## Kortfakta

Siberian husky er en mellomstor, anerkjent sledehundrase som er utviklet for arbeid i spann: lett last, moderat fart og lange distanser. Det er en vennlig og sosial hundetype, men få individer passer til et liv bare som selskapshund. Rasen passer best for den som virkelig ønsker å gi hunden trekk- eller utholdenhetsarbeid og kan håndtere sterk jaktlyst, stort aktivitetsbehov og mulige problemer med å være alene.

- **Bruksområde:** nordisk sledehund i FCI gruppe 5.
- **Opprinnelse:** hundetypen ble utviklet i det nordøstlige Sibir; rasens offisielle opprinnelsesland er USA.
- **Størrelse:** hannhunder 53,5–60 cm og 20,5–28 kg; tisper 50,5–56 cm og 15,5–23 kg.
- **Typisk temperament:** vennlig, mild, årvåken og utadvendt ifølge rasestandarden.
- **Viktigst i hverdagen:** meningsfylt arbeid, trygg kontroll utendørs, sosialt fellesskap og tidlig trening på hverdagssituasjoner.

En stor tomt erstatter ikke arbeid og turer, og mange turer erstatter ikke automatisk rasens behov for å bruke kroppen sammen med en fører eller et spann. Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke bare hvor aktiv du er, men om du ønsker å leve med en sledehund og legge opp en hverdag som passer til dens opprinnelige oppgave.

## Utseende og pels

Siberian husky skal se ut som en utholdende arbeidshund, ikke som en tung frakthund eller en skjør sprinter. Kroppen er moderat kompakt, litt lengre enn den er høy, og bygget for lette, jevne bevegelser. Godt hold og velutviklet muskulatur er viktigere for funksjonen enn et kraftig eller ekstra lodent inntrykk.

Øynene er mandelformede og kan være brune, blå, ha ulik farge eller være flerfargede. Blå øyne er altså tillatt, men øyenfargen sier ingenting om hundens arbeidsevne, temperament eller om den passer i et bestemt hjem.

Pelsen er en mellomlang dobbeltpels med myk, tett underull og rette dekkhår. Underullen kan mangle i røyteperioden uten at det er unormalt. Tillatte pelsfarger er svart, grå, agouti, sobel, rød og hvit, ensfarget eller i flere nyanser og tegninger. Merle og brindle er derimot ikke godkjente mønstre i rasestandarden.

Børst etter hundens faktiske behov, og arbeid skånsomt gjennom løs underull når den røyter. Det finnes ingen fast rutine som passer alle hunder eller årstider. Rasestandarden tillater klipping mellom tærne og rundt potene, men ikke annen kosmetisk trimming. Klipping av medisinske grunner er selvsagt et veterinærspørsmål, ikke pelsstyling.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk siberian husky er vennlig, mild, oppmerksom og utadvendt, men også selvstendig og sterkt preget av livet i flokk. Den skal ikke være overdrevent mistenksom overfor fremmede, opptre som en vakthund eller være aggressiv mot andre hunder. Dette er en beskrivelse av raseidealet, ikke en garanti for hvert individ.

Flokkinstinktet har gjort rasen dyktig til å arbeide tett sammen med andre hunder. Det betyr ikke at enhver husky automatisk fungerer med alle hunder i et hjem. Lekestil, håndtering av mat og andre ressurser, kjønn, alder, tidligere erfaringer og en rolig introduksjon har fortsatt betydning.

Jaktlysten er en av de viktigste egenskapene å forstå før kjøp. Mange hunder av rasen er vanskelige å ha løse, selv når innkalling er trent grundig. En langline eller et sikkert inngjerdet område gir frihet uten at innkallingen må være det eneste sikkerhetstiltaket. Med katt avhenger utfallet av individet, oppveksten og kattens atferd, men fredelig samliv må aldri tas for gitt. Smådyr og fugler trenger fysisk atskillelse som ikke bygger på at hunden velger å avstå fra jakt.

Rasestandardens vennlige temperament gjør heller ikke hunden automatisk trygg med barn. Barn og hund må lære hverandres signaler, en voksen skal være til stede med små barn, og hunden skal ha en uforstyrret hvileplass.

## Trening og mosjon

Siberian husky trenger mye bevegelse, trening og stimulering, men et universelt antall timer per dag gir et feilaktig bilde. Behovet påvirkes av alder, kondisjon, helse, temperatur, underlag og hvor krevende arbeidet er. Det er viktigere at hunden får arbeide på en måte som passer rasen, hente seg inn og finne ro hjemme enn at det har gått et bestemt antall timer.

Trekk i spann, skigåing med hund og gjennomtenkt barmarksarbeid ligger nær rasens funksjon. Belastning og distanse må bygges opp gradvis. En nybegynner har mye å vinne på å lære om sele, liner, kommandoer, forbikjøringer og vurdering av vær og underlag gjennom en erfaren polarhundklubb. Raseklubbens trekkhundprøver, blant annet DP20+, brukes til å vurdere funksjon, temperament og arbeidsevne som polarhund.

Hunden trenger også rolige turer, nesearbeid, samarbeid og restitusjon i hverdagen. Prioriter tidlig:

- å gå pent i bånd og være rolig når selen tas på;
- stopp, retningskommandoer og evnen til å vente før start;
- sikre rutiner ved dører, bil, porter og hundegård;
- innkalling som en trent ferdighet, uten at den blir eneste vern mot jakt;
- rotrening, håndtering og evnen til å roe seg etter arbeid.

Treningen bør være positiv, tydelig og godt planlagt. Hardere metoder gjør ikke en selvstendig hund mer samarbeidsvillig og kan skade relasjonen. I varmt vær må belastningen reduseres eller flyttes til kjøligere tider. Tykk pels og mosjon øker risikoen for overoppheting; avbryt hvis hunden peser kraftig, blir svak eller ustø, eller er uvanlig sliten. La hundens signaler og forholdene styre, ikke én bestemt temperaturgrense.

## Helse

Den svenske rasespesifikke avlsstrategien beskriver siberian husky som en generelt frisk rase, men dokumentasjonen har en viktig begrensning: relativt få hunder er undersøkt for hofter, albuer og øyne. At de fleste undersøkte hundene har vært friske, beviser derfor ikke at hver linje er fri for arvelige problemer.

Etter SKKs gjeldende registreringsregler er siberian husky ikke en av rasene med et særskilt krav om registrert hoftestatus. Det er derfor feil å beskrive HD-røntgen eller øyelysing som et generelt svensk registreringskrav for rasen. Resultatene kan likevel være nyttige. Be oppdretteren vise hvilke undersøkelser som faktisk er utført, hvorfor de ble valgt, og hvordan resultatene ser ut hos foreldre, søsken og eldre slektninger.

Det finnes også DNA-tester for tre dokumenterte varianter: SHPN1, SPS1 og HUU. SHPN1 er en fremadskridende nevrologisk sykdom som påvirker bevegelsesevnen. Den antas å nedarves recessivt, men ikke alle hunder med to kopier av varianten får tydelige symptomer. Den svenske raseklubben har spesielt gjort oppmerksom på kjente SHPN1-bærere i svenske stamtavler. En bærer er ikke det samme som en syk hund; det viktige er at paringen planlegges med kunnskap om statusen til begge foreldrene. SPS1 gjelder en form for skjelving hos valper, mens HUU innebærer forhøyet urinsyre med risiko for uratstein. At en test finnes, betyr ikke at alle tre er obligatoriske for hvert svensk kull. Spør hvilke tester som er relevante i akkurat denne slekten, og be om å få se de opprinnelige laboratoriesvarene.

Se også på hvordan hundene faktisk tåler arbeid. Spør hvordan eldre slektninger har klart trening, om gjentatt halthet, poteproblemer, nevrologiske symptomer eller urinstein har forekommet, og ved hvilken alder et eventuelt problem begynte. Hold hunden slank, bygg kondisjonen gradvis og undersøk endret ganglag i stedet for å trene videre gjennom det.

## Historie og opprinnelse

Siberian husky ble utviklet som sledehund i det nordøstlige Sibir, mens USA er rasens offisielle opprinnelsesland i FCI-standarden. Den opprinnelige oppgaven var å trekke lett last i moderat fart over lange distanser, en funksjon som fortsatt forklarer rasens størrelse, bevegelser, flokksamarbeid og utholdenhet.

De sibirske hundene vakte oppmerksomhet i Alaska da et spann deltok i All Alaska Sweepstakes i 1909 og kom på tredjeplass. Året etter kom spann med disse hundene på første-, andre- og fjerdeplass. Leonhard Seppala vant løpet tre år på rad fra 1915 til 1917 og ble senere en av kjørerne i serumtransporten til Nome i 1925, der hundespann fraktet difteriserum gjennom Alaska.

American Kennel Club anerkjente siberian husky i 1930. FCI ga rasen endelig anerkjennelse i 1966. Disse årstallene er dokumentert. Det finnes derimot ikke sikkert belegg for populære fortellinger om at temperamentet til alle moderne hunder skyldes at forfedrene deres sov i familienes telt.

## Å leve med rasen

Siberian husky fungerer best i et hjem der sledehundlivet er en del av planen, ikke en aktivitet man kanskje prøver senere. Rasen kan fungere som første hund, men da kreves uvanlig gode forberedelser, støtte fra erfarne hundekjørere og en hverdag som allerede har plass til arbeid, sikker transport, kontroll og restitusjon.

Det kan fungere å bo i leilighet. Størrelsen på boligen er mindre avgjørende enn om hundens behov blir dekket og den klarer å finne ro. I en lytt bygård trenger du dessuten en plan hvis hunden lager lyd når den blir oppspilt eller forlatt. Sikkerheten begynner allerede i oppgangen, heisen og inngangsdøren: bruk bånd og rutiner som hindrer hunden i å komme ut i trafikken eller løpe etter vilt.

Alenetrening skal begynne i svært små trinn når hunden er trygg, og tiden skal bare økes så lenge den klarer å være rolig. Rasen har et sterkt flokkinstinkt, og enkelte individer strever selv etter gjennomtenkt trening. Planlegg derfor på forhånd for hundepass, dagpass for hund eller en hverdag der hunden kan være med. En annen hund kan gi selskap, men er ingen garanti mot problemer med å være alene.

Når du velger oppdretter, er det bedre å vurdere hundene enn å velge etter merkelappen «arbeidslinje» eller «utstillingslinje». Be om å få se foreldrene i hverdagen og i arbeid. Spør hvilke distanser og underlag de trener på, hvordan de restituerer, hvordan de fungerer i spann, og hvordan de håndteres under hvile, transport og møter. Kontroller registrerte trekkmeritter og helseopplysninger i SKK Hunddata og Avelsdata.

Raseklubbens valpeformidling krever medlemskap og SKK-registrering av begge foreldrene. En plass på listen er derfor ikke i seg selv bevis på arbeidsevne eller gjennomførte helsetester. Oppdretteren bør kunne forklare hvorfor kombinasjonen ble valgt og vise konkrete opplysninger om funksjon, temperament, helse og eldre slektninger. Det sier mer om valpens forutsetninger enn pelsfarge, øyenfarge eller hva linjen kalles.

Siberian husky

Siberian Husky Club of Great Britain

The Norwegian Siberian Husky Club

Swedish Kennel Club

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA)

Siberian husky er en middels stor, atletisk sledehund med tykk dobbelt pels og iøynefallende flerfargede øyne. Den er vennlig og energisk, og trenger mye mosjon, godt sikret inngjerding og konsekvent, positiv trening. Rasens hunder er som regel friske og lever lenge, men har tendens til øyeproblemer og røyter mye.

Vi venter vårt første kull med mellom Lady Asha Talisadottir (NO52622/20) og NTCH Melvin Snerken av Bergfura (NO44018/21). Dette er et svært lovende kull der eksepsjonelt gemytt og gode trekkegenskaper er prioritert. Valpene vil bli registrert i NKK og få stamtavlen sin oppført. Asha har termin 2. juni og vi venter 6 valper. Vi har fått en del forespørsler på tispe, men leter etter flere som ønsker seg en hannhund. 

Sjekk link til annonse på Finn for mer info: https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/462647175

Ingrid Vigre Lofoten Husky

## Kortfakta

Jack russell terrier er en liten, anerkjent terrierrase med stor arbeidslyst og en tydelig jaktbakgrunn. Den passer best for den som vil trene aktivt, kan håndtere jaktinteresse i hverdagen og samtidig lærer hunden å finne ro. Liten størrelse betyr altså ikke små behov.

- **Opprinnelse:** England; rasen ble videreutviklet i Australia
- **Bruksområde:** hihund og selskapshund
- **Ideell mankehøyde:** 25–30 cm
- **Omtrentlig vekt ifølge rasestandarden:** cirka 5 kg ved 25 cm og 6 kg ved 30 cm
- **Pels:** glatt, broken eller stri; hvitt skal dominere, med svarte og/eller rødgule tegninger
- **Typiske trekk i rasestandarden:** livlig, oppmerksom, aktiv, modig, vennlig og trygg på seg selv
- **Viktig for eieren:** jaktinstinkt, innkalling, ro i hverdagen og meningsfull aktivisering må tas på alvor

Jack russell terrier og parson russell terrier er to forskjellige raser. Parson er høyere og mer kvadratisk bygd, mens Jack russell terrier er lavere og litt lengre i kroppen. Det er derfor bedre å kontrollere hundens registrerte rase enn å vurdere ut fra utseendet eller bruke navnene som synonymer.

## Utseende og pels

Jack russell terrier skal være sterk, smidig og rektangulær – kroppen er litt lengre enn hunden er høy. Idealhøyden er 25–30 cm, og rasestandardens vektangivelse tilsvarer omtrent ett kilo per fem centimeter mankehøyde. Dette er en proporsjon i standarden, ikke en slanketabell: En passende vekt for den enkelte hunden må også vurderes ut fra kroppsbygning, muskelmasse og hold.

Brystkassen skal være dypere enn den er bred og ha en omkrets på cirka 40–43 cm bak albuene. Den relativt smidige brystkassen henger sammen med rasens opprinnelige arbeid under bakken. Helheten skal være funksjonell og bevegelig, ikke tung eller overdrevet.

Rasen har tre pelstyper:

- **Glatt pels** ligger tett inntil kroppen og trenger normalt enkel børsting for å fjerne løse hår og smuss.
- **Broken pels** er en mellomting, med lengre, strie hår på deler av kroppen.
- **Stri pels** har stri dekkpels og underull og må håndstrippes når pelsen er moden.

Broken og stri pels bør trimmes, ikke maskinklippes. Når gamle hår klippes av i stedet for å nappes ut, kan pelsens struktur og beskyttelse mot fuktighet og smuss svekkes. Be en erfaren trimmer vise hvordan akkurat din hunds pels bør stelles; behovet følger pelsens modenhet og kvalitet, ikke en universell ukeplan. Kontroller samtidig klør, poter, ører og tenner regelmessig.

## Temperament og personlighet

Jack russell terrier er i utgangspunktet en livlig, våken og selvsikker arbeidsterrier som også skal være vennlig. Rasen ble avlet for å ta egne beslutninger nær vilt, og den samme selvstendigheten kan i et hjem merkes som initiativ, utholdenhet og raske reaksjoner på bevegelse eller lyd. Jaktinteressen finnes fortsatt hos hunder som bare holdes som selskapshunder.

Rasebeskrivelsen er et ideal, ikke et løfte om hvert individ. Temperament påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse, miljø og trening. Spør derfor ikke bare om foreldrene er «hyggelige». Be om å få møte minst tispen, spør hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på fremmede mennesker, hundemøter, plutselige lyder, håndtering og hvile, og finn ut hva oppdretteren avler for – jakt, hundesport eller hovedsakelig selskap.

BPH kan gi strukturert informasjon om hvordan en enkelt hund reagerte i en standardisert beskrivelse, men det er ingen bestått-eller-ikke-bestått-test og garanterer ikke valpens fremtidige atferd. Eldre svensk rasemateriale bygde dessuten på for få beskrevne Jack russell terriere til at man kunne trekke sikre konklusjoner om hele rasen. For en valpekjøper er resultater for foreldre og slektninger derfor mer nyttige enn generelle påstander om rasens gjennomsnitt.

Rasen kan passe en førstegangseier som ønsker å lære, gå på kurs og arbeide konsekvent med belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en liten, ukomplisert hund som automatisk kan gå løs eller nøyer seg med korte lufteturer.

## Trening og mosjon

En Jack russell terrier trenger daglig bevegelse, nesearbeid, problemløsning og mulighet til å roe ned, men det finnes ikke ett riktig antall minutter som passer alle individer. Alder, helse, kondisjon, miljø og aktivitetens intensitet avgjør belastningen. En rolig skogstur med tid til å snuse, en gjennomtenkt treningsøkt og restitusjon kan gi mer enn langvarig, ensidig ballkasting.

Bygg hverdagen rundt flere typer aktivitet: turer i variert terreng, søk eller spor, korte treningsøkter, kontrollert lek og oppgaver der hunden får bruke nese og kropp. Hundesporter som agility, nosework og viltspor kan passe mange individer, men treningsmengden bør økes gradvis. For valper bør underlag, tempo, lek og hvile tilpasses individet; den ofte gjentatte femminuttersregelen har ingen vitenskapelig støtte.

Prioriter disse ferdighetene tidlig:

- kontakt og samarbeid til tross for lukter og bevegelse
- innkalling og et eget nødstoppsignal
- å slippe gjenstander og avbryte aktivitet
- rolig båndføring og nøytrale passeringer av andre hunder
- håndtering av poter, munn, ører og pels
- å gå til en seng og slappe av
- å være alene, innlært i svært små og trygge trinn

På grunn av jaktinstinktet bør frihet uten bånd aldri bygge på håp. Tren først på et sikkert inngjerdet område, og bruk langline der det er trygt, til hunden kan vende seg bort fra forstyrrelser og svare på signaler med høy pålitelighet. Selv en godt trent hund kan måtte være i bånd nær vilt, trafikk og andre farer. Belønningsbasert trening med tydelige regler forteller hunden hva den skal gjøre og bidrar til å bevare samarbeidet når aktivitetsnivået stiger.

## Helse

Svenska Kennelklubben opplyser at rasen ikke har noen kjente rasesykdommer, men at patellaluksasjon forekommer. Det betyr ikke at alle hunder rammes, eller at rasen er fri for alle andre sykdommer. Det betyr at en seriøs helsegjennomgang bør ta utgangspunkt i dokumenterte resultater og den aktuelle familien, ikke i en lang, usortert liste over diagnoser.

I den svenske rasespesifikke avlsstrategien anbefales det at hunder som brukes i avl, undersøkes for patella og øyelyses. For øyne er anbefalingen undersøkelse før avl, deretter hvert tredje år og én gang etter fylte åtte år. Dette er avlsanbefalinger – de må ikke fremstilles som om hver undersøkelse var et generelt registreringskrav eller en garanti for friske valper.

Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn og numre og selv kontrollere:

- hvem som utførte undersøkelsen
- datoen for patella- og øyeundersøkelsen
- det faktiske resultatet, ikke bare beskjeden «testet»
- om nære slektninger har hatt tilbakevendende kne-, øye- eller andre helseproblemer
- foreldrenes alder og om eldre hunder i familien er fulgt opp

Et normalt resultat reduserer usikkerheten om akkurat det som er undersøkt, men er ingen livslang garanti. Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og kontakt veterinær ved for eksempel gjentatt halthet, smerte, endret syn eller tydelige atferdsendringer.

## Historie og opprinnelse

Jack russell terrier har sin opprinnelse i England på 1800-tallet og forbindes med presten John Russell. Han utviklet foxterriere som kunne følge foxhounds og gå ned i hi for å få rev og annet vilt ut av gjemmestedet. Arbeidsoppgaven krevde en liten, bevegelig, modig og selvstendig hund.

Fra nært beslektede linjer vokste to typer frem. Den høyere og mer kvadratiske typen ble parson russell terrier; den lavere og litt lengre typen ble Jack russell terrier. Rasen har altså engelsk opprinnelse, men Australia er oppført som landet der den ble videreutviklet og der det ble gjort viktig arbeid med standarden. Svenska Kennelklubben godkjente Jack russell terrier i 2001.

Historien forklarer flere egenskaper som fortsatt er merkbare: den funksjonelle størrelsen, den bevegelige kroppen, evnen til å ta egne beslutninger og interessen for å søke etter og følge vilt. Disse egenskapene kan være en ressurs i trening og hundesport, men de må styres i en moderne hverdag.

## Å leve med rasen

Å leve med en Jack russell terrier fungerer best når hjemmet kombinerer aktivitet med tydelige rutiner for hvile, sikkerhet og selvkontroll. Rasen kan bo i leilighet; boligens størrelse er mindre avgjørende enn om hundens behov blir dekket, og om den lærer å ikke reagere på hver lyd i oppgangen eller utenfor vinduet. Tren på ro og nøytralitet overfor lyder før bjeffing har blitt en vane.

Med barn gjelder den samme grunnregelen som for alle hunder: En voksen har ansvar for samspillet, og hunden skal ha en beskyttet hvileplass der den ikke blir forstyrret. Barn skal ikke ta mat eller leker, bære hunden eller følge etter den når den trekker seg unna. Rasens hurtighet og intensitet gjør rolige, korte møter bedre enn voldsom lek uten pauser.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og bør bygges opp gjennom gradvise, kontrollerte introduksjoner. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men fjerner ikke jaktinstinktet. Kaniner, gnagere og andre smådyr må holdes helt og sikkert adskilt; ikke velg rasen ut fra en antakelse om at trening garanterer fredelig sameksistens. Også i et hjem med flere hunder trengs separate hvileplasser og mulighet til å håndtere ressurser uten konkurranse.

Alenetid bør læres inn gradvis når hunden allerede føler seg trygg i hjemmet. Start med svært korte fravær og øk først når hunden klarer å være rolig. I Sverige må et lukket bur ikke brukes som vanlig hvileplass eller til å holde hunden innesperret hjemme. Lag i stedet en behagelig seng eller et tilstrekkelig stort og sikkert område der hunden kan bevege seg og selv velge hvilested.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på tre spørsmål: Kan vi gi hunden meningsfull aktivitet hver dag? Kan vi håndtere jaktinteresse med trening, bånd og sikre miljøer? Kan vi tilby uforstyrret restitusjon og konsekvente regler uten harde metoder? Hvis svaret er ja, kan Jack russell terrier bli en svært engasjert treningspartner og selskapshund – men den blir sjelden en passiv liten hund på sidelinjen av livet.

Jack russell terrier

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Norwegian Kennel Club

Jack russell terrier: liten, robust og energisk revejaktterrier med modig og intelligent væremåte. Trenger 1–2 timer daglig mosjon pluss mentalt arbeid. Overveiende hvit, tre pelstyper, sterk gravetrang og jaktlyst. Kjærlig mot familien, men krevende og lite egnet for svært stillesittende hjem.

Vi på Kennel Beldio's föder upp hundar av rasen jack russell terrier i Varberg.

Kennel Beldio’s

Finsk lapphund - Angel´s Share

## Kortfakta

Labrador retriever er en middels stor til stor apporterende fuglehund med røtter i Newfoundland i Canada. Rasen ble hovedsakelig utviklet i Storbritannia. Den er kjent for samarbeidsvilje og interesse for å bære og hente gjenstander. Samtidig er dette en aktiv brukshund, ikke automatisk en enkel og avslappet familiehund.

- **Mankehøyde:** idealet er 56–57 cm for hannhunder og 54–56 cm for tisper.
- **Vekt:** omtrent 25–36 kg er en grov veiledning for en voksen hund, avhengig av kjønn, kroppsbygning og hold.
- **Forventet levealder:** ofte rundt 10–12 år.
- **Godkjente farger:** svart, gul eller leverbrun. Gult kan variere fra lys kremfarge til reverødt.
- **Pels:** kort og tett, med vannavstøtende underull.
- **Opprinnelig oppgave:** å søke opp og apportere felt vilt etter skuddet.

Labradorer avles med ulike mål. Noen oppdrettere legger mest vekt på jaktegenskaper, andre på eksteriør og selskap, mens mange forsøker å kombinere flere kvaliteter. Betegnelser som «jaktlabrador» og «utstillingslabrador» forteller derfor ikke alt om den enkelte hunden. Se på foreldrene, voksne slektninger, arbeidsmeritter og hvordan oppdretteren faktisk lever og arbeider med hundene sine.

## Utseende og pels

En labrador skal være kraftig bygd, kompakt og bevegelig uten å bli tung eller overvektig. Typiske trekk er et bredt hode, en kraftig kropp, godt vinklede bein og den karakteristiske «oterhalen»: tykk ved roten, avsmalnende mot spissen og dekket av kort, tett pels. Hannhunder har en idealhøyde på 56–57 cm og tisper 54–56 cm. Tallet på vekten er mindre viktig enn en synlig midje og ribbein som lett kan kjennes under huden.

Pelsen består av korte, tette dekkhår og vannavstøtende underull. Den beskytter godt i kaldt og vått vær, men betyr også at labradoren kan røyte mye, særlig når underullen skiftes. Børst ekstra i røyteperioder og bad hunden når den faktisk trenger det. En fast plan for bading eller børsting passer ikke alle hunder.

Kontroller hud, poter og ører regelmessig, spesielt etter bading og svømming. Tørk det ytre øret hvis det er fuktig, men rengjør bare ved behov. Vond lukt, brunlig sekret, rødhet eller gjentatt risting på hodet bør vurderes av veterinær i stedet for å behandles med rutinemessig ørerens.

Rasestandarden godkjenner ensfarget svart, gult eller leverbrunt; en liten hvit flekk på brystet kan forekomme. «Sølv» er ikke en fjerde godkjent farge, men registreres som en farge som avviker fra standarden. Selve fargebetegnelsen gir likevel ikke grunnlag for generelle påstander om helsen til den enkelte hunden.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, intelligent og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren. Mange labradorer søker sosial kontakt, responderer godt på belønningsbasert trening og er entusiastiske i både lek og arbeid. Ingen rasebeskrivelse er likevel en garanti. Temperament påvirkes også av arv, tidlige erfaringer, trening, helse og hverdagsmiljø.

Apporteringslysten viser seg ofte som et ønske om å bære ting i munnen. Gi hunden egnede gjenstander og lær inn et rolig bytte eller en «slipp»-kommando i stedet for å jage den når den tar noe. Det gjør hverdagen tryggere og gir utløp for en naturlig atferd. Mat kan være en sterk belønning, men lek, søksarbeid og muligheten til å hente en gjenstand kan også fungere svært godt.

Forskjellene mellom avlsretninger er reelle, men ikke absolutte. Jaktavlede hunder er ofte valgt for fart, utholdenhet og konsentrert apporteringsarbeid. Hunder fra mer eksteriørrettede linjer kan ha en annen kroppsbygning og arbeidsstil. Det betyr ikke at hver jaktavlet labrador har vanskelig for å roe seg, eller at hver utstillingsavlet labrador er rolig. Be oppdretteren gi konkrete eksempler på foreldrenes energinivå, evne til å koble av, lydnivå, omgjengelighet og arbeidslyst.

En BPH- eller MH-beskrivelse kan gi mer informasjon om hvordan en hund reagerte i standardiserte situasjoner. Resultatet er en beskrivelse, ikke en temperamentstest som hunden består eller stryker på. Vurder det sammen med egne møter med hundene og kunnskap om slekten.

## Trening og mosjon

En labrador trenger daglig bevegelse, men også oppgaver som engasjerer luktesansen, hukommelsen og samarbeidet med føreren. Det finnes ikke et universelt antall timer som passer for en valp, en voksen jakthund, en familiehund og en senior. Tilpass mengde og intensitet til hundens alder, helse, erfaring og restitusjon.

Turer kan kombineres med apportering, personsøk, spor, lydighet, rotrening og enkle søksøvelser. Korte, fokuserte treningsøkter er ofte mer nyttige enn å gjenta den samme øvelsen til hunden mister konsentrasjonen. Hvile og evnen til å roe seg er en del av treningen, ikke et tegn på at hunden har fått for lite å gjøre.

Prioriter tidlig en sikker innkalling, pent båndarbeid, rolig håndtering, selvkontroll og et tydelig signal for å gi fra seg gjenstander. Tren belønningsbasert og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Hvis du bruker mye godbiter i treningen, bør de regnes som en del av hundens daglige fôrmengde.

Interesse for vann er vanlig i rasen, men ikke alle labradorer liker å svømme, og ingen hund er automatisk trygg i vann. Begynn på grunt, rolig vann, la hunden bestemme tempoet og sørg for at den enkelt kan komme seg opp. Hold oppsyn ved strømmende, kaldt eller algepåvirket vann, og unngå å kaste gjenstander så langt at en ivrig hund presses utover det den mestrer.

## Helse

Den viktigste helsekontrollen før et valpekjøp er ikke bare om foreldrene er «testet», men hvilke undersøkelser som er gjort, når de ble utført og hva resultatene var. Labradorens ledd, øyne og hold fortjener særlig oppmerksomhet.

For at et labradorkull skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Et registrert resultat er ikke det samme som hofter uten anmerkning. Svenska Labrador Retrieverklubben anbefaler et strengere utvalg: begge foreldrene bør være røntget for HD og ED uten anmerkning og øyeundersøkt innen to år før paring, uten arvelig øyesykdom med enkelte angitte unntak.

Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller selve resultatet, undersøkelsesdatoen og gjerne opplysninger om søsken, tidligere avkom og andre nære slektninger. Det gir mer informasjon enn en generell formulering om at hundene er helsetestet.

DNA-tester kan være verdifulle når de brukes for riktig sykdom og resultatene til begge foreldrene vurderes sammen. En test for prcd-PRA kan for eksempel bare si noe om nettopp denne formen for netthinnesykdom; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Ved recessive sykdommer som EIC trenger ikke en frisk bærer selv å bli syk, men resultatet til den andre forelderen må være kjent for å unngå at det fødes syke valper. Et stort DNA-panel er derfor ikke et bevis på god helse som helhet.

Overvekt belaster kroppen og bør ikke regnes som et normalt rasetrekk. Kjenn på ribbeina og se etter en tydelig midje ovenfra og fra siden. Vei hunden regelmessig og tilpass porsjoner, tyggeprodukter og treningsbelønninger etter holdet. Forskning har knyttet en variant i POMC-genet hos enkelte labradorer til større matmotivasjon og høyere kroppsvekt, men varianten finnes ikke hos alle, og overvekt er ikke uunngåelig.

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har tidlige røtter ved kysten av Newfoundland i Canada, der hunder av lignende type hjalp fiskere med å hente gjenstander og fangst fra vannet. På 1800-tallet ble slike hunder ført til Storbritannia, der rasen ble utviklet til en spesialisert apporterende fuglehund.

Den britiske kennelklubben anerkjente labrador retriever som rase i 1903. Arbeidet etter skuddet formet flere av egenskapene som fortsatt kjennetegner rasen: interesse for å søke etter, bære og avlevere gjenstander, vilje til å samarbeide på avstand og evne til å arbeide i vann og krevende terreng. I dag brukes labradoren til jakt, hundesport og flere samfunnsoppgaver, men arbeidsbakgrunnen er viktig også for den som først og fremst ønsker en selskapshund.

## Å leve med rasen

Labrador retriever kan passe i mange hjem når eieren ønsker å dele en aktiv hverdag med hunden og har tid til både trening og restitusjon. Hage er ikke et krav, og det kan fungere å bo i leilighet, men boligen erstatter ikke turer, søksarbeid og annen meningsfull aktivitet utendørs. Tren også på at hunden skal være stille og rolig i oppganger og andre fellesområder.

Sammen med barn er voksent tilsyn, tydelige regler og en uforstyrret hvileplass for hunden nødvendig. En ung eller oppspilt labrador er sterk nok til å velte et lite barn uten å mene noe vondt. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere fysisk.

Mange labradorer lever godt sammen med andre hunder og katter, men rasen alene avgjør ikke utfallet. Introduser dyrene gradvis, hindre jaging og trenging, og gi katten høye eller avskjermede fluktmuligheter. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er rolig og forutsigbart.

Alenetid må læres trinnvis. En liten valp skal ikke bare forlates; begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å slappe av. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer, så vurder hundens atferd i stedet for å følge en generell maksimumstid.

Før valpekjøpet bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- Hvilke aktiviteter og hva slags hverdag er kullet avlet for?
- Hvordan arbeider foreldrene, hvordan fungerer de sosialt, og hvordan roer de seg i praksis?
- Hvilke offisielle resultater finnes for HD, ED og øyne, og hva vet man om helsen til nære slektninger?
- Finnes det BPH, jaktprøver eller andre relevante beskrivelser og meritter, og hva viser de?
- Hvordan matcher oppdretteren valpenes ulike egenskaper med livet til kjøperne?

Den beste matchen bygger på mer enn farge, kjønn og en betegnelse på avlslinjen. Velg en oppdretter som kan beskrive hundenes faktiske egenskaper, vise kontrollerbare helseresultater og være ærlig om variasjonen i kullet.

Labrador retriever

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

Vi på Värmdö kennel i Mariestad föder upp hundar av rasen labrador retriever.

Värmdö kennel

## Kortfakta

Cavalier king charles spaniel er en britisk selskapshund i liten størrelse, med et livlig og sosialt vesen. Den vil som regel være nær mennesker, men trenger mer enn et fang og noen korte lufteturer.

- Rasestandarden angir en vekt på 5,5–8 kg. Den oppgir ingen mankehøyde; Svenska Kennelklubben beskriver rundt 30–35 cm som vanlig.
- Pelsen er lang og silkemyk. De fire godkjente fargene er black and tan, ruby, blenheim og trefarget.
- Raseidealet er en glad, vennlig, hengiven og uredd hund. Likevel kan enkeltindivider variere tydelig i energi, lydnivå og trygghet.
- En cavalier trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, trening og sosial kontakt hver dag. Det finnes ingen fornuftig minuttregel som passer alle.
- Helsen krever ekstra omtanke. I Sverige omfattes rasen av et obligatorisk helseprogram for hjertestatus i avl, mens flere andre undersøkelser er anbefalinger fra raseklubben.

## Utseende og pels

Cavalier king charles spaniel skal være liten, velbalansert og ha frie bevegelser og et mildt uttrykk. Skallen skal være nesten flat mellom ørene. Øynene er store, mørke og runde uten å være utstående, og de høyt ansatte ørene er lange og har rikelig med pels. Standarden angir en vekt på 5,5–8 kg, men ingen nøyaktig høyde. Opplysningen om 30–35 cm er derfor en vanlig rettesnor, ikke et høydekrav.

Pelsen skal være lang og silkemyk uten krøller; lett bølgete pels er tillatt. Det er beheng blant annet på ører, ben, poter og hale. De fire fargene er:

- **Black and tan:** svart med tydelige tanfargede tegninger.
- **Ruby:** ensfarget dyp rød.
- **Blenheim:** kastanjefargede flekker på perlehvit bunn.
- **Trefarget:** svart og hvit med tanfargede tegninger.

Pelsen må kjemmes regelmessig, særlig bak ørene, der det myke håret lett floker seg. Sjekk også behenget rundt potene etter tur. Standarden beskriver en naturlig, uklippet pels, men mye hår under og mellom tredeputene kan måtte holdes i orden for å unngå tette floker. Venn valpen rolig til kam, potehåndtering og kontroll av ører og øyne; det gjør både det daglige stellet og veterinærbesøk enklere.

Ingen hunderase er allergenfri, og cavalieren er ikke noe unntak. Hundeallergener kommer først og fremst fra hud og spytt, og mengden varierer mellom individer. Den som har allergiplager, bør derfor ikke vurdere risikoen ut fra pelslengden eller rasenavnet.

## Temperament og personlighet

Cavalier king charles spaniel er avlet som selskapshund og er vanligvis åpen, hengiven og sosial. Rasestandarden beskriver en glad og vennlig hund uten aggresjon eller nervøsitet, men dette er et avlsmål – ikke en garanti for hvert individ.

Resultater fra svenske BPH-beskrivelser gir et mer nyansert bilde. I en analyse av 192 svenskfødte cavalierer var rasen i hovedsak trygg og reagerte vanligvis ikke aggressivt i sosiale møter. Gjennomsnittshunden ble heller ikke oppfattet som særlig vokal, samtidig som noen hunder bjeffet eller pep i situasjoner der det ikke var forventet. Det finnes altså reell variasjon bak rasebeskrivelsen. Møt gjerne valpens mor, spør hvordan begge foreldrene fungerer i hverdagen, og undersøk om frykt, stress eller ressursforsvar forekommer hos nære slektninger.

Rasen fungerer ofte godt i en familie og er vanligvis sosial også med andre hunder. Med små barn gjelder likevel de samme sikkerhetsreglene som for alle hunder: En voksen skal være til stede, og hunden skal ha en skjermet hvileplass. Barn må lære at de ikke skal bære hunden, dra i ørene eller forstyrre den når den spiser eller sover. Samliv med katt avhenger av individ, tidligere erfaring og en rolig introduksjon; rasenavnet gir ingen garanti.

## Trening og mosjon

En cavalier trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men riktig mengde bestemmes av hundens alder, helse, kondisjon og restitusjon – ikke av et fast antall minutter. En frisk voksen hund kan kombinere turer og fri bevegelse på et trygt sted med søksøvelser, lek og korte treningsøkter. Mange liker lydighet, rallylydighet eller agility på et nivå som passer individet.

Korte, positive økter gjør det lettere å holde på konsentrasjonen. Begynn tidlig med kontakt, å følge føreren og innkalling, og belønn hunden når den velger deg til tross for lukter og andre forstyrrelser. Selv en selskapshund med spanielbakgrunn kan bli helt oppslukt av noe spennende ute, så bruk langline til innkallingen fungerer i det aktuelle miljøet.

Valper må få utforske, leke og hvile i sitt eget tempo. Unngå generelle femminuttersregler, og bygg heller opp aktiviteten gradvis uten å presse en sliten valp. En hund med hjertebilyd, hjertesykdom, smerter eller nevrologiske symptomer trenger en individuell plan fra veterinær.

## Helse

Hjertet er det viktigste rasespesifikke kontrollpunktet for en svensk valpekjøper. Cavalier king charles spaniel er spesielt utsatt for myxomatøs mitralklaffsykdom, MMVD. Da forandres klaffen mellom venstre forkammer og hjertekammer slik at blod kan lekke bakover og gi en hjertebilyd. En hund kan ha sykdommen uten synlige tegn i lang tid, mens andre senere utvikler hjertesvikt.

Rasen har et helseprogram for hjertestatus på nivå 3. Foreldredyrene må ha en offisiell attest på hjertestatus uten anmerkning for at avkommet skal kunne registreres etter reglene. Attesten kan ikke være eldre enn tolv måneder ved paring, og minstealderen for en offisiell hjerteattest er tre år. Dette er et minstekrav, ikke et bevis på at en kombinasjon er risikofri. Be om foreldrenes registreringsnumre, sjekk resultatene i SKKs Hunddata eller Avelsdata, og se også på hvor lenge eldre nære slektninger har vært uten hjertebilyd. Raseklubben anbefaler årlig hjerteundersøkelse fra tre års alder til det påvises bilyd, også for hunder som ikke lenger brukes i avl.

Chiari-lignende misdannelse og syringomyeli, CM/SM, er et annet viktig helsetema. Når plassen i skallen er for liten i forhold til hjernen, kan strømmen av ryggmargsvæske forstyrres og det kan dannes et væskefylt hulrom i ryggmargen. Noen hunder med milde funn viser ingen tydelige tegn. Andre får smerter, blir følsomme rundt hode eller nakke, vegrer seg for å bevege seg, klør i luften ved halsen eller viser svakhet og dårligere koordinasjon. Slike symptomer skal vurderes av veterinær. MR kan brukes i avlsutvalg, men er en anbefaling fra raseklubben og må ikke forveksles med det obligatoriske hjerteprogrammet. Spør oppdretteren om kliniske symptomer og MR-resultater hos foreldrene og nære slektninger.

Cavaliersällskapet anbefaler dessuten øyelysing og undersøkelse for patellaluksasjon på avlsdyr fra minst ett års alder. Også her er forskjellen viktig: Dette er anbefalte undersøkelser, ikke det samme registreringskravet som hjerteattesten. Som kjøper må du derfor skille mellom formelle krav, raseklubbens anbefalinger og hva de samlede resultatene i slekten viser.

## Historie og opprinnelse

Den moderne cavalier king charles spaniel har sitt opphav i Storbritannia og er nært knyttet til de små spanielene som er avbildet i europeiske malerier gjennom flere hundre år. Hundetypen fikk sitt kongelige navn gjennom forbindelsen til huset Stuart, og særlig kong Karl II.

Da den kortsnutede typen ble moderne, forandret king charles spaniel seg. I 1926 utlovet amerikaneren Roswell Eldridge premier på Crufts for hunder som lignet den eldre typen, med lengre snute og flatere skalle. En britisk raseklubb ble stiftet i 1928, og i 1945 anerkjente The Kennel Club cavalier king charles spaniel som en egen rase.

Cavalier king charles spaniel og king charles spaniel er derfor ikke to navn på samme hund. De er separate raser med felles bakgrunn, og cavalieren ble utviklet for å gjenskape mer av den eldre spanieltypen.

## Å leve med rasen

Cavalier king charles spaniel kan trives både i leilighet og hus hvis den får selskap, turer, mental aktivitet og mulighet til å hvile uforstyrret. Boligens størrelse erstatter ikke gode hverdagsrutiner. Rasen kan også passe en førstegangseier som vil trene, stelle pelsen og ta helsekontroller på alvor; det lille formatet gjør den ikke automatisk lettstelt.

Alenetid skal trenes inn gradvis, først når valpen føler seg trygg hjemme. Gå unna i svært korte perioder, og øk først når hunden klarer å slappe av. Piping, vedvarende bjeffing, ødeleggelser, matvegring eller at hunden gjør fra seg inne, kan være tegn på ubehag. Hunder tåler ulik mengde alenetid, så planlegg hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen krever mer tid alene enn akkurat din hund håndterer godt.

Tre kontroller er spesielt nyttige før valpekjøp:

1. Sjekk foreldrenes gjeldende hjerteattester og resultatene til eldre slektninger i SKKs åpne registre.
2. Spør separat om CM/SM-symptomer og MR samt om øye- og patellaundersøkelser; ikke bland disse anbefalingene med kravene i hjerteprogrammet.
3. Vurder foreldrenes hverdagsmentalitet og hvordan valpene er blitt vant til mennesker, håndtering og et vanlig hjemmemiljø.

Disse kontrollene gir et mer realistisk bilde enn om du bare legger rasens vennlige rykte til grunn. En cavalier valgt med omtanke kan bli en svært nær følgesvenn som gjerne deltar i hverdagen, men den trenger en eier som tar både de sosiale behovene og de dokumenterte helserisikoene på alvor.

Cavalier king charles spaniel

Cavalier King Charles Spaniel Club UK

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Liten, mild spaniel (5,4–8 kg) med silkemyk, halvlang pels i Blenheim, Tricolour, Black and Tan eller Ruby. Kjærlig, svært menneskeorientert og vanligvis god med barn og andre kjæledyr. Trenger jevnlig pelsstell, moderat mosjon og liker dårlig å være alene over lengre perioder.

## Kortfakta

Whippet er en britisk, FCI-anerkjent mynde i gruppe 10. Rasen ble utviklet for fart og arbeid, og rasestandarden beskriver en kombinasjon av muskelkraft, styrke og eleganse uten overdrivelser. Det er altså en atletisk bygget hund, ikke bare en slank selskapshund.

Ønsket mankehøyde er 47–51 cm for hannhunder og 44–47 cm for tisper. Rasestandarden angir derimot ingen idealvekt. Vurder derfor vekt og hold ut fra den enkelte hundens størrelse, muskulatur og kondisjon, ikke mot et fast tall.

Før et kjøp bør du særlig ta stilling til trygg mosjon, jaktlyst, kulde og dokumentert helse i familien. Whippet kan være en tilpasningsdyktig selskapshund, men trenger mulighet til å løpe under trygge forhold, gradvis trening på å være alene og forsiktig håndtering rundt vilt og smådyr.

## Utseende og pels

Whippet skal være funksjonelt bygget for fart. Standarden etterspør blant annet en dyp brystkasse, kraft over lenden, sterkt bakparti og frie, lange bevegelser med kraftig fraskyv. Bevegelsene skal være parallelle og verken korte, stive eller overdrevne. En ekstremt tynn eller svak hund er derfor ikke mer rasetypisk enn en tung og uhåndterlig hund.

Forskjellen i ønsket høyde mellom kjønnene er liten, men individer kan likevel ha tydelig ulik kroppsbygning. Siden standarden ikke angir vekt, er ett enkelt tall på vekten et dårlig kriterium for valg av hund eller vurdering av helse. Vurder heller proporsjoner, muskulatur, bevegelser og aktuelt hold sammen med oppdretteren eller en veterinær.

Pelsen skal være fin, kort og tettliggende. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt, bortsett fra merle. Rasestandarden angir ikke om rasen har underull. Vurder derfor den enkelte hundens pelstetthet og toleranse for kulde i stedet for å anta at alle har nøyaktig samme beskyttelse.

Den fine pelsen gir lite beskyttelse mot kulde og fuktighet. Noen whippeter trenger et godt tilpasset dekken på kalde turer, mens vær, aktivitet og individ avgjør når det er nødvendig. Skjelving, lavere tempo eller at hunden tydelig søker varme, er tegn på at turen bør avsluttes eller hunden få mer beskyttelse. Pelsstellet er ellers enkelt, men hud, tredeputer og klør bør kontrolleres etter aktivitet i kratt, skare eller ujevnt terreng.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver rasen som vennlig, hengiven og stabil, med evne til å tilpasse seg både hjemme og i sportslige sammenhenger. Dette er idealet i standarden, ikke en garanti for hvert individ. Avl, tidlige erfaringer, helse og hverdagstrening påvirker hvordan den enkelte hunden fungerer.

Svenske resultater fra atferdsbeskrivelsen BPH gir et mer nyansert bilde. Frem til juli 2024 var 373 whippeter beskrevet. Blant svenskfødte hunder fra 2004–2023 deltok 323 av 8 641 hunder, eller 3,7 prosent. Den beskrevne gruppen var i gjennomsnitt moderat sosial, relativt leken og forholdsvis trygg og nysgjerrig. Samtidig var det større variasjon i blant annet hilsing, nysgjerrighet og lek. Resultatene beskriver deltakerne og må ikke brukes som et løfte om en valp eller hele rasen.

Med barn er rolig håndtering og et uforstyrret hvilested viktigere enn merkelappen «familiehund». En voksen må være til stede, og barn skal ikke forstyrre en hund som spiser eller hviler. Møter med andre hunder bør også introduseres kontrollert, særlig hvis hundene er forskjellige i størrelse, lekestil eller erfaring.

En whippet kan leve med katt, men rasenavnet garanterer ikke at det fungerer. Jaktlyst og reaksjon på raske bevegelser varierer. Begynn med avstand og fysisk avskjerming, hold hunden i bånd, gi katten en trygg fluktvei og følg med til begge dyrene er avslappet. At hunden godtar familiens katt, sier ikke sikkert hvordan den reagerer på fremmede katter eller smådyr ute.

## Trening og mosjon

Whippet trenger daglig fysisk og mental aktivitet, men verken rasestandarden eller svenske myndighetsråd angir et bestemt antall minutter eller krever at hunden løper løs i full fart hver dag. Tilpass belastningen til alder, helse, kondisjon og underlag. Turer, nesearbeid, hverdagslydighet og mulighet til av og til å strekke skikkelig ut på et trygt sted gir en god blanding.

Treningen bør være belønningsbasert, trinnvis og tilpasset individet. Korte økter med et tydelig mål fungerer ofte bedre enn mange repetisjoner. Prioriter innkalling, kontakt rundt ting i bevegelse, rolig venting, håndtering av poter og evnen til å roe seg etter aktivitet. Begynn i enkle miljøer og øk forstyrrelsene når atferden fungerer stabilt.

Jaktlysten er et sikkerhetsspørsmål, ikke en karakterbrist. Rasens bakgrunn gjør at raske bevegelser kan utløse forfølgelse, men styrken i reaksjonen varierer. Innkalling reduserer risikoen uten å gjøre alle åpne områder trygge. Bruk bånd eller langline der vilt, trafikk, syklister eller smådyr kan dukke opp, og velg ordentlig inngjerdede områder når hunden skal løpe fritt.

I svensk natur gjelder det dessuten særlige hensyn til vilt. Fra 1. mars til 20. august skal hunder hindres fra å løpe løse i naturen, og resten av året må du fortsatt kunne hindre hunden i å jage eller forfølge vilt. Lure coursing og andre organiserte myndeaktiviteter kan gi et kontrollert utløp for jakten, men de er muligheter og ikke krav for et godt hundeliv.

## Helse

Whippet inngår ikke i noen av Svenska Kennelklubbens helseprogrammer, og det finnes derfor ingen rasespesifikke helseundersøkelser som må være gjennomført før paring i Sverige. Det betyr ikke at dokumentasjon er uviktig. Svenska Whippetklubbens gjeldende rasespesifikke avlsstrategi anbefaler undersøkelser og oppfølging som en valpekjøper bør spørre konkret om.

Raseklubben anbefaler at avlshunder får hjertet auskultert, det vil si at en veterinær lytter på hjertet med stetoskop. Hvis det høres en bilyd, bør hunden undersøkes videre av en veterinær med spesialistkompetanse i kardiologi. MMVD forekommer i rasen, men en bilyd er et funn og ikke en diagnose i seg selv. Raseklubben anbefaler også øyelysing, atferdsbeskrivelsen BPH og at hunden er minst to år før den brukes i avl. Dette er anbefalinger, ikke svenske registreringskrav for rasen.

Øyehelsen må beskrives like nøyaktig. Et lite antall svenske tilfeller av PRA er dokumentert, samtidig som bare en liten andel av hundene er undersøkt for arvelige øyesykdommer. Problemet kan derfor verken kalles vanlig eller avvises. Be om å få se daterte resultater for foreldredyrene, og spør hvordan oppdretteren bruker resultater fra slektninger.

Skader fortjener mer oppmerksomhet enn en lang liste over mulige sykdommer. I raseklubbens helseundersøkelse fra 2020, som omfattet svar om 367 individer, oppga eierne at 42,7 prosent hadde vært utsatt for en ulykke som krevde veterinærbehandling; sårskader var vanligst. En spørreundersøkelse viser ikke risikoen for hver enkelt hund, men den gir grunn til å kontrollere hud, poter og bevegelser etter aktivitet i høy fart og velge underlag og inngjerdinger med omtanke.

Spør også om testikkelstatus hos hannhunder og om immunmediert sykdom hos nære slektninger. Avlsstrategien beskriver opphopning i familier, men ikke en enkel arvegang som én enkelt DNA-test kan avklare. Opplysninger om foreldre, kullsøsken og eldre slektninger kan derfor være mer nyttige enn en generell påstand om at linjen er helsetestet.

Hjertefunn hos whippet må også tolkes med kunnskap om rasen. Studier av friske whippeter viser at enkelte EKG- og ultralydmål kan avvike fra generelle referanseverdier for hund. Fortell derfor veterinæren at hunden er en whippet og hvordan den trenes. Det kan redusere risikoen for feiltolkning, men må ikke brukes til å avfeie en bilyd, symptomer eller behovet for videre utredning.

## Historie og opprinnelse

Rasens dokumenterte historie begynner i Storbritannia. Whippet ble nevnt i offisiell utstillingssammenheng i England i 1876, og The Kennel Club anerkjente rasen i 1890. Whippetløp er dokumentert fra 1890-årene, mens rasestandarden oppgir at hunden opprinnelig ble brukt til jakt med syn eller lukt.

Rasen forbindes særlig med Nord-England og kappløp, men de tidligste avlsvalgene er ikke fullstendig dokumentert. Greyhound og enkelte terrierraser nevnes ofte som mulige innslag, mens den svenske avlsstrategien konstaterer at skriftlige beretninger fra de første oppdretterne mangler. Slike krysninger bør derfor beskrives som sannsynlige teorier, ikke som en nøyaktig oppskrift.

Rasens tidligere bruk er fortsatt synlig i kroppsbygningen og interessen for bevegelse. Dagens whippet er samtidig en etablert selskaps- og sportshund. Historien bidrar til å forklare fart og jaktlyst, men skal ikke brukes til å hevde at hvert individ må konkurrere eller reagerer likt på vilt.

## Å leve med rasen

Whippet kan fungere i leilighet hvis hverdagen gir nok utetid, aktivitet og mulighet til å finne ro. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn luftemuligheter, lydmiljø og hvor ofte hunden må være alene. For et individ som reagerer på lyder eller har vanskelig for å roe seg, kan en boligblokk med mye lyd mellom leilighetene være mer krevende enn planløsningen tilsier.

Alenetid må trenes gradvis. Begynn når hunden er trygg hjemme, gå ut svært kort og øk bare så lenge hunden forblir rolig. At rasen ofte beskrives som hengiven, betyr ikke at alle whippeter får separasjonsproblemer, og en hund nummer to er ingen sikker løsning. Vurder den enkelte hundens atferd og gå et trinn tilbake i treningen ved tegn på uro.

Planlegg også for varme, hvile og trygg transport. En korthåret hund kan trenge ekstra beskyttelse i kulde, men passform og bevegelsesfrihet er viktigere enn en lang utstyrsliste. En rolig, skjermet soveplass og forsiktig håndtering etter hard aktivitet gjør det samtidig lettere å oppdage sår, ømhet eller endrede bevegelser tidlig.

Før du kjøper valp, bør du be om konkrete opplysninger:

- registrerte opplysninger og daterte resultater for hjerte og øyne hos begge foreldredyrene;
- BPH-resultater eller en tydelig beskrivelse av temperamentet hos foreldre og nære slektninger;
- informasjon om skader, hjertesykdom, øyesykdom, testikkelstatus og immunmediert sykdom i familien;
- oppdretterens plan for sosialisering, miljøtrening og oppfølging etter overtakelsen.

Whippet passer best for den som setter pris på en nær selskapshund og samtidig respekterer at den er en rask mynde. Det avgjørende spørsmålet er ikke om rasen alltid er rolig, enkel eller familievennlig, men om du kan tilby trygg bevegelse, konsekvent trening og rom for variasjonen mellom individer.

Whippet

Société Centrale Canine (France)

Middels stor mynde som kombinerer løpshastighet med rolig selskapelighet. Elegant, slank og greyhound‑aktig, med kort, lettstelt pels, men lite beskyttelse mot vær og vind. Følsom, mild og svært menneskeorientert; den trenger vennlig trening, trygge muligheter til å sprinte, myk og varm liggeplass og et stabilt, stille hjem.

## Kortfakta

Wachtelhund er en utpreget skogsjakthund for den aktive jegeren, ikke en selskapshund som av og til får være med på jakt. Rasen søker etter vilt på egen hånd, driver viltet med godt hørbar los og brukes først og fremst som kortdrivende hund på klovvilt og villsvin. En ferdigtrent hund kan også brukes til ettersøk og apportering på land og i vann.

- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Rasegruppe:** gruppe 8, apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder
- **Størrelse:** hannhunder 48–54 cm og tisper 45–52 cm i mankehøyde
- **Vekt:** omtrent 18–25 kg, avhengig av hundens størrelse
- **Arbeidsmåte:** selvstendig skogssøk, korte drev med los, ettersøk og apportering
- **Passer best for:** en hundevant, aktiv jeger med egnede jaktområder og tid til innjaging
- **Pels:** tett underull og kraftige dekkhår som vanligvis er bølgete

Det viktigste spørsmålet før et kjøp er derfor ikke om familien kan gi hunden mye mosjon, men om den jevnlig får jakte slik rasen er avlet for. Turer, løping og andre aktiviteter kan bygge kondisjon og samarbeid, men de erstatter ikke rasens hovedoppgave.

## Utseende og pels

Wachtelhunden er en middels stor, muskuløs og noe rektangulær hund med kraftig benstamme. Den skal se ut som en utholdende arbeidshund og må ikke virke høystilt. Vekten varierer med størrelsen; tisper er ofte litt lettere enn hannhunder.

Pelsen består av tett underull og kraftige, tettsittende dekkhår. Dekkpelsen er som regel bølgete, men kan være krøllete eller glatt. Ørene, baksiden av beina og undersiden av halen har lengre behåring. Rasestandarden deler fargene i to hovedgrupper: ensfarget brun eller, mer sjelden, rød, og brunskimmel eller, mer sjelden, rødskimmel. Flekkede varianter og tan-tegninger forekommer også i disse fargegruppene.

Pelsen bør børstes og bades ved behov, men skal ikke trimmes. Hår mellom tærne kan av og til trenge å klippes kortere. For en jakthund er kontrollen etter jakten viktigere enn en fast ukeplan: kjenn over hud, bein og poter, fjern frø og kvister, og se etter sår eller flått. Tørk en våt hund og kontroller ørene. Vond lukt, gjentatt hoderisting, brunt sekret eller irritasjon i øret er grunn til å kontakte veterinær, ikke til å prøve sterke rensemidler på egen hånd.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk wachtelhund skal være vennlig, stabil og uten aggresjon mot mennesker, samtidig som den har stor jaktlyst, mot og selvstendighet i skogen. Dette skillet er viktig: viltskarphet under jakt er en arbeidsegenskap og er ikke det samme som aggresjon i hverdagen.

Rasestandarden beskriver en lærenem og tilpasningsdyktig hund, mens raseklubben legger vekt på både selvstendighet og samarbeidsvilje. Det betyr ikke at alle individer er enkle eller rolige hjemme. Jaktlyst, søksbredde, los, skarphet, førbarhet og evne til å finne ro varierer mellom hunder og linjer. Spør derfor hvordan foreldrene fungerer både under praktisk jakt og når arbeidet er avsluttet, og be om opplysninger om søsken og tidligere avkom når dette finnes.

En wachtelhund kan fungere godt i en familie når de voksne tar ansvar for jakt, trening og restitusjon. Små barn skal aldri være alene med hunden; en voksen må alltid være til stede, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Samliv med andre hunder kan fungere, men omgjengelighet må vurderes hos den enkelte hunden. Katt eller smådyr krever en særlig forsiktig introduksjon, og dyrene må holdes atskilt når ingen følger med. Tidlig tilvenning fjerner ikke risikoen som følger med rasens sterke jaktlyst, og garanterer ikke at et bestemt dyrepar kan leve trygt sammen.

## Trening og mosjon

Praktisk jakt og planlagt innjaging er selve kjernen i treningen av en wachtelhund. Rasen passer bare for en aktiv jeger som har tilgang til terreng der en kortdrivende hund kan arbeide på riktig måte. Den trenger også kondisjonstrening og mental aktivisering gjennom hele året; et fast antall minutter per dag passer ikke for alle hunder, dager eller trinn i treningen.

Som kortdrivende hund skal den finne vilt, følge sporet sikkert med pålitelig og godt hørbar los og vende tilbake når viltet forlater såten. Svenska Kennelklubben oppgir ofte 5–30 minutter som et typisk spenn for drevet, men den gjeldende svenske avlsstrategien forklarer at varigheten påvirkes av kontakten med viltet. Hunden kan avbryte drevet tidligere når viltet trekker langt ut, og arbeide lenger når det bukter eller blir stående. Tidsangivelsen er dermed en veiledning, ikke et løfte for hvert drev.

Prioriter tidlig:

- kontakt, innkalling og trygg retur til føreren
- ro og evne til å veksle mellom aktivitet og hvile
- skogssøk tilpasset terreng, vilt og jaktform
- sporarbeid, apportering og vannarbeid bygget opp trinnvis og med god kontroll
- rolig håndtering av poter, ører og kropp etter en jaktdag

Raseklubbens prøver vurderer blant annet sporvilje, skogssøk, los, skuddreaksjon, søks- og drevevne og apportering. Prøveresultater forteller derfor mer om foreldrenes arbeidsegenskaper enn generelle beskrivelser som «jaktlig» eller «lærenem». Utenfor jaktsesongen bør kondisjon, lydighet, spor, apportering og vanntilvenning vedlikeholdes etter en plan som tar hensyn til hundens alder, helse og behov for restitusjon.

## Helse

Den gjeldende svenske avlsstrategien beskriver wachtelhunden som en stort sett sunn rase, men arbeidsmåten gjør jaktrelaterte skader til en viktig praktisk helserisiko. Forsikringsgrunnlaget som omtales der, viser at traumer er den vanligste årsaken til veterinærbesøk. Kontroller derfor hunden etter jakt, og oppsøk veterinær ved halthet, smerter, sår, øyeskade eller endret allmenntilstand.

Hofteleddsdysplasi, HD, og albueleddsdysplasi, ED, følges gjennom røntgen og offisiell avlesning. De gjeldende registreringsreglene til Svenska Kennelklubben krever at begge foreldredyrene har offisiell hofte- og albuestatus før paring. Det beregnes også en HD-indeks. Røntgenresultatet er et avlsverktøy og viser ikke alene om en enkelt hund har eller kommer til å få kliniske plager.

Reglene til Svenska Wachtelhundklubben for valpeformidling går lenger enn kennelklubbens registreringskrav. De angir blant annet HD A eller B, ED 0, jaktprøver og godkjent skuddreaksjon for avlshunder. Regler og anbefalinger kan endres, så kontroller alltid gjeldende versjoner og skill mellom kravene til registrering og kravene raseklubben setter for sin egen formidling.

Opplysningene om allergi og ørebetennelse er ikke entydige. Raseinformasjonen til Svenska Kennelklubben peker på en økning og råder valpekjøpere til å undersøke foreldre og søsken. Samtidig sier den gjeldende avlsstrategien at man ikke har funnet noen sykdom som er særegen for rasen eller klart vanligere enn gjennomsnittet. Spør derfor konkret om tilbakevendende kløe, hudproblemer og øreplager i slekten, uten å gå ut fra at alle wachtelhunder rammes. Kennelklubbens raseinformasjon nevner også et helseprogram for øyne, mens de særskilte registreringsbestemmelsene for rasen uttrykkelig angir HD- og ED-status.

## Historie og opprinnelse

Wachtelhunden kommer fra Tyskland og ble utviklet som en allsidig hund for jakt i skog og vann. Jakthunder av lignende type har vært kjent i flere hundre år, men den stambokførte avlen av dagens rase startet rundt år 1900. Den tidlige avlen bygget opp brune og brunskimlede fargelinjer og holdt jaktegenskapene i sentrum.

Rasen kom til Sverige under andre verdenskrig gjennom kontakter mellom jegere. De første svenske registreringene ble gjort i 1942. Der ble hundene blant annet brukt som skogsjakthunder som drev med los, og som vannapportører. Interessen økte tydelig på 1980-tallet da jegerne etterspurte en effektiv kortdrivende hund, og Svenska Wachtelhundklubben ble stiftet i 1987. Svensk avl har fortsatt å legge stor vekt på praktisk jakt og prøver som beskriver søk, los, drev, skuddreaksjon og allsidighet.

## Å leve med rasen

Wachtelhund passer best i et hjem der en voksen jakter aktivt, har tilgang til egnet terreng og vil bruke mye tid på å utvikle seg som hundefører. Den er sjelden et fornuftig førstevalg for den som ikke har erfaring med krevende jakthunder. En uerfaren, men aktiv jeger vil i så fall trenge tett oppfølging fra oppdretter, raseklubb og kunnskapsrike hundeførere helt fra starten.

Hus og stor hage erstatter ikke arbeid, og det er ikke automatisk umulig å bo med rasen i leilighet. Det avgjørende er om hverdagen gir hunden jakt, trening, utetid og restitusjon, og om man har en plan som hindrer at los eller annen bjeffing plager naboene. Alenetid må trenes inn gradvis, med korte og rolige perioder i starten. Ikke planlegg en hverdag der hunden jevnlig er alene gjennom hele arbeidsdagen.

Be oppdretteren vise og forklare:

- foreldrenes offisielle HD- og ED-resultater og hvordan indeksene for kombinasjonen er vurdert
- jaktprøveresultater, skuddreaksjon og erfaring fra praktisk jakt
- hvordan søk, drevlengde, los, retur og samarbeid fungerer i reelle jaktsituasjoner
- opplysninger om allergi, øreproblemer og andre tilbakevendende plager hos foreldre, søsken og tidligere avkom
- hvilken jaktform og hvilket terreng kullet er planlagt for

Et godt valg handler ikke om å finne den valpen med «mest driv», men om å velge valp etter foreldre med dokumenterte egenskaper som passer til jakten og det førerarbeidet du faktisk kan tilby.

Wachtelhund

German Spaniel Club of Germany (Verein Deutsch Wachtelhund e.V.)

The German Kennel Club (VDH - Verband für das Deutsche Hundewesen)

United Kingdom German Spaniel Club

Svenska Jägareförbundet (Swedish Hunters Association)

Middels stor, robust tysk jaktspringer utviklet for tett vegetasjon, med tykk, værbestandig pels i brun eller brun-hvit. Svært lojal, ofte sterkt knyttet til én person, men samtidig familievennlig. En svært energisk og målbevisst jakthund som krever mye mosjon og meningsfylte oppgaver; fortsatt uvanlig utenfor Tyskland.

Vi är Purple Mist och föder upp wachtelhund, whippet och cavalier king charles spaniel i Visby. Vår historia med wachtelhund går tillbaka till 2025. Sedan 2026 har även whippet och cavalier king charles spaniel ingått i vår uppfödning.

Purple Mist

Lejoncrona

SE*Tryggarpskatter

Pointer

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Pointer er en atletisk og elegant fuglehund, kjent for sin karakteristiske «freeze»-stillling og svært gode luktesans. Den er kjærlig, sensitiv og svært menneskeorientert, og trenger 1–2 timer daglig med mosjon og mentalt arbeid. Den korte, glatte pelsen krever lite stell og passer eiere som er aktive og glade i å være ute.

Föder upp  pointer och ungersk korthårig vizsla i liten skala.Valparna föds upp i hemmiljö och bor alla sina 8 v i familjens kök omgiven av de vuxna pointrarna och vizslorna.
Valparna säljs i enlighet med SKKs regler och är chippade, vaccinerade och besiktade. Vi föder upp med hänsyn tagna till att valparna skall nedärva de arbetsförmågor som kännetecknar rasen. Köper du en valp från Woodwelike kan du räkna med livslångt stöd och vänskap. Vi vill att du som vill ha en valp från oss kommer på besök och träffar våra hundar och ser vår hundhållning och är positiv att hålla kontakt hundens hela liv. Vi erbjuder årliga kennelträffar och kontinuerligt stöd och träningshjälp vid behov.

Woodwelike

## Kortfakta

Haldenstøver er en sjelden norsk, drivende jakthund som først og fremst brukes på hare og rev. Den kan være rolig og vennlig hjemme, men er avlet for å arbeide selvstendig med stor jaktlyst. Svenska Kennelklubben er tydelig på at rasen ikke egner seg som ren selskapshund: En kommende eier bør være aktiv jeger og ha tilgang til egnet jaktterreng.

- **Opprinnelse:** Norge, med sterk tilknytning til området rundt Halden.
- **Bruksområde:** En drivende hund som jakter alene, finner et spor og driver viltet med los.
- **Størrelse:** Rasestandarden angir en mankehøyde på 52–60 cm for hannhunder og 50–58 cm for tisper.
- **Pels:** Kort, rett og svært tett, med tett underull. Grunnfargen er hvit med svarte flekker og rødbrune tegninger.
- **Temperament:** Hengiven, rolig og vennlig hjemme; utholdende, målrettet og selvstendig på jakt.
- **Det viktigste spørsmålet før kjøp:** Vil og kan du gi hunden et reelt liv som jakthund? Vanlige turer og aktiviseringsleker erstatter ikke oppgaven rasen er utviklet for.

Haldenstøveren kan altså være både familiemedlem og jakthund, men rekkefølgen er viktig: Den fungerer som familiehund når jaktlysten og aktivitetsbehovet får et egnet utløp.

## Utseende og pels

Haldenstøveren er en middels stor, rektangulær og kraftig hund som likevel ikke skal virke tung. Kroppen er bygget for utholdende arbeid: Ryggen skal være sterk, brystkassen dyp og bevegelsene lette, parallelle og jordvinnende. Hodet er middels stort og velbalansert, øynene er mørkebrune med et rolig uttrykk, og de hengende ørene når omtrent til midt på snuten når de trekkes fremover.

Fargen gjør rasen forholdsvis lett å kjenne igjen. Hvitt skal dominere, med svarte flekker og rødbrune tegninger på hodet og beina og noen ganger mellom de svarte og hvite partiene. Ifølge rasestandarden skal svart ikke være den dominerende fargen.

Pelsen består av grovt, tett og rett dekkhår og tett underull. Den krever lite arbeid sammenlignet med en lang pels eller en pels som må trimmes. Børst og bad hunden ved behov. Etter jakt er det også fornuftig å gå over pels, poter og hengende ører før hunden får hvile.

## Temperament og personlighet

De nordiske kennelklubbene beskriver haldenstøveren som vennlig, hengiven og rolig hjemme, men med stor jaktlyst og utholdenhet i skogen. Det er ingen motsetning. En hund kan slappe av med familien etter arbeid og samtidig ta egne avgjørelser når den følger et spor.

Selvstendigheten er sentral i rasens arbeidsmåte. På jakt søker og driver hunden på avstand fra føreren og bruker losen til å fortelle hvor drevet går. Denne egenskapen er verdifull i skogen, men betyr at hverdagen må ta høyde for jaktlyst, lydbruk og evnen til å følge lukt selv når føreren gir andre signaler.

Kan en haldenstøver bo med barn? Det finnes ikke nok rasespesifikk kunnskap til å love at hvert individ er en god barnehund. Det dokumenterte vennlige gemyttet er et godt utgangspunkt, men valpens erfaringer, den voksne hundens personlighet og familiens rutiner har mye å si. Barn og hund trenger rolige introduksjoner, tilsyn av voksne og et hvilested der hunden får være i fred.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Det finnes ikke et sterkt grunnlag for generelle løfter om katter eller andre hunder. Jaktlysten gjør at smådyr og fremmede katter utendørs kan utløse forfølgelse, selv om et bestemt individ fungerer godt med et dyr det har vokst opp med. Vurder den enkelte hunden, og sørg for trygg adskillelse når ingen følger med.

## Trening og mosjon

Haldenstøveren trenger mye fysisk aktivitet og en oppgave som passer en drivende jakthund. Det mest treffsikre rådet er derfor ikke et bestemt antall minutter hver dag, men tilgang til jakt, egnet terreng og en hverdag som bygger kondisjon, samarbeid og restitusjon før nytt arbeid.

Norsk Kennel Klub beskriver rasen som lett å trene, samtidig som jaktformen er selvstendig. Begynn derfor tidlig med innkalling, kontakt, å gå pent i bånd, ro og trygg håndtering. Øk forstyrrelsene gradvis. En godt innarbeidet innkalling er viktig, men gjør ikke jaktlysten ufarlig. Utenom kontrollert jakt er langline eller et sikkert inngjerdet område ofte klokere enn å slippe hunden løs nær vilt eller trafikk.

Når hunden ikke jakter, kan sporarbeid, søksøvelser og varierte turer gi nesen en meningsfull oppgave. Slik aktivisering er et supplement, ikke et argument for å velge rasen uten jaktmulighet. Husk også at mosjon og oppjaging ikke er det samme: En utholdende hund må kunne finne ro hjemme, ikke bare få stadig lengre treningsøkter.

Haldenstøveren passer best for en eier som setter pris på et selvstendig samarbeid. Den som ønsker en hund som hele tiden venter på neste detaljerte beskjed, kan oppleve støverens egne initiativ som krevende. For jegeren er nettopp dette initiativet en del av rasens funksjon.

## Helse

Haldenstøveren beskrives generelt som en funksjonell og sunn jakthund, men den lille bestanden gjør det vanskelig å fastslå sikre forekomsttall. Svenska Kennelklubben skriver uttrykkelig at de svært få hundene i Sverige ikke er nok til å gi en sikker vurdering av rasens helse. Det er derfor mer presist å forklare hva en valpekjøper bør kontrollere enn å presentere en lang liste over «vanlige» sykdommer.

Be oppdretteren vise offisiell HD-status for foreldrene. Norsk Kennel Klubs avlsprogram for de norske harehundene anbefaler HD-røntgen av avlsdyr og at bare resultater A, B eller C brukes; en hund med C bør pares med en hund som er fri for HD. Spør også om epilepsi og hypotyreose hos nære slektninger. NKKs felles avlsprogram prioriterer kartlegging av disse tilstandene, men det betyr ikke at det finnes nok data til å si hvor vanlige de er spesifikt hos haldenstøver.

Den tydeligste langsiktige utfordringen er den smale avlsbasen. NKK opplyser at bare omkring 10–20 valper er blitt nyregistrert årlig de siste årene, og vurderer nivået som faretruende lavt for rasens fremtid. Samtidig ble mange forskjellige foreldredyr brukt i de 23 kullene som ble registrert i 2019–2024: 21 hannhunder og 20 tisper. For en valpekjøper betyr dette at oppdretteren bør kunne forklare slektskapet i kombinasjonen, hvorfor akkurat disse foreldrene er valgt, og hvordan avlsplanen hindrer at enkelte hunder får for stor innflytelse.

En liten bestand er ikke i seg selv bevis på dårlig helse. Den gir likevel større usikkerhet og gjør åpen informasjon om helse, jaktegenskaper og slektskap spesielt viktig. Sjekk de gjeldende anbefalingene med raseklubben, siden avlsprogrammer kan endres.

## Historie og opprinnelse

Haldenstøveren ble utviklet i området rundt Halden i Sørøst-Norge i andre halvdel av 1800-tallet. Ifølge SKK og NKK inngikk engelske foxhounds, harrier, beagle og lokale støvere i bakgrunnen. Denne blandingen ga en tydelig og forholdsvis ensartet type som var beregnet på drivende jakt.

Rasen har flere ganger vært nær ved å forsvinne. Den smale avlsbasen var et problem fra starten, og en valpesykeepidemi i 1931 og andre verdenskrig reduserte bestanden kraftig. Engasjerte oppdrettere bygget opp rasen igjen etter krigen, og den ble godkjent som egen rase i Norge i 1952. FCI anerkjenner den som en norsk, middels stor drivende hund i gruppe 6 og oppgir at rasen har jaktprøvekrav.

Den første haldenstøveren ble registrert i Sverige i 1983. Rasen er fortsatt fåtallig også i hjemlandet. Dagens planlagte utveksling av avlsmateriale mellom norske harehundraser og nøye godkjente innkrysninger må derfor forstås som bevaringsarbeid, ikke som et tegn på at haldenstøveren mangler sin egen anerkjente raseidentitet.

## Å leve med rasen

Haldenstøveren passer best hos en aktiv jeger som vil bruke en hund som jakter alene på hare eller rev, og som samtidig ønsker en vennlig hund hjemme. Den som først og fremst er ute etter en selskapshund, har mer egnede alternativer, selv om hjemmet kan tilby lange turer.

Det er ikke automatisk umulig å bo med rasen i leilighet, men boligens størrelse løser ikke de viktigste spørsmålene. Du må kunne håndtere los og annen lyd, sterk interesse for lukt, trygg lufting og regelmessig transport til egnet terreng. Et hus med hage er heller ikke nok dersom hunden mangler arbeid og fellesskap.

Alenetid må trenes gradvis for den enkelte hunden; det finnes ikke et godt dokumentert, rasespesifikt timetall. Et hjem med lange, gjentatte arbeidsdager uten en plan for tilsyn og aktivitet er likevel et dårlig utgangspunkt. Sikre grinder og faste båndrutiner er viktig, fordi et spennende spor utenfor døren kan være svært motiverende.

Før kjøp bør du kunne svare ja på følgende:

- Jeg har et konkret formål med rasens jaktarbeid og tilgang til egnet terreng.
- Jeg aksepterer at en drivende hund arbeider selvstendig og kan gi mye los og annen lyd.
- Jeg har en trygg plan for innkallingstrening, langline og hvordan hunden skal få løpe løs i områder med vilt.
- Oppdretteren viser HD-resultater, forteller åpent om helse i familien og kan forklare slektskapet mellom foreldrene.
- Familiens barn og andre dyr kan introduseres og håndteres uten at verken jaktlyst eller et vennlig gemytt tas for gitt.

For den rette jegeren har haldenstøveren en særlig tydelig kombinasjon: en utholdende og målrettet jakthund ute, og et rolig, hengivent familiemedlem når behovene virkelig blir dekket.

Haldenstøver

The Norwegian Hound Club

Haldenstøver er en sjelden norsk støver, middels stor, atletisk og robust, avlet for harejakt i kaldt, snørikt terreng. Den er rolig og kjærlig hjemme, men målrettet på jakt, har kort hvit pels med svarte og tan-fargede tegninger, lite pelsstellbehov og stort behov for mosjon.

## Kortfakta

Schäferhund er en mellomstor, kraftig tysk bruks-, gjeter- og tjenestehund for en eier som ønsker å trene aktivt og systematisk. Rasen er samarbeidsvillig og allsidig, men den store variasjonen innen rasen gjør valget av oppdretter, foreldredyr og kull spesielt viktig.

- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 1, fårehunder og kveghunder
- **Mankehøyde:** hannhund 60–65 cm, tispe 55–60 cm
- **Vekt:** hannhund 30–40 kg, tispe 22–32 kg
- **Pels:** normalhåret dobbeltpels eller lang dobbeltpels, begge med underull
- **Aktivitetsnivå:** høyt; rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, problemløsning og samarbeid
- **Viktig før kjøp:** kontroller helse, mentalitet, arbeidsegenskaper og bevegelser hos foreldre og nære slektninger, ikke bare hva oppdretteren kaller linjen eller hvilke utstillingsmeritter hundene har

En schäferhund kan være en svært dyktig familie- og treningshund når hverdagen passer individets arbeidslyst. Den er derimot sjelden et godt valg for den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund. En førstegangseier må være forberedt på å gå på kurs, trene regelmessig og skaffe hjelp tidlig hvis hunden utvikler frykt, stress, sterk trang til å jage det som beveger seg eller problemer med å roe seg.

## Utseende og pels

Schäferhund skal være kraftig og godt muskulert uten overdrivelser i kroppsbygning eller bevegelser. Kroppen er litt lengre enn den er høy. Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 60–65 cm høye og veie 30–40 kg; tisper skal være 55–60 cm høye og veie 22–32 kg.

Rygg og kryss er ikke det samme. Rasestandarden beskriver en rett rygg som fortsetter over i et lett hellende kryss. En tydelig buet eller fallende lend og et overvinklet, kuhaset eller ustabilt bakparti er ikke rasens ideal. Svenska Kennelklubbens særskilte rasespesifikke dommeranvisninger peker ut overlinje og bakpart som risikoområder og sier at bevegelsene skal vurderes både i skritt og trav.

For en valpekjøper er naturlige bevegelser mer informative enn en ekstrem utstillingsoppstilling. Be om å få se foreldredyrene gå og trave på flatt underlag. Bakbeina skal arbeide stabilt og parallelt sett bakfra, uten at hasene faller innover eller virker ustabile. Se også på voksne slektninger; en valp viser ennå ikke hvordan den ferdig utviklede kroppen vil fungere.

Rasen har to godkjente hårlagsvarianter. Normalhåret schäferhund har tett, grov og tilliggende dobbeltpels. Den langhårede varianten har lengre, mykere dekkhår som ikke ligger like tett. Begge skal ha underull, og begge røyter. Børst og gre ved behov, oftere i røyteperioder, og vær særlig oppmerksom på lengre pels bak ørene og på bein og hale. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden etterstreber en velbalansert, nervefast, selvsikker, oppmerksom og lydhør schäferhund. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, arbeidslyst, omgjengelighet, frykt og evnen til å roe seg kan variere betydelig mellom hunder og slektslinjer innen rasen.

Schäferhunder beskrives ofte som intelligente, lojale eller naturlig beskyttende, men slike merkelapper sier for lite om hverdagen. En hund med stor arbeidslyst kan være fokusert og lydhør i passende arbeid, men krevende uten tydelige oppgaver. Oppmerksomhet på omgivelsene kan gi godt samarbeid med føreren, men også bjeffing eller kraftige reaksjoner hvis hunden er usikker, stresset eller dårlig trent. Rasen bør ikke velges med forventning om at alle individer automatisk er trygge vakthunder eller enkle familiehunder.

I enkelte deler av rasens avl har bruksprøver og tjeneste veid tyngst, mens utstilling har veid tyngre i andre. Merkelapper som «bruk» og «eksteriør» er likevel ikke nok til å forutsi aktivitetsnivå eller egnethet for familieliv. Spør oppdretteren hvordan foreldrene fungerer med fremmede mennesker, hunder, lyder, rolige pauser og nye miljøer. Be også om resultater og beskrivelser av hverdagsatferden til kullsøsken, halvsøsken og tidligere avkom.

På den svenske Mentalbeskrivning Hund, MH, dokumenteres hundens reaksjoner ved blant annet kontakt, lek, forfølgelse, passivitet, overraskelser, trusler og skudd. MH er en beskrivelse, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent. Les derfor hele protokollen og sammenlign flere nære slektninger i stedet for å slå deg til ro med at en hund har «kjent mental status».

## Trening og mosjon

Schäferhund må bruke både kroppen og hodet hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som er riktig for hvert individ. Behovet påvirkes av alder, helse, restitusjon, treningstilstand og hva aktiviteten faktisk inneholder. En ung hund trenger en annen belastning enn en fullvoksen hund i god form.

En velfungerende hverdag kombinerer turer og fri bevegelse på trygge steder med nesearbeid, problemløsning og samarbeidsøvelser. Spor, søk, lydighet, bruksgrener og andre oppgaver der hunden får arbeide konsentrert, passer rasens bakgrunn. Varier underlag og miljø, men øk varighet, vanskelighetsgrad og fysisk belastning gradvis. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag, men å bygge kondisjon, kroppskontroll, selvbeherskelse og evne til å hente seg inn.

Belønningsbasert, individuelt tilpasset trening gjør det tydelig hvilken atferd som lønner seg, uten å bygge samarbeidet på frykt eller ubehag. Start tidlig med innkalling, kontakt, håndtering, å gå pent i bånd, avstand til forstyrrelser og å slippe gjenstander. Tren også den mindre spektakulære ferdigheten å ligge rolig når ingenting skjer. En schäferhund som bare får aktiviteter med høy intensitet, kan bli svært flink til å gire seg opp, men få problemer med å roe seg igjen.

Valper skal ikke mosjoneres som voksne hunder. Korte oppdagelsesturer, lek i eget tempo, hvile og positiv miljøtrening er viktigere enn lange distanser, hopping eller brå vendinger. Øk belastningen gradvis etter hvert som hunden vokser. Hvis hunden blir halt eller stiv, vegrer seg for å bevege seg eller får et endret bevegelsesmønster, bør treningen tilpasses og veterinær kontaktes.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, og albueleddsdysplasi, ED, er de mest sentrale dokumenterte helsekontrollene ved kjøp av en svenskregistrert schäferhund. Svenska Kennelklubben og raseklubbens avlsstrategi prioriterer begge områdene. Hudproblemer og lidelser i bevegelsesapparatet forekommer også, mens den svenske avlsstrategien samtidig påpeker at samlet dokumentasjon mangler for enkelte mye omtalte rygg- og kløeproblemer. Lange sykdomslister uten opplysninger om slektninger sier derfor mindre før valpekjøpet enn verifiserte resultater og helsen til nære slektninger.

Ifølge Svenska Kennelklubbens registreringsregler som gjelder i 2026, må foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Fordi rasen har HD-indeks, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige indeks ved paring er over 100, og hunder med HD-grad D eller E må ikke brukes i avl. For schäferhund kreves også offisiell ED-status; for foreldredyr født 1. januar 2006 eller senere skal resultatet være ED 0. En gjennomsnittlig ED-indeks over 100 er en anbefaling. Reglene kan endres, så kontroller alltid den gjeldende versjonen hos Svenska Kennelklubben.

Ved valpekjøp bør du kontrollere mer enn at begge foreldrene oppfyller minstekravene:

- sammenlign foreldrenes HD- og ED-resultater og gjeldende indekser
- finn ut hvor stor andel av tidligere kull og nære slektninger som er røntget
- spør om hudproblemer, tilbakevendende kløe, bevegelsesproblemer og andre diagnoser i familien
- les MH- eller MT-resultater for foreldre, søsken og tidligere avkom
- se voksne hunder bevege seg naturlig i skritt og trav, og spør hvordan de fungerer i arbeid og hverdag

Ett godt enkeltresultat utelukker ikke risiko. Resultatene i hele kullet og den nære slekten gir et bedre bilde før kjøpet.

## Historie og opprinnelse

Schäferhund ble utviklet i Tyskland som en allsidig gjeter- og brukshund. Etter at den tyske raseforeningen ble stiftet i 1899, startet planlagt avl med gjeterhunder fra det sentrale og sørlige Tyskland. Målet var å forene funksjonell kroppsbygning med temperament og arbeidsevne.

Den første rasestandarden ble skrevet i 1899 etter forslag fra A. Meyer og Max von Stephanitz. Rasens arbeidsevne førte snart til bruksområder utover gjeting. Schäferhund har siden fått en fremtredende rolle som bruks-, konkurranse- og tjenestehund på mange områder.

Historien forklarer hvorfor samarbeidsevne, utholdenhet, nesearbeid og en funksjonell kropp fortsatt står sentralt. Den forklarer også hvorfor rasen ikke bør bedømmes bare etter silhuett eller farge. En sunn schäferhund skal kunne arbeide og bevege seg effektivt; utseendet skal støtte funksjonen.

## Å leve med rasen

Schäferhund kan fungere godt i en familie og også i leilighet, men bare hvis eieren kan tilby trening, restitusjon, plass og trygg kontroll i hverdagen. En hage erstatter ikke aktivitet, og boligformen erstatter ikke planlegging. I en lytt bolig må eieren dessuten forebygge og trene på bjeffing og reaksjoner på lyder i oppgangen eller utenfor vinduene.

En voksen må være til stede sammen med barn, særlig fordi rasen er stor og sterk. Barn skal ikke ha ansvar for turer eller gripe inn i oppjagede situasjoner. Hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og barn og hund skal ikke være alene sammen. Egnethet for familieliv avgjøres av individets mentalitet, erfaringer og trening, ikke av rasenavnet.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. En schäferhund kan bo sammen med en annen hund eller katt, men dette kan ikke loves ut fra rasen. La hunder møtes rolig, helst på nøytralt område. Ved introduksjon til katt skal katten ha hundefrie fluktmuligheter; bruk en barriere og bånd, og hindre jaging fra første møte. Gå videre først når begge dyrene er avslappet, og ha tilsyn til samspillet er stabilt.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, og en trygg voksen hund som er trent på å være alene, klarer normalt noen timer fremfor en hel arbeidsdag. Øk tiden i små trinn, og ordne hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen krever mer alenetid enn individet håndterer rolig.

Det beste hjemmet for en schäferhund har ikke en bestemt adresse. Det har voksne som ønsker å trene, kan lese hundens signaler, følger opp helsen og gir både meningsfull aktivitet og ordentlig hvile gjennom hele hundens liv.

Schäferhund

Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V. (Germany)

Den Danske Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Schäferhund er en middels stor, atletisk brukshundrase som er svært intelligent og lett å trene. Den er lojal og naturlig beskyttende, og trenger mye daglig både mentalt og fysisk aktivitet. Rasen har en tett dobbelt pels som røyter en del, og brukes mye i politi, forsvar samt søk‑ og redningsarbeid.

Vi legger stor vekt på valpenes tidlige utvikling, og valpene vokser opp i et aktivt og sosialt miljø med mye stimulering, håndtering og positive opplevelser. De blir tidlig eksponert for ulike lyder, underlag, berøring og hverdagsmiljøer for å bygge trygghet og nysgjerrighet. Valpene får også jevnlig besøk av både barn og voksne slik at de blir vant til mennesker i alle aldre og situasjoner. I tillegg introduseres de for blant annet bilkjøring og nye omgivelser før levering.

Drømmehunden

Leirvik

Joytriever

SE*Gislövs Sibiriska katter

SagaStar’s

## Kortfakta

Dvergschnauzer er en liten, men robust tysk hunderase med tydelig vaktinstinkt, stor arbeidslyst og en pels som må trimmes. Den er den minste av schnauzerrasene, men ikke bare en mindre utgave av schnauzeren. Dvergschnauzer er en egen rase som ble utviklet for gårdsarbeid i et lite og hendig format.

- **Mankehøyde:** 30–35 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 4–8 kg ifølge rasestandarden
- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Opprinnelig oppgave:** rottefanger og gårdshund
- **Pels:** stri dekkpels med tett underull
- **Farger:** svart, pepper og salt, svart og sølv samt hvit
- **Typiske trekk:** årvåken, utholdende, nysgjerrig og ofte rask til å varsle

Dvergschnauzer passer best for den som vil trene og aktivisere hunden hver dag, og som aksepterer regelmessig pelsstell. Den hendige størrelsen gjør hunden enkel å ta med, men hverdagen krever likevel tydelige rutiner.

## Utseende og pels

Dvergschnauzer skal være kompakt, kraftig og omtrent like lang som den er høy. Skjegget, de buskete øyenbrynene og den strie pelsen gir det velkjente schnauzerpreget. Rasestandarden oppgir samme høyde- og vektspenn for begge kjønn, men hvor en voksen hund ligger innenfor spennene, avhenger blant annet av kroppsbygning og hold.

Pelsen består av tett underull og hard, tilliggende dekkpels. De fire godkjente fargene er helsvart, pepper og salt, svart og sølv samt helhvit. Fargen sier ikke noe om hundens temperament eller hvor godt den passer i et bestemt hjem.

Den strie pelsen må trimmes. Det betyr at modne, døde dekkhår plukkes ut. Svenska Kennelklubben anbefaler trimming minst fire ganger i året og gjennomgang av underullen omtrent hver uke. Hvor ofte den enkelte hunden trenger en full trimming, avhenger av pelskvalitet, vekst og hvor kort pelsen skal holdes. Skjegg, beinpels og mykere partier må kjemmes slik at smuss og floker ikke blir sittende.

Klipping kan passe for en hund som har blitt øm eller har vanskelig for å stå gjennom en trimmeøkt, men metoden endrer pelsstrukturen. Når dekkhårene klippes av i stedet for å plukkes ut, blir pelsen ofte mykere og mer ullen. Spør derfor oppdretteren eller en erfaren hundefrisør hvordan pelsen tidligere har blitt stelt, før du velger metode.

En riktig stelt stri pels røyter vanligvis svært lite, men det gjør ikke dvergschnauzeren allergifri. Lite røyting sier ikke hvordan en person med allergi vil reagere, og ingen hunderase kan garanteres å fungere for alle. Hvis noen i familien har allergi, bør dere snakke med helsepersonell, møte hunder under kontrollerte forhold og ha en plan før kjøpet.

## Temperament og personlighet

Dvergschnauzer er vanligvis oppmerksom, nysgjerrig og utholdende. Den legger raskt merke til lyder, bevegelser og mennesker i nærheten, og kan derfor være en effektiv liten varslingshund. Den samme årvåkenheten kan føre til gjentatt bjeffing ved døren, i oppgangen eller utenfor vinduet hvis hunden ikke får hjelp til å finne roen.

Raseegenskaper beskriver en tendens, ikke hvert individ. De svenske mentalbeskrivelsene kommer fra en for liten andel av oppdretterne til å gi et sikkert bilde av alle dvergschnauzere. Forskjellene mellom familier og individer kan være store. Se derfor på hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. En trygg hund bør kunne hente seg inn etter en overraskelse og slappe av når det ikke skjer noe.

Dvergschnauzere lærer ofte raskt og kan være morsomme å samarbeide med. Eieren må likevel vise tydelig hvilken atferd som lønner seg. Harde korrigeringer kan øke stress og bjeffing. Med rolig, belønningsbasert trening blir det enklere å lære hunden hva den skal gjøre i stedet.

## Trening og mosjon

Dvergschnauzer trenger fysisk aktivitet og oppgaver for nese og hode hver dag. Det finnes ingen nyttig regel om et bestemt antall minutter som passer alle. En frisk, ung voksen hund kan gjerne bli med på lange turer og hundesport, mens en valp, eldre hund eller hund med sykdom trenger en annen belastning.

Varier turer i forskjellige miljøer med korte treningsøkter, søksoppgaver og tid til å undersøke i eget tempo. Rallylydighet, nosework, triksetrening og agility er aktiviteter der rasens hurtighet og samarbeidsvilje kan komme til sin rett. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag. Et bedre tegn er at den kan være aktiv ute og deretter finne roen hjemme.

Begynn tidlig med hverdagsferdigheter: kontakt, innkalling, gå pent i bånd, håndtering av poter og skjegg og ro på en fast plass. Tren på varslingen før den blir en vane. Belønn hunden når den registrerer en lyd og deretter vender oppmerksomheten mot deg, og lær inn en enkel rutine for ringeklokke og besøk. Begrens utsikten hvis hunden stadig øver på å bjeffe ved vinduet. Endre én ting om gangen, og øk vanskelighetsgraden først når hunden er rolig.

Bakgrunnen som rottefanger gjør at enkelte individer gjerne jager små dyr som beveger seg raskt. En sikker innkalling og bånd der vilt kan dukke opp, er derfor fornuftig selv om jaktinteressen varierer.

## Helse

Dvergschnauzer beskrives generelt som en robust rase, men urinstein og øyesykdommer er to dokumenterte områder det er viktig å kjenne til. Svenska Kennelklubben oppgir at urinstein forekommer hos litt over fem prosent av rasen. Raseklubbens helsearbeid følger også blant annet progressiv retinal atrofi, PRA, og grå stær.

Rasen har dessuten en kjent tendens til forhøyede triglyserider i blodet. Det betyr ikke at alle dvergschnauzere blir syke, og en forhøyet verdi forklarer ikke automatisk mageproblemer eller bukspyttkjertelbetennelse. Tilbakevendende oppkast, diaré, magesmerter, urinproblemer eller endret syn bør vurderes av veterinær. Veterinæren avgjør om for eksempel urinprøve, øyeundersøkelse eller en fastende blodprøve er relevant.

Før du kjøper valp, bør du be oppdretteren vise faktiske helseopplysninger, ikke bare si at linjen er frisk. Kontroller foreldrenes registrerte resultater fra øyeundersøkelser, og spør om urinstein, tilbakevendende mageproblemer og øyesykdom hos nære slektninger. Raseklubben publiserer DNA-resultater for flere tilstander det finnes tester for, men en DNA-pakke er ikke en generell friskmelding og dekker ikke alle former for PRA. Spør hvilke tester som er utført, hva resultatene betyr for akkurat denne kombinasjonen, og hvilke gjeldende anbefalinger oppdretteren følger.

Små hunder trenger også regelmessig tannstell. Venn valpen til tannpuss, og følg med i munnen slik at dårlig ånde, ømhet eller vansker med å tygge oppdages tidlig.

## Historie og opprinnelse

Dvergschnauzer ble utviklet i Tyskland rundt forrige århundreskifte. I området rundt Frankfurt am Main fantes det en liten, schnauzerlignende hund som ble kalt strihåret dvergpinscher. Svenska Kennelklubben beskriver hvordan små schnauzere og dvergpinschere ble brukt da rasen tok form gjennom mer planlagt avl.

Den lille gårdshunden skulle holde rotter unna og samtidig varsle om det som skjedde rundt gård og stall. Det historiske arbeidet bidrar til å forklare dagens kombinasjon av hurtighet, årvåkenhet og interesse for små bevegelser. I dag er dvergschnauzer en selskapshund, men den har fortsatt godt av å bruke både kropp og hode.

## Å leve med rasen

Dvergschnauzer kan bo i leilighet, men en liten hund er ikke automatisk enkel å ha tett på naboene. Vurder om du kan håndtere lyder ved dør og vindu, sørge for flere lufteturer og gi hunden daglig aktivitet. Evnen til å slappe av inne er ofte viktigere enn størrelsen på boligen.

Rasen kan fungere fint med barn når en voksen hjelper både barnet og hunden med å omgås rolig. Små barn og hunder skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Det er de voksne som har ansvaret for turer, trening og pelsstell, selv om barna gjerne vil hjelpe til.

Om hunden kan bo med katt, avhenger mer av individene, tidligere erfaringer og introduksjonen enn av rasenavnet. La de første møtene være rolige, skill dyrene med en grind ved behov, og sørg for at katten har rømningsveier. Gnagere og andre smådyr bør holdes trygt atskilt. Den dokumenterte bakgrunnen som rottefanger gjør det uklokt å gå ut fra at jaktinteressen mangler.

Alenetid må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de klarer uten å bli urolige. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk tiden bare så lenge den forblir rolig. Planlegg hverdagen etter individet i stedet for å anta at en bestemt rase kan være alene et fast antall timer.

Velg dvergschnauzer hvis du liker en observant, aktiv hund og vil bruke tid på trening og trimming. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell, en hund som sjelden varsler, eller en sikker løsning når det gjelder allergi og smådyr.

Dvergschnauzer

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Sweden)

Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)

Kompakte og robuste Dvergschnauzere er kvikke, lærevillige og svært menneskeorienterte. Den strie, lite røytene pelsen krever jevnlig stell. Som årvåkne vakthunder med terrierpreg trenger de daglig mosjon, mental stimulering og tydelig trening, og lever ofte til de blir 12–15 år.

Välkommen till Snowie Shine's Kennel

Jag föder upp vita dvärgschnauzer med fokus på friska, trygga och sociala familjehundar. Mitt intresse startade 2001 när jag som 13-åring fick min första vita dvärgschnauzer. Jag är uppvuxen med hunduppfödning och har lång erfarenhet av rasen.

Jag driver Snowie Shine's Kennel och valparna växer upp i vår hemmiljö som en självklar del av familjen.

Vi satsar på vardagslydnad, tricks och agility för trygga och nyfikna hundar. Valparna socialiseras i vardagen och får en stabil start innan de flyttar till sina nya hem.

Hör av dig om du söker en fyrbent familjemedlem.

Snowie Shine’s Kennel

Sky Crystal Rose

Uppfödning i hemmiljö av dvärgschnauzer peppar o salt.

ELOFINS KENNEL

Britisk korthår

Governing Council of the Cat Fancy (GCCF)

Fédération Internationale Féline (FIFe)

The British Shorthair Cat Club

European Shorthair and British Shorthair Club (Germany)

The International Cat Association (TICA)

Britisk korthår er en robust, middels stor katt med rundt hode, tett, plysjaktig pels og mange fargevarianter, mest kjent i blå med kobberfargede øyne. Den er rolig, stillferdig hengiven og godt egnet til inneliv eller leilighet, modnes sakte og trenger moderat lek, stell og vektkontroll.

Under stamnamnet SE Paws of mischief's föder vi upp brittiskt korthår i Spånga. Vi har använt vårt stamnamn inom rasen sedan 2024. Bland katterna från vår uppfödning finns färgerna lila och lila med vitt. Vi har också deltagit i officiella kattutställningar. År 2025 hade en katt som vi fött upp titeln Junior Champion. Vid en NRR-utställning 2026 fick en katt med vårt stamnamn bedömningen EX1 CACJ i klass 11.

SE* Paws of mischief’s

## Kortfakta

Ragdoll er en stor, sent utviklet og ofte sosial katt fra USA. Rasen beskrives gjerne som rolig og nysgjerrig, men rasenavnet er ingen garanti for at katten vil ligge på fanget eller bli båret. Personlighet, tidligere erfaringer og dagsform spiller alltid en rolle.

- **Størrelse:** En voksen ragdoll veier ofte rundt 4–9 kg. Kjønn, kroppsbygning og hold har stor betydning, så tallet på vekten må vurderes sammen med kroppskondisjonen.
- **Utvikling:** Ragdoll utvikler seg langsomt og kan bruke tre til fire år på å bli fysisk fullvoksen.
- **Pels:** Den halvlanghårede til langhårede, myke pelsen må kjemmes regelmessig. En grundig gjennomgang omtrent én gang i uken er et fornuftig utgangspunkt, men en tettere pels kan trenge mer stell.
- **Aktivisering:** Et rolig vesen betyr ikke at katten kan være passiv. Den trenger daglig jaktlek, kloremuligheter, høyder, gjemmesteder og sosial kontakt på egne premisser.
- **Helse:** Ved kjøp er HCM det viktigste rasespesifikke helsespørsmålet å avklare. DNA-testen for varianten R820W og hjerteultralyd gir forskjellig informasjon og erstatter ikke hverandre.
- **Passer best hos:** Et hjem som kan tilby nærhet uten å tvinge den frem, solide møbler for en stor katt og en plan for pelsstell, lek og vektkontroll.

## Utseende og pels

Ragdoll er en stor, kraftig og muskuløs katt med lang kropp, blå øyne og et mykere helhetsinntrykk enn størrelsen først kan gi inntrykk av. Hunnkatter er ofte mindre enn hannkatter, og unge katter skal ikke vurderes som om de var ferdig utviklet. Det er normalt at brystkasse, hode og muskulatur fortsetter å utvikle seg i flere år.

Rasen er masket, noe som betyr at ansikt, ører, ben og hale har mer farge enn de varmere delene av kroppen. Pigmentet er temperaturfølsomt, så kattunger fødes svært lyse og utvikler fargen senere. Rasestandarden skiller mellom tre mønstre:

- **Colourpoint:** mørkere points uten hvite partier.
- **Mitted:** masket katt med hvite poter og hvit hake; øvrige hvite tegninger følger avgrensningene i standarden.
- **Bicolour:** mer hvitt i ansiktet og på kroppen, ofte med en omvendt hvit V i ansiktet.

Pelsen er halvlang til lang, myk og silkeaktig. Den kan være lettere å stelle enn pelsen til enkelte andre langhårskatter, men den er ikke vedlikeholdsfri. Kjem gjennom hele pelsen regelmessig, og gjør det oftere hvis det begynner å danne seg floker. Bad katten når pelsen trenger det, ikke etter en fast plan for rasen. Venn katten gradvis til kam, kontroll av klør og annen håndtering, og avslutt før den blir stresset.

## Temperament og personlighet

Ragdoll er ofte rolig, stillferdig, nysgjerrig og interessert i å være nær familien. Det er en nyttig rasebeskrivelse, men ikke et løfte om en bestemt personlighet. En ragdoll kan være sosial uten å være en fangekatt, og en trygg katt kan likevel ville bestemme når berøring begynner og slutter.

Rasenavnet kommer av at enkelte individer har en tendens til å slappe av når de løftes. Det betyr ikke at alle ragdoll liker å bli båret, og påstanden om at rasen er ufølsom for smerte, er feil. Løft bare når katten er komfortabel med det, støtt både for- og bakparten, og sett den ned når den vil bort. For barn er den viktigste regelen derfor ikke at rasen er «tålmodig», men at kontakten er rolig, frivillig og under oppsyn. Barnet må la katten gå sin vei og aldri behandle den som et leketøy.

Når du møter en voksen katt eller kattunge, bør du se på det faktiske individet. Søker den kontakt etter først å ha fått avstand, henter den seg inn etter en ny opplevelse, og klarer den å slappe av uten å gjemme seg eller bli påtrengende? Slike observasjoner sier mer om hverdagen enn merkelapper som «hundelik» eller «perfekt familiekatt».

## Trening og mosjon

Ragdoll trenger regelmessig bevegelse og mental aktivisering, selv om rasen sjelden beskrives som intens. Målet er ikke et bestemt antall minutter, men at katten hver dag får klatre, klore, søke, snike, jage og fange på en måte som passer alderen og helsen.

Sørg for stabile kloremøbler og liggeplasser som tåler en stor voksen katt. Fordel hvileplasser, vann, mat, toaletter og aktiviteter i stedet for å samle alt på ett sted. Korte jaktleker med et leketøy som holdes unna hendene, fôrsøk og enkle problemløsningsoppgaver kan varieres etter kattens respons. En kattunge kan ønske hyppigere og mer intens lek, mens en eldre katt kan trenge lavere høyder, bedre feste og roligere bevegelser.

Belønningsbasert trening er nyttig for transportbur, kloklipp, veiing og veterinærbesøk. Begynn med et lite trinn katten godtar, belønn rolig atferd og øk vanskelighetsgraden gradvis. Tvungen håndtering kan gjøre neste anledning vanskeligere. Hvis aktivitetsnivået endrer seg plutselig, eller katten unngår å hoppe og leke, bør smerte eller sykdom utelukkes i stedet for å forklare endringen med rasens rolige temperament.

## Helse

Ragdoll kan leve et langt liv, men verken et rasenavn eller én gentest er en helsegaranti. En levealder på rundt 12–17 år er en grov veiledning, og livet til den enkelte katten påvirkes blant annet av arv, forebyggende behandling, miljø, kosthold og risiko for ulykker.

### HCM: skill DNA-resultater fra hjerteundersøkelse

Hypertrofisk kardiomyopati, HCM, innebærer at hjertemuskelen blir tykkere. Hos ragdoll finnes det en dokumentert variant, R820W i genet MYBPC3, som er knyttet til økt risiko. En DNA-test kan vise om katten bærer akkurat denne varianten. Et negativt resultat, ofte skrevet N/N, utelukker derimot ikke HCM av andre årsaker.

Hjerteultralyd svarer på et annet spørsmål: hvordan hjertet faktisk ser ut på undersøkelsestidspunktet. Siden forandringer kan utvikle seg over tid, er både kattens alder og datoen for undersøkelsen viktig. Be oppdretteren vise prøve- og undersøkelsessvar der det fremgår hvilken katt hvert resultat gjelder. Spør hvilke DNA-tester og hjerteultralyder som er utført, når de ble utført, og hvordan resultatene brukes i avlen. En påstand om at en linje er «HCM-fri», bør ikke erstatte dokumentasjon.

### Nyrer og vekt

Den svenske Ragdollklubben oppgir ingen bestemt nyresykdom som karakteristisk for rasen, men anbefaler nyreultralyd for avlskatter i sitt helseprogram. Ikke bland en nyreultralyd med en PKD1-DNA-test, og ikke anta at en tilgjengelig test i en laboratoriekatalog beviser en generell rasrisiko. Spør heller hvilken undersøkelse som er gjort, på hvilken katt, hva resultatet var, og hvorfor metoden ble valgt.

Fordi ragdoll er stor og pelsen skjuler kroppens konturer, er antall kilo alene et dårlig mål på passende vekt. Følg med på ribbein, midje, buklinje og muskelmasse sammen med veterinærens vurdering. En gradvis vektendring eller tap av muskulatur gir mer informasjon enn en sammenligning med en annen ragdoll.

## Historie og opprinnelse

Ragdoll ble utviklet av Ann Baker i Riverside i California på 1960-tallet, med den hvite katten Josephine som en viktig stamkatt. Dette er den sikre kjernen i rasens tidlige historie. Senere har mange mer dramatiske fortellinger blitt gjentatt, særlig at en bilulykke skal ha endret Josephines gener eller gjort avkommene hennes uvanlig avslappede. Det finnes ikke støtte for å behandle denne historien som en genetisk forklaring på rasens temperament.

Rasen ble utviklet videre ved å velge katter med ønsket utseende og temperament. FIFe ga ragdoll full anerkjennelse i 1991, og den første ragdollkatten ble registrert i SVERAK i 1992. Den moderne rasestandarden beskriver en stor, masket katt med blå øyne og mønstrene colourpoint, mitted eller bicolour. Historien forklarer dermed rasens navn og utvikling, men den skal ikke brukes til å forutsi hvordan hvert individ reagerer på håndtering.

## Å leve med rasen

Ragdoll kan trives i leilighet eller hus når miljøet gir katten valgmuligheter, bevegelse og trygghet. At rasen ofte holdes inne, betyr ikke at den har mindre behov for å klatre, gjemme seg, klore og øve på jakt gjennom lek. En katt som lever inne, trenger derfor plass i høyden, gjemmesteder, kloreflater og flere steder for hvile, mat, vann og toalett. Sikre vinduer og balkong. Hvis katten skal være ute, bør løsningen velges ut fra trafikk, rovdyr, smitterisiko og kattens erfaring. En inngjerdet uteplass eller sele kan gi kontrollert utetid.

Mange ragdoll søker menneskelig selskap, men en trygg tidsgrense for å være alene kan ikke beregnes ut fra rasen. Svensk dyrevelferdsinformasjon sier at en katt skal ha tilsyn minst to ganger om dagen, men dette er et minimumsnivå for tilsyn og ikke et løfte om at et sosialt individ trives med lange, gjentatte dager alene. Følg med på hvordan katten spiser, leker, hviler og søker kontakt. En katt til er ikke automatisk løsningen: forholdet må fungere, og hver katt trenger egne, adskilte ressurser.

Introduser nye dyr langsomt. Begynn med separate, trygge områder og utveksling av lukt, fortsett med korte møter gjennom en barriere, og la katten styre tempoet. Ved introduksjon til hund skal hunden være under kontroll, og katten må alltid ha en fri retrettvei opp i høyden eller til et hundefritt rom. Ikke la dem være uten tilsyn før samspillet er stabilt.

Ved kjøp i Sverige bør du kontrollere kattens identitet, stamtavle, vaksinasjons- og veterinærattest, skriftlig avtale og helsedokumentene oppdretteren viser til. En SVERAK-registrert kattunge overleveres normalt tidligst ved 14 ukers alder. Overlevering fra 12 uker krever veterinærens godkjenning etter forbundets unntaksregel. Minstealderen etter svensk lov er 12 uker når vilkårene for overlevering er oppfylt, noe som ikke er det samme som SVERAKs hovedregel. Katten skal også være ID-merket og registrert senest ved fire måneders alder. Kontroller originaldokumentene, og se at ID-numre, navn og datoer gjelder riktig katt og riktige foreldredyr.

Ragdoll

The Governing Council of the Cat Fancy (GCCF)

The British Ragdoll Cat Club

Nordic Ragdoll Club

Stor, kraftig maskefarget katt med silkemyk, semilang pels og klare blå øyne som forblir blå hele livet. Avslappet og slapp i kroppen når den håndteres, modnes langsomt, er rolig, kjærlig og menneskeorientert, og passer best til et liv hovedsakelig innendørs. Pelsen krever jevnlig, men moderat stell.

SE*Cats of Kruger är en Ragdoll uppfödning i hemmiljö i Nordvästra Skåne, med ett genuint engagemang för att föda upp trygga, friska och harmoniska Ragdoll kattungar. Hos oss är våra katter högt älskade familjemedlemmar och lever tillsammans med oss i hemmet, där varje kattunge får oändlig kärlek, närhet och omtanke från allra första stund.

Våra Ragdoll kattungar växer upp i en trygg och familjär miljö, vilket ger dem de bästa förutsättningarna att utvecklas till harmoniska, sociala och tillgivna individer. Vi lägger hela vårt hjärta i vår uppfödning och arbetar med stor omsorg för att bidra till en sund och ansvarsfull Ragdoll uppfödning i Sverige.

SE*Cats of Kruger

## Kortfakta

Labradoodle er en krysning mellom labrador retriever og puddel, ikke en hunderase med én felles standard i Svenska Kennelklubben. Navnet sier derfor mindre om den enkelte hunden enn mange antar: størrelse, pels, røyting, temperament og helserisiko kan variere selv innenfor samme kull.

- Spør alltid hvilken puddelvariant som faktisk finnes i avstamningen. Toy-, dverg-, mellom- og storpuddel har svært forskjellig mankehøyde.
- F1, F1b og lignende betegnelser beskriver avstamning. De garanterer ikke en bestemt størrelse, pels, allergitoleranse eller personlighet.
- En labradoodle kan få apporteringslyst og lære raskt, men egenskapene kombineres ikke likt hos alle hunder.
- Pelsen kan være rettere, bølgete eller krøllete og kan både røyte og tove. Ingen labradoodle kan garanteres å passe for en person med allergi.
- Krysningen passer best for en eier som ønsker å trene, aktivisere og stelle pelsen regelmessig, og som kan tilpasse hverdagen til den faktiske hunden.
- Helseundersøkelser må vurderes for hver forelder ut fra risikoene og anbefalingene for labrador retriever og den aktuelle puddelvarianten.

Australian Labradoodle er ikke automatisk det samme som en førstegenerasjons krysning mellom labrador og puddel. Det er en egen type som er utviklet gjennom flere generasjoner, og som også har andre raser i avstamningen. Spør derfor alltid hva oppdretteren mener med navnet, og hvilket register eller avlsprogram hundene tilhører.

## Utseende og pels

Det finnes ikke én offisiell størrelse eller kroppsform for labradoodle. Labradorstandarden angir en ideal mankehøyde på 56–57 centimeter for hannhunder og 54–56 centimeter for tisper. Puddel varierer derimot fra toy over 24 til og med 28 centimeter, via dverg og mellom, til storpuddel over 45 til og med 60 centimeter med to centimeters toleranse oppover. En generell størrelsesbetegnelse som «mini», «medium» eller «standard» er derfor ikke nok til å si hvor stor hunden blir.

Det beste anslaget bygger på:

- hvilken puddelvariant som faktisk finnes i avstamningen
- målt høyde og vekt hos begge foreldrene
- størrelsen på voksne hel- og halvsøsken og tidligere kull
- hundens kjønn og kroppsbygning

Foreldrene forteller mer enn en generasjonsbetegnelse. Labradoren har ifølge standarden en kort, tett pels med vannavvisende underull, mens puddelen har en krøllete pels som fortsetter å vokse. Pelslengde, krøller, tetthet og røyting kan derfor variere mellom kullsøsken og endre seg når valpepelsen erstattes av voksenpels.

Lite synlig røyting er ikke det samme som lav allergirisiko. Hundeallergener kommer hovedsakelig fra hud, spytt og urin, ikke bare fra hår. Det finnes ingen allergenfrie hunder, og samme person kan reagere forskjellig på ulike individer. Den som allerede har pelsdyrallergi, bør derfor ikke kjøpe valp på grunnlag av ord som «hypoallergen» eller «allergivennlig».

Pelsstellet må styres av pelsen hunden faktisk får. Ved lengre eller mer krøllete pels må en kam kunne føres helt ned til huden uten å sette seg fast. Kontroller særlig bak ørene, under sele og halsbånd, i armhulene, lysken og på beina. Våt pels må tørkes og flokes ut. Hvor ofte hunden må kammes og klippes, avhenger av pelslengde, struktur og livsstil; en dyktig hundefrisør kan hjelpe med en realistisk rutine. Venn hunden gradvis og positivt til håndteringen.

## Temperament og personlighet

En labradoodle kan være sosial, samarbeidsvillig og livlig, men krysningen kommer ikke med en ferdig «det beste fra begge raser»-personlighet. Raseidealene for labrador og puddel beskriver vennlige, aktive og trenbare hunder, men arv, foreldrenes atferd, tidlige erfaringer, helse og trening påvirker individet.

En britisk eierundersøkelse publisert i 2026 sammenlignet atferd hos 583 labradoodler med labradorer og pudler. Resultatet var blandet: labradoodlene hadde bedre resultater enn pudlene på seks av tolv atferdsskalaer, men dårligere enn labradorene på fem. Studien gjaldt hunder opptil fem år og kan ikke forutsi personligheten til en valp. Den fant heller ikke direkte støtte for at labradoodler generelt skulle være spesielt godt egnet for barnefamilier.

Møt om mulig tispen og andre nært beslektede voksne hunder. Se hvordan de tar kontakt, henter seg inn etter noe uventet, håndteres og faller til ro. Spør hvordan voksne hunder fra tidligere kull fungerer i hverdagen, ikke bare hvilken farge eller pels de har.

Barn og labradoodle kan fungere godt sammen, men en voksen må alltid være til stede når små barn og hunden er sammen. Hunden trenger et skjermet hvilested, og barn skal ikke klatre på, holde fast eller forstyrre den når den spiser eller sover. En ung, sterk og entusiastisk hund kan velte et barn uten å være aggressiv, så rolige hilsener og fire poter på bakken er viktige hverdagsferdigheter.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Sosial interesse er ikke det samme som gode manerer i hundeparken, og en labradoodle er ikke automatisk trygg sammen med katt. Ta utgangspunkt i individets erfaring og tendens til å jage. Introduser dyr trinnvis, gi dem egne trygge steder og følg med på samspillet.

## Trening og mosjon

En labradoodle trenger både fysisk bevegelse og oppgaver som bruker nese, hode og samarbeid hver dag, men det finnes ikke et fast antall minutter som passer alle. Alder, størrelse, helse, intensitet og restitusjon avgjør belastningen. En god hverdag veksler mellom turer, mulighet til å bevege seg fritt på et trygt sted, nesearbeid, apportering, problemløsing, trening og uforstyrret hvile.

Belønningsbasert og trinnvis trening passer ofte den raske innlæringen. Prioriter ferdigheter som gjør hverdagen trygg og rolig:

- kontakt og å gå pent i bånd
- innkalling og evnen til å velge bort forstyrrelser
- å gi fra seg og slippe gjenstander uten konflikt
- rolige hilsener på mennesker og hunder
- å kunne vente og falle til ro selv når noe skjer
- trygg håndtering av pels, ører, munn og poter

Apportering, personsøk, spor, nosework og rallylydighet kan gi utløp for arbeidslysten fra foreldrerasene. Alle individer liker likevel ikke den samme aktiviteten eller vann.

For valper bør belastning, vanskelighetsgrad og varighet økes gradvis. Stivhet, motvilje eller dårlig restitusjon viser at opplegget må endres. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag, men å bygge kondisjon, selvkontroll og evne til å hvile.

## Helse

Det finnes ikke støtte for at en labradoodle automatisk er friskere eller mindre frisk enn begge foreldrerasene. En britisk studie fra 2024 omfattet 9 402 unge hunder og 342 sammenligninger mellom tre puddelkrysninger og foreldrerasene deres. I 86,6 prosent av sammenligningene var det ingen statistisk sikker forskjell. Blant 583 labradoodler skilte de fleste av de 57 undersøkte tilstandene seg ikke fra puddel eller labrador. Studien bygget på eierrapporter om hunder opptil fem år og erstatter ikke langsiktig oppfølging i avlen.

Helsevurderingen må i stedet begynne med hver forelder. For en labrador i renraset avl etter SKKs regler kreves offisiell hoftestatus, mens Svenska Labrador Retrieverklubben i tillegg anbefaler hofter og albuer uten anmerkning og en aktuell øyeundersøkelse. Storpuddel har et svensk helseprogram for hofter; for toy-, dverg- og mellompuddel gjelder i stedet et program for prcd-PRA-resultat. Reglene gjelder de renrasede foreldrene, ikke som en obligatorisk «labradoodlepakke», men viser hvorfor den nøyaktige puddelvarianten må være kjent.

Be om å få se dokumentasjonen i stedet for å godta formuleringen «helsetestede foreldre». Kontroller:

- at dokumentet gjelder riktig hund og kan kobles til identitet eller registreringsnummer
- undersøkelsens dato, metode, utsteder og faktiske resultat
- hofte-, albue- og øyeresultater som er relevante for hver forelder
- hvilke DNA-tester som er utført, og den ene sykdommen hver test gjelder
- sykdommer, bevegelsesproblemer og temperament hos søsken, tidligere avkom og eldre nære slektninger

Et fritt DNA-resultat for én mutasjon sier ingenting om andre sykdommer. En krysning kan arve risikovarianter fra begge sider selv når den genetiske variasjonen er større.

I studien fra 2024 hadde labradoodle høyere odds for betennelse i ytre øregang enn labrador, men det betyr ikke at alle individer rammes. Kontakt veterinær ved hoderisting, kløe, smerte, rødhet, hevelse eller illeluktende væske. Tilbakevendende problemer må utredes; ikke rengjør et irritert øre uten råd fra veterinær.

## Historie og opprinnelse

Det best dokumenterte moderne utgangspunktet for navnet labradoodle er et kull født i 1989 hos daværende Royal Guide Dogs Association of Australia, nå Guide Dogs Victoria. Avlsansvarlig Wally Conron paret labradortispen Brandy med storpuddelen Harley for en synshemmet klient hvis ektemann hadde allergi. Av de tre valpene ble én, Sultan, vurdert som egnet for klienten og arbeidet senere som førerhund.

Navnet labradoodle ble brukt for å skape interesse da det var vanskeligere å finne hjem til hundene hvis de bare ble omtalt som blandingshunder. Det gjorde krysningen kjent, men skapte ingen felles rasestandard. Noen oppdrettere har fortsatt med labrador–puddelkrysninger, mens andre har ført avlen videre i flere generasjoner i egne registre.

Australian Labradoodle har derfor en annen bakgrunn enn en vanlig labrador–puddelkrysning. Genetisk forskning på disse hundene viser bidrag fra flere raser enn labrador og puddel, og at puddelarven dominerer. En valpekjøper bør be om en forståelig stamtavle eller oversikt over avstamningen og ikke anta at alle hunder som selges under lignende navn, har samme bakgrunn.

## Å leve med rasen

Labradoodle passer best i et hjem som har tid til trening, aktivitet, restitusjon og regelmessig pelsstell, og som godtar at den voksne hunden kanskje ikke tilsvarer en markedsført størrelses- eller pelsbetegnelse. Det er sjelden et godt valg for den som først og fremst ønsker en røytefri, selvstendig eller garantert enkel familiehund.

Leilighet kan fungere hvis hunden får dekket behovene sine ute, kan falle til ro inne og ikke forstyrrer naboene. En hage erstatter ikke turer eller trening. Alenetid må trenes i små trinn når hunden er trygg og avslappet. Noen voksne hunder klarer noen timer, mens andre blir urolige langt tidligere; manglende ro betyr at vanskelighetsgraden må reduseres.

Gjør en konkret sjekk før kjøpet:

- Be om nøyaktig avstamning, puddelvariant og betydningen av oppdretterens generasjons- og størrelsesbetegnelser.
- Sammenlign den faktiske størrelsen, pelsen, atferden og evnen til å falle til ro hos foreldrene og voksne slektninger.
- Les de originale helseresultatene og spør hvorfor nettopp disse undersøkelsene ble valgt for begge foreldrene.
- Møt valpene sammen med tispen i oppvekstmiljøet og se hvordan oppdretteren arbeider med håndtering, restitusjon og hverdagslyder.
- Sørg for at husstanden har en plan for pelsstell, hundepass, trening og gradvis alenetid, også gjennom hundens krevende første år.

Når svarene er konkrete og dokumentene kan kontrolleres, blir det lettere å vurdere akkurat det planlagte kullet. For labradoodle sier individet, foreldrene og oppdretterens avlsarbeid mer enn selve navnet.

Labradoodle

UK Labradoodle Association

Labradoodle Club of Great Britain

Labradoodle er en middels til stor, atletisk krysning mellom Labrador Retriever og Poodle, kjent for sitt vennlige, menneskeorienterte vesen og høye trenbarhet. Pelsen kan variere fra krøllete og lite røyting til striere og mer røyting, og krever jevnlig stell. Passer best til aktive hjem som kan tilby daglig mosjon og mental stimulering.

Om vår uppfödning 🐾
På Lyckornas Labradoodle föds våra valpar upp i hemmiljö och är en naturlig del av vardagen från första dagen. Vi lägger stor vikt vid trygghet, närhet och tidig socialisering för att ge varje valp de bästa förutsättningarna inför livet i sin nya familj.
Vårt mål är att föda upp friska och harmoniska hundar med ett stabilt temperament och ett vänligt sätt. Valparna växer upp med mycket kärlek, omsorg och daglig kontakt med människor och vardagens alla ljud.
För oss är det viktigt att varje valp får en trygg start och hamnar i ett kärleksfullt och ansvarsfullt hem. 💛

Hund- og katteoppdrettere i Tromsø

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet