Delejmians

## Kortfakta

Rottweiler er en middels stor til stor og kraftig tysk brukshund for den som ønsker å trene regelmessig, kan håndtere hundens styrke og har tid til både fysisk og mental aktivisering. Den kan knytte seg tett til familien, men rasens vaktinstinkt og arbeidslyst gjør det ekstra viktig å velge riktig oppdretter, begynne treningen tidlig og ha pålitelig kontroll i hverdagen.

- **Opprinnelse:** Tyskland. Rasen er anerkjent av FCI og har vært brukt som vakt-, kveg-, trekk-, politi- og tjenestehund.
- **Størrelse:** hannhunder er 61–68 cm og tisper 56–63 cm i mankehøyde. Som en grov veiledning veier en voksen hannhund rundt 50 kg og en tispe rundt 42 kg, men høyde, kjønn og kroppsbygning påvirker vekten.
- **Pels:** kort og tett dobbeltpels som børstes og bades ved behov.
- **Aktivitet:** trenger daglig mosjon, nesearbeid eller en annen mental oppgave, i tillegg til jevnlig hverdagstrening.
- **Viktig før kjøp:** kontroller foreldredyrenes mentalbeskrivelser, hofte- og albueresultater og DNA-resultater for POANV, tidligere kalt JLPP.

Rottweiler er sjelden det enkleste valget for en uerfaren hundeeier. En godt forberedt førstegangseier kan lykkes, men bør planlegge valpekurs, videre lydighetstrening og støtte fra en oppdretter eller brukshundklubb som kjenner rasen.

## Utseende og pels

Rottweiler er en middels stor til stor hund med kompakt og muskuløs kropp. Den skal se sterk ut uten å være klumpete, og kroppsbygningen skal også gi inntrykk av bevegelighet og utholdenhet. Hodet er bredt, ørene er trekantede og hengende, og den svarte pelsen har tydelig avgrensede rødbrune tegninger.

Pelsen består av grove dekkhår over en tett underull. Den er lettstelt, men hunden røyter og trenger da hyppigere børsting. Det finnes ingen nyttig badeplan som passer alle rottweilere: bad hunden når den er skitten, og børst ved behov, særlig i perioder med mye røyting. Kontroller samtidig klør, ører, hud og tenner slik at forandringer oppdages tidlig.

Vekten bør vurderes sammen med kroppsformen, ikke bare mot et tall. En hund i passende hold har synlig midje, og ribbeina skal kunne kjennes med lett trykk. Regelmessig holdvurdering er spesielt nyttig for en tung hund.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, godmodig, modig og arbeidsvillig hund som er stabil og oppmerksom på omgivelsene. Dette beskriver målet for avlen, ikke hvordan hver enkelt rottweiler vil oppføre seg. Arv, tidlige erfaringer, helse, trening og den aktuelle situasjonen påvirker individet.

Rottweilerens vaktinstinkt betyr ikke at rasen per definisjon er aggressiv. Kombinasjonen av årvåkenhet, integritet, jaktinteresse, lyst til å gripe og dra i lek og stor fysisk styrke kan likevel være vanskelig å håndtere hvis hunden er redd, lettstresset eller dårlig trent. Det er derfor viktigere å undersøke foreldredyrenes faktiske atferd enn å nøye seg med generelle beskrivelser som «snill» eller «trygg».

Be om å få se foreldrenes MH-resultater, og spør oppdretteren hvordan hundene reagerte på sosial kontakt, overraskelser, lyd, lek og vedvarende frykt. MH beskriver reaksjoner i standardiserte situasjoner; gjennomført MH er ikke i seg selv en kvalitetskarakter. Se også på nære slektninger, og møt helst minst tispen i et vanlig miljø.

En rottweiler kan fungere godt i en barnefamilie, men rasenavnet er ingen garanti for barnevennlighet. Hund og små barn skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. En voksen bør ha ansvaret for turene fordi en ung eller oppspilt rottweiler kan være for sterk for et barn å holde.

## Trening og mosjon

Rottweiler trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men et fast antall treningstimer blir misvisende. Behovet varierer med alder, helse, kondisjon og aktivitet. Planlegg en hverdag med turer, rolig restitusjon, nesearbeid og korte treningsøkter, og juster mengden etter hvordan hunden faktisk fungerer.

Spor, søk, lydighet, rallylydighet og gjennomtenkte friluftsaktiviteter gir både samarbeid og oppgaver å løse. Rasen kan også sette pris på trekk eller andre fysisk krevende aktiviteter når hunden er ferdig utvokst, frisk og gradvis trent for arbeidet. Mye trening erstatter ikke evnen til å finne ro, så tren også på passivitet og rolige rutiner.

Begynn tidlig med håndtering, båndtrening, innkalling, rolige hilsener og å vende seg bort fra mennesker, dyr eller gjenstander på signal. Belønn atferden du ønsker, og gjør reglene lette å forstå. Unngå metoder som bygger på frykt, tvang eller smerte; de hører ikke hjemme i moderne hundetrening og er ingen snarvei til kontroll over en sterk hund.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Målet er at den skal kunne se mennesker, hunder og nye miljøer uten å måtte gå bort eller reagere kraftig. Et godt kurs hjelper eieren med å lese hundens signaler og trene på et passende nivå. Fortsett treningen gjennom unghundperioden, når kroppsstyrken ofte utvikles raskere enn selvkontrollen.

## Helse

De viktigste dokumenterte helsekontrollene for rottweiler gjelder hofter, albuer og POANV/JLPP. Rasen har helseprogrammer for hofteleddsdysplasi, HD, albueleddsdysplasi, ED, og den arvelige nevrologiske sykdommen POANV, tidligere kalt JLPP. Øyesykdommer forekommer også, og mange oppdrettere øyelyser hundene sine.

Be oppdretteren vise offisielle resultater, og kontroller dem selv i tjenestene til Svenska Kennelklubben. For HD og ED er det relevant å se både foreldrenes egne røntgenresultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks. Svenska Rottweilerklubben anbefaler en foreløpig kullindeks på minst 101 for både HD og ED i sine utvidede anbefalinger. En indeks bygger på mer informasjon enn resultatet til én hund, men kan ikke garantere at en valp blir fri for leddproblemer.

POANV/JLPP nedarves recessivt. En bærer er normalt frisk, men kan føre varianten videre. Poenget er derfor ikke å utelukke enhver bærer automatisk, men å sikre at DNA-statusen er offisielt bekreftet og at kombinasjonen ikke kan gi syke valper. Be oppdretteren forklare resultatene til begge foreldrene og hvordan de ble brukt i planleggingen av paringen.

Spør også om øyeundersøkelser og helsen hos eldre nære slektninger. Lange lister over alt som noen gang er diagnostisert hos en rottweiler, sier mindre enn dokumenterte resultater og gjentakende problemer i den aktuelle slekten. Mange rottweilere blir rundt 8–10 år, men levealderen varierer og kan ikke forutsies for en enkelt hund.

Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og oppsøk veterinær ved halthet, tydelige smerter, endringer i pust eller nevrologiske symptomer. Forebyggende arbeid erstatter ikke en veterinærvurdering når hunden viser tegn på sykdom.

## Historie og opprinnelse

Rottweiler ble utviklet i og rundt den tyske byen Rottweil som en praktisk vakt- og kveghund. Navnet Rottweiler Metzgerhund viser til byens slaktere, som valgte hunder etter arbeidsevne og brukte dem til å drive og vokte kveg, beskytte eiendom og trekke last.

I den offisielle rasehistorien knyttes eldre hunder av samme type til kveghunder fra romertiden. Rasens senere utvikling er knyttet til Rottweil og hundenes praktiske arbeid der. Da man lette etter egnede politihunder tidlig på 1900-tallet, ble rottweileren prøvd, og rasen ble godkjent som politihund i 1910.

Arbeidsbakgrunnen er fortsatt tydelig. Rottweiler brukes i dag som bruks-, tjeneste- og selskapshund, og egenskaper som utholdenhet, vaktsomhet og vilje til samarbeid trenger et gjennomtenkt utløp også hos en hund som først og fremst lever som familiemedlem.

## Å leve med rasen

En rottweiler kan bo i leilighet hvis hverdagen gir nok tid ute, trening og hvile. Hage er praktisk, men erstatter ikke turer eller felles aktiviteter. Tenk gjennom avstanden til gode turområder, trapper, hvor lytt boligen er, og om alle voksne i hjemmet kan holde og håndtere hunden sikkert.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, mens en trygg voksen hund som er trent på det, ofte kan være alene noen timer. Hundens egne signaler bør styre tempoet. Rådet fra svenske Jordbruksverket om lufting minst hver sjette time på dagtid er ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og introduksjonen. Lag et trygt område for katten, bruk grind eller bånd i starten og belønn rolig atferd. Gå et skritt tilbake hvis et av dyrene blir redd, eller hvis hunden låser blikket og blir svært oppspilt. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet har vært trygt over tid. Den samme forsiktigheten gjelder i hundemøter; tidlig sosialisering garanterer ikke at en voksen hund liker alle andre hunder.

Eieren har ansvar for at hunden ikke forstyrrer eller skremmer mennesker eller andre dyr på offentlig sted. For en rottweiler betyr det at båndtrening, innkalling og evnen til å vende oppmerksomheten bort fra forstyrrelser må fungere før situasjonen blir vanskelig. Hundens faktiske atferd, miljøet og eierens mulighet til å gripe inn avgjør hvor mye kontroll situasjonen krever.

### Kontrollpunkter før kjøp

- Møt foreldredyrene og spør om atferden deres i hverdagen, ikke bare på trening eller utstilling.
- Les MH-resultatene og spør om frykt, sosialitet, lek og avreaksjon hos foreldre og nære slektninger.
- Kontroller offisielle HD- og ED-resultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks.
- Kontroller begge foreldrenes offisielle POANV/JLPP-status, og spør om øyeundersøkelser.
- Beskriv hverdagen din ærlig for oppdretteren, og spør hvilken støtte du får i valpe- og unghundperioden.

Rottweiler passer best når hundens arbeidslyst er en del av hverdagen, ikke noe som løses med en lang tur av og til. Den som liker regelmessig trening, tydelige rutiner og et stort ansvar, kan få en nær og allsidig hund; den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund, bør velge en mindre krevende rase.

Rottweiler

The Kennel Club (UK)

Svenska Rottweilerklubben (Swedish Rottweiler Club)

Norwegian Kennel Club

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Deutscher Rottweiler-Klub (German Rottweiler Club)

Rottweiler er en sterk, middels stor brukshund med kort, svart pels og rustrøde tegninger. Den er rolig, lojal og svært familieorientert, men gjerne litt reservert overfor fremmede. For å trives trenger den mild, konsekvent trening, daglig fysisk og mental aktivisering og en ansvarlig eier.

Nordkalottens kennel

## Kortfakta

Cockerpoo er en krysning mellom cocker spaniel og puddel, ikke en ensartet rase med én felles rasestandard. Størrelse, pels, aktivitetsnivå og temperament kan derfor variere tydelig mellom individer. Den mest nyttige informasjonen om en valp finnes hos de faktiske foreldrene og deres nære slektninger, ikke i en generell beskrivelse av Cockerpoo.

- **Bakgrunn:** cocker spaniel krysset med puddel
- **Variasjon:** cockerlinje og puddelvariant påvirker blant annet størrelse, pels og arbeidsmåte
- **Vanlige generasjonsbetegnelser:** F1 betyr cocker spaniel krysset med puddel; bokstaven b i for eksempel F1b viser at en senere generasjon er tilbakekrysset mot en av foreldretypene
- **Viktig å vite:** generasjonsbetegnelsen beskriver avstamningen, men garanterer ikke en bestemt pels, størrelse, personlighet eller helse
- **Dette kreves av eieren:** tid til trening, daglig aktivitet og regelmessig pelsstell, samt vilje til å vurdere den enkelte hunden i stedet for å stole på krysningens rykte

Spør alltid hvilken type cocker spaniel og hvilken størrelsesvariant av puddel som finnes bak valpen. En engelsk cocker fra jaktlinjer kan ha andre egenskaper enn en utstillingsavlet cocker, og forskjellen mellom toy-, dverg-, mellom- og storpuddel har stor praktisk betydning.

## Utseende og pels

En voksen Cockerpoos størrelse og pels kan ikke forutsies ut fra ett felles sett med mål. Puddelen finnes i fire størrelsesvarianter, og både cockerlinje og arvelig variasjon påvirker resultatet. Be oppdretteren oppgi hvilken cocker og puddelvariant som er brukt, foreldrenes mankehøyde og vekt, og hvordan voksne hel- eller halvsøsken har utviklet seg. Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag enn generelle mål for hele krysningen.

Pelsen kan bli forholdsvis rett, bølgete eller krøllete. Den kan røyte lite, tydelig eller et sted imellom, også innenfor samme kull. Puddelkrysninger kan røyte mindre enn mange andre hunder, men krøllete pels floker seg lettere, særlig når den er våt. Lite røyting betyr derfor ikke lite pelsstell.

Kontroller pelsen med både børste og kam helt ned til huden. Hvis kammen setter seg fast, er det fortsatt floker selv om overflaten ser godt børstet ut. Hvor ofte hunden må børstes, bades og klippes, avhenger av lengden og tettheten på den faktiske pelsen og av hverdagen, ikke av én fast plan for alle Cockerpoo. Venn valpen tidlig og rolig til håndtering av poter, ører og ansikt, samt til hårføner og klippemaskin.

Cockerpoo er ikke allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i spytt og hudmateriale, og mengden varierer mellom individer – også mellom kullsøsken. Lite røyting, krøllete pels eller betegnelsen F1b er derfor ingen garanti for at en person med allergi kan leve med hunden. Den som har allergiske plager, bør rådføre seg med helsepersonell før et hundekjøp og regne med at reaksjonen kan variere mellom enkeltindivider.

## Temperament og personlighet

Cockerpoo kan forene cocker spanielens livlighet og samarbeidsvilje med puddelens aktivitet og lærevillighet, men krysningen gir ikke et forhåndsbestemt temperament. Sosialitet, jaktinteresse, lydfølsomhet, evne til å finne ro og reaksjoner på håndtering kan variere. Miljø, tidlige erfaringer og trening har også stor betydning.

Vær forsiktig med løfter om at enhver Cockerpoo er en enkel førstegangshund eller et selvsagt valg for en barnefamilie. En britisk spørreundersøkelse med opplysninger om 9 402 hunder fant flere atferdsforskjeller mellom vanlige puddelkrysninger og foreldrerasene. Den gir ikke støtte for at krysningene generelt krever mindre trening. Resultatene gjelder grupper og kan ikke forutsi en enkelt valp, men de viser hvorfor salgsargumenter ikke bør erstatte en ordentlig atferdsvurdering.

Møt helst begge foreldrene, eller i det minste moren og andre nære, voksne slektninger. Se hvordan de henter seg inn etter en uventet lyd, tar kontakt uten å bli påtrengende, håndterer frustrasjon og klarer å hvile etter aktivitet. Spør konkret om bjeffing, ressursforsvar, jaktinteresse, alenetid, bilkjøring og pelsstell. Svar som beskriver faktiske situasjoner, er mer nyttige enn ord som «snill» eller «familievennlig».

## Trening og mosjon

Cockerpoo trenger daglig bevegelse, mental aktivitet og restitusjon, men ingen minuttregel passer alle. Den mye omtalte femminuttersregelen for mosjon av valper mangler vitenskapelig støtte og bør ikke brukes som en fast plan. Alder, kroppsstørrelse, helse, kondisjon og hvordan hunden henter seg inn, bør styre mengden. En valp trenger korte, varierte aktiviteter og rikelig med hvile; en voksen hund kan ofte ha glede av turer, nesearbeid, apportering, problemløsning og annen trening sammen med eieren.

Øk belastningen gradvis og vurder helheten. Stivhet, motvilje mot å bevege seg, langvarig oppjagethet eller uvanlig tretthet etter aktivitet er grunner til å redusere kravene og kontakte veterinær ved behov. En hund som stadig søker mer aktivitet, kan i stedet trenge hjelp til å finne ro, bedre søvn eller rolig nesearbeid – ikke automatisk en lengre og raskere tur.

Prioriter disse ferdighetene tidlig:

- innkalling og kontakt til tross for lukter og bevegelse i omgivelsene
- samarbeid i bånd og et trygt stopp- eller slipp-signal
- rolig håndtering av ører, poter, munn og hele pelsen
- å kunne veksle mellom aktivitet og hvile
- gradvis alenetrening i svært små trinn
- trygg bilkjøring og nøytrale møter med mennesker og hunder

Bruk belønningsbasert trening og hold vanskelighetsgraden håndterbar. Cockerbakgrunnen kan bidra til interesse for lukter, fugler og bevegelse, mens puddelbakgrunnen ofte forbindes med rask læring. Se dette som mulige utgangspunkter, ikke som garantier. Innkallingen må fungere med gradvis økende forstyrrelser før hunden får større frihet.

## Helse

Cockerpoo er ikke automatisk friskere enn foreldrerasene. En annen studie med opplysninger fra eierne sammenlignet tre vanlige puddelkrysninger med de respektive foreldrerasene. I 86,6 prosent av sammenligningene ble det ikke funnet noen statistisk sikker forskjell. Resultatet støtter verken at krysningene generelt er friskere eller at de generelt er mindre friske. Opplysningene ble samlet inn på ett tidspunkt og gjelder grupper, så de kan ikke brukes som prognose for en bestemt valp.

Det praktiske sikkerhetsnettet er å kontrollere begge foreldrene ut fra deres egne raser og varianter. Be om registreringsnummer eller annen etterprøvbar identitet, navnet på testen, undersøkelsesdato og selve resultatet. «Veterinærkontrollert» eller «DNA-testet» er ikke nok hvis det ikke fremgår hva som faktisk er undersøkt.

### Kontroller cockerforelderen

Den svenske Cocker Spanielklubbens kriterier for valpeformidling omfatter blant annet dokumenterte hofteresultater, en aktuell øyeundersøkelse og resultat for familiær nefropati, FN. Dette er kriterier for klubbens formidling av renrasede cocker-kull, ikke et formelt regelsett for alle Cockerpoo-kull. De er likevel relevante kontrollpunkter for cockerforelderen. Spør også om prcd-PRA, men husk at en prcd-PRA-test bare dekker denne bestemte formen for PRA og ikke utelukker alle netthinnesykdommer.

### Kontroller puddelforelderen

Finn først ut nøyaktig hvilken puddelvariant det er. I Sverige har toy-, dverg- og mellompuddel et helseprogram for prcd-PRA med registrerte resultater, mens storpuddel har et annet avlsfokus der hofteresultater står sentralt. Svenska Pudelklubben anbefaler dessuten patellaundersøkelse før avl for toy- og dvergpuddel. Kontroller hva som er relevant for akkurat denne forelderens variant, og ikke nøye deg med at oppdretteren bare sier «puddelen er testet».

DNA-resultater må også tolkes som en kombinasjon. Ved en autosomalt recessiv sykdom kan en frisk bærer brukes uten at valpene blir syke hvis den andre forelderen er genetisk fri for samme variant, men testresultatene for begge foreldrene må kunne etterprøves. Be en veterinær eller den aktuelle raseklubben forklare resultater som er uklare.

## Historie og opprinnelse

Cockerpoo stammer fra to raser med dokumentert arbeidshistorie. Cocker spaniel ble utviklet i Storbritannia som en støtende og apporterende fuglehund; rasenavnet forbindes med jakt på rugde. Puddelen har en eldre europeisk bakgrunn som vannapporterende hund. Begge holdes i dag også som selskaps- og aktivitetshunder.

Den moderne krysningen har blitt populær som selskapshund, men det finnes ingen felles standard som gjør størrelse, pels og egenskaper ensartede. Påstander om et nøyaktig første tiår eller ett opprinnelig avlsmål er svakt dokumentert og bør ikke brukes til å forutsi dagens hunder. For den enkelte valpen er foreldrenes identitet, brukslinjer, helse og atferd langt viktigere enn en forenklet opprinnelseshistorie.

## Å leve med rasen

Cockerpoo kan fungere i mange typer hjem når individets behov passer inn i hverdagen. Leilighet er ikke i seg selv et hinder, men hunden trenger gode rutiner for lufting, aktivitet og hvile samt trening på lyder i oppgangen og utenfor døren. Bjeffing eller uro løses ikke av boligens størrelse; finn i stedet situasjonene som utløser atferden, og tren på et nivå der hunden fortsatt klarer å være rolig.

Alenetid må læres gradvis. Begynn når hunden er trygg i hjemmet, gå fra den i svært kort tid og øk bare så lenge den forblir avslappet. Hvis hunden bjeffer, uler, ødelegger ting, prøver å komme seg ut eller ikke klarer å spise når den er alene, bør treningen tas et trinn tilbake og årsaken vurderes. Sterk uro krever hjelp fra veterinær og en kvalifisert atferdsrådgiver.

En voksen skal alltid ha ansvaret for samspillet med barn. Hunden trenger en skjermet hvileplass, og barn skal ikke forstyrre den når den sover, spiser eller prøver å trekke seg unna. Samliv med katt eller andre hunder avhenger av individene. Introduser dem gradvis, bruk avstand og fysisk avskjerming, og hindre jaging før dyrene får større frihet sammen.

Før du kjøper valp, bør du kunne svare på følgende:

- Hvilken cockerlinje og puddelvariant er brukt, og hvor store er foreldrene?
- Hvilke registrerte helseresultater finnes for hver forelder, med dato og identitet?
- Hvordan oppfører foreldrene og voksne slektninger seg i hvile, under håndtering, ved lyder, rundt fremmede hunder og når de er alene?
- Hvordan ser pelsen ut hos voksne slektninger, og hvilket stell krever den i praksis?
- Hvordan har valpene vokst opp og blitt vant til mennesker, hverdagslyder, underlag, håndtering og korte perioder med adskillelse?

En seriøs vurdering tar utgangspunkt i dokumenter og egenskaper som kan observeres. Velg ikke en Cockerpoo bare fordi den beskrives som allergivennlig, enkel eller perfekt for familien.

Cockerpoo

The British Cockapoo Society

PDSA (UK)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Cockerpoo er en liten til medium selskapshund, en krysning mellom Cocker Spaniel og Puddell. De er vennlige, menneskeorienterte og livlige, og passer godt for aktive familier og førstegangs hundeeiere. Mange røyter lite, men trenger jevnlig pelsstell, daglig trening og minst én time fysisk og mental aktivitet.

## Kortfakta

Maltipoo er en krysning mellom malteser og puddel, ikke en anerkjent hunderase med en felles rasestandard. Det betyr at navn som Maltipoo, F1 og F1b beskriver avstamning, men ikke garanterer en bestemt størrelse, pels, personlighet eller allergirisiko.

- **Bakgrunn:** malteser og puddel er begge selskapshunder i FCI gruppe 9, men Maltipoo registreres ikke som en egen rase i Svenska Kennelklubben.
- **Størrelse:** det finnes ingen offisielle størrelsesmål for Maltipoo. Malteserstandarden angir 20–25 cm, avhengig av kjønn, og 3–4 kg. Puddel finnes i fire størrelser: toypuddel er over 24 cm til og med 28 cm; dvergpuddel er over 28 cm til og med 35 cm; mellom- og storpuddel er større. Puddelstandarden angir ingen vekt for variantene.
- **Pels:** pelsen kan bli rettere, bølget eller mer krøllete og krever ofte mye stell. Vurder den faktiske pelsen, ikke bare navnet på krysningen.
- **Aktivitet:** en liten kropp betyr ikke at hunden bare trenger å sitte på fanget. Daglig bevegelse, nesearbeid, lek og læring bør tilpasses individet.
- **Viktig kontroll før kjøp:** be om foreldrenes fulle navn og registreringsnumre når slike finnes, nøyaktig puddelvariant og etterprøvbare helseresultater for hver av foreldrerasene.

F1 og F1b brukes av oppdrettere for å beskrive hvordan en krysning er satt sammen. Siden betegnelsene ikke inngår i en offisiell Maltipoo-standard, bør selgeren alltid oppgi hvilke raser og individer som faktisk er foreldre. Betegnelsen kan beskrive kullets avstamning, men ikke hvordan hver valp kommer til å utvikle seg.

## Utseende og pels

En Maltipoo har ikke et standardisert utseende; foreldrenes størrelse, pels og arveanlegg betyr mer enn navnet på krysningen. Spør derfor hvilken puddelvariant som faktisk er brukt, og be om å få se foreldrenes dokumenterte mankehøyde. Opplysninger om at alle hunder som selges som Maltipoo, for eksempel blir 20–35 cm høye eller havner innenfor et bestemt vektspenn, er anslag og ikke en rasestandard.

Malteseren har ifølge standarden lang, rett og silkeaktig hvit pels uten underull. Puddelen har tett, krøllete ullpels eller snorpels og finnes i flere farger. En krysning kan havne på ulike steder mellom disse uttrykkene. Pelsen kan derfor kjennes og oppføre seg forskjellig selv når to hunder markedsføres med samme generasjonsbetegnelse.

Regn med jevnlig pelsarbeid. Hvor ofte det trengs, avhenger av pelsens lengde, tetthet og struktur, hundens aktivitet og hvor lett pelsen floker seg. En nyttig rutine er å dele pelsen og kontrollere med en kam helt ned til huden. Gå over hele hunden og vær ekstra oppmerksom der pelsen blir fuktig eller ligger under sele og halsbånd. Hvis kammen setter seg fast, har børstingen ikke nådd gjennom hele pelsen.

Mange individer må klippes, men ett fast intervall passer ikke for alle. En kortere frisyre fjerner ikke behovet for kontroller, og en hundefrisør kan hjelpe med å velge verktøy og stell for akkurat denne pelsen. Venn valpen rolig og belønningsbasert til kam, bad, føning, kloklipp og håndtering av poter, munn og ører før stellet blir vanskelig.

Maltipoo er ikke en allergifri eller allergisikker hund. Hundeallergener kommer blant annet fra spytt, hudceller, talgkjertler og urin, ikke bare fra hår som felles. Lite røyting eller en mer puddellignende pels, også hos en F1b, kan derfor aldri garantere at en allergiker tåler hunden.

## Temperament og personlighet

Temperamentet til en Maltipoo kan ikke oppsummeres som en fast blanding av foreldrerasenes beste egenskaper. Malteser beskrives som hengiven, livlig, leken og lettlært, mens puddel beskrives som vennlig, sosial, aktiv, føyelig og rask til å oppfatte. En Maltipoo kan påvirkes av begge, men også av foreldrenes faktiske temperament, tidlige miljø, erfaringer og trening.

Det er derfor bedre å vurdere individer enn å stole på ord som «familievennlig», «rolig» eller «perfekt førstegangshund». Møt tispen og gjerne hannhunden hvis det er mulig, og observer hvordan de reagerer på mennesker og vanlig håndtering. Spør hvordan valpene er blitt vant til ulike mennesker, lyder og underlag, samt korte perioder med ro på egen hånd.

Noen individer er svært kontaktsøkende og lekne, andre mer avventende eller raske til å reagere. Bjeffing, samarbeidsevne og evnen til å finne ro formes ikke av navnet på krysningen alene. Rolige rutiner fra starten og tydelige muligheter for uforstyrret hvile er mer nyttig enn å anta at hunden automatisk blir en «liten skygge» eller får separasjonsproblemer.

## Trening og mosjon

En Maltipoo trenger daglig fysisk aktivitet og mental sysselsetting, men ett bestemt antall minutter passer ikke for alle. Ta utgangspunkt i alder, størrelse, helse, kondisjon og hvordan hunden henter seg inn. Turer i varierte miljøer kan kombineres med nesearbeid, problemløsing, lek og korte treningsøkter.

Puddelen beskrives som aktiv og begge foreldrerasene som lettlærte, så trening kan bli en viktig del av hverdagen. Bruk positive, belønningsbaserte og trinnvise metoder. Tren på blant annet innkalling, båndtrening, ro på en plass, kontakt og frivillig håndtering, og øk vanskelighetsgraden først når hunden er trygg på forrige trinn.

Miljøtrening trenger ikke å være intens. La valpen møte nye mennesker, hunder, lyder og steder på en avstand der den fortsatt kan ta imot godbiter, leke eller søke støtte. Målet er ikke å hilse på alt, men å kunne fungere rolig i hverdagen. Tilpass aktivitet og lek etter individets kropp, modenhet og restitusjon.

Maltipoo kan passe for en førstegangseier som vil lære om hundetrening og godtar det omfattende pelsstellet. En liten hund krever fortsatt planlegging: alenetid, håndtering, tannpuss og evnen til å slappe av må trenes på, akkurat som hos andre hunder.

## Helse

Helsen til en Maltipoo bør vurderes ved å granske hvert foreldredyr, fordi krysningen ikke har et eget helseprogram eller samlet, pålitelig helsestatistikk. En lang liste over påståtte «vanlige Maltipoo-sykdommer» sier mindre enn foreldredyr som kan identifiseres og som fikk de riktige undersøkelsene før paring.

Be oppdretteren vise etterprøvbare resultater, og kontroller registrerte foreldredyr i Svenska Kennelklubbens Hunddata eller Avelsdata når det er mulig. En praktisk kontroll omfatter:

- **Knær:** patellaluksasjon kan forekomme hos malteser, og Svenska Pudelklubbens avlsstrategi omtaler patellaundersøkelse som ønskelig for de mindre puddelvariantene. Be om offisiell patellastatus for begge foreldredyrene. For at resultatet skal registreres hos Svenska Kennelklubben, må hunden være minst 12 måneder og undersøkelsen utføres av en veterinær med riktig spesialistkompetanse.
- **Øynene til puddelforelderen:** for avl registrert i Svenska Kennelklubben med toy-, dverg- og mellompuddel kreves et offisielt resultat for prcd-PRA eller status som hereditært fri før paring. Be om det nøyaktige resultatet, ikke bare opplysningen «DNA-testet». Hvis ett foreldredyr er bærer, må statusen til begge foreldrene for den aktuelle varianten være kjent før risikoen for avkommet kan vurderes.
- **Testens begrensning:** en prcd-PRA-test gjelder akkurat den mutasjonen som forårsaker prcd-formen. Den utelukker ikke andre former for PRA eller andre øyesykdommer. En klinisk øyelysing er derfor en separat og relevant opplysning å spørre etter, ikke samme kontroll under et annet navn.
- **Munn og tenner:** venn hunden til tannpuss fra valpealderen. Daglig mekanisk rengjøring med hundetannbørste er den beste måten å fjerne plakk før det blir tannstein; bruk aldri tannkrem for mennesker.

En helsetest er ikke et bevis på at hunden er fri for alle tilstander, og navnet på krysningen fjerner ikke arveanleggene fra foreldrerasene. Spør om sykdommer, operasjoner og levealder hos nære slektninger på begge sider. Påstander om en nøyaktig levealder for Maltipoo bør ses som anslag, fordi det ikke finnes en ensartet Maltipoo-populasjon som inngår i offisiell helseovervåking.

## Historie og opprinnelse

Maltipoo har ingen offisiell rasestandard, og det finnes ikke sterkt nok grunnlag til å slå fast hvem som først brukte krysningen eller nøyaktig når. Navnet beskriver ganske enkelt kombinasjonen av malteser og puddel. Opplysninger om at krysningen ble skapt i USA i et bestemt tiår for å bli en allergivennlig hund, gjentas ofte, men er ikke godt nok dokumentert til å behandles som sikre fakta.

Bakgrunnen til foreldrerasene er bedre dokumentert. Malteseren har gamle røtter rundt det sentrale Middelhavet, mens Italia er rasens offisielle hjemland; nøyaktig hvor rasen først oppsto, er usikkert. Puddelen har Frankrike som hjemland og utviklet seg fra vannhunder før den ble den allsidige selskaps- og aktivitetshunden som standarden beskriver i dag.

Det som kan sies med sikkerhet, er at Maltipoo er en betegnelse på en krysning av to eldre, etablerte selskapshundraser. Krysningens popularitet skaper ikke en ensartet type: uten en felles standard kan mål, utvalg og dokumentasjon variere mellom oppdrettere.

## Å leve med rasen

En Maltipoo kan fungere i mange hjem, men hvor godt den passer, avgjøres av individet og hverdagen heller enn av boligtype eller påstander om at krysningen passer for alle familier. Leilighet kan fungere hvis hunden får nok lufting, aktivitet, hvile og trening, og hvis bjeffing ikke forstyrrer naboene.

En voksen må alltid være til stede sammen med små barn. Barnet må lære ikke å løfte, jage eller forstyrre hunden, og hunden skal ha sin egen hvileplass der den får være i fred. En liten hund kan bli skadet av et fall eller hardhendt lek selv om den selv søker kontakt.

Samliv med katt eller andre hunder avhenger av individene og introduksjonen. La en katt ha høye eller adskilte retrettsteder, og bruk først en barriere og bånd slik at møtene kan foregå rolig. To hunder bør helst møtes på nøytral grunn. Vær særlig oppmerksom ved stor størrelsesforskjell, og avbryt voldsom lek før noen blir trengt opp i et hjørne eller skadet.

Å være alene er en ferdighet som læres, ikke et medfødt Maltipoo-trekk. Begynn når valpen føler seg trygg hjemme, la den være alene svært kort mens den er rolig, og øk tiden først når forrige nivå fungerer uten uro. Hunder varierer mye i hvor lett dette går. Planlegg derfor hverdagen etter den enkelte hunden, og søk hjelp tidlig hvis den ikke klarer å finne ro.

Den best forberedte Maltipoo-eieren godtar usikkerheten rundt størrelse og pels, regelmessig stell, daglig aktivitet og grundig kontroll av foreldredyrene. Det er et mer pålitelig grunnlag for et godt hundeliv enn løfter om at krysningen alltid blir lettstelt, allergivennlig eller identisk med en annen Maltipoo.

Maltipoo

Swedish Kennel Club

British Veterinary Association

Maltipoo: liten, menneskekjær selskapshund (3–8 kg, 24–35 cm) med myk, lite røytene, men svært pelsstellkrevende pels. Som regel kjærlig, lettlært og godt egnet til både leilighet og hus med daglige lufteturer. Trenger mild trening, jevnlig pelsstell, selskap og faste rutiner for å unngå angst og mye bjeffing.

## Kortfakta

Cocker spaniel er en britisk støtende og apporterende fuglehund som også passer som aktiv selskapshund. Rasen er gjerne glad, sosial og samarbeidsvillig, men jaktlyst, aktivitetsnivå og evne til å finne ro varierer mellom individer og avlslinjer. Det viktigste valget er derfor ikke bare rase, men også hvilken oppdretter og linje som passer hverdagen din.

- **Størrelse:** hannhunder er vanligvis omkring 39–41 cm i mankehøyde og tisper 38–39 cm. Vekten ligger ofte rundt 13–15 kg.
- **Aktivitetsnivå:** høyt. Rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, trening og tid til å roe ned hver dag.
- **Pelsstell:** pelsen må gres og børstes grundig gjennom hver uke. Trimming omtrent annenhver måned er et nyttig utgangspunkt, men behovet avhenger av pelsen, hverdagen og hvordan den holdes.
- **Forventet levealder:** omkring 11–15 år er et bredt anslag, ikke en garanti for den enkelte hunden.
- **Passer best for:** en eier som vil gjøre ting sammen med hunden, og som har tid til både trening og regelmessig pelsstell.

Noen hunder avles først og fremst for jakt, mens andre hovedsakelig avles med rasestandarden og andre egenskaper for øye. Forskjellen kan merkes på arbeidsmåte, kroppsbygning og pels, men typen alene avgjør ikke hvordan en hund blir. Fortell oppdretteren hvordan du lever, spør hva foreldrene brukes til, og møt gjerne voksne slektninger før du velger valp.

## Utseende og pels

Cocker spaniel er en kompakt, robust og velbalansert hund med lange, lavt ansatte ører og et våkent uttrykk. Pelsen skal være glatt og silkeaktig, med lengre beheng blant annet på ører, bryst, buk og ben. Rasen finnes i mange godkjente farger, både ensfarget og i ulike flerfargede eller skimlete kombinasjoner.

Mankehøyden er omtrent 39–41 cm for hannhunder og 38–39 cm for tisper. En voksen hund veier ofte omkring 13–15 kg. Målene beskriver det som er typisk for rasen, men sier ikke noe sikkert om valpens fremtidige aktivitetsnivå eller om et bestemt individ passer i hjemmet ditt.

Pelsstellet er en reell del av hverdagen. Gre helt ned til huden minst én gang i uken, og vær særlig nøye der floker lett oppstår, for eksempel bak ørene, i armhulene og i behenget på ben og poter. Regelmessige bad og grundig tørking kan gjøre pelsen enklere å holde i orden. Mange trenger hjelp av en dyktig hundefrisør omtrent annenhver måned. En hund med rik utstillingspels kan kreve mer arbeid, mens en kortere eller mer praktisk klipp kan stelles annerledes.

Kontroller samtidig ører, hud, klør og poter. Vond lukt, rødhet, utflod, kløe eller gjentatt risting på hodet er tegn du skal reagere på, ikke noe som bør skjules med en fast renserutine. Be oppdretteren eller en erfaren hundefrisør vise deg hvordan pelsen rundt poter og ører holdes velstelt uten å irritere huden eller øregangen.

## Temperament og personlighet

En cocker spaniel skal være vennlig, hengiven, livlig og nysgjerrig, og mange liker å samarbeide tett med eieren sin. Det gjør rasen morsom å trene og lett å engasjere i felles aktiviteter. Samtidig kan den handle selvstendig når en lukt eller bevegelse blir mer interessant enn føreren. Vennlighet i rasebeskrivelsen er derfor en ønsket egenskap, ikke et løfte om at alle hunder automatisk fungerer i alle miljøer.

Forskjellen mellom jaktavlet og mer utstillingsrettet cocker er viktig, men bør ikke overdrives. Jaktavlede hunder avles med tydelig vekt på arbeid i terrenget. Hunder som hovedsakelig avles mot rasestandarden, kan likevel ha tydelige jaktegenskaper og stort aktivitetsbehov. Hvis du vil jakte, bør du velge dokumenterte brukslinjer. Hvis du først og fremst ønsker en selskapshund, må du fortsatt regne med en aktiv hund og spørre hvordan foreldrene og voksne slektninger fungerer i en vanlig hverdag.

BPH-resultater kan blant annet gi mer informasjon om hunders reaksjoner på mennesker, lek, overraskelser og ulike underlag. BPH er en svensk beskrivelse av atferd i en bestemt situasjon, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent, og den fanger ikke opp alle egenskaper som trengs i jakt. Se resultatet som én del av helheten sammen med oppdretterens mål, foreldrenes hverdagsatferd og eventuelle jakt- eller bruksmeritter.

## Trening og mosjon

Cocker spaniel trenger fysisk aktivitet og mental trening hver dag, men ett fast antall minutter passer ikke for alle hunder. Alder, helse, avlslinje, intensitet og mulighet for restitusjon påvirker behovet. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, nese- og søksarbeid, apportering eller andre samarbeidsøvelser, samt trening på å hvile når ingenting skjer.

Rasens bakgrunn gjør aktiviteter der hunden får søke, finne og samarbeide, spesielt naturlige. Blodspor, spanielarbeid, apportering, nosework, lydighet og agility er eksempler, men enkle hverdagsøvelser fungerer også: å lete etter en gjenstand, følge et kort spor eller hente inn en leke på signal. En jaktavlet cocker kan trenge mer målrettet arbeid enn en vanlig tur gir. Mye aktivitet i høyt tempo uten planlagt restitusjon skaper derimot ikke automatisk en rolig hund.

Begynn tidlig med innkalling, kontakt og impulskontroll. Tren først der forstyrrelsene er små, og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Bruk langline der jaktinteressen kan ta over. Belønningsbasert, tydelig og kort trening passer som regel en rask og engasjert cocker bedre enn harde korrigeringer eller lange, ensformige økter. Bruk også tid på håndtering av ører, poter og pels, slik at det regelmessige stellet blir trygt for både hund og menneske.

## Helse

En cocker spaniel kan leve et langt og aktivt liv, men helse bør vurderes ut fra resultater som kan kontrolleres – ikke bare ut fra at en oppdretter sier at linjen er frisk. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha kjent HD-status. Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnumre, og kontroller resultatene deres i Svenska Kennelklubbens Avelsdata eller Hunddata.

De gjeldende reglene for valpeformidling i den svenske raseklubben Cocker Spanielklubben gir valpekjøperen en konkret svensk sjekkliste, men reglene er frivillige. Resultatene skal være kjent før paring. Begge foreldrene skal ha HD-resultat A, B eller C. Hvis en hund har C, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks ved paring er over 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én av foreldrene skal være DNA-testet fri eller hereditært fri for familiær nefropati, FN. Dette er raseklubbens vilkår for formidling, ikke en garanti for at valpen aldri blir syk.

Ikke spør bare om «alle testene er tatt». Be om å få se nøyaktig resultat, dato og identitet for begge foreldrene. FN og renal dysplasi, RD, er ulike nyresykdommer. Et DNA-resultat for FN utelukker derfor ikke alle nyreproblemer. En DNA-test for prcd-PRA viser status for én bestemt arvelig variant, mens en øyeundersøkelse kan avdekke kliniske forandringer og andre øyediagnoser. Testene utfyller hverandre, men svarer ikke på det samme spørsmålet.

Lange ører og rikelig beheng gjør ørekontroll til en praktisk rutine. Hold ørene tørre etter bad og svømming, og kontakt veterinær ved smerte, lukt, rødhet, utflod eller tilbakevendende kløe. Unngå å behandle hunden på egen hånd bare fordi rasen ofte forbindes med øreproblemer.

## Historie og opprinnelse

Cocker spaniel kommer fra Storbritannia og ble utviklet for å støte og apportere fugl i nært samarbeid med jegeren. Rasen ble anerkjent som atskilt fra field spaniel og springer spaniel kort tid etter at den engelske kennelklubben ble grunnlagt i 1873. Det eldre navnet «cocking spaniel» knyttes til arbeidet med rugde, som heter *woodcock* på engelsk.

Ulike avlsretninger har blitt tydeligere over tid. Jaktavlede hunder er selektert for egenskaper som søk, fart, arbeidslyst og førbarhet i terrenget, mens annen avl i større grad tar utgangspunkt i rasestandarden. Begge tilhører samme rase, men forskjellen forklarer hvorfor to cocker spanieler kan kreve ganske ulik hverdag. Engelsk cocker spaniel må heller ikke forveksles med amerikansk cocker spaniel, som er en egen rase.

## Å leve med rasen

Cocker spaniel kan fungere i en barnefamilie, leilighet eller et hjem med andre dyr, men ingen av delene følger automatisk av rasenavnet. Det avgjørende er individets egenskaper, tidlig trening, hverdagens rutiner og hvordan de voksne tar ansvar.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære ikke å forstyrre hunden når den spiser eller hviler, trekker seg unna eller viser at den vil være i fred. Hunden trenger en trygg hvileplass som barna respekterer. Møt foreldredyrene hvis det er mulig, og spør oppdretteren hvordan de reagerer på håndtering, lyder, besøkende og barn, i stedet for å slå deg til ro med merkelappen «familiehund».

Rasen kan ofte leve med andre hunder, men en katt eller et mindre dyr kan utløse jaktinteresse. Ved en introduksjon bør dyrene først få venne seg til hverandres lukt og deretter møtes under kontroll, med avstand, skillegrind eller bånd. Katten må alltid ha en trygg fluktvei, og hunden skal ikke få øve på å jage. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er stabilt.

En leilighet er ikke et problem i seg selv hvis hunden får nok aktivitet ute og kan roe seg inne. I en bygning der lyder lett høres, må du i tillegg forebygge bjeffing ved lyder og forventning gjennom rolige rutiner og trening på lyder i oppgangen. En hage erstatter ikke turer, nesearbeid eller felles trening.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp kan ikke være alene i starten. Begynn med svært korte stunder når den er trygg, og øk bare så lenge den forblir rolig. Det finnes ingen bestemt tidsgrense som alle cocker spanieler mestrer. Planlegg hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen regelmessig krever mer alenetid enn akkurat din hund håndterer godt.

Før kjøp bør du derfor kontrollere tre ting: hva oppdretteren faktisk prioriterer i avlen, hvordan foreldre og voksne slektninger fungerer, og hvilke registrerte helseresultater som finnes. Når linje, aktivitetsbehov og pelsstell passer husholdningen, har du de beste forutsetningene for det rasen er avlet for – en glad hund som vil arbeide tett sammen med eieren sin.

Cocker spaniel

Svenska Spaniel och Retrieverklubben - SSRK (Sweden)

Dansk Spaniel Klub (Denmark)

American Kennel Club (Provides UK information)

Fédération Cynologique Internationale (FCI), Belgium

Glad, middels stor fuglehund med kraftig bygning, mykt uttrykk og lange, silkemyke ører. Avlet for jakt på rugde, den elsker å snuse, lete og være med på familiens aktiviteter. Følsom og menneskeorientert, den trenger daglig mosjon, mental stimulering og jevnlig pelsstell for å holde seg sunn og fornøyd.

## Kortfakta

Toy puddel er den minste av puddelens fire godkjente størrelser. Ifølge rasestandarden skal mankehøyden være over 24 og høyst 28 centimeter. Idealet er 25 centimeter, med en nedre toleranse på én centimeter. Betegnelser som «teacup», «tiny toy» og «micro» beskriver ikke en femte offisiell størrelse. Spør hvor høye foreldrene og andre nære, voksne slektninger faktisk er, i stedet for å stole på et salgsnavn.

Toypuddelen er en liten selskapshund, men skal ha de samme normale proporsjonene og det samme tydelige puddelpreget som de større variantene. Standarden beskriver en oppmerksom, aktiv og lærevillig hund, ikke en skjør miniatyr med dverglignende trekk. Størrelsen reduserer ikke behovet for trening, utetid, aktivisering eller pelsstell.

Dette er viktig å vite før kjøp:

- Pelsen vokser hele tiden og må klippes. Også en kort frisyre krever børsting og bading.
- Toypuddelen er ikke allergenfri. Personer med pelsdyrallergi kan reagere selv på en hund som feller lite synlig hår.
- Foreldre til svenske kull skal ha et offisielt prcd-PRA-resultat før paring. Kontroller av kneskåler og øyne er også viktige, men omfattes delvis av andre regler og anbefalinger.
- En sunn toypuddel skal kunne være aktiv og bevege seg fritt. Hjemmet bør likevel sikres mot fall fra høyder og for hard lek med betydelig større hunder.

## Utseende og pels

Toypuddelen skal se ut som en velproporsjonert puddel i lite format. Bevegelsene skal være lette og fjærende, og uttrykket våkent. Størrelsesgrensen gjelder mankehøyde, ikke en garantert voksenvekt.

Puddelen kan ha krøllet ullpels eller snorpels. Ullpelsen skal være tett, fin, spenstig og jevnt krøllet. Pelsen vokser hele tiden og feller ikke på samme måte som hos mange andre hunder. Det betyr vanligvis mindre løst hår i hjemmet, men ikke mindre arbeid: hår som løsner, kan bli sittende i pelsen og bidra til floker.

En god pelsrutine bør ta utgangspunkt i frisyren og pelsens tilstand, ikke en fast ukeplan. Gå gjennom pelsen helt inn til huden, særlig bak ørene, i armhulene og under sele eller halsbånd. Bad hunden når pelsen trenger rengjøring, løs opp floker skånsomt og klipp før lengden blir vanskelig å håndtere. Den som ikke klipper selv, må få jevnlig hjelp. Venn valpen gradvis til børste, kam, håndtering av poter, klippemaskin og korte økter der den står stille.

Siden august 2024 omfatter den svenske rasestandarden både ensfargede og flerfargede pudler. De ensfargede er svart, hvit, brun, grå og aprikosrød. I tillegg finnes blant annet tofargede hunder, hunder med tan-tegninger, trefargede og brindle. Til sammen finnes det 16 registrerte fargevarianter. Fargen endrer ikke hundens behov for stell og trening.

## Temperament og personlighet

Toypuddelen skal være vennlig, glad, trofast og samarbeidsvillig. Mange individer legger raskt merke til endringer, liker felles aktiviteter og lærer hverdagsrutiner fort. Det gjør rasen givende for den som ønsker en nær selskapshund og samtidig liker å trene.

Rasebeskrivelsen viser en retning, men er ingen garanti for hver valp. I svenske atferdsbeskrivelser har pudler som gruppe stort sett vært positive og oppmerksomme, med få uventet truende reaksjoner. Grunnlaget for de mindre størrelsene er begrenset og inneholder flere mellompudler enn dverg- og toypudler. Resultatet kan derfor ikke forutsi atferden til en enkelt hund.

Se hvordan valpens mor og andre voksne slektninger henter seg inn etter noe uventet, tar kontakt og takler vanlig håndtering. Spør oppdretteren om sterke sider, men også om det som har krevd ekstra trening. En hund som bjeffer, holder avstand eller blir overivrig, er ikke automatisk «typisk toy». Atferden påvirkes av individet, erfaringer, miljøet og det menneskene rundt hunden belønner.

En trygg og sosial toypuddel kan bli en fin familiehund, men den lille kroppen krever tilsyn av voksne rundt barn. Barn må lære å la hunden hvile, sitte når de løfter den, og aldri jage, trenge opp i et hjørne eller bære den som en leke. Hunden skal alltid kunne trekke seg unna. Det samme prinsippet gjelder andre hunder: velg rolige lekekamerater og avbryt når størrelsesforskjellen eller intensiteten gjør leken utrygg.

## Trening og mosjon

Toypuddelen trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag. Den korte skrittlengden påvirker hvor langt den går, men en tur i sele, en søksoppgave og en treningsøkt dekker forskjellige behov og kan ikke fullt ut erstatte hverandre. Tilpass mengden etter alder, kondisjon, underlag, vær og hvor godt hunden restituerer etterpå.

Gode hverdagsaktiviteter kan være å lete etter godbiter eller en leke, følge et duftspor, øve på kontakt og rolig venting eller lære en ny oppgave. Agility, rallylydighet, lydighet og nosework kan passe en frisk hund når hopp, hindere og vanskelighetsgrad tilpasses. Valper bør få utforske og utvikle koordinasjon uten gjentatt, hard belastning.

Lærevillig betyr ikke at hunden trener seg selv. En toypuddel lærer også raskt ting du ikke hadde tenkt å lære den. Hold øktene tydelige, belønn ønsket atferd og ta pause før hunden mister konsentrasjonen. Hvis hunden er rastløs eller frustrert, bør du vurdere balansen mellom aktivitet, søvn og krav i stedet for bare å legge til mer mosjon.

Renslighetstrening følger de samme prinsippene som for andre valper: Gå ut etter søvn, mat og lek, gi valpen hyppige muligheter til å lykkes og belønn rolig ute. Et uhell inne viser at tidspunktet eller tilsynet må justeres; det er ikke trass eller lav intelligens. En liten valp kan trenge hyppigere lufteturer, men ingen bestemt alder eller tidsplan gjelder for alle toypudler.

## Helse

Som valpekjøper må du skille registreringskravene til Svenska Kennelklubben fra raseklubbens anbefalinger. For toy-, dverg- og mellompuddel skal begge foreldrene ha et offisielt prcd-PRA-resultat før paring. Resultatet kan komme fra en godkjent DNA-test eller vise at hunden er arvelig fri gjennom foreldrene. En bærer kan pares med en fri hund. To bærere skal ikke kombineres, og en hund som er testet som affisert, skal ikke brukes i avl.

prcd-PRA er en fremadskridende netthinnesykdom som kan føre til blindhet. Et fritt DNA-resultat viser at hunden ikke har den testede mutasjonen, men utelukker ikke andre øyesykdommer. Svenska Pudelklubben anbefaler derfor øyelysing etter 18 måneders alder og på nytt etter fem års alder. Be om å få se resultatene til begge foreldrene og alderen deres ved undersøkelsen.

Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan flytte seg ut av normal stilling. Det offisielle resultatet graderes fra 0 til 3: 0 betyr en stabil kneskål, mens grad 1–3 beskriver økende grad av luksasjon. En offisiell attest kan utstedes fra 12 måneders alder. For toy- og dvergpuddel anbefaler Svenska Pudelklubben at en hund med grad 1 bare brukes i begrenset omfang og kun sammen med en hund som har 0/0. Dette er en avlsanbefaling, ikke samme type registreringskrav som for prcd-PRA. I perioden 2016–2021 hadde 90–95 prosent av de offisielt undersøkte mindre pudlene 0/0, men bare en del av hvert årskull ble undersøkt. Tallet beskriver derfor hundene som ble testet, ikke alle toypudler.

Små hunder har også høyere risiko for periodontitt. Venn valpen til håndtering av munnen, og bygg gradvis opp til daglig tannpuss. Be veterinæren kontrollere bitt, tannkjøtt og tannbelegg ved vanlige besøk. Dårlig ånde, blødende tannkjøtt, løse tenner eller en plutselig endring i tyggingen bør vurderes av veterinær.

## Historie og opprinnelse

Puddelen er en gammel europeisk rase, med Frankrike som hjemland i dagens rasestandard. Rasen ble opprinnelig brukt til jakt på vannfugl og apportering fra vann. Dette arbeidet ble hovedsakelig utført av den større puddeltypen, så dagens toypuddel hadde ikke den samme historiske arbeidsrollen.

De mindre pudlene ble først og fremst utviklet som selskapshunder. På 1800-tallet begynte man å avle frem en dvergvariant fra små eksemplarer av de større pudlene, og størrelsesinndelingen endret seg deretter over tid. Toypuddelen ble fullt godkjent som egen størrelse i Sverige i 1990. Den deler rasens eldre opprinnelse, men den svenske historien til toyvarianten er langt yngre enn puddelens historie som vannhund.

Alle fire størrelser følger den samme rasestandarden, men helseråd og registreringsregler må likevel kontrolleres spesielt for toyvarianten.

## Å leve med rasen

En toypuddel kan trives i leilighet eller hus hvis den får daglig utetid, mental aktivisering og hvile. Størrelsen på boligen betyr mindre enn om hverdagen gir rom for turer, pelsstell, trening og selskap. Et sklisikkert lekeområde, en uforstyrret liggeplass og en løsning som hindrer høye hopp, kan redusere risiko uten å begrense normal bevegelse.

Alenetid må trenes gradvis etter at valpen har funnet seg til rette i det nye hjemmet. Begynn med svært korte stunder, og øk bare så lenge hunden forblir trygg. Hvor lenge en voksen hund takler å være alene, varierer mye. Gå et trinn tilbake hvis hunden begynner å gå hvileløst rundt, pese, bjeffe vedvarende, ødelegge ved døren eller ikke lenger tar imot en godbit.

Med katt eller en annen hund er rolige introduksjoner og muligheten til å trekke seg unna viktigere enn en generell raseetikett. Beskytt en liten valp mot hardhendt lek, skill dyrene rundt mat og tyggeting, og ikke la en ny hund jage katter eller smådyr. Noen blir nære venner, mens andre trives best med tydelig avstand.

Puddelen markedsføres ofte som allergivennlig fordi den feller lite synlig hår. Allergener kommer imidlertid også fra spytt, hudceller, urin og talgkjertler, og ingen hund er allergenfri. Den som har allergi, bør rådføre seg med helsepersonell og finne ut hvordan vedkommende reagerer på hunder før kjøp. Puddelpelsen gir ingen garanti.

Før du kjøper valp, bør du:

- møte valpens mor og se hvordan hundene lever og oppfører seg i hverdagen;
- kontrollere begge foreldrene i Svenska Kennelklubbens Hunddata, særlig prcd-PRA, patella og øyelysing, og spørre om helsen og temperamentet til nære slektninger;
- spørre om voksenhøyden til foreldrene og hunder fra tidligere kull, i stedet for å stole på ord som «micro» eller en lovet vekt;
- be oppdretteren vise hvordan pelsen stelles, og forklare hvilken håndtering valpen allerede er vant til;
- lese veterinærattesten og selv se på valpens bevegelser, øyne, ører, munn, hud og allmenntilstand;
- sørge for at du får registreringsbevis, en skriftlig avtale og en veterinærattest som ikke er eldre enn sju dager ved overlevering.

Den beste matchen er ikke automatisk den aller minste valpen. Velg en oppdretter som viser offisielle resultater, snakker åpent om variasjon og hjelper deg å finne en Toy puddel som passer til hjemmet ditt.

Toy puddel

The Swedish Kennel Club

The Norwegian Kennel Club

The Danish Kennel Club

The French Kennel Club (Société Centrale Canine)

Toy puddel er den minste puddelvarianten, kvadratisk og elegant med tett, krøllete pels som røyter lite, men krever jevnlig stell. Den er livlig, sensitiv og svært lærevillig, knytter sterke bånd, passer godt til et aktivt inneliv og kan med god omsorg ofte bli 14–16 år eller mer.

## Kortfakta

Cane corso er en FCI-godkjent rase fra Italia. Den tilhører gruppe 2 og er en molosser av mastifftype, ikke en blandingsrase eller et samlebegrep for store vakthunder.

- **Størrelse:** hannhunder 64–68 cm og 45–50 kg; tisper 60–64 cm og 40–45 kg. Vekten skal stå i forhold til hundens størrelse.
- **Funksjon:** en allsidig brukshund med dokumentert bakgrunn som vokter av eiendom, familie og husdyr.
- **Mentalitet:** årvåken, bevegelig og lettlært ifølge rasestandarden. Rasen kan være reservert overfor fremmede, men frykt og umotivert aggresjon hører ikke til idealet.
- **Aktivisering:** trenger fysisk aktivitet, mental stimulering og videre trening hver dag. Det finnes ingen seriøs minuttplan som passer alle individer.
- **Pels:** kort, glansfull og tett med noe underull; børstes og bades ved behov.
- **Eier:** Svenska Kennelklubben vurderer at rasen vanligvis ikke egner seg som førstegangshund. Størrelse, styrke og vaktatferd krever en erfaren eier.
- **Før valpekjøp i Sverige:** kontroller foreldrenes offisielle resultater for hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (ED), gjennomført BPH når en forelder bor i Sverige, og hvordan oppdretteren har vurdert DSRA-status og mentalitet i kombinasjonen.

## Utseende og pels

Cane corso skal være kraftfull uten å bli tung eller overdrevet. Rasestandarden beskriver en robust hund med en viss eleganse, tørr muskulatur og en kropp som er omtrent 11 prosent lengre enn mankehøyden. Den skal bevege seg med lange, effektive steg.

Hodet er stort og typisk for en molosser, men et ekstremt kort snuteparti er ikke rasetypisk. Snutepartiet skal være omtrent halvparten så langt som skallen, kraftig, dypt og firkantet. Vide nesebor, sunne øyelokkskanter og uhindret pust er viktigere enn et overdrevet «massivt» uttrykk. Nordisk Kennel Unions BSI peker spesielt på for kort snute, trange nesebor, løse øyelokkskanter, utilstrekkelig vinkling bak og ineffektive bevegelser.

Ifølge den gjeldende standarden skal ørene være trekantede, hengende og ukuperte. Halen skal være naturlig, tykk ved roten og aldri bæres rett opp eller ringlet. Kupering er dermed ikke et krav for korrekt rasetype.

Pelsen skal være kort, glansfull og svært tett med noe underull. Standarden oppgir svart; flere grånyanser, også kalt blå; lys eller mørk fawn; hjorterød; mørk hvetefarget samt svart eller grå tigret. Hos fawnfargede og tigrede hunder skal den svarte eller grå masken ikke gå over øynene. En liten hvit flekk på brystet, tåspissene eller neseryggen aksepteres. Merle er ikke blant fargene standarden tillater.

Pelsstellet er enkelt, men må likevel gjøres. Børst når hunden røyter eller løse hår må fjernes, bad den når den er skitten, og kontroller samtidig hud, ører, klør og tenner. En fast bade- eller børsteplan sier mindre enn hundens faktiske behov.

## Temperament og personlighet

Cane corso er en vakthund, men vaktinstinkt er ikke det samme som aggresjon. Rasens dokumenterte oppgave er å vokte eiendom, familie og husdyr. I hverdagen kan dette vise seg som oppmerksomhet på besøkende, lyder og endringer i miljøet, sammen med en avventende holdning til ukjente mennesker.

Det er stor variasjon både i arbeidsegenskaper og hverdagsatferd. En trygg hund kan være uinteressert i å hilse uten å være redd. Samtidig skal den kunne slippe mistenksomheten, være nøytral i vanlige situasjoner og godta nødvendig håndtering. Overdreven mistenksomhet, sterk frykt eller aggresjon skal aldri unnskyldes som «typisk for rasen».

Dette er vanligvis et dårlig valg for en uerfaren hundeeier. Erfaring betyr å kunne lese stressignaler, trene en svært sterk hund uten maktkamp, planlegge besøk og hundemøter og søke hjelp tidlig. En voksen hund bør kunne gå i bånd, vente ved døren, avbryte på signal og la seg undersøke.

Cane corso kan leve i en barnefamilie, men rasenavnet garanterer ikke at en bestemt hund passer med barn. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere styrken til.

Den samme individuelle vurderingen gjelder andre hunder og katter. Introduksjon til katt krever gradvis tilvenning, separate trygge områder og mulighet til å avbryte. En hund som jager smådyr intenst, er ikke automatisk en trygg følgesvenn for en katt.

## Trening og mosjon

Cane corso trenger et aktivt liv, men kvalitet og kontroll er viktigere enn et fast antall mosjonsminutter. Hver dag bør inneholde turer og annen fysisk aktivitet, mental aktivisering og muligheter til å falle til ro. Tilpass belastningen etter alder, helse, underlag og restitusjon; en ung hund i vekst skal ikke følge treningsopplegget til en ferdig utvokst voksen hund.

Spor, søk, nosework og lydighet gir hunden mulighet til å samarbeide og bruke nesen. En hage gir bevegelsesfrihet, men erstatter ikke turer, miljøtrening eller felles aktivitet. Hunden må også kunne falle til ro innendørs.

Belønningsbasert trening er riktig utgangspunkt, også for en stor vakthund. Harde korrigeringer, skremsel og dominanstankegang kan øke konflikt og ubehag; tydelighet skapes med godt innlærte signaler, konsekvente rutiner og et gjennomtenkt miljø. Prioriter tidlig:

- å gå i slakt bånd og komme sikkert på innkalling
- stopp- og slipp-signaler
- rolig venting ved dør, port og bil
- en fast hvileplass når det kommer gjester
- frivillig håndtering av poter, munn, ører og kropp
- å kunne passere mennesker og hunder nøytralt

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Målet er at den kan oppleve mennesker, dyr, trafikk, underlag og nye miljøer uten å føle behov for å forsvare seg eller presse seg frem. Korte, kontrollerte erfaringer der hunden føler seg trygg, er mer verdifulle enn mange påtvungne møter.

## Helse

Leddhelse er den tydeligste helseprioriteringen for cane corso i Sverige. Den gjeldende rasespesifikke avlsstrategien fremhever særlig hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og andre leddskader. Øyne og øyelokk er et annet prioritert område, særlig cherry eye, entropion og ektropion. BSI fremhever også vinklingen bak, snutelengde, åpne nesebor, tettsittende øyelokkskanter, bevegelser og trygg håndtering.

Valpekjøpere må skille Svenska Kennelklubbens registreringsregler fra raseklubbens anbefalinger. Etter reglene for cane corso i 2026 gjelder:

- Foreldredyr skal ha offisiell HD-status før paring. Hunder med HD-grad D eller E kan ikke brukes i avl.
- Foreldredyr skal ha offisiell ED-status før paring. ED-grad 2 eller 3, kliniske symptomer eller operasjon på grunn av ED utelukker avl.
- Foreldredyr som bor i Sverige, skal ha gjennomført BPH før paring. For hunder som ble mentalbeskrevet før 1. januar 2019, kan kjent mental status fra MH erstatte BPH.

Raseklubben anbefaler i tillegg at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks og ED-indeks ved paring er over 100. Dette er en avlsanbefaling og må ikke forveksles med bindende registreringsregler.

DSRA, Dental Skeletal Retinal Anomaly, er en alvorlig recessivt arvelig sykdom som blant annet kan påvirke tenner, skjelett og syn. En valp blir syk når den arver anlegget fra begge foreldrene; en hund med én kopi er bærer. Svenska Kennelklubben besluttet i 2026 å registrere DSRA-testresultater sentralt. Det betyr ikke at alle avlshunder automatisk må testes. Be oppdretteren vise hvordan foreldrenes status er vurdert, og hvorfor kombinasjonen ikke kan gi syke valper.

Se også på hundene, ikke bare på attestene. Foreldredyr bør kunne bevege seg effektivt, puste stille og uhindret, ha sunne øyne og godta håndtering uten sterk frykt. Spør om alvorlige diagnoser hos nære slektninger. Et normalt testresultat garanterer ikke at valpen forblir frisk.

## Historie og opprinnelse

Cane corso er en italiensk rase som den offisielle standarden hovedsakelig fører tilbake til gamle romerske molossere. Etter at typen tidligere hadde vært utbredt over større deler av Italia, ble den i senere århundrer bevart særlig i og rundt Apulia i Sør-Italia. Standarden knytter navnet til det latinske *cohors*, i betydningen forsvarer og vokter av gården.

Rasen arbeidet som gårds- og vakthund, drev husdyr og ble også brukt til jakt på storvilt. Dette forklarer kombinasjonen av styrke, bevegelighet, utholdenhet og selvstendig årvåkenhet bedre enn fortellinger om at rasen bare skulle ha vært en krigshund.

FCI anerkjente cane corso foreløpig i 1996 og endelig i 2007. I dag er den oppført som en italiensk molosser av mastifftype i gruppe 2 og som en rase med arbeidsprøve. Det historiske arbeidet er fortsatt relevant når man vurderer om rasen passer ens eget liv.

## Å leve med rasen

Å leve med en cane corso krever først og fremst planlegging for en stor hund som selv legger merke til omgivelsene. Boligtypen er ikke hele svaret. En leilighet kan fungere for et individ som får dekket behovene sine og kan slappe av, men trange innganger, heiser, tette hundemøter og mange besøkende stiller høye krav til trening og praktisk kontroll. En stor hage løser ikke disse kravene alene.

Rutiner for besøk bør være på plass før hunden forsøker å håndtere ytterdøren for familien. Lag en hvileplass bak en grind eller i et eget rom, lær inn en rolig rutine, og ikke la hunden øve på å storme frem eller ta beslutninger om gjester. Hjem med barn eller andre dyr trenger separate områder og voksne som kan følge reglene hver dag, ikke bare etter at et problem har oppstått.

Alenetid skal trenes gradvis. Begynn med svært korte perioder, øk først når hunden kan hvile, og tilpass treningen dersom den viser uro eller ubehag. Det finnes ingen sikker raseregel for hvor mange timer en cane corso mestrer; hverdagen må ordnes etter den enkelte hundens alder, trygghet og behov for lufting og sosial kontakt.

Før kjøp bør du møte flere voksne cane corso, gjerne også utenfor hjemmene deres. Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller HD, ED og BPH i offisielle registre. Spør om DSRA-status, mentalitet, alvorlige diagnoser i slekten, valpenes miljøtrening og støtte etter levering. Se om de voksne hundene kan puste, bevege seg og håndteres uten problemer.

Det rette hjemmet tilbyr tydelige rutiner, belønningsbasert trening, daglig aktivitet og rolig restitusjon. Hvis du vil ha en hund som uten forberedelse ønsker alle mennesker og hunder velkommen, eller hvis du ikke kan styre møter og besøk, er cane corso sannsynligvis feil valg. For en erfaren eier som verdsetter rasens arbeidsevne og tar ansvar for styrken, kan den derimot bli en nær og samarbeidsvillig hverdagspartner.

Cane corso

Società Amatori Cane Corso (Italy)

Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V. (Germany)

Cane corso er en stor, atletisk italiensk mastiff med kort, lettstelt pels og sterke vokterinstinkter. Den er svært hengiven og sensitiv, og trenger erfaren, konsekvent håndtering, grundig sosialisering og rikelig med daglig mosjon og trening for å holde seg i balanse.

tttt

## Kortfakta

Alaskan malamute er en stor og kraftig sledehund for mennesker som liker et aktivt friluftsliv og kan gi hunden både arbeid, trening og nær sosial kontakt. Rasen ble utviklet for å trekke tunge lass over lange avstander, ikke for å vinne korte fartsløp. En alaskan malamute er sterk, selvstendig og vant til å bruke sitt eget skjønn.

- FCI plasserer rasen i gruppe 5 blant de nordiske sledehundene, med USA som opprinnelsesland.
- Rasestandardens ønskede størrelse for fraktarbeid er 63,5 cm og 38 kg for hannhunder, og 58,5 cm og 34 kg for tisper. Det finnes en naturlig variasjon i størrelse, og funksjon og proporsjoner er viktigere enn nøyaktige mål.
- Alaskan malamute har grove dekkhår og tett, ullen underull som beskytter i hardt klima. Den røyter kraftig under pelsskiftet.
- Raseidealet er vennlig, hengivent og sosialt overfor mennesker. Styrken, jaktinteressen og selvstendigheten krever likevel en kunnskapsrik eier.
- En god hverdag inneholder fysisk og mental aktivitet hver dag, sammen med regelmessige oppgaver der hunden får brukt utholdenheten sin.

Dette er sjelden riktig valg hvis du først og fremst ønsker en føyelig hund for korte turer. Rasen kan passe hvis friluftsliv allerede er en del av hverdagen og du liker langsiktig trening med en hund som ikke følger kommandoer automatisk.

## Utseende og pels

Alaskan malamute skal se ut som den arbeidshunden den er: kraftig og muskuløs, men samtidig bevegelig, balansert og utholdende. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, brystkassen er dyp og potene er store og sterke. Bevegelsene skal være stabile og effektive, ikke tunge eller stive.

Hodet er bredt og uttrykket mildt. Øynene skal være brune og mandelformede; blå øyne er en diskvalifiserende feil etter rasestandarden. Den godt bepelsede halen bæres over ryggen som en løs, vaiende fjærbusk når hunden ikke arbeider. Den skal ikke ligge stramt krøllet mot ryggen.

Pelsen består av grove dekkhår og en tett, oljete og ullen underull som standarden beskriver som omtrent 2,5–5 cm dyp. Den er kort til middels lang langs sidene og lengre rundt halsen og skuldrene, langs ryggen, over bakparten og på halen. Lang, myk pels hører ikke til raseidealet. Vanlige farger går fra lys grå til svart og fra sobel til rød. Hvitt dominerer på undersiden, deler av beina og i hodetegningene; helhvit er den eneste tillatte ensfargede varianten.

I hverdagen handler pelsstellet først og fremst om å kjenne gjennom pelsen og børste ut løs underull før den pakker seg. Under de store sesongfellingene trengs hyppigere gjennomgang. Kontroller samtidig hud, poter, klør og steder der fukt eller rusk kan bli liggende. Rasestandarden sier at pelsen skal vises naturlig og ikke trimmes, bortsett fra en pen kontur rundt potene. Ved medisinske behov skal veterinærens råd veie tyngst.

Den kraftige pelsen gjør planlegging i varmt vær viktig. Legg krevende aktivitet til kjøligere tider, sørg for vann, skygge og god ventilasjon, og følg med på hvordan hunden henter seg inn. Vedvarende pesing, kraftig sikling, røde eller tørre slimhinner, uro, forvirring, svakhet eller kollaps kan være tegn på heteslag og krever rask kontakt med veterinær.

## Temperament og personlighet

Alaskan malamute skal være hengiven og vennlig, men kombinerer det sosiale vesenet sitt med tydelig selvstendighet. Den er ikke avlet som en enmannshund og vil ofte være med på familiens aktiviteter. Vennlighet i rasestandarden er likevel et avlsmål, ikke en garanti for hvordan hvert individ fungerer i enhver situasjon.

Som arbeidende polarhund har malamuten måttet samarbeide uten konstant detaljstyring. Den kan forstå en oppgave raskt og likevel velge noe annet hvis belønningen, vanen eller miljøet frister mer. Treningen fungerer best når reglene er tydelige, belønningene motiverer og samme atferd lønner seg hver gang.

Rasens naturlige jaktinteresse påvirker både muligheten til å gå løs og livet med andre dyr. Noen individer kan leve godt med katt eller en mindre hund etter en grundig introduksjon, mens andre må holdes permanent atskilt fra smådyr. Vurder faktisk historikk og atferd i stedet for å stole på generelle beskrivelser av rasen eller valpens tidlige ro. Raseklubbens avlsstrategi sier at rasen skal fungere sosialt med andre hunder, og at aggressiv atferd er uønsket, men individer og kombinasjoner varierer.

## Trening og mosjon

Alaskan malamute trenger langt mer enn tilgang til en hage: den trenger daglig bevegelse, mental aktivitet og regelmessig arbeid som passer en utholdende sledehund. Riktig mengde avhenger av alder, form, vær, helse og selve aktiviteten. Se derfor på arbeidslyst, bevegelser og restitusjon i stedet for å jage et fast antall minutter.

Trekkarbeid, kløving, lengre turer, løping og sporarbeid kan gi rasen meningsfulle oppgaver. En godt tilpasset trekksele, sikkert utstyr og veiledning fra noen med erfaring fra arbeidende sledehunder er viktig når belastningen øker. En valp trenger først miljøtrening, lek, hverdagsferdigheter og gradvis oppbygging av muskulaturen. Offisielle svenske polarhundprøver er åpne først fra 24 måneders alder. Det er en aldersgrense for prøven, ikke et bevis på at enhver toåring er klar for tungt arbeid.

Tren hverdagsferdigheter i korte og tydelige økter:

- Lær hunden forskjellen mellom trekkarbeid og vanlig tur ved hjelp av forskjellig utstyr, ulike signaler og faste startrutiner.
- Belønn når båndet henger løst, og øv før hunden utvikler sin fulle styrke.
- Bygg opp innkallingen gradvis på et sikkert inngjerdet område eller i langline, men ikke legg opp hverdagen slik at hunden må kunne gå løs der det finnes vilt.
- Tren på pauser og restitusjon like systematisk som på fart og styrke.
- Bruk nesearbeid, problemløsning og nye miljøer som et tillegg til den fysiske aktiviteten.

Hvis hunden begynner å bevege seg dårligere, ikke henter seg inn som normalt eller blir uvillig til å arbeide, må belastningen reduseres og årsaken finnes. At rasen er hardfør, betyr ikke at den skal fortsette å arbeide med smerter eller varmestress.

## Helse

For alaskan malamute er hofter, albuer, øyne og polynevropati de viktigste dokumenterte områdene å kontrollere før valpekjøp. Det avgjørende er å skille Svenska Kennelklubbens registreringskrav fra raseklubbens mer omfattende avlsanbefalinger.

For at et svensk kull skal kunne registreres, må begge foreldredyrene ha offisiell kjent HD-status før paring. Kjent resultat betyr ikke automatisk frie hofter. Raseklubben anbefaler HD-grad A eller B og ED-grad 0 hos begge foreldrene. Den anbefaler også at begge er øyelyst uten arvelig øyesykdom, og at resultatet er høyst 24 måneder gammelt ved paring.

Tallene i den svenske avlsstrategien viser hvorfor hele familiebildet er viktig. Blant hunder som ble HD-røntget i 2020–2023, hadde 78 prosent grad A eller B og 22 prosent grad C eller D. For albuer fikk 95–97 prosent av de undersøkte hundene grad 0. Av 1 240 hunder som ble øyeundersøkt i 1990–2023, hadde 12 prosent katarakt, mens 82 prosent var helt frie for registrert arvelig øyesykdom. Tallene gjelder undersøkte hunder i de oppgitte periodene og beskriver ikke risikoen for en bestemt valp. Be om resultater for foreldre, søsken, tidligere kull og andre nære slektninger, ikke bare to attester.

Polynevropati hos alaskan malamute, AMPN, er en arvelig nevrologisk sykdom. Tidlige tegn kan være hes bjeffing, unormale lyder under pusting og dårlig koordinasjon i bakbeina; sykdommen viser seg vanligvis mellom fire og 14 måneders alder. Den kjente NDRG1-varianten nedarves autosomalt recessivt:

- En fri hund har ikke den testede varianten.
- En bærer har én kopi, blir ikke selv syk av akkurat denne varianten, men kan føre den videre.
- En genetisk affisert hund har to kopier og skal ikke brukes i avl; to bærere skal ikke pares med hverandre.

Raseklubben anbefaler at minst ett foreldredyr er DNA-testet fritt eller dokumentert fritt gjennom foreldrene. Testen gjelder bare NDRG1-varianten og utelukker ikke andre nevrologiske problemer. Kontroller derfor både testresultatene og den bredere helsehistorikken.

## Historie og opprinnelse

Dagens alaskan malamute er en amerikansk rekonstruksjon av den kraftige frakt- og sledehundtypen som fantes i det nordvestlige Alaska. Hunder av malamute-typen hos inuitter ble forbilder for rasen, men det er mer presist å snakke om en rekonstruert rase enn om en helt uforandret linje fra oldtiden.

Gullrushet på slutten av 1800-tallet skapte stor etterspørsel etter sledehunder, og mange hundetyper ble krysset for både transport og løp. På 1920-tallet startet et amerikansk prosjekt for å samle hunder som svarte til bildet av den hardføre, tunge frakthunden. Ifølge den svenske avlsstrategien ble den såkalte Kotzebue-linjen bygget opp med seks eller sju individer. American Kennel Club anerkjente alaskan malamute som rase i 1935.

Rasens funksjon står fortsatt sentralt i standarden og i nordisk avl. Den første dokumenterte importen til Sverige kom i 1976, og trekkprøver brukes fortsatt for å vurdere styrke, utholdenhet og arbeidsvilje. Rasen skal ikke bedømmes bare etter det ulvelignende utseendet eller mengden pels.

## Å leve med rasen

Et godt liv med en alaskan malamute krever planlegging for aktivitet, styrke, jaktinteresse, varmt vær og sosial kontakt. Et hus med hage dekker ikke behovene av seg selv, og leilighet er ikke automatisk umulig. Vurder tilgangen til mosjon og sikker trening, en kjølig hvileplass, håndterbare trapper, lydmiljøet og en plan for de gangene hunden ikke kan være med.

Alenetid må trenes inn gradvis. En liten valp kan ikke være alene, mens en trygg og trent voksen hund kan klare noen timer; den enkelte hundens reaksjon skal styre hvor raskt tiden økes. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid betyr ikke at en hund trives med å være alene like lenge. Ordne hundepass eller en annen løsning hvis arbeidsdagen ikke passer hundens behov.

To enkle regler gjelder rundt barn: En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden skal ha et skjermet hvilested. En voksen må også ta ansvaret for turer og fysisk krevende aktiviteter med en så sterk hund. Lær barna å la hunden være i fred når den spiser, sover eller trekker seg unna.

Hvis hjemmet har katt, smådyr eller flere hunder, må du kunne holde dem fysisk atskilt. Be oppdretteren beskrive foreldrenes jaktinteresse, atferd rundt ressurser og hverdag med andre hunder, og spør hvordan akkurat denne valpen har reagert i ulike situasjoner. Tidlig sosialisering hjelper, men fjerner ikke jaktinstinktet og garanterer ikke at dyrene vil fungere sammen senere.

Kontroller før kjøp:

- SKK-registrering og foreldrenes offisielle HD-resultater.
- HD, ED, øyne og AMPN i tråd med raseklubbens anbefalinger, inkludert datoer og familiehistorikk.
- Hvordan foreldrene arbeider, henter seg inn og fungerer med mennesker og hunder i hverdagen.
- Om minst én av foreldrene har bestått en godkjent trekkprøve, og hvordan oppdretteren bevarer rasens arbeidsevne.
- Hvilken støtte oppdretteren gir når det gjelder trekktrening, helse, fôring og omplassering.

Rasen kan passe for en førstegangseier, men det er lite rom for feil når en selvstendig hund blir fullvoksen og sterk. Praktisk hjelp fra oppdretter, raseklubb og en erfaren instruktør bør være på plass før problemer oppstår. Det beste hjemmet verdsetter rasens arbeid like høyt som utseendet.

Alaskan malamute

The Alaskan Malamute Club of the United Kingdom

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Alaskan malamute er en stor og kraftig arktisk sledehund avlet fram av Mahlemut-inuittene for å trekke tunge lass. Den har en tett, dobbelt pels som røyter mye, et vennlig og sosialt gemytt, sterk jakt- og arbeidslyst, høyt behov for mosjon og kan være selvstendig og krevende å trene.

Har mindre uppfödning av malamute med fokus på friska och dragskalle, Då även hund fysioterapeut så sund avel viktigt för mig och kunna behålla rasen frisk i framtiden

Ulvheims

## Kortfakta

- Chinese crested er en liten selskapshund med to hårlagsvarianter: hårløs og powder puff. Begge kan bli født i samme kull.
- Ideell mankehøyde er 28–33 cm for hannhunder og 23–30 cm for tisper. Den gjeldende rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt.
- Den hårløse varianten har en hårtopp på hodet, såkalte sokker på potene og en lang hårdusk på halen. Powder puff har lang, myk pels over hele kroppen.
- Raseidealet er en glad hund som aldri skal være aggressiv. Samtidig er det tydelige individuelle forskjeller i omgjengelighet, nysgjerrighet, lydnivå og trygghet.
- Hud- eller pelsstell, tannpuss og beskyttelse tilpasset været må være en del av hverdagen fra starten av.
- Ved valg av valp er øyeresultater, PLL-status, tannstatus samt helse og mentalitet hos nære slektninger viktigere enn generelle løfter om rasen.

## Utseende og pels

Chinese crested er liten, bevegelig og elegant uten nødvendigvis å være skjør. Rasen finnes både som en elegant hjortetype og som en noe kraftigere cobbytype. Kroppen skal være middels lang til lang, ryggen rett og bevegelsene lange, flytende og frie. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt.

Hannhunder har en ideell mankehøyde på 28–33 cm og tisper på 23–30 cm. Den gjeldende rasestandarden oppgir ingen vekt, så en grense på 5,4 kg skal ikke brukes som dagens ideal. Vurder i stedet en voksen hund ut fra proporsjoner, muskulatur og hold.

Hos den hårløse varianten skal kroppen i hovedsak være naken, med lange hår på hodet, potene og halen. Mengden hår på kroppen varierer likevel fra individ til individ. Be om å få se valpen før den er trimmet, og be oppdretteren vise hvordan akkurat denne hundens hud og beheng skal stelles. Huden skal være fin, myk og varm å ta på.

Powder puff har en tynn underull med et slør av langt, mykt hår over. Pelsen skal være lett og bevegelig, ikke tung eller ullen. Del pelsen og gre helt ned til huden. Se særlig etter begynnende floker der håret er tett eller utsettes for friksjon. En ukentlig rutine med bading og gjennomgang kan være et utgangspunkt, men pelsens tilstand avgjør hvor ofte den må gres ut, vaskes og tørkes grundig.

Den hårløse huden må i stedet undersøkes for gnagsår, rødhet, kviser og tørrhet. Unge hunder kan få hudormer og kviser i perioder med hormonelle endringer, men omfanget varierer mye. Beskytt hunden med skygge og egnede klær når sol, vind, regn eller kulde gjør det nødvendig. En powder puff kan også trenge beskyttelse mot været, fordi den tynne pelsen gir relativt lite varme og ikke er særlig vannavstøtende. Hvis huden forblir betent eller klør, eller får sår som ikke gror, bør en veterinær vurdere årsaken og hjelpe med valg av produkter.

Verken den hårløse varianten eller powder puff er allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i hudceller, talg, spytt og urin, og mengden varierer også mellom hunder av samme rase. Lite løst hår er derfor ingen garanti for en familie med allergi.

## Temperament og personlighet

Chinese crested skal være glad og ikke aggressiv, men rasen rommer mange ulike personligheter. I det svenske BPH-materialet fremstår de beskrevne hundene som relativt trygge og moderat nysgjerrige, uten noen generell tendens til mye lyd eller aggresjon. Det samme materialet viser stor variasjon i hvordan hundene hilser på fremmede, leker og reagerer på uventede hendelser.

Det er mer nyttig enn merkelapper som «borrelåshund» eller «enpersonshund». Ett individ kan søke mye kroppskontakt, mens et annet kan være mer selvstendig. Noen hilser raskt på besøkende, andre vil observere først. Spør oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer ved håndtering, møte med nye mennesker, lyder, hvile og korte perioder alene. Se etter en valp som kan utforske i sitt eget tempo og hente seg inn igjen etter noe uventet.

Rasen kan være oppmerksom og varsle når noe skjer, men det betyr ikke at alle hunder bjeffer mye. I en bolig der lyder bærer lett, er det lurt å belønne ro ved dører, vinduer og lyder i oppgangen helt fra starten. Finn også ut om hunden klarer å roe seg når ingenting skjer. Evnen til å hvile er like viktig som lekelyst.

I møte med barn betyr samspillet mer enn rasen. Den lille størrelsen krever ekstra forsiktighet hvis barn vil løfte eller bære hunden, men det finnes ingen generell regel om at rasen bare passer med større barn. Små barn og hund skal alltid være sammen med en voksen, og hunden trenger et uforstyrret hvilested.

## Trening og mosjon

Chinese crested trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ingen godt begrunnet tidsformel som passer alle. En god dag kan inneholde turer med tid til å snuse, lek, en kort ferdighetsøkt og rolig restitusjon. Et aktivt individ kan sette pris på lengre turer, agility, rallylydighet, freestyle eller spor, mens et annet trives best med mindre krevende aktiviteter.

Tilpass varighet og intensitet etter alder, kondisjon, vær, hvordan hunden beveger seg og hvor godt den henter seg inn. En hårløs hund som spenner seg i kulden, har ikke en god tur bare fordi en bestemt varighet er nådd. Velg beskyttelse og omgivelser etter forholdene, og suppler med innendørstrening ved behov.

Belønningsbasert trening egner seg godt når hunden skal lære hverdagsferdigheter. Begynn med innkalling, å gå i bånd, å finne ro på en fast plass, å slippe gjenstander og å kunne avbryte en aktivitet. Tren også på frivillig håndtering av munn, poter, hud, pels og ører. Det gjør tannpuss, bading, klipping og veterinærbesøk mindre stressende.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. La den heller møte forskjellige mennesker, hunder, underlag, lyder og miljøer på en avstand der den fortsatt kan spise, tenke og velge kontakt. Hvis den blir redd, gjør situasjonen enklere og gi den tid til å hente seg inn. Det bygger mer trygghet enn å presse frem et møte.

## Helse

Det finnes ingen rasespesifikke helsetester som må være gjennomført før et kull med Chinese crested kan registreres hos Svenska Kennelklubben, SKK. Raseklubben har derimot tydelige avlsanbefalinger. Forskjellen er viktig når du vurderer et kull: En anbefaling kan være svært relevant uten å være bindende.

Raseklubben sier at begge foreldrene skal være øyelyst tidligst ved 18 måneders alder, og at attesten ikke skal være eldre enn ett år ved paring. Den sier også at begge skal ha kjent DNA-status for primær linseluksasjon, PLL. I tillegg anbefales kjent DNA-status for prcd-PRA og kjent patellastatus undersøkt tidligst ved 12 måneders alder. Patellaundersøkelse er dermed et viktig kontrollpunkt, men ikke et eget registreringskrav for rasen. Veterinær auskultasjon av hjertet før avl omtales som ønskelig, ikke som et formelt skal- eller bør-krav.

Be om å få se selve resultatet, datoen og hundens identitet. En DNA-test gjelder bare mutasjonen som er undersøkt, og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. En frisk bærer av en enkelt recessiv sykdom trenger ikke automatisk tas ut av avl, men skal pares med en genetisk fri hund slik at det ikke blir født syke valper. En genetisk affisert hund skal ikke brukes i avl.

Øyeproblemene som vies oppmerksomhet i rasen, omfatter PLL, ulike former for PRA eller retinopati og tørre øyne. Spør også om øyeresultater og symptomer hos eldre slektninger. Raseklubbens helseoversikt omtaler dessuten hjerteproblemer som først og fremst viser seg i høyere alder, og tegn på ryggproblemer. Det gir grunn til å spørre om eldre slektninger og tidlige bilyder på hjertet eller ryggsymptomer, ikke til å anta at alle hunder blir syke.

Hårløshet og tannsett henger sammen gjennom en variant i FOXI3-genet, som påvirker utviklingen av både hår og tenner. Hårløse hunder kan derfor mangle permanente tenner eller ha tenner med en annen form eller retning. Powder puff mangler denne spesifikke genetiske effekten og skal normalt ha et komplett saksebitt. Medfødt tannmangel er ikke det samme som periodontitt, men begge varianter trenger daglig tannpuss for å begrense plakk og tannkjøttsykdom. Følg tannfellingen, og la en veterinær vurdere melketenner som ikke løsner, smerter, dårlig ånde eller problemer med å tygge.

I en stor britisk studie var median levealder 13,4 år blant 928 Chinese crested. Konfidensintervallet for medianen var 13,0–13,8 år. Resultatet beskriver populasjonen som ble undersøkt, ikke hvor lenge én bestemt hund vil leve.

## Historie og opprinnelse

Rasens tidlige historie er usikker. Kina er oppført som opprinnelsesland, og Storbritannia har ansvar for rasestandarden, men det er ikke mulig å følge en ubrutt linje fra gamle kinesiske nakenhunder til dagens rase. Fortellinger om hunder på handelsskip, rottefangst og livet under Han-dynastiet bør derfor behandles som teorier, ikke som sikre fakta.

De dokumenterte moderne milepælene er tydeligere. Chinese crested ble stilt ut i USA mellom 1885 og 1926 og var deretter knapt å se i nesten 50 år. Organisert britisk avl ble bygget opp igjen med importer fra USA i perioden 1965–1968. De første hundene kom til Sverige i 1972, det første svenske kullet ble født samme år, og hundene ble registrert hos SKK i 1973. Chinese Crested Club Sverige ble stiftet i 1990.

## Å leve med rasen

Boligtypen avgjør ikke alene om en Chinese crested trives. Både leilighet og hus kan fungere hvis hunden får aktivitet, hvile og gradvis alenetrening. Vurder hjemmet ut fra lydmiljø, muligheter for lufting og hvor lett hunden kan komme unna trekk, sterk sol og uro. En liten kropp betyr ikke små behov.

En liten valp skal ikke være alene. Når valpen er trygg hjemme, kan treningen begynne med at den slapper av mens du beveger deg på den andre siden av en grind eller forlater rommet svært kort. Øk først når hunden fortsatt er rolig. En voksen hund som er blitt trent gradvis, kan ofte være alene i noen timer, men forskjellene mellom individer er store. Et kamera kan hjelpe deg med å oppdage vandring, pesing, bjeffing eller at hunden ikke finner ro.

Katter og andre hunder kan fungere godt sammen med rasen, men lav jaktlyst eller problemfritt samliv kan ikke loves ut fra rasen alene. Gjør introduksjonene gradvis, hindre jaging og gi katten en trygg fluktvei og egne ressurser. Tilpass leken etter hundenes størrelse og måte å kommunisere på. Smådyr bør holdes sikkert atskilt med mindre du er helt sikker på at du kan kontrollere situasjonen.

Det rette hjemmet må være forberedt på forskjellen mellom de to hårlagsvariantene, daglig tannstell og en hund som trenger både nærhet og trygghet på egen hånd. Møt voksne slektninger hvis det er mulig, se valpen før den er trimmet og kontroller dokumenterte helseresultater. Det sier langt mer enn løfter om at alle hunder av rasen er stille, allergivennlige eller automatisk enkle familiehunder.

Chinese crested

Chinese crested er en småvokst toyhund med fine ben, som enten er hårløs med silkemyk hårkam og beheng, eller Powder Puff med en myk, fyldig pels. Den er kjærlig og svært menneskeorientert, trenes lett med milde metoder, trenger beskyttelse og stell av hud eller pels, og et moderat nivå av daglig mosjon.

Oblivion

vänerblixtens kennel

Black magnificents kennel

## Kortfakta

Chihuahua er en meksikansk selskapshund og verdens minste anerkjente hunderase. Den er liten nok til å bli med nesten overalt, men trenger fortsatt oppdragelse, mosjon og mulighet til å bruke nese og hode som andre hunder.

- **Opprinnelse:** Mexico
- **Bruksområde:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Vekt ifølge rasestandarden:** 1–3 kg, med 1,5–2,5 kg som idealvekt
- **Mankehøyde:** rasestandarden oppgir ikke noe høydeintervall; Chihuahua bedømmes etter vekt
- **Pels:** korthåret eller langhåret
- **Rasetypisk temperament:** kvikk, oppmerksom, livlig og svært modig
- **Viktige helsekontroller:** knær, tenner, bitt, øyne og skallens fontanelle

«Teacup», «mini» og lignende ord er ikke anerkjente størrelser eller egne varianter av Chihuahua. Det finnes bare én vektstandard og to pelsvarianter. I rasestandarden er vekt under 1 kg eller over 3 kg diskvalifiserende. En uvanlig liten hund tilhører fortsatt samme rase, og den lave vekten er ikke i seg selv et bevis på kvalitet eller god helse.

## Utseende og pels

Chihuahua skal være kompakt og noe lengre enn høy, med epleformet hode, store oppstående ører og en høyt båret hale. Uttrykket skal være våkent, men øynene skal ikke være utstående, og snutepartiet må ikke bli overdrevent kort.

Den korthårede varianten har kort, myk og blank pels som ligger tett inntil kroppen. Den langhårede har fin og silkeaktig pels som er rett eller lett bølget, med lengre hår blant annet på ører, hals, ben og hale. Langhåret betyr altså ikke at pelsen skal være tung eller overdrevent fyldig; en altfor rikelig pels er ikke rasetypisk.

Pelsstellet er vanligvis enkelt. Bad hunden når den er skitten, og gre den langhårede varianten omtrent én gang i uken, særlig bak ørene og i de lengre behengene. Den korthårede pelsen kan børstes ved behov. Bruk samtidig rutinene til å venne hunden til kontroll av klør, tenner, ører og øyne.

Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt unntatt merle. Merle er altså ikke en sjelden godkjent farge hos Chihuahua, men uttrykkelig utelukket fra den internasjonale rasestandarden.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk Chihuahua reagerer raskt og er oppmerksom, livlig og modig. Den kan si tydelig fra når noe skjer rundt hjemmet, men frykt, aggressivitet eller uavbrutt bjeffing skal ikke beskrives som uunngåelige raseegenskaper. Den gjeldende rasestandarden godtar verken aggressivitet eller ekstrem skyhet.

Mange individer knytter seg nært til familien og er oppmerksomme på nye mennesker, lyder og hunder. Hvordan dette kommer til uttrykk, påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse og hva hunden har lært. En Chihuahua som alltid bæres bort, får færre muligheter til å øve på rolige møter og bevege seg i ulike miljøer. Samtidig skal en så liten hund ikke tvinges til å hilse eller utsettes for påtrengende lek for å «venne seg til det». God sosialisering betyr korte, trygge erfaringer der hunden kan holde avstand og hente seg inn igjen.

Rasen kan passe for en førstegangseier som vil trene på hverdagsferdigheter og tar den lille størrelsen på alvor. Den passer dårligere for den som ønsker seg et tilbehør eller regner med at en liten kropp automatisk betyr lite ansvar.

## Trening og mosjon

Chihuahua trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer for alle hunder. Alder, kondisjon, underlag, vær og restitusjon gir bedre veiledning enn en generell turplan. En frisk voksen Chihuahua kan sette pris på turer, nesearbeid, triks, hverdagslydighet og tilpassede hundesporter.

Tren trinnvis med belønningsbaserte metoder. Prioriter innkalling, båndtrening, rolig håndtering og at hunden kan avbryte bjeffing og falle til ro. Korte økter kan være praktiske, men avslutt etter hundens konsentrasjon i stedet for etter et fast antall minutter. De samme vennlige og konsekvente reglene skal gjelde for en liten hund som for en stor.

En Chihuahua bør normalt få gå i stedet for å bli båret, slik at den får den bevegelsen og miljøtreningen den trenger. Det er fornuftig å bære hunden i trengsel, ved fare for skade eller når den faktisk trenger hjelp, men bæring skal ikke erstatte mosjon. Valper trenger flere pauser og gradvis belastning; en voksen hund som plutselig ikke vil gå eller blir halt, bør undersøkes i stedet for bare å bli båret videre.

## Helse

De mest nyttige helsekontrollene for Chihuahua gjelder knær, munn og tenner samt en hodeform uten overdrivelser. En lang liste over mulige diagnoser hjelper mindre enn å vite hva som skal kontrolleres hos foreldredyr, valp og voksen hund.

- **Patellaluksasjon:** Kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, og halthet eller et unormalt bevegelsesmønster kan være tegn. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell patellastatus fra en undersøkelse utført tidligst ved ett års alder og før paring. Be om å få se resultatene i Svenska Kennelklubbens register, og kontroller alltid hvilke regler som gjelder ved kjøpet.
- **Tenner:** En britisk studie av veterinærjournaler viser at periodontal sykdom og melketenner som ikke hadde falt ut, var blant de vanligste registrerte problemene hos Chihuahua. Venn valpen til daglig tannpuss, og følg med på tannskiftet. Hvis en melketann sitter igjen når den permanente tannen kommer opp ved siden av, bør munnen vurderes av veterinær.
- **Hode og øyne:** Svenska Kennelklubbens rasespesifikke dommeranvisninger fremhever risiko ved overdreven dvergvekst, altfor kort snuteparti, feil bitt eller kjeve og altfor fremtredende øyne. Spør ikke bare om «eplehode», men se etter et funksjonelt bitt, et snuteparti uten overdrivelser og øyne som ikke buler ut.
- **Fontanelle:** En åpen fontanelle, noen ganger kalt molera, er ikke et ønskelig kjennetegn. Den er en diskvalifiserende feil i dagens rasestandard. En liten grop etter at fontanellen har lukket seg, er noe annet og er ikke diskvalifiserende. En valp eller voksen hund med en mistenkt åpning bør vurderes av veterinær.

Følg også med på hold og bevegelsesmønster. Plutselig halthet, øyesmerter eller problemer med å spise skal tas på alvor.

## Historie og opprinnelse

Chihuahua har Mexico som offisielt opprinnelsesland og har fått navnet sitt etter den meksikanske delstaten Chihuahua. Dette er godt dokumentert, men den nøyaktige veien frem til dagens hund er mindre godt kjent.

Den offisielle rasestandarden gjengir en tradisjon om at små hunder kan ha levd i området på toltekernes tid. Avbildninger av hunder som kalles Techichi i Tula, ligner dagens Chihuahua. Standarden fremstiller dette som en antakelse, ikke som bevis for en ubrutt slektslinje. Fortellinger om en bestemt forhistorisk stamfar eller en bestemt krysning bør derfor beskrives som teorier, ikke som fastslått historie.

## Å leve med rasen

Chihuahua kan trives i leilighet, barnefamilie og hjem med andre dyr når hverdagen er riktig tilrettelagt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn regelmessige turer ut, trening, hvile og mulighet til å unngå situasjoner der den lille kroppen risikerer å bli skadet.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære at hunden skal få være i fred på hvileplassen sin, og at de ikke skal løfte, bære eller jage den. Det betyr ikke at rasen «misliker barn», men er en praktisk sikkerhetsregel for en hund på bare noen få kilo.

Samspillet med hunder og katter avgjøres av individene, ikke bare av rasenavnet. La to hunder møtes rolig på et nøytralt sted, og avbryt lek som blir for fysisk. Ved introduksjon til katt er en grind, separate hvileplasser og skjermede fôringsplasser nyttige. Størrelsesforskjellen er viktig: selv vennlig lek med en betydelig større hund kan skade en Chihuahua, så samværet må overvåkes.

Alenetid skal trenes gradvis først når hunden er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de tåler. Ta utgangspunkt i hundens atferd i stedet for å anta at en Chihuahua alltid får separasjonsangst, eller at alle klarer like lang tid.

I kulde, vind og vått vær kan en hund trenge et velsittende, varmende plagg, men det finnes ingen meningsfull temperaturgrense som gjelder for alle. Tilpass etter pelsvariant, alder, helse, aktivitet og hundens egne tegn på ubehag. Den beste hverdagen kombinerer dermed hensyn til en svært liten kropp med forventningen om at Chihuahua skal få leve som hund.

Chihuahua

The British Chihuahua Club

Chihuahua er en bitteliten, men robust selskapshund som vanligvis veier 1,5–3 kg, med epleformet hode og store øyne. Den finnes både med kort og lang pels i mange farger, og er hengiven, oppmerksom og modig. For å trives trenger den daglige turer, trening, tett menneskelig kontakt og god helse- og tannpleie.

Millieen's kennel

Lappnallens kennel i Kalix har Chihuahua som ras, med officiell dokumentation för den långhåriga varianten vid flera utställningar. SKK Hunddata visar samma registrerade hund med Lappnallens-prefixet i resultat från 2018 och 2019. I ett resultat från 2023 förekommer en annan långhårig Chihuahua med prefixet och ett skilt registreringsnummer. Mellan det första och sista registertillfället ligger fem år.

Lappnallens kennel

Kennel Magma Chamber's

## Kortfakta

Grand danois er en svært stor tysk hunderase som i dag først og fremst holdes som selskapshund. Den forener kraft med en elegant kroppsbygning, og skal ifølge rasestandarden være vennlig, hengiven og trygg. Størrelsen påvirker hele hundeholdet: hverdagslydighet, bil, bolig, veterinærbesøk og kostnader krever mer planlegging enn med en mindre hund.

- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 2, pinscher-, schnauzer-, molosser- og sennenhunder
- **Bruksområde:** selskaps-, vakt- og beskyttelseshund ifølge rasestandarden; i dag først og fremst selskapshund
- **Mankehøyde:** hannhunder minst 80 cm og helst ikke over 90 cm; tisper minst 72 cm og helst ikke over 84 cm
- **Pels:** svært kort, tett, tilliggende og blank, uten underull
- **Temperament:** vennlig, kjærlig og trofast; kan være reservert overfor fremmede
- **Viktig å spørre oppdretteren om:** HD-resultater, hjerteundersøkelser i slekten og forekomst av magedreining

Rasestandarden angir ingen bestemt vekt. Vekttall i raseguider må derfor betraktes som anslag og kan ikke erstatte en vurdering av hundens hold, proporsjoner og helse.

## Utseende og pels

Grand danois er høy, kraftig og nesten kvadratisk bygd, uten å virke tung eller klossete. Hannhunder skal være særlig nær kvadratiske proporsjoner, mens tisper kan være noe lengre i kroppen. Hodet er langt og tydelig utformet, de naturlige ørene henger, og helheten skal gi et balansert inntrykk av styrke og eleganse.

Den gjeldende rasestandarden deler fargene inn i tre varianter: gul eller tigret; harlekin, merle eller svart; og blå. Merle er altså med i dagens standard, selv om eldre rasebeskrivelser ikke alltid gjenspeiler dette. Hver farge har detaljerte krav, men en valpekjøper bør legge større vekt på helse, temperament og en sunn kroppsbygning enn på bestemte tegninger.

Pelsen er lettstelt, men ikke vedlikeholdsfri. En myk børste eller gummibørste fjerner løse hår, særlig om våren og høsten når røytingen ofte merkes bedre. Bad hunden når den faktisk trenger det, og bruk samtidig anledningen til å kontrollere hud, klør, poter, tenner og hengende ører. Den korte pelsen mangler underull, så hunden kan trenge beskyttelse i kaldt, vindfullt eller vått vær. Vurder individet, aktivitetsnivået og været i stedet for å følge en fast temperaturgrense.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk grand danois skal være vennlig, hengiven, selvsikker og lett å veilede. Den kan være avventende overfor fremmede, men skal ikke være aggressiv. Mange velger rasen på grunn av den nære kontakten med familien, men merkelappen «mild kjempe» er ingen garanti for hvordan en bestemt hund vil opptre.

Størrelsen forsterker både gode og dårlige vaner. En hund som trekker i båndet, hopper opp eller løper mot en besøkende, blir vanskelig å håndtere selv om den er vennlig. Tidlig trening på rolige hilsener, pent båndgående, innkalling, å vente og frivillig håndtering er derfor grunnleggende sikkerhet, ikke bare god folkeskikk. Konsekvent, belønningsbasert trening passer rasens ønskede samarbeidsvilje. Harde metoder kan skape utrygghet og kompenserer ikke for manglende trening.

Temperamentet varierer mellom individer og slektslinjer. Møt helst moren til valpen og andre nære slektninger, spør hvordan de reagerer på fremmede og nye miljøer, og be om å få se resultater fra offisielle mentalbeskrivelser dersom slike finnes. Tidligere hundeerfaring er en fordel, særlig for den som ikke har trent en svært stor hund før.

## Trening og mosjon

Grand danois trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men mengden må tilpasses alder, helse, kondisjon og restitusjon. Det finnes ingen godt dokumentert minuttregel som passer alle voksne hunder eller valper. Regelmessige turer, mulighet til å snuse og bevege seg i variert terreng og korte treningsøkter gir et bedre grunnlag enn sporadiske, harde økter.

Valpen vokser lenge og skal verken overbelastes eller holdes passiv. La den utvikle koordinasjon og styrke gjennom fri, kontrollert bevegelse og gradvis lengre turer. Begrens gjentatte hopp, brå vendinger, lange løpe- eller sykkelturer og voldsom lek på glatte gulv mens kroppen utvikler seg. Hvor raskt belastningen kan økes, varierer mellom individer. Rådfør deg med veterinær eller hundefysioterapeut hvis valpen halter, er stiv eller restituerer dårlig.

En valp av en svært stor rase trenger et fullverdig fôr beregnet på vekst hos store eller meget store raser. Målet er jevn vekst og en slank, sunn kroppstilstand, ikke at valpen skal vokse så raskt som mulig. Ikke gi ekstra kalsium eller andre mineraler i tillegg til et fullverdig fôr uten råd fra veterinær. Hos svært store raser kan skjelettet fortsatt modnes ved 15–16 måneders alder, men tidspunktet varierer mellom individer.

Prioriter ferdigheter som gjør den voksne hunden trygg og håndterbar: å stå rolig, gå på vekten, godta kloklipp og undersøkelse, gi fra seg gjenstander og passere mennesker og hunder uten å kaste seg frem. Nesearbeid, hverdagslydighet og problemløsing gir mental stimulering uten stor fysisk belastning.

## Helse

En valpekjøper bør snakke åpent med oppdretteren om flere viktige helserisikoer, særlig magedreining, dilatert kardiomyopati og hofteleddsdysplasi. Grand danois lever også i gjennomsnitt kortere enn mange mindre hunderaser. Tall for levealder beskriver imidlertid en bestemt gruppe hunder og kan ikke forutsi hvor lenge et enkelt individ vil leve.

**Magedreining, GDV, er en akutt og livstruende tilstand.** Reis straks til veterinær hvis hunden gjentatte ganger forsøker å kaste opp uten at noe kommer, blir urolig, sikler, får oppblåst buk, blir svak eller kollapser. Ikke vent for å se om symptomene går over. Tilstanden har flere årsaker som ikke er fullt ut forstått, så ingen fôringsrutine kan love å forebygge den. Spør om nære slektninger har vært rammet, og bestem på forhånd hvilket dyresykehus som kan ta imot akutt. Forebyggende gastropeksi kan drøftes med veterinær. Inngrepet reduserer risikoen for at magesekken vrir seg, men hindrer ikke at den kan utvide seg.

**Dilatert kardiomyopati, DCM, kan være til stede før hunden viser tydelige symptomer.** Hjerteultralyd, EKG eller langtids-EKG, og noen ganger blodmarkører, kan inngå i en veterinær hjerteutredning. Et normalt resultat beskriver situasjonen på undersøkelsesdagen og er ingen livslang garanti. Spør hvilke hjerteundersøkelser foreldrene og eldre slektninger har gjennomgått, hvor gamle de var da de ble undersøkt, og om DCM eller plutselige dødsfall forekommer i familien.

**De svenske HD-kravene må skilles fra raseklubbens anbefaling.** For at valpene skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben (SKK), må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Grand danois kan røntges offisielt fra 18 måneders alder. SKKs generelle regler forbyr avl på hunder med grad E og tillater grad D bare sammen med A eller B. Hunder med kliniske plager som følge av HD skal ikke brukes i avl. Svenska Grand Danois Klubben anbefaler i tillegg at avlshundene er HD-frie. Be derfor om å få se de faktiske resultatene i stedet for å slå deg til ro med betegnelsen «helsetestet».

SKK gjør også oppmerksom på tonsillitt hos rasen. Ved bedømming ser man blant annet på løse øyelokkskanter, svake poter, hvordan for- og bakparten er bygd, overdrevne rasetrekk og temperament. En ansvarlig oppdretter kan forklare både styrker og problemer i linjen, og hvordan eldre slektninger har hatt det.

## Historie og opprinnelse

Grand danois er en tysk rase til tross for det franskklingende navnet som brukes i Norge, Sverige og flere andre land. I hjemlandet heter den Deutsche Dogge, mens det engelske navnet er Great Dane.

Den offisielle rasehistorien beskriver forgjengere som bullenbeisser og jakt- og villsvinhunder av en type mellom den tunge mastiffen og den raskere mynden. I Berlin i 1878 samlet dommere og oppdrettere seg om å føre de ulike betegnelsene sammen under navnet Deutsche Dogge. Den første rasestandarden ble fastsatt i 1880, og den tyske raseklubben ble stiftet i 1888.

Organisert avl i Sverige begynte i 1908. Eldre fortellinger fører historien mye lenger tilbake, men påstander om for eksempel keltiske krigshunder eller en ubrutt linje fra antikken er langt vanskeligere å dokumentere. De dokumenterte tyske milepælene gir et sikrere bilde av hvordan den moderne rasen ble formet.

## Å leve med rasen

Grand danois kan bo i leilighet dersom den får riktig mosjon, hvile og trening, men boligen og hverdagen må fungere for en hund i kjempeformat. Et hus med stor hage erstatter ikke turer og samvær, og en liten bolig er ikke automatisk uegnet. Gå heller gjennom de praktiske spørsmålene før du kjøper hund.

Er det plass til en stor, solid hundeseng der hunden kan ligge uforstyrret? Er gulvene sklisikre? Får hunden trygg plass i bilen, og kan den bruke rampe hvis den blir gammel eller skadet? Fungerer hverdagen hvis heisen stanser og dere må bruke trappene? Hvordan får to voksne en syk hund til veterinæren hvis den ikke kan gå selv? Svarene sier mer enn adressen.

Rasen kan fungere i en barnefamilie, men vennlige hensikter fjerner ikke den fysiske risikoen som følger av størrelsen. En ung eller oppspilt grand danois kan velte et lite barn uten å mene det. En voksen skal alltid være til stede når hunder er sammen med små barn, og hunden trenger et hvilested der barna lar den være i fred. En voksen må ta ansvaret for turer og håndtering.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Ingen kan love at en bestemt grand danois vil fungere trygt med katt eller andre hunder. La introduksjonene skje gradvis, hindre jaktatferd og for hard lek, og gi katten hundefrie områder og høytliggende steder den kan trekke seg tilbake til. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet er stabilt og trygt.

En voksen hund som er vant til å være alene, kan ofte klare noen timer, men forskjellene mellom individer er store, og en liten valp kan ikke forlates alene. Begynn når valpen er trygg i sitt nye hjem, øk tiden gradvis, og planlegg hundepass eller en annen løsning dersom arbeidsdagen er lengre enn hunden mestrer. Uro hos en hund i kjempeformat merkes raskt i hjemmet, så alenetid må trenes og følges opp – ikke tas for gitt på grunn av rasen.

Grand danois

The Great Dane Club of Germany (Deutscher Doggen-Club 1888 e.V.)

The Great Dane Club of UK

The Danish Kennel Club (Dansk Kennel Klub)

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Grand danois er en gigantisk, elegant hund, blant de høyeste rasene. Den ble tidligere brukt til villsvinjakt og som vakthund på gods, men er i dag en lojal, menneskeorientert familiehund. Den er rolig inne og har et moderat aktivitetsbehov, men trenger god plass, gjennomtenkt trening, oppfølging av helsen og tett daglig kontakt med eierne.

Devilicious

Info om kennel finns hos Svenska Kennelklubben.

Kyang La

Tiny Titan's

## Kortfakta

Fransk bulldog er en liten, kraftig og sosial selskapshund fra Frankrike. Den skal være livlig og aktiv, men det korte kraniet og snutepartiet medfører risiko for pusteproblemer og dårligere temperaturregulering. Den som vurderer rasen, bør derfor bedømme funksjon og dokumentert helse like nøye som temperament og utseende.

- **Rasegruppe og bruksområde:** FCI gruppe 9, selskapshund
- **Mankehøyde:** hannhunder 27–35 cm, tisper 24–32 cm
- **Vekt:** hannhunder 9–14 kg, tisper 8–13 kg
- **Pels:** kort, glatt og uten underull
- **Farger i rasestandarden:** fawn, tigret og pied, med tegningene som er beskrevet i standarden
- **Ideelt temperament:** sosial, livlig, leken og hengiven
- **Viktig svensk helseundersøkelse:** RFG-Scheme har vært obligatorisk før avl innen SKK siden 1. januar 2025

Rasen er ikke et opplagt valg for den som ønsker en hund med lite behov for oppfølging. En fransk bulldog skal kunne bevege seg fritt og puste fritt også under bevegelse. Hørbar eller anstrengt pust er ikke et sjarmerende eller normalt rasetrekk.

## Utseende og pels

Fransk bulldog skal være kompakt og muskuløs uten å bli tung, ubevegelig eller overdrevet. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, hodet er bredt og de opprettstående såkalte flaggermusørene er et tydelig kjennetegn. Helheten skal fungere i bevegelse: åpne nesebor, tilstrekkelig snutelengde, frie bevegelser og en kropp som ikke hindrer hunden i å være aktiv, er viktigere enn et ekstremt utseende.

Rasestandarden angir ulike mål for kjønnene. Hannhunder skal være 27–35 cm høye og veie 9–14 kg, mens tisper skal være 24–32 cm og veie 8–13 kg. Tallene er ikke en målvekt for hvert individ. Passende hold vurderes ut fra hundens bygning, muskelmasse og fettlag; overvekt belaster pust, ledd og rygg.

Pelsen er kort, glatt, myk og blank og mangler underull. Røyting kan normalt håndteres med enkel børsting etter behov. Kontroller samtidig klør, poter, ører, tenner og hud. Ansiktsfolder skal holdes rene og tørre, men stellet bør styres av hvordan huden faktisk ser ut. Rødhet, lukt, væske, kløe eller ømhet er grunn til å søke råd, ikke bare til å rengjøre oftere.

Rasestandardens farger er fawn, tigret og pied. Blått og merle er ikke godkjente farger. En valp som markedsføres med «sjelden farge», bør vurderes ut fra det samme viktige underlaget som alle andre: registrering, pustefunksjon, foreldredyr og oppdretterens avlsarbeid.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal fransk bulldog være sosial, livlig, leken og hengiven. Mange individer søker gjerne kontakt og liker å delta i familiens hverdag. Rasen kan lære raskt, men selvstendighet og stahet gjør at tydelige rutiner og gode belønninger ofte fungerer bedre enn gjentakelser og harde korrigeringer.

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke hver hund. Arv, tidlige erfaringer, helse, smerte, miljø og trening påvirker hvordan et individ oppfører seg. En hund som har vansker med å puste eller er plaget i hud, rygg eller ledd, kan også ha mindre tålmodighet og dårligere restitusjon. Temperament bør derfor vurderes sammen med fysisk funksjon.

BPH viser hvordan en bestemt hund reagerte under en standardisert atferdsbeskrivelse. Det er ikke en bestått-eller-ikke-bestått-test og ingen garanti for valpens fremtidige personlighet. Den eldre svenske BPH-analysen omfattet bare en liten andel av de svenskfødte hundene. For en valpekjøper er det derfor mer verdifullt å møte tispen og spørre hvordan foreldre og nære slektninger håndterer fremmede mennesker, hundemøter, uventede lyder, kroppshåndtering, aktivitet og hvile.

Rasen kan passe for en godt forberedt førstegangseier som er innstilt på belønningsbasert trening, daglig aktivitet og mulige veterinærbehov. Den passer dårligere når valget hovedsakelig bygger på liten størrelse, et bestemt utseende eller antakelsen om at en kortsnutet hund automatisk trenger svært lite mosjon.

## Trening og mosjon

En fransk bulldog trenger daglige turer, nesearbeid, lek og hverdagstrening, men det finnes ingen mengde mosjon i minutter som passer alle. Alder, kondisjon, vær og fremfor alt hundens pust og restitusjon avgjør hva som er passende. Avkjøling gjennom pesing er mindre effektiv hos kortsnutede hunder, så den samme aktiviteten kan være lett en kjølig dag og uegnet i varme.

Planlegg heller flere overkommelige aktiviteter enn én lang økt som må fullføres. La hunden snuse, gå rolig i variert terreng og bruke hodet gjennom søk og enkel problemløsning. Bygg opp kondisjonen gradvis og følg med på hunden under hele aktiviteten. Senk tempoet eller avbryt hvis pusten blir tydelig støyende eller anstrengt, neseborene trekkes sammen, hunden bruker magen kraftig for å puste, blir hengende etter eller ikke henter seg inn normalt. Uttalt pustebesvær, blålige slimhinner, ustøhet, kollaps eller bevisstløshet krever umiddelbar veterinærkontakt.

På varme dager må turene legges til kjøligere tidspunkter, tempoet reduseres og hunden ha tilgang til skygge, vann og et kjølig hvilested. La aldri hunden være i en varm bil eller et annet lukket rom. En hund som gjentatte ganger får problemer ved moderat aktivitet eller varme, trenger en veterinærvurdering; løsningen er ikke bare å unngå all mosjon.

Prioriter kontakt, rolig båndføring, innkalling, å avslutte lek, å finne ro og å akseptere kontroll av munn, ører, ansiktsfolder, poter og klør. Tren på å være alene i svært små trinn når hunden allerede er trygg hjemme. Belønningsbaserte metoder gjør oppgaven tydelig og letter nødvendig håndtering.

## Helse

Det viktigste helseproblemet å forstå hos fransk bulldog er BOAS, obstruktivt luftveissyndrom hos kortsnutede hunder. Det oppstår når det ikke er nok plass til bløtvevet i den forkortede nesen og svelget. Følgene kan være støyende eller anstrengt pust, dårlig utholdenhet, søvnforstyrrelser og vansker med å regulere kroppstemperaturen.

RFG-Scheme er en veterinærundersøkelse som vurderer pustefunksjonen før og etter tre minutters rask bevegelse og graderer resultatet fra 0 til 3. Innen SKK har fransk bulldog siden 1. januar 2025 vært omfattet av et helseprogram på nivå 2: hunder som brukes i avl, skal ha et resultat før paring. Et offisielt resultat kan registreres fra 24 måneders alder og kan ikke være eldre enn to år ved paringen. Grad 0 anbefales; hunder med grad 2 eller 3 skal ikke brukes i avl etter SKKs regler. En hund som er operert i luftveiene, kan ikke undersøkes innen programmet.

Et RFG-resultat beskriver hundens tilstand på undersøkelsestidspunktet og fjerner ikke behovet for egne observasjoner. Det er ingen livslang garanti og sier heller ikke alt om andre helserisikoer. Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn, undersøkelsesdatoer og faktiske RFG-grader. Se helst foreldredyrene både i hvile og etter normal bevegelse: pusten skal være fri, restitusjonen rimelig og neseborene åpne. Ikke godta «testet» eller «veterinærkontrollert» som erstatning for det registrerte resultatet.

Andre dokumenterte risikoområder er allergi og hudproblemer, problemer i rygg, skjelett og ledd, inkludert patellaluksasjon, samt skader på de fremtredende øynene. Det betyr ikke at hver hund blir rammet. Spør om tilbakevendende hudproblemer, halthet, ryggsmerter og øyeskader hos foreldre og nære slektninger. Den svenske raseklubben anbefaler også at valpekjøpere spør om patella, hjerte og de voksne hundenes pust; dette skal skilles fra det formelle RFG-kravet.

Kontakt veterinær ved tilbakevendende pustelyder, tydelig intoleranse for mosjon eller varme, søvnproblemer på grunn av pusten, hud som lukter eller gjør vondt, tilbakevendende halthet, ryggsmerter eller et rødt, rennende eller smertefullt øye. Tidlig vurdering er bedre enn å vente på at et problem skal bli «typisk for rasen».

## Historie og opprinnelse

Fransk bulldog ble formet som rase i Paris på slutten av 1800-tallet. Den første raseklubben ble dannet i Paris i 1880, den første hunden ble registrert i 1885 og den første rasestandarden ble fastsatt i 1898. Samme år anerkjente den franske kennelklubben rasen.

Rasen ble utviklet som selskapshund og fikk den kompakte kroppen, det brede hodet og de opprettstående flaggermusørene som fortsatt kjennetegner standarden. Fransk bulldog ble vist i Sverige første gang i 1913. Den historiske typen forklarer dagens utseende, men moderne avl skal ikke forsterke trekk så langt at pust, øyne, rygg, hale eller bevegelser påvirkes negativt.

## Å leve med rasen

Fransk bulldog kan bo i leilighet eller hus fordi boligens størrelse i seg selv ikke avgjør om hverdagen fungerer. Det avgjørende er at hunden får daglig aktivitet, kan hvile uforstyrret og har et trygt, kjølig miljø. I leilighet bør lyder i oppgangen og utenfor vinduer håndteres med tidlig trening, og tilgang til heis eller mange trapper kan få praktisk betydning hvis hunden har smerter eller pustevansker.

Med barn gjelder den samme sikkerhetsregelen som for alle hunder: en voksen har ansvaret for samspillet. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser eller hviler, klatre på den eller fortsette når den prøver å gå unna. Lag et beskyttet hvilested, og lær både barn og hund rolige former for samvær. Liten kropp og lekent temperament gjør ikke automatisk et individ trygt med barn.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og erfaringene deres. Gjør introduksjonene gradvis, med mulighet for å skille dyrene og uten å tvinge frem nærkontakt. Sosialisering kan bedre forutsetningene, men garanterer ikke at alle kombinasjoner fungerer. Vær spesielt oppmerksom på stress, ressursforsvar og om den andre hundens lek blir for fysisk for et individ med begrenset pustekapasitet.

Alenetid må trenes inn gradvis, med svært korte stunder i starten. Øk først når hunden kan være rolig, og bruk gjerne kamera for å oppdage uro eller bjeffing som ikke merkes når du kommer hjem. Rasen bør ikke velges med en plan om regelmessig å la hunden være alene størstedelen av dagen.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på disse spørsmålene:

- Kan vi velge fri pust og god funksjon fremfor et ekstremt utseende eller en uvanlig farge?
- Kan vi kontrollere foreldrenes identitet, RFG-grader og undersøkelsesdatoer i stedet for å stole på muntlige forsikringer?
- Kan vi tilpasse aktiviteten til varme og dagsform uten å gjøre hunden inaktiv?
- Har vi tid og økonomi til å håndtere veterinærbehovene som kan følge med rasens kroppsform?

Hvis svarene er ja og oppdretteren kan vise kontrollerbare resultater, kan fransk bulldog være en livlig og nær selskapshund. Det viktigste valget er ikke det mest ekstreme hodet eller den sjeldneste fargen, men en hund som kan puste, bevege seg, hente seg inn og leve et aktivt hverdagsliv.

Fransk bulldog

The French Bulldog Club of England

Société Centrale Canine (France)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

The Kennel Club (United Kingdom)

Fransk bulldog er en liten, muskuløs selskapshund med kort pels og store, flaggermuslignende ører. Den er kjærlig, menneskeorientert og leken, men likevel rolig innendørs, og passer godt til leilighetsliv. Den trenger moderat, nøye tilpasset mosjon, regelmessig stell av hud, ører og klør, samt oppfølging av pust og vekt.

## Kortfakta

- American hairless terrier er en liten til mellomstor amerikansk terrier som først og fremst holdes som selskapshund.
- Rasen finnes i to varianter: hårløs og pelset. Begge tilhører samme rase.
- Ideal mankehøyde er 30,5–40,5 cm for både hannhunder og tisper. Rasestandarden angir ingen bestemt vekt.
- Den skal være energisk, oppmerksom, nysgjerrig og lettlært. Aktivitetsnivået kan likevel variere mye fra hund til hund.
- Jaktinstinktet fra rat terrier er fortsatt sterkt, særlig overfor smådyr, selv om bar hud begrenser den hårløse varianten i tett terreng.
- Rasen er anerkjent av de nordiske kennelklubbene, men ikke av FCI.

American hairless terrier passer best for den som ønsker en aktiv selskapshund og kan kombinere hverdagstrening med beskyttelse av bar hud. Manglende pels gjør ikke hunden allergifri og fjerner ikke terrierens jaktlyst.

## Utseende og pels

American hairless terrier skal være smidig, muskuløs og litt lengre enn den er høy, med et forhold på omtrent 10:9. Beinbygningen skal være middels kraftig, og bevegelsene skal være frie og jevne med en sterk, rett rygg. Dette er en atletisk terrier, ikke en skjør miniatyrhund.

Ideal mankehøyde er 30,5–40,5 cm for begge kjønn. Standarden angir ikke noe vektintervall, så proporsjoner, muskulatur og hold sier mer enn et uoffisielt tall. Be gjerne oppdretteren vise hvordan foreldredyrene ser ut og beveger seg som voksne.

Både den hårløse og den pelsede varianten er godkjent. En hårløs valp blir født med en myk fødselspels som gradvis forsvinner. Ved omtrent åtte til ti ukers alder skal kroppen være hårløs, bortsett fra værhår og eventuelt svært fin dun. Den pelsede varianten beholder en kort, glatt, tett og blank pels. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt, bortsett fra merle og albinisme.

Hårløsheten nedarves recessivt og er knyttet til en variant i genet SGK3. En pelset hund kan derfor bære varianten uten selv å være hårløs. Denne genetiske formen er ikke forbundet med den samme påvirkningen på tenner og fruktbarhet som den dominante hårløsheten hos enkelte andre hårløse raser. Det betyr likevel ikke at alle hunder må ha et komplett tannsett: Standarden godtar sakse- eller tangbitt og slår fast at manglende premolarer ikke skal trekkes for.

Hudpleien bør tilpasses hundens hud og været, ikke følge en fast rutine. Den hårløse hunden kan trenge et godt tilpasset dekken i kulde og beskyttelse mot sterk sol. Se etter gnagsår, rifter eller rødhet etter lek og turer. Tørr hud kan noen ganger trenge mykgjørende pleie, men tilbakevendende utslett, kløe eller betente områder bør vurderes av veterinær. Den pelsede varianten trenger hovedsakelig vanlig børsting, kloklipp og kontroll av ører og tenner.

## Temperament og personlighet

American hairless terrier skal være energisk, oppmerksom, nysgjerrig og lettlært. En trygg hund vil som regel delta i familielivet og sette pris på både nærhet og meningsfulle oppgaver. Samtidig har rasen en tydelig terrierbakgrunn: Den kan reagere raskt på bevegelse, følge med på det som skjer utenfor hjemmet og ta egne valg når noe spennende dukker opp.

Positive erfaringer med mennesker, hunder, underlag, lyder og ulike miljøer tidlig i livet er viktige. Sosialisering betyr ikke at hunden må hilse på alle. Målet er at den skal kunne møte hverdagen med ro og søke støtte hos føreren. For få svenske hunder har gjennomført BPH til at resultatene kan beskrive hele rasen, så se heller på hvordan foreldredyrene faktisk oppfører seg.

Aktivitetsnivået varierer. Den svenske raseklubbens materiale beskriver alt fra ganske moderate hunder til intense individer som trenger mye mosjon og aktivisering. Spør derfor hvordan foreldrene og tidligere avkom fungerer på vanlige dager: Klarer de å roe seg etter aktivitet, hvordan reagerer de på besøk og lyder, og hvor sterkt jager de smådyr?

Jaktinstinktet er en viktig del av hverdagen. Rasens forfedre jaktet på rotter og andre skadedyr, og en american hairless terrier kan oppfatte mus, hamstere, marsvin og andre små kjæledyr som bytte. Ikke regn med at samlivet blir trygt bare fordi hunden vokser opp i hjemmet. Hold dyrene sikkert atskilt når en voksen ikke kan føre tilsyn.

## Trening og mosjon

American hairless terrier trenger daglig bevegelse, mental aktivisering og trening i å finne ro. Et fast antall minutter passer ikke alle hunder. En bedre målestokk er om hunden kan bevege seg avslappet, bruke nesen, løse oppgaver og deretter hvile hjemme uten å bli rastløs eller overtrøtt.

Varier turene med søksarbeid, korte treningsøkter, lek og øvelser for kroppsbeherskelse. Rasen kan trives med blant annet nosework, rallylydighet, agility og triksetrening når belastningen tilpasses hundens alder og fysikk. Tilpass også aktiviteten til den bare huden: Tett vegetasjon kan gi rifter, mens kulde eller sterk sol kan kreve kortere økter, et annet tidspunkt på dagen eller beskyttende klær.

Bruk tydelige signaler, korte repetisjoner og belønninger hunden virkelig setter pris på. Nysgjerrigheten og læreevnen gjør at mange raskt oppdager mønstre, også uønskede. Belønn derfor ro ved døren, at hunden selv tar kontakt ute, og evnen til å vende oppmerksomheten bort fra noe den vil jage. Harde korrigeringer kan skape konflikt eller utrygghet og lærer ikke hunden hva den skal gjøre i stedet.

Innkalling og stopp rundt smådyr bør prioriteres høyt, men trening fjerner ikke jaktinstinktet. Bruk bånd eller langline der vilt kan dukke opp, til responsen er grundig prøvd i det aktuelle miljøet. Hvis hunden bjeffer på lyder eller besøk, bør du arbeide både forebyggende og praktisk: Begrens muligheten til å stå vakt i vinduet, lær den å roe seg på en fast plass, og belønn at den avbryter varslingen.

## Helse

Det er for få registrerte hunder i Sverige til at rasens helse kan beskrives med stor sikkerhet. Derfor blir det misvisende både å kalle american hairless terrier generelt frisk og å presentere en lang liste med diagnoser som om alle var vanlige. En valpekjøper får et bedre beslutningsgrunnlag ved å se på foreldrenes resultater, sykdomshistorikken hos nære slektninger og oppdretterens oppfølging av tidligere kull.

Den svenske avlsstrategien for rasen anbefaler at foreldredyrenes DNA-status for prcd-PRA og primær linseluksasjon, PLL, er kjent før paring. En PLL-bærer bør øyelyses nær tidspunktet for paringen. Hunder med symptomer på patellaluksasjon eller som er operert for tilstanden, bør ikke brukes i avl, og oppdretteren skal forsikre seg om at valpene hører før levering. Vedvarende allergi, hudproblemer og autoimmun sykdom hos avkommet bør også tas med i videre avlsvurderinger.

Dette er anbefalinger fra raseklubben, ikke et obligatorisk helseprogram. I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 er den eneste særregelen for american hairless terrier at pelsvariant registreres; der finnes det ikke noe rasespesifikt krav om prcd-PRA, PLL, patella- eller hørselstest. Regler kan endres, så den som planlegger avl, må alltid kontrollere den gjeldende utgaven.

Som valpekjøper kan du be om å få se DNA-svarene og kontrollere hvilken hund de gjelder. Et resultat for én genvariant er ikke en generell helseattest. Spør også hvordan patella er vurdert, hvordan valpenes hørsel kontrolleres, og hvilke hud-, allergi-, øye- eller immunrelaterte problemer som finnes hos nære slektninger. Fordi rasen ble grunnlagt på få hunder, er slektskapet i kombinasjonen og åpen oppfølging også viktige spørsmål.

En hårløs hund er ikke allergifri. Hundeallergener finnes først og fremst i hud og spytt, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme rase og kull. Den som har hundeallergi, bør derfor ikke velge rase bare ut fra pelsen. Drøft risikoen med helsepersonell og tilbring tid med den aktuelle hunden flere ganger før du bestemmer deg; et kort møte med en annen hund av rasen gir ingen garanti.

## Historie og opprinnelse

American hairless terrier ble utviklet fra den amerikanske rat terrieren, en gårds- og jakthund som ble brukt mot rotter og annet småvilt. Høsten 1972 ble en hårløs tispe født i et rat terrier-kull. Familien Scott kalte henne Josephine, og hun ble rasens stammor. I 1981 fikk hun et kull med to hårløse og to pelsede valper, som dannet grunnlaget for den videre utviklingen.

På 1980- og 1990-tallet ble bestanden bygget opp fra få hunder, og nære paringer ble brukt for å befeste hårløsheten. Dette forklarer hvorfor genetisk variasjon fortsatt er en viktig del av avlsarbeidet. Den pelsede varianten er ikke et uønsket biprodukt, men en anerkjent del av rasen som kan bidra til en bredere avlsbase.

United Kennel Club registrerte rasen som en hårløs variant av rat terrier i 1999 og som egen rase i 2004. American Kennel Club ga full anerkjennelse i 2016. Den første dokumenterte importen til Sverige kom i 2005 og fikk sitt første kull året etter. Svenska Kennelklubbens anerkjennelse gjelder fra 2017. Rasen kan delta på utstillinger og i hundesport i Norden, men er fortsatt ikke anerkjent av FCI.

## Å leve med rasen

American hairless terrier kan bo i leilighet dersom den får nok aktivitet ute, hjelp til å finne ro og trening rundt lyder i oppgangen og utenfor vinduene. Innholdet i hverdagen betyr mer enn boligens størrelse. I en lytt bygning må eieren likevel arbeide tidlig med varsling og sørge for at hunden får hvile uforstyrret.

Med barn er tilsyn fra voksne og respekt for hundens grenser viktigere enn rasenavnet. Barn og hund skal ikke være alene sammen, og hunden trenger en trygg hvileplass der den får være i fred. Bar hud gjør også hardhendt lek, skarpe negler og uforsiktig løfting ekstra uegnet.

Samliv med katt kan fungere for enkelte hunder, men jaktlysten krever rolige og kontrollerte introduksjoner. Katten skal ha egne fluktveier og ressurser, hunden må hindres i å jage, og møtene bør overvåkes til forholdet er godt kjent. Små gnagere og andre byttelignende dyr må alltid holdes sikkert atskilt.

Å være alene er en ferdighet hunden lærer, ikke en medfødt raseegenskap. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg og rolig, og øk først når den fortsatt klarer å slappe av. Vedvarende uro, bjeffing eller forsøk på å komme seg ut betyr at treningen har gått for fort. Planlegg hundepass hvis hverdagen krever lengre fravær enn hunden mestrer.

I nordisk klima må klærne til en hårløs hund fungere, ikke bare se fine ut. Kontroller at dekkenet varmer uten å gnage i armhulene eller over brystet, og tilpass tiden ute til vind, nedbør, temperatur og hundens bevegelser. Ved sterk sol trengs skygge og noen ganger hudbeskyttelse. Denne ekstra omsorgen er en sentral del av rasevalget, sammen med terrierens behov for aktivitet, trening og trygg håndtering rundt smådyr.

American hairless terrier

American Hairless Terrier Club of the United Kingdom

Svenska Terrierklubben (Swedish Terrier Club)

Dansk Terrier Klub (Danish Terrier Club)

Norwegian Terrier Club

Liten, livlig terrier som finnes både uten pels og med pels, vanligvis 25–46 cm høy og 5–12 kg. Svært menneskeorientert, trives best som inne-hund og røyter lite, og passer derfor ofte godt for eiere med allergi. Trenger moderat daglig mosjon, mental stimulering, beskyttelse av huden og konsekvent, positiv trening.

## Kortfakta

Rat terrier er en liten til mellomstor amerikansk terrier med mye energi, sterk jaktlyst og stor vilje til å samarbeide. Rasen ble utviklet som gårdshund for å holde rotter og andre skadedyr under kontroll. I dag holdes den først og fremst som selskapshund, men arbeidsbakgrunnen merkes fortsatt i hvor raskt den oppdager bevegelse, og hvor gjerne den søker, jager og løser oppgaver.

- **Opprinnelse:** USA
- **Rasegruppe:** Gruppe 3, terriere
- **Bruksområde:** Opprinnelig gårds- og rottehund; i dag først og fremst en aktiv selskapshund
- **Størrelse:** Miniatyr 25,5–33 cm; standard over 33 og opptil 46 cm i mankehøyde
- **Vekt:** Rasestandarden angir ikke noe vektspenn. Hunden skal være velbalansert, med en vekt som passer størrelsen og kroppsbygningen.
- **Pels:** Kort, tettliggende, glatt og blank
- **Farge:** Flekket, det vil si fargede felt i kombinasjon med hvitt; flere farger og tegninger er tillatt
- **Temperament:** Oppmerksom, hengiven, energisk og lærevillig, med tydelig jaktlyst
- **Anerkjennelse:** Anerkjent av Nordisk Kennel Union (NKU), men ikke av FCI

Rat terrier passer best for den som vil være aktiv sammen med hunden og er forberedt på å arbeide med jaktlyst, innkalling og evnen til å roe seg. Den lille kroppen må ikke forveksles med et lite behov for aktivitet og trening.

## Utseende og pels

Rat terrier er kompakt, sterk og smidig uten å være grov. Kroppen er bare litt lengre enn den er høy, og helheten skal gi inntrykk av fart, kraft og balanse. Det finnes to offisielle størrelsesvarianter: miniatyr på 25,5–33 cm og standard på over 33 og opptil 46 cm. Rasestandarden angir ingen idealvekt, så proporsjoner, hold og bevegelser sier mer enn tallet på vekten.

Hodet er kileformet og uttrykket våkent. Ørene kan være stående, halvstående eller knappører; ingen av de godkjente ørestillingene foretrekkes fremfor de andre. Halen kan være naturlig kort eller naturlig lang. En lang hale smalner av og rekker omtrent til hasen, men selve lengden er ikke viktig ifølge standarden. Halekupering er forbudt i Sverige.

Pelsen er kort, tettliggende, glatt og blank. Den typiske tegningen består av tydelige fargede felt i kombinasjon med hvitt. Tillatte farger omfatter blant annet svart eller leverbrunt, rødt, aprikos, blått, fawn, tan og sitrongult, med eller uten tantegninger. Hvitt inngår alltid i tegningen, og fargevariasjonen er stor.

Den korte pelsen er enkel å stelle og holde øye med. Børst ved behov for å fjerne løse hår og smuss, og se samtidig over hud, ører, poter, klør og tenner. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast plan. Hvor mye en Rat terrier røyter, varierer mellom individer og gjennom året.

## Temperament og personlighet

Rat terrier er oppmerksom, hengiven og full av energi, men også lærevillig når treningen er tydelig og motiverende. Den får raskt med seg det som skjer rundt den, og kan være reservert overfor fremmede. Rasestandarden beskriver den som generelt vennlig med andre hunder, men både individer og møter er forskjellige.

Den sterke jaktlysten er rasens viktigste hverdagsegenskap å forstå. En Rat terrier kan reagere svært raskt på en gnager, fugl eller et annet lite dyr. Ikke alle hunder oppfører seg likt, men en kommende eier bør planlegge ut fra at jaktlysten kan være sterk. Trening reduserer risiko og bedrer samarbeidet, men fjerner ikke hundens medfødte instinkter.

Tidlig sosialisering og miljøtrening hjelper hunden med å bli trygg på mennesker, hunder, lyder og nye omgivelser. Arbeidet bør fortsette gjennom oppveksten, i et tempo der hunden føler seg trygg. Skap rolige erfaringer, øk avstanden ved behov og belønn atferden du ønsker å se igjen.

Rasen kan passe for en engasjert førstegangseier, men er ikke et opplagt enkelt førstegangsvalg. Eieren bør like å trene, kunne forebygge at hunden jager smådyr og hjelpe en årvåken hund med å sortere inntrykk og finne roen.

## Trening og mosjon

Rat terrier trenger fysisk aktivitet, mental problemløsning og felles trening hver dag. Det finnes ikke noe faglig begrunnet antall minutter som passer alle. Riktig nivå vurderes bedre ut fra restitusjon, hold, konsentrasjon og evnen til å roe seg enn ut fra klokken.

Varier turene med nesearbeid, søksøvelser, kontakttrening, problemløsning og kontrollert lek. Øk belastning og vanskelighetsgrad gradvis, særlig for en hund i vekst, og tilpass aktivitetene til alder, kondisjon og helse.

Belønningsbasert og trinnvis trening passer rasens hurtighet og arbeidslyst. Prioriter tre ferdigheter tidlig:

1. **Innkalling:** begynn i enkle omgivelser og bruk langline der hunden kan sette etter vilt.
2. **Å avbryte og skifte fokus:** belønn hunden når den forlater en lukt, bevegelse eller gjenstand og vender tilbake til deg.
3. **Ro i hverdagen:** lær hunden å hvile på en fast plass og å hente seg inn etter aktivitet.

Et inngjerdet område må være sikkert for den enkelte hunden og stedet. Det finnes ingen universell gjerdehøyde som garanterer at en Rat terrier blir innenfor. Kontroller åpninger, bakkenivå og porter, og ikke la hunden være uten tilsyn bare fordi hagen er inngjerdet.

I svensk natur må man også ta særlig hensyn til viltet. Fra 1. mars til 20. august skal hunder hindres i å løpe løse i områder der det finnes vilt. Resten av året skal hunder som ikke brukes til jakt, hindres i å drive eller forfølge vilt. En hund med sterk jaktlyst trenger ofte bånd eller langline til innkallingen fungerer selv med kraftige forstyrrelser.

## Helse

Det er ikke mulig å si sikkert hvor vanlige ulike helseproblemer er hos Rat terrier i Sverige. Svenska Kennelklubben opplyser at det er registrert for få hunder til å gi en pålitelig vurdering. Den rasespesifikke avlsstrategien (RAS), publisert i 2022 og basert på data til og med 2021, beskriver også en liten og i stor grad ung nordisk populasjon. Vurder derfor det aktuelle kullet og slekten fremfor å stole på en generell påstand om at rasen er frisk eller syk.

Det er viktig å skille mellom regler og anbefalinger. Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 oppgir ingen rasespesifikke helsekrav for Rat terrier. Den svenske RAS-en anbefaler likevel at foreldredyrenes DNA-status for øyesykdommene primær linseluksasjon (PLL) og prcd-PRA er kjent før paring. Den omtaler også patellaluksasjon og anbefaler at oppdretteren kontrollerer at valpene har hørsel før levering. Den amerikanske raseklubben anbefaler i tillegg undersøkelse av knær, hofter og hjerte samt DNA-test for PLL. Det amerikanske programmet er ikke et svensk registreringskrav.

Be oppdretteren vise hvilke undersøkelser som er gjort av begge foreldredyrene, og forklare resultatene. En bærer er ikke det samme som en syk hund; spør hvordan arvegangen og testresultatet til den andre forelderen påvirker kombinasjonen. Spør også hvilke helseproblemer som har forekommet i slekten, og hvordan tidligere kull følges opp.

Disse kontrollspørsmålene er mer nyttige før kjøp enn en lang sykdomsliste:

- Hvilke undersøkelser og DNA-tester er utført, når og av hvem?
- Kan resultatene bekreftes med attester eller i offisielle registre?
- Hvordan er valpenes hørsel kontrollert?
- Finnes det kjente øye-, kne-, hofte- eller hjerteproblemer i nær slekt?
- Hvordan arbeider oppdretteren for å bevare genetisk variasjon i den lille svenske populasjonen?

En veterinærattest beskriver valpens tilstand på undersøkelsestidspunktet, men erstatter ikke kunnskap om foreldredyr og slekt. Kontakt veterinær ved smerter, halthet, synsendringer, tydelig endret hørsel eller andre symptomer.

## Historie og opprinnelse

Rat terrier ble utviklet i USA som en allsidig gårdshund. Hovedoppgaven var å holde rotter og andre skadedyr under kontroll, og rasestandarden beskriver også evnen til å jakte småvilt og arbeide både over og under bakken. Bakgrunnen forklarer rasens årvåkenhet, raske reaksjoner, energi og jaktlyst i dag.

United Kennel Club anerkjente rasen i 1999, og American Kennel Club ga den full anerkjennelse i 2013. Svenska Kennelklubben vedtok å anerkjenne rasen høsten 2016, med virkning fra 1. januar 2017. Den svenske oversettelsen av standarden ble fastsatt samme år og bygger på standarden til American Kennel Club.

Rat terrier er anerkjent av Nordisk Kennel Union, men ikke av FCI. Rasen er dermed anerkjent og kan registreres i Sverige selv om den ikke har FCI-anerkjennelse. Forskjellen handler om hvilken kennelorganisasjon som har vedtatt rasen og standarden.

## Å leve med rasen

Rat terrier krever mer planlegging rundt jaktlyst og aktivitet enn rundt boligens størrelse. Rasen kan bo i leilighet hvis den får nok fysisk aktivitet, nesearbeid, trening og hvile. I en lytt bygning bør eieren forebygge bjeffing med rolig trening. Hus og hage erstatter ikke aktiviteter sammen med eieren.

Med barn er tilsyn fra en voksen den viktigste sikkerhetsregelen. Barn bør la hunden spise og hvile i fred, og hunden trenger en uforstyrret plass. En voksen har ansvaret for turer, trening og situasjoner som kan føre til konflikt.

Rasen kan fungere godt sammen med andre hunder, men introduksjoner bør være rolige og tilpasset individene. Samliv med katt avhenger av begge dyrenes erfaringer og om hjemmet kan deles inn i separate områder. Begynn med fysisk adskillelse, gi katten trygge fluktmuligheter og hindre jaging fra første møte. Ikke la dem være alene sammen før samspillet har vært stabilt over tid.

Mus, hamstere, marsvin og andre små kjæledyr krever større forsiktighet. Svenska Kennelklubben advarer uttrykkelig om at en Rat terrier kan oppfatte dem som bytte. Planlegg derfor fysisk adskillelse og sikre områder; lydighet gir ikke tilstrekkelig beskyttelse uten tilsyn fra en voksen.

Alenetid må trenes gradvis. Begynn med å gå noen få skritt unna og være borte svært kort mens hunden er trygg og rolig. Øk først når den klarer å slappe av. Noen individer lærer raskt, mens andre trenger mye mer tid. Vedvarende bjeffing, uro, rømningsforsøk eller ødeleggelser betyr at opplegget må gjøres enklere og tilpasses.

Den korte pelsen gir ikke noe fasitsvar på hvor godt hunden tåler nordisk vær. Følg med på individet i kulde, vind og regn, og tilpass aktivitet og beskyttelse. En hund som spenner kroppen, løfter potene eller vil avslutte turen, trenger hjelp til å holde varmen, men ingen bestemt temperaturgrense eller klesregel passer alle.

Kort pels gjør heller ikke rasen allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer. Den som har allergi, bør undersøke sin egen følsomhet og møte den aktuelle hunden flere ganger i stedet for å stole på pelstypen.

Rat terrier er riktig valg når du ønsker en rask, oppmerksom og arbeidsvillig terrier og er forberedt på å gjøre håndtering av jaktlyst, trening og restitusjon til en del av hverdagen. Rasen passer dårligere hvis små kjæledyr må kunne gå fritt i hjemmet, hvis hunden ofte skal være alene, eller hvis du ønsker en liten hund som nøyer seg med korte turer.

Rat terrier

Rat terrier er en amerikansk utviklet, liten til middels stor, atletisk gårds- og skadedyrhund. Den er intelligent og energisk, trives med trening, mosjon og tett kontakt med familien. Med en kort, lettstelt pels i mange pied‑farger passer den godt i aktive hjem og utmerker seg i ulike hundesporter.

Disabelles

Nightheaven's Kennel

## Kortfakta

Dachshund er en tysk jakthund i FCI-gruppe 4, utviklet for arbeid både under og over bakken. Rasen finnes i ni varianter: standard, dverg og kanin kombinert med korthåret, langhåret eller strihåret pels. Det er derfor klokere å velge dachshund ut fra størrelse, hårlag, oppdretterens avlsmål og hundenes faktiske egenskaper enn ut fra rasenavnet alene.

- **Bruksområder:** hijakt, drivende jakt, ettersøk og selskap.
- **Arbeidsmåte:** utholdende, selvstendig og svært opptatt av å bruke nesen.
- **Størrelse:** avgjøres av brystomkrets, ikke av mankehøyde eller en generell vektangivelse.
- **Pels:** kort-, lang- eller strihåret, med tydelig forskjellige behov for stell.
- **Viktig helsespørsmål:** skivedegenerasjon og skiveprolaps, ofte samlet under betegnelsen IVDD.
- **Passer best for:** den som ønsker en lavstilt jakthund med stor arbeidslyst og kan tilby både daglig mosjon, nesearbeid og konsekvent trening.

Den endelige størrelsesvarianten fastsettes først når hunden er minst 15 måneder. Foreldrene gir en rimelig pekepinn, men valpens endelige variant kan ikke loves før målingen.

## Utseende og pels

Dachshunden skal være lav og langstrakt, men samtidig kompakt, muskuløs og bevegelig. Kroppen er bygd for å kunne arbeide smidig på trange steder, ikke for å være ekstremt lang eller tung. Rasestandarden angir omtrent en tredel av mankehøyden som bakkeklaring og et forhold mellom mankehøyde og kroppslengde på cirka 1:1,7–1,8.

Brystomkretsen måles etter 15 måneders alder, fra mankens høyeste punkt til brystkassens laveste punkt. De gjeldende intervallene er:

- **Standarddachshund:** hannhunder mer enn 37, men høyst 47 cm; tisper mer enn 35, men høyst 45 cm.
- **Dvergdachshund:** hannhunder mer enn 32, men høyst 37 cm; tisper mer enn 30, men høyst 35 cm.
- **Kanindachshund:** hannhunder 27–32 cm; tisper 25–30 cm.

De tre hårlagene er mer enn en forskjell i utseende. Korthåret dachshund har kort, tett og glatt tilliggende pels som vanligvis trenger begrenset, regelmessig stell, men som likevel bør ses over etter opphold i terrenget. Langhåret dachshund har underull og lengre beheng som bør gres der det lett dannes floker, særlig bak ørene og på ben, buk og hale. Strihåret dachshund har dekkhår, underull, skjegg og markerte øyenbryn. En korrekt stri pels trimmes ved behov; klipping gir ikke den samme pelsstrukturen.

Godkjente farger og mønstre avhenger delvis av hårlaget. Rød, svart eller brun med tantegninger, merle og brindle inngår i standarden, mens viltfarger er typiske for strihår. Pelsfarge er ingen snarvei til temperament eller jaktlyst, men enkelte fargekombinasjoner har betydning for helsen. Be oppdretteren forklare både den registrerte fargebetegnelsen og arvegangen hvis valpen er merle.

## Temperament og personlighet

Raseidealet for dachshund er vennlig og jevnt, uten frykt eller aggresjon, men også energisk, utholdende og selvsikkert. Selvstendigheten kommer fra arbeid der hunden må ta avgjørelser på avstand fra føreren. I hverdagen kan den samme egenskapen merkes ved at dachshunden undersøker om en regel virkelig gjelder hver gang.

Jaktlyst, sosialitet, hvor mye hunden gir lyd, lekelyst og evne til å finne ro varierer mellom individer og slektslinjer. Den svenske analysen av Beteende- och personlighetsbeskrivning hund, BPH, gir et bilde av mange trygge dachshunder, men omfatter mindre enn én prosent av den undersøkte svenskfødte bestanden. Den kan derfor ikke brukes som et løfte om personligheten til en bestemt valp. Påstander om at et bestemt hårlag alltid er roligere, lettere å trene eller mindre jaktinteressert, er også for generelle.

Spør i stedet hvordan foreldrene og nære slektninger fungerer hjemme, ved besøk, på tur og i nye miljøer. For en jaktdachshund er prøveresultater og praktisk bruk relevant; for en selskapshund er det like viktig å få konkrete eksempler på hvordan hundene roer seg etter aktivitet, hvor mye lyd de lager og hvordan de fungerer ved håndtering. En seriøs oppdretter bør kunne beskrive både styrker og det som krever arbeid.

## Trening og mosjon

Dachshunden trenger daglig fysisk aktivitet og meningsfylt nesearbeid, men ett fast antall minutter passer ikke alle. Alder, kondisjon, underlag, størrelsesvariant, helse og hvordan hunden arbeider, avgjør belastningen. En voksen, frisk dachshund kan være en utholdende tur- og friluftshund, mens en valp skal bygge styrke og koordinasjon gradvis, og en hund med ryggsymptomer trenger en plan fra veterinæren.

Spor, søksøvelser, personspor og nøye plasserte godbitsøk lar dachshunden bruke sin største ressurs: nesen. Korte, tydelige treningsøkter med en belønning hunden virkelig verdsetter, fungerer ofte bedre enn gjentakelser uten et klart mål. Tren tidlig på innkalling, stopp, å følge føreren og å kunne avbryte et luktspor. Jaktlyst forsvinner ikke gjennom lydighet, så langline og gjennomtenkte valg av miljø er viktige når innkallingen ikke er sikker. I Sverige må hunder ikke drive eller forfølge vilt utenom jakt, og mellom 1. mars og 20. august kreves særlig tilsyn der det kan finnes vilt.

Å ta hensyn til ryggen betyr ikke at en frisk dachshund skal leve et stillesittende liv. Det finnes ikke støtte for at et totalforbud mot alle trapper eller hopp opp og ned fra møbler i seg selv forebygger IVDD. Bygg i stedet god grunnkondisjon, hold hunden i normalt hold, reduser faren for å skli hjemme og unngå ukontrollerte høye hopp eller sammenstøt. Tilpass hjelp i trapper og ved løft etter hundens alder, størrelse og helse.

## Helse

Skivedegenerasjon og skiveprolaps er dachshundens viktigste rasespesifikke helseproblem. IVDD betyr at skivene mellom ryggvirvlene forandres og i noen tilfeller trykker mot nerver eller ryggmarg. Oppsøk veterinær raskt hvis dachshunden plutselig får tydelige rygg- eller nakkesmerter, krummer ryggen, nekter å bevege seg, går ustøtt, mister kraft i bena eller får vansker med å kontrollere urin og avføring. Ikke vent på at svake nevrologiske tegn skal gå over av seg selv.

SKKs offisielle ryggrøntgen for dachshund teller forkalkede skiver. Undersøkelsen gjøres fra toårsdagen til dagen før fireårsdagen, og resultatet angis som K0, K1–K2, K3–K4 eller K5–K26. K0 betyr at ingen forkalkninger ble påvist, mens et høyere K-tall betyr flere helt eller delvis forkalkede skiver. Resultatet er et grunnlag for avl og risikovurdering, ikke en garanti for at hunden aldri får eller sikkert kommer til å få kliniske problemer. Opplysninger om skiveprolaps hos foreldre, søsken og tidligere avkom er derfor også viktige.

Ryggscreening og øyelysing er frivillige for dachshund i Sverige. Svenska Taxklubbens rasespesifikke avlsstrategi anbefaler likevel at rygg- og familiehistorikk vurderes, og at avlsdyr øyelyses før avlsdebut og senere i livet. PRA forekommer i rasen. De gjeldende registreringsbestemmelsene for dachshund regulerer blant annet variant, hårlag, farge og endelig størrelsesmåling, men angir ikke rygg- eller øyeundersøkelse som obligatoriske vilkår for registrering. En kjøper bør derfor be om de faktiske resultatene i stedet for å slå seg til ro med uttrykket «helsetestede foreldre».

Følg også med på hundens hold: en midje skal være synlig, og ribbena skal kunne kjennes med lett trykk. Når merle inngår i en kombinasjon, bør oppdretteren kunne redegjøre for fargeanleggene. To merleanlegg kan gi dobbel merle, som hos hund er forbundet med økt risiko for hørsels- og øyeproblemer.

## Historie og opprinnelse

Dachshunden ble utviklet i Tyskland fra lavbente jakthunder for arbeid i hi. Slike hunder er kjent siden middelalderen, mens den organiserte avlen fikk tydeligere form på 1800-tallet. Den tyske dachshundklubben ble grunnlagt i 1888, og avlen kom til å omfatte de tre størrelsene og tre hårlagene som utgjør dagens ni varianter.

Rasens lave format, kraftige front, utholdenhet og selvstendighet har en praktisk forklaring. Dachshunden skulle kunne følge vilt under bakken, men også arbeide som drivende eller støtende hund og hjelpe til ved ettersøk. I Sverige ble den særlig viktig som langsomt drivende hund da rådyrbestanden økte på 1940-tallet. Svenska Taxklubben ble grunnlagt allerede i 1901.

Det historiske bruksområdet merkes fortsatt i hverdagen. En dachshund som aldri skal jakte, trenger likevel utløp for nesearbeid, problemløsning og bevegelse. Det er også derfor en kjøper bør spørre hva oppdretteren faktisk prioriterer: hiarbeid, drivende jakt, ettersøk, utstilling eller først og fremst selskap.

## Å leve med rasen

Dachshund kan bo godt i leilighet hvis den får nok utetid, aktivitet og trening på lyder i oppgangen og utenfor døren. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn innholdet i hverdagen. Planlegg flere lufteturer, mulighet til å snuse i rolig tempo og et sted der hunden får hvile uforstyrret. Alenetid skal læres gradvis; avbryt og gjør øvelsen enklere hvis hunden viser uro. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid handler om lufting, ikke om hvor lenge en bestemt dachshund bør være alene.

Dachshunden kan bli en fin familiehund med barn, men små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede. Barn må lære at de ikke skal forstyrre hunden når den spiser eller hviler. Små barn bør ikke bære dachshunden; en liten hund kan lett gli ut av armene, og rygg og bakpart må støttes ordentlig ved løft. Hunden skal alltid ha et trygt, uforstyrret hvilested.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individ, tidligere erfaring og jaktlyst. Gjør introduksjonen rolig, bruk en barriere og gi begge dyrene separate, trygge steder. En dachshund med sterk jaktlyst blir ikke nødvendigvis pålitelig med kanin, marsvin eller katt bare fordi møter trenes. Sikker fysisk atskillelse kan være den riktige langsiktige løsningen.

Før kjøp bør du be om konkrete svar på følgende:

- Hvilken størrelse og hvilket hårlag forventes valpen å få, og hvor sikkert kan dette anslås?
- Hva brukes foreldrene til, og hvordan fungerer de og nære slektninger i hverdagen?
- Finnes det et offisielt K-resultat og opplysninger om kliniske ryggproblemer hos foreldre, søsken eller tidligere avkom?
- Når ble foreldrene sist øyelyst, og hva viser resultatet?
- Hvilke BPH-, jakt- eller utstillingsresultater er registrert og relevante for akkurat dette kullet?
- Hvordan er valpene blitt vant til håndtering, hverdagslyder, mennesker og korte stunder uten kullsøsknene?

Den beste matchen er ikke automatisk den minste valpen, den roligste under besøket eller fargen du først legger merke til. Velg kombinasjonen der oppdretterens mål, hundenes dokumenterte helse og temperament og din egen hverdag peker i samme retning.

Dachshund

UK Dachshund Club

FCI - Fédération Cynologique Internationale

Dachshund: modig, langrygget, kortbeint jakthund, opprinnelig avlet for jakt på grevling og kanin. Finnes med korthåret, langhåret og strihåret pels, i både standard- og dvergsstørrelse. Hengiven, spornøye, selvstendig og svært vokal. Trenger jevnlig, men skånsom mosjon og god vektkontroll for å beskytte ryggraden.

Ungarsk vizsla

Ungarsk vizsla: middels stor, atletisk fuglehund med kort, gyllenrustfarget pels og uttrykksfulle, ravgule øyne. Kjærlig, menneskeorientert og energisk, den trenger daglig mosjon, mental stimulering og mild, konsekvent trening. Renlig, lettstelt pels; knytter sterke bånd til aktive familier.

Vi föderupp korthårig Kanintax, Dvärgtax och Normaltax och Ungersk Vizsla sen 2011 med stamtavla.
Våra avels mål är sunda friska stabila hundar som fungerar utmärkt som familjemedlemmar och i andra aktiviteter. En tax fungerar utmärkt till det mesta så också en vizsla.
Alla våra hundar kan givetvis tränas för jakt. 
Välkommen visa intresse för våra hundar. / Catarina Wik /Göteborg / 
Kennelpojke Fredrik Rodin / Your Choice kennel

Hund- og katteoppdrettere i Uppsala

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet