## Kortfakta

- **Opprinnelse:** Storbritannia, med røtter i det skotske høylandet og på øyene i vest
- **Rasegruppe:** Terrier, seksjonen for små terriere
- **Mankehøyde:** cirka 28–31 centimeter
- **Vekt:** ideelt 6–7,5 kilo i forhold til høyden
- **Pels:** stri dekkpels over en kort, myk underull
- **Farger:** krem, hvete, rød, grå eller nesten svart, med eller uten tigrete tegninger
- **Typiske trekk:** aktiv, modig, nysgjerrig og selvstendig
- **Passer best for:** den som vil gi en liten arbeidende terrier både oppgaver og tydelige rammer i hverdagen

Cairn terrier er en liten, men robust britisk terrier som ble avlet for praktisk arbeid blant steinrøyser og på gårder. Størrelsen gjør hunden lett å ha med, men sier lite om aktivitetsnivået: rasen trenger å bruke både kroppen og hodet. Den passer bedre for den som setter pris på terrierens initiativ enn for den som ønsker en hund som automatisk venter på instruksjoner.

## Utseende og pels

Cairn terrier skal se naturlig, bevegelig og arbeidsfør ut. Rasestandarden angir en mankehøyde på omtrent 28–31 centimeter og en idealvekt på 6–7,5 kilo, i forhold til høyden. Kroppen er kompakt med rett rygg, sterke kjever, små spisse ører og mørke hasselnøttbrune øyne. Forpotene kan være litt større enn bakpotene, noe som henger sammen med rasens opprinnelige arbeid i ulendt terreng.

Pelsen er dobbel og værbestandig. Den rikelige dekkpelsen skal være stri uten å være grov, mens underullen er kort, myk og tett. Litt bølger er tillatt. Krem, hvete, rød, grå og nesten svart forekommer, i tillegg til tigrete varianter av disse fargene. Mørkere ører og snuteparti er vanlig. Ensfarget svart eller hvit, eller svart med tantegninger, er derimot ikke godkjent i rasestandarden.

Riktig pelsstell bevarer både strukturen og beskyttelsen som dobbeltpelsen gir. Den gamle dekkpelsen fjernes ved trimming. Svenska Kennelklubben oppgir to til fire trimminger i året som en veiledning, men behovet avhenger av pelskvalitet og hvordan hunden holdes. Gre gjennom pelsen et par ganger i uken, og venn hunden tidlig til håndtering av poter, ører og kropp. Klipping anbefales ikke, fordi det kan svekke pelsens vannavvisende egenskaper.

En cairn terrier med riktig pelsstell røyter ofte forholdsvis lite, men lite røyting betyr ikke at rasen er allergivennlig. Allergiske reaksjoner kan utløses av flere stoffer fra hunden og varierer fra person til person. Den som har allergi, bør derfor tilbringe tid med voksne hunder av rasen og drøfte sin egen situasjon med helsepersonell før en beslutning tas.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en aktiv, modig, hardfør og glad hund som er selvsikker uten å være aggressiv. Nysgjerrighet og selvstendighet er en del av cairn terrierens karakter. I hverdagen viser dette seg ofte som rask problemløsing, utforskertrang og evne til å ta egne valg når noe fanger interessen.

Raseidealet er ingen garanti for hvert enkelt individ. Oppsummeringer fra den svenske raseklubben beskriver blant annet variasjon i lydfølsomhet, bjeffing, jaktatferd og sosial trygghet. Den svenske atferds- og personlighetsbeskrivelsen BPH kan gi informasjon om hundene som faktisk har deltatt, men et rasegjennomsnitt kan ikke forutsi hvordan en valp blir. Spør derfor oppdretteren hvordan foreldrene og nære slektninger reagerer på uventede lyder, besøk, hundemøter og håndtering.

Bakgrunnen som gårds- og jakthund kan vise seg som interesse for bevegelse, lukter, graving og mindre dyr. Det er ikke like sterkt hos alle cairn terriere, men det er fornuftig å planlegge for det fra starten. Rasen kan være sosial med mennesker og hunder når den får gode erfaringer. Samtidig er respektfull avstand ofte bedre enn å kreve at hunden skal hilse på alt og alle.

## Trening og mosjon

Cairn terrier trenger daglig mosjon og mental aktivisering, men et fast antall minutter passer ikke for alle individer. En god hverdag kombinerer turer i varierte omgivelser med nesearbeid, korte treningsøkter, lek og rolig restitusjon. Tilpass mengden etter alder, helse og hvordan hunden reagerer etter aktiviteten. En hund som blir stadig mer oppjaget, trenger ikke nødvendigvis mer fart; den kan ha behov for enklere oppgaver og hjelp til å finne ro.

Treningen fungerer best når den er tydelig, belønningsbasert og delt inn i korte trinn. Cairn terrier lærer raskt, også ting eieren ikke hadde tenkt å lære den, så belønn tidlig atferden du ønsker i hverdagen. Varier belønningene og avslutt mens hunden fortsatt er engasjert. Harde metoder kan skape konflikt uten å gjøre hunden mer samarbeidsvillig.

Innkalling krever ekstra omtanke hos en hund som kan velge et spor eller dyr fremfor føreren. Begynn i omgivelser med få forstyrrelser, belønn gode innkallinger konsekvent og bruk langline der området ikke er sikkert inngjerdet. Se en godt innlært innkalling som risikoreduksjon, ikke som en garanti mot jaktatferd. Gi gjerne hunden et sted der det er lov å grave. Lær også inn en rolig alternativ oppgave ved lyder i oppgangen eller utenfor vinduet; det gir hunden et tydeligere svar enn gjentatte irettesettelser.

## Helse

Cairn terrier regnes som en gjennomgående frisk rase, men et ansvarlig valpekjøp krever likevel spørsmål om helsen i familien. Raseklubbens gjeldende avlsstrategi legger særlig vekt på steroidresponsiv meningitt-arteritt, SRMA, og den historisk dokumenterte utviklingsforstyrrelsen i nyrene, renal dysplasi, RD. En lang liste over sykdommer som kan ramme hunder generelt, sier mindre om en bestemt familie enn åpne opplysninger om foreldre, helsøsken og tidligere avkom.

SRMA er en betennelsessykdom som raseklubben følger i samarbeid med Sveriges lantbruksuniversitet. Klubbens anbefalinger innebærer blant annet at en rammet hund ikke skal brukes i avl, og at nær familiehistorikk skal tas med i vurderingen når kombinasjoner planlegges. For en valpekjøper er det praktiske kontrollpunktet å spørre om SRMA hos foreldrene, deres avkom, helsøsken og foreldre – og få et konkret svar, ikke bare beskjed om at avlshundene virker friske.

RD ble påvist hos 28 svenske cairn terriere i perioden 1980–2003, mens raseklubben ikke oppgir noen senere bekreftede tilfeller i den gjeldende strategien. Klubben anbefaler fortsatt at en rammet hund, dens helsøsken fra samme kombinasjon og foreldrene tas ut av avl. Det er altså en historisk viktig risiko der opplysninger om slekten fortsatt er relevante, selv om det ikke er rapportert nyere bekreftede svenske tilfeller.

I Svenska Kennelklubbens registreringsregler for 2026 finnes det ikke noe rasespesifikt krav om et bestemt helseresultat for foreldredyr til cairn terrier. Det betyr ikke at helseundersøkelser er uviktige. Be oppdretteren forklare hvilke undersøkelser som er gjort, hvorfor de er valgt, og hvordan kombinasjonen følger raseklubbens anbefalinger om sykdomshistorikk og genetisk variasjon. Kontakt veterinær ved symptomer; en rasetekst kan ikke brukes til å stille diagnose hos en enkelt hund.

## Historie og opprinnelse

Cairn terrier ble utviklet i det skotske høylandet og på øyer som Skye, Mull og Harris. Små strihårede terriere ble holdt på gårder for å bekjempe skadedyr og brukt i jakt på dyr som søkte skjul blant steinene. Ordet *cairn* betyr steinrøys og viser til miljøet hundene arbeidet i.

Da rasen begynte å bli vist på hundeutstillinger, forsøkte man i 1908 å registrere den som korthåret skye terrier. Navnet møtte motstand, og i 1910 ble cairn terrier anerkjent som eget rasenavn. Den første cairn terrieren ble registrert i Sverige i 1924. Dagens rasestandard har fortsatt et tydelig arbeidsideal: Hunden skal være oppmerksom, se naturlig ut, bevege seg fritt og ha en værbestandig pels.

Historien forklarer flere av dagens egenskaper uten å bestemme atferden hos hver enkelt hund. Selvstendigheten var nyttig når hunden arbeidet på avstand fra mennesker, og den kompakte kroppen gjorde det mulig å komme frem i vanskelig terreng. For en moderne eier betyr arven først og fremst at rasen har godt av å få løse oppgaver, ikke at den må brukes til jakt.

## Å leve med rasen

Cairn terrier kan bo både i leilighet og hus dersom den får nok aktivitet, hvile og trening. En hage er praktisk, men erstatter ikke turer og felles oppgaver. Kontroller gjerdet med tanke på en nysgjerrig terrier som liker å grave. I leilighetsbygg bør man tidlig trene hunden til å forholde seg rolig til lyder i oppgangen og utenfor døren, ellers kan en årvåken hund lett gjøre vakthold til en vane.

Alenetid må læres inn gradvis når hunden er trygg hjemme. Begynn med svært korte stunder og øk først når hunden klarer å slappe av. Et kamera kan hjelpe deg med å oppdage stress som ikke merkes når du kommer tilbake. Hvis hunden vandrer rundt, peser, uler, bjeffer vedvarende eller ødelegger ting, er trinnet for vanskelig, og du må gå tilbake til et enklere nivå.

Samvær med barn fungerer best når voksne tar ansvar for både hundens hvile og barnets atferd. Barn skal ikke forstyrre hunden når den spiser eller sover, og små barn skal aldri være alene med hunden. Samliv med andre hunder og katter avhenger av individet, tidlige erfaringer og introduksjonen. La de første møtene være rolige og kontrollerte, gi dyrene egne steder å trekke seg tilbake til, og ikke regn med at vennlighet mot familiens katt automatisk gjelder ukjente katter. Små kjæledyr krever særlig forsiktighet på grunn av rasens jaktbakgrunn.

Før et valpekjøp bør du derfor vurdere mer enn størrelse og utseende. Møt gjerne voksne slektninger, spør om reaksjoner på lyder, bjeffing, jaktinteresse, håndtering og evne til å finne ro, og be om tydelige svar om SRMA og RD i familien. Sørg også for at du har tilgang til kyndig trimming. En cairn terrier passer best når selvstendigheten får en konstruktiv retning gjennom hverdagstrening, nesearbeid og et hjem med konsekvente, men vennlige rammer.

Cairn terrier

The Kennel Club (UK)

Svenska Kennelklubben (Swedish Kennel Club)

Société Centrale Canine (France)

Cairn Terrier Club of Germany

Norwegian Kennel Club

Liten, robust skotsk terrier avlet for jakt blant steinrøyser. Rundt 28–31 cm høy med en stri, værbestandig dobbeltpels som krever jevnlig stripping og børsting. Modig, nysgjerrig, kjærlig og vokal; trives med daglige turer, mental stimulering og et aktivt familieliv. Som regel hardfør og langlivet.

Cairn-Bechgaard

## Kortfakta

Rottweiler er en middels stor til stor og kraftig tysk brukshund for den som ønsker å trene regelmessig, kan håndtere hundens styrke og har tid til både fysisk og mental aktivisering. Den kan knytte seg tett til familien, men rasens vaktinstinkt og arbeidslyst gjør det ekstra viktig å velge riktig oppdretter, begynne treningen tidlig og ha pålitelig kontroll i hverdagen.

- **Opprinnelse:** Tyskland. Rasen er anerkjent av FCI og har vært brukt som vakt-, kveg-, trekk-, politi- og tjenestehund.
- **Størrelse:** hannhunder er 61–68 cm og tisper 56–63 cm i mankehøyde. Som en grov veiledning veier en voksen hannhund rundt 50 kg og en tispe rundt 42 kg, men høyde, kjønn og kroppsbygning påvirker vekten.
- **Pels:** kort og tett dobbeltpels som børstes og bades ved behov.
- **Aktivitet:** trenger daglig mosjon, nesearbeid eller en annen mental oppgave, i tillegg til jevnlig hverdagstrening.
- **Viktig før kjøp:** kontroller foreldredyrenes mentalbeskrivelser, hofte- og albueresultater og DNA-resultater for POANV, tidligere kalt JLPP.

Rottweiler er sjelden det enkleste valget for en uerfaren hundeeier. En godt forberedt førstegangseier kan lykkes, men bør planlegge valpekurs, videre lydighetstrening og støtte fra en oppdretter eller brukshundklubb som kjenner rasen.

## Utseende og pels

Rottweiler er en middels stor til stor hund med kompakt og muskuløs kropp. Den skal se sterk ut uten å være klumpete, og kroppsbygningen skal også gi inntrykk av bevegelighet og utholdenhet. Hodet er bredt, ørene er trekantede og hengende, og den svarte pelsen har tydelig avgrensede rødbrune tegninger.

Pelsen består av grove dekkhår over en tett underull. Den er lettstelt, men hunden røyter og trenger da hyppigere børsting. Det finnes ingen nyttig badeplan som passer alle rottweilere: bad hunden når den er skitten, og børst ved behov, særlig i perioder med mye røyting. Kontroller samtidig klør, ører, hud og tenner slik at forandringer oppdages tidlig.

Vekten bør vurderes sammen med kroppsformen, ikke bare mot et tall. En hund i passende hold har synlig midje, og ribbeina skal kunne kjennes med lett trykk. Regelmessig holdvurdering er spesielt nyttig for en tung hund.

## Temperament og personlighet

Raseidealet er en vennlig, godmodig, modig og arbeidsvillig hund som er stabil og oppmerksom på omgivelsene. Dette beskriver målet for avlen, ikke hvordan hver enkelt rottweiler vil oppføre seg. Arv, tidlige erfaringer, helse, trening og den aktuelle situasjonen påvirker individet.

Rottweilerens vaktinstinkt betyr ikke at rasen per definisjon er aggressiv. Kombinasjonen av årvåkenhet, integritet, jaktinteresse, lyst til å gripe og dra i lek og stor fysisk styrke kan likevel være vanskelig å håndtere hvis hunden er redd, lettstresset eller dårlig trent. Det er derfor viktigere å undersøke foreldredyrenes faktiske atferd enn å nøye seg med generelle beskrivelser som «snill» eller «trygg».

Be om å få se foreldrenes MH-resultater, og spør oppdretteren hvordan hundene reagerte på sosial kontakt, overraskelser, lyd, lek og vedvarende frykt. MH beskriver reaksjoner i standardiserte situasjoner; gjennomført MH er ikke i seg selv en kvalitetskarakter. Se også på nære slektninger, og møt helst minst tispen i et vanlig miljø.

En rottweiler kan fungere godt i en barnefamilie, men rasenavnet er ingen garanti for barnevennlighet. Hund og små barn skal alltid ha en voksen til stede, og hunden trenger et uforstyrret hvilested. En voksen bør ha ansvaret for turene fordi en ung eller oppspilt rottweiler kan være for sterk for et barn å holde.

## Trening og mosjon

Rottweiler trenger å bevege seg og bruke hodet hver dag, men et fast antall treningstimer blir misvisende. Behovet varierer med alder, helse, kondisjon og aktivitet. Planlegg en hverdag med turer, rolig restitusjon, nesearbeid og korte treningsøkter, og juster mengden etter hvordan hunden faktisk fungerer.

Spor, søk, lydighet, rallylydighet og gjennomtenkte friluftsaktiviteter gir både samarbeid og oppgaver å løse. Rasen kan også sette pris på trekk eller andre fysisk krevende aktiviteter når hunden er ferdig utvokst, frisk og gradvis trent for arbeidet. Mye trening erstatter ikke evnen til å finne ro, så tren også på passivitet og rolige rutiner.

Begynn tidlig med håndtering, båndtrening, innkalling, rolige hilsener og å vende seg bort fra mennesker, dyr eller gjenstander på signal. Belønn atferden du ønsker, og gjør reglene lette å forstå. Unngå metoder som bygger på frykt, tvang eller smerte; de hører ikke hjemme i moderne hundetrening og er ingen snarvei til kontroll over en sterk hund.

Sosialisering betyr ikke at valpen skal hilse på alle. Målet er at den skal kunne se mennesker, hunder og nye miljøer uten å måtte gå bort eller reagere kraftig. Et godt kurs hjelper eieren med å lese hundens signaler og trene på et passende nivå. Fortsett treningen gjennom unghundperioden, når kroppsstyrken ofte utvikles raskere enn selvkontrollen.

## Helse

De viktigste dokumenterte helsekontrollene for rottweiler gjelder hofter, albuer og POANV/JLPP. Rasen har helseprogrammer for hofteleddsdysplasi, HD, albueleddsdysplasi, ED, og den arvelige nevrologiske sykdommen POANV, tidligere kalt JLPP. Øyesykdommer forekommer også, og mange oppdrettere øyelyser hundene sine.

Be oppdretteren vise offisielle resultater, og kontroller dem selv i tjenestene til Svenska Kennelklubben. For HD og ED er det relevant å se både foreldrenes egne røntgenresultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks. Svenska Rottweilerklubben anbefaler en foreløpig kullindeks på minst 101 for både HD og ED i sine utvidede anbefalinger. En indeks bygger på mer informasjon enn resultatet til én hund, men kan ikke garantere at en valp blir fri for leddproblemer.

POANV/JLPP nedarves recessivt. En bærer er normalt frisk, men kan føre varianten videre. Poenget er derfor ikke å utelukke enhver bærer automatisk, men å sikre at DNA-statusen er offisielt bekreftet og at kombinasjonen ikke kan gi syke valper. Be oppdretteren forklare resultatene til begge foreldrene og hvordan de ble brukt i planleggingen av paringen.

Spør også om øyeundersøkelser og helsen hos eldre nære slektninger. Lange lister over alt som noen gang er diagnostisert hos en rottweiler, sier mindre enn dokumenterte resultater og gjentakende problemer i den aktuelle slekten. Mange rottweilere blir rundt 8–10 år, men levealderen varierer og kan ikke forutsies for en enkelt hund.

Hold hunden i passende hold, bygg opp kondisjonen gradvis og oppsøk veterinær ved halthet, tydelige smerter, endringer i pust eller nevrologiske symptomer. Forebyggende arbeid erstatter ikke en veterinærvurdering når hunden viser tegn på sykdom.

## Historie og opprinnelse

Rottweiler ble utviklet i og rundt den tyske byen Rottweil som en praktisk vakt- og kveghund. Navnet Rottweiler Metzgerhund viser til byens slaktere, som valgte hunder etter arbeidsevne og brukte dem til å drive og vokte kveg, beskytte eiendom og trekke last.

I den offisielle rasehistorien knyttes eldre hunder av samme type til kveghunder fra romertiden. Rasens senere utvikling er knyttet til Rottweil og hundenes praktiske arbeid der. Da man lette etter egnede politihunder tidlig på 1900-tallet, ble rottweileren prøvd, og rasen ble godkjent som politihund i 1910.

Arbeidsbakgrunnen er fortsatt tydelig. Rottweiler brukes i dag som bruks-, tjeneste- og selskapshund, og egenskaper som utholdenhet, vaktsomhet og vilje til samarbeid trenger et gjennomtenkt utløp også hos en hund som først og fremst lever som familiemedlem.

## Å leve med rasen

En rottweiler kan bo i leilighet hvis hverdagen gir nok tid ute, trening og hvile. Hage er praktisk, men erstatter ikke turer eller felles aktiviteter. Tenk gjennom avstanden til gode turområder, trapper, hvor lytt boligen er, og om alle voksne i hjemmet kan holde og håndtere hunden sikkert.

Alenetid må trenes gradvis. En liten valp skal ikke være alene, mens en trygg voksen hund som er trent på det, ofte kan være alene noen timer. Hundens egne signaler bør styre tempoet. Rådet fra svenske Jordbruksverket om lufting minst hver sjette time på dagtid er ikke et mål for hvor lenge hunden bør være alene.

Samliv med andre hunder eller katter avhenger av individene og introduksjonen. Lag et trygt område for katten, bruk grind eller bånd i starten og belønn rolig atferd. Gå et skritt tilbake hvis et av dyrene blir redd, eller hvis hunden låser blikket og blir svært oppspilt. Ikke la dyrene være alene sammen før samspillet har vært trygt over tid. Den samme forsiktigheten gjelder i hundemøter; tidlig sosialisering garanterer ikke at en voksen hund liker alle andre hunder.

Eieren har ansvar for at hunden ikke forstyrrer eller skremmer mennesker eller andre dyr på offentlig sted. For en rottweiler betyr det at båndtrening, innkalling og evnen til å vende oppmerksomheten bort fra forstyrrelser må fungere før situasjonen blir vanskelig. Hundens faktiske atferd, miljøet og eierens mulighet til å gripe inn avgjør hvor mye kontroll situasjonen krever.

### Kontrollpunkter før kjøp

- Møt foreldredyrene og spør om atferden deres i hverdagen, ikke bare på trening eller utstilling.
- Les MH-resultatene og spør om frykt, sosialitet, lek og avreaksjon hos foreldre og nære slektninger.
- Kontroller offisielle HD- og ED-resultater og kombinasjonens foreløpige kullindeks.
- Kontroller begge foreldrenes offisielle POANV/JLPP-status, og spør om øyeundersøkelser.
- Beskriv hverdagen din ærlig for oppdretteren, og spør hvilken støtte du får i valpe- og unghundperioden.

Rottweiler passer best når hundens arbeidslyst er en del av hverdagen, ikke noe som løses med en lang tur av og til. Den som liker regelmessig trening, tydelige rutiner og et stort ansvar, kan få en nær og allsidig hund; den som først og fremst ønsker en ukomplisert selskapshund, bør velge en mindre krevende rase.

Rottweiler

Svenska Rottweilerklubben (Swedish Rottweiler Club)

Fédération Cynologique Internationale (FCI)

Deutscher Rottweiler-Klub (German Rottweiler Club)

Rottweiler er en sterk, middels stor brukshund med kort, svart pels og rustrøde tegninger. Den er rolig, lojal og svært familieorientert, men gjerne litt reservert overfor fremmede. For å trives trenger den mild, konsekvent trening, daglig fysisk og mental aktivisering og en ansvarlig eier.

Niels Calum

## Kortfakta

Border collie er en britisk gjeterhund for den som ønsker å samarbeide, trene og gi hunden meningsfulle oppgaver gjennom hele livet. Rasen er svært lettlært og utholdende, men nettopp derfor ofte mer krevende enn en hund som først og fremst er avlet for selskap.

- **Hundetype:** renraset gjeterhund, anerkjent av FCI i gruppe 1
- **Størrelse:** mellomstor; idealhøyden for hannhunder er cirka 53 cm, og tisper er vanligvis noe lavere
- **Vekt:** omtrent 12–20 kg, med variasjon etter kjønn og kroppsbygning
- **Forventet levealder:** cirka 10–15 år
- **Pels:** glatt eller middels lang dobbeltpels i mange farger
- **Typiske trekk:** våken, lydhør, reaksjonsrask, intelligent og sterkt motivert for arbeid
- **Passer best for:** en engasjert eier som liker regelmessig trening og kan lære hunden både aktivitet og hvile

Det viktigste før et kjøp er ikke om familien går tur et bestemt antall timer, men om hverdagen gir tid til jevnlig trening og samarbeid. En border collie trenger å bruke hodet, få utløp for gjeterinstinktene under kontrollerte forhold og samtidig lære å roe seg hjemme.

## Utseende og pels

Border collie er en atletisk og velbalansert hund, bygget for smidighet og utholdende arbeid snarere enn for et ensartet utseende. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, og bevegelsene skal være frie, myke og effektive. Rasestandarden angir en idealhøyde på 53 cm for hannhunder og litt lavere for tisper, men rasen varierer tydelig i både størrelse og kroppsbygning.

Standarden beskriver to pelsvarianter: glatt og middels lang. Begge har tett dekkpels og myk, tett underull som gir beskyttelse mot været. Den middels lange pelsen danner mer krage, bukser og fane på halen, mens den glatte ligger nærmere kroppen. Mange farger og tegninger forekommer; svart og hvitt og trefarget er vanlig, men rasestandarden tillater stor variasjon så lenge hvitt ikke dominerer.

Pelsen er i utgangspunktet lett å stelle. Børst så ofte som nødvendig for å fjerne løs underull og forebygge floker, særlig bak ørene og der den lengre pelsen danner faner. I røyteperioder må du børste oftere. Bad gjøres ved behov. En hund som arbeider eller trener ute, bør også sjekkes etterpå: Se over poter, klør, hud og pels for sår, gressaks, flått og rusk.

## Temperament og personlighet

Border collie er oppmerksom, samarbeidsvillig og svært rask til å oppdage mønstre. Den lærer derfor ikke bare det eieren har tenkt å trene på, men også hvilke lyder som varsler tur, hvordan mennesker pleier å bevege seg og hvilke atferder som gir respons. Lettlært betyr altså ikke automatisk lett å leve med; uklare rutiner og utilsiktede belønninger kan feste atferd like raskt som gjennomtenkt trening.

Gjeting bygger på at hunden legger merke til og påvirker bevegelse. I en hverdag uten sau kan den samme følsomheten rettes mot biler, sykler, joggere, barn eller andre dyr. Stirring, sniking, avskjæring og jaging er signaler som bør tas på alvor tidlig. Atferden skal avbrytes rolig og erstattes med et innlært alternativ, ikke oppmuntres som en morsom egenhet.

En border collie kan fungere godt i en familie, men rasen er ikke generelt «barnevennlig» uavhengig av individ og miljø. Løping, roping og raske leker kan utløse gjeteratferd eller stress. Barn og hund skal derfor være under tilsyn av en voksen, og hunden trenger en uforstyrret hvileplass. Samliv med katt eller andre hunder kan også fungere, særlig med gjennomtenkte introduksjoner, men kan ikke garanteres ut fra rasen alene. Katten skal kunne trekke seg unna, og hunden må trenes til å la den være i fred.

## Trening og mosjon

Border collie trenger daglig både fysisk aktivitet og oppgaver som krever konsentrasjon, men det går ikke an å angi et bestemt antall timer som passer alle individer. Alder, helse, temperament, tidligere trening og arbeidsoppgaver avgjør belastningen. En god hverdag veksler mellom bevegelse, problemløsning, samarbeid og restitusjon.

Turer i varierte omgivelser, fri bevegelse der det er trygt, nesearbeid, lydighet, spor, gjeting og andre hundesporter aktiviserer hunden på ulike måter. Velg aktiviteter der hunden må lytte og ta beslutninger, ikke bare løpe fort. Endeløs ballkasting eller annen oppjaget repetisjon er et dårlig mål på om hundens behov er dekket; det kan øke forventningene uten å lære hunden å falle til ro.

Tren kort, tydelig og belønningsbasert. Legg like stor vekt på hverdagsferdigheter som innkalling, båndtrening, stopp på avstand og å kunne se bevegelse uten å følge etter som på triks eller konkurranseøvelser. Belønn også rolig atferd: å ligge på en fast plass, vente mens noe skjer og sovne etter aktivitet. En border collie som alltid tilbys mer fart, kan bli svært godt trent uten å lære å hvile.

Valper og unghunder trenger kontrollerte erfaringer, ikke en voksen treningsplan i miniatyr. Bygg trygghet i ulike miljøer, la kroppen modnes og øk fysisk belastning og vanskelighetsgrad gradvis. Hvis hunden blir mer ukonsentrert, lydfølsom eller fiksert til tross for mer aktivitet, kan løsningen være bedre balanse og profesjonell hjelp, ikke enda hardere mosjon.

## Helse

Border collie regnes som forholdsvis sunn, men rasen har dokumenterte problemer som en valpekjøper bør kjenne til. Hofteleddsdysplasi (HD), øyesykdommen CEA, andre forandringer i netthinnen, epilepsi og osteokondrose særlig i skulderleddet er blant områdene som løftes frem av Svenska Kennelklubben og Svenska Vallhundsklubben.

Når du vurderer et svenskregistrert kull, bør du begynne med å kontrollere foreldrenes offisielle hoftestatus og øyeundersøkelse. Etter Svenska Kennelklubbens regler skal øyeresultatet foreligge før paring og normalt ikke være eldre enn ett år. Kontroller de registrerte resultatene, og spør også om epilepsi, tilbakevendende kramper, skulderproblemer og tidlige dødsfall hos søsken, foreldre og andre nære slektninger. Normale resultater hos to foreldredyr beskriver ikke helsen i hele slekten.

Det finnes DNA-tester for flere arvelige tilstander i rasen, blant annet CEA, IGS, TNS og sensorisk nevropati. Hvilke tester som er relevante, avhenger av avstamning og gjeldende anbefalinger. Be derfor oppdretteren forklare hva som er testet og hvorfor. Ved recessive sykdommer er en frisk anleggsbærer ikke det samme som en syk hund; det avgjørende er at paringen planlegges slik at valpene ikke kan arve sykdomsvarianten fra begge foreldrene. En DNA-test erstatter ikke klinisk øyeundersøkelse, leddresultater eller kunnskap om slekten.

En hund med border collie collapse (BCC) kan være helt symptomfri i hvile, men bli desorientert, ustø eller falle under eller kort tid etter intensiv aktivitet. Hunden kan virke restituert etter 5–30 minutter, men kollaps skal alltid tas på alvor og vurderes av veterinær. BCC er ikke det samme som vanlig tretthet, heteslag eller den dynamin-1-relaterte EIC-varianten som er vanligere hos labrador retriever. Avbryt aktiviteten umiddelbart hvis hundens fokus eller bevegelser endrer seg unormalt.

## Historie og opprinnelse

Border collie ble utviklet i grenseområdene mellom England og Skottland som arbeidshund i saueholdet. Utvalget bygget lenge på praktisk gjeterferdighet: Hunden skulle kunne lese dyrene, arbeide på avstand og svare på førerens signaler under krevende forhold. Den funksjonelle bakgrunnen forklarer rasens blikk, snikende bevegelser, utholdenhet og sterke vilje til å kontrollere bevegelse.

FCI anerkjenner border collie som britisk fårehund med arbeidsprøve. I Sverige har funksjonen en uvanlig tydelig plass også i registreringen. Rasen føres i Svenska Kennelklubbens særskilte gjeterhundregister, REG V, og en svenskfødt border collie kan først registreres når begge foreldredyrene har bestått gjeterhundprøve gjennom Svenska Vallhundsklubben eller har en godkjent tilsvarende meritt fra utlandet. Utseendet kan derfor variere mer enn hos mange andre raser, mens arbeidsevnen fortsatt står sentralt i den svenske avlsmodellen.

## Å leve med rasen

Å leve godt med en border collie krever planlegging, men ikke konstant underholdning. Målet er en hund som kan arbeide konsentrert når det trengs, og hvile når ingenting skjer. Den balansen passer best i et hjem der noen virkelig liker hundetrening, og der ansvaret ikke bygger på at barna skal aktivisere hunden.

Leilighet er ikke automatisk utelukket, og en stor hage er ingen garanti for et godt liv. Tilgang til egnede treningsmiljøer, trygg mosjon og en hverdagsrutine som faktisk kan følges er viktigere. I et tettbygd miljø må eieren kunne håndtere trafikk, sykler, joggere, lyder og møter uten at hunden fikserer seg på å gjete eller blir konstant på vakt.

Alenetid skal trenes gradvis fra svært korte økter og tilpasses hundens alder og reaksjoner. Det svenske Jordbruksverkets råd om lufting minst hver sjette time på dagtid er ikke et løfte om at en hund trives alene så lenge. Film gjerne de første øktene, og gå et steg tilbake hvis hunden vandrer, peser, bjeffer, ødelegger eller ikke klarer å roe seg. En hverdag med gjentatte lange arbeidsdager uten hjelp er et dårlig utgangspunkt for rasen.

Før kjøp av en svensk valp bør du minst kontrollere tre forhold hos begge foreldrene: registrert hoftestatus, gyldig øyeresultat og bestått gjeterhundprøve. Gå deretter videre med spørsmål om epilepsi og leddhelse hos nære slektninger, relevante DNA-tester, hvordan foreldrene fungerer i hvile og arbeid, og hvilken støtte oppdretteren gir etter kjøpet. Den beste matchen handler ikke om å finne den «smarteste» valpen, men om å velge en valp med et temperament og arbeidsnivå som passer det du kan tilby gjennom hele hundens liv.

Border collie

Den Danske Kennel Klub (Danish Kennel Club)

Border collie er en middels stor, atletisk gjeterhund kjent for intensiv konsentrasjon, høy intelligens og svært mye energi. Den er utviklet for å gjete sau hele dagen og utmerker seg i gjeting, hundesport og lydighetstrening. Den trenger rikelig med mosjon, mental stimulering og tydelig, strukturert veiledning i et aktivt hjem.

Hund- og katteoppdrettere i Klinteby Frihed

For kjøpere

Oppdrettere

Katter

Hunder

Get a Pet