## Kortfakta

- Tibetansk spaniel er en liten, anerkjent selskapshund i FCI-gruppe 9 – ikke en arbeidende jakthund, til tross for navnet.
- Rasestandarden oppgir en omtrentlig mankehøyde på 25 cm og en vekt på omtrent 4–7 kg. Dette er veiledende mål, ikke en garanti for hver voksen hund.
- Rasen beskrives som glad, oppmerksom, intelligent og trofast, men også selvstendig og noen ganger reservert overfor fremmede.
- Den middels lange dobbeltpelsen har silkemykt dekkhår og fin, tett underull. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt.
- En tibetansk spaniel trenger daglig mosjon, mental aktivisering og selskap, men mengden må tilpasses individet.
- Øyehelse er det tydeligste avlsspørsmålet i Sverige. Øyelysing og DNA-status for PRA3 gir forskjellig informasjon og må ikke blandes sammen.

## Utseende og pels

Tibetansk spaniel er liten, men skal se harmonisk og bevegelig ut uten overdrivelser. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, ryggen er rett, og bevegelsene skal være frie, aktive og parallelle. Rasestandardens omtrentlige 25 cm og 4–7 kg er nyttige veiledende mål. Hvis voksenstørrelsen er svært viktig for deg, bør du også se på begge foreldrene og voksne, nære slektninger.

Hodet er lite i forhold til kroppen, og snutepartiet skal være middels langt, butt og uten rynker. Et lett underbitt er typisk for rasen, men tenner og tunge skal ikke synes når munnen er lukket. Øynene skal være mørkebrune, ovale, klare og fremoverrettede. Vurder derfor hele hunden – klare øyne, lukket munn, uhindrede bevegelser og et proporsjonert hode – i stedet for å velge den som ser mest ekstrem ut.

Pelsen består av middels langt, ganske tilliggende dekkhår og fin, tett underull. Ørene, baksiden av forbena, halen og lårene har lengre beheng. Hannene har gjerne en tydeligere man enn tispene, men hunden skal ikke ha overdrevent mye pels. Alle farger og blandinger av farger er tillatt; fargen sier derimot ingenting om temperament eller helse.

En grundig gjennomgang med børste og kam én gang i uken er et fornuftig utgangspunkt. Under røyting bør pelsen kontrolleres oftere. Før kammen helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene og i behenget, der friksjon lett kan gi floker. Vask hunden når den faktisk er skitten, og la pelsens tilstand, ikke en fast badeplan, avgjøre. Venn også valpen rolig til kloklipp, munnstell og annen håndtering; tannpuss er en viktig rutine gjennom hele livet.

## Temperament og personlighet

Tibetansk spaniel passer for den som setter pris på en oppmerksom selskapshund med egne meninger. Raseidealet er en glad, selvsikker, intelligent, våken og trofast hund. Selvstendigheten kan være sjarmerende, men betyr også at hunden ikke alltid arbeider bare fordi du ber den om det. Rasen kan passe for en førstegangseier, men er ikke automatisk enkel: tålmodighet, belønningsbasert trening og respekt for hundens signaler er viktigere enn tidligere hundeerfaring i seg selv.

At rasen kan være reservert overfor fremmede, er ingen unnskyldning for redsel eller aggresjon. En trygg hund skal kunne observere på avstand og deretter falle til ro uten å bli tvunget til å hilse. Når du besøker en oppdretter, bør du se hvordan tispen og andre voksne slektninger reagerer på en ny person, berøring, lyder og uro i hverdagen. De skal kunne søke støtte og hente seg inn igjen.

Årvåkenheten kan føre til bjeffing når noe forandrer seg utenfor døren eller vinduet. Hvor mye den enkelte hunden bjeffer, påvirkes også av miljø, erfaring og trening. Spør derfor ikke bare om rasen er «bjeffete», men om hvordan foreldrene oppfører seg når det kommer besøk, og hvor raskt de roer seg igjen. I en lytt bolig bør du fra starten belønne rolig observasjon, lære inn et tydelig signal for å gå bort fra det som utløser bjeffingen, og begrense utkikksposter som holder hunden i konstant beredskap.

BPH, den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen for hund, kan gi nyttig informasjon om reaksjonene til en enkelt hund, men er en beskrivelse og ikke en bestått-eller-ikke-bestått prøve. Hvis foreldrene eller voksne slektninger har gjennomført BPH, kan du gå gjennom resultatene sammen med oppdretteren. Bruk dem som et supplement til det du selv ser, ikke som en garanti for valpens fremtidige personlighet.

## Trening og mosjon

Tibetansk spaniel trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men behovet kan ikke uttrykkes som et fast antall minutter. Rasen kan bli med på lengre turer og samtidig slappe av hjemme. En god hverdag veksler mellom turer, nesearbeid, lek og samarbeidsøvelser og uforstyrret hvile. Tilpass belastningen til alder, helse, underlag og vær, og til hvor raskt hunden beveger seg normalt og har vanlig energi igjen etter aktiviteten.

Belønningsbasert trening med gradvis progresjon passer rasens selvstendige væremåte. Gjør oppgaven forståelig og lønnsom i stedet for å heve stemmen eller bruke fysiske korrigeringer. Varier miljøet og belønningen, og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert. Korte økter kan være praktiske, men konsentrasjon og kvalitet er viktigere enn klokken.

Prioriter ferdigheter som gjør hverdagen trygg og rolig:

- kontakt og det å følge deg nær trafikk og andre forstyrrelser
- innkalling som først trenes med langline eller på et inngjerdet område
- et signal for å gå bort fra døren eller vinduet og falle til ro
- frivillig håndtering av pels, poter, munn og øyne
- rolige besøk og evnen til å hvile til tross for lyder i oppgangen eller utenfor boligen
- alenetrening i små trinn, uten at hunden blir forlatt lenger enn den klarer å være rolig

Hundesport kan være morsomt hvis individet liker det, men er ikke nødvendig og viser ikke i seg selv at hundens behov i hverdagen er dekket. Det viktige er en hund som beveger seg fritt, er nysgjerrig under aktivitet og klarer å roe seg etterpå.

## Helse

Øyehelse er den mest konkrete dokumentasjonen å kontrollere når du kjøper en svenskoppdrettet tibetansk spaniel. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt resultat fra øyeundersøkelse som var høyst ett år gammelt ved paringen. Be om å få se registreringsnumrene, undersøkelsesdatoene og selve resultatene for begge foreldrene – ikke bare en forsikring om at de er «testet».

PRA er en samlebetegnelse for arvelige netthinnesykdommer som kan føre til blindhet. PRA3 er én av de genetiske variantene som forekommer i rasen, men DNA-testen for PRA3 dekker ikke alle årsaker til klinisk PRA. Øyelysing og DNA-test svarer derfor på ulike spørsmål:

- øyelysing viser den kliniske tilstanden i øynene på undersøkelsestidspunktet og kan oppdage PRA og andre forandringer
- PRA3-testen viser om hunden er fri, bærer eller genetisk rammet av akkurat PRA3-varianten
- en bærer er ikke rammet av PRA3, men kan føre varianten videre og bør bare pares med en fri hund
- et fritt PRA3-resultat er ingen attest på at hunden er fri for alle øyesykdommer

PRA3-resultater kan registreres sentralt, men DNA-testen er ikke det samme formelle kravet som den aktuelle øyelysingen. Hvis oppdretteren sier at en hund er hereditært fri, bør du kontrollere at opplysningen faktisk er registrert. Svenska Kennelklubben registrerer fri status gjennom avstamning i høyst tre generasjoner.

Raseklubben retter også oppmerksomhet mot renal dysplasi, feilvoksende øyehår, innoverdreide øyelokk og patellaluksasjon i avlsarbeidet. Det betyr ikke at hver tibetansk spaniel blir rammet, eller at alle undersøkelsene er obligatoriske for registrering. Spør i stedet om faktiske diagnoser og undersøkelsesresultater hos foreldre, søsken og eldre, nære slektninger. Ved kjøp av valp er en kort familiehistorikk som kan dokumenteres, mer nyttig enn en generell påstand om at linjen er «helt frisk».

## Historie og opprinnelse

Tibetansk spaniel har asiatisk opphav, men den tidlige historien er ikke en ubrutt, fullstendig dokumentert stamtavle. Små hunder har eksistert lenge i Tibet og Kina, og rasetradisjonen knytter dem til palasser og klostre som selskapshunder og årvåkne vakthunder. Det er likevel ikke mulig å slå fast nøyaktig hvor typen først oppsto, eller hvordan den spredte seg mellom områdene.

Den moderne rasen ble utviklet i Storbritannia, der den ble dokumentert mot slutten av 1800-tallet. I 1934 fikk de tibetanske rasene egne standarder gjennom den britiske Tibetan Breeds Association. Etter andre verdenskrig ble den britiske bestanden bygget opp igjen fra et lite antall hunder. Storbritannia har derfor ansvaret for rasestandarden, selv om Tibet er oppført som opprinnelsesland.

Den første tibetanske spanielen ble importert til Sverige i 1955, og den første svenske registreringen fulgte året etter. Disse årstallene er bedre dokumentert enn fortellinger om nøyaktig hvordan klosterhunder ble gitt bort eller arbeidet på murer. Slike fortellinger kan bidra til å forklare rasens rykte som en årvåken selskapshund, men bør leses som tradisjon og ikke som dokumentert historie.

## Å leve med rasen

Tibetansk spaniel kan trives både i leilighet og hus når hverdagen gir mosjon, mental aktivitet, hvile og sosial kontakt. Boligens størrelse er mindre avgjørende enn muligheten til å lufte hunden ofte og håndtere lyd. I leilighet bør du særlig vurdere foreldrenes bjeffing, hvor lytt bygningen er, og om du kan trene på ro ved døren, vinduet og i felles oppgang.

Med barn gjelder de samme grunnreglene som for andre små hunder: En voksen skal være til stede, barnet skal ikke løfte eller bære hunden, og hunden skal ha en skjermet hvileplass. Et trygt individ kan bli en fin familiehund, men rasenavnet erstatter aldri tilsyn eller respekt for kroppsspråket.

Hvordan hunden lever sammen med en annen hund eller katt, avhenger av individene og introduksjonen. Spør om foreldrenes og valpens faktiske erfaring med andre dyr. Ved introduksjon til katt bør du begynne med atskilte rom og lukt, fortsette med en barriere og kobbel og sørge for at katten alltid har en fri fluktvei. La dyrene gå frem i sitt eget tempo, og ikke la dem være sammen uten tilsyn før atferden deres er forutsigbar – og også da bør begge ha sine egne plasser.

Det å være alene er en ferdighet som må trenes, ikke en fast egenskap ved rasen. En liten valp kan ikke forlates alene, og en voksen hund må vennes gradvis til det, med svært korte og rolige fravær i starten. Øk varigheten først når hunden kan hvile uten vedvarende bjeffing, vandring eller stress. Hvis hverdagen krever hele arbeidsdager alene, er rasen, i likhet med andre selskapshunder, et dårlig valg uten et egnet dagtilbud.

Før du kjøper, bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- hvorfor akkurat denne kombinasjonen ble valgt, og hvordan foreldrene fungerer i hverdagen
- foreldrenes registreringsnumre og datoer og resultater for øyelysing
- PRA3-status for begge foreldrene og hva kombinasjonen innebærer for valpene
- kjente tilfeller av øyeproblemer, renal dysplasi og patellaluksasjon blant nære slektninger
- voksenstørrelse, bjeffing, reaksjoner på fremmede og evne til å roe seg hos foreldre og eldre avkom

Rasen passer best når du ønsker å leve med en liten, aktiv selskapshund som gjerne holder seg nær, men ikke alltid vil adlyde på kommando. Hvis du kan tilby vennlig trening, tydelige rammer i hverdagen og rom for en selvstendig personlighet, får du en følgesvenn som kan være med på tur, følge våkent med på omgivelsene og hvile rolig hjemme.

Tibetansk spaniel

The Tibetan Spaniel Association (UK)

The United Kingdom Kennel Club

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Norsk Kennel Klub (Norwegian Kennel Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Liten, men robust tibetansk selskapshund på rundt 4–7 kg, med silkemyk dobbeltpels, mankelignende krage og busket hale båret over ryggen. Våkent temperament uten å være bjeffete når den er trent, katteaktig selvstendighet, sterkt knyttet til familien, god med respektfulle barn og tilpasningsdyktig både i by og på landet med moderat mosjon og pelsstell.

Sommerlyst's er opdrætter af racen Tibetansk spaniel med base i Give i Danmark. Der er arbejdet med racen i mere end 40 år.

Sommerlyst's

Landseer

The Kennel Club (UK)

Dansk Kennel Klub (DKK)

Norsk Kennel Klub (NKK)

Landseer er en gigantisk, svart‑ og hvitfarget vannredningshund og selskapshund, roligere og mer atletisk enn en Newfoundland. Den er mild, svært menneskeorientert og som regel utmerket med barn, men trenger god plass, jevnlig pelsstell, konsekvent trening og aktive eiere som tåler sikling, søle og røyting.

BlossomBearAndBasset er opdrætter af racen Landseer med base i Christiansfeld i Danmark.

BlossomBearAndBasset

Tysk jaktterrier

Verein für Deutsche Jagdterrier e.V.

Federation Cynologique Internationale (FCI)

Tysk jaktterrier er en kompakt, atletisk arbeidsterrier avlet i Tyskland for krevende jakt. Den er svært arbeidsvillig, fryktløs og lojal, og trenger mye daglig mosjon, konsekvent belønningsbasert trening og en erfaren eier. Den har en værbestandig pels, røyter moderat og passer best til aktive hjem med jakt eller hundesport.

Sønderheden's er opdrætter af racen Tysk jagtterrier med base i Skærbæk i Danmark.

Sønderheden's

## Kortfakta

Schnauzer er en mellomstor, aktiv og årvåken hund fra Tyskland. Her viser navnet til den mellomstore rasen schnauzer, som heter Standard Schnauzer på engelsk. Det er altså ikke en samlebetegnelse for dvergschnauzer, schnauzer og riesenschnauzer; de er tre forskjellige raser med egne standarder og delvis ulike helseutfordringer.

- FCI plasserer schnauzeren i gruppe 2 og oppgir Tyskland som opprinnelsesland.
- Standarden angir 45–50 cm i høyde og 14–20 kg i vekt for både hannhunder og tisper.
- Kroppen er kraftig, kompakt og omtrent kvadratisk.
- De godkjente fargene er ren svart med svart underull samt pepper og salt.
- Pelsen er dobbel, tett og stri og trenger regelmessig kjemming og trimming.
- Raseidealet kombinerer et livlig temperament med ettertenksom ro, lekenhet, trofasthet og årvåkenhet.

Schnauzeren passer best hos noen som vil trene og gjøre ting sammen med hunden, men som også kan lære den å finne ro. En førstegangseier kan lykkes godt dersom hverdagen rommer belønningsbasert trening, pelsstell og tydelige rutiner. Rasenavnet er likevel ingen garanti for hvor enkel en bestemt hund blir. Foreldrenes atferd og hvordan voksne slektninger fungerer i hverdagen, forteller mer.

## Utseende og pels

Schnauzeren er tydelig mellomstor: 45–50 cm og 14–20 kg gjelder for begge kjønn. Den skal være mer kompakt enn spinkel, med mankehøyde og kroppslengde som omtrent tilsvarer hverandre. Det langstrakte hodet, skjegget og de buskete øyenbrynene gir rasen det typiske uttrykket.

Pelsen består av tett underull og et hardt, tilliggende dekkhår. Dekkhåret skal være stritt, ikke mykt, bølgete eller silkeaktig. En svart schnauzer skal være ren svart, også i underullen. Pepper og salt kan gå fra mørk jerngrå til sølvgrå, men skal ha en harmonisk mørk maske. Tydelig lyse tegninger på hode, bryst eller bein er ikke ønskelige i standarden.

Pelsstell er en fast del av hverdagen. Som en praktisk rettesnor oppgir Svenska Kennelklubben trimming omtrent fire ganger i året og gjennomkjemming minst én gang i uken. Ved trimming nappes gammelt dekkhår ut slik at den strie strukturen kan bevares. Den som i stedet klipper pelsen, må fremdeles gre ut skjegg, øyenbryn, mage og beinpels og holde huden fri for floker. Be oppdretteren vise hvordan hundene i akkurat den linjen stelles; praktisk veiledning er mer verdifull enn en generell tidsplan.

En velstelt, trimmet schnauzer røyter ofte lite, men rasen er ikke allergifri. Hundeallergener finnes blant annet i hudceller, spytt, urin og stoffer fra talgkjertlene. Lite røyting sier derfor ikke hvordan en person med allergi vil reagere. Be om råd fra helsepersonell før hundekjøpet i stedet for å stole på påstander basert på rasen alene.

## Temperament og personlighet

Schnauzeren skal være livlig, godmodig, leken og årvåken, men samtidig kunne være rolig. Den er ofte oppmerksom på mennesker, lyder og bevegelser rundt hjemmet. Den historiske rollen som gårds- og vakthund er derfor tydeligere hos enkelte individer enn hos andre.

Svenska Kennelklubbens oppdaterte BPH-analyse, utarbeidet etter at rasen passerte 200 beskrivelser, er spesielt nyttig fordi den viser variasjonen bak rasebeskrivelsen. Materialet omfatter 284 schnauzere som har gjennomført BPH, men bare rundt 12 prosent av de svenskfødte hundene født i 2010–2023 deltok. Resultatene beskriver altså de deltakende hundene, ikke alle schnauzere. I gruppen finnes både hunder som ikke hilser på en fremmed, og hunder som hilser intenst. Også lekelysten varierer mye. Få viste truende atferd mot en fremmed person, mens spredningen ble større når en utkledd person nærmet seg på en uvanlig måte.

For en valpekjøper er konklusjonen praktisk: Ikke spør bare om foreldrene er «hyggelige». Be om å få se hvordan de tar imot besøk, godtar håndtering, henter seg inn etter en overraskelse og går fra aktivitet til hvile. Les gjerne BPH- eller MH-resultatene deres, men husk at BPH er en beskrivelse, ikke en prøve med godkjent eller ikke godkjent.

Rasestandarden sier at schnauzeren skal være årvåken uten å være støyende. Det er et avlsmål, ikke et løfte om stillhet. I en lytt bolig er det lurt å belønne ro ved dør, oppgang og vinduer helt fra starten og lære hunden hva den skal gjøre etter at den har registrert en lyd.

## Trening og mosjon

Schnauzeren trenger fysisk aktivitet og oppgaver for hodet hver dag, men behovet kan ikke regnes ut med en fast minuttformel. En god hverdag veksler mellom turer, fri bevegelse på et sikkert sted, nesearbeid, hverdagstrening, lek og restitusjon. Vurder resultatet: Hunden skal kunne arbeide med glede, beholde kontakten og deretter falle til ro, ikke bare bli stadig mer oppskrudd.

Treningen bør være positiv, belønningsbasert og trinnvis. Gjør det tydelig hvilken atferd som lønner seg, og tilpass belønningen til individet; mat, lek og muligheten til å snuse kan ha ulik verdi. Korte økter kan være praktiske når en ung hund mister konsentrasjonen, men det finnes ingen universell tidsgrense. Øk vanskelighetsgraden først når hunden lykkes i den enklere situasjonen.

Bakgrunnen som rottefanger gjør det fornuftig å ta reaksjoner på bevegelse og jaktlyst på alvor. Den betyr likevel ikke at alle schnauzere jager like mye eller får en bestemt «poengsum» på innkalling. Tren innkalling med gradvis sterkere forstyrrelser, og bruk langline eller inngjerdet område til du vet hvordan akkurat din hund reagerer på vilt, katter, syklister og joggere. Et sikkerhetstiltak er ikke et treningsnederlag.

Nesearbeid, spor, rallylydighet og andre samarbeidsrettede aktiviteter kan passe godt, men velg aktivitet etter hundens kropp, motivasjon og evne til å hente seg inn. Målet er en holdbar hverdag, ikke å fylle planen med så mange aktiviteter som mulig.

## Helse

Schnauzeren beskrives som en stort sett sunn rase, men en valpekjøper bør først og fremst undersøke hofter, diagnoser hos nære slektninger og hvor åpen oppdretteren er. Den nåværende svenske avlsstrategien følger også mage- og tarmproblemer, jursvulster, hudsvulster og kloskader.

Hofteleddsdysplasi, HD, har en sammensatt bakgrunn der både arv og miljø spiller inn. A og B betyr normale hofter, C mild dysplasi, D moderat og E alvorlig dysplasi. Et røntgenbilde viser leddets utseende, ikke automatisk om hunden har smerter. Også to hunder med A eller B kan få avkom med HD, særlig dersom andre nære slektninger har dårligere hofter.

Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 har ikke et eget krav om kjent HD-status for schnauzer. Dette må ikke forveksles med at rasens avlsstrategi følger HD-utviklingen og ønsker at flere hunder røntges. Be derfor om foreldrenes offisielle resultater, og se også på søsken og tidligere avkom. Da får du et bredere grunnlag for vurderingen uten å omtale en anbefaling som et registreringskrav.

Helseundersøkelsene som ligger til grunn for deler av avlsstrategien, fikk henholdsvis 121 og 303 svar. De viser hvilke spørsmål klubben må følge, men gir ikke sikre sannsynligheter for hele rasen. Be oppdretteren fortelle om diagnostiserte mage- og tarmlidelser, jur- eller hudsvulster og gjentatte kloskader hos foreldre, søsken og tidligere kull. Det er mer relevant enn en lang liste over øye-, hjerte- eller DNA-tester hentet fra dverg- eller riesenschnauzer.

Opplysninger om mentalitet hører også med i helhetsbildet. Et BPH-resultat kan gi en pekepinn om en av foreldrene, men bør leses sammen med hverdagsatferd, slektninger og oppdretterens mål.

## Historie og opprinnelse

Schnauzeren ble utviklet i Sør-Tyskland som en robust gårds- og stallhund. Den trivdes rundt hester, voktet omgivelsene og var en rask rottefanger. Det ga hundetypen det folkelige navnet «Rattler». Da pinscher-schnauzerklubben ble stiftet i 1895, ble rasen registrert som strihåret pinscher.

Den svenske avlsstrategien oppgir at ordet «schnauzer» forekommer i litteratur fra 1842 og trolig viser til den karakteristiske barten. Navnene har senere skiftet. I den svenske stamboken ble rasen kalt tysk strihåret pinscher i 1913, schnauzer fra 1928 og mellanschnauzer fra 1942. I 2003 gikk det svenske rasenavnet tilbake til schnauzer.

Dette er det som er sikkert dokumentert. Det finnes flere fortellinger om rasens fortid, men de er dårligere belagt og er ikke nødvendige for å forstå dagens schnauzer.

## Å leve med rasen

Schnauzeren kan bo både i hus og leilighet dersom den får daglig aktivitet, hvile og hjelp til å håndtere omgivelsene. I leilighet er lydmiljøet viktigere enn antall kvadratmeter: Legg merke til hvordan hunden reagerer på inngangsdør, heis og naboer, og tren inn et rolig alternativ til vedvarende varsling. Enkel og trygg tilgang til gode turområder gjør hverdagen betydelig lettere.

En voksen må følge med når hunden er sammen med barn. Barn og hund skal ikke være alene sammen, og hunden trenger et hvilested der den får være i fred. En robust kropp betyr ikke at hunden må tåle klenging, avbrutt søvn eller hardhendt lek.

Alenetid trenes gradvis når hunden er trygg. En liten valp kan ikke være alene, mens en voksen hund som er trent på det, kan klare noen timer. Øk tiden etter hundens atferd, og gå et steg tilbake dersom den viser uro eller ikke finner ro. Rasenavnet kan ikke gi en sikker tidsgrense.

Den samme forsiktigheten gjelder andre dyr. Bakgrunnen som rottefanger gjør at små dyr i rask bevegelse kan være vanskelige for enkelte individer. Ved introduksjon til katt bør hunden hindres i å jage, møtene holdes korte og katten alltid ha fluktmuligheter. Hvor raskt dyrene kan få mer frihet, avgjøres av hvor rolige de er sammen, ikke av hvor lenge de har bodd under samme tak.

Før kjøpet er det særlig nyttig å kontrollere:

- at råd om størrelse, helse og hverdag gjelder schnauzer og ikke en annen schnauzerrase;
- foreldrenes registreringsnumre, offisielle HD-resultater og helsen hos nære slektninger;
- BPH- eller MH-beskrivelser sammen med foreldrenes atferd i hverdagen;
- hvordan oppdretteren arbeider med sosialitet, årvåkenhet, restitusjon og samarbeid;
- hvilket pelsstell valpen er vant til, og hvem som kan lære deg det;
- hvordan mageproblemer, svulster og kloskader er fulgt opp i tidligere kull.

En god match er et hjem som setter pris på en observant og arbeidsvillig hund, har tid til pelsstellet og kan balansere aktivitet med ro. Den som ønsker en hund som garantert er stille, allergitrygg eller ukomplisert, bør se forbi schnauzerens flotte skjegg.

Schnauzer

The Schnauzer Club of Great Britain

Svenska Schnauzer Pinscherklubben (Swedish Schnauzer Club)

Pinscher Schnauzer Klub (Germany)

Middels stor, robust gårdshund med stri, lite røytene pels i pepper‑og‑salt eller svart. Intelligent, årvåken og beskyttende, men samtidig kjærlig og leken. Trenger daglig mosjon, mental stimulering, tidlig sosialisering og jevnlig stell; generelt frisk og langlivet.

Mohner's er opdrætter af racen Schnauzer med base i Vamdrup i Danmark. Opdrættet kan føres tilbage til mindst 2011. Der er gennem årene opdrættet sorte og peber-salt schnauzere.

Mohner's

## Kortfakta

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med røtter i det skotske høylandet og på øyene i vest
- **Rasegruppe:** Terrier, seksjonen for små terriere
- **Mankehøyde:** cirka 28–31 centimeter
- **Vekt:** ideelt 6–7,5 kilo i forhold til høyden
- **Pels:** stri dekkpels over en kort, myk underull
- **Farger:** krem, hvete, rød, grå eller nesten svart, med eller uten tigrete tegninger
- **Typiske trekk:** aktiv, modig, nysgjerrig og selvstendig
- **Passer best for:** den som vil gi en liten arbeidende terrier både oppgaver og tydelige rammer i hverdagen

Cairn terrier er en liten, men robust britisk terrier som ble avlet for praktisk arbeid blant steinrøyser og på gårder. Størrelsen gjør hunden lett å ha med, men sier lite om aktivitetsnivået: rasen trenger å bruke både kroppen og hodet. Den passer bedre for den som setter pris på terrierens initiativ enn for den som ønsker en hund som automatisk venter på instruksjoner.

## Utseende og pels

Cairn terrier skal se naturlig, bevegelig og arbeidsfør ut. Rasestandarden angir en mankehøyde på omtrent 28–31 centimeter og en idealvekt på 6–7,5 kilo, i forhold til høyden. Kroppen er kompakt med rett rygg, sterke kjever, små spisse ører og mørke hasselnøttbrune øyne. Forpotene kan være litt større enn bakpotene, noe som henger sammen med rasens opprinnelige arbeid i ulendt terreng.

Pelsen er dobbel og værbestandig. Den rikelige dekkpelsen skal være stri uten å være grov, mens underullen er kort, myk og tett. Litt bølger er tillatt. Krem, hvete, rød, grå og nesten svart forekommer, i tillegg til tigrete varianter av disse fargene. Mørkere ører og snuteparti er vanlig. Ensfarget svart eller hvit, eller svart med tantegninger, er derimot ikke godkjent i rasestandarden.

Riktig pelsstell bevarer både strukturen og beskyttelsen som dobbeltpelsen gir. Den gamle dekkpelsen fjernes ved trimming. Svenska Kennelklubben oppgir to til fire trimminger i året som en veiledning, men behovet avhenger av pelskvalitet og hvordan hunden holdes. Gre gjennom pelsen et par ganger i uken, og venn hunden tidlig til håndtering av poter, ører og kropp. Klipping anbefales ikke, fordi det kan svekke pelsens vannavvisende egenskaper.

En cairn terrier med riktig pelsstell røyter ofte forholdsvis lite, men lite røyting betyr ikke at rasen er allergivennlig. Allergiske reaksjoner kan utløses av flere stoffer fra hunden og varierer fra person til person. Den som har allergi, bør derfor tilbringe tid med voksne hunder av rasen og drøfte sin egen situasjon med helsepersonell før en beslutning tas.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en aktiv, modig, hardfør og glad hund som er selvsikker uten å være aggressiv. Nysgjerrighet og selvstendighet er en del av cairn terrierens karakter. I hverdagen viser dette seg ofte som rask problemløsing, utforskertrang og evne til å ta egne valg når noe fanger interessen.

Raseidealet er ingen garanti for hvert enkelt individ. Oppsummeringer fra den svenske raseklubben beskriver blant annet variasjon i lydfølsomhet, bjeffing, jaktatferd og sosial trygghet. Den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen BPH kan gi informasjon om hundene som faktisk har deltatt, men et rasegjennomsnitt kan ikke forutsi hvordan en valp blir. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på uventede lyder, besøk, hundemøter og håndtering.

Bakgrunnen som gårds- og jakthund kan vise seg som interesse for bevegelse, lukter, graving og mindre dyr. Det er ikke like sterkt hos alle cairn terriere, men det er fornuftig å planlegge for det fra starten. Rasen kan være sosial med mennesker og hunder når den får gode erfaringer. Samtidig er respektfull avstand ofte bedre enn å kreve at hunden skal hilse på alt og alle.

## Trening og mosjon

Cairn terrier trenger daglig mosjon og mental aktivisering, men et fast antall minutter passer ikke for alle individer. En god hverdag kombinerer turer i varierte omgivelser med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og rolig restitusjon. Tilpass mengden etter alder, helse og hvordan hunden reagerer etter aktiviteten. En hund som blir stadig mer oppjaget, trenger ikke nødvendigvis mer fart; den kan ha behov for enklere oppgaver og hjelp til å finne ro.

Treningen fungerer best når den er tydelig, belønningsbasert og delt inn i korte trinn. Cairn terrier lærer raskt, også ting eieren ikke hadde tenkt å lære den, så belønn tidlig atferden du ønsker i hverdagen. Varier belønningene og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert. Harde metoder kan skape konflikt uten å gjøre hunden mer samarbeidsvillig.

Innkalling krever ekstra omtanke hos en hund som kan velge et spor eller dyr fremfor føreren. Begynn i omgivelser med få forstyrrelser, belønn gode innkallinger konsekvent og bruk langline der området ikke er sikkert inngjerdet. Se en godt innlært innkalling som risikoreduksjon, ikke som en garanti mot jaktatferd. Gi gjerne hunden et sted der det er lov å grave. Lær også inn en rolig alternativ oppgave ved lyder i oppgangen eller utenfor vinduet; det gir hunden et tydeligere svar enn gjentatte irettesettelser.

## Helse

Cairn terrier regnes som en gjennomgående frisk rase, men et ansvarlig valpekjøp krever likevel spørsmål om helsen i familien. Raseklubbens gjeldende avlsstrategi legger særlig vekt på steroidresponsiv meningitt-arteritt, SRMA, og den historisk dokumenterte utviklingsforstyrrelsen i nyrene, renal dysplasi, RD. En lang liste over sykdommer som kan ramme hunder generelt, sier mindre om en bestemt familie enn åpne opplysninger om foreldre, helsøsken og tidligere avkom.

SRMA er en betennelsessykdom som raseklubben følger i samarbeid med Sveriges lantbruksuniversitet. Klubbens anbefalinger innebærer blant annet at en rammet hund ikke skal brukes i avl, og at nær familiehistorikk skal tas med i vurderingen når kombinasjoner planlegges. For en valpekjøper er det praktiske kontrollpunktet å spørre om SRMA hos foreldrene, deres avkom, helsøsken og foreldre – og få et konkret svar, ikke bare beskjed om at avlshundene virker friske.

RD ble påvist hos 28 svenske cairn terriere i perioden 1980–2003, mens raseklubben ikke oppgir noen senere bekreftede tilfeller i den gjeldende strategien. Klubben anbefaler fortsatt at en rammet hund, dens helsøsken fra samme kombinasjon og foreldrene tas ut av avl. Det er altså en historisk viktig risiko der opplysninger om slekten fortsatt er relevante, selv om det ikke er rapportert nyere bekreftede svenske tilfeller.

I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 finnes det ikke noe rasespesifikt krav om et bestemt helseresultat for foreldredyr til cairn terrier. Det betyr ikke at helseundersøkelser er uviktige. Be oppdretteren forklare hvilke undersøkelser som er gjort, hvorfor de er valgt, og hvordan kombinasjonen følger raseklubbens anbefalinger om sykdomshistorikk og genetisk variasjon. Kontakt veterinær ved symptomer; en rasetekst kan ikke brukes til å stille diagnose hos en enkelt hund.

## Historie og opprinnelse

Cairn terrier ble utviklet i det skotske høylandet og på øyer som Skye, Mull og Harris. Små strihårede terriere ble holdt på gårder for å bekjempe skadedyr og brukt i jakt på dyr som søkte skjul blant steinene. Ordet *cairn* betyr steinrøys og viser til miljøet hundene arbeidet i.

Da rasen begynte å bli vist på hundeutstillinger, forsøkte man i 1908 å registrere den som korthåret skye terrier. Navnet møtte motstand, og i 1910 ble cairn terrier anerkjent som eget rasenavn. Den første cairn terrieren ble registrert i Sverige i 1924. Dagens rasestandard har fortsatt et tydelig arbeidsideal: Hunden skal være oppmerksom, se naturlig ut, bevege seg fritt og ha en værbestandig pels.

Historien forklarer flere av dagens egenskaper uten å bestemme atferden hos hver enkelt hund. Selvstendigheten var nyttig når hunden arbeidet på avstand fra mennesker, og den kompakte kroppen gjorde det mulig å komme frem i vanskelig terreng. For en moderne eier betyr arven først og fremst at rasen har godt av å få løse oppgaver, ikke at den må brukes til jakt.

## Å leve med rasen

Cairn terrier kan bo både i leilighet og hus dersom den får nok aktivitet, hvile og trening. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer og felles oppgaver. Kontroller gjerdet med tanke på en nysgjerrig terrier som liker å grave. I leilighetsbygg bør man tidlig trene hunden til å forholde seg rolig til lyder i oppgangen og utenfor døren, ellers kan en årvåken hund lett gjøre vakthold til en vane.

Alenetid må læres inn gradvis når hunden er trygg hjemme. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden klarer å slappe av. Et kamera kan hjelpe deg med å oppdage stress som ikke merkes når du kommer tilbake. Hvis hunden vandrer rundt, peser, uler, bjeffer vedvarende eller ødelegger ting, er trinnet for vanskelig, og du må gå tilbake til et enklere nivå.

Samvær med barn fungerer best når voksne tar ansvar for både hundens hvile og barnets atferd. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser eller sover, og små barn skal aldri være alene med hunden. Samliv med andre hunder og katter avhenger av individet, tidlige erfaringer og introduksjonen. La de første møtene være rolige og kontrollerte, gi dyrene egne steder å trekke seg tilbake til, og ikke regn med at vennlighet mot familiens katt automatisk gjelder ukjente katter. Små kjæledyr krever særlig forsiktighet på grunn av rasens jaktbakgrunn.

Før et valpekjøp bør du derfor vurdere mer enn størrelse og utseende. Møt gjerne voksne slektninger, spør om reaksjoner på lyder, bjeffing, jaktinteresse, håndtering og evne til å finne ro, og be om tydelige svar om SRMA og RD i familien. Sørg også for at du har tilgang til kyndig trimming. En cairn terrier passer best når selvstendigheten får en konstruktiv retning gjennom hverdagstrening, nesearbeid og et hjem med konsekvente, men vennlige rammer.

Cairn terrier

Société Centrale Canine (France)

Cairn Terrier Club of Germany

Norwegian Kennel Club

Liten, robust skotsk terrier avlet for jakt blant steinrøyser. Rundt 28–31 cm høy med en stri, værbestandig dobbeltpels som krever jevnlig stripping og børsting. Modig, nysgjerrig, kjærlig og vokal; trives med daglige turer, mental stimulering og et aktivt familieliv. Som regel hardfør og langlivet.

Charcalinas er opdrætter af racen Cairn terrier med base i Bramming i Danmark. Det lille familieopdræt foregår i hjemlige omgivelser, hvor hundene er en naturlig del af hverdagen. Hvalpene vokser op med hverdagens lyde, mennesker og andre hunde som en del af socialiseringen. Der følges racens anbefalede sundhedsprogrammer, og udstillinger bruges til vurdering i forhold til racestandarden og i avlsarbejdet.

Charcalinas

## Kortfakta

Shar Pei er en mellomstor kinesisk hund med kort, stri pels og et selvstendig vesen. Rasen kan knytte seg svært tett til familien, men passer best for noen som setter pris på en hund med egne meninger og vil bruke tid på tidlig miljøtrening, rolig håndtering og grundige helsekontroller.

- **Opprinnelse:** Kina
- **Rasegruppe:** FCI gruppe 2; historisk brukt som jakt- og vakthund
- **Mankehøyde:** 44–51 cm
- **Vekt:** omtrent 20–22 kg er en grov veiledning fra Svenska Kennelklubben; rasestandarden angir ingen bestemt vekt
- **Pels:** 1–2,5 cm, kort, rett, hard og bustete, uten underull
- **Farge:** alle ensfargede farger unntatt hvit
- **Typisk væremåte:** rolig, selvstendig og hengiven overfor familien i raseidealet, noen ganger reservert overfor fremmede
- **Viktige helsekontroller:** øyne, hud, ører, munn og bevegelser samt forekomst av SPAID i familien

Det mest karakteristiske er ikke at en voksen hund skal ha så mange rynker som mulig. En sunn Shar Pei skal kunne se, bevege seg og leve uten at hud, lepper eller andre særtrekk hemmer normal funksjon.

## Utseende og pels

En voksen Shar Pei skal være kompakt, kvadratisk og bevegelig, ikke tynget av overdreven hud. Moderate folder kan finnes over manken og ved haleroten, men hudfolder ellers på kroppen er uønsket hos en voksen hund. Forbeina skal være fri for rynker. Kraftige folder og fortykket hud rundt hasene er heller ikke forenlig med den sunne, funksjonelle kroppsformen standarden beskriver.

Øynene skal være klare og uhindret. Hud, rynker eller hår må ikke irritere øynene eller begrense synet, og øyelokkene skal ikke rulle innover eller utover. Snutepartiet er bredt og fyldig, men underleppen må ikke brette seg over tennene og forstyrre bittet. Neseborene skal være store og åpne. Bevegelsene skal være frie, balanserte og aktive. Disse funksjonene er viktigere enn hvor godt hunden ligner en karikatur av «rynkehunden».

Pelsen er kort, rett og svært stri. Den står ut fra kroppen, har ingen underull og skal ifølge standarden være 1–2,5 cm lang. Den skal ikke trimmes. Alle ensfargede farger bortsett fra hvit er tillatt. Halen og baksiden av lårene kan være lysere, og en mørkere nyanse langs ryggen og på ørene kan også forekomme.

Betegnelser som «horse coat», «brush coat», «bone-mouth» og «meat-mouth» brukes av og til uformelt. De er ikke egne varianter i FCIs rasestandard. For en valpekjøper er pelslengde, velfungerende hud, frie øyne, korrekt munn og gode bevegelser mer nyttige vurderingspunkter enn slike merkelapper.

Kjenn over huden og se på øyne, ører, poter og områder der huden ligger tett. Tilpass børsting og bading etter skitt, røyting og huden til den enkelte hunden i stedet for å følge en fast ukeplan. Rødhet, lukt, væske, kløe, sår eller tilbakevendende plager må vurderes, ikke bare møtes med mer rengjøring.

## Temperament og personlighet

Shar Pei beskrives som rolig, selvstendig, lojal og hengiven overfor familien, men rasebeskrivelsen er et ideal, ikke et løfte om hver enkelt hund. Mange står sine egne mennesker nær og er mer avventende overfor fremmede. Typisk reservasjon må ikke forveksles med frykt. En hund som blir stiv, trekker seg unna eller blir sterkt oppjaget, trenger større avstand og en gjennomtenkt treningsplan.

Selvstendigheten kan merkes når hunden ikke ser hensikten med en oppgave, eller når miljøet blir vanskelig. Tydelige rutiner, korte økter og gode belønninger virker derfor bedre enn harde korrigeringer. En kommende eier bør møte moren og om mulig andre voksne slektninger. Se hvordan de henter seg inn etter en overraskelse, søker kontakt, lar seg håndtere og møter nye mennesker. Det sier mer om den aktuelle slektslinjen enn generelle påstander om rasen.

Forholdet til andre hunder varierer. Det samme gjelder muligheten til å bo med katt eller smådyr. Tidligere erfaring, selve introduksjonen, ressurser i hjemmet og atferden til den enkelte hunden er viktigere enn et ja eller nei for hele rasen. Ikke velg valp på bakgrunn av løfter om garantert kompatibilitet.

## Trening og mosjon

En Shar Pei trenger fysisk aktivitet og mental stimulering hver dag, men et fast antall minutter passer ikke alle. Alder, kroppsbygning, kondisjon, vær, bevegelsesmønster og restitusjon bør styre opplegget. Turer med tid til å snuse, rolig miljøtrening, enkle søksoppgaver og korte treningsøkter gir bedre balanse enn å være opptatt av distanse alene.

En tung valp eller unghund skal ikke overbelastes mens kroppen utvikler seg. Øk lengde og vanskelighetsgrad gradvis, og vær oppmerksom på bevegelsesvegring, stivhet, halthet eller uvanlig lang restitusjon. I varmt vær kan aktiviteten måtte legges til kjøligere tider og tilpasses hvordan akkurat denne hunden puster og henter seg inn. Det finnes ikke godt grunnlag for å beskrive alle Shar Pei som om de har det samme luftveisproblemet; vurder hundens faktiske funksjon.

Start tidlig med belønningsbasert hverdagstrening. Prioriter pent båndarbeid, kontakt rundt forstyrrelser, å kunne slippe eller forlate noe, å gå til en hvileplass og å vente rolig når det kommer besøk. Lær også hunden å samarbeide frivillig mens du ser på øynene, løfter leppene, kjenner over huden, undersøker ører og poter og ber den stå stille. Små trinn og pauser gjør håndteringen tryggere både hjemme og hos veterinæren.

Sosialisering betyr ikke at hunden må hilse på alle. Gi valpen gode erfaringer med mennesker, hunder, underlag, lyder og steder på en avstand der den fortsatt kan tenke og ta imot belønning. Målet er trygghet og evne til å hente seg inn, ikke mest mulig eksponering.

## Helse

De viktigste helseområdene hos Shar Pei er øyne, hud, ører og munn samt den arvelige betennelsesrisikoen SPAID. Overdreven eller fortykket hud er ikke bare et spørsmål om utseende: den kan bidra til øyeirritasjon og problemer i hud og ører. En britisk veterinærstudie av 1 913 Shar Pei fant også øye-, hud- og ørelidelser blant de vanligste diagnosegruppene i den undersøkte populasjonen. Tallene bygger på britiske journaler fra 2013 og er ingen presis svensk prognose for én bestemt hund.

Kontakt veterinær hvis hunden myser, gnir seg i øynene, får tåreflod eller røde øyne, eller hvis hud eller ører blir røde, smertefulle, illeluktende eller væsker. Øyesykdom kan forverres raskt. Tilbakevendende feber, hovne og ømme ledd, gjentatte ørebetennelser eller blemmer i huden må også utredes.

SPAID er en arvelig autoinflammatorisk tilstand der betennelse kan komme tilbake uten infeksjon. Shar Pei-feber er ett av tegnene; andre er leddbetennelse, tilbakevendende ørebetennelse og vesikulær hyaluronose. Langvarig eller gjentatt betennelse kan øke risikoen for amyloidose, som ofte skader nyrene.

DNA-analysen for SPAID er en risikotest, ikke en diagnose som fastslår om hunden er frisk eller syk. Resultatet gjenspeiler antall kopier i et område som er forbundet med økt risiko. To kopier viser ingen økt risiko i testmodellen, seks omtrent fire ganger høyere risiko og ti omtrent åtte ganger høyere risiko. Arvegangen er kompleks, så den kliniske historikken til slektningene er fortsatt viktig. Be oppdretteren vise registrerte testresultater og fortelle om feber, betennelse eller nyresykdom i familien, uten å behandle et lavrisikoresultat som en helsegaranti.

For svensk avl gjelder det i 2026 et eget øyehelseprogram. Før paring skal begge foreldredyrene være undersøkt fra 18 måneders alder av en særskilt utpekt veterinær på det fastsatte skjemaet. Et registrert funn gir avlssperre og hindrer registrering av avkom. En hund som har gjennomgått øyeoperasjon eller et inngrep kalt «eyetacking», kan ikke brukes i avl. Hunder med kliniske tegn på SPAID, øyeskade knyttet til fortykket hud eller markert hudfortykkelse og overdrevne rynker skal heller ikke brukes i avl.

Før kjøp bør du be om å få se gyldige øyeattester og SPAID-resultater for begge foreldrene. Spør konkret om øyeoperasjon eller eyetacking, tilbakevendende feber, nyresykdom, hud- og øreplager og helsetilstanden hos voksne nære slektninger. Se foreldrene i bevegelse, og se etter frie øyne, uanstrengt pust, frisk hud, rene ører og en munn der leppen ikke forstyrrer bittet. Ingen enkelt test erstatter denne helhetsvurderingen.

## Historie og opprinnelse

Shar Pei har dokumenterte røtter flere hundre år tilbake i områdene rundt Sør-Kinahavet, trolig Dialak og Kwun Tung. Det er en sikrere beskrivelse enn den ofte gjentatte påstanden om at rasen med sikkerhet er 2 000 år gammel. Likhet med gamle avbildninger kan være interessant, men beviser ikke en ubrutt moderne raselinje.

Bønder holdt hundene til oppgaver som vakthold, gjeting og jakt på villsvin. Den offisielle standarden oppgir jakt- og vakthund som rasens historiske bruksområder. Dagens Shar Pei lever først og fremst som selskapshund, men selvstendigheten og vaktsomheten blir lettere å forstå i lys av denne arbeidsbakgrunnen.

Den moderne historien omfatter en kraftig nedgang i bestanden og internasjonale tiltak for å bygge opp rasen igjen på 1900-tallet. Eldre svenske rasedokumenter omtaler eksport til USA på 1960-tallet og en internasjonal appell på 1970-tallet. Det er fornuftig å skille denne dokumenterte moderne gjenoppbyggingen fra mer usikre fortellinger om nøyaktig slektskap langt tilbake i oldtiden.

## Å leve med rasen

En Shar Pei kan bo i leilighet dersom den får daglig aktivitet, nesearbeid, rolig hvile og enkel nok tilgang ut til regelmessige lufteturer. Boligens størrelse betyr mindre enn rutinene, lydmiljøet, eventuelle trapper og muligheten til å gi hunden avstand til besøkende. En reservert hund trenger sin egen uforstyrrede hvileplass og skal ikke tvinges til å hilse.

Alenetid må trenes gradvis. Start med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk bare så lenge den forblir avslappet. En voksen hund kan normalt være alene noen timer etter gradvis tilvenning; en valp kan ikke det. Atferden til individet er avgjørende. Vandring, pesing, lyd, ødeleggelser eller manglende ro betyr at opplegget må trappes ned og noen ganger vurderes av fagperson.

En voksen må alltid føre tilsyn når hund og barn er sammen. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser, sover eller trekker seg unna, og hunden trenger en trygg hvileplass. Det er ikke nok at rasen beskrives som familiekjær. Vurder i stedet erfaringen, toleransen og evnen til å hente seg inn hos den enkelte hunden opp mot familiens hverdag.

Introduser hund og katt, eller to hunder, gradvis. Bruk avstand, grinder og separate ressurser, la begge kunne trekke seg unna, og ikke la dem være alene sammen før samspillet er stabilt. Smådyr krever en fysisk sikker løsning selv om de første møtene virker rolige.

Shar Pei passer best for den som vil lese hundens signaler, forebygge helseproblemer og verdsetter selvstendighet uten å gjøre treningen til en maktkamp. Når du velger oppdretter, bør sunn hud, frie øyne, gode bevegelser, håndterbarhet og åpen helseinformasjon veie tyngre enn ekstra rynker, uvanlige merkelapper eller en bestemt farge.

Shar Pei

Dansk Kennel Klub (Denmark)

German Kennel Club (VDH)

Shar Pei er en gammel kinesisk, middels stor og robust hund kjent for sine rynker, den strie, korte pelsen og den krøllete halen. Den er rolig, lojal og svært knyttet til familien, men reservert overfor fremmede, og trenger tidlig sosialisering, mild og konsekvent trening, moderat mosjon og nøye oppfølging av helsen.

HouseOfBach's er opdrætter af racen Shar pei med base i Jelling i Danmark. Opdrættet har arbejdet med shar pei siden 2016 og har gennem årene opdrættet hunde i både røde og fawnfarvede varianter.

HouseOfBach`s

Tasja Nielsen er opdrætter af racen Shar pei med base i Rødding i Danmark.

Tasja Nielsen

## Kortfakta

Cocker spaniel er en britisk støtende og apporterende fuglehund som også passer som aktiv selskapshund. Rasen er gjerne glad, sosial og samarbeidsvillig, men jaktlyst, aktivitetsnivå og evne til å finne ro varierer mellom individer og avlslinjer. Det viktigste valget er derfor ikke bare rase, men også hvilken oppdretter og linje som passer hverdagen din.

- **Størrelse:** hannhunder er vanligvis omkring 39–41 cm i mankehøyde og tisper 38–39 cm. Vekten ligger ofte rundt 13–15 kg.
- **Aktivitetsnivå:** høyt. Rasen trenger fysisk aktivitet, nesearbeid, trening og tid til å roe ned hver dag.
- **Pelsstell:** pelsen må gres og børstes grundig gjennom hver uke. Trimming omtrent annenhver måned er et nyttig utgangspunkt, men behovet avhenger av pelsen, hverdagen og hvordan den holdes.
- **Forventet levealder:** omkring 11–15 år er et bredt anslag, ikke en garanti for den enkelte hunden.
- **Passer best for:** en eier som vil gjøre ting sammen med hunden, og som har tid til både trening og regelmessig pelsstell.

Noen hunder avles først og fremst for jakt, mens andre hovedsakelig avles med rasestandarden og andre egenskaper for øye. Forskjellen kan merkes på arbeidsmåte, kroppsbygning og pels, men typen alene avgjør ikke hvordan en hund blir. Fortell oppdretteren hvordan du lever, spør hva foreldrene brukes til, og møt gjerne voksne slektninger før du velger valp.

## Utseende og pels

Cocker spaniel er en kompakt, robust og velbalansert hund med lange, lavt ansatte ører og et våkent uttrykk. Pelsen skal være glatt og silkeaktig, med lengre beheng blant annet på ører, bryst, buk og ben. Rasen finnes i mange godkjente farger, både ensfarget og i ulike flerfargede eller skimlete kombinasjoner.

Mankehøyden er omtrent 39–41 cm for hannhunder og 38–39 cm for tisper. En voksen hund veier ofte omkring 13–15 kg. Målene beskriver det som er typisk for rasen, men sier ikke noe sikkert om valpens fremtidige aktivitetsnivå eller om et bestemt individ passer i hjemmet ditt.

Pelsstellet er en reell del av hverdagen. Gre helt ned til huden minst én gang i uken, og vær særlig nøye der floker lett oppstår, for eksempel bak ørene, i armhulene og i behenget på ben og poter. Regelmessige bad og grundig tørking kan gjøre pelsen enklere å holde i orden. Mange trenger hjelp av en dyktig hundefrisør omtrent annenhver måned. En hund med rik utstillingspels kan kreve mer arbeid, mens en kortere eller mer praktisk klipp kan stelles annerledes.

Kontroller samtidig ører, hud, klør og poter. Vond lukt, rødhet, utflod, kløe eller gjentatt risting på hodet er tegn du skal reagere på, ikke noe som bør skjules med en fast renserutine. Be oppdretteren eller en erfaren hundefrisør vise deg hvordan pelsen rundt poter og ører holdes velstelt uten å irritere huden eller øregangen.

## Temperament og personlighet

En cocker spaniel skal være vennlig, hengiven, livlig og nysgjerrig, og mange liker å samarbeide tett med eieren sin. Det gjør rasen morsom å trene og lett å engasjere i felles aktiviteter. Samtidig kan den handle selvstendig når en lukt eller bevegelse blir mer interessant enn føreren. Vennlighet i rasebeskrivelsen er derfor en ønsket egenskap, ikke et løfte om at alle hunder automatisk fungerer i alle miljøer.

Forskjellen mellom jaktavlet og mer utstillingsrettet cocker er viktig, men bør ikke overdrives. Jaktavlede hunder avles med tydelig vekt på arbeid i terrenget. Hunder som hovedsakelig avles mot rasestandarden, kan likevel ha tydelige jaktegenskaper og stort aktivitetsbehov. Hvis du vil jakte, bør du velge dokumenterte brukslinjer. Hvis du først og fremst ønsker en selskapshund, må du fortsatt regne med en aktiv hund og spørre hvordan foreldrene og voksne slektninger fungerer i en vanlig hverdag.

BPH-resultater kan blant annet gi mer informasjon om hunders reaksjoner på mennesker, lek, overraskelser og ulike underlag. BPH er en svensk beskrivelse av atferd i en bestemt situasjon, ikke en prøve der hunden blir godkjent eller underkjent, og den fanger ikke opp alle egenskaper som trengs i jakt. Se resultatet som én del av helheten sammen med oppdretterens mål, foreldrenes hverdagsatferd og eventuelle jakt- eller bruksmeritter.

## Trening og mosjon

Cocker spaniel trenger fysisk aktivitet og mental trening hver dag, men ett fast antall minutter passer ikke for alle hunder. Alder, helse, avlslinje, intensitet og mulighet for restitusjon påvirker behovet. En god hverdag inneholder turer i varierte omgivelser, nese- og søksarbeid, apportering eller andre samarbeidsøvelser, samt trening på å hvile når ingenting skjer.

Rasens bakgrunn gjør aktiviteter der hunden får søke, finne og samarbeide, spesielt naturlige. Blodspor, spanielarbeid, apportering, nosework, lydighet og agility er eksempler, men enkle hverdagsøvelser fungerer også: å lete etter en gjenstand, følge et kort spor eller hente inn en leke på signal. En jaktavlet cocker kan trenge mer målrettet arbeid enn en vanlig tur gir. Mye aktivitet i høyt tempo uten planlagt restitusjon skaper derimot ikke automatisk en rolig hund.

Begynn tidlig med innkalling, kontakt og impulskontroll. Tren først der forstyrrelsene er små, og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Bruk langline der jaktinteressen kan ta over. Belønningsbasert, tydelig og kort trening passer som regel en rask og engasjert cocker bedre enn harde korrigeringer eller lange, ensformige økter. Bruk også tid på håndtering av ører, poter og pels, slik at det regelmessige stellet blir trygt for både hund og menneske.

## Helse

En cocker spaniel kan leve et langt og aktivt liv, men helse bør vurderes ut fra resultater som kan kontrolleres – ikke bare ut fra at en oppdretter sier at linjen er frisk. For at et kull skal kunne registreres i Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha kjent HD-status. Be om foreldrenes registrerte navn eller registreringsnumre, og kontroller resultatene deres i Svenska Kennelklubbens Avelsdata eller Hunddata.

De gjeldende reglene for valpeformidling i den svenske raseklubben Cocker Spanielklubben gir valpekjøperen en konkret svensk sjekkliste, men reglene er frivillige. Resultatene skal være kjent før paring. Begge foreldrene skal ha HD-resultat A, B eller C. Hvis en hund har C, anbefales det at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks ved paring er over 100. Øyeattesten skal være høyst to år gammel ved paring, og minst én av foreldrene skal være DNA-testet fri eller hereditært fri for familiær nefropati, FN. Dette er raseklubbens vilkår for formidling, ikke en garanti for at valpen aldri blir syk.

Ikke spør bare om «alle testene er tatt». Be om å få se nøyaktig resultat, dato og identitet for begge foreldrene. FN og renal dysplasi, RD, er ulike nyresykdommer. Et DNA-resultat for FN utelukker derfor ikke alle nyreproblemer. En DNA-test for prcd-PRA viser status for én bestemt arvelig variant, mens en øyeundersøkelse kan avdekke kliniske forandringer og andre øyediagnoser. Testene utfyller hverandre, men svarer ikke på det samme spørsmålet.

Lange ører og rikelig beheng gjør ørekontroll til en praktisk rutine. Hold ørene tørre etter bad og svømming, og kontakt veterinær ved smerte, lukt, rødhet, utflod eller tilbakevendende kløe. Unngå å behandle hunden på egen hånd bare fordi rasen ofte forbindes med øreproblemer.

## Historie og opprinnelse

Cocker spaniel kommer fra Storbritannia og ble utviklet for å støte og apportere fugl i nært samarbeid med jegeren. Rasen ble anerkjent som atskilt fra field spaniel og springer spaniel kort tid etter at den engelske kennelklubben ble grunnlagt i 1873. Det eldre navnet «cocking spaniel» knyttes til arbeidet med rugde, som heter *woodcock* på engelsk.

Ulike avlsretninger har blitt tydeligere over tid. Jaktavlede hunder er selektert for egenskaper som søk, fart, arbeidslyst og førbarhet i terrenget, mens annen avl i større grad tar utgangspunkt i rasestandarden. Begge tilhører samme rase, men forskjellen forklarer hvorfor to cocker spanieler kan kreve ganske ulik hverdag. Engelsk cocker spaniel må heller ikke forveksles med amerikansk cocker spaniel, som er en egen rase.

## Å leve med rasen

Cocker spaniel kan fungere i en barnefamilie, leilighet eller et hjem med andre dyr, men ingen av delene følger automatisk av rasenavnet. Det avgjørende er individets egenskaper, tidlig trening, hverdagens rutiner og hvordan de voksne tar ansvar.

En voksen skal alltid være til stede sammen med små barn. Barn må lære ikke å forstyrre hunden når den spiser eller hviler, trekker seg unna eller viser at den vil være i fred. Hunden trenger en trygg hvileplass som barna respekterer. Møt foreldredyrene hvis det er mulig, og spør oppdretteren hvordan de reagerer på håndtering, lyder, besøkende og barn, i stedet for å slå deg til ro med merkelappen «familiehund».

Rasen kan ofte leve med andre hunder, men en katt eller et mindre dyr kan utløse jaktinteresse. Ved en introduksjon bør dyrene først få venne seg til hverandres lukt og deretter møtes under kontroll, med avstand, skillegrind eller bånd. Katten må alltid ha en trygg fluktvei, og hunden skal ikke få øve på å jage. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er stabilt.

En leilighet er ikke et problem i seg selv hvis hunden får nok aktivitet ute og kan roe seg inne. I en bygning der lyder lett høres, må du i tillegg forebygge bjeffing ved lyder og forventning gjennom rolige rutiner og trening på lyder i oppgangen. En hage erstatter ikke turer, nesearbeid eller felles trening.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp kan ikke være alene i starten. Begynn med svært korte stunder når den er trygg, og øk bare så lenge den forblir rolig. Det finnes ingen bestemt tidsgrense som alle cocker spanieler mestrer. Planlegg hundepass eller en annen løsning hvis hverdagen regelmessig krever mer alenetid enn akkurat din hund håndterer godt.

Før kjøp bør du derfor kontrollere tre ting: hva oppdretteren faktisk prioriterer i avlen, hvordan foreldre og voksne slektninger fungerer, og hvilke registrerte helseresultater som finnes. Når linje, aktivitetsbehov og pelsstell passer husholdningen, har du de beste forutsetningene for det rasen er avlet for – en glad hund som vil arbeide tett sammen med eieren sin.

Cocker spaniel

Svenska Spaniel och Retrieverklubben - SSRK (Sweden)

Dansk Spaniel Klub (Denmark)

American Kennel Club (Provides UK information)

Fédération Cynologique Internationale (FCI), Belgium

Glad, middels stor fuglehund med kraftig bygning, mykt uttrykk og lange, silkemyke ører. Avlet for jakt på rugde, den elsker å snuse, lete og være med på familiens aktiviteter. Følsom og menneskeorientert, den trenger daglig mosjon, mental stimulering og jevnlig pelsstell for å holde seg sunn og fornøyd.

Britta Nytoft er opdrætter af racen Cocker spaniel med base i Lunderskov i Danmark.

Britta Nytoft

Pia Bruus er opdrætter af racen Cocker spaniel med base i Kolding i Danmark.

Pia Bruus

## Kortfakta

Russisk tsvetnaya bolonka er en liten, livlig selskapshund som gjerne vil være nær menneskene sine. Rasen kan passe både for en førstegangseier og en familie som setter av tid til hverdagslydighet, men den er ikke et enkelt valg bare fordi den er liten. Pelsen krever jevnlig stell, alenetid må trenes gradvis, og temperamentet til den enkelte hunden bør veie tyngre enn generelle beskrivelser av rasen.

- Rasen er nasjonalt anerkjent av de nordiske kennelklubbene og plasseres i gruppe 9, men den er ikke anerkjent av FCI.
- Ønsket mankehøyde er maksimalt 26 cm, og idealvekten er 3–4 kg.
- Pelsen er lang, tett og krøllete eller bølgete. Den røyter ofte forholdsvis lite, men det gjør ikke rasen allergifri.
- Raseidealet er en hengiven, livlig og glad hund. Det svenske kunnskapsgrunnlaget om atferd er likevel for lite til at man kan gi sikre løfter om hvert individ.
- En valpekjøper bør kontrollere dokumenterte resultater for kneskåler, øyne og prcd-PRA, og samtidig spørre hvordan foreldredyrene fungerer i hverdagen.

## Utseende og pels

Russisk tsvetnaya bolonka skal være liten og kompakt, med en kropp som er litt lengre enn mankehøyden. Ifølge standarden kan kroppslengden være høyst 15 prosent større enn høyden. Den rikelige pelsen kan få hunden til å se rundere ut enn den er, så hold og kroppsbygning bør vurderes både med hendene og med øynene.

Pelsen skal være lang, tett og middels kraftig med store krøller eller bølger. Hunden kan ha moderat med underull, men underull kan også mangle. Alle farger er tillatt bortsett fra ensfarget hvit, flekket eller partifarget og merle. En svært liten og knapt synlig hvit flekk kan forekomme på haken, strupen, forbrystet eller tærne. Større hvite felt hører dermed ikke til rasens godkjente fargetegning.

Pelsen må gres regelmessig helt ned mot huden. Langt og mykt hår floker seg lettest der det blir friksjon, blant annet i armhulene, lysken, bak ørene og under sele eller halsbånd. Hvor ofte hele pelsen må gås gjennom, avhenger av pelsens kvalitet og lengde og av hundens hverdag. Kontroller likevel utsatte områder ofte, og løs opp små floker før de blir til stramme tover. Venn valpen til kam, håndtering av poter og korte pauser på et sklisikkert underlag helt fra starten.

Den offisielle utstillingsstandarden tillater ikke at pelsen klippes eller trimmes, bortsett fra at håret på potene kan jevnes til. Håret på hodet kan samles opp dersom det faller foran øynene. Dette beskriver hvordan rasen skal presenteres etter standarden. Det daglige stellet må samtidig sørge for at hud, øyne og poter ikke blir plaget.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en hengiven, livlig, glad og sosial selskapshund. Mange ønsker seg derfor en bolonka som trives med å delta i familielivet og er enkel å ta med. Det er et rimelig mål, men ingen garanti for at hver hund automatisk er trygg på fremmede, stille i leiligheten eller avslappet i alle møter.

Det finnes foreløpig for lite svensk informasjon om rasens atferd. Den gjeldende rasespesifikke avlsstrategien bygget blant annet på bare 20 gjennomførte BPH-beskrivelser og 139 svar i en helse- og atferdsundersøkelse. Det er ikke nok til å trekke sikre slutninger om hele rasen. I undersøkelsen svarte 18,7 prosent at de ikke var fornøyde med hundens atferd. Det lille grunnlaget med frivillige svar viser ikke hvor vanlig dette er i rasen. Det viser derimot hvorfor en vennlig rasebeskrivelse ikke kan erstatte en vurdering av foreldrene til det planlagte kullet.

Be oppdretteren beskrive hvordan foreldredyrene reagerer på besøk, uventede lyder, håndtering og hundemøter, og hvor lett de finner roen etter aktivitet. BPH-resultater kan gi flere observasjoner dersom de finnes, men les hele beskrivelsen i stedet for å lete etter én enkelt godkjent verdi. Bjeffing og interesse for å jage kan variere mellom individer og miljøer. Det finnes ikke godt nok grunnlag for å love et bestemt nivå for rasen.

## Trening og mosjon

Russisk tsvetnaya bolonka trenger bevegelse, mental aktivitet og hvile hver dag, men det finnes ingen godt begrunnet oppskrift i antall minutter for rasen. En god hverdag kan bestå av turer i ulike miljøer, søksarbeid, lek og korte treningsøkter. Tilpass varighet og vanskelighetsgrad til alder, kondisjon og hvor godt hunden henter seg inn. En hund som har vanskelig for å falle til ro, kan trenge mindre oppjagende aktivitet og mer hvile. En hund som mister konsentrasjonen og finner på egne aktiviteter, kan ha nytte av mer målrettet stimulering.

Bruk belønningsbaserte metoder, gå frem trinnvis og ta hensyn til hva som motiverer den enkelte hunden. Begynn tidlig med ferdighetene som gjør hverdagen enklere: kontakt, innkalling, å vente ved døren, gå rolig i bånd, slappe av på en fast plass og godta pels- og potestell. Ta valpen ofte ut etter søvn, mat og lek, ros den når den gjør fra seg ute, og ikke straff uhell inne. Belønn ro før hunden rekker å bli oppkavet og bjeffe på lyder eller besøk, samtidig som du reduserer forhold i omgivelsene som holder atferden i gang.

Den lille kroppen er ingen grunn til å bære hunden gjennom enhver situasjon. La den bevege seg, utforske og løse overkommelige oppgaver på egne ben. Unngå samtidig belastning som ikke passer for en ung eller utrent hund. Rasen beskrives som lærevillig og kan sette pris på aktiviteter som nesearbeid, rallylydighet eller andre grener der hund og fører samarbeider.

## Helse

Det finnes ikke nok dokumentasjon til å gi et sikkert bilde av rasens vanligste helseproblemer i Sverige. Da den gjeldende avlsstrategien ble utarbeidet, fantes det få hunder i landet, helseundersøkelsen hadde 139 svar, og det fantes ingen forsikringsstatistikk for rasen. Det er derfor ikke grunnlag for å peke ut en lang rekke sykdommer som vanligere nettopp hos denne rasen. Som valpekjøper får du et bedre beslutningsgrunnlag ved å undersøke dokumenterte resultater for foreldre og nære slektninger.

Raseklubben anbefaler kjent patellastatus før avl. Patellaresultatet viser om kneskålen ligger stabilt, eller om den kan forskyves under veterinærens undersøkelse. Målet er å pare to hunder uten anmerkning. Ifølge anbefalingen bør en hund med grad 1 bare pares med en hund uten anmerkning, mens hunder med grad 2 eller høyere ikke bør brukes i avl.

For øynene anbefales en øyelysing uten anmerkning som ikke er eldre enn ett år ved paring. Klubben anbefaler også et DNA-resultat for prcd-PRA. En bærer skal pares med en genetisk fri hund, ikke med en annen bærer. En DNA-test for prcd-PRA gir bare svar på den genvarianten som testes. Den utelukker ikke andre former for PRA eller andre øyeforandringer og kan derfor ikke erstatte øyelysing.

Dette er raseklubbens avlsanbefalinger. I registreringsreglene til Svenska Kennelklubben for 2026 finnes det ikke noe særskilt vilkår for rasen som gjør akkurat disse resultatene obligatoriske for å registrere et kull. Forskjellen er viktig: En registrert valp kan komme fra en paring som ikke følger alle anbefalingene fra klubben. Be om å få se originalresultatene, eller kontroller dem i Svenska Kennelklubbens hundedatabase, og spør hvordan oppdretteren har vurdert helsen hos nære slektninger.

## Historie og opprinnelse

Rasen ble utviklet som selskapshund i det daværende Sovjetunionen. Den gjeldende standarden oppgir at avlsarbeidet begynte i 1951 med små hunder av ukjent opphav. Dette er en mer forsiktig og pålitelig beskrivelse enn detaljerte fortellinger om bestemte opphavsraser som ikke kan dokumenteres sikkert.

Den første rasestandarden ble fastsatt i 1966. Interessen og antallet hunder økte i 1970- og 1980-årene, og en nasjonal raseklubb ble stiftet i 1999. Standarden ble revidert i 2010 og 2019. De første hundene kom til Sverige i 2006, og de første svenske kullene ble født i 2007. Siden 2013 har rasen vært nasjonalt anerkjent og hatt adgang til utstillinger i de nordiske kennelorganisasjonene, selv om den fortsatt ikke er anerkjent av FCI.

## Å leve med rasen

Russisk tsvetnaya bolonka kan trives godt i leilighet dersom den får lufting, aktivitet, hvile og trening i å forholde seg rolig til lyder i oppgangen og utenfor døren. Størrelsen på boligen betyr mindre enn hvordan hverdagen legges opp. Den som ønsker en liten hund til et stillesittende liv, bør derfor tenke seg om en gang til: Rasens størrelse reduserer plassbehovet, ikke behovet for selskap, bevegelse og læring.

Alenetid skal trenes i svært små og rolige trinn. En liten valp kan ikke være alene, og voksne hunder varierer i hva de mestrer. Begynn når hunden er trygg og har vært ute, gå vekk en kort stund og kom tilbake før den blir urolig. Øk først når hunden klarer å hvile. Planlegg hjelp dersom arbeidsdagen krever lengre fravær enn den enkelte hunden tåler uten stress.

Små barn må alltid være sammen med hunden under tilsyn av en voksen. En så liten hund trenger en uforstyrret hvileplass og skal ikke løftes, bæres eller forfølges av små barn. Lær barnet å kalle på hunden i stedet for å gripe tak i den, og la hunden gå sin vei. Dette beskytter både hund og barn og sier mer om en trygg hverdag enn merkelappen «barnevennlig».

Hvordan hunden lever sammen med en katt eller en annen hund, avhenger av individene og introduksjonen. Gi katten høye rømningsveier og et hundefritt område, hindre jaging, hold hunden i bånd under de første kontrollerte møtene og belønn rolig atferd. Ikke la dem være alene sammen før samspillet har vært stabilt over tid. Smådyr skal alltid beskyttes med sikker atskillelse.

Rasen kan røyte mindre enn mange andre hunder, men den er ikke allergivennlig. Hundeallergener kommer blant annet fra spytt og hud, og mengden varierer også mellom individer i samme rase. Lite røyting viser ikke at hunden produserer færre allergener. Den som har hundeallergi, bør derfor ta utgangspunkt i medisinske råd og ikke i et løfte om en bestemt rase.

Før kjøpet er de viktigste kontrollpunktene konkrete: Møt tispen hvis det er mulig, og se hvordan hun henter seg inn etter vanlige hendelser. Be om resultater for patella, øyne og prcd-PRA, snakk om hvor mye arbeid pelsen faktisk krever, og planlegg for alenetid, barn eller andre dyr i ditt eget hjem. Da undersøker du om individet og oppdrettet passer til hverdagen din, i stedet for å stole på den lille størrelsen eller en idealisert rasebeskrivelse.

Russisk tsvetnaya bolonka

Svenska Kennelklubben (SKK)

Deutscher Verband der Gebrauchshundsportvereine (DVG)

Norwegian Kennel Club (NKK)

Liten, robust russisk toyhundrase med lang, bølget, lite røytene pels i mange farger. Hengiven, menneskeorientert og sensitiv, den trives med tett selskap og moderat daglig mosjon. Intelligent og tilpasningsdyktig til leilighetsliv, men trenger jevnlig pelsstell og liker ikke å være alene over lengre tid.

Signe Marie Staun Holm er opdrætter af racen Russkaya tsvetnaya bolonka med base i Veflinge i Danmark.

Signe Marie Staun Holm

## Kortfakta

- Shih tzu er en liten, renraset selskapshund med opprinnelse i Tibet og videre utvikling i Kina; Storbritannia har ansvaret for rasestandarden.
- Rasestandarden angir en maksimal mankehøyde på 27 centimeter og en vekt på 4,5–8 kilo. FCI anerkjenner én shih tzu, ikke egne «mini», «imperial» eller «teacup»-varianter.
- Typiske trekk er et vennlig, men selvstendig vesen, et våkent uttrykk og en solid kropp som er litt lengre enn den er høy.
- Den lange pelsen krever mye stell. En kortere hverdagsklipp reduserer arbeidet, men fjerner ikke behovet for børsting, bading og kontroll av øyne, ører, poter og hud.
- Fri og stille pust, øyne som ikke står ut, og en velfungerende munn er viktigere enn et ekstremt kort snuteparti eller en overdrevet pels.
- Shih tzu kan trives i leilighet, men trenger fortsatt daglig bevegelse, mental aktivisering og sosial kontakt.

## Utseende og pels

Shih tzu er liten, men solid bygd, ikke en spinkel miniatyrhund. Kroppslengden fra manken til haleroten skal være større enn mankehøyden. Brystkassen er bred og dyp, og den høyt ansatte halen bæres i en bue over ryggen. Hodet er bredt og rundt. Snutepartiet er kort og bredt, men neseborene skal være godt åpne og øynene store uten å være utstående.

Rasestandarden angir en maksimal mankehøyde på 27 centimeter og en vekt på 4,5–8 kilo. Rasetype og sunn funksjon skal veie tyngre enn ønsket om en så liten hund som mulig. Betegnelser som «imperial» og «teacup» er derfor ikke anerkjente størrelsesvarianter av rasen.

Pelsen består av lange, tette dekkhår og moderat underull som ikke skal være ullen. Den kan være rett eller svakt bølget, og alle farger er tillatt. Håret på hodet gir det karakteristiske krysantemumlignende uttrykket, men må ikke hindre hundens syn. Pelsen skal heller aldri være så lang eller tung at den begrenser bevegelsene.

En shih tzu med full, lang pels trenger en gjennomtenkt rutine. Svenska Kennelklubben beskriver regelmessige bad, grundig tørking og gjennomkamming for å forebygge floker. Håret rundt ansiktet må holdes borte fra øynene, og pelsen bør gås gjennom helt inn til huden, slik at små floker ikke rekker å bli store og smertefulle.

En kortklipt shih tzu er enklere å stelle, men ikke vedlikeholdsfri. Pelsen fortsetter å vokse og trenger børsting, vask og klipp med et intervall som passer den enkelte pelsen og hverdagen. Rasen bør ikke beskrives som allergivennlig: hvordan et menneske reagerer på en hund, kan ikke avgjøres av pelsens utseende eller mengden synlig hår i hjemmet.

## Temperament og personlighet

Shih tzu skal være vennlig, livlig, våken og selvstendig. Dette er en selskapshund som gjerne deltar i familiens hverdag, men selvstendigheten kan merkes når hunden ikke ser poenget med en oppgave. Det gir rasen personlighet og humor, men gjør ikke alle individer automatisk medgjørlige i enhver situasjon.

Temperamentet varierer mellom individer og påvirkes av avl, tidlige erfaringer og hverdagstrening. Rasens vennlighet er derfor ingen garanti for at enhver shih tzu elsker alle barn, hunder eller katter. Samvær med barn fungerer best når barna kan håndtere hunden rolig, la den hvile i fred og unngå å bære den uten hjelp. Små barn og hunden bør alltid ha en voksen i nærheten.

Møter med andre hunder og katter bør bygges opp trinnvis. En rolig introduksjon og muligheten til å trekke seg unna er viktigere enn forestillingen om at rasen alltid kommer overens med alle. Noen individer er åpne med en gang, mens andre trenger mer tid.

Shih tzu kan varsle om lyder og besøkende med bjeffing, men hvor mye hunden lager lyd, varierer og kan påvirkes gjennom hverdagsrutinene. Belønn ro, gi hunden et alternativ til å løpe mot døren, og unngå å gjøre hvert varselbjeff til en stor hendelse.

## Trening og mosjon

Shih tzu trenger daglig mosjon og mental aktivisering, selv om rasen ikke er bygd for langvarig og hardt arbeid. Flere turer med tid til å snuse, korte lekestunder og små treningsoppgaver gir som regel en bedre hverdag enn én ensformig runde. Hvor langt og intensivt hunden kan bevege seg, må tilpasses alder, kondisjon, vær og pusteevne.

Korte og tydelige treningsøkter passer rasens kombinasjon av intelligens og selvstendighet. Belønn atferden du ønsker, og tren på én ting om gangen: kontakt, innkalling, håndtering, gåing i bånd og å kunne slappe av. Renslighetstreningen blir lettere med hyppige muligheter til å gå ut, forutsigbare rutiner og umiddelbar belønning ute; det finnes ikke støtte for at alle shih tzu er uvanlig enkle eller vanskelige å få stuerene.

Varme og pust skal styre aktivitetsnivået. En shih tzu som puster anstrengt eller støyende, raskt mister tempo eller har vansker med å hente seg inn, skal ikke presses videre. Legg mosjonen til kjøligere deler av dagen når det er varmt, og la en veterinær vurdere tilbakevendende pustelyder eller redusert utholdenhet. Snorking og surklete pust bør ikke avfeies som normalt bare fordi rasen er kortsnutet.

Alenetid trenes gradvis fra svært korte stunder. Øk først når hunden forholder seg rolig, og tilpass opplegget dersom den viser uro eller ubehag. I Sverige skal hunder få daglig fysisk og mental aktivisering og bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger som regel å komme ut oftere.

## Helse

De viktigste helsekontrollene for shih tzu gjelder pust, øyne samt munn og tenner. Rasen kan leve lenge, og en stor britisk studie av veterinærjournaler fant et samlet sykdomsmønster som lå nærmere hunder generelt enn flere andre kortsnutede raser. Det betyr ikke at risikoen forbundet med den korte skallen kan ignoreres.

Shih tzu kan rammes av brachycephalic obstructive airway syndrome, BOAS, på norsk brakycefalt obstruktivt luftveissyndrom. I en britisk studie fra 2026 av 42 shih tzu ble rasen vurdert til å ha moderat risiko for BOAS, og knapt halvparten av hundene fikk grad 0. Utvalget var lite og sier ikke hvordan en enkelt hund har det, men viser at fri pust må kontrolleres i praksis. Åpne nesebor, stille pust i hvile og bevegelse, normal restitusjon og sunt hold er viktige tegn. Studien fant også en sammenheng mellom hold og BOAS-grad hos shih tzu.

RFG Scheme er en standardisert funksjonsvurdering av pusten. Svenska Kennelklubben besluttet i 2026 å innføre sentral registrering av RFG-resultater for shih tzu, men undersøkelsene kan først starte når det finnes utdannede veterinærer og tekniske rutiner. Spør derfor oppdretteren hvilke pustevurderinger som faktisk er gjennomført, og kontroller dagens status hos Svenska Kennelklubben.

Øynene skal være store, men ikke utstående. Svenska Kennelklubbens rasespesifikke instruksjoner peker ut altfor fremtredende øyne som et risikoområde, og britiske helseanbefalinger angir øyeundersøkelse før avl. Oppsøk veterinær raskt dersom hunden plutselig myser, gnir et øye eller får tydelig rødhet, uklarhet eller mye utflod; skader på hornhinnen er smertefulle og må undersøkes.

Munnen er et annet prioritert område fordi de svenske instruksjonene advarer mot smal underkjeve og dårlig tannstatus. I en britisk studie av 11 082 shih tzu var sykdom i tannkjøttet og vevet som støtter tennene, den hyppigst registrerte diagnosen. Den samme studien fremhevet også problemer med analkjertler, ører og øyne. Daglig tannpuss med hundetannkrem er det mest effektive hjemmetiltaket mot plakk; veterinærkontroll er likevel nødvendig ved tannstein, dårlig ånde, blødende tannkjøtt eller vansker med å tygge.

Studien rapporterte en gjennomsnittlig alder ved død på 12,7 år i den undersøkte britiske populasjonen. Det er et mål for en populasjon, ikke et løfte for en enkelt hund.

## Historie og opprinnelse

Shih tzu har sin opprinnelse i Tibet, men ble utviklet som rase i Kina, der hunder av denne typen levde i de keiserlige palassene. FCI oppgir Tibet (Kina) som opprinnelsesland og Storbritannia som landet med ansvar for rasestandarden. Rasen hører til gruppen selskapshunder og har aldri hatt krav om bruksprøve.

Den første dokumenterte importen til Storbritannia fant sted i 1931. Shih tzu ble først vist sammen med lhasa apso, men forskjeller i blant annet hode og type førte til at shih tzu ble anerkjent som egen rase i 1934. Den ble registrert separat av den britiske kennelklubben i 1940. Rasen kom til Skandinavia i løpet av 1930-årene.

Den dokumenterte historien er tydelig uten romantiske tillegg: tibetanske røtter, utvikling i Kina og senere standardisering i Storbritannia. Dagens vennlige, men selvstendige selskapshund gjenspeiler rollen rasen lenge har hatt tett på mennesker.

## Å leve med rasen

Shih tzu passer best for den som ønsker en liten, sosial selskapshund og aksepterer at pels, øyne, tenner og pust krever løpende oppmerksomhet. Rasen kan passe både i leilighet og hus; det avgjørende er ikke størrelsen på boligen, men om hunden får bevegelse, nesearbeid, hvile, selskap og regelmessige muligheter til å gå ut.

Hverdagen blir enklest når pelsstell, tannpuss og håndtering læres inn tidlig i små trinn. En hund som klippes kort, må fortsatt bli trygg på børste, kam, bad, føner, potekontroll og berøring rundt ansiktet. Planlegg også for regelmessig klipp hjemme eller hos hundefrisør.

Før du velger valp, bør du møte tispen og gjerne flere voksne slektninger i normal bevegelse, ikke bare når de sitter stille. Lytt til pusten før og etter en kort tur, se etter åpne nesebor og øyne som ikke er utstående, og spør hvordan oppdretteren følger opp øyne, munn og tenner samt pustefunksjon. Be om å få se undersøkelsesresultatene som finnes, og kontroller dem mot oppdatert informasjon fra Svenska Kennelklubben.

Rasen passer dårligere dersom hunden regelmessig skal være alene i lange dager, dersom daglig pelsstell er urealistisk, eller dersom du ønsker en hund til hard mosjon i varmt vær. For et hjem som setter pris på en nær, men ikke alltid medgjørlig følgesvenn, kan shih tzu derimot være et godt valg, forutsatt at sunn funksjon får gå foran et ekstremt utseende.

Shih tzu

Dansk Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Société Centrale Canine (French Kennel Club)

Liten, robust selskapshund fra tibetanske og kinesiske palasser, 4,5–8 kg, med lang, flytende pels og et krysantemumlignende ansikt. Kjærlig, glad og selvsikker, passer den i mange typer hjem. Trenger moderat mosjon, krevende pelsstell og tålmodig, belønningsbasert trening.

Irene Rehkopff er opdrætter af racen Shih Tzu med base i Tommerup i Danmark.

Irene Rehkopff

Vibehaves er opdrætter af racen Shih Tzu med base i Glamsbjerg i Danmark. Opdrættet har været repræsenteret på officielle udstillinger i 2021 og 2024. Der opdrættes Shih Tzu i farverne gylden/hvid og zobel/hvid.

Vibehaves

Shizi Lin's er opdrætter af racen Shih Tzu med base i Egtved i Danmark. Opdrættet blev grundlagt i 1991 og drives i mindre skala med kuld med mellemrum. Opdrættet lægger vægt på sundhed, racetypisk eksteriør og temperament og deltager i hundeudstillinger i Danmark og udlandet.

Shizi Lin's

Gammel dansk hønsehund

Den gamle danske hønsehund er en robust, middels stor dansk jakthund med hvit pels og brune flekker. Den er rolig og menneskeorientert, jakter jevnt og i nært samarbeid med føreren, men slapper godt av hjemme. Følsom, men samarbeidsvillig, den trenger mild og vennlig trening, rikelig med mosjon og jevnlige helsesjekker.

Hjartbro's er opdrætter af racen Gammel dansk hønsehund med base i Bevtoft i Danmark.

Hjartbro's

## Kortfakta

Beagle er en sosial og utholdende jakthund som følger luktspor med stor målbevissthet. Den hendige størrelsen gjør rasen lett å ta med, men den velutviklede luktesansen, jaktlysten og stemmen krever mer planlegging enn størrelsen først kan tyde på.

- **Opprinnelse:** Storbritannia
- **Bruksområde:** Drivende jakthund for blant annet hare, rådyr, hjort og rev
- **Størrelse:** 33–40 cm i mankehøyde og vanligvis 10–15 kg som voksen
- **Temperament:** Glad, åpen, livlig og vennlig, men også selvstendig og sta
- **Aktivisering:** Trenger daglig bevegelse og jevnlige muligheter til å bruke nesen
- **Pels:** Kort, tett og værbestandig; lettstelt, men røyter
- **Passer for deg som:** Ønsker et aktivt liv med en sosial hund og kan håndtere innkalling, lyd og stor matlyst

## Utseende og pels

Beagle er en kompakt og robust hund som skal se atletisk ut uten å være grov. Kroppen er velbalansert, beina solide og brystkassen utviklet for utholdende arbeid. De lange, lavt ansatte ørene ligger tett inntil kinnene, og den kraftige halen bæres høyt når hunden er i bevegelse.

Rasestandarden angir 33–40 cm som ønsket mankehøyde. Ifølge svensk raseinformasjon veier en voksen beagle vanligvis 10–15 kg. Holdet forteller likevel mer enn tallet på vekten: En godt muskelsatt jakthund og en mindre aktiv familiehund kan veie forskjellig selv om de er like høye.

Pelsen er kort, tett og beskytter mot vær. Trefarget i svart, gulrødt og hvitt er velkjent, men standarden tillater også flere tofargede og spettede varianter. Halespissen skal være hvit.

Pelsstellet er enkelt. Regelmessig børsting fanger opp løse hår, særlig i perioder med kraftigere røyting. Kontroller samtidig hud, poter, klør og tenner. Hengende ører kan øke risikoen for ørebetennelse, men friske ører bør ikke rengjøres unødvendig. Hoderisting, kløe, rødhet, smerte, illeluktende sekret eller tilbakevendende plager bør vurderes av veterinær.

## Temperament og personlighet

En typisk beagle er vennlig, livlig og nysgjerrig, med et stabilt temperament og stor lyst til å være med. Rasen er avlet for å arbeide tett med både mennesker og andre hunder og er ofte sosial i hverdagen. Samtidig er den ikke avlet for å vente på beskjed ved hvert veivalg. Under jakt skal den ta egne avgjørelser og holde fast ved et spor, noe som lett kan oppfattes som stahet hjemme.

Mange beagler trives godt med barn og andre hunder. Dette er et vanlig trekk ved rasen, ikke et løfte om hvordan hvert individ eller møte vil fungere. Barn må lære å la hunden spise og hvile i fred, og en voksen skal alltid følge aktivt med når hunden er sammen med små barn.

Rasen bruker stemmen i arbeidet. En beagle kan bjeffe eller gi en klangfull los når den følger lukt, blir oppspilt eller søker kontakt. Hvor mye lyd den lager, varierer. Nok aktivitet, gjennomtenkt alenetrening og rolige rutiner kan redusere unødvendig lyd, men den som trenger en helt stille hund, bør velge en annen rase.

Mat motiverer ofte svært godt. Det kan gjøre belønningsbasert trening enklere, men betyr også at mat på kjøkkenbenken, åpne søppelbøtter og spiselige funn ute raskt kan bli et problem.

## Trening og mosjon

Beagle trenger daglig fysisk aktivitet, mental trening og fremfor alt meningsfylt nesearbeid. Et bestemt antall minutter passer ikke for alle: Alder, helse, jakt, tempo og annen aktivisering avgjør hvor stor belastning som er riktig. En god hverdag inneholder turer med tid til å snuse, lengre turer i variert terreng og jevnlige oppgaver der hunden får søke eller følge spor.

Viltspor, personspor, nosework og enkle søksøvelser tar i bruk rasens fremste styrke. Jaktinteresserte kan arbeide med rasens tradisjonelle oppgave som drivende hund. I Sverige arbeider beaglen alene som drivende hund ved jakt på hare, rådyr, hjort og rev, mens viltspor også kan utvikle ferdigheter til ettersøk. Ikke alle individer passer for alle viltarter; måten hunden driver på, farten og losen har betydning.

Tren med belønninger og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Korte økter, tydelige signaler og belønninger hunden virkelig verdsetter, gir bedre forutsetninger enn harde korrigeringer. Bruk gjerne en del av den daglige fôrrasjonen i treningen, slik at hunden ikke får flere kalorier enn planlagt.

Innkalling krever ekstra omtanke. En beagle som finner et ferskt spor, kan prioritere lukten fremfor føreren selv om innkallingen fungerer i rolige omgivelser. Begynn uten forstyrrelser, fortsett med langline og øk vanskelighetsgraden først når hunden lykkes. Mange beagler trenger langline eller et sikkert inngjerdet område for større frihet. Ikke slipp hunden nær trafikk eller vilt bare fordi innkallingen fungerte dagen før.

Lær også hunden å finne ro. En beagle som får både arbeide og hvile, er ofte enklere å leve med enn en hund som holdes i gang hele tiden.

## Helse

Beagle regnes stort sett som en frisk rase, men også sjeldne sykdommer kan ramme enkeltindivider. Svensk raseinformasjon nevner blant annet forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen, skiveprolaps, epilepsi, steroidresponsiv meningitt-arteritt og hofteleddsdysplasi. Den svenske avlsstrategien for rasen, RAS, omtaler også de arvelige sykdommene Musladin–Lueke syndrom, MLS, og Lafora-epilepsi.

Når du snakker med en oppdretter, bør du be om konkrete svar:

- Hvilken teststatus for MLS og Lafora har begge foreldrene? Hvis én forelder er bærer, skal den andre være genetisk fri i henhold til rasens avlsstrategi.
- Finnes det epilepsi, meningitt, ryggproblemer, forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen eller andre tilbakevendende plager hos nære slektninger?
- Hvordan er foreldredyrenes temperament og jaktegenskaper vurdert?
- Hvilke gjeldende anbefalinger og registreringsregler har oppdretteren fulgt for akkurat denne kombinasjonen?

Hofteleddsdysplasi forekommer i lav frekvens, men Beagle har ikke noe rasespesifikt krav om offisiell HD-status i Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026. Spør derfor hva oppdretteren faktisk har undersøkt og hvorfor, i stedet for å gå ut fra én generell testliste. Regler og anbefalinger kan endres fra år til år.

Vekten er viktig i hverdagen. Mål opp maten, regn treningsbelønninger inn i dagsrasjonen og følg med på hundens hold over tid. Tilpass fôrmengden til alder, arbeid og aktivitetsnivå, og be veterinæren om råd hvis vekten øker eller hunden trenger en individuell plan. Oppbevar også mat, legemidler og søppel utilgjengelig; en matglad beagle kan være både rask og oppfinnsom.

## Historie og opprinnelse

Beagle ble utviklet i Storbritannia som en liten drivende hund for jakt til fots, særlig på hare. Rasenavnet er dokumentert siden 1400-tallet, men typen vi kjenner igjen i dag, ble først rendyrket på 1870-tallet. I britisk tradisjon arbeidet flere beagler sammen i flokk mens jegerne fulgte etter til fots.

De første kjente beaglene i Sverige ble vist i Göteborg i 1891. Det svenske rasearbeidet skjøt fart da Svenska Beagleklubben ble stiftet i 1953. Der ble bruken tilpasset nordisk jakttradisjon: I stedet for å arbeide i flokk søker, reiser og driver én beagle vanligvis vilt alene med hørbart los.

Denne historien er lett å se i dagens hund. Nesen mot bakken, utholdenheten, selvstendigheten og bruken av stemmen er ikke små særegenheter ved siden av familiehunden. De er selve grunnlaget for rasens funksjon og må få en rimelig plass også i et hjem der hunden ikke brukes på jakt.

## Å leve med rasen

Beagle passer best i et hjem som setter pris på en aktiv, sosial og nesestyrt hund og kan planlegge for sikkerhet og lyd. Hverdagen betyr mer enn størrelsen på boligen. Det kan fungere å bo i leilighet hvis hunden får riktig aktivitet, finner ro innendørs og ikke forstyrrer naboene. I et lytt bygg må du være forberedt på at lydnivået kan bli et problem.

En hage erstatter ikke turer eller meningsfylt arbeid, og gjerdet må være sikkert. Utenfor et inngjerdet område er en velsittende sele og langline ofte mer nyttig enn håpet om perfekt innkalling. Mat og søppel må oppbevares slik at hunden ikke når det.

Alenetid skal trenes gradvis, fra svært korte øyeblikk og med hensyn til hundens alder og reaksjoner. Jordbruksverket i Sverige anbefaler at hunder luftes minst hver sjette time på dagtid, og oftere hvis de er valper eller eldre. Dette er en veiledning om lufting og betyr ikke at en bestemt hund kan være alene så lenge. En beagle som blir urolig, uler eller ikke finner ro, trenger at du går saktere frem, mer selskap og en hverdag som er bedre tilpasset individet.

Katter kan fungere i samme hjem, men introduksjonen skal skje langsomt og under kontroll. Katten trenger hundefrie områder og frie fluktveier, og hunden må aldri få øve på å jage katten. Vær ekstra forsiktig med kaniner, gnagere og fugler: Rasens jaktbakgrunn gjør at trygg sameksistens ikke kan tas for gitt.

Velg Beagle hvis du vil gjøre nesearbeid til en del av hverdagen og liker en selvstendig, utholdende hund som bruker stemmen. Velg en annen rase hvis du ønsker en stille hund som enkelt kan gå løs, nøyer seg med korte turer eller regelmessig må være alene gjennom lange arbeidsdager.

Beagle

The Beagle Club

Fédération Cynologique Internationale

Beagle er en liten, robust sporhund med kort, røytevillig pels og en karakteristisk klangfull los. Den er blid og nysgjerrig, og som regel vennlig mot både barn og andre hunder. Den trenger daglig mosjon, mental stimulering, godt inngjerdet uteområde og oppfølging av vekten, men stellet er enkelt.

## Kortfakta

Dobermann er en tysk brukshund for deg som ønsker å trene, samarbeide og ha hunden tett på i hverdagen. Rasen lærer raskt, er fysisk sterk og knytter seg ofte svært nært til familien. Den trenger en eier som kan gi både meningsfull aktivitet og tydelige pauser – ikke bare lange turer.

- **Passer for deg som:** ønsker å arbeide aktivt med hverdagslydighet, nesearbeid eller hundesport og har tid til daglig samvær.
- **Passer dårligere hvis:** hunden regelmessig må være alene hele arbeidsdager eller stort sett forventes å mosjonere seg selv.
- **Det viktigste spørsmålet ved valpekjøp:** Hvordan er hjertehelsen og mentaliteten hos foreldrene og nære slektninger, og kan oppdretteren vise daterte resultater?
- **Størrelse:** Hannhunder 68–72 cm og cirka 40–45 kg; tisper 63–68 cm og cirka 32–35 kg ifølge rasestandarden.
- **Pels:** kort, tett og uten underull; lettstelt, men gir begrenset beskyttelse mot kulde og væte.
- **Største helseutfordring:** dilatert kardiomyopati, DCM, som kan utvikle seg uten synlige symptomer.

En dobermann kan passe for en engasjert førstegangseier, men trening og trygg håndtering må starte med en gang. Et godt valpekurs, videre støtte fra en instruktør og en realistisk plan for hverdagen betyr mer enn merkelappen «erfaren hundeeier».

## Utseende og pels

Dobermann er en mellomstor, kraftig og nesten kvadratisk bygd hund som skal forene muskler med eleganse. FCI-standarden godkjenner to farger: svart eller brun, begge med klart avgrensede rustrøde tegninger.

Ørene skal være naturlige og helst ligge tett inntil kinnene. Halen skal også være naturlig og bæres helst høyt i en svak bue. I Sverige er kupering av ører og hale forbudt med mindre inngrepet er nødvendig av veterinærmedisinske grunner.

Den korte, glatte pelsen trenger vanligvis bare børsting ved behov og et bad når hunden er skitten. Kontroller samtidig klør, ører, hud og poter. Pelsen mangler underull, og korthårede hunder kan bli kalde raskere enn raser med mer pels. Tilpass etter hunden, været og aktiviteten: Et velsittende dekken kan være fornuftig i kulde og regn eller når hunden står i ro under pauser. Tørk hunden etter våte turer, og hold den i aktivitet ute i kaldt vær.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, rolig, selvsikker og arbeidsvillig hund med god kontakt med føreren. Mange dobermann er lekne, oppmerksomme og sterkt knyttet til familien. De legger raskt merke til det som skjer rundt dem og vil gjerne være med, noe som kan gi et svært nært samarbeid.

Rasestandarden beskriver et ideal, ikke en garanti for hvert enkelt individ. Opplysninger fra Svenska Kennelklubben og raseklubben viser at sosial tilgjengelighet og redsel fortsatt må tas på alvor. Se derfor på de fullstendige MH-profilene til begge foreldrene, ikke bare at de «har gjennomført MH». MH beskriver hundens reaksjoner og gir ingen vurdering som godkjent eller underkjent. Se særlig på kontakt, redsel, avreaksjon og reaksjon på skudd, og spør hvordan søsken og eldre slektninger fungerer i hverdagen.

Dobermann har ofte jaktinteresse og kan reagere raskt på bevegelse. Om hunden kan bo sammen med andre hunder eller katter, avhenger av individet, tidligere erfaringer og trening. Rasenavnet kan aldri love problemfritt samspill. Be oppdretteren beskrive foreldrenes sosiale atferd konkret, og planlegg nye introduksjoner rolig og kontrollert.

## Trening og mosjon

Dobermann trenger fysisk aktivitet og meningsfylt mentalt arbeid hver dag, men det finnes ikke et bestemt antall minutter som passer alle. Alder, helse, temperament og treningsnivå avgjør belastningen. For en voksen hund fungerer hverdagen best når turer og mulighet for fri bevegelse kombineres med korte treningsøkter, nesearbeid og restitusjon.

Prioriter ferdigheter som gjør en sterk og årvåken hund trygg å leve med:

- å gå pent i bånd og holde kontakt til tross for forstyrrelser
- innkalling og evne til å bryte fokus på vilt eller andre bevegelser
- ro ved døren, med gjester, i hundemøter og under håndtering
- å kunne vente, roe seg og slippe gjenstander
- nesearbeid, spor eller søk der hunden får en tydelig oppgave å løse

Tren belønningsbasert, tydelig og konsekvent. Høye krav uten forståelig veiledning skaper ikke stabilitet. Varier oppgavene og avslutt mens hunden fortsatt mestrer dem. En dobermann må også lære å koble av; mer fart er ikke alltid løsningen på stress eller uro.

Valper og unghunder skal ikke følge treningsopplegget til en voksen hund. La lek, miljøtrening, kroppsbevissthet og korte økter med ferdighetstrening dominere, og øk belastningen etter hvert som hunden modnes. Den som vil sykle, løpe langt eller drive krevende hundesport, bør tilpasse starten til hundens utvikling og veterinærens råd.

## Helse

DCM er den viktigste helserisikoen å forstå før du kjøper en dobermann. Sykdommen svekker hjertemuskelen og kan føre til rytmeforstyrrelser. Den kan finnes i et preklinisk stadium, mens hunden virker frisk, og et normalt resultat på ett tidspunkt utelukker ikke at sykdommen utvikler seg senere.

En full DCM-screening omfatter både hjerteultralyd og 24-timers Holter-EKG. Ultralyden vurderer blant annet hjertets dimensjoner og pumpeevne, mens Holter registrerer rytmen gjennom et helt døgn. I Svenska Kennelklubbens nivå 1-program registreres resultatene sentralt, men nivå 1 betyr ikke at undersøkelsen er et registreringskrav. Hunden må være minst tre år for å få offisiell normal status, og resultatet er gyldig i tolv måneder. Svenska Dobermannklubben anbefaler at avlshunder fra tre års alder gjennomgår full screening innen ett år før paring.

Be om å få se datoen og begge delene av screeningen til hver av foreldrene. Spør også om hjertehelse, levealder og dødsårsaker hos eldre nære slektninger. En DNA-test kan ikke erstatte ultralyd og Holter, og uttrykket «hjertetestet» er ikke nok uten metode, dato og resultat.

Andre dokumenterte problemer i rasen er hofteleddsdysplasi, øyeforandringen PHTVL/PHPV, von Willebrands sykdom, som påvirker blodets evne til å levre seg, og wobblersyndrom, som rammer nakkevirvlene og nervesystemet. Wobblersyndrom kan blant annet gi nakkesmerter eller problemer med å koordinere bevegelsene. Slike forandringer, i tillegg til besvimelse eller tydelig dårligere utholdenhet, skal vurderes av veterinær.

For svensk kullregistrering må foreldrene ha offisiell HD-status. Foreldredyr som bor i Sverige og er født i 2000 eller senere, må også ha kjent mental status. For hunder født i 2016 eller senere betyr dette en fullstendig MH med kryss i alle 33 posisjoner; føreren kan avstå fra skuddmomentet. Rasen har HD-indeks, foreldrenes gjennomsnittlige indeks ved paring anbefales å være over 100, og hunder med HD-grad D eller E skal ikke brukes i avl.

Den publiserte rasespesifikke avlsstrategien anbefaler vWD-test dersom hundens frie status ikke er fastslått gjennom foreldrene, og minst én forelder skal være genetisk fri. Strategien omtaler også PHTVL/PHPV. Skill slike råd fra raseklubben fra Svenska Kennelklubbens registreringsregler, og spør etter aktuelle øyelysingsresultater. Kontroller opplysningene selv i Svenska Kennelklubbens tjenester Avelsdata eller Hunddata. Friske, testede foreldre reduserer risikoen, men kan ikke garantere en frisk valp.

## Historie og opprinnelse

Dobermann ble utviklet i Apolda i Tyskland på 1870-tallet og er oppkalt etter Friedrich Louis Dobermann. Han arbeidet blant annet som skatteinnkrever og hundefanger og valgte hunder med tydelige vakt- og bruksegenskaper. FCIs historikk trekker særlig frem datidens såkalte slakterhunder, en forløper til rottweileren, og en svart, rustrødt tegnet gjeterhundtype fra Thüringen som viktige deler av grunnlaget.

Hundene ble tidlig brukt som gårds-, vakt- og politihunder. Det forklarer rasens kombinasjon av oppmerksomhet, mot, førerkontakt og arbeidslyst. I dag er dobermann fortsatt en bruks- og sportshund, men kan også være selskaps- og familiehund i et hjem som kan dekke det samme behovet for samarbeid og oppgaver.

## Å leve med rasen

En dobermann trenger ikke en bestemt type bolig, men den trenger en hverdag som fungerer. Det kan gå fint å bo i leilighet dersom hunden får aktivitet ute, kan roe seg inne og ikke varsler ved hver lyd. Tenk praktisk på hvor lydt boligen er, muligheten for å komme seg ut og et uforstyrret hvilested.

Rasen vil ofte være nær familien og passer ikke til å være alene hele dager regelmessig. En liten valp kan ikke være alene. En voksen hund som er trent på å være alene, klarer vanligvis noen timer, men forskjellene mellom individer er store. Øk tiden i små trinn, og ordne hjelp dersom hunden bjeffer, går rastløst rundt, ødelegger ting eller viser andre tegn på uro.

Med barn kan en stabil og godt trent dobermann være et nært familiemedlem, men størrelse og fart krever at en voksen følger med. En hund og et lite barn skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et hvilested der den får være i fred. Barn skal ikke ha ansvar for å lufte en hund de ikke kan kontrollere fysisk.

Før du kjøper, bør du kunne svare ja på tre spørsmål: Kan jeg gi hunden arbeid og restitusjon hver dag? Kan jeg håndtere en sterk hund trygt når noe uventet skjer? Kan oppdretteren vise tydelig, datert dokumentasjon om hjerte, hofter, mentalitet og nære slektninger? Hvis ett av svarene er nei, er det klokere å vente eller velge en mindre krevende rase.

Dobermann

Verein für Deutsche Hunde (VDH)

Dobermann Club of the United Kingdom

Dobermann er en middels stor, atletisk, tysk brukshund med kort, glatt pels og tan‑fargede tegninger. Den er svært intelligent, lojal og menneskeorientert, og trenger mye daglig mosjon, trening og tett selskap. Den er naturlig våken og oppmerksom, og gemyttet avhenger i stor grad av avl og sosialisering.

Zanno Uniqa er opdrætter af racen Beagle med base i Ribe i Danmark. Opdrætteren har haft racen siden 1998 og har gennemført opdrætteruddannelse samt den lovpligtige hundeholderuddannelse. Opdrætteren deltager i hundeudstillinger i Danmark og i udlandet.

Zanno Uniqa

## Kortfakta

Australian shepherd er en gjeter- og brukshund som ble utviklet i USA, for mennesker som ønsker å trene og arbeide med hunden hver dag. Den er rask, lydhør og allsidig, men arbeidslysten og vakt- og gjeterinstinktene gjør at den sjelden passer for den som først og fremst ønsker en lite krevende selskapshund.

- Rasen tilhører FCI-gruppe 1 og ble utviklet for arbeid med sau og storfe på gårder og rancher.
- Ønsket mankehøyde er 51–58 cm for hannhunder og 46–53 cm for tisper. Rasestandarden oppgir ingen idealvekt.
- Pelsen er middels lang, værbestandig og har underull. Grunnfargene er blue merle, svart, red merle og rød, med eller uten hvite tegninger og tan-tegninger.
- Halen kan være naturlig lang eller kort. Halekupering er forbudt i Sverige.
- En australian shepherd trenger daglig fysisk aktivitet, problemløsning, samarbeid og mulighet til å finne ro.
- For svenske avlshunder er offisiell HD-status og kjent mental status gjennom MH viktige kontroller. MH beskriver reaksjoner; det er ikke en prøve med bestått eller ikke bestått.

## Utseende og pels

Australian shepherd er en middels stor, velbalansert og bevegelig hund som skal være litt lengre enn høy. Den skal være muskuløs og solid uten å bli tung eller klossete, fordi bygningen skal tillate raske retningsendringer og langvarig arbeid. Standarden angir ønsket mankehøyde, men ingen idealvekt. Vurder derfor en voksen hund ut fra proporsjoner, hold, bevegelser og funksjon i stedet for å stole på et vektintervall som påstås å komme fra standarden.

Pelsen er rett til bølget, middels lang og værbestandig. Mengden underull varierer blant annet med klima og årstid. En korrekt pels trenger regelmessig gjennomkamming og tettere kontroll i røyteperioder, men ikke den samme ukeplanen for alle hunder. Kjenn gjennom pelsen helt ned til huden, og vær særlig oppmerksom på områder der friksjon lett gir floker, for eksempel bak ørene og i behenget. Kontroller samtidig hud, poter og klør etter arbeid i skog og ulendt terreng.

De fire grunnfargene er blue merle, svart, red merle og rød. Alle kan forekomme med eller uten hvite tegninger og tan-tegninger. Øynene kan være brune, blå eller ravfargede, også i kombinasjoner eller med flekker og marmorering. Ulik øyenfarge er altså tillatt og sier i seg selv ingenting om hundens temperament.

Halen kan være naturlig lang eller naturlig kort. Sistnevnte kalles ofte NBT, natural bobtail, og må ikke forveksles med en kupert hale. Svenska Kennelklubben registrerer rasen med en halebetegnelse som viser om hunden har hellang hale, stumphale, en hale som er kortere enn normalt, ingen hale eller kupert hale. For en valpekjøper er registreringsopplysningen et bedre grunnlag enn å gjette ut fra et fotografi.

## Temperament og personlighet

Ifølge rasestandarden skal australian shepherd være en intelligent arbeidshund med sterke gjeter- og vaktinstinkter, jevnt temperament og et vennlig vesen. Den kan være avventende ved første møte med ukjente, men rasetypisk nøytralitet er ikke det samme som frykt eller aggresjon. Svenska Australian Shepherdklubben understreker derfor at nøytral er et tydeligere ord enn reservert.

Det er betydelig variasjon mellom individer og familier. Noen hunder arbeider svært intenst i møte med mennesker og omgivelser, mens andre er mer balanserte i hverdagen. Styrken i gjeting, vakthold, lydreaksjoner og sosial interesse kan også variere. Etiketter som arbeidslinje eller utstillingslinje er ikke nok til å forutsi temperamentet til en valp. Se i stedet på foreldrene, voksne nære slektninger, oppdretterens avlsmål, arbeidsmeritter og dokumenterte mentalbeskrivelser.

Som gjeterhund bruker rasen blant annet kroppen og bevegelsene sine til å styre dyr. Det kan gi en sterk interesse for ting som beveger seg. I hverdagen kan hunden ønske å følge, stoppe eller styre løpende barn, sykler, joggere eller andre dyr. Dette er en mulig egenskap hos rasen, ikke noe alle australian shepherd gjør, og ikke en unnskyldning for å la atferden fortsette. Avstand, bånd eller barriere, en innlært alternativ atferd og belønning for kontakt gjør situasjonen tryggere mens ferdigheten trenes.

MH er særlig nyttig når man sammenligner avlshunder og slektninger. Beskrivelsen viser hvordan en hund reagerte på blant annet kontakt, håndtering, lek, overraskelser, lyd og skudd. Den kan ikke alene forutsi hvordan en valp vil utvikle seg, og den måler ikke hele arbeidsevnen. Les hele protokollen og spør hvordan hunden fungerer og henter seg inn igjen i vanlige miljøer.

## Trening og mosjon

Australian shepherd trenger daglig både bevegelse og oppgaver som krever nesearbeid, problemløsning og samarbeid, men et fast antall timer beskriver ikke hva den enkelte hunden trenger. En rolig skogstur, spor eller søk, hverdagslydighet, gjeting, bruksarbeid, agility og annen gjennomtenkt trening belaster på ulike måter. Tilpass mengde og intensitet etter alder, helse, tidligere trening og restitusjon.

En velfungerende hverdag handler om mer enn å gjøre hunden fysisk sliten. Prioriter tidlig:

- kontakt og følgsomhet også når noe beveger seg i omgivelsene,
- innkalling som først trenes i et enkelt miljø og sikres med langline ved behov,
- å gå pent i bånd, håndtering og evnen til å vente,
- en tydelig veksling mellom aktivitet og ro,
- å kunne velge bort å følge eller styre barn, kjøretøy og dyr.

Treningen bør være belønningsbasert, trinnvis og tilpasset individet. Rasen lærer ofte raskt, noe som også betyr at vaner som belønnes ved et uhell, kan feste seg raskt. Gjør riktig atferd lett å velge, øk vanskelighetsgraden gradvis og bruk ikke frykt, trusler eller fysisk straff.

Valper og unghunder trenger bevegelse, miljøerfaring, hvile og korte læringsøkter, ikke belastningen til en voksen hund eller en treningsplan basert på et bestemt antall minutter. Målet er en hund som kan arbeide engasjert, beholde kontakten og deretter finne ro. Hvis aktivitetsmengden øker samtidig som hunden får vanskeligere for å sove, slappe av eller håndtere hverdagsinntrykk, må opplegget vurderes på nytt i stedet for bare å fylles med mer fart.

## Helse

For en svensk valpekjøper er det viktigste å skille bindende registreringsregler fra raseklubbens anbefalinger og frivillige DNA-tester. Etter gjeldende regler fra Svenska Kennelklubben kreves offisiell HD-status før paring og, for svenskboende avlshunder som omfattes av reglene, kjent mental status gjennom en fullstendig MH-beskrivelse. Kjent status betyr ikke automatisk et godt hofteresultat eller en ønsket mental profil; kontroller selve resultatet.

I sin rasespesifikke avlsstrategi anbefaler SASK som hovedregel HD-grad A eller B og øyeundersøkelse av avlshunder. Klubben fremhever også verdien av å kontrollere HD-status hos nære slektninger, fordi rasen ikke har HD-indeks. ED-røntgen er frivillig og er ikke et særskilt registreringskrav for rasen. Be derfor oppdretteren vise hva som faktisk er undersøkt, på hvilken hund, på hvilken dato og med hvilket resultat, i stedet for å nøye deg med ordet helsetestet.

Det finnes DNA-tester for blant annet CEA, HSF4 og MDR1, men SASK oppgir ingen universell testpakke for alle kombinasjoner. Hver test gjelder et bestemt gen eller en risikovariant. Et fritt HSF4-resultat utelukker for eksempel ikke alle former for grå stær og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Relevante tester velges ut fra dokumenterte risikoer i slekten og den planlagte kombinasjonen.

MDR1, også kalt ABCB1, kan påvirke hvordan enkelte legemidler fordeles i kroppen og når hjernen. Statusen til en enkelt hund kan ikke avgjøres ut fra utseendet. Hvis hunden er testet, bør resultatet finnes i veterinærjournalen; valg av legemiddel og dosering hører alltid hjemme hos veterinæren.

To merlefargede hunder skal ikke pares. Kombinasjonen kan gi valper med to kopier av merlevarianten og økt risiko for døvhet og syns- eller øyeavvik. Den naturlig korte NBT-halen har en annen genetisk bakgrunn. SASK anbefaler forsiktighet også ved kombinasjoner der begge foreldrene bærer NBT-varianten, men de to spørsmålene må ikke blandes sammen.

## Historie og opprinnelse

Til tross for navnet ble australian shepherd slik vi kjenner rasen i dag, utviklet i USA. FCI-standarden knytter navnet til baskiske gjetere som kom til USA fra Australia på 1800-tallet. Det nøyaktige bidraget fra eldre gjeterhunder er mindre sikkert. Detaljerte påstander om en bestemt blanding av raser bør derfor behandles som teorier.

Amerikanske saue- og storfebønder fortsatte å velge hunder for allsidighet, selvstendig arbeid, intelligens og gjeterevne. Etter andre verdenskrig økte kjennskapen til rasen da westernridning, rodeo, hesteshow, film og TV nådde et større publikum. Den moderne rasens amerikanske ranchbakgrunn forklarer både paradokset i navnet og hvorfor funksjon fortsatt står sentralt i rasebeskrivelsen.

## Å leve med rasen

Australian shepherd passer best når hverdagen inneholder planlagt aktivitet, læring og restitusjon også i vanlige arbeidsuker. En stor hage erstatter ikke felles oppgaver, og konkurranseambisjoner er ikke nødvendige hvis hunden likevel får et meningsfylt og variert liv. Den som ønsker en hund som hovedsakelig blir med på kortere turer, bør velge en mindre krevende type.

Med barn skal en voksen alltid være til stede, hunden trenger en uforstyrret hvileplass, og familien må ha en plan for energisk lek. Avbryt og skap avstand før hunden begynner å fiksere på eller styre bevegelsen. Barn bør ikke ha ansvar i situasjoner der en rask og sterk hund kan reagere på omgivelsene.

Samliv med hunder eller katter avgjøres av individene og introduksjonen, ikke av rasenavnet. Finn ut mer om historikken til foreldrene og den aktuelle hunden. Begynn rolig med separate trygge steder, barriere og bånd, gi katten en fri fluktvei, og gå videre først når begge dyrene kan være avslappet. Smådyr kan kreve permanent fysisk adskillelse.

Rasen kan bo i leilighet hvis hunden får nok tid ute, meningsfulle oppgaver og hvile, og eieren kan håndtere reaksjoner på lyd. I et lytt bygg må man kunne hindre at lyder i oppgangen får hunden til å vokte og bjeffe. Alenetid skal trenes gradvis og vurderes ut fra atferden til den enkelte hunden. Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid er et råd om lufting, ikke et mål på hvor lenge en hund trives alene.

Før du kjøper valp, bør du be om foreldrenes registreringsnumre, HD-resultater, fullstendige MH-protokoller, datoer og resultater fra øyeundersøkelser samt relevante DNA-resultater. Kontroller også halebetegnelse og arbeidsmeritter, og spør hvordan voksne nære slektninger fungerer med mennesker, lyd, bevegelse, hvile og restitusjon. Disse opplysningene sier mer om hvordan hverdagen med hunden sannsynligvis blir enn farge, øyne eller om oppdretteren kaller hundene arbeidslinje eller utstillingslinje.

Australian shepherd

Svenska Kennelklubben (Sweden)

Australian shepherd er en middels stor, atletisk gjeterhund som er svært intelligent og energisk. Den er lojal og menneskeorientert, knytter sterke bånd til eierne og trenger mye daglig mosjon, trening og mental stimulering. Den vakre, værbestandige pelsen og de ofte forskjellige øyenfargene bidrar til rasens store appell.

Breed of Magic er opdrætter af racen Australian shepherd med base i Jelling i Danmark. Der trænes regelmæssigt lydighed, hyrdning og sporarbejde med hundene, og rally samt hoopers har også indgået i aktiviteterne. I opdrættet avles der udelukkende hvalpe med lang hale.

Breed of Magic

## Kortfakta

I Sverige registreres collie som to separate raser: langhåret collie, FCI 156, og korthåret collie, FCI 296. De omtales ofte samlet fordi de har nært felles opphav, samme høyde og lignende kroppsbygning, men ulik pels. Border collie er derimot en annen rase med en egen rasestandard.

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med sterke historiske bånd til Skottland.
- **Bruksområder:** gjeterhund, brukshund og selskapshund.
- **Mankehøyde:** 56–61 cm for hannhunder og 51–56 cm for tisper hos begge rasene.
- **Vekt:** Standarden for korthåret collie oppgir 20,5–29,5 kg for hannhunder og 18–25 kg for tisper. Standarden for langhåret collie oppgir ingen offisiell vekt.
- **Farger:** sobel med hvitt, tricolor og blue merle.
- **Levealder:** I en stor britisk studie var medianen 13,3 år for collie som samlet kategori. Det er statistikk for en stor gruppe, ikke en prognose for den enkelte hunden.

Collie passer best for den som ønsker et aktivt liv med en lydhør hund og er villig til å undersøke mentaliteten like nøye som utseendet. Pelslengden har mye å si for pelsstellet, men sier ikke sikkert hvor energisk, trygg eller enkel den enkelte hunden blir i hverdagen.

## Utseende og pels

Collien er smidig og velbalansert og skal gi inntrykk av både styrke og bevegelighet uten å virke tung eller grov. Det lange, stumpe kileformede hodet, de mandelformede øynene og ørene som tipper fremover, bidrar til rasens karakteristiske uttrykk. Begge rasene har samme offisielle høyde. Vektangivelsene for korthåret collie bør likevel ikke brukes som en offisiell rettesnor for langhåret collie, siden standarden for den langhårede ikke angir vekt.

Langhåret collie har en svært tett dobbeltpels. Dekkpelsen skal være rett og stri, mens underullen er myk, ullen og så tett at den nesten skjuler huden. Manen, brystet, beina og halen har rikere pels. Børst helt ned til huden, og vær særlig nøye bak ørene, i armhulene og under halsbåndet. Under røyting er det behov for hyppigere gjennomkamning. Bad hunden ved behov.

Korthåret collie har kort, rett og stri dekkpels med svært tett underull. Pelsen er langt enklere å holde fri for floker, men rasen røyter likevel. Børsting i røyteperioder fjerner løse hår og gir samtidig anledning til å kontrollere hud, poter og klør. Pelsen skal ikke trenge trimming eller klipping for å være lettstelt.

Begge rasene finnes i sobel med hvite tegninger, tricolor og blue merle. Hvite tegninger kan blant annet finnes på krage, bryst, bein, poter og halespiss. Farge er et dårlig grunnlag for å velge valp; helse, mentalitet, hverdagsatferd og oppdretterens avlsmål er viktigere.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, aktiv og samarbeidsvillig hund uten nervøsitet eller aggresjon. Mange collier lærer raskt, følger nøye med på føreren og liker å ta del i hverdagen. Det er et godt utgangspunkt for trening, men ingen garanti for at hver collie er trygg, stille, ukomplisert med barn eller enkel for en førstegangseier.

Mentaliteten varierer mellom individer og slekter, og frykt har vært et viktig tema i svensk avlsarbeid. Be derfor om mer enn generelle beskrivelser som «snill» eller «følsom». Se på foreldrenes fullstendige MH-beskrivelser, møt voksne slektninger hvis det er mulig, og spør hvordan hundene reagerer på fremmede mennesker, plutselige lyder, nye underlag og overraskelser. Hvor raskt de henter seg inn igjen, er minst like viktig.

Collien har en egen mentalindeks som bygger på hundens MH-resultater og resultatene til slektningene. Det finnes indekser for nysgjerrighet og mot, sosialitet, lek, jakt og skudd. Verdien 100 tilsvarer gjennomsnittet for rasen; den er ikke en grense mellom bestått og ikke bestått. En indeks må vurderes sammen med hele beskrivelsen, slekten og den typen liv eller arbeid kullet er avlet for.

Rasestandardene og Svenska Kennelklubben beskriver collien som vennlig overfor hunder og mennesker, men erfaringer, helse og trening påvirker også hvordan hunden fungerer hjemme. Vurder individet i stedet for å la pelslengden eller rasenavnet bli en garanti for personligheten.

## Trening og mosjon

En collie trenger daglig bevegelse og oppgaver som utfordrer samarbeidsevnen, konsentrasjonen og nysgjerrigheten. Det finnes ikke et troverdig antall minutter som passer like godt for en valp, en voksen konkurransehund og en senior. Tilpass belastning og vanskelighetsgrad til hundens alder, helse, erfaring og restitusjon.

Kombiner turer med for eksempel spor, søk, lydighet, rallylydighet, agility eller enkle luktsøk hjemme. Variasjon er mer verdifullt enn bare å øke tempoet eller distansen. Tren også på å vente og finne ro; en aktiv hund trenger ikke å gå med høyt stressnivå hele dagen.

Belønningsbasert trening, tydelige signaler og gradvis vanskeligere oppgaver passer en hund som liker å samarbeide. Del nye ferdigheter opp i overkommelige trinn, belønn gode valg og gjør øvelsen enklere hvis hunden blir usikker eller mister konsentrasjonen. Harde korrigeringer er ingen snarvei til trygghet.

En collie kan passe for en førstegangseier som ønsker å trene, kan oppdage tidlige tegn på uro og velger kull ut fra dokumentert mentalitet. Rasen passer dårligere for den som først og fremst faller for utseendet, ønsker et fast mosjonsskjema eller forventer at hunden skal aktivisere seg selv i hagen.

## Helse

Når du velger valp, er de faktiske resultatene viktigere enn å få høre at foreldrene er «testet». Be om registreringsnumre, og kontroller HD-resultater, MH, øyefunn og relevante DNA-resultater. Registreringskrav og avlsanbefalinger er ikke det samme.

For begge collierasene krever de gjeldende registreringsreglene til Svenska Kennelklubben at begge foreldrene har et offisielt HD-resultat før paring. Avlsdyr av korthåret collie skal ha grad A eller B. En langhåret collie med grad D eller E kan ikke brukes i avl, og Svenska Kennelklubben anbefaler at foreldrenes gjennomsnittlige HD-indeks er over 100. Reglene er dermed forskjellige for de to rasene.

Reglene krever også kjent mental status. For foreldre som bor i Sverige og er født i 2016 eller senere, betyr det at hele MH-beskrivelsen skal være gjennomført og alle 33 posisjonene registrert. Føreren kan velge bort skuddmomentet uten at hunden mister statusen som mentalt beskrevet. MH beskriver reaksjoner; hunden består eller stryker ikke.

Collie Eye Anomaly, CEA, er en medfødt utviklingsforstyrrelse i øyets bakre deler. Den kan spenne fra CH/CRD, som ofte ikke gir synsproblemer som merkes i hverdagen, til colobom og sjeldnere følger som blødning eller netthinneløsning. Ikke spør bare om hunden er «CEA-testet»; be om å få se den nøyaktige diagnosen og alderen ved undersøkelsen.

De gjeldende svenske registreringsreglene stiller ikke et eget krav om øyeundersøkelse av collie. Raseklubben anbefaler likevel at valpene øyelyses før levering, og at avlshunder undersøkes på nytt som voksne. Svenska Kennelklubben opplyser at CH/CRD oppdages best hos unge valper, vanligvis ved 8–10 ukers alder, og anbefaler en undersøkelse som voksen før første paring i risikoraser.

En variant i ABCB1-genet, ofte kalt MDR1, kan gjøre hunden følsom for enkelte legemidler. Testen er relevant for både lang- og korthåret collie. Hunder med to kopier har størst risiko, men også en hund med én kopi kan reagere. Ta vare på resultatet og vis det til veterinæren før hunden får medisiner. Testen sier bare noe om denne legemiddelfølsomheten og er ikke en generell helseattest.

Svenska Kennelklubben tillater ikke registrering av valper etter paring mellom to merlefargede collier. Merle kombinert med sobel er også underlagt egne regler om DNA-status og avlssperre. En valpekjøper bør derfor spørre hvordan fargene og eventuelt merleanlegg hos foreldrene er fastslått, ikke bare velge etter valpens tegninger.

## Historie og opprinnelse

Collie regnes som en britisk rase med sterk skotsk tilknytning, men den nøyaktige tidlige opprinnelsen er uklar. Rasestandarden beskriver en bakgrunn der lokale hunder ble blandet med hunder romerne tok med til Skottland. Lang- og korthåret collie ble utviklet fra det samme arbeidende hundematerialet og delte blodslinjer langt frem i tid.

Collien ble vist på hundeutstilling i England i 1861. Dronning Victorias interesse bidro senere til å gjøre hundene populære som selskaps- og utstillingshunder. Arbeidsegenskapene beholdt likevel sin betydning: Den elegante bygningen og lydhørheten gir mer mening når de ses i lys av rasens bakgrunn som gjeter- og brukshund, ikke bare som et utseendeideal.

På 1900-tallet ble særlig den langhårede collien nært forbundet med den fiktive Lassie. Eric Knight skapte figuren i *Lassie Come-Home*, og filmen fra 1943 brukte en langhåret collie. Historiene formet et heltebilde av rasen, men en virkelig hund må vurderes ut fra sin egen mentalitet, helse og oppvekst.

## Å leve med rasen

En collie kan bo i både leilighet og hus når den får nok aktivitet, hvile og selskap. En hage erstatter ikke turer og felles oppgaver. I boligblokker bør eieren også trene ro rundt lyder i fellesarealer og hindre at hunden bruker hele dagen på å vokte vinduet eller ytterdøren.

En voksen bør være til stede når hunden er sammen med barn, lage tydelige regler og gi hunden en hvileplass der den får være i fred. Barn skal ikke klatre på eller klemme hunden, og heller ikke forstyrre den når den spiser eller sover. Selv en vennlig hund kan føle seg trengt, og en ivrig collie kan velte et lite barn ved et uhell under lek.

Mange collier kan bo sammen med andre hunder og katter, men introduksjonen bør være rolig og gradvis. Hindre jaging, gi katten frie rømningsveier og ikke la dyrene være alene sammen før samspillet er stabilt. Smådyr trenger et sikkert område som hunden ikke kan ta seg inn i eller ligge tett inntil og overvåke.

Det må læres gradvis å være alene. Start med svært korte perioder når valpen er trygg og rolig, og øk først når den klarer å slappe av. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer; la hundens atferd styre i stedet for en generell maksimumstid.

Før kjøpet bør oppdretteren kunne svare tydelig på disse spørsmålene:

- Er kullet langhåret eller korthåret, og hvordan fungerer voksne slektninger i hverdagen?
- Hvilke HD-resultater har foreldrene, og hva er de aktuelle HD-indeksene for en langhåret collie?
- Har begge foreldrene fullført MH, og hva viser MH, mentalindeks og nære slektninger om frykt og evnen til å hente seg inn?
- Når ble valpene og foreldrene øyelyst, og hvilke nøyaktige CEA-funn ble registrert?
- Hvilken MDR1-status har foreldrene, og inngår merle i kombinasjonen?

Pelslengden alene bør ikke avgjøre valget. Se etter et kull der helse, mentalitet og hverdagsatferd i den nærmeste slekten kan kontrolleres.

Collie

Collie Association (UK)

Collie er en intelligent, middels stor gjeterhund med lang, tett dobbeltpels som krever jevnlig stell. Den er mild, lojal og sensitiv, knytter sterke bånd til familien og foretrekker vennlig, positiv trening. Rasen tilpasser seg både by og land, men trenger daglig mental stimulering og mosjon for å trives.

Rosafield's er opdrætter af racen Collie med base i Egtved i Danmark. Opdrættet omfatter langhåret collie.

Rosafield´s

Ladias Dream Collies er opdrætter af racen Collie med base i Give i Danmark. Det er et lille stueopdræt, hvor hvalpene vokser op som en del af hverdagen og miljøpræges fra starten. Hvalpene bliver chippet, vaccineret og øjenundersøgt, inden de flytter hjemmefra.

Ladias Dream Collies

## Kortfakta

Coton de tulear er en liten, anerkjent selskapshund fra Madagaskar. Den passer best for noen som ønsker en sosial og aktiv hund som får være tett på familien, og som samtidig er innstilt på omfattende pelsstell. Den beskjedne størrelsen betyr ikke at hundeholdet går av seg selv: pelsen må stelles hver dag, og hunden trenger både mosjon, trening og en gradvis tilvenning til å være alene.

- **Rasetype:** selskapshund i FCI-gruppe 9
- **Opprinnelse:** Madagaskar, med Frankrike som ansvarlig land for rasestandarden
- **Mankehøyde:** 26–28 cm for hannhunder og 23–25 cm for tisper
- **Vekt:** 4–6 kg for hannhunder og 3,5–5 kg for tisper
- **Pels:** lang, tett, myk og bomullsaktig, med hvit grunnfarge
- **Raseideal:** glad, stabil, sosial og samarbeidsvillig
- **Største daglige forpliktelse:** grundig gjennomgang av pelsen hver dag

En Coton de tulear kan passe for en førstegangseier, men bare dersom hverdagen allerede gir rom for pelsstell, trening og selskap. Det er klokere å vurdere disse praktiske kravene enn å gå ut fra at en liten selskapshund automatisk er enkel.

## Utseende og pels

Det tydeligste kjennetegnet hos Coton de tulear er den myke, rikelige pelsen med bomullslignende struktur. Den skal verken være stri eller hard og kan være lett bølget. Kroppen er litt lengre enn den er høy, og de mørke, avrundede øynene bidrar til rasens livlige uttrykk.

Grunnfargen er hvit. Svake innslag av lysegrått eller rødskimlet farge er tillatt på ørene. Tilsvarende sjatteringer kan tolereres andre steder på kroppen så lenge helhetsinntrykket fortsatt er hvitt, men de er ikke ønsket i rasestandarden. Fargen hos en valp kan endre seg etter hvert som pelsen utvikles, men standarden gir verken et bestemt tidspunkt eller noen garanti for hvordan den enkelte hunden vil se ut som voksen.

En lang pels må børstes og kjemmes hver dag. Arbeid gjennom hele pelsen fra huden og utover; en rask børsting av overflaten kan etterlate floker under. Svenska Kennelklubben oppgir bad omtrent annenhver til hver fjerde uke som en vanlig rettesnor, men behovet påvirkes av pelslengde, vær og hvor skitten hunden blir. Rolig tilvenning til pelsstell bør begynne i valpetiden, slik at hunden lærer å stå stille og bli håndtert uten stress.

En familiehund som ikke skal stilles i full utstillingspels, kan klippes i en kortere frisyre for å gjøre hverdagen enklere. Kortere pels fjerner ikke behovet for regelmessig kjemming og kontroll av huden, men den kan redusere arbeidsmengden. Be oppdretteren vise pelsstellet i praksis før kjøpet, og tenk gjennom hvordan du skal få det til også i våte og sølete perioder.

Rasen skal ikke omtales som allergifri. Mengden synlig hår hunden legger igjen, forteller ikke hvor mye allergen den sprer, og variasjonen mellom enkeltindivider kan være stor. Den som har hundeallergi, bør derfor ikke betrakte rasenavnet eller det at hunden ser ut til å røyte lite som en garanti.

## Temperament og personlighet

Rasestandarden beskriver Coton de tulear som glad, stabil og svært sosial med mennesker og andre hunder. Svenska Kennelklubben omtaler den også som aktiv og samarbeidsvillig, og som en hund som gjerne deltar i aktiviteter med eieren. Dette er idealet for rasen, ikke et løfte om hvordan hvert individ vil oppføre seg.

Den svenske raseklubbens avlsstrategi viser hvorfor dette skillet er viktig. Eldre spørreundersøkelser nevnte bjeffing, aggresjon mot andre hunder og skuddredsel, men nyere materiale kunne ikke slå fast hvor utbredt denne atferden var. Datagrunnlaget var begrenset av lav svarprosent og få gjennomførte atferdsbeskrivelser. Det er derfor ikke mulig å love at rasen alltid er stille, uredd eller ukomplisert.

Spør heller hvordan foreldrene til valpen reagerer på ukjente mennesker, hundemøter, plutselige lyder og korte perioder uten eieren. Møt i det minste tispen i et vanlig hjemmemiljø hvis det lar seg gjøre. Foreldrenes atferd, valpens tidlige erfaringer og treningen du følger opp med, sier mer om akkurat denne hunden enn merkelapper som «perfekt familiehund».

## Trening og mosjon

Coton de tulear trenger turer hver dag, mulighet til å bevege seg fritt på trygge steder og oppgaver som stimulerer hodet. Det finnes ingen offisiell tidsangivelse som passer alle hunder. Tilpass heller varighet og tempo etter alder, helse, kondisjon og restitusjon.

Rasen kan trives med hverdagslydighet, nesearbeid, spor, rallylydighet og agility. Korte treningsøkter kan inngå i turene: kontakt, innkalling, selvbeherskelse og evnen til å finne ro er mer nyttig enn bare å øke intensiteten. Varier miljø og oppgaver, men sørg også for uforstyrret hvile.

Tre ferdigheter fortjener ekstra oppmerksomhet fra starten: å godta grundig pelsstell, å forholde seg rolig til aktivitet utenfor inngangsdøren og å kunne være alene en kort stund uten uro. Alenetid bygges gradvis opp fra svært korte og trygge øyeblikk. Øk først når hunden er avslappet; en fast tidsplan passer ikke for alle valper.

## Helse

De tydeligst dokumenterte helsepunktene for Coton de tulear i Sverige er øyesykdommen PRA og patellaluksasjon. PRA er en gruppe arvelige sykdommer der netthinnen gradvis brytes ned og synet til slutt kan gå tapt. Patellaluksasjon betyr at kneskålen kan forskyves fra sin normale plass; noen hunder viser ingen tegn, mens andre får halthet eller smerter.

Rasens svenske avlsstrategi gir et viktig, men begrenset mål på patellaluksasjon. Av 156 registrerte patellaundersøkelser i perioden 2014–2021 viste 16,7 prosent en eller annen grad av patellaluksasjon. Samtidig var bare 21,8 prosent av de registrerte hundene i perioden undersøkt. Tallet beskriver dermed utvalget som ble undersøkt, og er ikke et sikkert mål på hvor vanlig tilstanden er i hele rasen.

Raseklubben anbefaler at avlshunder øyelyses, og at attesten er høyst 18 måneder gammel ved paring. Klubben anbefaler også en ny øyelysing rundt sju års alder og en patellaundersøkelse før paring, tidligst etter at hunden har fylt tolv måneder. Dette er avlsanbefalinger, så du kan ikke gå ut fra at alle kull automatisk oppfyller dem.

Be om å få se de offisielle resultatene for begge foreldrene, og kontroller datoene for undersøkelsene. Spør også om øye-, kne- og atferdsproblemer hos nære slektninger, ikke bare hos foreldredyrene. Et testresultat reduserer usikkerheten på ett bestemt område, men kan ikke garantere en helt frisk valp.

## Historie og opprinnelse

Den delen av historien som er sikkert dokumentert, er kortere enn mange av de fargerike fortellingene om rasen. Coton de tulear kommer fra Madagaskar, og ordet «coton» i rasenavnet viser til den bomullslignende pelsen. Rasen ble introdusert i Frankrike før den offisielle godkjenningen og ble endelig godkjent av FCI i 1970. Frankrike har ansvaret for standarden, mens Madagaskar er oppført som opprinnelsesland.

Den første Coton de tulear som ble registrert i Sverige, ble importert fra Nederland i 1991. Siden den gang har rasen etablert seg der som selskapshund og deltar også i flere hundesporter.

Historier om skipsforlis, pirater, kongelig status og forbud mot at vanlige mennesker kunne eie rasen, går ofte igjen på nettet. De offisielle rasedokumentene gir ikke godt nok grunnlag for å presentere dem som fastslåtte fakta. De bør betraktes som raselegender, ikke som en forklaring på dagens hunder.

## Å leve med rasen

Coton de tulear kan bo både i leilighet og hus dersom den får daglig aktivitet, selskap og anledning til å hvile uforstyrret. Størrelsen på boligen er mindre viktig enn hvordan hverdagen er lagt opp. Lyder i en oppgang kan likevel gjøre rotrening særlig nyttig for et individ som gjerne varsler.

Med barn gjelder de samme sikkerhetsprinsippene som for andre hunder: En voksen bør være til stede når små barn og hunden er sammen, og hunden trenger et skjermet hvilested. Siden rasen er liten, må barn lære at de ikke skal bære, trenge seg på eller håndtere hunden hardhendt.

Raseidealet er sosialt med andre hunder, men gode relasjoner avhenger fortsatt av kontrollerte møter og positive erfaringer. Det finnes ikke nok grunnlag for å love at hver Coton de tulear går godt sammen med katter eller andre smådyr. La dyrene bli kjent i rolig tempo, hindre jaging og sørg for at begge har et sted å trekke seg tilbake.

Planlegg også alenetiden før valpen flytter inn. Hunder må gradvis vennes til å være alene, og svenske dyrevelferdsråd sier at de bør luftes minst hver sjette time på dagtid; valper og eldre hunder trenger å komme ut oftere. En hel arbeidsdag uten planlagt lufting, aktivitet og sosial kontakt er derfor ikke en holdbar løsning.

Før et kjøp bør du konsentrere deg om konkrete spørsmål. Kan du stelle pelsen hver dag? Kan oppdretteren vise oppdaterte resultater fra øye- og patellaundersøkelser? Hvordan reagerer foreldrene på lyder, hundemøter og alenetid? Hvilken erfaring har valpene fått med håndtering og vanlige hverdagsmiljøer? Tydelige svar på slike spørsmål sier mer om hvor godt rasen passer enn løfter om at den passer for alle.

Coton de tulear

Liten, robust selskapshund fra Madagaskar, Coton de tulear har en lang, hvit, bomullsmyk pels som krever jevnlig stell. Den er glad, følsom og svært menneskeorientert, knytter seg tett til eierne, passer godt i leilighet, trenger moderat mosjon og vennlig, mild trening, og har som regel lang levetid, men kan være utsatt for enkelte ledd-, øye- og hudproblemer.

Thomas Berggreen Anker er opdrætter af racen Coton de Tuléar med base i Rødekro i Danmark.

Thomas Berggreen Anker

## Kortfakta

Labrador retriever er en middels stor til stor apporterende fuglehund med røtter i Newfoundland i Canada. Rasen ble hovedsakelig utviklet i Storbritannia. Den er kjent for samarbeidsvilje og interesse for å bære og hente gjenstander. Samtidig er dette en aktiv brukshund, ikke automatisk en enkel og avslappet familiehund.

- **Mankehøyde:** idealet er 56–57 cm for hannhunder og 54–56 cm for tisper.
- **Vekt:** omtrent 25–36 kg er en grov veiledning for en voksen hund, avhengig av kjønn, kroppsbygning og hold.
- **Forventet levealder:** ofte rundt 10–12 år.
- **Godkjente farger:** svart, gul eller leverbrun. Gult kan variere fra lys kremfarge til reverødt.
- **Pels:** kort og tett, med vannavstøtende underull.
- **Opprinnelig oppgave:** å søke opp og apportere felt vilt etter skuddet.

Labradorer avles med ulike mål. Noen oppdrettere legger mest vekt på jaktegenskaper, andre på eksteriør og selskap, mens mange forsøker å kombinere flere kvaliteter. Betegnelser som «jaktlabrador» og «utstillingslabrador» forteller derfor ikke alt om den enkelte hunden. Se på foreldrene, voksne slektninger, arbeidsmeritter og hvordan oppdretteren faktisk lever og arbeider med hundene sine.

## Utseende og pels

En labrador skal være kraftig bygd, kompakt og bevegelig uten å bli tung eller overvektig. Typiske trekk er et bredt hode, en kraftig kropp, godt vinklede bein og den karakteristiske «oterhalen»: tykk ved roten, avsmalnende mot spissen og dekket av kort, tett pels. Hannhunder har en idealhøyde på 56–57 cm og tisper 54–56 cm. Tallet på vekten er mindre viktig enn en synlig midje og ribbein som lett kan kjennes under huden.

Pelsen består av korte, tette dekkhår og vannavstøtende underull. Den beskytter godt i kaldt og vått vær, men betyr også at labradoren kan røyte mye, særlig når underullen skiftes. Børst ekstra i røyteperioder og bad hunden når den faktisk trenger det. En fast plan for bading eller børsting passer ikke alle hunder.

Kontroller hud, poter og ører regelmessig, spesielt etter bading og svømming. Tørk det ytre øret hvis det er fuktig, men rengjør bare ved behov. Vond lukt, brunlig sekret, rødhet eller gjentatt risting på hodet bør vurderes av veterinær i stedet for å behandles med rutinemessig ørerens.

Rasestandarden godkjenner ensfarget svart, gult eller leverbrunt; en liten hvit flekk på brystet kan forekomme. «Sølv» er ikke en fjerde godkjent farge, men registreres som en farge som avviker fra standarden. Selve fargebetegnelsen gir likevel ikke grunnlag for generelle påstander om helsen til den enkelte hunden.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, intelligent og samarbeidsvillig hund som gjerne arbeider sammen med føreren. Mange labradorer søker sosial kontakt, responderer godt på belønningsbasert trening og er entusiastiske i både lek og arbeid. Ingen rasebeskrivelse er likevel en garanti. Temperament påvirkes også av arv, tidlige erfaringer, trening, helse og hverdagsmiljø.

Apporteringslysten viser seg ofte som et ønske om å bære ting i munnen. Gi hunden egnede gjenstander og lær inn et rolig bytte eller en «slipp»-kommando i stedet for å jage den når den tar noe. Det gjør hverdagen tryggere og gir utløp for en naturlig atferd. Mat kan være en sterk belønning, men lek, søksarbeid og muligheten til å hente en gjenstand kan også fungere svært godt.

Forskjellene mellom avlsretninger er reelle, men ikke absolutte. Jaktavlede hunder er ofte valgt for fart, utholdenhet og konsentrert apporteringsarbeid. Hunder fra mer eksteriørrettede linjer kan ha en annen kroppsbygning og arbeidsstil. Det betyr ikke at hver jaktavlet labrador har vanskelig for å roe seg, eller at hver utstillingsavlet labrador er rolig. Be oppdretteren gi konkrete eksempler på foreldrenes energinivå, evne til å koble av, lydnivå, omgjengelighet og arbeidslyst.

En BPH- eller MH-beskrivelse kan gi mer informasjon om hvordan en hund reagerte i standardiserte situasjoner. Resultatet er en beskrivelse, ikke en temperamentstest som hunden består eller stryker på. Vurder det sammen med egne møter med hundene og kunnskap om slekten.

## Trening og mosjon

En labrador trenger daglig bevegelse, men også oppgaver som engasjerer luktesansen, hukommelsen og samarbeidet med føreren. Det finnes ikke et universelt antall timer som passer for en valp, en voksen jakthund, en familiehund og en senior. Tilpass mengde og intensitet til hundens alder, helse, erfaring og restitusjon.

Turer kan kombineres med apportering, personsøk, spor, lydighet, rotrening og enkle søksøvelser. Korte, fokuserte treningsøkter er ofte mer nyttige enn å gjenta den samme øvelsen til hunden mister konsentrasjonen. Hvile og evnen til å roe seg er en del av treningen, ikke et tegn på at hunden har fått for lite å gjøre.

Prioriter tidlig en sikker innkalling, pent båndarbeid, rolig håndtering, selvkontroll og et tydelig signal for å gi fra seg gjenstander. Tren belønningsbasert og øk vanskelighetsgraden trinnvis. Hvis du bruker mye godbiter i treningen, bør de regnes som en del av hundens daglige fôrmengde.

Interesse for vann er vanlig i rasen, men ikke alle labradorer liker å svømme, og ingen hund er automatisk trygg i vann. Begynn på grunt, rolig vann, la hunden bestemme tempoet og sørg for at den enkelt kan komme seg opp. Hold oppsyn ved strømmende, kaldt eller algepåvirket vann, og unngå å kaste gjenstander så langt at en ivrig hund presses utover det den mestrer.

## Helse

Den viktigste helsekontrollen før et valpekjøp er ikke bare om foreldrene er «testet», men hvilke undersøkelser som er gjort, når de ble utført og hva resultatene var. Labradorens ledd, øyne og hold fortjener særlig oppmerksomhet.

For at et labradorkull skal kunne registreres hos Svenska Kennelklubben, må begge foreldrene ha et offisielt HD-resultat før paring. Et registrert resultat er ikke det samme som hofter uten anmerkning. Svenska Labrador Retrieverklubben anbefaler et strengere utvalg: begge foreldrene bør være røntget for HD og ED uten anmerkning og øyeundersøkt innen to år før paring, uten arvelig øyesykdom med enkelte angitte unntak.

Be om foreldrenes registreringsnumre og kontroller selve resultatet, undersøkelsesdatoen og gjerne opplysninger om søsken, tidligere avkom og andre nære slektninger. Det gir mer informasjon enn en generell formulering om at hundene er helsetestet.

DNA-tester kan være verdifulle når de brukes for riktig sykdom og resultatene til begge foreldrene vurderes sammen. En test for prcd-PRA kan for eksempel bare si noe om nettopp denne formen for netthinnesykdom; den utelukker ikke andre øyesykdommer og erstatter ikke en klinisk øyeundersøkelse. Ved recessive sykdommer som EIC trenger ikke en frisk bærer selv å bli syk, men resultatet til den andre forelderen må være kjent for å unngå at det fødes syke valper. Et stort DNA-panel er derfor ikke et bevis på god helse som helhet.

Overvekt belaster kroppen og bør ikke regnes som et normalt rasetrekk. Kjenn på ribbeina og se etter en tydelig midje ovenfra og fra siden. Vei hunden regelmessig og tilpass porsjoner, tyggeprodukter og treningsbelønninger etter holdet. Forskning har knyttet en variant i POMC-genet hos enkelte labradorer til større matmotivasjon og høyere kroppsvekt, men varianten finnes ikke hos alle, og overvekt er ikke uunngåelig.

## Historie og opprinnelse

Labrador retriever har tidlige røtter ved kysten av Newfoundland i Canada, der hunder av lignende type hjalp fiskere med å hente gjenstander og fangst fra vannet. På 1800-tallet ble slike hunder ført til Storbritannia, der rasen ble utviklet til en spesialisert apporterende fuglehund.

Den britiske kennelklubben anerkjente labrador retriever som rase i 1903. Arbeidet etter skuddet formet flere av egenskapene som fortsatt kjennetegner rasen: interesse for å søke etter, bære og avlevere gjenstander, vilje til å samarbeide på avstand og evne til å arbeide i vann og krevende terreng. I dag brukes labradoren til jakt, hundesport og flere samfunnsoppgaver, men arbeidsbakgrunnen er viktig også for den som først og fremst ønsker en selskapshund.

## Å leve med rasen

Labrador retriever kan passe i mange hjem når eieren ønsker å dele en aktiv hverdag med hunden og har tid til både trening og restitusjon. Hage er ikke et krav, og det kan fungere å bo i leilighet, men boligen erstatter ikke turer, søksarbeid og annen meningsfull aktivitet utendørs. Tren også på at hunden skal være stille og rolig i oppganger og andre fellesområder.

Sammen med barn er voksent tilsyn, tydelige regler og en uforstyrret hvileplass for hunden nødvendig. En ung eller oppspilt labrador er sterk nok til å velte et lite barn uten å mene noe vondt. Barn bør ikke ha ansvar for å gå tur med en hund de ikke kan håndtere fysisk.

Mange labradorer lever godt sammen med andre hunder og katter, men rasen alene avgjør ikke utfallet. Introduser dyrene gradvis, hindre jaging og trenging, og gi katten høye eller avskjermede fluktmuligheter. Ikke la dem være alene sammen før samspillet er rolig og forutsigbart.

Alenetid må læres trinnvis. En liten valp skal ikke bare forlates; begynn med svært korte stunder når hunden er trygg, og øk først når den klarer å slappe av. Hvor lenge en voksen hund mestrer å være alene, varierer, så vurder hundens atferd i stedet for å følge en generell maksimumstid.

Før valpekjøpet bør du kunne få tydelige svar på følgende:

- Hvilke aktiviteter og hva slags hverdag er kullet avlet for?
- Hvordan arbeider foreldrene, hvordan fungerer de sosialt, og hvordan roer de seg i praksis?
- Hvilke offisielle resultater finnes for HD, ED og øyne, og hva vet man om helsen til nære slektninger?
- Finnes det BPH, jaktprøver eller andre relevante beskrivelser og meritter, og hva viser de?
- Hvordan matcher oppdretteren valpenes ulike egenskaper med livet til kjøperne?

Den beste matchen bygger på mer enn farge, kjønn og en betegnelse på avlslinjen. Velg en oppdretter som kan beskrive hundenes faktiske egenskaper, vise kontrollerbare helseresultater og være ærlig om variasjonen i kullet.

Labrador retriever

Labrador retriever er en middels stor til stor, atletisk og vennlig hund med svært gode svømmeegenskaper og kort, tett, vannavstøtende pels i gult, svart eller brunt. Den er intelligent og matmotivert, lett å trene, trenger daglig mosjon og mental stimulering, og brukes mye både som familiehund og brukshund.

Kapelgaard er opdrætter af racen Labrador retriever med base i Fredericia i Danmark.

Hund- og katteoppdrettere i Kolding

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet