## Kortfakta

Dansk-svensk gårdshund er en liten, men solid og aktiv gårds- og selskapshund fra Danmark og Sverige. FCI plasserer rasen i gruppe 2 som en hund av pinschertype. Den er altså ikke en terrier, selv om den tidligere ble kalt skånsk terrier.

- **Mankehøyde:** 34–37 cm for hannhunder og 32–35 cm for tisper, med et tillatt avvik på 2 cm i begge retninger.
- **Opprinnelig oppgave:** å varsle, fange rotter og leve tett sammen med menneskene på gården.
- **Temperament ifølge rasestandarden:** våken, livlig og oppmerksom.
- **Pels:** kort, hard og glatt, med hvitt som dominerende farge.
- **Passer best hos:** en person eller familie som vil trene på ferdigheter til hverdags, tilby både bevegelse og nesearbeid og hjelpe hunden med å finne ro.

Rasestandarden oppgir ingen offisiell vekt. Vektopplysninger på ulike nettsteder er derfor veiledende, ikke et intervall som alle voksne dansk-svenske gårdshunder skal passe inn i. For den som velger valp, er foreldrenes størrelse, hold og funksjon mer nyttig enn ett enkelt vektintervall.

## Utseende og pels

Dansk-svensk gårdshund skal være liten, kompakt og solid bygd, ikke spinkel eller elegant. Kroppen er svakt rektangulær: forholdet mellom mankehøyde og kroppslengde er 9:10. Rasen utvikler seg sent fysisk, og full muskelmasse og kroppsvolum kan la vente på seg til hunden er tre til fire år gammel.

Hodet er forholdsvis lite og trekantet. Ørene kan være rosenører eller fremoverbøyde; ståører er ikke en del av rasens ideal. Halen kan være naturlig lang eller en medfødt stumphale av varierende lengde. En medfødt stumphale er en naturlig variasjon og må ikke forveksles med en kupert hale.

Pelsen er hard, kort og glatt og mangler underull. Hvitt skal dominere, med ens- eller flerfargede flekker i svart, tan, gult, leverbrunt, viltfarget eller ulike nyanser av fawn. Det skal også være flekker på hodet, og små prikker i det hvite er tillatt. Utseendet kan altså variere mye uten at hundene tilhører ulike varianter av rasen.

Pelsen krever lite stell, men røytingen kan merkes. Børst bort løse hår ved behov, særlig i røyteperioder, og bad hunden når den faktisk er skitten. Kontroller samtidig hud, ører, poter og klør. Venn valpen gradvis til tannpuss og annen håndtering. Rolig, belønningsbasert håndteringstrening gjør både det daglige stellet og veterinærbesøk enklere.

## Temperament og personlighet

Dansk-svensk gårdshund er vanligvis rask, nysgjerrig og menneskeorientert, men rasenavnet er ingen garanti for en lettvint familiehund. Standarden beskriver rasen som våken, livlig og oppmerksom. I hverdagen merkes det ofte som en beredskap til å være med, reagere på bevegelse og si fra når noe skjer i nærheten.

Oppgaven som vakthund på gården merkes fortsatt hos mange individer. Mange varsler når noen kommer, men det varierer hvor lett bjeffingen starter og hvor raskt hunden blir stille. I en bolig der lyder lett høres, er det lurt å undersøke hvordan foreldrene og voksne slektninger reagerer på dører, oppganger og besøk. Det er mer treffsikkert enn å gå ut fra at rasen alltid er stille eller alltid bjeffer mye.

I Svenska Kennelklubbens eldre BPH-oppsummering fremstår rasen hovedsakelig som trygg og forholdsvis energisk. Samtidig varierer nysgjerrighet, lekenhet og interesse for fremmede mennesker tydelig. BPH beskriver hundens reaksjoner; det er ikke en prøve som hunden består eller stryker på. Les derfor protokollen til den enkelte hunden, og spør hvordan foreldrene fungerer i hverdagen.

Bakgrunnen som rottefanger gjør interesse for små, raske dyr relevant. Det betyr ikke at alle gårdshunder jager alt de ser, men en kommende eier bør regne med å trene på å avbryte og komme på innkalling. Kaniner, marsvin og andre små kjæledyr trenger sikre områder som hunden ikke har tilgang til.

## Trening og mosjon

Dansk-svensk gårdshund trenger regelmessig fysisk og mental aktivitet, men det finnes ingen riktig timeregel som passer alle. Alder, helse, intensitet, miljø og restitusjon avgjør hvordan en god dag ser ut. En voksen hund kan få en blanding av turer, fri bevegelse på et trygt sted, nesearbeid, lek og korte økter med hverdagstrening. Valper trenger gradvis flere erfaringer og rikelig med hvile, ikke et voksenprogram i miniatyr.

Følg hundens atferd i stedet for klokken. Et passe aktivitetsnivå gir en hund som kan roe seg hjemme, hente seg inn etter aktivitet og fortsatt bevege seg fritt dagen etter. Vedvarende uro kan bety at hverdagen mangler meningsfulle oppgaver, men mer fart er ikke alltid løsningen. Noen ganger trenger hunden mer nesearbeid, tydeligere rutiner eller hjelp til å finne ro.

Prioriter ferdigheter som hjelper en rask og oppmerksom hund med å fungere i hverdagen:

- innkalling og frivillig kontakt når vilt eller andre forstyrrelser dukker opp
- å kunne avbryte jakt, graving og intens lek
- rolig atferd ved dører, vinduer og besøk
- å kunne hvile selv om mennesker beveger seg i hjemmet
- å gå pent i bånd og følge eieren i trafikkerte miljøer
- trygg håndtering av poter, munn, ører og kropp

Tren trinnvis med positive, belønningsbaserte metoder, og tilpass vanskelighetsgraden til individet. Rasen lærer ofte raskt, noe som også betyr at bjeffing, trekking eller oppjaget atferd kan feste seg hvis det ofte fører til det hunden vil ha. Agility, rallylydighet, spor, nosework og annen hundesport kan passe, men ingen bestemt aktivitet er et krav. Det viktige er en bærekraftig kombinasjon av samarbeid, nesearbeid, bevegelse og restitusjon.

## Helse

Dansk-svensk gårdshund regnes generelt som en sunn rase, men uttrykket «sunn rase» erstatter ikke kontroll av det aktuelle kullet. Be om registrerte resultater, datoer og informasjon om nære slektninger. Navnet på en test eller en opplysning om at foreldrene er helsetestet, sier for lite uten selve resultatene.

Hofteleddsdysplasi, HD, er et område der gammel og ny informasjon lett blandes sammen. Rasen har i dag helseprogram nivå 1 hos Svenska Kennelklubben. Det betyr at HD-resultater kan registreres sentralt, men at røntgen ikke er et krav for at valpene skal kunne registreres. Ifølge raseklubben skal hunder med HD D eller E eller kliniske symptomer ikke brukes i avl. Et offisielt resultat og, når det finnes, en HD-indeks gir likevel verdifull informasjon om nettopp hoftene; det er ikke et bevis på hundens samlede helse.

Når det gjelder patellaluksasjon, sier raseklubbens gjeldende anbefalinger at en hund som har tilstanden eller er operert for den, ikke skal brukes i avl. Anbefalingen betyr derimot ikke at alle foreldredyr må ha et obligatorisk offisielt patellaresultat. Spør derfor både om undersøkelser og om kneproblemer hos foreldre, søsken og tidligere avkom.

Primær linseluksasjon, PLL, er en alvorlig øyesykdom knyttet til en mutasjon i genet ADAMTS17, og det finnes en validert DNA-test for rasen. Raseklubben anbefaler særlig testing når det finnes bærere eller utestede nære slektninger i linjen uten en DNA-testet fri hund som mellomledd. Ifølge anbefalingen kan en bærer bare pares med en DNA-testet fri hund eller en hund som er fri gjennom avstamning, såkalt hereditært fri. Et fritt PLL-resultat gjelder denne mutasjonen; det utelukker ikke andre øyeproblemer eller andre sykdommer.

Før et kjøp er det rimelig å kontrollere:

- foreldrenes identitet og faktiske HD-resultater, dersom de er røntget
- eventuell patellaundersøkelse og kjent familiehistorikk
- PLL-status og hvordan resultatet passer sammen med resultatet til den andre forelderen
- sykdommer, halthet, tannproblemer og mentalitet hos nære slektninger
- at oppdretteren kan forklare både styrkene og usikkerhetene ved kombinasjonen

## Historie og opprinnelse

Dansk-svensk gårdshund er en gammel skandinavisk gårdshundtype, men en forholdsvis sent anerkjent rase. Lignende hunder levde lenge på gårder i Danmark og Sør-Sverige, der de holdt rotter borte, varslet når noen kom og fungerte som selskapshunder. Nøyaktig hvordan typen oppsto, er ikke klarlagt. Forbindelser til pinscherhunder og britiske hvite jaktterriere har vært diskutert, men skal ikke beskrives som en sikker stamtavle.

Før anerkjennelsen ble blant annet navnet skånsk terrier brukt. Ved en svensk kartlegging i 1986 ble 107 hunder samlet, noe som bidro til vurderingen av at typen var tilstrekkelig ensartet, samtidig som det fantes en nyttig genetisk variasjon. Sverige og Danmark anerkjente rasen sammen i 1987 under navnet dansk-svensk gårdshund.

FCI ga rasen en foreløpig internasjonal anerkjennelse i 2008 og en endelig anerkjennelse i 2019. Den ble plassert i gruppe 2 som en hund av pinschertype, ikke i terriergruppen. I dag er de fleste selskapshunder, men viljen til å varsle, interessen for smågnagere og den store arbeidslysten gjør rasens historie relevant også i et moderne hjem.

## Å leve med rasen

Dansk-svensk gårdshund passer best i et hjem der nærhet, aktivitet og hverdagstrening er en naturlig del av livet. Den kan passe for en førstegangseier, men den hendige størrelsen gjør ikke rasen kravløs. Eieren må sette pris på en rask hund, kunne forebygge jakt og varsling og være forberedt på å trene ro like grundig som fart.

Samvær med barn skal alltid følges opp av en voksen. Hunden trenger en skjermet hvileplass, og barn skal ikke forstyrre den når den spiser, sover eller prøver å trekke seg unna. Vurder foreldredyrenes atferd og hundens egen evne til å avslutte lek; uttrykket «barnevennlig rase» er ingen garanti for sikkerhet.

En gårdshund kan leve med katt, men utfallet avhenger av individene og introduksjonen. Forhindre at hunden jager katten, la katten ha høye plasser og frie fluktveier, og hold de første møtene korte og kontrollerte. Smådyr som kaniner og gnagere bør holdes fysisk adskilt, selv om hunden virker rolig under tilsyn.

Det kan fungere å bo i leilighet dersom hunden får komme ut, bruke nesen og lære å ikke varsle ved hver eneste lyd i bygningen. En hage erstatter ikke aktivisering, og et stort hjem løser ikke utfordringer med å være alene. Begynn alenetreningen med svært korte stunder når hunden er trygg og rolig, øk først når den virkelig klarer å slappe av, og ordne annet tilsyn hvis hverdagen krever lengre fravær enn hunden mestrer.

Møt om mulig begge foreldrene eller andre voksne slektninger før du bestemmer deg. Legg merke til hvordan de hilser, henter seg inn etter en overraskelse, reagerer på smådyr og lyder og finner ro etter aktivitet. Denne informasjonen, sammen med etterprøvbare helsedata og en oppdretter som kjenner linjene sine, sier mer om hverdagen enn generelle løfter om at rasen passer alle.

Dansk-svensk gårdshund

Swedish Kennel Club

Danish Kennel Club

Norwegian Kennel Club

The Danish/Swedish Farmdog Club of America

Fédération Cynologique Internationale

Dansk-svensk gårdshund er en livlig, middels liten skandinavisk gårdsrase, kompakt og atletisk med glatt, overveiende hvit pels og fargede flekker. Den er svært menneskeorientert, intelligent og energisk, og er en kjærlig familiehund når den får daglig mosjon, trening og mental stimulering.

Änghagas DSG är en uppfödare av rasen Dansk-svensk gårdshund med bas i Vollsjö i Sverige.

Änghagas DSG

## Kortfakta

Amerikansk cocker spaniel er en kompakt amerikansk fuglehund og selskapshund med stor arbeidslyst bak det elegante ytre. Den er en egen rase, ikke en mindre variant av engelsk cocker spaniel. Rasene har felles opphav, men ulike rasestandarder og avlshistorie. Det betyr likevel ikke at hver amerikansk cocker er roligere eller har mindre jaktlyst enn hver engelsk cocker.

- **Opprinnelse:** USA.
- **Rasetilhørighet:** FCI-nummer 167 i gruppe 8, apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder.
- **Opprinnelig funksjon:** støtende og apporterende fuglehund; rasestandarden angir også selskapshund.
- **Ideell mankehøyde:** cirka 38 cm for hannhunder og 35,5 cm for tisper. Rasestandarden angir ingen idealvekt.
- **Temperamentsideal:** avbalansert, frimodig og glad uten skyhet.
- **Aktivitet:** trenger god daglig mosjon og oppgaver som engasjerer nesen og samarbeidet med føreren.
- **Pelsstell:** omfattende, særlig hvis pelsen holdes lang. En kortere sportsklipp gjør hverdagsstellet enklere, men fjerner ikke behovet for å kontrollere ører, poter og hud.

Rasen passer best for den som vil kombinere selskap med trening og godtar regelmessig pels- og ørestell. Den kan passe for en førstegangseier som søker hjelp ved behov, men er ikke automatisk et enkelt valg bare fordi den er forholdsvis liten.

## Utseende og pels

Amerikansk cocker spaniel skal være en sterk, velbalansert og bevegelig hund i kompakt format. Kroppen er litt lengre enn den er høy, men skal verken se lang eller lavstilt ut. Det tydelig formede hodet skal stå i forhold til kroppen. Øynene skal være mørke og må ikke være utstående; uttrykket skal være våkent og mildt. Bevegelsene skal være frie og effektive uten at den rikelige pelsen skjuler hundens linjer.

Fargene deles i rasestandarden inn i svart, andre ensfargede farger enn svart og flerfarget. Pelsen på kroppen er middels lang med beskyttende underull. Ører, bryst, buk og bein har mer beheng. Korrekt pels er silkeaktig og rett eller lett bølget. Overdrevent mye pels, bomullsaktig struktur eller krøller er ikke målet: amerikansk cocker spaniel skal fortsatt fungere som en sportslig hund.

Hvor ofte pelsen må gres og klippes, avhenger av mengde, lengde, struktur, aktivitet og vær. Del pelsen helt ned til huden og kontroller at kammen glir gjennom uten motstand. Floker oppstår lett rundt ørene, i armhulene og lysken, på potene og der sele eller halsbånd ligger. Etter turer i skog, regn og bading trengs en ekstra kontroll og grundig tørking.

Full utstillingspels krever betydelig mer arbeid enn en kortere sportsklipp. Be oppdretteren vise stellet før valpen flytter hjem. Venn valpen gradvis til kam, føner, klippemaskin, håndtering av potene og å stå stille i korte stunder. Da blir stellet en hverdagsferdighet i stedet for en kamp når pelsen allerede har floket seg.

## Temperament og personlighet

Rasens ideal er en avbalansert, modig og glad hund som gjerne arbeider sammen med mennesket sitt. Mange amerikanske cockere er kontaktsøkende, lekne og lærer raskt, men rasestandarden beskriver målet for avlen – den lover ikke hvordan en enkelt hund blir. Arv, tidlige erfaringer, helse, oppvekst og trening påvirker temperamentet.

Det svenske BPH-grunnlaget er for lite til å gi et sikkert bilde av mentaliteten i hele rasen: den gjeldende avlsstrategien viser bare 25 beskrevne hunder i perioden 2015–2023. Derfor er det mer nyttig å møte moren til valpen og gjerne andre nære slektninger. Se hvordan hundene søker kontakt, håndterer berøring, reagerer på noe uventet og faller til ro igjen. Spør også hvordan slektninger fungerer i den hverdagen du selv planlegger.

Jaktegenskapene varierer, men kan fortsatt være til stede. Rasen beskrives fremdeles som støtende og apporterende fuglehund, selv om jaktlig bruk er uvanlig i Sverige. En amerikansk cocker kan derfor plutselig bli svært interessert i en lukt eller fugl. Innkalling og kontakt utendørs må trenes, ikke tas for gitt.

## Trening og mosjon

Amerikansk cocker spaniel trenger daglig aktivitet, men ett bestemt antall minutter passer ikke for alle hunder. Alder, helse, kondisjon, miljø og dagens øvrige belastning avgjør hva som er passe. En god hverdag kombinerer turer og fri bevegelse på trygge steder med nesearbeid, apportering, samarbeid og evnen til å falle til ro etterpå.

Rasens bakgrunn gir flere naturlige treningsmuligheter. Søksøvelser, personspor, viltspor, kontrollert apportering og oppgaver der hunden arbeider nær føreren, bruker både nesen og samarbeidsviljen. Rallylydighet, lydighet, agility og freestyle kan også passe for individet. Begynn enkelt og øk vanskelighetsgrad, tid og fysisk belastning først når hunden restituerer godt.

Prioriter tidlig innkalling, følgsomhet, ro i møter og evnen til å avbryte et duftspor. Tren også hverdagsferdigheter: å bli undersøkt rundt øyne og ører, få potene håndtert, stå på et stellebord og hvile til tross for bevegelse i nærheten. Korte, tydelige økter og belønninger hunden setter pris på, hjelper motivasjonen.

Mer aktivitet er ikke alltid svaret på uro. En hund som har vanskelig for å falle til ro, kan trenge tydeligere restitusjon, bedre tilpasset trening eller en helsesjekk. For en valp bør nye miljøer, kroppskontroll og korte oppgaver veie tyngre enn lange, ensidige mosjonsøkter.

## Helse

Ørene er det viktigste helseområdet å planlegge for, og øyeundersøkelse er det tydelige svenske avlskravet. I rasens svenske avlsstrategi beskrives ørebetennelse som det vanligste helseproblemet. Hengende, godt behårede ører og rik pels gjør det ekstra viktig å kunne se huden, holde behåringen rundt øreåpningen håndterlig og oppdage plager tidlig.

Lukt, rødhet, hevelse, sekret, ømhet eller hoderisting er grunner til å kontakte veterinær. Gjentatte plager bør utredes fordi det kan finnes en underliggende årsak. Friske ører trenger derimot ikke rengjøring etter et hyppig standardskjema. Det finnes heller ikke støtte i rasens avlsstrategi for at amerikanske cockere generelt blir født med trange øreganger.

Arvelige øyesykdommer som katarakt og netthinnefolder forekommer, og PRA er påvist i enkelte tilfeller. For et svenskregistrert kull må begge foreldrene ha et offisielt øyeundersøkelsesresultat. Attesten kan ikke være eldre enn ett år, og resultatet må være gyldig før paringen. Regelen krever et aktuelt resultat; den betyr ikke at hver diagnose må være merket som fri. Kontroller foreldrenes resultater og datoer i SKKs Avelsdata, og be oppdretteren forklare hvordan eventuelle funn er vurdert i den planlagte kombinasjonen.

En DNA-test for prcd-PRA er verken en garanti mot all PRA eller en erstatning for øyeundersøkelse. I 2025 avslo SKKs avlskomité søknaden om et sentralt helseprogram på nivå 1 for prcd-PRA hos amerikansk cocker spaniel, fordi det ikke var avklart at påviste PRA-tilfeller i rasen skyldtes akkurat denne mutasjonen. Bland heller ikke rasens svenske krav med testpakker for engelsk cocker spaniel: FN, HD-undersøkelse og patellaundersøkelse er ikke formelle registreringskrav for amerikansk cocker spaniel etter de gjeldende reglene.

I SKKs særskilte dommeranvisninger fremheves hodeform, øyne og for mye pels. Ved valpekjøp er sunne proporsjoner, øyne som ikke står ut eller renner konstant, korrekt bitt, frie bevegelser og en pels som ikke hindrer hunden, viktigere enn et ekstremt uttrykk. Friske foreldre reduserer usikkerheten, men garanterer ikke en frisk valp.

## Historie og opprinnelse

Amerikansk og engelsk cocker spaniel har felles røtter, men den amerikanske typen ble utviklet i USA og ble en egen rase. Hunden Obo II, født i 1882, nevnes ofte som et tidlig viktig individ i den amerikanske historien. I første halvdel av 1900-tallet ble forskjellene i type tydeligere.

I 1945 delte American Kennel Club cocker spaniel i amerikansk og engelsk cocker spaniel. De første amerikanske cockerne kom til Sverige på 1950-tallet. FCI angir USA som rasens opprinnelsesland og plasserer den blant apporterende hunder, støtende hunder og vannhunder. Dagens rase er ofte innrettet mot selskap og utstilling, men fuglehundfunksjonen i standarden forklarer hvorfor nesearbeid, søk og apportering fortsatt er relevante aktiviteter.

## Å leve med rasen

Amerikansk cocker spaniel kan bo godt i hus eller leilighet hvis aktivitet, lufting, pelsstell og restitusjon fungerer. I en bolig der lyder bærer langt, trengs trening på å være rolig ved lyder og en plan for hundens dager; rasenavnet sier ikke om individet vil bjeffe mye eller lite.

Rasen kan leve fint med barn, hunder og andre dyr, men rasen i seg selv er ingen garanti. Små barn og hund skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Introduksjoner til andre dyr bør skje rolig og kontrollert. Ta hensyn til individets tidligere erfaringer, ressursforsvar, lekestil og interesse for å jage – ikke bare en generell beskrivelse av rasen.

Alenetid læres inn gradvis når hunden er trygg i hjemmet. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden forblir rolig. Noen individer lærer raskt, mens andre trenger en langsommere plan. Rasen bør derfor verken beskrives som ute av stand til å være alene eller som problemfri uten trening.

Før et valpekjøp er disse kontrollene særlig nyttige:

- Se begge foreldrenes offisielle øyeresultater og datoer i Avelsdata; kontroller at hvert resultat var høyst ett år gammelt ved paringen.
- Spør om gjentatte øre-, øye- og hudplager hos foreldrene og nære slektninger, ikke bare om hundene virker friske akkurat den dagen.
- Møt moren til valpen og observer kontakt, håndtering, lydreaksjoner og restitusjon. Be om informasjon om andre nære slektninger hvis faren ikke er til stede.
- Se etter frie bevegelser, sunne hodeproporsjoner, øyne som ikke er utstående, rennende eller sammenknepne, og en pelsmengde som kan stelles uten å hindre hunden.
- Be oppdretteren vise pels- og ørestellet, og vurder arbeidet ut fra den pelslengden du faktisk planlegger å beholde.
- Fortell hvilken hverdag og hvilke aktiviteter du planlegger. En oppdretter som kjenner linjene sine, skal kunne drøfte variasjon i stedet for å love at alle valper blir like.

Regler og anbefalinger kan endres. Kontroller derfor alltid gjeldende versjon hos SKK og raseklubben i forbindelse med kjøp, i stedet for å stole på en gammel sjekkliste.

Amerikansk cocker spaniel

The Kennel Club (UK)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Norwegian Kennel Club (NKK)

Amerikansk cocker spaniel: en liten, robust jakthund med silkemyk pels og store, uttrykksfulle øyne. Den er glad, kjærlig og svært menneskeorientert, og passer godt for aktive familier. Den trenger daglig mosjon, mental stimulering, mild positiv trening og jevnlig, grundig pelsstell og ørepleie.

Starlight Dreams är en uppfödare av rasen Amerikansk cocker spaniel med bas i Malmö i Sverige.

Starlight Dreams

## Kortfakta

Schäferhund er en mellomstor, kraftig tysk bruks-, gjeter- og tjenestehund for en eier som ønsker å trene aktivt og systematisk. Rasen er samarbeidsvillig og allsidig, men den store variasjonen innen rasen gjør valget av oppdretter, foreldredyr og kull spesielt viktig.

- **Opprinnelse:** Tyskland
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 1, fårehunder og kveghunder
- **Mankehøyde:** hannhund 60–65 cm, tispe 55–60 cm
- **Vekt:** hannhund 30–40 kg, tispe 22–32 kg
- **Pels:** normalhåret dobbeltpels eller lang dobbeltpels, begge med underull
- **Aktivitetsnivå:** høyt; rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, problemløsning og samarbeid
- **Viktig før kjøp:** kontroller helse, mentalitet, arbeidsegenskaper og bevegelser hos foreldre og nære slektninger, ikke bare hva oppdretteren kaller linjen eller hvilke utstillingsmeritter hundene har

En schäferhund kan være en svært dyktig familie- og treningshund når hverdagen passer individets arbeidslyst. Den er derimot sjelden et godt valg for den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund. En førstegangseier må være forberedt på å gå på kurs, trene regelmessig og skaffe hjelp tidlig hvis hunden utvikler frykt, stress, sterk trang til å jage det som beveger seg eller problemer med å roe seg.

## Utseende og pels

Schäferhund skal være kraftig og godt muskulert uten overdrivelser i kroppsbygning eller bevegelser. Kroppen er litt lengre enn den er høy. Ifølge rasestandarden skal hannhunder være 60–65 cm høye og veie 30–40 kg; tisper skal være 55–60 cm høye og veie 22–32 kg.

Rygg og kryss er ikke det samme. Rasestandarden beskriver en rett rygg som fortsetter over i et lett hellende kryss. En tydelig buet eller fallende lend og et overvinklet, kuhaset eller ustabilt bakparti er ikke rasens ideal. Svenska Kennelklubbens særskilte rasespesifikke dommeranvisninger peker ut overlinje og bakpart som risikoområder og sier at bevegelsene skal vurderes både i skritt og trav.

For en valpekjøper er naturlige bevegelser mer informative enn en ekstrem utstillingsoppstilling. Be om å få se foreldredyrene gå og trave på flatt underlag. Bakbeina skal arbeide stabilt og parallelt sett bakfra, uten at hasene faller innover eller virker ustabile. Se også på voksne slektninger; en valp viser ennå ikke hvordan den ferdig utviklede kroppen vil fungere.

Rasen har to godkjente hårlagsvarianter. Normalhåret schäferhund har tett, grov og tilliggende dobbeltpels. Den langhårede varianten har lengre, mykere dekkhår som ikke ligger like tett. Begge skal ha underull, og begge røyter. Børst og gre ved behov, oftere i røyteperioder, og vær særlig oppmerksom på lengre pels bak ørene og på bein og hale. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast tidsplan.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden etterstreber en velbalansert, nervefast, selvsikker, oppmerksom og lydhør schäferhund. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvert individ. Mentalitet, arbeidslyst, omgjengelighet, frykt og evnen til å roe seg kan variere betydelig mellom hunder og slektslinjer innen rasen.

Schäferhunder beskrives ofte som intelligente, lojale eller naturlig beskyttende, men slike merkelapper sier for lite om hverdagen. En hund med stor arbeidslyst kan være fokusert og lydhør i passende arbeid, men krevende uten tydelige oppgaver. Oppmerksomhet på omgivelsene kan gi godt samarbeid med føreren, men også bjeffing eller kraftige reaksjoner hvis hunden er usikker, stresset eller dårlig trent. Rasen bør ikke velges med forventning om at alle individer automatisk er trygge vakthunder eller enkle familiehunder.

I enkelte deler av rasens avl har bruksprøver og tjeneste veid tyngst, mens utstilling har veid tyngre i andre. Merkelapper som «bruk» og «eksteriør» er likevel ikke nok til å forutsi aktivitetsnivå eller egnethet for familieliv. Spør oppdretteren hvordan foreldrene fungerer med fremmede mennesker, hunder, lyder, rolige pauser og nye miljøer. Be også om resultater og beskrivelser av hverdagsatferden til kullsøsken, halvsøsken og tidligere avkom.

På den svenske Mentalbeskrivning Hund, MH, dokumenteres hundens reaksjoner ved blant annet kontakt, lek, forfølgelse, passivitet, overraskelser, trusler og skudd. MH er en beskrivelse, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent. Les derfor hele protokollen og sammenlign flere nære slektninger i stedet for å slå deg til ro med at en hund har «kjent mental status».

## Trening og mosjon

Schäferhund må bruke både kroppen og hodet hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall timer som er riktig for hvert individ. Behovet påvirkes av alder, helse, restitusjon, treningstilstand og hva aktiviteten faktisk inneholder. En ung hund trenger en annen belastning enn en fullvoksen hund i god form.

En velfungerende hverdag kombinerer turer og fri bevegelse på trygge steder med nesearbeid, problemløsning og samarbeidsøvelser. Spor, søk, lydighet, bruksgrener og andre oppgaver der hunden får arbeide konsentrert, passer rasens bakgrunn. Varier underlag og miljø, men øk varighet, vanskelighetsgrad og fysisk belastning gradvis. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag, men å bygge kondisjon, kroppskontroll, selvbeherskelse og evne til å hente seg inn.

Belønningsbasert, individuelt tilpasset trening gjør det tydelig hvilken atferd som lønner seg, uten å bygge samarbeidet på frykt eller ubehag. Start tidlig med innkalling, kontakt, håndtering, å gå pent i bånd, avstand til forstyrrelser og å slippe gjenstander. Tren også den mindre spektakulære ferdigheten å ligge rolig når ingenting skjer. En schäferhund som bare får aktiviteter med høy intensitet, kan bli svært flink til å gire seg opp, men få problemer med å roe seg igjen.

Valper skal ikke mosjoneres som voksne hunder. Korte oppdagelsesturer, lek i eget tempo, hvile og positiv miljøtrening er viktigere enn lange distanser, hopping eller brå vendinger. Øk belastningen gradvis etter hvert som hunden vokser. Hvis hunden blir halt eller stiv, vegrer seg for å bevege seg eller får et endret bevegelsesmønster, bør treningen tilpasses og veterinær kontaktes.

## Helse

Hofteleddsdysplasi, HD, og albueleddsdysplasi, ED, er de mest sentrale dokumenterte helsekontrollene ved kjøp av en svenskregistrert schäferhund. Svenska Kennelklubben og raseklubbens avlsstrategi prioriterer begge områdene. Hudproblemer og lidelser i bevegelsesapparatet forekommer også, mens den svenske avlsstrategien samtidig påpeker at samlet dokumentasjon mangler for enkelte mye omtalte rygg- og kløeproblemer. Lange sykdomslister uten opplysninger om slektninger sier derfor mindre før valpekjøpet enn verifiserte resultater og helsen til nære slektninger.

Ifølge Svenska Kennelklubbens registreringsregler som gjelder i 2026, må foreldredyrene ha offisiell HD-status før paring. Fordi rasen har HD-indeks, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige indeks ved paring er over 100, og hunder med HD-grad D eller E må ikke brukes i avl. For schäferhund kreves også offisiell ED-status; for foreldredyr født 1. januar 2006 eller senere skal resultatet være ED 0. En gjennomsnittlig ED-indeks over 100 er en anbefaling. Reglene kan endres, så kontroller alltid den gjeldende versjonen hos Svenska Kennelklubben.

Ved valpekjøp bør du kontrollere mer enn at begge foreldrene oppfyller minstekravene:

- sammenlign foreldrenes HD- og ED-resultater og gjeldende indekser
- finn ut hvor stor andel av tidligere kull og nære slektninger som er røntget
- spør om hudproblemer, tilbakevendende kløe, bevegelsesproblemer og andre diagnoser i familien
- les MH- eller MT-resultater for foreldre, søsken og tidligere avkom
- se voksne hunder bevege seg naturlig i skritt og trav, og spør hvordan de fungerer i arbeid og hverdag

Ett godt enkeltresultat utelukker ikke risiko. Resultatene i hele kullet og den nære slekten gir et bedre bilde før kjøpet.

## Historie og opprinnelse

Schäferhund ble utviklet i Tyskland som en allsidig gjeter- og brukshund. Etter at den tyske raseforeningen ble stiftet i 1899, startet planlagt avl med gjeterhunder fra det sentrale og sørlige Tyskland. Målet var å forene funksjonell kroppsbygning med temperament og arbeidsevne.

Den første rasestandarden ble skrevet i 1899 etter forslag fra A. Meyer og Max von Stephanitz. Rasens arbeidsevne førte snart til bruksområder utover gjeting. Schäferhund har siden fått en fremtredende rolle som bruks-, konkurranse- og tjenestehund på mange områder.

Historien forklarer hvorfor samarbeidsevne, utholdenhet, nesearbeid og en funksjonell kropp fortsatt står sentralt. Den forklarer også hvorfor rasen ikke bør bedømmes bare etter silhuett eller farge. En sunn schäferhund skal kunne arbeide og bevege seg effektivt; utseendet skal støtte funksjonen.

## Å leve med rasen

Schäferhund kan fungere godt i en familie og også i leilighet, men bare hvis eieren kan tilby trening, restitusjon, plass og trygg kontroll i hverdagen. En hage erstatter ikke aktivitet, og boligformen erstatter ikke planlegging. I en lytt bolig må eieren dessuten forebygge og trene på bjeffing og reaksjoner på lyder i oppgangen eller utenfor vinduene.

En voksen må være til stede sammen med barn, særlig fordi rasen er stor og sterk. Barn skal ikke ha ansvar for turer eller gripe inn i oppjagede situasjoner. Hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og barn og hund skal ikke være alene sammen. Egnethet for familieliv avgjøres av individets mentalitet, erfaringer og trening, ikke av rasenavnet.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. En schäferhund kan bo sammen med en annen hund eller katt, men dette kan ikke loves ut fra rasen. La hunder møtes rolig, helst på nøytralt område. Ved introduksjon til katt skal katten ha hundefrie fluktmuligheter; bruk en barriere og bånd, og hindre jaging fra første møte. Gå videre først når begge dyrene er avslappet, og ha tilsyn til samspillet er stabilt.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, og en trygg voksen hund som er trent på å være alene, klarer normalt noen timer fremfor en hel arbeidsdag. Øk tiden i små trinn, og ordne hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen krever mer alenetid enn individet håndterer rolig.

Det beste hjemmet for en schäferhund har ikke en bestemt adresse. Det har voksne som ønsker å trene, kan lese hundens signaler, følger opp helsen og gir både meningsfull aktivitet og ordentlig hvile gjennom hele hundens liv.

Schäferhund

Verein für Deutsche Schäferhunde (SV) e.V. (Germany)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Den Danske Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Schäferhund er en middels stor, atletisk brukshundrase som er svært intelligent og lett å trene. Den er lojal og naturlig beskyttende, og trenger mye daglig både mentalt og fysisk aktivitet. Rasen har en tett dobbelt pels som røyter en del, og brukes mye i politi, forsvar samt søk‑ og redningsarbeid.

Sagatorpets är en uppfödare av rasen Tysk Schäferhund med bas i Teckomatorp i Sverige. Verksamheten startade i början av 2016 och är inriktad på bruksschäfrar för aktiva förare.

Sagatorpets

## Kortfakta

Cane corso er en FCI-godkjent rase fra Italia. Den tilhører gruppe 2 og er en molosser av mastifftype, ikke en blandingsrase eller et samlebegrep for store vakthunder.

- **Størrelse:** hannhunder 64–68 cm og 45–50 kg; tisper 60–64 cm og 40–45 kg. Vekten skal stå i forhold til hundens størrelse.
- **Funksjon:** en allsidig brukshund med dokumentert bakgrunn som vokter av eiendom, familie og husdyr.
- **Mentalitet:** årvåken, bevegelig og lettlært ifølge rasestandarden. Rasen kan være reservert overfor fremmede, men frykt og umotivert aggresjon hører ikke til idealet.
- **Aktivisering:** trenger fysisk aktivitet, mental stimulering og videre trening hver dag. Det finnes ingen seriøs minuttplan som passer alle individer.
- **Pels:** kort, glansfull og tett med noe underull; børstes og bades ved behov.
- **Eier:** Svenska Kennelklubben vurderer at rasen vanligvis ikke egner seg som førstegangshund. Størrelse, styrke og vaktatferd krever en erfaren eier.
- **Før valpekjøp i Sverige:** kontroller foreldrenes offisielle resultater for hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (ED), gjennomført BPH når en forelder bor i Sverige, og hvordan oppdretteren har vurdert DSRA-status og mentalitet i kombinasjonen.

## Utseende og pels

Cane corso skal være kraftfull uten å bli tung eller overdrevet. Rasestandarden beskriver en robust hund med en viss eleganse, tørr muskulatur og en kropp som er omtrent 11 prosent lengre enn mankehøyden. Den skal bevege seg med lange, effektive steg.

Hodet er stort og typisk for en molosser, men et ekstremt kort snuteparti er ikke rasetypisk. Snutepartiet skal være omtrent halvparten så langt som skallen, kraftig, dypt og firkantet. Vide nesebor, sunne øyelokkskanter og uhindret pust er viktigere enn et overdrevet «massivt» uttrykk. Nordisk Kennel Unions BSI peker spesielt på for kort snute, trange nesebor, løse øyelokkskanter, utilstrekkelig vinkling bak og ineffektive bevegelser.

Ifølge den gjeldende standarden skal ørene være trekantede, hengende og ukuperte. Halen skal være naturlig, tykk ved roten og aldri bæres rett opp eller ringlet. Kupering er dermed ikke et krav for korrekt rasetype.

Pelsen skal være kort, glansfull og svært tett med noe underull. Standarden oppgir svart; flere grånyanser, også kalt blå; lys eller mørk fawn; hjorterød; mørk hvetefarget samt svart eller grå tigret. Hos fawnfargede og tigrede hunder skal den svarte eller grå masken ikke gå over øynene. En liten hvit flekk på brystet, tåspissene eller neseryggen aksepteres. Merle er ikke blant fargene standarden tillater.

Pelsstellet er enkelt, men må likevel gjøres. Børst når hunden røyter eller løse hår må fjernes, bad den når den er skitten, og kontroller samtidig hud, ører, klør og tenner. En fast bade- eller børsteplan sier mindre enn hundens faktiske behov.

## Temperament og personlighet

Cane corso er en vakthund, men vaktinstinkt er ikke det samme som aggresjon. Rasens dokumenterte oppgave er å vokte eiendom, familie og husdyr. I hverdagen kan dette vise seg som oppmerksomhet på besøkende, lyder og endringer i miljøet, sammen med en avventende holdning til ukjente mennesker.

Det er stor variasjon både i arbeidsegenskaper og hverdagsatferd. En trygg hund kan være uinteressert i å hilse uten å være redd. Samtidig skal den kunne slippe mistenksomheten, være nøytral i vanlige situasjoner og godta nødvendig håndtering. Overdreven mistenksomhet, sterk frykt eller aggresjon skal aldri unnskyldes som «typisk for rasen».

Dette er vanligvis et dårlig valg for en uerfaren hundeeier. Erfaring betyr å kunne lese stressignaler, trene en svært sterk hund uten maktkamp, planlegge besøk og hundemøter og søke hjelp tidlig. En voksen hund bør kunne gå i bånd, vente ved døren, avbryte på signal og la seg undersøke.

Cane corso kan leve i en barnefamilie, men rasenavnet garanterer ikke at en bestemt hund passer med barn. En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn, og hunden trenger en hvileplass der den får være i fred. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere styrken til.

Den samme individuelle vurderingen gjelder andre hunder og katter. Introduksjon til katt krever gradvis tilvenning, separate trygge områder og mulighet til å avbryte. En hund som jager smådyr intenst, er ikke automatisk en trygg følgesvenn for en katt.

## Trening og mosjon

Cane corso trenger et aktivt liv, men kvalitet og kontroll er viktigere enn et fast antall mosjonsminutter. Hver dag bør inneholde turer og annen fysisk aktivitet, mental aktivisering og muligheter til å falle til ro. Tilpass belastningen etter alder, helse, underlag og restitusjon; en ung hund i vekst skal ikke følge treningsopplegget til en ferdig utvokst voksen hund.

Spor, søk, nosework og lydighet gir hunden mulighet til å samarbeide og bruke nesen. En hage gir bevegelsesfrihet, men erstatter ikke turer, miljøtrening eller felles aktivitet. Hunden må også kunne falle til ro innendørs.

Belønningsbasert trening er riktig utgangspunkt, også for en stor vakthund. Harde korrigeringer, skremsel og dominanstankegang kan øke konflikt og ubehag; tydelighet skapes med godt innlærte signaler, konsekvente rutiner og et gjennomtenkt miljø. Prioriter tidlig:

- å gå i slakt bånd og komme sikkert på innkalling
- stopp- og slipp-signaler
- rolig venting ved dør, port og bil
- en fast hvileplass når det kommer gjester
- frivillig håndtering av poter, munn, ører og kropp
- å kunne passere mennesker og hunder nøytralt

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Målet er at den kan oppleve mennesker, dyr, trafikk, underlag og nye miljøer uten å føle behov for å forsvare seg eller presse seg frem. Korte, kontrollerte erfaringer der hunden føler seg trygg, er mer verdifulle enn mange påtvungne møter.

## Helse

Leddhelse er den tydeligste helseprioriteringen for cane corso i Sverige. Den gjeldende rasespesifikke avlsstrategien fremhever særlig hofteleddsdysplasi, albueleddsdysplasi og andre leddskader. Øyne og øyelokk er et annet prioritert område, særlig cherry eye, entropion og ektropion. BSI fremhever også vinklingen bak, snutelengde, åpne nesebor, tettsittende øyelokkskanter, bevegelser og trygg håndtering.

Valpekjøpere må skille Svenska Kennelklubbens registreringsregler fra raseklubbens anbefalinger. Etter reglene for cane corso i 2026 gjelder:

- Foreldredyr skal ha offisiell HD-status før paring. Hunder med HD-grad D eller E kan ikke brukes i avl.
- Foreldredyr skal ha offisiell ED-status før paring. ED-grad 2 eller 3, kliniske symptomer eller operasjon på grunn av ED utelukker avl.
- Foreldredyr som bor i Sverige, skal ha gjennomført BPH før paring. For hunder som ble mentalbeskrevet før 1. januar 2019, kan kjent mental status fra MH erstatte BPH.

Raseklubben anbefaler i tillegg at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks og ED-indeks ved paring er over 100. Dette er en avlsanbefaling og må ikke forveksles med bindende registreringsregler.

DSRA, Dental Skeletal Retinal Anomaly, er en alvorlig recessivt arvelig sykdom som blant annet kan påvirke tenner, skjelett og syn. En valp blir syk når den arver anlegget fra begge foreldrene; en hund med én kopi er bærer. Svenska Kennelklubben besluttet i 2026 å registrere DSRA-testresultater sentralt. Det betyr ikke at alle avlshunder automatisk må testes. Be oppdretteren vise hvordan foreldrenes status er vurdert, og hvorfor kombinasjonen ikke kan gi syke valper.

Se også på hundene, ikke bare på attestene. Foreldredyr bør kunne bevege seg effektivt, puste stille og uhindret, ha sunne øyne og godta håndtering uten sterk frykt. Spør om alvorlige diagnoser hos nære slektninger. Et normalt testresultat garanterer ikke at valpen forblir frisk.

## Historie og opprinnelse

Cane corso er en italiensk rase som den offisielle standarden hovedsakelig fører tilbake til gamle romerske molossere. Etter at typen tidligere hadde vært utbredt over større deler av Italia, ble den i senere århundrer bevart særlig i og rundt Apulia i Sør-Italia. Standarden knytter navnet til det latinske *cohors*, i betydningen forsvarer og vokter av gården.

Rasen arbeidet som gårds- og vakthund, drev husdyr og ble også brukt til jakt på storvilt. Dette forklarer kombinasjonen av styrke, bevegelighet, utholdenhet og selvstendig årvåkenhet bedre enn fortellinger om at rasen bare skulle ha vært en krigshund.

FCI anerkjente cane corso foreløpig i 1996 og endelig i 2007. I dag er den oppført som en italiensk molosser av mastifftype i gruppe 2 og som en rase med arbeidsprøve. Det historiske arbeidet er fortsatt relevant når man vurderer om rasen passer ens eget liv.

## Å leve med rasen

Å leve med en cane corso krever først og fremst planlegging for en stor hund som selv legger merke til omgivelsene. Boligtypen er ikke hele svaret. En leilighet kan fungere for et individ som får dekket behovene sine og kan slappe av, men trange innganger, heiser, tette hundemøter og mange besøkende stiller høye krav til trening og praktisk kontroll. En stor hage løser ikke disse kravene alene.

Rutiner for besøk bør være på plass før hunden forsøker å håndtere ytterdøren for familien. Lag en hvileplass bak en grind eller i et eget rom, lær inn en rolig rutine, og ikke la hunden øve på å storme frem eller ta beslutninger om gjester. Hjem med barn eller andre dyr trenger separate områder og voksne som kan følge reglene hver dag, ikke bare etter at et problem har oppstått.

Alenetid skal trenes gradvis. Begynn med svært korte perioder, øk først når hunden kan hvile, og tilpass treningen dersom den viser uro eller ubehag. Det finnes ingen sikker raseregel for hvor mange timer en cane corso mestrer; hverdagen må ordnes etter den enkelte hundens alder, trygghet og behov for lufting og sosial kontakt.

Før kjøp bør du møte flere voksne cane corso, gjerne også utenfor hjemmene deres. Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller HD, ED og BPH i offisielle registre. Spør om DSRA-status, mentalitet, alvorlige diagnoser i slekten, valpenes miljøtrening og støtte etter levering. Se om de voksne hundene kan puste, bevege seg og håndteres uten problemer.

Det rette hjemmet tilbyr tydelige rutiner, belønningsbasert trening, daglig aktivitet og rolig restitusjon. Hvis du vil ha en hund som uten forberedelse ønsker alle mennesker og hunder velkommen, eller hvis du ikke kan styre møter og besøk, er cane corso sannsynligvis feil valg. For en erfaren eier som verdsetter rasens arbeidsevne og tar ansvar for styrken, kan den derimot bli en nær og samarbeidsvillig hverdagspartner.

Cane corso

Società Amatori Cane Corso (Italy)

Cane corso er en stor, atletisk italiensk mastiff med kort, lettstelt pels og sterke vokterinstinkter. Den er svært hengiven og sensitiv, og trenger erfaren, konsekvent håndtering, grundig sosialisering og rikelig med daglig mosjon og trening for å holde seg i balanse.

Serencia är en uppfödare av rasen Cane corso med bas i Svalöv i Sverige.

Serencia

Black And Buff's är en uppfödare av rasen Amerikansk cocker spaniel med bas i Trelleborg i Sverige. Uppfödningen representerade rasen redan 2019.

Black And Buff’s

## Kortfakta

Beagle er en sosial og utholdende jakthund som følger luktspor med stor målbevissthet. Den hendige størrelsen gjør rasen lett å ta med, men den velutviklede luktesansen, jaktlysten og stemmen krever mer planlegging enn størrelsen først kan tyde på.

- **Opprinnelse:** Storbritannia
- **Bruksområde:** Drivende jakthund for blant annet hare, rådyr, hjort og rev
- **Størrelse:** 33–40 cm i mankehøyde og vanligvis 10–15 kg som voksen
- **Temperament:** Glad, åpen, livlig og vennlig, men også selvstendig og sta
- **Aktivisering:** Trenger daglig bevegelse og jevnlige muligheter til å bruke nesen
- **Pels:** Kort, tett og værbestandig; lettstelt, men røyter
- **Passer for deg som:** Ønsker et aktivt liv med en sosial hund og kan håndtere innkalling, lyd og stor matlyst

## Utseende og pels

Beagle er en kompakt og robust hund som skal se atletisk ut uten å være grov. Kroppen er velbalansert, beina solide og brystkassen utviklet for utholdende arbeid. De lange, lavt ansatte ørene ligger tett inntil kinnene, og den kraftige halen bæres høyt når hunden er i bevegelse.

Rasestandarden angir 33–40 cm som ønsket mankehøyde. Ifølge svensk raseinformasjon veier en voksen beagle vanligvis 10–15 kg. Holdet forteller likevel mer enn tallet på vekten: En godt muskelsatt jakthund og en mindre aktiv familiehund kan veie forskjellig selv om de er like høye.

Pelsen er kort, tett og beskytter mot vær. Trefarget i svart, gulrødt og hvitt er velkjent, men standarden tillater også flere tofargede og spettede varianter. Halespissen skal være hvit.

Pelsstellet er enkelt. Regelmessig børsting fanger opp løse hår, særlig i perioder med kraftigere røyting. Kontroller samtidig hud, poter, klør og tenner. Hengende ører kan øke risikoen for ørebetennelse, men friske ører bør ikke rengjøres unødvendig. Hoderisting, kløe, rødhet, smerte, illeluktende sekret eller tilbakevendende plager bør vurderes av veterinær.

## Temperament og personlighet

En typisk beagle er vennlig, livlig og nysgjerrig, med et stabilt temperament og stor lyst til å være med. Rasen er avlet for å arbeide tett med både mennesker og andre hunder og er ofte sosial i hverdagen. Samtidig er den ikke avlet for å vente på beskjed ved hvert veivalg. Under jakt skal den ta egne avgjørelser og holde fast ved et spor, noe som lett kan oppfattes som stahet hjemme.

Mange beagler trives godt med barn og andre hunder. Dette er et vanlig trekk ved rasen, ikke et løfte om hvordan hvert individ eller møte vil fungere. Barn må lære å la hunden spise og hvile i fred, og en voksen skal alltid følge aktivt med når hunden er sammen med små barn.

Rasen bruker stemmen i arbeidet. En beagle kan bjeffe eller gi en klangfull los når den følger lukt, blir oppspilt eller søker kontakt. Hvor mye lyd den lager, varierer. Nok aktivitet, gjennomtenkt alenetrening og rolige rutiner kan redusere unødvendig lyd, men den som trenger en helt stille hund, bør velge en annen rase.

Mat motiverer ofte svært godt. Det kan gjøre belønningsbasert trening enklere, men betyr også at mat på kjøkkenbenken, åpne søppelbøtter og spiselige funn ute raskt kan bli et problem.

## Trening og mosjon

Beagle trenger daglig fysisk aktivitet, mental trening og fremfor alt meningsfylt nesearbeid. Et bestemt antall minutter passer ikke for alle: Alder, helse, jakt, tempo og annen aktivisering avgjør hvor stor belastning som er riktig. En god hverdag inneholder turer med tid til å snuse, lengre turer i variert terreng og jevnlige oppgaver der hunden får søke eller følge spor.

Viltspor, personspor, nosework og enkle søksøvelser tar i bruk rasens fremste styrke. Jaktinteresserte kan arbeide med rasens tradisjonelle oppgave som drivende hund. I Sverige arbeider beaglen alene som drivende hund ved jakt på hare, rådyr, hjort og rev, mens viltspor også kan utvikle ferdigheter til ettersøk. Ikke alle individer passer for alle viltarter; måten hunden driver på, farten og losen har betydning.

Tren med belønninger og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Korte økter, tydelige signaler og belønninger hunden virkelig verdsetter, gir bedre forutsetninger enn harde korrigeringer. Bruk gjerne en del av den daglige fôrrasjonen i treningen, slik at hunden ikke får flere kalorier enn planlagt.

Innkalling krever ekstra omtanke. En beagle som finner et ferskt spor, kan prioritere lukten fremfor føreren selv om innkallingen fungerer i rolige omgivelser. Begynn uten forstyrrelser, fortsett med langline og øk vanskelighetsgraden først når hunden lykkes. Mange beagler trenger langline eller et sikkert inngjerdet område for større frihet. Ikke slipp hunden nær trafikk eller vilt bare fordi innkallingen fungerte dagen før.

Lær også hunden å finne ro. En beagle som får både arbeide og hvile, er ofte enklere å leve med enn en hund som holdes i gang hele tiden.

## Helse

Beagle regnes stort sett som en frisk rase, men også sjeldne sykdommer kan ramme enkeltindivider. Svensk raseinformasjon nevner blant annet forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen, skiveprolaps, epilepsi, steroidresponsiv meningitt-arteritt og hofteleddsdysplasi. Den svenske avlsstrategien for rasen, RAS, omtaler også de arvelige sykdommene Musladin–Lueke syndrom, MLS, og Lafora-epilepsi.

Når du snakker med en oppdretter, bør du be om konkrete svar:

- Hvilken teststatus for MLS og Lafora har begge foreldrene? Hvis én forelder er bærer, skal den andre være genetisk fri i henhold til rasens avlsstrategi.
- Finnes det epilepsi, meningitt, ryggproblemer, forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen eller andre tilbakevendende plager hos nære slektninger?
- Hvordan er foreldredyrenes temperament og jaktegenskaper vurdert?
- Hvilke gjeldende anbefalinger og registreringsregler har oppdretteren fulgt for akkurat denne kombinasjonen?

Hofteleddsdysplasi forekommer i lav frekvens, men Beagle har ikke noe rasespesifikt krav om offisiell HD-status i Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026. Spør derfor hva oppdretteren faktisk har undersøkt og hvorfor, i stedet for å gå ut fra én generell testliste. Regler og anbefalinger kan endres fra år til år.

Vekten er viktig i hverdagen. Mål opp maten, regn treningsbelønninger inn i dagsrasjonen og følg med på hundens hold over tid. Tilpass fôrmengden til alder, arbeid og aktivitetsnivå, og be veterinæren om råd hvis vekten øker eller hunden trenger en individuell plan. Oppbevar også mat, legemidler og søppel utilgjengelig; en matglad beagle kan være både rask og oppfinnsom.

## Historie og opprinnelse

Beagle ble utviklet i Storbritannia som en liten drivende hund for jakt til fots, særlig på hare. Rasenavnet er dokumentert siden 1400-tallet, men typen vi kjenner igjen i dag, ble først rendyrket på 1870-tallet. I britisk tradisjon arbeidet flere beagler sammen i flokk mens jegerne fulgte etter til fots.

De første kjente beaglene i Sverige ble vist i Göteborg i 1891. Det svenske rasearbeidet skjøt fart da Svenska Beagleklubben ble stiftet i 1953. Der ble bruken tilpasset nordisk jakttradisjon: I stedet for å arbeide i flokk søker, reiser og driver én beagle vanligvis vilt alene med hørbart los.

Denne historien er lett å se i dagens hund. Nesen mot bakken, utholdenheten, selvstendigheten og bruken av stemmen er ikke små særegenheter ved siden av familiehunden. De er selve grunnlaget for rasens funksjon og må få en rimelig plass også i et hjem der hunden ikke brukes på jakt.

## Å leve med rasen

Beagle passer best i et hjem som setter pris på en aktiv, sosial og nesestyrt hund og kan planlegge for sikkerhet og lyd. Hverdagen betyr mer enn størrelsen på boligen. Det kan fungere å bo i leilighet hvis hunden får riktig aktivitet, finner ro innendørs og ikke forstyrrer naboene. I et lytt bygg må du være forberedt på at lydnivået kan bli et problem.

En hage erstatter ikke turer eller meningsfylt arbeid, og gjerdet må være sikkert. Utenfor et inngjerdet område er en velsittende sele og langline ofte mer nyttig enn håpet om perfekt innkalling. Mat og søppel må oppbevares slik at hunden ikke når det.

Alenetid skal trenes gradvis, fra svært korte øyeblikk og med hensyn til hundens alder og reaksjoner. Jordbruksverket i Sverige anbefaler at hunder luftes minst hver sjette time på dagtid, og oftere hvis de er valper eller eldre. Dette er en veiledning om lufting og betyr ikke at en bestemt hund kan være alene så lenge. En beagle som blir urolig, uler eller ikke finner ro, trenger at du går saktere frem, mer selskap og en hverdag som er bedre tilpasset individet.

Katter kan fungere i samme hjem, men introduksjonen skal skje langsomt og under kontroll. Katten trenger hundefrie områder og frie fluktveier, og hunden må aldri få øve på å jage katten. Vær ekstra forsiktig med kaniner, gnagere og fugler: Rasens jaktbakgrunn gjør at trygg sameksistens ikke kan tas for gitt.

Velg Beagle hvis du vil gjøre nesearbeid til en del av hverdagen og liker en selvstendig, utholdende hund som bruker stemmen. Velg en annen rase hvis du ønsker en stille hund som enkelt kan gå løs, nøyer seg med korte turer eller regelmessig må være alene gjennom lange arbeidsdager.

Beagle

The Beagle Club

Société Centrale Canine (France)

Beagle er en liten, robust sporhund med kort, røytevillig pels og en karakteristisk klangfull los. Den er blid og nysgjerrig, og som regel vennlig mot både barn og andre hunder. Den trenger daglig mosjon, mental stimulering, godt inngjerdet uteområde og oppfølging av vekten, men stellet er enkelt.

Xlnt är en uppfödare av rasen Beagle med bas i Löberöd i Sverige.

Xlnt

Vanaja är en uppfödare av rasen Cane corso med bas i Södra sandby i Sverige.

Vanaja

## Kortfakta

I Sverige registreres collie som to separate raser: langhåret collie, FCI 156, og korthåret collie, FCI 296. De omtales ofte samlet fordi de har nært felles opphav, samme høyde og lignende kroppsbygning, men ulik pels. Border collie er derimot en annen rase med en egen rasestandard.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med sterke historiske bånd til Skottland.
- **Bruksområder:** gjeterhund, brukshund og selskapshund.
- **Mankehøyde:** 56–61 cm for hannhunder og 51–56 cm for tisper hos begge rasene.
- **Vekt:** Standarden for korthåret collie oppgir 20,5–29,5 kg for hannhunder og 18–25 kg for tisper. Standarden for langhåret collie oppgir ingen offisiell vekt.
- **Farger:** sobel med hvitt, tricolor og blue merle.
- **Levealder:** I en stor britisk studie var medianen 13,3 år for collie som samlet kategori. Det er statistikk for en stor gruppe, ikke en prognose for den enkelte hunden.

Collie passer best for den som ønsker et aktivt liv med en lydhør hund og er villig til å undersøke mentaliteten like nøye som utseendet. Pelslengden har mye å si for pelsstellet, men sier ikke sikkert hvor energisk, trygg eller enkel den enkelte hunden blir i hverdagen.

## Utseende og pels

Collien er smidig og velbalansert og skal gi inntrykk av både styrke og bevegelighet uten å virke tung eller grov. Det lange, stumpe kileformede hodet, de mandelformede øynene og ørene som tipper fremover, bidrar til rasens karakteristiske uttrykk. Begge rasene har samme offisielle høyde. Vektangivelsene for korthåret collie bør likevel ikke brukes som en offisiell rettesnor for langhåret collie, siden standarden for den langhårede ikke angir vekt.

Langhåret collie har en svært tett dobbeltpels. Dekkpelsen skal være rett og stri, mens underullen er myk, ullen og så tett at den nesten skjuler huden. Manen, brystet, beina og halen har rikere pels. Børst helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene og under halsbåndet. Under røyting er det behov for hyppigere gjennomkamning. Bad hunden ved behov.

Korthåret collie har kort, rett og stri dekkpels med svært tett underull. Pelsen er langt enklere å holde fri for floker, men rasen røyter likevel. Børsting i røyteperioder fjerner løse hår og gir samtidig anledning til å kontrollere hud, poter og klør. Pelsen skal ikke trenge trimming eller klipping for å være lettstelt.

Begge rasene finnes i sobel med hvite tegninger, tricolor og blue merle. Hvite tegninger kan blant annet finnes på krage, bryst, bein, poter og halespiss. Farge er et dårlig grunnlag for å velge valp; helse, mentalitet, hverdagsatferd og oppdretterens avlsmål er viktigere.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, aktiv og samarbeidsvillig hund uten nervøsitet eller aggresjon. Mange collier lærer raskt, følger nøye med på føreren og liker å ta del i hverdagen. Det er et godt utgangspunkt for trening, men ingen garanti for at hver collie er trygg, stille, ukomplisert med barn eller enkel for en førstegangseier.

Mentaliteten varierer mellom individer og slekter, og frykt har vært et viktig tema i svensk avlsarbeid. Be derfor om mer enn generelle beskrivelser som «snill» eller «følsom». Se på foreldrenes fullstendige MH-beskrivelser, møt voksne slektninger hvis det er mulig, og spør hvordan hundene reagerer på fremmede mennesker, plutselige lyder, nye underlag og overraskelser. Hvor raskt de henter seg inn igjen, er minst like viktig.

Collien har en egen mentalindeks som bygger på hundens MH-resultater og resultatene til slektningene. Det finnes indekser for nysgjerrighet og mot, sosialitet, lek, jakt og skudd. Verdien 100 tilsvarer gjennomsnittet for rasen; den er ikke en grense mellom bestått og ikke bestått. En indeks må vurderes sammen med hele beskrivelsen, slekten og den typen liv eller arbeid kullet er avlet for.

Rasestandardene og Svenska Kennelklubben beskriver collien som vennlig overfor hunder og mennesker, men erfaringer, helse og trening påvirker også hvordan hunden fungerer hjemme. Vurder individet i stedet for å la pelslengden eller rasenavnet bli en garanti for personligheten.

## Trening og mosjon

En collie trenger daglig bevegelse og oppgaver som utfordrer samarbeidsevnen, konsentrasjonen og nysgjerrigheten. Det finnes ikke et troverdig antall minutter som passer like godt for en valp, en voksen konkurransehund og en senior. Tilpass belastning og vanskelighetsgrad til hundens alder, helse, erfaring og restitusjon.

Kombiner turer med for eksempel spor, søk, lydighet, rallylydighet, agility eller enkle luktsøk hjemme. Variasjon er mer verdifullt enn bare å øke tempoet eller distansen. Tren også på å vente og finne ro; en aktiv hund trenger ikke å gå med høyt stressnivå hele dagen.

Belønningsbasert trening, tydelige signaler og gradvis vanskeligere oppgaver passer en hund som liker å samarbeide. Del nye ferdigheter opp i overkommelige trinn, belønn gode valg og gjør øvelsen enklere hvis hunden blir usikker eller mister konsentrasjonen. Harde korrigeringer er ingen snarvei til trygghet.

En collie kan passe for en førstegangseier som ønsker å trene, kan oppdage tidlige tegn på uro og velger kull ut fra dokumentert mentalitet. Rasen passer dårligere for den som først og fremst faller for utseendet, ønsker et fast mosjonsskjema eller forventer at hunden skal aktivisere seg selv i hagen.

## Helse

Når du velger valp, er de faktiske resultatene viktigere enn å få høre at foreldrene er «testet». Be om registreringsnumre, og kontroller HD-resultater, MH, øyefunn og relevante DNA-resultater. Registreringskrav og avlsanbefalinger er ikke det samme.

For begge collierasene krever de gjeldende registreringsreglene til Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har et offisielt HD-resultat før paring. Avlsdyr av korthåret collie skal ha grad A eller B. En langhåret collie med grad D eller E kan ikke brukes i avl, og Svenska Kennelklubben anbefaler at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks er over 100. Reglene er dermed forskjellige for de to rasene.

Reglene krever også kjent mental status. For foreldre som bor i Sverige og er født i 2016 eller senere, betyr det at hele MH-beskrivelsen skal være gjennomført og alle 33 posisjonene registrert. Føreren kan velge bort skuddmomentet uten at hunden mister statusen som mentalt beskrevet. MH beskriver reaksjoner; hunden består eller stryker ikke.

Collie Eye Anomaly, CEA, er en medfødt utviklingsforstyrrelse i øyets bakre deler. Den kan spenne fra CH/CRD, som ofte ikke gir synsproblemer som merkes i hverdagen, til colobom og sjeldnere følger som blødning eller netthinneløsning. Ikke spør bare om hunden er «CEA-testet»; be om å få se den nøyaktige diagnosen og alderen ved undersøkelsen.

De gjeldende svenske registreringsreglene stiller ikke et eget krav om øyeundersøkelse av collie. Raseklubben anbefaler likevel at valpene øyelyses før levering, og at avlshunder undersøkes på nytt som voksne. Svenska Kennelklubben opplyser at CH/CRD oppdages best hos unge valper, vanligvis ved 8–10 ukers alder, og anbefaler en undersøkelse som voksen før første paring i risikoraser.

En variant i ABCB1-genet, ofte kalt MDR1, kan gjøre hunden følsom for enkelte legemidler. Testen er relevant for både lang- og korthåret collie. Hunder med to kopier har størst risiko, men også en hund med én kopi kan reagere. Ta vare på resultatet og vis det til veterinæren før hunden får medisiner. Testen sier bare noe om denne legemiddelfølsomheten og er ikke en generell helseattest.

Svenska Kennelklubben tillater ikke registrering av valper etter paring mellom to merlefargede collier. Merle kombinert med sobel er også underlagt egne regler om DNA-status og avlssperre. En valpekjøper bør derfor spørre hvordan fargene og eventuelt merleanlegg hos foreldrene er fastslått, ikke bare velge etter valpens tegninger.

## Historie og opprinnelse

Collie regnes som en britisk rase med sterk skotsk tilknytning, men den nøyaktige tidlige opprinnelsen er uklar. Rasestandarden beskriver en bakgrunn der lokale hunder ble blandet med hunder romerne tok med til Skottland. Lang- og korthåret collie ble utviklet fra det samme arbeidende hundematerialet og delte blodslinjer langt frem i tid.

Collien ble vist på hundeutstilling i England i 1861. Dronning Victorias interesse bidro senere til å gjøre hundene populære som selskaps- og utstillingshunder. Arbeidsegenskapene beholdt likevel sin betydning: Den elegante bygningen og lydhørheten gir mer mening når de ses i lys av rasens bakgrunn som gjeter- og brukshund, ikke bare som et utseendeideal.

På 1900-tallet ble særlig den langhårede collien nært forbundet med den fiktive Lassie. Eric Knight skapte figuren i *Lassie Come-Home*, og filmen fra 1943 brukte en langhåret collie. Historiene formet et heltebilde av rasen, men en virkelig hund må vurderes ut fra sin egen mentalitet, helse og oppvekst.

## Å leve med rasen

En collie kan bo i både leilighet og hus når den får nok aktivitet, hvile og selskap. En hage erstatter ikke turer og felles oppgaver. I boligblokker bør eieren også trene ro rundt lyder i fellesarealer og hindre at hunden bruker hele dagen på å vokte vinduet eller ytterdøren.

En voksen bør være til stede når hunden er sammen med barn, lage tydelige regler og gi hunden en hvileplass der den får være i fred. Barn skal ikke klatre på eller klemme hunden, og heller ikke forstyrre den når den spiser eller sover. Selv en vennlig hund kan føle seg trengt, og en ivrig collie kan velte et lite barn ved et uhell under lek.

Mange collier kan bo sammen med andre hunder og katter, men introduksjonen bør være rolig og gradvis. Hindre jaging, gi katten frie rømningsveier og ikke la dyrene være alene sammen før samspillet er stabilt. Smådyr trenger et sikkert område som hunden ikke kan ta seg inn i eller ligge tett inntil og overvåke.

Det må læres gradvis å være alene. Start med svært korte perioder når valpen er trygg og rolig, og øk først når den klarer å slappe av. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer; la hundens atferd styre i stedet for en generell maksimumstid.

Før kjøpet bør oppdretteren kunne svare tydelig på disse spørsmålene:

- Er kullet langhåret eller korthåret, og hvordan fungerer voksne slektninger i hverdagen?
- Hvilke HD-resultater har foreldrene, og hva er de aktuelle HD-indeksene for en langhåret collie?
- Har begge foreldrene fullført MH, og hva viser MH, mentalindeks og nære slektninger om frykt og evnen til å hente seg inn?
- Når ble valpene og foreldrene øyelyst, og hvilke nøyaktige CEA-funn ble registrert?
- Hvilken MDR1-status har foreldrene, og inngår merle i kombinasjonen?

Pelslengden alene bør ikke avgjøre valget. Se etter et kull der helse, mentalitet og hverdagsatferd i den nærmeste slekten kan kontrolleres.

Collie

Collie Association (UK)

Dansk Kennel Klub (Denmark)

Collie er en intelligent, middels stor gjeterhund med lang, tett dobbeltpels som krever jevnlig stell. Den er mild, lojal og sensitiv, knytter sterke bånd til familien og foretrekker vennlig, positiv trening. Rasen tilpasser seg både by og land, men trenger daglig mental stimulering og mosjon for å trives.

Light Of Dawn's är en uppfödare av rasen Collie med bas i Eslöv i Sverige. Uppfödningen omfattar korthårig collie.

Light Of Dawn's

## Kortfakta

Jack russell terrier er en liten, anerkjent terrierrase med stor arbeidslyst og en tydelig jaktbakgrunn. Den passer best for den som vil trene aktivt, kan håndtere jaktinteresse i hverdagen og samtidig lærer hunden å finne ro. Liten størrelse betyr altså ikke små behov.

- **Opprinnelse:** England; rasen ble videreutviklet i Australia
- **Bruksområde:** hihund og selskapshund
- **Ideell mankehøyde:** 25–30 cm
- **Omtrentlig vekt ifølge rasestandarden:** cirka 5 kg ved 25 cm og 6 kg ved 30 cm
- **Pels:** glatt, broken eller stri; hvitt skal dominere, med svarte og/eller rødgule tegninger
- **Typiske trekk i rasestandarden:** livlig, oppmerksom, aktiv, modig, vennlig og trygg på seg selv
- **Viktig for eieren:** jaktinstinkt, innkalling, ro i hverdagen og meningsfull aktivisering må tas på alvor

Jack russell terrier og parson russell terrier er to forskjellige raser. Parson er høyere og mer kvadratisk bygd, mens Jack russell terrier er lavere og litt lengre i kroppen. Det er derfor bedre å kontrollere hundens registrerte rase enn å vurdere ut fra utseendet eller bruke navnene som synonymer.

## Utseende og pels

Jack russell terrier skal være sterk, smidig og rektangulær – kroppen er litt lengre enn hunden er høy. Idealhøyden er 25–30 cm, og rasestandardens vektangivelse tilsvarer omtrent ett kilo per fem centimeter mankehøyde. Dette er en proporsjon i standarden, ikke en slanketabell: En passende vekt for den enkelte hunden må også vurderes ut fra kroppsbygning, muskelmasse og hold.

Brystkassen skal være dypere enn den er bred og ha en omkrets på cirka 40–43 cm bak albuene. Den relativt smidige brystkassen henger sammen med rasens opprinnelige arbeid under bakken. Helheten skal være funksjonell og bevegelig, ikke tung eller overdrevet.

Rasen har tre pelstyper:

- **Glatt pels** ligger tett inntil kroppen og trenger normalt enkel børsting for å fjerne løse hår og smuss.
- **Broken pels** er en mellomting, med lengre, strie hår på deler av kroppen.
- **Stri pels** har stri dekkpels og underull og må håndstrippes når pelsen er moden.

Broken og stri pels bør trimmes, ikke maskinklippes. Når gamle hår klippes av i stedet for å nappes ut, kan pelsens struktur og beskyttelse mot fuktighet og smuss svekkes. Be en erfaren trimmer vise hvordan akkurat din hunds pels bør stelles; behovet følger pelsens modenhet og kvalitet, ikke en universell ukeplan. Kontroller samtidig klør, poter, ører og tenner regelmessig.

## Temperament og personlighet

Jack russell terrier er i utgangspunktet en livlig, våken og selvsikker arbeidsterrier som også skal være vennlig. Rasen ble avlet for å ta egne beslutninger nær vilt, og den samme selvstendigheten kan i et hjem merkes som initiativ, utholdenhet og raske reaksjoner på bevegelse eller lyd. Jaktinteressen finnes fortsatt hos hunder som bare holdes som selskapshunder.

Rasebeskrivelsen er et ideal, ikke et løfte om hvert individ. Temperament påvirkes av arv, tidlige erfaringer, helse, miljø og trening. Spør derfor ikke bare om foreldrene er «hyggelige». Be om å få møte minst tispen, spør hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på fremmede mennesker, hundemøter, plutselige lyder, håndtering og hvile, og finn ut hva oppdretteren avler for – jakt, hundesport eller hovedsakelig selskap.

BPH kan gi strukturert informasjon om hvordan en enkelt hund reagerte i en standardisert beskrivelse, men det er ingen bestått-eller-ikke-bestått-test og garanterer ikke valpens fremtidige atferd. Eldre svensk rasemateriale bygde dessuten på for få beskrevne Jack russell terriere til at man kunne trekke sikre konklusjoner om hele rasen. For en valpekjøper er resultater for foreldre og slektninger derfor mer nyttige enn generelle påstander om rasens gjennomsnitt.

Rasen kan passe en førstegangseier som ønsker å lære, gå på kurs og arbeide konsekvent med belønningsbasert trening. Den er et dårligere valg for den som først og fremst ønsker en liten, ukomplisert hund som automatisk kan gå løs eller nøyer seg med korte lufteturer.

## Trening og mosjon

En Jack russell terrier trenger daglig bevegelse, nesearbeid, problemløsning og mulighet til å roe ned, men det finnes ikke ett riktig antall minutter som passer alle individer. Alder, helse, kondisjon, miljø og aktivitetens intensitet avgjør belastningen. En rolig skogstur med tid til å snuse, en gjennomtenkt treningsøkt og restitusjon kan gi mer enn langvarig, ensidig ballkasting.

Bygg hverdagen rundt flere typer aktivitet: turer i variert terreng, søk eller spor, korte treningsøkter, kontrollert lek og oppgaver der hunden får bruke nese og kropp. Hundesporter som agility, nosework og viltspor kan passe mange individer, men treningsmengden bør økes gradvis. For valper bør underlag, tempo, lek og hvile tilpasses individet; den ofte gjentatte femminuttersregelen har ingen vitenskapelig støtte.

Prioriter disse ferdighetene tidlig:

- kontakt og samarbeid til tross for lukter og bevegelse
- innkalling og et eget nødstoppsignal
- å slippe gjenstander og avbryte aktivitet
- rolig båndføring og nøytrale passeringer av andre hunder
- håndtering av poter, munn, ører og pels
- å gå til en seng og slappe av
- å være alene, innlært i svært små og trygge trinn

På grunn av jaktinstinktet bør frihet uten bånd aldri bygge på håp. Tren først på et sikkert inngjerdet område, og bruk langline der det er trygt, til hunden kan vende seg bort fra forstyrrelser og svare på signaler med høy pålitelighet. Selv en godt trent hund kan måtte være i bånd nær vilt, trafikk og andre farer. Belønningsbasert trening med tydelige regler forteller hunden hva den skal gjøre og bidrar til å bevare samarbeidet når aktivitetsnivået stiger.

## Helse

Svenska Kennelklubben opplyser at rasen ikke har noen kjente rasesykdommer, men at patellaluksasjon forekommer. Det betyr ikke at alle hunder rammes, eller at rasen er fri for alle andre sykdommer. Det betyr at en seriøs helsegjennomgang bør ta utgangspunkt i dokumenterte resultater og den aktuelle familien, ikke i en lang, usortert liste over diagnoser.

I den svenske rasespesifikke avlsstrategien anbefales det at hunder som brukes i avl, undersøkes for patella og øyelyses. For øyne er anbefalingen undersøkelse før avl, deretter hvert tredje år og én gang etter fylte åtte år. Dette er avlsanbefalinger – de må ikke fremstilles som om hver undersøkelse var et generelt registreringskrav eller en garanti for friske valper.

Før valpekjøp bør du be om foreldrenes registrerte navn og numre og selv kontrollere:

- hvem som utførte undersøkelsen
- datoen for patella- og øyeundersøkelsen
- det faktiske resultatet, ikke bare beskjeden «testet»
- om nære slektninger har hatt tilbakevendende kne-, øye- eller andre helseproblemer
- foreldrenes alder og om eldre hunder i familien er fulgt opp

Et normalt resultat reduserer usikkerheten om akkurat det som er undersøkt, men er ingen livslang garanti. Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og kontakt veterinær ved for eksempel gjentatt halthet, smerte, endret syn eller tydelige atferdsendringer.

## Historie og opprinnelse

Jack russell terrier har sin opprinnelse i England på 1800-tallet og forbindes med presten John Russell. Han utviklet foxterriere som kunne følge foxhounds og gå ned i hi for å få rev og annet vilt ut av gjemmestedet. Arbeidsoppgaven krevde en liten, bevegelig, modig og selvstendig hund.

Fra nært beslektede linjer vokste to typer frem. Den høyere og mer kvadratiske typen ble parson russell terrier; den lavere og litt lengre typen ble Jack russell terrier. Rasen har altså engelsk opprinnelse, men Australia er oppført som landet der den ble videreutviklet og der det ble gjort viktig arbeid med standarden. Svenska Kennelklubben godkjente Jack russell terrier i 2001.

Historien forklarer flere egenskaper som fortsatt er merkbare: den funksjonelle størrelsen, den bevegelige kroppen, evnen til å ta egne beslutninger og interessen for å søke etter og følge vilt. Disse egenskapene kan være en ressurs i trening og hundesport, men de må styres i en moderne hverdag.

## Å leve med rasen

Å leve med en Jack russell terrier fungerer best når hjemmet kombinerer aktivitet med tydelige rutiner for hvile, sikkerhet og selvkontroll. Rasen kan bo i leilighet; boligens størrelse er mindre avgjørende enn om hundens behov blir dekket, og om den lærer å ikke reagere på hver lyd i oppgangen eller utenfor vinduet. Tren på ro og nøytralitet overfor lyder før bjeffing har blitt en vane.

Med barn gjelder den samme grunnregelen som for alle hunder: En voksen har ansvar for samspillet, og hunden skal ha en beskyttet hvileplass der den ikke blir forstyrret. Barn skal ikke ta mat eller leker, bære hunden eller følge etter den når den trekker seg unna. Rasens hurtighet og intensitet gjør rolige, korte møter bedre enn voldsom lek uten pauser.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og bør bygges opp gjennom gradvise, kontrollerte introduksjoner. Tidlig tilvenning kan hjelpe, men fjerner ikke jaktinstinktet. Kaniner, gnagere og andre smådyr må holdes helt og sikkert adskilt; ikke velg rasen ut fra en antakelse om at trening garanterer fredelig sameksistens. Også i et hjem med flere hunder trengs separate hvileplasser og mulighet til å håndtere ressurser uten konkurranse.

Alenetid bør læres inn gradvis når hunden allerede føler seg trygg i hjemmet. Start med svært korte fravær og øk først når hunden klarer å være rolig. I Sverige må et lukket bur ikke brukes som vanlig hvileplass eller til å holde hunden innesperret hjemme. Lag i stedet en behagelig seng eller et tilstrekkelig stort og sikkert område der hunden kan bevege seg og selv velge hvilested.

Før kjøp bør hele husstanden kunne svare ja på tre spørsmål: Kan vi gi hunden meningsfull aktivitet hver dag? Kan vi håndtere jaktinteresse med trening, bånd og sikre miljøer? Kan vi tilby uforstyrret restitusjon og konsekvente regler uten harde metoder? Hvis svaret er ja, kan Jack russell terrier bli en svært engasjert treningspartner og selskapshund – men den blir sjelden en passiv liten hund på sidelinjen av livet.

Jack russell terrier

Jack russell terrier: liten, robust og energisk revejaktterrier med modig og intelligent væremåte. Trenger 1–2 timer daglig mosjon pluss mentalt arbeid. Overveiende hvit, tre pelstyper, sterk gravetrang og jaktlyst. Kjærlig mot familien, men krevende og lite egnet for svært stillesittende hjem.

Föder upp Jack Russel Terrier i en liten skala.
En mångsidig och rolig hund.

Jackriver

## Kortfakta

Dvergschnauzer er en liten, men robust tysk hunderase med tydelig vaktinstinkt, stor arbeidslyst og en pels som må trimmes. Den er den minste av schnauzerrasene, men ikke bare en mindre utgave av schnauzeren. Dvergschnauzer er en egen rase som ble utviklet for gårdsarbeid i et lite og hendig format.

- **Mankehøyde:** 30–35 cm for både hannhunder og tisper
- **Vekt:** 4–8 kg ifølge rasestandarden
- **Opprinnelsesland:** Tyskland
- **Opprinnelig oppgave:** rottefanger og gårdshund
- **Pels:** stri dekkpels med tett underull
- **Farger:** svart, pepper og salt, svart og sølv samt hvit
- **Typiske trekk:** årvåken, utholdende, nysgjerrig og ofte rask til å varsle

Dvergschnauzer passer best for den som vil trene og aktivisere hunden hver dag, og som aksepterer regelmessig pelsstell. Den hendige størrelsen gjør hunden enkel å ta med, men hverdagen krever likevel tydelige rutiner.

## Utseende og pels

Dvergschnauzer skal være kompakt, kraftig og omtrent like lang som den er høy. Skjegget, de buskete øyenbrynene og den strie pelsen gir det velkjente schnauzerpreget. Rasestandarden oppgir samme høyde- og vektspenn for begge kjønn, men hvor en voksen hund ligger innenfor spennene, avhenger blant annet av kroppsbygning og hold.

Pelsen består av tett underull og hard, tilliggende dekkpels. De fire godkjente fargene er helsvart, pepper og salt, svart og sølv samt helhvit. Fargen sier ikke noe om hundens temperament eller hvor godt den passer i et bestemt hjem.

Den strie pelsen må trimmes. Det betyr at modne, døde dekkhår plukkes ut. Svenska Kennelklubben anbefaler trimming minst fire ganger i året og gjennomgang av underullen omtrent hver uke. Hvor ofte den enkelte hunden trenger en full trimming, avhenger av pelskvalitet, vekst og hvor kort pelsen skal holdes. Skjegg, beinpels og mykere partier må kjemmes slik at smuss og floker ikke blir sittende.

Klipping kan passe for en hund som har blitt øm eller har vanskelig for å stå gjennom en trimmeøkt, men metoden endrer pelsstrukturen. Når dekkhårene klippes av i stedet for å plukkes ut, blir pelsen ofte mykere og mer ullen. Spør derfor oppdretteren eller en erfaren hundefrisør hvordan pelsen tidligere har blitt stelt, før du velger metode.

En riktig stelt stri pels røyter vanligvis svært lite, men det gjør ikke dvergschnauzeren allergifri. Lite røyting sier ikke hvordan en person med allergi vil reagere, og ingen hunderase kan garanteres å fungere for alle. Hvis noen i familien har allergi, bør dere snakke med helsepersonell, møte hunder under kontrollerte forhold og ha en plan før kjøpet.

## Temperament og personlighet

Dvergschnauzer er vanligvis oppmerksom, nysgjerrig og utholdende. Den legger raskt merke til lyder, bevegelser og mennesker i nærheten, og kan derfor være en effektiv liten varslingshund. Den samme årvåkenheten kan føre til gjentatt bjeffing ved døren, i oppgangen eller utenfor vinduet hvis hunden ikke får hjelp til å finne roen.

Raseegenskaper beskriver en tendens, ikke hvert individ. De svenske mentalbeskrivelsene kommer fra en for liten andel av oppdretterne til å gi et sikkert bilde av alle dvergschnauzere. Forskjellene mellom familier og individer kan være store. Se derfor på hvordan valpens foreldre og nære slektninger fungerer i hverdagen. En trygg hund bør kunne hente seg inn etter en overraskelse og slappe av når det ikke skjer noe.

Dvergschnauzere lærer ofte raskt og kan være morsomme å samarbeide med. Eieren må likevel vise tydelig hvilken atferd som lønner seg. Harde korrigeringer kan øke stress og bjeffing. Med rolig, belønningsbasert trening blir det enklere å lære hunden hva den skal gjøre i stedet.

## Trening og mosjon

Dvergschnauzer trenger fysisk aktivitet og oppgaver for nese og hode hver dag. Det finnes ingen nyttig regel om et bestemt antall minutter som passer alle. En frisk, ung voksen hund kan gjerne bli med på lange turer og hundesport, mens en valp, eldre hund eller hund med sykdom trenger en annen belastning.

Varier turer i forskjellige miljøer med korte treningsøkter, søksoppgaver og tid til å undersøke i eget tempo. Rallylydighet, nosework, triksetrening og agility er aktiviteter der rasens hurtighet og samarbeidsvilje kan komme til sin rett. Målet er ikke å slite ut hunden hver dag. Et bedre tegn er at den kan være aktiv ute og deretter finne roen hjemme.

Begynn tidlig med hverdagsferdigheter: kontakt, innkalling, gå pent i bånd, håndtering av poter og skjegg og ro på en fast plass. Tren på varslingen før den blir en vane. Belønn hunden når den registrerer en lyd og deretter vender oppmerksomheten mot deg, og lær inn en enkel rutine for ringeklokke og besøk. Begrens utsikten hvis hunden stadig øver på å bjeffe ved vinduet. Endre én ting om gangen, og øk vanskelighetsgraden først når hunden er rolig.

Bakgrunnen som rottefanger gjør at enkelte individer gjerne jager små dyr som beveger seg raskt. En sikker innkalling og bånd der vilt kan dukke opp, er derfor fornuftig selv om jaktinteressen varierer.

## Helse

Dvergschnauzer beskrives generelt som en robust rase, men urinstein og øyesykdommer er to dokumenterte områder det er viktig å kjenne til. Svenska Kennelklubben oppgir at urinstein forekommer hos litt over fem prosent av rasen. Raseklubbens helsearbeid følger også blant annet progressiv retinal atrofi, PRA, og grå stær.

Rasen har dessuten en kjent tendens til forhøyede triglyserider i blodet. Det betyr ikke at alle dvergschnauzere blir syke, og en forhøyet verdi forklarer ikke automatisk mageproblemer eller bukspyttkjertelbetennelse. Tilbakevendende oppkast, diaré, magesmerter, urinproblemer eller endret syn bør vurderes av veterinær. Veterinæren avgjør om for eksempel urinprøve, øyeundersøkelse eller en fastende blodprøve er relevant.

Før du kjøper valp, bør du be oppdretteren vise faktiske helseopplysninger, ikke bare si at linjen er frisk. Kontroller foreldrenes registrerte resultater fra øyeundersøkelser, og spør om urinstein, tilbakevendende mageproblemer og øyesykdom hos nære slektninger. Raseklubben publiserer DNA-resultater for flere tilstander det finnes tester for, men en DNA-pakke er ikke en generell friskmelding og dekker ikke alle former for PRA. Spør hvilke tester som er utført, hva resultatene betyr for akkurat denne kombinasjonen, og hvilke gjeldende anbefalinger oppdretteren følger.

Små hunder trenger også regelmessig tannstell. Venn valpen til tannpuss, og følg med i munnen slik at dårlig ånde, ømhet eller vansker med å tygge oppdages tidlig.

## Historie og opprinnelse

Dvergschnauzer ble utviklet i Tyskland rundt forrige århundreskifte. I området rundt Frankfurt am Main fantes det en liten, schnauzerlignende hund som ble kalt strihåret dvergpinscher. Svenska Kennelklubben beskriver hvordan små schnauzere og dvergpinschere ble brukt da rasen tok form gjennom mer planlagt avl.

Den lille gårdshunden skulle holde rotter unna og samtidig varsle om det som skjedde rundt gård og stall. Det historiske arbeidet bidrar til å forklare dagens kombinasjon av hurtighet, årvåkenhet og interesse for små bevegelser. I dag er dvergschnauzer en selskapshund, men den har fortsatt godt av å bruke både kropp og hode.

## Å leve med rasen

Dvergschnauzer kan bo i leilighet, men en liten hund er ikke automatisk enkel å ha tett på naboene. Vurder om du kan håndtere lyder ved dør og vindu, sørge for flere lufteturer og gi hunden daglig aktivitet. Evnen til å slappe av inne er ofte viktigere enn størrelsen på boligen.

Rasen kan fungere fint med barn når en voksen hjelper både barnet og hunden med å omgås rolig. Små barn og hunder skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Det er de voksne som har ansvaret for turer, trening og pelsstell, selv om barna gjerne vil hjelpe til.

Om hunden kan bo med katt, avhenger mer av individene, tidligere erfaringer og introduksjonen enn av rasenavnet. La de første møtene være rolige, skill dyrene med en grind ved behov, og sørg for at katten har rømningsveier. Gnagere og andre smådyr bør holdes trygt atskilt. Den dokumenterte bakgrunnen som rottefanger gjør det uklokt å gå ut fra at jaktinteressen mangler.

Alenetid må læres gradvis. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer mye i hva de klarer uten å bli urolige. Begynn med svært korte, udramatiske stunder når hunden er trygg, og øk tiden bare så lenge den forblir rolig. Planlegg hverdagen etter individet i stedet for å anta at en bestemt rase kan være alene et fast antall timer.

Velg dvergschnauzer hvis du liker en observant, aktiv hund og vil bruke tid på trening og trimming. Velg en annen rase hvis du ønsker minimalt pelsstell, en hund som sjelden varsler, eller en sikker løsning når det gjelder allergi og smådyr.

Dvergschnauzer

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Sweden)

Verein für Deutsche Schäferhunde (Germany)

Kompakte og robuste Dvergschnauzere er kvikke, lærevillige og svært menneskeorienterte. Den strie, lite røytene pelsen krever jevnlig stell. Som årvåkne vakthunder med terrierpreg trenger de daglig mosjon, mental stimulering og tydelig trening, og lever ofte til de blir 12–15 år.

Vi är en liten familjär kennel med 1 till 2 kullar om året .
Vi finns i Bjärred och har nära till havet och fin miljö . Det finns 2 vuxna hundar i hemmet just nu . Våra hundar är hälso testade , meriterade och sunda individer . Valparna växer upp i hemmet tsm med flocken där de får vara med i vardagen . 
Vår familj består av mig min man och två vuxna döttrar med familjer och barnbarn . Jag jobbar i hemmet med mitt hundtrim vilket gör att hundarna alltid finns med mig .

Gillan's

Woho's är en uppfödare av rasen Tysk Schäferhund med bas i Sjöbo i Sverige. Uppfödningen har inriktning på den normalhåriga varianten av tysk schäferhund.

Woho's

Hylteland's är en uppfödare av rasen Tysk Schäferhund med bas i Skurup i Sverige. Uppfödningen har omfattat både normalhåriga och långhåriga tyska schäferhundar.

Hylteland's

## Kortfakta

- Bichon frisé er en liten fransk-belgisk selskapshund i FCI-gruppe 9.
- Rasestandarden angir en mankehøyde på 25–29 centimeter og en vekt på cirka 5 kilo, tilpasset størrelsen. Hannhunder kan være 1 centimeter høyere og tisper 2 centimeter lavere dersom helheten fortsatt er balansert.
- En voksen hund skal være hvit og ha rikelig pels med løse spiralkrøller og myk, tett underull.
- Rasidealet er en glad, sosial og tilpasningsdyktig hund som gjerne holder seg nær menneskene sine. Temperamentet varierer likevel fra individ til individ.
- Pelsstellet krever både tid og riktig teknikk. Den som ikke vil bade, føne, gre og klippe hunden selv, må planlegge regelmessige besøk hos hundefrisør.
- Bichon frisé er ikke allergenfri. Hvor mye allergen en hund skiller ut, varierer mellom individer, også innenfor samme kull.

## Utseende og pels

Bichon frisé er liten, men skal ikke se spinkel ut. Kroppen er litt lengre enn den er høy, og den hvite, krøllete pelsen gir hunden den avrundede silhuetten. De mørke øynene og den svarte nesebrusken danner tre tydelige mørke punkter i ansiktet. Rasestandarden angir en mankehøyde på 25–29 centimeter og en vekt på omtrent 5 kilo, tilpasset hundens størrelse. Hannhunder kan være opptil 30 centimeter og tisper ned til 23 centimeter, forutsatt at proporsjonene fortsatt er harmoniske.

Pelsen består av krøllete dekkhår og myk, tett underull. En voksen bichon frisé skal være helt hvit. Før hunden er tolv måneder, kan pelsen ha et svakt beige eller champagnefarget skjær, men ifølge standarden skal dette dekke høyst en tidel av hunden. En lys tone hos en ung valp betyr derfor ikke automatisk at fargen er feil.

Pelsstellet er noe av det viktigste å vurdere før man velger rasen. Krøllene må børstes og gres helt inn til huden. Hvis kammen stopper, finnes det en floke som må løses forsiktig opp. Børster man bare overflaten, kan det ligge et tett lag med floker nær huden. Når valpen skifter pels, ofte fra rundt fem til sju måneders alder, men noen ganger senere, kan en grundig gjennomgang være nødvendig hver dag.

Raseklubben bruker bad omtrent annenhver uke og klipp rundt hver sjette uke som praktiske retningslinjer. Intervallet avhenger av pelskvalitet, lengde, vær og hvor grundig pelsen gres mellom øktene. Tørk pelsen helt etter bad uten å rette for varm luft mot huden. Begynn tidlig med korte, positive økter der valpen blir trygg på stellebord, børste, kam, håndtering av poter og føner. Be oppdretteren eller en erfaren hundefrisør vise teknikken før floker blir et problem.

Rasen blir ofte foreslått for allergikere fordi den etterlater forholdsvis lite synlig hår i hjemmet. Det betyr ikke at hunden er allergivennlig. Hundeallergener finnes blant annet i spytt og hud, og mengden varierer fra hund til hund. Den som har allergi, bør derfor vurdere sin egen situasjon og møte den aktuelle hunden flere ganger. Rasenavnet kan aldri gi noen garanti.

## Temperament og personlighet

Bichon frisé er først og fremst en utpreget selskapshund: kontaktsøkende, livlig og ofte enkel å ta med i hverdagen. Rasestandarden beskriver en tilpasningsdyktig hund som er sosial med mennesker og andre hunder, knytter seg tett til eierne og verken skal være nervøs eller bjeffe ofte. Dette er et avlsideal, ikke et løfte om hvordan hvert individ vil oppføre seg.

Helseundersøkelsen til den svenske raseklubben gir et mer nyansert bilde. De fleste eierne beskrev hundene sine som trygge, glade og positive, men noen hunder var reserverte overfor fremmede eller forsiktige i møte med andre hunder. Tidlig og rolig miljøtrening er derfor viktig, også for en rase som gjerne omtales som sosial. La valpen oppleve nye mennesker, underlag, lyder og hunder i et tempo som gjør at den fortsatt er nysgjerrig og søker kontakt.

Rasen kan passe for en førstegangseier som vil trene på hverdagsferdigheter og setter pris på den nære kontakten. Den lille størrelsen gjør likevel ikke hundeholdet lettvint. Pelsstellet er omfattende, valpen må luftes ofte, og en voksen hund trenger daglig aktivitet, selskap og gradvis tilvenning til å være alene.

En bichon frisé trenger ikke å bjeffe mye. Et individ kan likevel begynne å reagere på lyder i oppgangen, forbipasserende eller hektiske situasjoner. Belønn ro, lag om nødvendig en liggeplass unna vinduer og ytterdør, og tren på vanlige lyder før reaksjonen blir en vane.

## Trening og mosjon

Bichon frisé trenger fysisk aktivitet og muligheter til å bruke hodet hver dag, men det finnes ikke ett bestemt antall minutter som passer alle. Alder, helse, kondisjon og resten av dagens aktiviteter har betydning. For en frisk voksen hund kan turer med tid til å snuse kombineres med lek og korte treningsøkter. Valper trenger flere, men kortere turer ut, mens en eldre hund kan trenge lavere tempo og hyppigere pauser.

Selv om rasen er avlet som selskapshund, kan den gjøre langt mer enn å sitte på fanget. Svenske eiere deltar blant annet i nosework, rallylydighet, lydighet og agility med bichon frisé. Målet behøver ikke være konkurranse, men å gi hunden oppgaver den forstår: finne en skjult leke, følge et kort spor, lære et triks eller øve på kontakt under turen. Et passende aktivitetsnivå kjennetegnes ved at hunden holder seg i god form, er nysgjerrig ute og finner ro hjemme.

Treningen fungerer best når den er belønningsbasert, trinnvis og tilpasset hunden. Korte økter gjør det lettere å holde konsentrasjonen. Bruk ekstra tid på innkalling, å gå pent i bånd, å vente rolig og å stå stille under pelsstell. Håndteringstrening er en viktig hverdagsferdighet for bichon frisé, ikke noe som bør utsettes til den første klippen.

Det finnes ikke godt belegg for at bichon frisé som rase er uvanlig vanskelig å få husren. Valper lærer i ulikt tempo. Ta valpen ut etter søvn, mat og lek, belønn når den gjør fra seg ute, og ikke straff uhell. Hvis en tidligere husren hund plutselig begynner å tisse inne, bør årsaken undersøkes i stedet for at atferden avfeies som stahet.

## Helse

Raseklubbens nyeste svenske gjennomgang beskriver den generelle helsen som god til svært god, men i enkelte år ble forholdsvis få hunder undersøkt, og en eierundersøkelse kan ikke erstatte veterinærdiagnoser. Kontroller derfor dokumenterte resultater for foreldredyrene i stedet for bare å stole på en generell forsikring om at rasen vanligvis er frisk.

Patellastatus, som beskriver kneskålens plassering, er et viktig svensk kontrollpunkt. Svenska Kennelklubben registrerer ikke kullet dersom foreldrene mangler offisiell patellastatus. Undersøkelsen må være utført når hver av foreldrene er minst ett år gammel, og resultatet må foreligge før paring. Raseklubbens hovedanbefaling er grad 0, uten anmerkning, hos begge foreldrene. Be oppdretteren vise resultatene i Svenska Kennelklubbens databaser, og spør om kneproblemer hos nære slektninger.

Øyehelsen må også følges opp, men her er reglene annerledes. Svenska Kennelklubbens tidligere krav om øyelysing er fjernet. Raseklubben anbefaler fortsatt at avlshunder har en øyelysingsattest som er høyst tolv måneder gammel ved paring, og gir råd om hvordan enkelte funn kan kombineres. Spør derfor både om en aktuell øyelysing og om øyediagnoser i slekten, uten å omtale undersøkelsen som et gjeldende registreringskrav.

Rennende øyne ble rapportert i den svenske helseundersøkelsen, men årsakene ble ikke fastslått. Misfarging fra tårevæske synes raskt på hvit pels, men øyets tilstand er viktigere enn fargen på håret. Ny eller økt tåreflod, kniping med øyet, smerte, hevelse eller endret syn bør undersøkes av veterinær. Rasens helsestrategi omtaler også tilbakevendende kløe og allergiplager, men underlaget er ikke godt nok til å angi sikre forekomsttall.

Tannstell er en viktig rutine for alle hunder. Daglig tannpuss er det beste forebyggende tiltaket mot periodontitt og gjør det enklere å oppdage rødhet, dårlig ånde eller skadde tenner tidlig. Venn valpen gradvis til at leppene løftes og tennene berøres, med den samme rolige tilnærmingen som ved pelsstell.

## Historie og opprinnelse

Den dokumenterte moderne historien til bichon frisé er fransk-belgisk. FCI beskriver hvordan små hunder av denne typen ble ført fra Italia til Frankrike i renessansen. Navnet utviklet seg fra barbichon til bichon, og malerier fra 1600- og 1700-tallet viser lignende hunder sammen med kongelige og andre fremtredende personer.

Rasen ble populær igjen under Napoleon III og var da kjent som Ténériffe. Etter de to verdenskrigene var bestanden nær ved å forsvinne, men franske og belgiske oppdrettere bygde den opp igjen. Det nåværende franske navnet, bichon à poil frisé, ble fastsatt i 1978 da rasen ble anerkjent som fransk-belgisk. Rasen kom til Sverige i 1976, og de første svenske kullene ble født året etter.

Det finnes også fargerike fortellinger om sjøfolk, rottefangst og omreisende hunder, men disse er svakere dokumentert. Den best underbygde historien handler først og fremst om en europeisk selskapshund.

## Å leve med rasen

Bichon frisé kan trives både i leilighet og hus, fordi størrelsen på boligen betyr mindre enn innholdet i hverdagen. Hunden må ut regelmessig, få daglig aktivitet og lære å være rolig når den hører lyder utenfor døren. Svenske dyrevelferdsråd sier at voksne hunder bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger hyppigere turer ut.

Alenetid må læres inn gradvis. Begynn når hunden er trygg hjemme, gå unna i svært kort tid og øk varigheten bare så lenge hunden forholder seg rolig. Én voksen hund kan klare noen timer, mens en annen trenger mer selskap eller hundepass. Uling, ødeleggelser, uro eller matvegring betyr at treningen må trappes ned og eventuelt tas opp med en kvalifisert trener eller veterinær.

De samme sikkerhetsreglene som for andre hunder gjelder sammen med barn. Små barn og hunder skal ha en voksen til stede, og hunden trenger en egen hvileplass der den får være i fred. Bichonens lille kropp krever varsom håndtering; barn bør ikke bære hunden eller forstyrre den når den spiser eller sover. Hvis det allerede finnes en hund eller katt i hjemmet, bør introduksjonen skje rolig og med god mulighet til avstand. Rasens sosiale ideal gjør ikke en gjennomtenkt introduksjon overflødig.

Rasen passer best for den som ønsker en nær selskapshund og godtar at pelsstell er en ukentlig forpliktelse. Før valpekjøpet bør du få se foreldrenes patella- og øyeresultater, spørre hvordan de fungerer alene og med lyder, mennesker og hunder, og få en praktisk innføring i pelsstellet. Da bygger valget på hunden og hverdagen dere faktisk skal dele, ikke på løfter om en lettstelt liten hund.

Bichon frisé

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Deutscher Bichon Frisé Club e.V.

Liten, robust selskapshund (23–30 cm, 5–8 kg) med en bomullsaktig, hvit pels som røyter lite, men krever hyppig stell. Den er glad, menneskekjær og tilpasningsdyktig, trives både i leilighet og hus, liker lek og kos, trenger moderat daglig mosjon og å være tett inkludert i familielivet.

Beautyful är en uppfödare av rasen Bichon frisé med bas i Vellinge i Sverige.

Beautyful

## Kortfakta

Engelsk bulldog er en britisk, FCI-anerkjent selskapshund i gruppe 2. Den er kompakt og kraftig, men rasetypen må aldri gå på bekostning av fri pust, sunne bevegelser eller friske øyne og hud.

- **Opprinnelse:** Storbritannia
- **Bruksområde:** Selskapshund
- **Offisiell vekt:** cirka 25 kg for hannhunder og 23 kg for tisper
- **Mankehøyde:** den gjeldende FCI-standarden angir ingen offisiell høyde
- **Pels:** kort, glatt og tettliggende
- **Raseideal:** våken, modig, lojal, pålitelig og hengiven
- **Viktigst ved valpekjøp:** kontroller dokumentert pustefunksjon, og se hvordan foreldredyrene puster, beveger seg og henter seg inn igjen

Rasen kan passe for den som ønsker en sosial selskapshund som gjerne er tett på familien, og som er forberedt på å velge oppdretter svært nøye. Den passer dårligere for den som vil ha en hund til hard fysisk trening, eller som ikke kan tilpasse hverdagen til varme og hvordan hunden puster.

## Utseende og pels

Engelsk bulldog skal være lav, bred, muskuløs og kompakt uten å virke overdrevet. Hodet er stort i forhold til kroppen, men rasestandarden er tydelig på at det ikke må forstyrre hundens balanse eller bevegelser. Pustevansker er ikke et ønsket rasetrekk.

Nesen skal være svart og bred, med store, åpne nesebor. Ansiktet kan ha fine rynker, men ikke så mye hud at øyne, nese eller pust påvirkes. Øynene skal være uten tydelige problemer. Halen er naturlig kort, men skal ikke vende innover eller sitte så stramt at huden eller hundens evne til å gjøre fra seg påvirkes. Bevegelsene skal være sunne og uhindrede.

Pelsen er kort, glatt og lett å holde ren. Godkjente farger omfatter blant annet brindle, rødt i ulike nyanser, fawn, lyst gulbrunt, hvitt og flekket. Svart, svart med tantegninger og upigmentert nese er ikke ønsket i rasestandarden.

Pelsstellet er enkelt, men hudfolder krever oppmerksomhet. Kontroller foldene i ansiktet og eventuelle folder rundt halen, rengjør ved behov og tørk huden grundig. Rødhet, lukt, fuktighet, kløe eller ømhet er grunner til å kontakte veterinær, ikke bare til å vaske oftere. Venn hunden tidlig til at du undersøker hud, øyne, ører, poter, tenner og hale.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en våken, modig, lojal og hengiven hund, men temperamentet varierer mellom individer og linjer. En engelsk bulldog kan være svært sosial og glad i mennesker, samtidig som styrken og intensiteten av og til kan oppleves som voldsom eller pågående.

Vurder derfor den enkelte hunden, ikke bare rasebeskrivelsen. Møt om mulig valpens mor og andre voksne slektninger i et vanlig miljø. De bør kunne møte mennesker uten overdreven frykt eller uprovosert aggresjon og finne roen igjen etter aktivitet.

Voksne må alltid være til stede når hunden er sammen med barn. Hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og barn må lære at de ikke skal klatre på den, vekke den eller håndtere ansiktsfolder og hale. En kraftig bulldog kan velte et lite barn ved et uhell selv om den er vennlig.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Noen individer lever fint med hunder eller katter, men rasenavnet er ingen garanti for at de går godt sammen. Tidlig sosialisering, rolige introduksjoner og muligheten til å holde dyrene adskilt i starten er mer nyttig enn generelle løfter om at rasen alltid fungerer med andre dyr.

## Trening og mosjon

Engelsk bulldog trenger daglig bevegelse og mental stimulering, men riktig mengde avgjøres av hundens pust, hvordan den tåler varme og hvor raskt den henter seg inn igjen – ikke av et fast antall minutter. Rolig hverdagstrening, nesearbeid, problemløsing og turer i hundens eget tempo gir god aktivitet. Målet er ikke å gjøre hunden helt utmattet.

Tren vennlig, tydelig og konsekvent. Korte økter med belønninger hunden setter pris på, gjør det lettere å holde på oppmerksomheten. Prioriter kontakt, innkalling, håndtering og evnen til å finne ro. Hunden er sterk i forhold til størrelsen, så den bør tidlig lære å gå pent i bånd og hilse rolig.

Tilpass mosjonen til vær og underlag. I varmt eller fuktig vær kan en kortskallet hund ha vanskeligere for å kjøle seg ned. Avbryt dersom hunden får tydelige pustelyder, begynner å bruke buken kraftig for å puste, peser uten å hente seg inn, nikker med hodet i takt med pusten, blir hengende etter eller virker uvanlig sliten. Kollaps, besvimelse, blålige eller svært bleke slimhinner og uttalt pustebesvær krever akutt veterinærhjelp.

Et friskt individ skal kunne gå tur, leke og utforske uten at pusten blir et hinder. Snorking, kraftige pustelyder og lang restitusjon skal ikke avfeies som sjarmerende særtrekk.

## Helse

Pustefunksjonen er det viktigste rasespesifikke helsetemaet. BOAS (Brachycephalic Obstructive Airway Syndrome) kan påvirke hundens evne til å leke, spise, sove, mosjonere og regulere kroppstemperaturen. Risikoen henger sammen med den korte skallen og bløtvevet som skal få plass i luftveiene. Engelske bulldoger er ikke alle like påvirket, og graden kan endre seg med alder, hold og andre individuelle forhold.

I Sverige omfattes rasen av Svenska Kennelklubbens helseprogram RFG-S. For at et valpekull skal kunne registreres, må begge foreldredyrene ha gjennomført en offisiell RFG-S-undersøkelse før paring. Hunden må være minst 24 måneder ved den offisielle undersøkelsen, og attesten kan ikke være eldre enn 24 måneder ved paring. Undersøkelsen omfatter blant annet nesebor, hold, hjerte og lunger, samt en rask gangtest på tre minutter med vurdering før og etter belastning.

RFG-S graderer pustefunksjonen fra 0 til 3. Hunder med grad 0 eller 1 regnes som klinisk upåvirket, mens grad 2 og 3 betyr at hunden er klinisk påvirket av BOAS. Hunder med grad 2 eller 3, eller med kraftig sammenklemte nesebor, kan ikke brukes i avl etter Svenska Kennelklubbens regler. Et testresultat er et viktig kontrollpunkt, ikke en livsvarig garanti. BOAS kan utvikle seg, og derfor kan hunden måtte undersøkes på nytt.

Be oppdretteren vise foreldrenes gjeldende resultater, og kontroller dem selv i Svenska Kennelklubbens Hunddata eller Avelsdata. Se også på hundene i hvile og etter rolig bevegelse: pusten skal være stille og uanstrengt, neseborene åpne og restitusjonen rimelig. Luftveisoperasjoner hos hunden eller dens nære slektninger er viktig informasjon. En hund som er operert for å utvide luftveiene, kan ikke få et offisielt RFG-S-resultat.

Svenska Kennelklubbens rasespesifikke dommeranvisninger fremhever også bevegelser, hud, øyne og hale. Se etter en hund som beveger seg uhindret, har friske øyne uten irritasjon, hud uten betente folder og en hale som kan holdes ren og ikke ligger stramt over endetarmsåpningen. Hold hunden i sunt hold, fordi overvekt kan øke belastningen på pusten. Oppsøk veterinær ved nye pustelyder, dårligere utholdenhet, varmefølsomhet, gjentatte hudproblemer, øyeirritasjon, halthet eller problemer rundt halen.

## Historie og opprinnelse

Den engelske bulldogens dokumenterte historie er knyttet til Storbritannia. Betegnelsen «bulldog» er dokumentert fra 1630-årene, og hundetypen ble tidligere brukt til oksekamper. Da slike dyrekamper ble forbudt i 1835, endret rasens bruksområde og utvikling seg.

Bulldogen ble vist på hundeutstillinger fra omkring 1860. Under overgangen fra kamphund til selskaps- og utstillingshund endret også det ønskede temperamentet seg i retning av den hengivne og pålitelige hunden som beskrives i dagens rasestandard. Eldre fortellinger om nøyaktig hvilke middelalderhunder som skapte rasen, er mindre sikre og bør ikke blandes sammen med den dokumenterte historien.

Rasen har lenge vært et britisk symbol, men dens viktigste arv i dag er ikke et ekstremt utseende. Den gjeldende standarden understreker i stedet at overdrivelser, pustevansker, usunne bevegelser og tydelige øyeproblemer er uønsket.

## Å leve med rasen

Engelsk bulldog kan bo i leilighet eller hus dersom hverdagen gir daglig utetid, aktivitet, hvile og en temperatur hunden tåler. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn muligheten til å komme regelmessig ut og unngå overoppheting. En bulldog med anstrengt pust blir ikke bedre egnet til et stillesittende liv bare fordi den får lite mosjon.

Alenetid må trenes gradvis. Begynn med svært korte og trygge stunder, og øk først når hunden forholder seg rolig. Hvor lenge en voksen hund kan være alene, varierer, og en liten valp skal ikke være alene. Planlegg derfor valpetiden og arbeidsdagene før kjøpet i stedet for å gå ut fra at rasen automatisk klarer et bestemt antall timer.

Velg oppdretter ut fra funksjon og åpenhet, ikke bare hodeform, farge eller premier. Be om konkrete svar på disse spørsmålene:

- Hvilken RFG-S-grad har begge foreldrene, når ble undersøkelsene utført, og kan resultatene bekreftes?
- Kan du se foreldredyrene bevege seg og hente seg inn igjen uten tydelige pustelyder eller anstrengelse?
- Finnes det gjentatte problemer med hud, øyne, bevegelser eller hale hos nære slektninger?
- Kan halen beveges og holdes ren uten smerter eller trange hudfolder?
- Hvordan har paring og fødsler gått i linjen, og har tispene kunnet føde naturlig?
- Hvordan sosialiseres valpene, og hvordan vurderes foreldredyrenes temperament?

En god match er et individ som kan leve et normalt hundeliv med fri pust, sunne bevegelser og stabilt temperament. Det er viktigere enn en ekstremt kort snute, bred front eller tung kropp.

Engelsk bulldog

The Bulldog Club Inc. (UK)

Engelsk bulldog er en kompakt, muskuløs selskapshund med bred brystkasse, rynkete ansikt og kort pels. Den er rolig og kjærlig, knytter seg sterkt til familien, elsker ofte barn, og trenger skånsom, moderat mosjon samt nøye, livslang oppfølging av pust, hud og leddhelse.

Åkerman Bullies är en uppfödare av rasen Engelsk bulldogg med bas i Trelleborg i Sverige.

Åkerman Bullies

## Kortfakta

Pomeranian er den minste størrelsesvarianten av tysk spitz: en svært liten, men livlig selskapshund med tett dobbeltpels, stor årvåkenhet og ofte lett for å bjeffe. Den passer best for den som ønsker å trene og aktivisere en ordentlig hund i lite format, ikke for den som først og fremst vil ha en hund som skal bæres.

- **Rase og opprinnelse:** tysk spitz, pomeranian/zwergspitz, med opprinnelse i Tyskland og senere videreutvikling i England
- **Størrelse:** vanligvis 18–23 cm i mankehøyde og rundt 2–3 kg; rasestandarden angir 21 cm med tillatt variasjon og at vekten skal stå i forhold til hundens størrelse
- **Forventet levealder:** omtrent 12–16 år er en veiledning, ikke et løfte for den enkelte hunden
- **Temperament:** ofte årvåken, glad, hengiven og lærevillig, men individ, oppvekst og hverdag har stor betydning
- **Aktivisering:** daglige turer, nesearbeid og korte treningsøkter, med tid til ro og restitusjon
- **Pelsstell:** grundig gjennomgang omtrent hver annen uke og oftere i røyteperioder
- **Vær oppmerksom på:** bjeffing, tannstell, patellastatus og trygg håndtering rundt små barn og betydelig større hunder

«Teacup Pomeranian» og «mini Pomeranian» er ikke egne, godkjente størrelsesvarianter. Dette er markedsføringsord som ikke gir en sikrere prognose for voksen størrelse, helse eller temperament. Den offisielle varianten heter Pomeranian eller Zwergspitz. Vurder derfor foreldrene, voksne slektninger, helseopplysninger og oppdretterens avlsmål i stedet for å stole på en salgsbetegnelse.

## Utseende og pels

Pomeranian er kompakt og kvadratisk bygget, med et lite, spisst hode, små stående ører og en fyldig hale som bæres høyt over ryggen. Den rikelige pelsen gir hunden en rundere silhuett enn kroppen under pelsen.

Rasen har dobbeltpels. Dekkhårene skal være lange, rette og stå ut fra kroppen, mens underullen er kort, tett og myk. Pelsen danner en tydelig krage rundt halsen, bukser på bakbeina og en buskete hale. Standarden beskriver en naturlig pels som ikke skal se formklippet ut. Godkjente farger omfatter blant annet hvit, svart, brun, oransje og gråsjattert, i tillegg til flere andre definerte farger og kombinasjoner.

En grundig gjennomgang omtrent hver annen uke er et godt utgangspunkt ifølge Svenska Kennelklubben, men mange hunder trenger hyppigere børsting når de røyter. Arbeid gjennom pelsen helt ned til huden i stedet for bare å glatte overflaten. Øk pelsstellet så snart små floker begynner å danne seg. Hvor ofte hunden bør børstes, må følge pelsen, årstiden og hverdagen; én fast plan passer ikke for alle individer.

Pelskvaliteten er viktigere enn størst mulig volum. En korrekt dobbeltpels inneholder både dekkhår og underull. Mye underull kombinert med manglende dekkhår er et kjent problem i rasen og kan gjøre pelsen vanskelig å stelle. Når du møter en oppdretter, er det derfor nyttig å se voksne hunder, ikke bare valpens myke valpepels.

## Temperament og personlighet

Pomeranian er ofte årvåken, livlig og sterkt knyttet til menneskene sine. Rasestandarden beskriver en glad, hengiven og lærevillig hund uten utpreget jaktlyst, men dette er et avlsideal og ingen garanti for hvordan hvert individ fungerer med fremmede, barn eller andre dyr.

Spisshundens årvåkenhet gjør at den raskt kan reagere på lyder, bevegelse utenfor vinduet eller noen som kommer til døren. Bjeffingen har bakgrunn i rasens rolle som varsler. Målet trenger derfor ikke være en hund som aldri sier fra, men en hund som kan avbryte, søke støtte hos føreren og falle til ro igjen. Begrens muligheten til å øve på lange bjeffeserier, belønn pauser og tren inn en rolig rutine rundt tilbakevendende utløsere.

Sosialisering er verdifullt, men gir ikke løfte om et bestemt temperament. La valpen møte mennesker, miljøer og stabile hunder i et tempo der den fortsatt kan tenke, søke kontakt og hente seg inn. Mer eksponering er ikke nødvendigvis bedre hvis hunden blir overveldet.

En BPH-atferdsbeskrivelse kan vise hvordan den beskrevne hunden reagerte i standardiserte øvelser, men resultatet er ikke bestått eller ikke bestått og forutsier ikke alt. Datagrunnlaget for Pomeranian er dessuten begrenset. Se et eventuelt BPH-resultat i sammenheng med foreldrenes hverdagsatferd og det oppdretteren kan fortelle om voksne slektninger.

## Trening og mosjon

Pomeranian trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke et universelt antall minutter som passer for alle hunder. En god hverdag kombinerer turer i hundens tempo med nesearbeid, samarbeid, lek og uforstyrret hvile. Vurder balansen ut fra hundens hold, bevegelser, konsentrasjon og evne til å falle til ro, ikke bare hvor langt den har gått.

Rasen kan trives med nosework, rallylydighet og agility når oppgavene og miljøet tilpasses hundens størrelse og erfaring. Kontaktøvelser, innkalling, triks og søk etter mat eller gjenstander gir også meningsfull aktivisering. La hundens engasjement styre lengden på øktene i stedet for en fast plan på fem eller ti minutter.

Belønningsbasert trening hjelper hunden med å forstå hva som lønner seg, uten å gjøre den mer usikker. Prioriter dette tidlig:

- rolig håndtering av poter, munn og pels
- kontakt og innkalling selv når noe beveger seg eller lager lyd
- å kunne trekke seg unna og hvile
- en innlært pause etter at hunden har lagt merke til en lyd
- trygghet på ulike underlag og under transport i hverdagen

Den lille kroppen krever trygghet, ikke inaktivitet. Løft hunden når situasjonen faktisk innebærer en risiko, men la den også gå, snuse og løse enkle oppgaver selv. Forebygg fall fra møbler eller armer, og avbryt hard lek med betydelig større hunder før størrelsesforskjellen blir et problem.

## Helse

Ved kjøp av valp i Sverige er foreldrenes registrerte patellastatus, opplysninger om tenner og bitt samt informasjon om pelsproblemer hos voksne slektninger spesielt nyttige. Identifiserte hunder, registrerte resultater og åpne svar sier mer enn en lang liste over mulige sykdommer.

Patellaluksasjon forekommer hos Pomeranian og andre små hunderaser. I Sverige er patellaundersøkelse ikke et obligatorisk helseprogram for rasen, men den svenske raseklubben anbefaler at avlshunder undersøkes. Klubben anbefaler at hunder med grad 2 eller 3 ikke brukes i avl, og at grad 1 bare kombineres med grad 0. Dette er en avlsanbefaling, ikke en garanti for valpens fremtidige helse.

Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnummer, og kontroller resultatene i Svenska Kennelklubbens databaser Hunddata eller Avelsdata. Kontroller hundens identitet, undersøkelsesdato og status for begge foreldrene. Formuleringen «foreldrene er testet» er ikke nok hvis identitet og resultat ikke kan spores.

Hårtap omtales noen ganger som «black skin disease», BSD eller alopecia X. Rasens gjeldende svenske avlsstrategi understreker at BSD verken er en sykdom i seg selv eller en vitenskapelig diagnose, men et hverdagslig samlebegrep for flere tilstander som kan gi pelstap. Uforklarlig hårtap trenger derfor en veterinærvurdering. Spør hvordan pelsen har utviklet seg hos foreldrene og eldre slektninger, men ikke krev sikre løfter om arvelighet når årsakene er uklare.

Tenner, kjever og bitt er også viktige i rasen. Venn valpen til at munnen blir undersøkt, og start tidlig med tannpuss; helst bør tennene børstes daglig. Søk hjelp hvis hunden har smerter, vansker med å spise eller hvis bittet ser ut til å skade bløtvev i munnen.

## Historie og opprinnelse

Pomeranian har sin opprinnelse i Tyskland og tilhører familien tysk spitz. Zwergspitz betyr dvergspitz, mens Pomeranian er det internasjonalt kjente navnet på den samme offisielle størrelsesvarianten.

Rasens moderne type ble videreutviklet i England. Der ble Pomeranian Club stiftet i 1891, og en tidlig rasestandard ble utarbeidet. Den dokumenterte historien oppsummeres derfor best som en tysk spitzbakgrunn med viktig videreutvikling i England, ikke som en sikker og ubrutt fortelling om én bestemt forhistorisk hundetype.

Rasens tidligere varslerrolle er med på å forklare dagens årvåkenhet og tendens til å bjeffe. I dag holdes Pomeranian først og fremst som selskapshund, men den har beholdt spisshundens oppmerksomhet og liker ofte oppgaver der den får samarbeide og bruke nesen.

## Å leve med rasen

Pomeranian kan fungere med barn, andre dyr og i leilighet, men bare når de voksne tilpasser miljøet til en svært liten, årvåken hund. Verken rasenavnet eller tidlig sosialisering gjør samspillet automatisk trygt.

Små barn og hunder skal alltid ha en voksen i nærheten. Barnet bør sitte under kos, la hunden gå unna og aldri bære den uten hjelp. Hunden trenger et uforstyrret hvilested. En Pomeranian er ikke et leketøy, og et fall fra noens armer eller et høyt møbel kan få alvorlige følger selv om rasen er livlig og robust for størrelsen.

Med andre hunder er kontrollerte møter viktigere enn mange møter. Velg rolige individer, tren på rolig kontakt på avstand og avbryt ujevn fysisk lek. En katt bør introduseres gradvis, gjerne først gjennom lukt og en barriere. Katten skal ha sin egen fluktvei, og jaging må ikke bli en innlært atferd. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet er stabilt.

Det kan fungere å bo i leilighet når hunden får aktivitet ute og klarer å slappe av inne. Den avgjørende utfordringen er ofte lyd, ikke boligens størrelse. I et lytt bygg må eieren forebygge vakthold ved vindu og dør, trene rolige rutiner og ta hensyn til naboene.

Pomeranian beskrives ofte som sterkt knyttet til menneskene sine og bør gradvis lære å være alene. En valp kan ikke forlates alene fra starten. Begynn med svært korte stunder i trygge omgivelser, og øk bare mens hunden forblir rolig. Hvis den begynner å bjeffe vedvarende, vandre, klore eller ikke klarer å falle til ro, har øvelsen blitt for vanskelig og må gjøres enklere.

Før du kjøper valp, bør du kontrollere mer enn farge og lovet voksenvekt:

- møt tispen og gjerne andre voksne slektninger
- spør hvordan de reagerer på lyder, fremmede, håndtering og hvile
- kontroller identiteten og patellaresultatet til begge foreldrene
- spør om tenner, bitt og varig pelstap i familien
- be oppdretteren forklare målet med kombinasjonen og hvordan tidligere avkom har utviklet seg
- avvis salgsargumenter som gjør «teacup» eller «mini» til en helsegaranti

En god match er en Pomeranian med et forventet temperament og stellbehov som passer hverdagen din, fra en oppdretter som viser dokumentasjon, kjenner de voksne hundene sine og kan snakke like åpent om variasjon og risiko som om rasens sjarm.

Pomeranian

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Deutscher Spitz Club (Germany)

Liten, reveaktig spisshund med tett, fluffy dobbelt pels i mange farger. Med en vekt på 2–3,5 kg er Pomeranians livlige, årvåkne og svært menneskeorienterte selskaps­hunder som også er gode vakthunder. De trenger jevnlig pelsstell, mild og positiv trening, daglige turer, mentale utfordringer, tannstell og beskyttelse av de små leddene sine.

Piccolo Pom's kennel

## Kortfakta

- Belgisk fårehund, malinois er den korthårede varianten av belgisk fårehund. I FCI og Svenska Kennelklubben regnes malinois, groenendael, tervueren og laekenois som fire varianter av samme rase, hovedsakelig skilt fra hverandre gjennom pels og farge.
- Malinois er en middels stor, kvadratisk og atletisk brukshund. Ideell mankehøyde er 62 cm for hannhunder og 58 cm for tisper. Rasestandarden tillater 2 cm under og 4 cm over idealet.
- Rasen er årvåken, rask i både tanke og handling og avlet for samarbeid og arbeid. At den lærer fort, betyr ikke at den er enkel å leve med: treningen må også bygge ro, impulskontroll og evne til å hente seg inn.
- En malinois passer best hos noen som ønsker å trene regelmessig og kan gi hunden både fysisk aktivitet og oppgaver som bruker nese og hode hver dag. Lange turer alene er sjelden et fullstendig opplegg.
- Familiehund, sportshund og tjenestehund er ikke motsetninger, men valg av oppdretter og kull er avgjørende. Se på foreldrenes atferd i hverdagen, mentalbeskrivelse, arbeidsmeritter, helse og tidligere avkom – ikke bare på rasenavnet.

## Utseende og pels

Malinois skal være middels stor, kvadratisk og kraftfull uten å virke tung. Kroppslengden skal derfor være omtrent den samme som mankehøyden, ikke gi et tydelig langstrakt inntrykk. Hodet er tørt og velmeislet, ørene små, trekantede og stående, og bevegelsene skal være lette og livlige.

Rasestandarden angir en ideell høyde på 62 cm for hannhunder og 58 cm for tisper, med en toleranse på 2 cm under og 4 cm over. Omtrentlig vekt er 25–30 kg for hannhunder og 20–25 kg for tisper. Tallene beskriver en voksen hund i normalt hold; proporsjoner, muskulatur og hold sier mer enn ett enkelt tall på vekten.

Malinois er korthåret. Pelsen er svært kort på hodet, utsiden av ørene og nederst på beina, litt fyldigere rundt halsen, lårene og halen, og har underull. Fargen skal være rød fawn med svarte hårspisser og en tydelig svart maske. Litt hvitt tolereres på forbryst og tær, men store hvite tegninger hører ikke til standarden.

Pelsen krever ikke avansert salongstell. Børst den når hårene løsner, og bad hunden når den faktisk er skitten. Under røyting er det nyttig å børste oftere. Etter arbeid i skog, høyt gress eller vann bør du samtidig kontrollere hud, poter, klør og ører. Den korte pelsen gjør kontrollen enkel, men erstatter ikke en jevnlig gjennomgang av hundens kropp.

## Temperament og personlighet

En typisk malinois er årvåken, aktiv og svært klar til å handle. Samtidig beskriver raseidealet en selvsikker hund uten frykt eller aggressivitet. Høy intensitet er ikke det samme som manglende evne til å regulere seg, og en hund som stadig er stresset, er ikke mer rasetypisk bare fordi den er rask.

Variasjonen mellom individer er betydelig. Svenska Kennelklubben ber valpekjøpere regne med forskjeller både mellom variantene og mellom enkeltindivider. En merkelapp som «bruks-, tjeneste- eller utstillingslinje» er derfor ikke et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Be om å få se hvordan foreldrene hilser på mennesker, henter seg inn etter en overraskelse, lar seg håndtere, passerer andre hunder og finner ro når ingenting skjer. Les hele Mentalbeskrivning Hund (MH), den svenske mentalbeskrivelsen for brukshunder, og spør hvordan søsken og tidligere avkom fungerer i hverdagen.

En malinois som passer familien og følges opp godt, kan fungere fint med barn, men farten og de raske reaksjonene krever at en voksen er til stede. Barn og hund bør ha hvert sitt uforstyrrede hvilested, og voldsom lek bør stoppes før hunden begynner å jage bevegelse eller blir for oppskrudd. Små barn skal aldri ha ansvar for trening eller turer. Den samme forsiktigheten gjelder rundt katter, smådyr og fremmede hunder: hvordan det fungerer, avhenger av individ, tidligere erfaringer og trening. Gjør introduksjonene gradvis, og sørg for at dyrene kan holdes adskilt.

## Trening og mosjon

Malinois trenger fysisk og mental aktivitet hver dag, men det finnes ikke noe troverdig fast timeantall som passer alle hunder. Alder, helse, kondisjon, arbeidsoppgave og evne til å hente seg inn skal styre opplegget. En god uke kan veksle mellom turer og kondisjonstrening på den ene siden og spor, søk, lydighet, bruksarbeid eller annen målrettet trening på den andre. Målet er ikke å gjøre hunden så sliten som mulig, men å utvikle nyttige ferdigheter og en bærekraftig hverdag.

Prioriter tidlig kontakt, innkalling, båndtrening, håndtering, stopp- og slippkommando samt evnen til å vente og hvile. Treningen bør være belønningsbasert, tilpasset individet og gjøres gradvis vanskeligere i takt med hundens utvikling. Korte, tydelige økter med pauser gir ofte bedre kvalitet enn å gjenta til hunden mister presisjon eller blir overivrig.

Valper og unghunder skal ikke mosjoneres som fullvoksne tjenestehunder. Bygg styrke, miljøtrygghet og kroppsbeherskelse gradvis, og ikke la ensidig balljakt, hopping eller lange løpeturer bli hele aktivitetsplanen. Følg med på bevegelsene og restitusjonen. Stivhet, halthet, dårligere konsentrasjon eller en hund som ikke finner ro etter aktivitet, er grunner til å redusere belastningen og eventuelt rådføre seg med veterinær eller en erfaren instruktør.

En førstegangseier kan lykkes, men læringskurven er bratt. En realistisk plan innebærer tilgang til en brukshundklubb eller erfaren trener, støtte fra oppdretteren og en konkret idé om hva hunden skal arbeide med på mørke hverdagskvelder og i perioder uten konkurranse eller tjenestearbeid.

## Helse

Belgisk fårehund beskrives som en gjennomgående frisk og sunn rase, men hofter, albuer, epilepsilignende anfall og ryggproblemer fortjener særlig oppmerksomhet. Før et valpekjøp er det viktig å skille bindende registreringsregler fra raseklubbens strengere avlsråd og å se på hele familien, ikke bare hvert av foreldredyrenes enkeltresultat.

For svenskregistrert avl krever de gjeldende reglene fra Svenska Kennelklubben offisiell hofte- og albuestatus samt kjent mental status for foreldredyrene som omfattes av bestemmelsene. For hunder født fra og med 2016 betyr kjent mental status en fullstendig MH med alle 33 posisjoner registrert. En Beteende- och personlighetsbeskrivning hund (BPH), den generelle svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen, erstatter ikke dette kravet for belgisk fårehund. Den rasespesifikke avlsstrategien (RAS) anbefaler i tillegg A- eller B-hofter, frie albuer og verdisiffer 1 eller 2 på MHs skuddmoment. Be om å få se originalresultatene, og kontroller også søsken og tidligere avkom.

Opplysninger om epilepsi må tolkes med varsomhet. En eldre RAS-undersøkelse fanget opp kramper eller epilepsilignende anfall hos en mindre andel malinois, men eiernes opplysninger er ikke det samme som veterinærdiagnoser, og tallene viser ikke hvor vanlig problemet er i rasen i dag. Forskning viser en arvelig komponent ved epilepsi hos belgisk fårehund, med det sterkeste publiserte grunnlaget for groenendael og tervueren. Spør derfor uttrykkelig om anfall hos foreldre, søsken, halvsøsken og tidligere avkom, fremfor å slå deg til ro med en bred kommersiell DNA-pakke.

RAS-undersøkelsen pekte også på ryggproblemer hos malinois, men dette var igjen eieropplysninger fra et eldre utvalg og skal ikke leses som dagens forekomst. Spør om spondylose, lumbosakrale problemer, tilbakevendende halthet og arbeidsrelaterte skader i familien. For en aktiv hund er en ærlig familiehistorikk, offisielle leddresultater og en plan for gradvis fysisk opptrening mer nyttig enn en lang liste over mulige diagnoser.

## Historie og opprinnelse

Malinois har sitt opphav i Belgia og ble utviklet fra de lokale gjeterhundene som var i bruk på slutten av 1800-tallet. Den belgiske gjeterhundklubben ble stiftet i Brussel i 1891. Samme år samlet veterinærprofessor Adolphe Reul 117 hunder for å beskrive og velge ut en mer ensartet type, og i 1892 forelå den første detaljerte rasestandarden.

De første belgiske fårehundene ble ført inn i den belgiske stamboken i 1901, og rundt 1910 ble type og temperament regnet som etablert. I dagens FCI-standard er belgisk fårehund én rase med fire varianter: korthårede malinois, langhårede groenendael og tervueren samt ruhårede laekenois. Malinois har navn etter Malines, det franske navnet på byen Mechelen, der den korthårede typen ble utviklet.

Arbeidet endret seg da behovet for tradisjonell gjeting ble mindre. Egenskapene som var nødvendige rundt dyr og gård – oppmerksomhet, bevegelighet, utholdenhet og tett samarbeid – fikk i stedet nytte i bruksprøver, søk, vakthold og tjenestearbeid. Denne bakgrunnen forklarer rasens kapasitet, men betyr ikke at hvert individ automatisk passer til enhver oppgave.

## Å leve med rasen

Livet med en malinois fungerer best når aktivitet, restitusjon og regler i hjemmet er planlagt før hunden flytter inn. En stor, tom hage erstatter ikke samarbeid, og en leilighet er ikke automatisk uegnet. Det avgjørende er om hunden kan få daglig fysisk og mental aktivitet, lære å være rolig inne og håndteres trygt i trappeoppganger, på kollektivtransport og i møter med andre hunder.

Alenetid må læres inn gradvis. En voksen hund som er trygg på å være alene, klarer normalt noen timer, mens en liten valp ikke kan forlates alene. Det svenske Jordbruksverket anbefaler dessuten at hunder luftes minst hver sjette time på dagtid, og oftere når de er unge eller gamle. Dette er en grense for tilsyn, ikke et mål for hvor lenge en malinois bør være alene. Hundens faktiske reaksjon avgjør om treningen må gå saktere.

Før du kjøper valp, bør du kunne svare ja på følgende:

- Jeg har et konkret treningsmål og tid til både aktivitet og hvile hver dag.
- Jeg har møtt foreldredyrene eller fått troverdig informasjon om hverdagen deres, MH-resultater, arbeidsevne og restitusjon.
- Jeg har kontrollert offisiell hofte-, albue- og mentalstatus og spurt om epilepsilignende anfall, ryggproblemer og temperament i den nærmeste familien.
- Jeg har en plan for barn, besøkende og andre dyr som bygger på tilsyn, adskillelse og gradvis trening.
- Jeg har tilgang til kompetent hjelp hvis hundens intensitet, frykt, jaging eller stress blir vanskelig å håndtere.

For den rette føreren er malinois en uvanlig allsidig treningspartner. Det bærekraftige valget er likevel ikke valpen som virker mest eksplosiv, men individet hvis egenskaper, familiehistorikk og avlsmål passer til det livet du faktisk kan tilby.

Belgisk fårehund, malinois

Deutscher Club für Belgische Schäferhunde e.V. (Germany)

Belgisk fårehund, malinois: middels stor til stor, slank og svært atletisk gjeterhund med kort, fawnfarget pels og svart maske. Ekstremt intelligent, intens, lojal og sterkt menneskeorientert. Trenger tydelige rammer, daglig mental stimulering og mye fysisk aktivitet, og trives best hos erfarne, svært aktive eiere.

Rexx är en uppfödare av rasen Belgisk vallhund – malinois med bas i Malmö i Sverige.

Rexx

## Kortfakta

Malteser er en liten selskapshund for deg som ønsker en nær og våken følgesvenn, og som har god tid til pelsstell. Rasen kan sette pris på lange turer og lek, men også rolige stunder på fanget. Den lille kroppen betyr ikke at hunden bare vil bæres, selv om størrelsen krever skånsom håndtering.

- **Opprinnelse og hjemland:** det sentrale middelhavsområdet og Italia
- **Rasegruppe:** gruppe 9, selskapshunder
- **Størrelse:** hannhunder 21–25 cm og tisper 20–23 cm i mankehøyde
- **Vekt:** 3–4 kg ifølge rasestandarden
- **Pels:** lang, rett, hvit og silkeaktig, uten underull
- **Passer for deg som:** ønsker en livlig liten følgesvenn og er forberedt på jevnlig stell av pels, tenner og resten av kroppen

En malteser kan passe for en førstegangseier, men en ny hundeeier må likevel være forberedt på å lære pelsstell og trene hunden i å være alene, bli husren og følge gode hverdagsvaner fra starten. Før du velger rasen, bør du særlig tenke gjennom om du faktisk ønsker å stelle pelsen nesten hver dag i mange år.

## Utseende og pels

Malteseren er liten og elegant, med en kropp som er lengre enn den er høy. En full utstillingspels faller lang og rett langs kroppen. Rasestandarden beskriver pelsen som tett, blank og silkeaktig, uten underull. Fargen skal være helt hvit, men et svakt elfenbensskjær er tillatt.

En lang malteserpels må kjemmes og børstes hver dag, eller minst annenhver dag, slik at små floker ikke utvikler seg til tover. Den hvite pelsen trenger også jevnlige bad, men riktig intervall avhenger av pelslengde, hverdag og hvor skitten hunden blir. Gå systematisk gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på områder der friksjon lett skaper floker.

Mange familiehunder klippes kortere enn utstillingsidealet. Kortere hår kan gjøre pelsstellet raskere, men fjerner ikke behovet for å kontrollere hud, øyne, ører, klør og tenner. Be oppdretteren vise hvordan akkurat denne hundens pels bør kjemmes, vaskes og tørkes. Venn valpen gradvis til å stå stille, bli håndtert og få undersøkt poter, munn og ansikt. Da blir stellet mindre stressende for både hund og eier.

Malteser omtales noen ganger som allergivennlig fordi pelsen mangler underull. Det er misvisende: Det finnes ingen allergifrie hunder, og hundens allergener finnes først og fremst i hud og spytt. Reaksjonen kan også variere mellom individer, selv innenfor samme rase. Den som har allergi, bør derfor ikke stole på rasenavnet eller pelstypen, men vurdere sin egen situasjon sammen med helsepersonell.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en livlig, hengiven, avbalansert og intelligent selskapshund. Mange maltesere følger godt med på eieren, liker å lære små oppgaver og veksler gjerne mellom aktivitet og nærhet. Det gjør rasen til en engasjert følgesvenn, ikke en pyntegjenstand uten egne behov.

En rasebeskrivelse kan likevel ikke garantere hvordan den enkelte hunden reagerer på fremmede, andre hunder eller nye miljøer. I den svenske raseklubbens eierundersøkelse deltok 247 hunder, og svarene viser at de sosiale reaksjonene varierer. Bare 13 maltesere hadde gjennomført den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen BPH i den rapporterte perioden. Det er for få til å trekke sikre slutninger om rasens atferd som helhet.

Ikke regn med at alle maltesere automatisk er stille, åpne overfor alle eller enkle sammen med andre dyr. Spør oppdretteren hvordan valpens foreldre fungerer i hverdagen: med besøkende, i hundemøter, under håndtering, rundt lyder og når de skal hvile. Rolige møter med ulike mennesker og miljøer, sammen med tydelige hverdagsrutiner, sier mer enn generelle merkelapper som «bjeffete» eller «alltid vennlig».

## Trening og mosjon

Malteser trenger fysisk aktivitet og mental stimulering hver dag, men samme antall minutter passer ikke for alle. En frisk voksen hund kan sette pris på lengre turer, nesearbeid, triksetrening og lek. Tilpass lengde og tempo etter alder, kondisjon, vær og restitusjon. Bygg opp en valp gradvis. Hvis hunden blir stiv, halt eller uvanlig sliten, må den få ta det roligere. Ved vedvarende plager bør den undersøkes av veterinær.

Når hunden lærer noe nytt, er det lurt å avslutte mens den fortsatt klarer å konsentrere seg, i stedet for å følge en fast tidsplan. Belønn ønsket atferd, og tren på ferdigheter som gjør hverdagen enklere: innkalling, å gå pent i bånd, ro på en fast plass, håndtering og å bli stille når du har registrert det som fikk hunden til å varsle.

Å bli husren er noe hunden må lære, ikke en prøve på rasens intelligens eller stahet. Ta valpen ofte ut, særlig etter søvn, mat og lek, og belønn når den gjør fra seg ute. Det å være alene må også læres gradvis når valpen er trygg i hjemmet. En liten valp kan ikke være alene, og hvor lenge en voksen hund mestrer det, avhenger av trening og individ. Begynn med svært korte, udramatiske fravær, og øk bare mens hunden fortsatt er rolig.

## Helse

Malteser beskrives generelt som en frisk rase, men patellaluksasjon og navlebrokk kan forekomme. Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan flytte seg ut av normal stilling. Halthet eller at hunden gjentatte ganger hopper over enkelte steg, bør vurderes av veterinær.

Den svenske raseklubbens avlsstrategi oppgir 40 registrerte patellaundersøkelser i perioden 2012–2021. Dette er et lite og selektert utvalg og viser ikke hvor vanlig tilstanden er blant alle maltesere. Be heller oppdretteren om å vise eventuelle offisielle patellaresultater for foreldredyrene og fortelle om kneproblemer eller navlebrokk hos nære slektninger. Malteser har ikke noe eget krav om helseundersøkelse i Svenska Kennelklubbens særskilte registreringsregler for 2026. Et frivillig resultat kan likevel gi verdifull informasjon; frivillig betyr ikke uviktig.

Rennende øyne og misfarging under øynene, ofte kalt tåreflekker, ble rapportert for mange hunder i raseklubbens eierundersøkelse. Rapporten beskriver misfargingen som kosmetisk, samtidig som årsaken ikke er fastslått. Fargen i seg selv er derfor ingen diagnose. Hold området rent og tørt, men oppsøk veterinær hvis øyet blir rødt, hunden myser eller gnir seg, eller det kommer puss eller en annen tydelig ny forandring.

Kontroller øyne, bevegelser, hud og munn jevnlig. Begynn med tannpuss mens hunden er ung, og gjør all håndtering rolig og forutsigbar. En lang liste over mulige sykdommer hos små hunder sier mindre enn dokumenterte resultater, hundens egne symptomer og det man faktisk vet om helsen til nære slektninger.

## Historie og opprinnelse

Navnet malteser beviser ikke at rasen kommer fra øya Malta. Den offisielle standarden oppgir det sentrale middelhavsområdet som opprinnelse og Italia som hjemland. Navnet knyttes der til et semittisk ord for havn eller tilfluktssted, som finnes i flere stedsnavn rundt Middelhavet.

Rasens forløpere levde i havner og kystbyer, der de jaktet på rotter og mus i lagerbygninger og lasterom. Små hunder kalt *canes melitenses* er omtalt fra Aristoteles' tid. Lignende hunder ble senere verdsatte selskapshunder i antikkens Roma og er avbildet ved siden av fornemme personer i renessansemalerier. Historien omfatter altså både praktisk arbeid i havnemiljøer og en lang rolle som selskapshund.

Den første dokumenterte malteseren i Sverige var en tispe som ble importert fra England i 1910 og vist i Stockholm i 1911. I dag er rasen først og fremst selskapshund, selv om enkelte hunder kan trives med for eksempel lydighet, spor eller agility på et passende nivå.

## Å leve med rasen

Malteser kan trives godt i leilighet hvis den får turer, mental aktivitet, selskap og trening på lyder i omgivelsene. Boligens størrelse erstatter ikke de daglige behovene, og en liten hund bør ikke tilbringe dagen i armene. Den må få gå, snuse, velge hvilested og bruke kroppen på en trygg måte.

Når hunden er sammen med barn, er det viktig at en voksen følger med. Hunden veier bare 3–4 kg, så lek på gulvet, forsiktige løft og en egen liggeplass der hunden får være i fred, reduserer faren for både redsel og uhell. Barn må la hunden være i fred når den spiser eller sover. Om en malteser fungerer sammen med andre hunder, katter eller smådyr, avhenger av individ, tidligere erfaringer og introduksjonen. Rasen alene gir ingen garanti.

Gjør en ærlig vurdering av hverdagen før kjøp:

- Kan noen stelle pelsen nesten hver dag og starte med tannpuss og håndtering med en gang?
- Hvordan fungerer foreldredyrene med besøk, hundemøter, hvile og korte perioder alene?
- Finnes det offisielle patellaresultater, og hva vet oppdretteren om knær, navlebrokk og øyeplager i familien?
- Får du se registreringspapirene og møte tispen i hennes vanlige miljø?
- Kan du ordne tilsyn mens valpen ennå er for ung til å være alene?

Malteser passer best hos den som setter pris på kombinasjonen av nærhet, livlighet og lærelyst, og samtidig godtar det omfattende stellet og variasjonen mellom individer bak det elegante, hvite utseendet.

Malteser

Malteser er en liten, robust selskapshund med lang, hvit silkepels og uttrykksfulle, mørke øyne. Den er kjærlig og menneskeorientert, og tilpasser seg godt til leilighetsliv med daglige turer. Den trenger jevnlig pelsstell, tannpleie og mild trening, og lever ofte et langt og aktivt liv.

Saman är en uppfödare av rasen Malteser med bas i Arlöv i Sverige.

Saman

## Kortfakta

Italiensk mynde er den minste rasen i myndegruppen, men den er bygget som en mynde i lite format. Rasestandarden angir en mankehøyde på 32–38 centimeter for begge kjønn og at hunden kan veie maksimalt 5 kilo. Det finnes ingen offisiell minimumsvekt eller snever «idealvekt»; vurder heller kroppshold, muskulatur og helhetsinntrykk.

- Opprinnelseslandet er Italia. Rasen har FCI-nummer 200 og tilhører gruppe 10, seksjon 3.
- Rasestandarden beskriver temperamentet som livlig, hengivent og medgjørlig. Dette er et avlsmål, ikke en garanti for hvordan hver hund reagerer på fremmede, det å være alene eller nye miljøer.
- Den korte, fine pelsen gir begrenset beskyttelse mot været. Klær kan være nødvendig når det er kaldt, vått eller vindfullt, men behovet avhenger av hunden, været og aktivitetsnivået.
- Bevegelse i synsfeltet kan raskt utløse en jaktreaksjon. Innkalling er viktig trening, men bånd eller et sikkert inngjerdet område er fortsatt det trygge valget nær trafikk, vilt og smådyr.
- En ung hund trenger både beskyttelse mot dårlige landinger og fri, variert bevegelse som bygger muskler, balanse og skjelett.

Rasen passer for den som ønsker å leve tett på en liten, rask og oppmerksom hund og kan kombinere daglig mosjon med gjennomtenkt sikkerhet. Liten størrelse betyr ikke at hunden er uten behov for mosjon.

## Utseende og pels

Italiensk mynde skal være kvadratisk eller nesten kvadratisk: Kroppen er like lang som, eller litt kortere enn, mankehøyden. Fin benbygning, dyp brystkasse, opptrukket buklinje og lange ben skaper myndesilhuetten. «Finlemmet» betyr ikke svak, lite muskuløs eller undervektig.

Standarden ønsker et fjærende, harmonisk trav som vinner terreng. Et overdrevet høyt og kort steg som minner om hackneytrav, er en feil, selv om det kan se elegant ut. I galopp skal rasen vise myndens hurtighet og spenst.

Pelsen skal være kort, silkemyk og fin over hele kroppen, uten faner. Ifølge FCI-standarden er bare ensfarget svart, grått eller isabellfarget i ulike nyanser godkjent. Hvitt tolereres bare på bryst og poter. Rødt, tigret og andre tegninger er derfor ikke standardfarger i Sverige, selv om andre registre eller dagligdagse fargenavn kan skape forvirring.

Pelsstellet er enkelt og gjøres ved behov. Tørk bort smuss, fjern løse hår med en myk børste eller stellehanske, og bad hunden når den er skitten. Kontroller samtidig hud, klør, tredeputer, ører og munn.

Den fine pelsen isolerer dårlig mot vind og væte. Et velsittende dekken kan gjøre turen mer behagelig i ruskevær, men det finnes ingen meningsfull temperaturgrense som passer alle hunder. Se etter skjelving, anspent kropp, motvilje mot å bevege seg eller at hunden søker ly. Ta av eller tilpass klærne hvis hunden blir varm når tempoet øker.

## Temperament og personlighet

Italiensk mynde skal være livlig, hengiven og medgjørlig, og mange søker nær kontakt. Det betyr ikke at alle er stille, vil sitte på fanget eller kan være alene uten trening. Arv, erfaring og hverdagsmiljø påvirker individet.

Rasen kan veksle raskt mellom hvile og intens lek. En hund som får bevege seg, snuse, lære og hvile uforstyrret, har bedre forutsetninger for å finne roen innendørs.

Det svenske BPH- og MH-grunnlaget er for lite til å trekke sikre slutninger om mentaliteten i hele rasen. Møt derfor foreldredyrene og voksne slektninger. Se hvordan de henter seg inn etter overraskelser, møter ukjente mennesker og klarer å slappe av.

Med barn er samspillet viktigere enn alderen alene. En voksen skal følge med på leken, hunden må kunne trekke seg unna, og barn skal ikke bære den eller forstyrre den når den sover eller spiser. Hunden kan bli skadet hvis den slippes i bakken, blir løpt ned eller leker hardt med en mye større hund. Tilpass lekestilen og avbryt før tempoet blir ukontrollert.

Samvær med katt kan fungere etter en rolig, kontrollert introduksjon, men tidligere erfaring er ingen garanti utendørs. Bevegelse kan vekke jaktlysten. Fugler, kaniner og smågnagere bør holdes fysisk atskilt. Tilpass grinder, bånd og separate rom etter hundens faktiske atferd.

## Trening og mosjon

Italiensk mynde trenger å bevege seg hver dag, få løpe trygt og trene i korte, morsomme økter. Ingen pålitelig minuttregel passer alle. Alder, helse, kondisjon, vær, underlag og restitusjon avgjør fordelingen mellom turer, lek og fri bevegelse.

Raseklubbens avlsstrategi fremhever lange turer, variert trening og trygt friløp. I et inngjerdet område kan hunden skifte tempo uten risikoen fra trafikk og vilt som finnes i åpent terreng. Kontroller gjerde, porter og underlag. Tren innkalling og at hunden frivillig søker kontakt, men ikke regn med at dette fjerner jaktreaksjonen.

Valpen trenger en balanse mellom belastning og beskyttelse. Raseklubbens strategi anbefaler tidlig bevegelse på varierte underlag og trygg fri aktivitet for å bygge muskler og skjelett. La valpen bevege seg i eget tempo på underlag med godt feste. Forebygg fall fra høye møbler, dårlige landinger på glatte gulv og sammenstøt med større hunder. Introduser trapper, hopp og hundesport gradvis etter hvert som kroppskontrollen utvikles.

Tren belønningsbasert i korte økter. Å gå pent i bånd, rolig håndtering av poter og munn, å vente ved dører og å ha en trygg hvileplass er spesielt verdifulle ferdigheter i hverdagen.

I kaldt eller vått vær kan dekken og flere kortere turer fungere bedre enn en tur der hunden blir stiv av kulde. Velg skjermede ruter og suppler med nesearbeid innendørs. Hvis hunden halter, avlaster et ben eller plutselig ikke vil bevege seg, skal aktiviteten avbrytes og hunden vurderes av veterinær.

## Helse

Italiensk mynde omfattes ikke av et eget helseprogram i Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026. Det betyr ikke at helseundersøkelser er uten verdi. Rasens gjeldende svenske avlsstrategi anbefaler øyeundersøkelse av foreldredyr før paring. Den oppfordrer også til offisiell patellaundersøkelse og at en veterinær lytter på hjertet før avl. Regelmessig tannstell er et prioritert område.

Eierundersøkelser, forsikringsstatistikk og veterinærmateriale samler informasjon på ulike måter, og flere svenske datagrunnlag er små. De gir ingen sikker individuell risiko. Øyne, tenner, kneskåler og brudd i spoleben og albueben er likevel relevante spørsmål fordi de går igjen i materialet.

Det er viktig å skille mellom to typer tannproblemer. Regelmessig munnstell og veterinærkontroller bidrar til å forebygge vanlig periodontitt. Familiær emaljehypoplasi, FEH, er i stedet en recessivt arvelig emaljefeil knyttet til ENAM-genet. Den kan gi groper, misfarging og unormal tannform. UC Davis understreker at FEH-varianten ikke er forbundet med periodontitt; et DNA-resultat erstatter altså ikke tannstell.

Internasjonalt finnes genetiske risikovurderinger for primært trangvinkelglaukom, PCAG, og progressiv retinal atrofi, PRA. De gir ikke enkle svar på om hunden er fri eller vil bli syk. PCAG-testen gjelder to koblede risikovarianter som ble funnet hos mange, men ikke alle, syke hunder i studien. PRA-resultatet veier sammen fem risikoområder, og andre genetiske former kan finnes. Testene er ikke svenske registreringskrav og erstatter ikke øyeundersøkelse.

Små valper kan hoppe fra høyder før de kontrollerer landingen, og det svenske materialet nevner underarmsbrudd. Bruk sklisikre gulv, kontrollert lek og beskyttelse mot høye fall. Ikke hold en frisk valp i ro; variert, trygg bevegelse bygger kroppen.

Be oppdretteren vise undersøkelses- og testresultatene og forklare hvordan de ble vektlagt da paringen ble planlagt. Spør også om tann-, øye-, kne- og hjertehelse og om brudd hos nære slektninger. «Helsetestet» er ikke nok; be om testens navn, dato, resultat og begrensninger.

## Historie og opprinnelse

Rasestandarden beskriver en vei fra små mynder ved faraoenes hoff, via Hellas, til Italia i begynnelsen av det femte århundret før vår tidsregning. Den sier også at rasens viktigste utvikling skjedde ved renessansens hoff. Dette er den offisielle historieskrivningen, ikke bevis for en ubrutt moderne stamtavle eller alle senere kongelige anekdoter.

Svenska Kennelklubben beskriver småviltjakt som en historisk oppgave og videre utvikling i Italia, Tyskland og Østerrike. Rollen som selskapshund og myndens egenskaper hører sammen: rask reaksjon, jakt utløst av synsinntrykk og evnen til å galoppere er bevart.

I FCI-standarden er Italia opprinnelsesland, og rasen tilhører myndene, ikke dverg- og selskapshundene. Vurder derfor behovene som behovene til en liten mynde, selv om den gjerne hviler tett på familien.

## Å leve med rasen

Italiensk mynde kan leve godt i leilighet hvis den enkelt kan luftes, får bevege seg hver dag, kan løpe trygt og får hvile uforstyrret. Rutinene er viktigere enn boligens størrelse. Glatte gulv, ukontrollerte hopp og lange dager alene blir ikke egnet bare fordi hunden er liten.

Det å være alene skal trenes gradvis. Begynn når hunden er luftet og rolig, gå fra den en kort stund og øk først når den kan hvile. Et kamera kan vise atferden, men en hund til er ingen sikker løsning. Hvis hunden bjeffer, uler, ødelegger eller ikke klarer å ta imot mat, må treningen gå et steg tilbake; søk profesjonell hjelp ved tydelige problemer.

Husrenhet er et treningsspørsmål, ikke en dokumentert rasefeil. Gi hyppige muligheter etter søvn, mat og lek, bli med ut og belønn. Beskyttelse mot været kan hjelpe, men jevnlige muligheter og tilsyn er viktigere enn et eget innendørstoalett.

Legg tepper der hunden sklir, gi den en uforstyrret hvileplass og hindre utrygge høye hopp. La den samtidig utforske underlag og bruke kroppen. Barn og større hunder krever tilsyn; katter krever langsom introduksjon og mulighet for atskillelse.

Før du kjøper valp, bør oppdretteren kunne gi tydelige svar på følgende:

- Når ble foreldrenes øyne undersøkt, og hva var resultatene?
- Finnes det offisielle patellaresultater, og har en veterinær lyttet på hjertet før avl?
- Er FEH-, PCAG- eller PRA-risikopaneler brukt, og hvordan skal akkurat disse resultatene tolkes?
- Hvordan er tannhelsen, og hva er kjent om brudd, øyeproblemer og kneproblemer hos nære og eldre slektninger?
- Hvordan oppfører foreldredyrene seg med nye mennesker, underlag, håndtering, hvile og korte stunder alene?
- Hvordan har valpene fått utvikle balanse, muskler, trygghet i ulike miljøer og hverdagsrutiner?

En god match krever at du setter pris på myndens hurtighet og følsomhet, kan gi trygg fysisk utvikling og ønsker å trene på hverdagen steg for steg. Da kan italiensk mynde være både et nært selskap og en aktiv, velfungerende liten hund.

Italiensk mynde

The Italian Greyhound Club (UK)

Italiensk mynde er en svært liten, fintbygd mynde med kort, lite røytene pels og elegant bevegelighet. Den er kjærlig, sensitiv og svært menneskeorientert, knytter tette bånd, trenger varme, mild trening, moderat mosjon med trygge spurter og varsom håndtering for å beskytte de skjøre lemmene.

## Kortfakta

- American hairless terrier er en liten til mellomstor amerikansk terrier som først og fremst holdes som selskapshund.
- Rasen finnes i to varianter: hårløs og pelset. Begge tilhører samme rase.
- Ideal mankehøyde er 30,5–40,5 cm for både hannhunder og tisper. Rasestandarden angir ingen bestemt vekt.
- Den skal være energisk, oppmerksom, nysgjerrig og lettlært. Aktivitetsnivået kan likevel variere mye fra hund til hund.
- Jaktinstinktet fra rat terrier er fortsatt sterkt, særlig overfor smådyr, selv om bar hud begrenser den hårløse varianten i tett terreng.
- Rasen er anerkjent av de nordiske kennelklubbene, men ikke av FCI.

American hairless terrier passer best for den som ønsker en aktiv selskapshund og kan kombinere hverdagstrening med beskyttelse av bar hud. Manglende pels gjør ikke hunden allergifri og fjerner ikke terrierens jaktlyst.

## Utseende og pels

American hairless terrier skal være smidig, muskuløs og litt lengre enn den er høy, med et forhold på omtrent 10:9. Beinbygningen skal være middels kraftig, og bevegelsene skal være frie og jevne med en sterk, rett rygg. Dette er en atletisk terrier, ikke en skjør miniatyrhund.

Ideal mankehøyde er 30,5–40,5 cm for begge kjønn. Standarden angir ikke noe vektintervall, så proporsjoner, muskulatur og hold sier mer enn et uoffisielt tall. Be gjerne oppdretteren vise hvordan foreldredyrene ser ut og beveger seg som voksne.

Både den hårløse og den pelsede varianten er godkjent. En hårløs valp blir født med en myk fødselspels som gradvis forsvinner. Ved omtrent åtte til ti ukers alder skal kroppen være hårløs, bortsett fra værhår og eventuelt svært fin dun. Den pelsede varianten beholder en kort, glatt, tett og blank pels. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt, bortsett fra merle og albinisme.

Hårløsheten nedarves recessivt og er knyttet til en variant i genet SGK3. En pelset hund kan derfor bære varianten uten selv å være hårløs. Denne genetiske formen er ikke forbundet med den samme påvirkningen på tenner og fruktbarhet som den dominante hårløsheten hos enkelte andre hårløse raser. Det betyr likevel ikke at alle hunder må ha et komplett tannsett: Standarden godtar sakse- eller tangbitt og slår fast at manglende premolarer ikke skal trekkes for.

Hudpleien bør tilpasses hundens hud og været, ikke følge en fast rutine. Den hårløse hunden kan trenge et godt tilpasset dekken i kulde og beskyttelse mot sterk sol. Se etter gnagsår, rifter eller rødhet etter lek og turer. Tørr hud kan noen ganger trenge mykgjørende pleie, men tilbakevendende utslett, kløe eller betente områder bør vurderes av veterinær. Den pelsede varianten trenger hovedsakelig vanlig børsting, kloklipp og kontroll av ører og tenner.

## Temperament og personlighet

American hairless terrier skal være energisk, oppmerksom, nysgjerrig og lettlært. En trygg hund vil som regel delta i familielivet og sette pris på både nærhet og meningsfulle oppgaver. Samtidig har rasen en tydelig terrierbakgrunn: Den kan reagere raskt på bevegelse, følge med på det som skjer utenfor hjemmet og ta egne valg når noe spennende dukker opp.

Positive erfaringer med mennesker, hunder, underlag, lyder og ulike miljøer tidlig i livet er viktige. Sosialisering betyr ikke at hunden må hilse på alle. Målet er at den skal kunne møte hverdagen med ro og søke støtte hos føreren. For få svenske hunder har gjennomført BPH til at resultatene kan beskrive hele rasen, så se heller på hvordan foreldredyrene faktisk oppfører seg.

Aktivitetsnivået varierer. Den svenske raseklubbens materiale beskriver alt fra ganske moderate hunder til intense individer som trenger mye mosjon og aktivisering. Spør derfor hvordan foreldrene og tidligere avkom fungerer på vanlige dager: Klarer de å roe seg etter aktivitet, hvordan reagerer de på besøk og lyder, og hvor sterkt jager de smådyr?

Jaktinstinktet er en viktig del av hverdagen. Rasens forfedre jaktet på rotter og andre skadedyr, og en american hairless terrier kan oppfatte mus, hamstere, marsvin og andre små kjæledyr som bytte. Ikke regn med at samlivet blir trygt bare fordi hunden vokser opp i hjemmet. Hold dyrene sikkert atskilt når en voksen ikke kan føre tilsyn.

## Trening og mosjon

American hairless terrier trenger daglig bevegelse, mental aktivisering og trening i å finne ro. Et fast antall minutter passer ikke alle hunder. En bedre målestokk er om hunden kan bevege seg avslappet, bruke nesen, løse oppgaver og deretter hvile hjemme uten å bli rastløs eller overtrøtt.

Varier turene med søksarbeid, korte treningsøkter, lek og øvelser for kroppsbeherskelse. Rasen kan trives med blant annet nosework, rallylydighet, agility og triksetrening når belastningen tilpasses hundens alder og fysikk. Tilpass også aktiviteten til den bare huden: Tett vegetasjon kan gi rifter, mens kulde eller sterk sol kan kreve kortere økter, et annet tidspunkt på dagen eller beskyttende klær.

Bruk tydelige signaler, korte repetisjoner og belønninger hunden virkelig setter pris på. Nysgjerrigheten og læreevnen gjør at mange raskt oppdager mønstre, også uønskede. Belønn derfor ro ved døren, at hunden selv tar kontakt ute, og evnen til å vende oppmerksomheten bort fra noe den vil jage. Harde korrigeringer kan skape konflikt eller utrygghet og lærer ikke hunden hva den skal gjøre i stedet.

Innkalling og stopp rundt smådyr bør prioriteres høyt, men trening fjerner ikke jaktinstinktet. Bruk bånd eller langline der vilt kan dukke opp, til responsen er grundig prøvd i det aktuelle miljøet. Hvis hunden bjeffer på lyder eller besøk, bør du arbeide både forebyggende og praktisk: Begrens muligheten til å stå vakt i vinduet, lær den å roe seg på en fast plass, og belønn at den avbryter varslingen.

## Helse

Det er for få registrerte hunder i Sverige til at rasens helse kan beskrives med stor sikkerhet. Derfor blir det misvisende både å kalle american hairless terrier generelt frisk og å presentere en lang liste med diagnoser som om alle var vanlige. En valpekjøper får et bedre beslutningsgrunnlag ved å se på foreldrenes resultater, sykdomshistorikken hos nære slektninger og oppdretterens oppfølging av tidligere kull.

Den svenske avlsstrategien for rasen anbefaler at foreldredyrenes DNA-status for prcd-PRA og primær linseluksasjon, PLL, er kjent før paring. En PLL-bærer bør øyelyses nær tidspunktet for paringen. Hunder med symptomer på patellaluksasjon eller som er operert for tilstanden, bør ikke brukes i avl, og oppdretteren skal forsikre seg om at valpene hører før levering. Vedvarende allergi, hudproblemer og autoimmun sykdom hos avkommet bør også tas med i videre avlsvurderinger.

Dette er anbefalinger fra raseklubben, ikke et obligatorisk helseprogram. I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 er den eneste særregelen for american hairless terrier at pelsvariant registreres; der finnes det ikke noe rasespesifikt krav om prcd-PRA, PLL, patella- eller hørselstest. Regler kan endres, så den som planlegger avl, må alltid kontrollere den gjeldende utgaven.

Som valpekjøper kan du be om å få se DNA-svarene og kontrollere hvilken hund de gjelder. Et resultat for én genvariant er ikke en generell helseattest. Spør også hvordan patella er vurdert, hvordan valpenes hørsel kontrolleres, og hvilke hud-, allergi-, øye- eller immunrelaterte problemer som finnes hos nære slektninger. Fordi rasen ble grunnlagt på få hunder, er slektskapet i kombinasjonen og åpen oppfølging også viktige spørsmål.

En hårløs hund er ikke allergifri. Hundeallergener finnes først og fremst i hud og spytt, og mengden varierer mellom individer, også innenfor samme rase og kull. Den som har hundeallergi, bør derfor ikke velge rase bare ut fra pelsen. Drøft risikoen med helsepersonell og tilbring tid med den aktuelle hunden flere ganger før du bestemmer deg; et kort møte med en annen hund av rasen gir ingen garanti.

## Historie og opprinnelse

American hairless terrier ble utviklet fra den amerikanske rat terrieren, en gårds- og jakthund som ble brukt mot rotter og annet småvilt. Høsten 1972 ble en hårløs tispe født i et rat terrier-kull. Familien Scott kalte henne Josephine, og hun ble rasens stammor. I 1981 fikk hun et kull med to hårløse og to pelsede valper, som dannet grunnlaget for den videre utviklingen.

På 1980- og 1990-tallet ble bestanden bygget opp fra få hunder, og nære paringer ble brukt for å befeste hårløsheten. Dette forklarer hvorfor genetisk variasjon fortsatt er en viktig del av avlsarbeidet. Den pelsede varianten er ikke et uønsket biprodukt, men en anerkjent del av rasen som kan bidra til en bredere avlsbase.

United Kennel Club registrerte rasen som en hårløs variant av rat terrier i 1999 og som egen rase i 2004. American Kennel Club ga full anerkjennelse i 2016. Den første dokumenterte importen til Sverige kom i 2005 og fikk sitt første kull året etter. Svenska Kennelklubbens anerkjennelse gjelder fra 2017. Rasen kan delta på utstillinger og i hundesport i Norden, men er fortsatt ikke anerkjent av FCI.

## Å leve med rasen

American hairless terrier kan bo i leilighet dersom den får nok aktivitet ute, hjelp til å finne ro og trening rundt lyder i oppgangen og utenfor vinduene. Innholdet i hverdagen betyr mer enn boligens størrelse. I en lytt bygning må eieren likevel arbeide tidlig med varsling og sørge for at hunden får hvile uforstyrret.

Med barn er tilsyn fra voksne og respekt for hundens grenser viktigere enn rasenavnet. Barn og hund skal ikke være alene sammen, og hunden trenger en trygg hvileplass der den får være i fred. Bar hud gjør også hardhendt lek, skarpe negler og uforsiktig løfting ekstra uegnet.

Samliv med katt kan fungere for enkelte hunder, men jaktlysten krever rolige og kontrollerte introduksjoner. Katten skal ha egne fluktveier og ressurser, hunden må hindres i å jage, og møtene bør overvåkes til forholdet er godt kjent. Små gnagere og andre byttelignende dyr må alltid holdes sikkert atskilt.

Å være alene er en ferdighet hunden lærer, ikke en medfødt raseegenskap. Begynn med svært korte stunder når hunden er trygg og rolig, og øk først når den fortsatt klarer å slappe av. Vedvarende uro, bjeffing eller forsøk på å komme seg ut betyr at treningen har gått for fort. Planlegg hundepass hvis hverdagen krever lengre fravær enn hunden mestrer.

I nordisk klima må klærne til en hårløs hund fungere, ikke bare se fine ut. Kontroller at dekkenet varmer uten å gnage i armhulene eller over brystet, og tilpass tiden ute til vind, nedbør, temperatur og hundens bevegelser. Ved sterk sol trengs skygge og noen ganger hudbeskyttelse. Denne ekstra omsorgen er en sentral del av rasevalget, sammen med terrierens behov for aktivitet, trening og trygg håndtering rundt smådyr.

American hairless terrier

American Hairless Terrier Club of the United Kingdom

Svenska Terrierklubben (Swedish Terrier Club)

Dansk Terrier Klub (Danish Terrier Club)

Norwegian Terrier Club

Liten, livlig terrier som finnes både uten pels og med pels, vanligvis 25–46 cm høy og 5–12 kg. Svært menneskeorientert, trives best som inne-hund og røyter lite, og passer derfor ofte godt for eiere med allergi. Trenger moderat daglig mosjon, mental stimulering, beskyttelse av huden og konsekvent, positiv trening.

## Kortfakta

Rat terrier er en liten til mellomstor amerikansk terrier med mye energi, sterk jaktlyst og stor vilje til å samarbeide. Rasen ble utviklet som gårdshund for å holde rotter og andre skadedyr under kontroll. I dag holdes den først og fremst som selskapshund, men arbeidsbakgrunnen merkes fortsatt i hvor raskt den oppdager bevegelse, og hvor gjerne den søker, jager og løser oppgaver.

- **Opprinnelse:** USA
- **Rasegruppe:** Gruppe 3, terriere
- **Bruksområde:** Opprinnelig gårds- og rottehund; i dag først og fremst en aktiv selskapshund
- **Størrelse:** Miniatyr 25,5–33 cm; standard over 33 og opptil 46 cm i mankehøyde
- **Vekt:** Rasestandarden angir ikke noe vektspenn. Hunden skal være velbalansert, med en vekt som passer størrelsen og kroppsbygningen.
- **Pels:** Kort, tettliggende, glatt og blank
- **Farge:** Flekket, det vil si fargede felt i kombinasjon med hvitt; flere farger og tegninger er tillatt
- **Temperament:** Oppmerksom, hengiven, energisk og lærevillig, med tydelig jaktlyst
- **Anerkjennelse:** Anerkjent av Nordisk Kennel Union (NKU), men ikke av FCI

Rat terrier passer best for den som vil være aktiv sammen med hunden og er forberedt på å arbeide med jaktlyst, innkalling og evnen til å roe seg. Den lille kroppen må ikke forveksles med et lite behov for aktivitet og trening.

## Utseende og pels

Rat terrier er kompakt, sterk og smidig uten å være grov. Kroppen er bare litt lengre enn den er høy, og helheten skal gi inntrykk av fart, kraft og balanse. Det finnes to offisielle størrelsesvarianter: miniatyr på 25,5–33 cm og standard på over 33 og opptil 46 cm. Rasestandarden angir ingen idealvekt, så proporsjoner, hold og bevegelser sier mer enn tallet på vekten.

Hodet er kileformet og uttrykket våkent. Ørene kan være stående, halvstående eller knappører; ingen av de godkjente ørestillingene foretrekkes fremfor de andre. Halen kan være naturlig kort eller naturlig lang. En lang hale smalner av og rekker omtrent til hasen, men selve lengden er ikke viktig ifølge standarden. Halekupering er forbudt i Sverige.

Pelsen er kort, tettliggende, glatt og blank. Den typiske tegningen består av tydelige fargede felt i kombinasjon med hvitt. Tillatte farger omfatter blant annet svart eller leverbrunt, rødt, aprikos, blått, fawn, tan og sitrongult, med eller uten tantegninger. Hvitt inngår alltid i tegningen, og fargevariasjonen er stor.

Den korte pelsen er enkel å stelle og holde øye med. Børst ved behov for å fjerne løse hår og smuss, og se samtidig over hud, ører, poter, klør og tenner. Bad hunden når den er skitten, ikke etter en fast plan. Hvor mye en Rat terrier røyter, varierer mellom individer og gjennom året.

## Temperament og personlighet

Rat terrier er oppmerksom, hengiven og full av energi, men også lærevillig når treningen er tydelig og motiverende. Den får raskt med seg det som skjer rundt den, og kan være reservert overfor fremmede. Rasestandarden beskriver den som generelt vennlig med andre hunder, men både individer og møter er forskjellige.

Den sterke jaktlysten er rasens viktigste hverdagsegenskap å forstå. En Rat terrier kan reagere svært raskt på en gnager, fugl eller et annet lite dyr. Ikke alle hunder oppfører seg likt, men en kommende eier bør planlegge ut fra at jaktlysten kan være sterk. Trening reduserer risiko og bedrer samarbeidet, men fjerner ikke hundens medfødte instinkter.

Tidlig sosialisering og miljøtrening hjelper hunden med å bli trygg på mennesker, hunder, lyder og nye omgivelser. Arbeidet bør fortsette gjennom oppveksten, i et tempo der hunden føler seg trygg. Skap rolige erfaringer, øk avstanden ved behov og belønn atferden du ønsker å se igjen.

Rasen kan passe for en engasjert førstegangseier, men er ikke et opplagt enkelt førstegangsvalg. Eieren bør like å trene, kunne forebygge at hunden jager smådyr og hjelpe en årvåken hund med å sortere inntrykk og finne roen.

## Trening og mosjon

Rat terrier trenger fysisk aktivitet, mental problemløsning og felles trening hver dag. Det finnes ikke noe faglig begrunnet antall minutter som passer alle. Riktig nivå vurderes bedre ut fra restitusjon, hold, konsentrasjon og evnen til å roe seg enn ut fra klokken.

Varier turene med nesearbeid, søksøvelser, kontakttrening, problemløsning og kontrollert lek. Øk belastning og vanskelighetsgrad gradvis, særlig for en hund i vekst, og tilpass aktivitetene til alder, kondisjon og helse.

Belønningsbasert og trinnvis trening passer rasens hurtighet og arbeidslyst. Prioriter tre ferdigheter tidlig:

1. **Innkalling:** begynn i enkle omgivelser og bruk langline der hunden kan sette etter vilt.
2. **Å avbryte og skifte fokus:** belønn hunden når den forlater en lukt, bevegelse eller gjenstand og vender tilbake til deg.
3. **Ro i hverdagen:** lær hunden å hvile på en fast plass og å hente seg inn etter aktivitet.

Et inngjerdet område må være sikkert for den enkelte hunden og stedet. Det finnes ingen universell gjerdehøyde som garanterer at en Rat terrier blir innenfor. Kontroller åpninger, bakkenivå og porter, og ikke la hunden være uten tilsyn bare fordi hagen er inngjerdet.

I svensk natur må man også ta særlig hensyn til viltet. Fra 1. mars til 20. august skal hunder hindres i å løpe løse i områder der det finnes vilt. Resten av året skal hunder som ikke brukes til jakt, hindres i å drive eller forfølge vilt. En hund med sterk jaktlyst trenger ofte bånd eller langline til innkallingen fungerer selv med kraftige forstyrrelser.

## Helse

Det er ikke mulig å si sikkert hvor vanlige ulike helseproblemer er hos Rat terrier i Sverige. Svenska Kennelklubben opplyser at det er registrert for få hunder til å gi en pålitelig vurdering. Den rasespesifikke avlsstrategien (RAS), publisert i 2022 og basert på data til og med 2021, beskriver også en liten og i stor grad ung nordisk populasjon. Vurder derfor det aktuelle kullet og slekten fremfor å stole på en generell påstand om at rasen er frisk eller syk.

Det er viktig å skille mellom regler og anbefalinger. Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 oppgir ingen rasespesifikke helsekrav for Rat terrier. Den svenske RAS-en anbefaler likevel at foreldredyrenes DNA-status for øyesykdommene primær linseluksasjon (PLL) og prcd-PRA er kjent før paring. Den omtaler også patellaluksasjon og anbefaler at oppdretteren kontrollerer at valpene har hørsel før levering. Den amerikanske raseklubben anbefaler i tillegg undersøkelse av knær, hofter og hjerte samt DNA-test for PLL. Det amerikanske programmet er ikke et svensk registreringskrav.

Be oppdretteren vise hvilke undersøkelser som er gjort av begge foreldredyrene, og forklare resultatene. En bærer er ikke det samme som en syk hund; spør hvordan arvegangen og testresultatet til den andre forelderen påvirker kombinasjonen. Spør også hvilke helseproblemer som har forekommet i slekten, og hvordan tidligere kull følges opp.

Disse kontrollspørsmålene er mer nyttige før kjøp enn en lang sykdomsliste:

- Hvilke undersøkelser og DNA-tester er utført, når og av hvem?
- Kan resultatene bekreftes med attester eller i offisielle registre?
- Hvordan er valpenes hørsel kontrollert?
- Finnes det kjente øye-, kne-, hofte- eller hjerteproblemer i nær slekt?
- Hvordan arbeider oppdretteren for å bevare genetisk variasjon i den lille svenske populasjonen?

En veterinærattest beskriver valpens tilstand på undersøkelsestidspunktet, men erstatter ikke kunnskap om foreldredyr og slekt. Kontakt veterinær ved smerter, halthet, synsendringer, tydelig endret hørsel eller andre symptomer.

## Historie og opprinnelse

Rat terrier ble utviklet i USA som en allsidig gårdshund. Hovedoppgaven var å holde rotter og andre skadedyr under kontroll, og rasestandarden beskriver også evnen til å jakte småvilt og arbeide både over og under bakken. Bakgrunnen forklarer rasens årvåkenhet, raske reaksjoner, energi og jaktlyst i dag.

United Kennel Club anerkjente rasen i 1999, og American Kennel Club ga den full anerkjennelse i 2013. Svenska Kennelklubben vedtok å anerkjenne rasen høsten 2016, med virkning fra 1. januar 2017. Den svenske oversettelsen av standarden ble fastsatt samme år og bygger på standarden til American Kennel Club.

Rat terrier er anerkjent av Nordisk Kennel Union, men ikke av FCI. Rasen er dermed anerkjent og kan registreres i Sverige selv om den ikke har FCI-anerkjennelse. Forskjellen handler om hvilken kennelorganisasjon som har vedtatt rasen og standarden.

## Å leve med rasen

Rat terrier krever mer planlegging rundt jaktlyst og aktivitet enn rundt boligens størrelse. Rasen kan bo i leilighet hvis den får nok fysisk aktivitet, nesearbeid, trening og hvile. I en lytt bygning bør eieren forebygge bjeffing med rolig trening. Hus og hage erstatter ikke aktiviteter sammen med eieren.

Med barn er tilsyn fra en voksen den viktigste sikkerhetsregelen. Barn bør la hunden spise og hvile i fred, og hunden trenger en uforstyrret plass. En voksen har ansvaret for turer, trening og situasjoner som kan føre til konflikt.

Rasen kan fungere godt sammen med andre hunder, men introduksjoner bør være rolige og tilpasset individene. Samliv med katt avhenger av begge dyrenes erfaringer og om hjemmet kan deles inn i separate områder. Begynn med fysisk adskillelse, gi katten trygge fluktmuligheter og hindre jaging fra første møte. Ikke la dem være alene sammen før samspillet har vært stabilt over tid.

Mus, hamstere, marsvin og andre små kjæledyr krever større forsiktighet. Svenska Kennelklubben advarer uttrykkelig om at en Rat terrier kan oppfatte dem som bytte. Planlegg derfor fysisk adskillelse og sikre områder; lydighet gir ikke tilstrekkelig beskyttelse uten tilsyn fra en voksen.

Alenetid må trenes gradvis. Begynn med å gå noen få skritt unna og være borte svært kort mens hunden er trygg og rolig. Øk først når den klarer å slappe av. Noen individer lærer raskt, mens andre trenger mye mer tid. Vedvarende bjeffing, uro, rømningsforsøk eller ødeleggelser betyr at opplegget må gjøres enklere og tilpasses.

Den korte pelsen gir ikke noe fasitsvar på hvor godt hunden tåler nordisk vær. Følg med på individet i kulde, vind og regn, og tilpass aktivitet og beskyttelse. En hund som spenner kroppen, løfter potene eller vil avslutte turen, trenger hjelp til å holde varmen, men ingen bestemt temperaturgrense eller klesregel passer alle.

Kort pels gjør heller ikke rasen allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i spytt og hud, og mengden varierer mellom individer. Den som har allergi, bør undersøke sin egen følsomhet og møte den aktuelle hunden flere ganger i stedet for å stole på pelstypen.

Rat terrier er riktig valg når du ønsker en rask, oppmerksom og arbeidsvillig terrier og er forberedt på å gjøre håndtering av jaktlyst, trening og restitusjon til en del av hverdagen. Rasen passer dårligere hvis små kjæledyr må kunne gå fritt i hjemmet, hvis hunden ofte skal være alene, eller hvis du ønsker en liten hund som nøyer seg med korte turer.

Rat terrier

Rat terrier er en amerikansk utviklet, liten til middels stor, atletisk gårds- og skadedyrhund. Den er intelligent og energisk, trives med trening, mosjon og tett kontakt med familien. Med en kort, lettstelt pels i mange pied‑farger passer den godt i aktive hjem og utmerker seg i ulike hundesporter.

Uppfödning av American Hairless Terrier, Rat Terrier och Italiensk Vinthund.

Elly Plump's

Lindegårdshunden är en uppfödare av rasen Dansk-svensk gårdshund med bas i Trelleborg i Sverige.

Hund- og katteoppdrettere i Malmo

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet