## Kjappe fakta

- Våken, oppmerksom og lettlært – Dvergschnauzeren er en av de mest menneskeorienterte terriertypene.  
- Liten av størrelse, men solid bygget, og tilpasser seg godt både byleiligheter og aktive familiehjem.  
- Den strie, lite røyende pelsen er populær blant eiere med allergiutfordringer, men krever jevnlig pelsstell for å se pen ut.  
- Med sine markerte øyenbryn og skjegg ser Dvergschnauzeren ofte ut som en liten, alvorlig professor – med en leken side.  
- Opprinnelig avlet som liten gårdsvokter og rottjeger, og har fortsatt sterk vaktinstinkt og gir tydelig beskjed om alt den syns er uvanlig.  


## Utseende og pels

Dvergschnauzer er den minste av de tre schnauzervariantene, men skal aldri se skjør eller leketøyaktig ut. Dette er en liten, solid og kvadratisk bygget hund med sterk, rett rygg og et selvsikkert, målrettet bevegelsemønster. Voksne hanner og tisper er vanligvis rundt 30–36 centimeter høye ved skulderen, og vekten ligger som regel mellom 6 og 8 kilo, avhengig av bygning og kondisjon. Helhetsinntrykket skal være en kompakt, muskuløs hund som er kraftig uten å virke tung.

Et av de mest karakteristiske trekkene hos Dvergschnauzer er hodet. Det er rektangulært og kraftig, med flat skalle og tydelig stopp. De typiske øyenbrynene, skjegget og behåringen på bena gir rasen sitt særegne uttrykk. De buskete brynene rammer inn mørke, ovale øyne som ser våkne og intelligente ut, ofte med et uttrykk av at hunden rolig vurderer alt som skjer. Ørene er som regel V-formede og ligger pent brettet til siden av hodet, noe som forsterker det oppmerksomme uttrykket.

Pelsen hos Dvergschnauzer er to-lags. Toppelsen er hard, stri og værbestandig, mens underullen er mykere og tettere. Denne pelstypen beskytter hunden mot regn, kulde og røff vegetasjon, noe som gjenspeiler bakgrunnen som arbeidende gårdshund. Godkjente farger omfatter vanligvis:

- Pepper/salt  
- Sort/sølv  
- Ensfarget sort  
- I noen land er også hvit godkjent  

Hver farge skal være klar og tydelig avgrenset. For pepper/salt er idealet en jevn blanding av sorte og hvite hår som gir et stålgrått inntrykk, med lysere behåring på ben, skjegg og øyenbryn. Sort/sølv-hunder har en kullsort kropp med tydelig markerte sølv- eller hvite øyenbryn, skjegg, bryst og tegninger på bena.

Pelsstell er en viktig del av livet med Dvergschnauzer. Selv om mange beskriver rasen som lite røytene, betyr ikke det at den er lettstelt. Tradisjonell pelspleie for utstillingskvalitet innebærer håndstripping av den strie dekkpelsen for å bevare korrekt struktur og farge. Familiehunder blir ofte klippet i stedet, noe som er enklere å vedlikeholde, men som gjør pelsen mykere over tid.

For å holde hunden velstelt og komfortabel, bør du sikte mot:

- Profesjonell grooming hver 6.–8. uke, enten klipp eller håndstripping  
- Børsting 2–3 ganger i uken for å hindre floker i skjegg, øyenbryn og benbehåring  
- Jevnlig trimming og rengjøring av skjegget for å unngå oppsamling av matrester og skitt  
- Kontroll og napping eller klipp av hår i ørene dersom hundefrisør eller veterinær anbefaler det  

Fordi pelsen lett fanger støv, frø og skitt, særlig på tur i naturen, kan en rask gjennomkamming etter uteaktiviteter redusere floker og holde behåringen renere. Eiere som legger litt arbeid i pelsstell, får igjen i form av en svært velstelt, nesten skulpturert hund med en silhuett som er like særpreget som personligheten.  


## Temperament og personlighet

Dvergschnauzer beskrives ofte som en stor personlighet i liten kropp. Rasen kombinerer terrierens dristighet med en overraskende menneskeorientert natur. Mange eiere opplever Dvergschnauzeren mer som en klok, egenrådig venn enn “bare” et kjæledyr. Den knytter seg gjerne sterkt til familien og liker å være med i hverdagen, enten det er å ligge ved føttene dine mens du jobber, “passe på” i hagen eller lykkelig trave med på familieturer.

I hjemmet er en godt sosialisert Dvergschnauzer som regel livlig, nysgjerrig og kjærlig. Den vil gjerne følge med på alt som skjer og undersøker raskt nye lyder eller gjenstander. Det naturlige vaktinstinktet gjør at den ofte bjeffer når noen nærmer seg døren, eller når noe uventet skjer utenfor. Dette kan være en nyttig egenskap, men krever tidlig trening slik at varsling ikke blir til konstant støy. Mange Dvergschnauzere kan lære en “takk, stille”-kommando slik at de roer seg når de har sagt ifra.

Overfor familie og barn er Dvergschnauzeren vanligvis vennlig og leken, forutsatt at den behandles med respekt. Den liker ofte leker, triks og litt forsiktig “tøffing”, men på grunn av den lille, men robuste kroppen, passer den gjerne best i hjem med litt større barn som forstår hvordan man håndterer en hund på en snill måte. Tilsyn er alltid viktig, som med alle raser, for å unngå uhell som knuffing, lugging i skjegg eller riv i behåringen.

Terrierbakgrunnen gir ofte en selvsikker, til tider sta side. Dvergschnauzeren liker å tenke selv og kan teste grenser innimellom. Samtidig er den svært lærevillig og som regel både mat- og ros-motivert. Den responderer godt på tydelige regler og konsekvent, vennlig lederskap. Den trives best når eierne behandler den som en intelligent samarbeidspartner, ikke bare gir kommandoer uten forklaring eller belønning.

Mange Dvergschnauzere er sosiale og utadvendte med andre hunder, spesielt dersom de er godt sosialisert fra valpestadiet. Noen individer kan likevel være litt sjefete eller pratsomme overfor fremmede hunder. Tidlige, positive erfaringer med rolige, vennlige hunder i ulike størrelser hjelper på gode manerer. På grunn av den historiske rollen som rottjeger, kan de ha lyst til å jage smådyr utendørs. Mange kan leve fredelig med husets katt hvis de introduseres nøye, men rundt små kjæledyr som gnagere eller fugler må man være ekstra forsiktig og ha tett tilsyn.

Vanlige utfordringer for nye eiere inkluderer:

- Bjeffing på lyder, mennesker eller hunder som passerer  
- Forsøk på å “ta styringen” hvis grenser er uklare  
- Kjedsomhet og rampestreker hvis den blir overlatt til seg selv i lange perioder  
- Separasjonsangst hvis den aldri lærer å være rolig alene  

De fleste av disse problemene kan håndteres med trening, mental stimulering og en fast, forutsigbar rutine. Når den aktive hjernen og den kjærlige naturen får gode utløp, blir Dvergschnauzeren en lojal, blid følgesvenn som tilfører mye personlighet til ethvert hjem.  


## Trening og mosjon

Dvergschnauzere er energiske, intelligente hunder som trives med både oppgaver og rutiner. De har ikke den ekstreme utholdenheten til enkelte større brukshunder, men trenger likevel en god del daglig aktivitet for å være i balanse. Manglende mosjon og mental stimulering kan føre til kjedsomhet, bjeffing eller kreative påfunn som eierne ikke alltid setter pris på.

En voksen Dvergschnauzer har som tommelfingerregel godt av rundt 60–90 minutter fysisk aktivitet om dagen. Dette kan fordeles på turer, lek i hagen og korte trenings- eller hjernetrimøkter inne. Mange klarer seg godt med to raske turer morgen og kveld, kombinert med interaktiv lek som apport eller dralek. De er ofte mer hardføre enn størrelsen tilsier og liker gjerne turer i skog og mark, nye stier og lek i trygge, åpne områder.

På grunn av sin problemløsende natur responderer Dvergschnauzeren veldig godt på belønningsbasert trening. Positiv forsterkning med godbiter, leker og entusiastisk ros virker som regel langt bedre enn harde korreksjoner. Disse hundene liker å forstå hva som gir uttelling, og vil gjerne gjenta atferd som fører til suksess. Korte, morsomme og varierte treningsøkter hindrer at de blir lei eller ukonsentrerte.

Nyttige treningsferdigheter for Dvergschnauzer inkluderer:

- Sikker innkalling, spesielt viktig fordi mange har sterk lyst til å jage smådyr  
- En pålitelig “stille”-kommando for å håndtere bjeffing  
- Gå pent i bånd, siden noen kan trekke når de blir oppspilte  
- Rolige hilseritualer med mennesker og hunder for å unngå hopping og overtenning  

Allsidigheten gjør rasen godt egnet til mange hundesporter og aktiviteter. Mange Dvergschnauzere lykkes godt innen:

- Agility, der de raske reaksjonene og smidige kroppene kommer til sin rett  
- Lydighet og rallylydighet, takket være lærevillighet og førerfokus  
- Nese- og søksarbeid, som utnytter de naturlige jaktinstinktene  
- Triks-trening, en morsom måte å styrke båndet og holde hodet aktivt på  

Valper og unghunder trenger ekstra hensyn. Inntil skjelett og ledd er ferdig utviklet, bør man unngå for mye hopping eller svært lange løpeturer. Fokuser heller på kortere, alderspassede turer, grunnleggende hverdagslydighet og trygge, positive erfaringer som bygger selvtillit. Enkle aktivitetsleker, snusematter og gjemsel med godbiter er ideelle tidlige øvelser som gir stimuli uten å belaste kroppen for mye.

Mental trening er minst like viktig som fysisk mosjon for denne rasen. En Dvergschnauzer som har fått brukt hodet, er ofte mer tilfreds enn en som bare har løpt fra seg. Å rotere mellom forskjellige leker, bruke fôringsleker og jevnlig lære inn nye triks bidrar til å holde hjernen skjerpet. Selv små hverdagsrutiner, som å be om “sitt” før matskålen settes ned, eller å trene kort innkalling på tur, kan gjøre stor forskjell.

Når eierne gir en kombinasjon av struktur, trening og moro, utvikler Dvergschnauzeren seg som regel til en veloppdragen, oppmerksom kompanjong som er hyggelig å både bo og jobbe sammen med. Viljen til å lære og gleden av å delta i familielivet gjør rasen særlig givende for de som liker aktiv omgang med hunden sin.  


## Helse

Dvergschnauzeren er generelt en robust liten hund, men som alle raser har den enkelte disposisjoner det er viktig at ansvarlige oppdrettere og eiere kjenner til. Kunnskap om disse gjør det lettere å velge en sunn valp og ta godt vare på hunden gjennom hele livet.

Normal levealder for Dvergschnauzer er ofte 12–15 år, og mange blir eldre enn dette med godt fôr, passende mosjon og regelmessig veterinærkontroll. Særlig når hunden blir eldre, er det viktig med jevnlige helsesjekker for å oppdage eventuelle problemer tidlig.

Noen helseutfordringer som forekommer i rasen:

- Øyesykdommer som katarakt og progressiv retinal atrofi (PRA), som kan svekke synet over tid  
- Arvelige hjerteproblemer i enkelte linjer, derfor er hjertesjekk viktig på avlsdyr  
- Urinsteiner, særlig hos hannhunder, som kan gi smertefulle blokkeringer hvis de ikke behandles  
- Bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt), ofte knyttet til fet mat eller “snacking” på usunt  
- Hudproblemer eller allergier, noen ganger relatert til miljø eller fôr  

Siden rasen kan være utsatt for urinsteiner, bør hunden alltid ha tilgang på friskt vann, og tegn som vansker med å urinere, blod i urinen eller hyppige småskvettinger må tas på alvor og vurderes som akutt. Et balansert fôr tilpasset alder, størrelse og aktivitetsnivå bidrar også til å skåne fordøyelse og bukspyttkjertel. Mange eiere unngår svært fet menneskemat for å redusere risikoen for pankreatitt.

Gode oppdrettere følger anbefalt helsetesting før avl. Avhengig av land og kennelklubb kan dette innebære øyelysing hos spesialist, hjertesjekk og andre undersøkelser som inngår i lokale avlsprogram. Når du snakker med oppdrettere, bør du uten å nøle spørre hvilke tester som er gjort og be om å få se resultatene.

Rutinemessig helsestell er også en del av ansvarlig hundehold. Dette inkluderer:

- Regelmessige vaksiner og forebygging mot parasitter  
- Årlig veterinærsjekk, gjerne to ganger i året for eldre hunder  
- Tannstell, for eksempel tannpuss eller egnede tyggeprodukter, siden små raser lett får tannstein  
- Vektkontroll, fordi selv litt overvekt kan belaste ledd og organer hos en kompakt hund  

Pelsen og huden til Dvergschnauzer bør jevnlig sjekkes for irritasjon, kuler eller infeksjon, spesielt i skjegget og rundt ørene der det lett samler seg fukt. Å holde skjegget tørt etter drikking og å fjerne matrester bidrar til å forebygge lukt og hudirritasjon.

Mental helse er også en del av helheten. Dvergschnauzere som er kronisk understimulerte, under-mosjonerte eller ofte alene, kan utvikle stressrelatert atferd som overdreven bjeffing, gnaging eller rastløs vandring. En stabil dagsrytme, mental aktivering og nok samvær med mennesker støtter både den psykiske og fysiske helsen.

Ved å velge en seriøs oppdretter som prioriterer helse, følge opp veterinærbesøk og gi en fornuftig livsstil, vil de fleste Dvergschnauzere kunne leve mange aktive og gode år. Den generelt solide konstitusjonen er en av grunnene til at rasen er så populær blant både familier og aktive enkeltpersoner.  


## Historie og opprinnelse

Dvergschnauzeren deler opphav med Riesenschnauzer og mellomschnauzer, der særlig Standard Schnauzer er en gammel, tysk gårdshund. Ordet “Schnauzer” viser trolig til det karakteristiske, skjeggprydede snutepartiet. Opprinnelig ble Standard Schnauzer brukt som allsidig gårdshund til å vokte eiendom, drive dyr og holde bestanden av skadedyr nede. Etter hvert så bønder og byfolk nytten av en mindre, mer hendig variant som kunne spesialisere seg på rottejakt og fungere som selskapshund på mindre areal.

Dvergschnauzeren ble utviklet mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ved å krysse små Standard Schnauzere med andre raser som Affenpinscher og trolig mindre spisshundtyper. Målet var å bevare den robuste karakteren, den strie pelsen og det våkne temperamentet til den større gårdshunden, men i en mindre utgave. Resultatet ble en kompakt, tøff liten terriertype med en særegen stil og personlighet.

I motsetning til mange terrierraser som primært ble avlet til graving og arbeid under bakken, var Dvergschnauzeren mer en allsidig, liten arbeidshund. Den utmerket seg som rottjeger i stall, låve og kornlager, der den bidro til å beskytte matforråd og husdyr mot sykdomsspredende gnagere. Samtidig var den høyt verdsatt som modig, men lojal husvokter som varslet eierne om besøkende eller inntrengere.

Rasens popularitet spredte seg raskt utenfor Tyskland. Med økt handel og reisevirksomhet i Europa begynte Dvergschnauzeren å dukke opp i naboland og etter hvert i Storbritannia og Nord-Amerika. Kennelklubber anerkjente den som en egen variant atskilt fra Standard Schnauzer, og i noen land ble den plassert sammen med terriere, i andre under brukshunder eller selskapshunder – et bilde på både blandet bakgrunn og allsidig bruksområde.

Gjennom 1900-tallet gikk Dvergschnauzeren fra å være først og fremst brukshund til å bli en ettertraktet familiehund. Den tilpasset seg lett et mer urbant liv, der den håndterbare størrelsen og den lite røytene pelsen ble høyt verdsatt. Samtidig gjorde livlig temperament og høy intelligens rasen til en favoritt i lydighetsringen og, senere, i agility og andre hundesporter.

I dag er Dvergschnauzeren en av de mest populære småhundrasene i mange land. Selv om den sjelden jobber som gårds-rottejeger lenger, er instinktene tydelige når den ivrig jager en leke eller undersøker det minste rasl i gresset. I moderne tid er den først og fremst selskapshund, utstillingshund og sportspartner, verdsatt for sitt skjeggete uttrykk, livlige blikk og sjarmerende personlighet.

Reisen fra tyske gårdstun til familiens sofa viser hvor tilpasningsdyktig Dvergschnauzeren er. Til tross for alle endringene har rasen beholdt sin karakteristiske kombinasjon av robusthet, sjarm og skarp observasjonsevne – egenskaper som fortsatt begeistrer hundevenner verden over.  


## Å leve med rasen

Å dele hjemmet med en Dvergschnauzer er både givende og underholdende. Dette er en rase som vil være nær menneskene sine mest mulig. Den er gjerne lykkeligst når den kan følge deg fra rom til rom, “overvåke” dagens gjøremål og delta i familiens aktiviteter. Hvis du liker å ha en hund tett på og involvere den i hverdagen, vil Dvergschnauzer ofte være et svært godt valg.

Nye eiere bør være forberedt på en våken og ofte pratsom hund. Dvergschnauzeren er en utmerket vakthund og vil ofte være den første til å merke seg besøkende, budbiler eller dyr nær hagen. Tidlig trening på å styre bjeffingen, kombinert med praktiske tiltak som å trekke for gardiner mot travle gater eller bruke bakgrunnslyd, kan hjelpe til å holde støynivået nede – særlig i leilighet.

Daglig tidsbruk er moderat, men krever jevn innsats. I tillegg til turer og lek kommer pelsstell som en fast oppgave. For de fleste eiere er det realistisk å sette av budsjett til profesjonell grooming omtrent annenhver måned, for å holde øyenbryn, skjegg og behåring i god form – dette kan være krevende å få pent til på egen hånd i starten. Lærer du deg litt grunnleggende hjemmepleie, som børsting, kaming og enkel klipp rundt poter, kan du forlenge tiden mellom full klipp og samtidig styrke båndet til hunden.

Økonomisk ligger Dvergschnauzer gjerne i mellomsjiktet. Startkostnader omfatter:

- Kjøpesum eller adopsjonsgebyr  
- Vaksiner, ID-merking og tidlige veterinærkontroller  
- Grunnutstyr som seng, bur, matskåler, halsbånd, sele, bånd og leker  

Løpende årlige kostnader inkluderer kvalitetsfôr, veterinærutgifter, parasittforebygging, forsikring hvis ønsket, grooming og utskifting av slitte bånd, leker og senger. Beløpene varierer etter land og livsstil, men det er lurt å planlegge for både faste utgifter og enten en bufferkonto eller forsikring til uforutsette veterinærregninger.

Nyttig utstyr i hverdagen med Dvergschnauzer er blant annet:

- En komfortabel, godt tilpasset sele til turer, som avlaster nakken hvis hunden trekker  
- Et solid bur eller avgrenset hvileplass, som gir et trygt og rolig “hule”-område hjemme og på reise  
- Et utvalg interaktive leker som aktivitetsballer, fôringsleker og tyggeleker  
- En god kardebørste og metallkam til å holde behåringen flokefri  
- En mild hundesjampo og håndklær, siden skjegget av og til trenger en kjapp vask  

Når det gjelder bomiljø, tilpasser Dvergschnauzeren seg svært godt. Den kan trives godt i leilighet, så lenge mosjons- og aktivitetsbehovet ivaretas. Den fungerer også fint i hus med hage, men gjerdet må være sikkert – mange elsker å utforske og kan prøve å presse seg gjennom små åpninger. Siden rasen er relativt liten og lett å ha med seg, passer den også godt inn i aktive liv med reiser, hundesport eller kafé- og parkbesøk på hundevennlige steder.

Alenetid bør bygges opp gradvis. Mange Dvergschnauzere lærer å slappe av alene noen timer, men rasen passer sjelden godt til hjem der alle er borte hele dagen, hver dag, uten hundelufter eller noen som ser innom. De er sosiale hunder og kan bli stresset hvis de jevnlig overlates til seg selv uten selskap eller stimuli.

Når du investerer tid i trening, pelsstell og samvær, vil livet med en Dvergschnauzer ofte være en kilde til glede i mange år. Kombinasjonen av intelligens, humor og lojalitet skaper et sterkt bånd til familien. For eiere som setter pris på en engasjert, uttrykksfull og litt egenrådig liten hund, kan Dvergschnauzeren bli en helt spesiell følgesvenn.

Dvergschnauzer

The Kennel Club (UK)

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Sweden)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)

Kompakte og robuste Dvergschnauzere er kvikke, lærevillige og svært menneskeorienterte. Den strie, lite røytene pelsen krever jevnlig stell. Som årvåkne vakthunder med terrierpreg trenger de daglig mosjon, mental stimulering og tydelig trening, og lever ofte til de blir 12–15 år.

Shannuqs kennel, Nisse Ekegren - Uppfödare av Dvärgschnauzer P/S och vit

Shannuq's kennel

Cairn terrier

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Société Centrale Canine (France)

Cairn Terrier Club of Germany

Norwegian Kennel Club

Liten, robust skotsk terrier avlet for jakt blant steinrøyser. Rundt 28–31 cm høy med en stri, værbestandig dobbeltpels som krever jevnlig stripping og børsting. Modig, nysgjerrig, kjærlig og vokal; trives med daglige turer, mental stimulering og et aktivt familieliv. Som regel hardfør og langlivet.

Kennel Zenith's Cairnterrier  Vi planerar en valpkull i hemmiljö i början på mars ! Vi kan också rekomendera valpar efter någon av våra två hanar .

Zenith

Collie

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Collie Association (UK)

Collie er en intelligent, middels stor gjeterhund med lang, tett dobbeltpels som krever jevnlig stell. Den er mild, lojal og sensitiv, knytter sterke bånd til familien og foretrekker vennlig, positiv trening. Rasen tilpasser seg både by og land, men trenger daglig mental stimulering og mosjon for å trives.

VISSEGÅRDENS KENNEL

Vår Kennel består av ett gäng dvärgschnauzer. i olika färger.
Har ägt dvärgschnauzer sedan 1984, men startade kenneln 2004.

Catinel

Blodhund

Verein für Deutsche Hunde (VDH) - German Kennel Club

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Blodhund er en stor og kraftig sporhund, kjent for sin enestående evne til å følge spor. Den er mild, rolig og kjærlig hjemme, men kan være sta og selvstendig når den følger et spor. Den modnes sent og trenger tålmodig trening, godt sikret inngjerding og rikelig med luktdrevne mentale utfordringer.

Riskullens

Basenji

Federation Cynologique Internationale (FCI)

The Basenji Club of Great Britain

Basenji: liten, atletisk afrikansk støver på 40–43 cm og 9–12 kg, med kort pels, krøll på halen og rynket panne. Ofte «bjeffeløs» og lager i stedet en slags jodling. Renlig, selvstendig, intelligent og viljesterk; den trenger tålmodig, positiv trening, sikkert inngjerdet område og jevnlig mental og fysisk mosjon.

Bor i Södra Sverige.  Mer info på hemsidan

Kennel Wazin

Barbet

Deutscher Hundeverband (Germany)

Barbet er en gammel fransk vannhund, middels stor og kraftig, med en tett, ullen pels som røyter lite. Den er blid og menneskeorientert, trives i familieliv med jevnlig pelsstell og mye aktivitet, og er svært dyktig i vannarbeid og hundesport, men er fortsatt en relativt sjelden rase.

Kromfohrländer

Kromfohrländer Club e.V. (Germany)

The Kennel Club (United Kingdom)

Kromfohrländer er en sjelden tysk selskapshund, middels stor og atletisk, med stri- eller glattpelset hvit og brun pels. Den knytter seg sterkt til familien og er reservert overfor fremmede, trenger moderat fysisk mosjon, men mye mental stimulering, og utmerker seg i aktiviteter som agility og triks-trening.

Åbyfjordens Kennel

Papillon

Papillon Breed Club UK

Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

Papillon er en liten, elegant selskapshund med store, sommerfuglaktige ører, en fin, silkeaktig flekkete pels og en buskete hale. Den er livlig, intelligent og svært lærevillig, trives med aktivitet og mental stimulering, er en årvåken vakthund, trenger jevnlig børsting og blir ofte godt opp i tenårene.

Belgisk fårehund, malinois

Deutscher Club für Belgische Schäferhunde e.V. (Germany)

Belgisk fårehund, malinois: middels stor til stor, slank og svært atletisk gjeterhund med kort, fawnfarget pels og svart maske. Ekstremt intelligent, intens, lojal og sterkt menneskeorientert. Trenger tydelige rammer, daglig mental stimulering og mye fysisk aktivitet, og trives best hos erfarne, svært aktive eiere.

Kjegus Kennel

Uppfödning av dvärgschnauzer Peppar & salt i hemmet, jag strävar efter rastypiska allround hundar med bra mentalitet och temperament. Våra hundar och valpkullar är familjemedlemmar!

Cinzenta's

## Kjappe fakta

- Blid, kjærlig fuglehund som elsker å være med på alt familien gjør  
- Middels stor, robust kropp med lange, silkeaktige ører og et mykt, uttrykksfullt ansikt  
- Opprinnelig avlet til jakt på rugde, har fortsatt en svært god nese og stor glede av å snuse og lete  
- Trenger jevnlig mental stimulering og mosjon for å unngå kjedebjeffing og destruktiv atferd  
- Pelsen krever jevnlig stell og klipp for å holdes sunn, flokefri og behagelig  



## Utseende og pels

Cocker spaniel er en kompakt, atletisk hund, vanligvis 36–41 cm høy ved manken, med en solid, litt kvadratisk kropp og godt utviklede muskler. Den beskrives ofte som «liten, men kraftig». Dette er ingen spinkel selskapshund for fanget, men en ekte arbeidende fuglehund i en håndterlig størrelse. Bevegelsene skal være lette, energiske og målrettede, med godt fraspark bak og en logrende hale som nesten aldri står stille.

Hodet er en av rasens mest sjarmerende trekk. Cockerens skalle er lett avrundet, med myke, mørke øyne og et vennlig uttrykk som gjør at mange forelsker seg ved første blikk. De lange, behengte ørene henger tett inntil hodet og er lavt ansatte, omtrent i høyde med øynene. Snuten er kraftig nok til å apportere vilt, og kjevene møtes i et korrekt saksebitt.

Pelsen er et av Cocker spanielens tydeligste kjennetegn. Den er:

- Middels lang og flat eller svakt bølget  
- Silkeaktig i strukturen, aldri ullen eller sterkt krøllet  
- Kort og glatt på hodet, med beheng på ører, bryst, buk, ben og hale  

Fargene varierer mye. Avhengig av land og linjer kan du se:

- Ensfargede hunder som svart, leverbrun, rød eller gyllen, noen ganger med en liten hvit brystflekk  
- Partifarget, for eksempel svart og hvit, oransje og hvit eller leverbrun og hvit, ofte med flekking eller skimming  
- Tricolour som kombinerer svart eller leverbrun med hvitt og tan-tegninger  
- Blåskimlet, orangeskimlet, leverbrun skimlet og andre skimlede varianter som er særlig populære  

På grunn av alt behenget er pelsstell en viktig del av hverdagen med Cocker spaniel. Daglig, eller i hvert fall flere ganger i uken, børsting er vanligvis nødvendig for å unngå floker, spesielt:

- Bak ørene  
- I armhulene  
- Rundt hale og bakpart  
- I behenget på bena  

Mange eiere velger profesjonell grooming hver 6.–10. uke. En typisk rutine kan omfatte:

- Bading med en mild hundesjampo  
- Klipp eller tynning av overflødig beheng, særlig under buken og rundt potene  
- Kort pels rundt baken av hensyn til hygiene  
- Ørerens for å redusere risikoen for ørebetennelser  

En velstelt Cocker spaniel kjennes myk og ren å ta på og er langt mer komfortabel på tur i vått gress, skog eller snø. Regelmessig pelsstell gjør det også lettere å oppdage kuler, flått eller hudirritasjoner tidlig.



## Temperament og personlighet

Cocker spaniel beskrives ofte som glad, vennlig og ivrig etter å gjøre eieren til lags. Mange eiere snakker om den berømte «Cocker-wiggle», der hele kroppen logrer av glede når du kommer hjem eller inviterer til tur. De knytter seg som regel svært sterkt til familien og følger ofte «sine» mennesker fra rom til rom.

Overfor barn er en godt avlet og godt sosialisert Cocker som oftest kjærlig og leken. Den liker gjerne å være med på familieaktiviteter, delta i lek i hagen eller kose på sofaen. Fordi rasen er sensitiv, kan den bli overveldet av veldig røff behandling, så barn bør lære å være forsiktige og å la hunden få fred når den hviler eller spiser.

Med andre hunder er de fleste Cockere sosiale hvis de har fått møte ulike hunder fra valpestadiet. Mange trives godt med en vennlig hundekamerat i huset. Når det gjelder katter og smådyr, kan mange leve fredelig sammen hvis de introduseres riktig og holdes under oppsyn, men jakthistorikken gjør at enkelte individer alltid vil ha lyst til å jage.

Følelsesmessig er dette en sensitiv rase. Den tar ofte inn eierens sinnstilstand og kan bli stresset av høyrøstede krangler, hard stemmebruk eller uforutsigbare omgivelser. Typiske personlighetstrekk er blant annet:

- Sterkt behov for selskap og misnøye med å være alene mange timer  
- Høy følsomhet for tonefall og ansiktsuttrykk  
- En leken, til tider litt klovnaktig side, særlig når den er trygg og avslappet med folk den kjenner  
- Tendens til å bli overstimulert hvis den ikke får tydelig struktur og rolige rutiner  

Utfordringer kan omfatte:

- Separasjonsrelatert atferd som piping, bjeffing eller tygging hvis den ikke gradvis læres opp til å være alene  
- Bjeffing ved kjedsomhet eller for lite mosjon  
- Ressursforsvar rundt mat eller leker i enkelte linjer, særlig hvis grenser er uklare eller hunden føler seg utrygg  
- Skyhet eller nervøsitet hvis sosialiseringen er dårlig eller opplevelsene blir for overveldende  

<x-quote text="Vår Cocker vil være med på alt vi gjør. Hvis vi holder hodet og kroppen hennes i gang, er hun rolig og kosete, men hopper vi over turer, sier hun tydelig ifra med små bjeff og løper rundt i huset." from="Lina, Cocker spaniel-eier" />

For mange familier gjør kombinasjonen av hengivenhet, lekenhet og intelligens Cocker spaniel til en svært givende følgesvenn, så lenge de sosiale og følelsesmessige behovene tas på alvor helt fra starten.



## Trening og mosjon

Cocker spaniel er en smart, lettlært hund som trives best med vennlig, belønningsbasert trening. Historien som arbeidende fuglehund betyr at den er innstilt på å følge føreren, lese kroppsspråk og jobbe i moderat avstand mens den holder kontakten. Dette er en stor fordel hvis du liker hundesport eller friluftsliv.

De fleste Cockere elsker:

- Nesesøk og luktleker i hage eller skog  
- Apport av leker eller dummyer, både på land og i grunt vann  
- Agility, rallylydighet eller generell lydighetstrening der de får brukt både hode og kropp  
- Lange turer der de kan snuse og utforske på en trygg måte  

Når det gjelder fysisk aktivitet, kan du ta sikte på:

- Voksne hunder: som regel 1–2 timer variert aktivitet om dagen, inkludert tur og lek  
- Valper: flere korte, rolige økter fremfor lange turer, med rikelig hvile for voksende ledd  

En typisk dag kan inneholde en morgentur med tid til snusing og litt enkel trening, en lek- eller treningsøkt midt på dagen og en kveldstur kombinert med litt apport eller nesearbeid. Dette er ikke ekstrematleter, men heller ikke sofagriser. Hvis mosjonsbehovet stadig overses, kan du få:

- Rastløshet og vandring frem og tilbake  
- Bjeffing på alle lyder og forbipasserende  
- Tygging på møbler eller graving i hagen  

Treningsmetoder bør fokusere på:

- Positiv forsterkning med godbiter, leker og ros  
- Korte, varierte økter for å unngå kjedsomhet  
- Klare, konsekvente regler som alle i familien følger  
- Rolig håndtering, siden harde korreksjoner gjerne gjør dem usikre eller får dem til å «stenge ned»  

Fordi jaktdriften kan være sterk, er innkallingstrening svært viktig. Start tidlig med:

- Rause belønninger når valpen kommer på innkalling  
- Bruk av langline ute i miljøer med mye forstyrrelser  
- Innkallingsleker hjemme og på trygge, inngjerdede områder  

<x-quote text="Mange Cockere blomstrer når de får en ‘jobb’ å gjøre. Selv enkle daglige rutiner som å lete etter gjemt tørrfôr eller bære posten fra porten til huset kan hjelpe å kanalisere arbeidsinstinktene." from="Get a Pet-redaksjonen" />

Når trening og mosjon er godt balansert, blir Cocker spaniel som oftest en samarbeidsvillig, entusiastisk partner det er lett å leve med.



## Helse

Cocker spaniel er gjennomgående livlig og robust, men som alle raser har den enkelte helseutfordringer som potensielle eiere og oppdrettere bør kjenne til. En realistisk forståelse av disse temaene gjør det lettere å ta gode valg og gi hunden forebyggende omsorg.

Noen av de vanligste helseområdene i rasen er:

- Øreproblemer: De lange, tunge ørene og hårete øregangene kan holde på fuktighet og redusere lufttilførselen, noe som kan gi ørebetennelser. Regelmessig rens, nøye tørking etter bading eller svømming og klipp av overflødig hår rundt øreåpningen kan hjelpe.  
- Øyesykdommer: Katarakt, progressiv retinal atrofi (PRA) og andre arvelige øyelidelser forekommer i rasen. Jevnlige øyelysninger hos veterinær med øyespesialkompetanse anbefales sterkt, særlig for avlsdyr.  
- Hofte- og leddproblemer: Hoftedysplasi kan forekomme, særlig i linjer som ikke er godt nok røntget. Det er viktig å holde hunden slank og gi alders- og belastningstilpasset mosjon for å ta vare på leddene.  
- Autoimmune sykdommer og hudproblemer: Noen Cockere kan være utsatt for allergier, hudinfeksjoner eller autoimmune lidelser. Tidlig veterinærhjelp ved vedvarende kløe, tilbakevendende «hotspots» eller uvanlig tretthet er viktig.  
- Hjertesykdom: Enkelte hjertelidelser kan dukke opp, spesielt hos eldre hunder. Regelmessige helsesjekker gjør at veterinæren kan lytte etter bilyder og foreslå videre undersøkelser ved behov.  

Ansvarsfulle oppdrettere tester vanligvis avlsdyrene sine med undersøkelser som:

- Hofterøntgen eller annen vurdering for hoftedysplasi  
- DNA-tester for spesifikke arvelige sykdommer der slike finnes  
- Offisielle øyelysninger jevnlig  

Hvis du vurderer valp, bør du spørre hvilke helsetester oppdretter gjør og be om å få se resultatene. Du kan også bruke [Rådgiver for hunderaser](https://getapet.com/no/dog-breed-advisor) for å tenke gjennom hva som er viktig for deg før du bestemmer deg.

Gjennomsnittlig levealder er ofte rundt 12–14 år når hunden får godt fôr, passende mosjon og forebyggende veterinæroppfølging. For å støtte helsen på lang sikt, legger mange eiere vekt på:

- Å holde normal kroppsvekt hele livet  
- Å velge fôr av god kvalitet tilpasset alder og aktivitetsnivå  
- Regelmessig tannstell, inkludert tannpuss  
- Rutinemessig vaksinering og forebygging mot parasitter  
- Årlige eller halvårlige helsesjekker, særlig når hunden blir eldre  

<x-quote text="Helseundersøkelser er ingen garanti, men de er et av de viktigste verktøyene vi har for å redusere risikoen for alvorlige arvelige problemer hos fremtidige generasjoner av Cocker spaniel." from="Get a Pet-redaksjonen" />

Å kjenne til de viktigste helseutfordringene i rasen hjelper deg å stille bedre spørsmål, velge valp eller voksenhund med omhu og gi din Cocker best mulig sjanse til et langt og aktivt liv.



## Historie og opprinnelse

Cocker spaniel tilhører den større spaniel-familien, som har en lang historie i Europa som støtende og apporterende jakthunder. I århundrer ble spanieler avlet først og fremst for arbeidskapasitet, ikke for helhetlig likt utseende. De ble brukt til å finne og støte opp fugl fra tett vegetasjon slik at jegeren kunne skyte, og deretter til å apportere viltet.

Navnet «Cocker» antas å komme fra rugda (woodcock), en viltfugl som disse mindre spanielene var spesielt flinke til å finne. Med tiden utviklet det seg ulike størrelser og typer spanieler tilpasset forskjellige terreng og viltarter. Etter hvert ble Cocker spaniel anerkjent som en egen rase, kjent for sin gode luktesans, utholdenhet i tett kratt og et blidt, samarbeidsvillig temperament.

På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet begynte dedikerte oppdrettere å standardisere rasen i utstillingsringen, samtidig som de fortsatt verdsatte arbeidsegenskapene. I noen land utviklet det seg et skille mellom jaktlinjer, avlet primært for jaktprestasjon, og utstillingslinjer, avlet mer for utseende og selskap. Begge har felles opphav, selv om de kan skille seg noe i pels, bygning og energinivå.

Cocker spaniel ble etter hvert populær også utenfor jaktmiljøet, ettersom folk falt for størrelsen, utseendet og personligheten. Gradvis ble rasen en yndet familiehund mange steder i verden. I enkelte regioner brukes betegnelsen «Cocker spaniel» spesifikt om den engelske typen, mens American Cocker Spaniel regnes som en egen, men beslektet rase med noe annerledes hodeform og pels.

I dag deltar rasen fortsatt i:

- Jaktprøver og praktisk jakt  
- Lydighet, rallylydighet, agility og spor  
- Redningsarbeid i noen land  
- Besøkshund- og terapihundtjenester i skoler, sykehus og institusjoner  

<x-quote text="Dagens Cocker spaniel balanserer historien som ivrig liten fuglehund med en sterk rolle som familiehund, og mange oppdrettere ønsker å bevare denne tosidige funksjonen." from="Get a Pet-redaksjonen" />

Å forstå denne arbeidsbakgrunnen forklarer hvorfor Cocker spaniel er en aktiv, luktdrevet og menneskeorientert hund, og hvorfor trening og mental stimulering er så viktig for trivselen.



## Å leve med rasen

Å leve med en Cocker spaniel er som regel en svært interaktiv opplevelse. Dette er en hund som vil delta i hverdagslivet, ikke stå på sidelinjen. Den trives ofte best i hjem der noen er hjemme store deler av dagen, og der jevnlige turer og lek naturlig inngår i rutinen.

Nye eiere bør være forberedt på:

- Daglig pelsstell: Selv om du bruker profesjonell groomer, vil du sannsynligvis børste hunden flere ganger i uken og sjekke ører, poter og beheng for floker og rusk.  
- Systematisk trening: Start tidlig med høflige hilserutiner, rolig innendørsatferd og sikker innkalling. Cockere svarer godt når du er tålmodig og tydelig.  
- Følelsesmessig sensitivitet: Unngå roping og hardhendt behandling. Disse hundene trives best i rolige, forutsigbare hjem der de føler seg trygge.  
- Behov for selskap: De fleste liker dårlig å være alene hele dagen. Hundebarnehage, hundelufter eller fleksibel arbeidstid kan være til stor hjelp.  

Typiske årlige kostnader varierer med land og livsstil, men omfatter ofte:

- Fôr av god kvalitet tilpasset størrelse og aktivitetsnivå  
- Regelmessig pelsstell, profesjonelt eller hjemme  
- Rutinemessige veterinærkontroller, vaksiner og parasittbehandling  
- Dyreforsikring for å dekke uforutsette veterinærutgifter  
- Erstatning av leker, kobler, senger og annet utstyr  

Du kan se nærmere på [dyreforsikring](https://getapet.com/no/pet-insurance) hvis du ønsker økonomisk sikkerhet ved sykdom eller skade gjennom hundens liv.

Nyttig utstyr i et Cocker spaniel-hjem kan være:

- En godt tilpasset sele og et solid bånd  
- En langline til trygg innkallingstrening på åpne områder  
- En myk børste, en karde og en kam til daglig pelspleie  
- Ørerensemiddel anbefalt av veterinær  
- Aktiviseringsleker eller snusematter for mental stimulering  
- En behagelig seng i et rolig hjørne der hunden kan trekke seg tilbake og hvile  

<x-quote text="Vår Cocker passer best inn i dager som er aktive, men ikke kaotiske. Et par gode turer, noen treningsleker, og så er hun helt fornøyd med å snorke mellom oss på sofaen om kvelden." from="Oskar, hundeeier" />

For det rette hjemmet byr Cocker spaniel på en kombinasjon av mild hengivenhet, smittende livsglede og allsidige arbeidsegenskaper. Hvis du liker å være ute, trives med å trene og aktivisere hunden din, og er villig til å legge ned jevn innsats i pelsstell, kan denne rasen bli en svært givende følgesvenn i mange år.

Cocker spaniel

Svenska Spaniel och Retrieverklubben - SSRK (Sweden)

Dansk Spaniel Klub (Denmark)

American Kennel Club (Provides UK information)

Fédération Cynologique Internationale (FCI), Belgium

Glad, middels stor fuglehund med kraftig bygning, mykt uttrykk og lange, silkemyke ører. Avlet for jakt på rugde, den elsker å snuse, lete og være med på familiens aktiviteter. Følsom og menneskeorientert, den trenger daglig mosjon, mental stimulering og jevnlig pelsstell for å holde seg sunn og fornøyd.

En liten kennel i lantlig miljö. Föder upp cockerspaniel i liten skala i hemmiljö.

Linqua's kennel

Chihuahua

The British Chihuahua Club

Chihuahua er en bitteliten, men robust selskapshund som vanligvis veier 1,5–3 kg, med epleformet hode og store øyne. Den finnes både med kort og lang pels i mange farger, og er hengiven, oppmerksom og modig. For å trives trenger den daglige turer, trening, tett menneskelig kontakt og god helse- og tannpleie.

Såpbubblans

Bearded collie

The Bearded Collie Club - UK

Svenska Bearded Collie Klubben (Sweden)

German Bearded Collie Club

Bearded collie er en livlig skotsk gjeterhund med en rufsete dobbelt pels, våkent blikk og smidig bygning. Hengiven, intelligent og sensitiv trenger den rikelig med daglig mosjon, mental stimulering og jevnlig pelsstell. Den er som regel frisk og lever ofte i 12–14 år eller mer.

En liten kennel i hemmiljö. Vi har en härlig Bearded Collie som nu i februari fick en stor kull på 10 valpar. Sparade själv en brun tik, Ezther, som är förhoppning till att starta om med.

Bizziebeards

AnnBjörns kennel

Australian shepherd

Norwegian Kennel Club (NKK)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Australian shepherd er en middels stor, atletisk gjeterhund som er svært intelligent og energisk. Den er lojal og menneskeorientert, knytter sterke bånd til eierne og trenger mye daglig mosjon, trening og mental stimulering. Den vakre, værbestandige pelsen og de ofte forskjellige øyenfargene bidrar til rasens store appell.

Meet MyOwn

Kennel Capraibexs

## Kjappe fakta

- Kraftig brukshund med rolig, gjennomtenkt natur når den er godt avlet og godt trent  
- Dypt lojal mot familien og ofte reserverte eller avmålte overfor fremmede  
- Middels til stor, sterk og muskuløs, med kort, lettstelt pels  
- Trenger konsekvent trening, mental stimulering og daglig fysisk mosjon  
- Tradisjonelt brukt til å drive storfe og vokte, nå også populær i hundesport og som hengiven familiehund  


## Utseende og pels

Rottweiler er en kompakt, men svært kraftig hund, bygget mer for utholdenhet og styrke enn for fart. Kroppen er litt lengre enn høy, med bred brystkasse, sterk rygg og svært godt utviklet muskulatur. En voksen hann ligger vanligvis rundt 61–68 cm i skulderhøyde, mens tisper er noe mindre, ca. 56–63 cm. Vekten kan variere avhengig av bygning og kondisjon, men en sunn Rottweiler skal se kraftig og atletisk ut – ikke tung og overvektig.

Hodet er et av rasens mest karakteristiske trekk. Det er bredt med tydelig stopp, kraftig snuteparti og sterke kjever. Øynene er middels store, mandelformede og mørke, og gir et våkent, men rolig uttrykk. Ørene er middels store, trekantede og bæres inntil hodet, noe som forsterker det oppmerksomme preget. Hele Rottweilerens utseende vitner om dens bakgrunn som brukshund og evne til å utføre krevende oppgaver.

Pelsen er kort, tett og rett, med fast tekstur og beskyttende underull. Den ligger tett inntil kroppen og gir god værbeskyttelse uten at det kreves avansert pelsstell. Den eneste godkjente fargen er svart med klart avgrensede rustrøde eller mahognyfargede tegninger. Disse tegningene sitter over øynene, på kinn, snute, bryst, ben og under halen. Tydelige, symmetriske tegninger regnes som et kjennetegn for rasen.

Pelsstellet er forholdsvis enkelt. En ukentlig gjennomgang med en gummihanske eller myk børste fjerner løse hår og holder huden sunn. I røyteperiodene vår og høst kan hyppigere børsting hjelpe til å holde hårmengden nede. Sjekk og rens jevnlig:

- Ører for å forebygge voksansamling  
- Øyne for rødhet eller utflod  
- Klør, som bør klippes slik at de ikke treffer bakken når hunden går  

Bading er vanligvis bare nødvendig hver noen måned eller når hunden er skitten. For hyppig bading kan tørke ut huden. De fleste Rottweilere røyter mindre enn mange langhårsraser, men eierne må likevel regne med en jevn, moderat mengde hår i hjemmet året rundt.  


## Temperament og personlighet

En godt avlet og godt sosialisert Rottweiler beskrives ofte som rolig, selvsikker og trygg på seg selv. Dette er vanligvis ikke en veldig oppjaget eller hyperaktiv rase. Mange er noe reserverte overfor fremmede og bruker tid på å vurdere nye mennesker og situasjoner. Med sin egen familie er de som regel hengivne, lekne og sterkt knyttet. Dette er en hund som ofte foretrekker å være i nærheten av folkene sine framfor å ligge alene i et annet rom.

Sammen med barn kan Rottweilere være svært milde og tålmodige, spesielt dersom de vokser opp sammen og barna lærer å behandle hunden med respekt. Tilsyn er likevel viktig med yngre barn, blant annet på grunn av hundens vekt og styrke. En glad, logrende Rottweiler kan lett velte et lite barn uten å mene det. Fornuftige regler, som at man ikke klatrer på hunden eller forstyrrer den når den spiser eller sover, bidrar til gode samspill.

Når det gjelder andre hunder og dyr, har individets temperament og tidlige erfaringer mye å si. Noen Rottweilere lever fint sammen med andre hunder, særlig hvis de introduseres på en god måte. Andre kan være mer selektive eller lite tolerante, spesielt overfor hunder av samme kjønn. Rasen har en sterk vaktinstinkt og kan være territoriell, så nøye introduksjoner og bevisst håndtering er viktig. Mange fungerer svært godt sammen med katter og mindre dyr dersom de vokser opp med dem og jaktlysten ikke er for sterk.

Vilter ungdomstid er en vanlig utfordring. Som unghunder er Rottweilere ofte energiske, sterke og fulle av selvtillit. Uten struktur og konsekvens kan dette fort utvikle seg til å trekke i båndet, hoppe opp og ignorere innkalling. De er også følsomme for eierens sinnsstemning. Hardhendt eller uforutsigbar behandling kan føre til usikkerhet eller forsvarsreaksjoner hos enkelte individer.

De beste hjemmene for denne rasen tilbyr:

- Tydelige regler og rolig, vennlig ledelse  
- Rikelig positiv kontakt, ikke bare tid alene i hagen  
- Kontinuerlig sosialisering med mennesker, hunder og ulike miljøer  

<x-quote text="Rottweileren vår er veldig rolig hjemme, men han får med seg alt. Han er aller lykkeligst når han har en oppgave, selv om det bare er å bære leken sin på tur eller holde seg nær barna våre." from="Lina, Rottweiler-eier" />


## Trening og mosjon

Rottweiler er en intelligent brukshund som som regel trives med å ha oppgaver. De fleste er lærevillige, spesielt når treningen er rettferdig, konsekvent og belønningsbasert. De responderer svært godt på godbiter, leker og ekte ros. Mange viser seg fra sin beste side når de forstår hva som forventes, og når trening er en naturlig del av hverdagen – ikke noe som skjer en sjelden gang.

Tidlig trening bør fokusere på:

- Å gå pent i bånd, også i nærvær av forstyrrelser  
- Sikker innkalling, særlig for en så sterk rase  
- Rolige hilseritualer med mennesker og andre hunder  
- Å legge seg rolig på teppe eller seng på kommando  

Korte, hyppige økter fungerer ofte bedre enn lange, intensive, spesielt for unge hunder. Rottweilere kan til tider være litt sta og vil teste uklare eller inkonsekvente regler. Dette er ikke en rase som trives med hard behandling eller straffebasert trening. Fast, men vennlig veiledning, klare grenser og rikelig positiv forsterkning bygger tillit og samarbeid.

Når det gjelder mosjon, trenger voksne Rottweilere som regel minst én til to timer variert fysisk og mental aktivitet daglig. Dette behøver ikke bare være lange turer. Mange liker:

- Spor og nesearbeid  
- Lydighet eller rallylydighet  
- Fotturer og lengre turer i skog og mark  
- Styrte leker som apport eller drakamp  
- Trekkarbeid eller vektpull der det er tillatt og gjøres på en trygg måte  

Valper og unghunder bør ikke overbelastes på harde underlag for å skåne leddene. Fokuser heller på kortere turer, moderat lek og mentale aktiviteter som søksleker eller enkle problemløsningsoppgaver.

Hvis behovet for mosjon og hjernetrim ikke blir dekket, kan Rottweilere kjede seg og finne på egne «aktiviteter». Det kan vise seg som tygging, graving, bjeffing eller vokteatferd som blir for intens. En godt mosjonert og godt trent Rottweiler er derimot som regel rolig hjemme og fornøyd med å hvile i nærheten av familien.

Lydighetskurs, valpekurs og brukshundklubber kan være svært gode ressurser. De gir struktur, sosialisering og veiledning både for eier og hund. Mange Rottweilere gjør det svært bra i hundesport og liker den ekstra utfordringen det er å trene mot prøver og konkurranser.  


## Helse

Rottweilere er generelt robuste hunder, men som alle raser har de noen helseutfordringer som forekommer oftere. Ansvarlige oppdrettere jobber aktivt for å redusere risikoen ved å helseteste avlsdyr og planlegge kull nøye.

Leddproblemer er en hovedbekymring. Hofteleddsdysplasi og albueleddsdysplasi kan gi smerter, halthet og tidlig leddgikt. I mange land blir avlsdyr røntget, og hofte- og albueresultater registreres. Fremtidige eiere kan be oppdrettere om innsyn i disse resultatene og hvordan de brukes i avlsarbeidet.

Andre tilstander som kan forekomme i rasen inkluderer:

- Enkelte hjertesykdommer, spesielt aortastenose og kardiomyopati  
- Korsbåndsskader i kneet  
- Ulike kreftformer, blant annet beinkreft hos eldre hunder  
- Øyeproblemer som entropion i enkelte linjer  

Ikke alle Rottweilere vil utvikle disse problemene, men kunnskap gjør det lettere å oppdage symptomer tidlig og å velge oppdrettere som tar helse på alvor. Regelmessige veterinærkontroller, god vektkontroll og tilpasset mosjon er viktige deler av å holde hunden komfortabel og aktiv så lenge som mulig.

En frisk, voksen Rottweiler lever typisk rundt 8–10 år, og noen blir eldre. God ernæring er avgjørende. Store, hurtigvoksende valper bør få et fôr tilpasset stor rase-vekst for å støtte leddene. Å holde hunden slank er et av de enkleste tiltakene for å støtte langvarig helse, spesielt for hofter, albuer og hjerte.

Nyttige helsetiltak inkluderer:

- Årlige veterinærundersøkelser  
- Vaksiner og parasittkontroll etter lokale anbefalinger  
- Tannstell og tannpuss flere ganger i uken  
- Å følge med på kuler, endringer i bevegelsesmønster eller redusert utholdenhet  

<x-quote text="Når du velger en Rottweiler, lønner det seg å stille detaljerte spørsmål om helsetester, gemytt og hvordan oppdretteren oppfostrer valpene. Godt forarbeid kan gjøre en stor forskjell gjennom hele hundens liv." from="Get a Pet-redaksjonen" />

Noen eiere velger også å tegne hundeforsikring for å håndtere uforutsette veterinærutgifter. Hvis du vurderer det, kan du lese mer om alternativer på siden vår om dyreforsikring: https://getapet.com/no/pet-insurance  


## Historie og opprinnelse

Rottweiler har røtter som strekker seg mange hundre år tilbake i Europa. Det antas at hunder av lignende type fulgte de romerske legionene og hjalp til med å drive og vokte storfe som fulgte hæren. Da romerne beveget seg gjennom det som i dag er Sør-Tyskland, blandet hundene deres seg trolig med lokale kveg- og vakthundtyper.

Byen Rottweil, et viktig senter for kveghandel i middelalderen, ga rasen navn. Slaktere og kveghandlere i området trengte sterke, intelligente hunder som kunne drive storfe til markedet, vokte penger og varer, og beskytte eierne på reisene. Rottweiler utviklet seg til en pålitelig allround gårds- og drivhund, verdsatt for mot og utholdenhet.

Da jernbanen og andre moderne transportmetoder for husdyr kom, ble behovet for drivhunder mindre. På et tidspunkt var rasen nær ved å forsvinne. Entusiaster som satte pris på Rottweilerens bruksegenskaper bidro til å bevare og videreutvikle rasen, med vekt på dens rolle som politi-, tjeneste- og beskyttelseshund. Hundens naturlige vaktinstinkt, selvsikkerhet og kraftige bygning gjorde den svært godt egnet til slike oppgaver.

På 1900-tallet fikk Rottweiler offisiell anerkjennelse i kennelklubber, og en formell rasestandard ble etablert. Rasen spredte seg utover Tysklands grenser og ble populær verden over. I dag brukes den i ulike roller som redningshund, sporsøk, lydighet og brukssport, samt i enkelte politi- og sikkerhetsoppdrag.

Samtidig lever mange Rottweilere i dag først og fremst som familiehunder. De beste moderne representantene beholder likevel sitt tradisjonelle preg: en stabil, selvsikker hund som kan arbeide når det trengs, men som også kan slappe av hjemme hos familien. Denne doble rollen gjør at bevisst avl og ansvarsfullt eierskap er ekstra viktig for å bevare rasens gode gemytt og pålitelige natur.

<x-quote text="Når du kjenner Rottweilerens bakgrunn som driv- og voktehund, blir det lettere å forstå både styrken dens og behovet for tydelig, gjennomtenkt ledelse i dag." from="Get a Pet-redaksjonen" />


## Å leve med rasen

Å dele livet med en Rottweiler kan være svært givende, men det er ikke et lettvint valg. Dette er en stor, kraftig hund med sterk personlighet. Den trenger tid, trening og daglig involvering med familien sin. Eiere må være forberedt på å investere i valpekurs, godt fôr, egnet utstyr og årlige veterinærbesøk.

Typiske løpende kostnader inkluderer:

- Fôr, som kan utgjøre en betydelig utgift for en stor, aktiv hund  
- Veterinærutgifter, vaksiner og forebyggende behandlinger  
- Forsikring, dersom du velger å tegne det  
- Kursavgifter eller medlemskap i hundeklubber  
- Leker, senger, stelleutstyr og utskifting av utstyr over tid  

I praksis er en solid sele eller et godt tilpasset halsbånd, et sterkt bånd, sklisikre matskåler og en god, støttende seng grunnleggende nødvendigheter. Mange eiere har også god nytte av bur til trygg hvile og transport, forutsatt at det introduseres på en rolig måte og aldri brukes som straff. På grunn av rasens styrke er det lurt å satse på utstyr av god kvalitet. Billig utstyr som ryker i feil øyeblikk kan være farlig.

Leilighetsliv er mulig dersom hundens behov for mosjon og mental stimulering dekkes, men daglig utetid og aktivitet er ufravikelig. Et hus med inngjerdet hage kan gjøre hverdagen enklere, men Rottweiler skal ikke bo isolert utendørs. Dette er en sosial rase som trives best med daglig kontakt og å få være med på familiens aktiviteter.

Samfunnsansvar er en viktig del av å eie denne rasen. Noen mennesker kan være skeptiske til Rottweilere på grunn av deres kraftige utseende. God oppførsel i det offentlige rom, hensynsfull omgang rundt andre hunder og jevnlig trening bidrar til å vise hva rasen kan være når den holdes på en ansvarlig måte. Mange eiere opplever at deres rolige, vennlige Rottweiler blir en god ambassadør for rasen.

<x-quote text="Å leve med en Rottweiler betyr å planlegge dagen rundt turer, trening og tid sammen – men til gjengjeld får du en hund som virkelig er en del av familien og svært oppmerksom på rutinene dine." from="Mikael, hundeeier" />

Hvis du er usikker på om dette er riktig rase for deg, kan verktøy som Hunderasevelgeren hjelpe deg å sammenligne egenskaper og behov: https://getapet.com/no/dog-breed-advisor  

For de som er klare for forpliktelsen, kan en godt oppdratt Rottweiler bli en stødig, kjærlig og dypt lojal følgesvenn som deltar fullt ut i hverdagslivet.

Rottweiler

Svenska Rottweilerklubben (Swedish Rottweiler Club)

Deutscher Rottweiler-Klub (German Rottweiler Club)

Rottweiler er en sterk, middels stor brukshund med kort, svart pels og rustrøde tegninger. Den er rolig, lojal og svært familieorientert, men gjerne litt reservert overfor fremmede. For å trives trenger den mild, konsekvent trening, daglig fysisk og mental aktivisering og en ansvarlig eier.

Kennel Just Ask är en stor familj med många både hundar och barn. Vi, Gerard och Ia, har en hundpassion från barnsben. Vi har alltid varit hundfantaster som gjort det mesta genom åren - allt ifrån kantarellsök, Agility till bruks, utställning och IGP. Idag är det utställning och IGP träning som d

Just Ask

Dantos

Irish softcoated wheaten terrier

Irish Soft Coated Wheaten Terrier Club of Great Britain

Svenska Terrierklubben (Sweden)

Norsk Terrier Klub (Norway)

Irish softcoated wheaten terrier er en middels stor, atletisk irsk gårdsterrier som har blitt en familiehund, kjent for sin silkeaktige, lite røyting hvete­fargede pels, sitt glade og menneskekjære vesen, sitt betydelige behov for pelsstell, sitt livlige men trenbare temperament og gjennomgående robuste helse med noen rasespesifikke risikofaktorer.

Uppfödare av Irish Softcoated Wheaten Terrier på rent irländska linjer för arbete, utställning och sällskap.

Villa Rosa

Anirac's Kennel

Flat coated retriever

The Flatcoated Retriever Society of Great Britain

The Swedish Kennel Club (Svenska Kennelklubben)

The Norwegian Kennel Club (Norsk Kennel Klub)

The Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

Flat coated retriever er en middels stor, atletisk jakthund med glatt, sort eller leverfarget pels og et vennlig, valpeaktig vesen. Den er energisk, menneskeorientert og svært lærevillig, og trenger rikelig med mosjon, positiv trening, tett familieliv og oppfølging av helsen.

Vi har en liten uppfödning av flatcoated retriever. Vi bor på landet och föder upp valparna inomhus hos oss. Vi önskar med vår avel kunna berika rasen med friska arbetsvilliga och trevliga hundar.

Hund- og katteoppdrettere i Valby