## Kjappe fakta

- Klassisk amerikansk «familiekatt», kjent for rolig, vennlig natur og avslappet væremåte  
- Kraftig, middels til stor kropp med tett, lettstelt korthårspels i mange farger og mønstre  
- Som regel frisk og langlivet, blir ofte 15 år eller mer med god stell  
- Tilpasningsdyktig til de fleste hjem, fra rolige aleneboere til travle familier med barn og andre dyr  
- Var opprinnelig høyt verdsatt som arbeidskatt og musejeger, i dag elsket som en mild og kjærlig selskapkatt  

## Utseende og pels

American Shorthair er ofte det folk ser for seg når de tenker på en «typisk» katt, men en godt avlet American Shorthair er alt annet enn ordinær. Dette er en solid, muskuløs katt med en sterk, atletisk bygning som tydelig gjenspeiler dens bakgrunn som arbeidskatt. Voksne katter er middels til store, der hannene som regel er tyngre og mer robuste enn hunnene. En sunn voksen hann veier ofte mellom 5 og 7 kilo, mens hunnene gjerne er litt mindre og lettere. Kroppen skal føles fast, ikke slapp, med bred brystkasse, kraftige skuldre og sterke bakpartier som gir katten et stødig og balansert inntrykk.

Hodet er rundt med fyldige kinn, særlig hos voksne hannkatter, og ansiktet gir et vennlig, åpent uttrykk. Snutepartiet er svakt firkantet, ikke spisst, med en kraftig hake. Ørene er middels store, avrundet i tuppene og sitter godt fra hverandre. Øynene er store, vidt stilte og som oftest runde heller enn mandelformede. Øyenfargen avhenger av pelsfargen, og kan variere fra gull og kobber til grønt og blått. Når du ser på en American Shorthair, skal du oppleve en katt som virker både robust og imøtekommende – verken ekstrem eller fintfølende.

Pelsen er et av rasens kjennetegn. Den er kort, tett og kjennes fast og motstandsdyktig ut. Hårene ligger relativt tett inntil kroppen, men har nok underull til å gi beskyttelse mot vær og vind. Denne praktiske pelsen gjorde det mulig for låve- og skipskatter å jobbe komfortabelt i ulike klima. I dag betyr det en katt som sjelden floker seg i pelsen og er enkel å stelle, selv for førstegangs katteeiere.

Farger og mønstre er et stort pluss hos rasen. American Shorthair finnes i en lang rekke farger, blant annet svart, hvit, blå, rød, krem og flere til. Mønstrene er like varierte. Den iøynefallende sølvklassiske tigermønstrede varianten er kanskje den mest ikoniske, med kraftige, virvlende tegninger over en lys sølvfarget bunn. Du kan også se makreltabby, spotted (prikkete), patched, bicolor, smoke og ensfargede pelse. Dette mangfoldet gjør at det finnes en American Shorthair-look som passer nesten enhver smak.

Pelsstellet er behagelig ukomplisert. De fleste American Shorthair trenger bare en mild gjennomgang med børste én til to ganger i uken for å fjerne løse hår og holde pelsen blank. En myk naturbørste eller en stellehanske fungerer ofte veldig godt. I røyteperiodene vår og høst kan det være lurt å børste litt oftere for å redusere hår på møbler og forebygge hårballer. Mange eiere opplever at korte, rolige stelløkter fra kattungen er liten gjør at katten lærer å akseptere – og til og med like – pelsstellet. En lett avtørking med en svakt fuktig klut innimellom kan også fjerne støv og gi ekstra glans. Kloklipp, jevnlig øresjekk og god tannhelse fullfører en enkel, men effektiv stelle­rutine som holder en American Shorthair både pen og komfortabel.

## Temperament og personlighet

American Shorthair beskrives ofte som en «balansert» katt, både i kropp og sinn. Den er verken en konstant fangkatt eller en fjern og utilnærmelig følgesvenn. I stedet har den som regel et vennlig, sindig temperament som passer godt inn i mange typer hjem. Mange eiere forteller at katten liker å være i nærheten, gjerne følger etter fra rom til rom, men samtidig er fornøyd med å slappe av i en stol i nærheten snarere enn å kreve uavbrutt oppmerksomhet.

I familier er rasen som regel tålmodig og overbærende, særlig når barna har lært å håndtere katten rolig og respektfullt. En American Shorthair blir ofte med på familieaktiviteter, sitter i nærheten under lekser eller følger med fra sofaryggen under filmkvelder. Mange liker å bli klappet og løftet, men foretrekker som regel å ha alle fire labber støttet og er ikke alltid begeistret for å bli båret rundt i lang tid. Dette er en katt som setter pris på kos, men som også verdsetter selvstendighet og egen plass.

Sammen med andre dyr kan American Shorthair være en trivelig og tilpasningsdyktig huskamerat. Mange kommer godt overens med andre katter og kan leve fredelig med hunder som er vant til katt, forutsatt en gradvis og kontrollert introduksjon. Bakgrunnen som jeger kan gi tydelig jaktinstinkt, så mindre dyr som gnagere, fugler eller fisk må ha sikkert bur og håndteres med stor forsiktighet. Innad i husholdningen vil en godt sosialisert American Shorthair ofte sette pris på rolig lek med andre dyr, og kan til og med krype sammen med en vennlig hund for en lur.

Personlighet varierer både mellom linjer og individer. Noen American Shorthair er pratsomme, med myke kvitter og mjau for å dele meninger. Andre er mer stillferdige og kommuniserer mest med kroppsspråk. Generelt er de mindre vokale enn raser som siameser, og mange eiere setter pris på denne moderate stemmebruken. De er gjerne intelligente og observante katter som liker å utforske omgivelsene, undersøke åpne skap og følge med på fugler fra vinduskarmen.

Typiske utfordringer med rasen er som regel milde. Fordi de ofte er glad i mat og samtidig litt bedagelige, kan noen American Shorthair lett legge på seg hvis de får fri tilgang på mat eller får for lite aktivitet. De kan også bli understimulerte hvis de ikke får nok mental og fysisk utfordring, noe som kan føre til rampestreker som å dytte gjenstander ned fra hyller eller «omorganisere» ting i hjemmet. Leker, aktive lekestunder og klatremuligheter kommer langt i å forebygge slike problemer. Som hovedregel trives en American Shorthair aller best når den behandles som et fullverdig familiemedlem, får være med i hverdagen og får en god blanding av kos, lek og ro.

## Trening og mosjon

American Shorthair er ikke en hyperaktiv rase, men heller ikke en ren pyntegjenstand. Innerst inne er dette en arbeidende katt hvis forfedre tjente til livets opphold ved å jakte på gnagere i låver, butikker og på skip. Denne arven merkes fortsatt i form av naturlig nysgjerrighet, sterkt jaktinstinkt og glede over målrettet lek. Trening og mosjon holder både kropp og hode i form, og styrker samtidig båndet mellom katt og eier.

Når det gjelder mosjon, har en American Shorthair som regel godt av flere korte lekeøkter hver dag. Mange voksne katter er fornøyde med to–tre aktive økter på rundt ti–femten minutter, mens unge katter gjerne orker mer. Interaktiv lek er ideelt. Fiskestangleker som etterligner fugler eller mus, fjærleker og små baller som kan jages, tiltaler rasens jaktinstinkt. Å bytte på hvilke leker som er fremme, holder interessen oppe – en leke som ble ignorert i går, kan plutselig være favoritten igjen etter en ukes pause.

Muligheter for klatring og kloring er viktige. Et solid klatrestativ eller flere hyller i ulike høyder gir American Shorthair mulighet til å hoppe, klatre og ha oversikt over hjemmet fra høyden. Dette tilfredsstiller deres naturlige trang til å overvåke territoriet og gir mosjon uten at du trenger å være aktiv hele tiden. Klorestolper eller klorebrett lar dem strekke muskler og holde klørne i god stand. Å tilby ulike materialer, som sisal og papp, gjør at katten kan velge det den liker best.

Trening av en American Shorthair er ofte enklere enn mange tror. De er intelligente og ofte matmotiverte katter som responderer godt på positiv forsterkning. Klikkertrening eller enkle belønningsbaserte metoder kan lære dem både nyttige hverdagsferdigheter og morsomme triks. Mange American Shorthair kan lære å:

- Komme når de blir kalt  
- Sitte eller stå på kommando  
- Bruke en bestemt klorestolpe  
- Akseptere sele og bånd for trygg utetid  

Korte, jevnlige økter fungerer best. For eksempel kan du trene «kom» ved å si kattens navn, og gi en liten godbit og ros når den kommer. Etter hvert kan du øke avstanden og bruke ferdigheten når du faktisk trenger katten, for eksempel ved leggetid. Å lære katten å akseptere kloklipp, tannpuss og håndtering hos veterinær gjennom gradvis tilvenning er spesielt verdifullt, fordi det reduserer stress ved rutinemessig stell.

Mange eiere har også glede av aktivitetsfôrere og fôrkuler. Disse kombinerer trening og mosjon ved at katten må jobbe litt for maten. Dette bremser raske spisere og gir en mental utfordring som minner om jaktsituasjoner, uten risikoen ved ekte byttedyr ute. Husk bare å regne inn maten fra slike leker i den daglige rasjonen for å unngå overfôring.

Utetid kan være svært berikende hvis det er trygt og tillatt der du bor. Noen American Shorthair trives med tilsyn i hage i en sikret luftegård eller i sele og bånd. Andre er fullt fornøyde som innekatter, så lenge de har nok vertikal plass, leker og kontakt med menneskene sine. Nøkkelen er å tilby variasjon og aktivitet slik at katten får utløp for naturlig atferd på en trygg og positiv måte.

## Helse

American Shorthair regnes generelt som en sunn og robust rase, med en forventet levealder på rundt 14–18 år ved godt stell. Den lange historien som arbeidskatt har gitt et solid genetisk utgangspunkt, men som hos alle raser finnes det enkelte helseproblemer som eiere og oppdrettere bør kjenne til.

En av de mest kjente tilstandene i rasen er hypertrofisk kardiomyopati, ofte forkortet til HCM. Dette er en hjertesykdom der hjertemuskulaturen blir unormalt fortykket. Det kan redusere hjertets pumpeevne og i noen tilfeller gi alvorlige komplikasjoner. Ansvarsbevisste oppdrettere lar ofte avlsdyr få jevnlige ultralydundersøkelser av hjertet for å redusere risikoen for å føre sykdommen videre. For vanlige eiere er regelmessige veterinærkontroller og tidlig oppfølging av symptomer som pustevansker, slapphet eller kollaps viktig.

En annen tilstand som kan forekomme, er hofteleddsdysplasi, der hofteleddet ikke passer helt korrekt sammen. Dette kan gi smerter eller utvikling av leddgikt over tid. Selv om hofteproblemer oftest forbindes med hunder, kan de også oppstå hos katter – særlig middels til store raser som American Shorthair. Å holde katten slank og oppmuntre til jevn, skånsom aktivitet bidrar til å beskytte leddene. Noen oppdrettere velger å røntgenundersøke hofter på avlsdyr for å redusere risikoen hos kommende generasjoner.

Tannhelse er også en viktig del av det totale helsebilde. Mange American Shorthair får lett plakk og tannkjøttbetennelse hvis tennene ikke følges opp. Regelmessig tannpuss med tannkrem beregnet på katt, eventuelle tannfôr eller tyggeprodukter anbefalt av veterinær, og profesjonell tannrens ved behov kan forebygge smertefulle tannproblemer og redusere risiko for følgesykdommer i andre organer.

Overvekt er et av de vanligste problemene hos voksne American Shorthair. Den avslappede væremåten kombinert med stor matglede gjør at de lett legger på seg. Ekstra kilo belaster ledd, hjerte og andre organer og kan forkorte levetiden. Kontrollerte porsjoner, fôr av god kvalitet tilpasset alder og aktivitetsnivå, og nok mosjon er avgjørende. Veterinæren kan hjelpe deg å finne en sunn målvekt og en passende fôrplan.

Rutinemessig forebyggende helsearbeid spiller en stor rolle for å bevare god helse. Dette omfatter:

- Regelmessige veterinærkontroller, ideelt årlig for friske voksne og oftere for eldre katter  
- Vaksiner etter anbefalingene i landet eller regionen der du bor  
- Forebygging mot parasitter som lopper, flått og innvollsorm, særlig for katter som er ute  
- Kastrering/sterilisering, med mindre katten inngår i et ansvarlig avlsprogram  

Genetisk testing blir stadig mer tilgjengelig, og noen oppdrettere bruker dette for å screene for arvelige sykdommer. Ingen test kan garantere perfekt helse, men å kjøpe kattunge fra en oppdretter som prioriterer helsesjekk, eller å adoptere fra en seriøs omplassering som gir full helseinformasjon, kan gi ekstra trygghet.

Med gjennomtenkt avl, jevnlig veterinæroppfølging, god ernæring og et stimulerende miljø, vil de fleste American Shorthair leve et langt, aktivt og komfortabelt liv. Fremtidige eiere bør tenke langsiktig, både følelsesmessig og økonomisk, siden helsekostnader, forsikring og mulige uforutsette behandlinger er en naturlig del av ansvaret for denne robuste, men likevel følsomme følgesvennen.

## Historie og opprinnelse

American Shorthair har røtter dypt forankret i Nord-Amerikas tidlige historie. Selv om dagens rase er grundig utviklet og standardisert, stammer forfedrene fra arbeidskatter som krysset Atlanteren sammen med europeiske nybyggere. Disse tidlige kattene ble verdsatt ikke for utseendet, men for evnen til å holde nede bestanden av gnagere som truet matlagre og last om bord på skip. Vel fremme i den nye verden fikk de oppgaver i hjem, på gårder og i bedrifter, der de holdt låver, kornlagre og kjøkken fri for mus og rotter.

Etter hvert spredte disse robuste, tilpasningsdyktige kattene seg over hele kontinentet. De ble ofte bare kalt «domestic shorthairs» og fantes i et bredt spekter av farger og mønstre. Den sterke kroppen, gode jaktinstinktet og ofte milde væremåten gjorde dem til favoritter både på bygda og i byene. Folk satte pris på den praktiske nytten, men flere begynte også å legge merke til det tiltalende utseendet, særlig de iøynefallende sølvtabby-kattene med kraftige tegninger.

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, da katteklubber og organiserte utstillinger skjøt fart, begynte oppdrettere og entusiaster å interessere seg mer systematisk for disse hjemmehørende korthårskattene. De startet et målrettet avlsarbeid for å utvikle et bestemt utseende og temperament, og ønsket å skape en egen rase som representerte det beste ved de tradisjonelle amerikanske arbeidskattene. I de tidlige årene ble rasen ofte omtalt som «Domestic Shorthair» i utstillingssammenheng.

Da andre korthårsraser ble importert og videreutviklet, ønsket man å bevare den særpregede typen og historien til de amerikanske kattene. For å unngå forveksling ble navnet «American Shorthair» tatt i bruk for å skille disse nøye avlede kattene fra den generelle bestanden av blandingskatter med kort pels. Derfra ble det lagt vekt på et solid, muskuløst eksteriør, bredt hode med runde trekk, og en tett, beskyttende pels i mange ulike mønstre.

Gjennom tiårene har American Shorthair blitt et symbol på den klassiske amerikanske huskatten. Selv om den sjelden har musejakt som hovedjobb i moderne hjem, er instinktene fortsatt til stede. Mange American Shorthair er fremdeles dyktige jegere på lekemus og tar gjerne en og annen intetanende insekt innendørs. I dag holdes rasen først og fremst som selskap, utstillingskatt og kjærlig familiekatt. Den vises på utstillinger over hele verden og er anerkjent av de fleste store katteforbund.

Til tross for utstillingsframgang har American Shorthair beholdt mye av sin opprinnelige, ujålete sjarm. Rasen knytter dagens katteelskere til de kattene som en gang hjalp nybyggere å overleve og skape et liv i et nytt land. Denne blandingen av historie, funksjon og vennlig selskap gjør American Shorthair til en rase med en helt spesiell plass i hjertene til mange katteentusiaster, både i hjemlandet og internasjonalt.

## Å leve med rasen

Å dele hjem med en American Shorthair oppleves for mange som både naturlig og givende. Dette er en katt som som oftest glir rett inn i hverdagsrutinene og vanligvis ikke krever en svært spesiell livsstil. Samtidig er den ikke en «lav-innsats»-pynt. Å leve godt sammen med en American Shorthair handler om å forstå behovene dens og gi jevn, gjennomtenkt omsorg.

En av rasens store fordeler er tilpasningsevnen. American Shorthair kan trives i mange typer miljøer – leilighet i byen, rekkehus i forstaden eller hus på landet. De tåler som regel et moderat aktivitets- og støynivå godt, noe som gjør dem godt egnet for familier med barn, så lenge barna lærer å være milde og hensynsfulle. Kattene passer også godt for aleneboere og eldre eiere, siden de er kjærlige uten å være kravstore.

Daglig stell omfatter fôring, pelsstell, lek og sosial kontakt. Pelsen krever bare lett stell, men katten trenger både mental og fysisk stimulering. Planlegg minst noen interaktive lekeøkter hver dag, i tillegg til mulighet for å klatre og utforske. Mange American Shorthair elsker vindusplasser der de kan følge med på fugler og livet utenfor. Å la trygge leker ligge fremme når du er borte, hjelper mot kjedsomhet.

Økonomisk innebærer kattehold løpende kostnader. Typiske årlige utgifter vil ofte inkludere:

- Kvalitetsfôr tilpasset alder og helsetilstand  
- Rutinemessige veterinærbesøk, vaksiner og parasittforebygging  
- Forsikring eller oppsparte midler til uventede veterinærutgifter  
- Utskifting av leker, klorestativ og dokasser over tid  
- Kattesand og rengjøringsutstyr  

Nøyaktige kostnader varierer mellom land og valg av produkter og tjenester, men det er fornuftig å budsjettere for både løpende stell og eventuelle nødsituasjoner. American Shorthair kan bli godt opp i tenårene, så du forplikter deg for mange år fremover.

Et godt tilrettelagt hjem gjør hverdagen enklere for både katt og eier. Nyttig utstyr kan være:

- Et solid klorestativ eller kloremøbel i et sentralt oppholdsrom  
- Komfortable hvileplasser, som kattesenger eller myke tepper, i rolige kroker  
- Minst én dokasse per katt pluss én ekstra, plassert på rolige og lett tilgjengelige steder  
- Mat- og vannskåler som står et stykke unna dokassene  
- Interaktive leker, som fiskestangleker og aktivitetsleker, til regelmessig lek  

Noen eiere investerer også i vindusplasser, vegghyller eller sikre luftegårder for å gi American Shorthair ekstra utkikkspunkter og frisk luft. Sele og bånd kan også være et godt alternativ hvis katten liker trygge turer ute.

Sosialt sett setter American Shorthair pris på selskap, men takler som regel fint at eierne er på jobb eller borte på dagtid. Du kan støtte kattens trivsel ved å hilse ordentlig når du kommer hjem, holde faste rutiner og la katten være med i dagliglivet. Snakk til katten, inviter den til å ligge i nærheten når du leser eller jobber, og tilby rolige kosestunder – alt dette styrker båndet mellom dere.

Nye eiere bør også tenke gjennom langsiktig planlegging. Hvem tar seg av katten hvis du reiser bort eller livet endrer seg? Å ha avtale med pålitelige kattepassere, familie eller et godt kattehotell på forhånd kan redusere stress senere.

Med riktig forberedelse og innstilling føles det å leve med en American Shorthair som å dele hjem med en rolig, observant og stillfarent hengiven venn. Den tilfører hverdagen et snev av tradisjon, en sterk men mild tilstedeværelse og mange små gleder – enten den jager en lekemus over gulvet eller ruller seg sammen i nærheten ved slutten av en lang dag.

American shorthair

The Governing Council of the Cat Fancy (GCCF)

Fédération Internationale Féline (FIFe)

The Cat Fanciers' Association (CFA)

Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA)

British Veterinary Association (BVA)

American Shorthair er en robust, middels stor til stor katt med en tett, lettstelt kort pels i mange farger. Den er rolig, vennlig og tilpasningsdyktig, og passer både for familier og aleneboende, med en levetid på 14–18 år. Rasen var tidligere en effektiv musejeger, men er nå en mild selskapskatt med moderate behov for mosjon og stell.

## Kjappe fakta

- Svært menneskeorientert; Burma velger ofte én favorittperson og følger vedkommende fra rom til rom som en skygge  
- Middels stor, men overraskende tung og kompakt – mer en muskuløs «murstein pakket inn i silke» enn en skjør fangkatt  
- Kjent for en myk, rusten stemme; Burma er pratsom, men som regel mindre høylytt enn mange orientalske raser  
- Kort, satengaktig pels i dype, ensfargede nyanser som krever minimalt stell, men fremhever alle kroppens linjer  
- Som regel leken og «kattungeaktig» langt inn i voksen alder, noe som passer eiere som liker interaktive katter  

---

## Utseende og pels

Burma er en middels stor katt, men den som løfter en for første gang, blir ofte overrasket over tyngden. Under den glatte pelsen skjuler det seg en kompakt, muskuløs kropp med bred brystkasse og kraftig bakpart. Dette er ikke en finlemmet, skjør katt. Burma virker og føles solid, rund og atletisk, mer som en liten, veltrent hund. Helhetsinntrykket skal være mykt og avrundet snarere enn kantet, med rundt hode, avrundede ører og store, uttrykksfulle øyne som gir ansiktet et åpent, nesten menneskelig uttrykk.

Hodet er et av rasens tydeligste kjennetegn. Burma har en kort, bred kile med fyldige kinn, kraftig, velutviklet hake og et markert stopp i profilen ved nesen. Snuten skal ikke virke spiss, men gli mykt over i resten av ansiktet og gi det karakteristiske «myke» Burma-uttrykket. Ørene er middels store, godt adskilt og lett fremovervendte, som om katten lytter til deg. Øynene er store og lysende, som oftest i gyldne eller gule toner, med et våkent, nysgjerrig blikk som mange eiere finner uimotståelig.

Pelsen er kort, fin og ligger tett inntil kroppen. Mange beskriver strukturen som satengaktig fordi den føles usedvanlig glatt og nesten polert når du stryker hånden over katten. I motsetning til enkelte andre korthårsraser har Burma ikke en tung underull. Det gjør pelsen veldig lettstelt og er også en grunn til at Burma ofte føles spesielt varm å ta på.

Tradisjonelle Burma-farger omfatter dyp sobel (en varm, mørk brun), chocolate, blå og lilac, samt rød, krem og skilpaddefarget i enkelte forbund. Fargen skal virke jevn, gjerne med litt lysere nyanse på buk og innside av bena, men uten tydelige tabbytegninger. Kattunger er ofte lysere og kan ha svake «spøkelsesstriper» som som regel forsvinner etter hvert som de modnes.

Pelsstellet er enkelt, noe som gjør Burma godt egnet i travle hjem. En forsiktig stelleøkt én gang i uken er vanligvis nok. Du kan for eksempel:

- Bruke en myk gummihanske eller en pusseskinnsduk for å fjerne løse hår  
- Tørke over med en lett fuktet mikrofiberklut for å fremheve glansen  
- Sjekke øyne, ører og klør samtidig, slik at stell blir en rolig rutine  

De fleste Burma liker den ekstra oppmerksomheten, så pelsstell blir ofte både kose- og helsesjekk i ett. I røyteperioder kan du øke til to ganger i uken, særlig hvis noen i familien er følsomme for kattehår. Burma er ikke allergivennlig, men den korte, tettsittende pelsen røyter ofte mindre enn på langhårede raser, noe mange eiere setter pris på.

---

## Temperament og personlighet

Å leve med en Burma føles ofte som å bo sammen med en veldig kjærlig og svært nysgjerrig liten person. Rasens kanskje viktigste kjennetegn er den tette tilknytningen til mennesker. Mange Burma følger eieren rundt i huset, «snakker» med myke, mørke lyder og insisterer på å være med på alt som skjer. Hvis du ønsker en katt som holder seg for seg selv og liker stille kontemplasjon, er Burma neppe det rette valget. Hvis du derimot vil ha en fortrolig følgesvenn som ligger på fanget mens du jobber og hilser deg ivrig velkommen i døren, er det få som slår denne rasen.

Burma trives uvanlig godt i menneskelig selskap. De knytter seg dypt til sine personer og liker dårlig å være alene for lenge. Denne sterke lojaliteten er svært givende, men innebærer også ansvar. En enslig Burma som blir etterlatt alene i et tomt hus hele dagen, kan bli både rastløs, urolig og destruktiv. Mange oppdrettere og erfarne eiere anbefaler å ha Burma i par eller sørge for en annen vennlig husdyrvenn hvis familien ofte er borte.

Sammen med barn er Burma som regel leken, tålmodig og deltakende. De liker ofte å leke apport, jage fjærleker eller «hjelpe til» med lekser ved å legge seg på bøker og tastatur. Den robuste kroppsbygningen gjør at de generelt tåler et liv i en aktiv familie bedre enn mer skjøre raser, men barn må likevel lære å håndtere katter med respekt. Burma foretrekker som oftest rolig, varsom håndtering og går gjerne unna hvis leken blir for røff, fremfor å svare med klør og tenner – noe som gjør dem velegnet for familier som lærer barna grunnleggende kattevett.

Overfor andre dyr er Burma typisk sosial og trygg. Mange lever fint sammen med andre katter og også hunder som er vant til katt. Tidlig, gradvis og rolig introduksjon gir best resultat. Siden Burma er så glad i selskap, setter de ofte pris på en annen aktiv katt som liker samme type lek. De er sjelden bøllete, men heller ingen «dørmatter» og vil forsvare seg hvis de blir for hardt presset.

Det er noen utfordringer potensielle eiere bør tenke gjennom. Burma er:

- Pratsom – noe mange elsker, men som noen kan oppleve som slitsomt  
- Svært menneskefokusert, og derfor lite egnet for hjem der ingen er hjemme store deler av dagen og det ikke finnes alternativt selskap  
- Smart og utholdende, noe som kan bety at de lærer seg å åpne skap eller utforske alt som virker interessant  

De trives best i hjem hvor det settes av tid til daglig interaktiv lek, «samtaler» og kos. Til gjengjeld får du en katt som oppleves som et fullverdig familiemedlem, ikke bare en stille tilstedeværelse i bakgrunnen.

---

## Trening og aktivisering

Burma er naturlig leken og intelligent, så «trening» handler mest om å kanalisere det de uansett har lyst til å gjøre. Mange eiere sammenligner dem med energiske, kloke barn som alltid er på jakt etter neste lek. Det er ideelt for den som liker interaktive aktiviteter og å lære katten triks, men det innebærer også at en understimulert Burma lett kan bli både rampete og påfunnsrik.

Aktivitetsbehovet er middels til høyt for en selskaatt. Rasens er atletisk, men som regel ikke like hyper som enkelte orientalske raser. Daglige lekeøkter er vanligvis nok til å holde en voksen Burma fornøyd og i form. En god rutine kan være:

- To–tre korte lekeøkter på 10–15 minutter fordelt utover dagen  
- Variasjon av jaktlek med fjærpinne eller «fiskestangleker»  
- Interaktive fôrleker der katten må «jakte» på godbiter eller tørrfôr  
- Innslag av apportlek med små, myke baller eller leker  

Fordi Burma elsker samspill med mennesker, er de ofte svært lærevillige. Positiv forsterkning er nøkkelen – det vil si å belønne ønsket atferd med små godbiter, ros og lek, fremfor å straffe uønsket atferd. Burma kan blant annet lære:

- Å komme når du roper  
- Å sitte eller stå på kommando  
- Å gå frivillig inn i transportbur  
- Å bruke klorestativ i stedet for møbler  
- Enkle agilityøvelser som å hoppe gjennom en ring eller over lave hinder  

Klikkertrening fungerer ofte svært godt; Burma kobler raskt klikkelyden til en belønning. Korte, morsomme treningsøkter skjerper hjernen og styrker båndet mellom katt og eier. Å lære katten å berøre en target-pinne kan for eksempel være nyttig når du vil flytte den rundt i huset eller rolig lede den i stressende situasjoner, som ved veterinærbesøk.

Miljøberikelse er like viktig som formell trening. Burma setter pris på høyde. Stødige klatrestativ, vindusplasser og hyller gir dem mulighet til å klatre og observere. De liker også variasjon i lekene sine. Ved å rotere leker hver få dager holder du interessen oppe og forebygger kjedsomhet. Enkle hverdagsgjenstander kan gi mye moro: en labyrint av pappesker, en knitrende papirpose eller en sammenkrøllet papirkule som rulles over gulvet.

Mange Burma venner seg godt til sele og bånd dersom treningen starter tidlig og går gradvis. Korte, overvåkede turer i hage eller på balkong kan være svært berikende, spesielt for innekatter. Sørg alltid for et trygt miljø, og aldri tving katten ut hvis den virker utrygg.

Fordi Burma er så sterkt menneskeorientert, lærer de også lett uvaner hvis disse ubevisst belønnes. Hvis katten for eksempel mjauer om natten og eieren står opp for å gi mat eller leke, lærer katten fort at lyd gir oppmerksomhet. Konsekvens er avgjørende. Bestem husregler tidlig – som «ingen benk-hopping» eller «ingen vekking før en viss tid» – og hold på dem vennlig, men fast. Med tålmodighet og struktur blir Burma en særdeles sjarmerende og veloppdragen følgesvenn.

---

## Helse

Burma er generelt en robust og langlivet rase, men det finnes helseaspekter som ansvarlige oppdrettere og eiere bør kjenne til. Med god stell og jevnlige veterinærkontroller lever mange Burma til godt opp i midten eller slutten av tenårene, og noen blir 18 år eller eldre. Kunnskap om mulige problemer gjør det enklere å oppdage tidlige tegn og legge til rette for et langt, aktivt liv.

Kjente arvelige tilstander i enkelte Burma-linjer inkluderer:

- Hypokalemisk polymyopati, en tilstand med lavt kaliuminnhold i blodet som kan gi muskelsvakhet. Seriøse oppdrettere gentester og unngår å bruke affiserte katter i avl.  
- Kraniofacial defekt i visse linjer, særlig hos noen amerikansk-type Burma. Avlsprogrammer i mange land har jobbet for å fjerne dette, men etiske oppdrettere følger fortsatt nøye med gjennom selektiv avl.  
- Diabetes mellitus ser ut til å forekomme noe hyppigere hos Burma i enkelte land enn i kattepopulasjonen generelt. Sunn vekt, godt fôr og regelmessige helsesjekker kan redusere risiko og fange opp tidlige symptomer.  
- Tannproblemer, som tannkjøttbetennelse og periodontitt, som ikke er unikt for rasen, men kan ramme Burma som alle andre katter.  

Ansvarsbevisste oppdrettere undersøker vanligvis avlsdyr for kjente genetiske sykdommer og samarbeider med veterinær for å holde linjene sunne. Når du velger kattunge, er det rimelig å spørre hvilke tester oppdretter utfører, og om du kan få innsyn i foreldrenes helsedokumentasjon.

Rutinemessig veterinærpleie er like viktig som genetisk testing. Burma har nytte av:

- Regelmessige vaksiner i tråd med anbefaling fra lokal veterinær  
- Årlige helsekontroller, gjerne halvårlige for eldre katter  
- Periodiske blod- og urinprøver fra middelalder og oppover for å overvåke nyre-, lever- og blodsukkerverdier  
- Jevnlige tannkontroller, med profesjonell rens ved behov  

Vektkontroll er spesielt viktig hos Burma. Den kompakte, muskuløse kroppen kan gjøre det vanskeligere å oppdage gradvis vektøkning, og en litt overvektig Burma kan fortsatt kjennes «solid» mer enn tydelig tykk. Overvekt øker risikoen for diabetes, leddproblemer og andre sykdommer. Måltidsfôring med porsjonskontroll, begrensning av godbiter og regelmessig lek bidrar til at katten holder seg slank og i god form.

Typisk levealder er 14–17 år, selv om enkeltkatter kan bli både yngre og eldre avhengig av genetikk, miljø og stell. Eldre Burma er ofte fortsatt lekne og sosiale, men eiere bør være oppmerksomme på subtile endringer som:

- Økt drikking eller urinering  
- Vekttap til tross for normal eller økt appetitt  
- Mindre aktivitet eller motvilje mot å hoppe  
- Endringer i pels og egenpleie  

Alt dette bør føre til et raskt veterinærbesøk. Tidlig diagnose er ofte nøkkelen til vellykket behandling av kroniske sykdommer og til å holde katten komfortabel.

Dyreforsikring eller en egen sparekonto anbefales sterkt. Burma er ikke nødvendigvis dyrere i veterinærkostnader enn andre rasekatter, men moderne behandlinger kan bli kostbare. Ved å planlegge på forhånd sikrer du at du kan gi best mulig hjelp hvis katten skulle bli syk.

Med gjennomtenkt avl, godt fôr, et trygt miljø og jevn veterinæroppfølging kan Burma leve et langt, aktivt liv som et nært og kjært familiemedlem.

---

## Historie og opprinnelse

Historien om Burma begynner i Sørøst-Asia, særlig i områdene rundt dagens Myanmar (tidligere Burma), Thailand og nabolandene. Katter med dyp brun pels og gylne øyne er kjent fra tempelmalerier og gamle skrifter fra disse regionene. De ble ofte knyttet til klostre og palasser, og myter beskrev dem som høyt verdsatte følgesvenner med nærmest mystiske egenskaper.

Den moderne rasen Burma kan imidlertid spores tilbake til én bestemt katt på 1900-tallet. På 1930-tallet kom en liten, valnøttbrun hunnkatt ved navn Wong Mau til USA fra Burma. Hun ble brakt til en veterinær og genetiker som også var katteentusiast, og som lot seg fascinere av det uvanlige utseendet hennes. Wong Mau lignet verken de siamesere man allerede kjente i Vesten eller den typiske huskatten. Eieren bestemte seg for å utvikle en ny rase med Wong Mau som grunnstamme.

Wong Mau ble paret med siamesere, og avkommene viste variasjon i både farge og sjattering. Ved å velge videre avl på de kattene som hadde rikere brun pels og mer kompakt, avrundet kropp, festet oppdretterne gradvis de egenskapene vi i dag forbinder med Burma. Etter hvert ble avlsarbeidet videreutviklet i både USA og Storbritannia, der man utviklet litt ulike «typer». Den amerikanske Burma fikk gjerne kortere snute og mer ekstrem hodetype, mens den europeiske/britiske Burma beholdt et noe mer moderat preg. Ulike forbund beskriver og godkjenner disse variantene på sine egne måter, men alle deler de samme sørøstasiatiske røttene.

Fra starten av ble Burma verdsatt som selskaatt, ikke som jakt- eller brukskatt. I motsetning til enkelte raser som ble utviklet for å fange skadedyr på gårder, ble Burma først og fremst satt pris på for sin hengivenhet, slående utseende og livlige personlighet. Etter hvert som rasen fikk anerkjennelse gjennom utstillinger og raseklubber, spredte den seg til Europa, Australia og videre.

I dag er Burma en veletablert rase på flere kontinenter. Den holdes som oftest som innekatt eller med sikret uteadgang. Mange oppdrettere og eiere legger stor vekt på å bevare det menneskekjære temperamentet som gjorde rasen populær, sammen med de rike fargene og den blanke, satengaktige pelsen.

Moderne Burma brukes hovedsakelig til:

- Famileselskap i hjem som setter pris på interaktive kjæledyr  
- Deltakelse på utstillinger, der personligheten ofte sjarmerer både dommere og publikum  
- Avlsprogrammer med mål om å bevare helse, type og temperament  

Til tross for forskjeller i type og farge mellom ulike regioner, er essensen av Burma den samme: en katt med eldgamle røtter i Sørøst-Asia, videreforedlet i Vesten, og i dag høyt verdsatt for sin særegne kombinasjon av eleganse, varme og karakter.

---

## Å leve med rasen

Å dele hjem med en Burma er en langsiktig forpliktelse som gir mye glede, men som også krever planlegging og ansvar. Dette er ikke en rase som trives med likegyldighet eller lange perioder i ensomhet. Burma passer best hos mennesker som genuint liker å tilbringe tid med kjæledyr og som er villige til å la katten bli en reell del av hverdagen.

Nye eiere bør forvente at Burma vil være delaktig i nesten alt som skjer hjemme. Middagslaging, jobb ved PC-en, lesing i sofaen eller TV-titting blir fort fellesaktiviteter. I stedet for å sove stille i et annet rom, vil Burma gjerne ligge i fanget, på stolryggen eller forsiktig dytte borti hånden din for å få oppmerksomhet. For mange er nettopp denne tette kontakten det de ønsker seg. For andre, som foretrekker en mer selvstendig katt, kan det oppleves som for intenst.

Tidsbruken er betydelig. Du trenger ikke å underholde en Burma hvert våkne minutt, men bør sette av minst en time daglig til direkte samhandling. Dette kan fordeles i mindre bolker etter hva som passer deg: morgenlek med fjærpinne, en kosestund på kvelden og noen korte drypp med prat og klapp i løpet av dagen fungerer ofte godt for både katt og menneske.

Økonomisk er det å holde Burma sammenlignbart med andre rasekatter. Innledende kostnader omfatter:

- Kjøpesum fra seriøs oppdretter, som vil variere mellom land  
- Kastrering/sterilisering dersom det ikke er gjort  
- Vaksiner, ID-merking og parasittbehandling det første året  
- Grunnutstyr som dokasse(r), klorestativ, matskåler, transportbur og et solid klatrestativ  

Løpende årlige kostnader dekker kvalitetsfôr, rutinemessig veterinærtilsyn, eventuelle boostervaksiner etter veterinærens anbefaling, parasittforebygging, forsikring eller sparing til uforutsette utgifter, kattesand og utskifting av leker og soveplasser. Investering i gode klorestativ og robuste kattetrær lønner seg over tid og beskytter samtidig møblene. Mange opplever at en høy, sisaltrukket klorestolpe i nærheten av favoritthvilestedene raskt blir kattens foretrukne sted å klore.

Nyttig utstyr i et Burma-hjem inkluderer:

- Minst ett stort og stabilt klatrestativ  
- Flere ulike kloreflater, både vertikale stolper og horisontale brett  
- Et utvalg interaktive leker som stimulerer jakt, hopp, klatring og problemløsning  
- Fôrleker eller slow feeders for å gi hjernen litt å jobbe med ved måltidene  
- Et trygt, komfortabelt transportbur til reiser og veterinærbesøk  

På grunn av sitt sosiale vesen trives mange Burma godt som rene innekatter, så lenge innemiljøet er tilstrekkelig spennende. Sikrede utegårder, kattsikrede balkonger eller overvåket hagebruk med sele kan gi ekstra stimulans. Fri utendørs ferdsel anbefales ofte ikke, spesielt i travle by- og boligområder, siden disse tillitsfulle kattene ikke alltid er særlig gateverde og kan være mer utsatt for trafikk og tyveri.

Fremtidige livsendringer er også verdt å tenke på. Burma kan leve 15 år eller mer, så vurder om du er forberedt på å ta ansvar gjennom flytting, jobbytte, familieforøkelse og andre endringer. Som regel tilpasser Burma seg godt til nye situasjoner så lenge de har støtte i sine mennesker, men brå, hyppige fravær eller store omveltninger uten forberedelse kan være belastende.

I det daglige betyr et liv med Burma mye latter, «samtaler» og en tydelig følelse av å ha følge. Denne rasen sover ofte i sengen til eierne, deltar i husets rutiner og møter gjester med nysgjerrighet heller enn frykt. Hvis du ønsker en katt som deler livet ditt på en aktiv og nær måte, kan Burma være et fantastisk valg – forutsatt at du er klar for å gi tid, oppmerksomhet og et trygt, berikende hjem i mange år fremover.

Burma

GCCF (Governing Council of the Cat Fancy)

Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA) UK

The Danish Cat Club

Norwegian Forest Cat Club

Burma er en middels stor, muskuløs katt med kort, silkeglatt pels i dype, ensfargede nyanser og store, gylne øyne. Den er kjærlig og svært menneskeorientert, følger ofte en favorittperson, liker lek og trening, mistrives med å være alene lenge og pleier å være livlig og sosial langt opp i alderdommen.

American shorthair vs Burma

Egenskaper

Sammendrag

Lignende raser