## Kortfakta

Malteser er en liten selskapshund for deg som ønsker en nær og våken følgesvenn, og som har god tid til pelsstell. Rasen kan sette pris på lange turer og lek, men også rolige stunder på fanget. Den lille kroppen betyr ikke at hunden bare vil bæres, selv om størrelsen krever skånsom håndtering.

- **Opprinnelse og hjemland:** det sentrale middelhavsområdet og Italia
- **Rasegruppe:** gruppe 9, selskapshunder
- **Størrelse:** hannhunder 21–25 cm og tisper 20–23 cm i mankehøyde
- **Vekt:** 3–4 kg ifølge rasestandarden
- **Pels:** lang, rett, hvit og silkeaktig, uten underull
- **Passer for deg som:** ønsker en livlig liten følgesvenn og er forberedt på jevnlig stell av pels, tenner og resten av kroppen

En malteser kan passe for en førstegangseier, men en ny hundeeier må likevel være forberedt på å lære pelsstell og trene hunden i å være alene, bli husren og følge gode hverdagsvaner fra starten. Før du velger rasen, bør du særlig tenke gjennom om du faktisk ønsker å stelle pelsen nesten hver dag i mange år.

## Utseende og pels

Malteseren er liten og elegant, med en kropp som er lengre enn den er høy. En full utstillingspels faller lang og rett langs kroppen. Rasestandarden beskriver pelsen som tett, blank og silkeaktig, uten underull. Fargen skal være helt hvit, men et svakt elfenbensskjær er tillatt.

En lang malteserpels må kjemmes og børstes hver dag, eller minst annenhver dag, slik at små floker ikke utvikler seg til tover. Den hvite pelsen trenger også jevnlige bad, men riktig intervall avhenger av pelslengde, hverdag og hvor skitten hunden blir. Gå systematisk gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på områder der friksjon lett skaper floker.

Mange familiehunder klippes kortere enn utstillingsidealet. Kortere hår kan gjøre pelsstellet raskere, men fjerner ikke behovet for å kontrollere hud, øyne, ører, klør og tenner. Be oppdretteren vise hvordan akkurat denne hundens pels bør kjemmes, vaskes og tørkes. Venn valpen gradvis til å stå stille, bli håndtert og få undersøkt poter, munn og ansikt. Da blir stellet mindre stressende for både hund og eier.

Malteser omtales noen ganger som allergivennlig fordi pelsen mangler underull. Det er misvisende: Det finnes ingen allergifrie hunder, og hundens allergener finnes først og fremst i hud og spytt. Reaksjonen kan også variere mellom individer, selv innenfor samme rase. Den som har allergi, bør derfor ikke stole på rasenavnet eller pelstypen, men vurdere sin egen situasjon sammen med helsepersonell.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en livlig, hengiven, avbalansert og intelligent selskapshund. Mange maltesere følger godt med på eieren, liker å lære små oppgaver og veksler gjerne mellom aktivitet og nærhet. Det gjør rasen til en engasjert følgesvenn, ikke en pyntegjenstand uten egne behov.

En rasebeskrivelse kan likevel ikke garantere hvordan den enkelte hunden reagerer på fremmede, andre hunder eller nye miljøer. I den svenske raseklubbens eierundersøkelse deltok 247 hunder, og svarene viser at de sosiale reaksjonene varierer. Bare 13 maltesere hadde gjennomført den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen BPH i den rapporterte perioden. Det er for få til å trekke sikre slutninger om rasens atferd som helhet.

Ikke regn med at alle maltesere automatisk er stille, åpne overfor alle eller enkle sammen med andre dyr. Spør oppdretteren hvordan valpens foreldre fungerer i hverdagen: med besøkende, i hundemøter, under håndtering, rundt lyder og når de skal hvile. Rolige møter med ulike mennesker og miljøer, sammen med tydelige hverdagsrutiner, sier mer enn generelle merkelapper som «bjeffete» eller «alltid vennlig».

## Trening og mosjon

Malteser trenger fysisk aktivitet og mental stimulering hver dag, men samme antall minutter passer ikke for alle. En frisk voksen hund kan sette pris på lengre turer, nesearbeid, triksetrening og lek. Tilpass lengde og tempo etter alder, kondisjon, vær og restitusjon. Bygg opp en valp gradvis. Hvis hunden blir stiv, halt eller uvanlig sliten, må den få ta det roligere. Ved vedvarende plager bør den undersøkes av veterinær.

Når hunden lærer noe nytt, er det lurt å avslutte mens den fortsatt klarer å konsentrere seg, i stedet for å følge en fast tidsplan. Belønn ønsket atferd, og tren på ferdigheter som gjør hverdagen enklere: innkalling, å gå pent i bånd, ro på en fast plass, håndtering og å bli stille når du har registrert det som fikk hunden til å varsle.

Å bli husren er noe hunden må lære, ikke en prøve på rasens intelligens eller stahet. Ta valpen ofte ut, særlig etter søvn, mat og lek, og belønn når den gjør fra seg ute. Det å være alene må også læres gradvis når valpen er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og hvor lenge en voksen hund mestrer det, avhenger av trening og individ. Begynn med svært korte, udramatiske fravær, og øk bare mens hunden fortsatt er rolig.

## Helse

Malteser beskrives generelt som en frisk rase, men patellaluksasjon og navlebrokk kan forekomme. Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan flytte seg ut av normal stilling. Halthet eller at hunden gjentatte ganger hopper over enkelte steg, bør vurderes av veterinær.

Den svenske raseklubbens avlsstrategi oppgir 40 registrerte patellaundersøkelser i perioden 2012–2021. Dette er et lite og selektert utvalg og viser ikke hvor vanlig tilstanden er blant alle maltesere. Be heller oppdretteren om å vise eventuelle offisielle patellaresultater for foreldredyrene og fortelle om kneproblemer eller navlebrokk hos nære slektninger. Malteser har ikke noe eget krav om helseundersøkelse i Svenska Kennelklubbens særskilte registreringsregler for 2026. Et frivillig resultat kan likevel gi verdifull informasjon; frivillig betyr ikke uviktig.

Rennende øyne og misfarging under øynene, ofte kalt tåreflekker, ble rapportert for mange hunder i raseklubbens eierundersøkelse. Rapporten beskriver misfargingen som kosmetisk, samtidig som årsaken ikke er fastslått. Fargen i seg selv er derfor ingen diagnose. Hold området rent og tørt, men oppsøk veterinær hvis øyet blir rødt, hunden myser eller gnir seg, eller det kommer puss eller en annen tydelig ny forandring.

Kontroller øyne, bevegelser, hud og munn jevnlig. Begynn med tannpuss mens hunden er ung, og gjør all håndtering rolig og forutsigbar. En lang liste over mulige sykdommer hos små hunder sier mindre enn dokumenterte resultater, hundens egne symptomer og det man faktisk vet om helsen til nære slektninger.

## Historie og opprinnelse

Navnet malteser beviser ikke at rasen kommer fra øya Malta. Den offisielle standarden oppgir det sentrale middelhavsområdet som opprinnelse og Italia som hjemland. Navnet knyttes der til et semittisk ord for havn eller tilfluktssted, som finnes i flere stedsnavn rundt Middelhavet.

Rasens forløpere levde i havner og kystbyer, der de jaktet på rotter og mus i lagerbygninger og lasterom. Små hunder kalt *canes melitenses* er omtalt fra Aristoteles' tid. Lignende hunder ble senere verdsatte selskapshunder i antikkens Roma og er avbildet ved siden av fornemme personer i renessansemalerier. Historien omfatter altså både praktisk arbeid i havnemiljøer og en lang rolle som selskapshund.

Den første dokumenterte malteseren i Sverige var en tispe som ble importert fra England i 1910 og vist i Stockholm i 1911. I dag er rasen først og fremst selskapshund, selv om enkelte hunder kan trives med for eksempel lydighet, spor eller agility på et passende nivå.

## Å leve med rasen

Malteser kan trives godt i leilighet hvis den får turer, mental aktivitet, selskap og trening på lyder i omgivelsene. Boligens størrelse erstatter ikke de daglige behovene, og en liten hund bør ikke tilbringe dagen i armene. Den må få gå, snuse, velge hvilested og bruke kroppen på en trygg måte.

Når hunden er sammen med barn, er det viktig at en voksen følger med. Hunden veier bare 3–4 kg, så lek på gulvet, forsiktige løft og en egen liggeplass der hunden får være i fred, reduserer faren for både redsel og uhell. Barn må la hunden være i fred når den spiser eller sover. Om en malteser fungerer sammen med andre hunder, katter eller smådyr, avhenger av individ, tidligere erfaringer og introduksjonen. Rasen alene gir ingen garanti.

Gjør en ærlig vurdering av hverdagen før kjøp:

- Kan noen stelle pelsen nesten hver dag og starte med tannpuss og håndtering med en gang?
- Hvordan fungerer foreldredyrene med besøk, hundemøter, hvile og korte perioder alene?
- Finnes det offisielle patellaresultater, og hva vet oppdretteren om knær, navlebrokk og øyeplager i familien?
- Får du se registreringspapirene og møte tispen i hennes vanlige miljø?
- Kan du ordne tilsyn mens valpen ennå er for ung til å være alene?

Malteser passer best hos den som setter pris på kombinasjonen av nærhet, livlighet og lærelyst, og samtidig godtar det omfattende stellet og variasjonen mellom individer bak det elegante, hvite utseendet.

Malteser

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Malteser er en liten, robust selskapshund med lang, hvit silkepels og uttrykksfulle, mørke øyne. Den er kjærlig og menneskeorientert, og tilpasser seg godt til leilighetsliv med daglige turer. Den trenger jevnlig pelsstell, tannpleie og mild trening, og lever ofte et langt og aktivt liv.

Yanaisy Vega Carmona

## Kortfakta

Welsh corgi pembroke er en liten, men kraftig gjeter- og kveghund som i dag først og fremst holdes som en aktiv selskapshund. Den passer best for noen som vil kombinere turer med hverdagslydighet, nesearbeid eller annen mental aktivisering.

- Mankehøyde: omtrent 25–30 centimeter
- Vekt ifølge rasestandarden: 10–12 kilo for hannhunder og 9–11 kilo for tisper
- Opprinnelsesland: Storbritannia, med rasens brukshistorie i Wales
- Pels: middels lang dobbeltpels som røyter, særlig i tydelige røyteperioder
- Temperament: idealet er en modig, våken og vennlig hund, men det er store forskjeller mellom individene
- Levealder: den svenske raseklubben beskriver at mange hunder blir 12–14 år, men helse og levealder varierer

Pembroke og welsh corgi cardigan er to forskjellige raser, ikke varianter av samme rase. De skiller seg blant annet i størrelse, farger og hale. Velg derfor ikke mellom dem ut fra forenklede påstander om at den ene alltid er roligere eller mer sosial.

## Utseende og pels

Welsh corgi pembroke skal være lavstilt, sterk og robust uten å virke tung eller lite bevegelig. Kroppen er middels lang, brystkassen bred og dyp, og ørene står opp. Til tross for de korte beina skal en frisk pembroke bevege seg fritt og aktivt.

Rasestandarden angir en mankehøyde på omtrent 25–30 centimeter, en vekt på 10–12 kilo for hannhunder og 9–11 kilo for tisper. Tallene er veiledende, ikke riktig målvekt for enhver hund. Hold og muskelmasse må også vurderes.

Pelsen består av rette, middels lange dekkhår og tett underull. Godkjente farger er rød, sobel, fawn og sort med tantegninger. De kan forekomme med eller uten hvitt på bein, bryst og hals. Litt hvitt på hodet og snutepartiet er også tillatt.

Eldre rasebeskrivelser kan gi inntrykk av at alle pembrokes har kort hale. De kan i virkeligheten bli født med lang hale eller naturlig stumphale av ulik lengde. Halekupering er forbudt i Sverige med mindre inngrepet er nødvendig av veterinærmedisinske grunner. En kupert hund er derfor ikke svenskfødt; undersøk opprinnelsen og innførselsdokumentene nøye.

Welsh corgi cardigan er vanligvis litt høyere, har en lang, revelignende hale og flere godkjente farger. Farge eller personlighet er likevel ikke nok til å fastslå rasen; stamtavlen viser hvilken rase hunden tilhører.

Pelsen trenger ikke trimming. Børst regelmessig, og gå grundig gjennom underullen når røytingen øker. Det fjerner løse hår og gjør det lettere å oppdage forandringer i huden. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast plan. Venn valpen rolig til børsting, kloklipp og tannpuss.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en modig, arbeidsvillig, utadvendt og vennlig hund. Samtidig viser Svenska Kennelklubbens aktuelle BPH-analyse av hverdagsatferd stor variasjon blant hundene som har deltatt. Noen hilser svært ivrig på fremmede, mens andre viser langt mindre interesse. En rasebeskrivelse kan derfor ikke forutsi nøyaktig hvordan en bestemt valp vil utvikle seg.

Bakgrunnen som gårds- og kveghund kommer ofte til uttrykk gjennom årvåkenhet, raske reaksjoner og evnen til å ta egne avgjørelser. Mange liker å samarbeide, men noen trenger mer trening for å velge føreren fremfor det som skjer rundt dem. Det gjør rasen morsom å trene, men godt samarbeid i hverdagen kommer ikke nødvendigvis av seg selv.

Svenska Kennelklubben fremhever en mulig tendens til å vokte, bjeffe og nappe etter hæler. Det siste henger sammen med rasens historiske arbeid tett på bakbeina til storfe, men gjeteratferden ser ikke lik ut hos alle hunder. Napping etter løpende barn, føtter eller buksebein bør likevel stoppes tidlig. Belønn heller rolig kontakt, oppmerksomhet og at hunden velger en passende oppgave.

Hvor mye hunden bjeffer, varierer også. En pembroke kan reagere på lyder ved døren, bevegelser utenfor vinduet eller forventning, men rasenavnet avgjør ikke hvor stort problemet blir. Spør hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer hjemme. Legg til rette for ro ved døren, når dere får besøk og når hunden skal hvile.

For en barnefamilie er riktig individ og en godt planlagt hverdag viktigere enn merkelappen «familiehund». Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et eget hvilested der den får være i fred.

## Trening og mosjon

Welsh corgi pembroke trenger fysisk og mental aktivisering hver dag, men et bestemt antall minutter eller kilometer passer ikke alle. Alder, helse, kondisjon og innholdet i turen påvirker behovet mer enn en standardplan.

En god hverdag inneholder turer med tid til å snuse, korte treningsøkter og en oppgave som krever konsentrasjon, for eksempel godbitsøk, spor eller nye hverdagsferdigheter. Varier rolige aktiviteter med bevegelse og planlagt hvile. En hund som løper mye, men aldri lærer å finne ro, kan fortsatt ha problemer med å slappe av.

Begynn tidlig med innkalling, å gå pent i bånd, impulskontroll og en rolig måte å avbryte bjeffing eller napping på. Belønningsbasert trening gjør det tydelig for hunden hvilket valg som lønner seg. Hold øktene fokuserte, og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert i stedet for å gjenta samme øvelse til interessen forsvinner.

Rasen kan trives med lydighet, rallylydighet, spor, nesearbeid og agility. Velg aktivitet etter hundens kropp og motivasjon. Ikke alle pembrokes har anlegg for gjeting bare fordi rasen tidligere arbeidet med storfe; slike egenskaper må vurderes hos den enkelte hunden.

Korte bein er ingen grunn til å behandle en frisk voksen hund som skjør. Bygg opp kondisjon og muskler gradvis, og sørg for godt feste på glatte gulv. Tilpass belastningen for valper, eldre hunder og hunder som kommer tilbake etter en skade. Plutselige smerter, motvilje mot å bevege seg, halthet eller svakhet skal vurderes av veterinær, ikke møtes med generelle råd om trapper eller ramper.

## Helse

Den svenske avlsstrategien beskriver welsh corgi pembroke som en generelt frisk rase, men kjøperen bør likevel kontrollere hofter, øyne og dokumentert helse i slekten. Skill mellom registreringskrav, raseklubbens råd og DNA-tester som er tilgjengelige på markedet.

Siden januar 2025 har Svenska Kennelklubben krevd at begge foreldrene har offisiell hofteleddsstatus før paring for at valpene skal kunne registreres. Be om å få se resultatene, og spør hvordan oppdretteren har vurdert kombinasjonen. «Røntget» betyr ikke at resultatet er uten anmerkning.

Svenska Welsh Corgi Klubben anbefaler også at avlshunder øyeundersøkes før paring. Spør etter oppdaterte resultater for begge foreldrene og om øyefunn hos nære slektninger. Raseklubben følger dessuten med på halthet og for tidlig lukking av vekstsonen i albuebeinet, såkalt short ulna, som kan føre til feilstilling i frambeinet. En ung hund med en pote som vrir seg stadig mer utover, et bøyd frambein eller halthet bør undersøkes tidlig av veterinær.

DNA-tester for degenerativ myelopati, DM, og von Willebrands sykdom type 1 finnes for rasen, men resultatet må tolkes riktig. Den aktuelle svenske avlsstrategien beskriver DM-testen som en risikotest og anbefaler ikke rutinemessig testing, fordi testen ikke gir hele det kliniske bildet og sykdommen ikke er dokumentert som et større problem blant svenske hunder. For vWD type 1 har raseklubben trukket tilbake sitt tidligere råd om rutinetesting etter en gjennomgang med Svenska Kennelklubbens DNA-gruppe. Et laboratoriesvar beviser altså ikke i seg selv at en hund er syk eller kommer til å bli det. Be oppdretteren forklare hvorfor en test er tatt og hvordan resultatet er vurdert opp mot annen helse og genetisk variasjon.

Hold hunden i normalt hold hele livet. En tydelig midje skal være synlig ovenfra, og ribbeina skal være lette å kjenne med et svakt trykk. Vei hunden regelmessig, men ikke la tallene i rasestandarden erstatte en ordentlig holdvurdering. Kontakt veterinær dersom vekten endrer seg uten en klar grunn, eller hvis hunden trenger et strukturert vektreduksjonsprogram.

## Historie og opprinnelse

Welsh corgi pembroke utviklet seg i Wales som gårds- og gjeterhund, men rasens tidligste opphav er ikke endelig fastslått. Teorier om flamske vevere, nordiske spisshunder og slektskap med svensk vallhund (västgøtaspets) bør derfor behandles som teorier, ikke som sikker historie.

Det dokumenterte arbeidet på walisiske gårder forklarer rasen bedre. Pembrokes hjalp til med å flytte storfe til og fra fjøset, voktet gården og utførte flere andre oppgaver. De drev storfe ved å arbeide tett på dyrenes bakbein. Oppgaven krevde årvåkenhet, bevegelighet og besluttsomhet, i tillegg til både selvstendighet og samarbeid.

Pembroke og cardigan utviklet sine egne særtrekk i Wales, men ble lenge betraktet samlet som welsh corgi. De ble skilt som to raser i 1934. FCI plasserer pembroke som rase nummer 39 i gruppe 1 for gjeter- og kveghunder.

I Sverige lever pembrokes nesten utelukkende som selskapshunder, selv om noen fortsatt gjeter. Arven kommer oftere til uttrykk i hundesport, nesearbeid og en hverdag der hunden får løse oppgaver sammen med eieren.

## Å leve med rasen

En welsh corgi pembroke kan bo i leilighet, rekkehus eller enebolig dersom hverdagen gir nok aktivitet, hvile og selskap. Den lave mankehøyden gjør ikke hunden passiv, og en hage erstatter ikke turer eller trening. I leilighet er det særlig viktig å trene tidlig på rolige reaksjoner på lyder i oppgangen, bevegelser utenfor vinduet og aktivitet ved døren.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden forblir avslappet. Valper og urolige hunder trenger ekstra hensyn. Hunder skal også luftes flere ganger i løpet av dagen, så den som har lange arbeidsdager, må planlegge hjelp med selskap og lufting.

Rasen kan bo sammen med andre hunder eller katter, men om det fungerer, avhenger av individene og introduksjonen. Gi katten hundefrie steder og en fri rømningsvei, hold de første møtene kontrollerte og hindre jaging. Smådyr må beskyttes mot stress og fysisk kontakt. Tidligere erfaring med en annen dyreart er nyttig informasjon, men ingen garanti for at det vil fungere med et nytt dyr.

Pembroke kan passe for en førstegangseier som liker trening og klarer å være konsekvent uten harde metoder. Den passer dårligere for den som ønsker en hund som nøyer seg med svært korte turer, røyter lite eller automatisk er stille og føyelig.

Rasen har blitt betydelig vanligere i Sverige. Når en rase blir populær, er det ekstra viktig å kontrollere opplysningene. Møt oppdretteren og valpens mor, og kontroller registrering, ID-merking, veterinærattest og offisielle helseresultater. Hvis hunden er importert eller har kupert hale, skal opprinnelse og innførselsdokumenter være tydelige. Et godt valg bygger på dokumentasjon, åpne svar og hvordan hundene faktisk fungerer — ikke på bilder eller løfter om et bestemt temperament.

Welsh corgi pembroke

Association Française du Corgi

Welsh corgi pembroke er en liten, robust gjeterhund med korte ben, reveaktig ansikt og en værbestandig dobbelt pels som røyter hele året. Den er intelligent, aktiv og svært menneskeorientert, og trenger daglig mosjon, mental stimulering, vennlig oppdragelse og nøye oppfølging av vekt og rygg.

Striolin

## Kortfakta

Yorkshire terrier er en liten britisk terrier som først og fremst holdes som selskapshund, men den skal fortsatt være våken, intelligent og livlig med et stabilt temperament.

- Rasen er anerkjent av FCI som britisk terrier nummer 86, i gruppe 3 og seksjonen for dvergterriere.
- Rasestandarden angir en maksimal vekt på 3,2 kg, men verken minstevekt eller mankehøyde. I praksis er mange hunder tyngre enn standardens maksimum.
- «Teacup» er ikke en offisiell størrelsesklasse for Yorkshire terrier. Betegnelsen er derfor ingen garanti for hundens voksenstørrelse eller helse.
- Pelsen skal være rett, blank, fin og silkeaktig. Lang pels krever mye stell; kortklipping reduserer arbeidet, men gjør ikke pelsen vedlikeholdsfri.
- De tydeligst dokumenterte helseprioriteringene er tennene, gjenværende melketenner og patellaluksasjon, altså løse kneskåler.

## Utseende og pels

Yorkshire terrier skal være kompakt, nett og velproporsjonert, med oppreist holdning og frie bevegelser. Den kan være svært liten, men skal ikke se skjør eller overdrevet forminsket ut.

Maksvekten på 3,2 kg beskriver utstillingsstandardens ideal, ikke et løfte om størrelsen på enhver voksen hund. Standarden oppgir ingen mankehøyde. SKK opplyser at de fleste hundene er rundt 20–25 cm, og at mange veier mer enn standardens maksimum; selv valper i samme kull kan få ulik voksenstørrelse. En valpekjøper bør derfor spørre om de faktiske vektene til foreldrene og voksne slektninger i stedet for å stole på ord som «mini» eller «teacup».

Den voksne standardpelsen er mørkt stålblå over kroppen og klart gyllen tan på blant annet hodet og brystet. Hårene skal være rette og blanke med en fin, silkeaktig struktur, ikke ullaktige. Valper blir født svarte og tanfargede, og den stålblå voksenfargen utvikles gradvis. Hvor raskt farge og struktur modnes, varierer, så valpepelsen viser ikke nøyaktig hvordan den voksne hunden vil se ut.

En lang pels må gres grundig og ofte, helt ned til huden, særlig der hårene utsettes for friksjon. Mange selskapshunder kortklippes for å gjøre hverdagen enklere. Da tar bad, tørking og flokeløsing mindre tid, men hunden trenger fortsatt børsting og må venne seg til håndtering av ansikt, ører, poter og klør. Pelsen har ingen underull, og hunden kan derfor også trenge beskyttelse i kaldt og vått vær.

Yorkshire terrier beskrives noen ganger som allergivennlig fordi den feller få synlige hår. Det er misvisende som garanti: Ingen hunder er allergenfrie, og hundeallergener kommer blant annet fra spytt og hudceller. Den som har eller mistenker pelsdyrallergi, bør søke medisinsk rådgivning før et hundekjøp.

En trefarget Biewer terrier er ikke en egen fargevariant av Yorkshire terrier. I Sverige og de øvrige nordiske landene behandles Biewer terrier som en separat rase, selv om den har et nært historisk slektskap med Yorkshire terrier. Den er derimot ikke anerkjent av FCI.

## Temperament og personlighet

Yorkshire terrier er vanligvis oppmerksom, nysgjerrig og handlekraftig, ikke en passiv skjødehund. Rasestandarden fremhever intelligens, livlighet og stabilt gemytt, men graden av sosialitet, bjeffing og jaktinteresse varierer mellom individer og påvirkes av oppvekst og trening.

Den raske reaksjonen på lyder og bevegelse kan gjøre rasen tilbøyelig til å varsle. Det betyr ikke at alle hunder bjeffer mye. En hund som får undersøke omgivelsene rolig, belønnes for å være stille og lærer å slappe av, har bedre forutsetninger for å håndtere lyder ved døren og bevegelser utenfor vinduet. Å bare avbryte bjeffingen uten å endre årsaken gir sjelden en holdbar hverdag.

Terrierbakgrunnen kan vise seg som interesse for leker, lukter og smådyr. Innkalling og evnen til å avbryte noe spennende må derfor trenes, også hos en hund som er lett å løfte. Samliv med katt eller en annen hund avhenger mer av individet, introduksjonen og hverdagsrutinene enn av et enkelt ja eller nei for rasen.

Med barn er den lille kroppen det viktigste praktiske hensynet. Et barn må kunne la hunden trekke seg unna, leke på gulvnivå og la være å bære eller jage den. Kontakt med små barn bør skje under tilsyn. Den samme forsiktigheten trengs i lek med mye større hunder, fordi vennlig, men fysisk lek fortsatt kan bli for hard for en Yorkshire terrier.

## Trening og mosjon

Yorkshire terrier trenger daglig fysisk og mental aktivitet, men det finnes ikke noe meningsfullt minuttkrav som passer alle individer. En god dag inneholder flere lufteturer, turer med tid til å snuse, lek, enkel problemløsning og trening der hunden kan lykkes.

Tilpass mengde og intensitet etter alder, kondisjon, vær og individ. Det er mer nyttig å se hvordan hunden fungerer i hverdagen og justere én ting om gangen enn å jage et generelt antall minutter.

Belønningsbasert trening passer rasens raske oppfattelsesevne. Prioriter kontakt, innkalling, å gå pent i bånd, en rolig hvileplass og en alternativ atferd når hunden vil varsle. Tren også på pelsstell, tannvisning og kloklipp i små trinn. Det gjør det daglige stellet tryggere og reduserer behovet for å holde hunden fast.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Den trenger rolige, positive erfaringer med mennesker, hunder, underlag, trafikk og lyder i hjemmet uten å bli presset. Rasen kan også like nosework, rallylydighet, spor, triks eller agility tilpasset størrelsen. Den konkrete aktiviteten er mindre viktig enn at hunden får bruke både kropp og hode.

## Helse

Yorkshire terrier er relativt langlivet som populasjon, men tennene og kneleddene fortjener særlig oppmerksomhet. SKK fremhever tannstein, gjenværende melketenner og patellaluksasjon som problemer det er viktig å kjenne til.

En britisk studie publisert i 2025 gjennomgikk journalene til 3 308 Yorkshire terriere ved vanlige veterinærklinikker i 2016. Periodontal sykdom var den vanligste enkeltdiagnosen og ble registrert hos 21,1 prosent i løpet av studieåret. Gjenværende melketenner ble registrert hos 3,57 prosent, og forskerne vurderte også patellaluksasjon som en rasedisposisjon. Tallene beskriver en britisk studiegruppe i en bestemt periode, ikke risikoen for en bestemt svensk hund, men de gjør tannstell til en tydelig prioritet i hverdagen.

Begynn tidlig med å venne valpen til tannpuss. Daglig tannpuss er det beste praktiske vernet mot plakk og tannstein, men treningen skal bygges opp uten tvang. La en veterinær vurdere tannfellingen hvis melketenner blir sittende når de permanente tennene kommer, eller hvis hunden ser ut til å ha vondt i munnen.

Be oppdretteren forklare hva som er kjent om tenner, bitt og kneledd hos foreldrene og nære slektninger. Spør om foreldrene er undersøkt for patellaluksasjon, og be om å få se dokumenterte resultater hvis de finnes. En enkelt test kan redusere usikkerheten, men kan aldri garantere en frisk valp.

Det finnes ikke én universell, fast testpakke for Yorkshire terrier som gjelder i alle kennelklubber og for all fremtid. Kontroller derfor gjeldende svenske registreringsregler og anbefalinger fra SKK og raseklubben før kjøp eller avl, i stedet for å basere deg på en gammel liste på nettet.

I den britiske studien var medianalderen ved død 13,56 år, noe som støtter bildet av en langlivet rase. Dette er et populasjonsmål, ikke en prognose for individet. Hold, munnhelse, bevegelse, endret atferd og regelmessige veterinærkontroller må følges gjennom hele livet.

## Historie og opprinnelse

Yorkshire terrier ble utviklet i Nord-England på 1800-tallet og fikk sin form i Yorkshires tekstildistrikter. Fra 1850-årene avlet vevere og arbeidere i ullfabrikker svært små, mykpelsede terriere som både beholdt terrierens jaktinteresse og ble ettertraktede selskapshunder.

Den nøyaktige oppskriften bak rasen er ikke sikkert dokumentert. Den gamle Black and Tan Terrier samt malteser, Dandie Dinmont terrier og Skye terrier nevnes som sannsynlige bidragsytere. Derfor er det mer korrekt å snakke om sannsynlige forfedre enn å angi en bestemt krysning.

Rasenavnet ble akseptert rundt 1870, og Yorkshire terrier ble anerkjent som rase i 1886. I siste del av 1800-tallet gikk den fra arbeidsmiljøenes små terriere til en moderne selskaps- og utstillingshund. Historien om rottefangere har et rimelig grunnlag i terrierbakgrunnen og rasestandardens beskrivelse av jaktinstinkt, men ikke alle tidlige hunder arbeidet nødvendigvis i en gruve eller fabrikk.

Den elegante pelsen har siden fått stor oppmerksomhet, men rasens årvåkne uttrykk, initiativ og interesse for bevegelse er fortsatt viktige deler av helheten.

## Å leve med rasen

Yorkshire terrier kan fungere godt i leilighet eller hus når den får aktivitet, rotrening og regelmessig stell. Størrelsen på boligen er mindre avgjørende enn om husholdningen kan håndtere lyd, gi hunden tid ute og skape en trygg dagsrytme.

Alenetid må trenes gradvis fra svært korte stunder og tilpasses hundens reaksjon. Den svenske myndigheten Jordbruksverket anbefaler at hunder luftes minst hver sjette time på dagtid, men det betyr ikke at en hund tåler seks timer alene. Valper og eldre hunder trenger hyppigere lufting, og en hund som viser uro, trenger en annen løsning uansett hva klokken er.

Rasen passer best for den som ønsker en liten, men aktiv hund og godtar tre tilbakevendende deler av hverdagen: pels, tenner og trening. I en familie med små barn eller store hunder trengs det dessuten tydelige sikkerhetsrutiner. Kulde og vått vær kan kreve beskyttelse, særlig når pelsen er kortklippet eller hunden står stille.

Før et valpekjøp er det lurt å:

- møte tispen og spørre hvordan foreldrene og voksne slektninger fungerer i hverdagen
- be om de faktiske vektene til foreldrene og voksne slektninger, og ikke stole på løfter om en bestemt «teacup»-størrelse
- gå gjennom dokumentert tann-, bitt- og patellahistorikk samt gjeldende avlsanbefalinger
- bestemme om du vil stelle lang pels eller holde hunden kortklippet, og lære rutinen før kjøpet
- planlegge lufting, alenetrening og hundepass før valpen flytter inn.

I riktig hjem er Yorkshire terrier en liten, nærværende hverdagspartner med tydelig terrierkarakter. Den er lett å ta med, men skal behandles som en aktiv hund, ikke som et tilbehør.

Yorkshire terrier

FCI - Fédération Cynologique Internationale

Deutscher Verband für das Hundewesen (German Kennel Club)

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Yorkshire terrier er en svært liten, selvsikker selskapshund som opprinnelig ble avlet som rottefanger i Nord-England. Den har en fin, silkemyk pels som krever jevnlig stell, og er livlig, intelligent og ofte ganske vokal. Yorkier knytter seg sterkt til familien sin, trenger daglig aktivitet og kan leve et langt og aktivt liv.

Alina Alexandra Andersen

Randi Kristiansen

Zinaida Zildzo Johannessen

## Kortfakta

- Bedlington terrier er en britisk terrier med tydelig jaktlyst bak det myke, lammeaktige utseendet.
- Rasen er rundt 41 cm høy og veier vanligvis 8–10 kg; tisper kan være litt lavere og hannhunder litt høyere.
- Den er ofte livlig ute og rolig hjemme, men trenger både daglig mosjon og oppgaver som gir mental stimulering.
- Pelsen røyter svært lite, men må kjemmes regelmessig og klippes omtrent hver 6–8 uke.
- Lite røyting gjør ikke rasen allergifri.
- Kobbertoksikose er det viktigste rasespesifikke helsepunktet å undersøke før valpekjøp.
- Rasen kan bo både i leilighet og hus hvis den får nok aktivitet, trygg alenetrening og sikre turer.

## Utseende og pels

Bedlington terrier er en smidig og muskuløs hund med en silhuett som skiller seg fra de fleste andre terriere. Kroppen er litt lengre enn den er høy, lenden er naturlig buet og buklinjen tydelig opptrukket. Hodet er pære- eller kileformet, uten markert stopp, og den lyse, silkeaktige toppen på hodet fremhever det karakteristiske lammeutseendet. Under det elegante ytre finnes en hund som er bygget for fart: Rasestandarden beskriver at den skal kunne galoppere raskt.

Mankehøyden er rundt 41 cm og vekten 8–10 kg. Et lite avvik nedover for tisper og oppover for hannhunder er tillatt. Fargene er blå, leverbrun eller sandfarget, med eller uten tantegninger. Pelsen skal være tykk, stå ut fra huden og ha en tydelig tendens til å tvinne seg, særlig på hodet og i ansiktet. Den skal ikke kjennes stri.

Pelsen etterlater svært lite hår, men er ikke lettstelt. Som en praktisk rettesnor bør den børstes og kjemmes minst én gang i uken og klippes omtrent hver 6–8 uke. Floker kan kreve hyppigere gjennomgang, særlig etter skogsturer og der pelsen utsettes for friksjon. Den tradisjonelle raseklippen krever kunnskap, så spør oppdretteren om en praktisk hverdagsklipp og om en hundefrisør som kjenner Bedlington terrier.

Ørene må følges nøye fordi tett hårvekst og trange øreganger er blitt påpekt i rasen. Se regelmessig etter rødhet, vond lukt, kløe eller tilbakevendende plager, og kontakt veterinær ved symptomer. Klipping og jevnlig kontroll gjør det lettere å oppdage problemer, men erstatter ikke en veterinærundersøkelse.

At Bedlington terrier røyter lite, betyr ikke at den er allergivennlig. Hundeallergener kommer blant annet fra hud og spytt, og mengden varierer fra individ til individ. En person med hundeallergi må derfor vurdere den aktuelle hunden og sin egen reaksjon i stedet for å stole på pelstypen.

## Temperament og personlighet

Bedlington terrier kombinerer et vennlig og hengivent vesen med en terriers mot og jaktinteresse. Raseidealet er en livlig, årvåken og intelligent selskapshund som er mild når den slapper av, men handlekraftig når noe skjer. Det beskriver rasens spennvidde godt: Den samme hunden kan ligge stille i sofaen og like etter ville spurte etter noe som beveger seg.

Mange individer liker nær kontakt med familien og finner roen innendørs når behovene deres er dekket. Noen kan være litt avventende overfor fremmede. Skyhet og nervøsitet hører derimot ikke til raseidealet. Valpens erfaringer, foreldrenes temperament og eierens hverdag påvirker hvordan den voksne hunden utvikler seg, så møt tispen og om mulig andre slektninger av valpen.

Svenske atferdsbeskrivelser og eierundersøkelser gir et nyansert bilde av samvær med andre hunder. En liten gruppe som var beskrevet gjennom BPH, en svensk atferds- og personlighetsbeskrivelse, viste samlet sett lav aggresjon, mens en eierundersøkelse også omtalte individer som slet i hundemøter, særlig enkelte hannhunder. Konklusjonen er ikke at rasen er aggressiv eller problemfri, men at individet og introduksjonen har stor betydning. Velg rolige hundemøter, belønn kontakt med føreren og ikke la trange eller kaotiske situasjoner prege sosialiseringen.

Den sterke jaktlysten er dokumentert i rasestandarden og må tas på alvor. En Bedlington terrier kan reagere raskt på vilt, katter eller andre små dyr. Noen individer kan leve godt med en katt de kjenner, men rasenavnet gir ingen garanti. Planlegg alltid sikker håndtering, og skill hunden fra smådyr når du ikke kan følge med på samspillet.

## Trening og mosjon

Bedlington terrier trenger daglig mosjon, men et fast antall minutter passer ikke alle individer. En god hverdag inneholder turer, mulighet til å løpe trygt og en oppgave som krever konsentrasjon. Alder, helse, kondisjon og hva hunden gjorde dagen før, avgjør hvor mye som er passe. En tilfreds hund skal kunne finne roen hjemme, ikke bare bli mer oppskrudd av stadig lengre turer.

Rasen kan trives med agility, spor, blodspor, rallylydighet eller vanlig hverdagstrening. Aktiviteten er mindre viktig enn at hunden får bruke både kropp og hode sammen med eieren. Søkøvelser, balansearbeid, korte lydighetsøkter og kontrollert lek gir variasjon uten at hver dag må bli et stort treningsprosjekt.

Tren med belønning, tydelige kriterier og korte økter. Bedlington terrier er intelligent og kan lære raskt, men terrierens selvstendighet gjør meningsløse gjentakelser mindre attraktive. Belønn atferden du ønsker i hverdagen: frivillig kontakt, ro ved døren, rolig gange i bånd og evnen til å avbryte jakt på en leke. Harde korrigeringer kan svekke samarbeidet og er ikke nødvendig for å sette tydelige grenser.

Innkalling bør trenes tidlig, men sterk jaktlyst kan overdøve selv et godt innlært signal. Bruk langline der omgivelsene ikke er sikre, og la hunden gå løs bare på steder der en mislykket innkalling ikke kan få alvorlige følger. Målet er ikke å bevise at hunden alltid adlyder, men å bygge mange vellykkede repetisjoner og samtidig bruke langlinen eller et inngjerdet område som sikkerhet.

## Helse

Kobbertoksikose er den viktigste kjente rasespesifikke sykdommen hos Bedlington terrier. Ved den COMMD1-relaterte formen kan en arvelig forandring føre til at kobber hoper seg opp i leveren. Arvegangen er autosomalt recessiv, noe som betyr at hunden må arve den aktuelle genvarianten fra begge foreldrene for å være genetisk affisert.

En COMMD1-test kan gi resultatet fri, bærer eller genetisk affisert. En bærer er ikke syk av varianten testen gjelder, men kan føre den videre. En genetisk affisert hund har to kopier og kan utvikle sykdommen i løpet av livet. Resultatet fri gjelder delesjonen som testen undersøker; det utelukker ikke alle andre mulige årsaker til leversykdom eller kobbertoksikose.

Den skandinaviske bedlingtonklubben krever at foreldredyrene er DNA-testet ved Sveriges lantbruksuniversitet for at et kull skal få stå på klubbens valpeformidling. Klubben har også øyelysing som vilkår for denne formidlingen. Dette er ikke det samme som et særskilt registreringskrav fra Svenska Kennelklubben: I registreringsreglene for 2026 finnes ikke noe eget krav om DNA-test eller øyeundersøkelse for Bedlington terrier. Forskjellen er viktig når du vurderer hva oppdretteren faktisk har gjort.

Be derfor om å få se dokumenter, ikke bare høre at hundene er «testet»:

- identifiserbare COMMD1-resultater for begge foreldrene og en forklaring av hva kombinasjonen innebærer,
- oppdaterte resultater fra øyelysing og hvordan eventuelle funn er vurdert,
- opplysninger om tilbakevendende lever-, øye-, hud- eller øreplager hos nære slektninger,
- oppdretterens plan for å følge valpenes helse etter levering.

Hud og ører er blant områdene den svenske raseklubben følger. Eldre undersøkelser har rapportert kløe, ørebetennelser, mye hårvekst i ørene og trange øreganger, men en spørreundersøkelse sier ikke hvilken risiko hver enkelt valp har. Bruk opplysningene som grunnlag for spørsmål og årvåkenhet, ikke som en diagnose. Tilbakevendende kløe, hoderisting, rødhet eller rennende øyne bør vurderes av veterinær.

## Historie og opprinnelse

Bedlington terrier ble utviklet i Northumberland i Nord-England og forbindes særlig med gruvebyen Bedlington. Den var tidligere kjent som Rothbury terrier. De tidlige hundene måtte være raske, sterke og allsidige, og ble blant annet brukt til jakt på kanin og annet småvilt og skadedyr.

En raseforening ble dannet i 1877, etter at rasestandarden hadde begynt å ta form i siste del av 1800-tallet. Utviklingen fra lokal arbeidsterrier til dagens mer elegante utstillings- og selskapshund er godt dokumentert, men opplysningene om nøyaktig hvilke andre raser som bidro, er mindre sikre. Jaktbakgrunnen og arbeidsterrierens egenskaper er derfor en tryggere del av arven enn én bestemt og omstridt krysning.

Bedlington terrier kom til Sverige tidlig på 1900-tallet. I dag holdes den der først og fremst som selskaps- og utstillingshund, samtidig som fart, mot og anlegg for hundesport fortsatt gjenspeiler opprinnelsen.

## Å leve med rasen

Bedlington terrier kan fungere både i leilighet og hus. Størrelsen på boligen betyr mindre enn hvordan hverdagen er lagt opp: Hunden må få komme ut, bruke hodet og løpe på et trygt sted. En hage erstatter ikke turer, og gjerdet må være pålitelig hvis vilt eller katter beveger seg utenfor.

Med barn gjelder de samme grunnreglene som for andre hunder. En voksen skal være til stede sammen med små barn, og hunden skal ha en egen hvileplass der den får være i fred. Det vennlige raseidealet er ingen garanti mot misforståelser, og barn skal ikke klatre på, forstyrre eller forsøke å løfte hunden.

Alenetid må læres inn gradvis etter at valpen er blitt trygg i sitt nye hjem. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hvor lett de finner roen uten selskap. Bygg treningen i små trinn og planlegg hverdagen etter hunden du faktisk har, ikke etter et fast tall som hevdes å gjelde rasen.

Regn med jevnlig arbeid og kostnader til pelsstell. Den som ikke vil lære en praktisk hverdagsklipp, må finne en hundefrisør med erfaring fra rasen og bestille time omtrent hver 6–8 uke. Ukentlig kjemming, ørekontroll og rolig håndteringstrening bør også bli en del av rutinen fra valpetiden.

Rasen passer best for den som ønsker en nær selskapshund, men samtidig respekterer terrierens jaktlyst og selvstendighet. Før kjøp bør du møte voksne hunder, kontrollere COMMD1- og øyeresultater, spørre hvordan pelsen blir stelt og ha en konkret plan for mosjon, alenetid og eventuelle smådyr i hjemmet. Da blir det lettere å avgjøre om det myke ytre og den handlekraftige innsiden passer inn i samme hverdag.

Bedlington terrier

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Association Canine Allemande (VDH - German Kennel Club)

Bedlington terrier er en liten, lammelignende, men likevel atletisk terrier med en slank, buet kropp og en karakteristisk krøllete, lite røytene pels som krever jevnlig stell. Opprinnelig ble rasen avlet for jakt; den er rask, nysgjerrig, sensitiv og en hengiven familiehund med sterk jaktlyst, som har godt av vennlig trening og daglig mosjon.

Gro Østmoe Granholt

Norsk lundehund

Norwegian Kennel Club

Swedish Kennel Club

Fédération Cynologique Internationale

Dansk Kennel Klub

Norsk lundehund er en sjelden, liten spisshund med minst seks tær på hver fot, svært god bevegelighet og en værbestandig dobbelt pels. Den ble tidligere brukt til jakt på lundefugl i norske klipper, men er nå en aktiv og oppmerksom selskapshund som trenger mild opplæring og jevnlig både mental og fysisk mosjon.

Gerd Langenes

Ellen Utsi

## Kortfakta

Kleinspitz er en liten, oppmerksom selskaps- og vakthund som gjerne holder seg nær familien og raskt legger merke til det som skjer rundt den. Den passer best hos en eier som setter pris på en aktiv liten hund, trener rolig og konsekvent og kan hjelpe den med å skille vanlige hverdagslyder fra hendelser som faktisk krever oppmerksomhet.

- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Rasetype:** En av fem størrelsesvarianter av tysk spitz
- **Bruksområde:** Selskaps- og vakthund
- **Mankehøyde:** Idealhøyden er 27 cm, med 3 cm tillatt avvik i begge retninger
- **Vekt:** Rasestandarden angir ingen fast vekt. Som en praktisk veiledning veier mange kleinspitz rundt 5–8 kg, men riktig hold og gode proporsjoner er viktigere enn et bestemt tall
- **Pels:** Lang, rett dekkpels med tett, myk underull
- **Typiske trekk:** Oppmerksom, livlig, lærevillig og ofte avventende overfor fremmede

Kleinspitz er en egen, anerkjent størrelsesvariant og ikke en blandingshund. Størrelsesgrensene ligger samtidig nær mittelspitz og pomeranian. I Sverige er enkelte paringer mellom nærliggende varianter tillatt. Valpene registreres først som varianten til den største av foreldrene, og for hunder som senere måles på utstilling, kan den endelige størrelsesvarianten fastsettes fra 15 måneders alder. Den som skal kjøpe valp, bør derfor spørre både om foreldrenes størrelse og hvordan oppdretteren håndterer variantregistreringen.

## Utseende og pels

Kleinspitz skal være kompakt og nesten kvadratisk, med spisst snuteparti, små opprettstående ører og en høyt ansatt hale som bæres over ryggen. Den rikelige pelsen danner en tydelig krage rundt halsen og bukser på bakbeina. Under pelsen skal kroppen fortsatt være velproporsjonert, og bevegelsene skal være flytende og spenstige.

Rasens idealhøyde er 27 cm, og det tillatte spennet er 24–30 cm. Rasestandarden knytter vekten til hundens størrelse i stedet for å angi et bestemt antall kilo. Vurder derfor holdet med hendene og sammen med veterinær ved behov. En stor pels kan både skjule overvekt og få en slank hund til å se tyngre ut enn den er.

Godkjente farger omfatter hvit, svart, brun, oransje og ulvegrå, samt flere klart definerte fargevarianter, blant annet krem, oransje sobel, svart med tan-tegninger og flekket med hvit grunnfarge. Merle inngår ikke i rasestandarden. Farge er et spørsmål om utseende og bør aldri veie tyngre enn helse, mentalitet og en nøye vurdert kombinasjon.

Pelsen består av rett, striere dekkpels og kort, tykk, bomullslignende underull. Børst eller gre helt inn til huden omtrent én gang i uken og oftere i røyteperioder. Vær spesielt oppmerksom bak ørene, i armhulene og under sele eller halsbånd. Pelsen skal ikke rutinemessig formes med omfattende klipping. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan.

## Temperament og personlighet

Kleinspitz er vanligvis livlig, oppmerksom og sterkt orientert mot menneskene sine, men den er ikke automatisk sosial med alle den møter. Rasestandarden beskriver en hund med naturlig skepsis til fremmede, uten å være redd eller aggressiv. I hverdagen kan dette vise seg ved at hunden først vil betrakte en gjest før den søker kontakt.

Tilbøyeligheten til å bjeffe er en viktig del av rasevalget. En kleinspitz reagerer ofte raskt på lyder, bevegelser i oppgangen eller noen som kommer til døren. Målet trenger ikke å være en helt stille hund, men at den kan varsle og deretter falle til ro igjen. Belønn ro, skap avstand til gjentatte triggere og unngå å skynde deg til vinduet sammen med hunden, slik at hvert varsel ikke blir forsterket uten at du mener det.

BPH er en standardisert atferdsbeskrivelse, og resultatene for kleinspitz bygger fortsatt på et lite utvalg der eierne selv har valgt å delta. Gruppen har i gjennomsnitt fremstått som relativt trygg og vist få truende eller aggressive reaksjoner, men heller ikke vært utpreget sosial overfor fremmede. Resultatene beskriver hundene som deltok, ikke hvert individ. Foreldrenes atferd, tidlige erfaringer og oppdretterens miljø gir bedre veiledning om en enkelt valp enn rasenavnet alene.

Rasen beskrives ofte som å ha liten jaktlyst, men det er ingen garanti for sikker innkalling. En kleinspitz kan likevel jage fugler, vilt eller sykler av nysgjerrighet og opphisselse. Tren innkalling trinnvis, og bruk langline der omgivelsene krever det.

## Trening og mosjon

Kleinspitz trenger daglig fysisk aktivitet og mental sysselsetting, men mosjonen skal tilpasses hundens alder, helse og erfaring fremfor et universelt antall minutter. Flere turer, muligheter til å snuse og korte økter med problemløsing passer ofte bedre enn én lang og ensformig tur.

Rasen er lærevillig og rask, noe som gjør belønningsbasert trening effektivt, men også avslører utydelige regler. Tren i små trinn og belønn atferden du ønsker: fire poter i gulvet ved hilsing, kontakt før døren åpnes og stillhet etter et varsel. Harde korrigeringer kan skape frykt eller mer lyd og hører ikke hjemme i moderne hundetrening.

Nesearbeid, triks, balanseøvelser og hverdagslydighet kan gi god variasjon. En frisk voksen kleinspitz kan også sette pris på lengre turer, men kondisjonen må bygges opp gradvis. Valper skal få bevege seg fritt og variert uten tvungne distanser eller gjentatte hopp. Den lille kroppen gjør ikke hunden til en skjør pyntegjenstand, men den trenger beskyttelse mot fall, hardhendt lek og belastning den ikke er klar for.

Venn hunden tidlig til børsting, tannpuss, kloklipp og å bli undersøkt. Korte, positive håndteringsøkter gjør den regelmessige stellet enklere og gir bedre mulighet til å oppdage forandringer i hud, øyne, munn eller bevegelsesmønster.

## Helse

Kleinspitz regnes generelt som en forholdsvis frisk liten rase, men et gjennomtenkt kjøp krever mer enn en generell påstand om friske linjer. Be om å få se de offisielle resultatene for begge foreldredyrene, og spør hvilke problemer som faktisk har forekommet hos nære slektninger.

Den svenske raseklubben anbefaler at avlsdyr har normale kneskåler og øyne uten registrerte anmerkninger. Ved patellaundersøkelse registreres veterinærens funn på en skala fra 0 til 3, og det faktiske resultatet må derfor vurderes. Formuleringer som «patellasjekket» sier ikke hva undersøkelsen viste. En offisiell øyeundersøkelse skal utføres av en autorisert øyelysende veterinær og gir et aktuelt bilde av hundens øyestatus, ikke en livslang garanti.

Anbefalingene om kne- og øyeundersøkelse må ikke forveksles med et sentralt helseprogram eller et eget registreringskrav for kleinspitz. Det som betyr noe for valpekjøperen, er de faktiske resultatene, datoen for undersøkelsene og hvordan oppdretteren bruker dem i avlsplanleggingen.

Vær også forsiktig med brede påstander om DNA-tester for PRA. En test som påviser en bestemt genvariant i en annen rase, utelukker ikke alle former for progressiv retinal atrofi hos kleinspitz. Øyeundersøkelse, familiehistorikk og åpen rapportering av funn kan derfor ikke erstattes av en uspesifisert beskjed om at hundene er «gentestet».

Unormalt pelstap forekommer i beskrivelser av små tyske spitzer, men uttrykk som BSD eller «black skin disease» brukes som et uformelt samlebegrep og er ikke én sikker diagnose. En hund som mister unormalt mye pels, trenger veterinærutredning i stedet for å få en diagnose ut fra rase eller utseende.

Som for andre hunder er vektkontroll og tannpleie en del av det forebyggende arbeidet. Begynn med tannpuss tidlig og gjør det til en rolig hverdagsrutine.

## Historie og opprinnelse

Kleinspitz har sitt moderne raseopphav i Tyskland og tilhører FCI-gruppen for spisshunder og hunder av urhundtype. FCI samler de fem tyske spitzvariantene under samme rasestandard: wolfspitz/keeshond, grosspitz, mittelspitz, kleinspitz og zwergspitz/pomeranian.

Tysk spitz er historisk beskrevet som vakt- og selskapshund. Den internasjonale rasestandarden fikk sin endelige anerkjennelse i 1957, mens dagens tekst og størrelsesregler senere er revidert. Eldre fortellinger knytter tyske spitzer til svært tidlige europeiske hundetyper, men slike opprinnelsesfortellinger bør leses som kynologisk tradisjon og ikke som bevist avstamning for dagens kleinspitz.

Den felles standarden forklarer hvorfor grensene mellom variantene fortsatt har praktisk betydning i avl og registrering. En kleinspitz er altså ikke bare «en liten spisshund» i dagligtale, men størrelsesvarianten som skal ligge innenfor rasestandardens mål og helhetsinntrykk.

## Å leve med rasen

Kleinspitz kan fungere både i leilighet og hus dersom den får aktivitet, hvile og hjelp til å håndtere lyder. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn hvordan hverdagen legges opp. I en lytt leilighet bør en kommende eier likevel ta rasens raske varsling på alvor og planlegge rotrening fra starten av.

Med barn kan rasen bli en engasjert familiehund, men voksne må alltid ta ansvar for samspillet. Hunden skal ha en uforstyrret hvileplass, og barn må lære å ikke forstyrre den når den spiser eller sover. Fordi kleinspitz er liten, må man være ekstra forsiktig ved løft og livlig lek. En hund skal ikke være alene med små barn, uansett rase.

Om den passer sammen med katt eller en annen hund, avgjøres mer av individene og introduksjonen enn av rasenavnet. De første møtene bør være rolige og trinnvise, med mulighet for avstand og separate ressurser. Tidligere erfaring med den andre dyrearten er en fordel, men ingen garanti for at alle kombinasjoner fungerer.

Alenetid må trenes gradvis når hunden er trygg i det nye hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de takler uten stress. Øk tiden i små trinn, og gå tilbake dersom hunden begynner å bjeffe vedvarende, vandre rundt, ødelegge ting eller viser andre tegn på uro.

Kleinspitz passer derfor best for den som ønsker en liten, men aktiv hund, kan leve med regelmessig pelsstell og er forberedt på å arbeide med lyd, sosial trygghet og hverdagsferdigheter. Den er et dårligere valg for den som ønsker en stille, selvstendig hund som nøyer seg med korte lufteturer og kan være alene gjennom lange arbeidsdager.

Kleinspitz

VDH (Verband für das Deutsche Hundewesen)

German Spitz – Kleinspitz er en liten, kvadratisk bygget selskapshund med reveaktig hode, tett dobbelt pelslag og krøllet hale. Den er våken, livlig og sterkt knyttet til familien sin, tilpasser seg godt både by- og landliv, trenger jevnlig stell, mosjon og trening, og kan være både vokal og vaktsom.

## Kortfakta

Mittelspitz er den mellomstore varianten av tysk spitz. Det er en livlig, årvåken og lærevillig selskapshund som knytter seg tett til familien og har en naturlig tendens til å følge med på det som skjer rundt hjemmet. Rasen passer best for noen som setter pris på en oppmerksom hund og er forberedt på å trene ro og håndtere bjeffing fra starten av.

- **Rasegruppe:** Gruppe 5, spisshunder og raser av urhundtype
- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Variant:** En av fem varianter av tysk spitz
- **Mankehøyde:** 35 cm med 5 cm avvik i begge retninger, altså 30–40 cm
- **Vekt:** Rasestandarden angir ikke et fast vektspenn; vekten skal stå i forhold til hundens størrelse
- **Pels:** Dobbeltpels med lange, rette dekkhår og kort, tett underull
- **Hverdagsliv:** Aktiv og lærevillig, med lav jaktlyst ifølge rasestandarden, men tydelig vaktsomhet

Mittelspitz er større enn kleinspitz og mindre enn grosspitz. Den er en egen størrelsesvariant og skal ikke vurderes etter pomeranianens mål eller utseende. For en kommende eier er lydnivå, pelsstell og muligheten til å gi hunden meningsfulle aktiviteter viktigere enn størrelsen på boligen.

## Utseende og pels

Mittelspitz skal være kompakt og kvadratisk: Kroppslengden skal tilsvare mankehøyden. Hodet smalner mot snuten og gir et revelignende uttrykk. Øynene skal være mørke og mandelformede, mens ørene er små, trekantede og opprettstående. Den buskete halen bæres høyt over ryggen.

Den offisielle høyden er 35 cm, pluss eller minus 5 cm. Det gir et spenn på 30–40 cm, ikke 32–36 cm eller andre smalere mål som noen ganger oppgis. Standarden angir ingen fast idealvekt i kilo. En voksen hund skal i stedet ha en vekt og et hold som passer til høyde, kroppsbygning og muskelmasse.

I Sverige er det tillatt å pare mittelspitz med de nærliggende variantene grosspitz eller kleinspitz. Etter en slik paring registreres avkommet som varianten til den største av foreldrene. Endelig registrering etter størrelse skjer etter en offisiell måling når hunden er eldre enn 15 måneder. Spør derfor hvor store foreldrene og fullvoksne nære slektninger faktisk er.

Pelsen består av to tydelige lag. Dekkpelsen er lang og rett og skal stå ut fra kroppen. Underullen er kort, tykk og tett. Rundt halsen og skuldrene danner pelsen en krage, og baksiden av bakbeina har rikelig pels. Pelsen skal ikke være bølgete, krøllete eller raggete, og den skal ikke se ut som om silhuetten er formklippet.

Godkjente farger er svart, brun, hvit, oransje og ulvegrå, i tillegg til flere farger som standarden samler under «andre farger»: oransje sobel, krem, krem sobel, sort og tan, sort og sølv, brun og tan samt flekket. En flekket hund skal ha hvit grunnfarge og flekker i én farge som standarden tillater. Farger som ikke er beskrevet i standarden, er diskvalifiserende på utstilling.

En grundig gjennomkamming fra huden og utover omtrent én gang i uken er et praktisk utgangspunkt. Når underullen løsner, kan hunden trenge pelsstell oftere. Rasen røyter altså, selv om de løse hårene ofte merkes best i tydelige røyteperioder. Begynn tidlig med håndtering, og vær særlig oppmerksom bak ørene, i kragen, på beina og under halen.

Standarden tillater et velstelt uttrykk, men ikke en formklippet silhuett. Be oppdretteren vise hvilke redskaper og hvilken teknikk som passer til akkurat denne pelsen, før du vurderer mer omfattende klipping.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk mittelspitz er oppmerksom, livlig, hengiven overfor eieren og svært lærevillig. Rasestandarden beskriver også en naturlig skepsis til fremmede og lav jaktlyst. I hverdagen viser vaktsomheten seg ofte ved at hunden raskt reagerer på mennesker, dyr eller lyder utenfor hjemmet.

Det betyr ikke at alle mittelspitzer oppfører seg likt. Svenska Kennelklubbens BPH-analyse viser stor variasjon blant de tyske spisshundene som er beskrevet. Mittelspitzgruppen var i gjennomsnitt forholdsvis trygg og viste sjelden sinte reaksjoner i sosiale møter, men noen hunder hilste knapt på fremmede, mens andre hilste svært intenst. Enkelte beskrivelser ble avbrutt på grunn av frykt. Ikke spør bare om foreldrene er «hyggelige», men også hvordan de reagerer på besøkende, plutselige lyder, håndtering og nye miljøer, og hvor raskt de henter seg inn igjen.

Bjeffing er et sentralt spørsmål i hverdagen. En mittelspitz som varsler når noe skjer, viser en typisk egenskap for rasen, men varslingen trenger ikke å fortsette lenge. Belønn ro, lær hunden å gå til en bestemt plass når det ringer på, og begrens muligheten til å overvåke enhver bevegelse utenfor vinduet. Ikke velg rasen hvis du trenger en hund som nesten aldri gir lyd fra seg.

Rasen kan fungere godt med barn når samspillet er rolig og respektfullt. Små barn og hunder skal alltid være under oppsyn av en voksen, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Den forholdsvis lave jaktlysten kan gjøre samlivet med andre dyr enklere, men er ingen garanti for at alle individer fungerer med katter eller smådyr. La introduksjonen skje gradvis, og sørg for trygge, adskilte områder.

## Trening og mosjon

Mittelspitz trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men et fast antall timer passer ikke for alle. En unghund, en godt trent voksen og en senior trenger ulik belastning. Tilpass turer og aktiviteter etter alder, kondisjon, helse og hvor godt hunden klarer å finne ro etterpå.

Rasen kan like nesearbeid, spor, rallylydighet, agility, freestyle, lydighet og triksetrening. En god hverdag behøver ikke å inneholde konkurranser, men hunden har glede av oppgaver der den får bruke nesen, tenke og samarbeide. Varier aktivitetene med rolige turer og planlagt hvile i stedet for å forsøke å slite ut hunden med stadig høyere tempo.

Prioriter tidlig:

- ro ved dører og vinduer og når det høres lyder i oppgangen
- innkalling og kontakt, selv om rasen vanligvis har forholdsvis lav jaktlyst
- pent båndgående og kontakt i miljøer med mennesker og hunder
- håndtering av poter, pels, munn og ører
- evnen til å legge seg og hvile når ingenting skal skje

Belønningsbasert trening gir hunden tydelig informasjon uten frykt eller smerte. Legg merke til og belønn rolige øyeblikk, gjør det enkelt å velge riktig atferd, og øk forstyrrelsene gradvis. Hvis hunden allerede har begynt å bjeffe, bør du først øke avstanden eller skjerme den fra det som utløser reaksjonen. Deretter kan dere trene på en alternativ atferd.

## Helse

Mittelspitz beskrives som en i utgangspunktet sunn og robust rase, men patellaluksasjon og arvelige øyeforandringer er to områder den svenske raseklubben følger med på. En valpekjøper bør be om de faktiske undersøkelsesresultatene i stedet for å slå seg til ro med at foreldrene omtales som «helsetestet».

Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan forskyves fra sin normale plass. Noen hunder viser ingen tydelige symptomer, mens andre kan halte eller av og til hoppe over et steg med et bakbein. Den svenske raseklubben anbefaler at begge foreldredyrene har normale kneskåler. Be om å få se det offisielle patellaresultatet for hver av foreldrene, og kontroller at hundens identitet stemmer med resultatet.

Klubben anbefaler også øyelysing uten anmerkning før avl. En offisiell øyeundersøkelse utføres av en veterinær med særskilt kompetanse, og resultatet registreres sentralt hos Svenska Kennelklubben. Undersøkelsen kan påvise kliniske øyeforandringer som finnes på undersøkelsestidspunktet, men et normalt resultat er ingen garanti for at hunden aldri vil få øyeproblemer. Spør også om øyesykdom har forekommet hos eldre nære slektninger.

Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 stiller ikke noe rasespesifikt krav om patellaundersøkelse eller øyelysing for å registrere et mittelspitzkull. Raseklubbens anbefalinger går dermed lenger enn de bindende rasespesifikke registreringskravene. En valp registrert hos Svenska Kennelklubben har derfor ikke automatisk to foreldre med resultatene klubben anbefaler.

Be oppdretteren vise:

- offisielt patellaresultat for begge foreldrene
- resultatet fra øyelysingen, med dato og fullstendig vurdering
- informasjon om knær, øyne, hud og pels hos fullvoksne nære slektninger
- BPH-resultater, dersom foreldrene eller nære slektninger har gjennomført beskrivelsen

## Historie og opprinnelse

Mittelspitz er en tysk variant innen FCI-rasen tysk spitz. FCI anerkjente tysk spitz endelig i 1957, og den gjeldende standarden deler rasen inn i wolfspitz, grosspitz, mittelspitz, kleinspitz og zwergspitz.

Rasestandarden gjengir en eldre teori om at tyske spisshunder stammer fra steinalderens torvhunder og fra spisshunder i senere boplasskulturer. Standarden formulerer det som at rasen «sies å stamme» fra disse hundene. Dette bør derfor leses som en tradisjonell bakgrunnsbeskrivelse, ikke som en ubrutt og fullstendig dokumentert stamtavle tilbake til steinalderen.

Den tyske raseklubben beskriver den mellomstore spisshunden som den størrelsen som lenge ble holdt av håndverkere, småbønder og vognkjørere, og brukt som en årvåken gårds- og vakthund. Mittelspitz fikk sin egen plass i standarden for tysk spitz i 1969. I dag holdes den først og fremst som selskaps- og aktivitetshund, men vaktsomheten er fortsatt en del av rasen.

## Å leve med rasen

En mittelspitz kan bo i leilighet eller hus hvis den får daglig aktivitet, hvile og trening i å forholde seg rolig til lyder. I en lytt boligblokk er det viktig å tenke gjennom allerede før kjøpet hvordan hunden skal hindres i å overvåke oppgang, vinduer og ytterdør hele dagen. En stor hage løser ikke bjeffingen og erstatter heller ikke felles turer eller meningsfulle oppgaver.

Alenetid må trenes gradvis når hunden er trygg hjemme. En voksen hund som er godt vant til å være alene, kan vanligvis være for seg selv noen timer, men forskjellene mellom individer er store, og en liten valp skal ikke forlates alene. En hund som blir stresset, bjeffer vedvarende eller ikke klarer å slappe av, trenger kortere treningstrinn og mer selskap.

Regn med ukentlig pelsstell og hyppigere gjennomkamming når hunden feller underullen. Håndteringstreningen bør omfatte hele hunden, ikke bare ryggen. Kontroller hud, knær, poter, klør, ører og tenner samtidig, slik at endringer oppdages tidlig.

Rasen passer for deg som ønsker en årvåken hund som står familien nær og liker å trene, og som godtar at vaktsomheten krever aktiv veiledning. Den passer dårligere hvis stillhet, svært lavt aktivitetsbehov eller minimalt pelsstell er avgjørende. Velg oppdretter ut fra dokumenterte kne- og øyeresultater, stabile voksne slektninger og åpen informasjon om bjeffing og frykt – ikke bare etter farge eller en fyldig valpepels.

Mittelspitz

German Spitz Club of Great Britain

VDH - Verband für das Deutsche Hundewesen (German Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Mellomstor tysk spisshund med kvadratisk, kompakt kroppsbygning, tett dobbelt pelslag og busket hale båret over ryggen. Våken og vokal vakthund, men også kjærlig og menneskeorientert, med behov for selskap, trening, mental stimulering og jevnlig pelsstell. Generelt robust, langlivet og aktiv.

Marianne Søgaard Nilsen

## Kortfakta

Welsh corgi cardigan er en britisk kveghund og selskapshund. Den er lavbeint, men har langt mer kropp, styrke og arbeidslyst enn de korte beina først kan gi inntrykk av. Rasen passer best for noen som ønsker å trene, gå tur og løse oppgaver sammen med hunden hver dag.

- **Størrelse:** Rasestandarden oppgir 30 cm i mankehøyde som ideal. Den angir ikke et fast vektintervall; vekten skal stå i forhold til hundens størrelse og helhetsinntrykk.
- **Kropp:** Lang og sterk, med korte bein, god bakkeklaring og en lang, revelignende hale.
- **Temperament:** Raseidealet er årvåkent, aktivt, intelligent og stabilt, uten skyhet eller aggresjon.
- **Aktivisering:** Daglig fysisk aktivitet og mental stimulering er nødvendig. Et fast antall minutter med mosjon passer ikke alle individer.
- **Pels:** Kort til middels lang, værbestandig dobbelpels med underull. Regn med røyting og regelmessig børsting.
- **Viktig ved valpekjøp:** Be om å få se foreldredyrenes faktiske HD-resultater, og spør om øyeundersøkelse, rcd3-PRA og eventuell merlefarge.

Cardigan og welsh corgi pembroke er to separate raser. Velg derfor ikke bare ut fra ordet «corgi» eller et bilde av en lavbeint hund. Sammenlign rasenes behov i hverdagen, møt voksne hunder og vurder hundene til den aktuelle oppdretteren.

## Utseende og pels

En welsh corgi cardigan skal være robust, bevegelig og utholdende: lavstilt, men ikke så lav at kroppen mangler bakkeklaring. Kroppen er forholdsvis lang og sterk, beinbygningen kraftig og ørene store, stående og lett avrundet i spissene. Den middels lange halen rekker til eller nesten til bakken. Den kan løftes når hunden beveger seg, men skal ikke krølles over ryggen. Den lange, revelignende halen er et tydelig trekk i cardiganstandarden.

Godkjente farger er blue merle, brindle, rød, sobel, tricolor med brindle-markeringer og tricolor med røde markeringer. Typiske hvite tegninger er tillatt, men hvitt skal ikke dominere på kropp eller hode og skal ikke omkranse øynene. Ifølge standarden er blå eller blåflekkede øyne bare tillatt hos blue merle.

Pelsen består av strie, helst rette dekkhår og en beskyttende underull. Børst gjennom hele pelsen regelmessig og oftere når mye underull løsner. Sjekk særlig at løs underull ikke blir liggende tett bak ørene, i buksene og rundt halen. Hvor mye og når en hund røyter, varierer. Planlegg for mer løse hår i enkelte perioder i stedet for å følge en fast kalender. Venn valpen rolig til børsting, kloklipp og annen håndtering fra starten.

## Temperament og personlighet

Welsh corgi cardigan skal etter rasestandarden være årvåken, aktiv, intelligent og stabil. Det er et godt utgangspunkt, men ingen garanti for hvordan hver enkelt hund utvikler seg. Resultater fra svenske BPH-beskrivelser viser variasjon innen rasen, og oppvekst, erfaringer og individ påvirker blant annet sosialitet, fryktreaksjoner, lekelyst og evnen til å roe seg.

Bakgrunnen som gårds- og kveghund kan vise seg som stor oppmerksomhet på bevegelse, et ønske om å følge med på omgivelsene og en tendens til å bjeffe. Noen unghunder kan også prøve å styre mennesker eller dyr som løper, og nappe mot beina. Dette er mulige atferder som bør forebygges og trenes på, ikke noe alle cardiganer gjør. Avbryt rolig, belønn en alternativ atferd og tilby planlagte aktiviteter der hunden får bruke nese, kropp og hode.

Spør oppdretteren hvordan foreldredyrene fungerer med besøkende, i nye miljøer og etter aktivitet. Møt dem hvis det er mulig. En hund som raskt blir oppjaget, men har vanskelig for å roe seg, kan være krevende selv om den lærer lett. For mange hjem er evnen til å veksle mellom aktivitet og hvile minst like viktig som treningslyst.

## Trening og mosjon

En cardigan trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men det finnes ingen troverdig minuttregel som passer alle. Alder, helse, kondisjon og personlighet avgjør mengden. En god hverdag kombinerer turer i ulike miljøer med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og tid til å hente seg inn.

Rasen setter ofte pris på oppgaver der den får samarbeide og ta små valg. Spor, søksøvelser, hverdagslydighet, rallylydighet og kontrollert kroppstrening er noen eksempler. Hunden trenger ikke å gjete for å få et meningsfylt liv. Øk vanskelighetsgrad og fysisk belastning trinnvis, særlig hos en hund i vekst, og rådfør deg med veterinær eller veterinærfysioterapeut hvis hunden har vondt, halter eller beveger seg unormalt. Kroppsbygningen er ikke i seg selv en grunn til å forby all trappegåing eller hopping, men miljøet og aktiviteten må passe den enkelte hunden.

Tren positivt, belønningsbasert og i tydelige trinn. Prioriter kontakt, innkalling, det å følge deg og rolig atferd rundt sykler, barn som løper og andre bevegelser som kan fange hundens interesse. Hvis hunden bjeffer ved døren eller vinduet, hjelp den bort fra situasjonen før bjeffingen blir en vane, og belønn den atferden du ønsker. Harde korrigeringer eller forsøk på å «dominere» hunden er unødvendig og kan svekke tryggheten.

## Helse

Den gjeldende svenske avlsstrategien beskriver welsh corgi cardigan som generelt frisk. Ingen enkelt øyesykdom skilte seg ut i de sammenstilte resultatene fra øyeundersøkelsene. Det betyr ikke at hver hund er frisk, eller at helsekontroller er uviktige. For en valpekjøper er dokumenterte resultater mer verdifulle enn generelle forsikringer om at en linje er «problemfri».

### Hofter og bevegelsesapparat

Siden 2025 må begge foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring for at avkommet skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben. **Kjent status betyr at resultatet er registrert, ikke at hoftene automatisk er frie for HD.** Be derfor om de faktiske gradene, og la oppdretteren forklare valget av kombinasjon.

Raseklubben følger også med på short ulna, der albuebeinet slutter å vokse for tidlig og frambeinet kan bli stadig skjevere. Hvis en hund i vekst får tydelig endret beinstilling, en pote som dreier utover eller halthet, bør den undersøkes raskt av en veterinær med ortopedisk erfaring. Behandling kan måtte settes inn mens hunden fortsatt vokser, så ikke bare vent og se.

### Øyne, rcd3-PRA og merle

Rcd3-PRA er en tidlig debuterende, autosomalt recessiv form for PRA som finnes i rasen. En DNA-test kan vise om hunden er fri, anleggsbærer eller genetisk affisert. En anleggsbærer blir ikke selv syk av akkurat rcd3-PRA, men kan føre genvarianten videre. Testen gir bare svar på denne ene genetiske varianten. En øyeundersøkelse kan i stedet oppdage kliniske øyeforandringer, men finner ikke friske anleggsbærere. Undersøkelsene erstatter derfor ikke hverandre.

Blue merle er en godkjent farge, men merleanlegget må ikke arves fra begge foreldrene, fordi avkommet da risikerer alvorlige hørsels- og øyedefekter. Ved kjøp av en merlefarget valp bør oppdretteren kunne forklare foreldrenes farger og hvordan paringen følger reglene til Svenska Kennelklubben.

Hold også hunden i passende hold. En tydelig midje skal være synlig bak ribbeina, og ribbeina skal kunne kjennes med et lett trykk. Følg endringer over tid i stedet for å sikte mot én bestemt standardvekt.

## Historie og opprinnelse

Welsh corgi cardigan ble utviklet i Wales som gårds- og kveghund. Den arbeidet tett sammen med menneskene på gården og bidro blant annet til å drive og holde orden på storfe. Den historiske funksjonen forklarer kombinasjonen av lav høyde, bevegelighet, utholdenhet og oppmerksomhet på det som skjer rundt hunden.

Hvor gammel rasen er, og nøyaktig hvilke hunder den stammer fra, er ikke endelig fastslått. Eldre fortellinger knytter den til svært tidlige walisiske hunder, keltere eller vikinger, men slike teorier bør ikke behandles som sikker avstamning. Svenska Kennelklubben opplyser at cardigan og pembroke ble krysset med hverandre fram til 1934, da de ble skilt og anerkjent som to egne raser. Den første welsh corgi cardigan som ble registrert i Sverige, kom i 1963.

I dag klassifiserer FCI rasen som kveghund og selskapshund. Mange lever utelukkende som familiehunder, men den aktive og arbeidsrettede arven er fortsatt relevant når man vurderer om hverdagen passer.

## Å leve med rasen

En welsh corgi cardigan kan bo i leilighet, men lav mankehøyde gjør den ikke automatisk enkel å ha i et lite hjem. Den trenger daglig aktivitet, mulighet til å roe seg og trening på lyder i oppgangen og utenfor vinduene. Hus og hage erstatter ikke turer, samarbeid eller nye miljøer.

Det å være alene er ikke en fast raseegenskap. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk tiden gradvis. Gå et steg tilbake hvis den viser uro. Planlegg hverdagen ut fra individet, og ikke regn med at en liten valp kan være alene.

Rasen kan fungere godt i en barnefamilie, men ingen rase er automatisk trygg med barn. En voksen skal alltid være til stede når små barn og hund omgås, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Lær både barn og hund rolige regler, særlig når lek og løping kan vekke hundens interesse for bevegelse.

Det samme individperspektivet gjelder andre hunder og katter. Tidligere erfaringer og en kontrollert introduksjon betyr mer enn rasenavnet. Ved introduksjon til katt bør katten ha et hundefritt sted å trekke seg tilbake, møtene foregå rolig og jaging forhindres helt fra starten.

Før kjøp er det lurt å kontrollere:

- foreldredyrenes offisielle HD-grader, ikke bare at de er røntget;
- dato og resultat for øyeundersøkelse samt status for rcd3-PRA;
- hvordan en eventuell merleparing er planlagt;
- hvordan nære slektninger fungerer med lyder, mennesker og hunder, og hvor godt de roer seg etter aktivitet;
- om du ønsker en hverdag med røyting, trening og daglig aktivisering gjennom hele hundens liv.

Rasen passer altså ikke for noen som velger den bare på grunn av det kompakte formatet. En cardigan er en aktiv og intelligent kveghund på korte bein og trenger en eier som har både tid og interesse for et gjennomtenkt hverdagsliv.

Welsh corgi cardigan

Welsh Corgi League (UK)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Welsh corgi cardigan er en robust gjeterhund med lang rygg, reveaktig hode og lang hale. Den er energisk og smidig til tross for de korte beina, lojal og årvåken, og ofte noe reservert overfor fremmede. Pelsen er en værbestandig dobbeltpels i mange farger, og rasen trenger jevnlig mosjon og pelsstell.

Linda Cecilie Fredriksen

Siv Høystad

Anne Grete Rønningsbakk

Lisbeth Louisa Berge Karlsen

## Kortfakta

Amerikansk cocker spaniel er en kompakt amerikansk fuglehund og selskapshund med stor arbeidslyst bak det elegante ytre. Den er en egen rase, ikke en mindre variant av engelsk cocker spaniel. Rasene har felles opphav, men ulike rasestandarder og avlshistorie. Det betyr likevel ikke at hver amerikansk cocker er roligere eller har mindre jaktlyst enn hver engelsk cocker.

- **Opprinnelse:** USA.
- **Rasetilhørighet:** FCI-nummer 167 i gruppe 8, apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder.
- **Opprinnelig funksjon:** støtende og apporterende fuglehund; rasestandarden angir også selskapshund.
- **Ideell mankehøyde:** cirka 38 cm for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Rasestandarden angir ingen idealvekt.
- **Temperamentsideal:** avbalansert, frimodig og glad uten skyhet.
- **Aktivitet:** trenger god daglig mosjon og oppgaver som engasjerer nesen og samarbeidet med føreren.
- **Pelsstell:** omfattende, særlig hvis pelsen holdes lang. En kortere sportsklipp gjør hverdagsstellet enklere, men fjerner ikke behovet for å kontrollere ører, poter og hud.

Rasen passer best for den som vil kombinere selskap med trening og godtar regelmessig pels- og ørestell. Den kan passe for en førstegangseier som søker hjelp ved behov, men er ikke automatisk et enkelt valg bare fordi den er forholdsvis liten.

## Utseende og pels

Amerikansk cocker spaniel skal være en sterk, velbalansert og bevegelig hund i kompakt format. Kroppen er litt lengre enn den er høy, men skal verken se lang eller lavstilt ut. Det tydelig formede hodet skal stå i forhold til kroppen. Øynene skal være mørke og må ikke være utstående; uttrykket skal være våkent og mildt. Bevegelsene skal være frie og effektive uten at den rikelige pelsen skjuler hundens linjer.

Fargene deles i rasestandarden inn i svart, andre ensfargede farger enn svart og flerfarget. Pelsen på kroppen er middels lang med beskyttende underull. Ører, bryst, buk og bein har mer beheng. Korrekt pels er silkeaktig og rett eller lett bølget. Overdrevent mye pels, bomullsaktig struktur eller krøller er ikke målet: amerikansk cocker spaniel skal fortsatt fungere som en sportslig hund.

Hvor ofte pelsen må gres og klippes, avhenger av mengde, lengde, struktur, aktivitet og vær. Del pelsen helt ned til huden og kontroller at kammen glir gjennom uten motstand. Floker oppstår lett rundt ørene, i armhulene og lysken, på potene og der sele eller halsbånd ligger. Etter turer i skog, regn og bading trengs en ekstra kontroll og grundig tørking.

Full utstillingspels krever betydelig mer arbeid enn en kortere sportsklipp. Be oppdretteren vise stellet før valpen flytter hjem. Venn valpen gradvis til kam, føner, klippemaskin, håndtering av potene og å stå stille i korte stunder. Da blir stellet en hverdagsferdighet i stedet for en kamp når pelsen allerede har floket seg.

## Temperament og personlighet

Rasens ideal er en avbalansert, modig og glad hund som gjerne arbeider sammen med mennesket sitt. Mange amerikanske cockere er kontaktsøkende, lekne og lærer raskt, men rasestandarden beskriver målet for avlen – den lover ikke hvordan en enkelt hund blir. Arv, tidlige erfaringer, helse, oppvekst og trening påvirker temperamentet.

Det svenske BPH-grunnlaget er for lite til å gi et sikkert bilde av mentaliteten i hele rasen: den gjeldende avlsstrategien viser bare 25 beskrevne hunder i perioden 2015–2023. Derfor er det mer nyttig å møte moren til valpen og gjerne andre nære slektninger. Se hvordan hundene søker kontakt, håndterer berøring, reagerer på noe uventet og faller til ro igjen. Spør også hvordan slektninger fungerer i den hverdagen du selv planlegger.

Jaktegenskapene varierer, men kan fortsatt være til stede. Rasen beskrives fremdeles som støtende og apporterende fuglehund, selv om jaktlig bruk er uvanlig i Sverige. En amerikansk cocker kan derfor plutselig bli svært interessert i en lukt eller fugl. Innkalling og kontakt utendørs må trenes, ikke tas for gitt.

## Trening og mosjon

Amerikansk cocker spaniel trenger daglig aktivitet, men ett bestemt antall minutter passer ikke for alle hunder. Alder, helse, kondisjon, miljø og dagens øvrige belastning avgjør hva som er passe. En god hverdag kombinerer turer og fri bevegelse på trygge steder med nesearbeid, apportering, samarbeid og evnen til å falle til ro etterpå.

Rasens bakgrunn gir flere naturlige treningsmuligheter. Søksøvelser, personspor, viltspor, kontrollert apportering og oppgaver der hunden arbeider nær føreren, bruker både nesen og samarbeidsviljen. Rallylydighet, lydighet, agility og freestyle kan også passe for individet. Begynn enkelt og øk vanskelighetsgrad, tid og fysisk belastning først når hunden restituerer godt.

Prioriter tidlig innkalling, følgsomhet, ro i møter og evnen til å avbryte et duftspor. Tren også hverdagsferdigheter: å bli undersøkt rundt øyne og ører, få potene håndtert, stå på et stellebord og hvile til tross for bevegelse i nærheten. Korte, tydelige økter og belønninger hunden setter pris på, hjelper motivasjonen.

Mer aktivitet er ikke alltid svaret på uro. En hund som har vanskelig for å falle til ro, kan trenge tydeligere restitusjon, bedre tilpasset trening eller en helsesjekk. For en valp bør nye miljøer, kroppskontroll og korte oppgaver veie tyngre enn lange, ensidige mosjonsøkter.

## Helse

Ørene er det viktigste helseområdet å planlegge for, og øyeundersøkelse er det tydelige svenske avlskravet. I rasens svenske avlsstrategi beskrives ørebetennelse som det vanligste helseproblemet. Hengende, godt behårede ører og rik pels gjør det ekstra viktig å kunne se huden, holde behåringen rundt øreåpningen håndterlig og oppdage plager tidlig.

Lukt, rødhet, hevelse, sekret, ømhet eller hoderisting er grunner til å kontakte veterinær. Gjentatte plager bør utredes fordi det kan finnes en underliggende årsak. Friske ører trenger derimot ikke rengjøring etter et hyppig standardskjema. Det finnes heller ikke støtte i rasens avlsstrategi for at amerikanske cockere generelt blir født med trange øreganger.

Arvelige øyesykdommer som katarakt og netthinnefolder forekommer, og PRA er påvist i enkelte tilfeller. For et svenskregistrert kull må begge foreldrene ha et offisielt øyeundersøkelsesresultat. Attesten kan ikke være eldre enn ett år, og resultatet må være gyldig før paringen. Regelen krever et aktuelt resultat; den betyr ikke at hver diagnose må være merket som fri. Kontroller foreldrenes resultater og datoer i SKKs Avelsdata, og be oppdretteren forklare hvordan eventuelle funn er vurdert i den planlagte kombinasjonen.

En DNA-test for prcd-PRA er verken en garanti mot all PRA eller en erstatning for øyeundersøkelse. I 2025 avslo SKKs avlskomité søknaden om et sentralt helseprogram på nivå 1 for prcd-PRA hos amerikansk cocker spaniel, fordi det ikke var avklart at påviste PRA-tilfeller i rasen skyldtes akkurat denne mutasjonen. Bland heller ikke rasens svenske krav med testpakker for engelsk cocker spaniel: FN, HD-undersøkelse og patellaundersøkelse er ikke formelle registreringskrav for amerikansk cocker spaniel etter de gjeldende reglene.

I SKKs særskilte dommeranvisninger fremheves hodeform, øyne og for mye pels. Ved valpekjøp er sunne proporsjoner, øyne som ikke står ut eller renner konstant, korrekt bitt, frie bevegelser og en pels som ikke hindrer hunden, viktigere enn et ekstremt uttrykk. Friske foreldre reduserer usikkerheten, men garanterer ikke en frisk valp.

## Historie og opprinnelse

Amerikansk og engelsk cocker spaniel har felles røtter, men den amerikanske typen ble utviklet i USA og ble en egen rase. Hunden Obo II, født i 1882, nevnes ofte som et tidlig viktig individ i den amerikanske historien. I første halvdel av 1900-tallet ble forskjellene i type tydeligere.

I 1945 delte American Kennel Club cocker spaniel i amerikansk og engelsk cocker spaniel. De første amerikanske cockerne kom til Sverige på 1950-tallet. FCI angir USA som rasens opprinnelsesland og plasserer den blant apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder. Dagens rase er ofte innrettet mot selskap og utstilling, men fuglehundfunksjonen i standarden forklarer hvorfor nesearbeid, søk og apportering fortsatt er relevante aktiviteter.

## Å leve med rasen

Amerikansk cocker spaniel kan bo godt i hus eller leilighet hvis aktivitet, lufting, pelsstell og restitusjon fungerer. I en bolig der lyder bærer langt, trengs trening på å være rolig ved lyder og en plan for hundens dager; rasenavnet sier ikke om individet vil bjeffe mye eller lite.

Rasen kan leve fint med barn, hunder og andre dyr, men rasen i seg selv er ingen garanti. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Introduksjoner til andre dyr bør skje rolig og kontrollert. Ta hensyn til individets tidligere erfaringer, ressursforsvar, lekestil og interesse for å jage – ikke bare en generell beskrivelse av rasen.

Alenetid læres inn gradvis når hunden er trygg i hjemmet. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden forblir rolig. Noen individer lærer raskt, mens andre trenger en langsommere plan. Rasen bør derfor verken beskrives som ute av stand til å være alene eller som problemfri uten trening.

Før et valpekjøp er disse kontrollene særlig nyttige:

- Se begge foreldrenes offisielle øyeresultater og datoer i Avelsdata; kontroller at hvert resultat var høyst ett år gammelt ved paringen.
- Spør om gjentatte øre-, øye- og hudplager hos foreldrene og nære slektninger, ikke bare om hundene virker friske akkurat den dagen.
- Møt moren til valpen og observer kontakt, håndtering, lydreaksjoner og restitusjon. Be om informasjon om andre nære slektninger hvis faren ikke er til stede.
- Se etter frie bevegelser, sunne hodeproporsjoner, øyne som ikke er utstående, rennende eller sammenknepne, og en pelsmengde som kan stelles uten å hindre hunden.
- Be oppdretteren vise pels- og ørestellet, og vurder arbeidet ut fra den pelslengden du faktisk planlegger å beholde.
- Fortell hvilken hverdag og hvilke aktiviteter du planlegger. En oppdretter som kjenner linjene sine, skal kunne drøfte variasjon i stedet for å love at alle valper blir like.

Regler og anbefalinger kan endres. Kontroller derfor alltid gjeldende versjon hos SKK og raseklubben i forbindelse med kjøp, i stedet for å stole på en gammel sjekkliste.

Amerikansk cocker spaniel

Norwegian Kennel Club (NKK)

Amerikansk cocker spaniel: en liten, robust jakthund med silkemyk pels og store, uttrykksfulle øyne. Den er glad, kjærlig og svært menneskeorientert, og passer godt for aktive familier. Den trenger daglig mosjon, mental stimulering, mild positiv trening og jevnlig, grundig pelsstell og ørepleie.

Annette Grøtli Fossen-Ovrum

## Kortfakta

Rottweiler er en middels stor til stor og kraftig tysk brukshund for den som ønsker å trene regelmessig, kan håndtere hundens styrke og har tid til både fysisk og mental aktivisering. Den kan knytte seg tett til familien, men rasens vaktinstinkt og arbeidslyst gjør det ekstra viktig å velge riktig oppdretter, begynne treningen tidlig og ha pålitelig kontroll i hverdagen.

- **Opprinnelse:** Tyskland. Rasen er anerkjent av FCI og har vært brukt som vakt-, kveg-, trekk-, politi- og tjenestehund.
- **Størrelse:** hannhunder er 61–68 cm og tisper 56–63 cm i mankehøyde. Som en grov veiledning veier en voksen hannhund rundt 50 kg og en tispe rundt 42 kg, men høyde, kjønn og kroppsbygning påvirker vekten.
- **Pels:** kort og tett dobbeltpels som børstes og bades ved behov.
- **Aktivitet:** trenger daglig mosjon, nesearbeid eller en annen mental oppgave, i tillegg til jevnlig hverdagstrening.
- **Viktig før kjøp:** kontroller foreldredyrenes mentalbeskrivelser, hofte- og albueresultater og DNA-resultater for POANV, tidligere kalt JLPP.

Rottweiler er sjelden det enkleste valget for en uerfaren hundeeier. En godt forberedt førstegangseier kan lykkes, men bør planlegge valpekurs, videre lydighetstrening og støtte fra en oppdretter eller brukshundklubb som kjenner rasen.

## Utseende og pels

Rottweiler er en middels stor til stor hund med kompakt og muskuløs kropp. Den skal se sterk ut uten å være klumpete, og kroppsbygningen skal også gi inntrykk av bevegelighet og utholdenhet. Hodet er bredt, ørene er trekantede og hengende, og den svarte pelsen har tydelig avgrensede rødbrune tegninger.

Pelsen består av grove dekkhår over en tett underull. Den er lettstelt, men hunden røyter og trenger da hyppigere børsting. Det finnes ingen nyttig badeplan som passer alle rottweilere: bad hunden når den er skitten, og børst ved behov, særlig i perioder med mye røyting. Kontroller samtidig klør, ører, hud og tenner slik at forandringer oppdages tidlig.

Vekten bør vurderes sammen med kroppsformen, ikke bare mot et tall. En hund i passende hold har synlig midje, og ribbeina skal kunne kjennes med lett trykk. Regelmessig holdvurdering er spesielt nyttig for en tung hund.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, godmodig, modig og arbeidsvillig hund som er stabil og oppmerksom på omgivelsene. Dette beskriver målet for avlen, ikke hvordan hver enkelt rottweiler vil oppføre seg. Arv, tidlige erfaringer, helse, trening og den aktuelle situasjonen påvirker individet.

Rottweilerens vaktinstinkt betyr ikke at rasen per definisjon er aggressiv. Kombinasjonen av årvåkenhet, integritet, jaktinteresse, lyst til å gripe og dra i lek og stor fysisk styrke kan likevel være vanskelig å håndtere hvis hunden er redd, lettstresset eller dårlig trent. Det er derfor viktigere å undersøke foreldredyrenes faktiske atferd enn å nøye seg med generelle beskrivelser som «snill» eller «trygg».

Be om å få se foreldrenes MH-resultater, og spør oppdretteren hvordan hundene reagerte på sosial kontakt, overraskelser, lyd, lek og vedvarende frykt. MH beskriver reaksjoner i standardiserte situasjoner; gjennomført MH er ikke i seg selv en kvalitetskarakter. Se også på nære slektninger, og møt helst minst tispen i et vanlig miljø.

En rottweiler kan fungere godt i en barnefamilie, men rasenavnet er ingen garanti for barnevennlighet. Hund og små barn skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. En voksen bør ha ansvaret for turene fordi en ung eller oppspilt rottweiler kan være for sterk for et barn å holde.

## Trening og mosjon

Rottweiler trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men et fast antall treningstimer blir misvisende. Behovet varierer med alder, helse, kondisjon og aktivitet. Planlegg en hverdag med turer, rolig restitusjon, nesearbeid og korte treningsøkter, og juster mengden etter hvordan hunden faktisk fungerer.

Spor, søk, lydighet, rallylydighet og gjennomtenkte friluftsaktiviteter gir både samarbeid og oppgaver å løse. Rasen kan også sette pris på trekk eller andre fysisk krevende aktiviteter når hunden er ferdig utvokst, frisk og gradvis trent for arbeidet. Mye trening erstatter ikke evnen til å finne ro, så tren også på passivitet og rolige rutiner.

Begynn tidlig med håndtering, båndtrening, innkalling, rolige hilsener og å vende seg bort fra mennesker, dyr eller gjenstander på signal. Belønn atferden du ønsker, og gjør reglene lette å forstå. Unngå metoder som bygger på frykt, tvang eller smerte; de hører ikke hjemme i moderne hundetrening og er ingen snarvei til kontroll over en sterk hund.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Målet er at den skal kunne se mennesker, hunder og nye miljøer uten å måtte gå bort eller reagere kraftig. Et godt kurs hjelper eieren med å lese hundens signaler og trene på et passende nivå. Fortsett treningen gjennom unghundperioden, når kroppsstyrken ofte utvikles raskere enn selvkontrollen.

## Helse

De viktigste dokumenterte helsekontrollene for rottweiler gjelder hofter, albuer og POANV/JLPP. Rasen har helseprogrammer for hofteleddsdysplasi, HD, albueleddsdysplasi, ED, og den arvelige nevrologiske sykdommen POANV, tidligere kalt JLPP. Øyesykdommer forekommer også, og mange oppdrettere øyelyser hundene sine.

Be oppdretteren vise offisielle resultater, og kontroller dem selv i tjenestene til Svenska Kennelklubben. For HD og ED er det relevant å se både foreldrenes egne røntgenresultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks. Svenska Rottweilerklubben anbefaler en foreløpig kullindeks på minst 101 for både HD og ED i sine utvidede anbefalinger. En indeks bygger på mer informasjon enn resultatet til én hund, men kan ikke garantere at en valp blir fri for leddproblemer.

POANV/JLPP nedarves recessivt. En bærer er normalt frisk, men kan føre varianten videre. Poenget er derfor ikke å utelukke enhver bærer automatisk, men å sikre at DNA-statusen er offisielt bekreftet og at kombinasjonen ikke kan gi syke valper. Be oppdretteren forklare resultatene til begge foreldrene og hvordan de ble brukt i planleggingen av paringen.

Spør også om øyeundersøkelser og helsen hos eldre nære slektninger. Lange lister over alt som noen gang er diagnostisert hos en rottweiler, sier mindre enn dokumenterte resultater og gjentakende problemer i den aktuelle slekten. Mange rottweilere blir rundt 8–10 år, men levealderen varierer og kan ikke forutsies for en enkelt hund.

Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og oppsøk veterinær ved halthet, tydelige smerter, endringer i pust eller nevrologiske symptomer. Forebyggende arbeid erstatter ikke en veterinærvurdering når hunden viser tegn på sykdom.

## Historie og opprinnelse

Rottweiler ble utviklet i og rundt den tyske byen Rottweil som en praktisk vakt- og kveghund. Navnet Rottweiler Metzgerhund viser til byens slaktere, som valgte hunder etter arbeidsevne og brukte dem til å drive og vokte kveg, beskytte eiendom og trekke last.

I den offisielle rasehistorien knyttes eldre hunder av samme type til kveghunder fra romertiden. Rasens senere utvikling er knyttet til Rottweil og hundenes praktiske arbeid der. Da man lette etter egnede politihunder tidlig på 1900-tallet, ble rottweileren prøvd, og rasen ble godkjent som politihund i 1910.

Arbeidsbakgrunnen er fortsatt tydelig. Rottweiler brukes i dag som bruks-, tjeneste- og selskapshund, og egenskaper som utholdenhet, vaktsomhet og vilje til samarbeid trenger et gjennomtenkt utløp også hos en hund som først og fremst lever som familiemedlem.

## Å leve med rasen

En rottweiler kan bo i leilighet hvis hverdagen gir nok tid ute, trening og hvile. Hage er praktisk, men erstatter ikke turer eller felles aktiviteter. Tenk gjennom avstanden til gode turområder, trapper, hvor lytt boligen er, og om alle voksne i hjemmet kan holde og håndtere hunden sikkert.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, mens en trygg voksen hund som er trent på det, ofte kan være alene noen timer. Hundens egne signaler bør styre tempoet. Rådet fra svenske Jordbruksverket om lufting minst hver sjette time på dagtid er ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og introduksjonen. Lag et trygt område for katten, bruk grind eller bånd i starten og belønn rolig atferd. Gå et skritt tilbake hvis et av dyrene blir redd, eller hvis hunden låser blikket og blir svært oppspilt. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet har vært trygt over tid. Den samme forsiktigheten gjelder i hundemøter; tidlig sosialisering garanterer ikke at en voksen hund liker alle andre hunder.

Eieren har ansvar for at hunden ikke forstyrrer eller skremmer mennesker eller andre dyr på offentlig sted. For en rottweiler betyr det at båndtrening, innkalling og evnen til å vende oppmerksomheten bort fra forstyrrelser må fungere før situasjonen blir vanskelig. Hundens faktiske atferd, miljøet og eierens mulighet til å gripe inn avgjør hvor mye kontroll situasjonen krever.

### Kontrollpunkter før kjøp

- Møt foreldredyrene og spør om atferden deres i hverdagen, ikke bare på trening eller utstilling.
- Les MH-resultatene og spør om frykt, sosialitet, lek og avreaksjon hos foreldre og nære slektninger.
- Kontroller offisielle HD- og ED-resultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks.
- Kontroller begge foreldrenes offisielle POANV/JLPP-status, og spør om øyeundersøkelser.
- Beskriv hverdagen din ærlig for oppdretteren, og spør hvilken støtte du får i valpe- og unghundperioden.

Rottweiler passer best når hundens arbeidslyst er en del av hverdagen, ikke noe som løses med en lang tur av og til. Den som liker regelmessig trening, tydelige rutiner og et stort ansvar, kan få en nær og allsidig hund; den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund, bør velge en mindre krevende rase.

Rottweiler

Svenska Rottweilerklubben (Swedish Rottweiler Club)

Deutscher Rottweiler-Klub (German Rottweiler Club)

Rottweiler er en sterk, middels stor brukshund med kort, svart pels og rustrøde tegninger. Den er rolig, lojal og svært familieorientert, men gjerne litt reservert overfor fremmede. For å trives trenger den mild, konsekvent trening, daglig fysisk og mental aktivisering og en ansvarlig eier.

Rune Dahl

## Kortfakta

- Tibetansk spaniel er en liten, anerkjent selskapshund i FCI-gruppe 9 – ikke en arbeidende jakthund, til tross for navnet.
- Rasestandarden oppgir en omtrentlig mankehøyde på 25 cm og en vekt på omtrent 4–7 kg. Dette er veiledende mål, ikke en garanti for hver voksen hund.
- Rasen beskrives som glad, oppmerksom, intelligent og trofast, men også selvstendig og noen ganger reservert overfor fremmede.
- Den middels lange dobbeltpelsen har silkemykt dekkhår og fin, tett underull. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt.
- En tibetansk spaniel trenger daglig mosjon, mental aktivisering og selskap, men mengden må tilpasses individet.
- Øyehelse er det tydeligste avlsspørsmålet i Sverige. Øyelysing og DNA-status for PRA3 gir forskjellig informasjon og må ikke blandes sammen.

## Utseende og pels

Tibetansk spaniel er liten, men skal se harmonisk og bevegelig ut uten overdrivelser. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, ryggen er rett, og bevegelsene skal være frie, aktive og parallelle. Rasestandardens omtrentlige 25 cm og 4–7 kg er nyttige veiledende mål. Hvis voksenstørrelsen er svært viktig for deg, bør du også se på begge foreldrene og voksne, nære slektninger.

Hodet er lite i forhold til kroppen, og snutepartiet skal være middels langt, butt og uten rynker. Et lett underbitt er typisk for rasen, men tenner og tunge skal ikke synes når munnen er lukket. Øynene skal være mørkebrune, ovale, klare og fremoverrettede. Vurder derfor hele hunden – klare øyne, lukket munn, uhindrede bevegelser og et proporsjonert hode – i stedet for å velge den som ser mest ekstrem ut.

Pelsen består av middels langt, ganske tilliggende dekkhår og fin, tett underull. Ørene, baksiden av forbena, halen og lårene har lengre beheng. Hannene har gjerne en tydeligere man enn tispene, men hunden skal ikke ha overdrevent mye pels. Alle farger og blandinger av farger er tillatt; fargen sier derimot ingenting om temperament eller helse.

En grundig gjennomgang med børste og kam én gang i uken er et fornuftig utgangspunkt. Under røyting bør pelsen kontrolleres oftere. Før kammen helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene og i behenget, der friksjon lett kan gi floker. Vask hunden når den faktisk er skitten, og la pelsens tilstand, ikke en fast badeplan, avgjøre. Venn også valpen rolig til kloklipp, munnstell og annen håndtering; tannpuss er en viktig rutine gjennom hele livet.

## Temperament og personlighet

Tibetansk spaniel passer for den som setter pris på en oppmerksom selskapshund med egne meninger. Raseidealet er en glad, selvsikker, intelligent, våken og trofast hund. Selvstendigheten kan være sjarmerende, men betyr også at hunden ikke alltid arbeider bare fordi du ber den om det. Rasen kan passe for en førstegangseier, men er ikke automatisk enkel: tålmodighet, belønningsbasert trening og respekt for hundens signaler er viktigere enn tidligere hundeerfaring i seg selv.

At rasen kan være reservert overfor fremmede, er ingen unnskyldning for redsel eller aggresjon. En trygg hund skal kunne observere på avstand og deretter falle til ro uten å bli tvunget til å hilse. Når du besøker en oppdretter, bør du se hvordan tispen og andre voksne slektninger reagerer på en ny person, berøring, lyder og uro i hverdagen. De skal kunne søke støtte og hente seg inn igjen.

Årvåkenheten kan føre til bjeffing når noe forandrer seg utenfor døren eller vinduet. Hvor mye den enkelte hunden bjeffer, påvirkes også av miljø, erfaring og trening. Spør derfor ikke bare om rasen er «bjeffete», men om hvordan foreldrene oppfører seg når det kommer besøk, og hvor raskt de roer seg igjen. I en lytt bolig bør du fra starten belønne rolig observasjon, lære inn et tydelig signal for å gå bort fra det som utløser bjeffingen, og begrense utkikksposter som holder hunden i konstant beredskap.

BPH, den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen for hund, kan gi nyttig informasjon om reaksjonene til en enkelt hund, men er en beskrivelse og ikke en bestått-eller-ikke-bestått prøve. Hvis foreldrene eller voksne slektninger har gjennomført BPH, kan du gå gjennom resultatene sammen med oppdretteren. Bruk dem som et supplement til det du selv ser, ikke som en garanti for valpens fremtidige personlighet.

## Trening og mosjon

Tibetansk spaniel trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men behovet kan ikke uttrykkes som et fast antall minutter. Rasen kan bli med på lengre turer og samtidig slappe av hjemme. En god hverdag veksler mellom turer, nesearbeid, lek og samarbeidsøvelser og uforstyrret hvile. Tilpass belastningen til alder, helse, underlag og vær, og til hvor raskt hunden beveger seg normalt og har vanlig energi igjen etter aktiviteten.

Belønningsbasert trening med gradvis progresjon passer rasens selvstendige væremåte. Gjør oppgaven forståelig og lønnsom i stedet for å heve stemmen eller bruke fysiske korrigeringer. Varier miljøet og belønningen, og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert. Korte økter kan være praktiske, men konsentrasjon og kvalitet er viktigere enn klokken.

Prioriter ferdigheter som gjør hverdagen trygg og rolig:

- kontakt og det å følge deg nær trafikk og andre forstyrrelser
- innkalling som først trenes med langline eller på et inngjerdet område
- et signal for å gå bort fra døren eller vinduet og falle til ro
- frivillig håndtering av pels, poter, munn og øyne
- rolige besøk og evnen til å hvile til tross for lyder i oppgangen eller utenfor boligen
- alenetrening i små trinn, uten at hunden blir forlatt lenger enn den klarer å være rolig

Hundesport kan være morsomt hvis individet liker det, men er ikke nødvendig og viser ikke i seg selv at hundens behov i hverdagen er dekket. Det viktige er en hund som beveger seg fritt, er nysgjerrig under aktivitet og klarer å roe seg etterpå.

## Helse

Øyehelse er den mest konkrete dokumentasjonen å kontrollere når du kjøper en svenskoppdrettet tibetansk spaniel. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt resultat fra øyeundersøkelse som var høyst ett år gammelt ved paringen. Be om å få se registreringsnumrene, undersøkelsesdatoene og selve resultatene for begge foreldrene – ikke bare en forsikring om at de er «testet».

PRA er en samlebetegnelse for arvelige netthinnesykdommer som kan føre til blindhet. PRA3 er én av de genetiske variantene som forekommer i rasen, men DNA-testen for PRA3 dekker ikke alle årsaker til klinisk PRA. Øyelysing og DNA-test svarer derfor på ulike spørsmål:

- øyelysing viser den kliniske tilstanden i øynene på undersøkelsestidspunktet og kan oppdage PRA og andre forandringer
- PRA3-testen viser om hunden er fri, bærer eller genetisk rammet av akkurat PRA3-varianten
- en bærer er ikke rammet av PRA3, men kan føre varianten videre og bør bare pares med en fri hund
- et fritt PRA3-resultat er ingen attest på at hunden er fri for alle øyesykdommer

PRA3-resultater kan registreres sentralt, men DNA-testen er ikke det samme formelle kravet som den aktuelle øyelysingen. Hvis oppdretteren sier at en hund er hereditært fri, bør du kontrollere at opplysningen faktisk er registrert. Svenska Kennelklubben registrerer fri status gjennom avstamning i høyst tre generasjoner.

Raseklubben retter også oppmerksomhet mot renal dysplasi, feilvoksende øyehår, innoverdreide øyelokk og patellaluksasjon i avlsarbeidet. Det betyr ikke at hver tibetansk spaniel blir rammet, eller at alle undersøkelsene er obligatoriske for registrering. Spør i stedet om faktiske diagnoser og undersøkelsesresultater hos foreldre, søsken og eldre, nære slektninger. Ved kjøp av valp er en kort familiehistorikk som kan dokumenteres, mer nyttig enn en generell påstand om at linjen er «helt frisk».

## Historie og opprinnelse

Tibetansk spaniel har asiatisk opphav, men den tidlige historien er ikke en ubrutt, fullstendig dokumentert stamtavle. Små hunder har eksistert lenge i Tibet og Kina, og rasetradisjonen knytter dem til palasser og klostre som selskapshunder og årvåkne vakthunder. Det er likevel ikke mulig å slå fast nøyaktig hvor typen først oppsto, eller hvordan den spredte seg mellom områdene.

Den moderne rasen ble utviklet i Storbritannia, der den ble dokumentert mot slutten av 1800-tallet. I 1934 fikk de tibetanske rasene egne standarder gjennom den britiske Tibetan Breeds Association. Etter andre verdenskrig ble den britiske bestanden bygget opp igjen fra et lite antall hunder. Storbritannia har derfor ansvaret for rasestandarden, selv om Tibet er oppført som opprinnelsesland.

Den første tibetanske spanielen ble importert til Sverige i 1955, og den første svenske registreringen fulgte året etter. Disse årstallene er bedre dokumentert enn fortellinger om nøyaktig hvordan klosterhunder ble gitt bort eller arbeidet på murer. Slike fortellinger kan bidra til å forklare rasens rykte som en årvåken selskapshund, men bør leses som tradisjon og ikke som dokumentert historie.

## Å leve med rasen

Tibetansk spaniel kan trives både i leilighet og hus når hverdagen gir mosjon, mental aktivitet, hvile og sosial kontakt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn muligheten til å lufte hunden ofte og håndtere lyd. I leilighet bør du særlig vurdere foreldrenes bjeffing, hvor lytt bygningen er, og om du kan trene på ro ved døren, vinduet og i felles oppgang.

Med barn gjelder de samme grunnreglene som for andre små hunder: En voksen skal være til stede, barnet skal ikke løfte eller bære hunden, og hunden skal ha en skjermet hvileplass. Et trygt individ kan bli en fin familiehund, men rasenavnet erstatter aldri tilsyn eller respekt for kroppsspråket.

Hvordan hunden lever sammen med en annen hund eller katt, avhenger av individene og introduksjonen. Spør om foreldrenes og valpens faktiske erfaring med andre dyr. Ved introduksjon til katt bør du begynne med atskilte rom og lukt, fortsette med en barriere og kobbel og sørge for at katten alltid har en fri fluktvei. La dyrene gå frem i sitt eget tempo, og ikke la dem være sammen uten tilsyn før atferden deres er forutsigbar – og også da bør begge ha sine egne plasser.

Det å være alene er en ferdighet som må trenes, ikke en fast egenskap ved rasen. En liten valp kan ikke forlates alene, og en voksen hund må vennes gradvis til det, med svært korte og rolige fravær i starten. Øk varigheten først når hunden kan hvile uten vedvarende bjeffing, vandring eller stress. Hvis hverdagen krever hele arbeidsdager alene, er rasen, i likhet med andre selskapshunder, et dårlig valg uten et egnet dagtilbud.

Før du kjøper, bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- hvorfor akkurat denne kombinasjonen ble valgt, og hvordan foreldrene fungerer i hverdagen
- foreldrenes registreringsnumre og datoer og resultater for øyelysing
- PRA3-status for begge foreldrene og hva kombinasjonen innebærer for valpene
- kjente tilfeller av øyeproblemer, renal dysplasi og patellaluksasjon blant nære slektninger
- voksenstørrelse, bjeffing, reaksjoner på fremmede og evne til å roe seg hos foreldre og eldre avkom

Rasen passer best når du ønsker å leve med en liten, aktiv selskapshund som gjerne holder seg nær, men ikke alltid vil adlyde på kommando. Hvis du kan tilby vennlig trening, tydelige rammer i hverdagen og rom for en selvstendig personlighet, får du en følgesvenn som kan være med på tur, følge våkent med på omgivelsene og hvile rolig hjemme.

Tibetansk spaniel

The Tibetan Spaniel Association (UK)

The United Kingdom Kennel Club

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Liten, men robust tibetansk selskapshund på rundt 4–7 kg, med silkemyk dobbeltpels, mankelignende krage og busket hale båret over ryggen. Våkent temperament uten å være bjeffete når den er trent, katteaktig selvstendighet, sterkt knyttet til familien, god med respektfulle barn og tilpasningsdyktig både i by og på landet med moderat mosjon og pelsstell.

Elisabeth Eriksen

Anett Svela

## Kortfakta

Irsk setter er en mellomstor, energisk stående fuglehund fra Irland med sterk jaktlyst og et raseideal som legger vekt på hengivenhet. På Get a Pet heter rasen **Irsk setter**. I Svenska Kennelklubbens rasestandard heter den **irsk rød setter**; dette er den ensfargede røde rasen, ikke irsk rød og hvit setter, som er en egen rase.

- **Rasegruppe:** Gruppe 7, stående fuglehunder
- **Opprinnelse:** Irland
- **Opprinnelig oppgave:** Å søke etter hønsefugl, ta stand, reise fuglen på ordre og apportere etter skudd
- **Mankehøyde:** 58–67 cm for hannhunder og 55–62 cm for tisper
- **Vekt:** Ikke angitt i rasestandarden
- **Aktivitetsnivå:** Høyt; rasen trenger både fysisk aktivitet og oppgaver som engasjerer nesen og samarbeidsevnen hver dag
- **Passer best for:** Et aktivt hjem som ønsker å trene regelmessig og kan håndtere jaktlyst, innkalling og et stort behov for bevegelse

Dette er altså ikke først og fremst en selskapshund med en fast mosjonsplan. Rasen er utviklet for arbeid over store områder, og denne bakgrunnen merkes i fart, utholdenhet, selvstendighet og interesse for fuglevitring.

## Utseende og pels

Irsk setter skal være atletisk, balansert og bygget for rask, utholdende bevegelse – ikke tung eller overdrevent pelsrik. Ifølge standarden skal hannhunder være 58–67 cm i mankehøyde og tisper 55–62 cm. Standarden angir derimot ingen vekt, så passende hold må vurderes på den enkelte hunden.

Fargen er varm kastanjerød uten svart. Mindre hvite tegninger kan være tillatt ifølge standarden, men en irsk setter må ikke forveksles med den separat anerkjente irske røde og hvite setteren.

Pelsen er kort og fin på hodet, forsiden av beina og ørespissene. På resten av kroppen er den middels lang og skal ligge så flatt og fritt for krøller og bølger som mulig. Lengre, silkemyke faner finnes blant annet på ørene og beina. Pelsen skal fremheve en funksjonell hund, ikke skjule kroppslinjene eller hindre bevegelsene.

Pelsstellet bør styres av hundens faktiske behov, ikke av en fast ukeplan. Gå gjennom fanene, pelsen rundt ørene og halsen og håret ved potene etter turer i terrenget. Løs opp begynnende floker før de strammer seg, og fjern frø, kvister og skitt. Rasen er ingen tradisjonell klipperase, men pels som stikker ut eller lett floker seg ved ører, hals og poter, kan stusses forsiktig. Overdreven formklipping hører ikke til rasens funksjonelle uttrykk.

## Temperament og personlighet

Irsk setter er i raseidealet intens, intelligent, energisk, hengiven og lojal, men den er ikke automatisk enkel bare fordi den er vennlig. Den sterke jaktlysten og evnen til å arbeide på avstand gjør at en ung eller utrent hund kan være rask, lett distrahert og vanskelig å nå når omgivelsene blir mer interessante enn føreren.

Når rasens behov blir dekket, kan den være rolig og behagelig inne og svært intens ute. Det er en nyttig beskrivelse av rasens to sider, men ingen garanti for hvert individ. Arv, oppvekst, restitusjon, trening og hverdagsmiljø påvirker hvordan hunden fungerer hjemme.

En irsk setter kan passe for en engasjert førstegangseier, men ikke for den som ønsker en hund som nøyer seg med vanlige turer i bånd og litt aktivitet i helgene. Eieren må like trening selv når resultatene kommer gradvis, og kunne hindre at jaktlysten blir et sikkerhetsproblem.

Betegnelser som «jaktlinje» og «utstillingslinje» er ikke nok til å forutsi hverdagen. Spør i stedet hvordan foreldrene og voksne nære slektninger fungerer hjemme, hvordan de arbeider ute, hvor lett de roer seg, og hvilke jaktlige eller andre arbeidsmeritter de faktisk har. Det kan være variasjon både mellom og innenfor kull.

## Trening og mosjon

Irsk setter trenger omfattende daglig aktivitet, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som passer for alle voksne hunder. Alder, helse, kondisjon, individ og innholdet i aktiviteten avgjør belastningen. En rolig tur og et søkearbeid i terrenget kan ta like lang tid, men stille helt forskjellige krav til hunden.

Rasens opprinnelige arbeidsmåte forklarer hva som ofte motiverer den: Hunden søker raskt og systematisk etter fugl, tar stand når den har lokalisert viltet, reiser på førerens ordre og apporterer etter skuddet. En selskapshund trenger ikke brukes til praktisk jakt, men hverdagen bør gi utløp for de samme grunnegenskapene gjennom for eksempel bevegelse i variert terreng, nesearbeid, søkeøvelser, apportering og oppgaver som krever kontakt med føreren.

Bygg opp innkallingen tidlig i rolige omgivelser, og øk forstyrrelsene gradvis. Med rasens jaktlyst er et sikkert inngjerdet område eller en langline et tryggere mellomtrinn enn å ta sjansen på å slippe hunden løs. Langlinen bør festes i en sele og brukes langt fra trafikk. Frihet uten bånd bør først komme når hunden kan avbryte og vende tilbake selv når lukt, fugler eller bevegelse konkurrerer om oppmerksomheten.

For en valp er korte turer, lek, miljøtrening og enkle samarbeidsøvelser bedre byggesteiner enn arbeidsmengden til en voksen hund. Øk belastningen gradvis og gi rom for søvn og restitusjon. Den ofte gjentatte «femminuttersregelen» – fem minutters mosjon per levemåned – har ikke vitenskapelig støtte som en universell modell og bør ikke erstatte en vurdering av valpens størrelse, utvikling og reaksjon på aktiviteten.

## Helse

For irsk setter er det viktig å skille mellom sykdommer som kan forekomme, formelle svenske avlskrav og testresultater som registreres og vises sentralt. En lang diagnoseliste forteller en valpekjøper mindre enn dokumenterte resultater for foreldrene og en åpen redegjørelse for helsen hos nære slektninger.

- **HD:** Foreldredyrene skal ha offisiell hoftestatus før paring for at avkommet skal kunne registreres etter Svenska Kennelklubbens regler. Rasen har også HD-indeks. Svenska Kennelklubben anbefaler at foreldrekombinasjonens gjennomsnittlige indeks er over 100 ved paringen, og den rasespesifikke regelen sier at hunder med grad D eller E ikke skal brukes i avl.
- **CLAD:** Canine leukocyte adhesion deficiency er en alvorlig defekt i de hvite blodcellene og nedarves autosomalt recessivt. Det tidligere kravet om DNA-test eller fri status gjennom avstamning for kullregistrering ble fjernet i 2014, men resultater kan fortsatt registreres sentralt. Raseklubben anbefaler fortsatt testing av utenlandske og importerte avlsdyr med ukjent status.
- **rcd4-PRA:** Dette er en spesifikk, recessivt nedarvet form av netthinnesykdommen PRA. Etter et vedtak i 2025 registrerer og publiserer Svenska Kennelklubben DNA-resultater for irsk setter i Hunddata og Avelsdata. Testen viser status for akkurat rcd4-mutasjonen; den utelukker ikke andre former for PRA.

Be oppdretteren vise foreldrenes registrerte HD-resultater og forklare kombinasjonens HD-indeks. Be også om dokumentert CLAD- og rcd4-status og en forklaring på hvordan resultatene er tatt med i vurderingen av paringen. Kontroller opplysningene i Svenska Kennelklubbens Hunddata eller Avelsdata i stedet for å nøye deg med muntlige opplysninger. Spør dessuten om gjentakende sykdommer, bevegelsesproblemer, øyeproblemer og levealder hos foreldre, søsken og eldre nære slektninger. Det gir et mer relevant bilde enn å anta at hvert individ får alt som noen gang er rapportert i rasen.

## Historie og opprinnelse

Irsk rød setter ble utviklet i Irland som en arbeidende jakthund, og den moderne rasens historie er nært knyttet til fuglejakt. Ifølge rasestandarden stammer den fra irsk rød og hvit setter i kombinasjon med en ukjent ensfarget rød hund. En gjenkjennelig type fantes i Irland på 1700-tallet.

Irish Red Setter Club ble grunnlagt i 1882 og publiserte en rasestandard i 1886. Det bidro til å tydeliggjøre den ensfargede røde rasens identitet og egenskaper. De første importerte hundene kom til Sverige på 1890-tallet, og Svenska Irländsk Setterklubben ble grunnlagt i 1910.

Kjernen i rasestandarden er en funksjonell hund med fart, styrke, utholdenhet og et vennlig uttrykk. Historien er derfor mer enn bakgrunn: Den forklarer hvorfor jaktlyst, bevegelsesbehov og arbeid sammen med en fører fortsatt står sentralt i livet med rasen i dag.

## Å leve med rasen

Irsk setter passer best i et aktivt hjem som kan tilby daglig bevegelse, trening og restitusjon – uansett om boligen er et hus eller en leilighet. En hage erstatter ikke aktivitet, og en leilighet er ikke automatisk uegnet. I leilighet blir rask tilgang til gode turområder, hverdagslogistikk, lydnivå og hundens evne til å falle til ro ekstra viktig.

Rasen kan bli et varmt og nært familiemedlem, men «barnevennlig» må ikke tolkes som risikofritt. En stor, rask og leken hund kan velte et lite barn uten å mene det. Hund og små barn skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. De voksne må ha ansvaret for turer, mosjon og trening.

Samliv med andre hunder eller katter avgjøres av individene og hvordan introduksjonen gjennomføres. Tidlig tilvenning er ingen garanti, særlig ikke med en hund som er avlet for å reagere på fuglevitring og bevegelse. Ved introduksjon til katt bør dyrene først ha separate, trygge soner, katten må ha frie fluktveier, og de første møtene bør skje rolig med en barriere eller i bånd. Ikke la dem være uten tilsyn før samspillet er godt kjent.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og også voksne individer varierer mye i hvor lett de lærer det. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk først når den kan slappe av. Et hjem der hunden regelmessig skal være alene en hel arbeidsdag uten hjelp, passer dårlig.

Før kjøp bør du kunne svare ja på tre spørsmål: Er det plass i hverdagen til meningsfull aktivitet også på mørke, regnfulle arbeidsdager? Kan du trene innkalling og håndtere hunden trygt før den er pålitelig løs? Kan oppdretteren vise helsedata og beskrive foreldrene som individer, ikke bare med en linjebetegnelse? Hvis ett av svarene er nei, er det klokt å velge en mindre krevende rase eller vente.

Irsk setter

The Irish Setter Club of Germany

The Irish Setter Breeders Club (UK)

Elegant irsk fuglehund med mahognirød, behengskledd pels som krever jevnlig pelsstell. Middels stor til stor, atletisk og svært energisk, den trives med daglig, kraftig mosjon og mental stimulering. Kjærlig, menneskeorientert og leken, den passer godt i familier, men trenger konsekvent, positiv trening.

Hund- og katteoppdrettere i Västerås

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet