg.

Noen av de mest omtalte helseutfordringene hos Aussiedoodle er:

- Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi, som kan gi smerter og senere leddgikt  
- Øyelidelser som progressiv retinal atrofi (PRA), grå stær og collie eye anomaly i enkelte linjer  
- Epilepsi, som gir anfall og krever livslang oppfølging  
- Stoffskifteproblemer (f.eks. lavt stoffskifte) som kan påvirke vekt, energinivå og pels  
- Allergier og hudproblemer, som kan gi kløe, ørebetennelser eller mage/tarm‑plager  

Australian Shepherd kan bære merle‑genet, som gir den karakteristiske marmoreringen i pelsen. Når to merle‑hunder pares, er det risiko for “double merle”‑valper, som kan bli døve, blinde eller få alvorlige øyedefekter. Seriøse Aussiedoodle‑oppdrettere unngår alltid merle x merle‑paringer og kan forklare hvordan de jobber trygt med fargegenetikk.

Anbefalt helsetesting for avlsdyr inkluderer ofte hofte- og albueundersøkelse gjennom anerkjente ordninger, øyelysning hos veterinærspesialist, samt DNA‑tester for sykdommer som finnes i begge foreldreraser. Slike tester kan ikke garantere at alle valper blir hundre prosent friske, men de reduserer risikoen betydelig og viser at oppdretteren tar helse på alvor.

Forventet levealder ligger ofte rundt 11–14 år, og enkelte lever lenger ved godt stell. Vektkontroll er viktig for helsa på lang sikt. Fordi rasen ofte er matmotivert, er det lett å gi for mange godbiter. Å følge med på holdet, gi et balansert fôr og justere porsjoner etter aktivitetsnivå er enkle grep som skåner ledd og organer.

Regelmessig veterinæroppfølging er nødvendig. Årlige helsesjekker, vaksiner etter anbefaling, tannkontroller og parasittforebygging gir bedre livskvalitet. Tannhelse blir ofte oversett, men tannstein og tannkjøttbetennelse kan gi smerter og påvirke den generelle helsen. Å venne Aussiedoodlen til tannpuss fra den er ung, forebygger mange problemer.

Mental helse er også helse. Aussiedoodler er følsomme, og kronisk kjedsomhet eller ensomhet kan føre til stressrelatert atferd. Godt selskap, trening og miljøberikelse reduserer risikoen for angst, overdreven slikking, tygging eller rastløs vandring.

For deg som vurderer valp, er noen viktige helse‑spørsmål til oppdretter:

- Hvilke helsetester er gjort på foreldrene, og kan jeg se kopi av resultatene?  
- Kjenner du til arvelige problemer i linjene dine, og hvordan jobber du for å redusere risikoen?  
- Hvordan sosialiserer du valpene og forbereder dem på nye hjem, også mentalt?  

Med gjennomtenkt avl, forebyggende stell og en aktiv livsstil vil de fleste Aussiedoodler ha mange år som livlige, sosiale familiehunder.

## Historie og opprinnelse

Aussiedoodle er en del av en relativt moderne trend med bevisste blandingshunder, ofte kalt “designer dogs”. Mens Australian Shepherd og puddel har eksistert som raser i lang tid, ble målrettet kryssing av disse to for å skape Aussiedoodle populært først mot slutten av 1900‑tallet og begynnelsen av 2000‑tallet, særlig i Nord‑Amerika. Målet var å kombinere puddelens intelligens, trenbarhet og mer røytesvake pels med Australian Shepherdens gjeterinstinkt, atletiske kropp og sterke lojalitet.

Australian Shepherd har et litt misvisende navn. Til tross for henvisningen til Australia utviklet rasen seg hovedsakelig i USA som en allsidig gårds- og gjeterhund, spesielt i veststatene. Den ble verdsatt for utholdenhet, sterkt gjeterinstinkt og problemløsningsevne, og senere også som livlig og trofast familiehund.

Puddelen forbindes gjerne med elegante utstillinger og forseggjort klipp, men har sin bakgrunn som vannapporterende jakthund. Enten den opprinnelig kommer fra Tyskland eller Frankrike, ble puddel avlet fram som en smart og samarbeidsvillig hund som kunne hente vilt fra vann. Over tid gjorde den allergivennlige, krøllete pelsen og skarpe hjernen rasen populær som selskapshund og sportshund, og tre størrelser ble anerkjent: standard, dverg og toy.

Ved å kombinere disse to rasene håpet oppdrettere på en familievennlig hund som:

- Røyter mindre enn en typisk Australian Shepherd  
- Beholder arbeidslyst og kroppsbygning som egner seg for sport og friluftsliv  
- Har svært høy intelligens og trenbarhet  

Etter hvert som interessen økte, fikk Aussiedoodle tilhengere ikke bare i Nord‑Amerika, men også i Europa og andre deler av verden. Siden det er en blandingshund, er Aussiedoodle ikke formelt anerkjent som rase av de store kennelklubbene, og typen varierer fortsatt i både størrelse og pels. Noen oppdrettere satser på førstegenerasjonskryss (ren Australian Shepherd x ren puddel). Andre jobber med flergenerasjonslinjer og selekterer for spesifikke egenskaper som pels, gemytt eller størrelse.

I dag holdes Aussiedoodler hovedsakelig som selskapshunder og aktive familiehunder. Kombinasjonen av skarp hjerne og samarbeidsvilje gjør dem populære i lydighets- og agilitymiljøet, og noen fungerer som terapihunder takket være den intuitive, menneskefokuserte personligheten. Du kan møte Aussiedoodler på besøk i omsorgsboliger, i leseprosjekter med barn, eller sammen med mennesker som har nytte av emosjonell støtte.

Fordi rasen fortsatt er i utvikling, spiller eiere og oppdrettere en viktig rolle i hvordan den vil se ut fremover. Ansvarlig avl, åpenhet om helse og temperament, og nøye valg av egnede hjem bidrar til en mer stabil og forutsigbar Aussiedoodle‑populasjon over tid. Foreløpig er Aussiedoodlen en dynamisk, i stadig utvikling blanding som kombinerer to høyt verdsatte brukshunder til en moderne, menneskenær følgesvenn.

## Å leve med rasen

Å leve med en Aussiedoodle beskrives ofte som å dele hverdagen med en glad, energisk venn som aldri går tom for ideer. De vil gjerne være med på alt – fra morgenrutiner til helgeturer. Dette er fantastisk for mennesker som ønsker en interaktiv kompanjong, men det krever også en reell investering i tid, oppmerksomhet og ressurser.

Nye eiere bør være forberedt på en valp som både er smart og livlig. Det første året vil du bruke mye tid på grunntrening, sosialisering og passe mengde mosjon. Hverdagen med en ung Aussiedoodle kan innebære:

- Flere korte treningsøkter fordelt utover dagen  
- Overvåket lek for å kanalisere energi og hindre tygging på møbler eller sko  
- Regelmessig pelsstelltrening for å etablere gode rutiner  

En voksen Aussiedoodle trenger som oftest en ganske fast struktur i hverdagen. Mange fungerer best med aktivitet om morgenen, litt hjernetrim i løpet av dagen og en ny runde mosjon eller lek på kvelden. Hvis du er borte mange timer hver dag, bør du vurdere hundelufter, hundebarnehage eller fleksible jobbordninger. Dette er sjelden en hund som trives som “hagehund” med minimalt sosialt samvær.

Økonomisk kan en Aussiedoodle ligge på nivå med – eller noe over – andre middels store, aktive raser, særlig på grunn av pelsstell. Årlige kostnader kan omfatte:

- Kvalitetsfôr tilpasset størrelse og aktivitetsnivå  
- Rutinemessig veterinæroppfølging, vaksiner, parasittmidler og eventuelt forsikring  
- Profesjonell grooming hver 6.–8. uke hvis du ikke steller pelsen selv  
- Treningskurs eller hundesport, spesielt de første årene  

Utstyr som ofte fungerer godt for Aussiedoodler er en godt tilpasset sele til tur, et sterkt men lett bånd, og en komfortabel seng i et rolig hjørne. Fordi de liker mentale utfordringer, er et utvalg aktiviseringsleker, interaktive matskåler og solide tyggeleker gull verdt. Mange investerer også i lange treningsliner for trygg innkallingstrening og refleks/lysutstyr til turer i mørket – Aussiedoodler har ofte energi nok også på kveldstid.

Når det gjelder boforhold, kan Aussiedoodler tilpasse seg mye – fra hus med hage til godt organiserte leiligheter – så lenge mosjon og stimulering tas på alvor. En trygg inngjerdet uteplass er ideelt for fri lek, men erstatter ikke turer og planlagte aktiviteter. Inne vil de vanligvis være der familien er, heller enn å ligge isolert i et annet rom.

Familier som vurderer Aussiedoodle bør være ærlige med seg selv om livsstil. Hvis du liker friluftsliv, trening og å inkludere hunden i mye av hverdagen, kan dette være en fantastisk partner. Hvis du ønsker en rolig, lite krevende sofahund, kan en Aussiedoodle fort bli “for mye”. De kommer med entusiasme, humor og masse kjærlighet – men også med gjørmete labber, leker strødd utover gulvet og et våkent blikk som følger med på alt du gjør.

For de rette hjemmene er det svært givende å leve med en Aussiedoodle. Lærevilligheten, den ofte litt tullete humoren og den dype tilknytningen til menneskene sine gir et helt spesielt forhold. Med investering i trening, pelsstell, helse og mange felles aktiviteter får du som regel mange år sammen med en hund som ser oppriktig fornøyd ut med å dele livet ditt.

Aussiedoodle

The Kennel Club (UK)

Swedish Kennel Club

Norwegian Kennel Club

Aussiedoodle er en smart og atletisk blanding av Australian Shepherd og puddel. Den er kjærlig, menneskekjær og trives med trening, hundesport og daglig mental og fysisk aktivisering. Pelsen kan variere i krøll og farge, røyter lite og krever hyppig stel­l for å unngå floker.

## Kjappe fakta

- Vennlig, menneskekjær selskapshund som som regel elsker både barn og besøkende  
- Liten til middels stor, ofte 6–11 kg, passer godt i mange typer hjem og leiligheter  
- Pelsen kan røyte lite, men trenger jevnlig børsting og profesjonell pelsstell  
- Vanligvis aktiv og leken, men kan tilpasse seg et roligere liv så lenge den får daglige turer og lek  
- Svært sosial og utsatt for separasjonsangst hvis den blir latt alene i mange timer

## Utseende og pels

Cavapoo er en liten, kompakt blanding mellom Cavalier King Charles Spaniel og Puddel. Fordi det er en blandingsrase, er det naturlig variasjon i både størrelse og utseende, selv innenfor samme kull. De fleste voksne blir omtrent 25–38 cm høye ved skulderen og veier mellom 6 og 11 kg, avhengig av om puddel-forelder var toy eller dverg.

Kroppsmessig har mange Cavapooer en kropp som er litt lengre enn den er høy, med et mykt, avrundet preg heller enn skarpe vinkler. Hodet virker ofte søtt og uttrykksfullt, med store, mørke øyne og et mildt uttrykk som ofte minner folk om en teddybjørn. Ørene er som regel lange og ganske høyt ansatt, dekkes av myk pels som rammer inn ansiktet. Halen bæres ofte lykkelig og kan være fjæret eller dekket av løse krøller.

Pelsen er det området hvor du ser størst variasjon. En Cavapoo kan ha:

- Myk, bølgete pels som er lett å børste, men fortsatt ganske tett  
- Krøllere, mer puddel-aktig pels som er tettere og mer utsatt for floker og tover  
- Av og til en rettere pels som ligner mer på Cavalierens

Farger kan være krem, aprikos, rød, sjokoladebrun, svart, svart og tan, eller ulike partisjoner med hvite tegninger. Mange eiere tiltrekkes av de dype, ensfargede røde og aprikosfargene, men fargeutvalget er bredt.

Selv om Cavapoo ofte markedsføres som allergivennlig, er dette ikke garantert. Røyting varierer, og noen individer røyter mer enn andre. I hjem med allergi er det lurt å tilbringe tid med akkurat den hunden du vurderer.

Pelsstell er en viktig del av hverdagen med denne rasen. Planlegg for:

- Børsting minst 3–4 ganger i uken for å forebygge floker  
- Ekstra sjekk av typiske problemområder som bak ørene, under halsbåndet, i armhulene og rundt bakbeina  
- Profesjonell grooming hver 6.–10. uke for å klippe pelsen, rydde rundt øynene og klippe klør  

Regelmessig sjekk og skånsom rensing av ørene er nyttig, siden de hengende, hårete ørene lett kan holde på fukt. Mange eiere velger også en praktisk «puppy cut» for å holde hunden komfortabel, særlig i vått eller sølete klima.

<x-quote text="Vi pleier å holde Cavapooen vår i en mellomlang valpeklipp. Det ser søtt ut, og det er mye enklere å børste når pelsen ikke er for lang." from="Emma, hundeeier" />

## Temperament og personlighet

Cavapoo beskrives ofte som kjærlig, lettvint og svært opptatt av å være med på alt familien gjør. Disse hundene er som regel veldig menneskeorienterte og knytter tette bånd til eierne sine. Mange følger favorittpersonen sin fra rom til rom og legger seg der familien oppholder seg – på sofaen, på kjøkkenet eller ved hjemmekontorpulten.

Overfor barn er en veloppdrettet og godt sosialisert Cavapoo som regel mild og tålmodig. De liker ofte leken og aktiviteten barn bringer inn i hjemmet. Som med alle hunder er tilsyn og tydelige regler for både hund og barn avgjørende. Små hunder kan lett bli skadet hvis et lite barn faller over dem eller løfter dem feil, så familier bør lære barn hvordan de skal omgås hunden på en respektfull måte.

Overfor andre hunder er mange Cavapooer vennlige og nysgjerrige, særlig hvis de har blitt introdusert til sosiale situasjoner fra tidlig alder. Den generelt glade væremåten gjør dem ofte populære på valpekurs og hundeparker, selv om enkelte kan være litt følsomme for røff lek fra mye større eller veldig bråkete hunder. Mange lever også fint sammen med katter og andre familiedyr hvis introduksjonen skjer gradvis og rolig.

Rasens største personlige styrker kan også gi utfordringer. Den sterke tilknytningen til mennesker gjør at de ofte misliker å være alene i mange timer. Uten trening og planlegging kan dette føre til:

- Bjeffing eller klynking når de blir forlatt alene  
- Destruktiv tygging, særlig i unghundperioden  
- Uro og stress rundt når folk går og kommer hjem  

De er dessuten kvikke, nysgjerrige og av og til litt rampete. En Cavapoo som kjeder seg, kan finne på sin egen underholdning, for eksempel å tømme skittentøyskurven, rulle ut dopapir eller grave i hagen. Mental stimulering og vennlig struktur hjelper med å kanalisere energien i en positiv retning.

Alt i alt passer Cavapooens temperament godt for familier, enslige og eldre eiere som kan gi selskap, kos og litt daglig aktivitet. De trives best når de behandles som et fulltverdig familiemedlem, ikke som en pyntegjenstand.

## Trening og mosjon

Cavapoo er som regel lærevillig og ivrig etter å gjøre eieren fornøyd. Det gjør trening både morsomt og viktig. Puddel-arven gir intelligens og problemløsningsevne, mens Cavalier-siden bidrar med en mild, menneskefokusert natur. Til sammen gir dette ofte en hund som responderer veldig godt på vennlige, belønningsbaserte metoder.

Positiv forsterkning med godbiter, leker og ros fungerer vanligvis best. Disse hundene kan være følsomme for harde stemmer eller fysiske korrigeringer. Røff behandling kan redusere selvtilliten eller gjøre at hunden «lukker seg», heller enn å gjøre den mer lydig. Korte, morsomme treningsøkter på 5–10 minutter flere ganger om dagen passer de fleste Cavapooer godt.

Viktige treningsområder å prioritere:

- Renslighetstrening og en fast do-rutine fra første dag  
- Burtrening eller et trygt hvileområde for å øve på å være alene  
- Grunnkommandoer som sitt, dekk, bli, kom og «la være»  
- Å gå pent i bånd uten å dra  
- Rolige hilserutiner slik at de ikke hopper opp på besøkende

Når det gjelder mosjon, er Cavapoo aktiv, men ikke krevende på et ekstremt nivå. De fleste voksne hunder er fornøyde med:

- To turer om dagen på 20–40 minutter hver, avhengig av alder og form  
- Løping løs i trygge områder  
- Innendørslek som apport, drakamp eller gjemsel med leker  
- Litt hjernetrim, for eksempel aktivitetsleker med fôr eller enkle nesearbeidsleker

Mange liker hundesport på nybegynnernivå, som agility, hoopers, rallylydighet eller triks-trening. Slike aktiviteter holder hodet i gang og styrker båndet til eieren. Selv enkle «partytriks» som snurre rundt, gi labb eller å gå slalåm mellom beina gir Cavapooen en tilfredsstillende mental utfordring.

Siden de er små, er mosjonsbehovet relativt lett å håndtere i bymiljø. De trenger likevel daglig bevegelse. En kjapp runde rundt kvartalet til nærmeste tre er ikke nok i lengden. For valper er det viktig å huske at leddene fortsatt utvikler seg, så mange korte lekeøkter og rolige turer er bedre enn lange fjellturer.

<x-quote text="Cavapooer responderer ofte strålende når trening føles som en lek. Del oppgavene opp i små trinn, belønn rikelig, og hold øktene lystbetonte for å utnytte den naturlige entusiasmen deres." from="Get a Pet-redaksjonen" />

## Helse

At Cavapoo er en blanding av to raser, betyr ikke automatisk at den er friskere enn de rene rasene. Ansvarlig avl, riktige helsetester og nøye utvalg av foreldre er det som virkelig betyr noe. Fremtidige eiere bør kjenne til de viktigste helseutfordringene fra både puddel- og Cavalier-linjene.

Vanlige områder å være oppmerksom på:

- Hjertesykdom, spesielt mitralklaffsykdom, som er svært vanlig hos Cavalier  
- Øyelidelser som katarakt eller progressiv retinal atrofi  
- Patellaluksasjon, hvor kneskålen kan hoppe ut av posisjon  
- Hofte- eller albueproblemer, selv om rasen er liten og vanligvis lett i kroppen  
- Ørebetennelser, knyttet til hengende ører og pels i øregangen  
- Allergier eller hudproblemer, av og til koblet til miljøfaktorer eller fôr

Cavalierer er kjent for spesielle nevrologiske og ryggrelaterte tilstander, og noen Cavapooer kan arve en disponering. Å spørre oppdrettere om helsen til eldre hunder i linjene deres, ikke bare foreldrene, kan gi nyttig bakgrunn.

Ansvarlige Cavapoo-oppdrettere utfører som regel relevante helsesjekker på begge foreldredyr, som:

- Hjerteundersøkelse, helst hos veterinær-kardiolog  
- Øyeundersøkelse hos veterinær-øyelege  
- Patella-sjekk  
- Genetiske tester som er aktuelle for den spesifikke puddel-varianten og Cavalier-arven  

Når du snakker med oppdrettere, spør hvilke tester de bruker og be om å få se attestene. Dette er like viktig for en blandingshund som for en renraset hund.

Forventet levealder for en Cavapoo er ofte rundt 10–15 år med god omsorg og fornuftig avlsbakgrunn. Fôr, vektkontroll, jevnlig mosjon og rutinemessige veterinærkontroller spiller alle en rolle i å støtte god helse på lang sikt.

Forsikring kan hjelpe med å håndtere de økonomiske sidene ved veterinærutgifter, slik at du kan fokusere på hundens trivsel fremfor uventede regninger. Du kan utforske alternativer som passer din situasjon via [Dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance).

## Historie og opprinnelse

Cavapoo er en del av en større trend med puddelblandinger som ble særlig populære fra slutten av 1900-tallet og utover. Oppdrettere begynte opprinnelig å krysse Cavalier King Charles Spaniel med toy- eller dvergpuddel for å få en selskapshund som kombinerte Cavalierens berømte milde gemytt med puddelenes intelligens og mindre røyting.

Cavalieren har en historie som fanghund og mild selskapshund for adel og overklasse, særlig i Storbritannia. Denne rasen ble verdsatt for sin kjærlige natur og rolige tilstedeværelse i hjemmet. Puddel, opprinnelig en vannapportør, bidrar med atletiske evner, rask læring og en pels som røyter mindre enn hos mange andre raser.

Cavapoo ble først allment kjent i land som Australia og Storbritannia, før den spredte seg i popularitet over Europa og Nord-Amerika. I dag er det ikke en formelt standardisert rase i de fleste store kennelklubber, og derfor finnes det fortsatt mye variasjon i type. Noen oppdrettere jobber mot et mer konsistent utseende og temperament over flere generasjoner, mens andre fortsetter å fokusere på førstegenerasjons-kryssinger.

I vår tid er Cavapoo først og fremst en familie- og selskapshund. Størrelse og temperament gjør at den passer i mange ulike bosituasjoner, fra byleiligheter til familiehus med hage. Rasen brukes sjelden som arbeidshund, men enkelte individer fungerer som emosjonell støtte, terapihunder eller i leseprosjekter på skoler, hvor den milde og sosiale naturen virkelig kommer til sin rett.

Etter hvert som interessen for blandingshunder har økt, har også behovet for etisk avl blitt tydeligere. Seriøse Cavapoo-oppdrettere legger vekt på helsescreening, nøye valg av foreldre og svært god tidlig sosialisering av valpene. For kjøpere kan ressurser som oversikten over [Hunderaser](https://getapet.com/no/breeds/dog) være et nyttig utgangspunkt for å sammenligne Cavapoo med andre lignende selskapshunder.

<x-quote text="Når du vurderer Cavapoo, bør du legge like stor vekt på oppdretterens kunnskap, åpenhet og helsetesting som på søte valpebilder." from="Get a Pet-redaksjonen" />

## Å leve med rasen

Livet med en Cavapoo er som regel varmt, aktivt og fullt av små daglige rutiner. Disse hundene er på sitt beste når de kan være en naturlig del av familiens hverdag. De liker korte morgenturer, å «hjelpe til» med husarbeid, å krølle seg sammen under filmkvelder og å bli med på helgeutflukter.

Nye eiere bør være forberedt på:

- Daglig pelsstell, selv om det bare er en kjapp børst, pluss jevnlig profesjonell klipp  
- Konsekvent trening fra valpestadiet for å håndtere bjeffing, hopping og det å være alene  
- En hund som vil være i nærheten av deg mesteparten av tiden, ikke plassert alene ute eller i et annet rom  
- Moderate mosjonsbehov som likevel krever daglig innsats – i all slags vær

Økonomisk kan de årlige kostnadene ved å eie en Cavapoo omfatte:

- Kvalitetsfôr til en liten til middels aktiv hund  
- Rutinemessig veterinærbehandling som vaksiner, parasittkontroll og helsesjekker  
- Grooming hver annen til tredje måned  
- Forsikringspremier  
- Utskiftning av leker, senger, bånd og annet utstyr

Selv om kostnadene varierer fra land til land, opplever mange at pelsstell og veterinærutgifter er de to områdene der planlegging på forhånd utgjør størst forskjell. Et enkelt månedlig budsjett for hundeutgifter kan bidra til å unngå overraskelser.

Nødvendig utstyr for å bo komfortabelt med en Cavapoo inkluderer ofte:

- En myk, men støttende seng plassert i en rolig krok av hjemmet  
- En godt tilpasset sele og et behagelig bånd til daglige turer  
- Mat- og vannskåler som er lette å rengjøre  
- Et bur eller en valpegrind for å skape et trygt hvilested, spesielt de første månedene  
- Aktivitetsleker, tyggebein og problemløsningsleker som holder hodet i arbeid  
- En god børste og kam som passer til krøllete eller bølgete pels

Cavapooer tilpasser seg som regel godt til ulike typer hjem så lenge de sosiale og følelsesmessige behovene deres blir møtt. De kan passe godt for førstegangs hundeeiere som er villige til å lære og legge ned innsats i trening og sosialisering. For husholdninger med svært lange arbeidsdager blir løsninger som hundelufter, hundebarnehage eller fleksible arbeidstider viktige, fordi denne rasen ikke trives med å være mye alene.

Hvis du fortsatt vurderer om dette er riktig hund for deg, kan [Rasevelgeren for hund](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) hjelpe deg med å sammenligne livsstilen din med Cavapooens behov før du tar en endelig beslutning.

<x-quote text="Cavapooen vår vil rett og slett bare være der vi er. Så lenge han får turene sine, litt lek og masse kos, er han like fornøyd i en liten leilighet som på helgetur på landet." from="Jonas, Cavapoo-eier" />

Alt i alt tilbyr Cavapoo en kombinasjon av kjærlighet, lekenhet og tilpasningsevne som passer mange moderne familier. Med gjennomtenkt trening, fornuftige helsesjekker og daglig oppmerksomhet kan denne sjarmerende følgesvennen bli en gledesspreder i livet ditt i mange år.

Cavapoo

PDSA - People's Dispensary for Sick Animals (UK)

British Veterinary Association

Cavapoo er en liten, kjærlig blanding av Cavalier og Puddel (ca. 6–11 kg) med en myk, ofte lite røytene pels som krever hyppig børsting og jevnlig stell. Den er vennlig, leken og lett å trene, passer i ulike typer hjem, men liker dårlig å være alene lenge og trenger daglige turer og mye selskap.

Aussiedoodle vs Cavapoo

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser