## Kortfakta

- West highland white terrier, ofte kalt westie, er en liten, men kraftig terrier fra det skotske høylandet.
- Rasen er omtrent 28 centimeter høy ved manken og skal forene styrke, bevegelighet og stor selvtillit i en liten kropp.
- Den hvite dobbeltpelsen skal trimmes, ikke klippes. Regn med profesjonell trimming omtrent fem til seks ganger i året og grundig gjennomkamming hver uke.
- En westie er vanligvis våken, glad, modig og vennlig, men terrierens selvstendighet og jaktbakgrunn merkes ofte i hverdagen.
- Hudproblemer og kløe er rasens viktigste dokumenterte helseutfordring. Spør derfor om hud- og ørehelsen i slekten i stedet for å slå deg til ro med en generell testpakke.
- Mange westier blir 12–15 år, men levealderen varierer med individ, helse og livsvilkår.

## Utseende og pels

West highland white terrier er liten, kompakt og betydelig kraftigere enn den velstelte, hvite silhuetten kan gi inntrykk av. Rasestandarden beskriver en solid bygd hund med dyp brystkasse, rett rygg, muskuløse ben og frie bevegelser. Mankehøyden er omtrent 28 centimeter. Mørke øyne, små ståører og en rett, høyt båret hale gir det karakteristiske, årvåkne uttrykket.

Pelsen består av to tydelige lag. Dekkpelsen skal være rett, stri og omtrent fem centimeter lang, mens underullen skal være kort, myk og tett. Fargen er hvit. Denne strukturen handler ikke bare om utseende: En riktig vedlikeholdt, stri pels avviser mye smuss og slipper forholdsvis lite hår i hjemmet.

For å beholde den strie strukturen skal utvokst dekkhår nappes ut når en westie trimmes. Svenska Kennelklubben fraråder klipping fordi det endrer pelskvaliteten. En kyndig hundefrisør trengs vanligvis fem til seks ganger i året. Mellom besøkene bør pelsen kjemmes grundig én gang i uken, særlig under magen, i armhulene og i lysken, der floker lett oppstår. Kontroller samtidig hud, ører, tenner, poter og klør. En velstelt, stri pels trenger ikke hyppige bad. Når et bad er nødvendig, skal en mild hundesjampo skylles grundig ut.

At rasen feller lite, betyr ikke at den er trygg for allergikere. Hundeallergener finnes blant annet i hudceller, talg, spytt og urin, og mengden kan variere mye mellom to hunder av samme rase. En person med hundeallergi bør derfor ikke velge westie på grunnlag av påstander om en «allergivennlig» pels.

## Temperament og personlighet

En typisk westie er våken, frimodig, vennlig og full av selvtillit. Det er en sosial liten hund, men ikke en hund som automatisk venter på beskjed i enhver situasjon. Bakgrunnen som arbeidende terrier har favorisert initiativ, utholdenhet og mot. I et moderne hjem kan det merkes som sterk nysgjerrighet, bjeffing når den hører noe, eller en umiddelbar interesse for ting i bevegelse.

West highland white terrier kan fungere fint i en barnefamilie når de voksne tar ansvar for samspillet. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. At hunden er robust, betyr ikke at den skal tåle å bli båret, holdt fast eller forstyrret når den spiser eller sover.

Hvordan en westie fungerer med andre hunder og katter, avhenger mer av individet, erfaringene og introduksjonen enn av en enkel regel om rasen. Legg til rette for rolige møter, gi dyrene god plass og avslutt før leken blir for intens. Små kjæledyr krever større forsiktighet. Rasen ble utviklet for å forfølge små byttedyr, så et bur eller tidligere fredelig samvær er ingen garanti når jaktatferden først vekkes.

Se rasebeskrivelsen som et ideal, ikke som et løfte om hver enkelt valp. Spør oppdretteren hvordan foreldrene reagerer på besøk, hundemøter, håndtering og nye miljøer, og om de klarer å roe seg inne. Slike svar er mer nyttige enn merkelapper som «sta», «barnekjær» eller «lettvint».

## Trening og mosjon

West highland white terrier trenger fysisk aktivitet, nesearbeid og samarbeid hver dag, men ingen fast tidsramme passer alle hunder. En frisk voksen hund kan få en god hverdag gjennom varierte turer, tid til å utforske lukter, søksøvelser, lek og korte treningsøkter. Tilpass mengden etter alder, kondisjon, helse og vær. En passe aktivisert hund holder seg i godt hold, beveger seg uten stivhet og klarer å falle til ro hjemme.

Belønningsbasert trening passer både til hverdagsferdigheter og utfordringer som bjeffing eller upålitelig innkalling. Gjør det lett å velge riktig: Skap avstand til en forstyrrelse, belønn kontakt og lær inn et konkret alternativ, som å gå til plassen sin eller vende tilbake til deg. Harde korreksjoner løser ikke årsaken til atferden og kan svekke både velferd og samarbeid.

Innkalling bør bygges opp trinnvis fra enkle til vanskeligere miljøer. Bruk langline der vilt, trafikk eller andre sterke forstyrrelser gjør det farlig å mislykkes. Målet er ikke å bevise at hunden kan gå løs, men å gi den frihet uten å gamble med sikkerheten. Nesesøk, hverdagslydighet, rallylydighet og tilpasset agility kan gi terrieren tydelige oppgaver uten lange, ensformige økter.

Valper skal ikke belastes som voksne hunder. Utvid turer, underlag og nye miljøer gradvis, og gi dem god tid til å hente seg inn.

## Helse

Hudproblemer og kløe er den tydeligste dokumenterte helseutfordringen hos west highland white terrier. I raseklubben WestieAlliansens frivillige helseundersøkelse fra 2019 ble hudproblemer rapportert hos 92 av 535 hunder, omtrent 17 prosent. Undersøkelsen var ikke statistisk standardisert, og tallet skal derfor ikke behandles som en nøyaktig forekomst i hele rasen. Det forklarer likevel hvorfor tilbakevendende kløe, rødhet, slikking på potene og øreproblemer må tas på alvor.

Oppsøk veterinær når kløen kommer tilbake eller ikke går over. Parasitter, infeksjon, allergi og andre årsaker kan gi lignende symptomer, men krever ulike tiltak. I den samme undersøkelsen hadde 59 av 535 hunder øreproblemer mer enn én gang i året, og hud- og øreproblemer forekom noen ganger samtidig. Å bytte fôr, vaske ofte med sjampo eller gi kosttilskudd uten en diagnose kan forsinke riktig behandling.

CMO, kraniomandibulær osteopati, og Legg–Perthes er dokumentert, men ble sjelden rapportert i undersøkelsen: henholdsvis to og fem hunder. CMO kan gi en valp plutselige smerter og hevelse i kjeven. En DNA-test kan være til hjelp i avlsplanleggingen, men raseklubbens RAS-dokument understreker at testen viser et risikonivå, ikke et sikkert svar på om hunden blir syk.

SKK har ikke vedtatt noe helseprogram for rasen. Det finnes derfor ikke et offisielt rasekrav om en generell pakke med for eksempel kne-, hofte- og øyeundersøkelser. Be i stedet oppdretteren beskrive hudproblemer, kløe og tilbakevendende øre- eller mageproblemer hos begge foreldrene, søsknene deres og tidligere avkom. Spør hvordan eldre slektninger har det, og om kullene følges opp ved omtrent ett og tre års alder. Hvis CMO finnes i slekten, bør oppdretteren kunne forklare hvordan opplysningene og eventuelle testresultater påvirket valget av foreldre.

En ansvarlig oppdretter skiller tydelig mellom SKKs regler, raseklubbens anbefalinger og egne frivillige undersøkelser. Be om å få se registrerte resultater og veterinærattester der de finnes, men legg også vekt på konkrete svar om nære slektninger. At rasen mangler et sentralt program, betyr ikke at den er uten arvelige risikoer.

## Historie og opprinnelse

West highland white terrier kommer fra det vestlige skotske høylandet og ble utviklet som en liten, bevegelig arbeidsterrier. Strihårede terriere arbeidet under bakken med blant annet rev og grevling og holdt rotter og andre smådyr under kontroll. Arbeidet krevde mot, hurtighet, sterke kjever og evne til å ta selvstendige valg i vanskelig terreng.

Hvite hunder var lettere å skille fra byttet mot den skotske lyngheien. På 1860-tallet begynte oberst Malcolm of Poltalloch å prioritere hvite terriere, noe som ble viktig for utviklingen av den moderne rasen. Navnet West Highland White Terrier ble etablert i 1905. Krysninger med cairn terrier var fremdeles tillatt frem til 1924, noe som viser hvor nært de skotske terriertypene sto hverandre mens rasen ble dannet.

I dag holdes rasen først og fremst som selskapshund, men den historiske arbeidsmåten kan fortsatt ses i interessen for lukter, hull, bevegelse og egne initiativ. Det er også grunnen til at lydighet, agility og andre aktiviteter ofte passer bedre enn en hverdag som bare består av korte lufteturer.

## Å leve med rasen

West highland white terrier kan bo i leilighet eller hus, men innholdet i hverdagen betyr mer enn størrelsen på boligen. I en blokk må eieren trene hunden til å være rolig rundt lyder og bevegelser ved dører, i fellesarealer og ved vinduer. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer, nye lukter og trening sammen.

Alenetid skal læres inn gradvis, med så korte perioder at hunden forblir trygg. Gå et trinn tilbake hvis hunden viser uro eller ubehag. Rådet fra det svenske Jordbruksverket om å lufte hunden minst hver sjette time på dagtid gjelder mosjon og toalettbehov. Det er ikke et løfte om at enhver westie har det bra alene i seks timer. Valper, eldre hunder og urolige individer trenger tettere tilsyn og hyppigere lufting.

For en førstegangseier kan rasen være et godt valg dersom man ønsker å trene, er forberedt på å bruke bånd eller langline og godtar det løpende pelsstellet. Den passer dårligere for den som ønsker en hund som alltid kan gå løs, sjelden gir lyd fra seg og mestrer hele arbeidsdager alene. Ta med regelmessig trimming i både kalenderen og budsjettet før du bestemmer deg.

Før du velger rasen, bør du kunne svare ja på fire spørsmål:

- Er det tid til daglig aktivitet, trening og uforstyrret hvile?
- Finnes det en trygg plan for alenetid og lufting i løpet av arbeidsdagen?
- Kan hunden holdes i bånd eller langline der jaktinteressen gjør det nødvendig?
- Finnes det både tid og budsjett til regelmessig profesjonell trimming?

Hvis svaret er ja og du setter pris på en liten hund med mye initiativ, kan westien bli en morsom og nær følgesvenn i mange år.

West highland white terrier

The Kennel Club (UK)

West Highland White Terrier Club of England

VCA Animal Hospitals

Die Terrierhunde (Germany)

Svenska Terrierklubben (Sweden)

West highland white terrier er en liten, robust skotsk terrier med en stri, hvit pels som røyter lite. Den er selvsikker, vokal og selvstendig, men også kjærlig, og passer både i by- og landlige hjem. Trenger daglige turer, mental stimulering, jevnlig pelsstell og konsekvent, belønningsbasert trening.

Britt Søholm er opdrætter af racen West Highland White Terrier med base i København K i Danmark.

Britt Søholm

## Kortfakta

Shiba er en liten japansk spisshund og den minste av de seks opprinnelige japanske hunderasene som bevares av NIPPO. Rasen ble utviklet for jakt på fugl og småvilt, men holdes i dag først og fremst som selskapshund.

- **Størrelse:** idealhøyden er 39,5 cm for hannhunder og 36,5 cm for tisper, med et tillatt avvik på 1,5 cm i begge retninger.
- **Vekt:** som en grov rettesnor veier hannhunder omkring 9–11 kg og tisper omkring 7–9 kg.
- **Pels:** kort dobbeltpels med rette, stride dekkhår og myk, tett underull.
- **Farger:** rød, black and tan og sesamvarianter. Alle godkjente farger skal ha lyse partier som kalles urajiro.
- **Temperament:** våken, selvstendig og trofast, og iblant avventende overfor ukjente.
- **Aktivisering:** trenger variert mosjon, nesearbeid og korte treningsøkter som oppleves meningsfulle.
- **Levetid:** mange shibaer blir gamle. I en stor britisk studie var medianen 14,6 år, men levetiden til den enkelte hund påvirkes blant annet av arv, helse og stell.

Shiba passer best for den som setter pris på en hund som tar egne initiativ, og som kan bruke tid på sosialisering, sikker innkalling og rolig håndteringstrening. Selvstendig betyr ikke at hunden kan overlates til seg selv.

## Utseende og pels

Shiba er kompakt, muskuløs og litt lengre enn den er høy, med stående trekantede ører og en kraftig hale som bæres ringlet eller sigdformet over ryggen. Bevegelsene skal være lette og raske. Størrelsesforskjellen mellom kjønnene er tydelig, men rasen skal aldri virke tung eller overdrevet.

Urajiro er ikke en egen farge, men de hvitaktige partiene som skal finnes på sidene av snutepartiet, på kinnene, under kjeven og halsen, på brystet og buken samt på undersiden av bena og halen. Det er nyttig å kjenne begrepet når man sammenligner en rød, black and tan eller sesamfarget shiba.

Dobbeltpelsen beskytter gjennom kombinasjonen av stride dekkhår og tett underull. En gjennombørsting omtrent én gang i uken er vanligvis nok, mens løs underull må fjernes oftere når hunden røyter kraftig. Tidspunktet for og mengden av røyting varierer med individ, årstid og miljø, så man bør ikke forvente en helt fast rytme. Bad hunden når den faktisk er skitten, og venn den tidlig til børsting, kontroll av poter og kloklipp. Pelsen bør ikke rutinemessig klippes eller barberes for å formes.

«Mame Shiba», «Mini Shiba» og lignende navn betegner ikke en egen rase hos NIPPO. Den som blir tilbudt en uvanlig liten hund, bør kontrollere registrering og foreldrenes størrelse og helse i stedet for å stole på et markedsføringsnavn.

## Temperament og personlighet

Shiba er vanligvis oppmerksom, lærenem og trofast mot familien, men også selvstendig nok til å stille spørsmål ved en oppgave som ikke har noen verdi for hunden. Det er en mer presis beskrivelse enn å kalle rasen sta. Den lærer raskt, samtidig som samarbeidet må bygges med tillit, tydelighet og tålmodighet.

Noen shibaer er reserverte overfor fremmede og følsomme for påtrengende kroppsspråk. Tidlige, positive erfaringer med forskjellige mennesker, miljøer og underlag hjelper valpen, men målet er trygghet – ikke at hunden må ville hilse på alle. Gi den mulighet til å trekke seg unna, og ikke tving frem kontakt.

Rasenavnet sier ikke sikkert hvordan et individ fungerer med barn, hunder eller katter. Oppvekst, tidligere erfaringer og personlighet har stor betydning. Be om å få møte valpens mor, spør hvordan foreldrene og tidligere kull håndterer nye situasjoner, og velg ikke valp bare ut fra farge eller kjønn. Påstander om at alle shibaer har problemer med hunder av samme kjønn, er for kategoriske.

## Trening og mosjon

Shiba trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men et fast antall minutter sier mindre enn hvordan aktiviteten legges opp. Varier tempo og omgivelser på turene, la hunden få snuse, og suppler med for eksempel personspor, blodspor, nosework, agility eller korte økter med ferdighetstrening. Tilpass belastningen etter alder, kondisjon og helse, og sørg for at hunden også klarer å finne ro.

Belønningsbasert trening passer spesielt godt for en hund som gjerne tar egne avgjørelser. Belønn frivillig kontakt, at hunden følger deg og gode valg før du øker forstyrrelsene. Flere korte og tydelige økter gir mer enn ensformig terping. Harde korrigeringer kan øke stresset og svekke tilliten uten å lære hunden hvilken atferd du ønsker.

Jaktbakgrunnen kan vise seg som interesse for lukter og bevegelse, men styrken varierer mellom individer. Tren innkalling gradvis, og bruk bånd eller langline der hunden ikke kan kalles inn på en trygg måte. En innkalling som fungerer i hagen, er ikke bevis på at den holder når vilt dukker opp. Kontroller også grinder, sele og inngjerding; fysisk sikkerhet bør ikke avhenge av ett enkelt signal.

Tren på håndtering før det blir nødvendig. Begynn med svært korte berøringer av poter, ører og munn, belønn ro og gi hunden pauser. Øk deretter varigheten gradvis, og introduser børste, klotang og stillinger som brukes ved undersøkelse. Det gjør daglig stell og veterinærbesøk enklere, særlig for en hund som misliker å bli holdt fast.

## Helse

Svenske avlsdokumenter beskriver shiba som en rase med generelt god helse, men det betyr ikke at hvert individ er problemfritt. Før valpekjøp er dokumenterte resultater og åpne spørsmål til oppdretteren mer verdifulle enn en generell påstand om at rasen er sunn.

For shiba har det lenge vært et krav, og det gjelder også i Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026, at begge foreldredyrene skal ha offisielt registrert HD-status før paring. Regelen krever altså at hoftene er undersøkt; den sier ikke at bare resultat A eller B kan brukes. De generelle reglene utelukker derimot hunder med HD E og tillater HD D bare sammen med en partner som har A eller B. Kontroller resultatene til foreldrene, og gjerne nære slektninger, i Svenska Kennelklubbens Hunddata, og be oppdretteren forklare hvordan kombinasjonen er vurdert.

Hud og kløe er også verdt å spørre om. I raseklubbens helseundersøkelse fra 2018 oppga omkring 15 prosent tilbakevendende eller langvarige hudproblemer eller kløe, og for omkring 10 prosent av alle respondentene hadde veterinær angitt allergi. En frivillig medlemsundersøkelse viser hva klubben trenger å følge med på, ikke den nøyaktige forekomsten i hele rasen. Spør derfor konkret om langvarig kløe, slikking på potene og tilbakevendende øre- eller hudproblemer hos foreldre, søsken og tidligere avkom.

Rasens avlsstrategi omtaler også undersøkelser av albuer og kneskåler, men antallet undersøkte hunder er for lavt til at man kan trekke sikre slutninger om hele rasen. Øye-, albue- og patellaundersøkelser er derfor ikke generelle registreringskrav for shiba i Sverige. Oppdretteren kan likevel ha gjennomført flere undersøkelser på grunn av den aktuelle linjen; be i så fall om å få se resultatene og få forklart hvorfor testene ble valgt.

Den britiske levealderstudien fra 2024 omfattet 423 shibaer og fant en median på 14,6 år. Det er et mål for en populasjon i Storbritannia, ikke en garanti for en enkelt hund i et annet land, men det støtter inntrykket av en rase som ofte lever lenge.

## Historie og opprinnelse

Shiba kommer fra Japan og ble brukt i fjellområder til jakt på fugl og små dyr. Før den moderne rasen ble etablert, fantes regionale linjer som San'in, Shinshu og Mino. Det gamle ordet *shiba* er blitt knyttet til noe lite. Forklaringer som knytter navnet til en bestemt pelsfarge eller vegetasjon, er derimot tolkninger og ikke fastslått navnehistorie.

Da utenlandske jakthunder ble importert og krysset med lokale hunder, ble renrasede shibaer sjeldne i sine opprinnelsesområder. NIPPO ble grunnlagt i 1928 for å bevare de japanske hundene, begynte å bygge detaljerte stamtavler i 1932 og fastsatte en standard i 1934. I 1936 fikk shiba status som nasjonalt naturmonument i Japan.

Andre verdenskrig reduserte bestanden kraftig, og bevaringsarbeidet skjøt fart igjen etter krigen. NIPPO peker ut Ishi Go som sentral for utviklingen av den moderne rasen og Naka Go som en grunnleggende hund i gjenoppbyggingen etter krigen. Dagens shiba er altså et resultat av organisert bevaringsarbeid, ikke bare en uforandret levning fra oldtiden.

## Å leve med rasen

Shiba kan bo i leilighet dersom den får tilstrekkelig aktivitet ute, klarer å slappe av inne og ikke overlates til å reagere på hver lyd i oppgangen. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn hverdagsrutinene, nærmiljøet og muligheten til å lufte hunden trygt. En egen, uforstyrret hvileplass er verdifull i alle hjem.

Med barn gjelder den samme grunnregelen som for andre hunder: små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede. Lær barnet å la hunden være i fred når den spiser, sover eller trekker seg unna. La aldri barnet klemme hunden, klatre på den eller ta ting fra den. Dersom hjemmet har katt eller smådyr, bør introduksjoner skje gradvis og med fysisk adskillelse; vurder reaksjonen til den enkelte hund i stedet for å stole på raseetiketter.

Selvstendighet er ikke det samme som å tåle å være alene. Begynn først med alenetrening når valpen er trygg i hjemmet, gå fra den i svært kort tid og kom tilbake før den blir urolig. Øk tiden gradvis, og gå et skritt tilbake dersom hunden begynner å vandre, bjeffe eller klore, eller slutter å hvile som vanlig. En liten valp skal ikke være alene, og selv en voksen hund som er trent på dette, trenger selskap og lufting hver dag.

Den gjennomtrengende lyden som på nettet ofte kalles «Shiba scream», er ingen diagnose og bør ikke avfeies som komikk. Se på situasjonen og resten av hundens kroppsspråk. Et plutselig skrik ved berøring eller bevegelse, særlig sammen med halting, motvilje mot å bevege seg, endret appetitt eller uvanlig atferd, er en grunn til å kontakte veterinær. Ved håndtering er forebyggende og frivillig trening bedre enn å holde hunden fast til den gir opp.

Det rette hjemmet for en shiba er derfor ikke nødvendigvis det med lengst hundeerfaring, men det som respekterer individets grenser og samtidig arbeider metodisk med sikkerhet, samarbeid og håndtering i hverdagen.

Shiba

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Den Danske Kennel Klub (Denmark)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Eldgammel japansk spisshund-type jakthund, liten men muskuløs med reveaktig ansikt, krøllet hale og tett dobbelt pels i rød, black and tan eller sesam med urajiro. Selvstendig og katteaktig, lojal men reservert, sterk vilje og høy jaktlyst; trenger tidlig sosialisering, konsekvent positiv trening og jevnlig mosjon.

Tine Lautrup Petersen er opdrætter af racen Shiba med base i Hillerød i Danmark.

Tine Lautrup Petersen

## Kortfakta

Chihuahua er en meksikansk selskapshund og verdens minste anerkjente hunderase. Den er liten nok til å bli med nesten overalt, men trenger fortsatt oppdragelse, mosjon og mulighet til å bruke nese og hode som andre hunder.

- **Opprinnelse:** Mexico
- **Bruksområde:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Vekt ifølge rasestandarden:** 1–3 kg, med 1,5–2,5 kg som idealvekt
- **Mankehøyde:** rasestandarden oppgir ikke noe høydeintervall; Chihuahua bedømmes etter vekt
- **Pels:** korthåret eller langhåret
- **Rasetypisk temperament:** kvikk, oppmerksom, livlig og svært modig
- **Viktige helsekontroller:** knær, tenner, bitt, øyne og skallens fontanelle

«Teacup», «mini» og lignende ord er ikke anerkjente størrelser eller egne varianter av Chihuahua. Det finnes bare én vektstandard og to pelsvarianter. I rasestandarden er vekt under 1 kg eller over 3 kg diskvalifiserende. En uvanlig liten hund tilhører fortsatt samme rase, og den lave vekten er ikke i seg selv et bevis på kvalitet eller god helse.

## Utseende og pels

Chihuahua skal være kompakt og noe lengre enn høy, med epleformet hode, store oppstående ører og en høyt båret hale. Uttrykket skal være våkent, men øynene skal ikke være utstående, og snutepartiet må ikke bli overdrevent kort.

Den korthårede varianten har kort, myk og blank pels som ligger tett inntil kroppen. Den langhårede har fin og silkeaktig pels som er rett eller lett bølget, med lengre hår blant annet på ører, hals, ben og hale. Langhåret betyr altså ikke at pelsen skal være tung eller overdrevent fyldig; en altfor rikelig pels er ikke rasetypisk.

Pelsstellet er vanligvis enkelt. Bad hunden når den er skitten, og gre den langhårede varianten omtrent én gang i uken, særlig bak ørene og i de lengre behengene. Den korthårede pelsen kan børstes ved behov. Bruk samtidig rutinene til å venne hunden til kontroll av klør, tenner, ører og øyne.

Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt unntatt merle. Merle er altså ikke en sjelden godkjent farge hos Chihuahua, men uttrykkelig utelukket fra den internasjonale rasestandarden.

## Temperament og personlighet

En rasetypisk Chihuahua reagerer raskt og er oppmerksom, livlig og modig. Den kan si tydelig fra når noe skjer rundt hjemmet, men frykt, aggressivitet eller uavbrutt bjeffing skal ikke beskrives som uunngåelige raseegenskaper. Den gjeldende rasestandarden godtar verken aggressivitet eller ekstrem skyhet.

Mange individer knytter seg nært til familien og er oppmerksomme på nye mennesker, lyder og hunder. Hvordan dette kommer til uttrykk, påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse og hva hunden har lært. En Chihuahua som alltid bæres bort, får færre muligheter til å øve på rolige møter og bevege seg i ulike miljøer. Samtidig skal en så liten hund ikke tvinges til å hilse eller utsettes for påtrengende lek for å «venne seg til det». God sosialisering betyr korte, trygge erfaringer der hunden kan holde avstand og hente seg inn igjen.

Rasen kan passe for en førstegangseier som vil trene på hverdagsferdigheter og tar den lille størrelsen på alvor. Den passer dårligere for den som ønsker seg et tilbehør eller regner med at en liten kropp automatisk betyr lite ansvar.

## Trening og mosjon

Chihuahua trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer for alle hunder. Alder, kondisjon, underlag, vær og restitusjon gir bedre veiledning enn en generell turplan. En frisk voksen Chihuahua kan sette pris på turer, nesearbeid, triks, hverdagslydighet og tilpassede hundesporter.

Tren trinnvis med belønningsbaserte metoder. Prioriter innkalling, båndtrening, rolig håndtering og at hunden kan avbryte bjeffing og falle til ro. Korte økter kan være praktiske, men avslutt etter hundens konsentrasjon i stedet for etter et fast antall minutter. De samme vennlige og konsekvente reglene skal gjelde for en liten hund som for en stor.

En Chihuahua bør normalt få gå i stedet for å bli båret, slik at den får den bevegelsen og miljøtreningen den trenger. Det er fornuftig å bære hunden i trengsel, ved fare for skade eller når den faktisk trenger hjelp, men bæring skal ikke erstatte mosjon. Valper trenger flere pauser og gradvis belastning; en voksen hund som plutselig ikke vil gå eller blir halt, bør undersøkes i stedet for bare å bli båret videre.

## Helse

De mest nyttige helsekontrollene for Chihuahua gjelder knær, munn og tenner samt en hodeform uten overdrivelser. En lang liste over mulige diagnoser hjelper mindre enn å vite hva som skal kontrolleres hos foreldredyr, valp og voksen hund.

- **Patellaluksasjon:** Kneskålen kan gli ut av sin normale posisjon, og halthet eller et unormalt bevegelsesmønster kan være tegn. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldredyrene ha offisiell patellastatus fra en undersøkelse utført tidligst ved ett års alder og før paring. Be om å få se resultatene i Svenska Kennelklubbens register, og kontroller alltid hvilke regler som gjelder ved kjøpet.
- **Tenner:** En britisk studie av veterinærjournaler viser at periodontal sykdom og melketenner som ikke hadde falt ut, var blant de vanligste registrerte problemene hos Chihuahua. Venn valpen til daglig tannpuss, og følg med på tannskiftet. Hvis en melketann sitter igjen når den permanente tannen kommer opp ved siden av, bør munnen vurderes av veterinær.
- **Hode og øyne:** Svenska Kennelklubbens rasespesifikke dommeranvisninger fremhever risiko ved overdreven dvergvekst, altfor kort snuteparti, feil bitt eller kjeve og altfor fremtredende øyne. Spør ikke bare om «eplehode», men se etter et funksjonelt bitt, et snuteparti uten overdrivelser og øyne som ikke buler ut.
- **Fontanelle:** En åpen fontanelle, noen ganger kalt molera, er ikke et ønskelig kjennetegn. Den er en diskvalifiserende feil i dagens rasestandard. En liten grop etter at fontanellen har lukket seg, er noe annet og er ikke diskvalifiserende. En valp eller voksen hund med en mistenkt åpning bør vurderes av veterinær.

Følg også med på hold og bevegelsesmønster. Plutselig halthet, øyesmerter eller problemer med å spise skal tas på alvor.

## Historie og opprinnelse

Chihuahua har Mexico som offisielt opprinnelsesland og har fått navnet sitt etter den meksikanske delstaten Chihuahua. Dette er godt dokumentert, men den nøyaktige veien frem til dagens hund er mindre godt kjent.

Den offisielle rasestandarden gjengir en tradisjon om at små hunder kan ha levd i området på toltekernes tid. Avbildninger av hunder som kalles Techichi i Tula, ligner dagens Chihuahua. Standarden fremstiller dette som en antakelse, ikke som bevis for en ubrutt slektslinje. Fortellinger om en bestemt forhistorisk stamfar eller en bestemt krysning bør derfor beskrives som teorier, ikke som fastslått historie.

## Å leve med rasen

Chihuahua kan trives i leilighet, barnefamilie og hjem med andre dyr når hverdagen er riktig tilrettelagt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn regelmessige turer ut, trening, hvile og mulighet til å unngå situasjoner der den lille kroppen risikerer å bli skadet.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære at hunden skal få være i fred på hvileplassen sin, og at de ikke skal løfte, bære eller jage den. Det betyr ikke at rasen «misliker barn», men er en praktisk sikkerhetsregel for en hund på bare noen få kilo.

Samspillet med hunder og katter avgjøres av individene, ikke bare av rasenavnet. La to hunder møtes rolig på et nøytralt sted, og avbryt lek som blir for fysisk. Ved introduksjon til katt er en grind, separate hvileplasser og skjermede fôringsplasser nyttige. Størrelsesforskjellen er viktig: selv vennlig lek med en betydelig større hund kan skade en Chihuahua, så samværet må overvåkes.

Alenetid skal trenes gradvis først når hunden er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de tåler. Ta utgangspunkt i hundens atferd i stedet for å anta at en Chihuahua alltid får separasjonsangst, eller at alle klarer like lang tid.

I kulde, vind og vått vær kan en hund trenge et velsittende, varmende plagg, men det finnes ingen meningsfull temperaturgrense som gjelder for alle. Tilpass etter pelsvariant, alder, helse, aktivitet og hundens egne tegn på ubehag. Den beste hverdagen kombinerer dermed hensyn til en svært liten kropp med forventningen om at Chihuahua skal få leve som hund.

Chihuahua

The British Chihuahua Club

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Chihuahua er en bitteliten, men robust selskapshund som vanligvis veier 1,5–3 kg, med epleformet hode og store øyne. Den finnes både med kort og lang pels i mange farger, og er hengiven, oppmerksom og modig. For å trives trenger den daglige turer, trening, tett menneskelig kontakt og god helse- og tannpleie.

Tikus er opdrætter af racen Chihuahua med base i København Nv i Danmark. Der er gennem mange år arbejdet med både opdræt og udstilling. Opdrættet omfatter både korthårede og langhårede varianter. Sundhed og racetypiske hvalpe er centrale hensyn.

Tikus

## Kortfakta

Breton er den minste av de stående fuglehundrasene, men arbeider som en fullverdig jakthund. Rasen kommer fra Frankrike, har FCI-nummer 95 og tilhører gruppe 7. I Sverige brukes den først og fremst til jakt på trykkende fugl og apportering på land og i vann.

- Hannhunder skal ha en mankehøyde på 48–51 centimeter og tisper 47–50 centimeter. Standarden tillater et avvik på 1 centimeter utenfor grensene, men angir ingen vekt.
- Breton trenger å få søke, bruke nesen, bevege seg og samarbeide med føreren. Svenska Kennelklubben sier uttrykkelig at den som ikke har tenkt å jakte, trolig har bedre rasealternativer.
- Rasestandarden beskriver breton som harmonisk og sosial. Svenska Kennelklubben trekker frem energi, intelligens, samarbeidsvilje og lav aggresjon, men hver hund må likevel vurderes som individ.
- Begge foreldrene må ha kjent offisiell HD-status for at et kull skal kunne registreres i Sverige. Raseklubbens retningslinjer for god avl er strengere enn minstekravene.
- Lumbosakral overgangsvirvel, LTV, inngår ikke i et bindende svensk helseprogram for rasen. Raseklubben oppmuntrer likevel til frivillig ryggrøntgen sammen med HD-røntgen.

Det avgjørende er ikke hvor mange minutter mosjon du kan tilby, men om du kan gi hunden egnet arbeid, trygg fri bevegelse, trening og restitusjon gjennom mange år.

## Utseende og pels

Breton skal være kompakt, kvadratisk og kraftig uten å virke tung eller grov. Kroppslengden skal tilsvare mankehøyden. God benstamme, kort rygg og velutviklede muskler gjør hunden i stand til å arbeide i galopp på mark, fjell og i skog. Bevegelsene skal være lette, kraftfulle og livlige.

Idealhøyden er 49–50 centimeter for hannhunder og 48–49 centimeter for tisper. Standarden angir ingen vekt. Tall i raseguider er derfor omtrentlige og bør ikke brukes for å presse hunden mot et bestemt antall kilo. Vurder hold, muskulatur, bygning og arbeidsevne i stedet.

Pelsen skal være fin, men ikke silkeaktig. Den ligger flatt eller er lett bølget og skal aldri være krøllete. På baksiden av beina finnes faner. Godkjente farger er hvitt med uregelmessige flekker i oransje, leverbrunt eller svart. Broket pels, skimmel, små prikker og tantegninger forekommer, mens ensfarget pels ikke er tillatt.

Halen kan være lang, naturlig kort eller mangle. I Sverige har de fleste bretoner lang hale. Standardens 3–6 centimeter og maksimalt 10 centimeter gjelder en kupert hale, ikke den naturlige; kupering er forbudt i Sverige. Ved registrering oppgis det om hunden mangler hale eller har stumphale, kort hale, hale i full lengde eller en hale som er lovlig kupert i utlandet.

Pelsstellet bør følge hundens hverdag. Børst ut løse hår og floker, bad hunden når pelsen er skitten, og kontroller poter, hud, ører og faner etter arbeid i terrenget. Tørk hunden etter arbeid i vann. Ikke bruk ørerens uten at det er behov for det eller veterinæren anbefaler det.

## Temperament og personlighet

Breton skal være harmonisk, sosial, oppmerksom og samarbeidsvillig. Førerkontakt er en arbeidsegenskap: hunden skal søke selvstendig, men samtidig holde kontakt og kunne styres på avstand. Det sier mer enn bare å kalle rasen kosete, følsom eller lettlært.

Den svenske avlsstrategien etterlyser flere hunder som er beskrevet gjennom BPH eller MH. Det finnes derfor ikke grunnlag for de detaljerte svenske BPH-profilene som iblant gjengis i søkeresultater. Møt heller foreldrene og voksne slektninger. Se hvordan de henter seg inn etter overraskelser, håndterer lyder og nye miljøer, møter mennesker og hunder og klarer å veksle fra arbeid til hvile.

Mye energi kan føre til uro hvis hunden ikke forstår hva som forventes. Det er ikke nok bare å forsøke å slite den ut. Tren på å vente rolig, bli håndtert, sove uforstyrret og finne ro mellom aktivitetene. Tydelig belønningsbasert trening bygger samarbeid uten å dempe hundens initiativ under jakten.

Sammen med barn kreves det tilsyn av en voksen, tydelige regler og et sted der hunden får være i fred. En livlig unghund kan løpe over ende et lite barn selv om den er vennlig. Katter kan fungere etter en langsom og kontrollert introduksjon, men fuglehundens jaktlyst gjør atferden utendørs usikker. Fugler, kaniner og smågnagere må kunne holdes fysisk atskilt. Også sammen med andre hunder betyr individ, erfaring og lekestil mer enn en generell beskrivelse av lav aggresjon.

## Trening og mosjon

Breton trenger jakttrening og fri bevegelse i egnet terreng, ikke bare turer eller et fast antall timer med mosjon. Rådet fra Svenska Kennelklubben er tydelig: Hvis jakt ikke er en del av planen, finnes det trolig bedre rasevalg. Hundesport, løping og nesearbeid er verdifulle tillegg, men gjør ikke automatisk rasen til en ren selskapshund.

Under jakt søker hunden etter fugl og tilpasser seg vind og terreng. Når den får ferten av fugl, skal den stå fast. På kommando avanserer den og reiser fuglen, og deretter må den være rolig slik at skuddet kan avfyres sikkert. Så skal den finne, hente og avlevere fuglen, også fra vann. Søk, stopp, apport og samarbeid trenes derfor som deler av samme arbeid.

Bygg opp innkalling og stoppsignal fra et enkelt miljø mot større avstander og vanskeligere forstyrrelser. Bruk langline eller inngjerdet område for å hindre hunden i å jage etter vilt. Signaler reduserer risikoen, men fjerner ikke jaktlysten; nær trafikk, husdyr og vilt kan bånd være det eneste trygge valget.

Ingen autoritativ kilde oppgir en universell formel i minutter. Vurder heller om hunden får bruke nese og kropp, kan løpe trygt, henter seg inn og finner ro hjemme. Bygg gradvis opp valpens kondisjon, kroppsbeherskelse og utholdenhet. Tilpass lengre løpeturer, trekkarbeid og annen ensidig belastning etter alder, helse og treningserfaring.

Hold hunden i fysisk og mental form før jakten i stedet for å trene den opp raskt når sesongen begynner. Etter en krevende dag trenger den vann, mat og søvn, og poter, hud, klør og bevegelser bør kontrolleres.

## Helse

Breton omfattes av et bindende svensk helseprogram for hofteleddsdysplasi, HD. Ifølge registreringsreglene til Svenska Kennelklubben for 2026 må begge foreldrene ha kjent offisiell HD-status før paring. En hund med HD-grad E skal ikke brukes i avl. Etter den generelle regelen kan en hund med grad D bare pares med en hund som har grad A eller B, og en hund med kliniske symptomer skal ikke brukes i avl uavhengig av røntgenresultat.

Reglene til Svensk Bretonklubb for valpeannonser er strengere: Begge foreldrene skal ha HD A eller B, og kullets beregnede HD-indeks skal være minst 100 når en indeks finnes. Klubben krever også resultater fra jaktprøver og utstilling. Disse klubbkravene er ikke det samme som registreringsreglene til Svenska Kennelklubben.

HD er komplekst. To hunder med A- eller B-hofter kan likevel få avkom med dysplasi. Spør om resultatene til foreldrene, kullets indeks og hoftestatus hos søsken, tidligere avkom og eldre slektninger. Offisiell HD-røntgen kan tas tidligst ved 12 måneders alder.

LTV er en medfødt forandring i overgangen mellom lendevirvlene og korsbenet. En norsk studie av HD-røntgenbilder fra 14 raser omfattet 835 bretoner og fant LTV hos 46,2 prosent av utvalget. Type 2 og 3 hadde en statistisk sammenheng med mild og alvorlig HD. Tallet er verken svensk forekomst eller den enkelte hundens sykdomsrisiko.

Sverige har ikke noe bindende LTV-program for breton, og forekomsten og den kliniske betydningen i landet er usikker. Raseklubben oppmuntrer til frivillig ryggrøntgen sammen med HD-røntgen. Spør hvilke slektninger som er undersøkt, hvordan bildene er vurdert og hvordan resultatene har påvirket paringen.

Øyne og epilepsi krever også konkrete, men nyanserte spørsmål. Svenska Kennelklubben krever ikke øyeundersøkelse for registrering, men raseklubbens annonseregler utelukker foreldre med enkelte bekreftede former for arvelig katarakt. Be om å få se eventuelle øyeattester. Den svenske avlsstrategien sier at antallet sikkert diagnostiserte tilfeller av idiopatisk epilepsi er ukjent og trolig svært lite; en diagnostisert hund skal ikke brukes i avl. Spør om bekreftede anfall og diagnoser i slekten i stedet for å godta et uklart løfte om at linjen er «frisk».

## Historie og opprinnelse

Breton ble utviklet i Bretagne i det nordvestlige Frankrike på 1800-tallet gjennom krysninger mellom hunder av settertype og lokale spanieltyper. Den første standarden ble fastsatt av den franske raseklubben i 1908. Dette er godt dokumentert; mer detaljerte fortellinger om navngitte stamfedre, en nøyaktig dato eller enkelte britiske jaktlag trenger egne kilder og er ikke sentrale i rasens historie.

Rasen ble formet som en kompakt stående fuglehund som skulle kunne finne vilt, ta stand, avansere på kommando og apportere. Jaktfunksjonen er derfor ikke et historisk tillegg, men grunnlaget for både bygning og mentalitet.

Breton kom til Sverige via Norge. De første norske hundene ble importert fra USA i 1954, og den første hunden kom til Sverige i 1958. I dag forvaltes rasens svenske jakt- og avlsarbeid innenfor spesialklubben for kontinentale fuglehunder og Svensk Bretonklubb.

## Å leve med rasen

En breton kan bo i leilighet hvis hverdagen dekker behovene til en arbeidende fuglehund. Boligens størrelse kan ikke erstatte egnet terreng, trygg fri bevegelse, jakttrening og restitusjon. Lange arbeidsdager borte fra hjemmet krever en varig løsning for lufting, selskap og tilsyn.

Alenetid skal læres gradvis, ikke vurderes ut fra en påstått rasegrense angitt som et visst antall timer. Begynn når hunden er luftet og rolig, gå fra den en kort stund, og øk først når den faktisk klarer å slappe av. Et kamera kan vise om den vandrer rundt, bjeffer, uler, ødelegger ting eller ikke klarer å ta imot mat. Ved tydelig uro må treningen gjøres lettere, og profesjonell hjelp kan være nødvendig.

Etter arbeid bør du se etter sår, gressfrø, flått, sprukne tredeputer, skadde klør og ømhet. Tørk en våt hund, kontroller ørene og vær oppmerksom på om bevegelsesmønsteret endrer seg etter hvile. Dette er mer nyttig enn et fast skjema for bading og ørerens.

Før du kjøper valp, bør oppdretteren kunne svare tydelig på følgende:

- Hvordan brukes foreldrene under praktisk jakt, og hva viser jaktprøveresultatene om søk, stand, samarbeid og apport?
- Hvilken offisiell HD-status har foreldrene, hva er kullets indeks, og hvordan ser hofteresultatene ut hos nære slektninger?
- Er det tatt ryggrøntgen for LTV eller gjennomført øyeundersøkelse, og hva betyr resultatene og begrensningene deres?
- Finnes det bekreftet epilepsi, katarakt, ryggproblemer eller gjentatte skader i slekten?
- Hvordan reagerer foreldrene på lyder, overraskelser, ukjente mennesker og hunder, og hvor raskt henter de seg inn?
- Hvordan har valpene blitt kjent med mennesker, underlag, lyder, hvile og håndtering, og hvordan er de trygt introdusert for de første delene av jaktarbeid og hverdagsliv?

Velg breton hvis du vil arbeide med en stående fuglehund, har tilgang til det rette miljøet og setter pris på trening som kombinerer et vidt søk med trygg førerkontakt. Da får rasens energi, intelligens og samarbeidsvilje en tydelig oppgave.

Breton

Société Centrale Canine (France)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Verein für Britische Hütehunde (Germany)

Breton (Épagneul Breton) er en kompakt, atletisk fransk fuglehund med kort eller stumphalet hale og en lettstelt pels. Den er kjærlig, sensitiv og svært energisk, trenger mye daglig mosjon og mild, positiv trening, og trives både som aktiv familiehund og allsidig jakthund.

Gribskoven's er opdrætter af racen Breton med base i Glumsø i Danmark. Opdrættet fik sit første kuld under kennelnavnet i 2007. I avlen lægges der vægt på forældredyrenes sundhed, dresserbarhed, eksteriør og brugsegenskaber.

Gribskoven's

## Kortfakta

Mops er en liten, kompakt selskapshund som gjerne lever tett på menneskene sine. Rasen passer best for den som ønsker en sosial hund i hverdagen og er forberedt på å kontrollere pust, øyne, hudfolder, tenner og vekt regelmessig.

- **Opprinnelse:** Kina; Storbritannia har ansvaret for rasestandarden
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 9, selskapshunder
- **FCI-nummer:** 253
- **Idealvekt ifølge rasestandarden:** 6,3–8,1 kg
- **Mankehøyde:** rasestandarden oppgir ingen høyde
- **Standardfarger:** sølv, aprikos, fawn og svart
- **Pels:** kort, fin, glatt og myk
- **Typisk rolle:** selskapshund

Idealvekten beskriver hvordan rasen skal være bygget; den er ikke en individuell målvekt for hver hund. En mops skal være muskuløs og kraftig i forhold til størrelsen uten å være overvektig. Vekten må derfor vurderes sammen med hundens kroppsbygning, kjønn og hold.

## Utseende og pels

Mopsen skal være tydelig kvadratisk, kompakt og kraftig bygget, men samtidig kunne bevege seg effektivt. Den høyt ansatte, tett krøllede halen og den mørke masken hos de lysere fargene er karakteristiske trekk. Rasestandarden oppgir en idealvekt, men ingen mankehøyde. Opplysninger om et offisielt høydeintervall bør derfor ikke styre valg av hund.

Et rasetypisk hode må også fungere godt. Neseborene skal være åpne, nesefolden må ikke dekke eller forstyrre nese eller øyne, og øynene skal ikke være utstående. Se på hunden både i hvile og etter at den har beveget seg: fri pust, klare øyne og stødige bevegelser er viktigere enn en ekstra kort snute eller mange rynker.

Den korte pelsen trenger ikke klipping. Børsting fjerner løse hår og gir samtidig anledning til å oppdage forandringer i huden. Hvor mye en mops røyter varierer, og kort pels betyr ikke at rasen er allergivennlig.

Tilpass stellet av hudfoldene til huden på den enkelte hunden i stedet for å følge en rutine som antas å passe alle. Huden skal være tørr og fri for rødhet og sår. Ømhet, væske eller tydelig lukt er grunner til å kontakte veterinær fremfor å prøve forskjellige produkter på egen hånd. Kontroller også klør, ører og munn regelmessig, og venn hunden til håndtering i små steg.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver mopsen som sjarmerende, verdig og intelligent, med et jevnt temperament og et glad og livlig gemytt. Den er avlet som selskapshund og vil ofte være nær og delta i hverdagen. Det passer for den som ønsker å tilbringe mye tid med hunden, men betyr ikke at alle mopser er like.

Foreløpig har for få mopser gjennomført BPH til at man kan trekke sikre, detaljerte konklusjoner om atferden i hele den svenske mopsbestanden. Oppvekst, erfaringer og helse påvirker blant annet trygghet, aktivitetsnivå, hvor mye hunden gir lyd fra seg, og hvordan den møter fremmede. Møt gjerne valpens mor og, hvis mulig, andre voksne slektninger. Se etter hunder som faller til ro igjen etter nye inntrykk og kan være sosiale uten å bli overdrevent oppjaget.

En mops kan leve godt med barn, hunder eller katter, men rasenavnet er ingen garanti. En voksen bør være til stede når barn og hund er sammen, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Introduksjon til andre dyr bør skje rolig og gradvis, med mulighet til å øke avstanden. For en voksen omplasseringshund er dens egne erfaringer ofte mer veiledende enn generelle påstander om rasen.

Ubehag kan også påvirke atferden. En hund som plutselig unngår berøring, blir urolig, mister lysten til å bevege seg eller endrer humør, bør få helsen undersøkt – ikke bare mer trening.

## Trening og mosjon

Mopsen trenger daglig bevegelse og mental aktivisering, men det finnes ikke ett antall minutter som passer alle. Alder, kondisjon, hold, temperatur og fremfor alt hvor godt hunden puster, avgjør hvor krevende en aktivitet blir. Flere rolige turer, nesearbeid og enkel hverdagstrening kan varieres etter individet.

Belønningsbasert trening egner seg godt for kontakt, innkalling, båndtrening og håndtering. Hold oppgavene tydelige, og legg inn pauser før hunden blir sliten eller frustrert. Mat kan være en praktisk belønning, men regn treningsgodbitene inn i hundens totale fôrmengde, slik at treningen ikke fører til vektøkning.

Se på hvordan hunden fungerer i stedet for å sammenligne lengden på turene. En mops skal kunne bevege seg uten kraftige pustelyder eller tydelig anstrengelse og hente seg inn uten å måtte kjempe lenge for å få luft. Avbryt og ta hunden til et kjølig, rolig sted hvis pusten blir merkbart tyngre, bevegelsene mister kraft eller hunden ikke vil fortsette. Blålige slimhinner, kollaps eller besvimelse er akutte faresignaler.

Varmt og fuktig vær kan gjøre temperaturreguleringen vanskeligere for kortsnutede hunder. Legg aktiviteten til kjøligere tider på døgnet, velg et roligere tempo og unngå hard belastning. Det finnes ingen sikker temperaturgrense som gjelder for alle mopser. La hundens pust, restitusjon og atferd avgjøre.

En valp skal få utforske og utvikle koordinasjonen uten lange, pressede økter. En voksen mops med god pust og kondisjon kan ofte gjøre mer enn korte turer i nærområdet, men øk belastningen gradvis. En hund som stadig begrenses av pusten, trenger en veterinærvurdering. Det skal ikke avfeies som normalt for en kortsnutet hund.

## Helse

Pusten er det viktigste å følge med på hos en mops. BOAS, brakycefalt obstruktivt luftveissyndrom, innebærer at trange øvre luftveier gjør det vanskeligere å puste. Tegn kan være anstrengt eller støyende pust, dårlig restitusjon, følsomhet for varme og mosjon eller forstyrret søvn. Oppstøt kan forekomme sammen med luftveisproblemer. Alvorlig pustebesvær, blålige slimhinner eller kollaps krever umiddelbar veterinærhjelp.

I Sverige omfattes mops av Svenska Kennelklubbens helseprogram for RFG-Scheme. For at et kull skal kunne registreres, må begge foreldrene ha et gyldig offisielt RFG-resultat før paring. Den offisielle undersøkelsen kan gjøres tidligst ved 24 måneders alder, og attesten kan ikke være eldre enn 24 måneder ved paring. Hunder med BOAS grad 2 eller 3, eller kraftig knipte nesebor, skal ikke brukes i avl.

Grad 0 betyr at hunden er klinisk upåvirket og fri for BOAS-relaterte pustevansker ved undersøkelsen. Grad 1 betyr at hunden er klinisk upåvirket, men har milde tegn som ikke påvirker prestasjonen under belastningen. Resultatet beskriver hunden på undersøkelsestidspunktet og er ingen livslang garanti. Når du velger valp, bør du derfor be om å få se begge foreldrenes resultater, undersøkelsesdatoer og vurdering av neseborene. Valpen er for ung til å ha et eget offisielt resultat.

Øynene er et annet viktig område å kontrollere. Utstående øyne er mer utsatt for skader, og feilvoksende hår, innrullede øyelokk eller tørre øyne kan irritere hornhinnen. Kniping med øyet, økt tåreflod, rødhet, uklarhet, misfarging eller at hunden gnir seg i øyet, bør vurderes raskt av veterinær. Et sår på hornhinnen kan være svært smertefullt selv om skaden er vanskelig å se uten spesialfarging.

Hudfolder, munn og hold må følges opp gjennom hele livet. Tørk hudfoldene når de har blitt fuktige, og søk hjelp ved betennelse. Venn valpen til tannpuss, og kontroller tenner og tannkjøtt regelmessig. Be også veterinæren vise hvordan du vurderer hold; overvekt kan belaste både pust og bevegelse.

Den svenske raseklubben MopsOrden anbefaler at begge foreldredyrene har kjent status for patellaluksasjon og for NME/PDE, en betennelsessykdom i hjernen som forekommer hos mops. Dette er raseklubbens anbefalinger og må ikke forveksles med det obligatoriske RFG-kravet for registrering. DNA-testen for NME viser genetisk sårbarhet, ikke om hunden har eller med sikkerhet vil få sykdommen. Be derfor oppdretteren forklare både testresultatene og hvordan kombinasjonen er valgt, uten å tolke en markørtest som en friskmelding.

I en stor britisk studie publisert i 2024 var median levetid for mops 11,6 år. Studien beskriver de britiske hundene som inngikk, og forutsier ikke levetiden til en enkelt svensk hund. Pust, hold, øyne, tenner, øvrig helse og tilgang til veterinærhjelp påvirker hundens livskvalitet gjennom årene.

## Historie og opprinnelse

Mopsens offisielle opprinnelsesland er Kina, mens Storbritannia er rasens hjemland og har ansvaret for standarden. Den tidlige historien er ikke fullstendig dokumentert. Fortellinger om kinesiske palasshunder, nederlandske handelsskip og kongelige bør derfor ses som tradisjoner knyttet til rasen, ikke som en fullt ut dokumentert historie.

Senere finnes det sikrere holdepunkter. Mops er nevnt i en svensk akademisk avhandling fra 1753. Rasen ble vist på hundeutstilling i Storbritannia i 1861, og den engelske raseklubben ble stiftet i 1883. Under utviklingen i Storbritannia fikk mopsen mye av den formen dagens rasestandard beskriver.

Rasens historie forklarer rollen som selskapshund, men eldre idealer skal ikke brukes til å forsvare overdrivelser. Den moderne standarden krever blant annet åpne nesebor, øyne som ikke er utstående, og effektive bevegelser. En rasetypisk mops skal altså også fungere godt i hverdagen.

## Å leve med rasen

Mopsen kan bo i både leilighet og hus. Størrelsen på boligen betyr mindre enn hvordan hundens dager ser ut. Regelmessige lufteturer, aktivitet tilpasset hunden, en kjølig hvileplass og mulighet til å være nær familien uten alltid å stå i sentrum er det viktige. I en bolig der lyder bærer godt, bør man også tidlig trene på å forholde seg rolig til lyder i oppgangen og utenfor døren.

Alenetid må trenes inn gradvis. Begynn når hunden er trygg hjemme, øk tiden i små steg og gå tilbake hvis hunden blir urolig. Hvor lenge en voksen mops kan være rolig alene, varierer med individ, erfaring, alder og helse. En valp trenger hyppigere tilsyn og lufting enn en voksen hund.

Før du velger valp, er det særlig nyttig å:

- se foreldredyrene i bevegelse og lytte til pusten deres før og etter aktivitet
- kontrollere begge foreldrenes gjeldende offisielle RFG-resultater og datoer
- spørre om øyne, hud, tenner, patella og NME/PDE i slekten
- se at neseborene er åpne og at nesefolden ikke forstyrrer øyne eller nese
- velge en oppdretter som kan beskrive både styrker og svakheter ved kombinasjonen
- planlegge for veterinærhjelp og oppfølging av pust, øyne, munn, hud og hold

Mops passer best for den som setter pris på en sosial, kompakt selskapshund og lar hundens pust og utholdenhet styre hverdagen. Rasen passer dårligere for den som vil kunne trene hardt i all slags vær, eller som ikke ønsker å bruke tid på helsekontroller og forebyggende stell.

Mops

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Association of Veterinarians for Animal Rights (AVAR) - Germany

Liten, robust selskapshund med rynkete ansikt, krøllet hale og uttrykksfulle øyne, vanligvis 6–8 kg og godt egnet til å bo i byleilighet. Kjærlig, menneskeorientert og leken, trenger moderat og skånsom mosjon, tett kontakt med familien, nøye vektkontroll og ekstra oppfølging i varmt vær på grunn av den korte snuten.

Hekuba er opdrætter af racen Mops med base i Hillerød i Danmark. Opdrættet har været repræsenteret på udstillinger siden 2019 med både fawnfarvede og sorte mops.

Hekuba

## Kortfakta

Miniature american shepherd er en liten, atletisk gjeterhund og en egen internasjonalt anerkjent rase – ikke bare et uformelt navn på en liten australian shepherd. Rasen ble riktignok utviklet fra små australian shepherd-hunder i USA, men har i dag sin egen rasestandard og registreres separat.

- **Opprinnelse og bruk:** USA; utviklet som gårds-, gjeter- og selskapshund.
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 1, bruks-, hyrde- og gjeterhunder.
- **Mankehøyde:** hannhunder 35,5–46 cm og tisper 33–43,5 cm.
- **Vekt:** rasestandarden angir ikke et fast intervall. En sunn vekt avhenger av hundens høyde, kjønn og kroppsbygning.
- **Pels:** middels lang dobbeltpels som kan være rett eller bølget.
- **Aktivitetsnivå:** høyt, med behov for både bevegelse, mental aktivisering og restitusjon.

Dette er en kompakt hund, men ingen enkel snarvei til gjeterhundegenskaper i mindre format. Rasen passer best for den som ønsker å trene, være ute og samtidig lære hunden å finne ro. For en førstegangseier kan rasen fungere dersom det finnes tid, tålmodighet og interesse for belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en ukomplisert hund med lave krav til aktivitet og hverdagstrening.

## Utseende og pels

Miniature american shepherd skal være velbalansert, smidig og sterk uten å virke tung eller overdrevet. Kroppen er litt lengre enn den er høy. Størrelsesforskjellen innenfor de tillatte høydene er tydelig, og derfor blir ett felles vektintervall misvisende. Vurder heller hold, proporsjoner og muskulatur sammen med veterinær enn å sammenligne med ett tall for hele rasen.

Pelsen består av værbestandig dekkhår og underull, der mengden kan variere med årstid og klima. Regelmessig grundig gjennomgreing er ofte tilstrekkelig i hverdagen, men løs underull må tas hånd om oftere i røyteperioder. Bad hunden når den faktisk er skitten. Pelsen skal i hovedsak være naturlig; omfattende forming og klipping hører ikke til rasens normale pelsstell.

Godkjente grunnfarger er svart, rødbrun, blue merle og rødbrun merle, med eller uten tanfargede og hvite tegninger. Hvitt kan forekomme på bestemte områder, men skal ikke dominere hodet eller kroppen. Øynene kan være brune, blå, hasselfargede eller ravfargede, og hunden kan ha ulik farge på øynene eller flere farger i samme øye. En uvanlig øyenfarge er en tillatt utseendevariant, ikke i seg selv et tegn på syn, helse eller mentalitet.

Halen kan være lang eller naturlig kort, såkalt natural bobtail, NBT. En kort hale er derfor ikke automatisk kupert. Kupering er forbudt i Sverige, og den svenske kjøperen bør skille mellom medfødt stumphale og en kirurgisk forkortet hale på en importert hund.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver Miniature american shepherd som intelligent, arbeidsvillig, tilpasningsdyktig og lojal, med gjeter- og vaktinstinkt. Den er ofte oppmerksom på omgivelsene og reagerer raskt. Det kan gi god førbarhet i trening, men også en hund som registrerer bevegelser, lyder og endringer som eieren knapt legger merke til.

Rasen kan være reservert overfor fremmede. Reservasjon betyr at hunden kan vente og observere uten å søke kontakt; det er ikke det samme som å være sky, redd eller truende. Påtvungne hilsener gjør sjelden en avventende hund tryggere. Gi den heller plass, la den observere og belønn rolige initiativ den tar selv.

Svenske BPH-data viser først og fremst at variasjonen innen rasen er stor. Noen hunder hilser gjerne, andre er tydelig uinteresserte, og reaksjoner på overraskelser, lyder og usikkerhet varierer mellom individer. BPH beskriver hundens reaksjoner den aktuelle dagen og gir ikke bestått eller ikke bestått. Ved valg av valp er derfor atferden, restitusjonen og hverdagsfunksjonen til foreldrene og nære slektninger mer opplysende enn en enkelt merkelapp som «typisk mentalitet».

Rasens sterke oppmerksomhet på familien må ikke romantiseres til at hvert individ automatisk blir trygt, sosialt og lett å håndtere. Spør oppdretteren hvordan de voksne hundene fungerer med gjester, nye miljøer, håndtering, lyder og rolige perioder. Be om konkrete eksempler, og se eventuelle BPH-resultater i sammenheng.

## Trening og mosjon

Miniature american shepherd trenger et aktivt liv, men det finnes ingen fast tidsplan som passer alle individer. En god hverdag inneholder turer og fri bevegelse der det er trygt, nesearbeid eller problemløsing, korte treningsøkter og ordentlig hvile. Hundens alder, kondisjon, helse og evne til å hente seg inn skal styre belastningen.

Agility, rallylydighet, spor, nosework, lydighet, søk, gjeting og triksetrening er eksempler på aktiviteter som kan passe. Ingen bestemt hundesport er et krav. Det viktige er at hunden får bruke kroppen og hodet uten at hver dag bygges opp til stadig høyere tempo. Hvis hunden fortsatt har vanskelig for å finne ro etter aktivitet, kan løsningen være tydeligere pauser og bedre tilpasset trening – ikke automatisk mer mosjon.

Belønningsbasert trening med tydelige kriterier passer en rask og lydhør hund. Begynn tidlig med kontakt, innkalling, båndtrening, håndtering og det å kunne vente. Tren også på det som lett blir glemt: å ligge rolig mens familien spiser, avslutte en oppgave, se mennesker eller hunder passere uten å gripe inn og finne tilbake til ro etter lek.

Gjeter- og vaktatferd kan i hverdagen vise seg ved at hunden følger bevegelser, prøver å kontrollere løping eller varsler når noe skjer. Det betyr ikke at alle individer jager barn, gjeter katter eller bjeffer mye. Legg merke til hva som utløser atferden hos den enkelte hunden, og tren inn alternative handlinger før mønsteret blir en vane. Valper skal få korte, positive erfaringer og aldersriktig bevegelse; de skal ikke mosjoneres som fullvoksne hunder.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, forekommer hos Miniature american shepherd, men den svenske populasjonen er ung og grunnlaget for sikre forekomsttall for flere andre tilstander er begrenset. Forsikringskoding, små datamengder og hundenes lave gjennomsnittsalder har gjort eldre oppsummeringer vanskelige å tolke. En lang liste over mulige diagnoser sier derfor mindre enn verifiserte resultater hos valpens foreldre og nære slektninger.

Det er viktig å skille mellom Svenska Kennelklubbens formelle registreringsregler og raseklubbens avlsanbefalinger. Miniature american shepherd har ikke et særskilt rasespesifikt helseprogram markert som registreringskrav i Svenska Kennelklubbens gjeldende registreringsregler. Svenska Miniature American Shepherdklubben anbefaler derimot at begge foreldredyrene før paring har:

- HD-resultat A eller B og ED-resultat 0
- øyeundersøkelse uten anmerkning som ikke er eldre enn 18 måneder
- kjent prcd-PRA-status, der en bærer bare kombineres med en genetisk fri hund
- kjent NAD-status, med kombinasjonen fri med fri eller fri med bærer.

Be om å få se det faktiske resultatet, undersøkelsesdatoen og hvordan foreldredyrenes resultater kombineres. Ordet «helsetestet» er ikke nok. En DNA-test kan dessuten bare svare på varianten testen gjelder, og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse.

MDR1, også kalt ABCB1, er en genvariant som kan påvirke hvordan hunden håndterer enkelte legemidler. Hvis hunden er testet, bør resultatet oppbevares og vises til behandlende veterinær. Verken valg av legemiddel eller dosering skal avgjøres ut fra generelle raseråd på nettet.

Merle skal ikke pares med merle fordi kombinasjonen kan gi valper med doble merleanlegg og dermed økt risiko for alvorlige syns- og hørselsproblemer; en slik paring strider mot Svenska Kennelklubbens grunnregler. Naturlig stumphale er knyttet til NBT-anlegget. Raseklubben oppfordrer til forsiktighet med NBT–NBT-kombinasjoner mens spørsmålet følges opp, og dette skal ikke forveksles med det uttrykkelige forbudet mot merle–merle.

## Historie og opprinnelse

Miniature american shepherd ble utviklet i California på slutten av 1960-tallet gjennom avl på små australian shepherd-hunder. Målet var en mindre, utholdende gjeterhund som blant annet kunne arbeide med sauer og geiter og samtidig passe inn i et mobilt gårds- og hesteliv. Fra 1980 ble navnet Miniature Australian Shepherd brukt i registreringen, før rasen senere fikk sitt nåværende navn.

Den amerikanske raseklubben ble dannet i 1990, og rasen ble tatt inn i American Kennel Clubs utviklingsregister i 2011. Full amerikansk anerkjennelse kom i 2015, og FCI anerkjente rasen i 2019. Det første svenske kullet ble født i 2006, mens svensk registrering som Miniature american shepherd startet i 2017.

I Sverige finnes det også et kontrollert krysningsprogram der australian shepherd kan brukes i henhold til Svenska Kennelklubbens registreringsregler, og avkommet registreres som Miniature american shepherd. Det endrer ikke at hundene tilhører den anerkjente rasen; programmet er et regulert avlsverktøy. For en kjøper gjør dette stamtavlen og oppdretterens mål ekstra relevante, fordi egenskaper og størrelse kan variere også innenfor rasestandarden.

## Å leve med rasen

Miniature american shepherd kan leve godt både i hus og leilighet. Boligens størrelse avgjør mindre enn hvordan hverdagen fungerer: hunden må komme seg ut, bruke sansene, trenes og kunne hvile uten stadig å passe på trappeoppgang, vinduer eller hage. En hage kan være praktisk, men erstatter ikke felles aktivitet eller miljøtrening.

Med barn kreves tilsyn av voksne, tydelige regler og et hvilested der hunden får være i fred. Løping og høye lyder kan vekke interesse hos en bevegelsesfølsom gjeterhund, så rolige møter og pauser før hunden blir for oppjaget er viktigere enn å anta at rasen er «barnevennlig». Barn skal aldri ha ansvaret for å lese eller håndtere en hund som er under press.

Samliv med hund eller katt avhenger av individet, tidligere erfaringer og introduksjonen. La møtene skje gradvis og kontrollert, gi katten fluktmuligheter og egne ressurser, og avbryt fiksering eller jakt tidlig. Rasen har ingen garanti for kompatibilitet, men gjeterbakgrunnen gjør heller ikke problemer uunngåelige.

Alenetrening bygges opp gradvis når hunden er trygg, luftet og mottakelig for hvile. Begynn med svært korte stunder og følg med på hvordan akkurat den hunden reagerer; langvarig bjeffing, vandring eller manglende evne til å spise og hvile viser at treningen har gått for fort. Et lukket bur kan ikke brukes som vanlig oppbevaring eller som løsning på separasjonsproblemer i svenske hjem.

Før valpekjøp bør du kontrollere mer enn registrering og farge. Be om å få se foreldrenes helseresultater og datoer, spør om MDR1 og andre relevante DNA-resultater, undersøk mentalitet og restitusjon i familien og diskuter hvordan oppdretteren prioriterer arbeidslyst, lydreaksjoner, reservasjon og evne til å finne ro. En seriøs matching handler om hvilken hverdag hunden er avlet og oppvokst for – ikke bare om å finne riktig utseende.

Miniature american shepherd

Norwegian Kennel Club (NKK)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Kompakt, atletisk gjeterhund utviklet i USA som en mindre Australian Shepherd. Intelligent, hengiven og en skikkelig «klisterhund» til familien, ofte reservert overfor fremmede. Trenger jevnlig trening, mentalt arbeid og mosjon. Middels lang, dobbelt pels i ulike farger; generelt sunn med en levealder på 12–15 år.

Rie Kastberg Sørensen er opdrætter af racen Miniature American Shepherd med base i Faxe Ladeplads i Danmark.

Rie Kastberg Sørensen

## Kortfakta

Dansk-svensk gårdshund er en liten, men solid og aktiv gårds- og selskapshund fra Danmark og Sverige. FCI plasserer rasen i gruppe 2 som en hund av pinschertype. Den er altså ikke en terrier, selv om den tidligere ble kalt skånsk terrier.

- **Mankehøyde:** 34–37 cm for hannhunder og 32–35 cm for tisper, med et tillatt avvik på 2 cm i begge retninger.
- **Opprinnelig oppgave:** å varsle, fange rotter og leve tett sammen med menneskene på gården.
- **Temperament ifølge rasestandarden:** våken, livlig og oppmerksom.
- **Pels:** kort, hard og glatt, med hvitt som dominerende farge.
- **Passer best hos:** en person eller familie som vil trene på ferdigheter til hverdags, tilby både bevegelse og nesearbeid og hjelpe hunden med å finne ro.

Rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt. Vektopplysninger på ulike nettsteder er derfor veiledende, ikke et intervall som alle voksne dansk-svenske gårdshunder skal passe inn i. For den som velger valp, er foreldrenes størrelse, hold og funksjon mer nyttig enn ett enkelt vektintervall.

## Utseende og pels

Dansk-svensk gårdshund skal være liten, kompakt og solid bygd, ikke spinkel eller elegant. Kroppen er svakt rektangulær: forholdet mellom mankehøyde og kroppslengde er 9:10. Rasen utvikler seg sent fysisk, og full muskelmasse og kroppsvolum kan la vente på seg til hunden er tre til fire år gammel.

Hodet er forholdsvis lite og trekantet. Ørene kan være rosenører eller fremoverbøyde; ståører er ikke en del av rasens ideal. Halen kan være naturlig lang eller en medfødt stumphale av varierende lengde. En medfødt stumphale er en naturlig variasjon og må ikke forveksles med en kupert hale.

Pelsen er hard, kort og glatt og mangler underull. Hvitt skal dominere, med ens- eller flerfargede flekker i svart, tan, gult, leverbrunt, viltfarget eller ulike nyanser av fawn. Det skal også være flekker på hodet, og små prikker i det hvite er tillatt. Utseendet kan altså variere mye uten at hundene tilhører ulike varianter av rasen.

Pelsen krever lite stell, men røytingen kan merkes. Børst bort løse hår ved behov, særlig i røyteperioder, og bad hunden når den faktisk er skitten. Kontroller samtidig hud, ører, poter og klør. Venn valpen gradvis til tannpuss og annen håndtering. Rolig, belønningsbasert håndteringstrening gjør både det daglige stellet og veterinærbesøk enklere.

## Temperament og personlighet

Dansk-svensk gårdshund er vanligvis rask, nysgjerrig og menneskeorientert, men rasenavnet er ingen garanti for en lettvint familiehund. Standarden beskriver rasen som våken, livlig og oppmerksom. I hverdagen merkes det ofte som en beredskap til å være med, reagere på bevegelse og si fra når noe skjer i nærheten.

Oppgaven som vakthund på gården merkes fortsatt hos mange individer. Mange varsler når noen kommer, men det varierer hvor lett bjeffingen starter og hvor raskt hunden blir stille. I en bolig der lyder lett høres, er det lurt å undersøke hvordan foreldrene og voksne slektninger reagerer på dører, oppganger og besøk. Det er mer treffsikkert enn å gå ut fra at rasen alltid er stille eller alltid bjeffer mye.

I Svenska Kennelklubbens eldre BPH-oppsummering fremstår rasen hovedsakelig som trygg og forholdsvis energisk. Samtidig varierer nysgjerrighet, lekenhet og interesse for fremmede mennesker tydelig. BPH beskriver hundens reaksjoner; det er ikke en prøve som hunden består eller stryker på. Les derfor protokollen til den enkelte hunden, og spør hvordan foreldrene fungerer i hverdagen.

Bakgrunnen som rottefanger gjør interesse for små, raske dyr relevant. Det betyr ikke at alle gårdshunder jager alt de ser, men en kommende eier bør regne med å trene på å avbryte og komme på innkalling. Kaniner, marsvin og andre små kjæledyr trenger sikre områder som hunden ikke har tilgang til.

## Trening og mosjon

Dansk-svensk gårdshund trenger regelmessig fysisk og mental aktivitet, men det finnes ingen riktig timeregel som passer alle. Alder, helse, intensitet, miljø og restitusjon avgjør hvordan en god dag ser ut. En voksen hund kan få en blanding av turer, fri bevegelse på et trygt sted, nesearbeid, lek og korte økter med hverdagstrening. Valper trenger gradvis flere erfaringer og rikelig med hvile, ikke et voksenprogram i miniatyr.

Følg hundens atferd i stedet for klokken. Et passe aktivitetsnivå gir en hund som kan roe seg hjemme, hente seg inn etter aktivitet og fortsatt bevege seg fritt dagen etter. Vedvarende uro kan bety at hverdagen mangler meningsfulle oppgaver, men mer fart er ikke alltid løsningen. Noen ganger trenger hunden mer nesearbeid, tydeligere rutiner eller hjelp til å finne ro.

Prioriter ferdigheter som hjelper en rask og oppmerksom hund med å fungere i hverdagen:

- innkalling og frivillig kontakt når vilt eller andre forstyrrelser dukker opp
- å kunne avbryte jakt, graving og intens lek
- rolig atferd ved dører, vinduer og besøk
- å kunne hvile selv om mennesker beveger seg i hjemmet
- å gå pent i bånd og følge eieren i trafikkerte miljøer
- trygg håndtering av poter, munn, ører og kropp

Tren trinnvis med positive, belønningsbaserte metoder, og tilpass vanskelighetsgraden til individet. Rasen lærer ofte raskt, noe som også betyr at bjeffing, trekking eller oppjaget atferd kan feste seg hvis det ofte fører til det hunden vil ha. Agility, rallylydighet, spor, nosework og annen hundesport kan passe, men ingen bestemt aktivitet er et krav. Det viktige er en bærekraftig kombinasjon av samarbeid, nesearbeid, bevegelse og restitusjon.

## Helse

Dansk-svensk gårdshund regnes generelt som en sunn rase, men uttrykket «sunn rase» erstatter ikke kontroll av det aktuelle kullet. Be om registrerte resultater, datoer og informasjon om nære slektninger. Navnet på en test eller en opplysning om at foreldrene er helsetestet, sier for lite uten selve resultatene.

Hofteleddsdysplasi, HD, er et område der gammel og ny informasjon lett blandes sammen. Rasen har i dag helseprogram nivå 1 hos Svenska Kennelklubben. Det betyr at HD-resultater kan registreres sentralt, men at røntgen ikke er et krav for at valpene skal kunne registreres. Ifølge raseklubben skal hunder med HD D eller E eller kliniske symptomer ikke brukes i avl. Et offisielt resultat og, når det finnes, en HD-indeks gir likevel verdifull informasjon om nettopp hoftene; det er ikke et bevis på hundens samlede helse.

Når det gjelder patellaluksasjon, sier raseklubbens gjeldende anbefalinger at en hund som har tilstanden eller er operert for den, ikke skal brukes i avl. Anbefalingen betyr derimot ikke at alle foreldredyr må ha et obligatorisk offisielt patellaresultat. Spør derfor både om undersøkelser og om kneproblemer hos foreldre, søsken og tidligere avkom.

Primær linseluksasjon, PLL, er en alvorlig øyesykdom knyttet til en mutasjon i genet ADAMTS17, og det finnes en validert DNA-test for rasen. Raseklubben anbefaler særlig testing når det finnes bærere eller utestede nære slektninger i linjen uten en DNA-testet fri hund som mellomledd. Ifølge anbefalingen kan en bærer bare pares med en DNA-testet fri hund eller en hund som er fri gjennom avstamning, såkalt hereditært fri. Et fritt PLL-resultat gjelder denne mutasjonen; det utelukker ikke andre øyeproblemer eller andre sykdommer.

Før et kjøp er det rimelig å kontrollere:

- foreldrenes identitet og faktiske HD-resultater, dersom de er røntget
- eventuell patellaundersøkelse og kjent familiehistorikk
- PLL-status og hvordan resultatet passer sammen med resultatet til den andre forelderen
- sykdommer, halthet, tannproblemer og mentalitet hos nære slektninger
- at oppdretteren kan forklare både styrkene og usikkerhetene ved kombinasjonen

## Historie og opprinnelse

Dansk-svensk gårdshund er en gammel skandinavisk gårdshundtype, men en forholdsvis sent anerkjent rase. Lignende hunder levde lenge på gårder i Danmark og Sør-Sverige, der de holdt rotter borte, varslet når noen kom og fungerte som selskapshunder. Nøyaktig hvordan typen oppsto, er ikke klarlagt. Forbindelser til pinscherhunder og britiske hvite jaktterriere har vært diskutert, men skal ikke beskrives som en sikker stamtavle.

Før anerkjennelsen ble blant annet navnet skånsk terrier brukt. Ved en svensk kartlegging i 1986 ble 107 hunder samlet, noe som bidro til vurderingen av at typen var tilstrekkelig ensartet, samtidig som det fantes en nyttig genetisk variasjon. Sverige og Danmark anerkjente rasen sammen i 1987 under navnet dansk-svensk gårdshund.

FCI ga rasen en foreløpig internasjonal anerkjennelse i 2008 og en endelig anerkjennelse i 2019. Den ble plassert i gruppe 2 som en hund av pinschertype, ikke i terriergruppen. I dag er de fleste selskapshunder, men viljen til å varsle, interessen for smågnagere og den store arbeidslysten gjør rasens historie relevant også i et moderne hjem.

## Å leve med rasen

Dansk-svensk gårdshund passer best i et hjem der nærhet, aktivitet og hverdagstrening er en naturlig del av livet. Den kan passe for en førstegangseier, men den hendige størrelsen gjør ikke rasen kravløs. Eieren må sette pris på en rask hund, kunne forebygge jakt og varsling og være forberedt på å trene ro like grundig som fart.

Samvær med barn skal alltid følges opp av en voksen. Hunden trenger en skjermet hvileplass, og barn skal ikke forstyrre den når den spiser, sover eller prøver å trekke seg unna. Vurder foreldredyrenes atferd og hundens egen evne til å avslutte lek; uttrykket «barnevennlig rase» er ingen garanti for sikkerhet.

En gårdshund kan leve med katt, men utfallet avhenger av individene og introduksjonen. Forhindre at hunden jager katten, la katten ha høye plasser og frie fluktveier, og hold de første møtene korte og kontrollerte. Smådyr som kaniner og gnagere bør holdes fysisk adskilt, selv om hunden virker rolig under tilsyn.

Det kan fungere å bo i leilighet dersom hunden får komme ut, bruke nesen og lære å ikke varsle ved hver eneste lyd i bygningen. En hage erstatter ikke aktivisering, og et stort hjem løser ikke utfordringer med å være alene. Begynn alenetreningen med svært korte stunder når hunden er trygg og rolig, øk først når den virkelig klarer å slappe av, og ordne annet tilsyn hvis hverdagen krever lengre fravær enn hunden mestrer.

Møt om mulig begge foreldrene eller andre voksne slektninger før du bestemmer deg. Legg merke til hvordan de hilser, henter seg inn etter en overraskelse, reagerer på smådyr og lyder og finner ro etter aktivitet. Denne informasjonen, sammen med etterprøvbare helsedata og en oppdretter som kjenner linjene sine, sier mer om hverdagen enn generelle løfter om at rasen passer alle.

Dansk-svensk gårdshund

Swedish Kennel Club

Danish Kennel Club

Norwegian Kennel Club

The Danish/Swedish Farmdog Club of America

Fédération Cynologique Internationale

Dansk-svensk gårdshund er en livlig, middels liten skandinavisk gårdsrase, kompakt og atletisk med glatt, overveiende hvit pels og fargede flekker. Den er svært menneskeorientert, intelligent og energisk, og er en kjærlig familiehund når den får daglig mosjon, trening og mental stimulering.

My Luna's er opdrætter af racen Dansk-svensk gårdhund med base i Ugerløse i Danmark. Hunde fra opdrættet har deltaget på udstillinger.

My Luna's

## Kortfakta

Schnauzer er en mellomstor, aktiv og årvåken hund fra Tyskland. Her viser navnet til den mellomstore rasen schnauzer, som heter Standard Schnauzer på engelsk. Det er altså ikke en samlebetegnelse for dvergschnauzer, schnauzer og riesenschnauzer; de er tre forskjellige raser med egne standarder og delvis ulike helseutfordringer.

- FCI plasserer schnauzeren i gruppe 2 og oppgir Tyskland som opprinnelsesland.
- Standarden angir 45–50 cm i høyde og 14–20 kg i vekt for både hannhunder og tisper.
- Kroppen er kraftig, kompakt og omtrent kvadratisk.
- De godkjente fargene er ren svart med svart underull samt pepper og salt.
- Pelsen er dobbel, tett og stri og trenger regelmessig kjemming og trimming.
- Raseidealet kombinerer et livlig temperament med ettertenksom ro, lekenhet, trofasthet og årvåkenhet.

Schnauzeren passer best hos noen som vil trene og gjøre ting sammen med hunden, men som også kan lære den å finne ro. En førstegangseier kan lykkes godt dersom hverdagen rommer belønningsbasert trening, pelsstell og tydelige rutiner. Rasenavnet er likevel ingen garanti for hvor enkel en bestemt hund blir. Foreldrenes atferd og hvordan voksne slektninger fungerer i hverdagen, forteller mer.

## Utseende og pels

Schnauzeren er tydelig mellomstor: 45–50 cm og 14–20 kg gjelder for begge kjønn. Den skal være mer kompakt enn spinkel, med mankehøyde og kroppslengde som omtrent tilsvarer hverandre. Det langstrakte hodet, skjegget og de buskete øyenbrynene gir rasen det typiske uttrykket.

Pelsen består av tett underull og et hardt, tilliggende dekkhår. Dekkhåret skal være stritt, ikke mykt, bølgete eller silkeaktig. En svart schnauzer skal være ren svart, også i underullen. Pepper og salt kan gå fra mørk jerngrå til sølvgrå, men skal ha en harmonisk mørk maske. Tydelig lyse tegninger på hode, bryst eller bein er ikke ønskelige i standarden.

Pelsstell er en fast del av hverdagen. Som en praktisk rettesnor oppgir Svenska Kennelklubben trimming omtrent fire ganger i året og gjennomkjemming minst én gang i uken. Ved trimming nappes gammelt dekkhår ut slik at den strie strukturen kan bevares. Den som i stedet klipper pelsen, må fremdeles gre ut skjegg, øyenbryn, mage og beinpels og holde huden fri for floker. Be oppdretteren vise hvordan hundene i akkurat den linjen stelles; praktisk veiledning er mer verdifull enn en generell tidsplan.

En velstelt, trimmet schnauzer røyter ofte lite, men rasen er ikke allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i hudceller, spytt, urin og stoffer fra talgkjertlene. Lite røyting sier derfor ikke hvordan en person med allergi vil reagere. Be om råd fra helsepersonell før hundekjøpet i stedet for å stole på påstander basert på rasen alene.

## Temperament og personlighet

Schnauzeren skal være livlig, godmodig, leken og årvåken, men samtidig kunne være rolig. Den er ofte oppmerksom på mennesker, lyder og bevegelser rundt hjemmet. Den historiske rollen som gårds- og vakthund er derfor tydeligere hos enkelte individer enn hos andre.

Svenska Kennelklubbens oppdaterte BPH-analyse, utarbeidet etter at rasen passerte 200 beskrivelser, er spesielt nyttig fordi den viser variasjonen bak rasebeskrivelsen. Materialet omfatter 284 schnauzere som har gjennomført BPH, men bare rundt 12 prosent av de svenskfødte hundene født i 2010–2023 deltok. Resultatene beskriver altså de deltakende hundene, ikke alle schnauzere. I gruppen finnes både hunder som ikke hilser på en fremmed, og hunder som hilser intenst. Også lekelysten varierer mye. Få viste truende atferd mot en fremmed person, mens spredningen ble større når en utkledd person nærmet seg på en uvanlig måte.

For en valpekjøper er konklusjonen praktisk: Ikke spør bare om foreldrene er «hyggelige». Be om å få se hvordan de tar imot besøk, godtar håndtering, henter seg inn etter en overraskelse og går fra aktivitet til hvile. Les gjerne BPH- eller MH-resultatene deres, men husk at BPH er en beskrivelse, ikke en prøve med godkjent eller ikke godkjent.

Rasestandarden sier at schnauzeren skal være årvåken uten å være støyende. Det er et avlsmål, ikke et løfte om stillhet. I en lytt bolig er det lurt å belønne ro ved dør, oppgang og vinduer helt fra starten og lære hunden hva den skal gjøre etter at den har registrert en lyd.

## Trening og mosjon

Schnauzeren trenger fysisk aktivitet og oppgaver for hodet hver dag, men behovet kan ikke regnes ut med en fast minuttformel. En god hverdag veksler mellom turer, fri bevegelse på et sikkert sted, nesearbeid, hverdagstrening, lek og restitusjon. Vurder resultatet: Hunden skal kunne arbeide med glede, beholde kontakten og deretter falle til ro, ikke bare bli stadig mer oppskrudd.

Treningen bør være positiv, belønningsbasert og trinnvis. Gjør det tydelig hvilken atferd som lønner seg, og tilpass belønningen til individet; mat, lek og muligheten til å snuse kan ha ulik verdi. Korte økter kan være praktiske når en ung hund mister konsentrasjonen, men det finnes ingen universell tidsgrense. Øk vanskelighetsgraden først når hunden lykkes i den enklere situasjonen.

Bakgrunnen som rottefanger gjør det fornuftig å ta reaksjoner på bevegelse og jaktlyst på alvor. Den betyr likevel ikke at alle schnauzere jager like mye eller får en bestemt «poengsum» på innkalling. Tren innkalling med gradvis sterkere forstyrrelser, og bruk langline eller inngjerdet område til du vet hvordan akkurat din hund reagerer på vilt, katter, syklister og joggere. Et sikkerhetstiltak er ikke et treningsnederlag.

Nesearbeid, spor, rallylydighet og andre samarbeidsrettede aktiviteter kan passe godt, men velg aktivitet etter hundens kropp, motivasjon og evne til å hente seg inn. Målet er en holdbar hverdag, ikke å fylle planen med så mange aktiviteter som mulig.

## Helse

Schnauzeren beskrives som en stort sett sunn rase, men en valpekjøper bør først og fremst undersøke hofter, diagnoser hos nære slektninger og hvor åpen oppdretteren er. Den nåværende svenske avlsstrategien følger også mage- og tarmproblemer, jursvulster, hudsvulster og kloskader.

Hofteleddsdysplasi, HD, har en sammensatt bakgrunn der både arv og miljø spiller inn. A og B betyr normale hofter, C mild dysplasi, D moderat og E alvorlig dysplasi. Et røntgenbilde viser leddets utseende, ikke automatisk om hunden har smerter. Også to hunder med A eller B kan få avkom med HD, særlig dersom andre nære slektninger har dårligere hofter.

Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 har ikke et eget krav om kjent HD-status for schnauzer. Dette må ikke forveksles med at rasens avlsstrategi følger HD-utviklingen og ønsker at flere hunder røntges. Be derfor om foreldrenes offisielle resultater, og se også på søsken og tidligere avkom. Da får du et bredere grunnlag for vurderingen uten å omtale en anbefaling som et registreringskrav.

Helseundersøkelsene som ligger til grunn for deler av avlsstrategien, fikk henholdsvis 121 og 303 svar. De viser hvilke spørsmål klubben må følge, men gir ikke sikre sannsynligheter for hele rasen. Be oppdretteren fortelle om diagnostiserte mage- og tarmlidelser, jur- eller hudsvulster og gjentatte kloskader hos foreldre, søsken og tidligere kull. Det er mer relevant enn en lang liste over øye-, hjerte- eller DNA-tester hentet fra dverg- eller riesenschnauzer.

Opplysninger om mentalitet hører også med i helhetsbildet. Et BPH-resultat kan gi en pekepinn om en av foreldrene, men bør leses sammen med hverdagsatferd, slektninger og oppdretterens mål.

## Historie og opprinnelse

Schnauzeren ble utviklet i Sør-Tyskland som en robust gårds- og stallhund. Den trivdes rundt hester, voktet omgivelsene og var en rask rottefanger. Det ga hundetypen det folkelige navnet «Rattler». Da pinscher-schnauzerklubben ble stiftet i 1895, ble rasen registrert som strihåret pinscher.

Den svenske avlsstrategien oppgir at ordet «schnauzer» forekommer i litteratur fra 1842 og trolig viser til den karakteristiske barten. Navnene har senere skiftet. I den svenske stamboken ble rasen kalt tysk strihåret pinscher i 1913, schnauzer fra 1928 og mellanschnauzer fra 1942. I 2003 gikk det svenske rasenavnet tilbake til schnauzer.

Dette er det som er sikkert dokumentert. Det finnes flere fortellinger om rasens fortid, men de er dårligere belagt og er ikke nødvendige for å forstå dagens schnauzer.

## Å leve med rasen

Schnauzeren kan bo både i hus og leilighet dersom den får daglig aktivitet, hvile og hjelp til å håndtere omgivelsene. I leilighet er lydmiljøet viktigere enn antall kvadratmeter: Legg merke til hvordan hunden reagerer på inngangsdør, heis og naboer, og tren inn et rolig alternativ til vedvarende varsling. Enkel og trygg tilgang til gode turområder gjør hverdagen betydelig lettere.

En voksen må følge med når hunden er sammen med barn. Barn og hund skal ikke være alene sammen, og hunden trenger et hvilested der den får være i fred. En robust kropp betyr ikke at hunden må tåle klenging, avbrutt søvn eller hardhendt lek.

Alenetid trenes gradvis når hunden er trygg. En liten valp kan ikke være alene, mens en voksen hund som er trent på det, kan klare noen timer. Øk tiden etter hundens atferd, og gå et steg tilbake dersom den viser uro eller ikke finner ro. Rasenavnet kan ikke gi en sikker tidsgrense.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Bakgrunnen som rottefanger gjør at små dyr i rask bevegelse kan være vanskelige for enkelte individer. Ved introduksjon til katt bør hunden hindres i å jage, møtene holdes korte og katten alltid ha fluktmuligheter. Hvor raskt dyrene kan få mer frihet, avgjøres av hvor rolige de er sammen, ikke av hvor lenge de har bodd under samme tak.

Før kjøpet er det særlig nyttig å kontrollere:

- at råd om størrelse, helse og hverdag gjelder schnauzer og ikke en annen schnauzerrase;
- foreldrenes registreringsnumre, offisielle HD-resultater og helsen hos nære slektninger;
- BPH- eller MH-beskrivelser sammen med foreldrenes atferd i hverdagen;
- hvordan oppdretteren arbeider med sosialitet, årvåkenhet, restitusjon og samarbeid;
- hvilket pelsstell valpen er vant til, og hvem som kan lære deg det;
- hvordan mageproblemer, svulster og kloskader er fulgt opp i tidligere kull.

En god match er et hjem som setter pris på en observant og arbeidsvillig hund, har tid til pelsstellet og kan balansere aktivitet med ro. Den som ønsker en hund som garantert er stille, allergitrygg eller ukomplisert, bør se forbi schnauzerens flotte skjegg.

Schnauzer

The Schnauzer Club of Great Britain

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Swedish Schnauzer Club)

Pinscher Schnauzer Klub (Germany)

Middels stor, robust gårdshund med stri, lite røytene pels i pepper‑og‑salt eller svart. Intelligent, årvåken og beskyttende, men samtidig kjærlig og leken. Trenger daglig mosjon, mental stimulering, tidlig sosialisering og jevnlig stell; generelt frisk og langlivet.

Basta Dog er opdrætter af racen Schnauzer med base i Allerød i Danmark. Hunde fra opdrættet deltog i nose work i 2024 og i lydighed i 2025.

Basta Dog

## Kortfakta

Border collie er en britisk gjeterhund for den som ønsker å samarbeide, trene og gi hunden meningsfulle oppgaver gjennom hele livet. Rasen er svært lettlært og utholdende, men nettopp derfor ofte mer krevende enn en hund som først og fremst er avlet for selskap.

- **Hundetype:** renraset gjeterhund, anerkjent av FCI i gruppe 1
- **Størrelse:** mellomstor; idealhøyden for hannhunder er cirka 53 cm, og tisper er vanligvis noe lavere
- **Vekt:** omtrent 12–20 kg, med variasjon etter kjønn og kroppsbygning
- **Forventet levealder:** cirka 10–15 år
- **Pels:** glatt eller middels lang dobbeltpels i mange farger
- **Typiske trekk:** våken, lydhør, reaksjonsrask, intelligent og sterkt motivert for arbeid
- **Passer best for:** en engasjert eier som liker regelmessig trening og kan lære hunden både aktivitet og hvile

Det viktigste før et kjøp er ikke om familien går tur et bestemt antall timer, men om hverdagen gir tid til jevnlig trening og samarbeid. En border collie trenger å bruke hodet, få utløp for gjeterinstinktene under kontrollerte forhold og samtidig lære å roe seg hjemme.

## Utseende og pels

Border collie er en atletisk og velbalansert hund, bygget for smidighet og utholdende arbeid snarere enn for et ensartet utseende. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, og bevegelsene skal være frie, myke og effektive. Rasestandarden angir en idealhøyde på 53 cm for hannhunder og litt lavere for tisper, men rasen varierer tydelig i både størrelse og kroppsbygning.

Standarden beskriver to pelsvarianter: glatt og middels lang. Begge har tett dekkpels og myk, tett underull som gir beskyttelse mot været. Den middels lange pelsen danner mer krage, bukser og fane på halen, mens den glatte ligger nærmere kroppen. Mange farger og tegninger forekommer; svart og hvitt og trefarget er vanlig, men rasestandarden tillater stor variasjon så lenge hvitt ikke dominerer.

Pelsen er i utgangspunktet lett å stelle. Børst så ofte som nødvendig for å fjerne løs underull og forebygge floker, særlig bak ørene og der den lengre pelsen danner faner. I røyteperioder må du børste oftere. Bad gjøres ved behov. En hund som arbeider eller trener ute, bør også sjekkes etterpå: Se over poter, klør, hud og pels for sår, gressaks, flått og rusk.

## Temperament og personlighet

Border collie er oppmerksom, samarbeidsvillig og svært rask til å oppdage mønstre. Den lærer derfor ikke bare det eieren har tenkt å trene på, men også hvilke lyder som varsler tur, hvordan mennesker pleier å bevege seg og hvilke atferder som gir respons. Lettlært betyr altså ikke automatisk lett å leve med; uklare rutiner og utilsiktede belønninger kan feste atferd like raskt som gjennomtenkt trening.

Gjeting bygger på at hunden legger merke til og påvirker bevegelse. I en hverdag uten sau kan den samme følsomheten rettes mot biler, sykler, joggere, barn eller andre dyr. Stirring, sniking, avskjæring og jaging er signaler som bør tas på alvor tidlig. Atferden skal avbrytes rolig og erstattes med et innlært alternativ, ikke oppmuntres som en morsom egenhet.

En border collie kan fungere godt i en familie, men rasen er ikke generelt «barnevennlig» uavhengig av individ og miljø. Løping, roping og raske leker kan utløse gjeteratferd eller stress. Barn og hund skal derfor være under tilsyn av en voksen, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Samliv med katt eller andre hunder kan også fungere, særlig med gjennomtenkte introduksjoner, men kan ikke garanteres ut fra rasen alene. Katten skal kunne trekke seg unna, og hunden må trenes til å la den være i fred.

## Trening og mosjon

Border collie trenger daglig både fysisk aktivitet og oppgaver som krever konsentrasjon, men det går ikke an å angi et bestemt antall timer som passer alle individer. Alder, helse, temperament, tidligere trening og arbeidsoppgaver avgjør belastningen. En god hverdag veksler mellom bevegelse, problemløsning, samarbeid og restitusjon.

Turer i varierte omgivelser, fri bevegelse der det er trygt, nesearbeid, lydighet, spor, gjeting og andre hundesporter aktiviserer hunden på ulike måter. Velg aktiviteter der hunden må lytte og ta beslutninger, ikke bare løpe fort. Endeløs ballkasting eller annen oppjaget repetisjon er et dårlig mål på om hundens behov er dekket; det kan øke forventningene uten å lære hunden å falle til ro.

Tren kort, tydelig og belønningsbasert. Legg like stor vekt på hverdagsferdigheter som innkalling, båndtrening, stopp på avstand og å kunne se bevegelse uten å følge etter som på triks eller konkurranseøvelser. Belønn også rolig atferd: å ligge på en fast plass, vente mens noe skjer og sovne etter aktivitet. En border collie som alltid tilbys mer fart, kan bli svært godt trent uten å lære å hvile.

Valper og unghunder trenger kontrollerte erfaringer, ikke en voksen treningsplan i miniatyr. Bygg trygghet i ulike miljøer, la kroppen modnes og øk fysisk belastning og vanskelighetsgrad gradvis. Hvis hunden blir mer ukonsentrert, lydfølsom eller fiksert til tross for mer aktivitet, kan løsningen være bedre balanse og profesjonell hjelp, ikke enda hardere mosjon.

## Helse

Border collie regnes som forholdsvis sunn, men rasen har dokumenterte problemer som en valpekjøper bør kjenne til. Hofteleddsdysplasi (HD), øyesykdommen CEA, andre forandringer i netthinnen, epilepsi og osteokondrose særlig i skulderleddet er blant områdene som løftes frem av Svenska Kennelklubben og Svenska Vallhundsklubben.

Når du vurderer et svenskregistrert kull, bør du begynne med å kontrollere foreldrenes offisielle hoftestatus og øyeundersøkelse. Etter Svenska Kennelklubbens regler skal øyeresultatet foreligge før paring og normalt ikke være eldre enn ett år. Kontroller de registrerte resultatene, og spør også om epilepsi, tilbakevendende kramper, skulderproblemer og tidlige dødsfall hos søsken, foreldre og andre nære slektninger. Normale resultater hos to foreldredyr beskriver ikke helsen i hele slekten.

Det finnes DNA-tester for flere arvelige tilstander i rasen, blant annet CEA, IGS, TNS og sensorisk nevropati. Hvilke tester som er relevante, avhenger av avstamning og gjeldende anbefalinger. Be derfor oppdretteren forklare hva som er testet og hvorfor. Ved recessive sykdommer er en frisk anleggsbærer ikke det samme som en syk hund; det avgjørende er at paringen planlegges slik at valpene ikke kan arve sykdomsvarianten fra begge foreldrene. En DNA-test erstatter ikke klinisk øyeundersøkelse, leddresultater eller kunnskap om slekten.

En hund med border collie collapse (BCC) kan være helt symptomfri i hvile, men bli desorientert, ustø eller falle under eller kort tid etter intensiv aktivitet. Hunden kan virke restituert etter 5–30 minutter, men kollaps skal alltid tas på alvor og vurderes av veterinær. BCC er ikke det samme som vanlig tretthet, heteslag eller den dynamin-1-relaterte EIC-varianten som er vanligere hos labrador retriever. Avbryt aktiviteten umiddelbart hvis hundens fokus eller bevegelser endrer seg unormalt.

## Historie og opprinnelse

Border collie ble utviklet i grenseområdene mellom England og Skottland som arbeidshund i saueholdet. Utvalget bygget lenge på praktisk gjeterferdighet: Hunden skulle kunne lese dyrene, arbeide på avstand og svare på førerens signaler under krevende forhold. Den funksjonelle bakgrunnen forklarer rasens blikk, snikende bevegelser, utholdenhet og sterke vilje til å kontrollere bevegelse.

FCI anerkjenner border collie som britisk fårehund med arbeidsprøve. I Sverige har funksjonen en uvanlig tydelig plass også i registreringen. Rasen føres i Svenska Kennelklubbens særskilte gjeterhundregister, REG V, og en svenskfødt border collie kan først registreres når begge foreldredyrene har bestått gjeterhundprøve gjennom Svenska Vallhundsklubben eller har en godkjent tilsvarende meritt fra utlandet. Utseendet kan derfor variere mer enn hos mange andre raser, mens arbeidsevnen fortsatt står sentralt i den svenske avlsmodellen.

## Å leve med rasen

Å leve godt med en border collie krever planlegging, men ikke konstant underholdning. Målet er en hund som kan arbeide konsentrert når det trengs, og hvile når ingenting skjer. Den balansen passer best i et hjem der noen virkelig liker hundetrening, og der ansvaret ikke bygger på at barna skal aktivisere hunden.

Leilighet er ikke automatisk utelukket, og en stor hage er ingen garanti for et godt liv. Tilgang til egnede treningsmiljøer, trygg mosjon og en hverdagsrutine som faktisk kan følges er viktigere. I et tettbygd miljø må eieren kunne håndtere trafikk, sykler, joggere, lyder og møter uten at hunden fikserer seg på å gjete eller blir konstant på vakt.

Alenetid skal trenes gradvis fra svært korte økter og tilpasses hundens alder og reaksjoner. Det svenske Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid er ikke et løfte om at en hund trives alene så lenge. Film gjerne de første øktene, og gå et steg tilbake hvis hunden vandrer, peser, bjeffer, ødelegger eller ikke klarer å roe seg. En hverdag med gjentatte lange arbeidsdager uten hjelp er et dårlig utgangspunkt for rasen.

Før kjøp av en svensk valp bør du minst kontrollere tre forhold hos begge foreldrene: registrert hoftestatus, gyldig øyeresultat og bestått gjeterhundprøve. Gå deretter videre med spørsmål om epilepsi og leddhelse hos nære slektninger, relevante DNA-tester, hvordan foreldrene fungerer i hvile og arbeid, og hvilken støtte oppdretteren gir etter kjøpet. Den beste matchen handler ikke om å finne den «smarteste» valpen, men om å velge en valp med et temperament og arbeidsnivå som passer det du kan tilby gjennom hele hundens liv.

Border collie

Den Danske Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Border collie er en middels stor, atletisk gjeterhund kjent for intensiv konsentrasjon, høy intelligens og svært mye energi. Den er utviklet for å gjete sau hele dagen og utmerker seg i gjeting, hundesport og lydighetstrening. Den trenger rikelig med mosjon, mental stimulering og tydelig, strukturert veiledning i et aktivt hjem.

GraceCanis er opdrætter af racen Border collie med base i Dianalund i Danmark. Opdrættet har arbejdet med border collier siden 2014. Aktiviteterne omfatter udstilling, lydighed, rally, hoopers og nosework.

GraceCanis

## Kortfakta

Cocker spaniel er en britisk støtende og apporterende fuglehund som også passer som aktiv selskapshund. Rasen er gjerne glad, sosial og samarbeidsvillig, men jaktlyst, aktivitetsnivå og evne til å finne ro varierer mellom individer og avlslinjer. Det viktigste valget er derfor ikke bare rase, men også hvilken oppdretter og linje som passer hverdagen din.

- **Størrelse:** hannhunder er vanligvis omkring 39–41 cm i mankehøyde og tisper 38–39 cm. Vekten ligger ofte rundt 13–15 kg.
- **Aktivitetsnivå:** høyt. Rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, trening og tid til å roe ned hver dag.
- **Pelsstell:** pelsen må gres og børstes grundig gjennom hver uke. Trimming omtrent annenhver måned er et nyttig utgangspunkt, men behovet avhenger av pelsen, hverdagen og hvordan den holdes.
- **Forventet levealder:** omkring 11–15 år er et bredt anslag, ikke en garanti for den enkelte hunden.
- **Passer best for:** en eier som vil gjøre ting sammen med hunden, og som har tid til både trening og regelmessig pelsstell.

Noen hunder avles først og fremst for jakt, mens andre hovedsakelig avles med rasestandarden og andre egenskaper for øye. Forskjellen kan merkes på arbeidsmåte, kroppsbygning og pels, men typen alene avgjør ikke hvordan en hund blir. Fortell oppdretteren hvordan du lever, spør hva foreldrene brukes til, og møt gjerne voksne slektninger før du velger valp.

## Utseende og pels

Cocker spaniel er en kompakt, robust og velbalansert hund med lange, lavt ansatte ører og et våkent uttrykk. Pelsen skal være glatt og silkeaktig, med lengre beheng blant annet på ører, bryst, buk og ben. Rasen finnes i mange godkjente farger, både ensfarget og i ulike flerfargede eller skimlete kombinasjoner.

Mankehøyden er omtrent 39–41 cm for hannhunder og 38–39 cm for tisper. En voksen hund veier ofte omkring 13–15 kg. Målene beskriver det som er typisk for rasen, men sier ikke noe sikkert om valpens fremtidige aktivitetsnivå eller om et bestemt individ passer i hjemmet ditt.

Pelsstellet er en reell del av hverdagen. Gre helt ned til huden minst én gang i uken, og vær særlig nøye der floker lett oppstår, for eksempel bak ørene, i armhulene og i behenget på ben og poter. Regelmessige bad og grundig tørking kan gjøre pelsen enklere å holde i orden. Mange trenger hjelp av en dyktig hundefrisør omtrent annenhver måned. En hund med rik utstillingspels kan kreve mer arbeid, mens en kortere eller mer praktisk klipp kan stelles annerledes.

Kontroller samtidig ører, hud, klør og poter. Vond lukt, rødhet, utflod, kløe eller gjentatt risting på hodet er tegn du skal reagere på, ikke noe som bør skjules med en fast renserutine. Be oppdretteren eller en erfaren hundefrisør vise deg hvordan pelsen rundt poter og ører holdes velstelt uten å irritere huden eller øregangen.

## Temperament og personlighet

En cocker spaniel skal være vennlig, hengiven, livlig og nysgjerrig, og mange liker å samarbeide tett med eieren sin. Det gjør rasen morsom å trene og lett å engasjere i felles aktiviteter. Samtidig kan den handle selvstendig når en lukt eller bevegelse blir mer interessant enn føreren. Vennlighet i rasebeskrivelsen er derfor en ønsket egenskap, ikke et løfte om at alle hunder automatisk fungerer i alle miljøer.

Forskjellen mellom jaktavlet og mer utstillingsrettet cocker er viktig, men bør ikke overdrives. Jaktavlede hunder avles med tydelig vekt på arbeid i terrenget. Hunder som hovedsakelig avles mot rasestandarden, kan likevel ha tydelige jaktegenskaper og stort aktivitetsbehov. Hvis du vil jakte, bør du velge dokumenterte brukslinjer. Hvis du først og fremst ønsker en selskapshund, må du fortsatt regne med en aktiv hund og spørre hvordan foreldrene og voksne slektninger fungerer i en vanlig hverdag.

BPH-resultater kan blant annet gi mer informasjon om hunders reaksjoner på mennesker, lek, overraskelser og ulike underlag. BPH er en svensk beskrivelse av atferd i en bestemt situasjon, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent, og den fanger ikke opp alle egenskaper som trengs i jakt. Se resultatet som én del av helheten sammen med oppdretterens mål, foreldrenes hverdagsatferd og eventuelle jakt- eller bruksmeritter.

## Trening og mosjon

Cocker spaniel trenger fysisk aktivitet og mental trening hver dag, men ett fast antall minutter passer ikke for alle hunder. Alder, helse, avlslinje, intensitet og mulighet for restitusjon påvirker behovet. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, nese- og søksarbeid, apportering eller andre samarbeidsøvelser, samt trening på å hvile når ingenting skjer.

Rasens bakgrunn gjør aktiviteter der hunden får søke, finne og samarbeide, spesielt naturlige. Blodspor, spanielarbeid, apportering, nosework, lydighet og agility er eksempler, men enkle hverdagsøvelser fungerer også: å lete etter en gjenstand, følge et kort spor eller hente inn en leke på signal. En jaktavlet cocker kan trenge mer målrettet arbeid enn en vanlig tur gir. Mye aktivitet i høyt tempo uten planlagt restitusjon skaper derimot ikke automatisk en rolig hund.

Begynn tidlig med innkalling, kontakt og impulskontroll. Tren først der forstyrrelsene er små, og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Bruk langline der jaktinteressen kan ta over. Belønningsbasert, tydelig og kort trening passer som regel en rask og engasjert cocker bedre enn harde korrigeringer eller lange, ensformige økter. Bruk også tid på håndtering av ører, poter og pels, slik at det regelmessige stellet blir trygt for både hund og menneske.

## Helse

En cocker spaniel kan leve et langt og aktivt liv, men helse bør vurderes ut fra resultater som kan kontrolleres – ikke bare ut fra at en oppdretter sier at linjen er frisk. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha kjent HD-status. Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnumre, og kontroller resultatene deres i Svenska Kennelklubbens Avelsdata eller Hunddata.

De gjeldende reglene for valpeformidling i den svenske raseklubben Cocker Spanielklubben gir valpekjøperen en konkret svensk sjekkliste, men reglene er frivillige. Resultatene skal være kjent før paring. Begge foreldrene skal ha HD-resultat A, B eller C. Hvis en hund har C, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks ved paring er over 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én av foreldrene skal være DNA-testet fri eller hereditært fri for familiær nefropati, FN. Dette er raseklubbens vilkår for formidling, ikke en garanti for at valpen aldri blir syk.

Ikke spør bare om «alle testene er tatt». Be om å få se nøyaktig resultat, dato og identitet for begge foreldrene. FN og renal dysplasi, RD, er ulike nyresykdommer. Et DNA-resultat for FN utelukker derfor ikke alle nyreproblemer. En DNA-test for prcd-PRA viser status for én bestemt arvelig variant, mens en øyeundersøkelse kan avdekke kliniske forandringer og andre øyediagnoser. Testene utfyller hverandre, men svarer ikke på det samme spørsmålet.

Lange ører og rikelig beheng gjør ørekontroll til en praktisk rutine. Hold ørene tørre etter bad og svømming, og kontakt veterinær ved smerte, lukt, rødhet, utflod eller tilbakevendende kløe. Unngå å behandle hunden på egen hånd bare fordi rasen ofte forbindes med øreproblemer.

## Historie og opprinnelse

Cocker spaniel kommer fra Storbritannia og ble utviklet for å støte og apportere fugl i nært samarbeid med jegeren. Rasen ble anerkjent som atskilt fra field spaniel og springer spaniel kort tid etter at den engelske kennelklubben ble grunnlagt i 1873. Det eldre navnet «cocking spaniel» knyttes til arbeidet med rugde, som heter *woodcock* på engelsk.

Ulike avlsretninger har blitt tydeligere over tid. Jaktavlede hunder er selektert for egenskaper som søk, fart, arbeidslyst og førbarhet i terrenget, mens annen avl i større grad tar utgangspunkt i rasestandarden. Begge tilhører samme rase, men forskjellen forklarer hvorfor to cocker spanieler kan kreve ganske ulik hverdag. Engelsk cocker spaniel må heller ikke forveksles med amerikansk cocker spaniel, som er en egen rase.

## Å leve med rasen

Cocker spaniel kan fungere i en barnefamilie, leilighet eller et hjem med andre dyr, men ingen av delene følger automatisk av rasenavnet. Det avgjørende er individets egenskaper, tidlig trening, hverdagens rutiner og hvordan de voksne tar ansvar.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære ikke å forstyrre hunden når den spiser eller hviler, trekker seg unna eller viser at den vil være i fred. Hunden trenger en trygg hvileplass som barna respekterer. Møt foreldredyrene hvis det er mulig, og spør oppdretteren hvordan de reagerer på håndtering, lyder, besøkende og barn, i stedet for å slå deg til ro med merkelappen «familiehund».

Rasen kan ofte leve med andre hunder, men en katt eller et mindre dyr kan utløse jaktinteresse. Ved en introduksjon bør dyrene først få venne seg til hverandres lukt og deretter møtes under kontroll, med avstand, skillegrind eller bånd. Katten må alltid ha en trygg fluktvei, og hunden skal ikke få øve på å jage. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er stabilt.

En leilighet er ikke et problem i seg selv hvis hunden får nok aktivitet ute og kan roe seg inne. I en bygning der lyder lett høres, må du i tillegg forebygge bjeffing ved lyder og forventning gjennom rolige rutiner og trening på lyder i oppgangen. En hage erstatter ikke turer, nesearbeid eller felles trening.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp kan ikke være alene i starten. Begynn med svært korte stunder når den er trygg, og øk bare så lenge den forblir rolig. Det finnes ingen bestemt tidsgrense som alle cocker spanieler mestrer. Planlegg hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen regelmessig krever mer alenetid enn akkurat din hund håndterer godt.

Før kjøp bør du derfor kontrollere tre ting: hva oppdretteren faktisk prioriterer i avlen, hvordan foreldre og voksne slektninger fungerer, og hvilke registrerte helseresultater som finnes. Når linje, aktivitetsbehov og pelsstell passer husholdningen, har du de beste forutsetningene for det rasen er avlet for – en glad hund som vil arbeide tett sammen med eieren sin.

Cocker spaniel

Svenska Spaniel och Retrieverklubben - SSRK (Sweden)

Dansk Spaniel Klub (Denmark)

American Kennel Club (Provides UK information)

Fédération Cynologique Internationale (FCI), Belgium

Glad, middels stor fuglehund med kraftig bygning, mykt uttrykk og lange, silkemyke ører. Avlet for jakt på rugde, den elsker å snuse, lete og være med på familiens aktiviteter. Følsom og menneskeorientert, den trenger daglig mosjon, mental stimulering og jevnlig pelsstell for å holde seg sunn og fornøyd.

Cockerton er opdrætter af racen Cocker spaniel med base i Hvalsø i Danmark. Opdrættets baggrund går mindst tilbage til 2019. Det arbejdede med hvalpetræning, grunddressur og jagttræning.

Cockerton

## Kortfakta

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med røtter i det skotske høylandet og på øyene i vest
- **Rasegruppe:** Terrier, seksjonen for små terriere
- **Mankehøyde:** cirka 28–31 centimeter
- **Vekt:** ideelt 6–7,5 kilo i forhold til høyden
- **Pels:** stri dekkpels over en kort, myk underull
- **Farger:** krem, hvete, rød, grå eller nesten svart, med eller uten tigrete tegninger
- **Typiske trekk:** aktiv, modig, nysgjerrig og selvstendig
- **Passer best for:** den som vil gi en liten arbeidende terrier både oppgaver og tydelige rammer i hverdagen

Cairn terrier er en liten, men robust britisk terrier som ble avlet for praktisk arbeid blant steinrøyser og på gårder. Størrelsen gjør hunden lett å ha med, men sier lite om aktivitetsnivået: rasen trenger å bruke både kroppen og hodet. Den passer bedre for den som setter pris på terrierens initiativ enn for den som ønsker en hund som automatisk venter på instruksjoner.

## Utseende og pels

Cairn terrier skal se naturlig, bevegelig og arbeidsfør ut. Rasestandarden angir en mankehøyde på omtrent 28–31 centimeter og en idealvekt på 6–7,5 kilo, i forhold til høyden. Kroppen er kompakt med rett rygg, sterke kjever, små spisse ører og mørke hasselnøttbrune øyne. Forpotene kan være litt større enn bakpotene, noe som henger sammen med rasens opprinnelige arbeid i ulendt terreng.

Pelsen er dobbel og værbestandig. Den rikelige dekkpelsen skal være stri uten å være grov, mens underullen er kort, myk og tett. Litt bølger er tillatt. Krem, hvete, rød, grå og nesten svart forekommer, i tillegg til tigrete varianter av disse fargene. Mørkere ører og snuteparti er vanlig. Ensfarget svart eller hvit, eller svart med tantegninger, er derimot ikke godkjent i rasestandarden.

Riktig pelsstell bevarer både strukturen og beskyttelsen som dobbeltpelsen gir. Den gamle dekkpelsen fjernes ved trimming. Svenska Kennelklubben oppgir to til fire trimminger i året som en veiledning, men behovet avhenger av pelskvalitet og hvordan hunden holdes. Gre gjennom pelsen et par ganger i uken, og venn hunden tidlig til håndtering av poter, ører og kropp. Klipping anbefales ikke, fordi det kan svekke pelsens vannavvisende egenskaper.

En cairn terrier med riktig pelsstell røyter ofte forholdsvis lite, men lite røyting betyr ikke at rasen er allergivennlig. Allergiske reaksjoner kan utløses av flere stoffer fra hunden og varierer fra person til person. Den som har allergi, bør derfor tilbringe tid med voksne hunder av rasen og drøfte sin egen situasjon med helsepersonell før en beslutning tas.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en aktiv, modig, hardfør og glad hund som er selvsikker uten å være aggressiv. Nysgjerrighet og selvstendighet er en del av cairn terrierens karakter. I hverdagen viser dette seg ofte som rask problemløsing, utforskertrang og evne til å ta egne valg når noe fanger interessen.

Raseidealet er ingen garanti for hvert enkelt individ. Oppsummeringer fra den svenske raseklubben beskriver blant annet variasjon i lydfølsomhet, bjeffing, jaktatferd og sosial trygghet. Den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen BPH kan gi informasjon om hundene som faktisk har deltatt, men et rasegjennomsnitt kan ikke forutsi hvordan en valp blir. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på uventede lyder, besøk, hundemøter og håndtering.

Bakgrunnen som gårds- og jakthund kan vise seg som interesse for bevegelse, lukter, graving og mindre dyr. Det er ikke like sterkt hos alle cairn terriere, men det er fornuftig å planlegge for det fra starten. Rasen kan være sosial med mennesker og hunder når den får gode erfaringer. Samtidig er respektfull avstand ofte bedre enn å kreve at hunden skal hilse på alt og alle.

## Trening og mosjon

Cairn terrier trenger daglig mosjon og mental aktivisering, men et fast antall minutter passer ikke for alle individer. En god hverdag kombinerer turer i varierte omgivelser med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og rolig restitusjon. Tilpass mengden etter alder, helse og hvordan hunden reagerer etter aktiviteten. En hund som blir stadig mer oppjaget, trenger ikke nødvendigvis mer fart; den kan ha behov for enklere oppgaver og hjelp til å finne ro.

Treningen fungerer best når den er tydelig, belønningsbasert og delt inn i korte trinn. Cairn terrier lærer raskt, også ting eieren ikke hadde tenkt å lære den, så belønn tidlig atferden du ønsker i hverdagen. Varier belønningene og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert. Harde metoder kan skape konflikt uten å gjøre hunden mer samarbeidsvillig.

Innkalling krever ekstra omtanke hos en hund som kan velge et spor eller dyr fremfor føreren. Begynn i omgivelser med få forstyrrelser, belønn gode innkallinger konsekvent og bruk langline der området ikke er sikkert inngjerdet. Se en godt innlært innkalling som risikoreduksjon, ikke som en garanti mot jaktatferd. Gi gjerne hunden et sted der det er lov å grave. Lær også inn en rolig alternativ oppgave ved lyder i oppgangen eller utenfor vinduet; det gir hunden et tydeligere svar enn gjentatte irettesettelser.

## Helse

Cairn terrier regnes som en gjennomgående frisk rase, men et ansvarlig valpekjøp krever likevel spørsmål om helsen i familien. Raseklubbens gjeldende avlsstrategi legger særlig vekt på steroidresponsiv meningitt-arteritt, SRMA, og den historisk dokumenterte utviklingsforstyrrelsen i nyrene, renal dysplasi, RD. En lang liste over sykdommer som kan ramme hunder generelt, sier mindre om en bestemt familie enn åpne opplysninger om foreldre, helsøsken og tidligere avkom.

SRMA er en betennelsessykdom som raseklubben følger i samarbeid med Sveriges lantbruksuniversitet. Klubbens anbefalinger innebærer blant annet at en rammet hund ikke skal brukes i avl, og at nær familiehistorikk skal tas med i vurderingen når kombinasjoner planlegges. For en valpekjøper er det praktiske kontrollpunktet å spørre om SRMA hos foreldrene, deres avkom, helsøsken og foreldre – og få et konkret svar, ikke bare beskjed om at avlshundene virker friske.

RD ble påvist hos 28 svenske cairn terriere i perioden 1980–2003, mens raseklubben ikke oppgir noen senere bekreftede tilfeller i den gjeldende strategien. Klubben anbefaler fortsatt at en rammet hund, dens helsøsken fra samme kombinasjon og foreldrene tas ut av avl. Det er altså en historisk viktig risiko der opplysninger om slekten fortsatt er relevante, selv om det ikke er rapportert nyere bekreftede svenske tilfeller.

I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 finnes det ikke noe rasespesifikt krav om et bestemt helseresultat for foreldredyr til cairn terrier. Det betyr ikke at helseundersøkelser er uviktige. Be oppdretteren forklare hvilke undersøkelser som er gjort, hvorfor de er valgt, og hvordan kombinasjonen følger raseklubbens anbefalinger om sykdomshistorikk og genetisk variasjon. Kontakt veterinær ved symptomer; en rasetekst kan ikke brukes til å stille diagnose hos en enkelt hund.

## Historie og opprinnelse

Cairn terrier ble utviklet i det skotske høylandet og på øyer som Skye, Mull og Harris. Små strihårede terriere ble holdt på gårder for å bekjempe skadedyr og brukt i jakt på dyr som søkte skjul blant steinene. Ordet *cairn* betyr steinrøys og viser til miljøet hundene arbeidet i.

Da rasen begynte å bli vist på hundeutstillinger, forsøkte man i 1908 å registrere den som korthåret skye terrier. Navnet møtte motstand, og i 1910 ble cairn terrier anerkjent som eget rasenavn. Den første cairn terrieren ble registrert i Sverige i 1924. Dagens rasestandard har fortsatt et tydelig arbeidsideal: Hunden skal være oppmerksom, se naturlig ut, bevege seg fritt og ha en værbestandig pels.

Historien forklarer flere av dagens egenskaper uten å bestemme atferden hos hver enkelt hund. Selvstendigheten var nyttig når hunden arbeidet på avstand fra mennesker, og den kompakte kroppen gjorde det mulig å komme frem i vanskelig terreng. For en moderne eier betyr arven først og fremst at rasen har godt av å få løse oppgaver, ikke at den må brukes til jakt.

## Å leve med rasen

Cairn terrier kan bo både i leilighet og hus dersom den får nok aktivitet, hvile og trening. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer og felles oppgaver. Kontroller gjerdet med tanke på en nysgjerrig terrier som liker å grave. I leilighetsbygg bør man tidlig trene hunden til å forholde seg rolig til lyder i oppgangen og utenfor døren, ellers kan en årvåken hund lett gjøre vakthold til en vane.

Alenetid må læres inn gradvis når hunden er trygg hjemme. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden klarer å slappe av. Et kamera kan hjelpe deg med å oppdage stress som ikke merkes når du kommer tilbake. Hvis hunden vandrer rundt, peser, uler, bjeffer vedvarende eller ødelegger ting, er trinnet for vanskelig, og du må gå tilbake til et enklere nivå.

Samvær med barn fungerer best når voksne tar ansvar for både hundens hvile og barnets atferd. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser eller sover, og små barn skal aldri være alene med hunden. Samliv med andre hunder og katter avhenger av individet, tidlige erfaringer og introduksjonen. La de første møtene være rolige og kontrollerte, gi dyrene egne steder å trekke seg tilbake til, og ikke regn med at vennlighet mot familiens katt automatisk gjelder ukjente katter. Små kjæledyr krever særlig forsiktighet på grunn av rasens jaktbakgrunn.

Før et valpekjøp bør du derfor vurdere mer enn størrelse og utseende. Møt gjerne voksne slektninger, spør om reaksjoner på lyder, bjeffing, jaktinteresse, håndtering og evne til å finne ro, og be om tydelige svar om SRMA og RD i familien. Sørg også for at du har tilgang til kyndig trimming. En cairn terrier passer best når selvstendigheten får en konstruktiv retning gjennom hverdagstrening, nesearbeid og et hjem med konsekvente, men vennlige rammer.

Cairn terrier

Cairn Terrier Club of Germany

Liten, robust skotsk terrier avlet for jakt blant steinrøyser. Rundt 28–31 cm høy med en stri, værbestandig dobbeltpels som krever jevnlig stripping og børsting. Modig, nysgjerrig, kjærlig og vokal; trives med daglige turer, mental stimulering og et aktivt familieliv. Som regel hardfør og langlivet.

Therese Lemming er opdrætter af racen Cairn terrier med base i Ringsted i Danmark.

Therese Lemming

Mc Alister's er opdrætter af racen Cairn terrier med base i Nykøbing Sj. i Danmark. Hunde fra opdrættet har været repræsenteret på udstillinger gennem mange år.

Mc Alister's

Michelle Wolf Kessler er opdrætter af racen Cairn terrier med base i Ringsted i Danmark.

Michelle Wolf Kessler

Kessler's er opdrætter af racen Cairn terrier med base i Store Merløse i Danmark.

Kessler's

To-Ken-Jas er opdrætter af racen Cairn terrier med base i Jystrup Midtsj i Danmark.

To-Ken-Jas

## Kortfakta

- Shetland sheepdog, ofte kalt sheltie, er en liten britisk selskaps- og gjeterhund med bakgrunn som gårdshund på Shetlandsøyene.
- Rasestandarden beskriver en aktiv, oppmerksom, vennlig og intelligent hund som følger godt med på eieren. Reservasjon overfor fremmede er tillatt, men ikke nervøsitet.
- Ideell mankehøyde er 37 cm for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Rasestandarden angir ingen idealvekt.
- Den lange dobbeltpelsen må stelles helt inn til huden, særlig bak ørene og under røyting, men skal ikke trenge rutinemessig helklipp.
- Rasen passer best for den som vil kombinere daglig mosjon med trening, nesearbeid eller annen mental aktivisering, og som kan arbeide rolig med lyder, miljøer og alenetid.
- Ved valg av valp er dokumenterte øyeresultater, temperamentet hos nære slektninger og kunnskap om MDR1 og merle viktigere enn generelle løfter om at rasen alltid er frisk eller enkel å leve med.

## Utseende og pels

Shetland sheepdog er en liten, lett og bevegelig hund som skal være litt lengre enn den er høy. Rasestandardens ideal er 37 cm i mankehøyde for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Et avvik på mer enn 2,5 cm i hver retning er svært uønsket etter standarden. Dette er idealer for bedømming av rasen, ikke en garanti for hvert individ. Standarden angir ingen idealvekt, så hold og kroppsbygning er bedre veiledning enn ett bestemt tall på vekten.

Hodet skal danne en lang, butt kile. Skallen og snutepartiet skal være like lange, med midtpunktet ved indre øyekrok. Øynene er mandelformede og vanligvis mørkebrune. Hos blue merle kan de være helt eller delvis blå. De små ørene bæres bakover i hvile og fremover med bøyde spisser når hunden er oppmerksom.

Pelsen er dobbel: dekkhårene er lange, rette og noe grove, mens underullen er kort, myk og tett. En grundig gjennomgang omtrent hver uke passer for mange hunder, med hyppigere stell under røyting. Gre helt inn til huden og vær særlig oppmerksom bak ørene. Hår rundt potene og på hasene kan trimmes ved behov. Etter et bad må pelsen tørke helt inn til huden.

Godkjente farger er sobel, trikolor, blue merle, svart og hvit samt svart med tantegninger, selv om den siste ikke ses i moderne tid. Blue merle skal gi et sølvblått helhetsinntrykk med svart marmorering. Hvite tegninger kan finnes blant annet som bliss og på krage, bryst, ben og halespiss. Hvite flekker på kroppen er derimot svært uønsket etter standarden. Fargestandarden og de genetiske reglene for merle er to forskjellige spørsmål.

## Temperament og personlighet

En typisk Shetland sheepdog er oppmerksom, vennlig, intelligent og sterkt orientert mot eieren, men individene varierer tydelig i sosialitet, lydfølsomhet og selvsikkerhet. En hund kan være avmålt overfor fremmede uten å ville hilse, men frykt skal ikke bortforklares som normal reservasjon.

Svenska Kennelklubbens BPH-analyse viser hvorfor et gjennomsnitt ikke er nok når man velger hund. De beskrevne sheltiene viste lite frykt i flere testsituasjoner, men variasjonen var tydelig blant annet ved møter og overraskelser. Analysen gjelder deltakerne og kan ikke forutsi hvordan en valp blir. Spør derfor hvordan foreldre og nære slektninger reagerer på fremmede, lyder og nye miljøer, og hvor raskt de henter seg inn igjen.

Rasen hadde historisk som oppgave å være oppmerksom og varsle. Det kan gjøre bjeffing til en viktig hverdagssak, men betyr ikke at alle sheltier bjeffer mye. At få hunder bjeffet eller pep der lyd ikke var forventet under BPH, betyr ikke at rasen alltid er stille hjemme når noen går i oppgangen. Vurder individet og oppvekstmiljøet du faktisk velger.

Sheltier beskrives som hunder som typisk kan omgås andre hunder uten konflikt, men det er ingen garanti for alle møter eller for samliv med katt og smådyr. Tidlige erfaringer, individets atferd og kontrollerte introduksjoner har stor betydning.

## Trening og mosjon

Shetland sheepdog trenger fysisk aktivitet og oppgaver for hjernen hver dag, men det finnes ikke noe seriøst minuttall som passer for alle individer. En god hverdag veksler mellom turer med mulighet til å snuse, korte treningsøkter, lek og hvile. Agility, rallylydighet, lydighet, nesearbeid og triksetrening kan passe rasens hurtighet og samarbeidsvilje, men hundesport er ikke nødvendig dersom hverdagen allerede gir variert bevegelse og problemløsing.

Tren belønningsbasert og trinnvis, med hensyn til hundens følsomhet. Harde stemmer kan øke usikkerheten. Gjør heller situasjonen enklere og belønn atferden du ønsker. For en hund som reagerer på lyder ved døren, bevegelse utenfor vinduet eller besøkende, kan du:

- øke avstanden eller skjerme for utløseren slik at hunden fortsatt klarer å tenke;
- belønne at hunden vender oppmerksomheten tilbake til deg og finner ro på en fast plass;
- trene med svake, forutsigbare lyder før du øker vanskelighetsgraden;
- gi hunden en pause hvis den ikke klarer å ta imot belønning eller roe seg.

Målet er ikke å stoppe all kommunikasjon, men at hunden kan avbryte, hente seg inn og finne ro. Hvis akkurat din hund begynner å jage, sirkle rundt eller nappe etter løpende barn, sykler eller annen rask bevegelse, skal det håndteres som et konkret sikkerhets- og treningsproblem, ikke unnskyldes med rasens bakgrunn. Bruk bånd eller avstand mens dere trener inn et trygt alternativ.

Valper trenger korte, positive erfaringer og mye restitusjon. Øk belastning og vanskelighetsgrad i takt med hundens alder, kondisjon og trygghet. Hos en voksen hund er evnen til å hvile mellom aktivitetene minst like viktig som hvor langt den kan gå.

## Helse

Shetland sheepdog har flere godt dokumenterte helseutfordringer, særlig knyttet til øynene, og et godt valpekjøp begynner med etterprøvbare resultater fremfor uttrykket «friske linjer». Be oppdretteren vise registrerte undersøkelser og forklare hvorfor akkurat denne kombinasjonen av foreldre er valgt.

CEA, collie eye anomaly, er en medfødt forandring i øyets utvikling. Den mildere forandringen CRD regnes normalt ikke for å påvirke synet, mens kolobom kan gjøre det. Noen CEA-forandringer ses lettest ved øyeundersøkelse av en ung valp og kan senere skjules av pigment. PRA er derimot en fremadskridende netthinnesykdom som kan føre til blindhet. En DNA-test viser om hunden har en bestemt testet genetisk variant, men viser ikke alle øyeforandringer. Rasen har mer enn én form for PRA og også andre netthinnesykdommer, så DNA-test og klinisk øyeundersøkelse svarer på ulike spørsmål.

Det tidligere svenske helseprogrammet som krevde en øyeattest som var høyst ett år gammel før avl, ble avsluttet i 2017. Raseklubbens rasespesifikke avlsstrategi, RAS, anbefaler øyeundersøkelse av valper, undersøkelse etter ett års alder før avl og oppfølging av eldre avlshunder. Anbefalinger er ikke det samme som registreringskrav. Kontroller Svenska Kennelklubbens nyeste regler og registrerte resultater før kjøp eller avl.

MDR1, også kalt ABCB1, påvirker et transportprotein som blant annet beskytter hjernen mot visse stoffer. Mutasjonen er påvist hos Shetland sheepdog og kan øke risikoen for alvorlige bivirkninger av enkelte legemidler. Bare en individuell DNA-test viser statusen til den enkelte hunden. Ta vare på prøvesvaret og vis det til veterinæren. Endre aldri dose eller behandling ut fra en liste på nettet.

Skader i hasen og annen leddproblematikk er også dokumentert i rasens svenske avlsstrategi. Spør om halthet, hasproblemer og leddresultater hos foreldre og eldre slektninger, men ikke tolk ett enkelt røntgenresultat som en fullstendig garanti.

Blue merle er en godkjent farge, men to hunder som bærer merleanlegg, skal ikke pares. Dobling av anlegget medfører risiko for alvorlige defekter, blant annet i syn og hørsel. Svenska Kennelklubben har registreringsforbud for avkom etter to merlefargede sheltier og egne regler for skjult merle hos sobelfarget avkom.

## Historie og opprinnelse

Shetland sheepdog kommer fra Shetlandsøyene og utviklet seg fra små gårdshunder. Det er dokumentert at collie ble krysset inn, mens mye annet om de tidlige forfedrene bygger på antakelser.

På øyene ble hundene blant annet brukt til å holde sauer unna dyrket mark og til å varsle på gården. De beskrives derfor ikke først og fremst som spesialiserte gjeterhunder av moderne type. Den lille størrelsen og den værbestandige pelsen passet et hardt, vindfullt og fuktig klima der ressursene var begrensede.

På 1800- og 1900-tallet ble rasen formet mot en mer ensartet type. Den britiske kennelklubben anerkjente Shetland sheepdog i 1914, og det første individet kom til Sverige i 1930. Sheltien er en egen FCI-anerkjent rase med sin egen standard, størrelse og utvikling.

## Å leve med rasen

Shetland sheepdog kan fungere i en barnefamilie, sammen med andre dyr og i leilighet, men bare når temperamentet til den enkelte hunden passer med hverdagen i hjemmet. Størrelsen gjør rasen praktisk, mens oppmerksomhet på lyder, behov for samarbeid og variasjon i selvsikkerhet kan være viktigere enn boligens størrelse.

En voksen skal alltid føre tilsyn med samspillet i en barnefamilie. Barn må la hunden spise, sove og trekke seg tilbake i fred. Ikke velg rasen bare fordi den omtales som «god med barn». Spør om hundens erfaringer og foreldrenes temperament.

Introduksjon til katt eller en annen hund skal være kontrollert, med mulighet for avstand og separate hvileplasser. Belønn rolig atferd og hindre jakt eller trenging mens forholdet bygges opp. Smådyr krever fysisk sikring selv om hunden virker vennlig.

Leilighetsliv kan fungere hvis hunden får daglig aktivitet og kan hvile til tross for oppgang, heis og naboer. Vurder lydmiljøet og spør hvilke valper som raskt henter seg inn etter nye inntrykk. En hage erstatter ikke turer, trening eller samvær.

Alenetid må trenes gradvis først når valpen føler seg trygg i hjemmet. Begynn med svært korte, udramatiske stunder og øk bare så lenge hunden forblir rolig. En voksen hund som er trent på å være alene, kan klare noen timer, men de individuelle forskjellene er store og en liten valp skal ikke forlates alene. Hvis hunden bjeffer, går rastløst rundt, peser eller ikke finner ro, må treningen tas et steg tilbake og hverdagen ordnes slik at hunden ikke forlates lenger enn den mestrer.

Rasen er et godt valg for den som setter pris på en oppmerksom, trenbar hund og er forberedt på pelsstell, lydtrening og mental aktivisering. Den passer dårligere for den som ønsker en helt selvstendig hund, en garantert stille hverdag eller må la hunden være alene gjennom lange arbeidsdager.

Shetland sheepdog

Shetland Sheepdog Club of the UK

Shetland sheepdog er en liten til middels stor, smidig gjeterhund med tett dobbelt pels og iøynefallende farger. Den er intelligent, følsom og svært menneskeorientert, knytter sterke bånd til familien, er reserver t overfor fremmede, utmerker seg i hundesport og trenger jevnlig pelsstell, daglige turer og mental aktivisering.

Team Jappes er opdrætter af racen Shetland sheepdog med base i Herlufmagle i Danmark. Opdrættet har omfattet shetland sheepdog i farverne tricolour, blue merle og zobel/hvid.

Team Jappes

## Kortfakta

Schäferhund er en mellomstor, kraftig tysk bruks-, gjeter- og tjenestehund for en eier som ønsker å trene aktivt og systematisk. Rasen er samarbeidsvillig og allsidig, men den store variasjonen innen rasen gjør valget av oppdretter, foreldredyr og kull spesielt viktig.

- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 1, fårehunder og kveghunder
- **Mankehøyde:** hannhund 60–65 cm, tispe 55–60 cm
- **Vekt:** hannhund 30–40 kg, tispe 22–32 kg
- **Pels:** normalhåret dobbeltpels eller lang dobbeltpels, begge med underull
- **Aktivitetsnivå:** høyt; rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, problemløsning og samarbeid
- **Viktig før kjøp:** kontroller helse, mentalitet, arbeidsegenskaper og bevegelser hos foreldre og nære slektninger, ikke bare hva oppdretteren kaller linjen eller hvilke utstillingsmeritter hundene har

En schäferhund kan være en svært dyktig familie- og treningshund når hverdagen passer individets arbeidslyst. Den er derimot sjelden et godt valg for den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund. En førstegangseier må være forberedt på å gå på kurs, trene regelmessig og skaffe hjelp tidlig hvis hunden utvikler frykt, stress, sterk trang til å jage det som beveger seg eller problemer med å roe seg.

## Utseende og pels

Schäferhund skal være kraftig og godt muskulert uten overdrivelser i kroppsbygning eller bevegelser. Kroppen er litt lengre enn den er høy. Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 60–65 cm høye og veie 30–40 kg; tisper skal være 55–60 cm høye og veie 22–32 kg.

Rygg og kryss er ikke det samme. Rasestandarden beskriver en rett rygg som fortsetter over i et lett hellende kryss. En tydelig buet eller fallende lend og et overvinklet, kuhaset eller ustabilt bakparti er ikke rasens ideal. Svenska Kennelklubbens særskilte rasespesifikke dommeranvisninger peker ut overlinje og bakpart som risikoområder og sier at bevegelsene skal vurderes både i skritt og trav.

For en valpekjøper er naturlige bevegelser mer informative enn en ekstrem utstillingsoppstilling. Be om å få se foreldredyrene gå og trave på flatt underlag. Bakbeina skal arbeide stabilt og parallelt sett bakfra, uten at hasene faller innover eller virker ustabile. Se også på voksne slektninger; en valp viser ennå ikke hvordan den ferdig utviklede kroppen vil fungere.

Rasen har to godkjente hårlagsvarianter. Normalhåret schäferhund har tett, grov og tilliggende dobbeltpels. Den langhårede varianten har lengre, mykere dekkhår som ikke ligger like tett. Begge skal ha underull, og begge røyter. Børst og gre ved behov, oftere i røyteperioder, og vær særlig oppmerksom på lengre pels bak ørene og på bein og hale. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden etterstreber en velbalansert, nervefast, selvsikker, oppmerksom og lydhør schäferhund. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, arbeidslyst, omgjengelighet, frykt og evnen til å roe seg kan variere betydelig mellom hunder og slektslinjer innen rasen.

Schäferhunder beskrives ofte som intelligente, lojale eller naturlig beskyttende, men slike merkelapper sier for lite om hverdagen. En hund med stor arbeidslyst kan være fokusert og lydhør i passende arbeid, men krevende uten tydelige oppgaver. Oppmerksomhet på omgivelsene kan gi godt samarbeid med føreren, men også bjeffing eller kraftige reaksjoner hvis hunden er usikker, stresset eller dårlig trent. Rasen bør ikke velges med forventning om at alle individer automatisk er trygge vakthunder eller enkle familiehunder.

I enkelte deler av rasens avl har bruksprøver og tjeneste veid tyngst, mens utstilling har veid tyngre i andre. Merkelapper som «bruk» og «eksteriør» er likevel ikke nok til å forutsi aktivitetsnivå eller egnethet for familieliv. Spør oppdretteren hvordan foreldrene fungerer med fremmede mennesker, hunder, lyder, rolige pauser og nye miljøer. Be også om resultater og beskrivelser av hverdagsatferden til kullsøsken, halvsøsken og tidligere avkom.

På den svenske Mentalbeskrivning Hund, MH, dokumenteres hundens reaksjoner ved blant annet kontakt, lek, forfølgelse, passivitet, overraskelser, trusler og skudd. MH er en beskrivelse, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent. Les derfor hele protokollen og sammenlign flere nære slektninger i stedet for å slå deg til ro med at en hund har «kjent mental status».

## Trening og mosjon

Schäferhund må bruke både kroppen og hodet hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som er riktig for hvert individ. Behovet påvirkes av alder, helse, restitusjon, treningstilstand og hva aktiviteten faktisk inneholder. En ung hund trenger en annen belastning enn en fullvoksen hund i god form.

En velfungerende hverdag kombinerer turer og fri bevegelse på trygge steder med nesearbeid, problemløsning og samarbeidsøvelser. Spor, søk, lydighet, bruksgrener og andre oppgaver der hunden får arbeide konsentrert, passer rasens bakgrunn. Varier underlag og miljø, men øk varighet, vanskelighetsgrad og fysisk belastning gradvis. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag, men å bygge kondisjon, kroppskontroll, selvbeherskelse og evne til å hente seg inn.

Belønningsbasert, individuelt tilpasset trening gjør det tydelig hvilken atferd som lønner seg, uten å bygge samarbeidet på frykt eller ubehag. Start tidlig med innkalling, kontakt, håndtering, å gå pent i bånd, avstand til forstyrrelser og å slippe gjenstander. Tren også den mindre spektakulære ferdigheten å ligge rolig når ingenting skjer. En schäferhund som bare får aktiviteter med høy intensitet, kan bli svært flink til å gire seg opp, men få problemer med å roe seg igjen.

Valper skal ikke mosjoneres som voksne hunder. Korte oppdagelsesturer, lek i eget tempo, hvile og positiv miljøtrening er viktigere enn lange distanser, hopping eller brå vendinger. Øk belastningen gradvis etter hvert som hunden vokser. Hvis hunden blir halt eller stiv, vegrer seg for å bevege seg eller får et endret bevegelsesmønster, bør treningen tilpasses og veterinær kontaktes.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, og albueleddsdysplasi, ED, er de mest sentrale dokumenterte helsekontrollene ved kjøp av en svenskregistrert schäferhund. Svenska Kennelklubben og raseklubbens avlsstrategi prioriterer begge områdene. Hudproblemer og lidelser i bevegelsesapparatet forekommer også, mens den svenske avlsstrategien samtidig påpeker at samlet dokumentasjon mangler for enkelte mye omtalte rygg- og kløeproblemer. Lange sykdomslister uten opplysninger om slektninger sier derfor mindre før valpekjøpet enn verifiserte resultater og helsen til nære slektninger.

Ifølge Svenska Kennelklubbens registreringsregler som gjelder i 2026, må foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Fordi rasen har HD-indeks, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige indeks ved paring er over 100, og hunder med HD-grad D eller E må ikke brukes i avl. For schäferhund kreves også offisiell ED-status; for foreldredyr født 1. januar 2006 eller senere skal resultatet være ED 0. En gjennomsnittlig ED-indeks over 100 er en anbefaling. Reglene kan endres, så kontroller alltid den gjeldende versjonen hos Svenska Kennelklubben.

Ved valpekjøp bør du kontrollere mer enn at begge foreldrene oppfyller minstekravene:

- sammenlign foreldrenes HD- og ED-resultater og gjeldende indekser
- finn ut hvor stor andel av tidligere kull og nære slektninger som er røntget
- spør om hudproblemer, tilbakevendende kløe, bevegelsesproblemer og andre diagnoser i familien
- les MH- eller MT-resultater for foreldre, søsken og tidligere avkom
- se voksne hunder bevege seg naturlig i skritt og trav, og spør hvordan de fungerer i arbeid og hverdag

Ett godt enkeltresultat utelukker ikke risiko. Resultatene i hele kullet og den nære slekten gir et bedre bilde før kjøpet.

## Historie og opprinnelse

Schäferhund ble utviklet i Tyskland som en allsidig gjeter- og brukshund. Etter at den tyske raseforeningen ble stiftet i 1899, startet planlagt avl med gjeterhunder fra det sentrale og sørlige Tyskland. Målet var å forene funksjonell kroppsbygning med temperament og arbeidsevne.

Den første rasestandarden ble skrevet i 1899 etter forslag fra A. Meyer og Max von Stephanitz. Rasens arbeidsevne førte snart til bruksområder utover gjeting. Schäferhund har siden fått en fremtredende rolle som bruks-, konkurranse- og tjenestehund på mange områder.

Historien forklarer hvorfor samarbeidsevne, utholdenhet, nesearbeid og en funksjonell kropp fortsatt står sentralt. Den forklarer også hvorfor rasen ikke bør bedømmes bare etter silhuett eller farge. En sunn schäferhund skal kunne arbeide og bevege seg effektivt; utseendet skal støtte funksjonen.

## Å leve med rasen

Schäferhund kan fungere godt i en familie og også i leilighet, men bare hvis eieren kan tilby trening, restitusjon, plass og trygg kontroll i hverdagen. En hage erstatter ikke aktivitet, og boligformen erstatter ikke planlegging. I en lytt bolig må eieren dessuten forebygge og trene på bjeffing og reaksjoner på lyder i oppgangen eller utenfor vinduene.

En voksen må være til stede sammen med barn, særlig fordi rasen er stor og sterk. Barn skal ikke ha ansvar for turer eller gripe inn i oppjagede situasjoner. Hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og barn og hund skal ikke være alene sammen. Egnethet for familieliv avgjøres av individets mentalitet, erfaringer og trening, ikke av rasenavnet.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. En schäferhund kan bo sammen med en annen hund eller katt, men dette kan ikke loves ut fra rasen. La hunder møtes rolig, helst på nøytralt område. Ved introduksjon til katt skal katten ha hundefrie fluktmuligheter; bruk en barriere og bånd, og hindre jaging fra første møte. Gå videre først når begge dyrene er avslappet, og ha tilsyn til samspillet er stabilt.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, og en trygg voksen hund som er trent på å være alene, klarer normalt noen timer fremfor en hel arbeidsdag. Øk tiden i små trinn, og ordne hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen krever mer alenetid enn individet håndterer rolig.

Det beste hjemmet for en schäferhund har ikke en bestemt adresse. Det har voksne som ønsker å trene, kan lese hundens signaler, følger opp helsen og gir både meningsfull aktivitet og ordentlig hvile gjennom hele hundens liv.

Schäferhund

Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V. (Germany)

Schäferhund er en middels stor, atletisk brukshundrase som er svært intelligent og lett å trene. Den er lojal og naturlig beskyttende, og trenger mye daglig både mentalt og fysisk aktivitet. Rasen har en tett dobbelt pels som røyter en del, og brukes mye i politi, forsvar samt søk‑ og redningsarbeid.

Listrup's er opdrætter af racen Schæferhund med base i Store Heddinge i Danmark. Opdrættet havde sit A-kuld i 2017. Hvalpene vokser op i et almindeligt hjem med hverdagens aktiviteter og lyde. Opdrættet præsocialiserer hvalpene efter Bio Sensor-programmet og fører logbog over deres første otte uger.

Listrup's

Grænsen's er opdrætter af racen Schæferhund med base i Havdrup i Danmark. Opdrættet har gennem en årrække været repræsenteret ved Schæferhundeklubbens Hovedavlsskue.

Grænsen's

## Kortfakta

- Shih tzu er en liten, renraset selskapshund med opprinnelse i Tibet og videre utvikling i Kina; Storbritannia har ansvaret for rasestandarden.
- Rasestandarden angir en maksimal mankehøyde på 27 centimeter og en vekt på 4,5–8 kilo. FCI anerkjenner én shih tzu, ikke egne «mini», «imperial» eller «teacup»-varianter.
- Typiske trekk er et vennlig, men selvstendig vesen, et våkent uttrykk og en solid kropp som er litt lengre enn den er høy.
- Den lange pelsen krever mye stell. En kortere hverdagsklipp reduserer arbeidet, men fjerner ikke behovet for børsting, bading og kontroll av øyne, ører, poter og hud.
- Fri og stille pust, øyne som ikke står ut, og en velfungerende munn er viktigere enn et ekstremt kort snuteparti eller en overdrevet pels.
- Shih tzu kan trives i leilighet, men trenger fortsatt daglig bevegelse, mental aktivisering og sosial kontakt.

## Utseende og pels

Shih tzu er liten, men solid bygd, ikke en spinkel miniatyrhund. Kroppslengden fra manken til haleroten skal være større enn mankehøyden. Brystkassen er bred og dyp, og den høyt ansatte halen bæres i en bue over ryggen. Hodet er bredt og rundt. Snutepartiet er kort og bredt, men neseborene skal være godt åpne og øynene store uten å være utstående.

Rasestandarden angir en maksimal mankehøyde på 27 centimeter og en vekt på 4,5–8 kilo. Rasetype og sunn funksjon skal veie tyngre enn ønsket om en så liten hund som mulig. Betegnelser som «imperial» og «teacup» er derfor ikke anerkjente størrelsesvarianter av rasen.

Pelsen består av lange, tette dekkhår og moderat underull som ikke skal være ullen. Den kan være rett eller svakt bølget, og alle farger er tillatt. Håret på hodet gir det karakteristiske krysantemumlignende uttrykket, men må ikke hindre hundens syn. Pelsen skal heller aldri være så lang eller tung at den begrenser bevegelsene.

En shih tzu med full, lang pels trenger en gjennomtenkt rutine. Svenska Kennelklubben beskriver regelmessige bad, grundig tørking og gjennomkamming for å forebygge floker. Håret rundt ansiktet må holdes borte fra øynene, og pelsen bør gås gjennom helt inn til huden, slik at små floker ikke rekker å bli store og smertefulle.

En kortklipt shih tzu er enklere å stelle, men ikke vedlikeholdsfri. Pelsen fortsetter å vokse og trenger børsting, vask og klipp med et intervall som passer den enkelte pelsen og hverdagen. Rasen bør ikke beskrives som allergivennlig: hvordan et menneske reagerer på en hund, kan ikke avgjøres av pelsens utseende eller mengden synlig hår i hjemmet.

## Temperament og personlighet

Shih tzu skal være vennlig, livlig, våken og selvstendig. Dette er en selskapshund som gjerne deltar i familiens hverdag, men selvstendigheten kan merkes når hunden ikke ser poenget med en oppgave. Det gir rasen personlighet og humor, men gjør ikke alle individer automatisk medgjørlige i enhver situasjon.

Temperamentet varierer mellom individer og påvirkes av avl, tidlige erfaringer og hverdagstrening. Rasens vennlighet er derfor ingen garanti for at enhver shih tzu elsker alle barn, hunder eller katter. Samvær med barn fungerer best når barna kan håndtere hunden rolig, la den hvile i fred og unngå å bære den uten hjelp. Små barn og hunden bør alltid ha en voksen i nærheten.

Møter med andre hunder og katter bør bygges opp trinnvis. En rolig introduksjon og muligheten til å trekke seg unna er viktigere enn forestillingen om at rasen alltid kommer overens med alle. Noen individer er åpne med en gang, mens andre trenger mer tid.

Shih tzu kan varsle om lyder og besøkende med bjeffing, men hvor mye hunden lager lyd, varierer og kan påvirkes gjennom hverdagsrutinene. Belønn ro, gi hunden et alternativ til å løpe mot døren, og unngå å gjøre hvert varselbjeff til en stor hendelse.

## Trening og mosjon

Shih tzu trenger daglig mosjon og mental aktivisering, selv om rasen ikke er bygd for langvarig og hardt arbeid. Flere turer med tid til å snuse, korte lekestunder og små treningsoppgaver gir som regel en bedre hverdag enn én ensformig runde. Hvor langt og intensivt hunden kan bevege seg, må tilpasses alder, kondisjon, vær og pusteevne.

Korte og tydelige treningsøkter passer rasens kombinasjon av intelligens og selvstendighet. Belønn atferden du ønsker, og tren på én ting om gangen: kontakt, innkalling, håndtering, gåing i bånd og å kunne slappe av. Renslighetstreningen blir lettere med hyppige muligheter til å gå ut, forutsigbare rutiner og umiddelbar belønning ute; det finnes ikke støtte for at alle shih tzu er uvanlig enkle eller vanskelige å få stuerene.

Varme og pust skal styre aktivitetsnivået. En shih tzu som puster anstrengt eller støyende, raskt mister tempo eller har vansker med å hente seg inn, skal ikke presses videre. Legg mosjonen til kjøligere deler av dagen når det er varmt, og la en veterinær vurdere tilbakevendende pustelyder eller redusert utholdenhet. Snorking og surklete pust bør ikke avfeies som normalt bare fordi rasen er kortsnutet.

Alenetid trenes gradvis fra svært korte stunder. Øk først når hunden forholder seg rolig, og tilpass opplegget dersom den viser uro eller ubehag. I Sverige skal hunder få daglig fysisk og mental aktivisering og bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger som regel å komme ut oftere.

## Helse

De viktigste helsekontrollene for shih tzu gjelder pust, øyne samt munn og tenner. Rasen kan leve lenge, og en stor britisk studie av veterinærjournaler fant et samlet sykdomsmønster som lå nærmere hunder generelt enn flere andre kortsnutede raser. Det betyr ikke at risikoen forbundet med den korte skallen kan ignoreres.

Shih tzu kan rammes av brachycephalic obstructive airway syndrome, BOAS, på norsk brakycefalt obstruktivt luftveissyndrom. I en britisk studie fra 2026 av 42 shih tzu ble rasen vurdert til å ha moderat risiko for BOAS, og knapt halvparten av hundene fikk grad 0. Utvalget var lite og sier ikke hvordan en enkelt hund har det, men viser at fri pust må kontrolleres i praksis. Åpne nesebor, stille pust i hvile og bevegelse, normal restitusjon og sunt hold er viktige tegn. Studien fant også en sammenheng mellom hold og BOAS-grad hos shih tzu.

RFG Scheme er en standardisert funksjonsvurdering av pusten. Svenska Kennelklubben besluttet i 2026 å innføre sentral registrering av RFG-resultater for shih tzu, men undersøkelsene kan først starte når det finnes utdannede veterinærer og tekniske rutiner. Spør derfor oppdretteren hvilke pustevurderinger som faktisk er gjennomført, og kontroller dagens status hos Svenska Kennelklubben.

Øynene skal være store, men ikke utstående. Svenska Kennelklubbens rasespesifikke instruksjoner peker ut altfor fremtredende øyne som et risikoområde, og britiske helseanbefalinger angir øyeundersøkelse før avl. Oppsøk veterinær raskt dersom hunden plutselig myser, gnir et øye eller får tydelig rødhet, uklarhet eller mye utflod; skader på hornhinnen er smertefulle og må undersøkes.

Munnen er et annet prioritert område fordi de svenske instruksjonene advarer mot smal underkjeve og dårlig tannstatus. I en britisk studie av 11 082 shih tzu var sykdom i tannkjøttet og vevet som støtter tennene, den hyppigst registrerte diagnosen. Den samme studien fremhevet også problemer med analkjertler, ører og øyne. Daglig tannpuss med hundetannkrem er det mest effektive hjemmetiltaket mot plakk; veterinærkontroll er likevel nødvendig ved tannstein, dårlig ånde, blødende tannkjøtt eller vansker med å tygge.

Studien rapporterte en gjennomsnittlig alder ved død på 12,7 år i den undersøkte britiske populasjonen. Det er et mål for en populasjon, ikke et løfte for en enkelt hund.

## Historie og opprinnelse

Shih tzu har sin opprinnelse i Tibet, men ble utviklet som rase i Kina, der hunder av denne typen levde i de keiserlige palassene. FCI oppgir Tibet (Kina) som opprinnelsesland og Storbritannia som landet med ansvar for rasestandarden. Rasen hører til gruppen selskapshunder og har aldri hatt krav om bruksprøve.

Den første dokumenterte importen til Storbritannia fant sted i 1931. Shih tzu ble først vist sammen med lhasa apso, men forskjeller i blant annet hode og type førte til at shih tzu ble anerkjent som egen rase i 1934. Den ble registrert separat av den britiske kennelklubben i 1940. Rasen kom til Skandinavia i løpet av 1930-årene.

Den dokumenterte historien er tydelig uten romantiske tillegg: tibetanske røtter, utvikling i Kina og senere standardisering i Storbritannia. Dagens vennlige, men selvstendige selskapshund gjenspeiler rollen rasen lenge har hatt tett på mennesker.

## Å leve med rasen

Shih tzu passer best for den som ønsker en liten, sosial selskapshund og aksepterer at pels, øyne, tenner og pust krever løpende oppmerksomhet. Rasen kan passe både i leilighet og hus; det avgjørende er ikke størrelsen på boligen, men om hunden får bevegelse, nesearbeid, hvile, selskap og regelmessige muligheter til å gå ut.

Hverdagen blir enklest når pelsstell, tannpuss og håndtering læres inn tidlig i små trinn. En hund som klippes kort, må fortsatt bli trygg på børste, kam, bad, føner, potekontroll og berøring rundt ansiktet. Planlegg også for regelmessig klipp hjemme eller hos hundefrisør.

Før du velger valp, bør du møte tispen og gjerne flere voksne slektninger i normal bevegelse, ikke bare når de sitter stille. Lytt til pusten før og etter en kort tur, se etter åpne nesebor og øyne som ikke er utstående, og spør hvordan oppdretteren følger opp øyne, munn og tenner samt pustefunksjon. Be om å få se undersøkelsesresultatene som finnes, og kontroller dem mot oppdatert informasjon fra Svenska Kennelklubben.

Rasen passer dårligere dersom hunden regelmessig skal være alene i lange dager, dersom daglig pelsstell er urealistisk, eller dersom du ønsker en hund til hard mosjon i varmt vær. For et hjem som setter pris på en nær, men ikke alltid medgjørlig følgesvenn, kan shih tzu derimot være et godt valg, forutsatt at sunn funksjon får gå foran et ekstremt utseende.

Shih tzu

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Liten, robust selskapshund fra tibetanske og kinesiske palasser, 4,5–8 kg, med lang, flytende pels og et krysantemumlignende ansikt. Kjærlig, glad og selvsikker, passer den i mange typer hjem. Trenger moderat mosjon, krevende pelsstell og tålmodig, belønningsbasert trening.

Arenfeldt's Rose er opdrætter af racen Shih Tzu med base i Frederikssund i Danmark. Opdrættet har været drevet under kennelnavnet siden 2017. Hunde fra opdrættet har gennem årene deltaget på udstillinger i Danmark og udlandet.

Arenfeldt's Rose

Jenovi er opdrætter af racen Shih Tzu med base i Strøby i Danmark.

Hund- og katteoppdrettere i Roskilde

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet